Presidenten [15:38:23 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Sveinung Stensland (H) [15:39:01 ] : Jeg er vikarierende saksordfører
i en sak som gjelder et forslag fra Rødt angående en geiteflokk
som befinner seg på Kvist mellom Høyanger og Balestrand i Sogn og
Fjordane. Denne flokken har vandret fritt i mange år, men nå har Mattilsynet
av dyrevelferdsgrunner gjort vedtak om at denne flokken skal avvikles,
eller jeg ville sagt avlives, innen 2025.
Dette har selvfølgelig skapt stort engasjement,
og mange har tatt til orde for at geiteflokken bør få leve videre.
Jeg synes det er noe vakkert over at vi, i en stormfull tid, bruker
tid på en geiteflokk i Sogn og Fjordane. Det viser noe om hvor viktig
denne saken er for folk. Dette sier jeg ikke av ironi. Jeg synes
det er flott at vi også tar oss tid til dette, så takk til forslagsstillerne
fra Rødt.
Til saken har det kommet inn tre høringssvar
skriftlig, og vi har fått brev fra landbruksministeren. Han har i
sitt brev vist til at geitene må regnes som husdyr, og videre at
deres overlevelse ute i naturen i disse ti årene ikke innebærer
at de har tilpasset seg naturen, som ville dyr ville gjort. Det
er Mattilsynet som har tilsyn og treffer nødvendige vedtak i sånne
saker. Statsråden har sagt han har tillit til Mattilsynets vedtak,
og derfor kan han ikke tilrå at det blir gjort vedtak i tråd med
det som er foreslått fra Rødt. På vegne av saksordføreren vil jeg
takke for et godt samarbeid i saken.
Når det gjelder Høyre, vil vi gjerne komme
med følgende: Det har skjedd en utvikling mens saken har vært til
behandling. Det har blitt klart at en nabo har meldt seg og kan
overta noen av disse geitene. Det gir grunnlag for å finne en god
løsning i denne saken.
Videre viser vi til at det i høringssvaret
fra NIBIO går fram at Norsk genressurssenter og Statsforvaltaren
i Vestland samarbeider med eier og verten om å utarbeide en plan
for hvordan det unike dyrematerialet kan tas vare på både i genbank
og i ordinært husdyrhold. Det vil ta noe tid og vil i seg selv begrunne
at en avventer med å avvikle dyreflokken innen de fristene som er
satt.
I tillegg finnes det relativt enkle tiltak
som kan forbedre dyrevelferden. Det nevnes systematisk tilsyn med tilleggsfôring,
leskur, kastrering av hanngeiter, osv. Vi har også merket oss at
NOAH påpeker at det finnes en annen sak med frittgående geiteflokker,
på Skorpa og Sandsøya i Herøy kommune, hvor den opprinnelige avgjørelsen
ble klaget på. Selv om datoen for avvikling ble utsatt, kan dyrene
fortsatt bli avlivet.
Samlet sett har det gjort at partiene Høyre,
Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne har fremmet et forslag som
vi mener både ivaretar interessene for å beholde geitestammen mest
mulig som i dag og samtidig tar hensyn til dyrevelferd. Det forslaget
vil jeg herved fremme.
Vi håper dette forslaget får flertall. Hvis
det skulle falle, er det en fellesmerknad fra komiteen som får fram synet
til komiteen, på samme måte som jeg nå har tatt til orde for.
Presidenten [15:41:52 ]: Representanten
Sveinung Stensland har tatt opp det forslaget han refererte til.
Rune Støstad (A) [15:42:09 ] : Jeg vil starte med å understreke
at Arbeiderpartiet ikke har noe ønske om å avlive dyr som lever
godt i naturen, men det vi prater om her, er en flokk med melkegeiter,
altså husdyr, som ble satt ut på 1970-tallet. Disse geitene lever
forvillet i naturen uten jevnlig tilsyn og stell. Det betyr at de
mangler det vernet som normalt beskytter husdyr mot rovdyr, sykdom,
skader, fødselsvansker og sult, og som sikrer oppfølging av sårbare
individer.
Det er Mattilsynet i Norge som har ansvar for
å føre tilsyn og fatte vedtak i tråd med dyrevelferdsloven. Nå som
vi nettopp har behandlet ny melding om dyrevelferd, håper jeg at
Stortinget kan vise tillit til at de faglige instansene gjør gode
og riktige vurderinger basert nettopp på hensynet til god dyrevelferd.
Jeg forstår at avliving av dyr i naturen skaper
engasjement. Det engasjementet er viktig, men vi må også ta inn
over oss at dette er dyr som opprinnelig er avlet fram for å være
avhengige av menneskelig stell og tilsyn. De har ikke de samme egenskapene
og forutsetningene som ville dyr har til å klare seg på egen hånd.
I tillegg er det en reell bekymring knyttet til innavl. Når den
genetiske variasjonen blir for liten, øker risikoen for sykdommer
og defekter som svekker både helse og overlevelse.
Mattilsynets vedtak er at geiteholdet må avvikles, enten
gjennom avliving, overdragelse eller flytting av dyrene. Det er
altså fortsatt en mulighet for at noen kan overta dyrene, og fristen
for dette er allerede blitt utsatt. Jeg håper at noen ønsker å ta
på seg det ansvaret.
For meg er dyrevelferden det viktigste i denne
saken, og jeg har full tillit til at Mattilsynet – som har fulgt flokken
siden 1980-tallet, og som gir sine faglige vurderinger i tråd med
lovverket – er bedre rustet til å fatte riktig vedtak enn det vi
som politikere er. Som representanten Stensland viste til, ligger
det en merknad i saken som alle partiene slutter seg til, og som
ivaretar det samme som dette forslaget går ut på.
Erling Sande (Sp) [15:45:02 ] (leiar for komiteen): Saka om
geitene på Kvist er ikkje ei ny sak. Geiteflokken har over fleire
tiår gått fritt i eit område mellom Balestrand og Høyanger i Sogn.
Geitene, som opphavleg inngjekk i dyrehushald, har over tid blitt
mindre tamme og i stor grad levd utan tilsyn og oppfølging. Mange synest
geitene er eit spennande innslag i naturen i området, og geitene
har utvilsamt bidrege til å halde kulturlandskapet i området levande.
På den andre sida synest det klart at geiteflokken,
og særleg kjea, har måtta tole større lidingar enn det vi ville ha
godteke i normalt dyrehald. Sjølv om geitene har overlevd i naturen
i fleire tiår, har dei ikkje tilpassa seg på ein måte som kan samanliknast
med ville dyr som har tilhald i naturen. Nylege undersøkingar av
kje frå flokken viser at fleire av dei var i dårleg forfatning og ikkje
hadde fått nødvendige næringsstoff. Grunnane kan vere fleire, men
det blir bl.a. vist til at innavlsproblematikk kan vere ein av dei.
Som i mange andre saker som vi handsamar her
i denne salen, er det argument både for og mot å la situasjonen
av i dag halde fram. Senterpartiet har likevel lagt vekt på at vi
synest det er vanskeleg å oversjå dei klare veterinærfaglege vurderingane
om at det er dyr i flokken som lir meir enn det vi bør godta at
husdyr skal.
Senterpartiet peikar, til liks med dei andre
partia i komiteen, på at det ikkje er noko mål i seg sjølv at dyra blir
avliva. Difor peikar komiteen på at dersom det er nokon som rekk
opp handa og seier at dei vil ta eit ansvar for dyra eller finne
andre løysingar som sikrar dyrevelferda, skal det leggjast til rette
for det. Det er eigentleg ein tankekross at så mange i så klare
ordelag, gjennom sosiale medium og på andre måtar, har uttrykt at
geitene må få leve vidare, men at veldig få har sagt seg villige til
å ta på seg noko ansvar for å sikre geitene det minimum av oppfølging
som Mattilsynet seier skal til for å sikre velferda til dyra.
Samtidig er det god grunn til å gje ros til
dei som faktisk har gjort det. Vi opplever no at nokre av dyra blir tekne
vare på takk vere frivillig innsats, som vist til også frå tidlegare
talarar her. NIBIO viser også til at Norsk genressurssenter og statsforvaltaren
arbeider i lag med verten for å sjå på korleis genressursane best
kan varetakast.
Det går med andre ord føre seg viktig arbeid
i denne saka, og nettopp difor seier ein samla komité i merknader
i dag at dersom nokon er villige til å ta på seg naudsynt oppsyn
med og gjere nødvendige tiltak for flokken, bør geitene kunne leve
vidare. Det er Mattilsynet som har oppdraget med å føre tilsyn med
og sikre at dei reglane vi vedtek bl.a. her i denne salen, skal
etterlevast. Det å skulle instruere Mattilsynet herifrå, slik forslagsstillarane
legg opp til i denne saka, er ikkje naturleg for Senterpartiet å
stille seg bak. Det kunne skape presedens som er uheldig. Vi finn
heller ikkje grunn til å trekkje vurderingane til Mattilsynet i
tvil, men inntrykket er no at det blir jobba bra for å finne minnelege
løysingar som sikrar både dyrevelferd, genressursar og at fleire
av geitene kan leve vidare.
Sofie Marhaug (R) [15:48:24 ] : Rødt fremmet dette forslaget
fordi vi mener at vedtaket fra Mattilsynet, som åpner for å avlive
geitene på Kvist, potensielt innen kort tid, er uklokt. Jeg mener
at Mattilsynets vedtak bunner i en rigid tolkning om at geitene
er som husdyr å regne og ikke som ville dyr å regne.
Saken er at de er noe midt imellom: De har
blitt forvillet og har levd som ville dyr i mange tiår. Slik har
de også utviklet et unikt og verdifullt genmateriale som Rødt mener
det er verdt å ta vare på, som også mange fagfolk mener det er verdt
å ta vare på, og som det er vanskeligere å ta vare på dersom man
skal avlive flokken.
Jeg har ikke noe problem med å forstå at dette
er en vanskelig sak, og at myndighetene har lyst til å foreta seg noe,
men Rødt mener at beslutningen om å avlive geitene, eller praktisk
talt jakte dem ned – for det er det som må til for å klare å ta
dem ut – er både uklokt og vanskelig.
Vi vil også understreke at Kvist i 2019 ble
definert som et naturreservat. Det henger sammen med den verdifulle
skogen og skogtypene som finnes der, som gir et helt unikt naturmangfold.
Rødt er redd for at det naturreservatet vil endre karakter dersom
man skal jakte ned og slakte geitene på Kvist.
Rødt håper at vi kan samle oss om det forslaget
saksordføreren, som er Høyre-representant – noe som er underlig,
men jeg vil takke Høyre for det initiativet her i dag – redegjorde
for. Hvis vi klarer å samle oss om det, er det en klar beskjed om
at avliving og det å jakte ned denne flokken er noe som ikke ses
på som særlig klokt. Mitt håp er at vi på torsdag, når vi skal votere
over denne saken, kanskje kan få til, om ikke en politisk hestehandel, så
i hvert fall en politisk geitehandel.
Til sist: Rødt er ikke så redd for at dette
skal skape presedens, som har blitt sagt her i dag. Det handler
om at dette er en veldig spesiell sak. Det tror jeg alle forstår. Dette
er ikke er frikort for alle andre bønder til å kunne gjøre hva man
vil når det gjelder husdyrhold. Det er i hvert fall understreket
i våre merknader i denne saken. Det handler om at dette er en uvanlig
sak, og da nytter det ikke å ha et så rigid blikk som Mattilsynet
har. Så skal det sies at Mattilsynet har jobbet med dette i mange
år, så det har ikke vært så enkelt for dem heller, tror jeg. Vi
i Rødt håper at vi kan finne andre løsninger enn nedskytning av
og jakt på villgeitene på Kvist.
Alfred Jens Bjørlo (V) [15:51:35 ] : Det er ikkje ofte ein
i denne salen tek avgjerder som så direkte gjeld liv og død for
enkeltindivid, som ein gjer i denne saka. Det er, som fleire har
sagt, ei spesiell sak. Eg trur dette kan ende opp som eit døme på
at Stortinget og vi i denne salen, som dei ombodspersonane vi er
for små og store saker, faktisk kan bidra til – viss vi held tunga
rett i munnen – at ein greier å finne ei løysing og ein veg framover, i
ei sak vi veit har vore veldig krevjande over mange år for ikkje
berre lokalsamfunnet på Kvist, men òg for heile området rundt.
Geita er eit av våre eldste husdyr. Ho har
følgt menneska i 10 000–12 000 år. Geita har vore avgjerande for at
folk til alle tider har overlevd. Det at ho er eit av våre eldste
husdyr, og at ho har vore domestisert gjennom 10 000 år, gjer at
geitene heller ikkje, på magisk vis, plutseleg blir villdyr igjen
av å vere ute i naturen i nokre få tiår. Slik er ikkje verda og
biologien, uansett om Raudt ønskjer å vedta det.
Eg er veldig glad for at ein samla komité er
einig om skildringa av verkelegheita i denne saka. Det er ein samla
komité som seier at ein ønskjer å finne løysingar som gjer at denne
fantastiske geiteflokken på Kvist og måten dei lever på oppe i fjella,
får vare ved og halde fram, men det må skje innanfor forsvarlege
rammer med tanke på dyrevelferd. Det er faktisk ein samla komité
som seier det og som viser til at desse geitene må reknast som domestiserte
dyr. Det er innanfor det handlingsrommet vi må finne løysinga.
Det krev at nokre flinke bønder i området faktisk ønskjer
å vere med og ta ei rolle som gjer at geiteflokken kan overleve,
og at mest mogleg av deira levesett kan halde fram. Det har no skjedd.
No er det bønder – i alle fall ein bonde – i dette området som er
med og tek ansvar for å finne ei løysing i denne saka. Det er eg
veldig glad for at vi, som politikarer, kan slutte opp om.
Per no ligg det føre eit mindretalsframlegg,
frå Høgre, SV, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne:
«Stortinget ber regjeringa ta initiativ
til at Mattilsynet, i staden for å avvikle heile villgeitflokken innan
fristen som no er sett, arbeider vidare for å finne løysingar som
sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene og tar vare på genressursane
i vidare husdyrhald.»
Viss eg får vere så fri: Ingenting ville gjere
verken meg eller geitene på Kvist, noko som er endå viktigare, lykkelegare
enn at det blei eit fleirtal for dette framlegget i denne salen
i dag. Eg håpar inderleg at det blir det.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:54:57 ] : Forslaget går
ut på at Mattilsynet skal instrueres om å stanse avlivingen av geitene
og finne en minnelig løsning med de nye eierne. Det er vist til
at vedtaket om avliving har skapt reaksjoner lokalt, og at det er
underlig å begrunne vedtaket med dyrevelferd når dyrene i praksis
lever som ville dyr.
Mitt utgangspunkt er at Mattilsynet forvalter
lov om dyrevelferd. Det gjelder også i saker der det er stort engasjement
og ulike meninger. I denne saken har Mattilsynet fattet et vedtak
– på faglig grunnlag og etter en klagebehandling. Vedtaket er rettet
mot eieren av dyrene, og vedkommende har ikke klaget på vedtaket.
Når det gjelder ønsket om en minnelig løsning
med en ny eier, er jeg ikke kjent med at det noen ny eier av flokken
som sådan, men Mattilsynet har uansett åpnet for at avvikling av
dyreholdet kan skje på en annen måte enn ved avliving dersom geitene
kan overdras eller overføres til en ny eier. Det er opplyst om at
noen kje som er født i vinter, er tatt vare på av en lokal vert.
For meg handler denne saken om dyrevelferd,
og Mattilsynet har vurdert at grunnleggende krav ikke er oppfylt.
Det dreier seg om at geitene ikke har tilstrekkelig tilgang til
næring, ly og liggeplass gjennom hele året, og at de ikke får oppfølging
ved sykdom og skade. Utilstrekkelig stell og tilsyn utgjør en risiko
for geitene. Både Mattilsynet og Norsk genressurssenter ved NIBIO
har påpekt faren for innavl, og at det også er en fare for påkjørsler.
Forslagsstillerne sier at geitene i praksis
lever som ville dyr, men vi har ikke ville geiter i Norge. Utgangspunktet
for flokken var en besetning med melkegeiter som ble sendt til slakt
på 1970-tallet. Noen unge dyr ble igjen og ga opphav til flokken.
Mattilsynet har opplyst at flokken besto av rundt 150 dyr på 1980-tallet,
men at det nå er betydelig færre.
I likhet med andre melkegeiter kjeer geitene
i februar. Det går bra for dyr som holdes i fjøs, men det er ikke gunstig
ute i naturen, med tanke på sult og nedkjøling. Kjeene er også utsatt
for predatorer som ørn og rev. Geitene som observeres, er de dyrene
som har klart seg, men de som ikke klarer seg, blir ikke nødvendigvis
sett.
Jeg er derfor ikke enig med forslagsstillerne
i at det er underlig å begrunne vedtaket med dyrevelferd, selv om
geitene i praksis lever som ville dyr. Det er snarere nettopp det
at de lever forvillet hele året, uten nødvendig tilsyn og stell,
som er problemet.
Presidenten [15:58:03 ]: Det blir replikkordskifte.
Alfred Jens Bjørlo (V) [15:58:23 ] : Eg er heilt einig med
statsråden i at vi ikkje skal kødde med dyrevelferd, for å bruke
eit litt uparlamentarisk uttrykk. Å instruere Mattilsynet til ikkje
å gripe inn overfor dyrevelferd, er inga heldig løysing og ikkje
noko ein bør gjere frå politisk hald. Eg er likevel veldig glad
for at statsråden seier at Mattilsynet opnar for at avvikling kan
skje på andre måtar enn ved avliving. Det trur eg også er essensen
i mindretalsforslaget i denne saka, nemleg at ein må arbeide vidare
med dei løysingane som sikrar dyrevelferda til Kvist-geitene og
som tek vare på dette i drifta.
Kan statsråden stadfeste at han er positiv
til å støtte opp under løysingar som sikrar at desse geitene kan
leve vidare, sjølv om geitehaldet, i den forstand det er akkurat
no, under noverande eigar, blir avvikla som geitehald?
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:59:26 ] : Jeg takker for
spørsmålet og ikke minst for presiseringen av at dyrevelferden er
viktigst. Som representanten helt riktig framfører her, fra talerstolen,
åpner Mattilsynet for at en avvikling kan skje på en annen måte
enn ved avliving. Ulike talere her i Stortinget har også vært innom det,
bl.a. representanten Sande, som viste til et stort engasjement for
geitene, men at ingen hadde meldt seg til å ta ansvar for hele flokken.
Det blir viktig hvis det som representanten Bjørlo ønsker, skal
skje i praksis. Det er den samme holdningen som er uttrykt i flertallsmerknaden,
som representanten Støstad redegjorde for fra talerstolen.
Presidenten [16:00:09 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:00:28 ] : Geitene på Kvist,
eller Kvist-geitene, har vært en utrolig vanskelig sak for oss.
Vi har egentlig valgt å stå utenfor det meste av merknader i denne
saken. Vi har i utgangspunktet bare stått inne i saksordførermerknadene.
Men som saksordføreren var inne på, har det skjedd en utvikling mens
saken har blitt behandlet av komiteen. Det er blitt klart at det
er naboer som har meldt seg, og som gjerne kan overta disse geitene.
Det gir grunnlag for å finne en god løsning i saken. Mattilsynet
kan instrueres i denne saken, og Stortinget kan gi klare signal.
Til stemmeforklaring: Fremskrittspartiet kommer til
å stemme for forslaget i saken.
Presidenten [16:00:46 ]: Flere har ikke
bedt om ordet i sak nr. 13.