Presidenten [16:18:17 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Alfred Jens Bjørlo (V) [16:18:44 ] (ordførar for saka): Som
saksordførar vil eg takke komiteen for samarbeidet om saka. Det
dette handlar om, er altså eit representantframlegg frå Raudt om
at Noreg skal slutte seg til FNs erklæring om rettane til bønder
og andre arbeidsfolk i bygder, med den engelske forkortinga UNDROP, som
blei vedteken i FN i 2018, i ei votering der Noreg røysta avståande
saman med andre nordiske land som Danmark og Finland.
Det er ein samla komité som deler intensjonane
i representantforslaget om at det er viktig at vi stiller opp for
å sikre dei grunnleggjande rettane til småbønder og rurale arbeidarar
over heile verda, og det er ein samla komité som merkar seg at departementet
har teke initiativ til at Noreg skal greie ut å gje vår tilslutning
til erklæringa på ein passande måte, f.eks. neste gong denne saka kjem
opp i FN. Ein samla komité støttar denne framgangsmåten, som er
varsla frå regjeringa og utviklingsministeren. Det er òg ein samla
komité som gjer framlegg om ikkje å avvise representantframlegget,
men å vedleggje det protokollen, ut frå at dette er ei sak regjeringa
allereie har på sitt bord og arbeider med.
Eg går ut frå at mindretalet kjem til å gjere
greie for sitt syn i saka – kvifor dei ønskjer at ein skal fatte
eit aktivt vedtak om å tilslutte seg erklæringa. Eg kan her og no
på vegner av Venstre varsle at vi kjem til å røyste for det lause
framlegget som Raudt har fremja i dag, og sikkert vil varsle frå
denne talarstolen, om at det skal bli teke initiativ til å få på
plass ei norsk omsetjing av denne FN-protokollen snarast råd.
Nils T. Bjørke (Sp) [16:21:11 ] : Senterpartiet støttar innstillinga
frå komiteen. Eg oppfattar at det er brei politisk semje knytt til
intensjonen til forslagsstillarane.
Senterpartiet meiner matsikkerheit og kampen mot
svolt må stå i kjernen av bistands- og utviklingspolitikken i Noreg,
noko Senterpartiet i regjering var med på å gjera til ei hovudprioritiering.
Eg viser i den samanheng til svarbrevet som ligg ved saka, frå tidlegare utviklingsminister
Anne Beathe Tvinnereim, der det kjem tydeleg fram.
Det er vidare ingen tvil om at intensjonane
i representantforslaget fell naturleg inn under dette arbeidet, og
heller ingen tvil om at det å verna menneskerettane til småbrukarar,
bønder og rurale arbeidarar er særs viktig. Eg er difor glad for
at Senterpartiets tidlegare statsråd Tvinnereim har teke initiativ
til at Noreg greier ut å gje si tilslutning til erklæringa, noko
som òg kjem fram av brevet, datert 5. november 2024. Eg trur òg
at me kan gje tilslutning til at dette vert omsett til norsk.
Geir Jørgensen (R) [16:22:30 ] : Det passer jo fint å avslutte
denne maratondagen for landbruk her i stortingssalen med å løfte
blikket litt og se utover landets egne grenser.
Dessverre er det sånn at folk i det globale
sør, i Latin-Amerika, Afrika og Asia, som har til oppgave å lage
mat for andre, ofte selv må gå og legge seg sulten når de går til sengs.
De landbruksvarene som de produserer, har de ikke økonomi eller
mulighet til å spise selv.
Det var merkelig at Norge i 2018 valgte å stille
seg i lag med land vi ellers ikke vil sammenligne oss med, USA og
sånne, og stemme avholdende da FN tok stilling til det som er oppe
her i dag, om at Norge slutter seg til FNs erklæring om urfolks
og arbeidsfolk i bygders rettigheter.
I den tiden vi skal inn i – vi skal ta ned
klimaavtrykket, vi skal gjøre landbruket moderne og mer bærekraftig
enn det er, er ikke storproduksjon og kapitalintensiv stordrift
oppskriften på alt. Vi har svært mye å lære av dem som har drevet
tradisjonelt landbruk i mange, mange år, og som har et helt annet
avtrykk på sin produksjon enn andre. Så dette er, i tillegg til
å være en solidaritetserklæring med de bøndene som har det mye, mye
verre enn våre egne, også en slags vei framover som vi kan studere.
Vi må studere landbruket rundt omkring i verden, og hvordan man
har klart seg så lenge som man har med tradisjonelle metoder.
Vi har møtt mange organisasjoner, bl.a. MSD
fra Brasil med mange millioner medlemmer. De er nødt til å okkupere
jordbruksområder for ikke å bli jagd av internasjonale storselskaper
fra de områdene de trenger for å brødfø seg selv. Så det er mange
gode grunner til at vi i solidaritet og god vilje skal slutte oss
til.
Jeg er veldig glad for at vi har fått så mye
støtte fra komiteen, både for å få dette oversatt til norsk og for
at bistandsminister Tvinnereim er så tydelig i sitt svar til komiteen
på at hun vil jobbe videre med det. Det regner vi med at også den
påtroppende nye landbruksministeren gjør, og med det tar jeg opp
Rødts forslag.
Presidenten [16:25:34 ]: Da har representanten
Geir Jørgensen tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:25:55 ] : Jeg setter pris
på denne anledningen til å si noen ord om regjeringens internasjonale
arbeid mot sult, fattigdom og ulikhet. Dette er høyt prioritert
i vår utviklingspolitikk og bistandsengasjement. I dag er jeg her
på vegne av utviklingsministeren, som er på reise.
Spørsmålet om tilslutning til FNs erklæring
om rettighetene til bønder og andre arbeidsfolk i bygder må ses
i lys av vår overordnede innsats, herunder regjeringens strategi
for matsikkerhet – kraftsamling mot sult. Sult er kanskje det mest
ekstreme uttrykket som er i verden for fattigdom og ulikhet. Vi
ser det i Sudan, der man opplever en av de verste sultkatastrofene
noensinne, men også i altfor mange andre land. Mer enn 700 millioner
mennesker er truet av sult globalt. Halvparten er i Afrika, et flertall
er kvinner og jenter, og mange av dem er småskalabønder som sliter
med å dyrke nok mat til egen familie. Foruten fattigdom er krig
og konflikt viktige årsaker til sult, som i Gaza, og som i Ukraina,
der Russlands brutale krigføring foruten humanitære lidelser også
har bidratt til brudd i matforsyningslinjer og høyere matpriser
globalt.
Vår bistand til matsikkerhet, selvforsyning
og småbønder i Afrika er både humanitært og strategisk motivert.
Ved å støtte afrikanske lands egne prioriteringer bidrar vi også
til å styrke partnerskap som kan støtte opp under Norges interesser
i FN, folkerett, fred og sikkerhet.
Gitt regjeringens engasjement er det forståelig
at spørsmålet om tilslutning til UNDROP igjen kommer opp. Norge
avsto fra å stemme, sammen med likesinnede land som Danmark og Finland,
da UNDROP kom opp til behandling i FNs generalforsamling i 2018.
Sverige stemte imot tilslutning. Til oppfølging av stortingskomiteens
behandling har vi gjennomført interne konsultasjoner og foretatt
en grundig vurdering av hvorvidt det foreligger nye momenter som
tilsier endring i Norges posisjon og tilslutning til UNDROP. Vår
konklusjon er at de vurderingene og motforestillingene som lå til
grunn for Norges avståelse i 2018, fortsatt er gjeldende, og at det
ikke er behov for mer omfattende utredning. Selv om UNDROP ikke
er juridisk bindende, er det særlig uklarheter i definisjoner og
implikasjoner opp mot veletablerte menneskerettighetsforpliktelser
som er problematiske. Det er derfor ikke aktuelt for regjeringen
å endre posisjon til UNDROP, heller ingen andre nordiske land har
uttrykt intensjoner om tilslutning til UNDROP.
Presidenten [16:28:58 ]: Flere har ikke
bedt om til sak nr. 15.