Presidenten [17:19:57 ]: Etter ønske
fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sofie Marhaug (R) [17:20:23 ] (ordfører for saken): Som jeg
har påpekt i denne salen tidligere, blir det mange forslag, særlig
på energifeltet, når vi har fått en enda mindre mindretallsregjering
enn før. Det handler rett og slett om at politiske syn og mulige
flertall går litt på kryss og tvers, og at dette er saker som er
viktig for folk.
I denne saken har jeg vært saksordfører for
et representantforslag fra Senterpartiet om sterkere kontroll over
strømeksporten, og et representantforslag fra Fremskrittspartiet
om å ta tilbake kontrollen i kraftpolitikken, og ivareta forsyningssikkerheten
og sikre lave og stabile priser.
Til sammen er det fremmet 26 forslag i denne
saken. Mange forslag handler om ulike grep for å regulere handelen
via utenlandskabler for å dempe prissmitten og øke forsyningssikkerheten.
Ulike varianter av dette fremmes av Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
SV, Rødt og Kristelig Folkeparti. Noen forslag handler spesifikt om
danmarkskabler, som vi har diskutert tidligere i denne salen, og
som Rødt har fremmet forslag om å la være å bygge – ikke bare har
vi fremmet forslag om det i denne sesjonen, men også i andre sesjoner.
I tillegg inneholder denne saken en rekke forslag knyttet
til EUs fjerde energimarkedspakke, som vi nettopp har diskutert.
Det er forslag om å stanse implementeringen, fremmet av Senterpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og en rekke
forslag fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne om å fremskynde innføringen
av fjerde energimarkedspakke. I tillegg fremmer Fremskrittspartiet
forslag om sin foretrukne strømstøtteordning, som partiet også har
fremmet ved en rekke anledninger i denne salen.
Ingen av forslagene ligger an til å få flertall
i dag. Det handler om at de to største partiene, Høyre og Arbeiderpartiet,
med støtte fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ikke ønsker å åpne
for mer demokratisk styring og kontroll av utenlandskablene, til
tross for at disse er en vesentlig årsak til de høye og ustabile
strømprisene vi har opplevd de siste årene. Det bidrar til at vi
mister vårt konkurransefortrinn med billig, fornybar vannkraft,
for dette styres i stedet av prisene på den europeiske kraftbørsen,
der gass er prisdrivende. Så kan vi godt diskutere årsaken til at
gassprisene har steget, men grunnen til at vi får økt prissmitte
er de nye utenlandskablene.
Mitt eget parti – Rødt – har over en lengre
periode advart kraftigere enn noen andre partier i denne sal mot konsekvensene
av nye utenlandskabler og tettere tilknytning til EU. Jeg er veldig
glad for at stadig flere får øynene opp for hvordan vi har undergravd
det norske kraftsystemet de siste ti årene. Nå gjenstår det at de
styrende partiene tar større ansvar enn det vi ser i denne saken.
Med dette tar jeg opp de forslagene som Rødt
er en del av.
Presidenten [17:23:24 ]: Representanten
Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Linda Monsen Merkesdal (A) [17:23:48 ] : Noreg har kontroll
på krafta. Det har me hatt sidan me tok grep med konsesjonslovene
og heimfall for over 100 år sidan. Me har bygd kraftsystemet vårt
på nasjonalt eigarskap og fellesskapets kontroll, og det har tent
oss godt. Gjennom avgifter og skattesystem sikrar me at både staten
og lokalsamfunnet får noko igjen for verdien krafta vår skapar.
Det gjev legitimitet og rettferd til kraftpolitikken vår. Når me
tek avgjerder om utbygging av nett eller avtalar, skjer det gjennom
demokratiske prosessar. Det er ein viktig tryggleik i ei tid med
mykje uro. Samarbeidet med våre nordiske og europeiske naboar har
gjort oss sterkare og meir robuste, men me har òg sett kor sårbare
me kan vera, særleg etter at Russland har brukt gassen sin som eit
pressmiddel inn i energipolitikken.
I Europa har ein bygd ned regulerbar kraft
og satsa tungt på vêravhengig energi. Det gjev store svingingar
i kraftmarknaden, og det har me merka her heime. Straumstønad og
innføring av noregspris har vore viktige grep for å beskytte folk
og skape føreseielegheit. Det viser at Arbeidarpartiet tek ansvar
når marknaden gjev uføreseielegheit.
Me deler bekymringa til forslagsstillarane,
men ikkje løysingane. Det viktigaste me kan gjera no, er å byggja
ut meir fornybar kraft og sørgja for at straumen faktisk kjem fram
dit han trengst. Me må fortsetja å kutta ned på saksbehandlingstid,
byggja ut nett og sørgja for at Noreg også i framtida har trygg,
rimeleg og grøn energi.
Avslutningsvis vil eg seia at utifrå dei debattane
me har hatt her i dag, verkar det som fleire parti ikkje vil seia noko
om rotårsaka til kvifor me står i den situasjonen me står i i dag,
det som har med Putins krigføring å gjera.
Jan Tore Sanner (H) [17:26:24 ] : I en tid hvor det er behov
for mer samarbeid for å løse klima- og miljøutfordringene, og i
en tid hvor vi trenger mer samarbeid på grunn av den sikkerhetspolitiske
situasjonen, har det vokst frem en allianse i Stortinget, hvor Senterpartiet,
Fremskrittspartiet og Rødt konkurrerer om å fremme symbolske forslag
som ikke på noen måte angriper hovedutfordringene som vi står i.
Ingen av forslagene som er fremmet av partiene, vil bidra til mer
kraft eller bedre nett, men vil tvert imot bidra til at vi vender
ryggen til noen av våre nærmeste venner og allierte i en tid hvor
vi trenger det stikk motsatte.
Høyre kommer til å stemme imot alle de opprinnelige
forslagene som lå i representantforslagene. Det er nedslående at
man under dekke av nasjonal kontroll risikerer å svekke forsyningssikkerheten
til det norske energisystemet. Det er også merkelig at partier konkluderer
i forslag knyttet til mellomlandsforbindelser, konsesjoner og hybridkabler
før det foreligger faglige vurderinger av hva som kan tjene det
norske markedet på kort og lang sikt.
La meg til slutt si noen ord om forslagene
til Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslagene nr. 18–25 handler
ene og alene om at Stortinget skal be regjeringen fremme ulike forordninger
og direktiver for Stortinget. Høyre er enig med Miljøpartiet De
Grønne og Venstre i at disse forslagene bør fremmes for Stortinget,
men jeg mener at det vil være uheldig at disse forslagene blir nedstemt
av Stortinget, for det vil heller ikke med Høyres støtte kunne bli
flertall for disse. Jeg vil anmode Venstre og Miljøpartiet De Grønne
å oversende disse forslagene uten realitetsvotering. Da slipper
vi å komme i en situasjon hvor Stortinget stemmer ned forordninger
og direktiver, som Høyre er enig i bør behandles av Stortinget,
fordi vi er tjent med det, sett fra både et energipolitisk, et miljøpolitisk
og et sikkerhetspolitisk perspektiv.
Gro-Anita Mykjåland (Sp) [17:29:16 ] : Representantforslagene
som vi behandler i dag, handler om noe helt grunnleggende: Hvem
skal ha nytte av den regulerbare og fornybare kraften som vi produserer?
Det norske kraftsystemet er bygd opp gjennom
fellesskapet, med utgangspunkt i at kraften skal komme folk og næringsliv
i hele landet til gode. Det er vannkraften og folkets eierskap til
den som har gitt oss et konkurransefortrinn og et grunnlag for industri
og bosetting over hele landet. Den arven må vi hegne om. I desember nådde
strømprisen i Sør-Norge 13 kr per kWh. Ja, det var én time, men
det skjedde – til tross for at det var fulle vannmagasiner og lave
gasspriser. Det skjedde ikke fordi Norge manglet kraft, men fordi
det ikke blåste i Europa. Vi har koblet oss på og fått Europas strømpriser
rett inn i Agder og Rogaland.
Senterpartiet mener dette er et godt eksempel
på hvorfor det er på tide å ta tilbake kontrollen over strømeksporten.
Vi kan ikke sitte stille og se på at strømprisene i Norge stadig
styres av forhold i det europeiske kraftmarkedet og den europeiske
energisituasjonen. Det var aldri meningen at norske husholdninger
og bedrifter skal betale tysk pris for norsk kraft. Det er et paradoks
at det er det norske folk og norsk industri som i dag betaler prisen
for en feilslått europeisk kraftpolitikk. Mange land i Europa har
bygd ned sin egen regulerbare kraftproduksjon uten å ha tatt tilstrekkelige
grep for å holde energiprisene lave. Resultatet er et sårbart og
ustabilt marked.
For Europa er norsk strømeksport som en dråpe
i havet å regne, men for mange norske næringer er høyere kraftpris
et være eller ikke være. Vi kan ikke ha et system som prioriterer
eksport framfor norske behov. Vi trenger stabilitet, forutsigbarhet
og lavere priser her hjemme. Da må vi også ta grep for å sikre dette.
Senterpartiet mener at vi må slå fast at det
ikke skal bygges nye utenlandskabler. Vi må starte forhandlingene
med Tyskland og Storbritannia for å få bedre kontroll med eksporten
gjennom utenlandskablene, og vi kan ikke gi fornyet konsesjon til
danmarkskablene. Og vi må redusere eksportkapasiteten i perioder
med fare for høy prissmitte inn i Norge.
Det handler om å få mer kontroll over strømprisene. Det
vil være viktig å ha mulighet til å redusere eksportkapasiteten
i perioder der det er fare for høy prissmitte inn i Norge. Når prisene
presses opp, må vi kunne ta nødvendige grep. Dette handler om at
kraften vi produserer i Norge, skal komme våre arbeidsplasser til
gode. Det handler om å bruke kraften for å skape verdier i Norge,
og derfor mener Senterpartiet at vi må ha mer nasjonal og politisk
kontroll over strømeksporten.
(Innlegg er under arbeid)