Stortinget - Møte tirsdag den 8. april 2025 *

Dato: 08.04.2025
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 197 S (2024

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 11 [12:28:46]

Innstilling frå næringskomiteen om Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken (Innst. 197 S (2024–2025), jf. Meld. St. 10 (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils T. Bjørke (Sp) [] (ordførar for saka): Eg vil få leggja fram næringskomiteen si innstilling om prinsipp for talgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken, Meld. St. 10 for 2024–2025, som er ei oppfølging av oppmodingsvedtak nr. 847 som vart vedteke 21. juni 2024, der ein bad regjeringa koma tilbake med ei eige sak med forslag om prinsipp for talgrunnlaget m.m.

Eg vil takka komiteen for samarbeidet i saka.

Komiteen opna for skriftelege innspel, og me har motteke 56 innspel. Komiteen vedtok rask framdrift i saka for å få ho ferdig handsama før påske.

Den 3. februar inngjekk Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus ein avtale om prinsippa for talgrunnlag. Eg vil legga fram desse partia si innstilling og reknar med at dei andre partia sjølve vil leggja fram sine forslag.

Eg meiner det er viktig at me no har eit stortingsfleirtal som vedtek prinsippa for talgrunnlaget i jordbrukspolitikken, slik at faglaga kan konsentrera seg om å leggja fram sine krav til jordbruksoppgjeret, der dei verkeleg kan sjå korleis me kan nytta midlane i landbruket på best mogleg måte for å oppnå auka matproduksjon i heile landet.

Eg vil takka dei partia som no tek ansvar, slik at me no får dette fleirtalet.

På vegner av komiteens medlemmar frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Venstre vil eg leggja fram fylgande forslag:

Forslag nr. 1:

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at normeringsfaktoren, avsetning til investeringar i avskrivbar eigenkapital og samanlikningsgruppe ligg fast i talgrunnlaget slik det vart nytta ved jordbruksoppgjeret 2024, men at timetalet per årsverk i jordbruket vert redusert med 50 timar til 1 700 timar i to like trinn med verknad for kalenderåra 2026 og 2027.»

Forslag nr. 2:

«Stortinget ber regjeringa våren 2025 kome med framlegg til jordbrukskonto, med verknad frå og med inntektsåret 2025.»

Forslag nr. 3:

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn følgjande målsetting om produksjon av økologisk mat: Eit produksjonsmål der 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal vere økologisk innan 2032, kombinert med verkemiddel som stimulerer til auka omsetnad av og etterspurnad etter økologisk mat i marknaden.»

Forslag nr. 4:

«Stortinget ber regjeringa våren 2025, i «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk», kome med framlegg til korleis ein kan auke etterspurnaden etter økologisk mat gjennom ulike konkrete tiltak som legg til rette for auka etterspurnad både frå private og det offentlege. Det skal mellom anna vurderast om det er tiltak i Danmark og Sverige som kan nyttast i Noreg. Det skal vere eit særleg fokus på at norsk økologisk produksjon skal kunne møte ein auka etterspurnad.»

Forslag nr. 5:

«Stortinget ber regjeringa ha ei kraftig prioritering av Nord-Noreg i jordbruksoppgjeret 2025.»

Eg vil vona at me no kan sjå framover og halda fram med opptrappinga av lønsemda i landbruket, slik at me når målet om auka matproduksjon på norske ressursar.

Eg vil koma tilbake til dette i seinare innlegg.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Nils. T. Bjørke har tatt opp de forslagene han refererte.

Rune Støstad (A) []: Vi står foran et nytt og viktig jordbruksoppgjør. Jeg er derfor glad for at et flertall i Stortinget i dag samler seg om tallgrunnlaget som skal ligge til grunn. Det gjør at vi kan fortsette arbeidet med å tette inntektsgapet og styrke selvforsyningen. Det er landbrukspolitiske mål som kanskje er viktigere enn noen gang.

Bakgrunnen kjenner de fleste: I Hurdalsplattformen varslet Arbeiderpartiet og Senterpartiet at det skulle komme en forpliktende plan for å tette inntektsgapet, basert på nytt tallgrunnlag. Så har vi alle erfart at det har vært krevende å bli enige om hva som er det riktige tallgrunnlaget. Norsk landbruk er mangfoldig, med små og store garder spredt ut over hele landet. Å tette et inntektsgap mellom gardbrukeren, som selvstendig næringsdrivende, og en gruppe lønnsmottakere, det er ikke bare fag. Det er også politikk, noe også Grytten utvalget pekte på.

Det ble også tydelig i Stortinget på vårparten i fjor, da vi behandlet tallgrunnlaget første gang. Da sprikte forslagene i alle retninger. Derfor er jeg glad for at Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Pasientfokus og vi i Arbeiderpartiet nå er enige om tallgrunnlaget. Det gir håp om forutsigbarhet og langsiktighet, på tvers av partilinjer.

Jeg vil også benytte anledningen til å gi honnør til tidligere landbruksminister Geir Pollestad, som fikk til en samlende avtale mellom partiene.

Selv om tallgrunnlaget nå er sikret, må det fortsatt være politisk vilje til å sikre faktiske overføringer. Det har dagens regjering vist. Ingen annen regjering har prioritert landbruket slik vi er vitne til nå. Det har vært tre jordbruksoppgjør med historiske inntektsløft – over 12 mrd. kr mer til jordbruket, en økning på 67 pst.

Dette handler ikke bare om gardbrukerne. Det handler om trygghet for folk flest, trygghet for at det er mat i butikkene også når verden vakler. Det handler om arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien, om verdiskaping i distriktene og om tilliten til at Norge kan ta vare på seg selv. Den tryggheten starter med bondens økonomi.

Med en enighet om tallgrunnlaget tar vi et viktig steg videre. Vi gir næringen forutsigbarhet, vi legger grunnlaget for høyere inntekt, og vi gjør det mulig å produsere mer mat i Norge, for det er det dette handler om: trygghet for framtiden, for bonden, for forbrukeren – for landet vårt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Innledningsvis vil jeg påpeke at det ville ha vært en styrke for denne viktige saken, og for jordbruket, at det hadde blitt gjennomført en muntlig høring i forbindelse med komiteens behandling av meldingen.

Det er tydelig at regjeringen, og flertallet i komiteen, legger opp til en hastebehandling av store realitetsendringer i hvordan inntektsmulighetene i jordbruket skal vurderes når det gjelder innretning av selve beregningsgrunnlaget. Det eneste argumentet for en slik hastebehandling er at det er viktig av hensyn til årets jordbruksforhandlinger og sikring av forhandlingsinstituttet. Det er ikke et reelt argument, for budsjettnemnda for jordbruket arbeider utelukkende på oppdrag inntil noe annet er gitt fra partene eller Stortinget. Flertallsavtalen som denne stortingsmeldingen strengt tatt er, fører til det motsatte og svekker hovedavtalen for jordbruket ved å forhåndsavtale helt typiske jordbruksavtalespørsmål, jf. punkt 3, 4 og 5 i meldingen.

Fremskrittspartiet mener dagens jordbrukspolitikk må endres betydelig, slik at virkemidlene gjør det mer lønnsomt å satse på jordbruk. Det særskilte jordbruksfradraget stimulerer utelukkende til skattemessige tilpasninger av jordbruksbedrifter som ikke hovedsakelig lever av å produsere mat, og at inntektseffekten utover spart skatt overvurderes i kalkylen for aktive jordbruksbedrifter.

Meldingens forslag til jordbrukskonto ville være en bedre tilpasset løsning for de som faktisk har matproduksjon som sitt hovedformål. En slik løsning vil støtte opp under insentivene til å reinvestere i produksjon fordi dette i realiteten ikke er et fradrag, men en utsatt skatteposisjon.

Dagens mål om inntektsutjevning innen 2027 er ikke reell, og det gjeldende målet må fjernes for ikke å binde opp framtidige budsjetter. Kalkylen for aktive jordbruksbedrifter må synliggjøre hva arbeidskostnadene til eget arbeid er verdt i det nye oppsettet.

Statistisk sentralbyrå gjennomfører jevnlig tellinger der arbeidstimer registreres fra jordbruket av flere hensyn, også til bruk i budsjettnemnda for jordbruket. All den tid man har denne oversikten, må sektorens kalkyle for aktive jordbruksbedrifter synliggjøre en budsjettert kostnad for dette arbeidet. Alt arbeid må synliggjøres med en minimumskostnad, også den som utføres av bonden selv og bondens familie.

Et slikt grep vil forenkle forståelsen av prinsippene rundt sektorens resultat og gjøre at årsresultatet i kalkylen for aktive jordbruksbedrifter da vil være korrigert for lønnskostnader. Et nytt årsresultat i kalkylen for aktive jordbruksbedrifter må korrigeres for arbeidsinnsatsen registrert gjennom å bruke Statistisk sentralbyrås jevnlige tellinger, slik at resultatmålet er eksklusive arbeidsvederlag.

Over til det ene forslaget, om jeg får komme med en forklaring her: Det har vært litt diskusjon etter avgivelse, og det medfører at vi må justere litt på forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, i håp om at flere vil stemme på det. Vi fjerner det som står etter komma i forslaget, slik at forslaget blir lydende slik:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere inntektene i jordbruket i forhold til inntektene til sammenlignbare næringsdrivende.»

Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Det er notert.

Representanten Bengt Rune Strifeldt har tatt opp de forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg må innrømme at jeg står her i dag og egentlig er litt frustrert og ganske bekymret på vegne av norsk landbruk. Denne saken har vært, for å si det med parlamentarisk språkbruk, håndtert svært spesielt fra regjeringens side. Det er vår plikt som folkevalgte å fatte beslutninger basert på et solid kunnskapsgrunnlag, og vi skal ha transparente og ryddige prosesser. Denne saken har manglet alle de tre elementene, fra start til slutt.

Så står vi her i dag, med en enhet fattet på utsiden av Stortinget, hvor regjeringen også har spedd på med en to–tre elementer fra det kommende jordbruksoppgjøret, bare for å ha litt ekstra krydder. Saken som ligger til grunn for det vi behandler i dag, er det rotet vi fikk i fjor, som var et seks sider kort dokument, vil jeg si, med ganske ufullstendige og mangelfulle beregninger som på ingen måte ga oss i Stortinget noen som helst oversikt over konsekvensene av det vi vedtok. Og for å være helt ærlig er jeg heller ikke helt sikker på om alle forstår konsekvensen av det vi vedtar i dag. Hvordan kan vi forvente å bygge opp en bærekraftig framtid for norsk landbruk når vi her i salen opererer i blinde, når vi ikke lytter til næringen? Vi kan gjerne være uenige politisk, men dette handler om å gjøre det på en ryddig måte og ha ryddige tall. Politisk uenighet er én ting, dette er noe ganske annet.

Det er også verdt å merke seg at regjeringen har økt bevilgningene til landbruket betydelig. Med en økning på over 11 mrd. kr til gjennomføring av jordbruksavtalen ser vi likevel ikke en forbedring i inntekten til bøndene. Det er det ingen som stiller spørsmål ved. Hva forteller det oss? Kanskje tallene vi har fått oss forelagt, likevel ikke er så riktige som vi tenker at de er? Eller kanskje har måten vi driver landbrukspolitikk på i Norge, gått litt ut på dato? Det bør i hvert fall være flere enn bare Høyre som stiller spørsmål ved effektiviteten og målrettetheten av disse bevilgningene. Vi bevilger mer, bøndene tjener mindre. Det vi gjør her inne, gir ikke de resultatene vi ønsker der ute.

Videre må jeg si at jeg synes det er bekymringsfullt at regjeringen synes å legge opp til litt merkelige prosesser for å sikre flertall for et forslag som ikke nødvendigvis gagner bøndene. Det underminerer tilliten til politiske beslutninger, på et felt hvor konfliktnivået er veldig høyt, og sørger for at frustrasjonen blir høyere. Forhandlingsinstituttet legges i praksis dødt med denne saken. Man plukker ut noen ting fra jordbruksoppgjøret, vedtar det i dag, så skal vi liksom sitte og forhandle noen måneder senere, og så skal Stortinget blindt godkjenne det. Det kommer jo ikke til å skje.

Vi skylder bøndene våre mer enn dette. Vi kan gjerne være politisk uenige, men vi er nødt til å ha åpenhet, vi må ha grundige økonomiske analyser, og vi må ha ærlige prosesser i alle beslutninger som påvirker landbruket. Alt annet er en fallitterklæring fra regjeringens side.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: SV har lenge kjempet hardt for å heve inntektene og styrke tollvernet i jordbruket. Gode inntektsmuligheter for jordbrukerne våre er viktig for rekruttering, investering, produksjon av varer, tjenester og fellesgoder. Inntektsmulighetene for bonden er derfor det viktigste virkemiddelet for å nå de jordbrukspolitiske målene, som økt selvforsyning. Skal inntektene bedres, må også beregningene av inntektene gjøres riktig, og det er problemet med forslaget som foreligger fra flertallet her – som normeringsfaktoren på 20 pst., som blåser opp det målte inntektsnivået og ikke tar hensyn til at vi skal ha et jordbruk i hele landet. Egenkapitalen er en annen viktig innsatsfaktor, som heller ikke regnes inn. Det er nettopp bøndene selv som har pekt på konsekvensene av at deres investeringer i egenkapital ikke blir synliggjort i totalkalkyler, noe som er grunnen til at Stortinget nå behandler forslaget til prinsipper for tallgrunnlaget i jordbrukspolitikken for andre gang. Hvis ikke kapitalen i jordbruket godtgjøres, tæres den bort. Vi trenger mer kapital og mer investeringer i jordbruket. Vi må ha et tallgrunnlag som henger i hop med virkeligheten, og det er også å ta ansvar.

Med forslag nr. 11, fra SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, ville jordbruket ha kommet bedre ut, i form av tall som samsvarer mer med virkeligheten. I kombinasjon med målet om å øke inntektene til bøndene ville bøndene ha kommet langt bedre ut med dette forslaget enn med det som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har funnet flertall for – og det vet Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Jeg har vært i mange politiske debatter hvor frontene har vært harde og uforsonlige fordi målene har vært ulike og interessene forskjellige. Her er det utrolig nok de partiene som kanskje er mest enige om det grunnleggende – om at vi skal ha et levende landbruk i hele landet, stanse nedleggelsen av bruk og holde jorden i hevd – som er mest uenige. Det synes jeg er synd, og jeg mener at det kunne ha vært unngått. Jeg minner om at SV har ønsket å forhandle hele veien, men vi ble altså aldri invitert inn i de forhandlingene – og da er vi her.

Et nytt tallgrunnlag handler om framtiden, om å endre rammene slik at næringen blir lønnsom og rettferdig. Det handler først og fremst om å gi bonden en lønn å leve av, og det skulle jeg ønske vi hadde blitt enige om i dag. Med det vil jeg ta opp SVs forslag og gi en kort stemmeforklaring, om at SV kommer til å stemme for forslagene nr. 2–5.

Presidenten []: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Geir Jørgensen (R) []: Det er vår, det skal spire og gro, lammene skal komme, og vi har hele det fantastiske eventyret slik vi vet jordbruket skal utspille seg for oss alle sammen. Og her står vi. Vi står på ruinene av 20 års strukturrasjonaliseringspolitikk, og resultatet bør skremme oss. Det er et ord som er gyldig i dag, men som ble sagt for 50 år siden her i denne sal, etter Hitra-opprøret, av lederen i daværende jordbrukskomiteen her på Stortinget, Berge Furre. Og resultatet av den strukturrasjonaliseringspolitikken som vi nå ser, burde skremme oss enda mer, for i 1975 var det faktisk så mange bønder igjen på bygdene at man kunne snakke om det.

Hva er situasjonen nå rundt omkring? Jo, i de fleste bygder, i bygda der jeg bor, og tilsvarende i bygder der mange av dere bor, er det en eneste bonde igjen - én familie, som har tatt det ansvaret å overta jorda etter at folk har blitt presset ut. Det er de det nå står om, som vi må redde.

Nå fryser det til rundt oss. Vi har en kald krig, vi har en varm krig, og vi har en pågående handelskrig. Skal vi nå stelle oss sånn at vi fortsatt skal være nødt til her i landet å ha dårlig selvforsyning – og ikke bare i Europa, men nesten hele verden? Skal vi stelle oss sånn at vi fortsatt skal være nødt til å mates av andre? Det ser åpenbart sånn ut. Det flertallsforslaget som ligger til grunn her, som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Pasientfokus, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige om, ligner ikke på det som man for 50 år siden klarte å dra sammen her, om en tempoplan for landbruk. Dette er et sammenrasket flertall om en politikk som bare vil fortsette den utviklingen vi ser med at vi mister ett gårdsbruk per døgn i dette landet. Sånn kan vi ikke ha det.

Dette er ikke vanskelig. Dette handler om inntekt, inntekt, inntekt. Det er kun det å få opp bondens inntekter som kan stoppe nedgangen i antall gårdsbruk, det er kun det å få opp bondens inntekter som kan gjøre at vi kan nå de målene som Stortinget selv har satt her, med 50 pst. selvforsyning innen 2030. Det er ikke vi 169 på Stortinget her som kan ordne opp med at vi når disse målene. Nei, vi må ha flere bønder, og vi må folk t gang, med optimisme, på bygdene. Det får vi ikke med denne politikken.

Rødt har sammen med gode partnere i SV og Miljøpartiet De Grønne lagt fram et forslag som inneholder tre elementer. Det er bort med normeringen, riktig timetall og avkastning på egenkapitalen. Med dette anbefaler jeg Rødts forslag.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er viktig for alle næringar med føreseielege og langsiktige rammevilkår, men spesielt gjeld det for dei næringane som driv med noko så langsiktig som produksjon av mat, verdiskaping frå naturressursar, slik som landbruk, fiskeri og havbruk. For Venstre har det alltid vore viktig å vere med og sikre det langsiktige og det føreseielege. Difor er eg glad og stolt over at vi var med og fekk til eit breitt forlik rundt kvotemeldinga i fjor vår, altså dei grunnleggjande rammevilkåra for fiskerinæringa, eit breitt forlik på tvers av blokkene, der fløypartia Framstegspartiet og Raudt valde å melde seg ut, men mange andre parti var med.

For landbruket kom vi dessverre berre eit stykke på veg i fjor vår. Venstre var med og prøvde å få på plass ei avtale på tvers av blokkene om føreseielege rammevilkår, om grunnlaget for inntektsberekning for komande landbruksoppgjer. Det meiner eg er viktig. Det var beklageleg at vi ikkje kom heilt i mål den gongen. Det var 84 representantar som var for eit slikt forlik, og 85 representantar som røysta mot. Desse 85 fekk då vedteke følgjande framlegg, som eg trur eg skal sitere:

«Stortinget ber regjeringen innen februar 2025 på nytt komme tilbake med egen sak med forslag til prinsipper for beregning av inntekt i jordbruket og sammenligning med andre grupper, for å sikre demokratisk forankring av tallgrunnlaget til bruk i jordbruksoppgjørene og legitimitet til forhandlingsinstituttet.»

Med andre ord: Det var ikkje ei bestilling om noko heilt totalt nytt. Det var berre å sikre ei demokratisk forankring, altså at det var eit talgrunnlag som hadde eit fleirtal bak seg.

Ein kan seie mykje om denne regjeringa, men det har dei faktisk no gjort. Det er den saka vi behandlar i dag. Dei har lagt fram eit talgrunnlag som høgst truleg har eit fleirtal i denne sal bak seg, og som i all hovudsak er likt det talgrunnlaget som blei lagt fram i fjor vår, men der dei har gjort enkelte justeringar av timetalet. Venstre har vore med. Vi har sett det slik at ja, vi skal vere med og strekkje oss litt for å sikre at det kjem på plass ei demokratisk forankring av eit talgrunnlag med eit fleirtal i salen bak seg.

Framstegspartiet, Høgre, SV og Raudt bruker no store ord om at dette er totalt uakseptabelt. Det er liksom ikkje måte på kor store ord dei har brukt. Vel, om det finst eit alternativt fleirtal blant desse partia som no rasar på kvar si side, er det berre å kome med det. Om Framstegspartiet, SV, Raudt og Høgre har ein felles, alternativ landbrukspolitikk som er betre for norske bønder, kom med det, men store ord og feitt flesk er ikkje lenger godt nok no. No handlar det om å sikre eit fleirtal for rammevilkåra. Venstre er med og tek det ansvaret.

Rasmus Hansson (MDG) []: For et år siden sto det bønder utenfor Stortinget og over hele landet og ropte på ærlige tall. Det var ikke først og fremst et rop om mer penger. Det var et rop om at bøndenes økonomiske virkelighet må beskrives sånn som den virkelig er. Folk blir sure av å bli fortalt at de har en bedre økonomi enn det de selv opplever. Bønder blir også sure av det.

Som noen har påpekt tidligere i denne debatten, er det rart at det skal være så vanskelig å få disse tallene på bordet på en måte som gjør at folk kjenner seg igjen, men i dag får vi i hvert fall endelig et flertall for å utrede dette ordentlig, og det er et framskritt.

Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Pasientfokus og Kristelig Folkeparti, som i forrige runde sto på bøndenes side, sikrer et flertall for regjeringens modell, mer eller mindre likt det tidligere landbruksminister Geir Pollestad gikk inn for i fjor, men nå skal det i det minste legges til grunn samme antall timer per årsverk for bonden som for andre yrkesgrupper. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus mener altså at bøndene må bli 20 pst. mer effektive, og at de ikke skal få trekke fra investeringer, f.eks. for å forbedre jorda de dyrker. Motytelsen er litt mer satsing på økologisk mat og prioritering av Nord-Norge i jordbruksoppgjøret, som er viktig. Det er vel og bra, men det gir oss altså ikke tall som veldig mange bønder tror på. Hvis bønder ikke tror på tallene, blir regjeringens egen økonomiske pakke en trussel mot regjeringens og Stortingets samlede ønske om økt matforsyning.

I fjor var det i underkant av 37 000 gårdsbruk i Norge. Det er en halvering siden årtusenskiftet, noe som er en direkte konsekvens av den jordbrukspolitikken som har vært ført. Derfor må den endres. Hvis tallgrunnlaget fortsatt ikke gjenspeiler den virkeligheten norske bønder synes de opplever, blir det vanskelig å få folk til å være bønder. Som mange har påpekt: Vi trenger flere, men hittil får vi færre og færre. Bøndene må kjenne seg igjen i tallgrunnlaget, sånn at det kan bli norsk og økologisk mat i norske butikker, og at gårdsbruk ikke lenger legges ned.

Til slutt: Miljøpartiet De Grønne stemmer for forslagene nr. 2, 3, 4, 5 og 6, som ikke er en del av tilrådingen, og vi er med på det nyformulerte forslag nr. 10.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Det er behov for avklaring, det er behov for forutsigbarhet, det trengs en klar melding herfra om at vi trenger bonden, og at vi er stolte av bonden. I går var jeg i natur- og landbruksklassen på KVS-Lyngdal, og de trenger å høre veldig tydelig at vi er et politisk flertall som vil satse på neste generasjon av bønder og legge til rette for dem, og at de vet at de har oss i ryggen.

Det var noe av bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti, med Olaug Bollestad i spissen, satte ned Grytten-utvalget. Så vet vi at etter det tok det altfor lang tid før regjeringen leverte et nytt forslag til tallgrunnlag. Vi har vært utålmodige, men vi har likevel hele veien sagt at vi ønsker å være konstruktive i Stortinget for å få landet dette. Grunnen til det er at vi virkelig ser verdien av et nytt tallgrunnlag nå, og det var bakgrunnen for at vi gikk inn i forhandlingene med noen klare krav og et klart mål om at prinsippene for tallgrunnlaget skal stå seg over tid.

Kristelig Folkeparti har jobbet hardt for å sikre viktige gjennomslag i forhandlingene. Vi fikk redusert antall timer i bondens årsverk helt ned til nivået for andre grupper, altså ned til 1 700 timer, og dermed har vi ryddet opp i forventningene om at det skal være gratisarbeid fra bondefamilien. Dette grepet alene har altså for bøndene en verdi på om lag 600 mill. kr. Samtidig er en av de viktigste verdiene for bonden og for oss alle at tallgrunnlaget får politisk flertall nå. Det er avgjørende for at forhandlingsinstituttet kan bestå, for det er ingen regjering som vil justere timetallet for bonden opp. Det gjennomslaget vil stå seg. I tillegg har Kristelig Folkeparti fått gjennomslag for at jordbrukskonto skal komme på plass allerede i 2025. Det gir bøndene mer forutsigbarhet for inntekt og skatt.

Grunnen til at vi virkelig ser hvor viktig dette er, og har avklart det nå, er til syvende og sist et spørsmål om det fortsatt skal være jordbruksforhandlinger. Derfor gikk vi som sagt inn med et tydelig krav, men også med et klart mål om at prinsippene for tallgrunnlaget skal stå seg over tid, og vi nektet altså å gi oss før bøndene ble sikret et timetall på nivå med andre. Dette er utrolig viktig, selv om vi møtte motstand også fra regjeringen og måtte jobbe lenge med dette.

Vi har lyttet til faglagenes sterke ønske om å få på plass et tallgrunnlag med flertall. Jeg har lyst til å takke begge faglagene for godt samarbeid om dette. Det har vært veldig mange møtepunkter, og dialogen har vært god, så jeg har også lyst å takke for det arbeidet dere har gjort. Vi har gjort alt vi kunne for å få dette så godt som mulig. Vi kunne stått utenfor, og vi kunne kritisert regjeringen hele veien, men da ville ikke timetallet blitt justert ned en eneste time.

Landbruksdebattene er allerede polariserte, og vi forstår godt manges frustrasjon, men når alt kommer til alt, må en se på hva som faktisk var mulig å få til. Vi prøvde å få inn en normering, styrke avkastningen på egenkapitalen, men det er altså å sikre et nytt tallgrunnlag som er et viktig og nødvendig steg i riktig retning. Jeg er stolt over å ha fått kjempet for bøndene sak og sikret betydelige forbedringer i denne.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: I dag er jeg glad for at vi behandler stortingsmeldingen. Den er kort, men viktig – viktig for Norge og for trygghet for innbyggerne våre i en urolig tid. I fire år har det vært jobbet – i offentlig utvalg, her i Stortinget, i regjeringen og i faglagene – for å finne ut hvordan vi kan sammenligne jordbrukernes inntekter med lønn for arbeidstakere. Prinsipper for tallgrunnlaget har vært nøye utredet og godt opplyst.

Arbeidet som tidligere landbruks- og matminister Geir Pollestad gjorde i denne saken for å samle et flertall her på Stortinget, vil jeg trekke fram spesielt i dag. Og jeg vil rette en takk til tidligere statsråd, men også til alle partier som har stått i denne saken over tid, slik at vi i Stortinget i dag kan vedta realpolitikk som er til fordel for innbyggerne våre.

Jeg vil takke Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus for viktig samarbeid i saken. Med bidragene deres lander vi i dag et tallgrunnlag som kan stå seg, og vi lander andre viktige punkter for matproduksjonen, økologien og den praktiske beredskapen i Norge. Det er et godt utgangspunkt for å jobbe videre med inntektsopptrapping og for økt sjølforsyning.

Blant folk som har vært engasjert for norsk matproduksjon og for jordbruket vårt over lang tid, har ofte opptrappingsvedtaket i Stortinget fra 1970-tallet blitt trukket fram som det beste. Den gangen var normeringen, som vi har diskutert mye de siste årene, i praksis på over 40 pst. Nå er den halvparten, 20 pst., altså i favør av jordbruket. Den gangen var det et trekk for prisstigning på jord. Et slikt trekk finnes ikke i dette tallgrunnlaget, så det vedtaket som Stortinget ser ut til å gjøre i dag, er de facto noe av det beste for norsk jordbruk i moderne tid i landet vårt.

I Meld. St. 11 for 2023–2024 ble tallgrunnlaget som vi bygger videre på i dag, lagt fram. Og det er nettopp dette tallgrunnlaget – med en ytterligere reduksjon i timetallet per årsverk i jordbruket, samt de andre punktene i avtalen, hvor regjeringen vil legge fram forslag om jordbrukskonto fra inntektsåret 2025, med mål om at 10 pst. av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032 og en kraftig prioritering av Nord-Norge i årets jordbruksoppgjør – som kan bli resultatet i dag.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg vet at statsråden er glad i å bruke store ord og å referere til historien, men å si at det vedtaket vi skal gjøre i dag, er det beste i vår tid for norsk landbruk, er – jeg skal ikke sammenlikne med folk på den andre siden av dammen når det gjelder å skryte av sine egne forslag, men det var kanskje litt voldsomt sagt. Mitt spørsmål er:

Hvorfor tror statsråden da at det er så mange i landbruket som ikke deler hans oppfatning, og som er uenig i at dette er bra for norsk landbruk?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Det er et veldig godt og viktig spørsmål. Det har vært en urolig tid. Kostnadene på drivstoff, gjødsel og bygningsmaterialer har gått kraftig opp. Det har rammet jordbruket særskilt, for vi har et system der inntektene i stor grad blir politisk bestemt for å sørge for trygghet, mens kostnadene har vært et resultat av store internasjonale sjokk på grunn av tilbudssiden i internasjonal industri og produksjon av innsatsfaktorer som jordbruket er avhengig av.

Det vi ser, er at økonomien i jordbruket nå har en positiv utvikling. Inntektene går opp, kostnadsutviklingen er litt mer under kontroll, og dermed sitter bonden igjen med mer på konto når regnskapet skal gjøres opp. Vi ser at det er stor interesse i å fornye driften. Mange melder seg på og søker om å legge om til løsdrift fordi de har troen på framtiden og fordi de ser at denne jordbrukspolitikken virker.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det var veldig mye svar på alt annet enn det jeg spurte om. Vi deler oppfatningen om at det er urolige tider, om kostnadene ute i resten av verden og alt det der, og det er fint, men det var ikke det jeg spurte om. Det jeg spurte om, var: Hvis dette er det største som har skjedd for norsk landbruk i moderne tid, hvorfor er ikke landbruket da fornøyd med det? Det handler ikke om de økte kostnadene, men om det vedtaket vi skal fatte i dag.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Det var et meget presist svar på hvorfor situasjonen har vært slik den har vært. Hvis man er ute og snakker med folk, som jeg gjør nå som statsråd, og som jeg har gjort i alle år som stortingsrepresentant, vil man skjønne hvor stort det kostnadssjokket har vært for jordbruket, og hvordan det har påvirket hverdagen til næringsdrivende og familier. Det er veldig bra å se at folk nå ønsker å investere. I noen deler av landet vårt er investeringsinteressen så stor at den faktisk overgår de tilgjengelige midlene, selv om de også, over Innovasjon Norge, har økt betydelig de siste årene. Det er en gang slik at de næringsdrivende tar selvstendige valg, og når man investerer i næringen med en horisont på flere tiår, tror jeg det er et ganske godt bevis på at stemningen er i ferd med å snu til det positive. Det er vi veldig glad for, for det er nøyaktig det som har vært målet for Støre-regjeringen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Vi diskuterer tallgrunnlaget for beregning av jamstillingsinntekten per årsverk for jordbruksarbeid. Det foreslås en oppskriving av inntekten i jordbruket med 20 pst. Det er i en situasjon hvor jordbrukets arbeidsproduktivitet fra 1970 til 2020, altså på 50 år, har økt med 4,5 pst. per år. Ingen andre næringer har en tilsvarende arbeidsproduktivitetsøkning. Hva er den faglige begrunnelsen for da å fortsette med å skrive opp inntektene, når jordbruket har en slik utvikling?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for et godt spørsmål. Her er vi ved kjernen av det som er viktig å få fram i debatten i dag, for mer klarhet i hva vi faktisk behandler.

Som representanten Lundteigen vet, er dette et tallgrunnlag for sektoren som helhet, altså for jordbruket på sektornivå. En vanlig misforståelse i debatten har ofte vært at man sier at bonden skal jobbe 20 pst. mer eller være 20 pst. mer effektiv. Det er ikke det dette handler om. Tallgrunnlaget er avgjørende for å beskrive hvor mye vi skal overføre til jordbruket samlet sett som sektor.

Fordi vi har et land som er variert, med fjord og fjell, med store geografiske variasjoner og med store ulikheter på gårdsnivå, ønsker vi også gårdbrukere i Norge som driver med mangesysleri, og som driver med andre ting ved siden av gården. Da er det ikke nødvendigvis sånn at man skal få inntekt tilsvarende 100 pst. arbeid hvis man har annen inntekt ved siden av.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg er fullstendig klar over at vi snakker om sektornivå, vi snakker om rammen, vi snakker om hele næringen som enhet, og hele næringen har altså hatt en økning i arbeidsproduktivitet de siste 50 årene på 4,5 pst. per år. Ingen annen næring har hatt noe tilsvarende. I den situasjonen mener altså statsråden at det fortsatt er rett å skrive opp inntektene på rammenivå med 20 pst. Det er for meg helt uforståelig.

Mitt neste spørsmål er: Slik rammen og jordbruksforhandlingene foregår nå, er det slik at rammen reduseres hvis arbeidsforbruket i jordbruket går ned. Arbeidsproduktivitetsøkninger fører til redusert ramme. Vil statsråden fortsatt beholde et slikt system?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Det er veldig bra at Lundteigen er klar over at dette er på sektornivå, for det er det ikke alle som har uttalt seg i denne debatten, som har vært like tydelig på over de siste årene. Mange har sagt at bonden nå skal presses til å være 20 pst. mer effektiv, at han må løpe 20 pst. fortere. Det er ikke det det dreier seg om.

Hvis man eksempelvis har en elektriker som ved siden av å være selvstendig næringsdrivende som elektriker, driver en mindre gård og har noen sauer, som han gjør på deltid, skal han da kompenseres 100 pst. for den driften, samtidig som han har annen næringsinntekt? Det er det normeringen egentlig handler om, hvilke typer landbruk vi skal ha, og dermed regne på hvor mye vi skal overføre til sektoren samlet sett. Jeg tror dette er et veldig godt steg i riktig retning for å få en samlet enighet, som bl.a. representanten Ulstein og representanten Bjørlo også vektla i sine innlegg. Dette er realpolitisk framgang, til det beste for Norge.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil starte med å gratulere statsråden med utnevnelsen, for jeg tror ikke vi har møttes sånn her før i stortingssalen. Jeg ser fram til samarbeidet, jeg håper det blir godt.

Jeg har egentlig to enkle spørsmål til statsråden. Det første er: Gitt at vi skal tette inntektsgapet for bøndene innen 2027, hva vil gi bøndene høyest inntekt av det forslaget som ligger på tallgrunnlag fra flertallet, og det forslaget som ligger i forslag nr. 11, der man har null normering og egenkapitalavsetning? Det er det ene. Det andre er: Tror statsråden at vi kommer til å nå målet om 50 pst. selvforsyning innen 2030?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Takk for gode spørsmål.

Til spørsmålet om normering: Som jeg var innom i svaret til representanten Lundteigen, er det sånn at hvis vi har null normering, betyr det at jordbruket som sektor må ha en kombinasjon av større markedsinntekter og større overføringer over statsbudsjettet. Det er nettopp derfor det er så viktig å få fram at dette handler om sektornivå.

Så spør representanten Kaski: Hva kommer bonden til å sitte igjen med mest av? Det kommer an på hvordan jordbruksforhandlingene blir opp mot den enkelte produksjon og andre avveininger som gjøres, for innenfor den rammen som overføres til jordbruket, og innenfor de totale markedsinntektene, gjøres det prioriteringer. Det er nettopp den type prioriteringer vi også forhåpentligvis kommer til å vedta i dag, bl.a. for økologisk areal og for en satsing på Nord-Norge –som jeg tror representanten Kaski er enig i – både for bosetting og for totalberedskapen.

Geir Jørgensen (R) []: Jeg lyttet med interesse til representanten Bjørlo fra Venstre, som har brukt sin nyvunne posisjon i armkroken til både nåværende regjeringsparti og den tidligere Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen til å skyte til høyre og venstre.

Dette er jo interessant å følge med på, all den tid vi har fått en ny statsråd for landbruk. Jeg gratulerer med utnevnelsen. Vi i Rødt registrerer at Arbeiderpartiet har søkt sammen med de borgerlige sentrumspartiene for å legge de lange linjene i landbrukspolitikken. Dette har både velgere og alle sammen krav på å vite: Er det å gjøre opp landbrukspolitikken med de borgerlige sentrumspartiene en linje som Arbeiderparti-regjeringen nå har lagt seg på?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Det er jo et bra spørsmål. Det er et veldig stort jordbruksengasjement blant sentrumspartiene historisk, så at vi finner sammen med både Senterpartiet og de andre partiene som jeg nevnte fra talerstolen, er forhåpentligvis nettopp et resultat som kan stå seg hvis de andre partiene står opp for og forsvarer dette tallgrunnlaget, noe vi har tenkt å gjøre.

Det er klart at spørsmålet kunne vært speilet, for det er kanskje mer interessant at Rødt går langt inn i logikken om et aksjebasert landbruk, som Høyre og Fremskrittspartiet tradisjonelt er mer forkjempere for. Men det får vi ta en lengre debatt om senere. Det er i hvert fall slik at forutsigbarhet for næringen er vårt mål, og at vi har et bredt flertall med ulike partier som kan samarbeide godt, er veldig positivt for forutsigbarheten til norske bønder og for trygg norsk matproduksjon.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg òg må få nytte høvet til å gratulere den nye landbruksministeren, og også med å ha fullført to ganske imponerande langdistanseløp i si første tid som statsråd: både femmila i NM på ski og å landa eit fleirtal for talgrunnlaget. Det er iallfall ein god start, må ein kunne seie.

[13:16:21]på plass eit produksjonsmål for økologisk mat, på 10 pst., kombinert med verkemiddel som stimulerer til auka omsetnad av og etterspurnad etter økologisk mat til marknaden, og vi får på plass ein samla politikkpakke for å få fart på dette feltet.

Eg vil be statsråden for det første stadfeste at dette er noko han vil gå laus på å få prioritert allereie i dei komande jordbruksforhandlingane, som no står for døra, og kome i gang med den jobben, for dette hastar. For det andre: Kva tankar har statsråden om korleis vi kan stimulere marknadssida, etter inspirasjon frå Danmark og Sverige?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Jeg takker for hyggelige gratulasjoner og for et godt spørsmål. Det tydelige svaret er ja. Som statsråd vil jeg vektlegge å følge opp dette, for sånn jeg har sett det, er dette en viktig enighet mellom mange partier. Det er gjort gode avveininger som jeg er glad for at har blitt gjort. Alle punktene er viktige og skal følges opp. I tillegg til å få en oppfølging i jordbruksavtalen er det også sånn at jeg som statsråd har tenkt å legge fram en oppdatert strategi for økologisk jordbruk. Så dette skal følges opp både tydelig og på en måte som kan sikre en nødvendig rask framgang for økologisk matproduksjon.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Matvaresikkerhet er samfunnsoppdraget for matpolitikken. Nytt tallgrunnlag, det jeg kaller for ærlige tall, er virkemiddelet for jordbruket som næring. Vi trenger ærlige tall for at unge gårdbrukere skal produsere mer mat på en bærekraftig måte, på norske jordbruksarealer i ei tid som blir stadig mer utrygg, ei tid som krever økt beredskap, og beredskap koster også i matpolitikken.

Jeg merket meg det som statsråden sa, om oppskriving av jordbruksinntekt med 20 pst. Statsråden var ærlig, sjeldent ærlig, da statsråden sa at dersom en ikke skriver opp inntekten med 20 pst., vil det koste mer – det vil koste mer i bevilgninger, og det vil koste mer i matvarepriser. Ja, hvem tror at vi kan greie å styrke beredskapen i betydningen å produsere mer planter i Norge uten at det koster mer? Det er det som er hele kjernen i spørsmålet. Når vi skal øke sjølforsyningsgraden basert på norsk jord og det folk spiser av fisk fra 40 pst. til 50 pst., innebærer det en enorm økning i planteproduksjonen i Norge. Jorda må bli mer fruktbar, det må lønne seg å ha mer fruktbar jord, og det må lønne seg å bruke større arealer. Det må lønne seg å bruke arealene i Nord-Norge, og det koster penger.

Det som nå skjer, er at når en skriver opp inntekten fiktivt med 20 pst., blir ikke de pengene tilført næringen, og dermed har en ikke de pengene til å realisere det samfunnsoppdraget. Det skal bli ganske interessant å se hvordan en skal gjennomføre en politikk uten at en har penger til å gjøre det. Det er dette som er så viktig å få fram – til dem som tror at en kan greie å få til samfunnsoppdraget, uten at en har lønnsomhet i produksjonen av planter i Norge. Det vet vi av erfaring at ikke går. Vi skal altså fortsette å skrive opp inntektene i jordbruket med 20 pst., en næring som har hatt en produktivitetsframgang på arbeidskraftsiden på 4,5 pst. de siste 50 årene. Hvem er det som har hatt noe tilsvarende? Ingen, men fortsatt skal det være slik.

Og så sier statsråden her at en må tenke på hvilke typer jordbruk vi skal ha i framtida og tok fram elektrikeren med sau. Vi trenger flere elektrikere med flere sauer for å greie å få opp sjølforsyningsgraden. Da skal ikke det føre til at inntektene presses ned.

Irene Ojala (PF) []: Mitt mål for jobben jeg gjør her på Stortinget, er å bruke min mulighet til å peke retning for Finnmark og for Nord-Norge. Hvilke positive tiltak er det mulig å få flertall for?

Prinsippene for nytt tallgrunnlag, som vi i dag behandler, er viktig. Målet er å sikre forutsigbarhet og nivåberegning av inntekter i jordbruket, og at vi med vår enighet tetter inntektsgapet innen 2027. Vi har nå fått et måleverktøy, som gjør at vi kan måle bondens inntekt med andre grupper, og ikke bare lønnsutvikling over tid. Det er et viktig grunnlag for jordbruksoppgjøret, og det er ingen andre steder det er viktigere enn i Finnmark, fordi vårt landbruk drives under klimatiske forhold som de fleste andre bønder i verden vil oppfatte som ekstreme.

Jeg representerer Finnmark på Stortinget, men jeg har relativt god kunnskap også om Nordland og Troms. Det er viktig at vi har et godt og livskraftig landbruk i hele Nord-Norge, Vi trenger bonden for å bli selvforsynt med landbruksprodukter, og det er med på å sikre forsyningssikkerheten i nord. Det vi nå altså gjør, er å få på plass en avtale før forhandlingene for 2025 begynner. For meg er det viktig og var viktig å få inn punkt 5 i avtalen i Meld. St. 10, med en presisering av at Nord-Norge skal prioriteres. I teksten i forslag nr. 5 i innstillingen står det:

«Stortinget ber regjeringa ha ei kraftig prioritering av Nord-Noreg i jordbruksoppgjeret 2025.»

Mange bønder vet hva det vil si å bygge et fjøs, hus eller vedskjul. Og i bunn på alle bygg ligger en bygningssåle, som man bygger videre på. Og det er den bygningssålen vi nå har fått en avtale om før forhandlingene begynner nå til våren.

«Det er langt dette landet.

Det meste er nord.»,

sier Rolf Jacobsen.

I en urolig tid må vi i Nord-Norge ha trygghet for at det satses på matproduksjon og videreforedling av matprodukter i Nord-Norge. Vi trenger en styrking av foredlingsindustrien og en infrastruktur, slik at bonden får levere sine produkter til kundene i Nord-Norge på enklest mulig måte. Det vil løse mange problemer, for vi kan ikke være så sårbare i Nord-Norge at all maten vi får komme på hjul fra sør, i Norge eller fra Europa.

Jeg synes at dagens avtale er en god retning for vårens oppgjør, og det er en god avtale for å videreutvikle en kraftig prioritering av Nord-Norge i årets jordbruksoppgjør.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Ein forunderleg ting med denne debatten så langt er at det verkar som om representantar for dei partia som står utanfor denne einigheita om inntektsgrunnlaget, er heilt overtydde om at det er dei som talar bøndene si sak, og at vi som står bak dette inntektsgrunnlaget, ikkje gjer det. Eg tillèt meg forsiktig å minne om at vi får tydelege tilbakemeldingar frå det suverent største faglaget i landbruket, Norges Bondelag, om at dei støttar å få denne einigheita på plass. Dei ikkje berre støttar det, men meiner at dette er viktig å få avklart no, og at dette er til det beste for landbruket. Eg trur at dei og veldig mange av våre flinke, forstandige bønder rundt om i landet ikkje ser det som ei lys framtid å skulle bli styrt av ein allianse av Framstegspartiet, Høgre, SV, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Eg tillét meg i fjor på denne talarstolen å kalle denne alliansen for spagatkameratane, og eg kan berre konstatere at spagatkameratane har øvd sidan i fjor. Det som skjer når ein øver på spagaten, er at ein klarer å gå endå djupare ned i spagaten, og det ber denne innstillinga og mindretalsforslaga her tydeleg preg av. Det er ikkje nokon god posisjon å stå i i norsk landbruk, som treng å ha ei einigheit der begge beina er godt planta stødig på jorda, slik Venstre er med og sikrar eit fleirtal for her i dag.

Så har eg lyst til å seie nokre få ord til om eit viktig punkt for Venstre i denne avtalen som vi skal votere over i dag, nemleg at vi no får på plass eit produksjonsmål for økologisk mat. 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal vere økologisk innan 2032, kombinert med verkemiddel som stimulerer til auka omsetnad av og etterspurnad etter økologisk mat i marknaden. Dette er viktig for framtida. Det gjer det føreseieleg å ta valet for norske bønder og satse på økologisk landbruk. Det betyr meir mangfald, det betyr høgare matsikkerheit, det er bra for helse, miljø og matsikkerheit, og så har økologisk landbruk ein veldig viktig spydspissfunksjon, som gjer at også resten av næringa og faglaga er opptekne av det.

Dei økologiske bøndene er ekstremt flinke og kunnskapsrike bønder. Dei driftsformene, dei metodane, den kunnskapen dei tileignar seg og bruker, smittar over også til resten av landbruket, og det trur eg blir stadig viktigare i åra framover. Det at vi no får på plass eit gjennombrot for økologisk landbruk i Noreg, er bra for alle, for bøndene, for miljøet, for beredskapen og for forbrukarane. Det er eg og Venstre glade for at vi har fått landa.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): Det har ein verdi det vi gjer her i dag. Det er at vi landar prinsippa for talgrunnlaget i jordbrukspolitikken, for også jordbruket treng føreseielegheit.

Eg synest representanten Bjørlo har eit viktig poeng i sitt første innlegg. Dei partia som utgjer eit samla mindretal i salen i dag, har ikkje nokon annan, alternativ landbrukspolitikk. Tvert om sprikar dei veldig i sine ambisjonar for norsk landbruk, og det kokar ned til viljen til å satse på landbruket. Viljen til å satse på landbruket for produksjon av nok, trygg og god kvalitetsmat i landet vårt, å halde oppe kulturlandskapet, å sikre busetjing rundt om – det er der dei store skiljelinjene i politikken og i denne salen går.

Representanten Westgaard-Halle er uroa over at inntektene ikkje aukar nok i landbruket. Ja, det er ei uro som ikkje har hatt særleg stor plass i Høgre sitt sjeleliv tidlegare i alle fall, i dei rundane som har vore i denne salen. I budsjettsamanheng hadde ein redusert inntektene til landbruket dramatisk dersom Høgre hadde fått gjennomslag for sine budsjett, både overføringane over avtalen og også gjennom nye avgifter, som ville ramma landbruket.

Det eg eigentleg teikna meg for, var representanten Strifeldt sin kommentar om at komiteen ikkje la opp til noka anna enn skriftleg høyring, og framdriftsplanen. Då har eg berre behov for å seie at då saka blei behandla i komiteen, vedtok ein samla komité framdrift og høyringsopplegg for komiteen. Det hadde eg også behov for å seie i dette møtet.

Til slutt sluttar eg meg til gratulasjonane til statsråden for ein viktig posisjon framover og ser fram til godt samarbeid i Stortinget.

Irene Ojala (PF) []: Det er flere som mener at avtalen vi har i dag, ikke respekterer forhandlingsinstituttet. Til det vil jeg si: Det kan se ut som om flere av dere ikke har vært organisert og jobbet aktivt med forhandlinger i arbeidslivet. Norge er et av få land, muligens det eneste landet globalt, hvor landbruket har forhandlingsrett med staten. Det vi gjør i dag, er å vedta noen prinsipper for hva Stortinget er enige om at skal gjelde for å få en avtale som i framtiden er til beste for bønder – og for folk i Norge, som er avhengig av mat. Det er vi alle. Maten skal være lokal, og den skal være næringsrik. Det er viktig i et beredskapsperspektiv i den urolige tiden vi lever i.

Jeg har vært fagorganisert i ulike foreninger gjennom nesten hele mitt yrkesaktive liv, og det begynner å bli mange år nå. Jeg lurer på hvilket forhold landbruket ville hatt til Norge hvis landbruket ikke hadde en forhandlingsmulighet. Den avtalen vi nå har laget, er – som tidligere nevnt – bygningssålen for forhandlingene som organisasjonene kan forhandle videre på.

Retningen for landbruket ligger klar. Et stortingsvedtak står til et nytt vedtak gjøres. I dag blir det flertall for en god avtale. Det bekreftes av tilbakemeldinger jeg har fått de siste dagene fra flere i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i Finnmark og Nord-Norge.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Det var mykje diskusjon om at det ikkje er bra med jordbruksfrådraget. Det er vel ein av dei måtane ein har klart å auka disponibel inntekt for bonden på, utan å auka prisane, som verkeleg har hjelpt litt. Det er òg ei ordning som gjer at det ikkje handlar om å vera stor eller liten når det gjeld kva nytte ein får av det, men om korleis ein investerer – om ein klarar å vera ein god bonde og få overskot på garden. Eg meiner det er veldig bra. Då har store og små same moglegheita til å utnytta den måten å driva på.

Det er heilt rett at jordbrukskonto er veldig bra. Difor ligg det inne i denne avtala, slik at den er med og skal koma frå 2025. Då er me med på svingingar som landbruket merkar meir til på grunn av vêr og andre ting. Det gjer at dei kan utvikla seg vidare og vera litt tryggare på at dei kan få justera seg for å jamna ut inntekter framover.

Det har vore store oppgjer for å få i gang opptrapping i denne perioden. Denne regjeringa, med landbruksminister Pollestad i spissen, har faktisk løfta landbruksbudsjettet med 67 pst. dei siste tre åra. Det var heilt nødvendig. Så vert det sagt at no må me gjera endringar, no må me sleppa bonden laus. Det prøvde Solberg-regjeringa og Framstegspartiet frå 2014 og framover, og me såg korleis det gjekk. Så seier ein at ein ga moglegheiter for auka løn – ja, for nokon få. Det var gjerne 20 pst. som kom nokolunde rimeleg ut av dei fyrste forhandlingane, mens resten tapte dramatisk. På sikt har ein jo sett at dei som verkeleg satsa og prøvde å verta store, faktisk er dei som har vore mest avhengige av både overføringar og tollvern. Den medisinen har vore prøvd og har absolutt ikkje fungert.

Det som er synd med diskusjonen om talgrunnlaget, som me har hatt så lengje no, er at me ikkje har fått diskutert kva som skal til framover. Korleis skal ein bruka desse midlane? Me har lagt inn nokon føringar no i Stortinget fram til jordbruksforhandlingane, men det er i jordbruksforhandlingane dei står fritt til å fordela korleis dei vil gjera det, og det er utruleg viktig at dei klarar det. Det er ikkje nok med midlane – me må òg gjera det på ein god måte, sånn at det skal løna seg å vera ein god bonde, og at ein vert stimulert til å produsera. For meg er det mykje viktigare at det lønsamt å produsera mat, enn å eiga areal.

Geir Pollestad (Sp) []: Det å få klarleik rundt talgrunnlaget er viktig for norsk landbruk, norske bønder og norsk matproduksjon. Det har vore nokre år prega av ein del støy, strid og kamp. Det er eit uttrykk for at denne saka er viktig, og han er viktig for mange.

Sjølv om me no landar eit talgrunnlag, er ikkje diskusjonen om norsk landbruk over. Sjølv med dette talgrunnlaget er det ikkje sånn at Høgre vil begynna å føra senterpartipolitikk eller nokon andre ting. Ein politisk vilje til å satsa på norsk matproduksjon må uansett liggja i botnen, og Senterpartiet skal alltid stå opp for norske bønder.

Forhåpentlegvis er ein i mål med eit nytt talgrunnlag der me måler inntektsnivået i jordbruket, noko som gjev grunnlag for samanlikning med andre grupper. Eg vil takka alle dei som har gjort at me har kome så langt som me har kome. Det er ikkje alle som har kome dit hen som dei ønskte, men det viktigaste talet oppe i denne diskusjonen er talet 85, nemleg ei tilslutning i Stortinget. Det finst mange perfekte mindretal, men perfekte mindretal vil aldri gje styrkt økonomi.

Eg meiner at Bondelaget og Småbrukarlaget har vore viktige pådrivarar for dette, men eg har òg lyst til å peika på meir laust organiserte grupper som bondeopprøret, som òg har bidrege til denne diskusjonen, og alle andre som har interesse i norsk landbruk. Eg kan nemna Bygdeungdomslaget og mange enkeltpersonar som faktisk har sagt at norsk matproduksjon er viktig, og takka alle dei for at me har kome dit me har kome.

Eg skal ikkje falla i fella og gratulera landbruksministeren med ny jobb. Det har eg gjort tidlegare. I staden har eg lyst til å minna han om noko som vart sagt om vårens jordbruksoppgjer, nemleg at med dette talgrunnlaget har landbruksministeren faktisk ikkje noko anna val enn å levera eit jordbruksoppgjer som er så godt at det kjem på topp tre, altså på pallen, over tidenes beste jordbruksoppgjer.

Takk til mange, og lykke til til statsråden.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsråden sa at tallgrunnlaget er «noe av det beste for norsk jordbruk i moderne tid». Det er helt korrekt, for tallgrunnlag knyttet til nivå har vi hatt bare én gang, nemlig i opptrappingsvedtaket i 1975. Fra 1992 har vi ikke hatt tallgrunnlag på nivå, vi har hatt tallgrunnlag på utvikling. Statsråden sa at det er noe av det beste, men han sa ikke at det var det beste, for det beste hadde vi tross alt i 1975. For på tross av alle viderverdigheter førte opptrappingen i 1975 til at Norges landskap ble endret ved at det ble dyrket mer jord, og at fruktbarheten i jorda økte. Konkret ble det gjort mye positivt, og dette kostet skjorta, for å si det slik. Det kostet skjorta. Nå er vi i ei utrygg tid som er mye mer alvorlig enn i 1975. Behovet for å gjøre noe er enda større, og så sier statsråden at det har vi ikke råd til. Vi har ikke råd til det tallgrunnlaget, for statsfinansene er slik at det kan vi ikke gjøre. Det er der uenigheten går. Spørsmålet er hvordan man skal behandle kapital. De ungdommene som har satset – og som satser – satser mye kapital, og en må ha en stor egenkapital. Hvis disse ungdommene ikke kan vedlikeholde driftsapparatet sitt og få en viss avkastning på egenkapitalen, finner de på noe annet å gjøre. Det er det som er saken. De er næringsdrivende – som andre. Den virkeligheten vil vi som storting møte, for de går ikke inn i jordbruksyrket og satser når de ikke har rammevilkårene som gjør det mulig, for det er den rammen vi her snakker om i jordbruksforhandlingene, som skal fordeles.

Og da er vi ved ett av de to siste poengene, nemlig Nord-Norge-satsingen. De som tror at det er billig å sette i stand jorda i Nord-Norge, tar feil. Det koster enorme beløp – ikke bare gjelder det jorda, men også bygninger, utdannelse, rådgivning og det hele. De som tror at man kan ha 10 pst. økologisk satsing, må også forstå at det koster utrolig mye penger. Det skal altså tas av en ramme som ikke er stor nok til å dekke den helheten som trengs. Det er problemet til flertallet her i dag.

Jeg stemmer mot forslag 1 og for forslag 11.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen []: Det er naturlig å ta ordet og kommentere et par poeng som har kommet opp.

Representanten Lundteigen er opptatt av at det skal koste, og til det er det å si, som det ble nevnt her fra talerstolen, at overføringene til jordbruket har økt med 67 pst i løpet av denne perioden. Så det har skjedd en betydelig utvikling med Støre-regjeringen. Dette kommer i helt konkrete prosjekter ute i landet, hvor unge folk nå fornyer driften sin og investerer i fjøs. Det er viktig å gi Stortinget denne informasjon i dag, når Lundteigen tar opp hva som er framtidstroen til ungdommen. Vi ser konkret at gjennomsnittsalderen i jordbruket faktisk har gått ned med ett år på kun ett år. Det høres ikke så mye ut, men det er faktisk en veldig positiv utvikling i norsk jordbruk som vi ikke har vært vitne til på lang tid. Gjennomsnittsalderen har gått opp – nå går den ned. Det er et direkte resultat av at folk har framtidstro. Det er den optimismen som folk ute i landet nå har for å være med videre i næringen som Stortinget med et flertallsvedtak i dag, forhåpentligvis, både tar vare på og ikke minst forsterker, for nå blir det klarhet og forutsigbarhet for hvilke tallgrunnlag som skal gjelde.

Det er helt korrekt, som det blir påpekt fra talerstolen, at det å forsterke infrastrukturen, forsterke hvordan norsk matproduksjon skal fungere, både med tanke på fjøsene som trengs, og også med tanke på fruktbarhet i jorden, er avgjørende for at vi skal ha den selvforsyningen vi trenger. Det blir også viktig å følge opp det andre som ligger i Meld. St. 11 for 2023–2024: Det gjelder ikke kun tallgrunnlaget, men det henger sammen med å forsterke selvforsyningen og norsk matproduksjon basert på norske naturressurser, noe meldingen klart får fram.

Så vil jeg knytte en kommentar til representanten Ojala, som på en glimrende måte tar opp den langsiktige betydningen av det vedtaket Stortinget er i ferd med å fatte i dag. For det er helt unikt at vi har denne forhandlingsmuligheten mellom næringen og staten i Norge, og det er et faktum at mange andre land skulle ønske at de var i denne situasjonen. Med den klokskapen et flertall bidrar med, er vi med og sikrer dette instituttet også for neste generasjon. Mens bønder i andre land møtes i gatene, møtes vi i Norge ved forhandlingsbordet. Det er den norske modellen, og det kan vi være stolte av.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Når jeg skal kose meg eller hvis jeg er sint og må avreagere, går jeg gjerne ut og gjør hagearbeid. Jeg skal ikke si om det var fordi jeg var sint eller skulle kose meg, men i helgen gikk jeg ut og gravde i komposten. Jeg lempet jord på jord på jord og kompost opp i pallekarmene mine. Neste helg skal jeg kose meg med å så frø, bl.a. gulrøtter og spinat, som jeg har lært av bestefaren min, som for øvrig var senterpartipolitiker i Vestfold

Det har blitt så moderne denne typen matproduksjon, og kanskje er det et lite bidrag til beredskapen og selvforsyningen. Men det er jo ikke det at jeg dyrker noen gulrøtter som gjør at vi klarer å nå selvforsyningsmålet i 2030, eller som sikrer landbruk i hele landet. Da trengs faktisk de som er bønder på ordentlig, og vi trenger flere av dem. Vi trenger unge inn i landbruket, og representanten Lundteigen har helt rett: Det er store investeringsbehov i landbruket framover. De unge kommer til å måtte investere betydelig, og de må få avkastning på denne investeringen.

Fra representanten Sande kunne det nesten høres ut som det her er et flertall som er villig til å satse på landbruket, og et mindretall som ikke ønsker det. Men jeg kan forsikre om at SV er her for å satse på landbruket, for å sikre bosetting, holde jorden i hevd og stanse nedlegging av bruk. Og nei, det er ikke Fremskrittspartiet og Høyre som er SV nærmest i landbrukspolitikken, det er egentlig Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Jeg tør påstå at det er de som har forlatt oss, og ikke motsatt.

Til syvende og sist er det nok et kostnadsspørsmål. Jeg vet at SVs forslag er dyrere, men det koster mer å nå målet om selvforsyning, og det koster å sikre lønnsomhet i landbruket. Som samfunn må det være en kostnad vi er villige til å ta. Vi kan ikke bare leve av disse pallekarmene våre, som har blitt så populære.

Jeg vil avslutte med å si takk for det store engasjementet som har vært i denne saken fram til nå, fra bønder og allierte av bønder, kampfeller i hele landet. Denne kampen kommer til å måtte fortsette, for det kommer også til å være behov for politisk engasjement i tiden framover for å sikre økte inntekter til landets bønder.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil òg slutte meg til takken til bønder som satsar. Dei er det mange av for tida. Eg møter òg mykje optimisme i landbruket rundt i Noreg, og eg kjenner meg igjen i faktaopplysinga landbruksministeren ga, om at gjennomsnittsalderen går ned. Eg håpar det vi gjer no vi i dag, gjev betre grunnlag for å satse enn ein eller annan teoretisk alternativ verkelegheit, bygd opp av summen av SV, Raudt, Framstegspartiet og Høgre. Det trur eg ikkje er gode nyhende.

Eg tok ordet for å gje ei kort røysteforklaring. Venstre røyster sjølvsagt for framlegga nr. 1–5, som vi er medforslagsstillarar på, og mot framlegga nr. 6–9 og 11. Vi kjem til å røyste for det justerte framlegget nr. 10, slik det blei presentert av representanten Strifeldt, for dette handlar òg om å få opp eit kunnskapsgrunnlag som kan få slutt på ein lang diskusjon og ikkje minst slå fast at bønder er næringsdrivande, og greie å få fram sjølvstendig næringsdrivande i tilsvarande situasjonar og kunnskap om det.

Presidenten []: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsråden tilla meg utsagnet om at dette skal koste. Det som er helt klart for meg, er at dette vil koste. Dette vil koste. Ærlige tall er nødvendig, for dette vil koste. Det er utrolig viktig med ærlige tall for å få den lønnsomheten som gjør at en får økt planteproduksjonen, og for å få den lønnsomheten som gjør at ungdommen satser. Dette koster utrolig mye, akkurat som det koster å satse på Forsvaret. Jeg skal være den første til å berømme at bevilgningene har økt. Jeg skal være den første til å berømme statsråd Vedum, statsråd Borch og statsråd Pollestad, som har medvirket til det. Det er positivt. Det vi snakker om nå, er tallgrunnlaget for jamstillingsinntekten framover, og det må være ærlig, for ellers gjennomskuer ungdommen det. Og så må vi ha ærlig fordeling, sånn at sjølforsyningsgraden realiseres i praksis. Det er den neste oppgaven.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg skal ikkje dra ut debatten. Eg vil fyrst og fremst takka for debatten, og eg er glad for at det er mange som er opptekne av norsk matproduksjon framover.

Eg meiner det er viktig at me som verkeleg vil noko med matproduksjonen, prøver å samla oss under det beste felles multiplumet me kan få her på Stortinget. Det er synd viss ikkje me får ut den vilja som finst til å satsa på matproduksjon framover. Det viktigaste er det me gjorde i fjor, med landbruksmeldinga, at ein skal auka matproduksjonen. Inntektsmoglegheitene framover er eit verkemiddel for å nå desse måla. Me må sjå – viss ikkje me når dei med den jamstillinga me har bedt om, til 2027, må me justera oss for å nå ein auka matproduksjon innan 2030. Det er klart at det ligg ein veldig klar oppfordring her no om at no må me løfta dette vidare. Me ser at det er mange unge som har lyst til å satsa og bruka midlar i landbruket, og då må me syta før at det er investeringsmidlar. Det er kø mange stader. Det går seint med behandlinga av ein del søknader, særleg i nord, og det må me syta for at me får retta opp i. Så må me klara å laga ordningar slik at bøndene får satsa i den storleiken dei vil vera i, og ikkje berre slik at skal du fornya deg med lausdriftskravet i mjølk, f.eks., må du auka produksjonen meir enn det er naturleg grunnlag for. Å klara å behalda produksjonen som ein har arealgrunnlag for, det er det som gjev berekraftig landbruk framover.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Forrige kapittel
Neste kapittel