Stortinget - Møte torsdag den 10. april 2025 (under arbeid)

Dato: 10.04.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 196 S (2024–2025), jf. Dokument 8:58 S (2024–2025) og Dokument 8:75 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 8 [16:23:02]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Gro-Anita Mykjåland og Aleksander Øren Heen om nei til EUs fjerde energimarkedspakke, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å legge ned veto mot EUs fjerde energimarkedspakke (Innst. 196 S (2024–2025), jf. Dokument 8:58 S (2024–2025) og Dokument 8:75 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Mani Hussaini (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om Dokument 8:58 S for 2024–2025 og Dokument 8:75 S for 2024–2025. Begge er forslag som omhandler EUs fjerde energimarkedspakke.

Denne pakken er fra 2018 og består av åtte direktiver og forordninger. Disse er styringsforordningen, fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet, bygningsenergidirektivet, ACER-forordningen, elmarkedsdirektivet, elmarkedsforordningen og risikoberedskapsforordningen. I komiteen er vi enige om at direktivene og forordningene er EØS-relevante.

Vi i Arbeiderpartiet mener at nasjonal kontroll over energiressursene har vært avgjørende for utvikling og vekst i alle deler av landet, og at det er viktig at Norges naturgitte ressurser også i framtiden skal kunne være en konkurransefordel for norsk industri og bidra til rimelig strøm for folk i Norge. Norges samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen er ikke til hinder for dette, og innlemmelsen av EUs tredje energimarkedspakke, som ble vedtatt av Stortinget 22. mars 2018, har verken innskrenket Norges mulighet til å styre kraftpolitikken eller svekket den nasjonale og den folkevalgte kontrollen over norsk kraftpolitikk.

Det ble tidligere i år kjent at regjeringen vil innføre tre direktiver fra ren energi-pakken, nemlig fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Disse har i dag blitt fremmet av regjeringen. De handler i bunn og grunn om å gi norsk næringsliv like rammevilkår som konkurrenter i utlandet og sikre norske interesser i en urolig tid. Disse direktivene handler ikke om strøm. Ingen av direktivene berører strøm eller strømpriser som tema. Det handler heller ikke om ACER eller å avstå myndighet til EU. Det i ren energi-pakken som går på kraftmarkedet og ACER, kommer vi ikke til å fremme i denne perioden. Hvis vi vinner valget til høsten, vil vi heller ikke fremme disse direktivene. Det vil ikke endre norsk energipolitikk eller gjøre at vi må gi fra oss makt til EU.

Med andre ord: De som påstår at Arbeiderpartiet vil tvinge gjennom fjerde energimarkedspakke, tar feil. Det vil vi ikke. Grunnen til at vi sier nei til disse fem direktivene og forordningene, bunner i stor ustabilitet i det europeiske kraftmarkedet. Vi ser at bortfallet av russisk gass og nedbygging av regulerbar kraft har bidratt til et Europa som har veldig ustabile priser, og derfor sier vi nei til de fem andre forordningene og direktivene.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Denne saken handler om europeisk samarbeid. Jeg må innrømme at det er vanskelig for meg å holde på konsentrasjonen når et norsk fotballag om få timer skal spille kvartfinale i selveste Europaligaen. På tross av ulike klubbpreferanser i denne salen håper jeg alle kan slutte seg til en liten lykkeønskning til Bodø/Glimt når de skal spille på Aspmyra stadion mot selveste Lazio fra Roma.

Denne saken består av ulike forslag som egentlig går ut på å legge ned et veto mot direktiver i fjerde energimarkedspakke. Direktivene stadfester de prinsippene som det nordiske kraftsamarbeidet i dag reguleres etter. Jeg har forsøkt å få svar fra Støre-regjeringen, også da Senterpartiet var en del av den, om hva det er helt konkret som bryter med norske interesser i de direktivene som er utestående, uten å ha fått et eneste konkret svar. Jeg viser også til at det ikke er mulighet for å legge ned veto i EØS-avtalen.

Forslagene i saken – dersom de blir vedtatt – vil sette hele EØS-avtalen i spill. Et mer presist representantforslag ville derfor ha vært å foreslå at EØS-avtalen, vår viktigste handelsavtale, skal sies opp. Det vet vi at Senterpartiet og Rødt ønsker, men heldigvis har de verken støtte for det i befolkningen eller i Stortinget.

Marit Arnstad (Sp) []: De siste årene har folk i Norge opplevd høye, ustabile og tidvis ekstreme strømpriser, vil jeg si. En viktig årsak til det er utenlandskabler og at EU har fått mer innflytelse over norsk energipolitikk. Det å bli en del av EUs energiunion og det dysfunksjonelle kraftmarkedet vi ser i EU, reduserer den nasjonale kontrollen som Norge har hatt over sin energipolitikk.

Det var bakgrunnen for at Senterpartiet i sin tid sa nei til EUs tredje energimarkedspakke, og at vi også sier nei til den fjerde energimarkedspakken, som nettopp er en pakke og dermed en helhet. For Senterpartiet er det viktig at vi tar tilbake økt nasjonal kontroll i strømpolitikken, for å bidra til at vi får lavere og mer stabile strømpriser.

Jeg må også si at dette har et bakenforliggende teppe som er vanskelig, for det er ikke noen tvil om at Fremskrittspartiet og Høyre i sine åtte år i regjering bidro til å ødelegge deler av det norske strømmarkedet. Gjennom tredje energimarkedspakke flyttet de makt og myndighet i strømpolitikken fra Stortinget til EU og ACER. I tillegg fikk de bygd to utenlandskabler, én til Tyskland og én til England, som begge to økte eksportkapasiteten av norsk strøm med over 40 pst. De prøvde også å få godkjent en privat kabel, NorthConnect, som heldigvis ble stoppet da Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom i regjering. Summen av alle disse vedtakene er det som gjør at vi i dag er i en så volatil situasjon når det gjelder det norske strømmarkedet.

EUs ambisjon er at vi på sikt skal ha et felles kraftmarked i hele EU, og med Norge i tillegg. Flere land i EU har de siste årene svekket sitt eget strømmarked. De har bygd opp et strømsystem som i for stor grad baserer seg på uregulerbar kraft. Når Senterpartiet er tydelig i kampen mot fjerde energimarkedspakke, er det fordi vi gjennom den typen felles kraftmarked blir prisgitt ukloke energibeslutninger i andre land, som bidrar til enda mer ustabilitet og til høyere priser i det norske systemet.

Energipolitikken byr av og til på nokså «strange bedfellows» – så også i denne saken. Ingen andre rød-grønne partier støtter den linja Arbeiderpartiet har om at det tas klokere avgjørelser for norsk energipolitikk i Brussel og i Ljubljana, og at en etter hvert skal få et felles kraftmarked med EU. Jeg må også si jeg i dag er forundret over Fremskrittspartiet, som har gjort utallige krumspring i denne saken. Fra å være for innføringen av tredje energimarkedspakke til så å unnskylde seg fordi de var for innføring av tredje energimarkedspakke, går de mot fjerde energimarkedspakke og i dag også mot de forslagene som er fremmet om veto mot fjerde energimarkedspakke. Det er veldig uheldig, for denne pakken vil redusere den nasjonale kontrollen over norsk kraftpolitikk.

Da tar jeg opp forslagene fra Senterpartiet, SV og Rødt.

Presidenten []: Då har representanten Marit Arnstad teke opp dei forslaga ho refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: De siste årenes skyhøye og svært varierende kraftpriser er totalt uakseptable, både for norsk industri og for norske forbrukere. Norsk kraftkrevende industri har alltid vært avhengig av langsiktige, stabile og rimelige priser for å kunne konkurrere på verdensmarkedet. Takket være at vi har hatt gode ordninger for denne industrien, har vi kunnet beholde den, og vi har i dag utviklet noe av den reneste kraftkrevende industrien i verden.

Heldigvis har vi fortsatt muligheten til å bestemme hvorvidt det skal bygges nye utenlandskabler eller ikke. SV mener vi ikke skal bygge nye utenlandskabler. Vi frykter det vil føre til økt prissmitte fra Europa. Vi mener også at vi ikke skal avgi ytterligere suverenitet til EU gjennom EUs fjerde energimarkedspakke, og står derfor bak de forslagene som fremmes i dag.

Det er enkelte sider ved direktivene i denne pakken som har positive elementer ved seg, knyttet til f.eks. energieffektivisering, men det er ting vi kan ta inn i norsk lovgivning uten å avgi suverenitet, og som vi håper at også regjeringen vil se på og komme tilbake til.

Sofie Marhaug (R) []: I dag starter det som vi har fryktet lenge: Innføringen av EUs fjerde energimarkedspakke i Norge starter for fullt. I statsråd i dag har regjeringen lagt fram tre av de åtte rettsaktene i EUs fjerde energimarkedspakke, deriblant fornybardirektivet, som vil gi EU og EFTA-domstolen makt over nye deler av norsk energipolitikk, bl.a. hvor lang tid vi bruker på å behandle søknader om vindkraftutbygging og andre kraftanlegg.

Fornybardirektivet inneholder også regler som strider med Hurdalsplattformen og uttalelser fra energiministeren, utenriksministeren og statsministeren, som de kom med da de var i opposisjon, nemlig ordningen med opprinnelsesgarantier. Ordningen som lar norske kraftselskaper selge papirgarantier til utlandet, om at utenlandsk industri bruker norsk vannkraft, ble formalisert og påkrevd med fornybardirektivet. Dette svekker norske bedrifters relative konkurransekraft og framstiller den rene kraftforsyningen vår som skitten. Dessverre har vi fått bekreftet at dette bare er starten. I Europautvalget har statsråd Aasland bekreftet overfor meg at de også vil innføre 2024-versjonene av disse direktivene, med alt det innebærer av forsterket hurtigspor for vindkraft og annen kraftutbygging.

I merknadene til denne saken skriver Arbeiderpartiet og de andre kraftliberalistiske partiene at hele fjerde energimarkedspakke er EØS-relevant. Dette gjør de altså lenge før saken har vært oppe i EØS-komiteen, og før saken har vært formelt forelagt Stortinget eller behandlet i statsråd. I gårsdagens spørretime bekreftet statsråden på spørsmål fra meg at markedsreglene i den fjerde energimarkedspakken er vurdert som EØS-relevant av regjeringen. Hvis en sak er vurdert EØS-relevant, har vi to alternativer. Det ene er å bruke reservasjonsretten, og det andre er å innføre det i Norge. Når Arbeiderpartiet og regjeringen så tydelig avviser reservasjonsretten, er veien for full integrering i EUs energiunion og økt tilknytning til et dyrt og dysfunksjonelt europeisk marked helt åpenbar.

Statsråden snakket i går også om tilpasninger til regelverket. Jeg vil understreke – for jeg synes det er litt viktig at Stortinget er klar over det, og jeg tror mange er klar over det – at fire av de fem resterende rettsaktene i fjerde energimarkedspakke er forordninger, det er kun snakk om ett direktiv. Direktivene kan tilpasses, men forordningene må gjennomføres fullt og helt i norsk lov, uten endringer. Det gjelder elektrisitetsforordningen, som sier at priser må være markedsbaserte, det gjelder ACER-forordningen, som gir mer makt til EUs energibyrå, og mye mer, som vi skal snakke mer om senere.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg vil begynne med å si at i neste sak vi skal behandle, har Fremskrittspartiet et forslag som går på at Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av EUs fjerde energimarkedspakke. Det er vårt forslag. Det er flere saker, og samtidig komplekse saker. Det gjorde at det ble en feil i vår behandling. Vi kommer også til å støtte forslag nr. 1 og 4, fra Senterpartiet, SV og Rødt:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at rettsaktene i EUs fjerde energimarkedspakke ikke skal innlemmes i norsk rett.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere direktivene og forordningene i EUs fjerde energimarkedspakke (Ren energi-pakken) samlet og vurdere suverenitetsavståelsen i lys av den samlede integreringen i EUs energipolitikk.»

Jeg tar dette som første del av min tale fordi det har vært en del forvirring her, bl.a. fra en taler noen runder før meg og i aviser. I enkelte aviser har det kommet ut feilaktige artikler, som påstår at Fremskrittspartiet har stemt mot dette. Voteringen har enn så lenge ikke vært, så det er ganske oppfinnsomt. Det er herved avklart.

Fremskrittspartiet sier nei til fjerde energimarkedspakke fordi vi mener at Norge ikke er tjent med å knytte oss tettere til et Europa med en hodeløs, dysfunksjonell og dårlig energi- og klimapolitikk. Vi er opptatt av å ivareta norsk konkurransekraft, norske husholdninger og norsk prisnivå. Derfor er vi imot den tilknytningen. Det er veldig spesielt å se at man har et EU som nå har konkurransekraft som sitt kompass, der man ser på forenklinger og går tilbake på enkelte avgjørelser, mens man i Norge ivrer etter å innlemme de samme reguleringene, direktivene og forordningene som EU vurderer å rulle tilbake.

Det ble nevnt at Fremskrittspartiet bygget disse kablene. Det er også veldig kreativt. Det var Stoltenberg II-regjeringens prosjekt, som ble startet med tidligere energiminister og senterpartileder Åslaug Haga, som ville ha Norge som Europas grønne batteri. Det var en dårlig idé da, og det er en dårlig idé nå. Fremskrittspartiet har beklaget at vi var med på det. Det er synd at de andre partiene som er ansvarlig for dette, ikke har beklaget. Det er verdt å merke seg at da dette ble komitébehandlet, skrøt man fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet dette prosjektet opp i skyene og ivret for flere samfunnsøkonomiske utenlandskabler.

Høyre, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti skriver alle at de ønsker disse direktivene velkommen. Det er trist å se at man ikke i større grad ivaretar norske strømkunder, men følger blindt etter EU. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Marius Arion Nilsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Det er helt fascinerende å høre på denne debatten og denne skrekkvisjonen om fjerde energimarkedspakke. Fjerde energimarkedspakke bør vi selvfølgelig innføre også i Norge, og ikke bare de tre som nå kommer. Det er helt forunderlig å høre på representanten fra Arbeiderpartiet som fastslår at vi ikke skal gå videre de neste fire årene. Selvfølgelig trenger vi å ta inn både direktivene og forordningene, og vi trenger også å ta inn de oppgraderte direktivene og forordningene, fordi det er gode regelverk. For det er slett ikke sånn at man har et europeisk kraftmarked som er dysfunksjonelt. Er det noen her som har vært og møtt representanter fra Sverige, Danmark eller Nederland som klager på selve markedet som man har? Tvert imot, her er det et marked som fungerer gjennom at man har en sterk utbygging av ny fornybar energi. Jeg tror det var over 60 GW solkraft bare nå i fjor, og det bygges også mye vindkraft.

Så er det et Europa som står midt i en kjempeutfordring, og det er det russiske angrepet på Ukraina. Det er ikke utenlandskablene som gjør at vi har fått høyere priser i Norge. Det er – først – at Russland holdt tilbake russisk gass, og deretter er det et Europa som boikotter russisk gass og slutter å bruke det, og som derfor er avhengig av LNG. LNG er dyrere, og LNG er det som holder prisene oppe.

Det Europa gjør med disse direktivene, er nettopp å sette opp tempoet på fornybar energi – for å bli mer konkurransedyktig – fordi fornybar energi er det som holder prisene nede. Samtidig gjøres det også mye på batteriteknologi, og at en kan klare den variasjonen som ligger der. Det å holde på denne innsatsen – der bygges det jo fornybar energi, i Norge står det stille, og det drives energiøkonomisering, i Norge står det også stille – og formålet med det er jo raskere å komme over i situasjoner hvor man oftere og oftere vil få billigere energi og billigere strøm for å kunne bli konkurransedyktig. Selve denne innsatsen er jo det som er med på å holde trykket oppe, for å komme dit.

Forslagene innebærer jo at man skal trekke seg ut av det samarbeidet vi har med Europa, og nærmest risikere både EØS-avtalen og andre samarbeid. Det er vel ingenting som vil være mer ødeleggende for Norge, både med tanke på energi og også de klimamålene vi skal nå, men også med tanke på alle de konsekvensene det ellers har for norsk næringsliv.

Så det er godt at dette stemmes ned, men vi trenger et flertall som er stabilt, og at vi tar hele neste direktiv, både fjerde og neste direktiv.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: La meg starte med å si at jeg er helt enig med Ola Elvestuen i at det er Russlands ulovlige og forkastelige angrepskrig mot Ukraina som er grunnen til at vi har hatt disse høye og ustabile prisene. Det er ingen tvil om det, men så må en legge til noe som også er sant, at f.eks. Tysklands nedstenging av kjernekraft og det at vi har bygd så mange utenlandskabler, medfører at prissmitten som rammer Europa, også rammer Norge.

Når vi da vet at vi har enormt stor kraftproduksjon i Norge og er vant til å ha lave kraftpriser – det er et komparativt fortrinn for Norge – er det derfor disse diskusjonene har gått som de har gått.

Kristelig Folkeparti stemte ikke for ACER i 2018. Vi ønsker heller ikke de fem andre forordningene og direktivene som representanten Mani Hussaini viste til. Men Kristelig Folkeparti er tilhenger av de tre direktivene som regjeringen også viser til og ønsker å implementere. Bakgrunnen for det er at vi mener at de er gode.

Direktiver og forordninger må forordnes hver for seg, og derfor er Kristelig Folkepartis stemmeforklaring tydelig på at vi ikke ønsker å være med på noen av disse vedtakene som stemmer imot alt. For eksempel fornybardirektivet vil være viktig for norsk næringsliv. Uten det skapes det store utfordringer. Derfor mener jeg at det som gjøres knyttet til det, er riktig.

Det er litt fristende når representanten Thorheim sier vi alle skal slutte opp om Bodø Glimt i kveld. Som supporter til et gult og svart lag er det lett å heie på Bodø Glimt også. Men en skal ikke møte Lazio som en passiv tilhenger til alt som skjer i Europa. En må vise litt muskler skal en klare å vinne disse kampene.

Jeg mener det er helt feil når Høyre legger til grunn at en ikke kan legge ned veto i EØS-avtalen eller gå imot eller gjøre justeringer av noe av det som kommer. Når en ser de ulike direktivene for seg, må en jo ta den vurderingen. Jeg mener det ville vært helt feil å bruke veto mot de tre som er lagt fram i dag. Det er mulig, og spørsmålet er: Er det klokt? Der mener jeg vurderingen er at det virkelig ikke er klokt om disse tre. Så må vi ta stilling til de andre senere, men foreløpig er i alle fall Kristelig Folkepartis tydelige syn at vi støtter det regjeringen har sagt.

Statsråd Terje Aasland []: De to representantforslagene som vi nå behandler, tar til orde for å legge ned veto mot å innlemme sentrale deler av EUs energiregelverk i EØS-avtalen, samtidig som en ønsker å trekke Norge ut av EUs energibyrå ACER. Dette er etter min og regjeringens oppfatning en idé som har dårlige grunner ved seg.

Ren energi-pakken ble vedtatt i EU i 2018 og 2019 og består av åtte rettsakter. Regjeringen har besluttet at fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet skal tas inn i EØS-avtalen. Når fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet med underliggende rettsakter er innlemmet, vil det såkalte EØS-etterslepet på energiområdet være omtrent halvert. Det er et tydelig signal om at vi slår ring om EØS-avtalen og tar de forpliktelsene som ligger i den, på alvor. Det er viktig, også fordi dette ikke er tiden for å skape tvil om EØS-avtalens troverdighet.

EØS-avtalen forplikter oss til å innlemme EU-regelverk i avtalen uten unødig opphold, men det betyr ikke at vi gjør det ukritisk. Vi må bruke nødvendig tid og sikre oss forståelse fra EU-siden for tilpasninger. Dette gjør seg gjeldende for resten av regelverket i ren energi-pakken.

Det norske kraftsystemet har i flere tiår vært knyttet sammen med systemene i våre naboland. Våre nordiske naboland er også EU-land. Markedsregelverket i ren energi-pakken som disse landene er omfattet av, viderefører i stor grad bestemmelsene og hovedprinsippene i den tredje energimarkedspakken. Regelverket er EØS-relevant, og regjeringen har vært tydelig på at det ikke er snakk om å benytte reservasjonsretten.

Samtidig er vi i en situasjon med ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene, med til dels høye og svært ustabile priser. Det er også utfordringer knyttet til enkelte EU-lands nasjonale energipolitikk, herunder spørsmålet om prisområder. Regjeringen mener derfor det ikke er riktig å knytte oss tettere til det europeiske kraftmarkedet ved å innlemme disse rettsaktene i EØS-avtalen, slik situasjonen er nå.

Vi vil jobbe videre med markedsregelverket på teknisk nivå på EFTA-siden og ta med de siste endringene som ble vedtatt i EU i 2024. Vi jobber også videre med styringssystemforordningen og forordningen om beredskap i elektrisitetssektoren. Dette er et omfattende arbeid. Det er helt naturlig at vi jobber videre med dette på teknisk nivå, og at vi har dialog med EU-siden. Dette arbeidet er sentralt også for å kunne ivareta norske interesser på en best mulig måte.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg deler statsrådens vurdering av at de direktivene – forordningene i de siste rettsaktene, blir vel mer presist å si – som nå ikke er vedtatt, bør utsettes eller aller helst ikke implementeres. Statsråden har sagt at man skal utsette det i fire nye år. Er det da sånn å forstå at når den neste perioden er utløpt, skal man automatisk ta dem inn? Vil det avhenge av utviklingen av Europa, av tilstanden generelt i energipolitikken, eller har man nå forpliktet seg til å banke dem gjennom når 2029 er omme?

Statsråd Terje Aasland []: Begrunnelsen for at vi nå ikke vedtar dette regelverket, er at det er ustabilitet og uforutsigbarhet spesielt knyttet til kraftpriser, kraftbalanse, effektkapasitet osv. Det er begrunnelsen for det. Det må vi finne gode løsninger på før regjeringen velger å gå videre med disse regelverkene og eventuelt implementerer dem.

Enkelte land i Europa har organisert sin energiforsyning på en måte som gjør det vanskelig og mer krevende enn nødvendig når vi tenker i et nordisk perspektiv. Vi har nå etablert et samarbeid og håper vi kan få til et godt nordisk samarbeid, for nettopp å prøve å overbevise EU om at de reguleringene som så langt er gjort, ikke er tilfredsstillende med tanke på en del av de utfordringene vi står oppi.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret. Det var jo ikke noen lovnader. Det var litt vage betraktninger, og derfor vil jeg gjerne spørre en gang til, bare for å få det avklart, hvis Arbeiderpartiet sitter i regjering – jeg håper ikke at det skjer – både neste periode og deretter. Europa fører en energi- og klimapolitikk som så langt har ført til avindustrialisering, skyhøye energipriser og store utfordringer, samtidig med Ukraina-krigen og bortfallet av russisk gass. Per i dag er det store utfordringer, og politikken som nå planlegges, har stor sannsynlighet for å forlenge disse utfordringene. Vil man da ta en ny vurdering, eller kan man fastslå nå, hvis situasjonen er like utilfredsstillende som i dag, at man ei heller i perioden etter 2029 kommer til å innføre dette?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg prøvde i hvert fall å svare tydelig. Hvis vi ikke får den stabiliteten vi mener er riktig, vil ikke disse regelverkene bli implementert før vi har tilstrekkelig trygghet for det. Det er egentlig forutsetningen for alle regler som implementeres i det norske regelverket. Det må være i overensstemmelse og stå i forhold til at det ikke er negativt for den videre utviklingen her i Norge. Jeg mener vi har mye å bidra med overfor EU når det gjelder hvordan vi kan få til løsninger som gjør at man unngår den ustabiliteten som er i dag. Et av hovedproblemene i europeisk kontekst er at man mangler grunnlastkapasitet i kraftsystemet sitt. Det gir utfordringer – effektutfordringer osv. – i møte med bl.a. det nordiske kraftsystemet, noe som gjør at prisene våre blir særdeles høye i enkelttimer. Det er veldig uheldig, og det er noe vi ønsker å unngå. At vi kan bidra til å finne gode løsninger på det, er jeg overbevist om.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret. Det er godt å høre, og det er riktig at Norge kan bidra med både grunnlast og effekt generelt og har mye å tilføre her. Det har nå vært litt diskusjon om EØS-avtalens muligheter, både reservasjonsrett, veto og litt forskjellig – altså reservasjonsretten i artikkel 102. Hvis situasjonen er utilstrekkelig, er det sånn å forstå at Arbeiderpartiet da er villig til å bruke reservasjonsretten for å unngå at man innfører de siste rettsaktene i EUs fjerde energimarkedspakke – ren energi-pakken?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan ikke svare på når vi skal bruke reservasjonsrett eller ikke. Det er totalt irrelevant på det tidspunktet vi er nå. Jeg kan understreke at Norge ikke skal bidra med mer grunnlast eller mer effektkapasitet inn i det europeiske systemet. Derfor har vi sagt nei til flere utenlandskabler i neste stortingsperiode. Det henger sammen, det denne regjeringen sier, og det den faktisk gjør. Det er en fordel for landet at en har en regjering som gjør det – kanskje litt i motsetning til hva representantens parti har gjort, både historisk og nå.

Sofie Marhaug (R) []: Arbeiderpartiets kommunikasjon i merknadene er at resten av pakken er EØS-relevant, og jeg forsto også statsråden i går sånn at elmarkedsdirektivet, eller markedsdelene, som han uttalte, er EØS-relevant – i alle fall antydet han det. Kan han bekrefte eller avkrefte det nå?

Da gjenstår i og for seg resten av rettsaktene, som er forordninger. Som jeg nevnte, kan man ikke gjøre samme type tilpasninger med forordninger som med direktiver.

Det som er mine oppfølgingsspørsmål, er om statsråden også anser særlig elektrisitetsforordningen og ACER-forordningen som EØS-relevante, og om han er enig med meg og kan bekrefte at det er riktig at vi ikke kan gjøre tilpasninger til forordninger.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg sa tydelig i innlegget mitt at markedsregelverket i ren energi-pakken, som en er omfattet av, i stor grad viderefører bestemmelsen og hovedprinsippene i den tredje energimarkedspakken. Regelverket er EØS-relevant, og regjeringen er tydelig på at det ikke er snakk om å benytte reservasjonsretten.

Sofie Marhaug (R) []: Det var det statsråden svarte meg også i går, og hvis jeg skal tolke det, tolker jeg det som at elmarkedsdirektivet allerede regnes som EØS-relevant av regjeringen. Det er fristende å spørre, som jeg også spurte om i går, om det er det som har blitt kommunisert til EU i samtaler og forhandlinger med EU.

Videre lurer jeg på om resten av rettsaktene, som ikke er direktiver, men forordninger, også anses som EØS-relevante. Jeg vil gjerne ha et ja eller nei-svar på spørsmålet om elektrisitetsforordningen og ACER-forordningen er innbefattet av det svaret statsråden ga meg nå, om det anses som EØS-relevant, og om det er en del av den generelle markedspolitikken på energiområdet, som statsråden beskriver.

Statsråd Terje Aasland []: Vi jobber også med dette markedsregelverket nå, og vi oppfatter det som EØS-relevant. Derfor har jeg svart representanten nå i to dager om det samme, at vi mener det er EØS-relevant. Så må vi komme tilbake til tilpasninger og unntak og hvordan vi oppfatter det, når vi har gjennomgått det arbeidet og eventuelt er klare for å implementere det.

Vi har imidlertid sagt veldig tydelig at akkurat nå er det en ustabil, usikker situasjon. Vi ser at det er utslag i møte med det europeiske energimarkedet som er uheldig for det norske kraftsystemet, bl.a. med effektuttak på de utenlandskablene som det er gitt tillatelser til, hvor det også kan oppstå effektproblematikk i det norske kraftsystemet, noe som kan gjøre at prisene blir ekstremt høye i enkelttimer. Det ønsker vi å unngå. Derfor har vi tatt den veldig tydelige, skal vi si, pausen i dette nå, som gjør at vi kan få tid til å jobbe godt med dette sammen med EU-siden. Jeg tror det beste er å samarbeide om det, for å finne gode løsninger på noe som egentlig er en felles utfordring.

Sofie Marhaug (R) []: Tusen takk – nå fikk jeg faktisk et litt tydeligere svar, så da er jeg veldig fornøyd. Men det oppstår da et gap i det som kommer fra regjeringen, for Aasland snakker fortsatt om tilpasninger. Elektrisitetsforordningen og ACER-forordningen, som han anser som EØS-relevant, er ikke direktiver, men forordninger, og dermed er det ikke mulig å gjøre tilpasninger, sånn jeg har forstått EØS-avtalen. Er statsråden enig i det?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først er jeg veldig fornøyd med at også representanten var fornøyd med et svar fra undertegnede. Det setter jeg stor pris på.

Som sagt, vi ser dette som en helhet. Vi jobber med å unngå uheldige virkninger i det norske kraftsystemet. Det er begrunnelsen for hvorfor vi ikke tar dette markedsregelverket inn nå, og hensikten bak at vi ikke tar det inn nå, er at vi ønsker å jobbe med det opp mot EU-siden for å prøve å få endringer som samlet sett gir forbedringer. Vi jobber nå også med et felles nordisk engasjement, nettopp for å gjøre en felles jobb mot EU på det. Det tror jeg er positivt, for de nordiske landene, spesielt Norge, Sverige og Finland, møter ofte de samme utfordringene, og det er klokt å prøve å håndtere dette sammen i et nordisk perspektiv.

Ola Elvestuen (V) []: Vi får takke for de tre direktivene vi nå i hvert fall får, selv om det har tatt lang tid. Men det forundrer meg hvorfor vi ikke skal gå videre med ren energi-pakken, og også for så vidt Klar for 55 og REPowerEU. Dette er gode regelverk som vi trenger.

Det statsråden sier, er at han vil vente, for når han ser på Europa, er det en ustabilitet i markedet. Men poenget er jo at de direktivene og forordningene som nå lages, er der nettopp for å møte den ustabiliteten. Det er nettopp for å komme ut og møte den situasjonen, for å komme dit, Europa tar disse større grepene.

Da blir mitt spørsmål – istedenfor bare å sitte og vente: Hva er det ved disse forordningene og direktivene som statsråden mener vil være med på å gi den samme ustabiliteten i Norge?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror den største erkjennelsen som EU må gjøre i forhold til sin kraftpolitikk i tiden framover, er å erkjenne at problemstillingene knyttet til grunnlast er av stor betydning. En har fokusert veldig på fleksibilitet i sluttbrukermarkedet, å håndtere en del av variasjonene i produksjonskapasitet med fleksibilitet i forbruk. Det går ikke i hop, sånn som det fungerer nå, og det å ha en dialog og en samtale og se på mulighetene for å gjøre tilpasninger på det er ganske vesentlig.

En av de viktige tingene Norge bidrar med, er effektkapasitet gjennom disse kablene, og hvis man tar de to siste kablene som er omtalt, også i diskusjonen her tidligere, tysklandskabelen og englandskabelen, er det kabler som samlet sett har en kapasitet på 2 800 MW, og som igjen gir effektutfordringer i det norske kraftsystemet i enkelttimer. Så vi er nødt til å løse opp i det og sørge for at vi får trygghet for det i fortsettelsen, og det er noe av det vi har uttrykt som det må jobbes med å finne løsninger på.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: For Noreg er det avgjerande viktig å sikre nasjonal kontroll over krafta og over energipolitikken. Vi har sett konsekvensane av den norske tilknytinga til EUs tredje energimarknadspakke, som Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne gjekk inn for, og med fjerde energimarknadspakke vil vi knyte oss endå tettare til EUs kraftsystem.

Eg merka meg at saksordførar Hussaini seier at Arbeidarpartiet er for energieffektiviseringsdirektivet, bygningsdirektivet og fornybardirektivet, men seier nei til dei fem andre direktiva og forordningar i fjerde energimarknadspakke. Likevel er det ikkje det Arbeidarpartiet seier, og i replikkveksling her er statsråden veldig tydeleg på at det ikkje er aktuelt å bruke reservasjonsretten mot dei direktiva. Det er berre snakk om tid med tanke på framdrift.

Det som er interessant med det statsråden seier, er at statsråden gjer ei direkte kopling mellom regelverket i fjerde energimarknadspakke og dei forpliktingane Noreg får gjennom det, og dei konsekvensane som er knytte til høge og ustabile kraftprisar i Europa. Faktisk trekk ein ei så tett kopling mellom dei at ein seier at ein vil utsetje innføring av dei fem direktiva av omsyn til at det er høge og ustabile kraftprisar i Europa. Det må då bety at det regelverket der hindrar Noreg i å innføre viktige verkemiddel når det gjeld å ta kontroll, i Noreg, over dei høge og ustabile kraftprisane. Viss ikkje gjev det ingen logikk frå regjeringa si side å gjere ei slik kopling.

Dernest seier statsråden òg at fjerde energimarknadspakke eigentleg inneber veldig lite forskjell frå tredje energimarknadspakke. Det betyr i så fall òg, basert på analysar, at òg tredje energimarknadspakke og det vi har forplikta oss til, og dei forpliktingane vi har overfor ACER, skapar utfordringar for Noreg med tanke på å handtere situasjonen med dei høge og ustabile straumprisane.

Det er nettopp difor vi seier det er fornuftig at Noreg må seie veldig tydeleg frå denne salen at vi ikkje skal knyte oss til fjerde energimarknadspakke – det vil knyte oss tettare til EUs kraftsystem, noko Arbeidarpartiet sjølv òg skriv i sine merknader – og dernest at vi må starte prosessen med å trekkje oss ut av tredje energimarknadspakke. Vi må ta tilbake nasjonal kontroll for å sikre låge og stabile straumprisar i framtida for norske forbrukarar og næringsliv, og det er difor vi har tatt opp dette spørsmålet.

Ola Elvestuen (V) []: Når jeg hører at Senterpartiet vil ut av ACER og egentlig ut av EØS-avtalen, er vel det miljøpolitisk, energipolitisk og sikkerhetspolitisk helt feil, og det er vel det diametralt motsatte av det landet trenger, og det vi trenger i Europa, i en vanskelig sikkerhetspolitisk situasjon. Det blir helt feil.

Jeg vil spørre statsråden om noe, for han sier at problemet i Europa er at man har for lite oppmerksomhet på grunnlast. Da lurer jeg: Hva mener han man skal gjøre? Russisk gass skal vi ikke kjøpe. Jeg går ut fra at alle er enig i det. Kjernekraft – ja, men det tar tid. Jeg går ut fra at det ikke er kullkraftverkene man skal ha opp igjen. Da sitter vi igjen med LNG, akkurat det som driver opp prisene, og som nettopp er det man innfører et regelverk med forordninger og direktiver for å komme vekk fra for å få prisene ned. Det er helt riktig å gjøre. Jeg får egentlig ingen svar på hva det er med innholdet i disse direktivene og forordningene som gir begrensninger som virker mot sin hensikt for Norge. Det er bra for norsk næringsliv å få den forutsigbarheten. Det er bedre forbrukerregler med de elementene som er her. Det påvirker ingenting med utenlandskabler eller andre ting man klager på. Det bestemmer vi selv akkurat som før.

Spørsmålet mitt er igjen hvorfor Arbeiderpartiet nå innfører disse tre direktivene, men så skal si full stopp i fire år. I fire år er det full stopp uten begrunnelse – eller kanskje den eneste begrunnelsen er det vi andre vel kan se, at det ikke handler om nasjonale og Norges interesser, men bare om at Arbeiderpartiet skal klare seg gjennom et valg nå til høsten og prøve å spille på begge sider, for det er det som er det viktigste for partiet. Det vi trenger, er et parti som ikke bare styrer, men som leder. Vi må ha ledelse også i Norge for at vi også skal få den nye energiproduksjonen vi trenger, den energieffektiviseringen vi trenger, og være med på samarbeidet om energiutviklingen i Europa.

Sånn jeg ser det, er det ingenting ved disse forordningene og direktivene som skal virke noe negativt verken for norsk mulighet til å styre sin egen politikk på energisiden eller for den utviklingen vi ønsker. Det er bra med tre direktiver, men vi trenger også alle de andre.

Mani Hussaini (A) []: Jeg fikk behov for å kommentere en del av de innleggene som har kommet.

Jeg vil gjerne starte med å kommentere det som representanten Marhaug stilte spørsmål om, om hvorvidt disse direktivene og forordningene er EØS-relevante, og hva statsråden eventuelt mener om det. Jeg vil bare minne om at i merknadene, i komitémerknadene fra en samlet komité, står det følgende på side 3: «Komiteen viser til at disse direktivene og forordningene er EØS-relevante.» Så da har kanskje Marhaug fått et svar på sitt spørsmål.

Jeg mener vi må snakke sant om hva dette er, og hva det ikke er. Det er veldig mange mennesker som går med en illusjon om at vi ikke styrer kraftpolitikken i Norge. Det gjør vi, hver eneste dag, her på Stortinget og i regjering. Høyesterett har gjort en grundig vurdering av myndighetsoverføring i forbindelse med innlemmelsen av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. De sier at ACER/ESA ikke kan bestemme om det skal bygges utenlandskabler eller ikke, at ACER/ESA ikke kan forby restriksjoner på eksport av kraft, at ACER/ESA ikke bestemmer strømprisene i Norge. Vi må være ærlige, for mange mennesker tror på politikere som sier at dette er noe ACER bestemmer. Nei, det er ikke ACER som bestemmer det. Det må vi være ærlige om.

Så kan vi være enige eller uenige om hvorvidt det er klokt å gjøre det. For Arbeiderpartiet sin del har vi vært for kraftutveksling. Det var Einar Gerhardsen som startet med det, tidlig på 1960-tallet, med våre nordiske naboer. Så er vi de første til å innrømme at kraftmarkedet i Europa ikke fungerer slik det var planlagt. Når Europa var så avhengig av russisk gass, og når Russland brukte det i sin krigføring, og samtidig bygger ned regulerbar kraft, ja, da må vi som norske politikere skåne vår befolkning.

Til representanten Elvestuen, som lurer på hva som har forandret seg: Det som har forandret seg, er at Europa ikke har kontroll på sin egen kraft, og da har vi som norske politikere et ansvar for å verne om vårt land.

Så har det vært noen kommentarer på hvorvidt vi kan ha tilpasninger i EØS-relevante direktiv eller forordninger. Da vi var i regjering sist, initierte Arbeiderpartiet et veto mot EUs tredje postdirektiv – som den første regjeringen. Vi er ikke redde for å bruke vetoretten, men da må vi ha noe konkret på bordet å si nei til, og per nå har vi ingenting. Vi ser an situasjonen, og så får vi heller vurdere om vetoretten skal brukes eller ikke.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Mange bekker små gjør en stor å. Det er det som er problemet med den fjerde energimarkedspakken og mange andre direktiver spesielt på energi- og klimasiden. Det er mye mer eller mindre dårlig politikk som kommer fra Brussel, som man i stor grad nå ser på muligheten og behovet for å revidere og rulle tilbake. Problemet er da at dette går ut over Norges konkurransekraft. Å ha tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft er et norsk konkurransefortrinn som vi har hatt i snart 100 år, og som man nå står i fare for å miste.

Det energiunionen i EU tar til orde for er det nærliggende å tro at denne regjeringen vil starte å arbeide med og være ganske villig og servil når det gjelder å tilknytte seg. Det er et stort problem. Det er ikke i Norges interesse. Det er i EUs interesse å tilknytte seg hele Europa, flekse med norsk vannkraft og bruke den regulerbare kraftproduksjonen vi har til å balansere det europeiske systemet, men det er ikke i Norges interesse.

Kraftmarkedet er strengt tatt ikke problemet, det reagerer jo på prissignalene som kommer. Problemet er politikken som føres, der man har gått over til et meget stort innslag av fornybar, uregulerbar kraft. Vi ser ikke bare høye priser, vi ser også store problemer med minuspriser. Det er underkommunisert med tanke på utfordringene det bringer med seg. Det er også viktig å ta innover seg at det nettet vi har, er bygd opp over lang tid. Mye av utstyret er gammelt – fra en helt annen tidsalder – og når man nå går fra et stort maskineri i kraftsystemet, med stor, tung og roterende masse, til fluktuerende kraftproduksjon, kommer utfordringen vi ser i kraftsystemet til å øke. Problemet med det er at man får støy på nettet som reduserer kapasiteten. Det er selve essensen. Det EU gjør på dette området, er ikke klokt. Det er ingen grunn til at Norge helt blindt skal følge etter EU. Derfor stemmer vi for å stoppe innføringen av fjerde energimarkedspakke, og det er derfor vi ikke ønsker å knytte oss tettere til Europa.

Så vil jeg oppklare noe med tanke på stemmegivningen: Fremskrittspartiet går ut av komiteens tilråding når det gjelder vedtakene I og II.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg tror alle hørte mitt hovedinnlegg, og det var ikke mange påstander der som ikke hadde belegg i fakta, slik det har blitt framstilt fra denne talerstolen. Sannheten er at hvis vi vedtar fjerde energimarkedspakke, eller ren energipakke som noen kaller det, vil vi få mindre makt og myndighet over deler av energipolitikken. Dette har også regjeringen selv skrevet i sine utredninger. ACER-forordningen gir ACER mer makt, f.eks., så det er ikke en konspirasjonsteori. Det er en konsekvens av å knytte oss tettere til EUs energipolitikk.

Jeg vil også legge til at det som noen ganger skjer i disse debattene og i mange debatter – og jeg synes det er helt greit – er at man bruker et slags språklig virkemiddel som kalles metonymi. Det går ut på at man tar en del av en pakke, f.eks. ACER, for å beskrive helheten. Når folk snakker om ACER, mener det veldig ofte hele EUs energiunion. Det tror jeg egentlig alle i denne salen her forstår.

Så kan man godt si at man vil gjøre tilpasninger med resten av rettsaktene. Det var mitt hovedpoeng med utspørringen jeg hadde med Terje Aasland, der jeg fikk bekreftet at regjeringen anser en del av disse forordningene som EØS-relevante. Mitt og Rødts argument er at vi ikke kan gjøre tilpasninger til de rettsaktene som er forordninger. Jeg vet at dette høres veldig teknisk ut, men det er litt viktig, for regjeringen kan ikke samtidig si at vi bare skal gjøre noen tilpasninger. Det kan man kanskje gjøre med elmarkedsdirektivet. Man kan kanskje få noen unntak og tilpasninger der, men alternativet ellers er egentlig å la være å innføre resten av pakken. Så jeg mener dessverre at regjeringen taler med to tunger. Jeg skulle virkelig ønske at det var sånn at Arbeiderpartiet faktisk ikke ville innføre resten av fjerde energimarkedspakke. Det skulle jeg virkelig ønsket.

Når jeg ser hva som gjennomføres, og hva man legger til grunn når man ikke velger å ta kampen om hva som er EØS-relevant, er det klart at man bereder grunnen for å innføre resten av EUs fjerde energimarkedspakke, ren energipakke – kall det hva du vil – og det er å gi fra oss en del av handlefriheten i energipolitikken og underlegge den EU-regelverk. Det betyr at vi ikke kan sette politisk bestemte strømpriser. Det har juridiske konsekvenser for en rekke bestemmelser knyttet til forsyningssikkerheten. Sånn er det.

Presidenten []: Flere har ikke bedt ordet, og debatten i sak nr. 8 er omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel