Stortinget - Møte torsdag den 10. april 2025 (under arbeid)

Dato: 10.04.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 208 S (2024–2025), jf. Dokument 8:66 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 6 [15:04:30]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal, Hans Andreas Limi, Dagfinn Henrik Olsen og Marius Arion Nilsen om tilpasninger i eller stans av innføring av EUs reviderte bygningsenergidirektiv (Innst. 208 S (2024–2025), jf. Dokument 8:66 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kathrine Kleveland (Sp) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke komiteen for godt samarbeid om representantforslaget om tilpasninger eller stans av EUs reviderte bygningsdirektiv. Jeg går ut fra at de ulike partiene vil redegjøre for sine forslag og standpunkt, sånn som jeg gjør for Senterpartiets nå.

EUs reviderte bygningsenergidirektiv vil føre til enorme kostnader for norske husholdninger hvis det blir innført som det står nå. Det er snakk om utgifter i hundretusen- til millionklassen for boligeiere. Ifølge Huseierne kan nemlig direktivet ramme 65 pst. av alle norske boligeiere, med en estimert kostnad på mellom 500 000 kr og 1,5 mill. kr per bolig. Dette er ikke små summer, og det er avgjørende at vi får en fullstendig oversikt over de økonomiske konsekvensene.

Senterpartiet har derfor fremmet et forslag, som Fremskrittspartiet og Rødt støtter, om en uavhengig kostnadsutredning. Den må gi svar på hva direktivet vil koste per terawattime spart, hvilke folkerettslige forpliktelser det pålegger Norge, hvilke konsekvenser det vil ha for distriktene, og hvor mye ekstra midler som må bevilges til Enova og Husbanken for å kunne gjennomføre direktivet. Regjeringen må sørge for at vi har denne kunnskapen før direktivet eventuelt innføres.

Selvfølgelig skal vi arbeide for energieffektive boliger. Å spare strøm og redusere kostnader for husholdningene på lang sikt er positivt. Men vi kan ikke blindt innføre et EU-direktiv uten å vite hvordan det vil påvirke norske boligeiere økonomisk og statskassens forpliktelser, eller om vi husholderer ressursene godt.

Huseierne advarer, som nevnt, i sitt høringsinnspill om at direktivet vil føre til store økonomiske byrder for enkeltpersoner, for selv om det legges opp til tilpasninger for hvert enkelt land, vil det fortsatt være boligeierne som må dekke regningen.

Norge må være tydelige i møte med EU og sikre at vi får nødvendige unntak og tilpasninger. Regjeringen må ivareta norske interesser og sørge for at vi har en byggpolitikk som fungerer for norske forhold – ikke bare følge EUs krav uten konsekvensutredning.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Da har representanten Kathrine Kleveland tatt opp de forslagene hun refererte til.

Agnes Nærland Viljugrein (A) []: Min generasjon er avhengig av at dette stortinget lykkes med en oppgave ingen andre storting har klart før oss: Vi må dramatisk endre norsk klimapolitikk. Vi er nødt til å stanse klimaendringene før det får fatale konsekvenser. Vi som sitter i denne salen, har den oppgaven, og vi har ansvaret for å gjøre noe med det – ikke bare her hjemme, men for hele Europa, for hele verden. I bunn og grunn er det egentlig det denne diskusjonen handler om: at klimaendringene ikke bare skjer for noen andre der ute, men er noe som angår oss. Derfor trenger vi internasjonalt samarbeid og å gå sammen om å løse verdens aller største krise. EØS-samarbeidet er et sånt samarbeid. Norge er en del av EUs indre marked og kan dermed også samarbeide om å nå klimamålene vi er nødt til å nå.

Jeg blir voksen i en verden som er mer urolig, uforutsigbar og full av konspirasjonsteorier enn den kanskje noen gang har vært i vår tid. Norske samarbeidspartnere ute i verden er ikke lenger til å stole på på samme måte som før. Derfor er det viktigere enn noensinne at vi står opp for de samarbeidene som Norge er en del av, og at vi snakker med fakta og med sannhet om hva politikken vår handler om.

Denne saken er et eksempel på hvor viktig det er. Her påstås det fra ulike hold at bygningsenergidirektivet vil påføre økte kostnader for folk i Norge, men det er altså ikke sant. Det er ikke det denne saken handler om. At det er partier i denne salen som er imot EØS-avtalen, er greit nok. Der er Arbeiderpartiet uenig. Vi kommer alltid til å stå opp for våre forpliktelser under EØS-avtalen.

For meg er det ganske alvorlig når både Fremskrittspartiet, Rødt, Senterpartiet og SV går sammen og ber om unntak fra EUs bygningsenergidirektiv. Det er dumt, både for Europas klimapolitikk, og også for de internasjonale samarbeidene det er viktigere enn noensinne at vi står opp for. Skal vi være med og bidra til en offentlig samtale med mindre polarisering og radikalisering der ute, må det faktisk handle om at vi fører en oppklarende og ærlig samtale også om de politiske diskusjonene her hjemme i Norge. Det kommer i hvert fall Arbeiderpartiet alltid til å gjøre, for vi er overbevist om at i vår tid er det viktigere enn noensinne.

Mudassar Kapur (H) []: Bygningsenergidirektivet fra 2018 har tre hovedelementer: Krav om

  • energieffektivisering og avkarbonisert bygningsmasse i 2050

  • ladepunkter for elbiler i yrkesbygg

  • automatiske styringssystemer for yrkesbygg med høyt varme- eller kjølebehov

Dette direktivet retter seg ikke mot boligeiere eller husholdninger og vil ikke medføre økonomiske konsekvenser for disse gruppene. Det er derimot bygningsenergidirektivet fra 2024 som potensielt kan innebære økonomiske konsekvenser for innbyggere og utbyggere. Likevel er konsekvensene for Norge ved å slutte seg til dette direktivet mindre enn det forslagsstillerne hevder, ettersom Norge allerede har vedtatt ambisiøse mål for energieffektivisering.

Den billigste strømmen er den som ikke brukes. Derfor mener vi at tiltak som legger til rette for eller støtter opp under energieffektivisering i boliger fremfor bare å subsidiere strømprisen, må og bør prioriteres.

Høyre har ved flere anledninger prioritert støtte til enøktiltak. Under Solberg-regjeringen ble bevilgningene til Enova doblet, og siden vi gikk ut av regjering, har Høyre i hvert alternative statsbudsjett foreslått mer i bevilgninger til Enova enn Støre-regjeringen.

I vårt alternative statsbudsjett for 2025 foreslo vi en kraftpakke der Enova ble styrket med 350 mill. kr. Av disse skulle 100 mill. kr gå til enøktiltak for lavinntektsfamilier og 250 mill. kr til generelle energitiltak. Slike målrettede satsinger er avgjørende for å bistå husholdninger med å gjennomføre energitiltak som reduserer både forbruk og kostnader. Disse investeringene skaper praktiske og effektive løsninger som både styrker privatøkonomien og bidrar til det grønne skiftet.

Til slutt vil jeg si at det er en helt legitim debatt når man er for eller imot EØS eller EU, men debatten må være kunnskapsbasert, og det håper jeg vi alltid kan ha med oss når vi berører saker av denne karakter. Særlig i en tid preget av uro og usikkerhet er Norge mer avhengig enn noensinne av et solid og velfungerende samarbeid med EU, som er Norges viktigste handels- og samarbeidspartner. Jeg synes man skal være varsom med å skape et inntrykk i befolkningen av at norske politikere, f.eks. i regjering, ikke står opp for norske interesser. Uavhengig av partifarge i regjering har jeg tillit til at regjeringen faktisk gjør det.

Høyre mener derfor ikke at denne saken kvalifiserer som et tilfelle der reservasjonsretten bør benyttes.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: USA innoverer, Kina kopierer og Europa regulerer. Jeg har sagt det før, og jeg sier det på nytt: Europa har et dypt problem, et grunnleggende problem. Vi står uten økonomisk vekst. Industrien i Europa råtner på rot. Vi har ikke lenger konkurransekraft. Hvorfor? Jo, fordi vi regulerer vårt eget næringsliv, våre egne gode samfunn, i hjel fra Brussel.

Da er det faktisk på tide å si fra når man får den type saker som dette, som griper dypt inn blant nordmenn flest, for norske boligeiere. Hvis vi skal legge til grunn de påstandene som har kommet frem, risikerer vi at de fleste boligeiere i Norge kan oppleve kostnader i en størrelsesorden opp mot 1,5 mill. kr, fordi de blir tvunget til å renovere sine boliger.

Dette er alvorlig, og det kommer på toppen av en annen sak, som vi behandlet tidligere denne uken, som handler om avløpsdirektivet. Det rammer – på nytt – boligeierne. Så registrerer jeg at man hevder at det ikke er tilfellet. Derom hersker det uenighet. Det er overhodet ikke nødvendigvis sånn som jeg opplever at både Høyre og Arbeiderpartiet fremstiller det.

Jeg kjenner også igjen debatten. Det skulle heller ikke påvirke norske interesser og prisnivået på norsk strøm å bygge strømkabler til utlandet. Det hevdet de samme som i dag står og forteller oss at dette direktivet ikke vil ha betydning for norske husstander. I en eller annen form vil det få det, enten ved at man pålegger boligeierne å renovere sine boliger, eller indirekte gjennom skatteseddelen, med økte skatter, og så må en sette i gang storstilte offentlige program for å få til det samme resultatet.

Problemet er selvfølgelig at Norge har den reneste energien i verden, ren norsk vannkraft. Om vi bruker noe av den til å varme opp norske boliger, så bør vi leve utmerket godt med det. Dermed har et direktiv som dette, som bygningsenergidirektivet, som kommer og er tilpasset Sentral-Europa, ingen verdi for norske forhold. Derfor er det helt klart at vi må si nei og starte denne prosessen tidlig og gi et tydelig signal til regjeringen om at de må gi de riktige signalene til Brussel.

Så må man slutte med denne EU-skremmingen. Å stå på denne talerstolen og fortelle at vi kan liksom ikke utfordre, for det vil skade norske interesser. Vel, vi kan utfordre, vi kan stå opp for norske interesser. Så har det jo vist seg så langt at denne EU-skremmingen overhodet ikke har hatt noen virkning. Vi skal være herre i vårt eget hus, og det gjør vi ved å ivareta norske interesser.

Og jeg tar opp våre forslag.

Presidenten: De er allerede tatt opp, men det er fint, da er de i hvert fall tatt opp.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Klimagassutsleppa frå bygg må ned, men norske bygg er tilnærma utsleppsfrie allereie. Det er ikkje noko feil med dei overordna måla i bygningsenergidirektiva, men direktiva er dårleg tilpassa norske forhold. Metoden som desse direktiva legg opp til, betyr eit stort forbruk av materialar og ei bruk-og-kast-tilnærming til bygg, noko som dårleg for ein heilskapleg miljøpolitikk. Krava tek heller ikkje omsyn til at det norske kraftforbruket i hovudsak er fornybart.

Energimerkinga baserer seg på teoretiske utgreiingar ut frå det ein trur om bygget, f.eks. basert på byggjeåret. Det er store variasjonar mellom landa i EU og EØS, når det gjeld både bygningsmasse og klima. Det gjer det vanskeleg å ha éin standard som er gunstig for alle. Tiltak for mindre energibruk i norske bygg må vere tilpassa klima, byggjeteknikk og andre lokale forhold.

2024-direktivet vil kunna gje store kostnader for samfunnet og for huseigarar i Noreg, sjølv om den endelege versjonen ikkje blei så rigid som det blei lagt opp frå starten. Det er viktig at me no får fram kunnskapen om konsekvensane av direktivet for både private og offentlege huseigarar, slik at me òg kan ta betre stilling til bruk av reservasjonsretten. SV fremmer difor forslag om at regjeringa skal gjere greie for kostnader og andre konsekvensar ved ei eventuell gjennomføring av direktivet.

Alle skal ha ein god heim å bu i. Ofte blir bustadene med dårlegast energieffektivitet eigde av folk med dårlegast råd. Difor må det offentlege bidra med gode støtteordningar, som SV lenge har kjempa for.

Bygningsenergidirektivet frå 2010 blei ikkje tatt inn i EØS-avtala før i 2023. Regjeringa uttrykte den gongen tvil om direktivet var EØS-relevant. Direktivet handlar ikkje om grensekryssande spørsmål, som var det EØS-avtala var meint å gjelde for. Island har eit mellombels unntak frå dette direktivet i EØS.

Kvar gong Noreg aksepterer regelverk i ytterkanten som EØS-relevante, blir EØS-avtala utvida. I tillegg til at dei praktiske konsekvensane av bygningsenergidirektiva kan vera negative for miljøet og ressursbruken og kan føra til auka kostnader både for norske hushald og kommunar, handlar denne saka difor òg om demokrati, om kven som skal bestemma. For kvart direktiv som blir innlemma i EØS-avtala, blir det norske demokratiske handlingsrommet innskrenka.

Då tek eg opp forslaga frå SV.

Presidenten []: Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Rødt ser bygningsenergidirektivet fra 2018 som en del av en helhet gjennom EUs fjerde energimarkedspakke og mener også at pakken må behandles samlet. Rødt er som kjent for veto mot EUs fjerde energimarkedspakke, men når det gjelder EUs bygningsenergidirektiv er vi redd det kan gi urimelige kostnader til boligeierne. Huseierne har jo kommet med sine bekymringer for at direktivet kan ramme 65 pst. av alle huseiere, med estimert kostnad mellom 0,5 mill. kr og 1,5 mill. kr per husstand. Det er ganske mye penger, og det midt i en dyrtid. På tirsdag diskuterte vi EUs vann- og avløpsdirektiv i denne salen. Det er akkurat det samme i denne saken: Kostnadene for husstandene kan ikke bli så store at de ikke kan bæres av folk.

Det betyr ikke at Rødt er mot enøktiltak, mot energieffektivisering. Tvert imot er Rødt veldig opptatt av å redusere strømforbruket fra både boliger, industri og næringsbygg som et alternativ til storstilt kraftutbygging. Den billigste og man kan si den beste strømmen er jo den som ikke brukes, men som vi må ta i bruk. På tross av fordelen med et betydelig potensial for å bruke energiressursene mer effektivt ligger Norge langt unna å nå målet vedtatt av Stortinget i juni 2024 om å redusere strømforbruket med 10 TWh i bygg innen 2030. Dette er også temaet for den neste debatten som skal foregå her etter at vi er ferdig, om vårt representantforslag om å få fart på energieffektiviseringen. Der foreslår Rødt åtte konkrete tiltak for å styrke arbeidet med energieffektivisering. I saken vi behandler nå, har Rødt sammen med SV et forslag der vi ber regjeringen øke støtte til enøktiltak ved hvert budsjettframlegg, slik at regningen for nødvendige oppgraderinger ikke må tas av huseierne alene.

Helheten i EUs fjerde energimarkedspakke innebærer å avgi suverenitet og endre norsk kraftpolitikk til det verre, en kraftpolitikk som allerede har lidd av å være for tett tilknyttet EUs dysfunksjonelle kraftmarked.

Så har jeg behov for å si, når representanten Viljugrein er oppe og nærmest hentyder til at hvis man er mot dette direktivet, er man en konspirasjonsteoretiker eller en klimafornekter, at det synes jeg er ganske drøyt. Rødt har flere forslag her i dag som nettopp går på å stanse klimaendringene, som går på å forsterke arbeidet vårt med energieffektivisering, så slik retorikk synes jeg er skadelig. Det ødelegger debatten, det forsøpler debatten, og det synes jeg vi skal holde oss for gode for.

Med det viser jeg til de forslagene Rødt er med på.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg får håpe undertegnede ikke forsøpler debatten. Jeg har bare tenkt å redegjøre for at regjeringen har besluttet å innlemme bygningsenergidirektivet fra 2018 i EØS-avtalen, og vi legger saken fram for Stortinget i dag – den har altså gått i statsråd tidligere i dag.

Både innholdet og konsekvensene er grundig vurdert. Representantene peker i innstillingen på at 2018-direktivet er mindre problematisk. Hvordan vi ivaretar norske interesser, står selvfølgelig helt sentralt når vi vurderer EU-regelverk og ser på behov for EØS-tilpasninger. Slike vurderinger skjer i dialog med våre EFTA-partnere og EU-kommisjonen.

I behandlingen av bygningsenergidirektivet fra 2010 ble det vurdert at det var behov for norske EØS-tilpasninger, og i dialog med EU-kommisjonen er vi enige om flere unntak. Fordi bygningsdirektivet fra 2018 er et endringsdirektiv, videreføres tilpasningene fra 2010. For innlemmelsen av 2018-direktivet i EØS-avtalen er det vurdert at det kun er behov for mindre administrative tilpasninger.

Jeg forstår det slik at det er EUs reviderte bygningsenergidirektiv fra 2024 representantforslagene i hovedsak retter seg mot. I Norge er arbeidet med 2024-direktivene fortsatt i en tidlig fase, og de ulike bestemmelsene vil vurderes grundig, inkludert hva disse kan innebære for Norge. Som en del av dette arbeidet vil direktivene sendes på offentlig høring. Høringsinnspillene fra norske aktører vil være en viktig del av regjeringens arbeid med å vurdere direktivet.

Det har vært mye omtale i media om 2024-direktivets konsekvenser for norske boligeiere. Representantene viser i representantforslaget til nyhetssaker tilbake i både 2022 og 2023, da direktivet fremdeles var på forslagsstadiet. Direktivets innhold er derimot endret. Det er blitt pekt på at direktivet pålegger boligeiere å gjennomføre store investeringer for å energioppgradere sine bygg. Vi hørte det også innledningsvis i debatten.

Jeg understreker: Dette er ikke riktig. Hvilke virkemidler nasjonale myndigheter vil bruke for å oppfylle direktivet, er opp til hvert enkelt land å bestemme. Det er ikke aktuelt – og jeg understreker det; det er ikke aktuelt – for regjeringen å pålegge huseiere å energieffektivisere boligene sine. Regjeringen vil derimot bruke virkemidler som gir mening for norske forhold, inkludert støtteordninger som Enova og Husbanken og god veiledning om smarte energitiltak.

Energidepartementet jobber med å vurdere bygnings- og energidirektivet fra 2024, helt i tråd med ordinær EØS-prosess, og regjeringen vil selvfølgelig komme tilbake med et standpunkt til innlemmelse i EØS-avtalen og hva det er behov for av tilpasninger eller unntak. Det er ingen grunn til å fatte vedtak, som foreslått av representantene i denne saken.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Kan man ettertrykkelig slå fast at man ikke under noen omstendigheter skal få økte kostnader for boligeierne? Det oppfatter jeg egentlig at statsråden gjorde i sitt innlegg – jeg registrerte vel til og med at han gjentok det. Han viser til hva slags tiltak som eventuelt skal gi mening for Norge. Jeg vil gjerne vite litt mer om hva slags tiltak det er, utover støtte med skattebetalernes penger, som skal kunne ivareta de målene i direktivet dersom man ikke skal komme med pålegg. Da må jeg jo anta at alt skal dekkes med tilskudd. Er det andre tiltak han ser for seg? Hva kan det eventuelt være?

Statsråd Terje Aasland []: I Norge har vi en forholdsvis god boligmasse. Det er nye bygg som blir satt opp som er veldig energieffektive. Regjeringen har allerede fokus på energieffektivitet i bygg. Gjennom en handlingsplan om energieffektivisering har vi klare målsettinger om besparelse av strøm i eksisterende bygningsmasse. For å oppnå de målene, ønsker vi å stimulere og motivere folk til å gjøre energieffektiviseringstiltak, ikke pålegge dem å gjøre det. Det er en vesentlig forskjell.

Jeg går ut fra at hvis vi sitter med regjeringsmakt når bygningsenergidirektivet fra 2024 eventuelt blir fremmet, kommer vi ikke til å pålegge huseierne å gjennomføre tiltak, men vi kommer selvfølgelig til å motivere huseierne – det gjør vi kontinuerlig – til å ta fornuftige valg for å spare strøm, som vil være godt for huseierne og for energisituasjonen i Norge.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er litt her utfordringen ligger. Man kan ikke komme med veldig tydelige avklaringer utover at man sier man ikke skal pålegge huseierne det, og samtidig kan man ikke peke på andre tiltak enn de prioriteringene man gjør i statsbudsjettet, som da eventuelt må være gjennom tilskudd. Da er det vanskelig å se hvordan man skal løse dette. Kostnaden kan bli såpass stor at det vil kreve betydelige valg som må tas i forbindelse med statsbudsjettet, hvor det allerede står knepent til.

For to dager siden hadde vi en sak om EUs avløpsdirektiv til behandling i Stortinget. Det har også store implikasjoner for norske boligeiere. Den gangen ville ikke klimaministeren si klart om man eventuelt kunne bruke reservasjonsretten. Utelukker statsråden å bruke reservasjonsretten?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan ikke se at det er noe som helst grunn til at vi skal bruke reservasjonsretten i denne saken. Vi jobber med denne saken med sikte på å gå gjennom direktivet fra 2024, se hvilke konsekvenser det har for Norge og be om eventuelle tilpasninger eller unntak der det måtte være behov for det. Jeg har lyst å understreke at regjeringen – og et bredt flertall i Stortinget, går jeg ut fra – er opptatt av at vi skal ha energieffektive bygg, bruke strøm med klokskap og sørge for at vi har mest mulig oppdatert teknologi, sånn at vi sparer strøm. For å få til det, må vi motivere husholdningene, ikke pålegge husholdningene tiltak som er fornuftige å gjennomføre. Det er altfor tidlig å ta stilling til de forslagene som ligger her i en tidlig fase av vurderingen, men de vil komme godt til uttrykk når vi legger saken fram for Stortinget til en eventuell endelig behandling.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Da EØS-avtalen ble vedtatt her i Stortinget, viste flertallet til vetoretten som en garanti for norsk suverenitet. I debatten her i salen i oktober 1992 sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland om vetoretten:

«Vi har ikke kjempet fram det regelverket i EØS-avtalen uten grunn. Vi har gjort det fordi om nødvendig skal det også kunne tas i bruk.»

Reservasjonsretten er i alle fall ikke blitt misbrukt disse årene. Det høres betryggende ut at norske innbyggere ikke skal få dyrere utgifter vedrørende energieffektivisering av bolig, men jeg spør allikevel: Vil statsråden bruke reservasjonsretten om Norge ikke innrømmes tilstrekkelige tilpasninger så Norges interesser ivaretas?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har stor respekt for spørsmålet, men det blir meningsløst å svare på det – at vi allerede nå skal si ja eller nei til å bruke reservasjonsretten over et direktiv som i utgangspunktet har den hensikt å få mer energieffektive bygninger, før vi vet hvilke konsekvenser det har. Jeg mener det å bruke vetoretten ikke er et mål i seg selv, men det er et virkemiddel hvis det er helt nødvendig å gjøre det. Det tror jeg er en klok tilnærming til dette.

Nå går vi gjennom bygningsenergidirektivet fra 2024. Vi har så vidt startet dette arbeidet. Vi vil grundig vurdere konsekvensene for norske husholdninger, norske forhold og hvordan det virker inn, og behovet for eventuelle tilpasninger og unntak vil komme fram gjennom den videre behandlingen. Da vil vi også redegjøre for det overfor Stortinget på egnet måte.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Men kan statsråden se noen grunn til at reservasjonsretten kunne bli brukt?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg står ikke i Stortinget og behandler en sak og bruker tenk på-tilfeller i denne sammenhengen. Jeg må forholde meg til det som er fakta. Fakta er at vi nå har startet behandlingen av bygningsenergidirektivet fra 2024, og så må vi vurdere eventuelle behov for unntak og tilpasninger. Jeg går ut fra at vi kommer til å få dette til på en god måte. Det er viktig at vi har energieffektive bygninger, at vi bruker strømmen effektivt, uten at vi regulerer eller pålegger husholdningene å gjøre tiltak de ellers ikke ville gjort. Jeg tror også Senterpartiet er enig med undertegnede i at det er klokt å motivere til energisparing, for det gjør at vi direkte sparer penger, hver og en, hvis vi gjør tiltak som er fornuftige.

Presidenten []: Da er replikkordskiftet over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Vestenfor (A) []: Når eg høyrer debatten, synest eg det er underleg at ein brukar EØS-samarbeidet som argument når ein i denne saka eigentleg drøftar korleis Noreg skal nå fornybarsamfunnet. Det er uheldig å skape unødvendig frykt, som dette er for mange, og bekymring rundt privatøkonomien.

Me vil ha meir effektiv energibruk, og Stortinget har alt vedteke eit mål om 10 TWh redusert straumforbruk i bygg innan 2030. Dette er altså Stortinget sine eigne mål – fordi straumen bør brukast til andre ting enn oppvarming.

Me er tidleg i prosessen, det sa statsråden sjølv. Det er viktig at dette blir tilpassa norske forhold. Regjeringa vil altså fremje desse forslaga for Stortinget. Ute i Noreg er dette ei bekymring. Difor er det ekstremt viktig å understreke det statsråden sjølv både skriv og seier, at dette ikkje vil ramme bustadeigarar, at det ikkje er aktuelt for regjeringa å påleggje huseigarar å energieffektivisere bygningane sine.

Det som derimot vil vere viktig, er at når ein har sett mål, vil ein også kunne lage konkrete tiltak. Dette med god rettleiing om smarte energitiltak er éin ting, støtteordningane til Enova og Husbanken er også viktige.

Det er bra og avgjerande med høyring i denne saka. Eg tenkjer at det her er riktig at me fokuserer på at me allereie har fornybare ordningar, men me kan bruke straumen til klokare ting enn oppvarming.

Agnes Nærland Viljugrein (A) []: Jeg blir åpenbart nødt til å svare på noen av de anklagene som kom fra talerstolen i stad. Det jeg sa i mitt første innlegg, handler om at vi må snakke sant om hva disse sakene handler om, og det er jo godt å vite at representanten Drevland Lund allerede er litt mer ærlig i denne saken, ettersom han bruker ordet «kan», og ikke er like påståelig som sine partnere. Men det er altså sånn at vi bestemmer selv over vår egen energipolitikk i dette landet, også med dette direktivet. Derfor har vi sagt så tydelig som vi gjør, at det ikke vil være kostnader for folk ved å innføre bygningsenergidirektivet. At huseiernes interesseorganisasjon løfter bekymringen om dette, får stå for deres regning, men det er altså ikke objektiv fagkunnskap om hva som er sannheten. Vi bestemmer over konsekvensene selv.

Det som er viktig, er at vi og EU deler et felles mål om å spare energi også i bygg. Derfor er det i vår felles interesse å nå få vedtatt dette direktivet. Det synes jeg vi gjør klokt i å gjøre på en anstendig og ryddig måte, med kloke og gode argumenter, og heldigvis synes jeg debatten har gått litt mer den veien nå i det siste.

Ola Elvestuen (V) []: Nå har jeg løpt for å rekke debatten, og egentlig bare for å si helt tydelig fra Venstre at er det noe vi bør og trenger å iverksette umiddelbart, og som det ikke er noen grunn til å vente med, er det bygningsenergidirektivet – også det justerte som kom i 2024. Det finnes ingen argumenter mot å gjøre det. Dette er konkrete virkemidler for å stimulere til enøk, og det er ut fra det enkelte lands klima og byggeskikk. Her er det handlingsrom også for det enkelte land. Vi er ikke det eneste landet med eldre bebyggelse i Europa. Dette er selvfølgelig mulig å tilpasse også der ute, og med et tydelig mål om at man skal være uten utslipp i 2050, og med delmål for 2030, 2040 og framover.

For Norge er ikke dette noe stort problem, siden vi allerede er utslippsfrie i bygningsmassen, men vi trenger allikevel å ha den energiøkonomiseringen. Vi trenger også å se på tilført energi. Her har vi en endring fra tilbake i 2009, at vi har netto energi man måler i byggene. Her trenger vi å gjøre som resten av Europa, med hensyn til tilført energi, slik at man får fordelen ved å ha solceller på taket og også produsere ens egen energi i Norge. Dette med elbilladere tilknyttet bygninger bør ikke være noe problem.

Jeg tror det er viktig å ta med seg på Stortinget at det er viktig for byggenæringen at direktivene blir implementert, dvs. at vi har den samme metodikken for energimåling i Norge, og selvfølgelig også at denne energimerkingen vi har, skal være den samme.

Vi har allerede vedtak fra Stortinget om energiøkonomisering. Jeg var selv med på å forhandle det inn i energimeldingen tilbake i 2015. Da satte vi dette målet med 10 TWh spart energi innen 2030. Det har vært nye vedtak på dette – det var vel i 2024 – og dette har ligget der hele tiden, hvordan vi skal nå det. Når det reviderte bygningsenergidirektivet sier at man skal sette konkrete mål, er det vel at primærenergibruken skal ned 16 pst. innen 2030. Det er omtrent de terawattimene vi selv har satt som mål.

Det er ingen grunn til å være mot disse direktivene. Det vil gi et bedre regelverk, være mer samkjørt med resten av Europa, enklere å forholde seg til, og det bygger opp under den målsettingen vi selv har satt oss, for at vi skal nå vårt eget mål om energiøkonomisering.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg skal ikke bruke alle tre minuttene, for jeg skal snakke masse om energieffektivisering i neste sak, men jeg vil bare bringe opp et element jeg tror kan forklare noe av den uenigheten mellom Rødt og f.eks. regjeringen. Det handler litt om at jo flere direktiver og forordninger på energifeltet vi innlemmer, jo mer av EUs energipolitikk vil anses som EØS-relevant. Det er i hvert fall det eksperter på EØS-rett forteller meg. Hvis man er tilhenger av tettere tilknytning til EU på energiområdet, er det klart at det ikke er noe problem. Det finnes også masse i dette enkeltdirektivet som er helt ok. Likevel: Hvis summen av tilknytning gjennom flere og flere direktiver fører til at enda flere direktiver og forordninger anses som EØS-relevant, mister vi i sum noe av den politiske handlefriheten vi har – og bør ha, mener Rødt – i energipolitikken. Derfor er vi skeptiske også til dette direktivet.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg skal være rask. Selvfølgelig: Innfører vi direktiver, bør vi også innføre flere direktiver, for dette er gode regelverk som jobber sammen. Det er bare en fordel, for det er gode regelverk for Norge.

Grunnen til at jeg tar ordet, er at jeg glemte å si fra Venstre at vi støtter innstillingen om at dette forslaget ikke vedtas, men kommer likevel til å stemme for forslag nr. 5, som jeg ser som en egen forpliktelse fra SV om at de skal øke budsjettet for enøktiltak. Vær så god – det kan vi være enig i.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Forrige kapittel
Neste kapittel