Stortinget - Møte tirsdag den 8. april 2025 *

Dato: 08.04.2025
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 209 S (2024–2025), jf. Dokument 8:41 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 17 [17:03:36]

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Per-Willy Amundsen, Sylvi Listhaug, Dagfinn Henrik Olsen, Tor André Johnsen og Himanshu Gulati om at Norge skal vurdere å tre inn i Storbritannias migrasjonsavtale med Rwanda (Innst. 209 S (2024–2025), jf. Dokument 8:41 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [] (ordførar for saka): I denne saka føreslår representantane frå Framstegspartiet at Noreg skal vurdere å tre inn i Storbritannias migrasjonsavtale med Rwanda – som Storbritannia har skrota – om å opprette asylmottak i Rwanda, og eventuelt samarbeide med andre land om dette.

Det er fremja eitt forslag i denne saka. Forslagsstillarane ynskjer å gje eit tredjeland ansvaret for heile asylprosessen for asylsøkjarane som søkjer asyl i Noreg. Det omhandlar både handsaming av asylsøknadene og eventuell retur til landet dei kom frå, dersom søknadene blir avslåtte.

Komiteen har gjennomført skriftleg høyring i saka, og dåverande justisminister Emilie Mehl svara ut forslaget på vegner av regjeringa 28. januar. Eg reknar med at noverande statsråd vil gjere grundig greie for regjeringa sitt syn i saka.

Til slutt vil eg nemne at avtalen som Framstegspartiet ynskjer at Noreg skal vurdere å ta over, blei stansa i Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg i 2022, og deretter av ein einstemmig høgsterett i Storbritannia.

Med desse orda har eg innleia til debatt, og eg ser fram til ein sakleg og god debatt.

Mudassar Kapur (H) []: Norge har et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt, både ved å ta imot flyktninger og ved å støtte i nærområdene. Retten til å søke beskyttelse er grunnleggende, men dagens asylsystem har sine svakheter. Mange av dem som søker asyl, må legge ut på en lang og farefull ferd, ofte med hjelp av menneskesmuglere. Det innebærer en stor fare for den enkelte, og det kan være svært kostbart, både for dem som er i situasjonen, og ikke minst for familiene som er igjen i hjemlandet. Dette kan medføre at mange uten ressurser som også har beskyttelsesbehov, ikke har anledning til å søke asyl.

Asylmottak i tredjeland kan bidra til at færre må risikere livet på farlige reiser, samtidig som flere av dem som virkelig trenger det, får beskyttelse. Norge har et ansvar for å sikre beskyttelse til mennesker i nød, men dette betyr ikke nødvendigvis at beskyttelsen må gis i Norge.

Høyre har derfor vært positive til en ordning hvor mennesker med reelt beskyttelsesbehov får opphold i trygge tredjeland. Vi er også positive til et system hvor Norge gir beskyttelse gjennom å betale for omplassering til trygge tredjeland. På den måten mener vi at man kan hjelpe flere.

Samtidig må vi erkjenne at det finnes noen praktiske og helt reelle utfordringer med å gjennomføre en ordning med asylmottak i utlandet, som gjør at det er behov for nærmere og grundige utredninger. Blant annet må man utrede hvordan det sikres at flyktningenes rettigheter er oppfylt i tredjeland, hvor mye det kan koste Norge i form av bistandsmidler, og rammen av våre folkerettslige og menneskerettslige forpliktelser.

Det er behov for endringer i asylsystemet, og jeg tar med dette opp forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Da har representanten Mudassar Kapur tatt opp det forslaget han refererte til.

Sverre Myrli (A) [] (komiteens leder): La meg, i tillegg til det saksordføreren har sagt, fra Arbeiderpartiet presisere noen ting i saken. Det er viktig, som vel saksordføreren var inne på, at migrasjonsavtalen mellom Storbritannia og Rwanda ble vurdert av Den europeiske menneskerettsdomstol, som for øvrig komiteen nylig besøkte. Den ble da vurdert å være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon. Avtalen ble dessuten stoppet av høyesterett i Storbritannia. Det er vesentlige opplysninger som hører med i saken.

La meg fra Arbeiderpartiets side også si at vi langt ifra vil avvise internasjonalt samarbeid om asylbehandling. Det er snarere fornuftig å ha internasjonalt samarbeid i disse spørsmålene, men vi er ikke for at Norge på egen hånd skal inngå avtaler med såkalte tredjeland. Vi må følge internasjonale og menneskerettslige forpliktelser innenfor internasjonalt samarbeid hvis vi skal finne løsninger på asylbehandling. Jeg understreker: Det er fornuftig å samarbeide internasjonalt, men det må være innenfor våre folkerettslige forpliktelser. Det kan f.eks. være en god idé å samarbeide om transittsentre for folk på flukt langs migrasjonsrutene. Får vi til det, må det skje i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger og andre internasjonale aktører.

Vi støtter ikke forslaget fra Fremskrittspartiet, og vi støtter ikke Fremskrittspartiets tilnærming, som vi tolker slik at Norge på egen hånd skal ta den typen initiativ og finne egne løsninger. Vi er som sagt for internasjonalt samarbeid, men ikke på den måten Fremskrittspartiet har skissert i sitt forslag. Vi kommer derfor til å stemme imot forslaget framsatt i representantforslaget.

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet er positiv til å etablere trygge transittsentre der folk på flukt kan få beskyttelse, men vi mener at det ikke er aktuelt for Norge å inngå slike avtaler som blir foreslått i dette representantforslaget. Det er på grunn av en rekke økonomiske og praktiske utfordringer – og ikke minst: Hvem skal ivareta sikkerheten i disse mottakene?

Danmark og Storbritannia har prøvd å inngå slike avtaler, og det har ikke fungert. Den europeiske menneskerettsdomstol har kritisert de avtalene, stoppet dem og sagt at dette ikke er i tråd med menneskerettighetene. Senterpartiet mener at en ordning med avtaler med tredjeland om trygge transittsentre bør foregå innenfor rammen av et bredt samarbeid mellom flere land, enten et nordisk samarbeid eller et bredt europeisk samarbeid, og vi forventer at regjeringen er en aktiv pådriver i et slikt samarbeid.

Det er grunnleggende viktig at vi sørger for rask retur av personer med ulovlig opphold i Norge, av hensyn til både nasjonal sikkerhet og forebygging av alvorlig kriminalitet og av innvandringsregulerende hensyn. Det er viktig at Norge tar en aktiv rolle i arbeidet med retursentre, et arbeid som EU-kommisjonen har varslet. Dette arbeidet er igangsatt etter initiativ fra bl.a. Danmark, Tyskland og Østerrike.

Jeg vil vise til Senterpartiets forslag i saken, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til, og tilrettelegge for, retursentre i samarbeid med tredjeland innenfor rammen av et nordisk eller europeisk samarbeid.»

Jeg må si at jeg synes det er merkelig at verken Høyre eller Arbeiderpartiet, som har holdt innlegg med akkurat den samme inngangen her i dag, eller Fremskrittspartiet ser ut til å støtte vårt forslag.

Til slutt vil jeg ta opp dette forslaget.

Presidenten []: Representanten Heidi Greni har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg kan jo begynne med å svare ut utfordringen fra Senterpartiet. Grunnen til at Fremskrittspartiet ikke støtter det forslaget, er at vi i motsetning til Senterpartiet er imot at vi skal sitte stille og vente på at EU skal styre norsk innvandringspolitikk. Vi mener at vi kan ta flere grep selv, men jeg registrerer at Senterpartiet altså lar EU styre dette.

Nå er det 120 millioner mennesker som er på flukt i verden – ufattelig mange mennesker som må flykte av forskjellige grunner. Samtidig vet vi at det er kyniske menneskesmuglere som i stor grad avgjør hvem som kommer inn til Europa, og det er forferdelige menneskelige lidelser på veien.

Vi har et asylsystem som ikke fungerer, og som ble bygget for en helt annen tid. Dagens asylsystem er bygget opp for at en og annen sovjetisk dissident kunne få beskyttelse i Vesten, ikke for at vi skulle komme til å se migrasjon av millioner av mennesker. Det er derfor Fremskrittspartiet, men også flere andre land, har sett på mulighetene for at vi kan få et bedre asylsystem, som sørger for at vi får stoppet menneskesmuglerne, får stoppet velferdsmigrantene, men fortsatt kan hjelpe mennesker som reelt er på flukt. Det er det vi foreslår her i dag.

Det virker ellers som saksordføreren har misforstått saken totalt, for hun kom med flere feilaktige opplysninger. Jeg har derfor bare lyst til å lese fra innstillingen, om Fremskrittspartiets forslag:

«Disse medlemmer viser til at en avtale mellom Norge og Rwanda vil kunne gå ut på at en som søker asyl i Norge, vil bli registrert og deretter fløyet til et mottak i Rwanda for å få behandlet søknaden. På dette mottaket vil asylsøkeren bo på samme måte som om det var et asylmottak i Norge. Norske myndigheter vurderer så om en har behov for beskyttelse. Dersom de får innvilget asylsøknaden, vil de få innvilget varig opphold, men i Rwanda. Dersom det blir avslag på asylsøknaden, skal asylsøkeren sendes til hjemlandet.»

Så det er helt feil, som saksordføreren sier, at vi ønsker å outsource dette helt. Vi mener at norske myndigheter fortsatt skal ha ansvaret.

Jeg er glad for at Høyre nå delvis har snudd og støtter Fremskrittspartiet. Jeg hører at flere andre partier her i dag sier at de kan være for det, men de stemmer allikevel imot, på grunn av at det er detaljer de ikke liker i vårt forslag. Dette er tredje gang Fremskrittspartiet fremmer forslag om det, og da er det underlig at ingen andre partier fremmer selvstendige forslag som kan løse den utfordringen jeg tror vi alle er enige om.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Erlend Wiborg tatt opp det forslaget han refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Fremskrittspartiets utrettelige kamp for å opprette asylmottak i Rwanda tar tydeligvis aldri slutt. Fremskrittspartiet henviser i forslaget til hvor mange mennesker som er på flukt i verden, og skriver at «en betydelig andel av de som kommer over Middelhavet, er migranter uten beskyttelsesbehov (…)».

Det som ikke nevnes, er at en svært liten andel av dem som er på flukt utenfor Europa, faktisk kommer til Europa, og enda færre til Norge. Hvis vi ser bort fra ukrainere, var det kun 4 160 personer som søkte om beskyttelse i Norge i 2024. Statistikken viser også at de fleste som kommer til Norge, faktisk har et beskyttelsesbehov og får oppholdstillatelse i Norge. Dette gjelder også de som kommer fra andre land enn Ukraina.

Fremskrittspartiet vier også mye plass til omtalen av avtalen mellom Storbritannia og Rwanda og hvordan denne skal ivareta mennesker på flukt. Det Fremskrittspartiet ikke forteller, er at denne avtalen ble vurdert som menneskerettighetsstridig og stoppet av domstolene, først av den europeiske menneskerettighetsdomstolen i juni i 2022, og deretter av en enstemmig høyesterett i Storbritannia. Domstolen konkluderte med at Rwanda ikke kan anses som et trygt tredjeland.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, strider tiltak som er laget for å unngå ansvar eller skyve ansvar over på andre land, mot den internasjonale flyktningkonvensjonen, og UNHCR fraråder sterkt tiltak der flyktninger og asylsøkere sendes til tredjeland uten tilstrekkelige sikkerhetsgarantier. Det er også greit å minne om at alle de skriftlige høringsinnspillene har gått imot forslaget, som de bruker å gjøre.

Dersom man ønsker å sikre at de mest sårbare får beskyttelsen de trenger, noe også Rødt er svært opptatt av, burde man heller i denne salen se på muligheten for å styrke FNs ordning med kvoteflyktninger og ta imot flere gjennom dette systemet. FNs kvotesystem er den mest rettferdige og forutsigbare modellen for mennesker på flukt, og for landene som tar imot dem. Det vil gi et signal om at det finnes andre veier til en trygg havn enn gjennom en farefull ferd over Middelhavet.

Det kan også være greit å minne om hvilket land vi har å gjøre med her. Rwanda har blitt kritisert gjentatte ganger for vesentlige menneskerettighetsbrudd, særlig nå, i nabolandet Kongo. I protest mot Rwandas innblanding i krigen i Øst-Kongo har flere vestlige givere nå frosset deler av sin bistand til landet, og etter hva vi leser i media, ser det ut som også norske myndigheter nå vurderer bistandsfrys.

Helt til slutt: Storbritannia brukte 9,8 mrd. kr på å prøve å sende asylsøkere til Rwanda, uten hell. Fremskrittspartiet bruker i hvert fall å late som de er opptatt av skattebetalernes penger. Da er spørsmålet om man skal gjøre dette, selv om det kan se ut som det heller ikke kommer til å gå veien for Norges del.

Rødt kommer til å gå imot alle forslagene.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: I Representantforslag 8:41 S ber forslagsstillerne om at regjeringen skal vurdere å tre inn i avtalen Storbritannia har inngått med Rwanda om overføring av asylsøkere for behandling av asylsøknad og etterfølgende tilbud.

Regjeringen er opptatt av at innvandringen skal være kontrollert og bærekraftig. Vi ønsker ikke å ta imot flere flyktninger enn samfunnet evner å integrere på en god måte. Tilstrømming av asylsøkere og retur av personer som ikke har grunnlag for opphold, er utfordringer som må møtes med både nasjonale og internasjonale tiltak. Samarbeid med tredjeland om dette vil måtte skje med andre europeiske land.

Det pågår uformelle diskusjoner mellom flere europeiske land om nye og innovative løsninger på migrasjonsfeltet. Norge vil ta aktivt del i diskusjoner om nye løsninger i asyl- og migrasjonspolitikken. Vi skal sikre at vi har virkemidler som kan ivareta målene våre om en bærekraftig og kontrollert migrasjonspolitikk.

Å inngå avtaler med andre land om asylsaksbehandling og opphold til anerkjente flyktninger og eventuell retur av dem som ikke har et beskyttelsesbehov, utløser en rekke juridiske, økonomiske og praktiske utfordringer, som flere har vært inne på. Disse må utredes før vi beslutter hva det er aktuelt for Norge å delta i.

Det er for tidlig å ta stilling til enkeltløsninger. Hva Norge eventuelt konkret skal bidra med eller stille seg bak, må avklares i lys av hvordan diskusjonene i EU utvikler seg.

Europakommisjonen la i mars fram et forslag til ny forordning om retur av personer uten lovlig opphold. Forslaget åpner en juridisk mulighet for opprettelse av retursentre i tredjeland. Forslaget er Schengen-relevant og er et viktig supplement til regelverkene i Pakten for migrasjon og asyl. Norge vil delta i forhandlingene om dette regelverket, som vil gi viktige rammer for hvordan framtidige nye løsninger kan se ut.

Det er et viktig prinsipp at norsk migrasjonspolitikk skal skje innenfor rammene av internasjonale og menneskerettslige forpliktelser.

Med bakgrunn i dette vil jeg anbefale Stortinget å ikke stemme for representantforslaget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg tenkte det kunne være greit å få en avklaring av hva som egentlig er Arbeiderpartiets politikk. Nestleder Tonje Brenna sa i november at hun var åpen for asylmottak i tredjeland, og nylig kunne vi lese i mediene at Rogaland Arbeiderparti og AUF kaller det skammelig. Vi hørte at komitéleder Sverre Myrli var positiv, bare ikke til Fremskrittspartiets forslag, og vi kan høre statsminister Jonas Gahr Støre si at han er skeptisk. Hvem er det vi skal lytte til? Hva er Arbeiderpartiets holdning?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Som jeg sa – og nå gjentar fra Stortingets talerstol: Arbeiderpartiet er i likhet med Fremskrittspartiet åpen for å se på alternative og innovative løsninger for å håndtere migrasjonen. I motsetning til Fremskrittspartiet er vi imidlertid opptatt av at disse løsningene er godt utredet og innenfor våre folkerettslige forpliktelser, og at det gjøres i samarbeid med våre europeiske partnere. Vi vil samarbeide med tredjeland, i så fall sammen med andre europeiske land – dette må vi gjøre sammen med andre europeiske land hvis vi skal gå inn i det.

Vi har ingen planer om å starte forhandlinger om dette nå, før de pågående diskusjonene i Europa og internt i EU har kommet et godt stykke lenger, men som sagt: Vi er åpne for å se på alternative og innovative løsninger for å håndtere migrasjon.

Erlend Wiborg (FrP) []: Dagens stortingspresident, Masud Gharahkhani, varslet allerede i 2018 at Arbeiderpartiet nå var åpne for asylbehandling i tredjeland, men som den daværende representanten sa, måtte man utrede det noe nærmere. Det var i 2018. Det kan da også være interessant å høre hva dagens regjering har gjort. Har dagens regjering gjort noen konkrete fremstøt opp mot EU, eller har man sittet stille og ventet på at EU skal håndtere dette for Norge, i stedet for å være en pådriver?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Som representanten vet, også gjennom de lovendringene som er foretatt i Stortinget nå i det siste, pågår det mye arbeid sammen med landene i EU. Når det gjelder utredningsarbeidet, arbeides det for tiden ikke med noen utredning av muligheten for å inngå avtaler med land om asylsaksbehandling og opphold til anerkjente flyktninger. Likevel følger vi som sagt med på hva andre land gjør, og vi følger med på diskusjoner om temaet.

Heidi Greni (Sp) []: Når jeg hører representanten Myrlis innlegg og statsrådens innlegg, høres det ut som om vi egentlig er veldig enige om at her bør vi prøve å få på plass retursentre i tredjeland i et bredt europeisk eller nordisk samarbeid. Derfor er jeg veldig undrende til at Arbeiderpartiet ikke støtter vårt forslag, der vi ber regjeringen «ta initiativ til, og tilrettelegge for, retursentre i samarbeid med tredjeland innenfor rammen av et nordisk eller europeisk samarbeid». Hva er det som er problematisk med Senterpartiets forslag her? Er det slik at regjeringen ikke vil ta initiativ til et slikt samarbeid, men bare sitter og venter på at EU kommer med et eller annet forslag?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Som sagt i innlegget vil samarbeid med tredjeland måtte skje sammen med de andre europeiske landene. Vi har ingen planer om å starte forhandlinger om dette før de pågående diskusjonene i Europa og internt i EU har kommet et godt stykke lenger.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Først vil eg takke Wiborg for å ha presisert endå fleire detaljar rundt det Framstegspartiet føreslår.

Eg vil ta oss litt tilbake i tid, for internasjonalt samarbeid var nettopp det som skapte FNs flyktningkonvensjon i si tid. Det var erkjenninga av at store flyktningstraumar etter den andre verdskrigen var noko som måtte handterast i fellesskap, slik at ikkje enkeltland blei sitjande med store, store utfordringar åleine. Difor, når Noreg har slutta seg til FNs flyktningkonvensjon, er det stor einigheit om at vi då også er med på det internasjonale samarbeidet for å handtere dei store flyktningstraumane – og er det nokon gong i verdshistoria at vi treng nettopp det samarbeidet, er det iallfall no.

SV støttar ikkje Framstegspartiets forslag, for vi meiner at den avtalen som er avvist og kjend ulovleg både av den europeiske menneskerettsdomstolen og Storbritannias høgsterett, neppe oppfyller dei krava norsk lov stiller til handsaming av asylsøkjarar. Både statsråden og høyringsinstansane rår ifrå at Noreg skal inngå ein slik avtale. Hovudgrunnen er den same som den som var poenget til den europeiske menneskerettsdomstolen og Storbritannias høgsterett, nemleg at det var vanskar med både å kontrollere og fylgje opp dei grunnleggjande rettane til asylsøkjarane i eit slikt system i Rwanda.

Når eg les alt det Storbritannia skulle forplikte seg til og ordne med, også med ein eigen overvakingskomité, kan eg ikkje sjå anna enn at ei slik ordning måtte bli både komplisert, dyr og tvilsam, menneskerettsleg sett. Storbritannia har åleine brukt 9,8 mrd. kr utan at dei har lykkast med å få til ei ordning som var i tråd med menneskerettane. UNHCR åtvarar også sterkt mot å flytte asylprosessane til tredjeland. Det er ikkje belegg for å påstå at å inngå ei avtale med Rwanda vil hindre farlege båtferder over Middelhavet.

Det SV meiner vi må gjere, er å støtte opp om arbeidet til FNs høgkommissær for flyktningar, som går ut på å beskytte folk i nærområdet, prøve å sjå om ein kan returnere folk, og ha kvoteflyktningordningar for dei som ikkje kan få vern i nærområdet.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det er blitt sagt flere ting i debatten. Det ene var fra representanten Drevland Lund, som mente at Rwanda ikke er trygt. Rwanda er selvfølgelig ikke i nærheten like trygt som Norge, og ikke et like godt land på noen som helst måte. Rwanda gjør ting som er helt uakseptabelt, i likhet med mange andre land. Jeg registrerer samtidig at dagens regjering og dagens justis- og beredskapsminister for en drøy måned siden tok en beslutning om å utlevere en mann til Rwanda, ifølge NRK. Den norske regjeringen har tydeligvis ment at det er trygt å sende personer til Rwanda, og at våre folkerettslige forpliktelser blir ivaretatt der.

Det er alltid hyggelig når Rødt snakker om skattebetalernes penger, og spesielt knyttet til innvandring. Det er ikke noe som skjer veldig ofte. Det forslaget Fremskrittspartiet fremmer her, vil i høyeste grad kunne være med på å få ned kostnadene norske skattebetalere har til innvandring, for det vil kunne redusere antallet personer som kommer til Norge, dramatisk. Den innvandringen vi har til Norge i dag, koster skattebetalerne enormt mye penger. Dessverre vet vi at veldig mange av partiene i denne sal ikke ønsker å få frem hva den reelle kostnaden er.

Til slutt: Arbeiderpartiet, som tilbake i 2018 var enig i Fremskrittspartiets problembeskrivelse og sa at man skulle begynne å utrede og se nærmere på det, har fortsatt ikke gjort en eneste ting – ikke fremmet et eneste forslag. Det eneste man har gjort – som statsråden sa fra talerstolen her i dag, i replikkvekslingen med undertegnede – er å følge situasjonen nøye. Man vil altså ikke foreta seg noe selv. Det mener jeg er synd og uheldig. Selv om vi i Fremskrittspartiet etter all sannsynlighet blir nedstemt her i dag, kommer vi til å fortsette denne kampen, for det asylsystemet vi har i Norge i dag, er ikke til det beste for Norge, og det er heller ikke til det beste for reelle mennesker på flukt.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det kom et par utfordringer fra representanten Wiborg, som jeg tenkte jeg skulle svare ut. Det ble brukt som et argument for å henstille til at man skal ha asylsentre i Rwanda, at man har returnert mennesker dit tidligere. Det vil jo ikke være første gangen Norge sender noen til et land hvor deres sikkerhet ikke kan garanteres for – tvert imot. Det skjer for ofte, og nettopp derfor vil vi advare mot en politikk som gjør at vi internerer mennesker i et asylsenter eller transittsenter – man får kalle det hva man vil – i et land hvor vi ikke kan være helt sikre på at deres trygghet kan garanteres for.

Rwanda har over lengre tid blitt kritisert for menneskerettighetsbrudd og for å ha en svært tvilsom tilnærming til demokrati. De blir i dette øyeblikk kritisert av flere vestlige land, deriblant Norge, så vidt jeg vet, for hvordan de opptrer, bl.a. i østre del av Kongo. At Fremskrittspartiet ikke bryr seg om menneskerettigheter internasjonalt, var sånn sett ikke noe nytt.

Så er det dette med pengebruk. Det jeg stilte spørsmål ved, var om Fremskrittspartiet synes det er greit å bruke tilsvarende det man har gjort i Storbritannia, altså over 9 mrd. kr, på en prosess for å få i land en avtale. Den avtalen ble det ikke noe av. Det resulterte i at man ikke fikk opprettet disse asylsentrene, og gjorde at Storbritannias skattebetalere måtte betale masse penger for en prosess som endte med ingen ting. Da er mitt spørsmål: Synes Fremskrittspartiet det er greit at man skal gjøre det samme her, og vil ikke resultatet trolig bli at det nok en gang blir sagt at dette ikke er lovlig praksis?

Når det gjelder Rødt sin politikk på dette området, mener vi at vi må ta imot flere kvoteflyktninger – at det er en av måtene vi kan avhjelpe på. Vi må hjelpe mer i nærområdene. Dette er et område hvor Fremskrittspartiet ikke gjør noe i budsjettene sine, men de er glad i å snakke om det fra talerstolen.

Hvis vi ser nærmere på innspillet til Norsk Folkehjelp forrige gang Fremskrittspartiet fremmet tilnærmet samme forslag, sier de:

«Vi tviler (…) at opprettelse av asylmottak i tredjeland vil være løsningen på dette problemet. Asylsøkerne vil uansett måtte legge ut på farlige reiser for å søke asyl, for deretter å bli returnert til tredjelandet for å søke asyl der. I stedet for å legge en større byrde på allerede fattige og politisk ustabile land må vi heller søke løsninger som bidrar til en bedre ansvarsfordeling mellom land. Så lenge mennesker blir drevet på flukt, bør vi jobbe for å gi dem beskyttelse i stedet for å stenge stadig flere grenser».

Som et av verdens rikeste land, mener Rødt at Norge kan ta imot flere kvoteflyktninger og på den måten avhjelpe situasjonen med mennesker på flukt internasjonalt.

Sverre Myrli (A) []: Jeg vil bare ikke at det skal henge igjen en oppfatning som representanten Wiborg framførte fra talerstolen, om at det er stor uenighet innad i Arbeiderpartiet og til og med, slik han presenterte det, blant regjeringens medlemmer i disse spørsmålene. Så vidt jeg har registrert, er både det statsminister Støre og arbeids- og inkluderingsminister Brenna har sagt, og det justisminister Aas-Hansen sa nå, i grunnen akkurat det samme som undertegnede sa i sitt innlegg. For øvrig er det en god leveregel for representanten Wiborg å høre godt etter når Arbeiderpartiets representanter prater, for det kommer ofte veldig mye god politikk.

Jeg skal gi Fremskrittspartiet rett i deler av problembeskrivelsen. Det er at dagens asylsystem ikke fungerer særlig bra. Dagens asylsystem er lagd i en annen tid og for en annen tid, og det ble i alle fall lagd før dagens menneskesmuglere og dagens smuglerruter så dagens lys.

Så lurer Wiborg på: Hvorfor kan ikke Arbeiderpartiet stemme for Fremskrittspartiets forslag, eller hvorfor fremmer ikke Arbeiderpartiet egne forslag? For det første: Fremskrittspartiets forslag er ikke mulig å gjennomføre. Det er brudd med folkeretten. Vi kan ikke gjøre slik som Fremskrittspartiet foreslår. Og hvorfor fremmer vi ikke egne forslag? Det er fordi det jobbes med dette hele tida. Å si at det ikke har skjedd noen ting på dette området, det er ikke riktig. Det skjer noe hele tida på dette området, men det er veldig vanskelig, for vi må følge våre internasjonale forpliktelser, og spørsmål som har med asylretten å gjøre, er nedfelt både i flyktningkonvensjonen og i FNs menneskerettserklæring.

Skal vi endre på regelverket, og mye taler for det, må vi altså finne løsninger innenfor de internasjonale og de folkerettslige forpliktelsene som vi har. Det er det som er utfordringen: både finne et system hvor vi ivaretar de rettslige forpliktelsene og de internasjonale forpliktelsene, og finne et system som fungerer. Dette jobbes det jo med i Europa, det jobbes internasjonalt, og Norge deltar i det, som vi hørte justisministeren sa. Så det er altså ikke riktig å si at det ikke skjer noen ting på dette feltet.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det var svært interessant å lytte til innlegget fra representanten Myrli nylig, rett og slett fordi jeg vil anspore en viss grad av selvransakelse fra Arbeiderpartiet når det gjelder det som åpenbart er en feilslått innvandringspolitikk over mange år, i særdeleshet asylpolitikken.

Det er snart valg. Jeg har såpass mye erfaring med stortingsvalg at jeg vet at man ofte ser den slags politiske utspill om at man skal stramme inn, når det nærmer seg stortingsvalg. Høyre gjør det, Arbeiderpartiet gjør det, og Senterpartiet gjør det til en viss grad når det nærmer seg stortingsvalg. Så kommer man på den andre siden av et stortingsvalg, og så skjer det ingen verdens ting.

Fremskrittspartiet har stått alene i den politiske kampen for å rydde opp i norsk innvandringspolitikk, og i særdeleshet norsk asylpolitikk, gjennom flere tiår. Man har ikke ansporet en reell vilje til å rydde opp i det systemet som åpenbart ikke fungerer. Man snakker om å hjelpe folk i sine nærområder – vel, det er vår verdensdel. Det er Ukraina. Det er ikke folk som reiser fra sør for Sahara til Norge for å søke asyl. Det er ikke i nærområdene. Det er folk som spekulerer i hvilke ankomstland man kan få de beste forholdene ut fra økonomiske ytelser – altså ikke nødvendigvis reelle asylsøkere, men økonomiske migranter.

Jeg setter jo pris på å høre at man bekymrer seg over kostnader og bruken av «skattebetalernes penger», som representanten Drevland Lund fra Rødt åpenbart ser ut til å være opptatt av for en gangs skyld. Er det noe som har hatt en enorm kostnad for det norske samfunnet gjennom flere tiår, er det nettopp en innvandring som har vært ukontrollert, og som ikke har stått i forhold til den integreringsevnen Norge har hatt. Det har altså kostet det norske samfunnet flere hundre milliarder kroner. En problematiserer dette ut fra at det har en kostnad å innføre et mer effektivt asylsystem. Det faller på sin egen urimelighet.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det er openbert valkamp, og Framstegspartiet prøver å ta eigarskap til det internasjonale samarbeidet om flyktning- og asylpolitikken. Det tenkjer eg at vi som kjenner dette saksfeltet no, veit at det samarbeidet er gammalt, det er pågåande, og det er vanskeleg. Sjølv eg er einig med Framstegspartiet i at dette ikkje er lette saker. Men det som eg samtidig er veldig tydeleg på, er at når ein skal løyse desse problema, må ein gjere det i fellesskap, og ikkje åleinegang i forhold til topartsavtalar med enkeltland, og særleg ikkje land som har eit dårleg rulleblad når det gjeld menneskerettar.

Eg er så heldig at eg har fått vore på IPU-møte fleire gonger. Då møter vi parlamentarikarar frå heile verda, og då er desse konfliktane som er aktuelle, veldig oppe i debattane. Det er veldig interessant å vere vitne til og møte politikarar som står midt oppe i store flyktningkatastrofar.

I eit år der vi feirar 200-årsjubileum for utvandringa til Amerika – då halvparten av Noregs befolkning tok ut på reise til Amerika – blir det litt merkeleg at vi skal snakke om at vi har ei ukontrollert innvandring til Noreg no, når det var 4 000 som søkte asyl i Noreg i fjor. Dei fleste hadde beskyttelsesbehov, og dei som ikkje har beskyttelsesbehov, blir returnert. Den forteljinga om at det her flaumar folk innover grensene til Noreg, når det er ein bitte liten del av dei som er på flukt, som kjem til Noreg og søkjer vern, synest eg trengst å bli kommentert: Av 117 millionar er det altså 4 970. Så er det en omfattande innvandring til Noreg, men mesteparten kjem som arbeidsinnvandring frå EØS-land og frå land utanom EØS-land. Så vi må snakke sant om desse tala.

Som saksordførar vil eg takke for debatten.

Erlend Wiborg (FrP) []: Deler av det representanten fra Sosialistisk Venstreparti sa her, er ikke korrekt. Når hun prøver å fremstille det som at Norge nesten ikke har noe innvandring annet enn arbeidsinnvandring, så er det feil. De siste åtte årene har vi bare på familieinnvandring tatt imot flere enn det bor i Drammen. De siste fire årene har dagens regjering gitt ut 145 000 statsborgerskap på fire år. Norge har tatt imot rundt 90 000 ukrainere, noe Fremskrittspartiet har vært positive til, og da blir det veldig spesielt å mene at vi ikke har hatt en veldig høy innvandrerandel i Norge. Vi ser nå flere av utfordringene som kommer som følge av at mange partier i denne sal har ført en altfor naiv innvandringspolitikk over tid.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.

Forrige kapittel
Neste kapittel