Presidenten [12:13:39 ]: Etter ønske
fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Trine Lise Sundnes (A) [12:14:21 ] : Noen ganger, i møter med
folk, dreier samtalene inn på hvorfor norske politikere skal bruke
tid på parlamentariske kollegaer i andre land. Ser vi på de ulike
forsamlingenes rapporter, er det et stort arbeid som blir lagt ned.
Arbeiderpartiet mener at god og tett kontakt med parlamentarikere
i andre land er avgjørende for å håndtere globale utfordringer som
krigen i Ukraina og nå den usikkerheten som skapes av Trump-administrasjonens
handelsstrategier.
Internasjonalt samarbeid styrker Norges evne
til å bidra til fred, stabilitet og økonomisk trygghet. Temaene som
debatteres, er mangfoldige, men krig og uro i våre nærområder tar
naturlig mye plass. Det gjør også utviklingen mot færre sterke demokratier
til fordel for en mer autokratisk utvikling i mange land.
Også behovet for å styrke Europas konkurransekraft diskuteres.
Særlig gledelig er den tette kontakten med EUs land i nord. Det
er helt vesentlig at vi i Norge bruker tid på dialog med folk i
andre land, særlig med dem som deler samme verdigrunnlag som oss,
slik at vi sammen og hver for oss kan finne gode løsninger for folk
og virksomheter i eget land og på tvers av land.
For Arbeiderpartiet er demokrati, likestilling
og menneskerettigheter viktige tema. Krigen i Ukraina har vist oss
hvor viktig det er med internasjonal solidaritet. Arbeiderpartiet
støtter omfattende tiltak som militær bistand, humanitær hjelp og
samarbeid med EU om sanksjoner mot Russland. Det kreves et sterkt
nettverk med parlamentarikere i andre land for å sikre samordning
og effektiv respons. Slike allianser er viktig for å stå samlet
mot brudd på folkeretten og forsvare demokratiet i Europa.
Arbeiderpartiet ser på samarbeid med parlamentarikere
som en nøkkel til å fremme rettferdig handel og motvirke destabiliserende
effekter av proteksjonistisk politikk. Gjennom vårt internasjonale
arbeid ønsker Arbeiderpartiet å bygge broer og styrke Norges posisjon
i en stadig mer kompleks verden. Dette handler om å sikre både norske
nasjonale interesser og globale verdier som demokrati, menneskerettigheter
og økonomisk stabilitet. Globale spørsmål som klima, handel og større internasjonale
avtaler krever nye metoder og måter å utvikle politikk på. Krigen
i Ukraina og i Gaza, og selvsagt de humanitære krisene som oppstår
på grunn av dette, har vært tema i alle forsamlinger.
I en verden preget av krig, uro og ustabilitet
er det viktig å ha venner, nettverk, samarbeid og tilhørighet.
Utenriksminister Espen Barth Eide [12:17:37 ] : Jeg vil først
og fremst si at jeg er enig i alt representanten Sundnes sa i denne
saken. Det er veldig i tråd med de spørsmålene jeg trakk opp i deler
av redegjørelsen min.
Det er usedvanlig viktig at vi supplerer det
stat-til-stat-samarbeidet regjeringer har løpende, med parlamentarisk
kontakt over tid – at man blir kjent med hverandre, at man jobber
med felles problemstillinger, spesielt i en tid da nettopp rettsstaten,
maktens tredeling og demokratier utfordres i mange land.
Dette var også viktig før. Det er viktig å
huske på at mange av disse parlamentarikerforsamlingene ble til
i tider da dette var noe man skulle bygge opp. Nå er det langt på
vei slik at dette er noe man ønsker å forsvare. Det er ikke bare
et spørsmål om hva man diskuterer i det enkelte møte, det er rett
og slett at disse institusjonene finnes, og sånn sett bekrefter
en slags felles tro på at det er viktig å ha et tungt parlamentarisk
engasjement for å opprettholde hele ideen om maktens tredeling,
og at de som til enhver tid er i parlamentet, i opposisjon og i
posisjon, også kan være med og utforme, forstå og videreutvikle
politikken i de ulike organisasjonene vi er med i.
Vi er sterkere sammen, og for å være sterke
sammen trenger man organisasjoner og institusjoner, og det har vi
da gjennom disse parlamentarikerforsamlingene det rapporteres om
her.
Presidenten [12:19:00 ]: De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [12:19:23 ] : Aller først
vil jeg ta opp de to forslagene jeg fremmet i forrige sak – det
glemte jeg å gjøre.
Stortingets representanter er på mange fine
turer, og de aller fleste er veldig nyttige. Jeg er helt enig med begge
tidligere talere i at det er fornuftig at vi reiser og møter parlamentarikere
fra andre land. Vi får god informasjon, og vi blir kjent med synspunkter
og innlegg fra andre parlamentarikere. Det er veldig positivt.
Så kommer spørsmålet: Hvem er det disse delegasjonene
representerer? Vi har en delegasjonsleder, og det er jo Stortingets
delegasjon, men det ville være unaturlig at man samlet alle stortingspartiene
og ble enige om en formular man skulle bruke og presentere i de
ulike parlamentene man besøker, så det ville ikke være mulig. Spørsmålet
blir: Representerer man da eget parti? Det vil være like underlig,
for alle andre er jo med, og eget partis synspunkt er ikke det som
skal presenteres i disse parlamentarikerforsamlingene. Skal det
være delegasjonslederens synspunkter? Det ville være helt urimelig.
Det som er helt sikkert, er at det ikke er regjeringens synspunkter,
for det er Stortingets synspunkter. Det er veldig krevende å fatte,
for da skal man finne en konsensus på Stortingets mening i en sånn
samling, og det vil ikke være mulig. Det man burde gjøre, er å finne en
definisjon av hva delegasjonslederen og delegasjonen skal si, for
det er delegasjonslederen som tar ordet.
I andre land finnes det debatter innad i delegasjonene,
som kommer med ulike innspill, senest for et par måneder siden,
hvor det var en stor debatt om grønn politikk. Da var det ikke delegasjonslederen
for de ulike land som deltok, men de såkalt grønne politikerne,
som var veldig ivrige etter å ta ordet. Kanskje vi burde se på hvordan
og på hvem som skal ha ordet i disse delegasjonene når vi er ute
og reiser, og at man får en riktig fordeling av taletid. Det mener
jeg er viktig.
Når det gjelder partiene som utnevner representanter
eller kandidater til disse parlamentarikerreisene: Det bør være
relevant for det arbeidet de driver med, for jo mindre relevant
det er for arbeidet de driver med, jo vanskeligere blir det å forsvare.
Hvis man reiser i tilknytning til Nordisk råd, og så driver man
med noe helt annet på Stortinget, er hele poenget borte. Jeg mener
at de som reiser og blir utnevnt til å være med i delegasjonene,
også bør være med og delta i debattene i salen, for med den tilegnede
kunnskapen norske skattebetalere har spleiset på, mener jeg det
er naturlig at kunnskapen også formidles gjennom debatter her, men
det ser vi ikke. Vi ser det av debattene – det er kun utenrikspolitiske
representanter her i salen i dag. Det burde vært langt flere, som
bl.a. sitter i NATO PA og andre organisasjoner.
Presidenten [12:22:30 ]: Presidenten
vil bemerke at det ikke forelå noen forslag i saken representanten
viste til – de er ikke fremmet i innstillingen.
Trine Lise Sundnes (A) [12:22:44 ] : Representanten Tybring-Gjedde
fortjener et svar, for jeg har et inntrykk av at man her oppkonstruerer
et problem som ikke finnes.
Jeg kan bare snakke på vegne av EFTA- og EØS-delegasjonen,
som jeg selv leder. Det er sånn at vi innad i delegasjonene diskuterer
synspunkter av felles interesse, men også synspunkter hvor vi er
uenige. Disse synspunktene, både dem man er enige om og dem man
er uenige om, framkommer også i diskusjonene mellom våre parlamentarikerkolleger
i andre land. Det er en lang tradisjon i Norge for å ha en ryddighet
om å la alle parlamentarikere komme til orde. De ulike synspunktene,
i tillegg til dem i forbindelse med denne årsrapporten, vil også
komme til uttrykk – spesielt, vil jeg anta – i debatten etter utenriksministerens
redegjørelse 6. mai om EØS-samarbeidet i Europa. Da vil samtlige
av EFTA- og EØS-delegatene antakeligvis ta til denne talerstolen og
fremme sine synspunkter knyttet til erfaringene med diskusjonene
blant kolleger i andre land, men også partienes synspunkter på de
ulike sakene.
Jeg har et inntrykk her av at representanten
prøver å skape en situasjon som faktisk ikke finnes i det daglige ordskiftet
i de ulike delegasjoner.
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [12:24:50 ] : Det er ikke
min intensjon å skape en situasjon. Jeg har sagt dette også mange
ganger tidligere, og jeg synes det er helt relevant og naturlig
at man diskuterer hvem som tar ordet, hvordan man tar ordet, og
hva man presenterer i de ulike foraene man er representert i.
Vi får bakgrunnsinformasjon fra regjeringen.
Noen mener at den informasjonen er helt grei, så de refererer til
det som står fra regjeringen, men da er litt av poenget borte. Man
kan jo forstå det hvis en selv representerer et regjeringsparti,
at da er det ikke så vanskelig å fremme det synspunktet, men jeg
mener vi må ha en diskusjon om hvem som skal ta ordet i slike delegasjoner,
i ulike fora. Vi bør ikke ha det som i dag, at mange bare gjemmer
seg bort og egentlig ikke er så veldig interessert i å delta i debattene,
men gjøre slik at flere kan delta i debattene.
Det må være slik at man finner en konsensus.
Si at man setter seg ned, har et formøte og lager en konsensus.
Da må man fremføre et budskap man egentlig er uenig i, og det er
veldig krevende. Jeg synes dette er en prinsipiell sak noen egentlig
burde ta tak i, hvordan man kan finne en bedre måte å gjøre dette
på, for det må finnes bedre måter å gjøre det på. Kanskje kunne
man lære av våre kollegaer i andre land. Kanskje har de en annen måte
å gjøre det på. Muligens får de ordet flere ganger enn det vi får,
for vi står ofte utenfor i europeiske forsamlinger.
Allikevel: Det er klart at det vil være forskjell
på en representant fra Rødt og en representant som meg i budskapet
man bringer til torgs i en sånn organisasjon, men vi står ansvarlig
for Norge, vi oppfattes som Norge. Vi burde ta innover oss at det
er et samlet storting, angivelig, som skal stå bak dette, men man
gjør altså ikke det, og man er ikke samlet bak det.
At regjeringen har et synspunkt, er klart,
for det er jo omforent i en regjering, men her er det ikke det samme. Når
vi sier Stortingets delegasjon, er det i bunn og grunn egentlig
den enkelte delegasjonsleders synspunkter som kan fremmes.
Dette kjenner jeg jo til. Jeg har nå vært med
i dette gamet i 20 år, og jeg vet hvordan det fungerer. Det er ikke noen
formøter der man går gjennom et kompromiss. Det er delegasjonslederen
som stort sett bestemmer det, etter hjelp fra internasjonal avdeling.
Sånn er det bare. Hvis man vil ha det sånn, er det for så vidt helt
greit, men man må være klar over at man også representerer de andre
partiene. Selv om de andre partiene ikke får lov til å ta ordet,
vil de også stå ansvarlig for det delegasjonslederen formidler,
som da blir Stortingets holdning og Stortingets forhold til saken.
Det ble nevnt i sted at forslagene ikke er
fremmet fordi de ikke står i innstillingen. Da fikk jeg ikke den hjelpen
jeg trengte av sekretariatet – men greit nok.
Presidenten [12:27:37 ]: Representanten
Trine Lise Sundnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Trine Lise Sundnes (A) [12:27:46 ] : Representanten Tybring-Gjedde
sa det avslutningsvis i et stikkord, men jeg fant det riktig å korrigere.
Det er ikke slik at delegasjonene forfekter regjeringens syn, og
at all informasjon kommer fra regjeringen. Han pekte ganske riktig
på det selv, nemlig at vi på dette huset har en aldeles utmerket internasjonal
avdeling med svært kompetente medarbeidere, som sørger for at parlamentarikere
får bakgrunnsinformasjon i stort monn, noe som gjør at enhver parlamentariker
står godt rustet til de diskusjoner man måtte ha i de ulike forsamlinger.
Presidenten [12:28:41 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se voteringskapittel