Stortinget - Møte tirsdag den 8. april 2025 *

Dato: 08.04.2025
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 204 S (2024

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 8 [10:54:53]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes, Hege Bae Nyholt, Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson om å si opp baseavtalen med USA (Innst. 204 S (2024–2025), jf. Dokument 8:51 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynskje frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa. Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Nils-Ole Foshaug (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke for arbeidet i komiteen i forbindelse med representantforslaget, Dokument 8:51 S for 2024–2025, som ber Stortinget si opp tilleggsavtalen mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid, SDCA-avtalen.

Denne saken viser at det er et tydelig politisk skille mellom de partiene på Stortinget som erkjenner og støtter at forsvaret av Norge skjer langs tre hovedlinjer – den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilaterale forsterkningsplaner med nære allierte – og de på Stortinget som ikke støtter disse hovedlinjene.

For Arbeiderpartiet er SDCA-avtalen viktig. Selv om vi nå gjennomfører en historisk satsing på det norske forsvaret de neste tolv årene, vil forsvaret av Norge aldri kunne skje utelukkende med egne styrker. Det er ikke et realistisk alternativ. Derfor er vi med i NATO, og derfor er det viktig at USA og andre allierte kan øve og forberede forsterkninger til Norge.

Som vi har debattert flere ganger i denne salen, er avtalen viktig for norsk sikkerhet og handler om å ivareta norske interesser. Avtalen er en videreføring av det langvarige sikkerhetspolitiske samarbeidet med USA, der det er lange tradisjoner for å finne gjensidige, gode løsninger. Jeg vil derfor understreke at USA fremdeles er vår viktigste allierte, og at det er i vår interesse å bevare et godt og nært forhold til USA, uavhengig av hvem som er sittende president. At samarbeidet med USA har blitt mer krevende den siste tiden, endrer ikke det, for USA og Norge har flere grunnleggende, sammenfallende sikkerhetsinteresser som SDCA-avtalen ivaretar.

Denne avtalen etablerer et justert rammeverk for amerikansk tilstedeværelse på norsk territorium og er en nødvendig forutsetning for at USA skal anvende midler på infrastrukturinvesteringer i Norge innenfor rammen av European Deterrence Initiative, EDI. Slik infrastruktur er viktig for at vi kan motta alliert støtte i krise og krig, og med finsk og svensk NATO-medlemskap er avtalen blitt enda viktigere for forsvaret av Norden.

Avtalen er med andre ord viktig i lys av Norges NATO-forpliktelser, både i et regionalt og i et transatlantisk perspektiv. Dette dreier seg om å sette USA og våre andre allierte i stand til en raskere og bedre militær forsterkning av Norge og Norden i tilfelle krise og krig. I dagens forverrede sikkerhetspolitiske situasjon med krig i Europa vil det være svært uklokt å si opp denne avtalen.

Ine Eriksen Søreide (H) [] (komiteens leder): Like sikkert som vårtegnene ute, er det også at Rødt fremmer forslag knyttet til SDCA-avtalen. Det er sånn sett ikke overraskende at det kommer også denne gangen. Jeg skal ikke bidra til å forlenge debatten, men jeg tror det er viktig også denne gang å slå fast noen åpenbare ting.

For det første er SDCA-avtalen en videreføring av avtaler vi har hatt med USA i flere tiår, og som har vært og er svært viktig for forsterkning av Norge i krise og krig. Nå som Sverige og Finland har blitt NATO-medlemmer, og Norden rent faktisk blir ett felles operasjonsområde, er det avgjørende viktig at både Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island har tilsvarende avtaler med USA. Det vil gjøre et eventuelt kollektivt forsvar av Norge, både med forsterkning fra USA og med våre nordiske naboer og venner, betydelig mer realistisk og enklere.

Det fremmes stadig – også i dette forslaget – påstander om at dette forhindrer andre allierte fra å øve og trene ved disse basene. Dette er og forblir norske baser under norsk ledelse, norsk kommando, og våre andre allierte har akkurat like stor tilgang til å bruke og benytte disse basene – som er del av de såkalte omforente områdene – som de har gjort tidligere, og på akkurat samme måte under norsk ledelse som før. Det er også i norsk interesse at våre allierte øver og trener mer i Norge, ikke bare at vi øver og trener med våre allierte andre steder.

Nettopp dette med norsk ledelse og norsk kommando og kontroll er et helt spesielt viktig poeng. Det gir seg også utslag i en annen del av denne avtalen, nemlig at dersom det gjøres infrastrukturinvesteringer fra USA på noen av disse norske basene, vil det tilfalle Norge og bli under norsk eie. Det understreker nettopp poenget med at dette er norske baser. Selv om både Rødt og for så vidt også SV ønsker å sette andre navn på det, som baseavtalen eller si at dette er amerikanske baser, forandrer ikke det den kjensgjerningen som ligger i den signerte avtalen.

Det er åpenbart at vi er i en veldig krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Vi er i en brytningstid på mange måter. Det er heller ingen tvil om at USA forblir en svært viktig nær alliert for Norge, og sammen med andre allierte må USA settes i stand til å kunne bidra til forsterket forsvar av Norge hvis situasjonen skulle kreve det.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Forsvarets viktigste oppgave er å forebygge og avskrekke mot press, trusler og angrep mot Norge. Dette skal vi, og må vi, gjøre i tett samarbeid med allierte.

I en allianse er det viktig at våre allierte kan trene, øve, forhåndslagre og på andre måter forberede forsterkninger til Norge. Rammene for utenlandsk militær tilstedeværelse i Norge er satt gjennom basepolitikken, atomvåpenpolitikken og anløpspolitikken. La meg være tydelig: Avtalen er inngått med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og Norges folkerettslige forpliktelser. Tilleggsavtalen legger ikke til rette for amerikanske militærbaser på norsk grunn, slik Rødt påstår.

Vi har fått en farligere og mer uforutsigbar nabo i øst. Derfor må vi samarbeide enda tettere med våre allierte, enten det er med USA, Storbritannia, Canada eller EU. Tilleggsavtalen mellom Norge og USA styrker og forplikter det kollektive forsvaret i NATO.

Rødts forslag bygger på en feilaktig forståelse av suverenitet og amerikansk tilstedeværelse. Dette er alvorlig. Slike påstander kan skape frykt og politisk spenning både internt i Norge og i relasjoner med andre nasjoner. Avtalen er ment å sikre felles forsvarssamarbeid. Det er ikke en baseavtale, dette er en tilleggsavtale mellom Norge og USA om akkurat det det er, forsvarssamarbeid.

La ikke frustrasjonen og usikkerheten som har forsterket seg kraftig den siste tiden, gjøre at vi glemmer at vi har et solid grunnlag å bygge videre på. Selv med politisk avstand har vi et verdifellesskap som står sterkt – Norge og USA har vært nære allierte i mer enn 75 år. Vi har utviklet et tett og tillitsfullt samarbeid innen forsvar, forsvarsindustri og sikkerhetspolitikk, og også på mange andre områder. Til tross for betydelig tåkelegging fra president Trumps side, er samarbeidet i kontinuerlig utvikling og til gjensidig nytte.

De senere årene har Norge prioritert tettere bånd og samarbeid med flere nære allierte – Storbritannia, Frankrike, de baltiske og nordiske land og også USA, og andre land er på trappene. Gjennom samarbeid med NATO og andre allierte styrker vi vårt eget forsvar, deler ressurser og kunnskap, og bidrar til en sterkere felles forsvarsevne. Dette gir Norge trygghet i en usikker verden, beskytter våre interesser og sikrer at vi står samlet mot felles trusler. Vårt samarbeid med allierte er ikke bare en styrke for Norge, men også en viktig del av det globale sikkerhetssamarbeidet. Hva som er Rødts alternativ, framstår som mer uklart enn noen gang. I dagens situasjon er det uansvarlig og meget alvorlig.

Morten Wold (FrP) []: Forsvaret av Norge har helt siden Norge gikk inn i NATO i 1949, vært basert på å kunne motta alliert støtte i krise og krig. Som en liten nasjon er viktigheten av vår NATO-tilknytning avgjørende for vårt forsvar og avskrekking mot angrep fra fiendtlige aktører. Norge har en selvstendig plikt til å ha et troverdig forsvar med troverdig forsvarsevne. Vår alliansetilknytning fordrer at vi stiller opp for våre allierte, på samme måte som de stiller opp for oss om vi blir angrepet. Gjennom det kollektive forsvaret i NATO og bilaterale forsterkningsplaner med nære allierte har vi i dag god forsvars- og avskrekkingsevne.

USA er vår viktigste allierte. Vi har et godt samarbeid med USA, og det må vi fortsette å utvikle videre for å styrke vår felles sikkerhet. Slik Fremskrittspartiet og andre ser det, handler tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA av 16. april 2021, Supplementary Defence Cooperation Agreement, forkortet SDCA, om å ivareta norsk sikkerhet og norske interesser. Avtalen bidrar til å styrke Norges forsvarsevne. Den styrker også vårt samarbeid med våre nærmeste allierte, inkludert våre nordiske naboland.

Fremskrittspartiet oppfatter ikke at SDCA innebærer permanent utplassering av utenlandske styrker på norsk jord. Avtalen fastslår også at norsk base-, anløps- og atompolitikk ligger fast.

Fremskrittspartiet ønsker å endre norsk basepolitikk slik at allierte kan etablere faste baser i Norge. Dette mener vi vil styrke vår sikkerhet ytterligere. Dagens problemstilling i denne saken innebærer imidlertid ingen endring i norsk basepolitikk.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Realitetane har altså ikkje sokke inn. Fleirtalet i denne salen tviheld på ein sikkerheitspolitikk som går på autopilot. Ein tviheld på ideen om at USA er vår nærmaste allierte, sjølv om Trump trugar allierte med militær maktbruk og vil ha kontroll over Grønland, sjølv om USA ikkje nølte med å skru av etterretningsstøtta til Ukraina og lét våpensystema deira operera i blinde, og sjølv om USA no blir styrt av eit autoritært ytre høgre, som har meir til felles med Putins Russland enn med demokratiske land.

Trumps USA viser på alle moglege måtar at dei ikkje er til å stola på. Likevel vil altså stortingsfleirtalet framleis gje USA uhindra og eksklusiv tilgang til tolv område på norsk jord. Det var risikabelt før og er endå meir risikabelt no. Me har ingen garantiar for at ikkje desse områda blir brukte i strid med norsk politikk og norske interesser. Den antekne sikkerheitsgarantien frå USA har blitt til ein usikkerheitsgaranti. Me treng eit linjeskifte i norsk sikkerheitspolitikk som tek denne realiteten inn over seg, og som set norske interesser først, ikkje USA sine.

Dei norske interessene er for det første låg spenning i nordområda, der me held stormaktsrivaliseringa, så langt som mogleg, på avstand. Det er eit konsekvent forsvar for og handheving av folkeretten – i folkeretten er alle statars suverenitet sjølve kjernen – og det er alliansar bygde på reelt interessefellesskap.

Sårbarheitene i det USA-avhengige forsvaret som me har i dag, har no blitt synlege for dei fleste, men altså ikkje for fleirtalet i denne salen. USA-basane er eit tydeleg eksempel på desse sårbarheitene. Dei må bli lukka, steg for steg, ikkje forsterkast. Me må ta konkrete steg for å sikra norsk suverenitet på norsk jord.

Med det tek eg opp forslaga frå SV og Raudt.

Presidenten []: Då har representanten Ingrid Fiskaa teke opp dei forslaga ho viste til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Mot våre stemmer har Stortinget gitt USA uhindret og eksklusiv adgang til tolv militærbaser på norsk jord. Her kan USA stasjonere alle typer utstyr uten innsynsmuligheter og kontroll fra norske myndigheter. Avtalen åpner for at amerikanske styrker kan ignorere norsk lov og folkerettslige forpliktelser hvis USA mener norsk regelverk strider mot såkalte amerikanske tjenstlige behov. Avtalen er inngått etter påtrykk fra USA, som vil ha et sterkere militært fotfeste i Norge og i Norden. Avtalen har ingen formuleringer om forsvar av Norge. Med utgangspunkt i disse basene kan en amerikansk president gi ordre til militære aksjoner i strid med vertslandets interesser, slik det er gjort andre steder på kloden.

Det er mildt sagt uklokt å gi Trump dette maktgrepet om Norge – en president som altså truer med å tilrane seg nordisk territorium med makt. Er dette tidspunktet for å gi Trump nøklene til tolv militærbaser på norsk jord, bak våre egne forsvarslinjer? Skal vi virkelig rulle ut den røde løperen for soldater under Donald Trumps kommando? Jeg minner om at USA nettopp bruker militærbasen sin på Grønland i sin utpressingkampanje mot Grønland og Danmark.

I redegjørelsen sa utenriksministeren: «Grunnpilarene i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk består, men de blir utfordret.» En av de grunnpilarene var at vi skulle bidra til lav spenning i nord med et sterkt nasjonalt forsvar, samtidig som vi ikke skulle gi fremmede makter baser på norsk jord i fredstid. Grunnpilarene for norsk sikkerhet blir utfordret nok allerede om vi ikke skal utfordre dem ytterligere ved å tillate disse amerikanske militærbasene. Avtalen med USA undergraver Norges sikkerhet og suverenitet ved at Norge frasier seg retten til å kontrollere USAs militære virksomhet i Norge, og ved å gi fra oss retten til å rettsforfølge amerikanske styrker som begår lovbrudd i Norge. Og basen øker risikoen for at Norge blir en slagmark i en eventuell konflikt mellom stormaktene.

Norge har vært i en dyp tornerosesøvn når det gjelder sikkerhetspolitikk, hvor de store partiene stadig har lagt flere egg i den amerikanske kurven. Det har gått så langt at man har bygd ned territorialforsvaret til fordel for USA-ledede kriger i utlandet, i troen på at det ville garantere amerikansk støtte hvis vi en dag trengte det. Dette har Rødt vært imot hele tiden. Nå ser vi med tanke på Danmark at det har vært veldig feilslått, og det er på tide med en oppvåkning i norsk sikkerhetspolitikk.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Det er interessant å følge debatten da det åpenbart er to alternative forståelser av hva vi snakker om, ute og går. Flertallet beskriver, slik jeg kan skjønne det, de avtalene som er inngått, og noen partier diskuterer andre avtaler enn det faktisk er snakk om, f.eks. når man snakker om at man har avgitt områder og suverenitet. Dette er bare spørsmål om hvem som har jurisdiksjon i hvilke situasjoner overfor hvilke personer, men det mener jeg er godt forankret i norsk lov.

Jeg har lyst til å si litt om begrunnelsen for at det er viktig å ha forberedte anlegg og systemer for mottak av allierte. Det var sånn det var under den kalde krigen. Da var det en del år hvor NATO, og USA for så vidt, flyttet veldig mye av sitt fokus til det vi kalte «out of area»-operasjoner og til andre operasjoner under artikkel fem. Norge var da egentlig i spissen for den gruppen av land i NATO som for litt under 20 år siden tok initiativ til noe vi kalte økt nærområdefokus eller nærområdeinitiativet i NATO. Man skulle minne om at NATO først og fremst er til for å forsvare medlemslandenes territorium og interesser i nærområdet, og at man trengte å ha økt situasjonsforståelse, økt tilstedeværelse, økt patruljering, flere øvelser og bedre forberedelser for at de landene som lå tettest opp mot Russland, kunne få støtte i tilfelle krig. Disse avtalene går egentlig rett inn i noe som bl.a. har vært et sterkt norsk ønske, om å ha et mye sterkere og tydeligere fotavtrykk, fra både USA og andre allierte i våre nærområder.

Det er slik, som representanten Søreide også var innom, at Norden nå er samlet i NATO. Det betyr egentlig at vi har fått en kraftig forsterket og forbedret sikkerhetssituasjon i våre nærområder, fordi hele det svenske og finske territoriet er med i NATO. Hele området øst mot Russland, til der vi møter det som heter Leningrad militærdistrikt i Russland, er et sammenhengende NATO-område, og der er det viktig at man kan ha raske og tidlige forsterkninger i tilfelle krig. Hvis det blir en krig mellom øst og vest, så er vi jo berørt, for det vil skje ikke minst i våre nærområder. Da gjelder det å være best mulig forberedt på det.

Jeg mener det er riktig at vi går videre med dette samarbeidet. Det kommer til å tjene oss vel, og det er fullt ut i tråd med grunnleggende norske interesser og prinsipper.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er jo slik, så vidt vi kan lese av denne avtalen, at den ikke har noen forpliktelser som handler om forsvaret av Norge. Det er også slik at avtalen kom etter påtrykk fra USA. Jeg vil derfor innledningsvis spørre utenriksministeren om hvor i avtalen det står at den forplikter USA til forsvar av Norge på noen som helst måte.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Det er svært lett å svare på. Det ligger i NATO-pakten. Det er NATO-paktens artikkel 5 og det faktum at NATO-landene er gjensidig forpliktet. NATO-pakten er faktisk ikke en avtale om at alle skal forsvare Norge spesielt. NATO-pakten er en avtale om at vi skal forsvare hverandre innenfor alliansen. Det har vært slik at vi har vært vant til å tenke på at vi var en ren mottaker av alliert støtte. Nå har vi noen allierte land øst for oss. Det er ikke sikkert at en eventuell krig begynner på vårt territorium, men det er helt sikkert at vi har en sterk interesse av at NATO er best mulig forberedt på å forsvare medlemslandene. Om det f.eks. skulle være Finland før Norge, er det lurt å ha anledning til en kraftig forsterkning av NATO-lands tilstedeværelse også i territoriet Norge.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det var et klargjørende svar, som bekrefter det jeg spurte om: Det står ingen ting i denne avtalen som forplikter USA til forsvar av Norge. Det vises istedenfor til NATO. Det er korrekt at avtalen kommer etter påtrykk fra USA, men det er også korrekt, etter hva vi forstår, at USA for så vidt kan pakke sammen og dra når de vil. Jeg minner om at Trump avlyste planene for Rygge for heller å prioritere å bygge en mur mot Mexico forrige gang han var president. Er det riktig forstått at USA for så vidt kan pakke sammen og dra når de måtte ønske det, men at Norge ikke kan sende amerikanerne hjem hvis vi skulle ønske det, gitt denne avtaleteksten?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Dette er altså en gjensidig avtale. Den varer i minst ti år og kan ikke sies opp av noen part før ti år er gått, og deretter er det ett års oppsigelsestid. Det er altså ikke, verken for dem eller for oss, uten videre å sende noen hjem eller bare dra. Dette er selvfølgelig avklart, slik det gjerne er i avtaler. Alt dette er tilgjengelig informasjon som har vært delt med Stortinget. Jeg mener mitt svar på forrige spørsmål er ganske viktig, for det er jo ikke slik at hver eneste delavtale skal gjenta det som er formålet med å ha en allianse. Selve alliansen er den overordnete rammen. Vi har både et alliansepartnerskap med USA og en rekke andre forsvarsavtaler som forsterker det – med USA, med Storbritannia, med nordiske land, med nordisk-baltiske land, med flere land, som er en forsterkning av det – men grunnpilaren er at vi mener vi skal stå sammen om å forsvare transatlantisk sikkerhet og alliertes territorium. Det har vi forpliktelser overfor, og det har USA forpliktelser overfor.

Bjørnar Moxnes (R) []: Avtalen handler ikke om forsvar av Norge. Det framgår tydelig av avtalens tekst, så da tror jeg kanskje vi egentlig er enige.

Vi har nettopp sett USAs visepresident fly inn og lande på den amerikanske basen på Grønland. Besøket var uønsket av både Grønlands statsminister og Danmarks statsminister, men etter USAs baseavtale på Grønland har USA rett til å bevege seg fritt på øya. I den norske baseavtalen får USA uhindret rett til å lande fly på Sola, Rygge og mange andre steder, og er deretter fritatt for krav om visum og oppholdstillatelse. Hvordan tjener det Norges trygghet å åpne norsk territorium for denne typen press fra USA, som de altså utøver «as we speak» mot Grønland og Danmark?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Jeg vet ikke om Moxnes hørte min utenrikspolitiske redegjørelse, men jeg la veldig tydelig vekt på at vi stiller oss fullt og helt bak kongeriket Danmark i den krevende situasjonen de har med USA. Den typen oppførsel er noe vi tar avstand fra, og det er heldigvis slik at alle nordiske land, EU og de aller fleste europeiske land har vært veldig tydelige på det i støtte til Danmark, ettersom også NATO-pakten er basert på grunnleggende folkerettslige prinsipper om suverenitet. Som flere har vært inne på, er det ikke en base i den forstand som Moxnes hele tiden sier. Dette er ikke Pituffik-basen på Grønland. Dette er områder på norske anlegg som amerikanerne har adgang til. Slik det også har vært tidligere gjennom andre typer avtaler, har man da forenklede prosedyrer for å kunne yte den støtten og forsterkningen vi ønsker, og som vi har bedt om fra våre allierte da vi ble med i NATO.

Presidenten []: Då er replikkordskiftet avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) []: Hyggelig at jeg fikk ordet.

Ikke overraskende bruker Rødt valget av Trump som en invitasjon til å skyve det fæle, imperialistiske USA unna. Samtidig hører vi ingenting fra Rødt når den samme presidenten endrer de internasjonale spillereglene for den forhatte kapitalismen og de fæle markedskreftene. Partiet burde jo ha omfavnet Trumps fokus på mindre handel over landegrensene og mindre utnyttelse av arbeidskraft i fattige land. Men Rødt sitter stille i båten. Hatet til Trump trumfer Rødts ideologi.

I forslaget skriver Rødt:

«Det er en eksistensiell trussel for Norge når Russland i øst undergraver respekten for folkeretten i sin brutale invasjon av Ukraina, samtidig som USA i vest gjør det samme ved å ikke respektere nordiske lands suverenitet.»

Tenk om verden var så enkel.

Rødts første påstand er helt korrekt. Også vi bør forberede oss på en potensiell krig fra et aggressivt Russland. En av utfordringene er at et slikt forsvar ikke vil være mulig uten hjelp fra USA. Og nei – det er ikke mulig å skape et nordisk forsvar når de nordiske landene ikke er interessert, for de har valgt den samme løsningen som Norge, nemlig medlemskap i NATO.

Det er for så vidt riktig, som Rødt sier, at det er vanskelig å se forskjellen på omforent område og en base. Jeg registrerte også at komitélederen refererte til base – et ord som ikke har vært brukt før. Nå er det imidlertid snakk om hvilke rettigheter som ligger i disse basene, og det er permanent amerikansk tilstedeværelse, det er skattefritak for amerikanske kontraktører og underleverandører, det er rett for amerikanske styrker til å utøve nødvendige rettigheter, bruk, drift og forsvar og å opprettholde ro og orden. Det er altså ganske mye som ligger der, men jeg mener det er positivt, for på samme måte som jeg antar at Rødts representant ikke ville akseptert at afghansk lov skulle gjelde for norske soldater i Afghanistan, bør heller ikke norsk lov gjelde for amerikanske soldater i Norge. Jeg skulle likt å se dem som forsvarer det.

Rødts alenegang mot et aggressivt Russland har de selvsagt rett til, og Rødts velgere og folkevalgte må gjerne forlate pasifismens ideologi og gjøre en innsats med våpen i hånd og forsvare Norge i vår eventuelle eksistensielle krig med Russland. Det vi bør gjøre, er å tro på samarbeidet i NATO og stå for samarbeidet i NATO, sammen med USA. Røde krigere på begge sider av grensen frister ikke.

Ine Eriksen Søreide (H) []: En liten visitt til Rødt og SV tror jeg er på sin plass, for det er jo litt vanskelig å få øye på hva som egentlig er sikkerhetspolitikken til Rødt, bortsett fra å si nei til alt. Vi skal altså ikke ha bånd til USA, vi skal være ute av NATO, og vi skal være ute av EU og EØS. Rødt er faktisk det eneste partiet på Stortinget som stemte mot at Sverige og Finland skulle få velge sin egen vei og bli med i NATO. Så hva som er kjernen i Rødts utenriks- og sikkerhetspolitikk og forsvarspolitikk, er ikke godt å si.

Rødt snakker ofte om at vi må kunne forsvare oss. Det er selvfølgelig et viktig poeng, men det har jo aldri vært lagt opp til eller mulig for Norge å kunne forsvare seg alene. Vi trenger allierte, vi trenger et kollektivt forsvar, og vi trenger den styrken som ligger i at vi kan komme hverandre til unnsetning hvis noe skulle skje.

Det er rett og slett ganske vanskelig å finne ut hva dette alternativet skal bestå i, annet enn mantraet om at vi skal kunne forsvare oss selv, eller i SVs tilfelle også mantraet om at vi skal kunne forsvare oss sammen med våre nordiske naboer. Ja, det kan vi nå, fordi de er med i NATO – og det er altså noe Rødt stemte imot.

Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt er vel det partiet som har vært i fremste rekke i kritikken av nedbyggingen av det norske forsvaret. Det gikk så langt at de etablerte partiene i sin iver etter å kunne delta i USA-ledede kriger i utlandet – fullstendig feilslåtte, svært ødeleggende kriger, som bombingen av Libya, krigføringen i Afghanistan osv. – desimerte det norske Forsvaret fra omkring 160 000 soldater ned til 10 000 soldater. Det var halvering av Heimevernet og nedleggelse av Kystforsvaret. Vi var vel i stand til å forsvare en bydel i Oslo i ca. 15 minutter, ifølge tidligere forsvarssjef, etter nedbyggingen som var signert og gjennomført av Arbeiderpartiet og Høyre som en omlegging for å kunne delta med offensive kapasiteter tilpasset angrepskrig i utlandet.

Rødt har hele veien ønsket å styrke den nasjonale forsvarsevnen av Norge, og står sammen med resten av Stortinget i et forlik som handler om nettopp dette: å gjenreise og egentlig modernisere Sjøforsvaret, styrke Hæren og Heimevernet og også få mer luftvern til forsvar av Norge. Vi ønsker også å styrke samarbeidet med demokratiske land nær oss. Vi tror ikke, som de andre partiene, så veldig på at USA er en såkalt sikkerhetsgarantist. Husk at hvis artikkel 5 skal utløses, trengs det enstemmighet i NATO. Da skal autoritære ledere, som Orbán i Ungarn, Erdogan i Tyrkia eller Trump i USA, si seg villig til å komme til forsvar og risikere verdenskrig, og også atomkrig og utslettelse av hele kloden, til forsvar for Norge. Det er den såkalte sikkerhetsgarantien som ligger i NATO.

Jeg tror mange flere nå enn før ser at alle land er seg selv nærmest, at vi til syvende og sist må kunne forsvare oss selv til et visst nivå, og kunne både avskrekke og berolige dem som måtte ønske seg økt spenning og å ta våre ressurser, vårt territorium, med makt. Da må vi ha et sterkere forsvar på egne bein, som ikke kan skrus av av noen i Pentagon eller Washington D.C., og vi må også ha et sterkere samarbeid med demokratiske land nær oss som har interesse av å forsvare folkeretten.

Da er spørsmålet til Arbeiderpartiet og Høyre og Senterpartiet: Tror dere at Donald Trumps USA har interesse av å forsvare folkeretten og småstaters suverenitet? Kom gjerne opp og begrunn den påstanden. Det skal bli svært interessant å høre om vår altså såkalt største sikkerhetsgarantist, USA.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Nå har denne debatten utartet til å bli en ren debatt om forsvar. Jeg tror det er svært viktig at vi går litt tilbake i historien her. Jeg har selv tjenestegjort i Forsvaret, og jeg var en del av Forsvaret da den kalde krigen var på sitt verste. Jeg var en del av Forsvaret da det begynte å bevege seg mot en mer optimistisk tro på verdenen, og jeg var også en del av Forsvaret da en stor del var «out-of-area operations». Én ting har vært det samme bestandig: Da NATO ble opprettet, da vi bygde opp det norske forsvaret, var amerikanerne en del av det fellesskapet som vi ønsket å bygge opp. De var en vesentlig bidragsyter da vi bygde opp det norske forsvaret. De stasjonene og de norske basene som Rødt omtaler, ble bygd opp i nært samarbeid, og ikke minst med amerikansk økonomisk støtte.

Jeg vil også si at da vi hadde et vernepliktsforsvar – som jeg var en del av, som jeg tjenestegjorde i, og som jeg også var med i på øvelser – var ikke det et vernepliktsforsvar som trente for seg selv. Det var et vernepliktsforsvar som var integrert inn i det allierte samarbeidet. Vi trente sammen med amerikanere. Vi hadde forhåndslagre som vi testet ut konseptene på. Dette ble gjennomført uavhengig av den politiske og sikkerhetspolitiske situasjonen som var. Derfor mener jeg også at når vi har fått en endret sikkerhetspolitisk situasjon, må vi trene, øve sammen med dem som skal være med og slåss i en gitt situasjon. Amerikanerne er blant dem, uavhengig av hvem som er president her og nå. Jeg er også bekymret for den situasjonen som vi opplever i USA. Hvem er ikke det? Men kanskje er det enda viktigere at vi på lavere nivåer holder sammen og sørger for at det norske forsvaret, sammen med alliansens forsvar, også i framtiden kan bidra hvis det skulle bli en alvorlig situasjon.

Hårek Elvenes (H) []: La oss slå fast at denne avtalen er ønsket både fra norsk og amerikansk side. I motsetning til andre NATO-land som har grense opp mot Russland, har ikke Norge anmodet om framskutte allierte styrker til enhver tid på norsk jord. Skal vi kunne forsvare oss og avskrekke med en rimelig trygghet, må vi også kunne tilrettelegge for alliert mottak i fredstid, slik som vi har gjort i hele etterkrigstiden.

Når SV snakker om at Høyre og Arbeiderpartiet må reorientere seg i sikkerhetspolitikken, vet jeg ikke hva slags ord man skal bruke. Det partiet som virkelig har måttet reorientert seg i sikkerhetspolitikken, er jo SV, partiet som ble stiftet og tuftet på sin motstand mot NATO, og som etter den russiske invasjonen i Ukraina har tatt til fornuft og har ned sin motstand mot NATO.

Jeg la merke til at Mímir Kristjánsson under landsmøtet til Rødt hevdet at Rødt alltid har vært et forsvarsparti. Når har Rødt vært et forsvarsparti – partiet som har vært i konstant opposisjon til den norske linjen i vår sikkerhetspolitikk, helt siden annen verdenskrig? Og når man snakker om at Rødt har vært for å opprettholde det som Rødt kaller for territorialforsvaret, må jeg spørre Rødt: Når fremmet Rødt forslag om en vesentlig styrking av det norske forsvaret utover det som Stortinget har gjort?

Som en saksopplysning kan det sies at Forsvarets forskningsinstitutt på midten av 1990-tallet foretok en gjennomgang av de tolv mobiliseringsbrigadene som vi da hadde. Hvis vi da satte et krav om at man hadde 60 pst. av materiellet som avdelingen skulle ha i henhold til sin krigsoppsetningsplan, var det faktisk bare én brigade som var operativ. Forsvaret måtte omstruktureres, bl.a. fordi materiellet var blitt gammelt, og mye av det materiellet vi hadde, hadde kommet med Marshall-hjelpen.

Så fortsetter Rødt med sin grammofonplate, at de ønsker å styrke Forsvaret. Det eneste som er sporbart i de alternative budsjettene fra Rødt, er at Rødt har ønsket å kjøpe færre F-35, mot noen påplussinger i Forsvaret. Det holder ikke mål, for F-35 er hovedkampsystemet, og det har vært en unison militærfaglig anbefaling at F-35 måtte kjøpes, både den typen system og det antallet som har vært kjøpt. I dag ser vi også nytten av det.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Når det gjelder akkurat den avtalen som er oppe til behandling, er det bare for meg å bekrefte at det har vært et ønske fra både norsk og amerikanske side, og at alle NATO-land i våre nærområder har gjort en tilsvarende vurdering – at dette er nyttig for vår sikkerhet.

Vi utfordres når det gjelder tematikken «reorientering». Jeg har nettopp holdt en ganske grundig redegjørelse hvor jeg både la sterk og gjennomgående vekt på folkeretten, og at den må gjelde i alle sammenhenger, og erkjente at USA endrer seg fra det USA vi kjente, og at vi derfor må styrke det europeiske samarbeidet, både som sådan og innenfor rammen av NATO. Det var et tema jeg brukte ganske mye av tiden på. Det mener jeg er nettopp et forsøk på å tilpasse seg en ny og annerledes virkelighet.

Det kunne vært interessant å høre fra både Bjørnar Moxnes og Ingrid Fiskaa om dette: Hvilke land skulle man eventuelt ha alliert seg med i stedet? Hvilke andre land er det naturlig å ha et sikkerhetspolitisk fellesskap med? Hvis jeg skulle hjelpe dem på vei, kunne jeg foreslå f.eks. Finland, Sverige, Danmark, de baltiske landene, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Hvis man er enig i at det er de landene, kunne jeg også vært interessert i å høre om man er kjent med om det finnes noen allianser eller organisasjoner som de landene allerede er med i. Vi er nemlig i betydelig grad allerede alliert med nettopp de landene og enige med dem om å styrke vårt samarbeid innenfor rammen av både den europeiske og den amerikanske sikkerhetspolitikken. Er det noen land jeg har glemt som kanskje kan gi alternative sikkerhetsgarantier til Norge, eller som er mer naturlige allierte for Norge, enn de landene vi er allierte med i dag? Det ville hjulpet å få vite ikke bare hva man er imot, men også hva man er for.

Presidenten []: Representanten Bjørnar Moxnes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å svare ut alt det underlige som har blitt sagt fra talerstolen. Jeg kan starte med å si at det er forstemmende å høre Arbeiderpartiet og Høyre være så selvtilfredse i sine sedvanlige uttalelser om USA som Norges såkalte sikkerhetspolitiske garantist, når vi ser hva som foregår her og nå på den andre siden av Atlanterhavet. Det er merkelig at det er så lite enten evne eller vilje til virkelighetsorientering fra ledende og ellers oppegående politikere fra disse to partiene.

Rødts forsvarspolitikk hviler på tre stolper: Det ene er, som jeg har sagt, å styrke den nasjonale forsvarsevnen. Vi er enige om betydelig styrkinger, noe som er veldig viktig. Det andre handler om å styrke samarbeidet med demokratiske land nært oss, og som vi kan stole på, til forskjell fra USA og Trump. Det tredje er å holde fast på basepolitikken for å sikre lav spenning i nord og ikke tillate disse basene i Norge.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Forrige kapittel
Neste kapittel