Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
De som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
Geir Pollestad (Sp) [09:02:02 ] (leiar for komiteen): Eg vil
takka komiteen for samarbeidet om budsjettet, men eg har òg lyst
til å retta ein takk til dei på Stortinget som gjer at summen av
alle våre tankar og idear endar opp i ei forståeleg innstilling.
Komitésekretærar, komitésekretariat, stortingssekretariat, tekstsenter,
korrekturlesarar, trykkeri, ekspedisjonskontor, postteneste, møteromsteneste,
presidentskap osv. – tusen takk for den jobben som dei har gjort,
og for at når avgjerdsvegringa slår inn hos regjeringspartia og
Framstegspartiet, stiller ein jammen opp ein laurdag før jul for
at me òg skal få halda denne debatten.
Nesten 200 000
nordmenn går inn i jula som arbeidsledige. Mange sjølvstendig næringsdrivande
har vanskelege tider med låg inntening. Det er mange bedrifter og
bransjar som ser mørke skyer i horisonten i 2021. Senterpartiet
er urolege, og me meiner me må gjera meir for alle dei som no opplever
usikkerheit.
Eg håpar verkeleg
at dei folka som opplever denne uroa, ikkje har følgt budsjettdebattane
i Stortinget. For kva ville dei ha sett? Dei ville ha sett tre regjeringsparti og
støttepartiet deira som er så fornøgde. Dei er så fornøgde med eigen
innsats. Dei tek ikkje på nokon som helst måte inn over seg at ting
kunne ha vore gjort betre. Regjeringspartia er mette. Kristeleg
Folkeparti og Venstre verkar å ha forsvunne. Framstegspartiet er
jo meir positive og opptekne av regjeringa no enn dei var i den regjeringa
dei sjølv sat i.
Me gav ros for
krisehandteringa i vår. Det var høgt tempo, breie forlik, ei erkjenning
av at ikkje alt var perfekt. Den rosen er det ingen grunn til å
gje regjeringa no. Statsrådane verkar å vera hekta på krisepakkar,
med pressekonferansar. Framleis er svaret kortsiktige krisepakkar
der løysingane burde ha vore langsiktigheit – kriseplanar, ikkje
krisepakkar. Det verste er at me no ser at regjeringa var meir eller
mindre uførebudd då bølgje to av koronaen kom.
Me har òg sett
ei mengd krisepakkar med store pengar når dei vert presenterte,
men som er innretta på ein måte som gjer at pengane ikkje kjem ut
til bedriftene. Senterpartiet er meir langsiktige i sitt krisearbeid.
Og me innrømmer det gjerne: Våre løysingar er ikkje perfekte. Men
me lyttar til ulike næringar og organisasjonar for å finna best
moglege løysingar.
Det har vore ein
spesiell situasjon å oppleva at når me tek kampen for våre tre flyselskap,
Widerøe, SAS og Norwegian, er reaksjonen frå Høgre å latterleggjera
og håna. Men Senterpartiet sitt oppdrag er å kjempa for norske arbeidsplassar,
norsk verdiskaping på landjorda, på sjøen og i lufta.
Det er ein del
av demokratiet vårt at regjeringa må halda seg til det Stortinget
vedtek. Det kan ikkje opphevast med å senda brev der ein seier at
ein er ueinig i det vedtaket som Stortinget har gjort. Det er det
regjeringa har gjort når det gjeld eit vedtak me gjorde, der fleirtalet
på Stortinget sa nei til å utvida ulvesona. Der hevar altså regjeringa
seg over demokratiet og sender eit brev, refererer til ting som
er sagt i salen, og konkluderer med at ein ikkje vil følgja opp
vedtaket. Difor har me lagt fram eit forslag i dag som seier at
ein skal følgja opp vedtaket, me pålegg regjeringa å følgja opp
vedtaket. Me forventar at dei partia som støtta dette forslaget
i førre runde, 7. desember, står ved dette framleis.
Når det er 200 000
nordmenn som går inn i jula som arbeidsledige, bekymrar og opptek
det oss i Senterpartiet, og det er òg det som pregar vårt alternative
budsjett. For Senterpartiet er norske arbeidsplassar, norsk verdiskaping
og tryggleik for arbeidsfolk jobb nummer éin.
Med det tek eg
opp dei forslaga som Senterpartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Geir Pollestad har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [09:06:37 ] : Om tolv dager er dette
året over, og statsbudsjettet skal tre i kraft. En av mange måter
å finansiere Senterpartiets pengedryss på, er å øke formuesskatten,
sende en regning til bedriftseierne i en krise.
Men jeg har ikke
tenkt å snakke om det, jeg har tenkt å snakke om 3,5 mrd. kr i kutt
til EØS-bidrag. Det betyr at hvis Senterpartiet hadde styrt nå,
skulle man om tolv dager ha halvert EØS-bidraget, brutt en avtale, den
viktigste avtalen Norge har, hvor 80 pst. av norsk eksport går.
Med tanke på hvordan det har gått i England, fire år med forhandlinger
for å få i stand en ny avtale, hvordan ser representanten for seg
at man i løpet av tolv dager skulle reforhandle en avtale med EU?
Geir Pollestad (Sp) [09:07:26 ] : Eg trur ein av dei tinga
me skal få orden på når Senterpartiet tek over, er at me ikkje skal
stå ein laurdag rett før jul og behandla statsbudsjettet. Me ønskjer
å følgja det som er Stortingets oppsette prosess for statsbudsjett,
og me vil jobba inn desse tinga i regjeringa sitt forslag til statsbudsjett viss
med vert så heldige at me for lov å koma i regjeringskontora etter
valet.
Eg meiner at det
kuttet me gjer i EØS-midlane, er heilt rettferdig. Eg meiner at
me betaler overpris for verdien av den marknadstilgangen som me
får. Me ser at regjeringa er heilt ukritisk til kutta i EØS-midlane
samtidig som ein er villig til å gje innrømmingar på landbruksområdet,
som me òg er negative til. Og så tenkjer eg at ein kunne jo vore
litt høg og mørk, viss det ikkje var for at Høgre i budsjettforliket
sjølv har kutta i EØS-midlane.
André N. Skjelstad (V) [09:08:38 ] : Pollestad er opptatt av
norske arbeidsfolk. Det tror jeg alle i denne salen er. Det tror
jeg ikke er unikt i så måte. Men det som er ganske unikt med Senterpartiet,
for å følge opp litt det representanten Eidem Løvaas var innom,
er at på tolv dager skal Senterpartiet si opp EØS-avtalen. Storbritannia
med sine 65 millioner innbyggere og Europas nest største økonomi
har brukt ganske lang tid, og de kommer ikke godt ut av skilsmissen
med EU. Hvorfor forventer da Senterpartiet at Norge med sine 5,5 millioner innbyggere
skal klare den jobben som man selv peker på skulle gå på tolv dager?
Geir Pollestad (Sp) [09:09:24 ] : Eg forventar ein viss snev
av sannheit i dei spørsmåla som kjem. Her vert det altså påstått
at Senterpartiet vil seia opp EØS-avtalen på tolv dagar. Det ligg
slett ikkje noko forslag i det alternative statsbudsjettet vårt
om å seia opp EØS-avtalen. Men me er djupt bekymra for det demokratiske
underskotet som ligg i EØS-avtalen. Og det skuffar meg litt at partiet
Venstre ikkje deler den bekymringa. Det skuffer meg òg at Venstre
no har gått til å verta kanskje eit av landets mest ihuga ja-til-EU-parti.
Det er dårleg nytt for oss som er opptekne av verdiskaping og arbeidsplassar i
heile landet. Så eg trur representanten kan sova godt om natta,
og trøysta får vera at me ønskjer å jobba langsiktig med desse tinga.
Me ønskjer å få ei betre, alternativ tilknyting til EU. Eg synest
òg at regjeringspartia burde vore meir positive til Storbritannia,
og ikkje berre så opptekne av Brussel som det dei er per no.
André N. Skjelstad (V) [09:10:30 ] : Denne representanten sover
rimelig godt om natta, men det er ikke sikkert at alle innbyggerne
langs norskekysten bør gjøre det når vi vet at hver fjerde ansatt
i norsk næringsliv arbeider i en eksportbedrift, og hoveddelen av
den eksporten går til land i EU. Når man ser på eksportoversikten
per fylke, framkommer det tydelig brudd med EU- og EØS-avtalen,
så man rammer arbeidsplasser i distriktene hardest. Hvordan mener
representanten at det harmoniserer med Senterpartiets distriktsprofil,
og hvordan skal Senterpartiet konkret få på plass en bedre avtale
for alle distriktene som er helt avhengige av en EØS-avtale?
Geir Pollestad (Sp) [09:11:10 ] : Det er heilt rett at ønsket
vårt er å få på plass ein betre handelsavtale og med eit betydeleg
mindre demokratisk underskot enn det som ligg i dagens EØS-avtale.
Det kan representanten vera heilt trygg på. Så er det litt trist
å sjå at det einaste regjeringa klarer å møta Senterpartiet med,
er truslar og skremming. Eg meiner at viss ein er oppteken av kysten,
som ein no høyrer ligg i spørsmålet her, burde ein ha sagt noko
om kvifor ein ikkje lèt kystkommunane få ein prosent eller to av
dei 2 mrd. kr som det vart i auka inntekt for oppdrettskonsesjonar.
Ein burde ha vore litt bekymra for kvifor det no er sånn at regjeringa har
gjort fiskerinæringa til ei mjølkeku for å dra inn meir avgifter.
Eg meiner at regjeringspartia burde ha sett på sin eigen politikk,
for her er det ikkje berre å skremma med EØS, ein har eit ansvar
for den politikken som ein sjølv fører, og i årets budsjett legg
regjeringa og støttepartia opp til ein kystfiendtleg politikk.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Terje Aasland (A) [09:12:33 ] : Vi er inne i en meget krevende
tid. Pandemien herjer. Den rammer folk, og den rammer bedrifter.
Om lag 200 000 mennesker der ute er uten arbeid. I NHOs siste spørreundersøkelse blant
sine medlemsbedrifter, hører vi at én av sju bedrifter frykter for
konkurs.
Går vi ut av pandemien
og ser ellers inn i norsk økonomi, ser vi at det er få OECD-land
som har hatt svakere utvikling i markedsandeler i verdenshandelen
enn Norge de siste ti årene. Vi sliter med omstillingen, og norsk økonomi
er mer enn noen gang avhengig av oljesmøring. Det er høyrepartiene
og næringspolitikken som har vært ført de siste sju årene, som må
ta ansvaret for dette.
Høyrepartiene
må også – sammen med Fremskrittspartiet – bære ansvaret for at vi
har en kompensasjonsordning som ikke treffer godt nok. De må også
bære ansvaret for at vi har en ordning som ikke gjør at vi kan få utbetalt
pengene raskt nok, og at mange bedrifter vil gå konkurs og folk
vil miste jobben som følge av det. De må også bære ansvaret for
at de har stemt ned forslag fra Arbeiderpartiet som i langt bedre
grad hadde truffet bedriftene i den situasjonen de er i.
I Arbeiderpartiet
har vi tre viktige mål med næringspolitikken. Vi ønsker å avlyse
høyresidens passive tilnærming til næringspolitikken og innløse
den med en aktiv næringspolitikk. Vi vil sikre trygge jobber til
folk. Arbeid til alle er vårt viktigste mål. Vi vil sørge for høy verdiskaping,
sterke eksportnæringer og inntekter som sikrer høy velferd og små
forskjeller, et bærekraftig velferdssamfunn. Vi vil sørge for at
vi bruker hele landet og utnytter de fantastiske naturressursene
som er der.
Høyresiden har
i høst latt seg engasjere av at vi sier nei til salg av Norge og
ja til aktivt statlig eierskap. Jeg kan forsikre om at vi er veldig
for et aktivt statlig eierskap fordi statens eierrolle er viktig
for Norge, for folk og for vår framtid. Statkraft, Equinor, Hydro,
Yara, Telenor, DNB, bare for å nevne noen, er solide selskaper,
har sterke internasjonale posisjoner, og de gir avkastning og kroner.
17,4 mrd. kr i inntekter budsjetterer vi med i 2021. Men de gir
oss også som nasjon verdifull kompetanse. De er motorer som bidrar
til å utvikle andre selskaper, og de er suksesshistorier både sammen
og hver for seg.
Det statlige eierskapet
er viktig, selv om høyresiden har som mantra at de vil avvikle det.
Vi stemmer derfor i dag imot utsalg av statlige selskaper. Vi går
motsatt vei. Vi vil bl.a. gi Statkraft 1 mrd. kr i økt egenkapital
fordi vi ønsker at Statkraft skal være en motor i utviklingen av hydrogen
i Norge. Vi kan lykkes, med andre ord, men da må vi være tydelige
på at vi ønsker å utnytte de fantastiske mulighetene vi har.
I Arbeiderpartiet
har vi nå satt oss et mål: Vi vil øke eksporten utenom olje og gass
med minst 50 pst. innen 2030. Hvorfor? Jo, fordi det er helt vesentlig
for at vi skal ha bærekraft i velferdssamfunnet vårt, for at vi
skal kunne ha høy velferd. Derfor foreslår vi også i statsbudsjettet
konkrete, målrettede tiltak som hadde gjort situasjonen langt bedre
for eksportnæringene og økt mulighetene for at nye næringer kan
bli betydelige i eksportsammenheng.
Kikker vi rundt
i norsk næringsliv akkurat nå, ser vi at det er mange som sliter.
Maritim sektor er et av de områdene som er viktige. Det er der vi
skal bygge mye av framtiden, med flytende havvind, karbonfangst
og -lagring, blått hydrogen, matproduksjon til havs, undervannsmineraler,
osv., osv. Men de sliter. Rapporter tyder på at mye av næringen
kan være borte i løpet av 2022. Verftene kan miste 55 pst. av de
ansatte. I statsbudsjettet er næringen omtrent ikke nevnt overhodet.
Vi ser at maritim
næring er beskjedent tatt med. De foreslo noe så helt uforståelig
som kutt i nettolønnsordningen til sjøfolk, en ordning som nettopp
skal underholde og sørge for at sjøfolk har arbeid. Det er nesten sånn
at de har plassert sjøfolkene på et spillbrett, et spillbrett som
de håper Fremskrittspartiet skal ta og prøve å få på plass igjen.
Selvfølgelig er dette et spill for galleriet, og for at Fremskrittspartiet
skal kunne høste litt av æren for at de har reddet sjøfolkene. Men
det er og blir et spill, og sånn holder de på med helt vanlige folk.
Det er ingen tvil
om at Fremskrittspartiet har sviktet sjøfolkene når det har vært
viktige spørsmål på agendaen, ikke minst da vi behandlet vårt forslag
om norske lønns- og arbeidsvilkår. Da overlot de til høyrepartiene å
sette ned et utvalg, et utvalg de skal bære tilliten på, og det
fra partier som hver dag de har muligheten, prøver å ødelegge situasjonen
for den norske maritime næringen og de norske sjøfartsstolthetene.
Jeg tar opp de
forslag Arbeiderpartiet er med på.
Presidenten: Representanten
Terje Aasland har tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [09:18:00 ] : Fremskrittspartiet
er jo sjøfolkenes parti. Jeg var veldig glad for at Aasland også
nevnte sjøfolkene i sitt innlegg.
Vi fikk fjernet
taket for nettolønnsordningen for offshoreskip for første og andre
termin, og vi fjernet også taket for tredje termin. I tillegg fjernet
vi taket for NIS-skip. Vi sikret 150 mill. kr til vrakpantordningen
for offshorefartøy, og vi fikk gjennom å utvide byggelånsgarantiordningen
i GIEK.
Under debatten
om finansinnstillingen var det flere av Arbeiderpartiets representanter
som var oppe og helhjertet forsøkte å kritisere den maritime pakken
vi fikk gjennom i forliket. Har Arbeiderpartiets representanter nå
fått med seg at den maritime løsningen i budsjettforliket var betydelig
bedre enn det Arbeiderpartiet hadde foreslått i sitt eget budsjett?
Terje Aasland (A) [09:18:58 ] : Så feil går det an å ta. Er
det noen som virkelig har stått opp for sjøfolkene, er det Arbeiderpartiet.
Det var vi som fremmet et forslag om krav om norske lønns- og arbeidsvilkår.
Det var Fremskrittspartiet som stemte det ned i denne salen. Det
var vi som ville skape forutsigbarhet gjennom nettolønnsordningen
og ordningene i tilknytning til den. Men det er Fremskrittspartiet
som må ta ansvar for at de har satt redernes parti, Høyre, inn i
regjeringen, som hver gang de får anledning, vil kutte i ordninger
som er helt vesentlige for å opprettholde sjøfolkenes trygghet for
jobb og inntekt. Er det noen som virkelig har sviktet og seiler
under falskt flagg, er det Fremskrittspartiet.
Tar vi den maritime
satsingen totalt sett i budsjettet, utover sjøfolkene, har Fremskrittspartiet
og regjeringspartiene 150 mill. kr til en kondemneringsordning.
Arbeiderpartiet har langt mer enn det. Jeg kan godt referere tallene
for representanten hvis han er interessert i det.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [09:20:03 ] : Jeg registrerer at
representanten ikke ønsker å svare på spørsmålet, og det har jeg
full forståelse for. I debatten om finansinnstillingen ble det brukt
tre uker gamle artikler for å nedsnakke forliket som skjedde to
dager før debatten. Det brukes en del argumenter som ikke helt holder vann,
for å bruke det uttrykket.
Når det gjelder
vrakpantordningen for offshorefartøy, var forliket på 50 mill. kr
mer enn det Arbeiderpartiet foreslo i sitt alternative budsjett,
og vi hadde betydelige styrkinger i forhold til det Arbeiderpartiet
foreslo i sitt budsjett. Er det ikke på sin plass kanskje å innrømme og
legge seg litt flat og si at forliket faktisk var bedre enn det
Arbeiderpartiet selv hadde foreslått i sitt alternative budsjett?
Terje Aasland (A) [09:20:57 ] : Jeg er glad for at Fremskrittspartiet
fikk reversert de kuttene som regjeringen foreslo, helt uforståelig,
for norske sjøfolk, for det ville vært en tragedie hvis de hadde
blitt stående. Men Arbeiderpartiet har aldri vurdert å kutte i en
sånn type ordning, som nettopp handler om å sysselsette sjøfolkene.
Vi har heller aldri tvilt på at det er viktig at denne salen vedtar
en betingelse om at vi skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår om
bord i norske båter på norsk sokkel og i norske farvann.
Når vi tar den
maritime pakken totalt sett, hadde vi 100 mill. kr til kondemneringsordning.
Vi hadde en toppfinansieringsordning på 150 mill. kr, vi hadde utslippsfrie
hurtigbåter til 125 mill. kr, og vi hadde et Maroff-program til
20 mill. kr. Men det er ingenting annet i budsjettet Fremskrittspartiet
er ansvarlig for, enn de 150 mill. kr til kondemneringsordningen.
Så Arbeiderpartiets maritime pakke er langt mer kraftfull og ville
i mye større grad tatt hensyn til den situasjonen maritim sektor
er i, og ville skapt mye bedre aktivitet enn den som Fremskrittspartiet
har fått til med regjeringspartiene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Margunn Ebbesen (H) [09:22:36 ] : Regjeringen la frem et godt
budsjett, som nå er blitt enda bedre etter enigheten med Fremskrittspartiet.
Budsjettforslaget bygger på en strategi for hvordan vi skal komme
oss gjennom koronakrisen og legge til rette for å kunne skape mer
og inkludere flere.
Vårt budsjett
er viktig for veien ut av krisen, men det er ikke tvil om at næringslivet
også er avhengig av andre virkemidler. Derfor er det å satse på
samferdselsbygging og kunnskapsoppbygging viktig. Disse områdene
er også med på å bestemme hvor attraktivt det er å drive næringsvirksomhet
i Norge, og har stor betydning for næringslivets produktivitet.
Gjennom budsjettforliket brukes det nesten 83 mrd. kr på å bygge
veier, broer og jernbane. Dette vil bidra til mange arbeidsplasser
framover.
Norsk næringsliv
har blitt hardt rammet av koronakrisen. Derfor har regjeringen iverksatt
en rekke tiltak for å hjelpe bedrifter som sliter, og for å bidra
til at aktiviteten øker der det er mulig. I budsjettforslaget som
blir vedtatt i dag, bidrar vi til å styrke næringslivets konkurransekraft
og verdiskaping, og vi prioriterer tiltak som gir grunnlag for framtidig
vekst og flere arbeidsplasser. Det å redusere skatten på arbeidende
kapital er viktig for dem som skaper norske arbeidsplasser, ikke
minst de arbeidsplassene i Norge som konkurrerer med bedriftseiere
som ikke har adresse i Norge. Dette handler om skatt bedriftseiere
må betale for lastebiler som har et varelager bestående av kjettinger,
eller fiskemerder. Det handler ikke om å redusere formuesskatten
på luksusbiler eller yachter. Det er ingen god næringspolitikk for bedriftene
våre, som i dag sliter på grunn av pandemien, å sende en skatteregning
på over 7 mrd. kr, som Arbeiderpartiet gjør i sitt budsjettforslag.
Videre er vi i
Høyre veldig fornøyd med regjeringens tydelige satsing på næringsrettet
forskning og innovasjon. Vi vet at morgendagens jobber må skapes,
men vi vet ikke hvilke jobber det er. Men det er mange dyktige mennesker
og institusjoner der ute som med god tilrettelegging og gode rammebetingelser
kan være med på å skape de nye produktene, tjenestene og løsningene
som igjen gir nye arbeidsplasser. Derfor er de 9 mrd. kr som bevilges
til næringsrettet forskning og innovasjon, viktige. Dette har vært
et viktig satsingsområde for regjeringen helt siden vi overtok regjeringskontorene
i 2013, og midlene til næringsrettet forskning og innovasjon er
økt med mer enn 4 mrd. kr siden 2013.
I dette budsjettet
legges det opp til en tydelig grønn profil. Vi skal nå våre klimamål,
og da må bevilgninger følge de endringer som skal skje framover.
Derfor foreslås det i budsjettet å bevilge 33 mill. kr til en grønn plattform,
og ikke minst bevilges det 700 mill. kr til Nysnø for å sikre kapital
til bedrifter som vil satse på det grønne skiftet. Nå kunne vi i
media her om dagen lese at Wilhelmsen-gruppen får 219 mill. kr fra
Enova til to hydrogendrevne frakteskip som skal gå mellom norske
oljebaser. Dette er viktig for maritim industri og for klimaet.
Norge er en liten,
åpen økonomi, og vi er avhengige av handel med verden omkring oss
for å få solgt våre varer og tjenester. Med EØS-avtalen sikrer vi
tilgang til et marked med over 500 millioner mennesker. Det er viktig
for å sikre arbeidsplasser og bosetting i hele landet, ikke minst
i Distrikts-Norge. Det å redusere budsjettposten for internasjonale
avtaler med 3,5 mrd. kr, som Senterpartiet gjør, er nærmest å sammenligne
med å la vannet gå i buksa når en fryser – det er varmt og greit
der og da, men etterpå kommer den trasige bitterkjøpte erfaringen.
Når vi ser brexit og konsekvensene av den, bør det være et varsko
til politikere om å holde seg unna en slik tankegang.
Regjeringen ser
viktigheten av å samhandle med verden utenfor våre grenser. Derfor
foreslås det 100 mill. kr til en styrket strategisk satsing på eksportfremme,
dette som et tiltak for å følge opp regjeringens eksporthandlingsplan.
Regjeringen har allerede tatt et viktig og etterspurt grep fra næringslivet
ved å slå sammen GIEK og Eksportkreditt Norge, dette for å gjøre finansieringstilbudet
enklere for næringslivet og få til et mer effektivt eksportfinansieringssystem.
Statsbudsjettet
legger opp til at det skal skapes flere jobber i flere bransjer
over hele landet, og vi må sikre flere bein å stå på framover. Flere
må inkluderes, og framtiden er blå-grønn.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Cecilie Myrseth (A) [09:27:46 ] : Vi hadde en debatt her i
salen for ikke så lenge siden som handlet om lov og krisepakker,
og opposisjonen fikk da kritikk for at vi diskuterte krisepakker
og krisen i feil debatt – det skulle vi gjøre i dag. Men jeg hørte
representanten Ebbesen snakke lite om den krisen som nå rammer veldig
mange bedrifter, ikke minst i den landsdelen som representanten
Ebbesen bor i.
Vi har foreslått
mange ting fra Arbeiderpartiets side, ikke minst en ventilordning
for å sørge for at bedriftene treffes bedre, og utvidede permitteringsordninger
for å sørge for trygghet for dem som nå går en veldig utrygg jule-
og nyttårshelg i møte. Det er kritikkverdig at man ikke har på plass
en betalingsordning, noe som nå kommer til å få store konsekvenser
for mange bedrifter.
Spørsmålet mitt
er: Burde man visst bedre? Er representanten Ebbesen enig med Arbeiderpartiet
i at når man i mai visste at man ikke kunne bruke en betalingsordning,
burde man utarbeidet en ny?
Margunn Ebbesen (H) [09:28:55 ] : Det er helt klart at den
krisen som landet er i, og som egentlig verden er i, er enorm, og
den rammer veldig, veldig mange. Jeg er veldig fornøyd med at vi
har tatt mange grep i Stortinget og gjort veldig viktige tilpasninger
i de ordningene som regjeringen har bidratt med. Det er bare i år
bevilget 131 mrd. kr til bedrifter som sliter, til ansatte som sliter,
for å sikre den økonomiske situasjonen for dem. I budsjettet for
2021 er det foreslått over 15 mrd. kr til de første krisepakkene.
Jeg regner med at det kanskje vil komme nye krisepakker, derfor
er jeg veldig glad for at den ordningen som nå etableres hos Brønnøysundregistrene,
har muligheten til raskt å tas i bruk videre hvis det skulle bli
behov for krisetiltak utover 1. mars.
Det som er viktig,
er å se at de krisepakkene man har hatt, har gitt hjelp til mange
små og mellomstore bedrifter.
Geir Pollestad (Sp) [09:30:13 ] : Det er godt å høyra at representanten
Ebbesen er fornøgd med eigen og partiet sin innsats i budsjettet.
Høgre har statsministeren,
og Høgre har finansministeren. Med det som utgangspunkt føreslår
altså regjeringa å kutta i støtta til sjøfolka midt i ei krise.
Ein tek ned nettolønsordninga, ein går vekk frå prinsippet om at
ein skal vera føreseieleg, og gjer eit kutt.
Spørsmålet mitt
er eigentleg: Er det å kutta i nettolønsordninga Høgres politikk,
eller er det noko som Kristeleg Folkeparti og Venstre har stelt
i stand i regjeringa? Eller er det, som eg kanskje har ein mistanke
om, noko ein har lagt inn som ei budsjetteknisk felle for å ordna
ein budsjettavtale i Stortinget? Men spørsmålet mitt er eigentleg:
Er det å kutta i støtta til sjøfolk Høgres politikk?
Margunn Ebbesen (H) [09:21:13 ] : Takk for et godt spørsmål,
og takk for en god tillit.
Som representanten
sa, er det finansministeren og statsministeren som styrer store
deler av det som skjer i regjeringen. Jeg har ikke vært med på innsiden
i de forhandlingene, og hva som er grunnlaget for forslaget som blir
lagt fram, men jeg er i dag i Stortinget veldig fornøyd med den
enigheten vi har fått med Fremskrittspartiet, og at vi har fått
på plass nettolønnsordningen slik vi har gjort nå. Det synes jeg
er veldig, veldig bra, og det viser også at vi har et godt demokrati,
som gjør at Stortinget er et levende demokrati, der vi får lov til
å være med på å forhandle fram gode løsninger. Det er jeg veldig
fornøyd med.
Ellers er det
veldig mange gode tiltak i det statsbudsjettet som regjeringen har
lagt fram, med gode løsninger for maritim sektor og for sjøfolkene
også framover.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:32:20 ] : Vi står her framfor
eit statsbudsjett der næringsfeltet er veldig skrint. Alle opposisjonspartia
har vesentleg mykje større satsingar enn det regjeringa har, midt
i ei tid der næringslivet i heile landet blør på grunn av både pandemi og
økonomisk utvikling.
Det som har vore
storsatsinga til denne regjeringa, er formuesskattekutt, og det
har vore grunngitt i næringspolitikk. Men regjeringa har ikkje klart
å dokumentere nokon som helst næringseffekt av formuesskattekutta,
og til og med eigne utgreiarar har vist at det ikkje har den effekten
som regjeringa hadde ønskt. Så alle desse titals milliardane som
har gått til formuesskattekutt, har ein faktisk ikkje klart å gjere
greie for har hatt nokon næringseffekt, noko som har gjort at mange
har stilt spørsmålet: Er dette næringspolitikk i det heile?
Spørsmålet mitt
er om representanten Margunn Ebbesen kan gi eitt eksempel – eitt
eksempel – på eit dokumentert tilfelle av at formuesskattekutt har
ført til næringsutvikling?
Margunn Ebbesen (H) [09:33:22 ] : For å si det sånn: Jeg tror
ingen bedrifter som sliter i dag, ser fram til en skatteøkning,
som de vil få hvis det skulle bli et rød-grønt regjeringsskifte.
Jeg tror ikke det er noen der ute som kommer til å stå på trappa
til representanten Fylkesnes og be om å få en økt skatteregning.
Jeg tror det aller
viktigste vi kan gjøre nå framover, er å sikre rammevilkårene for
bedriftene som sliter der ute, og ikke gi dem økte skattekrav. Det
å legge til rette for at det kan skapes arbeidsplasser, det å se
verdien av at folk tjener penger, at vi klarer å revitalisere næringslivet,
synes jeg er en god egenskap. De inntektene de får, bruker de til
å skape nye arbeidsplasser.
Jeg skjønner at
representanten Fylkesnes ikke har den oppfatningen, men for å si
det sånn: Vi hadde ikke hatt mange nye, spennende arbeidsplasser
hvis det ikke hadde vært for at vi har gründere og de som tjener
penger, som bruker pengene til nye arbeidsplasser.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [09:34:53 ] : Det er ingen hemmelighet
at Fremskrittspartiet var skuffet over regjeringens budsjettforslag.
Skuffelsen gjaldt særlig den maritime næringen. Det er en næring
i krise på grunn av både oljeprisfall og korona. Rekordmange skip
ligger i opplag, og nesten 20 000 arbeidsplasser sto i fare for
å gå tapt før 2022. Det er samtidig en av Norges viktigste næringer,
der vi hevder oss i den internasjonale konkurransen. Kuttet i nettolønnsordningen
var særlig uforståelig fordi det berører direkte arbeidsplasser
til norske sjøfolk og konkurransekraften til norsk sjøfart internasjonalt.
Derfor var det
et av våre hovedkrav i budsjettforhandlingene at pakken til maritim
næring måtte styrkes betydelig, og da særlig nettolønnsordningen.
Det fikk vi gjennomslag for. Fremskrittspartiet kjempet gjennom at
regjeringens forslag til kutt i nettolønnsordningen ble reversert.
Ikke nok med det: Vi fikk gjennomslag for å oppheve makstaket i
tilskuddsmodellen for petroleumsskip i NOR. Vi fikk fjernet taket
for konstruksjonsskip i NIS og den generelle tilskuddsmodellen for
NIS for første, andre og tredje termin 2021. Vi fikk gjennomslag
for tilskudd til kondemneringsordning for skip på 150 mill. kr,
som også skal gjelde offshore fartøy. Vi fikk gjennomslag for å
utvide byggelånsgarantien i GIEK til også å omfatte forskuddsgarantier,
slik at GIEK kan gi forskuddsgarantier på inntil 50 pst. Vi fikk
også utsatt kildeskatt på fysiske driftsmidler. Som et kirsebær
på kremen fikk vi også 6 mill. kr til de tre seilskutene våre, som
er symbolet på norsk sjøfartshistorie: Christian Radich, Statsraad
Lehmkuhl og Sørlandet.
Det er veldig
hyggelig å se at hele næringen er fornøyd med den jobben vi har
gjort. Maritimt Forum skriver at Fremskrittspartiet har «lyttet
til næringen og bidrar nå til å senke skuldrene langs hele kysten».
Det er da man virkelig føler at man har gjort en forskjell som politiker.
Vi har fått gjennomslag
for mange andre saker og næringer som er viktige for Fremskrittspartiet.
Det ene er mineralnæringen. Norske mineraler vil bli viktigere for
utviklingen av grønn teknologi, særlig om målet er å bli mindre
avhengig av mineralressursene i Asia. Næringen vil også kunne gi
tusenvis av nye arbeidsplasser, og særlig i distriktene. I årets
alternative budsjett foreslo vi å etablere et statlig kapitalfond
og styrke kartleggingen av mineralressurser og redusere konsesjonskøene.
Det siste fikk vi gehør for i forhandlingene, og regjeringen skal
komme tilbake til Stortinget med forslag til forbedringer og forenklinger
i mineralloven for å få en bedre koordinering og lavere tidsbruk.
Det vil redusere konsesjonskøene og gjøre næringen mer attraktiv.
En annen sak jeg
er glad vi fikk gjennomslag for, er ordningen med differensiert
tvangsmulkt. Det vil i særlig grad gjøre det enklere for små og
mellomstore bedrifter å overleve. Nå er det slik at uansett om man
er stor eller liten, har høy inntjening eller lav inntjening, skal man
betale det samme om man ilegges tvangsmulkt. Store bedrifter har
vanligvis ikke problemer med å betale mulkt. For en liten bedrift
kan det være forskjellen mellom å overleve og å gå konkurs.
Vi ønsker en økonomi
der mange vanlige folk tør å ta sjansen på å starte opp sin egen
bedrift. De skal heies på og ikke straffes så hardt at de tvinges
til å legge ned om de gjør en feil.
Budsjettforliket
er et særdeles godt næringsbudsjett for å bidra til å skape og sikre
arbeidsplasser i det ganske land, noe næringsaktørene rundt om i
landet er svært fornøyd med at Fremskrittspartiet fikk på plass.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten: Da
har representanten Bengt Rune Strifeldt tatt opp det forslaget han
refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Terje Aasland (A) [09:39:22 ] : Det er litt artig å se stoltheten
lyse av Fremskrittspartiet, som har klart å reversere et helt ubegripelig
kutt i nettolønnsordningen, men ansvaret for at vi har en regjering
som kutter i nettolønnsordningen, er nettopp Fremskrittspartiets. Det
er de som er det parlamentariske grunnlaget til denne regjeringen,
som ikke forstår behovet for trygghet.
Den ektheten som
Fremskrittspartiet har overfor sjøfolkene, er det all grunn til
å så tvil om. For det første var de for opprettelsen av NIS, de
ville fremme NIS for hele norsk sokkel fra dag én, de ville fra
regjeringskontorene sette norske sjøfolk fra Color Line i land,
for så å ta utenlandske arbeidstakere om bord, og sist nå, når de hadde
muligheten til å sette et veldig tydelig krav om at det skal være
norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann,
sviktet de da også.
Når kommer Fremskrittspartiet
til å ta sjøfolkene på alvor, og når kommer de til å bruke den makten
som ligger i denne sal, til å være tydelige i vilkårene som skal gjelde?
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [09:40:28 ] : Jeg må bare si meg
enig med representanten Aasland i at kuttet fra regjeringen for
sjøfolkene var uforståelig, men jeg forstår ikke kritikken fra Arbeiderpartiet
og Aasland mot Fremskrittspartiet, som beviselig er sjøfolkets parti.
Vi fikk fjernet taket i nettolønnsordningen for offshoreskip for
første og andre termin 2021, og vi fikk i tillegg fjernet taket
for tredje termin, noe som er bedre enn det alternative budsjettet
til Arbeiderpartiet. Vi fjernet også taket for NIS-skip. Vi leverer
bedre på nettolønnsordningen enn Arbeiderpartiet. Vi sikrer 150 mill. kr
på vrakpantordningen, som faktisk er 50 mill. kr bedre enn det Arbeiderpartiet
selv foreslår i sitt alternative budsjett. Vi fikk også utvidet
byggelånsgarantiordningen i GIEK. Det har ikke Arbeiderpartiet engang
med i sitt forslag.
Geir Pollestad (Sp) [09:41:40 ] : Fisk i olje, fisk i tomatsaus,
fisk i karri – ein kan ha fisk i mykje, men i dette budsjettet,
og med Framstegspartiet som er med og påverkar fiskeripolitikken,
er det fisk i avgift som gjeld. Framstegspartiet har vore med på
å innføra ein kvart milliard i CO2 -avgift
for fiskerinæringa. Ein har lova at det i revidert budsjett skal
koma ei fiskal avgift på fisk på 100 mill. kr. I dette budsjettet
ligg det inne ei kontrollavgift på i underkant av 50 mill. kr, og
grunngjevinga er: Fordi me ikkje gjorde noko som var mykje verre, skal
de no få ei avgift.
Då er spørsmålet
mitt: Er det ingen grenser for avgiftsiveren som Framstegspartiet
har mot fiskerinæringa? Har fiskerinæringa vorte ei mjølkeku for
avgifter?
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [09:42:38 ] : Fisk er godt, fisk
er næringsrik mat, og fisk er en viktig eksportartikkel for Norge.
Vi har en enormt dyktig fiskerinæring i Norge som hver dag bidrar
til å skape verdier og arbeidsplasser langs hele kysten. Vi har
dessverre noen aktører som ikke følger spillereglene helt. Derfor
går vi i lag med næringen inn for at vi skal fiskefusk til livs.
Vi skal sette på land de som driver med ressurskriminalitet, og
sørge for å underbygge en viktig næring der enormt mange – de fleste
– er dyktige næringsaktører som driver etter spillereglene. Jeg
synes det er merkelig at ikke Senterpartiet også vil fiskefusken
til livs, på samme måte som Fremskrittspartiet.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:43:43 ] : Eg stilte spørsmål
i stad til representanten frå Høgre om dette med formuesskatt og
fekk ingen svar. Framstegspartiet har jo i størsteparten av tida
vore ein del av den sitjande regjeringa, dei trekte seg ut i løpet
av året som gjekk, så dei har vore med på alle budsjett kvart år.
Dei har vore med på fleire titals milliardar til dei aller rikaste
i dette landet, heile tida grunngitt i at det skulle skape næring,
men så har det ikkje gjort det. Dei pengane kunne ha vore brukt
alternativt. Dei kunne ha vore brukt til grøn skipsfart, dei kunne
ha vore brukt til industri og næringsliv, til å byggje landet. Men
det har ikkje vore gjort. Det har ein gitt rett i lomma til nokre
få – ikkje til folk flest, men til nokre få.
Det har jo blitt
ein tradisjon i denne salen at opposisjonen og SV spør: Kva er næringseffekten
av desse skattekutta? Kan ein dokumentere noko som helst? Spørsmålet
mitt er om representanten kan gi eitt – berre eitt, ikkje to – eksempel
på dokumenterbar næringseffekt av den store satsinga på formuesskattekutt
for dei rike.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [09:44:52 ] : Det innebærer ikke
riktighet at det er et skattekutt kun for de rikeste, slik SV så
ofte ønsker å si det. Veldig mange små familiebedrifter rundt om
i det ganske land og annet næringsliv betaler i dag formueskatt.
Hoteller betaler for dekketøy og gardiner etc., selv om de ikke
har gjester. De har ikke inntekter til familiebedriften som de har
bygd opp over generasjoner.
Jeg kan trekke
fram ett eksempel: Møbelringen i Lakselv, som drives av andre generasjon,
av to brødre, skulle gjerne ha investert litt i sin bedrift for
å gjøre arbeidsdagen lettere, for å kunne få en lettere hverdag
for sine ansatte. Men de har dessverre ikke råd til det, for de er
nødt til å betale formuesskatt på en bygningsmasse som ikke akkurat
ligger i verdens navle. Lakselv er fint endog, men de har ikke den
verdien som gjør at de kan realisere den for den verdien formuesskatten
deres pålegger.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:46:20 ] : Før eg gløymer det:
Eg tar opp forslaga til SV.
Vi skal no leggje
ei krisetid bak oss etter pandemi og økonomisk nedtur. Vi skal forhindre
ei ny ved å løyse klimakrisa før ho øydelegg livsgrunnlaget vårt.
No trengst politikk for håp og optimisme – håp og optimisme for
dei mange, ikkje for dei få.
Det er arbeidsfolk
og dei som har minst som har betalt den høgste prisen for pandemien
og den økonomiske krisa. Ho kjem på toppen av ein langvarig, aukande ulikskap
i makt og rikdom. Regjeringa har svikta og vore for svak og for
sein med å berge arbeidsplassar og til å stille opp for dei arbeidslause.
Ho har sett rekordar i antal milliardærar og rekordar i antal barn
som veks opp i fattigdom.
Global oppvarming
kan føre oss inn i ei ny krise. Aksjonærane i fossilselskapa kjem
til å klare seg, men om vi handlar for seint, er det naturen, arbeidsfolk
og den felles velferda og framtida vår som vil tape. Regjeringa
har svikta og har ingen plan i dette budsjettet for utsleppskutt
og grøn omstilling på folkets premissar. Om vi skal berekne kor
langt bak skjema dei er, er dei 20 år bak skjemaet for å nå klimamåla
for 2030.
Det er i den neste
stortingsperioden det blir avgjort om nedgangstidene kan snu til
ei blomstringstid for sosial utjamning, full sysselsetjing og utbygging
av velferd. Det er i den komande stortingsperioden det blir avgjort om
Noregs klimamål kan bli oppnådde. Det er bakteppet for SVs forslag
til alternativt budsjett.
Vi ønskjer ein
politikk for mindre forskjellar, lågare utslepp og arbeid til alle.
Vi skal kutte, byggje, dele. Vi skal kutte utslepp gjennom å gjere
Noreg uavhengig av fossil energi og stanse jakta på olje. Vi skal
byggje landet gjennom massive investeringar i grøn industri og ny
utbygging av velferdsstaten og fellesgode. Så skal vi dele goda
gjennom radikal omlegging av skattesystemet, arbeidslivet og inntektssikring
for dei som har minst.
Det budsjettet
vi har lagt fram her, inneheld tiltak for å dra Noreg i den retninga
næringsmessig med over 39 mrd. kr meir enn det regjeringa føreslår
– 39 mrd. kr meir. Det er ikkje fordi vi ønskjer å vere storkar
når det gjeld budsjett, det er fordi det er nødvendig om Noreg faktisk
skal møte den tida vi no går inn i. Vi har satsingar som strekkjer
seg over alle dei håpefulle industriane og næringane som Noreg står
overfor, og som kan overta den rolla som oljeavhengigheita utgjer.
Det gjeld flytande havvind, hydrogen, karbonfangst og -lagring og
ikkje minst bruk, det gjeld bioindustri både til havs og på land,
og det er grøn skipsfart, som vi har peika ut som dei særdeles utprega
framtidsnæringane for Noreg.
Det regjeringa
har gjort, er å leggje snubletrådar i vegen for ei utvikling av
dette grøne skiftet. Dei har bl.a. insistert, saman med fleire andre
parti her – bl.a. SVs allierte, som eit tips til spørreopplegget
etter innlegget mitt – på oljeskattepakke, som effektivt hindrar
satsing på desse nye industriane, som gjer at investeringane blir
tilførte det gamle regimet, den auka oljeavhengigheita som ikkje
bringar oss i retning av oljeuavhengigheit. Dei legg opp til ei
grå gjenreising med auka forskjellar i staden for ei grøn gjenreising
med reduserte sosiale forskjellar.
Det trengst politikk,
det trengst prioritering. Ein må vri norsk økonomi i den retninga
vi ønskjer å dra han i den neste tida, og det må skje no. For å
gjere dette har vi i neste års budsjett føreslått bl.a. 20 mrd. kr
til eit statleg grønt investeringsselskap som nettopp skal investere
i framtidsnæringar direkte. Vi har eit opplegg for ein grøn statleg
investeringsbank som vi skal oppkapitalisere med 10 mrd. kr, fordi
staten treng musklar, næringslivet treng hjelp. Det er desse framtidsnæringane
ein må satse på. Om ikkje, kjem ingen ting til å skje.
I eit normalår
ligg investeringsnivået til oljeindustrien på mellom 150 mrd. kr
og 200 mrd. kr. Det er ikkje i nærleiken av det investeringsnivået
som er på grøn industri eller industri generelt. Det ligg på 20 mrd. kr
– ofte under. Om ein slår saman alle desse løfterike næringane, når
dei ikkje til knea ein gong det som er investeringsbiletet for oljeindustrien.
Det må ein vri, det må vere ein politikk for dette. Om ikkje, blir
all prat om grønt skifte holt og tomt.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslag han refererte til
i starten av sitt innlegg.
Det blir replikkordskifte.
Guro Angell Gimse (H) [09:51:37 ] : Høyre vil legge til rette
for landbruk over hele landet. For å få til det og for å gjøre det
attraktivt å være bonde i dag tror vi det er lurt å legge til rette
for å bli litt større – ikke noe europeisk industrilandbruk, men
litt større, sånn at man får utnyttet ny teknologi, som f.eks. melkeroboten.
Vi får nå tilbakemeldinger om at unge bønder står fram og sier at
landbruket har blitt sexy, så vi må jo ha gjort noe rett i den politikken
vi utøver i dag. SV ønsker ikke å gå i den retningen, men det er
et stort paradoks i dette. Under SV i regjering ble det lagt ned
langt flere små bruk, og det ble også etablert langt flere store
melkebruk enn under Solberg-regjeringen. Her er det stor forskjell
mellom liv og lære. Hva er grunnen til det?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:52:38 ] : Eg kunne bruke det
engelske uttrykket «no offence» til medlemane av regjeringa for
det eg skal seie no, men eg trur ikkje det er på grunn av dei at
jordbrukspolitikken har blitt sexy. Eg trur det er «tidens tann»
– ei utvikling i vår tid som gjer at folk rett og slett søkjer meir
tilbake til bygda. Men kva søkjer ein da tilbake til, kva rammevilkår er
det faktisk for å etablere seg i jordbruket i dag?
Det er rett og
slett store tersklar for å kome seg inn i jordbruket i dag. Politikken
til SV er å ta jorda i bruk igjen ved å lage tilskotsordningar,
ikkje for å auke størrelsen på gardane, men for å gjere det lønsamt
med dei meir marginale delane av norsk jordbruk. Vi vil gjere distriktsjordbruket
lønsamt igjen ved å innføre ulike nye tilskotsordningar, f.eks.
driftsvansketilskot, som regjeringa effektivt har stoppa gong på
gong, som gjer det mogleg å utnytte areal der ein i dag ikkje kan
bruke store maskinar for å hauste, og ved å satse på utmarksbeite
og innmarksbeite for den saks skyld. Vi har konsekvent føreslått
å auke tilskota til det, slik at vi kan få økonomi i delar av landet
der det ikkje er det. Dette er ein politikk som vil gjere det mogleg
å møte ønsket om ein sexy jordbrukspolitikk blant ungdom i dag.
Guro Angell Gimse (H) [09:53:53 ] : Etter å ha besøkt jordbruket
rundt omkring i hele landet opplever jeg stor optimisme, men det
er også noen utfordringer. SV har vært en pådriver for løsdriftskravet,
og det er veldig bra. Det dreier seg om dyrevelferd. Men dette tiltaket
er også veldig strukturerende, det er kostnadsdrivende, og jeg klarer
ikke å se hvordan det kan forsvares med at SV også ønsker å ta besetninger
ned. Ved å begrense besetningene kjører man folk ut i gjeldsuføre
fordi de da betaler flesk for små fjøs som ikke har muligheter til
å skalere opp ved behov. Hvordan kan SV forsvare dette?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:54:37 ] : Den utviklinga vi
har sett under denne regjeringa, er at gjennomsnittsbruket for f.eks.
kyr har gått frå 20 til rundt 30 kyr. Da er spørsmålet kva delar
av landet ein faktisk kan ta i bruk med så store besetningar. Det
avgrensar seg meir og meir. I f.eks. mitt fylke, Troms, har ein
sidan 1959 fått redusert bruka med dyrkbar jord og det dyrkbare
arealet med 40 pst. Det har akselerert dei seinare åra, fordi ein
har lagt opp til større og større bruk, som det ikkje er jord til
å utnytte i min region.
Min region er
ikkje i det heile unik i forhold til resten av landet. Noreg er
eit land med veldig spreidde jordbruksresursar. Da må ein leggje
ein politikk der ein får mykje meir pengar for dei første dyra,
i staden for ein politikk der alle skal bli større og større, for
det er ein politikk for færre bruk. Det som ikkje minst er ein fare,
er at vi gjennom ein slik politikk, med mykje mindre beite – som
f.eks. lausdriftskravet skal prøve å gå imot – legg opp til ein
politikk der vi er meir avhengige av innsatsfaktorar frå utlandet,
og det er ei livsfarleg utvikling for norsk matpolitikk.
Steinar Reiten (KrF) [09:55:55 ] : I sitt alternative statsbudsjett
for 2021 foreslår SV å øke satsen på formuesskatten til 1,1 pst.,
og så vidt jeg har forstått, vil SV samtidig avvikle rabattordningen
for formuesskatt på arbeidende kapital. Det innebærer økte skattekrav
på til sammen 11,8 mrd. kr, som for en stor del blir lempet over
på eiere av små og mellomstore bedrifter rundt omkring i hele Norge,
midt oppi koronakrisen. Med den modellen som regjeringen legger
til grunn for formuesskatten, skal private formuesobjekt, som private hus
og hytter, biler og fritidsbåter, skattlegges med en høyere sats
enn formue som er investert i f.eks. bygninger, maskineri, produksjonsutstyr
og varelager, og som dermed genererer verdiskaping og arbeidsplasser.
Mitt spørsmål
er: Mener SV det er god næringspolitikk å fjerne skatterabatten
på arbeidende kapital, slik at f.eks. eiere av et lite familiehotell
på Vestlandet må betale økt formuesskatt på hotellets middagsservise
og sengetøy midt i den verste krisen i moderne tid for norsk reiselivsnæring?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:56:51 ] : Arbeidande kapital
finst, men det er ikkje det regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti
trur det er. Det dei kuttar i, er noko heilt anna. Eg har framleis
til gode å sjå ein modell som faktisk rettar seg mot arbeidande
kapital gjennom formuesskattetenkinga. Det er ingen teikn til det.
Vårt forslag er å gjere noko med avskrivingsordninga for industri
og næring. Det er ei ordning som rettar seg direkte mot maskinar,
utstyr, investeringar, arbeidande kapital. Det å ta fram storkanonane
i håp om at det skal føre til ei eller anna form for arbeid for
kapital, mens den store delen av formuesskattekutta går heilt andre
vegar – som regjeringa ikkje i det heile klarer å dokumentere nokon
effekt av, bortsett frå nokre få digresjonar som Framstegspartiet
prisverdig klarte å kome med – er det vi står igjen med her. Skattepolitikken
til SV er i korte trekk at vi ønskjer å auke skattenivået, men det
er jo ikkje sånn at det fordeler seg spreidd ut over heile befolkninga.
Med vårt opplegg er det skattekutt for dei som tener under 600 000 kr,
mens dei som tener over det, vil betale meir.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
André N. Skjelstad (V) [09:58:18 ] : Jeg er glad for at Stortinget
i dag skal vedta et næringsbudsjett for 2021 som er på lag med framtiden.
Budsjettet kutter utslipp, satser på kunnskap og sørger for flere
arbeidsplasser. Med Venstre ved roret har vi nå de laveste utslippene på
27 år, antall grønne arbeidsplasser er i sterk vekst, og det går
relativt bra på det.
Det tas også en
rekke grep for å styrke næringslivet og skape flere arbeidsplasser
i budsjettet. Vi har en historisk satsing på samferdsel, næringsrettet
forskning og innovasjon. Vi sørger for lavere skatt på inntekt og
norsk eierskap i norsk næringsliv. Vi har endringer i kraftskatten
som bidrar til nye investeringer. Det satses endelig på fullskala
CO2 -fangst og -lagring og
grønn skipsfart. Nysnø Klimainvesteringer får økte midler. Krisepakkene
i forbindelse med koronakrisen er videreført og styrket sånn at
vi gir næringslivet nødvendig respiratorhjelp gjennom en krevende
tid.
Næringslivet er
hardt rammet under koronakrisen og av koronakrisen. Mange mennesker
opplever utrygghet for jobb og inntekt. Dette året har vært tøft
for mange, og julen som er rett rundt hjørnet, oppleves ekstra vanskelig
for mange i en helt spesiell tid. Det skulle bare mangle at budsjettet
er preget av koronakrisen vi står oppe i. For næringslivet og arbeidstakerne
har det vært en krisestemning siden i mars. Heldigvis har Stortinget og
regjeringen vært framoverlent og levert krisepakker for både reiseliv,
kulturliv, restaurantbransjen og andre, sånn at de kommer seg best
mulig gjennom denne tiden.
Noen bransjer
klarer seg godt, men andre sliter ekstra mye. Reiseliv er et eksempel
på det. Arrangements- og servicenæringen lider kraftig. Serveringssteder,
restauranter og ulike former for kommersielle møteplasser har vist
stor evne til omstilling gjennom 2020. De har vist evne til fornyelse
og nytenkning for å sikre godt smittevern for sine gjester. Den
næringen består i stor grad av små og mellomstore bedrifter, som
også er viktige verdiskapere og gir store skatteinntekter. Jeg er
veldig glad for at vi fikk på plass ytterligere 250 mill. kr til
småbedrifter som sliter i kommunene med spesielt strenge restriksjoner,
i det nysalderte budsjettet som kom denne uken her.
I Venstre heier
vi på de små og store arbeidsskaperne, for verdiene må skapes før
de kan deles. Gjennom verdiskaping og grønn vekst sikrer vi velferd
og bærekraft. Jeg mener at samarbeid på tvers av landegrenser for
å løse de store utfordringene i vår tid er helt avgjørende for at
Norge skal lykkes.
Vi står fjellstøtt
på EØS-avtalen, som sikrer arbeidsplasser og økonomisk virksomhet
over hele landet, men det er synd at en rekke partier sår usikkerhet
om dette. Norges tilknytning til EU og EØS vises ikke bare gjennom
økonomisk aktivitet. Budsjettet vi i dag vedtar, viser også et samarbeid
om EUs rammeprogram og en rekke forskningsprogrammer. Vi ble nylig
deltakere i en europeisk satsing på hydrogen, et av flere viktige
virkemiddel om vi skal nå klimamålene våre.
Budsjettet gir
økt fokus på og styrket innsats for norsk eksport, og handlingsplanene
for eksport som er lagt fram i høst, følges opp med 75 mill. kr
til styrking av og satsing på eksportfremme.
Maritim sektor
er av enorm betydning for Norge. Utvikling av ferjer og hurtigbåter
med lav- og nullutslippsteknologi går fort. Norsk maritim industri
ligger i front av utviklingen, og over 70 elferjer er i drift eller
i bestilling. Dessverre er næringen hardt rammet av koronakrisen,
i tillegg til en oljepris som er veldig lav.
Tilskuddsordningen
for sysselsetting av sjøfolk sikrer norsk maritim kompetanse, rekruttering
av norske sjøfolk og konkurransedyktige vilkår for norske skip.
Å redusere støtten til sysselsetting av sjøfolk i den krisen sektoren
nå er oppe i, ville vært uheldig. Jeg er derfor glad for at budsjettforliket
har ryddet opp i det og opprettholder ordningen.
Fiskeri- og havbruksnæringen
er enormt viktig for Norge som en ledende havnasjon. Budsjettets
satsing på fiskerikontroll er viktig for å sikre bærekraft i havnæringene,
likeså er satsingen på forskning og fiskeriforvaltning. Vi trenger
mer kunnskap om forvaltning av marine ressurser. Derfor er det positivt
at vi er enige om å forsterke innsatsen på forskning og overvåkning
gjennom bl.a. Havforskningsinstituttets Coastwatch, økte midler til
Veterinærinstituttet og videre satsing på en samlokalisering av
Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen.
Vi er heldige
med vårt blå matfat i Norge, men også det grønne, som har stor betydning.
Norsk landbruk er viktig for å opprettholde matvaresikkerhet, verdiskaping,
bosetting over hele landet og kulturlandskap. Landbruket er også
en del av motorene i det grønne skiftet og en viktig bidragsyter
når vi skal nå klimamålene vi har gjennom klimaavtalen som er laget
sammen med landbruket. Skogen er naturens eget anlegg for karbonfangst
og -lagring, og trevirke kan brukes til så godt som alt vi bruker
til plast i dag.
Flere har fått
med seg at jeg har et stort hjerte for Mære landbruksskole, som
er en arena for innovasjon og klima i landbruket. De har som mål
å ta forskning og gode klimatiltak til business og nye bedrifter
for grønn vekst og bærekraftig utvikling. Sammen med Val videregående
skole har Mære etablert «Blue-green living lab», der målet er å
teste og demonstrere praktiske løsninger for å redusere klimautslippene
og støtte utviklingen av et sirkulært næringsliv. Jeg er glad for
at vi styrker dette arbeidet med økte bevilgninger i budsjettenigheten.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Cecilie Myrseth (A) [10:03:33 ] : Jeg hadde egentlig ikke tenkt
å ta replikk på representanten, men med tanke på at næringsministeren
kommer fra samme parti som representanten Skjelstad og ikke har
villet svare noe når vi har spurt om kriseordningene og de manglene
som er, er jeg nødt til å spørre. Man kan jo spørre seg, visste
ikke Venstre at det ville komme en smittebølge nr. 2, som ville
kreve tiltak som måtte passe som hånd i hanske med smitteverntiltak?
Det har man ikke svart på, og det skjønner jeg jo, for svaret er
at man har ikke utvist tilstrekkelig ledelse på det med å utarbeide
en ny utbetalingsordning idet man visste at skatteetaten ikke kunne
videreføre denne.
Det regjeringspartiene
har til felles, er at man er veldig tilfreds med seg selv og snakker
om at man har vært en respirator – da en respirator med meget dårlig
batteri. Kan representanten Skjelstad erkjenne at på grunn av egen
sommel kommer mange til å miste jobben og bedrifter til å gå over
ende, (presidenten klubber) bare på grunn av at man ikke har på
plass ordninger?
André N. Skjelstad (V) [10:04:45 ] : Ut fra mitt ståsted –
og mange rundt om i landet – tror jeg at de fleste mener at næringsministeren
og departementet har fulgt opp denne krisen på en svært god måte.
Så er det ikke til å komme bort fra at vi har ikke alle svarene
i en pågående krise. Jeg er i hvert fall ikke i stand til å vite dem,
men jeg husker tilbake på vårparten, da representanten Myrseths
parti presset på for å åpne opp mer på både det ene og det andre.
Hvordan hadde det da stått til, hvis ikke regjeringen hadde stått
imot nettopp dette? Da hadde jo virkelig smitten blomstret.
Det er selvfølgelig
ikke noen overraskelse at det kunne komme et trinn 2 – og det kan
utmerket vel komme et trinn 3. Det er det ingen av oss som vet.
Jeg vet det i hvert fall ikke, og jeg tror heller ikke at representanten Myrseth
vet det, men det kan godt hende at det finnes noe sånt i Arbeiderpartiet
som gjør at de vet hva framtiden bringer uansett. De fleste av oss
har ikke den sansen.
Cecilie Myrseth (A) [10:05:47 ] : Med all respekt å melde,
det er et sjokkerende svar. Vi fikk alle beskjed om at det mest
sannsynlig ville komme en bølge nr. 2, og mest sannsynlig kan det
komme en bølge nr. 3. Det har helseministeren også sagt. Men man
må lytte til de fakta som ligger på bordet, og det som er å forvente
av noen som skal drive med kriseledelse, er at de har en plan A,
en plan B, en plan C, en plan D og en plan E for hva man skal gjøre,
og man må forberede seg på de nye bølgene i den krisen som er. Det
er å være del av en kriseledelse og ta ansvar. Det har ikke regjeringen
gjort. Når man får vite at man ikke kan videreføre en betalingsordning
i mai, og så kommer man til august, og da utgår hele ordningen –
og nå er vi i desember, og ikke en krone er ennå betalt ut – da
er det åpenbart at noen har sviktet. Det er åpenbart at noen kommer
til å miste jobben, bedrifter går over ende på grunn av dårlig arbeid
fra regjeringen. Kan representanten erkjenne det?
André N. Skjelstad (V) [10:06:51 ] : Jeg må si at det er en
spesiell inngang på det spørsmålet fra et parti som ønsket å åpne
opp mest mulig i vår. Og så er det å gjenta: Selvfølgelig kan ting
gjøres bedre hele tiden under en kriseledelse, for det er ingen
som vet hva neste hump bringer. Vi har alle registrert – det har
jo vært tverrpolitisk når vi har fått fram de forskjellige krisepakkene
– at det har vært en nær oppfølging også mot Stortinget, og så har
det vært fokus på pandemien. Nå begynner det første vaksinasjonsprogrammet,
som var annonsert både i går og i dag i denne uka, og jeg må si
at jeg stusser litt på et statsbærende parti som velger fullstendig
å se bort fra det som ble kommunisert fra det samme partiet i vår.
Men hukommelse er tydeligvis så mangt, for det tar tydeligvis noen
få måneder, så er det som var sagt tidligere, glemt.
Cecilie Myrseth (A) [10:07:58 ] : Nå blir representanten tatt
i åpenbar løgn fra Stortingets talerstol. Arbeiderpartiet har ikke
gått inn for å åpne mest mulig. Dette har det vært diskusjon om
i media de siste ukene, og da har til og med spinndoktoren til Høyre,
den nye kommunikasjonssjefen, blitt tatt i løgn, på Twitter og i ulike
artikler, så jeg ville vært meget forsiktig med å fortsette den
linjen. Og Arbeiderpartiet, i motsetning til Venstre, er et statsbærende
parti. Derfor ville vi vært forberedt, vi ville ha forberedt nye
utbetalingsordninger, nye kompensasjonsordninger opp mot de nye
bølgene som ville komme. Det som er situasjonen, er at de samme
bedriftene som kunne bruke litt av sine egne midler, eller egentlig
alt i vår, til det som man ikke fikk utbetalt, har ikke den egenkapitalen
lenger, så man tar opp personlige lån fordi situasjonen er så kritisk.
Så jeg spør igjen:
Visste ikke representanten Skjelstad eller partiet Venstre at det
kunne komme en bølge nr. 2, som ville kreve kompensasjon?
André N. Skjelstad (V) [10:08:59 ] : Jeg lurer på hvor mange
ganger jeg skal svare på akkurat det samme spørsmålet. Jeg har ingen
stor tro på at representanten Myrseth er tunghørt – jeg ser ingen
grunn til nå å gjenta det jeg svarte på spørsmål 1 og spørsmål 2.
Jeg er likevel fortsatt overrasket over at representanten Myrseth
ikke klarer å erkjenne at det er ingen, ikke engang Kristelig Folkeparti,
som kan spå inn i framtiden. Regjeringen har vært rigget, men det
er klart at det skjer ting under en krise, og en kriseledelse er
i kontinuerlig oppfølging i forhold til det som er dagsordenen.
Jeg må jo si at jeg er overrasket hvis ikke representanten Myrseth
skjønner det om kriseledelse.
Presidenten: Med
det er replikkordskiftet omme.
Steinar Reiten (KrF) [10:10:05 ] : Ifølge Gul bok, som inneholder
hovedtallene for statsbudsjettet for 2021, er statens samlede utgifter
i regjeringens forslag 1 813 mrd. kr. Sagt på en annen måte, den
norske stat vil neste år bruke 1,813 billioner kroner på offentlige velferdsordninger,
tjenestetilbud og oppgaver.
Samtidig viser
tallene fra budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
at rammen for forliket er på 18,3 mrd. kr i påløpt endring. Det
er nokså nøyaktig 1 pst. av den opprinnelige totalrammen. Tallene
fra Arbeiderpartiets alternative budsjett viser omprioriteringer
på til sammen 10,8 mrd. kr og økte utgifter til ulike satsinger
på 34,8 mrd. kr. Senterpartiet på sin side vil i sitt alternative
budsjett omprioritere 90,9 mrd. kr og øke statens utgifter med 26,2 mrd. kr.
I respekt for
opposisjonspartienes alternative budsjetter vil jeg gi honnør for
gjennomarbeidede dokumenter med en tydelig politikk. Likevel bør
det, sett i lys av hvor liten prosentandel av det samlede budsjettet som
foreslås omdisponert eller økt, være et tankekors for både regjeringspartiene
og opposisjonen at vi egentlig er enige om det aller viktigste:
Norge er og skal forbli en mønsterstat der store skatteinntekter
finansierer godt utbygd offentlig velferd og et bredt tjenestetilbud med
høy kvalitet til innbyggerne, og der tillitsforholdet mellom myndigheter
og befolkning er sterkt og stabilt. I en tid preget av pandemi,
økt proteksjonisme og framvekst av nasjonalkonservative strømninger
som gjør at det liberale demokratiet blir utfordret, er Norge en
liten flekk av trygghet, velstand og stabilitet som mennesker i andre
deler av verden bare kan drømme om.
Med de overordnede
innledende betraktningene vil jeg på vegne av Kristelig Folkeparti
uttrykke tilfredshet med det framlagte forslaget til statsbudsjett
for 2021. Også på næringsfeltet finner vi mye å glede oss over. Gjennom
budsjettforliket med Fremskrittspartiet, som for øvrig fortjener
honnør for en tøff, men konstruktiv tone under forhandlingene, er
det kommet på plass bevilgninger som er svært viktige for den maritime
næringen. Det viktigste punktet er en økt bevilgning på nettolønnsordningen
for sjøfolk på til sammen 611 mill. kr. Dermed unngås kutt i ordningen
i 2021. I tillegg er det enighet om å oppheve makstaket i tilskuddsmodellen for
tre av ordningene til og med tredje termin i 2021. Videre har regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet blitt enige om å utvide Innovasjon Norges
ordning for kondemnering av skip i nærskipsfart til også å gjelde
offshoreskip. Samtidig blir ordningen styrket med 150 mill. kr. Det
er også enighet om å utvide byggelånsgarantiordningen i GIEK til
å omfatte forskuddsgarantier. Videre blir det innført en kompensasjonsordning
på 480 mill. kr for karanteneutgifter hos bedrifter som er avhengig
av innleid utenlandsk arbeidskraft. Samlet sett er de nevnte tiltakene
et sterkt signal om at de fire partiene tar utfordringene i den
maritime næringen på største alvor.
Det er også svært
gledelig at regjeringen har besluttet å fullfinansiere og gjennomføre
bygging av en tretrinns kjede for fangst, transport og lagring av
CO2 . 25 mrd. kr skal brukes
på Langskip-prosjektet til investering og drift de første ti årene,
med en oppstartsbevilgning på 2,3 mrd. kr i 2021.
Jeg er glad og
stolt over at Kristelig Folkeparti i regjering har bidratt til at
dette prosjektet blir realisert. Det vil gi enorme positive ringvirkninger
for norsk industri, og Norge tar lederskap på en måte som gjør at
andre vil følge etter i arbeidet med å nå klimamålene. Det var med
forundring vi registrerte Fremskrittspartiets innledende skepsis
til et av de mest ambisiøse industriprosjektene etter årtusenskiftet,
og vi i Kristelig Folkeparti er derfor glad for at Fremskrittspartiet
i budsjettforliket har gått en runde med seg selv og stiller seg
bak realiseringen av Langskip med oppstartsbevilgning i 2021.
Regjeringen viderefører
også en landbrukspolitikk som sikrer en variert bruksstruktur med
aktive bønder i alle deler av landet. Det er spesielt gledelig at
det høye nivået på bevilgninger til veterinære tjenester blir videreført,
samtidig som Veterinærinstituttets regionale tilstedeværelse blir
styrket bl.a. gjennom ferdigstillelse av ny obduksjonssal i Tromsø
i oktober i år. Det er viktig at regjeringspartiene og Senterpartiet
sammen påpeker at Veterinærinstituttet i tiden framover vil ha en
viktig oppgave i en nasjonal bioøkonomisatsing.
Videre er det
viktig for Kristelig Folkeparti å påpeke at betydningen av norsk
jord- og skogbruk for det grønne skiftet må komme tydelig fram i
de kommende meldingene til Stortinget om klima- og bærekraftsmålene som
regjeringen arbeider med. Det blir for øvrig understreket i en felles
merknad fra regjeringspartiene i komitéinnstillingen. Vi imøteser
også revisjonen av jordvernmålene som er varslet fra Landbruks-
og matdepartementet etter at målet i den gjeldende jordvernstrategien er
nådd for tredje år på rad. Og når våre venner i Norecopa også i
år har fått sin bevilgning til videre drift, uten å være nevnt i
statsbudsjettet, men etter tverrpolitisk enighet i komiteen, blir
det jul i år også.
Presidenten: Og
det blir replikkordskifte.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:14:54 ] : I deler av landet
vårt hvor nettopp jord- og skogbruket er de viktige næringene, er
det samtidig 40 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder som står
utenfor arbeidslivet. Det er kun mulig fordi deler av arbeidsforholdene
og lønnsvilkårene er så dårlige at en får dårligere betalt for å
jobbe enn for å være på Nav.
10 pst. av de
sysselsatte som jobber i privat sektor, har gått ned i realinntekt
under Erna Solberg, og mange av disse finner vi nettopp i grønn
sektor. Det er også deler av disse arbeidsfolkene våre som er hardest
rammet av altfor dårlige helse-, miljø- og sikkerhetsstandarder, og
da lurer Arbeiderpartiet på: Hva kommer Kristelig Folkeparti, som
har ansvaret for landbrukspolitikken, til å gjøre fram mot denne
sommeren? Vil vi igjen se chartrede fly fra Vietnam midt under pandemien,
eller vil man nå ta ansvar, slik Stortinget har bedt om, for å rydde opp
i arbeidsforholdene?
Steinar Reiten (KrF) [10:15:57 ] : Jeg vil aller først berømme
landbruks- og matministeren, og for så vidt også Stortinget, for
at en fant løsninger da krisen rammet landbruket og grøntsektoren
veldig hardt i vår. Det har løst seg på en god måte.
Når det gjelder
det videre arbeidet med lønns- og arbeidsvilkår, tror jeg det er
viktig å få en god dialog rundt de viktige spørsmålene mellom bondeorganisasjonene og
Landbruks- og matdepartementet, kanskje allerede i forbindelse med
jordbruksforhandlingene til våren.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:16:48 ] : Eg har følgt innlegga
til representanten Reiten i denne salen over ei viss tid, og i den
seinare tida har representanten tatt opp EØS-spørsmålet ved fleire
anledningar.
For dei uinnvigde:
Det er sånn at Kristeleg Folkeparti og SV deler synet på EU-medlemskap.
Både SV og Kristeleg Folkeparti meiner at Noreg er best tent med
å stå utanfor EU. Så er spørsmålet: Korleis skal vi stå utanfor EU?
EØS-avtalen er ein avtale som er særeigen for EFTA-landa. Det er
ingen andre land som har kopiert han. Som alternativutgreiinga har
vist, er det andre land som har vesentleg betre avtalar med EU enn
det Noreg har, f.eks. har Sør-Korea blitt peikt på. Derfor har SV
tatt til orde for at vi skal sjå på andre måtar å vere tilslutta
EU på, der vi får vesentleg betre fordelar. Det er standpunktet
vårt, altså ikkje å hoppe av EØS-avtalen, gjere det på lykke og
fromme, men rett og slett å finne ei betre løysing, utforske det
feltet.
Kva er det som
gjer at representanten er heilt brennsikker på at EØS-avtalen er
den absolutt beste avtalen for Noreg?
Steinar Reiten (KrF) [10:17:57 ] : Vi i Kristelig Folkeparti
har et helt spesielt forhold til EØS-avtalen. Da den ble framforhandlet
på begynnelsen av 1990-tallet, var det noen partier, bl.a. SV og
Senterpartiet, som mente at vi ikke skulle ha noen avtale i det
hele tatt. Så var det noen partier, f.eks. Høyre og Arbeiderpartiet,
som mente at EØS-avtalen bare var en mellomstasjon på veien mot
fullt medlemskap. Og så var det ett parti som sa: Nei, denne avtalen
er så god at den vil tjene Norge i overskuelig framtid. Det var
Kristelig Folkeparti, og Kjell Magne Bondevik hevdet det med styrke.
Det har vist seg at vi har fått rett, og vi ser ingen grunn til
å reforhandle denne avtalen.
Når SV og Senterpartiet
f.eks. snakker om at de vil ha en slags sektorvis reforhandling,
at en på enkelte sektorer skal framforhandle bedre avtaler, er det
en utopi. Her snakker vi om en motpart i forhandlingene med over 300 millioner
mennesker, et kjempestort marked. Når vi ser hvilke erfaringer Storbritannia
har gjort seg i brexit-forhandlingene, er det for oss fullstendig
ubegripelig at den problematikken i det hele tatt blir reist.
Geir Pollestad (Sp) [10:19:14 ] : I innlegget sitt nemnde representanten
Reiten jordvern, og det er eit viktig tema. Det er sånn at Stortinget
har styrt etter jordvernmål, og så har ein nådd dei. Så har ein
sett nye mål, og så har ein nådd dei. Sjølv om ein har ein lang
veg å gå, har utviklinga gått i rett retning, og eg trur ein kan
seia at politikken har verka. Det gjeldande jordvernmålet går ut
i 2020. Som me har lært tidlegare i dag, er det tolv dagar igjen
av 2020. Det vil seia at me står utan eit jordvernmål 1. januar
2021.
Spørsmålet mitt
er då: Vil Kristeleg Folkeparti bidra til at me i god tid før Stortinget
tek sommarferie, har på plass eit nytt jordvernmål og ein strategi
for å nå målet?
Steinar Reiten (KrF) [10:20:12 ] : Det er iallfall helt sikkert
at ting har gått framover siden de rød-grønne partiene styrte, for
vi var, som representanten Pollestad sikkert husker, i en tidligere
sak inne på at de daværende regjeringspartiene sablet ned et forslag
fra Kristelig Folkeparti våren 2013 om å revidere jordvernkravet
til 3 800 mål. Det ble så til de grader satt på spissen at de daværende
regjeringspartiene ikke engang ville vedlegge det protokollen, men
stemte det ned, slik at konklusjonen ble «vedtas ikke».
Landbruks- og
matministeren har varslet en gjennomgang av jordvernmålet, en revisjon
av jordvernmålet. Det er også nevnt i proposisjonen til statsbudsjettet. Vi
imøteser den gjennomgangen, og jeg håper at vi kan få det på bordet
i løpet av vårsemesteret, uten at jeg kan love det. Det ligger hos
departementet, og de vurderingene overlater jeg til landbruks- og
matministeren.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Iselin Nybø [10:21:29 ] : Norsk næringsliv er hardt
rammet av pandemien, og konsekvensene er store. Utfordringene kommer
på løpende bånd, og det er en krevende situasjon vi står i. I den
fasen som vi er inne i nå, opplever noen næringer vekst, mens andre sliter
og har vanskelig for å se at det er lys i tunnelen.
Regjeringen har
gjennom året lagt fram flere tiltak for å få folk tilbake i jobb,
øke aktiviteten i norsk næringsliv og bidra til langsiktig verdiskaping
i privat sektor. Enkelte ordninger strekker seg inn i 2021. En ny, bred
kompensasjonsordning skal nå omfatte hele næringslivet og ble styrket
ved at kompensasjonsgraden ble endret og utvidet. I tillegg fikk
vi en ny omstillingsordning som en særordning for reiselivs- og
event- og arrangementsarrangørene. Samlet er bevilgningen derfor nå
på over 6 mrd. kr. En annen ny ordning er en støtteordning for store
publikumsåpne arrangementer. Her er det nå satt av 350 mill. kr,
og i budsjettforliket ble antallsbegrensningen redusert fra 500
til 350, sånn at flere vil bli omfattet av ordningen. En tredje
ny ordning er en kompensasjonsordning som skal bidra til å dekke
utgifter for innreisekarantene. Deler av næringslivet er helt avhengig
av utenlandsk arbeidskraft, og regjeringen foreslår å bevilge 480 mill. kr
til det tiltaket.
Til tross for
at vi har vært nødt til å iverksette raske og kortsiktige tiltak
i denne vanskelige tiden, er det viktig at vi også tar tak i de
langsiktige utfordringene i norsk økonomi. Vi må derfor fortsette
å legge til rette for en grønn og bærekraftig vekst. Nærings- og
fiskeridepartementet ønsker å prioritere tiltak som gir grunnlag
for framtidig vekst og flere grønne arbeidsplasser.
Regjeringen foreslår
å bevilge 330 mill. kr i 2021 til Grønn plattform, et treårig prosjekt
som retter seg mot fornyelse av næringslivet gjennom forskning og
innovasjon. Det er Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva som
administrerer ordningen og fordeler pengene til grønne prosjekter.
Videre foreslår
vi en bevilgning på 700 mill. kr til Nysnø klimainvesteringer. Nysnø
er så langt tilført 1,7 mrd. kr i kapital og skal være med og bidra
til det grønne skiftet ved å gjøre lønnsomme og langsiktige investeringer.
Regjeringen foreslår
mer enn 9 mrd. kr til næringsrettet forskning og innovasjon for
å skape nye produkter og nye tjenester som skal bidra til at næringslivet
blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Om lag 1,7 mrd. kr til
næringsrettet forskning og over 400 mill. kr til marin forskning
foreslås til Forskningsrådet. Dette innebærer en styrking av grunnfinansieringen
til de teknisk-industrielle instituttene med 50 mill. kr og videreføring
av Grønn plattform.
Regjeringen foreslår
til sammen 827 mill. kr til Horisont Europa, EUs rammeprogram for
forskning og innovasjon. Det foreslås også å videreføre norsk deltakelse
i EUs romprogram. Utbetalingen i 2021 anslås til 268,2 mill. kr.
I tillegg foreslår regjeringen 98 mill. kr årlig til nasjonal administrativ
og teknisk oppfølging for å gi Norge maksimalt utbytte av disse
programmene.
Stortingsmeldingen
«Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring» ble lagt fram
4. desember. Det overordnede målet med meldingen er å legge til
rette for at norsk maritim næring opprettholder sin internasjonale
konkurransekraft og evne til verdiskaping og sysselsetting i hele
landet. Regjeringen vil føre en maritim politikk som gir gode generelle
rammevilkår for maritim næring, med særlig vekt på å fremme utvikling
av klima- og miljøvennlig skipsfart, digitalisering av maritim sektor
og norsk maritim kompetanse. I tillegg, under Klima- og miljødepartementet,
legger regjeringen opp til å videreføre ordningen for innfasing
av hurtigbåter med lav- og nullutslippsteknologi i fylkeskommunale
samband med ramme for nye tilsagn på 80 mill. kr, og vi foreslår
25 mill. kr til videreføring av det offentlig-private samarbeidet
Grønt Skipsfartprograms arbeid med grønn flåtefornyelse av lasteskip.
Regjeringen foreslår
å videreføre dagligvaresatsingen i Konkurransetilsynet med 8,5 mill. kr
i 2021. Det innebærer at Konkurransetilsynet kan opprettholde den
styrkede håndhevingen av konkurranseloven, økt markedsovervåkning
og vurdere flere tiltak som kan bidra til mer konkurranse blant
dagligvarekjedene.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Terje Aasland (A) [10:26:51 ] : Det er ingen tvil om at vi
befinner oss i en dypt alvorlig situasjon. 200 000 mennesker møter
jula uten arbeid. Én av syv bedrifter frykter for konkurs, syv av
ti serveringsbedrifter planlegger å si opp folk. Det er ingen tvil
om at kriseforståelsen i regjeringen og det som det er lagt til
rette for i henhold til den situasjonen vi er inne i, ikke har truffet
godt nok. Konklusjonen er jo veldig tydelig på det.
Det som nå etterspørres
ute i næringslivet, ute blant ansatte, handler om forutsigbarheten
i fortsettelsen. Kan regjeringen nå garantere for at det blir mer
forutsigbart enn det denne høsten har vært preget av? Det er et ganske
vesentlig spørsmål å få svar på.
Når vi vet at
permitteringstiden for mange av dem som ble permittert i mars, snart
utløper, og at den ordningen som er etablert for bedriftene, snart
opphører, kan vi nå få en garanti fra regjeringen om at de tiltakene som
er iverksatt for å trygge folk og bedrifter, kommer til å vedvare
så lenge pandemien er over oss?
Statsråd Iselin Nybø [10:27:54 ] : Hvis det er én ting som
er helt sikkert under en pandemi, så er det at situasjonen er uforutsigbar.
Det er ingen garantier som kan gis, for vi vet ikke hvordan situasjonen
blir. Vi vet at det nå er en vaksine på vei. Vi vet at vi nå kan
starte vaksineringen av befolkningen før nyttår og fortsette på
nyåret, men vi må være forberedt på at ting kan dra ut i tid, vi
må være forberedt på at ting kan endre seg. Derfor rigger vi nå
en kompensasjonsordning som nettopp skal kunne håndtere det. Den
skal kunne tas opp, og den skal kunne tas ned, og regjeringen er
beredt til at vi også må bidra til de næringene som kommer til å
slite utover februar 2021, om det blir nødvendig.
Terje Aasland (A) [10:28:45 ] : Er det noe som virkelig trengs
nå, er det å gi garantier – garantier for at folk skal kunne gå
inn i jula på en trygg måte, med visshet om at hvis en har vært
permittert siden mars, skal en ikke bli sagt opp nå, i løpet av
kort tid. En bør også ha en visshet for at hvis en driver en bedrift
som akkurat nå sliter veldig og kanskje ikke har en lysere horisont
i løpet av mars, men kanskje ser konturene av et lysningspunkt i
løpet av sommeren, burde de også få en forsikring om at de har en
stat og et støtteapparat i regjeringen. Men det har de altså ikke,
slik næringsministeren nå svarer. Det er helt katastrofalt ille
at ikke regjeringen nå i større grad, med de erfaringene en har
hatt gjennom denne høsten, klarer å etablere en større forutsigbarhet.
Så jeg stiller
spørsmålet igjen: Vil næringsministeren nå gi en garanti eller ta
et initiativ internt i regjeringen og komme tilbake med noe til
Stortinget som gjør at en sikrer forutsigbarheten for folk som nå
er permittert, og for bedrifter som trenger kompensasjon utover
det som er de vedtatte tidslinjene fra regjeringen?
Statsråd Iselin Nybø [10:29:52 ] : Det er Stortinget nå i dag
som vedtar budsjettet for neste år, og der ligger de rammene som
ligger der. Men jeg kan si på vegne av regjeringen at regjeringen
er beredt til å bidra også utover det som ligger der. Regjeringen
lager nå ordninger som skal kunne vare lenger hvis det er behov
for det, og vi vil selvfølgelig følge kontinuerlig med på næringslivet
og de ordningene vi har – hvordan de treffer, om det er behov for
å utvide dem, og om det er behov for å endre dem eller justere dem.
Jeg er uenig i
den virkelighetsbeskrivelsen som representanten legger til grunn.
Jeg mener ikke at regjeringen har gjort alt perfekt, men jeg mener
det er for tidlig å konkludere, for vi står fortsatt oppe i en krise,
vi er fortsatt helt avhengige av å jobbe sammen med næringslivet,
jobbe sammen med partene i arbeidslivet, ha en dialog om hva som
er nødvendig. Det er derfor vi får på plass en ny kompensasjonsordning.
Det er derfor vi har endret regelverket rundt låneordningen slik
at det skal være enklere å gi statsgaranterte lån. Det er derfor
vi har utsatt innbetalinger av skatter og avgifter.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Terje Aasland (A) [10:30:57 ] : Det gir ingen trygghet at regjeringen
følger med. De sa gjennom hele sommeren også at de skulle følge
med, men vi havnet i en situasjon der en altså ikke klarer å utbetale
sårt tiltrengt likviditet til bedrifter som sliter med å betale
regningene sine akkurat nå. Så den følge-med-tilfredsheten gir ingen
trygghet.
Det burde være
veldig enkelt å si at man stiller opp for helt vanlige folk som
er permittert, og at man stiller opp for bedrifter som er inne i
en dyp, alvorlig krise så lenge pandemien varer. Punktum finale.
Jeg kan ikke fatte at ikke regjeringen kan si det. Det er jo det
næringslivet og partene etterspør. Er det noe NHO varsler nå, er det
behov for større forutsigbarhet enn det regjeringen har lagt opp
til, og det stortingsflertallet innvilger her i dag. LO-lederen
var ute og sa: Ikke stopp når du har løpt nesten en maraton. Ikke
stopp når det er én kilometer igjen. Men det er nettopp det regjeringen
gjør. Jeg ønsker derfor et svar på hvorfor man ikke kan si at de
økonomiske tiltakene… (Presidenten klubber.)
Statsråd Iselin Nybø [10:32:03 ] : Denne regjeringen stiller
opp. Dette stortinget stiller opp. Vi har brukt over 100 mrd. kr
under denne pandemien nettopp for å avdempe den vanskelige situasjonen
for folk og for næringslivet. Vi er heldige i Norge fordi vi relativt
sett har vært forskånet for de verste utslagene av pandemien så langt.
Så langt har vi også vært forskånet for de aller verste utslagene
i økonomien, selv om vi har store utfordringer både med arbeidsledighetstall
og med en dupp i økonomien som vi ikke har sett i nyere tid. Men
denne regjeringen stiller opp. Denne regjeringen sier også at vi er
beredt til å fortsette ordningene, justere ordningene, gjøre mer
for de bransjene som kommer til å slite i det videre, også. Det
vi gjør nå, er at vi lager en kompensasjonsordning som i motsetning
til den forrige faktisk kan vare så lenge dette stortinget og denne
regjeringen ønsker at den skal vare. Den er robust, og den kan tas opp
og ned. Det er det som er poenget med den nye ordningen.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:33:17 ] : Fremskrittspartiet
har jobbet godt i lag med regjeringen for å bidra til at vi har
en oppegående reiselivsnæring også i etterkant av pandemien. Vi
har en del utfordringer for pakkereisearrangører, og vi fikk på
plass forslag til tiltak i en delavtale til statsbudsjettet for
2021 om å be regjeringen vurdere forslag til tiltak, f.eks. gjennom
en ordning i regi av GIEK, for å bidra til at garantimarkedet for pakkereisearrangører
fungerer i 2021.
Kan statsråden
informere litt om når man kan forvente å ha en sånn ordning på plass?
Statsråd Iselin Nybø [10:34:04 ] : Først vil jeg si at jeg
er enig med representanten i at det har vært et godt samarbeid.
En av tingene som har vært diskutert her, er den såkalte nettolønnsordningen,
der regjeringen foreslo å gjøre det samme som den rødgrønne regjeringen gjorde,
nettopp å ha et tak for ordningen. Vi foreslo altså det som var
før denne regjeringen tok over, men der har vi fått et godt forlik,
vil jeg si.
Når det gjelder
pakkereisearrangørene og de utfordringene de står overfor, ser vi
at en del av dem har utfordringer med å få garantier for fortsatt
å være med i Reisegarantifondet. Det skyldes bl.a. at en av disse
forsikringsaktørene har trukket seg ut av markedet. Vi vurderer
nå ulike tiltak. Ett av tiltakene er en ordning gjennom GIEK. Vi
har ikke konkludert ennå, men jeg kan forsikre representanten om
at departementet hos meg jobber med ulike tiltak for hvordan vi
kan avhjelpe situasjonen for dem som ikke får garantier til å fortsette med
lønnsgapet i Reisegarantifondet.
Geir Pollestad (Sp) [10:35:19 ] : Då var me ferdige med støttereplikkar
frå støtteparti.
Eg har lyst til
å spørja om luftfarten. Denne krisen er alvorleg for Widerøe, han
er alvorleg for SAS, og han er alvorleg for Norwegian. Så er det
sånn at alle andre næringsdrivande har fått kompensasjonsordning.
Dei har fått dekt utgifter eller tap. Det har ikkje flyselskapa
våre.
Når ein veit at
luftfartsnæringa sysselset svært mange tusen menneske, og at næringslivet
elles er heilt avhengig av at me har ei fungerande luftfartsnæring,
er spørsmålet mitt: Kva tid kan me venta oss at det vert lagt fram
ei kompensasjonsordning for luftfarten?
Statsråd Iselin Nybø [10:36:08 ] : Nå skal jeg være litt forsiktig
så jeg ikke går inn på området til samferdselsministeren, som er
den som har hovedansvaret for luftfarten og eventuelle kompensasjonsordninger
som måtte komme der.
Men jeg vil korrigere
det inntrykket representanten gir her, for samfunnet og fellesskapet
har virkelig stilt opp også for flyselskapene i denne perioden.
For det første har vi brukt mye penger på rutekjøp. På et tidspunkt var
Widerøe det flyselskapet i Europa som var størst på antall flyvninger
fordi staten stiller opp og kjøper ruter. For det andre har de hatt
stor nytte av permitteringsregelverket, som har gjort at staten
har tatt store deler av kostnadene som også flyselskapene hadde.
Så har vi garantifasiliteten på 6 mrd. kr, som enkelte har benyttet seg
av, og flere nå vurderer, for den er utvidet, og sånn sett er muligheten
fortsatt der.
Men også luftfarten
kommer til å ha utfordringer framover, og vi vurderer også andre
tiltak for dem.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:37:20 ] : På onsdag fekk Boreal
seglingsnekt av Sjøfartsdirektoratet etter alvorlege avvik i sikkerheitsopplegget
deira. Det viser seg også at dei allereie 27. november fekk varsel
om dette, og same kveld som dei fekk seglingsnekt, var statsrådar for
både fiskeri, næring og samferdsel til stades. Det er næringsministeren
som har dette som ansvarsområde.
Dette er ein dramatisk
situasjon. Det er små og store samfunn som plutseleg blir isolerte.
Eg har fått tilsendt bilde av folk som står i kø nede på ferjeleiet
og ikkje veit kva som skjer, folk som ikkje kjem seg på jobb, næringsindustri
som plutseleg har mista livlina si, osv., osv.
Dei fekk heldigvis
klarsignal til å gå i gang igjen, etter at dei la fram ein plan
for korleis dei skulle utbetre dette, men det er mykje tvil i denne
saka. Kva har skjedd? Kan befolkninga no vere trygg? Da er spørsmålet
til statsråden: Kan statsråden no garantere at sikkerheita er i
behald etter at dei fekk seglingsstart igjen?
Statsråd Iselin Nybø [10:38:29 ] : Dette er en sak som er håndtert
og fortsatt håndteres av Sjøfartsdirektoratet. Sikkerhet til sjøs
har høy prioritet. Det er selvfølgelig viktig å fokusere på det
hele veien.
Det er riktig
som det ble sagt, at vi hadde et møte med Sjøfartsdirektoratet den
kvelden, og det var nettopp på grunn av den situasjonen representanten
beskriver. Dette skjedde brått, dette var dramatisk for store og små
samfunn langs hele kysten vår. Vi hadde selvfølgelig behov for å
få informasjon: Hva har skjedd? Hva er tidshorisonten på dette?
Vi hadde behov for å høre om det var nødvendig å sette inn ytterligere
eller andre tiltak i en periode framover. Derfor vil jeg si at vi
hadde et godt møte med Sjøfartsdirektoratet, der vi også fikk vite at
de ventet på en rapport eller et notat fra DNV GL, som var leid
inn av Boreal. Det er den Sjøfartsdirektoratet har vurdert, og sånn
sett gitt en midlertidig seilingstillatelse på bakgrunn av.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:39:57 ] : I år hadde jeg
gleden av å tildele utmerkelsen Årets unge bonde til de klimabevisste
potetbøndene Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand fra Engeløya
i Nordland. Dette paret viser et glødende engasjement for gården
sin, stor vilje til å gå nye veier, og de arbeider for å gjøre landbruket
til en enda mer bærekraftig næring. De selger f.eks. små poteter
som delikatessepoteter i stedet for å kaste dem. Det gir lite matsvinn
og er god ressursutnyttelse.
Det norske landbruket
er til stede over hele landet med små og store bruk. Landbruket
er en del av vår identitet, og overalt i Norge er regjeringens landbrukspolitikk
for sånne som Dina og Henning. God plantehelse og god dyrehelse
gir god folkehelse.
Landbruket har
klart seg forholdsvis bra gjennom pandemien vi er midt oppi. Forsyningskjedene
har vist seg robuste. Jordbruket har respondert og levert godt i en
krevende tid. I 2020 økte kornarealet igjen, med 66 000 dekar, og
flere bruk produserer nå grønnsaker og frukt.
Over 80 pst. av
departementets budsjett gjelder næringsavtalene innen reindrift
og jordbruk. Reindriftsavtalen prioriterer dem som har reindrift
som hovedvirksomhet. Velferden styrkes, og vi øker reindriftsfradraget til
samme nivå som for jordbruket. De siste to årene har rammen for
reindriftsavtalen økt med ikke mindre enn 21 pst.
I en periode med
stor usikkerhet i norsk næringsliv var det viktig at vi fikk på
plass en jordbruksavtale også denne våren. Det har gitt forutsigbarhet
for norske bønder og bidrar til å trygge matproduksjonen vår. En
stor takk til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for
et godt samarbeid for å finne løsninger i en krevende tid.
Jordbruksavtalen
innebærer 350 mill. kr i økt budsjettstøtte. Vi gjør tydelige prioriteringer
også i årets avtale: styrking av distriktsjordbruket, økt selvforsyning, med
satsing på korn, frukt og grønt, og en forsterket satsing på klimatiltak.
Regjeringen foreslår også 188 mill. kr til utkjøp av melkekvoter
når eksportstøtten til Jarlsberg faller bort, slik at ikke hele
kostnaden ved nedskaleringen må tas av bøndene selv.
En bærekraftig
og riktig bruk av arealene våre er helt avgjørende for å opprettholde
et aktivt jordbruk og skogbruk og en aktiv reindrift. Godt faglig
grunnlag er en nøkkel til å ta gode beslutninger. Derfor foreslår
regjeringen å styrke Landbruksdirektoratets faglige arbeid med arealbruk,
med temaer som f.eks. klima, miljø og rovvilt.
Framtidens næringsliv
er grønt, smart, nyskapende og kunnskapsbasert. På landbruks- og
matområdet foreslår regjeringen å bruke over 1 mrd. kr på forskning og
kunnskapsutvikling.
Skogen er avgjørende
for å lykkes i klimakampen. Skogen bidrar med opptak av CO2 og med råstoff som kan
erstatte mange ulike klimaskadelige og oljebaserte produkter. Derfor
foreslår regjeringen økte bevilgninger til klimatiltak i skog for
å øke opptaket av karbon gjennom tettere planting og økt gjødsling
i skog.
Verdens klima
er i endring. Vi må bekjempe klimaendringene, og vi må tilpasse
landbruket til å takle et nytt klima som blir varmere og våtere.
Derfor er det grønne skiftet ekstremt viktig for regjeringen, for
meg og for oss alle. På samme måte som Dina Fonn Sætre og Henning
Andreas Holand fra Engeløya i Nordland arbeider for å gjøre landbruket
til en enda mer bærekraftig næring, mener denne regjeringen alvor
med det grønne skiftet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:44:48 ] : I min replikk til
representanten Reiten, som er partikollega av landbruksministeren,
tok jeg opp den alvorlige situasjonen med arbeidsvilkårene for arbeidsfolkene
våre i jordbruket og i grønn sektor. I vår vedtok Stortinget enstemmig
at vi skulle sørge for nok arbeidskraft til denne viktige delen
av landets beredskap, og det sto klart i vedtaket at det forutsettes
ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Gjennom sommeren så vi at det åpenbart
ikke er tilfelle. Representanten Reiten har nå åpnet for at det kan
bli gjort et arbeid på dette viktige området inn mot jordbruksoppgjøret.
Det er bra. Men følgende spørsmål gjenstår, for dette handler også
om å forsikre oss mot en mulig tredje smittebølge:
Vil landbruksministeren
umiddelbart sette i gang tiltak for å sikre at vi har rekruttert
nok folk når våronna kommer?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:45:50 ] : Jeg har som statsråd
allerede hatt møte med partene om våren og sommeren 2021. Jeg har
hatt møte med grøntnæringen og bondeorganisasjonene, men også de
fagforeningene som står bak, for det er forhandlingene mellom partene
som gjelder. Jeg er opptatt av at vi skal sikre arbeidskraft inn
i 2021. Situasjonen i 2020 var at vi forlenget periodene for dem
som allerede var her til å kunne være her lenger. Nå går de avtalene
ut. En må sikre de ordinære avtalene om at folk kan være her som
sesongarbeidere. De kommer inn, men med noen utfordringer. Det er
fortsatt problemer med flytrafikken og grenser som er stengte. Derfor
må næringen – ut fra det vi hadde møter om – også gjøre det de kan
for å sikre seg arbeidskraft med norske arbeidsvilkår.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:46:54 ] : I tillegg til at vi
har hatt problemer med smitte det siste året, er det en utvikling
i samfunnet vårt generelt – i enda større grad i den økonomiske
krisen – at mange tusen ungdommer står utenfor arbeidslivet. Ungdomsledigheten er
kraftig og stor. Samtidig så vi i sommer at det ble chartret fly
fra Vietnam med lavt betalte jordbærplukkere. Jeg vil utfordre landbruksministeren
på følgende:
Hvordan tror statsråden
at dette påvirker norsk økonomi som helhet, at man flyr inn underbetalte
sesongarbeidere samtidig som så mange ungdommer står arbeidsledige?
Ville det ikke ha vært bedre å sette i gang et massivt opplegg allerede
nå, ved starten av 2021, for å rekruttere arbeidsledig ungdom inn
til å bidra og sikre den norske matforsyningen i tiden som kommer?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:47:53 ] : Det var ikke
den norske stat som sendte fly og hentet arbeidstakere fra tredjeland,
det var arbeidsgivere selv. Det er fortsatt slik at verken norske
gartnere eller norske bønder er statsansatte. De er private og har
gjort det de har ment har vært rett for seg. Jeg har vært opptatt
av at en skal legge til rette for og ta ansvar for dem som kommer hit.
En må også sikre de lønnsvilkårene en har framforhandlet mellom
partene – det skulle blott bare mangle.
Jeg har som sagt
hatt møter – og vil fortsatt ha møter – med næringen for å bruke
norske arbeidstakere. Vi gjorde noe med arbeidsledighetstrygden
for dem som er arbeidsledige, og vi ba også bøndene om å bruke ungdom.
Men en trenger også en viss kompetanse. Det er ikke bare å gå inn
i en åker. En må ha kompetanse. Vi la også til rette for at det
skulle brukes midler på å øke kompetansen hos norsk ungdom for å
kunne bruke dem i norsk landbruk.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [10:48:59 ] : Den norske befolkningen
er gjennomgående blant dem i verden med best helse, så det er klart
at folk som bor i landet vårt, kan plukke bær i en åker. Det skal
gå veldig bra.
Det var høyreregjeringen
som bevisst åpnet for muligheten til å chartre fly fra Vietnam,
så det går ikke an å legge ansvaret på dem som har brukt den muligheten høyreregjeringen
har gitt dem. På samme måte var det høyreregjeringen som lot seg
overtale av lobbyister fra NHO til å åpne for importert arbeidskraft
til verftene, noe som igjen førte til stor grad av importsmitte.
Alt dette er kjempetap for norsk økonomi. Tenk på alle som driver
restauranter, kafeer og reiselivsbedrifter som er direkte rammet
som følge av importsmitten. Den enes brød har blitt de manges død.
Ser ikke landbruksministeren
at dette er en helt feil økonomisk måte å styre et land på?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:49:58 ] : For det første
må jeg si til representanten at de som kom fra tredjeland og inn
i norsk landbruk, er en liten prosentandel. De fleste sesongarbeiderne
kommer fra EU- og EØS-området. Det må vi legge til grunn for denne
debatten.
Jeg er like opptatt
av smitte og smittespredning som representanten er. Det betyr at
landbruket tok det ansvaret, hadde folk i karantene og tok alle
forholdsregler for å sikre at en ikke skulle spre smitte.
Når det gjelder
arbeidsvilkår, er jeg også opptatt av at utenlandsk arbeidskraft,
gjennom å forlenge avtaler, ikke skal skyve ut norske eller andre
arbeidere fordi de er billig arbeidskraft. En må sikre at vi til
enhver tid har et reglement som ivaretar arbeidstakerne, men som også
gir muligheter når det trengs.
Jon Georg Dale (FrP) [10:51:08 ] : Etter landbruksmeldinga
i 2016 var dei fire borgarlege partia einige om fleire grep i marknadsreguleringa
i jordbruket. Eitt av dei var dobbel mottaksplikt for industrien
for aktivt å sørgje for at det vart ein effektiv konkurranse i næringsmiddelindustrien,
og ikkje minst å sørgje for at dei som har marknadsreguleringsansvaret,
har alle insentiv til faktisk å utføre det etter best moglege evne,
med utgangspunkt i at dei faktisk kan risikere at alle varer hamnar
på deira lager. Det er ein effektiv måte å sørgje for at lagra ikkje
hopar seg opp. Denne doble mottaksplikta har statsråden 25. november
i år avlyst, trass i at det ikkje er gjennomført noka form for konsultering med
dei av oss som var med og gjorde det vedtaket. Korleis har statsråden
tenkt å få dette igjennom i Stortinget?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:52:11 ] : Vi hadde rammeforskriften
ute på høring, det vet representanten veldig godt. I den høringen
tok vi inn over oss mye av det som ble lagt på bordet. Vi var opptatt
av en annen ting som også sto i Granavolden-plattformen, som representantens
parti var med på, nemlig et landbruk over hele landet. Skal man
ha et landbruk over hele landet, må man også ha slakteri og meieri
som tar imot over hele landet. Det gjorde at vi valgte å prioritere
at vi skal ha et landbruk over hele landet og la rammeforskriften
til grunn for det, og dermed ble det vedtaket gjort ut fra det henseende.
Geir Pollestad (Sp) [10:53:13 ] : No vart eg i veldig godt
humør, for no vart eg mint på at den eine vesle fliken som tidlegare
landbruksminister Jon Georg Dale fekk gjennom i landbrukspolitikken,
ikkje vert noko av, nemleg den doble mottaksplikta. Eg kan forsikra
statsråden om at viss ho treng fleirtal i Stortinget for dette, vil
sjølvsagt Senterpartiet – eg trur også Arbeidarpartiet og resten
av opposisjonen – stilla opp og gje nødvendig fleirtal for det.
Men eg vil litt
tilbake til det eg hadde replikk til representanten Reiten om, nemleg
jordvern. No er det snart 2021, og me vil då stå utan eit jordvernmål.
Det har vore slik at me set oss jordvernmål, og så jobbar me for
å nå dei. Då er mitt spørsmål: Tek statsråden sikte på å leggja
fram sitt forslag til nytt jordvernmål før påske, slik at me kan
få behandla det i Stortinget i god tid før sommaren?
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:54:10 ] : Jeg tror jeg
og representanten Pollestad har et felles engasjement for jordvern.
Forskjellen på oss er at mitt parti faktisk la fram et forslag som
ble vedtatt, mens representanten ikke ville vedta jordvernmål i
2013.
Når vi ser verdien
av å ha jordvernmål, at man faktisk både legger dem og fyller dem,
får man resultater. Derfor vil jeg både se på å redusere dekarene
i en ny strategi samtidig som jeg også ønsker å se på dyrkbar jord. Dette
ønsker jeg å levere så fort som mulig, og vi er i gang med den jobben.
Jeg satser på at det skal kunne behandles til våren.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:55:12 ] : Eg vil tilbake til
dette med sesongarbeid, for den situasjonen vi hamna i ved fleire
tilfelle i sommar, er heilt uhaldbar. Det mest ekstreme er jo charterfly
frå Austen som kom til Noreg med arbeidarar som omtrent var på arbeidsleir,
noko som sjølvsagt alle her, reknar eg med, synest er fullstendig
uakseptabelt. Men den situasjonen vi er i no, det er ein smittesituasjon,
kastar lys over ei veldig stor moglegheit vi har. Det er mange ungdomar
som kunne trunge og kunne vore brukte i sesongarbeid. Det svaret
som statsråden gav tidlegare her, synest eg var lite framoverlent.
Ved eit samarbeid med faglaga, med partane i arbeidslivet, ville
det vore fullt mogleg å leggje eit opplegg og eit løp som strekte
seg inn i trepartssamarbeidet i lønnsoppgjera, men også i jordbruksoppgjeret,
der ein kunne sett heilt nye rammer som kunne opna opp for at norsk
arbeidskraft kom inn i sesongarbeid i mykje større grad.
Statsråd Olaug Vervik Bollestad [10:56:18 ] : For å være helt
tydelig: Jeg er helt enig i at hovedprinsippet er at norske arbeidsgivere
skal bruke norsk arbeidskraft så langt det er mulig, eller også
arbeidskraft innenfor EØS-området, som vi har avtaler om. Jeg har
tatt dette som skjedde i år, på største alvor. Jeg har derfor allerede
nå hatt møte med partene, hatt møte med Gartnerforbundet, med grøntnæringen,
med Bondelaget, med Bonde- og Småbrukarlaget og med NHO, nettopp
for å sikre at vi kommer i en situasjon som stiller seg annerledes
til neste år. Så langt jeg kan se, vil vi la de vanlige reglene som
ASD har ansvaret for, gjelde til neste år. Vi har hatt en mulighet
til å omstille oss så langt vi kan. Det er allikevel vanskelig å
se inn i 2021, men jeg skal gjøre det som står i min makt for å
bruke mest mulig norsk arbeidskraft.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [10:57:54 ] : Fiskeri- og sjømatnæringen
er meget viktig for Norge og særdeles viktig for kysten, og den
har klart seg ganske godt gjennom koronapandemien.
Regjeringen har
høye ambisjoner na?r det gjelder a? fa? fart pa? utvikling av nye
næringer og sikre mer aktivitet langs kysten.
Sjømatnæringen
er lønnsom. Den besta?r i hovedsak av store og sma? familiebedrifter
langs kysten som ønsker a? videreutvikle sine bedrifter og lokalsamfunn. Omtrent
hver eneste fiskeba?t er en familiebedrift. En lønnsom næring er
også det beste utgangspunktet for a? skape enda flere viktige arbeidsplasser
langs kysten. Bare lønnsomme arbeidsplasser er varige arbeidsplasser.
Regjeringen arbeider
for a? sikre forutsigbarhet og konkurransedyktige vilka?r for næringen
slik at veksten kan fortsette. For disse familiebedriftene er det
ogsa? viktig at regjeringen reduserer straffen/diskrimineringen
av norsk eierskap ved a? øke rabatten pa? formuesskatt pa? arbeidende
kapital. Det betyr at disse familiebedriftene i stedet kan investere
mer i utvikling av egen bedrift og skape nye arbeidsplasser.
Havet er va?rt
største og viktigste matfat. Vi ma? fortsette jobben med a? ta vare
pa? de fornybare ressursene i havet.
Norge er et lite
land, og vi er avhengig av a? samarbeide med andre land, bl.a. for
a? sikre fisk og sjømat fra Norge markedsadgang pa? konkurransedyktige
vilka?r. God markedsadgang gjennom EØS-avtalen sikrer tusenvis av
eksportrettede arbeidsplasser langs kysten. Regjeringen jobber derfor
kontinuerlig for a? sikre og forbedre norsk markedsadgang. Bare
i Nord-Norge er det ca. 15 000 personer som jobber i fiskeri- og
sjømatnæringen, og som er helt avhengige av god markedsadgang.
Ulovlig fiske
og omsetning truer den bla? framtiden og undergraver en bærekraftig
forvaltning av de marine ressursene. Vi trenger bedre og smartere
kontrollinnsats. Regjeringen foresla?r derfor a? øke bevilgningen
til fiskerikontroll med 42 mill. kr i 2021, noe som vil gi rom for
a? utvikle nye digitale dokumentasjonsløsninger, som er kjernen
i en smartere ressurskontroll. Det offentlige bruker allerede ganske
mye pa? ressurskontroll gjennom f.eks. Fiskeridirektoratet og Kystvakten.
Regjeringen mener det er riktig at den nye satsingen betales av
næringen selv, fordi næringen selv ogsa? vil fa? gevinsten na?r
vi lykkes med forsterket ressurskontroll.
Regjeringen viderefører
også reforsikringsordningen i GIEK som sikrer bedrifter i Norge
mot tap na?r de selger pa? kreditt til utlandet. Ordningen er svært
viktig for sjømatnæringen.
Regjeringen har
også de siste a?rene satset betydelig pa? marin forskning gjennom
Havforskningsinstituttet, Nofima og Forskningsra?det, med til sammen 2,3 mrd. kr
i foreslåtte bevilgninger neste år.
Vi ser ogsa? at
satsingen på FOU skaper nye muligheter. For eksempel kan ny fryseteknologi,
kanskje i kombinasjon med et voksende torskeoppdrett, a?pne nye
muligheter for stabil tilgang pa? ra?stoff til landindustrien. Spektralmaskinen
som er utviklet av Nofima, Maritech og NEO, ma?ler og dokumenterer
kvalitet pa? fisk og kan bidra til at man fa?r økt verdien pa? ra?stoffet.
Regjeringen satser
ogsa? pa? utvikling av nytt fiskefôr. Tilgang pa? mer fiskefôr med
god kvalitet er kanskje den aller viktigste suksessfaktoren for
a? lykkes med a? fa? til videre økt produksjon i havbruksnæringen.
Regjeringen foresla?r
også at det settes i gang et forprosjekt for samlokalisering av
Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i et nytt bygg i
Bergen. Det vil kunne legge til rette for ny kunnskapsutvikling
og forvaltning for bærekraftig vekst i marin sektor.
Regjeringen foresla?r
også 13 mill. kr til Coastwatch, i regi av Havforskningsinstituttet,
for bedre å overva?ke kysten mot f.eks. giftige alger og hente inn
kunnskap som er viktig for forvaltning av kysttorsken.
Fiskeri- og sjømatnæringen
har et utrolig potensial for Norge, og regjeringen griper tak i
de mulighetene som er, for a? sikre lønnsomhet og bærekraft. Næringen har
vokst raskt og er blant de viktigste framtidsnæringene for Norge.
Framtiden, den
ligger rett utenfor va?r langstrakte kyst, og det handler om å skape
mer og inkludere flere.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Cecilie Myrseth (A) [11:02:54 ] : Jeg har flere ganger tidligere
diskutert fiskerikontroll med fiskeriministeren. Det vet jeg at
også ministeren er opptatt av, og han har uttalt opptil flere ganger
at arbeidet skulle settes i gang. Det er over et år siden vi fikk
en NOU om framtidens fiskerikontroll. Arbeiderpartiet har etterlyst det
som en sak for Stortinget, slik at man kan få oversikt over hva
som skal gjøres, og hva som er planen til regjeringen. 21. oktober
hadde vi en runde i spørretimen der jeg spurte etter disse tiltakene.
Det var ikke så mange svar, men dagen etter, 22. oktober, kunne
man lese i Fiskeribladet at fiskeriministeren skulle legge fram
fire arbeidspakker og en helhetlig plan i høst, slik at man kunne
komme i gang med arbeidet. Jeg har ikke hørt noe mer siden da, men
jeg lurer på: Hvor er disse fire arbeidspakkene?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:03:50 ] : Vi kommer medio
januar, antageligvis i Tromsø, til å legge fram oppfølgingen av
ressurskontrollutvalgets 92 forslag.
Som jeg nevnte
i mitt innlegg, har vi mange hundre tusen landinger av fisk i Norge
i dag, og vi har ikke lyktes med å få full oversikt og kontroll
gjennom fysiske kontroller – vi kontrollerer bare ca. mellom en
halv og én prosent av alle landinger.
Vi mener det er
viktig, og det er også i tråd med utvalgets forslag, ikke å gjøre
mer av det som ikke har fungert. Vi må jobbe smartere og bedre og
bruke ny teknologi for å skaffe oss dokumentasjon for å påvise at
det eventuelt har skjedd overtredelser. Det er den rette og beste
veien å gå, og vi skal lansere forslagene ca. medio januar.
Cecilie Myrseth (A) [11:04:40 ] : Jeg spurte ikke om hva man
skal gjøre i januar. Vi hadde en viktig diskusjon her i oktober.
Da ble det spørsmål om man ikke burde få en helhetlig sak, som også
Arbeiderpartiet har forslag om i budsjettet, til Stortinget. Jeg
mener det er viktig for oss å få den tverrpolitiske enigheten som
det er fullt mulig å få til på dette viktige punktet. Hvorfor kunne
man ikke gjøre det sammen? Svaret fra fiskeriministeren har vært
at dette burde ikke gå via Stortinget. Man burde gjøre det mye mer
effektivt og raskere, og det kan man gjøre om man unngår Stortinget.
Da var svaret fra ministeren at man skulle legge fram fire arbeidspakker
i høst. Jeg regner med at da han sa det, hadde man de pakkene rimelig
klare, siden vi allerede var nesten i november. I Oslo er det kanskje
høst da, men der både jeg og fiskeriministeren kommer fra, er det
vinter.
Spørsmålet mitt
er igjen: Hvor er disse fire arbeidspakkene, og hvorfor er de ikke
lagt fram?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:05:43 ] : Jeg opplever at
jeg svarte på spørsmålet i forrige runde, men jeg kan si det igjen:
Vi har ikke noen intensjon om å unngå Stortinget, tvert imot, men
vi følger opp anbefalingene fra Fiskerikontrollutvalget og skulle
gjerne fått lagt det fram rett før årsskiftet, men det blir noen uker
over nyåret, ca. medio januar.
Det som jeg opplever
og ser i merknadene, er at Arbeiderpartiet understreker at de er
for at vi skal få en bedre ressurskontroll. Jeg registrerer at man
har varslet at man skal stemme imot forslaget om en avgift, og dermed
får vi ikke finansiert arbeidet hvis det skulle få flertall. Det
er en realitet at hvis vi kan komme fortere i gang med arbeidet,
er det en fordel, for det er et arbeid som kommer til å ta mange
år. Det er viktig å få satt i gang med det første steget på veien,
som er det vi skal offentliggjøre i midten av januar.
Cecilie Myrseth (A) [11:06:38 ] : Forskjellen på Arbeiderpartiet
og regjeringen er vel at vi ønsker å jobbe mer helhetlig. Dette
er et stort og komplekst arbeid, og det er store utfordringer. Det
vet vi når vi snakker med fiskerne langs kysten, organisasjonene
og næringen. Det å få bukt med ulovlighetene i fisket er ekstremt
viktig. Derfor burde det for lenge siden vært lagt fram en sak om
dette. Jeg tenker at regjeringspartiene fint burde kunne stemme
for Arbeiderpartiets ganske så beskjedne forslag om å få på plass
en slik type helhetlig arbeid. Vi vet nå at når det gjelder kongekrabbe,
f.eks. – det var en sak i Fiskeribladet i går, var det vel – eksporterer
vi 30 pst. mer enn hva man har kvote til. Det viser litt hvor store
problemer vi har.
Mitt siste spørsmål
til ministeren om dette er: Kan fiskeriministeren anbefale regjeringspartiene
å stemme for Arbeiderpartiets forslag? Det er tross alt straks jul.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:07:45 ] : Jeg vil si til
representanten Myrseth at vi har hatt et NOU-arbeid som har gått
grundig igjennom problemstillingene. Jeg opplever for så vidt at
det er bred enighet om, eller at alle er enige om, at vi må få bukt
med ulovlighetene som foregår. Veien til målet er å følge opp det
grundige utredningsarbeidet som er gjort av ressurskontrollutvalget.
Jeg tror det er viktig å komme i gang, og derfor har vi tenkt å
implementere de aller fleste av forslagene fra utvalget gjennom
helt fornuftige og viktige tiltak. Det handler om bedre dokumentasjon
og bruk av ny teknologi. Det handler også om at næringen selv må igjennom
en holdningsendring, og det handler om at vi skal øke verdiskapingen
langs kysten og få bukt med ulovlighetene som foregår. De aller
fleste driver seriøst, og det er dem vi skal bakke opp. Det handler
også om at landindustrien skal gjøre det bedre enn de gjør i dag.
Geir Pollestad (Sp) [11:08:53 ] : Eg vil følgja opp det som
gjeld forslag nr. 16, som feilaktig vart omtalt som eit forslag
frå Arbeidarpartiet, men som er eit forslag frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og SV. Om det sa statsråden at det kunne ein ikkje
støtta, fordi ein ikkje hadde inndekning. Men dette er eit rammeuavhengig
forslag, og uavhengig av at me er ueinige om finansieringa, vil
det vera mogleg å forankra den framtidige fiskerikontrollen i Stortinget.
Eg tenkjer at
fiskerikontrollen er inngripande og avhengig av støtte. Korleis
kan ein då sikra legitimitet og støtte til fiskerikontrollen? Jo,
eg meiner at å leggja det fram for Stortinget vil vera ei god ordning.
Så mitt spørsmål, når statsråden veit at sjølv om me er ueinige
om finansieringsforma – nokon vil ta det over statsbudsjettet, nokon
vil ta det over avgift – er det framleis mogleg å støtta forslag
nr. 16, er no: Synest statsråden det er eit godt forslag?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:09:53 ] : Vi har fremmet
et forslag om at det nye kontrollarbeidet skal finansieres gjennom
en avgift på næringen. Fiskerinæringen er lønnsom. Senest i går
kunne vi lese at den gjennomsnittlige driftsmarginen i fiskeflåten
i fjor var på 21 pst. Det er ganske bra.
Også på andre
områder er det vanlig at næringen selv betaler for kontrollvirksomhet.
Det offentlige har allerede ganske betydelige utgifter til kontrollvirksomhet
gjennom en del kontrollfartøyer i Fiskeridirektoratet, analyseenheten
i Vardø og det arbeidet som Kystvakten gjør. Så vi synes det er
naturlig at næringen selv er med og betaler en del av det kontrollarbeidet
som nå skal utvikles, fordi næringen selv også får gevinsten når vi
lykkes med å få bedre kontroll.
Geir Pollestad (Sp) [11:10:47 ] : No brukte statsråden heile
svaret sitt på det eg ikkje spurde om, nemleg finansieringa. Eg
aksepterer at regjeringspartia og Framstegspartiet ønskjer å bruka
avgift. Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV føreslår å ta dette
over statsbudsjettet. Der er me ueinige.
Men det er ikkje
det eg spør om. Eg spør: Ser statsråden at ein vil få meir legitimitet
bak fiskerikontrollen om ein tek dette til Stortinget, om ein sørgjer
for at det er Stortinget som tek stilling til dei verkemidla og
dei tiltaka ein skal ha for å få lovlege og gode tilstandar i fiskerinæringa?
Det er det forslag nr. 16 handlar om, og som eg er veldig undrande
til at regjeringspartia og Framstegspartiet ikkje ønskjer å støtta.
Så spørsmålet mitt er igjen: Ser ikkje statsråden at det vil vera
ein fordel å få forankra den framtidige fiskerikontrollen i Stortinget?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:11:43 ] : Hvis det er ønsket
til Stortinget, kommer vi hit med forslagene. Men når vi legger
fram det som vi har tenkt å legge fram i januar, tviler jeg på at
det vil være noen spesiell uenighet i Stortinget om det. Dette tror
jeg er ting som det vil være bred enighet om. Men hvis Stortinget
ønsker at vi skal komme tilbake med de tiltakene, forholder vi oss
til det. Foreløpig forholder jeg meg til å gjennomføre det som er
anbefalingene fra Fiskerikontrollutvalget, og komme raskest mulig
i gang. Skulle Stortinget ønske noe annet, vil jeg forholde meg
til det.
Men jeg tror vi
kommer til å legge fram viktige, riktige og gode tiltak som et første
steg på veien på en lang reise som det er viktig å få den rette
retningen på, nemlig å få brukt ny teknologi for i større grad å
få dokumentasjon på ulovligheter som foregår, enn det vi har klart med
de virkemidlene vi har brukt så langt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:12:47 ] : Eg skal byggje bru
mellom Riksrevisjonens rapport og brexit, forhandlingane vi har
med Storbritannia om fiskeriavtale. Som vi hugsar, er den forståinga
som departementet hadde av intensjonen som Stortinget la til grunn
i havressursloven, feil. Statsråden har bl.a. sagt at fiskeripolitikken
samla sett skal gi eit bidrag til fiskeria sine ringverknader i
distrikta som er større enn kva som ville ha skjedd utan ein slik
fiskeripolitikk. Eit samrøystes storting har sagt at dette ikkje
er i tråd med dei intensjonane Stortinget har hatt, og har bedt
statsråden kome tilbake med ein politikk som i større grad er i
tråd med det, der ein i større grad legg til rette for kystsamfunna.
Det er spesielt den minste flåten ein da peiker på. Så har vi da
brexit-forhandlingar, eller den britiske delen av våre forhandlingar.
Vil byrdefordelinga
på norsk side vere sånn at ein skjermar den tradisjonelle norske
kystflåten, når byrdefordelinga etter oppgjeret med Storbritannia
er gjort?
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:13:50 ] : Det er faktisk
litt vanskelig å svare på et sånt spørsmål når det foregår forhandlinger.
Men på et litt mer prinsipielt grunnlag er det viktig å si at gjennom
de 40–50 siste år, før 1977, har det vært et villvestfiske som har
foregått fritt, og som har gått ut over den norske kystflåten spesielt.
Det å få Svalbardtraktaten og de forholdene på plass har brakt ting
i mer ordnede former. Så har Norge havnet inn i skilsmisseoppgjøret
mellom EU og Storbritannia. Vi ønsker ikke å komme i noen direkte
skuddlinje i det som foregår der. Men det foregår forhandlingsprosesser,
og vårt utgangspunkt er å få en best mulig løsning for Norge. Når
det gjelder fordelingen mellom forskjellige fartøygrupper, er det
mer et spørsmål om hvordan vi internt i Norge fordeler våre ressurser mellom
de forskjellige fartøygruppene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Sveinung Rotevatn [11:15:06 ] : Eg brukar vanlegvis
ikkje å vere til stades i næringskomiteen sin budsjettdebatt, men
i dag er eg det fordi det er fremja eit laust forslag i salen som
er på mitt konstitusjonelle område, som handlar om rovviltforvaltinga.
Den 4. desember
hadde vi debatt i denne sal, og det vart gjort eit viktig vedtak
om å opne opp for lisensjakt på ulv i eit område utanfor ulvesona
nord i Rendalen. Det vedtaket følgjer eg opp. Men eg oppfatta ikkje
at under den debatten og i det vedtaket låg det at fleirtalet i Stortinget
ønskte at vi skulle felle den genetisk verdifulle ulven i Deisjø-reviret.
Det var rett nok eit forslag frå Senterpartiet om å ha jakt på det
paret, men det vart ikkje eingong løfta til votering.
Det lause forslaget
som no er fremja, kan vanskeleg tolkast på nokon annan måte enn
at det er eit mål nettopp at den genetisk verdifulle ulven som er
der, vert felt. Av omsyn til den alvorlege innavlssituasjonen vil
det vere veldig uheldig for den sør-skandinaviske bestanden om så
skulle skje. Viktigheita av å ta vare på genetisk verdifull ulv
har vorte understreka mange gonger for og av Stortinget. Også stortingsmeldinga
om ulv i 2016, som la grunnlaget for ei einigheit i Stortinget,
og som er den politikken vi i dag styrer etter, kommuniserer det veldig
tydeleg. Den einigheita vart elles understreka i eit vedtak frå
same dag, 4. desember, der partia stemte for at det ligg fast og
skal styrast etter. Dette er også ein viktig del av rovviltforliket.
Grunnen til at
stortingsfleirtalet har vore oppteke av at ein ikkje skal felle
genetisk verdifulle individ, er ganske enkelt at viss ein ikkje
får jamn tilførsel av ny genetikk inn i ulvebestanden, vil den få
store problem med å vere levedyktig med dagens bestandsmål. Difor har
Stortinget vore oppteke av det, og difor er også eg oppteken av
det.
Eg har gjort alt
i mi makt for å følgje opp det vedtaket Stortinget gjort. Eg har
gjort vedtak om at ulveparet i Deisjø-reviret skal flyttast frå
området omgåande, og eg har gjort eit vedtak om at så snart det
er gjort, skal det verte opna for lisensfelling av ulv i det aktuelle
området, heilt inn til grensa av ulvesona. Seinast i går vedtok
eg å opne opp for lisensfelling i om lag 30 pst. av det arealet som
rovviltnemndene opphavleg sette opp som skjerma for jakt i det aktuelle
området.
Alle vedtak er
gjorde. Alt som kan gjerast politisk, er gjort. Det som ikkje kan
gjerast politisk, er å styre vêret. Kvifor er det viktig? Jo, fordi
at for å lukkast med å fange inn og flytte ulv må førebuingane og
snø- og vêrforholda vere gode. Det er viktig av omsyn til at det
skal vere praktisk mogleg i det heile å spore opp ulvane, men sjølvsagt handlar
det også om f.eks. tryggleiken til dei som skal fly med helikopter.
Det vi snakkar om her, er eit veldig krevjande arbeid der ein må
fly med helikopter etter ulv i fart nært bakken i område med skog,
dalføre osv. Det er eit arbeid ein ikkje bør gjere når det er tåke,
underkjølt regn, fare for nedising. Forholda må liggje til rette
for at ein skal gjennomføre dette i praksis på bakken. Dei sju dagane
som gjekk mellom Stortinget sitt vedtak og fristen som vart sett,
var det ikkje slike forhold, men eg håpar sjølvsagt at det vil vere
det så raskt som mogleg.
Statens naturoppsyn
er i området. Dei har lagt ned ein stor innsats i håp om at det
skal vere mogleg å gjere eit forsøk, og dei kjem til å fortsetje
med det. Det ulveparet har eg vedteke at skal flyttast. Det skal
skje, og det skal opnast for lisensjakt i området med ein gong deretter.
Eg vil leggje
til at når det no vert fremja eit forslag, så ligg det sjølvsagt
underforstått at ein meiner at her gjer ikkje eg den jobben eg skal
gjere med å følgje opp stortingsvedtaket. Eg vil seie at eg ikkje
i det heile har interesse av det. For det første forstår eg godt
kor fleirtalet i stortingssalen ligg i dette spørsmålet. Det bør
alle statsrådar sjølvsagt både forstå og etterleve.
For det andre
er det slik at jo lenger vi ventar med å flytte, jo mindre er sjansen
for at dette ulveparet faktisk får kvalpar i vinter. Det er heile
poenget med å ta vare på genetisk verdifull ulv, at nettopp det
skal skje. Jo lenger tid som går, jo mindre er sjansen for at ein
skal lukkast med det. Difor har eg all interesse i – og det bør
Stortinget også ha – at dette vert gjennomført så fort som i det heile
mogleg, både slik at ein kan ta vare på dei individa Stortinget
ønskjer å ta vare på, og slik at ein kan opne for lisensjakt i det
aktuelle området, slik Stortinget også ønskjer.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Terje Aasland (A) [11:20:22 ] : Når det gjelder tillit til forvaltningen
av rovdyrene våre, ikke minst med tanke på de vedtakene som er gjort
i Stortinget om forvaltning av rovdyrene våre, tror jeg vi er helt
enige om at det er helt avgjørende viktig at forvaltningen følger
opp de vedtakene fast og bestemt, og at det ikke er noen tvil om
det. Hvis ikke vil en så tvil om muligheten for å opprettholde den
todelte målsettingen. Derfor er det viktig for Arbeiderpartiet å
presisere at det er helt avgjørende at Stortingets vedtak av 4. desember
følges opp. Vi har forståelse for at dårlig flyvær er noe statsråden
ikke kan gjøre noe med, men jeg trenger allikevel en veldig tydelig
forsikring om at statsråden garanterer for at det arbeidet blir
tatt opp igjen så fort flyværet tillater det, og at det arbeidet
pågår uten opphold fram til ulven er flyttet.
Statsråd Sveinung Rotevatn [11:21:18 ] : Det kan eg absolutt
garantere. Vi har folk i området, og dei kjem til å vere der framover
for å sørgje for at så snart det lèt seg gjere reint vêrmessig,
føremessig, skal ein setje i gang flyttingsforsøk. På det tidspunktet
Stortinget fatta sitt vedtak, får eg minne om at det ikkje eingong
var god nok sporsnø i området. Det kom det heldigvis etter kvart.
Det gav håp om ei rask flytting. Då ein var klar for å gjere det,
med bruk av helikopter, var det dessverre slik at vêrforholda ikkje
tillét det. Men helikopter er i beredskap. Statens naturoppsyn er
i beredskap. Dei er i området, og dei er klare til å gjennomføre
flytting så snart vêr- og føreforholda tillèt det.
Terje Aasland (A) [11:21:59 ] : Takk for svaret. Det er en
viktig garanti som der gis. Jeg vil også få forsikret meg om at
det arbeidet foregår uten opphold, og at en gjør det nå, kontinuerlig,
fram til de individene som skal tas ut, er tatt ut.
Statsråd Sveinung Rotevatn [11:22:24 ] : Ja, eg kan forsikre
om det. Våre folk kjem til å vere til stades og klare. Dei kjem
til å vere i dette reviret framover, også på dei dagane då vi andre
forhåpentleg får moglegheit til å feire jul med familiane våre og
alt det som høyrer med, slik at ein kan sørgje for flytting så raskt
det lèt seg gjere. Eg vil igjen minne om at det også er i alle si
interesse at nettopp det skal skje. Eg håpar og trur at det skal
vere mogleg å gjennomføre så raskt som det i det heile er mogleg,
i tråd med det Stortinget har vedteke, og det Stortinget har bedt
om. Det følgjer eg sjølvsagt opp som ansvarleg statsråd.
Jon Georg Dale (FrP) [11:23:13 ] : Eg vil starte med å seie
at eg diverre er einig med statsråden i at han har ryggdekning for
den situasjonen, i lys av at både Arbeidarpartiet og Senterpartiet,
i lag med regjeringspartia, røysta for Arbeidarpartiets forslag
nr. 1 sist. Det var krevjande, og difor gjorde ikkje Framstegspartiet
det. Men det er utfordrande at tilliten til forvaltninga no vert
sett hardt på prøve, for folk opplever at det er avstand mellom
stortingsvedtak og det som faktisk skjer på bakken. Men eg er roa
over at statsråden har garantert for at desse no vert ståande om
nødvendig gjennom jula, og at flytting skjer så raskt vêret tillèt
det.
Men det er to
forhold til som det er nødvendig at ein avklarar. Det eine er at
det, i den augneblinken dei er flytta, straks vert opna for jakt.
Og det andre er om statsråden kan forsikre at ulven får GPS-merking,
slik at ein har kontroll, og at han ikkje vert tillaten å reetablere
seg i det området han no eventuelt vert flytta frå.
Statsråd Sveinung Rotevatn [11:24:18 ] : La meg starte med
å seie at tillit til rovviltforvaltninga er heilt avgjerande, for
her er ein på eit område der det er sterke meiningar og viktige
interesser involverte, og der det også historisk har vore mykje
konflikt – eg vil seie for mykje konflikt. Så det at det skal vere
tillit til at rovdyrforvaltninga følgjer opp alle dei vedtaka som
eg gjer som ansvarleg statsråd, og som Stortinget gjer, er kjempeviktig.
Den tilliten har eg, og eg håpar at folk flest også har det.
Når det gjeld
dei to spørsmåla frå representanten: Eg har gjort eit vedtak om
at så snart desse ulvane er flytta frå området, skal det verte opna
for jakt. Det er rett nok ei avgjerd som er delegert til fylkesmennene,
men eg har all grunn til å tru at dei vil vere seg sitt ansvar bevisst.
I motsett fall får eg ta sjansen på å seie at då vil det verte gjort
eit nytt vedtak.
Det andre gjeld
GPS-merking. Der har eg også bestemt at dei ulvane vi skal flytte,
skal også merkjast, slik at vi kan følgje dei vidare.
Jon Georg Dale (FrP) [11:25:20 ] : Eg set pris på forsikringane
om det, men eg håpar jo, til liks med statsråden, at forvaltninga
no snart har teke hintet. For Stortinget trur eg det er ganske avgjerande
at ikkje fylkesmannen, verken på dette eller andre område, no prøvar å
tolke seg bort frå det som Stortinget eksplisitt har gjort vedtak
om.
Men det som er
utfordrande med den situasjonen vi er i no, er at når ulven eventuelt
skal flyttast, vert han flytta inn i ei overfylt ulvesone. Kan vi
forvente at statsråden så raskt som i det heile mogleg, og helst
før julaftan tikkar inn, har avklart spørsmålet om moglegheit for felling
av ulv i ulvesona, i tråd med rovviltnemndene sine vedtak?
Statsråd Sveinung Rotevatn [11:26:08 ] : Ja, la meg starte
med å seie at vi har allereie opna for uttak av ulv utanfor ulvesona
ved å oppretthalde dei vedtaka som rovviltnemndene gjorde om å kunne
ta ut opptil 27 individ utanfor ulvesona. Så er det eit anna vedtak
som handlar om felling innanfor ulvesona. Det har vorte klaga inn
til mitt departement, og vi er ikkje ferdige med klagebehandlinga
enno, men vi jobbar på spreng for å få avklart det spørsmålet, kva
det er grunnlag for å setje i verk av lisensfelling innanfor ulvesona
frå og med neste år. Det var diverre ei klageavgjersle ein også hadde
i fjor, som det tok lang tid å få avklart, men den kom inn på slutten
av året. Eg har sjølvsagt som ambisjon at vi skal få gjort ferdig
den klagebehandlinga i mitt departement så fort som i det heile
mogleg, slik at ein kan få vissheit om kva som kjem til å vere rammevilkåra
når jakta startar opp, eventuelt, innanfor sona frå 1. januar.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:27:13 ] : Jeg må korrigere representanten
Dale. Senterpartiet stemte ikke for forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet.
Den 7. desember
gjorde Stortinget et helt klart vedtak. Vi bestemte at enhver utvidelse
av ulvesonen skulle stoppes, vi bestemte at det gjaldt også buffersoner,
og vi bestemte at den eksisterende buffersonen skulle oppheves fra
og med 15. desember. Det var ordlyden. Alle partiene bak det forslaget
visste at man ikke hadde noen garanti for at en ulv var flyttet
innen en uke, og alle sa likevel at de mente at den sonen skulle
oppheves fra og med 15. desember. Et sted må grensen gå, og det
er helt utrolig at statsråden klarer å trenere et så klart vedtak.
Så mitt spørsmål
er: Hvordan mener statsråden at ordlyden «oppheves fra og med 15. desember»
kan tolkes? Og hvilken formulering ville egentlig ha vært klarere?
Statsråd Sveinung Rotevatn [11:28:18 ] : Den debatten og det
vedtaket som det her vert referert til, får eg minne om at var ei
hastesak som ikkje vart behandla i komité. Det vart ikkje skrive
ei innstilling, og det var ingen saksordførar. Av den grunnen var
eg i debatten oppteken av å vite kva som var formålet med forslaget frå
fleirtalet som eventuelt stemte for det. Var det slik at fleirtalet
framleis stod ved at ein skal unngå å felle genetisk verdifulle
individ, slik det går fram av rovviltforliket, og slik det går fram
av ulveeinigheita? Var det slik at naturmangfaldlova etc. også må
liggje til grunn her? Alt det vart bekrefta i løpet av debatten.
Så har eg følgt
opp vedtaket i lys av det, gjennom at ja, vi skal opne for lisensjakt
i dette området, men vi skal også gjere det vi kan for å forsøkje
å flytte dei to ulvane det gjeld, før det skjer. Eg opplevde at
det var det Stortinget ønskte, og vi har sjølvsagt forsøkt å gjere
det så raskt som i det heile mogleg. Men som eg sa i innlegget mitt: Akkurat
vêret kan ikkje eg politisk bestemme.
Lars Haltbrekken (SV) [11:29:32 ] : Statsråden sa i sitt innlegg
at det var sjelden han var i budsjettdebattene for næringskomiteen.
Jeg håper han kommer oftere til de debattene, ikke primært for å
diskutere ulv, men for å diskutere den klimaomstillingen som Norge
og resten av verden må gjennom. Der vil satsinger i norsk næringsliv
være svært viktig for å få kuttet utslipp, bygd landet og sikret
velferden.
For kort tid siden
kom nyheten om at regjeringen utsetter den bebudede klimameldingen
til etter jul. Det har også kommet en annen nyhet om at EU skjerper
sine klimamål til å kutte utslippene med 55 pst. fram til 2030. Så
mitt spørsmål er: Vil regjeringen nå sørge for at også Norge kutter
sine utslipp med 55 pst. fram mot 2030, og vil den kommende klimameldingen
gi oss oppskriften på hvordan vi skal få til dette i Norge?
Statsråd Sveinung Rotevatn [11:30:42 ] : Ja, Noreg var faktisk
eit av dei aller første landa som forsterka klimamålet sitt. Det
opplevde eg også at vi hadde stor støtte for i Stortinget då vi
leverte til FN i februar at vi skal kutte utsleppa våre med 50–55 pst.
innan 2030. Det som er viktig med det, er at det er nettopp det
vi skal kutte. Vi la ikkje inn noko atterhald der, slik bl.a. EU
har gjort, om at ein skal rekne inn skog og arealbruk i det målet.
Det betyr at målet til EU – dessverre, får eg leggje til – i realiteten
er noko lågare enn 55 pst.
Men målet vårt
står fast: Vi skal redusere utsleppa med 50–55 pst. innan 2030.
Klimaplanen kjem til å vise veg. Eg kan for så vidt vere einig i
at det var synd at vi ikkje fekk han klar før jul. Det var definitivt
ambisjonen, men det har vore ein haust med mykje, og dette er eit
arbeid som involverer nær sagt alle departement. Men planen er like
rundt hjørnet, han er straks klar, og han vil vise korleis vi skal
halde fram med å kutte utslepp i Noreg i tiåret framover, slik vi
har gjort dei siste åra under denne regjeringa, og omstille næringslivet
i grøn retning.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Jonas Gahr Støre (A) [11:32:03 ] : Dette er jo den siste dagen
i Stortinget, hvor vi ønsker hverandre god jul. Jeg tenker at det
som burde ha vært temaet over alle temaer i dag, er det at vi i
Norge på tampen av 2020 har over 200 000 mennesker som er helt eller
delvis uten jobb.
Min hilsen i dag
går til deg som har mistet jobben. Den går til deg som er permittert,
kanskje én og to ganger, og er usikker på om jobben ryker i 2021.
Den går til Tom Rune, en permittert resepsjonist i Tromsø, en av mange
i reiselivet som opplever den usikkerheten. Den går til alle dem,
og det kan være 250 000–300 000 av dem, som kanskje kommer til sommeren
2021 og opplever at tiden som permittert har fratatt dem rettighetene
til feriepenger. Det vil de altså oppleve sommeren 2021.
Disse er det vi
er på jobb for. Disse er det denne sal burde fatte vedtak for og
gi den maksimale tryggheten som fellesskapet kan gi.
Jeg sender også
en hilsen til den ene av sju bedrifter som i dag er usikre på om
de vil gå over ende på grunn av krisen.
Da vil jeg si
til denne regjeringen: Vi var med i Stortinget på å vedta en kompensasjonsordning
i vår. Den kom i gang på tre uker. I juni avviklet regjeringen den ordningen,
og de visste at det kunne komme en ny smittebølge høsten 2020. Den
kom, men da var det ingen ordning. Statsråden står og snakker om
en ordning og er stolt av den. Problemet er at de som trenger den
i dag, har den ikke.
Jeg fikk en henvendelse
fra et foretak her i Oslo, som går bra, men er stengt ned gjennom
et vedtak som er fattet politisk. De vet de kommer i gang igjen
og kan klare seg bra, men de går til inkasso fordi det blir januar/februar
før pengene kommer, fordi ordningen ikke var klar. Jeg mener det
er utilgivelig og uakseptabelt. Her har regjeringen skuslet bort
tid.
Min hilsen går
også til foretaket Better Moments, en reiselivsbedrift på Svalbard
– et klart eksempel på en som faller mellom stolene av ordninger
som er kommet, og som ikke fanges opp av de ordningene.
Dette er en debatt
hvor det vedtas forlengelse og nye kompensasjonsordninger. Det er
på papiret bra, men det er ikke godt nok for dem som er blitt permittert, dem
som er ledige, dem som er permittert og ser at perioden går mot
slutten, og at de kan miste jobben fullt og helt. Da må regjeringen
være langt tydeligere i å si at den vil være til stede og på banen
for dem som trenger det, så lenge pandemien varer. Her virker det
som om regjeringen trekker bena etter seg. De er for sene, og det
etterskuddet kan ikke vare inn i 2021.
Ole André Myhrvold (Sp) [11:35:26 ] : Den 4. desember debatterte
Stortinget et forslag om å stoppe utvidelsen av ulvesonen for å
verne den såkalte Elgå-ulven. Bakgrunnen kjenner vi: Forvaltningen
hadde utfordret Stortingets klare definisjon på hvor sonen går.
I stortingsdebatten
4. desember sa jeg at på grunn av ulvedebattens temperatur, skal
de som forvalter Stortingets vedtak være uhyre forsiktige med å
utfordre de vedtak som gjøres. Noen ganger er det jo sånn at også
Stortinget etterlater seg et stort tolkningsrom, men noe stort tolkningsrom
er det ikke i saken om ulvesone. Og det er overhodet ikke noe tolkningsrom
i det vedtaket som ble gjort 7. desember. Det slår kort og godt
fast at forvaltningens utvidelse av sonen skulle oppheves fra og
med 15. desember. Punktum.
Men hva opplever
vi? Jo, vi opplever en statsråd som utfordrer Stortinget i brevs
form. Det er ikke forvaltningen som denne gangen gir seg i kast
med tolkninger. Det er regjeringen som gir seg i kast med tolkninger
av hva som er sagt i debatten, og på den måten forsøker å vri seg unna
stortingsflertallets pålegg om at den midlertidige utvidelsen av
sonen skulle vært opphevet 15. desember – et vedtak som ikke har
tolkningsrom. Den 15. desember er i min kalender 15. desember, den
kommer én gang hvert år, og nå har vi altså passert den.
Men vi bør kanskje
ikke være overrasket, for det er ganske uvanlig, det vi hørte i
stortingsdebatten 4. desember, nemlig en statsråd som for åpen scene
refset presidentskapet for behandlingsformen som et enstemmig storting
hadde sluttet seg til, inkludert statsrådens parti. La meg understreke
overfor statsråden at i Stortinget er det vedtak som gjelder, ikke
statsrådens tolkning av hva og hvem som har sagt hva i stortingsdebatten
forut for vedtaket. I Stortinget står vedtak over både hva som er
referert i debatten, og eventuelle merknader. Det er vedtak som
gjelder, og intet brev fra statsråden til Stortingets presidentskap
endrer det, ei heller det faktum at forvaltningens midlertidige
utvidelse av sonen skulle vært opphevet 15. desember.
Ettersom statsråden
er så opptatt av hva som er sagt i debatten, kan det være fristende
å gjenta meg selv her – vedtaket ble gjort for å lukke muligheten
for tolkning og slå fast hvor ulvesonen er, uavhengig av om ulven
er utenfor eller innenfor, genetisk viktig eller genetisk ikke viktig.
Sonen er sonen, det er Stortingets klare vedtak.
Det skulle være
unødvendig at Stortinget må presisere sitt eget krystallklare vedtak.
Men fordi dette rokker ved rovdyrforliket, det rokker ved folks
oppfatning av folkestyret, er det viktig at vi i dag presiserer
vedtaket og gir et svar på statsrådens brev, og jeg forventer også
at de partier som stod bak dette, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet, slutter opp om dette forslaget.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:38:27 ] : Arbeiderpartiet er
partiet for å sørge for at våre felles norske skoger kommer befolkningen
til gode. Det er derfor vi i dag foreslår å stoppe salget av Statskog,
der høyreregjeringen nå selger ut eiendommer og 30 pst. av arealene
havner på hender til aksjeselskaper eller oppkjøpere som bor andre
steder enn der skogen ligger.
La oss reise til
Engerdal, som er min bestemors oppvekstkommune. Det er den kommunen
i Norge som har størst andel statlig eiendom. 80 pst. av denne i
sørnorsk sammenheng gigantiske kommunen er direkte påvirket av valg
som politisk blir tatt for Statskog. Blant personene som bor lokalt,
og som forsøker å skape arbeidsplasser og framtidstro for nye generasjoner,
finner vi Ann-Mari Hagen, som driver Sølenstua camping. I ett og
et halvt år har jeg forsøkt å ta opp med landbruksminister Bollestad
den fortvilte situasjonen Ann-Mari er i når regjeringen over natta
tredobler festeavgiften til disse viktige lokale arbeidsplassene
i Engerdal.
Hvis noen trodde
at dette skulle være en regjering som satte ned avgifter for lokale
arbeidsplasser, er det totalt feil. Det blir bevisst flyttet penger
fra lokalsamfunn i Engerdal til de aller mest sentrale delene av
de største byene. Ann-Mari står nå i fare for å måtte legge ned
fordi marginene i arbeidsplasser og næringsliv i Engerdal er veldig
små. Derfor fremmer vi enda et forslag i dag, om at vi må sørge
for at Statskog blir det verktøyet som kan bidra til framtidstro
og håp for nye generasjoner, og at våre felles verdier kommer befolkningen
til gode.
Statskog vil i
framtiden med en rød-grønn regjering bidra til å bygge bærekraftige,
klimavennlige arbeidsplasser i skogindustrien og legge til rette
for det lokale næringslivet, ikke være motstander av dem som forsøker
å bygge opp sine lokalsamfunn.
Som med alle politiske
verktøy er de avhengige av hvordan de styres. Med høyreregjeringen
er det kortsiktige, gammeldagse BI-prinsipper som råder i styringen av
Statskog, for stadig mer profitt skal hentes ut på kortsiktig grunnlag,
noe som spenner beina under det som er en bærekraftig framtid rundt
omkring i landet vårt.
Dette er en alvorlig
sak. Partiprogrammet til Arbeiderpartiet viser hvordan de statlige
selskapene skal bidra til å skape framtidstro, og befolkningen i
Engerdal er klare på at dette er saken som avgjør om det går an
å gi håp til våre ungdommer. Det skal vi bidra til på rød-grønn
side.
Cecilie Myrseth (A) [11:41:37 ] : Jeg vil begynne slik representanten
Gahr Støre gjorde, og minne om den situasjonen vi står i. Den er
veldig alvorlig, og mest alvorlig er den for dem som står dypest
i den. Det er det debatten burde handle om, og det forundrer meg
at det er så lite fokus på det fra regjeringen og regjeringspartienes
medlemmer i Stortinget i dag. Det er det samme som vi har sett i
tidligere debatter: Det er akkurat som om man ikke vil snakke om
utfordringene, men om det man ikke har lagt på bordet. Det er det
faktisk veldig viktig å gjøre. En veldig viktig ting for å kunne
håndtere problemer er å erkjenne problemet. Det vil man ikke gjøre.
Det at man hele tiden er på etterskudd når det kommer til tiltak,
skaper utfordringer, og det har skapt mange utfordringer.
Svarene vi får,
er – ja, nå er man etterpåklok, det har til og med statsministeren
sagt – at det er for tidlig å dømme, og at man visste ikke. Med
all respekt – det stemmer ikke. Vi har visst at denne høsten ville
bli en krevende høst. Vi visste at det ville komme en bølge nummer
to, og vi visste at vi måtte ha ordninger på plass. Den jobben har
ikke regjeringen gjort. Den jobben har ikke næringsministeren gjort,
når man i mai fikk vite at man ikke kunne bruke de betalingsordningene
vi hadde. Vi har ennå ikke fått svar på hvorfor.
De folkene dette
handler om, er de som kanskje allerede har de minst trygge jobbene
– deltid, små stillinger og lav organisasjonsgrad, som jeg selvfølgelig
mener er et problem. Det er lave lønninger, det er folk som er viktige
på arbeidsplassene sine der det foregår integrering. Det er de som
nå har hanskene på, for de er på jobb, de er ikke på hjemmekontor.
Det er Magne, som jeg har fortalt om før, som nesten ikke kan ha
varmen på i lokalet der han har ski og sykler, fordi han må spare
inn. Han har til og med tatt opp personlige lån siden man ikke har
fått på plass betalingsutfordringene.
En av de fineste
arbeidersangene jeg vet om, er «Ellinors vise». Der sier man: «Æ
drømme at dæm får en vår dæm bruke te nå’ meir enn det å spare.»
Det håper jeg virkelig. Tom Rune og Kristine, begge to resepsjonister som
jobber på hotell i Tromsø, vet ikke hva nyåret bringer. De vet ikke
hvordan januar ser ut, for permitteringsordningen er heller ikke
utvidet, det tar noen måneder, permitteringsordningen går ut i februar,
da måtte man ha forlenget den nå, og det har man ikke gjort.
Jeg håper man
kan få litt mer svar på hva regjeringen tenker om de folkene, for
det er det det handler om.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:44:50 ] : Den 7. desember ble det
tent et håp i mange som har kjempet mot en urettferdig rovdyrforvaltning
i mange år, og det håpet ble tent av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet, som klarte å samle seg om et vedtak som slo fast
at utvidelsen av ulvesona i Rendalen og Stor-Elvdal skulle oppheves
fra og med 15. desember. Det var en lettelse for mange. Og når jeg
hører på debatten i dag, høres det ut som at vi dessverre kommer
til å få en ny følelse av avmakt, fordi Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
nå gir uttrykk for at flytting er greit, at vi aksepterer flytting,
og at vedtaket vårt fra 7. desember dermed er utsatt på helt ubestemt
tid, fordi det er været som nå styrer om Stortingets vedtak skal
følges opp eller ikke.
Jeg synes det
er forferdelig trist at regjeringens bruk av «genetisk viktig ulv»
som et slags våpenskjold i debatten nå er akseptert av Fremskrittspartiet
og Arbeiderpartiet. Hvis det er tilfellet, hvis det er slik at man
har tenkt å stemme mot forslaget fra Senterpartiet i dag, håper
jeg at man tar seg tid til å lese de vedtakene som regjeringen har
gjort, for det går helt fint an å åpne for lisensfelling i det området
som Deisjøen-paret befinner seg i, selv om de er der, uten at det
er i strid med noen naturmangfoldlov.
I det vedtaket
som var en omgjøring av det opprinnelige vedtaket fra 23. november,
skriver departementet litt om hva som må til for å åpne for lisensfelling.
Det er at vilkårene i naturmangfoldloven er oppfylt, at uttak ikke
må true bestandens overlevelse, at man ikke har andre tilfredsstillende
måter å løse et problem på, og at et av vilkårene i § 18 er oppfylt,
bl.a. om det foreligger andre offentlige interesser som veier vesentlig
opp for ulempen med å ta ut ulv. Jeg reagerer på at departementet
i vedtaket sitt ikke gjør noen avveining mellom de interessene,
som f.eks. Stortingets vilje, distriktspolitiske hensyn, hensynet
til at folk må ha tillit til at Stortingets vedtak følges opp, og
konfliktdemping. Det gjøres ingen avveining av dette opp mot nødvendigheten
av å ta vare på den genetisk viktige ulven.
Hvis man har som
utgangspunkt at det er nødvendig å ta vare på den ulven, er det
noen momenter som gjør det mindre viktig nå. Det ene er at det har
vært en yngling i Boksjø-reviret. Vi har nå fått en genetisk viktig ulv.
Det andre er at departementet selv, i et annet vedtak, om man skal
flytte ulven eller ikke, konkluderer med at det vil ikke være til
hinder for bestandens overlevelse hvis den ulven dør. Så jeg ber
dere om å seriøst vurdere å støtte Senterpartiets forslag.
Guro Angell Gimse (H) [11:48:04 ] : Dette er et år som vi aldri
kommer til å glemme. Da landet stengte ned over natten, var det
mange som ble redde, og en slags uvirkelighetsfølelse kom over mange
av oss. Vi visste ikke hvilken effekt denne pandemien kom til å
få på Norge.
Jeg husker at
jeg kom sent hjem til Trøndelag fra Oslo den 12. mars. Jeg skulle
innom butikken, og der var det faktisk tomme hyller, og da tenkte
jeg som så: Får vi også en matkrise nå? Takket være den norske bonden
og næringsmiddelindustrien ble det ikke det. De var godt forberedt,
og på kort tid hadde de doblet produksjonen av mange landbruksvarer.
Matsystemet vårt er robust. Selv om denne krisen har avdekket enkelte
hull og svakheter, var det primært på andre områder enn matsikkerheten.
I det store og hele har Norge aldri vært bedre rustet til å håndtere
en krise av de dimensjonene som vi nå opplever, både økonomisk,
matsikkerhetsmessig og beredskapsmessig.
Det viktigste
vi kan gjøre for matsikkerheten, er å sørge for at det produseres
mer mat, og det har denne regjeringen sørget for. Vi har i tillegg
lagt til rette for lokal lagring av korn på gårder, og vi har styrket
såkornlagrene. Så sa også landbruksministeren her i dag at vi nå
har gjort veldig mye rundt reduseringen av nedbygging av dyrka mark,
og kornarealene har økt det siste året med 60 000 dekar.
Vi har i løpet
av de siste månedene hatt heftige debatter om matsikkerhet. Mye
er vi enige om, men Senterpartiets og Arbeiderpartiets symbolpolitikk
rundt store nasjonale matkornlager er ikke et treffsikkert tiltak.
Vi husker fra i sommer at Senterpartiet ba Felleskjøpet om å vente
med å rive Stavanger Havnesilo. De ville satse på dette om de skulle
vinne valget – dette til tross for at Felleskjøpet var klar på at
det ikke var et egnet sted. Jeg skjønner at en stor, sentral, nasjonal
mølle full av korn i Stavanger, synlig for alle, er et stort symbol
på at man tar matsikkerhet på alvor. Men det blir nettopp det: rådyr
symbolpolitikk. Jeg tror at Senterpartiet selv vet det, for det
er kun småpenger de har satt av i årets budsjett til å gjennomføre
dette tiltaket.
Vi vil jobbe for
en systematisk utvikling av matsikkerheten og en trygg styring.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:51:25 ] : Et utrolig og et urolig
år ligger bak oss, for nasjonen, for bedriftene og, som flere har
vært inne på, for folk. Det er krevende tider.
Det ser ut som
Norge komme bedre ut av krisen enn de fleste andre. Det skyldes
bl.a. at vi fikk rask kontroll på smitten, at vi har økonomiske
muskler, og at vi har brukt dem. Men krisen er ikke over. Vi skal
bruke mye muskler også neste år.
Derfor skal statsbudsjettet:
Aktivitetsnivået
kommer til å være lavt lenge. Mange går en usikker vinter i møte,
og altfor mange er fortsatt arbeidsledige. Vi må tilbake dit vi
var før krisen, med en sysselsettingsandel som gikk oppover. Budsjettet
vi vedtar for neste år, skal bl.a. motvirke at ledigheten blir varig
høyere som følge av pandemien.
Før korona diskuterte
vi hvor viktig det er at vi holder igjen på pengebruken, og utfordringene
som rykker stadig nærmere, at vi blir stadig færre yrkesaktive per pensjonist,
og at oljeinntektene etter hvert vil avta. Jeg tror ikke så mange
i Norge egentlig har tatt inn over seg hvor stor den utfordringen
vi møter, er. Vi skal og vi må skape mer, og vi skal og vi må inkludere
flere. Nå er nok behovet for omstilling sunket bedre inn hos de
fleste, for behovet for omstilling er nå viktigere enn noensinne. Det
handler om å sikre fremtiden vår.
For å gjøre det
må vi sikre vekst i privat næringsliv. Privat verdiskaping er grunnlaget
for vår felles velferd. Privat næringsliv er det offentliges beste
venn. Vi må unngå at en høy offentlig pengebruk fortrenger privat kapital,
og vi må forhindre at de ordningene som nå innføres, blir varige
økninger i utgiftsnivået. Offentlig sektor er stor nok.
Vi tar flere grep
for å sikre vekst. Vi satser blytungt på forskning og utvikling.
Neste års FoU-bevilgninger er på over 45 mrd. kr. 9 mrd. kr er næringsrettet.
Vi har doblet samferdselsbudsjettet siden 2013. Det legger til rette
for mer effektivt næringsliv og for at veksten kan komme i hele
Norge. Vi reduserer skattene for å styrke bedriftene og arbeidsplassene.
Vi trapper skatten
på arbeidende kapital ytterligere ned. Det gjør det mer attraktivt
å investere i norsk næringsliv. For å gjøre det gunstigere å bli
medeier i egen bedrift øker vi skattefordelen ved kjøp av aksjer.
Vi endrer vannkraftbeskatningen
og tilfører næringen betydelig likviditet. Det legger til rette
for nødvendig oppgradering i en næring som skaper aktivitet i lokalsamfunn.
Til sammen reduserer
vi skatter og avgifter for folk og bedrifter med nesten 30 mrd. kr
i denne regjeringsperioden så langt. Vi styrker digitaliseringen.
Det vil fortsette å forenkle og redusere kostnadene for næringslivet.
Dette er et offensivt
og et næringsvennlig budsjett, et budsjett som kutter utslippene,
og som ikke kutter utviklingen, og et budsjett for å skape mer og
inkludere flere. Det er det vi trenger nå.
Jon Georg Dale (FrP) [11:54:39 ] : Noreg har vore gjennom krevjande
tider, men for store delar av industrien vår er det enno ikkje over.
Tvert imot ser vi f.eks. på store delar av vestlandskysten ein maritim
industri som hittil har klart å berge stumpane gjennom krevjande
tider etter oljeprisfallet i 2014 og 2015, på veg inn i nye marknadssegment
som cruise bl.a., og no dett også den planken ned.
Framover kjem
det til å verte krevjande for dei. Difor har det vore avgjerande
at vi i den budsjettavtalen som vi no har fått på plass med regjeringa,
har gjort viktige og nødvendige strategiske grep for å sikre heile
den maritime verdikjeda, ikkje berre reiarlaga, men også sjøfolka
og verftsindustrien. Då er det også heilt avgjerande at oppfølginga
av den budsjettavtalen sikrar at det faktisk betrar likviditetstilgangen
til verfta i månadene som kjem.
Hittil kjem det
bekymringsmeldingar om korleis ein skal forstå ulike ting av det,
men eg har lyst til seie veldig klart til regjeringspartia no: Dette
handlar eigentleg ikkje om politisk spel eller ulike posisjonar
– berre om å tryggje ei av dei lengste verdikjedene vi har i dette landet.
Går verftsindustrien over ende dei neste par åra, er det liten eller
ingen grunn til å tru at han vert reetablert i Noreg. Difor er det
heilt avgjerande at vi lukkast med å tildele likviditet til verftsindustrien
dei komande månadene, ganske enkelt fordi dei har kapasitet til
å ta oppdrag. Dei har ein viss eigen likviditet til å vere med og
konkurrere. Dei kan vere konkurransedyktige i ein marknad for brønnbåtar
eksempelvis. Men utfordringa er at når ein skal inn og gjere investeringar,
vert likviditeten bunden til det enkeltståande prosjektet til det
er ferdigbygd, og ein går med andre ord ikkje ut og begynner å byggje
ordrereservar i marknaden.
Vi er på veg til
at det vert eit vere eller ikkje vere for verftsindustrien. Der
må regjeringa i den vidare oppfølging stille klart opp, og med det
sikre både heile den maritime verdikjeda og den maritime klynga
og også tusenvis av norske arbeidsplassar.
Tom-Christer Nilsen (H) [11:57:37 ] : Vi er i en krise av en
annen art enn det vi har hatt før. Det er ofte sånn at man opplever
at stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og andre forteller
om en reise de har vært på, at de har møtt et menneske, faktisk,
og fått noen erfaringer med det. De forteller om sitt besøk, og
om den de møtte, og reiser tilbake hit, og så er det vel omtrent som
det var før. Det er noe litt kleint over en del av de besøkene,
må jeg få si.
Men denne krisen
er ikke sånn. Denne krisen er min sønn, som nettopp har vært i karantene
og heldigvis kom ut med negativ test. Den er min mormor, som jeg ikke
får lov å besøke på sykehjemmet. Denne krisen er mine bekjente og
mine naboer, som er i ferd med å miste bedriften sin og arbeidsplassen
sin. Den er hun vi kaller frisøren, men som egentlig er venninnen
min, som nettopp har kjøpt en frisørsalong, og startet opp på dette
tidspunktet, eller dem jeg kjenner som eier et hotell, som egentlig
skulle ut av det og selge og få en annen hverdag, men som nå har
stått gjennom krisen istedenfor. Og de som har følt at næringslivet
kanskje ikke tar hensyn eller er for kortsiktig, eller at det er
et useriøst arbeidsliv, får i hvert fall se noe nytt når de ser
hvor mye de enkelte bedriftene har tatt hensyn, snudd seg rundt
og forsøkt å skape en trygg hverdag og en framtid for sine ansatte
og sine bedrifter. Det er som Nordahl Grieg skrev i det fantastiske
diktet fra aprildagene 1940: «Vi er så få her i landet, hver fallen
er bror og venn» – ikke en fremmed man har besøkt.
Som for 2000 år
siden venter vi nå, før jul, på frelsen, ikke for vår sjel, men
for pandemien, gjennom en vaksine. Og jeg har sagt til alle at det
har vært viktig for å få til grunnlaget for det og for smittemateriell.
Men jeg må si at jeg kanskje reagerer noe på at det ser ut som om
ett av partiene i salen mener at det viktigste nå er å rope «ulv» –
både i reell og i overført betydning.
Lederen for næringskomiteen
forveksler av og til stolthet med selvtilfredshet og framstiller
det som om det bare er metthet og ikke ydmykhet. Jeg for min del skal
ikke gjenvelges – det er ikke mitt eget valg, men andres – men på
grunn av en pågående slankekur har jeg sjelden vært så sulten som
nå. Men det var kanskje ikke det han tenkte på.
Vi skal være ydmyke
for at i en krise som dette vil det være ting som ikke går som de
skal. Vi skal lære av feil, og vi skal kanskje gjøre nye feil, sånn
går verden videre, men samtidig må det også være lov å være stolt
av det en får til. Jeg er stolt av å ha gått ned 15 kilo, men jeg
vet at kroppen ikke er perfekt. Så jeg er stolt, men ikke perfekt, og
fortsatt sulten. Og jeg er stolt over Norge: Alt er ikke perfekt,
men jeg er stolt av det vi har fått til, og vi er fortsatt sultne.
Jeg er stolt av bedriftene som har snudd seg rundt, som har tilpasset
seg, som har funnet nye løsninger, og som har brettet opp ermene
og gått videre, som trenger hjelp og får det, og skal få det også
videre. Jeg er stolt av at vi har fått på plass ordninger raskere
enn andre land og mer dekkende enn andre land. Jeg er stolt av helseinnsatsen
vår, som gjør at krisen blir mindre og går over fortere og gir flere
arbeidsplasser (presidenten klubber). Det er ikke perfekt, men jeg
er stolt, og jeg er sulten.
Presidenten: Da
kan presidenten opplyse om at kantina er åpen! (Munterhet i salen.)
Da er neste taler
Sverre Myrli.
Sverre Myrli (A) [12:01:01 ] : – Og han satt så lenge i kantina
at det bare var så vidt han rakk å få ordet!
På onsdag ettermiddag
ble det formidlet en dramatisk beskjed, nemlig at alle ferjer og
hurtigbåter til rederiet Boreal var gitt seilingsnekt. Det fikk
– jeg tror jeg vil si – dramatiske konsekvenser, for Boreal er et
rederi som opererer ferjer og hurtigbåter fra Finnmark i nord til
Rogaland i sør.
La meg presisere
at jeg ikke på noen som helst måte finner grunnlag for å kritisere
myndighetene og det som ble gjort, snarere tvert imot, for det er
helt avgjørende at sikkerhet har førsteprioritet. Sikkerheten er
aller viktigst, men vi må også være klar over at når noe sånt skjer, får
det svært store konsekvenser for folk og for næringsliv. Mange av
bedriftene våre er helt avhengig av at ferjene går. Bedriftene skal
ha råvarer inn og produkter ut. Tenk bare på sjømatnæringen vår,
som er helt avhengig av å få fisk og andre produkter transportert
ut. Hvis ferja står, og hvis den står over lengre tid, er det svært
vanskelig.
Nå løste saken
seg ganske raskt, men vi har fått mange henvendelser fra folk langs
kysten som nå er usikre på hva det var som skjedde, og som er usikre
på framtida. Så, som sagt: Det er bra at vi har systemer for dette,
det er bra at myndighetene griper inn, for sikkerheten skal det aldri
gambles med. Men vi må også være klar over de store konsekvensene
som blir følgene når noe slikt skjer. Og det er det jeg vil henstille
om til næringsministeren, som flere også har tatt opp i debatten
i dag: Vi må være klar over konsekvensene når noe slikt skjer. Myndighetene
må ha et system for å følge det opp, og vi må ha et informasjonsopplegg
til folk og bedrifter, næringsliv der ute, når noe slikt skjer.
Så min henstilling
til regjeringen og næringsministeren, skipsfartsministeren, og myndighetene
generelt er at dette tas på alvor. Det skal aldri gambles med sikkerheten,
men vi må samtidig ha et system som fanger opp og følger opp, og
som informerer publikum når noe dramatisk som dette skjer.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:04:12 ] : Jeg har lyst til å
knytte noen betraktninger til debatten som også har pågått her i
dag om formuesskatten, for den debatten bærer virkelig preg av at
forskjellene i både rikdom og makt øker. Det er i det hele tatt
slående i hvor stor grad det er de formuende som får sette premissene
for debatten om formuesskatten også i denne salen og i denne debatten,
og ikke forskning og empiri. Det er så godt som kun formuesskatten
som er nevnt knyttet til skattesystemet i dagens debatt om næringspolitikk,
kanskje med unntak av innlegget til representanten Løvaas, som fortjenestefullt
snakket også om andre deler av skattesystemet som er viktig for
næringslivet – ja, jeg vil si langt viktigere.
Det vi vet om
formuesskatten, er at det er eierne av de mest solide bedriftene
som betaler formuesskatt, og det finnes få eksempler på bedrifter
med så store likviditetsutfordringer at de må tappe bedriften sin,
altså ta ut mer utbytte enn overskudd, for å betale formuesskatten. De
eierne som betaler formuesskatt, er nettopp de eierne som er best
på å stå imot de dårlige tidene. Det er ikke eierne som det er særlig
synd på. Det å sette av midler til å betale utgifter, enten det
er moms, formuesskatt eller å nedbetale lånet, er heller ikke urimelig.
Det klarer de fleste personer og de fleste velfungerende bedriftene.
Så er det sikkert mange som skulle ønske at de slapp disse utgiftene
og kunne bruke pengene på akkurat det de selv vil, men det er altså
ikke et bevis for at formueskatten slår uheldig ut eller er skadelig
for norsk økonomi i sum. Tvert imot er formuesskatten bra for norsk
økonomi, og den er veldig treffsikker.
Vi vet at Norge
er et godt land å bli rik i og drive næringsvirksomhet i. Vi har
i sum lavere skattlegging av formue og kapital enn andre land. Argumentet
om at formuesskatten er en særnorsk skatt holder altså ikke vann.
Vi vet også at formuesskatten ikke er skadelig for norsk næringsliv.
Ingen av studiene som er gjennomført, viser det. Derfor anbefalte
også den siste skatteutredningen at formuesskatten skulle bestå,
og den slo også fast at det er vanskelig og uheldig å frita såkalt
arbeidende kapital, altså stort sett aksjeformue, for den skatten.
Vi vet at faglige
råd internasjonalt og her hjemme foreslår at man skal kutte i inntektsskatten
og øke skatt på formue og kapital. Dette er altså ikke det SV sier,
det er det som er i tråd med internasjonal forskning og anbefalinger,
og det er det SV legger til grunn for sin politikk. Jeg har til
gode å se at høyresiden legger på bordet forskning og empiri i debatten
om formuesskatten. Det er og forblir anekdoter.
Ola Elvestuen (V) [12:07:18 ] : Komitéleder Pollestad startet
sitt innlegg først i debatten med den alvorlige situasjonen som
landet er i. Det er 200 000 arbeidsledige, og vi skal vedta et budsjett
for 2021 med sterke virkemidler, med en ny, forsterket kompensasjonsordning
for hele næringslivet, som også er forsterket med enigheten på Stortinget,
med viktige satsingsområder for maritim sektor, med satsinger innenfor
samferdsel, med en grønn omstilling, som landet trenger å få til
i årene framover for å komme ut av den krisen vi nå er i, samtidig
som vi tar tak i de store problemene både vi og verden står overfor.
Da synes jeg det
er fascinerende at det forslaget som Senterpartiet kom med i dag,
og som også diskuteres, ikke handler om budsjettet – det handler
i hvert fall ikke om 2021 og det vi nå skal vedta. Det handler om
at man nå må skyte en genetisk viktig ulv, som det er besluttet skal
flyttes, og som det jobbes iherdig for å flytte, i et område hvor
det ikke er beitedyr, det er vinter. Man har ikke dårlig tid, samtidig
brukes det kort tid, med alle de nødvendige ressursene som er der,
for å gjennomføre det som Stortinget allerede har vedtatt.
Det er viktig
å ivareta den genetisk viktige ulven fordi det er en enighet og
avtale vi har med Sverige, det er en forpliktelse i internasjonale
avtaler vi har, og det følger også av flere tidligere vedtak som
Stortinget har gjort, og vi skal følge opp alle Stortingets vedtak.
Jeg bor også i
ulvesonen. Ulven i Østmarka er ikke truet av at den skal tas ut
eller skytes, den er nettopp truet av at den har for dårlig genetikk.
Derfor trenger vi å ivareta de ulvene vi har, som kan være med på
å bedre genetikken og tilstanden for den sørskandinaviske ulvestammen.
Det å gjøre det vil også være med på å gi en forvaltning som demper
konfliktene. Det bør vi alle være interessert i, men jeg er ikke
sikker på om Senterpartiet egentlig ønsker å dempe konflikten, eller
om dette handler om hele tiden å komme med forslag som først og
fremst skal være med på å bygge Senterpartiet.
Geir Pollestad (Sp) [12:10:34 ] : Eg starta debatten med å
snakka om 200 000 som går inn i jula som arbeidsledige, og det ha
ei bekymring for dei. Senterpartiets løysingar for kva me ønskjer
å gjera der, ligg i det alternative statsbudsjettet vårt.
Når me har budsjettdebatt,
skal me fronta våre saker, men me vil òg kjempa dei slaga som er
aktuelle, og der me har moglegheit til å påverka politikken.
Det er ganske
viktig for Senterpartiet at når Stortinget gjer vedtak, skal regjeringa
følgja desse vedtaka opp. Difor har me levert forslag nr. 32. Eg
har lyst til å gå litt tilbake til det som skjedde i Stortinget
den 4. desember: Det var altså ein statsråd, som openbert heva seg
over både presidentskapet og eit samla storting ved å refsa måten
ein saksbehandla saka på. Det går an å gå inn på referatet å sjå
at statsråden starta sitt innlegg med det.
Det er òg påfallande
at i debatten den 4. desember om forståinga av vedtaket, tolkar
statsråden det på ein heilt annan måte enn det han har gjort i ettertid.
Før vedtaket vart gjorde, gav han éi beskriving av kva dette vedtaket
ville bety, kva konsekvensar det kunne ha. No tolkar han det på
vegner av tilfeldige utsegner i stortingssalen og køyrer ei heilt
anna line enn det som er der. – Dette er ikkje jus, og det er ikkje
politikk, det er å misbruka makt i det heile. Ein må leggja til
grunn eit vedtak som ikkje er til å misforstå, men det har han openbert
gjort. Difor fremjar me eit nytt forslag, som er mogleg å forstå.
Eg tenkjer at
statsråden startar vel dagen kvar dag med å takka Framstegspartiet
for at han får lov til å vera statsråd. Eg synest det er litt lettvint
av Framstegspartiet berre å køyra på utan å ta det ansvaret dei
har som støtteparti for regjeringa.
Eg lurar på kvar
Høgre er vorte av i rovdyrpolitikken. Rovdyrpolitikken handlar om
at me har ei todelt målsetjing, der me skal ha rovdyr, og me skal
òg ha beiteressursar. Det er eit slikt skeivforhold i dette. Tradisjonelt var
det ein del Høgre-folk frå rovdyrsona som kjempa for dette, som
stod på krava. Det er nesten så eg får lyst til å ønskja god jul
til tidlegare stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, for han er
sakna i desse sakene, han skapte balanse.
Eg har ikkje tenkt
å ha fleire innlegg, sjølv om eg skulle verta aldri så provosert.
Det er viktigare enn nokon gong at me kjem oss på flya og får flydd
rundt og får aktivitet i økonomien.
Espen Barth Eide (A) [12:13:47 ] : Arbeiderpartiets næringspolitikk
er en veldig viktig del av det overordnede målet om å kutte utslipp,
skape jobber og sørge for en rettferdig utvikling, der flest mulig
kan være med på den reisen vi skal gjennom i det tiåret og de tiårene vi
nå skal inn i.
Det skjer svært
viktige ting i markedene vi eksporterer til. Norge er en svært åpen
økonomi, og det gir liten mening å tenke på næringspolitikken i
Norge uten å forstå den i den internasjonale sammenhengen den inngår i.
Da har jeg lyst til å understreke at det som i Europa nå er kjent
som Europas grønne giv, virkelig er alvorlig ment. Vi har sett det
bekreftet i de siste dagene, hvor mange viktige vedtak, både budsjettvedtaket
og andre, har falt på plass. Det er altså en politikk for klimaet,
men det er i like stor grad en politikk for industriutvikling og næringsutvikling
i en annen retning. Dette er det viktigste markedet vi eksporterer
til.
Veldig mye av
det samme skjer også i USA fra 20. januar, når Joe Biden overtar
som president. Man kan allerede i dag sette seg inn i mange av de
planene de har lagt opp til for en massiv omlegging av all politikk
i retning av en bærekraftig, sirkulær og fornybar framtid. Dette
er viktig for oss å forstå. I dette ligger det også en kraftig opptrapping
i troen på det offentliges rolle, en sterk stat som tar en tydelig
rolle. Ikke en sterk stat som gjør alt, men en sterk stat som stiller
tydelige krav, som bruker skatte- og avgiftssystemet til å drive
fram det man vil ha mer av og skyve bort det man vil ha mindre av, som
stiller med risikovillig og tålmodig kapital, som bruker offentlige
anbud mye mer aktivt og som i det hele tatt innretter et helt virkemiddelapparat
i den retningen man vil peke, herunder en tydelig bruk av offentlig
eierskap. Det er nettopp den politikken vi går inn for i årene som
kommer, og som kommer tydelig fram i Arbeiderpartiets programutkast.
Jeg mener at vi
kommer til å se i framtiden, tror jeg, og det er en god nyhet, en
ganske bred enighet om at Norge må omstille seg ganske kraftig for
både å bruke de mulighetene som dette skaper, og også erkjenne at
mye av det vi har levd godt på før, vil det bli mindre av i framtiden.
Men jeg tror vi kommer til å se et ganske betydelig skille mellom
det vi grovt sett kan kalle høyresiden og venstresiden i troen på
en mer aktiv stat. Jeg har lyst til å minne om at den trenden som
vi til venstre nå påpeker, faktisk er det som er den internasjonale
megatrenden nå, i Europa, i USA og i de store asiatiske vekstøkonomiene.
Emilie Enger Mehl (Sp) [12:17:01 ] : Saken om ulveforvaltningen
handler nå om en helt konkret situasjon i Rendalen og Stor-Elvdal.
Den handler også veldig mye om tilliten til forvaltningen.
Stortinget vedtok
klart og tydelig at utvidelsen av ulvesonen vi har nå, skulle oppheves
fra 15. desember, og da sliter folk veldig med å forstå hvorfor
det ikke har skjedd ennå. Hvordan skal folk ute i landet vårt forstå
at et vedtak i Stortinget, som det er helt umulig å mistolke, ikke
følges opp, og at både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fortsatt
ikke har tatt til orde for at det er synd, men tvert imot har legitimert
statsrådens handlemåte nå i replikkordskiftet? Det er i hvert fall
sånn jeg har tolket de innleggene som har vært hittil.
Stortinget har
ikke vedtatt at utvidelsen av ulvesonen skulle reduseres med 30 pst.,
sånn som statsråden kunngjorde i går kveld. Vi har heller ikke vedtatt
at ulvene i Deisjø-reviret skal flyttes. Vi har vedtatt at utvidelsen
av ulvesonen skal oppheves fra og med 15. desember. Det er fire
dager siden. Det har fortsatt ikke skjedd.
Det som er fryktelig
synd i disse sakene, er at beslutningene om rovdyr tas av veldig
mange som sitter langt unna hverdagen til dem som lever med rovdyr.
Det er få personer i Norge som har dette tett på kroppen. Områdene
vi snakker om nå, er også områder som ikke er veldig tett befolkede,
men dette er viktige saker for dem det gjelder. Men det er selvfølgelig
vanskelig å bli hørt når man er så i mindretall og står opp mot
makten som er i byråkratiet. Man står opp mot Venstre og Høyre,
som har overkjørt i regjering i år etter år, og nå står man også opp
mot Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, som ser ut til å svikte
på oppløpssiden.
Statsråden har
selv presisert i denne debatten at forslaget som Senterpartiet nå
har lagt fram, vil innebære at det åpnes for felling i Deisjø-reviret
selv om Deisjø-paret, altså Elgå-ulven og Deisjø-tispa, fortsatt
er der, så det vet vi nå at han mener, hvis det skulle bli vedtatt.
Det var jo akkurat det Stortinget egentlig bestemte 7. desember, nemlig
at området skulle åpnes for jakt fra 15. desember. Det var ikke
noe forbehold i det vedtaket om at ulvene måtte flyttes først.
Det er jul om
noen få dager. Dette er den siste sjansen vi har her i Stortinget
til å utgjøre en forskjell i denne saken før jul. Nå er det Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet som sitter med all makt, og hva man trykker
på under voteringen, hva man trykker på en knapp, har alt å si for
om det tennes håp for folk i disse områdene.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:20:27 ] : Finnmarksløpet har
blitt en godt etablert merkevare og har etablert en unik posisjon
som et av verdens mest krevende og populære hundeløp med mer enn
120 deltakere fra 15 nasjoner. Finnmarksløpet ble arrangert første
gang i 1981 og har i 2021 40-årsjubileum. Det er et stort potensial
for videre profilering og næringsutvikling med Finnmarksløpet som
katalysator, spesielt innenfor reiselivsnæringen.
Finnmark er en
unik del av Norge, og Finnmarksløpet kan spille enda viktigere rolle
i profileringen av Norge og Nord-Norge som arktisk reisemål. De
kommunene som er med i Finnmarksløpet, har et godt eierskap til arrangementet,
og Finnmarksløpet bidrar til å forene og skape samarbeid på tvers
av kommunegrensene.
Finnmarksløpet
ønsker å gjennomføre et treårig prosjekt med formål å utnytte det
næringsmessige potensialet bedre og bidra til muligheter for å skape
flere arbeidsplasser. Som finnmarking er jeg veldig fornøyd med
at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å bevilge 2,5 mill. kr
til dette prosjektet. Så vil jeg rette en stor takk til regjeringsfraksjonen
i næringskomiteen som ser de mulighetene som ligger i dette prosjektet,
og at vi kom til enighet om å øke bevilgningen til 5 mill. kr.
Vi har merket
at ambisjonsnivået til regjeringen har gått betraktelig ned etter
at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, spesielt innenfor samferdsel.
Forslag til veiformål var redusert med nærmere 1 mrd. kr, samtidig som
bilrelaterte avgifter var foreslått økt med nesten tilsvarende.
Heldigvis fikk vi forhandlet fram at samferdselsbudsjettet skulle
økes betydelig. Det kommer til å lukte asfalt i hele landet, som
folk flest kjenner igjen som et tydelig FrP-stempel.
Så er jeg veldig
glad for at Transfarelv bru og Strømmen bru i mitt hjemfylke får
midler. Det er bruer som dessverre har et stort vedlikeholdsetterslep
og har havnet i skyggenes dal etter at de rød-grønne har parkert dem
der.
Jeg må få lov
til å kommentere litt Senterpartiets alternative statsbudsjett,
et budsjettframlegg som kom så sent at resten av Stortinget nesten
allerede var i gang med finansdebatten. Senterpartiet la fram et
budsjettforslag i hovedsak bestående av rund sum-poster. Det kan
være bekvemt, for å kritisere andre, å holde låvedøren åpen når
en selv blir kritisert for manglende satsinger. Et eksempel er de
700 mill. kr en satte av for å styrke sykehusene i Norge, uten noe
mer konkret forklaring. Får de kritikk fra Alta, ja så skal de brukes
der. Får de kritikk fra Kristiansund, ja da bruker vi pengene der.
Får de kritikk fra Innlandet, skal pengene brukes der. Så det er veldig
bekvemt å ha rund sum-poster å henvise til.
Sist, men ikke
minst må jeg nevne grensehandelen. Fremskrittspartiet fikk gjennomslag
for å kutte avgifter på typiske grensehandelsvarer med nesten 3,7 mrd. kr. Et
historisk grep for å bidra til flere arbeidsplasser i Norge, sa
Virke-sjefen. Til slutt: Budsjettforliket er et særdeles godt budsjett
for å bidra til å sikre og skape nye norske arbeidsplasser.
Martin Kolberg (A) [12:23:55 ] : Jeg tar ordet fordi jeg hører
at debatten dokumenterer det som har vært hovedlinjen i høyreregjeringens
politikk i hele denne perioden, og det er flere av talerne som hyller
to elementer som er veldig viktig også når vi snakker om næringspolitikken.
Det ene er hyllingen
av 30 mrd. kr mindre i skatt. Jeg forundres veldig over at det ikke
i det hele tatt er mulig, på noe tidspunkt, å få høyrepartienes
representanter i Norge til å skjønne at det å skape ulikhet er en
utfordring for den stabile verdiskapingen i et samfunn. Som representanten
Kaski veldig godt sa, er det ikke dokumentert noe sted at skattelettelser
for næringslivet i det omfang det er snakk om her, skaper arbeidsplasser
og stabilitet. Men man holder seg til det allikevel. Det tilhører
ikke denne debatten, men det tilhører den store debatten at samtidig
som man gjør det, har man en pandemi som rammer hundretusenvis av
mennesker, som havner på Nav og på andre virkemidler, men man vil ikke
gi dem feriepenger. Hvorfor er mellompartiene Kristelig Folkeparti
og Venstre med på en slik galei, sitter stille og bare lar det synke
inn, den ulikhetsutfordringen og utviklingen som vi her kommer til
å se? Kommer det til å tjene næringslivet? Nei, det kommer til å
skade næringslivet. Dette vet vi, men vi har altså et flertall i
denne salen som etablerer en slik økonomisk-politisk kultur.
Det andre elementet,
som også er et mantra, er nedsalg av statens interesser i selskaper
og virksomheter. Det er den andre siden av saken. Hensikten med
det er jo høyrepolitikkens kjerne, nemlig å svekke staten. Det store
paradokset er at vi har brukt ukesvis og månedsvis i denne debatten
til å bruke staten for å håndtere pandemien. Hadde vi ikke hatt
en sterk stat, hadde vi ikke hatt mulighet til å håndtere pandemien,
men ingenting av dette synker inn på høyresiden i politikken. Det
burde være et stort tankekors for dem at uten den sterke staten
hadde vi ikke greid å håndtere pandemien. Til og med NHO roper på
staten, til næringslivet og til markedets beste, når de ikke klarer
seg selv.
Jeg levde i 2008,
og det gjorde også flere andre her. Hvordan hadde det stått til
hvis vi ikke hadde staten under finanskrisen i 2008?
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:27:29 ] : Folk og bedrifter i hele
Norge er hardt rammet av pandemien. Cirka 200 000 folk er helt eller
delvis ledige. Over 60 000 er permittert. Det er utrolig viktig
at vi som folkevalgte, med det ansvaret vi besitter, bidrar til
forutsigbarhet for at de skal kunne komme seg gjennom krisen. Det
er både av hensyn til alle de arbeidsfolka som er ledige, som er
permittert, og av hensyn til alle de bedriftene som står i fare
for å gå konkurs, folk som står i fare for å miste livsverket sitt,
som er bygd opp gjennom generasjoner, men også fordi det er viktig
for det norske samfunnet, for den kompetansen de arbeidsfolka har,
verdiene som ligger i de bedriftene, har vi stort behov for inn
i framtiden. Derfor er det viktig å legge til rette med kraftfulle
tiltak i form av både inntektssikringsordninger og kompensasjonsordninger,
tiltak for aktivitet og omstilling og sørge for langsiktighet og
en plan som gjør at en kan ha trygghet for å komme seg gjennom krisen.
Nå er det siste
møtedag i Stortinget før jul. Det er siste anledning for regjeringens
representanter til å kunne gi forutsigbarhet til alle dem som nå
er permittert, som står i fare for å bli sagt opp fordi perioden
med permittering er i ferd med å gå ut, og til å støtte det kravet
som bl.a. Senterpartiet har framsatt, og som både arbeidsgiver-
og arbeidstakerorganisasjonene i stadig større grad ber om. Det
gjelder en utvidelse av perioden med permittering, i hvert fall
fram til sommeren, slik at alle de som ved inngangen til julen lever
med usikkerhet for om det er julekort eller varsel om oppsigelse
de mottar i posten, kan få tryggheten for at vi nå skal utvide perioden.
Til det som ble
sagt fra representanten Elvestuen om at en har forbedret kompensasjonsordningen:
Nei, dessverre har kompensasjonsordningen fortsatt de samme svakhetene
som tidligere. For eksempel er det urimelig for dem som eier en
virksomhet, fordi en ikke er dekket ordentlig opp. Det mangler også
langsiktighet og forutsigbarhet på det området. Derfor er det behov for
forsterkede tiltak.
Ingjerd Schou hadde
her overtatt presidentplassen.
Sverre Myrli (A) [12:30:43 ] : I går hadde vi debatt om transportbudsjettet
i Stortinget. Da var selvsagt luftfarten tema i debatten. Det er
forståelig, for luftfarten er svært viktig i Norge. I en normalsituasjon
har vi rutetrafikk på nesten 50 flyplasser i Norge. Mange steder
er flyplassen og flyruta det eneste kollektive transportmidlet som
fins. Luftfarten er samferdselspolitikk, det er distriktspolitikk,
og det er næringspolitikk. Luftfarten har mange, mange ansatte,
og også i næringer som er leverandører, og som er tilknyttet luftfarten,
er det veldig mange mennesker som jobber. Derfor hører luftfarten
også med i en debatt om næringskomiteens budsjett.
Da vi gikk inn
i krisa vi nå er i, var Arbeiderpartiet klare på at målsettingen
vår må være at de tre flyselskapene vi hadde da vi gikk inn i krisa,
skal klare seg gjennom krisa, altså Widerøe, SAS og Norwegian. De
er i en veldig vanskelig situasjon. Markedet er nesten borte. Ja, regjeringen
og staten kjøper ekstraordinære flyruter fra de tre flyselskapene.
Det er bra. Men det er som førstehjelp å regne, og det redder ikke
flyselskapene på noe lengre sikt. Og det er som ellers: Har en holdt
på med førstehjelp lenge nok, må en etter hvert over på annen type behandling.
Vi må minne om
at flyselskapene ikke har vært omfattet av noen av de andre støtte-
og kompensasjonsordningene som Stortinget har vedtatt. Derfor må
vi også få på plass ordninger for luftfarten og flyselskapene. Vi
i Arbeiderpartiet har hele tida vært klare på at vi er villige til
å ta ulike virkemidler i bruk, slik at vi kan bistå og hjelpe flyselskapene,
og målet må altså være at de tre flyselskapene klarer seg. Regjeringen
er for positiv – nei, regjeringen er for passiv. Ja, de er positive
når de uttaler seg, men det er for lite handling. Regjeringen er
for passiv, og vi kan ikke føre en politikk hvor mottoet er: Det
som skjer, det skjer.
Det må kraftfulle
tiltak til for å redde luftfarten, for det som skjer parallelt,
er at vi nå ser at useriøse flyselskaper, lavprisselskaper, kommer
inn i markedet fordi de seriøse flyselskapene sliter. Det er flyselskaper
med dårlige lønns- og arbeidsvilkår, og noen av dem aksepterer ikke
engang fagforeninger. Slike aktører vil vi ikke ha i Norge. Derfor
må vi redde de seriøse selskapene.
Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:34:02 ] : Jeg må jo si meg
enig med foregående taler i at regjeringen er veldig positiv.
Dette blir kanskje
mer en invitasjon enn et innlegg. Representanten Kari Elisabeth
Kaski fra SV hadde et innlegg om hva som er viktigst for næringslivet
når det gjelder skatt, og prøvde på et vis å forklare at det å redusere
formuesskatten på arbeidende kapital egentlig ikke er så viktig
for næringslivet, at de egentlig ikke er så opptatt av det. Så dermed
inviterer jeg SV og Kari Elisabeth Kaski med på et studiebesøk,
og så skal vi få samlet mange næringslivsfolk som kan fortelle at
dette ikke er en anekdote, men virkeligheten. Dette er en skatt
som man faktisk må betale uansett hvordan bedriften går, og i en krisesituasjon
blir det egentlig krise oppå krisen for flere, og innretningen på
den skatten er til syvende og sist en straff på norsk eierskap.
Det er en diskriminering av norsk eierskap, som vi ikke trenger.
Min sektor, som
er fiskeri og sjømat, består i all hovedsak av store og små familiebedrifter,
hvor hver eneste fiskebåt er en liten familiebedrift. Det er det
som gjør at jeg er spesielt opptatt av dette, fordi vi mer enn noen
gang trenger å få skapt flere arbeidsplasser, spesielt i privat
sektor, og da trenger vi både personer og familiebedrifter som har
vilje til å satse. Familiebedriftene er ryggraden i norsk næringsliv,
og de er de aller viktigste vi har for å skape ny aktivitet og nye
arbeidsplasser. Kan man holde mer av midlene igjen i bedriften,
betyr det at det er mer igjen til å investere i og utvikle bedriften
og skape nye arbeidsplasser – og komme seg ut av den krisen som
vi er i nå. Jeg tror at det å få fjernet formuesskatten på arbeidende
kapital kanskje er det aller viktigste tiltaket vi gjør for å legge
grunnlaget for flere arbeidsplasser og økt verdiskaping.
Så er det også
grunn til å si at kanskje det aller viktigste tiltaket vi gjør med
tanke på dette med ulikhet, er å få folk i jobb. Det er det som
er det kanskje aller største skillet mellom dem som ikke har jobb,
og dem som har jobb. Så vi må gjøre alt det vi kan for å legge grunnlag
for flere arbeidsplasser.
Til slutt vil
jeg si, jeg holdt på å si «god ulv», men jeg skulle si god jul fra
alle oss statsråder som er her i dag, og takk for godt samarbeid
og gode replikkordskifter i Stortinget.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:36:57 ] : I dag blir bygningsmateriale
og plank fra hus og bygg som rives, i stor grad brent. Imidlertid
står det en veldig viktig merknad i innstillingen til statsbudsjettet,
der næringskomiteen viser til Forestias prosjekt for rensing av
returtre, og der næringskomiteen påpeker betydningen av ny industriutvikling
og å skape arbeidsplasser på det verdifulle råstoffet som kan gjenvinnes.
Det er et overordnet
problem for politikken for skogindustrien å bruke mer av det verdifulle
råstoffet i Norge, i stedet for bare å eksportere det rett ut eller
brenne den verdifulle ressursen som vi kan skape flere industriarbeidsplasser
av. Dette prosjektet vil kunne utløse 100 arbeidsplasser totalt,
og investeringen som trengs fra statens side, er kun 80 mill. kr.
Dette er av de mest effektive prosjektene som er beskrevet i denne
innstillingen når det gjelder å kutte utslipp, skape jobber og bygge framtidstro
i en region der 40 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder står
utenfor arbeidslivet.
I et større bilde
er jo dette svaret på hva vi skal ha mer av i Norge, for i fjor
gikk landet vårt med et underskudd i handelen med andre land på
277 000 mill. kr. Det er det største underskuddet i utenrikshandelen noen
gang i vår historie, korrigert for olje og gass. Norge har aldri
vært så oljeavhengig som vi er i 2020, og de siste oppdaterte tallene
fra SSB viser at vi allerede innen november i år hadde et enda større
underskudd enn i hele fjoråret. I løpet av de elleve første månedene
er underskuddet vårt 287 000 mill. kr i handelen med andre land.
Det viser at vi trenger slike prosjekter som Forestia setter i gang,
og det er der staten må kjenne sin besøkelsestid og sørge for å
bidra. Her har vi de ansvarlige statsrådene på plass, på rekke og
rad – alt fra skog, næring til klima og miljø – og Arbeiderpartiet
forventer at denne merknaden følges opp med rask og konkret handling.
Da kan jeg til
slutt si: Vi skal ha industriarbeidsplasser på bakken, ikke brent
tremateriale i lufta, men vi skal ha en annen ting i lufta i Innlandet,
og det er et helikopter, og det skal komme umiddelbart og straks!
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:40:02 ] : Senterpartiets statsbudsjett
er for full sysselsetting og kamp mot arbeidsledigheten, for det
vil gi økonomisk trygghet. For å få til det er vi nødt til å ha
en næringspolitikk og en industripolitikk av en helt annen kaliber
enn det vi har i dag. Vi er nødt til å ha kraftfulle økonomiske
virkemidler. Vi får ikke til en forandring som det blir snakket
om her, uten at vi endrer politikken. Vi må bryte med næringsnøytraliteten.
Til Arbeiderpartiets
ledelse vil jeg si at en må sette fellesskapets penger inn i produktivt
arbeid, uavhengig av hva Brussel mener. Og her har vi kjernen. Det
er jo nå etter hvert i det norske samfunnet ikke én sak av betydning
som vi kan sette i verk på egen kjøl – vi må spørre andre om lov
først.
Ellers til representanten
Ola Elvestuen: Han sa at vi må ta vare på en genetisk viktig ulv,
en finsk-russisk ulv – en finsk-russisk ulv som det er titusenvis
av i Finland og i Russland. Det er ganske interessant for meg å
være med på den diskusjonen og høre dette om ulven nå. Jeg har vært
med på det i over 25 år. I 1996, da vi fikk det store ulvevedtaket,
ulveforliket mellom daværende statsråd Torbjørn Berntsen og Kristelig
Folkeparti, var argumentasjonen at det var en særlig genetisk viktig
sørskandinavisk ulvestamme vi skulle ta vare på. Det skjønte jeg
den gangen ikke var sant, for det hadde ikke vært ulv i Sør-Skandinavia
på mange tiår i forkant av den diskusjonen. Likevel ble det kjørt
fram. Lederen av World Wolf Organisation i Midtvesten sa til meg
som statssekretær i Kommunaldepartementet i 1999 at det ikke var korrekt.
Nå får vi diskusjonen om en særlig viktig genetisk ulv – den finsk-russiske
ulven skal inn.
Noe av årsaken
til at vi er i denne ampre diskusjonen om ulv, er at debatten ikke
har vært ærlig. Den har ikke vært ærlig om gener, den har ikke vært
ærlig om det biologiske faktum at man kan ikke ha løven og lammet ved
siden av hverandre. Det har visse konsekvenser, og det er det som
gjør folk som er berørt, så forbanna, for en ser at myndighetene
og eliten sier noe annet enn det som er et faktum.
Min appell i diskusjonen
om ulv er at vi nå får inn en ærlighet. Det er greit å ta vare på
en finsk-russisk ulv, men da må en si at det er viktig for Norge
å ha finsk-russisk ulv i Norge fordi det ikke er nok av den ellers
i verden, og så får vi diskutere det faktum.
Jon Georg Dale (FrP) [12:43:09 ] : Det er lystig å vere vitne
til representanten Martin Kolbergs ektefølte indignasjon over den
norske høgresida. Men vi som er her, er ganske stolte over at vi
i den situasjonen landet vårt er i no, sørgjer for at verftseigarane
på Vestlandet no beheld dei siste kronene dei har igjen og kan investere
i nye arbeidsplassar, i staden for å gjere som Arbeidarpartiet føreslår
– å dra dei inn i formuesskatt. Det er konsekvensen. Det er ikkje
haugar av pengar i flyt. Det er dei siste kronene som er igjen i
mange bedrifter no, og som kan skape nytt arbeid, Martin Kolberg
og Arbeidarpartiet vil hente inn.
Ikkje berre det,
for dei gjev seg ikkje der: I den tida vi er inne i no, skal dei
doble den vedtekne årlege veksten i CO2 -avgifter
på norske industriplassar. Det er ei direkte og målretta skattlegging
av industriarbeidarar landet over – i ei slags villfaring om at
det gjer arbeidsplassane tryggare. Det er greitt at ein levde i
2008, men ein må jo ha levd lenger enn sidan 1908 for å tru på at
meir skatt gjev nye arbeidsplassar. Ein etterlyser empiri, men ein har
jo ingenting å fare med i den debatten.
Dette er målretta
skatteskjerpingar for norske arbeidsplassar i ei tid då norske bedrifter
vaklar heilt i grunnmuren. Det er svaret frå Arbeidarpartiet. I
debatt etter debatt denne hausten har vi sett det, og i den siste diskusjonen
vi har før vi skal reise heim til jul og møte folk som har arbeidsplassar
som står i fare, er det julehelsinga frå Arbeidarpartiet og resten
av norsk venstreside.
Viss ein skulle
leve i den villfaringa at vi som høyrer til på høgresida, ikkje
er stolte av dei prioriteringane vi no får til, må ein tru om igjen.
Det er det som gjer at folk kan gå 2021 trygt i møte, med forsikring
om at det finst folk på dette storting som har teke signala frå
industriarbeidarane der ute, som ikkje har gått seg vill i aksen
mellom Youngstorget og Karl Johans gate for å finne fram til dette
huset, og som faktisk har høyrt på folk som har skoa på, på industriarbeidsplass
etter industriarbeidsplass.
Viss ein er redd
for ideologiske skylappar, anbefaler eg å starte med å ta av seg
sine eigne.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:46:12 ] : Vi som er folkevalgte,
er satt her for å tjene folket. Når jeg kommer til å se tilbake
på året 2020, er det møtene med alle dem som har mistet jobben sin,
eller som er redd for å miste jobben, som kommer til å være noen
av de sterkeste inntrykkene.
Når vi går ut
av 2020, er det ca. 200 000 som står uten jobb. Det er ca. 60 000
som er helt eller delvis permittert. Vi i Senterpartiet mener at
vi har gjort for lite. Regjeringen har selvfølgelig gjort gode ting,
Stortinget har gjort gode ting, vi har fått til ulike ting som har
avlastet krisen litt, men jeg mener at det er gjort for lite.
En av de tingene
som jeg synes det er veldig rart at ikke regjeringen har gjort –
og svært uklokt – er å forlenge permitteringsregelverket. Det var
en stor debatt også før sommeren. Da ble man presset til å forlenge
det til slutt, men man ventet lang, lang tid før man valgte å gå fra
6 til 12 måneder. Man skapte mye uro istedenfor å skape trygghet
og ro. Man burde gjort det samme nå. Istedenfor å skape utrygghet
og uro burde man skapt ro, sånn som man gjorde i august/september,
for da skapte man litt mer trygghet.
Nå har Jan Tore
Sanner som finansminister varslet at han skal se litt på det, kanskje
komme med tiltak i januar/februar. Men vår bekymring er at mange
blir sagt opp i den mellomfasen, når man egentlig kunne fått trygghet
for at man skulle ha permitteringsregelverket litt lenger, sånn
at man klarte å komme seg gjennom krisen. For man ser jo at hotellnæringen,
restaurantnæringen og andre typer næringer kommer til å komme opp igjen
i juni, juli, august, september. Der mener jeg regjeringen har vært
både for systemtro og for gammeldags i sin tenkning, og at man har
vurdert det som at alt er normalt, og så har man glemt folket.
Så er det norsk
luftfart. Jeg kan bare gjøre presidenten oppmerksom på at jeg ikke
har fått noe taletid. Det er veldig generøst. Men det kan jo være
at man gir noe taletid til meg etter hvert.
Presidenten: Jeg
har god oversikt her.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:48:14 ] : Du har god oversikt
der, ja. Da snakker jeg videre. Legg gjerne på litt også, for jeg
har veldig mye på hjertet.
Til norsk luftfart:
I diskusjonen om norsk luftfart har det noen ganger virket som at
regjeringen har vært mer opptatt av å angripe tidligere ledere i
Norwegian enn å bekymre seg over om vi skal ha norske arbeidsplasser
i den andre enden. Derfor har det virket som om det at tidligere
ledere i Norwegian ikke har gjort en god nok jobb, nesten har vært
en unnskyldning for ikke å gjøre noe nå. Men diskusjonen vi må ha
som nasjonalforsamling, er om vi ønsker å ha norske luftfartsselskaper
når denne krisen er over. Svaret på det er ja. Vi ønsker at Widerøe,
SAS og Norwegian også skal være der i neste omgang. Derfor er det
igjen forunderlig at man har skjøvet det problemet så langt foran
seg at man ikke har hatt en egen tiltakspakke tilpasset norsk luftfart.
Det virker som at det for regjeringen er viktigere å unnskylde seg
enn å gjøre noe.
Til rovdyrdebatten,
som jeg skal avslutte med – nå skjønner jeg at presidenten mener
jeg har snakket i 3 minutter. Men til rovdyrdebatten: Hvorfor blir
det så sterke følelser i den? Jo, nettopp fordi vi har en regjering som
oppfører seg arrogant. Man har glemt å lytte. (Presidenten klubber.)
Her var det til og med et klart stortingsvedtak som sa at man nå
skulle gjøre en endring, og så bruker (presidenten klubber igjen)
Sveinung Rotevatn – jeg skal bruke 20 sekunder til slutt på grunn
av mangel på tidtaking.
Presidenten: Da
nærmer du deg 5 – tiden er ute.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:49:33 ] : Man har glemt å lytte,
man bruker bare stortingsinnlegg som det passer en selv, og overprøver
stortingsvedtak. Det er særdeles uklokt (presidenten klubber), det
er konfliktskapende, det er konfliktdrivende, og jeg har én anbefaling
til regjeringen (presidenten klubber igjen) i 2021: Lytt mer og
skryt mindre.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:50:04 ] : Jeg må få avslutte
med noen tanker om et annet område, nemlig Senterpartiets Norwegian-skuespill.
Mens Norwegian trenger all hjelp de kan få for å komme over kneika, kommer
Senterpartiet med utspill som vil knekke nakken på selskapet.
Selskapet annonserer
flybilletter til London i april for knappe tusenlappen. Som kjent
trenger Norwegian og andre selskap flere passasjerer for å få inntekter.
Samtidig er Senterpartiets nestor, Per Olaf Lundteigen, kritisk
og mener slike billetter bør koste minst 4 913 kr, og at flypassasjeravgiften
derfor må reflektere det. Det betyr mange tusen kroner ekstra i
økte avgifter. Det er som man ikke tror det er sant. Det hjelper
lite å smile med Norwegian-slipset rundt halsen når den praktiske
politikken har som mål å presse prisene oppover, så høyt at folk
flest ikke har råd til å reise. Det skuespillet fortjener ikke Norwegian.
Margunn Ebbesen (H) [12:51:42 ] : Det er ikke tvil om at den
situasjonen vi er i nå, er kritisk. Den er kritisk for mange folk
der ute: for foreldre som sliter og er usikre på om de har inntekter
og arbeid over jul, for bedrifter som ikke vet om bedriftene overlever.
Men vi vet jo at mange tiltak er satt i gang. Det er satt i gang
mange tiltak i år, og vi vet at mange av tiltakene vil videreføres til
neste år, nettopp for å hjelpe bedriftene og hjelpe menneskene der
ute.
Samtidig som det
er mange bedrifter som sliter, må det være lov til å glede oss over
at det er mange som faktisk gjør det veldig, veldig bra i disse
tidene, spesielt bedrifter som ligger i grenseutsatte områder. Jeg
sier «grenseutsatte», for tidligere reiste nordmenn over grensen
og handlet. I dag stopper de. De får ikke lov til å reise over grensen,
så de handler i Norge. Det er omsetningsrekorder. Da må jeg si jeg
er veldig glad for enigheten med Fremskrittspartiet om reduksjon
i avgifter på grensehandelsutsatte varer. Det har vist seg å ha
et potensial på 6 000–8 000 arbeidsplasser her i Norge når vi har
redusert avgiftene. Det er viktige arbeidsplasser, så viktige arbeidsplasser
at det ikke er noe vi skal flire av, stå å gapskratte over at man
reduserer disse avgiftene. Det betyr mye.
Et annet viktig
område for Norge er maritime miljøer. Fra Oslofjorden til Kirkenes
er det den type aktivitet. Den sysselsetter over 80 000 mennesker
og skaper verdier for bortimot 90 mrd. kr. Norsk maritim næring
har over tid utviklet seg til å bli en av verdens mest komplette
maritime miljøer. Vi har lagt inn masse tiltak i Grønt Skipsfartsprogram,
og disse tiltakene videreføres til neste år.
Statsministerens
engasjement i det grønne skiftet er utrolig viktig, og det var nok
også medvirkende til at regjeringen besluttet at de nye fergene
over Vestfjorden skal gå på hydrogen. Dette vil kunne være med på
å utvikle et fantastisk, nytt industrieventyr i Meløy i Nordland,
og andre steder.
Jeg må si til
slutt at jeg er veldig glad for at regjeringspartiene i forhandlinger
med Fremskrittspartiet fikk på plass 1 mill. kr til hver av geoparkene.
Det er et lite område, men betyr veldig mye for kontoret i Brønnøysund, bl.a.,
som forvalter én av geoparkene, Trollfjell geopark, og ikke minst
for Andøya Spaceport. Det kan bli et industrieventyr og et romeventyr
som vi ikke aner konturene av.
Til slutt vil
jeg ønske presidenten og alle i salen riktig god jul.
Presidenten: Takk,
og takk det samme.
Martin Kolberg (A) [12:54:57 ] : Jeg er oppriktig talt litt
usikker på hvor nyttig dette er for Stortinget, men jeg klarer rett
og slett ikke å la det være. (Munterhet i salen.) Det henger sammen
med det som først statsråd Ingebrigtsen og så representanten Dale
sa – sikkert flere andre også – i løpet av denne debatten og mange
andre debatter i løpet av dette året. Formuesskattenivået som Arbeiderpartiet
nå foreslår og har stemt for, er det vi var enige om i 2016. Nå
er det plutselig blitt helt umulig å spise for norsk næringsliv
og noe som ødelegger for arbeidsmarkedet. Det er forunderlig at
det er sånn. Det viser bare at det ikke er jeg som har ideologiske
skylapper, men at det er høyresiden som har det. De er ideologisk
forblindet av troen på at hvis de rike blir rikere, går det bra
for alle. Det er usant. Det er det som er poenget. Det er vitenskapelig
usant, politisk usant og sosialt usant.
Jeg forstår ikke
og har aldri forstått – og nå henvender jeg meg spesielt til statsråden
– at folk som representerer den politiske linjen som statsråden
er eksponent for i denne debatten, ikke forstår at staten også må
ha inntekter for å kunne yte. Når det gjelder næringslivet, må de
ha stadige lettelser for å få bunnlinjen sin til å gå opp – for
at den ikke skal være rød – men staten skal kunne klare seg med
stadig mindre inntekter, til tross for at næringslivet er helt avhengig
av staten i det øyeblikket markedet ikke fungerer, les: pandemien
eller andre utfordringer. Jeg forstår ikke at høyresiden ikke tar
det inn over seg. Jeg har aldri forstått det, og nå har jeg vært
med i mange år, og jeg hører det samme hele tiden. Hadde det ikke
vært for sosialdemokratisk tenkning, hadde vi hatt et mye svakere
næringsliv i Norge, og vi hadde hatt et fullstendig sentralisert
samfunn.
Til slutt vil
jeg si, og dette får bli det siste før jul, for jeg vil også gjerne
si at jeg vil hjem til jul, og jeg vil hilse alle god jul: Det hadde
kanskje gått an å tenke seg filosofien rundt mindre skatt hvis man
samtidig ikke hadde tatt fra de fattigste. Den listen over kutt
– dette var vel før statsråd Ingebrigtsen kom inn i bildet i løpet
av de fire siste årene – er så lang, fra tannhelse til briller til
stomiposer og til feriepenger. Til representanten Dale: Hils hjem
til de menneskene, så skal vi gå sammen, men det kommer han ikke
til å gjøre.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [12:58:12 ] : Jeg har heller ikke
noe ønske om å forlenge denne debatten, for jeg har lyst å komme
meg hjem til datteren min, som jeg har sett litt for lite til i
høst. Men statsråd Ingebrigtsen tok ordet og inviterte meg med på
tur for å lære. Han er ikke den første som har gjort det (munterhet
i salen), og det er mulig at jeg må prioritere å reise til Cayman
Islands først. Men jeg trenger jo ikke å reise til Cayman Islands
for å oppleve et skatteparadis, for på mange måter er Norge allerede
et slikt for de rikeste. La meg gjenta: Skattenivået på formue og
kapital er ikke særlig høyt i Norge. Snittet i OECD-landene for
de totale skatteinntektene på formuer er på 5,7 pst. I Norge er
det tallet på 3,4 pst.
At formuende og
kapitaleiere skulle ønske at de betalte mindre skatt, og at de skulle
ønske at de hadde litt mer penger igjen når skatteregningen er betalt,
er ikke særlig overraskende. Men det er ikke tilstrekkelig for å forme
skattesystemet i Norge, som skal oppnå flere mål, til fellesskapets
beste. Vi i denne salen kan ikke utforme et skattesystem etter enkelte
personers ønsker.
Jeg har utfordret
høyresiden gjentatte ganger i denne salen til å vise forskning og
empiri som støtter opp under deres syn på redusert formuesskatt.
Realiteten er at det ikke finnes. Senest denne uken kom det en ny
studie fra London School of Economics som entydig slår fast at å
kutte skatten for de rikeste fører til økt ulikhet, men har ingen
merkbar effekt på økonomisk vekst eller arbeidsledighet. Det er
nok en studie som slår fast det.
Vi vet derimot
at skatt på inntekt kan påvirke både arbeidstilbudet og verdiskapingen
i bedrifter langt mer enn ulike typer beskatning av rikdom. Det
er den faglige og empiriske bakgrunnen for at SV foreslår et skatteskifte
der vi øker skatt på formue og reduserer inntektsskatten. Det er
det som er best for helheten i norsk økonomi.
Lars Haltbrekken (SV) [13:00:59 ] : Kutte, skape, fordele –
det er de tre viktigste stikkordene for den veien vi må gå framover:
kutte utslipp, skape arbeidsplasser, fordele byrder og goder på
en rettferdig måte.
I høst har jeg
reist en del rundt og besøkt ulike bedrifter. Jeg har vært i Kristiansand
og besøkt Elkem, jeg har vært i Hyen og besøkt Brødrene Aa, jeg
har vært i Trondheim og snakket med Selfa Arctic. Hva er beskjeden
disse har gitt når jeg har spurt dem: Hva er det viktigste budskapet
deres, som jeg kan ta med tilbake til stortingssalen? Still miljøkrav,
har vært gjennomgangstonen. Det viktigste vi som politikere kan
gjøre for å hjelpe næringslivet, er å stille miljøkrav. Det har
ikke vært kutt i formuesskatten som har vært ønske nr. én. Norsk
næringsliv vet at stilles det ambisiøse miljøkrav, er de klare til
å vinne konkurransen. Hvis vi som sitter her, klarer å ta klimakrisen
på alvor, hvis vi som sitter her, klarer å stille de ambisiøse miljøkravene
som næringslivet ber om, vil det gå godt. Det har forandret seg ganske
dramatisk fra 1970-tallet, da industrien slåss beinhardt imot alle
miljøkrav som måtte komme. I dag er det bare oljedirektørene som
slåss mot miljøkravene.
Framover skal
vi kutte, vi skal skape, og vi skal fordele byrder og goder på en
rettferdig måte. Da vil vi klare å løse de store utfordringene vi
står foran.
Espen Barth Eide (A) [13:04:09 ] : Jeg ble inspirert av innlegget
til representanten Per Olaf Lundteigen, som sa mye fornuftig. Jeg
har lyst til å understreke at vi har i de siste årene opplevd en
betydelig utvikling av tenkningen rundt næringspolitikk, retningsgivende
næringspolitikk, det å sette noen store samfunnsmål og orientere
helheten i virkemiddelapparatet inn mot det. Det har jeg bl.a. selv
fått følge nøye fordi jeg har ledet et næringspolitisk utvalg for
det grønne skiftet i tankesmien Agenda, hvor flere av Lundteigens
kollegaer har deltatt – både Geir Pollestad, som er her, og nestleder
Anne Beathe Tvinnereim – sammen med andre partier på venstresiden.
Vi er enige om
mye når det gjelder hvordan man setter kurs, hvordan man peker ut
noen store mål, og hvordan man bruker det apparatet staten kan gjøre
tilgjengelig, for tidlig å løfte fram det som vil lønne seg på sikt, men
som markedet alene ikke vil gjøre. Markedet har en enorm skaperkraft.
Det er mye pent å si om markedet, men markedet har det som oss andre,
det klarer seg aller best med litt kjærlighet og omsorg, og den
kjærligheten og omsorgen bør komme fra staten. Hvis den ikke gjør det,
får man bl.a. en høy grad av sentralisering, som strider mot et
godt og samlet prinsipp om å ta hele landet i bruk, og man får sosiale
forskjeller. Det må staten kompensere for, og man må sette retning.
Men så til den
andre delen av mitt innlegg, som representanten Lundteigen også
var inne på – han hørte meg åpenbart som at vi skulle spørre EU
om lov. Det var overhodet ikke poenget. Det jeg var opptatt av,
er at de markedene som er helt avgjørende for vår fortsatte velstand,
endrer seg, og – for å si det sånn – uten å spørre oss om lov. De
endrer seg uansett. En fossil økonomi er i ferd med å bli erstattet
med en fornybar, sirkulær og bærekraftig økonomi, det vet vi alle
sammen, men farten er kraftig trappet opp på grunn av de tunge industripolitiske
satsingene vi nå allerede ser i EU – uavhengig av oss, det skjer
faktisk – som vi kommer til å se i USA, og som vi også ser i de
store asiatiske vekstøkonomiene. Godt over to tredjedeler av verdens
bruttonasjonalprodukt produseres i land som allerede har – eller
i nær framtid vil si at man skal ha – et netto null-mål for 2050,
altså ikke ha flere utslipp enn det man fanger opp. Da er vi nødt
til å ta inn over oss at det er en veldig annen verden enn den verdenen
vi ble rike i, og hvis vi vil være rike i den framtidige verden,
må vi skjønne hvordan den er. Det har ikke noe å gjøre med å innordne
seg andre, det er å forstå noen megatrender som påvirker oss i alle
fall.
Hele poenget i
mitt innlegg i stad var at man kan egentlig ikke ha en meningsfylt
diskusjon om norsk næringspolitikk uten å forstå dybden i de endringene
som nå skjer, endringer som på mange måter peker i retning av ting
Lundteigen og jeg er enige om: en grønnere, mer bærekraftig framtid.
Terje Aasland (A) [13:07:31 ] : Debatten går vel kanskje mot
slutten, men det har vært en interessant debatt. Jeg har bare lyst
til å replisere til representanten Kolberg at jeg synes det var
betimelig at han tok ordet og sa det han sa i Stortinget, for det
har nytteverdi hvis en vil lytte til det Kolberg sa. Det var et
godt budskap i det.
Jeg har lyst til
å legge til noe i forlengelsen av diskusjonen rundt formuesskatten.
Jeg er forundret over høyrefolk spesielt, for de snakker så utrolig
mye om formuesskatten, og så gjør de ikke mer med den enn de har gjort.
Hvorfor fjerner de den ikke bare? Det samme gjelder jo Fremskrittspartiet.
De har jo muligheten til det – i stedet for å legge ansiktet i dype
folder og være dypt bekymret og snakke om de siste kronene som er
igjen ved verftene. Hvorfor har de ikke bare fjernet den? Men det er
prat, og det kommer det vel helt sikkert til å fortsette med. Det
blir mye prat uten at de konkret fjerner den, for alternativene
er kanskje ikke der.
Når jeg hører
på debatten og ser litt på hva vi har diskutert de siste årene når
det gjelder næringspolitikken, tror jeg landet trenger en ny kurs
innenfor næringspolitikken. Jeg tror det er helt nødvendig hvis
vi tenker på arbeidsfolks trygghet for arbeid og ikke minst på bedriftenes
framtidsgrunnlag. Dette bør være det siste høyrebudsjettet som blir
vedtatt på mange tiår.
Så hørte vi om
den siste kronen som reddet verftene. Nei, jeg har snakket med utrolig
mange verft rundt omkring langs kysten i løpet av denne høsten.
Det som hadde reddet verftene, og som jeg håper kan bidra, er en mer
aktiv stat – en stat som går inn og legger til rette for at tiltak
blir gjennomført og igangsatt. Det er det som redder arbeidsplassene.
Det er statens bidrag inn i verftene som redder arbeidsplasser,
ikke den sparte siste skillingen hos den private eieren. Det er
det dette handler om. Derfor er næringspolitikken så viktig, spesielt
i en tid hvor markedet ikke selv driver seg inn i kontraktsbøkene.
Det er det som er det vesentlige.
Menon-rapporten
som kom om maritim sektor, sier veldig tydelig fra at de tiltakene
som er iverksatt, hjelper svært lite eller ingenting. Det er resultatet.
Helt til slutt:
Stortingsflertallet har sviktet da det gjaldt. Det er mange bedrifter
som har gått konkurs og vil gå konkurs som følge av at de ikke har
fått ut penger akkurat nå. Det er 200 000 mennesker som er arbeidsledige,
og vi snakker i denne salen om byrdene staten bærer på sine skuldre
for å opprettholde aktiviteten i næringslivet. Vi er stolte over
hvor mye vi har gitt. Den arbeidstakeren som tjener 300 000 kr,
og som blir permittert, får redusert inntekten sin med 60 000 kr.
Hvor mange er det som med hånden på hjertet kan si at det er en
trygg måte å gå inn i framtiden på? Det er veldig utrygt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:10:44 ] : Eg har no aldri blitt
invitert på tur av statsråd Ingebrigtsen (munterheit i salen), for
så vidt ikkje av nokon av dei andre heller. Så det var jo interessant.
Statsråden ønskte oss god ulv eller god jul på vegner av dei som
er her. Har dei tenkt å avslutte debatten så tidleg? Her er det
jo masse som står igjen. Det er mange spørsmål det ikkje er blitt svart
på.
Det er interessant
at formuesskatten er blitt sentral i næringsdebatten, men det er
ikkje utan grunn, for regjeringa har gjort han til det store flaggskipet
sitt i næringspolitikken. Det er gjennom formuesskatten ein skal
byggje dette landet – ved å kutte formuesskatten, vel å merke. Sånn
skal ein byggje landet. Så er det blitt stilt spørsmål gong på gong
på gong: Er det nokon effekt av dette? Har det nokon næringseffekt
i det heile? Vi får ikkje svar. Vi får digresjonar som er veldig
vanskelege å etterprøve. Vi får digresjonar til svar, mens alle
dei titals milliardane som no har gått til formuesskattekutt, finst
det ikkje noko belegg, inga grunngjeving, ingen dokumentasjon og
inga forsking som støttar. Tvert imot finst det dokumentasjon, forsking,
empiri og fakta – for dei som er opptatt av det – som viser det
motsette. Kutt i formuesskatt er ikkje næringspolitikk. Det er ikkje
næringspolitikk. Det er forskjellspolitikk. Det er fakta.
Eg håper at statsrådane
kjem løpande opp hit, tar ordet igjen, kjem ut av god jul-stemninga,
svarer og seier: Nei, det stemmer ikkje, det som representanten
Fylkesnes seier. Her er fakta; her smeller vi dei i bordet. Men eg
reknar ikkje med at det skjer.
Kva står vi igjen
med da? Vi står igjen med ein næringspolitisk debatt der formuesskattekutt
har vore sentralt, men der formuesskattekutt ikkje har noko med næringspolitikken
å gjere. Det illustrerer næringspolitikken til denne regjeringa
generelt. Dei har ingen tydeleg næringspolitikk. Dei har gått seg
inn i eit blindspor som dei av heilt ideologiske grunnar har rota
seg inn i.
Med den muntre,
glade bodskapen ønskjer eg, viss eg ikkje treng å ta ordet på nytt
igjen til ein siste merknad, alle saman ei god jul.
Guro Angell Gimse (H) [13:13:28 ] : Opposisjonen synes å glemme
her i dag hva som karakteriserer en krise. Beslutninger i kriser
er nemlig basert på et usikkert informasjonsgrunnlag, tidspress,
stor risiko og store samfunnsmessige kostnader. Jeg sier ikke at
det ikke er ting under denne krisen som kunne vært håndtert annerledes,
det har vært vanskelige beslutninger i regjering, men foreløpig
kan det se ut som om veldig mye er gjort riktig. Norge har langt
færre døde enn sine naboland. Takket være trygg styring og en fantastisk
dugnadsinnsats fra helsepersonell, lærere, butikkansatte og andre
har dette vært mulig.
Fortløpende i
krisen har regjeringen trukket inn ulike departementer og ulike
kompetanser og interessenter for å finne en balanse mellom smittevernbehov,
negative økonomiske konsekvenser og samfunnskonsekvenser av smitteverntiltakene.
Vurdering av motstridende hensyn er svært vanskelig, for ingen av
oss har opplevd en koronakrise før, og ingen av oss sitter med fasiten.
Jeg synes det
er smålig av representanten Pollestad gang på gang å gjenta at regjeringen
er hektet på pressekonferanser. Er det noe alle fagfolk innen krisehåndtering
er enige om, er det at informasjon – tydelig informasjon, kontinuerlig
informasjon – er kjempeviktig i en krise. Forhåpentligvis skal representanten
Pollestad slippe å høre på Høie og Nakstad veldig langt inn i 2021, for
nå er det en vaksine på vei som veldig mange av oss har store forventninger
til. Så nå tar vi jul og krysser fingrene for at vi får et nytt
og lovende 2021.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:15:49 ] : Tusen takk til representanten
Espen Barth Eide. Han sa at vi setter i fellesskap kurs, vi setter
oss store mål. Så kom den viktige setningen: «bruker det apparatet
staten kan gjøre tilgjengelig» – det apparatet staten kan gjøre
tilgjengelig. Vi lever i en markedsøkonomi. Vi er nødt til å ha
lønnsomhet. Staten må medvirke til at vi skal få lønnsomhet. Representanten
Aasland sa at vi må ha en ny kurs. Jeg er så enig i det. Da må vi
ha nye økonomiske virkemidler, vi må ha en ny tilrettelegging for
lønnsomhet.
På Hønefoss hadde
vi en stor fabrikk som het Follum. Det har nå over snart ti år blitt
sagt at her skal det komme ny virksomhet, men det har ikke kommet.
Det skjer ikke. Det er det det må bli en forandring på. Da var det
representanten Barth Eide som sa at vi må forstå «dybden», vi må
forstå «megatrenden». Jeg er så enig. Noen av megatrendene er at
vi må gjøre oss mindre avhengig av olje. For at vi da skal opprettholde
vår velferd, må vi produsere karbon fra andre kilder. Da må det
være lønnsomt, da må foredlingen være lønnsom
Det hadde ikke
vært noe som hadde gledet meg mer enn at vi på den rød-grønne siden
kunne blitt enige om nye virkemidler. Da snakker vi om ordentlige
virkemidler, og ikke bare småtterier – virkemidler som gjør at den tremassetrømmen
som nå er blitt ledig i Saugbrugsforeningen, som ikke går til papirmaskinen,
kan gå til komposittproduksjon. Men da må en ha et eierskap som
har de nødvendige muskler for å få til det. Senterpartiet har over
mange år nå snakket om et statlig grønt investeringsselskap, som
med ulike virkemidler kan bistå i den prosessen. Da må vi få vekk
regelverket vi nå har om bagatellmessig støtte i forbindelse med
bedriftsintern opplæring, hvor Saugbrugsforeningen møter det faktum
at de ikke får mer enn 2 mill. kr over en toårsperiode til å omskolere
folkene sine fra papir til kompositt.
Hvis representanten
Barth Eide kan være med på en slik omstilling, en grunnleggende
omstilling, så gjør vi det som er nødvendig i Norge. Så sier vi:
Brussel, ok, de driver med sitt, vi driver med det som er nødvendig
for oss.
Presidenten: Emilie
Enger Mehl har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Emilie Enger Mehl (Sp) [13:18:34 ] : Dette har vært en næringsdebatt,
men det har i dag også vært en viktig debatt om rovdyrforvaltning,
som har stor betydning for næringspolitikken, for landbruket, og
som nå har stor betydning for tilliten til myndighetene, for tilliten til
at Stortingets vedtak følges opp, og at det faktisk foregår en reell
forvaltning av rovdyr her i landet, og at ikke folk i sonen eller
i nærheten, lever i et reservat.
Jeg synes det
er fryktelig synd at det ikke er noen fra Hedmarksbenken som har
tatt ordet. Representanten Sandtrøen sitter her, han har ikke sagt
noen ting nå som Arbeiderpartiet er i ferd med bakke ut. Fremskrittspartiet
forsvarer ikke hvorfor de bakker ut. Dette går til syvende og sist
utover folk som lever med disse problemene hver dag.
Det er mange som
har ønsket «god ulv». Da kan jeg minne om Carl I. Hagens ord fra
i fjor, der han sa at den eneste gode ulven er en død ulv.
Presidenten: Representanten
Jon Georg Dale har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Jon Georg Dale (FrP) [13:19:51 ] : Framstegspartiets handtering
av spørsmålet om ulv i denne salen har handla om å forvalte det
ulveforliket som Stortinget har samla seg om. Det forventar vi også
at regjeringspartia som ber ansvaret for det, gjer. No har vi fått
ein garanti for at Statens naturoppsyn, SNO, vert ståande til ulv
er flytta, at flytting skjer så raskt som vêret tillèt det, at heile
området då vert opna for jakt, og at ulven vert GPS-merka.
Lat meg leggje
til at om det i dei dagane vi no går inn i, i jula, skulle vise
seg at dette ikkje vert tilfelle, har regjeringa ei betydeleg utfordring.
Vi kjem, basert
på dei vedtaka som no skjer rundt dette konkrete tilfellet og felling
i sona, til eventuelt å vurdere behovet for å reforhandle heile
ulveforliket på nyåret om dette ikkje vert oppfylt, slik statsråden
har garantert for.
Presidenten: Representanten
Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Geir Pollestad (Sp) [13:21:09 ] : Eg har berre lyst til å takka
komiteen for debatten, og så har eg lyst til å ønskja våre tre statsrådar
ei god jul. Eg vil oppmoda til at ein feirar jul med norsk mat,
at ein finn den rette kombinasjonen av sjømat og kjøt, og at ein
passar på at grønsakene er norske. Eg vil òg nytta høvet til å ønskja finanskomiteen
ei god jul og ønskjer at de fattar dykk i korthet i den debatten
de no skal ha. (Latter i salen.)
Presidenten: Presidenten
var en stund bekymret for at det var triveligere her enn på utsiden.
Representanten
Terje Aasland har hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
Terje Aasland (A) [13:21:59 ] : Jeg synes bare det var riktig
å presisere også Arbeiderpartiets tanker i tilknytning til replikkordskiftet
med statsråd Rotevatn. Vi har også fått de svarene vi trenger, og
vi forventer en klar, tydelig og konsekvent oppfølging av det, slik
at det ikke hefter noen tvil om verken forliket som ble inngått
i 2016, eller vedtakene som er gjort i etterkant. Hvis ikke, er
vi også veldig fort der, som jeg tror Dale påpekte, at man utfordrer
det som er av vedtak. Vi ser fram til at det blir fulgt opp på en
god måte, og kommer til å stemme imot forslaget.
Siden jeg har
et halvt minutt igjen, kan jeg ønske alle sammen en riktig god jul,
jeg også!
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel