Stortinget - Møte tirsdag den 8. april 2025 *

Dato: 08.04.2025
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 207 S (2024–2025), jf. Dokument 8:37 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 14 [16:01:41]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Sylvi Listhaug, Roy Steffensen, Terje Halleland, Tor André Johnsen, Bård Hoksrud og Frank Edvard Sve om at løsdriftskravet i melke- og storfeproduksjon kun skal gjelde nybygg (Innst. 207 S (2024–2025), jf. Dokument 8:37 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgensen (R) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke næringskomiteen for samarbeidet i denne saken, som det ble referert her er et forslag fra flere representanter fra Fremskrittspartiet om at løsdriftskravet i melke- og storfeproduksjon kun skal gjelde nybygg. Vi har hatt en grundig behandling i komiteen, med både muntlig og skriftlig høring. Den 13. januar mottok vi vurderingen fra daværende statsråd Pollestad, med en anbefaling om at forslaget ikke vedtas.

Jeg vil på vegne av Rødt knytte noen kommentarer til forslaget. Vi anerkjenner behovet for å se på hvordan vi skal klare å nå løsdriftskravet. Vi vet at vi har flyttet på det fra det kom. Da var vi der at vi skulle vært ferdig med det i 2024. Vi har altså utsatt det i ti år. Det er ting som tyder på at vi kommer til å få vanskeligheter med å nå løsdriftskravet med den rådende politikken som er. Vi fra Rødt legger fram et eget forslag her, for vi er ikke der at vi vil skrote løsdriftskravet eller gjøre det gjeldende bare for nybygg, som her, så vi fremmer et forslag om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 oppretter en støtteordning for nødvendige investeringer for å nå løsdriftskravet for små og mellomstore bruk.

Vi holder det for viktig, både for dyrevelferden og for arbeidsforholdene til den enkelte bonde, at vi kommer oss vekk fra båsfjøs innenfor tidsfristen som vi allerede har satt, og som allerede er flyttet på, så det er ikke noe alternativ å fire på kravene. Vi må gjøre det lettere for bøndene som står overfor kravet, sånn at vi kommer oss i mål innen tiden.

Med det tar jeg opp Rødts forslag, og jeg regner med at forslagsstillerne som jeg ser her i salen, kan redegjøre for sine egne forslag.

Presidenten []: Representanten Geir Jørgensen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Stortinget vedtok i juni 2003 krav om løsdrift i melke- og storfeproduksjon. Kravet ble forskriftsfestet i 2004 med en opprinnelig frist for gjennomføring innen 2024, som senere ble utsatt til 2034.

Ifølge Norsk Bonde- og Småbrukarlag driver rundt 60 pst. av landets melkeprodusenter i båsfjøs, og Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio, anslo i 2021 at rundt 4 500 gårdsbruk fortsatt benytter seg av båsfjøs.

For å nå kravet innen 2034 må det bygges ett nytt fjøs om dagen. Kalkyler fra Nibio anslår et investeringsbehov på mellom 18 og 23 mrd. kr for ombygging av alle båsfjøs til løsdriftsfjøs, noe som tilsvarer et årlig investeringsbehov på rundt 2–3 mrd. kr fram mot 2034.

En undersøkelse fra Tine utført i september 2024 viste at 41,1 pst. av melkebøndene med båsfjøs så det som ganske eller helt usannsynlig at de vil fortsette produksjonen etter 2034, 26,3 pst. svarte at de var usikre, og 32,6 pst. svarte at det var svært eller ganske sannsynlig at de skulle fortsette produksjonen.

Å opprettholde kravet om løsdriftsfjøs vil først og fremst føre til massiv nedleggelse av melkefjøs. Omregnet vil det tilsi at rundt 2 000 melkefjøs legges ned som følge av kravet til løsdriftsfjøs.

Løsdriftsfjøs er ikke ensbetydende med bedre dyrevelferd. Om dyrevelferden blir bedre i løsdriftsfjøs enn i båsfjøs, strides de lærde om. Den viktigste faktoren for god dyrevelferd er bonden – og at bonden har økonomi og tid til å stelle med dyra.

Resultater etter undersøkelser fra «Kubygg-prosjektet», som vurderte fordeler og ulemper med løsdrift og båsfjøs, viste at båsfjøs og løsdrift har ulike helsemessige gevinster. Fruktbarheten er bedre på løsdrift, mens for melkefeber er det ingen forskjell mellom bås- og løsdriftsfjøs. For jurhelse er det objektivt sett heller ingen forskjell.

På den ene siden vil løsdrift fremme den naturlige og sosiale trangen dyra har, på den andre siden kan et løsdriftsfjøs ha utfordringer i form av «mobbing» av lavt rangerte dyr, som yngre kyr, dårligere klauvhelse og mer kalvesykdommer. Forekomsten av smittsom mastitt er økende i større løsdriftsfjøs med AMS. Hygiene i gangarealer er en utfordring i løsdrift. Kontakt mellom klauver og gjødsel fører til dårligere klauvhelse i løsdrift. Bakterietall i melk er en større utfordring i løsdrift enn i båsfjøs. Forekomsten av kalvesykdommer er også høyere i løsdriftsbesetninger sammenliknet med båsfjøs. Også andre sykdommer av smittsom karakter øker i løsdrift fordi dyr kommer i nærkontakt med hverandre og med gjødsel.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Bengt Rune Strifeldt har tatt opp det forslaget han refererte til.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil starta med å understreka at lausdyrkravet er ei av dei største og viktigaste satsingane på dyrevelferd i norsk storfenæring. Me har i dag eit regelverk som inneber at storfe i utgangspunktet skal haldast i lausdrift, men med overgangstid til 2034. Kravet om lausdrift har stått i lang tid.

Er det noko me kan læra av denne saka, er det gjerne at det ikkje er så lurt å setja ein frist ved overgang til nye driftsløysingar. Det bør ein tenkja på òg med andre overgangar me har. Men denne har no stått i 30 år.

I Senterpartiet er me heilt klare på at ei endring i overgangstida no vil gje mindre føreseielege vilkår for næringa og ei uheldig forskjellsbehandling mellom bønder som har teke eit ekstra løft for å overhalda gjeldande fristar, og dei produsentane som ikkje har gjort det.

Eg forstår jo at Framstegspartiet som ikkje vil bruka pengar på norske bønder, heller ikkje vil ha lausdrift.

Det som trengst no, er eit skikkeleg lyft. Me har fått eit lyft på lausdrift, på nybygging, og det viser seg at bøndene er interesserte i å gjera det. Men me må gjera det på ein måte som gjer at bøndene klarar dette, og dei må kunna klara det innanfor storleiken på drifta, slik at dei slepp å byggja meir enn dei har kapasitet til. Nokre av dei utfordringane som representanten Strifeldt viste til her, med sjukdom i lausdriftsfjøs, er like mykje på grunn av storleiken på drifta som at det er lausdrift eller båsfjøs. Det er ulike utfordringar, det er heilt rett, men for ein som har drive i båsfjøs heile livet, og kan rimeleg mykje om det, er det ikkje tvil om at det å få koma over i lausdrift vert lettare for mange. Spesielt mange unge er heilt tydelege på at skal dei fortsetja, må dei få fornying.

Då utfordrar eg landbruksministeren på at me må syta for at me klarar det store lyftet, å få med oss flest mogleg over i lausdrift, for det er det som er framtida for norsk mjølkeproduksjon, og dei aller fleste unge som skal inn i næringa, ynskjer å fornya driftsapparatet sitt og få lyfta seg vidare framover. Eg trur difor det er heilt feil veg å gå å endra desse reglane som har lege der så lenge no, men då må me òg syta for å ha nok investeringsmidlar til at folk som vil, kan få fornya apparatet sitt.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: I den nye dyrevelferdsmeldingen, som vi akkurat har debattert her i Stortinget, foreslår regjeringen å holde fast ved løsdriftskravet som trer i kraft i 2034. Løsdriftskravet er den største satsingen på dyrevelferd i norsk storfenæring. Tiltaket er en videreføring av den forrige stortingsmeldingen, som jeg også nevnte i den forrige debatten. Omstillingen har dermed pågått i mer enn 20 år. Grunnlaget for løsdriftskravet er storfeets behov for å utøve normal atferd. Løsdrift bidrar til økt bevegelsesfrihet, mer naturlig atferd og sosial interaksjon. Overgangen vil sannsynligvis også føre med seg andre dyrevelferdstiltak, som større plass, sosial oppstalling av kalver og bedre liggeunderlag.

Omleggingen til løsdrift er imidlertid kostbar og tidkrevende. Det er fortsatt 46 pst. av melkefjøsene som er båsfjøs. Besetninger i løsdriftsfjøs er gjennomsnittlig større enn i båsfjøs, og vi var også i foregående debatt litt innom det å sørge for at omleggingen tar hensyn til naturressursene som ligger rundt gården.

Løsdriftskravet har i løpet av årene som har gått, blitt utredet svært grundig. Allerede i 2008 anbefalte en bredt sammensatt arbeidsgruppe at kravet måtte gjelde for alle. De mente at dersom kravet kun skulle gjelde for nybygg eller større ombygginger, ville det i praksis føre til at sterkt nødvendige oppgraderinger kunne bli utsatt for å unngå løsdriftskravet, og at det ville være negativt for dyrevelferden. I senere drøftinger har avveiningene mellom dyrevelferd og økonomiske forhold ført til at kravet ble utsatt fra 2024 til 2034, men at det fortsatt må gjelde for alt storfe.

Endringer i rammene kan være krevende for forutberegneligheten i næringen. Blant dem som ikke har gjort det nå, vurderer enkelte at de har forholdt seg til det kravet som Stortinget har kommunisert tidligere, og det er også et argument i denne saken for å være nettopp forutberegnelig. Med det takker jeg for debatten så langt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er ikke noe tvil om at løsdrift er framtida. Det er framtida både ut fra dyrevelferdshensyn og ikke minst ut fra velferden til den som steller dyra, altså gårdbrukeren. Det at dyra går fritt i fjøset, har samlet sett mange fordeler, og derfor er det altså rett å ha et krav til løsdrift ved nybygg. Spørsmålet gjelder så hva med de fjøsene vi har. Det har vært diskutert mye i næringen om det var rett å ha et sånt krav. Det har vært fram og tilbake, og det som etter min erfaring har vært avgjørende, er en holdning i næringen om at hvis en ikke gjorde det, ville en få en negativ reaksjon, ikke minst fra dyrevernorganisasjoner. Det er et spørsmål vi må gå nærmere inn på.

De som har båsfjøs i dag, har relativt mindre besetninger, men det er ikke små besetninger. Det er besetninger med en gjennomsnittsstørrelse på 18 kuer. Under vanlige gode forhold på Østlandet må en ha 180 dekar dyrket jord for å ha 18 kuer, og i fjellbygdene må en ha mye mer. Det er de gårdene som i dag har besetningene som er mest tilpasset det arealgrunnlaget en har, for de som har gått over til løsdrift, har i mange tilfeller bygd så stort at det er en svær ubalanse mellom produksjonen og eget arealgrunnlag, og en tufter produksjonen sin på importert kraftfôr.

Det som for meg er ganske interessant i dette, er at vi i dag har beitekrav til båsfjøs på 16 uker ordinært. Alle kuer som er i et båsfjøs, skal ut på beite i 16 uker, enten det er eksempelvis innmarksbeite, utmarksbeite eller seterdrift. Når det gjelder løsdriftsfjøsene, er det ikke noe tilsvarende krav. Der er kravet at en fortrinnsvis skal ut på beite. Det som blir realitetene, er at en i dag har et beitekrav til båsfjøsene, men en har ikke tilsvarende beitekrav til løsdriftsfjøsene. Hvis en ser på totaliteten, er min konklusjon at samfunnsnytten ved å presse båsdriftsfjøsene ut av produksjon hvis de ikke går over til løsdrift innen 2034, er mindre enn å la dem beholde det sånn.

Det trengs flere mennesker som driver, og derfor har jeg kommet til at jeg støtter Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Forrige kapittel
Neste kapittel