Presidenten [15:44:45 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ola Elvestuen (V) [15:45:21 ] (ordfører for saken): Dette
er et forslag fra Rødt om å få fart på energieffektiviseringen,
så det er samme tema som forrige sak. Enøk-tiltak er de minst konfliktfylte
og mest miljøvennlige tiltakene vi kan ha for å frigjøre mer energi.
Komiteen viser til energimeldingen fra 2015, hvor målet om å redusere
strømforbruket i bygningsmassen med 10 TWh ble satt. Det har også
vært et nytt vedtak på det.
Flertallet i komiteen påpeker at Energidepartementet
opplyser at de jobber med oppfølging for å nå målet. Det vil sikkert
også statsråden komme inn på. De mener derfor at det ikke er riktig
å sette nye mål nå, slik som det foreslås i et av forslagene. Flertallet
imøteser selvfølgelig oppfølgingen av hvordan vi skal nå målet Stortinget
har satt.
Jeg går ut fra at forslagsstiller kommer til
å gå nærmere inn på de forslagene som ligger i saken, og også at de
ulike partiene vil gå inn på sine begrunnelser. Fra Venstres side
vil jeg gjenta at det er viktig at vi får disse vedtakene på bygningsenergidirektivet.
Det stemmer med det vi trenger og de forpliktelsene vi har i Norge. Det
gjelder også det reviderte bygningsenergidirektivet. Der er det
et mål om 16 pst. reduksjon i gjennomsnittlig primærenergibruk innen
2030. Det er omtrent i samsvar med det målet vi har vedtatt på Stortinget.
Det er også omtalt i saken at vi trenger en
tilleggsavtale med Enova der støtteordningene knyttes opp mot målet
Stortinget har satt om 10 TWh energiøkonomisering. Venstre mener
at dette er viktig. Vi trenger at Enova øker og holder støtten lengre.
Når bestillingen er ny teknologi eller markedsintroduksjon i dag,
gir man seg veldig ofte for tidlig. For flere år siden var vi med
og forsøkte å lage skatteletter for energiøkonomiseringstiltak.
Det ble til Enova-støtten. Det tror jeg var tilbake i 2015 eller 2016,
og den har blitt økt og utvidet siden. Den trenger vi også å utvide
framover for å nå de målene vi skal, og for å støtte oppunder den
effektiviseringen som folk trenger, også for å ha bedre økonomi
selv.
Linda Monsen Merkesdal (A) [15:48:38 ] : Å bruka straumen vår
smartare er bra for både lommeboka og klimaet. Difor har Arbeidarpartiet
saman med Senterpartiet og SV sørgt for ei kraftig satsing på energieffektivisering
i denne perioden. Me har sett av over 4 mrd. kr til energitiltak
i bygg gjennom Enova og Husbanken. Det er meir en det dobbelte av
det den førre regjeringa sette av. Med støtte frå Husbanken kan
kommunane gjera kommunale bustader, omsorgsbustader og sjukeheimar
meir energieffektive. Det gjev lågare straumrekningar og betre inneklima,
og det er betre for miljøet.
I fjor kom det også ein ny styringsavtale med
Enova med ein betydeleg auke til energitiltak i vanlege heimar. Det
betyr at folk no kan søkja støtte til teknologi som allereie finst,
som allereie verker, og som sparer straum frå dag éin.
Me har òg lagt fram ein eigen handlingsplan
for meir energieffektivisering. Han viser korleis me skal kutta
forbruk i både bustader og næringsliv og samtidig sørgja for grøne
jobbar og ny teknologi.
Arbeidarpartiet jobbar målretta for å leggja
til rette for meir fleksibilitet og effektivitet. Arbeidarpartiet
meiner at dette ikkje berre handlar om tall og teknologi. Det handlar
òg om å gjera det enklare og billegare for folk flest å spara straum
og gjera Noreg endå betre rusta for framtida.
Jan Tore Sanner (H) [15:50:34 ] : Dette blir mest av alt en
stemmeforklaring. De forslagene som er satt frem, har gode intensjoner.
Når Høyre likevel velger å stemme imot samtlige forslag, skyldes
det at vi ser behov for et grundigere arbeid før det iverksettes
nye tiltak.
At vi er i en presset energipolitisk situasjon,
at det er kommet nye reguleringer i kraftmarkedet, og ikke minst subsidiering
av strømprisene gjør at Høyre ser behov for at det tas en grundig
gjennomgang, og at vi får en ny diskusjon om innretning av tiltakene.
Det er lite politisk konflikt om behovet for energieffektivisering.
Det er både fornuftig sett ut fra et ønske om å bedre kraftbalansen
og også et godt tiltak av hensyn til klima og miljø, men vi mener
det er behov for en grundigere vurdering for å se på innretningen
av tiltak mot både private boliger, offentlige bygg og næringsliv.
Så når Høyre nå stemmer imot forslagene, skyldes det
ikke at vi ikke er enig i de gode intensjonene som ligger bak forslagene
vi behandler.
L
isa Marie Ness Klungland (Sp) [15:52:13 ] : Energieffektivisering
er eit viktig tiltak, og eg ønskjer å framheva noko av det me gjorde
mens me sat i regjering. Gjennom denne stortingsperioden har me
sørga for i overkant av 4 mrd. kr til tiltak i bygg gjennom Enova
og Husbanken. Det er meir enn ei dobling av det som gjekk til energieffektivisering
i bygg under regjeringa Solberg i førre stortingsperiode. Med tilskotsordninga gjennom
Husbanken har kommunane fått eit kraftfullt verktøy for å gjennomføra
energitiltak til det beste for bumiljøet i kommunalt eigde utleigebustader,
omsorgsbustader og sjukeheimar.
I den neste avtaleperioden blir det øyremerkt
minst 387 mill. kr årleg som ein skal bruke på energitiltak berre
i hushaldningane. Støtta til hushaldningane kan òg gå til kjøp av
tilgjengelege og velprøvde teknologiar, og dette vil bidra til mykje
energisparing i norske heimar.
Vidare gjev avtalen eit tydeleg signal til
Enova om å prioritera støtte til energi- og klimaløysingar i industrien,
der det er stort innovasjonspotensial.
Arbeiderparti–Senterparti-regjeringa la òg
hausten 2023 fram ein eigen handlingsplan for energieffektivisering.
Handlingsplanen sette retning for korleis myndigheitene og andre
skal jobba med energieffektivisering og inneheld ei rekkje nye verkemiddel
som bl.a. vidareutvikling av informasjonsverkemidla, særskilte krav
til industrien og vidareutvikling av verkemidla til energieffektivisering
i bygg.
Både straumnett og kraft er knappe ressursar.
Auka energieffektivisering kan bidra til å redusera effekttoppar
og avlasta kraftsystemet. Mange energieffektiviseringstiltak er
samfunnsøkonomisk lønsame og baserer seg på velutprøvde og tilgjengelege
teknologiar. Likevel er det slik at utgiftene knytte til slike investeringar vil
vera og kan vera ein betydeleg barriere for mange hushaldningar.
Mange har ikkje råd. Denne utfordringa kan ein avhjelpa viss ein
større del av støtta blir øyremerkt hushaldningane og retta mot
modne løysingar.
Ei målretta satsing på modne løysingar og produkt vil
sikra at gevinstane av energieffektiviseringstiltak blir oppnådde
raskare og på ein meir effektiv måte. Enova må difor bruka ein større
del av støtta på energitiltak i hushaldningane og prioritera velprøvde
og tilgjengelege teknologiar. Enova må òg prioritera slik at støtta
til næringslivet går til å finansiera velprøvde og tilgjengelege
teknologiar og på den måten bidra til utsleppskutt og auka omstillingstakt
i bedriftene.
Lars Haltbrekken (SV) [15:54:49 ] : Den viktigste, beste, mest
naturvennlige og mest klimavennlige kilowattimen, er den sparte.
Det er derfor SV de siste årene har jobbet for å øke bevilgningene
til energieffektivisering i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene Arbeiderpartiet
og Senterpartiet. Det har lyktes.
Mer enn noen gang før har det blitt satset
på energieffektivisering. Aldri har det blitt satt av så mye penger til
energieffektivisering som de siste årene, takket være SVs innsats.
Ja, det er faktisk mer enn det året da Norge hadde en energiminister
som het Finn Johnsen, en gang på 1990-tallet. Hans slagord var «Enøk
er in, hilsen Finn». Vi har mangedoblet også den innsatsen han hadde.
Det trengs å gjøres mer. Derfor fremmer vi,
sammen med andre partier, i dag en rekke forslag som kan styrke arbeidet
med energieffektivisering ytterligere for å hjelpe folk til å spare
strøm og redusere sine strømutgifter og frigjøre kraft som kan brukes
til viktige samfunnsformål.
– Jeg tar med det opp de forslag SV har sammen
med Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten [15:56:29 ]: Da har representanten Haltbrekken
tatt opp de forslag han refererte til.
S
ofie Marhaug (R) [15:56:46 ] : Som det har blitt sagt, er den
mest miljøvennlige energien den vi ikke bruker. I denne saken legger
Rødt fram en rekke konkrete tiltak for å få fart på energieffektiviseringen.
Det handler om å oppdatere handlingsplanen for enøk, skjerpe målene
vårene, styrke leieboernes rettigheter og muligheter og innføre
ordninger som gratis energirådgivning, for å nevne noe.
Stor oppmerksomhet rundt høye og ustabile strømpriser,
knapphet på kraft og ødelagt natur har satt enøk mer på dagsordenen.
Det er riktig at det de siste årene har blitt gjort mer, men det
har ikke blitt gjort nok. Strømforbruket gikk til og med litt opp
i 2024, og vi er langt, langt unna å nå målet i den vedtatte handlingsplanen.
Den 8. april denne uken fikk vi en statusoppdatering
på handlingsplanen. Der kunne vi se at Energidepartementet har endret
hvordan målet skal defineres og måles. Nå går strøm brukt i fjernvarme
ut av beregningen, og solstrøm på tak og fasade går inn. Det kan
hende det er lure endringer, men det gjør det veldig vanskelig for
Stortinget å kontrollere måloppnåelsen når man blir nødt til å sammenligne
epler og pærer. Jeg håper statsråden kan kommentere hvorfor han
har endret måten å måle strømforbruket på.
Historien viser at ingenting kommer av seg
selv. Nå er f.eks. byggenæringen i krise, og med rentepolitikken som
føres, kan det bli verre. Jeg hadde trodd at vi skulle få gjennomslag
for det første forslaget vårt i denne saken, som handler om å utvide
permitteringsperioden til 52 uker, for det ga arbeidsminister Tonje
Brenna signaler om. Det har blitt trukket denne uken, og det er
helt uforståelig for meg, for det er akkurat nå vi trenger å ta vare
på den kompetansen, som kan gå tapt, som skal brukes nettopp til
å oppgradere og effektivisere byggene våre. Det er nå vi trenger
den kompetansen, og da må vi gi etter for det kravet som byggenæringen,
både LO og NHO, har krevd, nemlig å utvide permitteringsperioden.
Jeg synes det er en stor, stor feil, og jeg
håper flere partier kan vurdere å støtte særlig det første forslaget vårt
i denne saken, som går på permitteringsperioden. Jeg vet at det
går litt på tvers av denne komiteen, men det handler om energieffektivisering
det også, for det handler om hvordan vi skal klare å ha kompetansen
og arbeidskraften som trengs for å gjennomføre målet vi har satt
oss når det gjelder enøk. Jeg tror det er helt umulig å oppnå det
målet vi har satt oss, hvis vi mister den arbeidskraften i løpet
av de neste månedene.
Med det fremmer jeg Rødts forslag i denne saken.
Presidenten [15:59:46 ]: Representanten
Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun viste til.
Une Bastholm (MDG) [16:00:01 ] : Norsk energipolitikk hadde
trengt en egen energisløseombudsmann, og den sløseriombudsmannen
hadde trengt å se litt på norsk energipolitikk. En av de største
paradoksene i energipolitikken er at vi ikke gjør mer for å ta ut
potensialet på energisparing og effektivisering. Siden vi for ti år
siden for alvor begynte å snakke om dette og vedta politikk, har
det nesten ikke beveget seg.
Man behandler energieffektivisering i bygg
som en liten frivillig idealistisk sak for enkeltpersoner som kanskje
har lyst til å gjøre noe litt ekstra, istedenfor som et viktig tiltak
for å nå energipolitiske mål, unngå unødvendig naturnedbygging,
bidra til å nå klimamålene våre, bidra til at vi har mer kraft til
overs ved den grønne omstillingen, bidra til å få ned strømregningen
til folk og til og med bidra til at vi får mer aktivitet i en byggenæring
som har ligget nede en stund. Jeg forstår det ikke.
Jeg forstår heller ikke at regjeringen ikke
har brukt mulighetene – når strømprisene har vært høye og motivasjonen
til folk har vært enda høyere til å investere i energisparetiltak,
etterisolere huset, bytte ut vinduer eller legge solcelleanlegg
på taket sitt – til å få til en skikkelig dugnad rundt omkring i
Norge, sånn at vi sparer på strømmen. Det er flere undersøkelser
som viser at dette ikke bare er småtterier. SINTEF og Skanska gjorde
en undersøkelse som viste at en kan spare 42 TWh innen 2050 og 13 TWh
innen 2030. Det er hvis en maksimerer potensialet. Jeg skjønner
at det er ambisiøst, men kanskje trenger vi litt ambisjoner for
energisparing i en tid hvor mange er bekymret for strømprisene,
særlig i sør. Vi kommer til å mangle kraft til omstillingen vår
framover. Det som hindrer mye av den omstillingen, er en manglende
folkelig oppslutning, med god grunn, til å pepre norsk natur med
ny energiproduksjon.
Vi stiller spørsmål til energiministeren når
31 organisasjoner har skrevet i innspill til statsbudsjettet for 2026
at de har en forventning om at en gjør en ordentlig utredning og
kommer med offentlig støtte som trengs for å nå Stortingets vedtatte
mål om å spare 10 TWh innen 2030 – særlig nå, etter man har hatt
flere år med strømstøtte som hindrer insentivene, og nå en norgespris
som også hindrer insentiver til å spare energi. Svaret vi får fra
statsråden, er at det ikke er mulig å gi noen nøyaktige tall fordi
det vil være litt varierende og avhengig av markedet og litt forskjellig,
så det gjør vi ikke. Hvor mange offentlige utredninger har blitt
stoppet av sånne typer hensyn? For åpenheten og demokratiet i denne saken
håper jeg vi får sett hva som faktisk trengs framover for å nå målet
i 2030.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
M
arius Arion Nilsen (FrP) [16:03:19 ] : Fremskrittspartiet støtter
intensjonen i forslagene, men vi er uenig i virkemidlene og innretningene.
Vi er alle for økt energieffektivisering og å få fart på dette,
men det er forskjellige måter å gjøre det på. Det Rødt skisserer
her, mener vi vil gi mer byråkrati og flere reguleringer samt at
enkelte av disse tiltakene griper direkte inn i eiendomsretten,
noe vi er svært sterkt imot.
Vi er helt enig i at Enova-mandatet bør endres
fra satsing på utslippsfrie byggeplasser og en del av den kostbare
og lite gjennomtenkte klimapolitikken som har vært. Ikke minst er
det største energisparetiltaket å stoppe med en del grønne satsinger,
som bruker ekstreme mengder energi. Grønn ammoniakk er et godt eksempel,
grønt hydrogen et annet meget godt eksempel, og ikke minst har man
store tap på kraftutvekslingen. Der svarte energiministeren meg
i fjor at kraftutvekslingen på likestrømskablene alene tilsvarer
ca. 1 TWh. Det tilsvarer hele energiforbruket i Stavanger by. Så
der er det store besparelser hvis man fører en mer fornuftig energi-
og klimapolitikk. Det mener Fremskrittspartiet er riktig vei å gå.
Det er også litt spesielt å se at målsettingene
og ambisjonene blir stadig større, ikke minst med klimameldingen
som kom i dag. Samtidig fører regjeringen nå en politikk med norgespris,
som tilsier det absolutt motsatte. Der har man fjernet alt av insentiver
til å innføre energieffektiviserende tiltak for husholdninger.
Fremskrittspartiet stemmer imot alle forslag.
Vi støtter ambisjonene, men vi mener dette er feil oppskrift.
Statsråd Terje Aasland [16:05:39 ] : Med energieffektivisering
er det bare vinnere. Alt en klarer å spare av strøm, gir en fordel
på ulike områder, både for dem som skal slippe å betale den, for
dem som kan omsette den til andre formål, og for samfunnet totalt
sett. Så det er bare vinn-vinn knyttet til energieffektivisering.
Det er også deilig å snakke om energieffektivisering når det kommer
ut av diskusjonen om bygningsenergidirektivet fra 2024. Da blir
det mye lettere, for da er alle enige. Det er også en styrke. Men
problemet er hva som skal være balansepunktet mellom regulering
og motivasjon, og det er mange ganger utfordringen.
Jeg mener regjeringen jobber målrettet med
energieffektivisering. Vi har styrket arbeidet betydelig i denne stortingsperioden,
og vi har gjort det sammen med SV, som representanten Haltbrekken
riktig påpekte. Vi har lagt fram en egen handlingsplan for energieffektivisering,
den første av sitt slag i Norge. Handlingsplanen satte retning for
regjeringens arbeid og presenterte en rekke nye virkemidler. I forbindelse
med handlingsplanen satte regjeringen også et mål om å redusere
strømforbruket med 10 TWh i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet
med 2015.
Vi har kommet langt i å gjennomføre og iverksette virkemidlene
som ble presentert i planen. Blant annet har vi stilt krav til dem
som bruker mest, utviklet målrettet informasjonsarbeid til kommunene,
styrket økonomiske støtteordninger og etablert rutiner for at staten skal
gå foran i arbeidet. I statsbudsjettet rapporterer regjeringen nå
på status for oppfølgingen av arbeidet med energieffektivisering
og tilhørende mål i statsbudsjettet, men det er godt mulig det er
behov for ytterligere tiltak i tiden framover.
Tidligere i år ble en ny styringsavtale med
Enova signert, og energi er igjen en del av målstrukturen som Enova
skal jobbe etter. Enova og Husbanken har siden forrige regjering
fått kraftige økninger i sine budsjetter til energitiltak i bygg.
Siden vi tok over, har vi bevilget over 4 mrd. kr til energitiltak
i bygg, mer enn dobbelt så mye som den forrige regjeringen gjorde
i forrige stortingsperiode. Bare i 2025 har regjeringen øremerket
hele 1,1 mrd. kr til energieffektivisering i boliger gjennom Husbanken
og Enova.
Regjeringen skal i det videre arbeidet fortsette
å støtte opp om og bidra til at flere gode og lønnsomme tiltak gjennomføres.
Det handler om å motivere, men på enkelte områder handler det også
etter hvert, tror jeg, om å måtte kunne regulere. Samtidig er det
viktig å huske at hver dag rundt om i Norge gjennomføres gode og lønnsomme
energitiltak både i husholdningene, i offentlig sektor og i næringslivet.
Det aller meste gjennomføres helt uten støtte fordi det er lønnsomt
og gir bedre bygg og gode bygg og ikke minst bidrar til lavere energikostnader.
La meg avslutte med å understreke at regjeringen jobber
målrettet for å legge til rette for mer effektiv og fleksibel energibruk,
samtidig som vi skal legge til rette for mer fornybar kraftproduksjon
og videreutvikling av strømnettet.
Presidenten [16:08:10 ]: Det vert replikkordskifte.
S
ofie Marhaug (R) [16:08:49 ] : Jeg merket meg at statsråden
ikke svarte på spørsmålet jeg stilte om hvorfor man har endret hvordan
man måler strømsparing i bygg.
La meg likevel spørre om noe annet, og det
er hvorfor regjeringen ikke lytter til verken arbeidsgiver- eller arbeidstakersiden
når de sier at folk kommer til å forsvinne ut av bransjen hvis de
ikke får utvidede permitteringsregler, og at folk kommer til å bli
mer sårbare for midlertidighet, for bruk av innleie, ting som regjeringen vil
ha mindre av. Hvorfor er det så vanskelig for regjeringen i en sånn
situasjon å gi etter for det kravet som en felles arbeidsgiver-
og arbeidstakerside har bedt om, og som regjeringen har ymtet frampå
om at de er enig i. Hvorfor snur regjeringen om det nå?
Statsråd Terje Aasland [16:09:50 ] : Jeg antar at spørsmålet
handlet om å utvide permitteringsordningen, siden det ikke ble stilt
spørsmål om det.
Vi følger den situasjonen tett og kommer eventuelt til
å utvide dette, hvis det blir behov for det. Vi mener at det er
gjort et godt grunnlag, og det er også bevilget penger, og det er
forhold som gjør at aktiviteten i byggenæringen burde ta seg opp
igjen, men vi følger som sagt situasjonen tett.
Sofie Marhaug (R) [16:10:21 ] : Det var et veldig tydelig spørsmål
jeg stilte. Det jeg tror bransjen ikke kan slå seg til ro med, er
nettopp det svaret om at man følger situasjonen tett. Hvordan kan
regjeringen sitte og vite dette bedre enn både arbeidstakerne og
arbeidsgiverne, når vi har en rentepolitikk som helt åpenbart er ufordelaktig
for nettopp dem som er i denne situasjonen? Hvordan kan statsråden
love meg og Stortinget at vi ikke kommer til å få en permitteringsbølge
framover, at vi ikke kommer til å få mer midlertidighet og innleie, hvis
ikke regjeringen snur og innfrir det de ymtet frampå og lovet tidligere
i år?
Statsråd Terje Aasland [16:11:09 ] : Nå er ikke permitteringsreglene
mitt konstitusjonelle ansvar. Det er det arbeids- og sosialministeren
som har ansvaret for.
Men når det gjelder permitteringsreglene, er
vel faren at arbeidsgivere, hvis enkelte arbeidstakere har gått permittert
for lenge, må gå til oppsigelse, og at man da bemanner ned en bransje
som kanskje får vekst igjen. Vi tror at byggenæringen kommer å få
vekst i løpet av året, og mener at det da ikke vil være riktig nå
å utvide permitteringsordningen. Men vi følger som sagt denne situasjonen
tett, og vi vil eventuelt gjøre endringer i regelverket hvis det
skulle vise seg å være behov for det, ut fra de vurderingene som
regjeringen gjør.
(Innlegg er under arbeid)
Une Bastholm (MDG) [16:17:56 ] : Jeg opplever at man over flere
år har vært veldig forsiktig med å bruke for mye penger på energisparestøtte
til husholdninger, bl.a., med begrunnelsen at man er opptatt av
at støtten skal være utløsende for at tiltakene skal skje, dvs.
at Alf Andersen ikke hadde gjort energisparingen hvis han ikke hadde
fått støtten, men gjør det fordi han får støtten – noe som for det
første er litt vanskelig å bevise, og for det andre er det litt
feil politisk. For det er et mål for oss at det skjer fram i tid,
at det skjer raskt. At det ikke skjer om fem år er en verdi i seg
selv når vi mangler strøm og også trenger strømmen til klimatiltak,
som er viktig av enda flere grunner. Det overrasker meg da at man
er så raus med å bruke penger på direkte strømstøtte, som hindrer
insentivene til energisparing. Det er flere organisasjoner og fagfolk
som har reagert på dette, og det blir etterspurt analyser av hvor
mye støtte som trengs fram mot 2030 for å kunne oppnå 10 TWh spart energi.
Statsråd Terje Aasland [16:19:01 ] : Jeg har også registrert
at noen har reagert på forslag om Norgespris. Det er jeg helt rolig
med. Jeg mener at innretningen på Norgespris handler om å trygge
folk. I en situasjon hvor strømprisene er variable, og vi i enkelttimer
har høye strømpriser, skal folk vite at de har trygghet for at de skal
kunne betale strømregningen si og i utgangspunktet leve et godt
liv. Det er regjeringens klare mål. Derfor har vi foreslått Norgespris,
som er en fastpris, og vi har også gjort justeringer fra gjennomsnittlig
månedsbasert strømstøtte til timebasert strømstøtte.
Jeg tror det er fullt mulig å oppnå målene
som er satt om 10 TWh spart strøm innen 2030 sammenlignet med 2015
ved å bruke positive virkemidler og sørge for at man får gjennomført
tiltak med å anvise en retning gjennom de insitamentene som ligger
i Enova-ordningen. Vi må huske på den omleggingen som nå har blitt gjort
med tanke på Enova, så får vi se på hvordan det slår ut. Men jeg
tror det kan være positivt, og det kan bl.a. støtte moden teknologi.
Une Bastholm (MDG) [16:20:07 ] : Jeg er jo glad for det, dersom
signalene fra statsråden nå er at det fortsatt er en ambisjon og
et mål for regjeringen å oppnå 10 TWh spart energi i bygg innen
2030 sammenlignet med 2015. Men det gjør det vanskelig at man har
en innretning på Norgespris som hindrer insentivene til å spare
energi i bygg. Og da snakker jeg ikke om dem som har det vanskeligst,
for jeg tror vi alle er enige om at vi burde ha innrettet støtteordninger
for dem. Miljøpartiet De Grønne foreslår f.eks. en innretning på
strømstøtten som en flat utbetaling, noe som ville ha gjort at det ville
lønt seg aller mest for dem som klarer å spare energi eller bruker
lite i dag, og det er også stor overlapp med sosiale utfordringer
eller sosiale behov.
Det er et annet problem med Norgespris og strømstøtteordningen,
og det er at man ikke løser det underliggende problemet. For det
er mindre kraft og energi tilgjengelig enn det er etterspørsel,
noe som gjør at prisen blir høy, så man ønsker jo å få til energisparingen.
Ser ikke statsråden noen nye tiltak nå fra regjeringen for energisparing?
Statsråd Terje Aasland [16:21:12 ] : Det kan godt hende at
man må ha flere tiltak for å nå målene og for å bruke strømmen mest
mulig effektivt. Jeg tror at det største potensialet handler om
segmentet utenfor husholdningene, hvor potensialet er stort. Vi
har begynt å be om f.eks. rapportering og gjennomganger på bruk
av energi der det er store strømforbrukere, der det kan være fornuftig
å gjøre ytterligere grep for å sikre at strømmen eller varmen blir
tilgjengelig, sånn at vi ikke misbruker den energien som er der.
Men jeg er for, og derfor har vi også gjort endringer i betydelig
grad, som gjør at vi nå støtter oppunder at helt ordinære husholdninger
skal kunne ta fornuftige enøktiltak – og gjør det med den motivasjonen
de eventuelt får fra Enova. Jeg tror det er et positivt bidrag.
Presidenten [16:22:08 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Lars Haltbrekken (SV) [16:22:23 ] : Det er ikke min mening
å forlenge debatten, men jeg er nødt til å korrigere representanten
Haltbrekken, altså meg selv, som kom i skade for å si feil navn
på den tidligere energiministeren. Jeg blandet ministeren med en
enøkrådgiver i Trondheim, som heter Finn Johnsen, men det er selvfølgelig
Finn Kristensen som var energiministeren som sto bak slagordet «Enøk
er in, hilsen Finn». Takk
Presidenten [16:22:58 ]: Fleire har
ikke bede om ordet, og debatten i sak nr. 7 er avslutta.