Presidenten: Under debatten er det satt fram 49 forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 3, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 4 og 5, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslag nr. 6, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 7–30, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 31–40, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 41, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 42 og 43, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 44–46, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 47, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 48 og 49, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 48, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om hold av svin slik at kravet til areal ved gruppehold av slaktegris økes med minimum 50 pst. etter en overgangstid på to år.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 49, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til endring av dyrehelsepersonelloven som sikrer at:

1. dyrepleiernes arbeidsoppgaver defineres og reguleres i tråd med deres utdanning og kompetanse

2. det legges til rette for spesialisering og sertifisering for dyrepleiere, for eksempel etter modell fra Sverige

3. veterinærmedisinske oppgaver skal utføres av kvalifisert personell, inkludert dyrepleiere.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 47, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette et dyretilsyn under et næringsnøytralt departement.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 44–46, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan sikre at verdikjeden for mat, og spesielt dagligvarekjedene, kan bidra til å finansiere nødvendige dyrevelferdstiltak i landbruket, som løsdriftskravet for storfe og arealkrav for gris, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for å redusere kullstørrelse på gris til et nivå der purka og bonden kan ta vare på alle grisunger.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at alle griser skal ha tilgang til uteareal.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 42 og 43, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre tilskudd til tiltak som gir økt samvær mellom morkua og kalven i melkeproduksjon.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forby salg av produksjonsfisk.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 41, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen forby kunstig inseminering og sædtapping av kalkun.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 31–40, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om hold av storfe slik at båskyr får krav på daglig mosjon, med virkning fra 2026.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke beitetilskuddet og premiere melk og kjøtt fra grasfôra produksjon.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et beitetilskudd for gris.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere kravet til dyretetthet i løsdriftssystemer for høns til maksimalt seks dyr per m².»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere dødelighet som parameter i trafikklyssystemet i havbruksnæringen ved å innføre et krav om at dødelighet over 5 pst. skal utløse et krav om redusert produksjon, tilsvarende «rødt lys» i dagens trafikklyssystem.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forby lusebehandling som går negativt ut over fiskens velferd.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot rensefisk i fiskeoppdrett gjeldende fra senest 1. januar 2028.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den kommende havbruksmeldingen innføre et forbud mot bruk av rensefisk.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den kommende havbruksmeldingen innføre et forbud mot termisk avlusing.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forskrift om hold av katt.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7–12, 14–16 og 18–30, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen premiere satsing på dyrevelferd ut over minstekravene i lovverket i jordbruksavtalen.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om hold av storfe så snart som mulig, slik at forskriften stiller krav om mosjon for båsdyr utenom beitesesong.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest endre forskrift om hold av storfe slik at det stilles krav om bekvem liggeplass for alle okser og hanndyr, tilsvarende kravet som gjelder for kyr under § 22 Oppstalling andre ledd.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest endre forskrift om hold av storfe, slik at det stilles krav om utemuligheter for okser i form av luftegård eller lignende.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskrift om velferd for hest og gjøre endringer som regulerer eller forbyr avliving av friske unge travhester.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest endre forskrift om hold av svin, hhv. § 25 og § 26, slik at arealkravet for svin økes med 50 pst. ved nybygg eller større endringer i eksisterende bygningsmasse i tråd med faglige anbefalinger.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette en sluttdato for kirurgisk kastrering av gris og fremme forslag om å oppheve § 10 bokstav c i forskrift om hold av svin.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om hold av svin slik at minstekravet til areal i fødebinger settes til 10 m².»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fastsette en sluttdato for hold av høns i bur.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest endre forskrift om hold av høns og kalkun § 35 a Dyretetthet slik at maksimal tillatt tetthet settes til 30 kg/m² i alle paragrafens ledd.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om en sluttdato for tåklipping i slaktekyllingproduksjon.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest endre forskrift om hold av høns og kalkun § 25 Krav til løsdriftssystemer slik at det stilles krav til at alle nybygg av hus til verpehøns skal bygges med en verandaløsning eller lignende.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot rutinemessig avliving av nyklekkede hanekyllinger.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest endre forskrift om hold av høns og kalkun § 36 Dyretetthet og klima slik at kravene til dyretetthet reduseres, og at det innføres krav til vinduer i nybygg for hold av kalkun til kjøttproduksjon.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot innførsel og omsetning av pelsprodukter som stammer fra dyrehold hvor dyrene eller deres avkom utelukkende eller primært holdes for utnyttelse av pelsen, når slik innførsel eller omsetning skjer som del av næringsvirksomhet.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere funksjonskrav i ny forskrift om avl av hund.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre obligatorisk ID-merking og registrering gjeldende for hunder.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ny forskrift om hundeavl inneholder krav om at estimerte avlsverdier for egenskaper (for eksempel med tanke på sykdommer og fysiske funksjoner) brukes både i valg av avlsdyr og som informasjon til valpekjøper. Det bør også settes klare funksjonskrav i forskriften, for eksempel om at hunder som ikke kan puste normalt på grunn av anatomiske utfordringer, ikke skal brukes i avl.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med innføringen av obligatorisk ID-merking for hund, sikre at alle hunder registreres i samme register.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre obligatorisk ID-merking og registrering gjeldende for katter.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 foreslå økt bevilgning til Mattilsynet for å sikre at det gjennomføres flere tilsyn.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på en hensiktsmessig måte innføre strengere regelverk for brannvern i landbruket, bl.a. krav om at dyr skal kunne evakueres, eller krav om installasjon av sprinkleranlegg. Regelverket bør gjelde for alle husrom der det holdes dyr.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fastsette en sluttdato for bruken av hurtigvoksende kyllinghybrider.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å sørge for at Mattilsynet gjennomfører risikobaserte revisjoner med utgangspunkt i forskrift om risikostyring og internkontroll.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å sørge for at det etableres tydelige føringer for at Mattilsynet skal rapportere måloppnåelse og resultater av risikobaserte revisjoner.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til opprettelse av et norsk 3R-senter med fast ansatte for å styrke arbeidet med å finne alternativer til bruk av forsøksdyr i Norge.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en merkeordning for dyrevelferd, herunder vurdere en modell tilsvarende den danske, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke strafferammen for grove brudd på dyrevelferdsloven samt å øke bøtesatsene for grovt uaktsomme brudd på dyrevelferdsloven.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at dyreeiere som ikke etterkommer pålegg fra Mattilsynet etter alvorlige og gjentatte brudd på dyrevelferdsloven, lettere fratas retten til å drive med husdyrhold.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomgå og endre forskrift om hold av svin for å øke dyrevelferden i svinenæringen, med formål om å innføre økt krav til areal og krav til mykt underlag og bedre miljøberikelse og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller ved nybygg.»

Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten har Sveinung Stensland satt fram ett forslag på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa ta initiativ til at Mattilsynet, i staden for å avvikle heile villgeitflokken innan fristen som no er sett, arbeider vidare for å finne løysingar som sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene og tar vare på genressursane i vidare husdyrhald.»

Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Som følge av forrige votering, hvor forslaget ble vedtatt, bortfaller votering over innstillingens tilråding.

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Bengt Runde Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 2, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 2, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 opprette en støtteordning for nødvendige investeringer for å nå løsdriftskravet for små og mellomstore bruk.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre kravet til løsdriftsfjøs i melke- og storfeproduksjon slik at det kun skal gjelde ved nybygg.»

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Geir Jørgensen på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 2, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 2, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en offisiell norsk oversettelse av FNs erklæring om rettighetene til bønder og andre arbeidsfolk i bygder (UNDROP).»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilslutte Norge til FNs erklæring om rettighetene til bønder og andre arbeidsfolk i bygder (UNDROP).»

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Ingunn Foss på vegne av Høyre

• forslagene nr. 3–7, fra Ingvild Wetrhus Thorsvik på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

• forslagene nr. 8 og 9, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 10, fra Ingvild Wetrhus Thorsvik på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 10, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Sivilbeskyttelsesloven § 28 h skal lyde:

§ 28 h Opplysningsplikt

Enkeltpersoner, virksomheter og offentlige organer kan pålegges å gi opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av vedtak etter dette kapittelet, uten hinder av taushetsplikt dersom opplysningene er nødvendige for å oppnå formålet i § 28 a. Dette gjelder ikke opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til for forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 8 lyder:

«Sivilbeskyttelsesloven § 28 c nytt annet ledd skal lyde:

Før iverksettelse av forskriften skal partene i arbeidslivet konsulteres så langt det er mulig.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Sivilbeskyttelsesloven § 28 d nytt tredje ledd skal lyde:

Før iverksettelse av forskriften skal partene i arbeidslivet konsulteres så langt det er mulig.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–7, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nye forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven og komme tilbake til Stortinget med sak om dette. Forslagene skal sikre Stortinget en større grad av kontroll over regjeringens bruk av fullmaktene. Forslagene skal utarbeides i dialog med partene i arbeidslivet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Sivilbeskyttelsesloven ny § 28 a skal lyde:

§ 28 a Når fullmaktsbestemmelsene i dette kapittelet gjelder

Når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare og det foreligger fare ved opphold, kan Kongen i statsråd beslutte at §§ 28 c til 28 f får anvendelse for å trygge rikets sikkerhet, den offentlige orden, folkehelsen eller landets forsyninger, å fremme og trygge militære tiltak eller tiltak til vern om sivilbefolkning og eiendom eller å utnytte landets ressurser til å fremme disse formålene.

Fullmaktene i §§ 28 c til 28 f kommer bare til anvendelse dersom formålet ikke kan ivaretas gjennom lovbehandling i Stortinget.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Sivilbeskyttelsesloven ny § 28 b skal lyde:

§ 28 b Grunnleggende krav til vedtak omsivil arbeidskraftberedskap

Forskrifter gitt i medhold av dette kapittelet skal være nødvendige for å oppnå formål angitt i § 28 a, og de skal være forholdsmessige. De skal blant annet begrenses til de virksomhetene, bransjene, etatene og områdene der det trengs. Forskriftene kan bare gjelde for inntil seks måneder om gangen.

Nødvendighets- og forholdsmessighetskravet gjelder tilsvarende for enkeltvedtak fattet med hjemmel i forskrifter som nevnt i første ledd. Plikter som pålegges i enkeltvedtakene, faller bort når forskriften slutter å gjelde, med mindre noe annet er fastsatt i forskriften.

Forskrifter som nevnt i første ledd skal umiddelbart meddeles Stortinget. Er Stortinget ikke samlet når forskriftene gis, skal det øyeblikkelig sammenkalles. Forskriftene kan oppheves av Kongen eller Stortinget. Såfremt forskriftene ikke er opphevet innen 30 dager etter at de er meddelt Stortinget, skal de snarest mulig legges frem som lovforslag.

Forskriftene kan ikke fravike regler i Grunnloven. Innskrenkning av rettigheter kan bare gjøres så langt det er forenlig med Grunnloven og menneskerettsloven.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Sivilbeskyttelsesloven § 28 e første ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om at myndige personer mellom 18 og 72 år pålegges å fortsette i eller etablere et arbeidsforhold (arbeidsplikt). Før iverksettelse av pålegg skal det vurderes om formålet i § 28 a kan oppnås gjennom frivillig medvirkning fra personer og virksomheter som omfattes av pålegget. Arbeidsplikt kan bare pålegges norske statsborgere og andre som har tilknytning til Norge. Personer som er eller har vært statsborgere av et land Norge er i krig med, kan ikke pålegges arbeidsplikt. Tilsvarende kan arbeidsplikt ikke pålegges stortingsrepresentanter eller dommere. Øvrige personer tilknyttet Stortinget eller domstolene, og som disse statsmaktene anser som nødvendige for en mest mulig normal funksjon, kan heller ikke pålegges arbeidsplikt.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Sivilbeskyttelsesloven § 28 g tredje og fjerde ledd skal lyde:

For å gjennomføre forhåndsutpekingen, tilrettelegge for arbeidsplikt eller gjennomføre øvelser kan personer pålegges å melde seg til registrering ved personlig fremmøte, og ved behov å gjennomføre nødvendige prøver og undersøkelser, herunder helseundersøkelser. Ved forhåndsutpeking av personer skal partene i arbeidslivet involveres, og det skal legges vekt på om formålet etter § 28 a kan oppnås gjennom frivillig medvirkning fra personer og virksomheter.

Kongen kan ved fare ved opphold gi forskrift om gjennomføringen av forberedelser etter denne paragrafen, blant annet om hvem som kan forhåndsutpeke, om saksbehandlingen, om føring av oversikter over tilgjengelig arbeidskraft og forhåndsutpekt personell og om gjennomføring av øvelser og godtgjøring. I forskriften kan forhåndsutpekte personer pålegges begrensede plikter for å ivareta rollen som forhåndsutpekt, blant annet å møte opp på et bestemt sted ved krigsutbrudd.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan fullmaktshjemmelen om arbeidsplikt i sivilbeskyttelsesloven skal tas i bruk, med formål om å belyse hvordan mobilisering av sivile skal skje i en krig eller krise. Planen bør utarbeides i samråd med partene i arbeidslivet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Sivilbeskyttelsesloven § 28 j første og andre ledd skal lyde:

Enhver som lider tap eller ulempe som følge av vedtak gitt i medhold av dette kapittelet, har så langt som mulig krav på rimelig erstatning og kompensasjon.

Kongen kan gi forskrift om erstatning og kompensasjon etter første ledd.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslag nr. 2, fra Heidi Greni på vegne av Senterpartiet

• forslag nr. 3, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Rwanda for å se på muligheten for å tre inn i migrasjonsavtalen deres med Storbritannia, også eventuelt i samarbeid med andre europeiske land, med nødvendige justeringer tilpasset den skisserte modellen for Norge.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til, og tilrettelegge for, retursentre i samarbeid med tredjeland innenfor rammen av et nordisk eller europeisk samarbeid.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i forhandlinger med sikte på å inngå avtaler med tredjeland som sikrer beskyttelse til mennesker med et reelt beskyttelsesbehov.»

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

• forslagene nr. 1–3, fra Kathrine Kleveland på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslag nr. 4, fra Kathrine Kleveland på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt

• forslag nr. 5, fra Kathrine Kleveland på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen pause alt arbeid med implementering av EUs avløpsdirektiv frem til fullgodt faktagrunnlag er utarbeidet.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre overfor EU at Norge har til hensikt å benytte reservasjonsretten i artikkel 102 i EØS-avtalen hvis ikke Norge innrømmes tilpasninger i, eller unntak fra, EUs avløpsdirektiv som minst inkluderer at Norge unntas ny artikkel 6 (reduksjonen fra 2 000 og 10 000 til 1 000 pe) og fjerning av unntaket for mindre følsomme områder, slik at Norges interesser ivaretas.»

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram ti forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et eget utleieregister for utleieboliger, hvor det oppgis leieforhold som kontraktlengde og leiepris.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som etablerer en juridisk definisjon av begrepet «ubebodde boliger».»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede omfanget av ubebodde boliger og boliger som står tomme mer enn ni måneder i året i Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av vårsesjonen 2025.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme med forslag til hvordan Airbnb og andre plattformselskap skal sørge for innberetning til staten av inntekter fra korttidsutleie.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede fordeler og ulemper ved å innføre nasjonal lovgivning rundt boplikt, tilsvarende det danske regelverket om bopælsplikt, hvor det stilles krav om at boligen er bebodd minst 180 dager i året.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå lovendringer for å utvide tidsbestemmelsene på korttidsutleie til å gjelde selveide boliger som ikke er del av et sameie.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå lovendringer som åpner for at kommuner kan forby dags- og korttidsutleie av boliger ut over 60 dager i løpet av et år i områder med press på langtidsleiemarkedet.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme nødvendige lovforslag som sikrer at boligeiere ikke kan omgå begrensninger i regelverket for korttidsutleie.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide kommunenes adgang til å ekspropriere bygninger som står tomme og forfaller.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere endringer i Husbankens tilskuddsordninger og lånerammer til oppgradering av kommunale boliger, med mål om å få ned andelen tomme kommunale boliger. Forslag om innretningen av nye ordninger skal fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Kathrine Kleveland på vegne av Senterpartiet og Rødt

• forslagene nr. 2–9, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 3 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning for kommunale utleieboliger og tilhørende virkemidler minst på nivå med 2022 i forslaget til statsbudsjett for 2026.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en lovbestemt minstestørrelse på boliger for å forhindre storstilt utbygging av boliger med dårlig bokvalitet og for å unngå trangboddhet.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 4–7 og 9, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forhindre boligkrise og sikre bygging av 10 000 nye boliger gjennom å komme tilbake med forslag om å øke utlånsramma i Husbanken med 19 mrd. kroner til lån for boligkvalitet i forslaget til statsbudsjett for 2026.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å lage en forpliktende nasjonal boligplan som sikrer at det i de nærmeste årene bygges nok boliger til å svare opp boligbehovet i hele landet, og som tydelig definerer statens og Husbankens rolle i å sikre nok boliger for folk.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å gi kommunene en lovhjemmel til å kunne fastsette et krav om at opptil 35 pst. av boligmassen i utbyggingsprosjekter skal eies eller disponeres av ideelle aktører, boligstiftelser, leieboersamvirker eller det offentlige, etter modell fra Danmark og Finland, og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av sesjonen 2025–2026.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å gi kommunene mulighet til å innføre kortere tidsbegrensning av byggetillatelse, fra tre til to år, for å forhindre at tilgjengelig boligmasse og tomteareal blir stående urørt som en konsekvens av spekulasjon.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å gi kommunene utvidet rett til ekspropriasjon eller mulighet til å stille krav om auksjonering av tomteareal ved ikke-realiserte byggetillatelser.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig revisjon av planverket, med tilhørende tekniske forskrifter, med hensikt å foreslå endringer av regelverket for å fjerne krav som forhindrer boligbygging, og foreslå nye krav for å sikre både bedre bokvalitet og bevaring av natur.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en tilskuddsordning for kommunale utleieboliger tilsvarende den tidligere ordningen i Husbanken, men med en mer fleksibel innretning hvor kommunene kan tildele boliger fleksibelt innenfor de ulike brukergruppene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre

• forslag nr. 2, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om innføring av en utrednings- og behandlingsgaranti for somatisk behandling, etter modell av tilsvarende ordning i Danmark.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en helhetlig revisjon av pasient- og brukerrettighetsloven for å sikre et klarere og mer brukervennlig lovverk for å styrke pasientenes posisjon, samt vurdere innføring av en utrednings- og behandlingsgaranti etter modell av tilsvarende ordning i Danmark.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Kathrine Kleveland på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslagene nr. 2 og 3, fra Kathrine Kleveland på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt

• forslag nr. 4, fra Kathrine Kleveland på vegne av Senterpartiet og Fremskrittspartiet

• forslag nr. 5, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslagene nr. 6 og 7, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome med framlegg om innføring av dei einskildtiltaka i bygningsenergidirektivet av 2018 og 2024, tilpassa norske forhold, som fremjar klima og miljø. Desse tiltaka skal vedtakast på ein måte som sikrar at Noreg ikkje gir ifrå seg nasjonal suverenitet til EU.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa i samband med utregreiing av eventuell implementering av bygningsenergidirektivet i Noreg gjere greie for moglege eksternalitetar, kostnader og innsparingar for samfunnet, inkludert kostnader for kommunar, fylke og hushaldningane, ved ei gjennomføring av direktivet i Noreg.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa auke støtta til enøk-tiltak i bygningar ved kvart budsjettframlegg, slik at rekninga for nødvendige oppgraderingar ikkje må takast av huseigarane åleine.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen pause alt arbeid med implementering av EUs bygningsenergidirektiver frem til fullgodt faktagrunnlag og konsekvensanalyse er utarbeidet.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en uavhengig rapport om bygningsenergidirektivet som skal utrede kostnadene med å innføre direktivet, hva folkerettslig Norge forplikter seg til, hvor mye det vil koste per terrawatt-time spart, hvilke distriktskonsekvenser direktivet vil ha, og hvor mye man må gi ekstra til Enova og Husbanken for å kunne oppfylle direktivet.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å i ytterste konsekvens benytte reservasjonsretten i § 102 i EØS-avtalen hvis ikke Norge innrømmes tilstrekkelige tilpasninger i eller unntak fra EUs bygningsenergidirektiver, slik at Norges interesser ivaretas.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen aktivt søke tilpasninger i og unntak fra EUs bygningsenergidirektiver.»

Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er

• forslagene nr. 1–6, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 7 og 8, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2025 fremme forslag om en økonomisk krisepakke for byggenæringen som er spesifikt rettet mot energieffektiviseringstiltak.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke Enovas tilsagnsfullmakt fra 400 mill. kroner til 10 mrd. kroner for å kunne øke støtten til energitiltak tilsvarende, øremerket målet om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015.»

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

• forslagene nr. 1–5, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslag nr. 6, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 2, 3 og 5, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å melde Norge ut av EUs energibyrå ACER.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge ned veto mot at EUs fjerde energimarkedspakke (Ren energi-pakken) innlemmes i EØS-avtalen, og meddele dette i EØS-komiteen i tråd med EØS-avtalen artikkel 102.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang arbeidet med å reversere endringene i intern lovgivning som følge av vedtaket om å innlemme rettsaktene i EUs tredje energimarkedspakke samt medfølgende kommisjonsforordninger i EØS-avtalen og å trekke Norge ut av EUs energibyrå (ACER).»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 4, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at rettsaktene i EUs fjerde energimarkedspakke ikke skal innlemmes i norsk rett.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere direktivene og forordningene i EUs fjerde energimarkedspakke (Ren energi-pakken) samlet og vurdere suverenitetsavståelsen i lys av den samlede integreringen i EUs energipolitikk.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av å melde seg ut av 3. energimarkedspakke.»

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram 26 forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Sofie Marhaug på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 3 og 4, fra Sofie Marhaug på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslag nr. 5, fra Sofie Marhaug på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 6 og 7, fra Sofie Marhaug på vegne av Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt

• forslagene nr. 8–12, fra Sofie Marhaug på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslag nr. 13, fra Sofie Marhaug på vegne av Senterpartiet og Rødt

• forslagene nr. 14–16, fra Sofie Marhaug på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt

• forslag nr. 17, fra Marius Arion Nilsen på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 18–25, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 26, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 26, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, legge fram en sak for Stortinget om hvordan den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker norsk energiforsyningssikkerhet. Saken bør inneholde en vurdering av om flere mellomlandsforbindelser kan bidra til å øke forsyningssikkerheten.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 18–25, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram styringsforordningen (2018/1999) for behandling i Stortinget.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram revidert fornybardirektiv (2023/2413) for behandling i Stortinget.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram energieffektiviseringsdirektivet (2023/1791) for behandling i Stortinget.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram revidert bygningsenergidirektiv (2024/1275) for behandling i Stortinget.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram ACER-forordningen (2019/942) for behandling i Stortinget.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram revidert elmarkedsdirektiv (2024/1711) for behandling i Stortinget.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram elmarkedsforordningen (2019/943) for behandling i Stortinget.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forordning om beredskap i elektrisitetssektoren (2019/941) for behandling i Stortinget.»

Høyre har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en videreføring av dagens strømstøtteordning, men der denne forbedres slik at ingen husholdninger skal betale mer enn 50 øre/kWt, og den inkluderer fritidseiendom med et forbruk opptil 1000 kWt per måned.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14–16, fra Fremskrittspartiet og Rødt.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en kartlegging og analyse av landets store regulerbare vannmagasiner, hvor minimum fyllingsgrad i henhold til gitte datoer fastsettes – et såkalt eksportminimum.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en styringsmekanisme hvor netto krafteksport over en gitt tidsperiode, eksempelvis 7–14 dager, stanses når magasinfyllingsgraden er lavere enn eksportminimum. Balansert kraftutveksling eller import av kraft opererer som normalt over den gitte tidsperioden, mens netto krafteksport over den gitte tidsperioden, eksempelvis 7–14 dager, ikke muliggjøres når magasinfyllingsgraden i tilknyttede vannmagasiner er lavere enn definert eksportminimum.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kreve at vannkraftprodusenter med regulerbare vassdrag utarbeider en strategi for hvordan selskapet skal bidra til forsyningssikkerheten, med oppdatering hvert annet år, eller oppdatering hvis vesentlige endringer i kraftsystemet forekommer.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at overføringskablene til Danmark (Skagerrak 1 og 2) ikke gis ny konsesjon.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedfelle et prinsippvedtak om at det ikke åpnes for bygging av nye utenlandskabler hverken i offentlig eller privat regi.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9–12, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hybridkabler ikke tillates ved utbygging av havvind.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte forhandlinger om sterkere kontroll over eksporten via kraftkabelen til Tyskland (NordLink).»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere utvekslingskapasiteten gjennom likestrømskablene ved høye strømpriser.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte forhandlinger om sterkere kontroll over eksporten via kraftkabelen til Storbritannia (North Sea Link).»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse fornyelse eller utvidelse av mellomlandsforbindelsene Skagerrak 1 og 2.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å omdisponere ressursene som arbeider med potensielle nye mellomlandsforbindelser til Danmark, til prosjekter for innenlandske nettutbygginger.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen reforhandle kraftavtalene med Storbritannia og Tyskland vedrørende North Sea Link og NordLink for å oppnå redusert prissmitte til Norge. Regjeringen gis mandat til å si opp avtalene dersom man ikke oppnår dette.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Statnett mandat og ressurser til å operere mellomlandsforbindelser via nye prispunkter, der formålene er å oppnå normale strømpriser i Norge (sett i historisk kontekst), ivareta høy forsyningssikkerhet i Norge og håndtere import og eksport av kraft.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av EUs fjerde energimarkedspakke.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest iverksette grep med formål om å sikre norsk nasjonal energiforsyningssikkerhet og redusere prissmitte fra europeiske mellomlandsforbindelser.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre modeller der det opprettes egne prispunkter på egnede mellomlandsforbindelser for å separere og avlaste det sørnorske kraftmarkedet for prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet.»

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

• forslag nr. 2, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Høyre

• forslag nr. 3, fra Dagfinn Henrik Olsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven slik at sjømatindustrien gis unntak fra arbeidstidsordningene i høysesong eller gis arbeidstidsordninger tilsvarende de som gjelder for fiskefartøy.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan en kan styrke tilgangen på arbeidskraft og bedre kapasiteten i sjømatnæringen, herunder om det er behov for justering av arbeidstidsbestemmelsene, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2026.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at næringslivet kan leie inn arbeidskraft ved behov, i tråd med reglene som gjaldt fra 2019.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.