Presidenten [18:47:12 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver av partigruppene og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mudassar Kapur (H) [18:47:48 ] (ordfører for saken): Som saksordfører
vil jeg først og fremst takke komiteen for godt samarbeid. Jeg vil
også vise til at det har vært høring i saken, det har kommet innspill
i den forbindelse, og vi har også fått uttalelse fra statsråden.
De øvrige partiene vil helt sikkert redegjøre for sine standpunkter
selv. Jeg vil fra nå og utover redegjøre for Høyres.
Jeg vil bare starte med først å vise til det
som går på å gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning for kommunale
utleieboliger. Jeg vil gjerne henvise til Stortingets vedtak 797,
datert 14. juni 2024, som lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre
Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger og tilhørende virkemidler
for å gjøre det enklere å få tilgang til boliger i bosettingsarbeidet.»
Siden dette er et forslag som allerede er
vedtatt av Stortinget, ser ikke vi behov for å gå inn og støtte
lignende forslag på nytt, men venter utålmodig på at regjeringen
skal følge opp dette, slik seg hør og bør.
Jeg vil gå videre til bare å kommentere noen
av forslagene. Jeg var i sted innom at hvis vi skal få løst boligutfordringene,
må vi sørge for at vi bygger mer, at vi får bygget raskere, at vi
får hjulpet flere inn i boligmarkedet. Vi diskuterte dette godt
i forrige runde også, og vi har diskutert det mange ganger før,
og jeg vil henvise til våre merknader i saken.
La meg bare fortsette litt på den bekymringen
jeg faktisk har for hva SV foreslår i salen. Det har etter hvert blitt
en øvelse der man gjerne pakker ting litt fint inn når man holder
de muntlige innleggene, men jeg synes man skal se på substansen.
Her foreslår f.eks. SV:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
fremme forslag om å gi kommunene utvidet rett til ekspropriasjon
eller mulighet til å stille krav om auksjonering av tomtearealet
ved ikke-realiserte byggetillatelser.»
Det kan sikkert høres tilforlatelig ut med
SVs briller, men hvis man leser forslaget foran, så foreslår samme parti
at man skal gå fra at en byggetillatelse skal vare i tre år og redusere
det til to. I en tid hvor det er høy rente, hvor byggenæringen melder
tilbake at byggeaktiviteten er lav, også fordi en ikke tør å ta
risiko på grunn av usikre tider, så ønsker altså SV å legge press
på utbyggerne, slik at de får enda dårligere tid på seg til å bygge
ut.
For det første så er det helt virkelighetsfjernt.
For det andre tar man virkelig ikke utbyggernes problemer på alvor.
Man gjør situasjonen fra vond til verre. Ved å gi dem dårligere
tid først skal staten inn og ta tomten fra dem eller auksjonere
den bort i tillegg. Dette er å legge opp til å ta fra folk deres
private eiendom. Dette tar vi sterkt avstand fra, og vi kommer til
å stemme imot alle forslag.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [18:51:04 ] : Siden første dag vi
inntok regjeringskontorene har Arbeiderpartiet satset på Husbanken.
Den totale økningen siden regjeringsskiftet er på 70 pst., opp fra
19 mrd. kr til 32 mrd. kr, og det bidrar til at flere kan komme
inn i boligmarkedet. Helt ubeskjedent sier vi i Arbeiderpartiet at
vi har gjenreist Husbanken på vår vakt. Nå får unge startlån, og
vi har i tillegg lempet på kravene i utlånsforskriften.
Byggenæringen har slitt lenge med å få forhåndssolgt
nok leiligheter i nyboligmarkedet. De siste månedene har boligsalget
kommet litt i gang, og i byggenæringen er de forsiktig optimistisk.
Takket være økt utlånsramme for boligkvalitetslån og lån til bygging
av studentboliger i Husbanken, kommer hjulene sakte, men sikkert
i gang igjen.
De siste årene har vi i stor grad diskutert
hvordan vi skal få fart på boligbyggingen. Byggetakten må opp, og
vi jobber nå med å forenkle, standardisere og effektivisere plan-
og byggesaksbehandlingen ute i kommunene. I statsbudsjettet for
i år trappes dette arbeidet opp ytterligere, og vi har bevilget
20 mill. kr til Direktoratet for byggkvalitet, som tar for seg bit
for bit av plan- og byggesaksprosessene og utvikler digitale tjenester
fortløpende. Det er kjempebra, og med denne økte bevilgningen kan
direktoratet sette fart på arbeidet.
Det viktigste vi kan gjøre for dem som sliter
med boutgiftene, om det er de som leier, eller de som eier, så er det
å sikre trygg økonomisk styring med mål om å dempe prisveksten og
få stabilisert renten.
De urolige tidene rammer mange hardt. Det slår hardt
inn i lommebøkene våre og på leieprisene i utleiemarkedet. Mange
av dem som leier, er spesielt økonomisk sårbare. Det tar vi på alvor.
Samtidig vil vi være varsomme med å innføre tiltak som kan øke presset
i utleiemarkedet. Vi tar utfordringene i leiemarkedet på alvor,
og derfor satte regjeringen ned et husleielovutvalg. Departementet
jobber nå med en helhetlig gjennomgang av husleielovutvalgets arbeid
og anbefalinger, og vi vil komme med forslag til ny lov.
Kathrine Kleveland (Sp) [18:53:50 ] : Jeg viser til Senterpartiets
forslag, som Rødt støtter, om å innføre en tilskuddordning for kommunale
utleieboliger. Den tilsvarer den tidligere ordningen i Husbanken,
men vil ha en mer fleksibel innretning, hvor kommunene kan tildele
boliger fleksibelt innenfor ulike brukergrupper.
Den tidligere ordningen i Husbanken med tilskudd for
kommunale utleieboliger var god, men ulempen var at kommunene kun
fikk leie ut boligen til den gruppen de hadde fått støtte til å
bygge til. Dette må vi endre.
Husbanken har vært og er svært viktig i boligsektoren.
Jeg er stolt av at Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet og
SV, har gjenreist Husbanken, og at den i 2025 har en ramme på over
30 mrd. kr. Det har vært en økning på 70 pst.
Husbanken er også svært viktig for distriktene.
Det er boligmangel mange steder i distriktene også. Her må vi sørge
for at det blir bygd boliger.
Vi går til valg på å innføre en ordning som
stimulerer til mer nybygging av boliger i distriktene. En stor utfordring
for mange distriktskommuner i dag er at det ikke blir bygd boliger
fordi panteverdien er lavere enn byggekostnadene. Senterpartiet
vil innføre en ordning som skal sørge for at det blir bygd flere
boliger.
Til slutt vil jeg ta opp det forslaget Senterpartiet
har sammen med Rødt.
Presidenten [18:55:36 ]: Representanten
Kathrine Kleveland tatt opp det forslaget hun refererte til.
Per-Willy Amundsen (FrP) [18:55:53 ] : Nok en gang har vi til
behandling et forslag fra venstresiden som handler om å styrke etterspørselssiden
i boligpolitikken ytterligere, skape enda flere penger som følger
etter de samme boligene – et press på etterspørsel som ikke er mulig
å følge opp på tilbudssiden. Disse forslagene, i likhet med de forrige,
viser egentlig en totalt manglende forståelse fra venstresiden for
hvordan markedet faktisk fungerer – for hvordan boliger blir bygd,
for hva som skal til for at boliger blir bygd, og for hvordan man kan
fylle det reelle behovet der ute.
For det er ikke nødvendigvis penger som er
problemet. Det er mange som har lyst til å kjøpe seg en bolig hvis
det er tilgjengelig. Men når man skal presse på med enda mer etterspørsel
– altså mer penger som leter etter de samme boligene – og det ikke
bygges noen flere boliger, får det som eneste resultat at prisen
går opp. Det er grunnleggende markedsøkonomi, ganske enkelt å forstå.
Da må man gjøre noe med tilbudssiden, og det er jo der problemet
ligger – reguleringer, byråkrati og politikere som skaper tungrodde
og vanskelige prosesser, prosesser som varer i det uendelige, som
gjør at man ikke får realisert de boligene som man trenger for å
fylle etterspørselen. Hvis man da fortsetter å putte på mer penger
som springer etter de samme boligene, oppnår man ingenting annet
enn at prisen går opp. Det er det som skjer, og det er det som ser
ut til å være venstresidens oppskrift.
Når jeg leser disse åtte forslagene, handler
det i hovedsak om to ting: Det handler om mer penger, altså økt etterspørsel,
og det handler om flere reguleringer, som gjør det enda verre å
få realisert nye boliger. Dette demonstreres egentlig veldig godt
i forslag nr. 8 i representantforslaget, hvor SV foreslår:
«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en
helhetlig revisjon av planverket, med tilhørende tekniske forskrifter,
med hensikt å foreslå endringer av regelverket for å fjerne krav
som forhindrer boligbygging,»
Det er veldig viktig. Men så står det i neste
leddsetning: «og foreslå nye krav for å sikre både bedre bokvalitet
og bevaring av natur». Der ligger problemet. Man forstår ikke. Den
ene hånden gjør ting som den andre hånden ikke får med seg, og så
klarer man ikke å løse problemene, man gjør bare problemet større
og større.
Med den utviklingen vi har nå, må jeg si at
jeg frykter for eierlinjen. Vi er faktisk i ferd med å true eierlinjen i
norsk politikk, og det vil være svært, svært beklagelig.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [18:59:15 ] : Bustadpolitikk er
komplekst, men det gjer det ikkje mindre viktig for det. Å ha ein
trygg plass å bu er eit grunnleggjande behov for alle menneske,
ikkje minst for barn som skal ha ein trygg oppvekst. Difor har SV
føreslått å grunnlovfeste retten til bustad. Ein dysfunksjonell
bustadmarknad får store konsekvensar for barns oppvekst, for folkehelsa
og for samfunnet som treng at folk kan bu der dei arbeider, så no
er det på tide å setje folk sitt behov for å bu i sentrum for bustadpolitikken,
og ikkje pengar og profitt på kort sikt.
Det er interessant å oppleve at parti som angrip
vårt forslag her, er dei same som gjerne føreslår store unntaksreglar
for overkøyring av private i andre samanhengar viss det skal byggjast
ein ammunisjonsfabrikk, osv. Eg skal ikkje blande det inn i saka,
men eg vil påstå at det er minst like viktig å sørgje for at vi
får opp bustadbygginga, og at kommunane blir i stand til å ta sitt
oppdrag med å hjelpe alle til ein plass å bu. Det er nettopp den
totalt liberaliserte bustadmarknaden vi har holdt på med i 50 år
no, som har gjeve ein prisspiral som har gjort at prisane er gått
heilt av skaftet. Difor treng ein litt andre rammer rundt bustadpolitikken.
Når vi føreslår reglar for ferdigregulerte
område som ikkje blir utnytta, føreslår vi samtidig at Husbanken skal
kome inn på finansieringssida, så vi er ikkje ute etter å ta desse
prosjekta og brutalt offentleggjere dei. Det vi er ute etter, er
at kommunane og staten og vi alle skal vere med og leggje til rette
på ein betre måte, slik at ikkje nokon kan sitje og vente i påvente
av at prisane skal gå opp. Sjølvsagt er det tilførselssida som må
styrkast. Det kom veldig tydeleg fram på Boligpulsen, arrangementet som
Husbanken hadde. Det er der vi meiner at staten må inn med finansiering,
i den krisa vi er i no. Vi må byggje opp ikkje-kommersielle bustader
som folk kan ha råd til bu i.
Vi må opplyse om at vi i denne saka stemmer
subsidiært for forslaget frå Senterpartiet, og primært for vårt forslag
om tilskot til utleigebustader. Eg tek opp forslaga frå SV og Raudt.
Presidenten [19:02:15 ]: Da har representanten
Birgit Oline Kjerstad tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Kjersti Stenseng [19:02:33 ] : Kombinasjonen av høye
renter, lavt nyboligsalg og høye byggekostnader har skapt en meget
krevende situasjon for byggebransjen. Regjeringen har et mål om
å komme i gang med bygging av 130 000 boliger innen 2030, og det innebærer
en langt høyere byggeaktivitet enn det vi har hatt de siste årene.
Skal vi komme dit, må vi ta mange grep. Det er helt avgjørende at
vi fører en ansvarlig økonomisk politikk. Vi ser nå at salget av
nye boliger øker, selv om det øker sakte. Det kan være et tegn på
at folk får økt kjøpekraft og større framtidstro, men det er fortsatt
stor usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen.
Å ta ned tidsbruken og gjøre plan- og byggesaksprosesser
mer forutsigbare er et av de viktige satsingsområdene for å få fart
på boligbyggingen. Regjeringen har økt rammen til Direktoratet for
byggkvalitet, slik at de kan sette mer kraft bak arbeidet med å
forenkle og digitalisere plan- og byggesaksprosesser.
Kvaliteten på boliger som bygges, er viktig.
Mange av de kravene og reguleringene vi har, skal bidra til at det bygges
gode og trygge boliger. Samtidig hører jeg om eksempler på at det
både dobbel- og trippelreguleres, og mange gode intensjoner fra
ulike sektorer bidrar til at prosesser blir unødvendig tidskrevende.
Jeg har nå invitert byggenæringen og kommunene til en veldig hurtigarbeidende
arbeidsgruppe som før sommeren skal lage en liste med tiltak for
raskere plan- og byggesaker. De har jobbet med dette, de har mange
forslag, og de vil levere dem til meg med mål om at jeg kan igangsette mange
av dem for å forenkle.
I en krevende tid for næringen må vi bidra
til å holde hjulene i gang. Den rekordhøye lånerammen til Husbanken
på 32 mrd. kr bidrar til å stimulere til byggeaktivitet i hele landet.
Målet om å sette i gang bygging av 130 000 boliger innen 2030 er
ambisiøst. Jeg ser fram til en god diskusjon om hvordan vi skal
få det til.
Presidenten [19:04:48 ]: Det blir replikkordskifte.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [19:05:05 ] : Eg er veldig glad
for at Arbeidarpartiet og SV – og regjeringa og SV – har stått i
lag om å styrkje Husbanken. Samtidig er prisveksten såpass stor
at ein ikkje heilt kjem i mål med å få fart på bygginga med det
som ein har gjort. Det syner tala.
Eg har fått med meg at Arbeidarpartiet har
set seg mål om at det skal byggjast 130 000 nye bustader dei neste
åra. Det eg ikkje forstår, er kvifor ikkje Arbeidarpartiet har blitt
med SV og starta allereie no, når leigeprisane veks meir enn lønningane
og byggjenæringa er i ei krise som tilseier at det er behov for
sterkare stimuli med finansiering enn det vi har fått til?
Statsråd Kjersti Stenseng [19:05:51 ] : Jeg er enig i at Husbanken
er et veldig viktig verktøy for å stimulere til boligbygging, og
ikke minst også til et bedre leiemarked og at vi kan drive med sosial
boligbygging. Vi har styrket Husbanken med en historisk økning som
nå har en ramme på 32 mrd. kr, og jeg er opptatt av at vi skal styrke
Husbanken enda mer – at vi skal se på både hva slags tilskuddsordninger
som ligger der og den økonomiske rammen. Regjeringen må også komme
tilbake til det i ordinære budsjettprosesser, med eventuelle styrkinger av
Husbanken.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [19:06:33 ] : Takk for svaret. Vi
gler oss til framtida, for å seie det sånn.
Det er dei som er minst, som lir mest når det
er for få leigebustader og bukostnadene veks meir enn mange toler.
Komiteen var i Paris og besøkte prosjekt der kommunen stilte krav
om 50 pst. kommunale bustader i heilt nye bustadområder med 20 000
innbyggjarar og bustader rundt eit nyleg opparbeidd parkområde.
Vi føreslår i vårt forslag at kommunane skal få ein heimel til å
vedta at opptil 35 pst. av bustadene skal vere kommunale eller ikkje-kommersielle.
Kvifor har ikkje regjeringa kome med tilsvarande ordningar med krav
til prosentdel kommunale eller ideelle bustader med regulert leige,
i Noreg?
Statsråd Kjersti Stenseng [19:07:24 ] : Departementet har hatt
på høring et forslag om at kommunene kan gi planbestemmelser som
bl.a. omfatter bruk av borettslag som organisasjonsform, at en gitt
andel av boligene skal være utleieboliger, eller at en andel av
boligene tilbys med boligkjøpmodeller. Vi har allerede lagt studentboliger
inn som et arealformål, og det trer i kraft nå 1. juli 2025.
Jeg skal komme tilbake igjen med oppfølging
av de ulike forslagene, men vi må se litt skikkelig på og vurdere
grundig hvor mange føringer vi skal legge på boliger som skal bygges.
Jeg er litt opptatt av at det viktigste er at vi får fart på boligbyggingen,
men vi skal også følge opp det forslaget vi har hatt på høring.
Presidenten [19:08:16 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Mudassar Kapur (H) [19:08:34 ] : Jeg vil tilbake igjen til
noen av de forslagene fra SV som jeg mener ikke har blitt begrunnet
godt nok. Jeg vil faktisk påstå at det er på grensen til useriøst
å fremme såpass ytterliggående forslag uten å argumentere ordentlig
for hva man mener med det.
Man har først et forslag hvor man ønsker å
ta ned byggetillatelsestiden fra tre til to år, noe som vil gi en
utbygger, eller en helt vanlig familie, som kanskje har skilt ut
en tomt og skal bygge noe mer på sin egen eiendom, eller bygge ekstra,
dårligere tid til å bygge. Dette, kombinert med at næringen i fellesskap
har meldt tilbake at man allerede sliter med høy rente, høy inflasjon
og høye byggekostnader – i en slik situasjon: Hva er begrunnelsen
for å gi næringen, eller privatpersoner for den saks skyld, dårligere
tid til å bygge, når de allerede sliter fra før? Det har ikke SV
begrunnet. Man har i sitt innlegg bare latet som det forslaget ikke
ligger der.
Det andre er at når man først har gitt næringen
eller privatpersoner dårligere tid til å bygge ut, skal straffen da
være at man kan komme inn og ekspropriere tomten, eller, som det
også står, «en auksjonering av tomteareal». Jeg vil gjerne at SV
sier litt mer om hvordan en sånn auksjon skal foregå. Hvem er det
som skal sitte med pengene, og hvordan vil dette prises i markedet?
Ikke minst: De som har brukt kanskje flere hundretusen kroner på
å få den rammetillatelsen og igangsettingstillatelsen, hvis de da
taper penger på at kommunen tar over tomten deres, auksjonerer den
bort, hva skal skje med dem? Eller hva skjer med den familien som
opplever dette?
Dette er ganske ytterliggående forslag som
ikke er begrunnet. Jeg synes at når man fremmer forslag i Stortinget
som er såpass ytterliggående, såpass inngripende i folks hverdag
og økonomi, bør man ha en litt annen begrunnelse enn den generelle,
at markedet har blitt liberalisert over 50 år, og at dette på en
måte er kampen mot det. Det er helt greit, de debattene tar jeg
«any time», men når man fremmer denne typen forslag, må man begrunne
det litt mer ordentlig, og ikke minst redegjøre for hvordan man
har tenkt å gjennomføre dette i praksis. For jeg regner jo med at
man ikke fremmer forslag i landets nasjonalforsamling av denne karakter
uten å ha tenkt gjennom en gjennomføring av det.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [19:11:45 ] : Når vi føreslår å
stramme inn på dette, er det rett og slett fordi det hastar med
å få bygd desse bustadane, det hastar med å få utgreidd moglegheitene
som finst i det å setje fart, for det kan vere andre utbyggjarar
som vil utvikle området raskare.
Det er også slik at viss ein greier ut dette,
vil det bli openbert korleis det må innrettast for at ein skal ivareta eigedomsretten
til folk. Det er også eksempel på at utbyggjarar har selt heile
prosjektet, og så har dei annullert salsrunden og starta ei ny,
for å byggje opp prisane fordi etterspurnaden er så stor.
I ein sunn bustadmarknad må det sjølvsagt vere sånn
at den som byggjer noko, må få dekt kostnadene sine, men eg er heilt
sikker på at om vi greier ut eit sånt forslag, vil det vere noko
som blir brukt i heilt spesielle tilfelle, der det er veldig press,
og eg vil tru at lovverket vårt vil beskytte dei som er i den situasjonen
at dei brukar ein sånn rett, viss det blir vedteke. Det veit vi
ikkje. Det er utgreiinga som vil avgjere om ei sånn ordning kan fungere
innanfor det lovverket vi har. Det er ein grunnleggjande rett i
Noreg at ingen blir fråteke noko utan ein avtale og ein kompensasjon
som står i forhold til det som i tilfellet blir ekspropriert.
Presidenten [19:13:32 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 20.