Stortinget - Møte tirsdag den 8. april 2025 *

Dato: 08.04.2025
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 200 S (2024–2025), jf. Meld. St. 8 (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 12 [13:48:45]

Innstilling fra næringskomiteen om Dyrevelferd (Innst. 200 S (2024–2025), jf. Meld. St. 8 (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning tile inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i en viktig sak som betyr mye for mange, og som har skapt godt engasjement fra både privatpersoner, interesseorganisasjoner og bedrifter.

Temaet dyrevelferd er bredt, og innspillene komiteen har fått i løpet av behandlingen av saken, har vært viktig i arbeidet.

Norge har en dyrevelferd i verdenstoppen, der vi i fellesskap er enig om at dyrevelferd er et felles samfunnsoppdrag, der vi skal sørge for at dyr behandles godt og med respekt. God dyrevelferd kommer ikke gratis, men skapes gjennom tillit, et sterkt regelverk og en god forvaltning av regelverket.

Regelverket skal være basert på faglig grunnlag, være forutsigbart for næringsaktørene og bidra til konkurransedyktige rammevilkår for norsk produksjon.

Uansett hvilke regler vi har innen dyrevelferden er det menneskene som har ansvaret for dyrene som er premissleverandørene av god dyrevelferd. Det er mer enn 20 år siden det sist ble lagt frem en dyrevelferdsmelding, og siden den tid har det kommet mer kunnskap, ny teknologi og utvikling i næringene. Dyreeiere, myndigheter, næringsaktører og forskingsmiljøer er alle opptatt av en god dyrevelferd, og det sørger for at norsk dyrevelferd går i riktig retning.

Regjeringen har hatt tre år på å forberede dyrevelferdsmeldingen og har derfor hatt god tid til å forberede og vurdere konkrete og nødvendige tiltak.

I meldingen foreslås det rundt 90 tiltak, men de aller fleste tiltakene går ut på å vurdere, se på, utrede og observere. Det er nettopp denne tilbakemeldingen som har vært tydeligst i høringsrundene. Fellesnevneren har vært at meldingen er vag. Det er bra for verken dyrene eller næringsaktørene.

Norske bønder gjør en svært viktig og god jobb hver dag. Det er viktig at vi som politikere ikke innfører tiltak som gjør det vanskeligere å være bonde. Regjeringen velger i meldingen å holde fast på løsdriftskravet for storfe, som vil forby båsfjøs fra 2034.

Konsekvensen er store kostnader som veltes over på bøndene, og det kommer til å bli færre gårdsbruk rundt om i landet.

Som nevnt tidligere er det menneskene med ansvar for dyrene som er premissleverandører for god dyrevelferd. Med bønder som prioriterer dyrevelferd, vil kyr i båsfjøs alltid ha det godt, og jeg er trygg på at norske bønder prioriterer god dyrevelferd.

For Fremskrittspartiet er det viktig å slå hardt ned på kriminalitet mot dyr. Det er nødvendig at straffene for grove og gjentatte overtredelser må skjerpes, og at folk som utøver vold og mishandler dyr, mister retten til å ha dyr. Ikke minst er det viktig å få på plass flere tilsyn for å avdekke kriminalitet mot dyr. Det er gjennom flere tilsyn vi kan avdekke utfordringene vi har knyttet til dyrevelferd.

Avslutningsvis vil jeg ta opp de forslagene Fremskrittspartiet er en del av, og varsle at vi vil stemme for forslagene nr. 6, 13, 17 og I og II.

Presidenten []: Da har representanten Bengt Rune Strifeldt takk opp de forslagene han refererte til.

Rune Støstad (A) []: I dag debatterer vi en av de viktigste forutsetningene for å drive jordbruks- og fiskeripolitikk, nemlig dyrevelferd. For første gang leverer regjeringen en dyrevelferdsmelding som omfatter alle dyr: produksjonsdyr i sjø og på land, kjæledyr, forsøksdyr og viltlevende dyr.

Dyr har en egenverdi uavhengig av nytteverdien de har for oss som mennesker. Det må vi alltid ha med oss.

Dyrevelferden i Norge er god, og vi skal sørge for å ha dyrevelferd i verdenstoppen. Derfor er det også viktig at vi nå leverer en melding som peker ut en retning på arbeidet med å styrke dyrevelferden ytterligere.

Regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet varslet tidlig i perioden at vi skulle utarbeide en ny dyrevelferdsmelding. Den siste kom for 20 år siden. Denne meldingen viser en kunnskapsbasert gjennomgang av feltet som danner grunnlag for videre politikk på området. Regjeringen prioriterer tiltak som har størst mulig effekt innenfor akseptable økonomiske rammer, samtidig som vi vektlegger forutsigbarhet for næringene som omfattes. Regjeringen varsler til sammen 90 tiltak som skal gjennomføres, utredes eller vurderes.

Det er lang tradisjon for godt samarbeid mellom næringene, myndighetene og fagmiljøer. Det er viktig framover også. Denne meldingen bygger videre på det som er bra, og peker ut en klar retning for å styrke dyrevelferden ytterligere.

La meg trekke fram noen eksempler: Vi skjerper dyrevelferdskravene for svin, innfører nye krav til miljøberikelser og lys for slaktekylling samt nye krav til sosial oppstalling av kalver fra to ukers alder. Vi innfører et mål om å få dødelighet i akvakultur ned til 5 pst., og løsdriftskravet for storfe rokker vi ikke ved.

For Arbeiderpartiet er det viktig å ha et levende landbruk, fiskeri og havbruk i hele landet. Det forutsetter også at forbrukere kan ha tillit til at jordbruk, havbruk og fiskeri leverer produkter basert på god dyrevelferd. Når det gjelder havbruk, ser jeg fram til at regjeringen legger fram havbruksmeldingen, som vil bidra med ytterligere insentiver for å styrke dyrevelferden. Det skal lønne seg å drive godt.

Jeg vil takke komiteen for stort engasjement og godt samarbeid om dyrevelferdsmeldingen. Vi har valgt å støtte opp om noen forslag, som vil få flertall i dag. Et eksempel er fiksering av purker i fødebinge. Fiksering har vært forbudt i mange år, og de aller fleste i svinenæringen har sluttet med det. Det er derfor ikke nødvendig med så lang overgangstid som ti år. Vi støtter opp under forslaget om at avviklingen av unntakene om fiksering av svin skal skje innen 2027 for purker i fødebinge.

Når det gjelder slaktekylling, viser vi til at regjeringen i stortingsmeldingen innfører krav om at alle nye slaktekyllinghus skal bygges med mulighet for naturlig lys, og synes det er naturlig at også eksisterende slaktekyllinghus der det er vanskelig med ombygging, kan erstatte belysningen med dagslysspekter.

Dyreholdet i Norge har utviklet seg mye siden forrige stortingsmelding om dyrevelferd ble lagt fram. Det har kommet ny kunnskap om dyrenes behov og naturlige atferd og ny teknologi og nye driftsformer.

I arbeidet med meldingen ble det mottatt innspill fra mer enn 100 aktører, inkludert privatpersoner. Det har også vært høyt engasjement fra ulike aktører i stortingsbehandlingen. Vi i Arbeiderpartiet takker alle for innspill og mener vi har landet på gode kompromisser og en svært god dyrevelferdsmelding.

Så en stemmeforklaring: Vi går inn i forslaget om å innføre naturlig lys i eksisterende fjørfefjøs og alle nye fjørfefjøs, og at LED-lys med dagslysspekter kan være en erstatning i eksisterende fjøs. Vi understreker at dette gjelder for slaktekylling.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Nå skal jeg gjøre noe jeg ikke gjør så veldig ofte, kanskje ikke ofte nok, og det er å takke kollegaene i komiteen. Jeg synes noen ganger det går litt inflasjon i at vi gjør det når vi holder innlegg, men i denne saken synes jeg komiteen har samarbeidet veldig, veldig godt. Vi er ikke enige om alt, men det har vært mange og lange og gode samtaler.

Det vi er enige om alle sammen, er at dyrevelferd i veldig stor grad handler om samfunnets verdier, men hvis de verdiene skal bety noe, handler det jo litt om hvordan vi handler, og hva vi faktisk gjør for å ta vare på disse verdiene. Politikken vi vedtar i dag, må bygge på kunnskap, den må bygge på et solid faglig grunnlag, og den må bygge på realistiske løsninger. Noen ganger står jo disse tingene litt mot hverandre. Norge skal fortsatt være en leder på dyrevelferdsfeltet, og det krever handling.

Regjeringens melding tar opp mange viktige utfordringer, og så mangler det noen tiltak som noen av oss skulle ønske oss, fordi god dyrevelferd kan åpenbart ikke hvile på gode intensjoner alene. Vi trenger tiltak som sikrer dyrenes helse og velferd i praksis, samtidig som vi klarer å balansere det på en måte som gir næringen forutsigbare og konkurransedyktige rammer.

For Høyre er det avgjørende at dyrevelferdspolitikken er praktisk gjennomførbar. Vi mener derfor at tiltakene i meldingen er nødt til å balanseres opp mot næringens muligheter til økonomisk bærekraft og utvikling, som jo var det vi diskuterte i forrige sak. Vi mener også at teknologi og innovasjon må prioriteres. Moderne løsninger, som f.eks. automatisert overvåking, kan bidra til tidlig varsling og bedre livskvalitet for dyr, særlig innenfor de feltene vi snakker om i dag, i oppdrettsnæringen og i landbruket.

Vi må også tørre å stille strengere krav til transport og slakting, hvor dyrevelferden ofte er på sitt aller mest sårbare. Kortere transporttider er viktig, bedre ventilasjon, økt plass – dette må egentlig bli normalen og ikke unntaket. Vi trenger også strengere reaksjoner ved alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Et tettere samarbeid mellom Mattilsynet og politiet tror vi vil styrke tilliten til systemet og sikre en effektiv oppfølging. Vi mener også at straffene må gjenspeile alvorlighetsgraden av dyrevelferdsovertredelsene.

Så foreslår vi også en forbrukervennlig merkeordning etter modell fra Danmark, fordi vi har lyst til at folk skal få lov til å ta informerte valg og støtte opp om god dyrevelferd. Forbrukerne ønsker det, men det er ikke så lett i dag. En slik ordning, hvis vi innfører den, må være tydelig, forståelig og troverdig, og så må den være basert på klare kriterier, og det handler litt om å ha tillit til en sånn type merkeordning. I tillegg må det være enkelt for forbrukerne, og så må det bidra til reelle valgmuligheter. Det funker i Danmark, så jeg håper at vi kan innføre det i Norge.

Når det gjelder kyllingproduksjon, er jeg veldig glad for at store deler av næringen selv tar ansvar og faser ut hurtigvoksende kylling. Vi ser at sakterevoksende kylling gir bedre dyrevelferd, og at det nå i større grad etterspørres i markedet. Så det ser vi kommer til å se skje, heldigvis, i løpet av ganske kort tid, på initiativ fra næringen selv. I tillegg mener vi at alle nye fjøs bør bygges med tilgang til naturlig lys for slaktekyllingen.

Vi er dog kritiske til regjeringens forslag om å gjeninnføre forbud mot reptilhold. Det er ikke fordi jeg elsker slanger, men det er fordi vi mener at forslaget mangler den faglige tyngden, som vi er litt opptatt av, og det rammer mange dyreeiere unødvendig. Det er ikke alle som kan ha søte små pelsdyr, og noen foretrekker slanger. Dem om det, men vi tenker i hvert fall at de skal få lov til å ta det valget. Vi tenker at politiske avgjørelser må være kunnskapsbaserte og gjennomtenkte og ikke emosjonelle eller symbolske, som vi nok opplever at dette er.

Dyrevelferdspolitikken må preges av handling, ansvarlighet og kunnskapsbaserte løsninger, for det fortjener dyrene våre.

Så vil jeg også få lov til å ta opp forslag nr. 6, og varsle at Høyre kommer til å stemme for forslag nr. 13.

Presidenten []: Da har representanten tatt opp det forslaget hun selv refererte til.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Det er over 20 år sidan førre dyrevelferdsmelding. I dag har me gleda av å behandla ei melding som peikar retning, som kan stå seg over tid og leggja til rette for at me kan ha god dyrevelferd i framtida.

Meldinga vart lagt fram av tidlegare landbruksminister Geir Pollestad, saman med fiskeri- og havministeren. Det styrkjer at meldinga tek føre seg både kjæledyr, husdyr, fisk og viltlevande dyr, og at det er ei brei tilnærming til dyrevelferd.

For Senterpartiet har det vore viktig med ei melding som gjev både eit godt kunnskapsgrunnlag og status på feltet, som eit utgangspunkt for å peika retning i arbeidet med dyrevelferd i mange år framover.

Meldinga er omfattande og inneheld om lag 90 tiltak som skal gjennomførast, utgreiast eller vurderast. I tillegg har det i arbeidet i komiteen vorte danna fleirtal for ytterlegare tiltak.

Det har i dette arbeidet vore særs viktig for Senterpartiet å prioritera både god dyrevelferd og gode vilkår for dyrehald i primærnæringane. Det er ikkje tvil om at ein bonde som har tid og overskot til å ta seg av dyra sine, gjev den beste dyrevelferda ein kan ha. I tillegg er god dyrevelferd avhengig av regelverk, tilsyn og rådgjeving, veterinærar, fiskehelsebiologar og omsorgsfulle dyreeigarar.

Noreg har gode føresetnader for god dyrevelferd, og Senterpartiet meiner at meldinga legg grunnlag for vidare styrking av det. Det er gjort mykje bra arbeid med dyrevelferd i Noreg. Me skal vera stolte av at me har lang tradisjon for godt samarbeid mellom næringane, myndigheitene og fagmiljøa. Dette samarbeidet er viktig også framover, men det kjem ikkje av seg sjølv. Då må samarbeidet prioriterast med både tid og ressursar.

Senterpartiet er opptekne av å ha eit levande landbruk og aktivt næringsliv i heile landet. Då er ein føresetnad at forbrukar skal kunna ha tillit til at jordbruk, havbruk og fiskeri leverer produkt baserte på god dyrevelferd. Me har eit strengt regelverk for dyrevelferd, og me har kunnskapsrike, flinke dyrehaldarar. Dette skal vera suksesskriteria også i framtida.

Alle dyr skal ha det bra. Dyr har eigenverd og skal handterast med respekt. Det påligg den enkelte dyreeigar eit stort ansvar for å sørgja for at dyra vert tekne godt vare på.

Avslutningsvis vil eg streka under at det for Senterpartiet er viktig at me held fram med eit langsiktig perspektiv i arbeidet, og me skal leggja til rette for å gjennomføra grep som heile tida betrar allereie god dyrevelferd i Noreg, men me skal òg sørgja for å vektleggja føreseielegheit og prioritera tiltak med størst mogleg effekt innanfor akseptable økonomiske rammer. Me må sikra at me ikkje lagar eit regelverk som flyttar matproduksjon og dyrehald til utlandet, med mykje dårlegare velferdsordningar.

Senterpartiet støttar fullt ut at følgjande strategiar skal liggja til grunn i arbeidet med god dyrevelferd:

  • betre oversikt over status og utvikling av dyrevelferda

  • arbeida for at alle dyr har god fysisk funksjon, og for at dyr som vert haldne i intensive system, i større grad får tekne i vare sine åtferdsbehov

  • vektleggja dyreeigars ansvar og kompetanse

  • fremja reduksjon og forbetring av dyreforsøk

  • ha eit føremålstenleg regelverk og kompetent forvaltning

  • påverka internasjonale rammer for dyrevelferd

Så ein kommentar til vedtaket som ligg føre. Senterpartiet støttar ikkje å avvikla unntak for fiksering. Det er eit forbod mot fiksering i dag, men for enkelte ekstra vanskelege purker har det vore eit unntak. Me meiner det kan vera lurt å ha det unntaket, men ein må syta for at det for det meste ikkje vert misbrukt.

Når det gjeld forslag til vedtak III, er det å merka at dette skal gjelda slaktekylling.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Etter 20 år har vi endelig fått en dyrevelferdsmelding til behandling her på Stortinget. Endelig – for et land med både jordbruk, akvakultur, masse kjæledyr og forsøksdyr og stort mangfold blant viltlevende dyr bør behandle dyrevelferd oftere enn hvert 20. år. Derfor var det også med skuffelse mange av oss leste dyrevelferdsmeldingen da den kom. Etter tre års arbeid var «god på beskrivelse av tingenes tilstand, men ingen nye tiltak» og «uforpliktende» vel den viktigste gjennomgangstonen fra mange av høringsinstansene. Der høringsinstansene sier at det finnes god nok kunnskap for å kunne handle, foreslår regjeringen nye utredninger. Man kan egentlig spørre seg hva som da var poenget fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen med meldingen. For hvis det bare handler om å slå fast det f.eks. kyllingprodusentene allerede gjør, trengs det da politikk? Hvis man egentlig ikke synes det er noe behov for forbedring i norsk griseproduksjon, hvorfor legge fram en sånn melding i det hele tatt? Det er bra at meldingen foreslår en målsetting om 5 pst. dødelighet for alle fiskearter i havbruksnæringen, men det alene veier dessverre ikke opp for hvor uambisiøs resten av stortingsmeldingen er.

Så kan jeg godt forstå dem som hadde håpet at stortingsflertallet skulle gå lenger i behandlingen av meldingen, og jeg er glad for at vi har fått til noen ytterst få forbedringer. Jeg håper også at flere partier vil støtte opp under de mindretallsforslagene som ligger til behandling i dag.

Dyr har en egenverdi i seg selv, og det er jeg glad for at et flertall i komiteen stiller seg bak. Det er også åpenbart at dyrevelferden i norsk landbruk kan forbedres i takt med ny forskning, kunnskap og teknologi.

For SV har det vært særlig viktig å jobbe for å få til forbedringer i havbruk og for svin og kylling. Disse næringene driftes i dag, etter vårt syn, i for liten grad på en måte som tar hensyn til dyrenes naturlige atferd og behov. Jeg har lyst til å trekke fram grisen som et eksempel:

Griser er aktive, nysgjerrige og sosialt kompliserte dyr, som har behov for tilstrekkelig plass til å bevege seg fritt, samt snu seg og utøve naturlig atferd, som roting med trynet, graving og utforsking av omgivelsene. Griser er flokkdyr med et grunnleggende behov for sosial kontakt. Griser trenger et rent, tørt og mykt underlag for hvile, adskilt fra avføringsområdet, og de trenger god nok plass. Til tross for både avsløringene som har vært om regelverksbrudd, og ny forskning på forholdene som er i norsk svineproduksjon, som viser at grisene har behov for mer variert og beriket levemiljø med større plass enn de har i dag, er altså dagens forskrift om hold av svin over 20 år gammel.

Meldingen inneholder beklageligvis ingen nye tiltak for bedre plass, bedre miljøforbedringer og bedre tilrettelegging for normal atferd. ESA har også kritisert norske myndigheter for å ikke følge opp lovbruddene som ble avdekket under Mattilsynets tilsynskampanje om velferd for svin, og det har, konkluderer ESA, ført til at bruddene har vedvart.

Stortinget vedtok senest i 2022 å be regjeringen se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse, og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgradering av driftsbygninger eller nybygg. Hvor er det egentlig blitt av oppfølgingen av det vedtaket? Hvor er de nye kravene? Her kunne vi ha vedtatt å øke arealkravene og innført krav om miljøberikelse.

Det samme kunne for så vidt ha vært framført for fjørfeproduksjon og akvakultur også. Vi kunne ha fastsatt en sluttdato for bruken av hurtigvoksende kyllinghybrider, og vi kunne innført et forbud mot rutinemessig avliving av nyklekkede haneunger. Vi kunne også bedret dyrevelferden for laksen ved å forby bruken av rensefisk – bare for å trekke fram noen eksempler på forslag som SV er med på å fremme i denne innstillingen.

Vi som storting kunne ha pekt framover og hatt større ambisjoner for dyrevelferden i Norge. Jeg vil understreke at det må skje i kombinasjon med høyere inntekter for norske bønder og en vilje til å være med og finansiere investeringene som trengs, for velferd for bonden henger også sammen med velferd for dyrene.

Avslutningsvis vil jeg peke på situasjonen til Mattilsynet. Tilsynet gjør, som vi peker på i merknader her, en adekvat jobb ut fra de ressursene og forutsetningene de har, men de økonomiske betingelsene til Mattilsynet er altfor dårlige. Det betyr også langt færre tilsyn med dyrevelferden. Dette er noe jeg forventer at statsråden og regjeringen følger opp i de kommende budsjettene.

Jeg tar opp de gode forslagene som SV er med på å fremme i denne innstillingen.

Presidenten []: Da har representanten Kari Elisabeth Kaski tatt opp de forslagene hun refererte til.

Geir Jørgensen (R) []: Det er godt å få denne meldingen, som vi vedtar i dag. Jeg tror vi på tvers av alle politiske partier er enige om at når det går over 20 år før vi oppdaterer og får oss en ny dyrevelferdsmelding her i Stortinget, har det gått for lang tid.

Vi har fått mye bedre kunnskap siden forrige melding. Vi ser at dyr som har det godt, gir grunnlag for god økonomi i landbruket, så det er det positive her. Vi har ennå for mange dyr og fjørfe i bur og bås i dette landet. Rødt er glad for å være med og lage flertall for enkelte ting som vi er fornøyd med.

Jeg vil ta opp den menneskelige faktoren. Vi ble nettopp ferdig med debatten i forrige sak. Vi vet hva som er de bakenforliggende årsaksforhold når det går virkelig galt i landbruket. Det er ikke reglene og forskriftene som er problemet. Nei, det er den menneskelige faktoren som er så sterkt til stede i landbruket når det går galt. Vi har alle sett bildene, og det ligger ofte menneskelige tragedier bak det verste misligholdet av dyr. Jeg kunne ønske at vi hadde ikke bare en dyrevelferdsmelding, men en bondevelferdsmelding hvor vi i større grad ser dem som har ansvaret for dyrene. Hvis man er alene og holder på med dette i bygda si, er kanskje sjansen større for at man kan få vanskeligheter som igjen går ut over dyrene.

Det er også viktig å styrke veterinærene. Det gjelder både de veterinærene vi har, og de framtidige veterinærene vi skal ha. I Rødt er vi svært bekymret for at så veldig mange av de nyutdannede veterinærene går inn og jobber med kjæledyr i stedet for husdyr. Det er ikke noe galt å si om dem som velger å jobbe med hund og katt, men som samfunn er vi nødt til å ta tak i det vi har sett av tall og hørt av historier fra dem som har gått inn i veterinærtjenesten med husdyr, og som finner at fellesskapene er små, og at det er langt mellom gårdene. Det er veldig mange ting som gjør at det er vanskelig og kanskje litt lite attraktivt å velge å jobbe med husdyr. Det håper vi at vi i sterkere grad kan klare å ta tak i videre framover.

Det er umulig å snakke om dyrevelferd uten å se på den virkelig store dyrevelferdstragedien som pågår hver eneste dag i fjordene våre. I 2022 døde det altså 62 millioner laks i oppdrettsmerdene i norske fjorder. Det er dødelighetstall på landsbasis på 16,7 pst. Jeg vet ikke hva slags annen næring som hadde fått lov til å holde på videre på denne måten, med så dårlig dyrevelferd. Vi registrerer at det er antydninger fra regjeringen om at det skal komme inn i havbruksmeldingen som vi skal få ganske raskt. Vi ser fram til å ta den debatten videre, for det kan ikke fortsette sånn, med den enorme dyrevelferdstragedien som foregår i havbruket, og med alle de ressursene vi bruker på å fôre opp så mye laks som ikke blir til noen ting. Vi er ganske skuffet over at vi ikke får flertallet med oss på å forby bruken av rensefisk, hvis det er et forbruk av levende individer som ikke kan stå seg i framtiden.

Med det har jeg tatt opp de forslagene som Rødt er en del av.

Presidenten []: Da har representanten Geir Jørgensen tatt opp de forslagene han refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det første som står i dyrevelferdsmeldinga til regjeringa, er at Noreg skal ha ei dyrevelferd i verdstoppen. Eg og Venstre deler den ambisjonen. Vi har både ressursane og kunnskapen til å klare det. På mange område er vi der, men ikkje på alle. Endå meir alvorleg: Vi trur på for mange område at det som var godt nok før for å vere på verdstoppen i dyrevelferd, også er godt nok no og vidare inn i framtida. Slik er det ikkje. Vi får stadig ny kunnskap om dyrs åtferd, om kva som må til i husdyrhaldet for at dyra våre skal ha det best mogleg. Den kunnskapen må føre til endring – at grisane får meir plass og utløp for sine naturlege instinkt, at vi må slutte med oppdrett av kylling som veks så fort at dei knapt kan stå på beina. På desse og andre område svikter dessverre regjeringa fullstendig.

Kvar gong vi i Venstre har kritisert tilhøve i norsk dyrevelferd dei siste tre åra, har regjeringas svar vore slapp av, tiltaka for å betre dyrevelferda kjem i dyrevelferdsmeldinga, då skal problema bli tekne opp og tiltaka kome. Vi konstaterer no at regjeringa har brukt over tre år på å skrive ei melding som er vag, lite ambisiøs og utan dei konkrete tiltaka som vi treng. Regjeringa har hatt tre år på å undersøkje og utgreie. Likevel er forslaga som blir fremja i meldinga, stort sett å undersøkje og utgreie meir, også på område der vi allereie har tilstrekkeleg kunnskap.

Tunge faginstansar som NMBU, Mattilsynet, Rådet for dyreetikk, Veterinærinstituttet og Veterinærforeningen er einige med oss i Venstre i at vi på ein god del område har nok kunnskap. Vi treng ikkje fleire utgreiingar no, vi treng tiltak. Regjeringa har dessverre valt å ikkje lytte til dei faginstansane. Det er for dårleg. Det er mykje det er mogleg å gjere her og no for å betre dyrevelferda. Vi i Venstre tenkjer nytt og har fremja ei lang rad framlegg for å gjere ein forskjell for dyra. Dei ligg som mindretalsframlegg.

Allereie i 2022 bad Stortinget etter forslag frå Venstre regjeringa om å sjå på tiltak for betre dyrevelferd i svinenæringa. Det har ikkje regjeringa gjort i denne meldinga. Regjeringa føreslår inkje nye arealkrav. Det er alvorleg. Vi veit at dagens driftssystem gjev avgrensa moglegheiter for at grisane kan utøve sin naturlege åtferd. Nyare forsking er heilt tydeleg på at krava til areal, liggjeunderlag og rotemateriale er for låge i dag. Vi veit samtidig at mange svinebønder skal byggje nytt framover, og difor har vi i Venstre føreslått å auke arealkrava for svin med 50 pst. for nybygg eller større endringar i eksisterande bygningsmasse, i tråd med faglege anbefalingar.

Eg er likevel glad for at vi no i dag får på plass nokon viktige milepælar for grisane og deira velferd. Vi får på plass eit forbod mot fiksering, eit forbod som skal gjelde frå innan 2027. Etter dei signala som er gjeve her i salen i dag, får vi også omsider gjeve regjeringa marsjordren dei ikkje vil ha, om å endre forskriftene slik at det blir auka krav til areal og rotemateriale og eit betre liv for grisane. Det får vi no faktisk eit fleirtal for i denne sal. Men det er ganske utruleg at regjeringa ikkje vil vere med på det, at sjølv ikkje ei rein Arbeidarparti-regjering, som har sloppe å ha Senterpartiet i regjering, heller ikkje vil det. At Arbeidarpartiet faktisk er like bakpå som Senterpartiet når det gjeld grisevelferd, var overraskande og skuffande, men heldigvis tar eit fleirtal i denne sal ansvar på vegner av grisane og kunnskapen vi har, det er veldig bra.

Også på kyllingvelferd er det lite nytt i meldinga. Den hurtigvaksande kyllingrasen Ross 308, som veks så raskt at mange utviklar smertefulle lidingar, skal ifølgje fleirtalet i denne sal framleis vere lovleg. Det er sjølv om aktørar i næringa, private aktørar som Reitan-systemet med Rema og Norsk Kylling, har gått føre og vist at alternativ er mogleg. Det er mogleg å kombinere god dyrevelferd med å levere kylling som har god kvalitet, til folk og å ha god økonomi i drifta. Det er sjølv om private aktørar viser at det er mogleg. Framstegspartiet skal ha honnør, for dei er med oss i dag og seier at det gjer at resten av næringa må følgje etter. Høgre vel dessverre å slå følgje med Arbeidarpartiet og Senterpartiet og seier at det ikkje er nok det heller, og at bruk av hurtigvaksande kylling skal halde fram.

Her er det mykje å ta tak i. Vi i Venstre er tydelege: Dyra har ikkje tid til å vente, dei treng handling no, og det er Stortinget som må gjere den jobben. Venstre er glad for det vi har fått til, og ønskjer å få til endå mykje meir vidare i tida framover. Eg tar opp Venstres framlegg, som det er ganske mange av, men eg håpar presidenten har god oversikt.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo har tatt opp de forslagene han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Stortinget har vedtatt en dyrevelferdslov, og den stiller veldig høye krav til alle dyrs velferd. I § 3 står det:

«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.»

I § 23 står det:

«Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov (…).»

Etter loven som Stortinget har vedtatt, skal altså dyrene ha det bra, uavhengig av hva oppdrettere og landbruk og andre mener er en lønnsom måte å behandle dyrene på.

Vi vet at det livet oppdrettslaksen lever, ikke ligner noe særlig på det livet som laks er skapt til. De som har sett en gris eller en høne få lov til å gjøre det de er konstruert for, vet at grise- og fjørfehold ikke oppfyller lovens intensjon. Derfor kommer det i behandlingen av denne meldingen ca. 50 forslag som alle gjelder forbedringspunkter til den dyrevelferden vi har i dag, og til den dyrevelferdsmeldingen som regjeringen har lagt fram. Bare tre forslag vedtas, resten stemmes ned av ymse flertall.

I et senere innlegg kommer jeg til å si litt om landbruksdelen av meldingen. Nå skal jeg bruke resten av tiden på stort sett oppdrett. Oppdrettsnæringen er en næring som forvaltes ut fra et mål om bærekraft, men ingen regjering har noen gang satt makt bak et mål om bærekraft. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet og andre dokumenter jo hvert år at norsk oppdrett slett ikke er bærekraftig.

En av svakhetene i oppdrettsnæringen er fiskevelferd. Dødeligheten og dårlig velferd ligger, som alle vet, skyhøyt. Hvorfor er dødeligheten på over 15 pst. i oppdrettsnæringen? Alle vet at det ikke trenger å være sånn. Det finnes oppdrettere, og det finnes teknologi, som leverer mye lavere dødelighet, men regjering og storting tillater så høy dødelighet, og de tillater at så dårlig fiskevelferd er lønnsomt. Derfor foreslår SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt sammen at det fastsettes en grense for tillatt dødelighet på 5 pst. – og kutt i mengde fisk hvis grensen overskrides. Dette er ikke tall som er hentet ut av løse luften. Det støttes av fagmiljøer og forvaltning.

En sånn grense er et veldig velbrukt grep i norsk forvaltning. En klar grense premierer dem som har god velferd, og det premierer ikke dem som har dårlig velferd. Det vil stimulere til kvalitet og effektivitet i hele næringen, det skaper mer marked for innovative teknologileverandører, og det forbedrer næringens frynsete omdømme, noe som burde være en god idé i disse mørke tider for norske eksportnæringer.

Oppdrettslobbyen vil likevel ikke ha en fast grense, og da vil – som vanlig, dessverre – heller ikke regjeringen og Fremskrittspartiet og Høyre, og, utrolig nok, heller ikke Venstre. Dyrevernere bør for øvrig vite at Venstre også stemmer mot å forby rensefisk – 30 millioner dør hvert år. Venstre stemmer også mot å forby veldig smertefull termisk avlusning av laks. Etter å ha sett dødeligheten stige til hårreisende høyder vil disse partiene fortsatt ikke stille et konkret krav til maksimal tillatt dødelighet i oppdrettsnæringen. Høyre og Fremskrittspartiet skriver rett ut at en konkret dødelighetsgrense vil undergrave arbeidet for å styrke dyrevelferden. Altså: Oppdrettsnæringen er en næring hvor det ikke er bra å sette konkrete mål. I stedet vil Høyre og Fremskrittspartiet, og kanskje flere, få ned dødeligheten med noe de kaller risikostyring og internkontroll.

Da blir spørsmålet: Er risikostyring og internkontroll noe oppdrettsnæringen ikke har hørt om før, og skal ta i bruk nå? Det er vanskelig å tro. Hvis risikostyring og internkontroll allerede har vært i bruk, hvorfor er det da en dødelighet på 15, 16, 17 pst. i næringen? Det er selvsagt fordi vi ikke har noe konkret mål å arbeide mot med denne risikostyringen og internkontrollen.

Til slutt rett innom dyreforsøk: Miljøpartiet De Grønne foreslår å opprette et 3R-senter for utvikling av alternativer til dyreforsøk. Det foreslo vi også i 2023 – nedstemt da, nedstemt nå, men foreslått allerede i 2003. Nå er det på tide at vi får et sånt senter.

Jeg tar opp forslagene Miljøpartiet De Grønne har alene.

Presidenten []: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg synes representanten Westgaard-Halle hadde et veldig godt poeng i starten av innlegget sitt, om at det er gjort et engasjert og solid arbeid i komiteen. Det er et sterkt engasjement for dyrevelferd her på Stortinget, og det gjenspeiler også et engasjement for dyrevelferd i den norske befolkningen. Det er meget bra, for denne regjeringen er også opptatt av å sette dyrevelferden høyt på dagsorden. I Hurdalsplattformen var vi tydelige på det og varslet at det kom en stortingsmelding om dyrevelferd. Den er som kjent levert, og jeg gleder meg til den videre debatten om den i dag.

Stortingsmeldingen må stå seg over tid. Den må vise en tydelig, overordnet retning og gi et solid grunnlag for å forbedre dyrevelferden i Norge steg for steg, også i årene som kommer. Det er til sammen 90 tiltak som skal gjennomføres, utredes eller vurderes. Da forstår jeg på en måte dem som sier at man gjerne skulle hatt andre ting enn ordet vurdere, men samtidig vil jeg si at jeg som statsråd kommer til å følge opp meget nøye også de punktene der vi skal vurdere tiltak videre.

Det er på den måten vi har forsterket dyrevelferden i Norge tidligere. Bare tenk på de 20 siste årene vi har bak oss siden forrige dyrevelferdsmelding. Der er det langsiktige mål og tiltak som i stor grad har blitt realisert etterpå, som følge av den meldingen. Vi har fått ny dyrevelferdslov, vi har fått etablering av Mattilsynet, vi har fått vitenskapskomiteen for mattrygghet og forvaltningsstøtte på fagområdet for dyrevelferd. Det er blitt laget en egen utredning om forskningsbehov innen dyrevelferden. Mattilsynet sammenstiller årlig dyrevelferdsrapporter, og mange nye velferdskrav har kommet til i de enkelte forskriftene. Det har vært en god måte å jobbe på, som jeg som statsråd og regjeringen tenker å videreføre.

Samlet sett beskriver den samfunnsutviklingen jeg nå beskrev, fra de 20 siste årene, en kontinuerlig bevegelse for en kunnskapsbasert, helhetlig og forutsigbar politikk som kan gi dyrene bedre velferd samtidig som vi skal ha trygg norsk matproduksjon. Som andre talere før her har påpekt, er det også sånn at vi på dette feltet må finne samlede løsninger som gjør at vi fortsatt kan ha dyrehold i Norge og fortsatt kan ha matproduksjon – for å sikre flere mål på én gang. Der er det gode rammevilkår, som vi var innom i den forrige debatten, langsiktighet og et gradvis arbeid for at vi skal bli bedre i Norge og holde en posisjon som et land med god dyrevelferd.

Jeg vil også i dag legge vekt på at de høye dyrevelferdskravene sammen med god dyrehelse og lav antibiotikabruk nettopp utgjør en viktig merverdi av den norske matproduksjonen. Det er rom for forbedringer, og i jakten på rommet etter forbedringer mener jeg det er viktig å skille mellom de problemene som skyldes manglende etterlevelse av viktige velferdskrav og allerede gjeldende lovverk og regelverk, og der det er videreutvikling av lovverket som trengs.

For å følge opp gjeldende lover og regler mener vi i regjeringen at det er viktig å ha et velfungerende Mattilsyn. I de sakene der videreutvikling er ønskelig, er målet å gi dyrene tilstrekkelig plass og skape mer varierte og stimulerende miljøer. Regjeringen vil i de tilfellene legge vekt på en overgangstid ved innføring av nye krav, sånn at det er mulig for den enkelte dyreholder og bonde å møte kostnadskravene samtidig som vi beholder produksjonen i Norge, som jeg var innom.

Til slutt er det da viktig å si at dyrevelferd er en del av en større helhet. Det er en forbindelse mellom dyrevelferd, dyrehelse, mattryggheten vår og folkehelsen. Globale felles utfordringer som antibiotikaresistens eller utbredelsen av pandemier kan være gode eksempler på det. Derfor er det også viktig at vi i jakten på dyrevelferdsforbedringer ikke mister smittevernet og mattryggheten av syne.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg får følge litt på de andre og gratulere med utnevnelsen som statsråd.

Det brukes veldig mye fyndord: kunnskapsbasert, enhetlig og forutsigbart. Vi har i dag Norecopa som jobber for å redusere bruken av forsøksdyr. Norge ligger veldig høyt oppe – vi bruker rundt 20 pst. av alle forsøksdyr i Vest-Europa. Fremskrittspartiet har kjempet for Norecopa og for at vi skal ha faste ansatte som jobber med tiltak for å redusere bruk av dyr i dyreforsøk, og har klart å opprettholde én stilling. Nå går jo han snart av, mens Sverige har ni ansatte som jobber med det samme. Hva er det som gjør at regjeringen ikke ser viktigheten av å redusere bruken av forsøksdyr?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg vil takke for gratulasjonen. Det er hyggelig, og som tidligere medlem av næringskomiteen har jeg også registrert engasjementet for Norecopa før.

For regjeringens del er det slik at vi vil utrede hvordan arbeidet med reduksjon og forbedring og erstatning av forsøksdyr kan organiseres, herunder om ressursene i eksisterende strukturer som forsøksdyrkomiteen og Norecopa kan utnyttes bedre ved organisering i et nasjonalt senter.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det vi frykter, er at verdifull kunnskap går tapt. Vi har én ansatt som jobber med reduksjon av bruk av forsøksdyr, og han er 70 år nå. Det er et tidsspørsmål når han går ut av arbeidslivet og også for så vidt ut av historien, og dette er viktig. Det arbeidet som Norecopa har gjort, er viden kjent utenfor landets grenser, og en del av deres kunnskap benyttes i andre land.

Ser ikke regjeringen viktigheten av å få en kunnskapsoverføring fra det miljøet vi har i dag? Det virker som det stopper opp nå, og man skal liksom ta en omstart etter en viss periode.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg tenker at representanten har et viktig engasjement. Jeg skal ikke kommentere enkelte arbeidsfolk, men kunnskapsoverføring generelt er helt klart viktig i arbeidslivet vårt.

På generelt grunnlag er det sånn at denne dyrevelferdsmeldingen er basert på prinsippet om å bygge stein på stein, så som statsråd er det viktig for meg å anerkjenne all den kunnskapen som finnes i Norge i ulike organisasjoner, både i den statlige forvaltningen og hos frivillige organisasjoner og andre som jobber for å forsterke dyrevelferden i Norge. Sammen bygger vi en god kunnskapsbase som skal ta oss videre.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil peke på Mattilsynets nasjonale tilsynskampanje om velferd for svin i 2021/2022. Resultatene av denne tilsynskampanjen viste at flertallet av norske svinebønder ikke fulgte minimumskravene i regelverket. 24 pst. av bøndene fulgte ikke opp syke og skadde dyr i sin besetning på en tilfredsstillende måte, og 26 pst. av bøndene ga f.eks. ikke nok strø i bingene. Disse funnene ble av Mattilsynet beskrevet som alvorlige, og som jeg pekte på i mitt innlegg, viser også historikken i etterkant at tilsynet ikke har blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte, og at disse regelverksbruddene har vedvart.

Er statsråden positiv til å skjerpe forskriften for svin, sånn at man kan forbedre regelverket vi har i dag og oppdatere det i tråd med den nye forskningen? Og vil statsråden styrke Mattilsynet, sånn at denne typen tilsynskampanjer kan følges opp?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for et godt spørsmål og deler opp svaret mitt i tre.

Det første er at det er et godt eksempel representanten Kaski bringer på det vi var litt innom i hovedinnlegget, nemlig at vi allerede har noen gjeldende standarder og regler i Norge som skal følges. Det er dyreeiers ansvar at man følger de gjeldende regler og lover i Norge for å sikre dyrevelferden.

Kaski tar også opp veien videre for hvordan regelverket kan bli enda bedre. Der har regjeringen varslet at vi vil utrede hvordan vi kan bedre dyrevelferden i svineholdet, ved å se på både areal, miljøberikelse og mykt underlag. Bare for å gi ett eksempel på hvorfor dette er smart å utrede grundig: Når vi ser i fjøsene, er det sånn at det å få inn mykt liggeunderlag er veldig bra på mange måter, men det kan oppstå noen andre utfordringer med bl.a. hygiene. Altså må vi utrede dette grundig, slik at vi når alle målene for at grisen skal ha det best mulig.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret, og det er forståelig at det er behov for å utrede. Samtidig tror jeg også at det er åpenbart at dette har tatt lang tid. Det er ikke denne statsrådens feil eller ansvar, men når det har gått 20 år siden forrige dyrevelferdsmelding, og man har fått både oppdatert kunnskap og ikke minst vedtak i Stortinget som har forsøkt å dytte på her, er utålmodigheten stor.

Kan statsråden avklare hvor lang tid en ser for seg å bruke på disse utredningene? Hva slags tidshorisont har man for å få til en oppdatering av forskriften? Jeg skal også igjen gi statsråden en anledning til å svare på spørsmålet om styrking av Mattilsynet.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg vil i hvert fall avklare at jeg kommer til å sette i gang den utredningen så raskt som råd er, for det er viktig. Det er også en viktig oppfølging av det jeg var innom i hovedinnlegget, nemlig at sånn som vi har jobbet med dyrevelferden i Norge tidligere, har de punktene der det har stått at vi skal vurdere og utrede, gitt konkrete resultater, også i lovverk og i praksis.

Hvis vi skal bruke eksempelet som vi skal diskutere senere i dag, med løsdriftskravet i melkeproduksjon, ble jo det vedtatt, og vi ser at stadig flere blir med. Samtidig er det også der viktige spørsmål som må koordineres, bl.a. hvordan vi klarer å opprettholde utmarksbeite som en del av melkeproduksjonen, som jeg vet at også representanten er opptatt av.

Det å ha et godt kunnskapsgrunnlag er ikke et fyndord, selv om jeg kan forstå det at det føles sånn – det er rett og slett for å ta kloke beslutninger som sikrer matproduksjon i Norge, og som gjør at både folk og dyr får det gradvis bedre og bedre.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Som flere har vært inne på, fikk Venstre allerede i 2022 flertall for sitt forslag om å be regjeringen

«se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse, og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg.»

Det ble sett på som såpass viktig at Stortinget bestemte at det faktisk ikke kunne vente på en dyrevelferdsmelding, så det ble vedtatt utenfor Stortingets vedtak om at en dyrevelferdsmelding skulle komme i 2023.

Til tross for at denne dyrevelferdsmeldingen ble levert nærmere tre år etter at dette vedtaket ble fattet, er det ikke, så vidt jeg kan se, fulgt opp i særlig grad. I sine merknader viser også Arbeiderpartiet til at det haster med å få på plass en utredning. Dette er også særlig interessant nå, i og med at det ser ut til at det blir flertall for forslag nr. 13, som Arbeiderpartiet ikke er med på, om å gjennomgå og endre forskrift. Da vil jeg vite: Er det sånn at statsråden anser at regjeringen har fulgt opp vedtaket fra 2022?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Beskrivelsen i dyrevelferdsmeldingen med tanke på historikken er jo den regjeringen fremmer for Stortinget, så det er den vi står inne for. Når det gjelder de andre, nye punktene som her kommer i tillegg, vil jeg si, slik jeg sa i mitt forrige svar, at jeg kommer til å sørge for at det følges opp så raskt som det kan.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Det er derfor jeg er interessert i å få et helt konkret svar når det gjelder 2022-vedtaket. I mine og i Venstres øyne er ikke dette fulgt opp, ei heller ifølge flertallsmerknaden fra Stortinget, der anses det ikke fulgt opp. Når regjeringen skal ta fatt på dette vedtaket som sannsynligvis kommer nå, om at man skal gjennomgå og endre forskrift og sørge for økt krav til areal, underlag og bedre miljøberikelse, er jeg interessert i å vite om statsråden selv mener at vedtaket fra 2022 er fulgt opp av regjeringen. Kan statsråden hake av i boksen og si «fullført» på det vedtaket?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Det var i stor grad det samme spørsmålet en gang til, og jeg har ikke noe mer eller noe nytt å tilføye utover den virkelighetsbeskrivelsen som ligger til grunn i selve meldingen, for det som ligger tilbake i tid.

Som jeg sa: Det som er enda viktigere, er hva vi skal gjøre framover. Jeg vil følge opp de vedtakene som blir gjort her av flertallet, og den utredningen som allerede er varslet, og som inngår i dette temaet. Da må vi, slik jeg refererte til i svaret til Kaski, få en praktisk, god utredning som sikrer at vi faktisk oppnår bedre velferd for grisen, og for alle de andre dyrene som det gjøres vedtak om, slik at vi sørger for at det faktisk går i riktig retning og blir en stegvis bedring, og at vi ikke innfører tiltak som får uheldige konsekvenser for dyrevelferden.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg vil nytte høvet til å slutte meg til gratulantenes rekker.

Så kommer vi til hurtigvoksende kylling. Det er ofte gode grunner til at ombygging av gamle fjøs eller utvidelse av store grisefjøs og sånt er dyrt og vanskelig, og man må skjønne at det trengs overgangsperiode og tiltak. Av og til er det likevel solskinnshistorier hvor ting bare går an. Norsk kylling har på halvannet år gått fra å være hurtigvoksende til mer saktevoksende. Man tjener penger på det, man sparer klimagassutslipp på det, osv. Likevel benytter ikke regjeringen sjansen til å si: Det skal vi gjøre nå. I god Arbeiderparti-stil svarer man noe veldig rundt, som at kanskje om en stund skal man se på om man skal gå over til dette. Hva er årsaken til at regjeringen ikke bare gjennomfører overgangen fra hurtigvoksende kylling, når vi vet at det går an?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for gratulasjonen – og for et godt spørsmål.

Som representanten er innom, er hurtigvoksende kylling en utfordring for dyrevelferden. Vi vet at det også i næringen selv tas initiativ for å fase ut denne kyllingen. Ofte er det slik at i det norske samfunnet, med samarbeid mellom myndigheter og næringer, er det mulig å få til ting på frivillig basis som også bedrer dyrevelferden og sikrer produksjonen videre i Norge. Jeg har veldig tro på at næringen kommer til å lykkes med dette, og det er et initiativ som jeg støtter opp om.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Havbruks- og fiskerinæringen har stor betydning for norsk økonomi og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. I fjor eksporterte vi sjømat til en verdi av 175 mrd. kr, til over 150 land. Skal markedet fortsatt ha tillit til sjømat fra Norge, må vi også ta vare på fisken.

Dyrevelferd er ikke bare en etisk forpliktelse, det er også et krav for å være en bærekraftig og dermed også en konkurransedyktig næring. Fangst av villfisk skal gjøres så skånsomt som mulig. Bedre dyrevelferd er positivt for kvaliteten og gir en bedre ressursforvaltning.

Det gjøres allerede mye for å fjerne tapte garn og teiner fra havbunnen, som fortsetter å fange fisk uten at noen tar opp fangsten. Regjeringen har innført krav om å bruke nedbrytbar tråd i rømmingshull i teiner og vil arbeide for utvikling av fiskeredskaper i nedbrytbare materialer.

Havbruk er det største dyreholdet i Norge, med over 400 millioner fisk i sjøen til enhver tid. Dette er et enormt ansvar, men også en mulighet til å sette standarden for å produsere mat på en smartere og grønnere måte. Skal vi lykkes med det, må vi først og fremst få dødeligheten ned. Regjeringen har satt et mål om å redusere dødeligheten ned mot 5 pst. for alle fiskearter i akvakultur. Målsettingen skal nås gjennom systematisk arbeid og målrettede tiltak, men det vil ta tid. Vi må kombinere tradisjon med ny teknologi og sette strengere krav til dyrevelferd. Dette innebærer tydelige krav til kompetanse for alle som håndterer fisk. Det krever bruk av godkjent utstyr og krav til at oppdretterne skal dokumentere hvordan de skal ivareta dyrevelferden. Regjeringen vil forby driftsformer som innebærer høy risiko for dyrevelferdsbrudd, som bruk av triploid fisk og spesielt sårbare arter av rensefisk. Oppdretterne må kunne dokumentere at rensefisken trives i merdene, og at bruken av rensefisk faktisk reduserer lusenivåene.

Den største utfordringen for oppdrettslaksen i dag er knyttet til behandling for å bli kvitt lakselus. Regjeringen vil derfor stille krav til at oppdretterne har tiltak som forebygger lusepåslag. Dette vil redusere behovet for behandling og minimere belastningen for fisken. Reaksjonene på regelbrudd må gi en preventiv effekt, spesielt i havbruk kan fortjenesten være høy. Regjeringen vil derfor øke den maksimale satsen for overtredelsesgebyr og gi Mattilsynet muligheten til å inndra fortjeneste ved brudd på reglementet. Hvis enkelte oppdrettere velger å behandle svak fisk, med høy dødelighet som resultat, framfor å slakte fisken, skal dette få økonomiske konsekvenser.

Det er ikke ett enkelt tiltak som vil sørge for å få ned dødeligheten og bedre fiskevelferden. Vi har nå pekt ut en retning for å bedre fiskens velferd og har verktøyene for å klare det. Arbeidet med denne meldingen har vist et engasjement for dyrene våre og skapt mange gode debatter rundt om i landet og i denne salen. Det er jeg glad for. Det viser at Norge bryr seg om fisken og om morgendagen, og i lag skal vi jobbe for at norsk sjømat fortsatt er blant verdens beste.

Presidenten []: Det ringes til votering, som er kl. 15.

Forrige kapittel
Neste kapittel