Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 4 915 mill. kroner på kap. 100 og en inntekt på 351,6 mill. kroner på kap. 3100 for 2025.

Komiteen gjør oppmerksom på at Utenriksdepartementet forvalter to programområder, programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand. Hvert av disse programområdene har tidligere hatt egne driftsbudsjetter, men foreslås fra 2025 flyttet til kap. 100 og slås sammen til ett felles driftsbudsjett. Komiteen viser til at i Utenriksdepartementet jobber om lag 60 pst. av utenrikstjenestens ansatte under programområde 02 og om lag 40 pst. av de ansatte jobber under programområde 03.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 57,3 mill. kroner på kap. 103 for 2025.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 8,6 mill. kroner på kap. 104 for 2025.

Komiteen tar til etterretning at kongefamilien i 2023 gjennomførte tre store offisielle besøk til utlandet. Besøkene ble foretatt på oppdrag fra regjeringen med fokus på å fremme norske interesser i utlandet. Landene som ble besøkt, var Storbritannia, Danmark og Tyskland. Komiteen tar til etterretning at disse reisene i saldert budsjett for 2024 beløper seg til 11,3 mill. kroner.

Kap. 105 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 60 mill. kroner til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA).

Komiteen viser til at regjeringen besluttet i 2023 å opprette en ny etat for den utøvende delen av både eksportkontroll og sanksjonsarbeidet. DEKSA ble etablert 9. februar 2024, og tar over forvaltningsoppgavene fra Utenriksdepartementet 1. januar 2025.

Komiteen støtter regjeringens mål om å styrke det nasjonale og internasjonale arbeidet på området, og særlig kapasitet til saksbehandling og veiledning overfor næringsliv og akademia. DEKSA skal bidra til norsk forsvars- og sikkerhetssamarbeid, bl.a. gjennom oppfølging av internasjonale forpliktelser.

Komiteen understreker viktigheten av at etaten skal bidra til mer forutsigbare rammer og konkurransedyktige vilkår for næringsliv og kunnskapssektoren, og jobbe for aktiv etterlevelse av eksportkontroll- og sanksjonsregelverket.

Komiteen merker seg at antall søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell og flerbruksvarer er sterkt økende. Også antall sanksjoner som tas inn i norsk rett øker, spesielt etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Behovet for veiledning er omfattende, både når det gjelder eksportkontroll og den økende mengden internasjonale sanksjoner norsk næringsliv må forholde seg til.

Komiteen ser det som naturlig, i forlengelsen av ovenstående at DEKSA får delegert myndighet av Utenriksdepartementet til å utføre det forberedende arbeidet med å gjennomføre sanksjoner fra EU og FN i norsk rett, saksbehandle lisenssøknader, dispensasjoner fra sanksjonsregelverket, samt å veilede næringsliv og akademia om disse.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 79,2 mill. kroner på kap. 115 for 2025.

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapittelet har som mål å fremme norsk nærings- og kulturlivs internasjonale muligheter og at næringsfremmearbeidet i stor grad vil følge de strategiske eksportsatsingene regjeringen beslutter på grunnlag av forslag fra Nasjonalt eksportråd. Bevilgningen over kapittelet dekker blant annet Utenriksdepartementets del av utgiftene til norsk deltakelse på Expo 2025 i Osaka.

Komiteen merker seg at regjeringen ser politikk, økonomi og kultur i sammenheng, og at bevilgningene under dette kapittelet bidrar til å fremme norske synspunkter og samfunnsinteresser.

Post 70 Kultur- og informasjonstiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å fremme grensekryssende kultursamarbeid i nord. Disse medlemmer vil fremheve dette som særlig viktig i tider med konflikt og uro i verden. Da trenger vi ikke mindre, men mer kultur. Disse medlemmer er opptatt av at kulturdimensjonen som del av nordområdesatsingen derfor skal opprettholdes. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av det arbeidet kulturaktørene i nord gjør i denne sammenheng og forutsetter at reduksjon i bevilgningen på kap. 115 post 70 ikke får konsekvenser for tilskuddene til tiltak som Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF), Pikene på Broen, Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) og Riddu Riddu. Disse gjør et viktig arbeid, som disse medlemmer ønsker å bygge opp om.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på 4 mill. kroner til kultur i nordområdesatsingen.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 1 596,3 mill. kroner på kap. 116 i 2025.

Komiteen registrerer at dette er en økning på 40,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024, og denne økningen i hovedsak skyldes endringer i valutakurser og global prisstigning. Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke Norges pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at Norge har en grunnleggende interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at mektige stater i økende grad undergraver både FN og folkeretten, deriblant ved å angripe FNs fredsbevarende styrker og motsette seg avgjørelser i FNs domstoler. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025 hvor posten foreslås styrket med 345 mill. kroner, fordelt på 325 mill. kroner i ekstraordinært bidrag til FNs fredsbevarende styrker, herunder UNIFIL, 10 mill. kroner i økt støtte til Den internasjonale domstolen (ICJ) og 10 mill. kroner til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for å styrke arbeidet med oppfølging av Kampala-tillegget som kriminaliserer angrepskrig.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 629 mill. kroner på kap. 117 for 2025.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke anslåtte utbetalinger for 2025 som oppfølging av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen om å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa.

Komiteen viser til at støtten til sosial og økonomisk utjevning er samlet i to ordninger som til sammen utgjør EØS-midlene. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene («Norway Grants»), mens den andre ordningen («EEA Grants») også inkluderer bidrag fra Island og Liechtenstein og er basert på fordelingsnøkkelen for EFTA/EØS.

Komiteen viser videre til at formålet med EØS-finansieringsordningene er todelt: å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området, og å styrke de bilaterale forholdene mellom giver- og mottakerland. Komiteen viser til at innsatsen vil være konsentrert om de tre hovedpilarene: et grønt, inkluderende og konkurransedyktig Europa.

Komiteen vil understreke betydningen av at norske myndigheter i oppfølging og styring av EØS-finansieringsordningene etterstreber gode kontrollrutiner og mest mulig åpenhet i alle ledd av saks- og søknadsbehandling under finansieringsordningene.

Komiteen viser til at avtalen med EU for EØS-midler for 2021–2028 ble signert 12. september 2024. En hovedprioritet for arbeidet i 2025 vil være forberede og gjennomføre forhandlinger med alle 15 mottakerland om landvise rammeavtaler for en ny periode.

Komiteen viser til at forsvar av menneskerettighetene, demokrati og rettstatens prinsipper vil sammen med grønn omstilling og inkluderende samfunn være de tre hovedprioriterte satsningsområdene.

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2022

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 295 mill. kroner på kap. 117 post 77 for 2025.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til EØS-finansieringsordningen og den norske finansieringsordningen foreslås redusert. Disse medlemmer ønsker med forslaget å sende et signal om at Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene bør reduseres, fordi dette er feil prioritering av midler.

Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2022

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 334 mill. kroner på kap. 117 post 78 for 2025.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 319,5 mill. kroner på kap. 118 for 2025.

Komiteen viser til at den totale bevilgningen på budsjettkapittelet dekker spesielle driftsutgifter i forbindelse med utenrikspolitiske satsinger, herunder nordområde- og polarsaker, nedrustning, cyberforsvar og kunnskap og debatt om politikkutvikling i EU.

Komiteen viser til at størstedelen av bevilgningene til spesielle driftsutgifter går til andre departementer og etater som forvalter tilskuddsordninger på vegne av Utenriksdepartementet.

Komiteen merker seg bakgrunnen for den nye budsjettmodellen for Norges forskningsråd som medfører flytting av midler til Norges forskningsråd til en ny post på kapittelet. Komiteen merker seg videre at forskningen som finansieres over Utenriksdepartementets budsjett konsentreres om geografiske og tematiske områder som er særlig relevante for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, primært Russland, Arktis, EU og geopolitiske utviklingstrekk.

Komiteen mener nordområdene utgjør vårt strategisk viktigste ansvarsområde, og viser til at tilskuddsordningen Arktis 2030 er et viktig virkemiddel i vårt langsiktige arbeid for å bidra til å opprettholde Arktis og Antarktis som fredelige og stabile regioner med fortsatt internasjonalt samarbeid. I lys av at Russlands angrepskrig gjør det umulig å samarbeide med Russland og de fleste russiske aktører, støtter komiteen prioriteringen av styrket nordisk samarbeid i Nord-Norden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke betydningen av kompetanse om sikkerhetsutfordringer og tiltak for styrket transatlantisk samarbeid om sikkerhetspolitiske spørsmål. Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er NATO-samarbeidet viktigere enn på svært mange år, og flertallet støtter tiltak som sikrer forsvarsalliansens politiske og militære relevans.

Komiteen viser videre til at firepartssamarbeidet om verifikasjon mellom Norge, Storbritannia, Sverige og USA, samt norsk engasjement i Det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV), vil videreføres.

Komiteen merker seg at regjeringen ønsker å prioritere hav, marin forsøpling, reform av ineffektive subsidier til fossile brensler, samt styrking av arbeidet med klima og sikkerhet.

Komiteen støtter målsettingen om å stimulere til mer kunnskap og samfunnsdebatt om sentrale europapolitiske og internasjonale spørsmål med relevans for Norge. Komiteen mener at verden som helhet beveger seg i mer autokratisk og mindre demokratisk retning, og at det derfor er viktig å fremme demokrati, rettsstatsprinsipper, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet og likestilling og å verne om menneskerettighetene og menneskerettighetsforsvarere. Komiteen ser med bekymring på den økende antisemittismen som brer seg i Europa, og mener det er viktig å være særlig oppmerksom på dette.

Komiteen er enig i at russlandskompetanse er nødvendig for å ivareta norske interesser i en situasjon hvor forholdet til Russland er svært krevende. Videre noterer komiteen seg med bekymring at russlandskompetanse som er bygget opp over tiår i norsk forvaltning og i samfunnet nå forvitrer. Komiteen merker seg at regjeringen planlegger å opprettholde norsk kunnskap og kompetanse om Russland, og støtte menneskerettighetsmiljøer, sivilsamfunnsorganisasjoner, og uavhengige medier i Russland, i den grad det er mulig.

Post 70 Nordområdetiltak, Russland og atomsikkerhet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 54,6 mill. kroner på kap. 118 post 70 for 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene på denne posten med 4 mill. kroner for å videreføre gründerprogrammet Arctic Ignite. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i nordområdemeldingen som ble lagt frem i november 2020, gikk inn for å opprette Arctic Ignite som et fond for unge nordnorske gründere på 4 mill. kroner over en startperiode på tre år. Disse medlemmer viser til at Arctic Ignite har hatt gode resultater og bidratt til at flere unge gründere i Nord-Norge starter bedrift. Etter tre år har Arctic Ignite kickstartet over 30 start-ups i Nord-Norge.

Disse medlemmer mener at regjeringen Støres beslutning om å ikke videreføre Arctic Ignite, er en dårlig prioritering i en landsdel som har behov for at flere unge gründere satser. Disse medlemmer viser til at dette også var en av tilbakemeldingene fra ungdomspanelet til nordområdemeldingen.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 7,3 mill. kroner på kap. 118 post 71 for 2025.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv.

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 34,4 mill. kroner på kap. 118 post 72 for 2025.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til utlysningen for norske organisasjoner som arbeider for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet, herunder organisasjoner som Nei til atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen (inkludert ICAN Norge), Norges Fredsråd og Norsk folkehjelp. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 72 økes med 10 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt er svært bekymret for kjernefysisk eskalering mellom Russland og USA. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor kap. 118 post 72 foreslås økt med til sammen 65 mill. kroner, fordelt på 50 mill. kroner for å reetablere det humanitære initiativet med forskning og formidling om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk og 15 mill. kroner i øremerkede tilskudd til organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 24,4 mill. kroner på kap. 118 post 74 for 2025.

Komiteen viser til at Stefanusalliansen mottok 1 mill. kroner over statsbudsjettet i 2016 for sitt arbeid med internasjonal religionsfrihet, og for å jobbe med «International Panel of Parlamentarians for Freedom of Religion or Belief» (IPPFORB). Fra 2016 ble dette arbeidet overtatt av Den norske Helsingforskomiteen (NHC). Senere er budsjettene for arbeidet økt, for å avspeile viktigheten av arbeidet og den norske satsingen for å fremme religions- og trosfrihet globalt. For budsjettet 2025 vil dette arbeidet igjen overtas av Stefanusalliansen, og den omtalte støtten til IPPFORB under kap. 118 post 74 skal derfor gå gjennom Stefanusalliansen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor kap. 118 post 74 foreslås økt med 16,4 mill. kroner, fordelt på 12 mill. kroner til internasjonalt arbeid mot apartheid og folkemord, 2 mill. kroner i økt tilskudd til Holocaustsenteret og Falstadsenterets arbeid mot antisemittisme og rasisme, samt 3 mill. kroner i økt tilskudd til Nei til EU og Europabevegelsens opplysningsarbeid om EU. Støtten til Oslo Freedom Forum på 0,6 mill. kroner fjernes.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på 2 mill. kroner til Oslo Freedom Forum.

Post 75 Opplysningsarbeid for fred

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått 10 mill. kroner for å etablere en søknadsbasert tilskuddsordning for norske organisasjoner som driver informasjons- og påvirkningsarbeid for fred og folkerett. Disse medlemmer mener det er viktig med en kunnskapsbasert offentlig debatt om fred og forsoning i en tid da krig og konflikt truer mange steder i verden. Tilskuddsordningen skal gis som kjernestøtte. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 75 økes med 10 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 20 mill. kroner for å gjenopprette og finansiere en egen post til opplysningsarbeid for fred i Norge.

Post 78 Initiativ om humanitære konsekvenser av kjernevåpen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å opprette en ny post for arbeidet med atomvåpens humanitære konsekvenser. Oppdatert kunnskap og oppmerksomhet om kjernevåpens konsekvenser for mennesker, natur og miljø vil kunne bidra til å redusere faren for at kjernevåpen blir tatt i bruk og skape grunnlag for bevegelse i internasjonale prosesser om rustningskontroll og kjernefysisk nedrustning. Bevilgningen vil blant annet kunne brukes til å støtte vitenskapspanel i FN-regi med delfinansiering, etablering av et universitetsbasert kunnskapssenter i Norge, gjennomføring av internasjonale konferanser, og en tilskuddsordning for relevante prosjekter i Norge og internasjonalt. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 78 økes med 15 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 140 og 3140 Utenriksdepartementet og Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 95,1 mill. kroner på kap. 140.

Komiteen merker seg at post 1 og 45 nå avvikles da de føres under kap. 100 Utenriksdepartementet. Komiteen noterer at bevilgningen til spesielle driftsutgifter dekker tiltak innenfor utviklingssamarbeidet med mål om å styrke kvaliteten i bistandsforvaltningen.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Regjeringa føreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å løyve 448,8 mill. kroner på kap. 141 for 2025.

Komiteen viser til at den føreslåtte løyvinga skal dekke administrasjonsutgifter for Direktoratet for utviklingssamarbeid, mellom anna lønn. Komiteen viser til at driftsutgiftene er føreslått auka med 48,9 mill. kroner. Komiteen viser til at forvaltinga av naudhjelp og humanitær bistand og fleire andre postar er overførte frå Utanriksdepartementet til Norad. Komiteen merkar seg at det vert overført 49,5 mill. kroner frå departementet til direktoratet for å dekkje kostnader med stillingar knytt til dette skiftet.

Komiteen merkar seg at delar av driftsutgiftene går til å dekkje kostnader med eksterne tenester. Komiteen meiner det er positivt at Norad har redusert konsulentbruk til kommunikasjonsarbeid.

Komiteen viser til at den uavhengige evalueringsavdelinga vert overført frå Norad til Norec. Totalt vert 23 mill. kroner flytta frå Norad til Norec grunngitt med overføringa av avdelinga. Komiteen viser vidare til avdelinga sin årsrapport 2019/2020 der det kjem fram at det i 2019 vart brukt 27 mill. kroner på den uavhengige evalueringsavdelinga. Komiteen merkar seg at budsjettet for evalueringsavdelinga er redusert til trass for at bistandsbudsjettet er auka og det slik sett er meir å evaluere. Komiteen understrekar viktigheita av at norsk bistand gjennomgår uavhengig evaluering slik at pengane på best mogleg vis bidrar til utvikling.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 312,9 mill. kroner på kap. 144 for 2025.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke utgiftene tilknyttet virksomheten til norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), både driftsmidler, tilskuddsmidler til utvekslingsordninger og finansiering av norske eksperter og praktikanter til internasjonale organisasjoner. I den nåværende situasjonen hvor internasjonalt samarbeid er under press, understreker komiteen betydningen av innsatsen for å få flere norske borgere inn i internasjonale organisasjoner. Komiteen merker seg at arbeidet med uavhengige evalueringer av norsk bistand flyttes fra Norad til Norec.

Kap. 150 Humanitær bistand

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 4 766,5 mill. kroner på kap. 150 for 2025.

Komiteen viser til at verden står overfor flere store kriser samtidig. Ukraina, Midtøsten, Sudan, DR Kongo, Burkina Faso, Myanmar, Mali, Niger, Honduras, Kamerun og Den sentralafrikanske republikk er alle eksempler på land og områder der millioner av innbyggere trenger humanitær hjelp.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås en økning på 500 mill. kroner til nødhjelp og humanitær bistand.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 4 336,5 mill. kroner på kap. 150 post 70 for 2025.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor posten foreslås økt med 15 mill. kroner i øremerket støtte til kurdisk Røde Halvmåne for å hjelpe ofrene for Tyrkias angrep i Syria og Irak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke posten betydelig. Midlene bør øremerkes hjelp til flyktninger i nærområdene. Dessverre er det stort behov for nødhjelp flere steder i verden. Krigen i Ukraina bidrar til å forverre situasjonen for innbyggere også i andre deler av verden. Det er derfor viktig og riktig å hjelpe der nøden er akutt.

Post 71 Verdens matvareprogram (WFP)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 430 mill. kroner på kap. 150 post 71 for 2025.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor kjernestøtten til Verdens matvareprogram (WFP) foreslås økt med 200 mill. kroner for å avhjelpe den globale hungerskrisen og bygge opp igjen lagre som er tæret ned i kjølvannet av krigen i Ukraina.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at sult øker for femte året på rad, og at FN estimerer at 600 millioner mennesker vil være kronisk underernærte innen 2030. Etter krigsherjingene i Sudan erklærte FN i sommer for første gang på syv år hungersnød. Krigen i Ukraina har bidratt til at mat- og gjødselpriser har skutt i været, noe som rammer utviklingsland hardest. I Afrika bruker nå husholdninger i snitt over halvparten av inntekten på mat, og 20 pst. av befolkningen sulter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke Verdens Matvareprogram (WFP) med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke Verdens matvareprogram (WFP) med 100 mill. kroner.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 1 170,7 mill. kroner på kap. 151 for 2025. Dette tilsvarer en reduksjon på 80,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2024.

Komiteen understreker betydningen av initiativ for avspenning, fred og forsoning i dagens spente verdenssituasjon.

Post 70 Fred og forsoning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 395,3 mill. kroner på kap. 151 post 70 for 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene på denne posten med 20 mill. kroner på denne posten. Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med ytterligere 50 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor posten foreslås økt med 30 mill. kroner for å styrke arbeidet for fred og forsoning.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 132,1 mill. kroner på kap. 151 post 71 for 2025.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor posten for Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning foreslås økt med 12 mill. kroner.

Post 73 FN og globale utfordringer

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 238,1 mill. kroner på kap. 151 post 73 for 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene på denne posten med 20 mill. kroner til fondet for FNs stedlige koordinatorer. Norge er et lite og åpent land og er avhengig av et fungerende multilateralt system hvor land kan samarbeide om å finne løsninger på globale utfordringer. FN er hjørnesteinen i dette systemet, og FNs stedlige koordinatorer er de som får FN-systemet på landnivå til å virke. Disse medlemmer vil styrke finansieringen av de stedlige koordinatorene, så de kan bli enda bedre til å støtte lokalt ledet utvikling.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor posten foreslås økt med 150 mill. kroner til FN og globale utfordringer samt økte midler til Fredsbyggingsfondet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningene til FN og globale utfordringer med 60 mill. kroner.

Post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 405,2 mill. kroner på kap. 151 post 74 for 2025.

Kap. 152 Menneskerettigheter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 868,6 mill. kroner på kap. 152 for 2025.

Komiteen viser til at det foreslås 671,6 mill. kroner til arbeidet for globale menneskerettighetsutfordringer og 197 mill. kroner til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Komiteen vil påpeke at menneskerettighetsarbeid som gis bevilgning etter dette kapitlet, både kan være nasjonale og internasjonale aktører og både sivilsamfunnsorganisasjoner, mellomstatlige organisasjoner og nasjonale myndigheter.

Post 70 Menneskerettigheter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 671,6 mill. kroner på kap. 152 post 70 for 2025.

Komiteen viser til at bevilgningen skal særlig støtte bærekraftsmål 5 – Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling, bærekraftsmål 8 – Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle og bærekraftsmål 16 – Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivå. Komiteen merker seg at 20 mill. kroner er flyttet fra denne posten til kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 70 Russland for å støtte russiske menneskerettighetsmiljøer, sivilsamfunnsorganisasjoner og uavhengige medier.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at menneskerettigheter og demokrati er under press, blant annet i mange av landene som grenser til Russland. Disse medlemmer mener derfor ikke at dette er et godt tidspunkt for å kutte støtten til demokratiforkjempere og menneskerettighetsforsvarere, slik regjeringen foreslår.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningene til menneskerettigheter med 70 mill. kroner.

Post 71 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 197 mill. kroner på kap. 152 post 71 for 2025.

Komiteen merker seg at regjeringens tematiske prioriteringer for OHCHR arbeid inkluderer innsats for demokratisk handlingsrom, sivilt samfunn og beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere. Innsats for ytringsfrihet og tros- og livssynsfrihet, kvinners rettigheter, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), og grupper som ofte er utsatt for marginalisering, som LHBT+-personer, personer med nedsatt funksjonsevne og urfolk.

Kap. 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn

Regjeringa foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å løyve 2 059,5 mill. kroner på kap. 153 for 2025.

Komiteen viser til FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR) som seier at det er 122,6 mill. menneske på flukt i verda i slutten av juni 2024. Komiteen peikar på at dette er eit historisk høgt tal. Komiteen merkar seg at regjeringa reduserer norsk innsats for flyktningar og internt fordrevne med 610 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås å reversere regjeringens kutt på 320 mill. kroner.

Post 70 Flyktningar og internt fordrivne

Komiteen viser til at det er føreslått 1 000 mill. kroner til humanitære tiltak for vern og assistanse til flyktningar, internt fordrivne og vertssamfunn på kap. 153 post 70 for 2025. Komiteen viser til at dei humanitære prinsippa skal ligge til grunn for prioriteringane.

Post 71 FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR)

Regjeringa føreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å løyve 630 mill. kroner på kap. 153 post 71 for 2025.

Komiteen viser til at posten dekker kjernestøtta til FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR), og understrekar at kjernestøtte gir føreseielegheit og fleksibilitet for organisasjonen. Støtta gjer det mogleg å respondere raskt på nye flyktningkriser og vidareføre humanitær innsats for menneske i naud i neglisjerte kriser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke posten betydelig. Dessverre er det stadig flere som befinner seg i situasjoner der de må søke tilflukt andre steder enn der de bor. For at flyktningene skal få beskyttelse og hjelp så raskt som mulig, ønsker disse medlemmer å styrke dette formålet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor kap. 153 post 71 foreslås økt med 150 mill. kroner i økt kjernestøtte til FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR), i møte med den globale flyktningekrisa.

Post 72 Berekraftige løysingar og vertssamfunn

Komiteen viser til at det er foreslått ei løyving på 429,5 mill. kroner til berekraftige løysingar og vertssamfunn i 2025. Komiteen merkar seg at posten dekkjer kjernestøtte til FNs organisasjon for palestinske flyktningar (UNRWA) og den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Vidare merkar komiteen seg at regjeringa vil prioritere tiltak for flyktningar og internt fordrevne i Nord-Afrika, Afrika Sør for Sahara, Myanmar og Bangladesh. Komiteen ser med stor bekymring på den enorme humanitære krisa som utspelar seg i og rundt Sudan der FN har varsla hungersnaud.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor kjernestøtten til UNRWA økes med 375 mill. kroner og posten økes med ytterligere 290 mill. kroner for å reversere tidligere kutt til vertsamfunn for flyktninger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025 der det foreslås å reversere regjeringens kutt på 290 mill. kroner.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 11 693,8 mill. kroner på kap. 159 for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteen viser til at bevilgninger over dette kapittelet dekker all langsiktig bilateral bistand til land i Afrika, Asia, Midtøsten, Latin-Amerika og Karibia, og til land på Vest-Balkan og i Øst-Europa og til Ukraina og naboland.

Komiteen merker seg at siden 2022 har Ukraina vært den største mottakeren av norsk bistand. Nansen-programmet, som ble vedtatt av Stortinget våren 2023, har som formål å bidra til at Ukraina kan beskytte sitt territorium og sin befolkning fra russiske angrep, opprettholde samfunnskritiske funksjoner i Ukraina og redusere de menneskelige lidelsene.

Komiteens flertall, alle unntatt uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, merker seg at regionbevilgningene skal bidra til å motvirke grunnleggende årsaker til sosial ulikhet og fattigdom i utvalgte land og regioner, inkludert både klimaendringene og konflikt.

Post 70 Midtøsten

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge totalt 669,3 mill. kroner til denne posten.

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker støtte til enkeltland og regionale tiltak i Midtøsten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at hovedprioriteringen er støtte til Palestina og at formålet er å trappe opp innsatsen for å fremme rammebetingelser for en tostatsløsning. Innsatsen ses i sammenheng med økningen til Gaza under kap. 150, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet. Disse medlemmer viser til at innholdet i palestinske skolebøker har vært gjenstand for komiteens oppmerksomhet både i Innst. 7 S (2019–2020) og Innst. 7 S (2020–2021). Det har også i senere tid fremkommet at innholdet i en del av undervisningsmateriellet ikke holder den standarden som er forutsatt. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at barn utsettes for politisk propaganda som bygger opp under konflikten med Israel. Disse medlemmer ser at det fortsatt er behov for å holde tilbake midler til de palestinske selvstyremyndighetene frem til myndigheten endrer sin praksis med propaganda i skolene med forherligelse av terrorister og godtgjørelse til terroristenes familier. Disse medlemmer er også bekymret over de signaler som har kommet fra palestinske selvstyremyndigheter og lærere på en rekke skoler etter at Hamas angrep Israel 7. oktober 2023. De reaksjonene som har vært ytret i ulike medier, vitner om at det er liten grunn til å tro at palestinske selvstyremyndigheter ønsker fred og forsoning med Israel, og da må støtte til myndighetene opphøre. Disse medlemmer ser også at midler bevilget til de palestinske selvstyremyndighetene vil kunne gå til videre terrorvirksomhet mot Israel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde har ikke tiltro til UNRWA, og ønsker derfor ikke å bidra med midler til deres arbeid. Disse medlemmer ser nødvendigheten av at det må gis nødhjelp til Gaza, men ønsker at dette skal gis av andre enn UNRWA.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen i sitt forslag skriver:

«Bekjempelse av diskriminering, hatefulle ytringer og antisemittisme er viktige prinsipper for det norske engasjementet. Norsk bistand til Palestina går ikke til palestinske fanger i israelske fengsler. Organisasjoner med hovedformål om å boikotte, desinvestere og sanksjonere (BDS) mottar heller ikke norsk bistand.»

Disse medlemmer mener den viktige kampen mot antisemittisme under ingen omstendigheter skal blandes sammen med palestinske fangers rettigheter eller med diplomatisk og økonomisk respons på staten Israels handlinger.

Disse medlemmer viser til at BDS i dag er en stor global bevegelse hvor både fagforeninger, akademikere, kirkesamfunn og andre sivilsamfunnsorganisasjoner er tilsluttet, herunder organisasjoner i Israel. Disse medlemmer kan ikke se noe etterprøvbart kriterium for hvorvidt boikott, desinvestering og sanksjonering er en organisasjons «hovedformål» eller ei, og mener dermed at det ikke kan tjene som vilkår for tildeling av norsk bistand. Disse medlemmer finner heller ingen mening i å avskjære palestinske fanger i israelske fengsler fra norsk hjelp, i lys av avsløringene av tortur og andre menneskerettsbrudd mot disse fangene, deriblant i rapport av 31. juli 2024 fra FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor posten foreslås økt med 610 mill. kroner, hvorav 375 mill. kroner øremerkes til internasjonal gjenoppbygging av palestinsk, sivil infrastruktur på Gazastripen, 200 mill. kroner øremerkes til nødhjelp og gjenoppbygging i Libanon, 15 mill. kroner øremerkes til Nord-Syria og 20 mill. kroner øremerkes samarbeid med sju israelske og palestinske menneskerettsorganisasjoner som israelske myndigheter har terrorstemplet.

Post 71 Europa og Sentral-Asia

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 423,8 mill. kroner i områdebevilgning til Europa og Sentral-Asia. Dette inkluderer støtte til tiltak på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia.

Komiteen merker seg at det viktigste formålet med bevilgningen er å bidra til fred og stabilitet i Norges europeiske nærområder.

Komiteen merker seg at posten omfatter også støtte til prosjekter og programmer i regi av OSSE og Europarådet, som kan regnes som offisiell utviklingsbistand (ODA) i henhold til OECDs utviklingskomités regelverk.

Komiteen noterer seg at bevilgningen skal primært støtte bærekraftsmål 16 og ha økt sikkerhet og stabilitet, samt forbedret styresett som mål i regionen. I tillegg skal økonomisk og sosial utvikling styrkes. Komiteen merker seg at hovedprioriteringen for 2025 vil være å motvirke de negative følgene i kjølvannet av krigen mot Ukraina.

Post 72 Afghanistan

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 351,2 mill. kroner til regionbevilgning til Afghanistan. Bevilgningen dekker langsiktig bistand til Afghanistan for å begrense omfanget av den humanitære krisen og hindre at økonomi og samfunnsstrukturer kollapser.

Komiteen merker seg at bevilgningen har som mål å øke sikkerhet og stabilitet, forbedre styresett og styrke økonomisk og sosial utvikling.

Komiteen viser til at norsk innsats vil fortsatt søke å støtte det afghanske folk gjennom helhetlig innsats der humanitær støtte, utviklingsinnsats og politisk engasjement ses i tett sammenheng. En overordnet prioritering for bevilgningen er å bidra til både reduserte humanitære behov og afghanske lokalsamfunns evne til selvberging og motstandskraft mot kriser som i sin tur kan føre til destabilisering eller kollaps. Videre prioriteres utdanning og helse, særlig for jenter og kvinner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene på denne posten med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen med ytterligere 80 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at etter Talibans maktovertakelse i august 2021 gis det ikke lengre direkte støtte til myndighetene eller til myndighetsstyrte programmer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet. Disse medlemmer ser ikke noen positiv utvikling i Afghanistan etter at Taliban overtok makten i landet. Disse medlemmer mener Afghanistan har utviklet seg raskt i negativ retning, noe som ser ut til å fortsette. Særlig kvinner og jenter blir forhindret fra å ta del i utdanning og arbeidsliv. Regjeringens samtaler med Taliban har ikke hatt noen positiv innvirkning på utviklingen i landet. Disse medlemmer mener at Norges kontakt med Taliban bidrar til å legitimere ekstremisme og at den forringer Norges anseelse internasjonalt. Disse medlemmer ønsker derfor å stanse bistanden til Afghanistan.

Komiteens medlem fra Rødt mener Norge har et særlig ansvar for situasjonen i Afghanistan, og viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor kap. 159 post 72 foreslås økt med 150 mill. kroner. Dette tilskuddet skal gå til arbeid for kvinner og minoriteters rettigheter, utdanning og helse.

Post 73 Ukraina og naboland

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 7 440,5 mill. kroner til posten Ukraina og naboland.

Komiteen merker seg at bevilgningen på denne posten dekker Utenriksdepartementets andel av Nansen-programmet som i hovedsak skal gå til driftsstøtte til den ukrainske staten, sikre energiforsyning, støtte til gjenoppbygging, også mens krigen pågår, humanitær støtte, samt sivil støtte til Moldova.

Komiteen merker seg at god koordinering med ukrainske myndigheter og internasjonale partnere om innretningen av støtten vil være viktig, for å sikre at midlene brukes i tråd med ukrainernes behov. Støtten skal bygge opp under demokratiske institusjoner, rettsstaten og et sterkt sivilsamfunn i Ukraina.

Komiteen viser til overnevnte samtaler mellom regjeringen og de politiske partiene på Stortinget om Nansen-programmet og støtten til Ukraina i 2025, og at kap. 159 post 73 foreslås økt med 5 000 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke posten. Situasjonen i Ukraina er uoversiktlig, og det er dessverre lite som tyder på at situasjonen bedres i nær fremtid. For at Ukraina skal ha mulighet til å opprettholde samfunnsstrukturen og næringsliv i størst mulig grad, er det viktig at vi støtter innsatsen ytterligere.

Komiteens medlem, uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til Dokument 8:1 S (2024–2025) hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til Ukraina ut over regjeringens forslag med 50 mrd. kroner i 2025 og 50 mrd. kroner i 2026. Forslaget fikk kun støtte fra Miljøpartiet De Grønne.

Post 75 Afrika

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 2 214 mill. kroner i områdebevilgning til Afrika. Bevilgningen dekker bilaterale tematiske satsinger og multisektorinnsats i Afrika, med hovedvekt på langsiktig utviklingssamarbeid med utvalgte land.

Komiteen merker seg at støtten skal bidra til samfunnsendring og til å bygge lokale, nasjonale og regionale institusjoner som kan ivareta befolkningens behov og ønsker. Støtten skal innrettes ut fra lokal kontekst, prioriteringer og behov i hvert enkelt land eller region.

Komiteen merker seg at Norge skal gi prioritet til land der vi har et langsiktig og bredt utviklingssamarbeid slik som DR Kongo, Etiopia, Ghana, Malawi, Mosambik, Somalia, Sør-Sudan og Tanzania. Men også andre land, inkludert i Sahel, mottar støtte.

Komiteen noterer seg at norsk innsats i 2025 skal videreføre arbeidet for sikkerhet og stabilitet, godt styresett, sosioøkonomisk utvikling og til å bekjempe ulikhet. Støtten til matsikkerhet og landbruk, klima og klimatilpasning er sentrale prioriteringer. Midlene skal støtte opp under kvinners rettigheter og likestilling. Innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter løftes som særlig prioritering i arbeidet for kvinners rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene på denne posten med 300 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen med ytterligere 855 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet. Disse medlemmer mener regionprogrammet ikke gir de ønskede resultater og mener bistanden bør gis på andre måter.

Komiteens medlem fra Rødt mener det i lys av den alvorlige konflikten i Sør-Sudan samt den humanitære krisen i Sahel er uforsvarlig at regjeringen kutter posten kraftig. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor regionbevilgningen til Afrika styrkes med 303 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg prognoser som viser at stadig flere av verdens ekstremt fattige vil finnes i Afrika sør for Sahara, og at de mest sårbare og fattigste landene vil falle enda lenger etter om utviklingen fortsetter som i dag. Disse medlemmer mener Norge må prioritere mer bistand til de fattigste landene, og særlig langsiktig utviklingsbistand til land i Afrika sør for Sahara.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å reversere regjeringens kutt på 300 mill. kroner.

Post 76 Asia

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–20254) å bevilge 436,5 mill. kroner på denne posten som dekker bistand til land i Asia og Oseania med hovedvekt på langsiktig utviklingssamarbeid, særlig i partnerlandene Indonesia og Nepal, samt Myanmar, hvor norsk innsats er lagt om som følge av militærkuppet i 2021.

Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene på denne posten med 40 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen med ytterligere 100 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet. Disse medlemmer mener regionprogrammet ikke gir de ønskede resultater og mener bistanden bør gis på andre måter.

Post 77 Latin-Amerika og Karibia

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 158,4 mill. kroner på denne posten som inkluderer bistand til Latin-Amerika og Karibia med særlig vekt på tiltak av langsiktig karakter i Colombia, Haiti og Guatemala. I tillegg støtter bevilgningen enkelte regionale satsinger i Karibia, bl.a. på miljø, klima og marin forsøpling.

Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til at land i Latin-Amerika og Karibia blir tryggere, mer rettferdige og grønnere gjennom tiltak som fremmer fred, rettsikkerhet, matsikkerhet, klimatilpasning- og forebygging, og likestilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene på denne posten med 18 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen med ytterligere 60 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet. Disse medlemmer mener regionprogrammet ikke gir de ønskede resultater og mener bistanden bør gis på andre måter.

Kap. 160 Helse

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 3 853,4 mill. kroner på kap. 160 for 2025.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen dekker støtte til tiltak som skal redusere sykdomsbyrde og dødelighet i utviklingsland, styrke seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og bekjempe smittsomme sykdommer. I tillegg foreslås bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO) over dette kapittelet.

Komiteen merker seg at mesteparten av bevilgningen for 2025 vil gå til langsiktige avtaler med de globale helsefondene. Dette inkluderer bevilgninger til finansiering av vaksiner og vaksinasjonsprogrammer slik som Gavi og CEPI.

Komiteen understreker betydningen av investeringer i helse i land med svake helsesystemer, og av at Norges investeringer også bidrar til å utløse finansiering fra innenlandske kilder. Komiteen er bekymret over at ressursbruken på helseformål i utviklingsland har gått ned i kjølvannet av covid-19-pandemien. Komiteen merker seg samtidig at regjeringen gradvis vil rette innsatsen inn mot styrking av nasjonale helsesystemer, universell helsetilgang og en bedre primærhelsetjeneste, og at dette er i tråd med anbefalinger fra ekspertutvalget om global helse ledet av Camilla Stoltenberg, som la frem sin rapport i november 2024.

Post 70 Helse, kan overføres

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 3 617,9 mill. kroner på kap. 160 post 70 for 2025.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor innsatsen mot barnesykdommer og for seksuelle og reproduktive rettigheter foreslås økt med 450 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor global helse er en sentral satsing, med en økning på 500 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjett. Dette inkluderer en satsing på seksuelle og reproduktive rettigheter, global helseberedskap og styrking av helsesystemer i utviklingsland.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke støtten til helsebistand med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag. I dette ligger et fokus på ikke-smittsomme sykdommer og integrering av mental helse i primærhelsetjenesten i utviklingsland.

Post 71 Verdens helseorganisasjon (WHO)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 235,5 mill. kroner på kap. 160 post 71 for 2025.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor kjernestøtten til WHO foreslås økt med 112 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke støtten til Verdens Helseorganisasjon (WHO) med 300 mill. kroner, der det i tillegg til kjernestøtte skal settes særlig fokus på ikke-smittsomme sykdommer og pandemiberedskap.

Post 72 FNs aidsprogram (UNAIDS)

Posten avvikles fra 2025. Formål og bevilgning foreslås flyttet til kap. 160, post 70 Helse.

Kap. 161 Utdanning, forskning og offentlige institusjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 1 646,4 mill. kroner på kap. 161 for 2025.

Komiteen mener satsing på utdanning, forskning og faglig samarbeid er en viktig grunnstein og forutsetning for å oppnå norske utenrikspolitiske og utviklingspolitiske målsettinger.

Komiteen registrerer at bevilgningen til Norges forskningsråd – utviklingsområdet, som var samlet i post 50, avvikles fra 2025 i forbindelse med etablering av ny budsjetteringsmodell i Norges forskningsråd. Bevilgningen flyttes til kap. 161, post 74 Norges forskningsråd – utviklingsområdet.

Komiteen registrerer at det foreslås bevilget 846,8 mill. kroner for 2025 på post 70 Utdanning, som er en reduksjon på 150 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Komiteen merker seg at regjeringen begrunner dette med prioritering av økt støtte til bl.a. Gaza, humanitær nødhjelp og klimatilpasning.

Komiteen vil understreke at utdanning er en er avgjørende for å bekjempe fattigdom, oppnå bærekraftig utvikling og motvirke sosial ulikhet. Utdanning er også en forutsetning for å lykkes på andre utviklingsområder som bedre helse, likestilling, inkludering, sysselsetting og økt skatteinngang. Komiteen vil særlig framheve hvor viktig det er at jenters mulighet til utdanning styrkes og at barns muligheter opprettholdes i møte med et hevet globalt konfliktnivå. Komiteen merker seg at regjeringen vil vektlegge et godt offentlig utdanningstilbud som gir like muligheter for alle.

Post 50 Norges forskningsråd – utviklingsområdet

Posten foreslås avviklet fra 2025 i forbindelse med etableringen av ny budsjetteringsmodell i Norges forskningsråd. Bevilgningen til Norges forskningsråd- utviklingsområdet flyttes til kap. 161, post 74 Norges forskningsråd – utviklingsområdet.

Post 70 Utdanning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 846,8 mill. kroner på kap. 161 post 70 for 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene på denne posten med 150 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er bekymret over at regjeringen Støre har mer enn halvert bevilgningene på posten i sin regjeringstid, mens regjeringen Solberg doblet den. Kutt i bistand til utvikling rammer jenter hardest. Når jenter går på skole, gir det også beskyttelse i form av at de giftes bort senere og får barn senere. Manglende skolegang og mangelfull læring for de som går på skole er grunnleggende hindre for utvikling. Disse medlemmer vil snu denne trenden og på sikt gjenreise den norske satsingen på utdanning.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor bevilgning til utdanning økes med 1 132 mill. kroner og UNICEFs arbeid prioriteres.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til utdanning i utviklingsland med 800 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at verden står midt i en global læringskrise, hvor 250 millioner barn ikke går på skole og 9 av 10 barn i Afrika sør for Sahara ikke mestrer grunnleggende lesing. Siden regjeringsskiftet har regjeringen Støre kuttet mer enn 1 mrd. kroner til utdanning – tilsvarende over 1,5 millioner skoleplasser i de fattigste landene. Disse medlemmer mener utdanning er en nøkkelfaktor for samfunnsutvikling og barns fremtid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til utdanning med 1 mrd. kroner. Utdanning er nødvendig for å satse på fremtidens ledere og må også sees i sammenheng med den store satsningen på jobbskaping i dette budsjettet på det afrikanske kontinentet.

Post 71 Forskning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 67,2 mill. kroner på kap. 161 post 71 for 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 30 mill. kroner. Disse medlemmer vil minne om at nasjonal ressursmobilisering og nasjonalt eierskap til utviklingsprosesser er viktige prinsipper som giver- og mottakerland av bistand er enige om. Det er disse medlemmers oppfatning at det viktigste for giversiden er å prioritere grunnutdanning.

Post 73 Styresett og offentlige institusjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 529,7 mill. kroner på kap. 161 post 73 for 2025.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 5 960 mill. kroner på kap. 162 for 2025.

Post 70 Bærekraftig jobbskaping, næringsutvikling og handel

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning 134,5 mill. kroner til dette formålet for 2025. Målet for bevilgningen er å støtte opp under bærekraftsmål 8, 9 og 17. Prioriteringene for neste år skal bidra til å forbedre rammevilkårene for privat sektor, redusere risikoen ved investeringer i utviklingsland, samt bygge utviklingslands kapasitet til å forhandle avtaler som er i tråd med landenes prioriteringer og interesser.

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk

Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 2 128 mill. kroner til dette formålet for 2025, en økning på 230 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Målet for bevilgningen er å støtte opp under bærekraftsmål 2, og dekker tiltak som styrker lokal og nasjonal matproduksjon, bygger lokale verdikjeder og markeder, og bidrar til økt klimarobusthet i matproduksjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 840 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Post 72 Fornybar energi

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 1 019,4 mill. kroner til dette formålet. Bevilgningene dekker tiltak som skal øke tilgangen til bærekraftig energi og redusere fremtidige klimagassutslipp i utviklingsland.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til disse partiers alternative statsbudsjett der det foreslås å fjerne tapsavsetningen for den statlige garantiordningen for fornybar energi.

Disse medlemmer bemerker seg at regjeringen i dag har valgt å bevilge en ekstra bistandsfinansiert tapsavsetning på 15 pst. av foreslått garantiramme, tilsvarende 375 mill. kroner i 2025 og med antatt samme beløp i 2026. Disse medlemmer mener dette er unødvendig og mot ordningens hensikt, og foreslår at tapsavsetningen i stedet finansieres utelukkende av garantipremier fra start, slik regjeringens hensikt på lengre sikt er at den skal være.

Disse medlemmer mener den totale rammen for garantiordningen bør økes, og peker på at både Sverige og Danmark har vesentlig høyere ramme for sine garantiordninger. Dette har de for øvrig uten noen ekstra tapsavsetning, kun det som er premiefinansiert.

Post 75 Norfund – risikokapital og Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 438,3 mill. kroner på post 75 Norfund – risikokapital. Bevilgningene dekker risikokapital for den årlige tilførselen av investeringskapital til Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund). Komiteen viser videre til at det foreslås bevilget 1 239,9 mill. kroner på post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland. Komiteen merker seg at Norfund prioriterer Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene med investeringer som gir høy utviklingseffekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås redusert. Disse medlemmer mener at denne type investeringer bør ivaretas av privat kapital.

Post 76 Norfund klimainvesteringsfond– risikokapital og Post 96 Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 250 mill. kroner på post 76 Norfund klimainvesteringsfond – risikokapital. Komiteen viser til at det samtidig blir foreslått bevilget 750 mill. kroner til post 96 Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd. Komiteen viser til at fondet skal bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å finansiere utbygging av fornybar energi i utviklingsland som har store utslipp fra fossil kraftproduksjon, særlig kullkraft. Fondets aktivitet skal utløse investeringer som ellers ikke ville blitt realisert og yte risikoavlastende kapital.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene på disse postene med 240 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at klimainvesteringsfondet i 2023 bidro til prosjekter som vil unngå klimautslipp som tilsvarer mer enn en sjettedel av Norges årlige utslipp, samtidig som fondet oppnår god lønnsomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås redusert. Disse medlemmer mener at denne type investeringer bør ivaretas av privat kapital.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke finansieringen til Klimainvesteringsfondet med 1 350 mill. kroner. Fondet, som er et av de mest effektive verktøyene i klimapolitikken og kan håndtere større kapital, bør oppskaleres videre i fremtidige budsjetter.

Klimainvesteringsfondet, som ble etablert av regjeringen Solberg, investerer i utbygging av fornybar energi i utviklingsland. Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at fondets investeringer i 2023 bidro til å redusere utslipp med 8,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig – tilsvarende 18 pst. av Norges årlige utslipp. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der kapitalinnskuddet på 750 mill. kroner til Klimainvesteringsfondet finansieres utenfor bistandsbudsjettet og derfor ikke regnes med i 1 pst. av BNI til bistand. Dette er viktig for å styrke satsingen på fornybar energi i utviklingsland. Ettersom fondets hovedfokus ikke er direkte rettet mot fattigdomsbekjempelse, er det hensiktsmessig å holde dette utenfor bistandsandelen.

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 2 125,9 mill. kroner på kap. 163 for 2025.

Komiteen viser til at norsk klimafinansiering til utviklingsland skal innrettes slik at den bidrar til at utviklingslandene når målene sine under Parisavtalen.

Komiteen merker seg at norsk klimafinansiering i 2023 var på om lag 16,6 mrd. kroner, noe som innfrir løftet Norge ga under klimaforhandlingene i Glasgow i 2021. Videre merker komiteen seg at en stor del av disse midlene er privat kapital, utløst av offentlige midler, primært Klimainvesteringsfondet som Norfund forvalter. Komiteen mener denne dynamikken er gledelig, men minner samtidig om at private midler vil variere mye fra år til år.

Komiteen viser til at norsk innsats innen klima og miljø i hovedsak skal gå til tiltak for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og utslippsreduksjoner i utviklingsland, og at dette inkluderer støtte til å håndtere tap og skade som følger av klimaendringene.

Komiteen ønsker særlig å trekke frem at Norge, som en høyteknologisk maritim nasjon, har verdifulle fortrinn når det kommer til bekjempelse av marin forsøpling.

Post 70 Miljø og klima

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 1 843,8 mill. kroner på kap. 163 post 70 for 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 50 mill. kroner for å prioritere andre formål. Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått å øke bevilgningene på posten med 100 mill. kroner og mener at det er tilstrekkelig å øke bevilgningen noe mindre.

Komiteens medlem fra Rødt viser til opprettingen av FNs fond for tap og skade, som skal kompensere for at landene som har bidratt minst til klimaendringer i dag rammes hardest av dem. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor innskuddet til fondet økes med 100 mill. kroner.

Post 71 Bærekraftig hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 282,1 mill. kroner på kap. 163 post 71 for 2025.

Komiteen mener marin forsøpling og plast i havet utgjør en stor trussel mot livet i havet. Med det er også verdens matvareressurser og mangfold utsatt. Plast og marin forsøpling er synlig og tydelig i alle verdenshavene. Plast som kommer inn i næringskjeden, kjemikalier og annen forurensning som påvirker liv i havet, medfører en helserisiko også for mennesker. Ringvirkningene blir store og alvorlige. Dersom dette ikke gripes fatt i, vil vi stå overfor store utfordringer i tiden som kommer. Artsmangfold vil rammes samtidig som flere av kjemikaliene som kommer ut i havet, medfører at forplantningsevnen hos både fisk og havdyr blir redusert. Komiteen mener konkrete tiltak og gode rapporteringsrutiner er nødvendig for å redusere virkningene av marin forsøpling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås styrket.

Kap. 164 Likestilling

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) foreslår å bevilge 923,2 mill. kroner på kap. 164 for 2025.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, som styrker bevilgningene til sivilt likestillingsarbeid, til FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og til økt kjernestøtte til FNs befolkningsfond UNFPA for å styrke kampen for kvinners rettigheter med totalt 60 mill. kroner.

Post 70 Likestilling, kan overføres

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 233,3 mill. kroner på kap. 164 post 70 for 2025.

Post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 100,3 mill. kroner på kap. 164 post 71 for 2025.

Post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 589,6 mill. kroner på kap. 164 post 72 for 2025.

Kap. 170 Sivilt samfunn

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 2 470,7 mill. kroner på kap. 170 for 2025.

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker tiltak som skal styrke sivilt samfunn i utviklingsland, inkludert deres evne og kapasitet til å fremme utvikling og samfunnsendring. Bevilgningen omfatter den viktigste tilskuddsordningen for langsiktig bistand via norsk sivilsamfunn. Komiteen slutter seg til at et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn bidrar til å korrigere myndighetsutøvelse på sentrale områder, og er viktig for å realisere menneskerettighetene, fremme demokrati og deltakelse, bekjempe korrupsjon og støtte opp om kampen mot klimaendringene. Sivilsamfunnet spiller også en avgjørende rolle for å bekjempe fattigdom og ulikhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke støtten til sivilt samfunn. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 170 post 70 økes med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at fagforeninger, kvinnebevegelse, miljøbevegelse, organisasjoner for skeives rettigheter og urfolksorganisasjoner spiller en avgjørende rolle i å bygge opp levedyktige og rettferdige samfunn. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, som styrker bevilgningene til sivilt samfunn med 500 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at sivilt samfunn spiller en avgjørende rolle i å fremme utvikling og samfunnsendring. Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn er avgjørende for å fremme demokrati og menneskerettigheter og bekjempe korrupsjon.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å øke støtten med 300 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke støtten til sivilt samfunn med 400 mill. kroner.

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 946,2 mill. kroner på kap. 171 for 2025.

Komiteen viser til at bevilgningene over kapittelet i hovedsak går til kjernestøtte til FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF). Komiteen er innforstått med at kjernestøtte er viktig for at FN-organisasjonene skal levere utviklingshjelp effektivt og fleksibelt, men at FNs utviklingsarbeid likevel mottar stadig lavere andel kjernestøtte. Samtidig har mykt øremerket tematisk støtte og støtte til fellesfond økt. Fellesfond bidrar til økt samarbeid mellom FN-organisasjoner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at FNs utviklingsprogram (UNDP) er en nøkkelaktør i helhetlig innsats i utviklingssammenhenger og en ledende institusjon i arbeidet for fattigdomsreduksjon og demokratiske styresett. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der kjernestøtten til FNs utviklingsprogram (UNDP) styrkes med 150 mill. kroner.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 454,4 mill. kroner på post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP). Komiteen er kjent med at UNDP er sentrale i FNs helhetlige innsats på landnivå, og at UNDPs tematiske prioriteringsområder er fattigdom og ulikhet, styresett, robusthet, klima og miljø, energi og likestilling.

Post 71 FNs barnefond (UNICEF)

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 480,6 mill. kroner på post 71 FNs barnefond (UNICEF). Komiteen merker seg at UNICEF arbeider globalt med utvikling og humanitær innsats og samarbeider med et bredt spekter av private, sivilsamfunn, multilaterale og statlige aktører for å sikre barns rettigheter. Komiteen merker seg UNICEFs prioriteringer innen grunnleggende tjenester og likestilling og arbeid for at rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse styrkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at pandemien har svekket barns rettigheter globalt, og UNICEF spiller en avgjørende rolle i arbeidet for å snu denne negative utviklingen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å øke kjernestøtten til UNICEF med 150 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, det det foreslås en økning på 350 mill. kroner i kjernestøtten til UNICEF.

Post 73 FN og multilateralt samarbeid, kan overføres

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 11,2 mill. kroner på post 73 FN og multilateralt samarbeid. Komiteen registrerer at Norge i 2024 ble medlem av Internasjonalt forum for total offisiell støtte til bærekraftig utvikling. Komiteen viser til at Norge vil støtte videreutvikling og gjennomføring av rammeverket som skal måle de samlede pengestrømmene for bærekraftig utvikling i utviklingsland.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldsslette

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 2 968,7 mill. kroner på kap. 172 for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025).

Komiteen viser til at kapittelet dekker Norges kjernestøtte til Verdensbankgruppen, regionale utviklingsbanker og fond. Kjernestøtte er kjøp av eierandeler gjennom kapitalinnskudd i utviklingsbankene og gavebidrag til bankenes fond for de fattigste landene. Kapittelet dekker også Norges forpliktelser til multilaterale ordninger for sletting av fattige lands gjeld som er knyttet til Verdensbanken og Afrikabanken.

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) foreslår totalt 1 415,1 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker Norges kjernestøtte til Verdensbankgruppen.

Komiteen merker seg at denne posten har som mål å redusere ekstrem fattigdom og økonomiske ulikheter, skape en inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, redusere klimagassutslipp og styrke klimatilpasning samt være en langsiktig og bærekraftig finansiering for utvikling.

Komiteen noterer seg at Verdensbanken er den største kilden til multilateral utviklings- og klimafinansiering, ikke minst til lavinntektsland gjennom IDA.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor kap. 172 post 70 foreslås redusert med 550 mill. kroner for å kutte bidrag til lån via banker og fond med nyliberal agenda og i stedet finansiere økte donasjoner som i større grad lar landene velge sin egen skjebne og finanspolitikk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å øke kjernestøtten til Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA) med 500 mill. kroner. Dette medlem peker på at fondet er den viktigste finansieringskilden for land sør for Sahara og et av de mest effektive verktøyene for å bekjempe fattigdom og sult.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) foreslår totalt 1 103,1 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker Norges kjernestøtte til kjøp av eierandeler i utviklingsbankene og gavebidrag til de respektive bankers fond for de fattigste landene.

Komiteen merker seg at denne posten har som mål at de regionale utviklingsbankene og fond vil redusere ekstrem fattigdom og økonomiske ulikheter, redusere klimagassutslipp og styrke klimatilpasning, mobilisere langsiktig og bærekraftig finansiering for utvikling samt å oppnå inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor kap. 172 post 71 foreslås redusert med 400 mill. kroner for å kutte bidrag til lån via banker og fond med nyliberal agenda og i stedet finansiere økte donasjoner som i større grad lar landene velge sin egen skjebne og finanspolitikk.

Post 72 Strategisk samarbeid, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) foreslår totalt 43,4 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker bidrag til de multilaterale utviklingsbankene på områder av høy politisk prioritet der det er ønskelig å styrke bankenes arbeid.

Komiteen merker seg at bevilgningen støtter alle bærekraftsmålene, og at bevilgningen skal bidra til å styrke de multilaterale utviklingsbankenes samlede innsats for effektiv fattigdomsbekjempelse og levering av fellesgoder samt en inkluderende og bærekraftig vekst.

Komiteen merker seg at bevilgningen i sin helhet går til å støtte Det internasjonale pengefondets (IMF) låneordninger for lavinntektsland i 2025.

Post 73 Gjeldsslette, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) foreslår totalt 407,1 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker Norges forpliktelser under de multilaterale gjeldssletteinitiativene «Heavily Indebted Poor Countries Initiative» (HIPC) fra 1996 og «Multilateral Debt Relief Initiative» (MDRI) fra 2005 for sletting av fattige lands gjeld til multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner.

Flertallet merker seg at bevilgningen støtter alle bærekraftsmålene. Spesielt relevant på overordnet nivå er bærekraftsmål 1: Utrydde alle former for fattigdom i hele verden. Bevilgningen skal bidra til å nå Norges mål om å oppfylle sine juridisk bindende forpliktelser til tidligere vedtatte multilaterale gjeldssletteinitiativer (HIPC og MDRI).

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor kap. 172 post 73 foreslås økt med 140 mill. kroner for å bidra til sletting av mer av utviklingslands gjeld til vestlige land samt som bidrag til UNCTADs forespørsel om å opprette en global mekanisme for gjeldsslette.

Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) foreslår å bevilge 4 100,9 mill. kroner på kap. 179 for 2025. Komiteen viser videre til at dette er en økning på 330,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke posten for flyktningutgifter. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 179 post 21 økes med 5,184 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den store tilstrømningen fra Ukraina bør føre til at Norge avvikler ordningen med mottak av kvoteflyktninger fra FN og endrer asylpolitikken slik at Norge får full råderett over politikken på området.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at en økning i Ukraina-støtten burde romme de 4,1 mrd. kroner som tas fra utviklingsbistanden til å dekke flyktningutgifter i Norge. Dette vil gjøre at Norge ikke lenger blir nest største mottaker av norsk bistand, og at bistanden i større grad går til de fattigste landene. En slik omlegging er i tråd med Sending-utvalgets anbefalinger. Endelig innretning av Nansen-programmet kom i stand etter at Kristelig Folkeparti la fram sitt alternative budsjett. Det vises i den forbindelse til avtalen mellom partiene som er en del av Nansen-programmet.

Kap. 481 og 3481 Samfunnet Jan Mayen

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 62,7 mill. kroner på kap. 481 og en inntektsramme på 7,4 mill. kroner for 2025.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 4

Tabellen viser forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap. 1700 og 4700 Forsvarsdepartementet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 5 860,8 mill. kroner på kap. 1700 for 2025 og en inntektsramme på 13,2 mill. kroner på kap. 4700.

Komiteen viser til at budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Forsvarsdepartementet og felles IKT-løsninger som Forsvarsdepartementet har ansvar for på vegne av departementsfellesskapet. I tillegg dekker bevilgningen den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner, tilskudd til frivillige organisasjoner, implementering av regjeringens nye tiltaksplan for veteraner, forskning og utvikling, Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjetter, norsk deltakelse i NATOs innovasjonsfond og militær støtte til Ukraina. Se nærmere omtale av forslagene under postene.

Komiteen merker seg at fortløpende krise- og hendelseshåndtering, samt strategi- og politikkutvikling relatert til den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen, vil være en hovedprioritet også i 2025. Og videre at norsk og internasjonal håndtering av Ukraina-konflikten vil kreve betydelig ressursinnsats.

Komiteen viser videre til at departementets prioritering av styringsreformen i sektoren og implementeringen av langtidsplanen for forsvarssektoren vil være av avgjørende betydning framover.

Post 1 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 903,6 mill. kroner på kap. 1700 post 1 for 2025.

Komiteens medlem fra Rødt viser til de mange varslersakene fra Forsvaret angående seksuell og annen trakassering, og understreker at dette problemet må løses, både av hensyn til personellets velferd og for å realisere personelløkningen i langtidsplanen. Dette medlem understreker også at tiltak for oppfølging av veteraner må fullfinansieres. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor bevilgningen til Forsvarets sentrale varslerenhet og øvrig arbeid mot trakassering under Forsvarsdepartementets ansvarsområde styrkes med 20 mill. kroner og oppfølgingen av tiltaksplanen for veteraner styrkes med 15 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 160,4 mill. kroner på kap. 1700 post 21 for 2025.

Post 22 IKT-virksomhet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 472,9 mill. kroner på kap. 1700 post 22 for 2025.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 6,6 mill. kroner på kap. 1700 post 43 for 2025.

Post 52 Overføringer til statlige forvaltningsorganer

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 6 mill. kroner på kap. 1700 post 52 for 2025.

Post 53 Risikokapital, NATOs innovasjonsfond

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 13,6 mill. kroner på kap. 1700 post 53 for 2025.

Post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 3 mill. kroner på kap. 1700 post 60 for 2025.

Post 71 Overføringer til andre

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 95 mill. kroner på kap. 1700 post 71 for 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde understreker viktigheten av en informert offentlig debatt om forsvars- og sikkerhetspolitikk, og vil i denne sammenheng fremheve arbeidet til Utsyn – senter for sikkerhet og totalforsvar.

Disse medlemmer mener den sikkerhetspolitiske situasjonen krever målrettede tiltak for å styrke den sivile motstandsdyktigheten i hele landet, og at Utsyn i dag er den eneste ideelle organisasjon som bygger samarbeid om sikkerhetskultur på tvers av sektorer, mellom sivilsamfunn og myndigheter – gjennom kurs, dialogmøter, debatter og analyser.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor tilskuddene til veteranorganisasjoner økes med 10 mill. kroner og tilskuddene til sivile beredskapsorganisasjoner økes med 60 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke tilskuddet til Utsyn – senter for sikkerhet og totalforsvar, med 5 mill. kroner. Dette medlem peker på at Utsyn er kuttet i 2025 fra FDs ordning for tilskudd til frivillige organisasjoner over kap. 1700 post 71.

Post 73 Forskning og utvikling

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 160,7 mill. kroner på kap. 1700 post 73 for 2025.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 1 943,6 mill. kroner på kap. 1700 post 78 for 2025.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Norges tilskudd til NATOs internasjonale driftsbudsjett og EU-programmer har tredoblet seg siden 2023. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor overføringene til NATO kuttes med 1 100 mill. kroner.

Post 79 Militær støtte til Ukraina

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 2 006,2 mill. kroner på kap. 1700 post 79 for 2025.

Komiteen viser til overnevnte samtaler mellom regjeringen og de politiske partiene på Stortinget om Nansen-programmet og støtten til Ukraina i 2025, og at kap. 1700 post 79 foreslås økt med 15 000 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2024–2025).

Post 90 Kapitalinnskudd, NATOs innovasjonsfond

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 24,2 mill. kroner på kap. 1700 post 90 for 2025.

Kap. 1710 og 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 13 292,6 mill. kroner på kap. 1710 og en inntektsramme på 6 343,7 mill. kroner på kap. 4710 for 2025.

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Komiteen peker på at det over lengre tid har blitt brukt for lite ressurser til vedlikehold og videreutvikling av Forsvarets EBA, som har skapt et vedlikeholdsetterslep som negativt påvirker operativ evne. Komiteen viser til at det i langtidsplanen derfor legges opp til en kraftfull satsing på eiendom, bygg og anlegg som understøtter styrkingen av Forsvarets operative evne for dagens struktur, samt tilrettelegger for fremtidig vekst. I den forbindelse foreslår regjeringen derfor å øke bevilgningen på kap. 1710 med om lag 2 320 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024.

Post 1 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 7 400,2 mill. kroner på kap. 1710 post 1 for 2025.

Komiteens medlem fra Rødt ønsker å forsere innhenting av vedlikeholdsetterslepet på personellnære bygg, herunder Forsvarets læresteder. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor eiendom, bygg og anlegg styrkes med 450 mill. kroner, samtidig som Forsvarsbyggs 4 mill. kroner i kostnader tilknyttet baseavtalen med USA kuttes.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 5 892,4 mill. kroner på kap. 1710 post 47 for 2025.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 352,7 mill. kroner på kap. 1716 for 2025.

Komiteen registrerer at dette er en økning på 79,3 mill. kroner fra saldert budsjettet for 2024, og at økningen i hovedsak er knyttet til pris- og lønnskompensasjon, styrking av instituttets evne til å understøtte FoU-prioriteringer beskrevet i langtidsplanen for forsvarssektoren, personellstudier, og til drift av Forsvarets forskningsinstitutts identifikasjonslaboratorium for kjemiske, biologiske, radioaktive og miljøtrusler for å opprettholde nasjonale evner i henhold til beredskapssystem for forsvarssektoren.

Komiteen viser til at Forsvarets forskningsinstitutts formål er å ta frem relevant forskning og utvikling med utgangspunkt i instituttets militærteknologiske og realfaglige kompetanse. Forsvarets forskningsinstitutt skal gi den politiske og militære ledelsen rettidige, forskningsbaserte og uavhengige råd. Komiteen viser til at forskning og utvikling (FoU) er sektorens mest langsiktige virkemiddel, og Forsvarets forskningsinstitutts virksomhet skal understøtte forsvarssektorens grunnleggende kunnskapsbehov og prioriteringer som er satt for utviklingen av forsvarsevnen. Forsvarssektoren er avhengig av å tilpasse seg en verden i rask utvikling, og dette stiller større krav til sektorens evne til å se fremover, være fleksibel og raskt tilpasse seg nye utfordringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Forsvarets forskningsinstitutt er en viktig bidragsyter innen internasjonalt forskningssamarbeid i forsvarssektoren, og at det skjer i rammen av NATO og i økende grad EU og i særdeleshet Det europeiske forsvarsfondet (EDF).

Kap. 1720 og 4720 Forsvaret

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 46 588,7 mill. kroner på kap. 1720 for 2025 og en inntektsramme på 1 042,4 mill. kroner på kap. 4720.

Komiteen registrerer at budsjettkapitlet dekker bevilgning til drift av Forsvaret, unntatt Etterretningstjenesten og Redningshelikoptertjenesten.

Komiteen merker seg at det foreslås å styrke Forsvarets driftsrammer i 2025 for å utbedre svakheter og legge til rette for vekst. Videre foreslås det en økning i bevilgningen til drift av Forsvarets materiell i 2025. Styrkingen vil blant annet legge til rette for innfasing av nye fartøyer i Sjøforsvaret og ivareta driftskonsekvenser av planlagt strukturutvikling i Hæren. Vedlikeholdskapasitet styrkes knyttet til F-35 samt ivaretakelse og videreutvikling av maritim luftovervåkning ved P-8 maritime patruljefly. Styrket materielldrift vil øke beredskapen i Forsvaret gjennom bedre status og tilgjengelighet på materiellet.

Komiteen noterer seg at det prioriteres anskaffelse av tilstrekkelig og riktig personlig bekledning og utrusting, ammunisjon, reservedeler til kritiske materiellsystemer og drivstoff. Det vil være et spesielt fokus på å stanse lagertæring av ammunisjon og anskaffelser for å øke lagerbeholdningen av ammunisjon i 2025.

Komiteen konstaterer at det legges til rette for en betydelig økning av personell, i tillegg til flere tiltak for å ivareta og beholde personell for å oppnå målene i langtidsplanen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, registrerer at det foreslås å styrke driften i Forsvaret for å opprettholde aktivitetsnivået og operativ evne. Regjeringen foreslår at Norge aktivt skal bidra med internasjonal innsats. Bidragene preges av økt fokus på avskrekking, og en styrket innsats mot trening av ukrainsk personell.

Komiteen merker seg at satsingen på Heimevernet fortsetter i 2025. Det foreslås å øke antall soldater og befal i både områdestrukturen og innsatsstyrkene. Videre legges det til grunn et økt øvings- og treningsnivå av innsatsstyrkene og hele områdestrukturen.

Komiteen noterer seg at det foreslås å fortsette styrkingen av Forsvarets evne til å beskytte Forsvarets IKT og sikre handlefrihet i cyberdomenet. Løpende oppdateringer og utskiftning av utstyr skal bidra til å opprettholde sikkerheten i Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur.

Komiteen merker seg at Forsvaret forvalter en tilskuddsordning for veteranorganisasjoner og veteranprosjekter på vegne av Forsvarsdepartementet. Komiteen registrerer at regjeringen vil videreføre styrkingen av forskning på veteranfeltet og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning gjennom en tilskuddsordning for forskning på veteranfeltet.

Post 1 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 46 539,2 mill. kroner på kap. 1720 post 1 for 2025.

Komiteens medlem fra Rødt mener bevilgningene på posten i større grad må rettes mot å gjenreise den nasjonale egenevnen, herunder løse personellutfordringene i Forsvaret, og bort fra out-of-area-operasjoner. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor tiltak for å ivareta og beholde personell styrkes med 420 mill. kroner, 250 mill. kroner tilføres for å opprette 150 nye stillinger i våpengrenene, 66 mill. kroner til ytterligere 50 stillingshjemler reservert for skadde veteraner, 100 mill. kroner tilføres for å øke pensjonsopptjeningen i henhold til fagforbundenes krav, 277 mill. kroner for å forsere ytterligere 500 soldater i Heimevernets områdestruktur og 120 mill. kroner til forsert anskaffelse av luftvernsystemer. 120 mill. kroner flyttes fra kap. 1720 til å opprette sivile stillinger i Forsvaret for å erstatte eksterne konsulenter. På posten gjennomføres kutt på 714 mill. kroner til militæroperasjoner i Irak, Stillehavet og øvrige oppdrag out-of-area og 128 mill. kroner til forhåndslagring av amerikansk materiell i Norge.

Post 71 Overføringer til andre

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 49,5 mill. kroner på kap. 1720 post 71 for 2025.

Kap. 1730 og 4730 Forsvarshistorisk museum

Komiteen registrerer at regjeringen har besluttet å etablere Forsvarshistorisk museum som en ny etat underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarshistorisk museum erstatter Forsvarets museer. Komiteen støtter dette og mener det er fornuftig å samle samlinger, som i dag er spredt på 15 ulike steder, i et sentralmagasin. Komiteen registrerer at regjeringen ønsker å gjøre museet relevant for hele befolkningen, belyse veteraners innsats og bidra til å bygge forsvarsvilje. Komiteen deler disse ambisjonene. Komiteen registrerer videre at regjeringen har tro på at museet har potensial til økt egeninntjening, noe som vil bidra til å akselerere modernisering av virksomheten.

Komiteen tar til etterretning at regjeringen vil overføre driftsmidler fra Forsvaret på 143,7 mill. kroner og bruke 32,4 mill. kroner på opprettelse av etaten. Regjeringen foreslår at det samlet bevilges 176,1 mill. kroner.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 4 299,3 mill. kroner på kap. 1735 for 2025.

Komiteen viser til at bevilgningen er foreslått økt med 954 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024.

Komiteen merker seg at Etterretningstjenesten i 2025 skal ha spesielt fokus på den sikkerhetspolitiske situasjonen i nærområdene våre.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2020 bad regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven, og ser fram til at denne evalueringen blir lagt fram senest 2. september 2026, slik regjeringen nå varsler.

Kap. 1740 og 4740 Statens graderte plattformtjenester

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) foreslår en bevilgning på totalt 608,4 mill. kroner på kap. 1740.

Komiteen merker seg at den sikkerhetspolitiske utviklingen, samt kompleksiteten og sårbarheten i samfunnet, medfører økt behov for sikker og effektiv kommunikasjon av gradert informasjon i totalforsvaret og virksomheter underlagt sikkerhetsloven.

Komiteen viser til at Forsvarsdepartementets IKT-organisasjon etableres som et ordinært forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet fra 1. januar 2025. Dette skal bidra til bedre informasjonsflyt og raskere prosesser i og mellom statsforvaltningen, forsvarssektoren og totalforsvaret.

Komiteen merker seg at IKT-organisasjonen i dag leverer Nasjonalt BEGRENSET nett, og at de i tillegg skal levere Nasjonalt HEMMELIG nett fra 2025.

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til posten dekker bevilgning til drift av Statens graderte plattformtjenester.

Komiteen merker seg at for 2025 styrkes posten for å finansiere videreutvikling av felles grunnplattform for tjenesteleveransene og utgifter til nødvendige stabs- og administrasjonsfunksjoner etaten får som nytt forvaltningsorgan, samt merutgifter med tilsvarende merinntekter fra økte tjenesteleveranser.

Kap. 4740 Statens graderte plattformtjenester

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) angir driftsinntekter på 212,8 mill. kroner på kap. 4740.

Post 1 Driftsinntekter

Komiteen merker seg at posten omfatter inntekter vedrørende brukerbetaling for tilkobling til Nasjonalt BEGRENSET nett og Nasjonalt HEMMELIG nett.

Kap. 1760 og 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 38 280,9 mill. kroner på kap. 1760 for 2025 og en inntektsramme på 2 279,2 mill. kroner på kap. 4760.

Komiteen viser til at kap. 1760 omfatter post 1 Driftsutgifter, post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel samt post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Komiteen viser til at Forsvarsmateriell (FMA) gjennom materiellanskaffelser og materiellforvaltning skal legge til rette for en modernisering av Forsvaret og bidra til utvikling av Forsvarets operative evne gjennom oppdrag og prioriteringer fra i hovedsak Forsvaret. Komiteen registrerer at det i 2025 legges opp til betydelige utbetalinger til nye ubåter, maritim overvåkningskapasitet, program Mime og artilleriammunisjon. I tillegg fortsetter utbetalingene til nye kampfly samt til anskaffelse og oppgradering av sjømålsmissiler (NSM) til Sjøforsvaret og til en rekke andre prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde mener at industrisamarbeidsavtaler som sikrer utviklingsmuligheter for norsk forsvarsindustri i forbindelse med større forsvarsanskaffelser, er viktige. Samtidig vil disse medlemmer understreke at politisk vedtatte sammenkoblinger mellom ulike anskaffelsesprosesser også kan øke prosjektenes kompleksitet og risiko. Denne type koblinger må derfor vurderes konkret og nøkternt. Overordnet mener disse medlemmer at det først og fremst bør være militærfaglige og økonomiske vurderinger, sammen med tidsaspektet, som legges til grunn for anskaffelsesprosesser i forsvarssektoren.

Disse medlemmer merker seg Riksrevisjonens påpekninger i Dokument 3:16 (2023–2024) knyttet til Forsvarets anskaffelsesprosesser. Riksrevisjonen skriver at «dessverre finnes det en rekke eksempler bakover i tid på at planer har vært for optimistiske, at det er tatt for stor risiko i det samlede ambisjonsnivået, eller at sektoren ikke har evnet å gjennomføre i tråd med de forutsetninger som er lagt». Disse medlemmer mener at Forsvaret bør søke å redusere risikoen i pågående og fremtidige anskaffelsesprosesser, blant annet ved å hente kvalifisert bistand fra sivile aktører. Dette kan eksempelvis gjøres ved å engasjere en uavhengig tredjepart for å følge de kommende anskaffelsene i Sjøforsvaret. Disse medlemmer merker seg at flere NATO-land benytter seg av en sivil tredjepart i sine maritime anskaffelsesprosesser.

Post 1 Driftsutgifter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 2 549,6 mill. kroner på kap. 1760 post 1 for 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av at det iverksettes tilstrekkelige kompenserende tiltak for anti-submarine warfare (ASW) frem til nye fregatter og helikoptre med anti-ubåtkapasiteter er operative.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 256,7 mill. kroner på kap. 1760 post 44 for 2025.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 34 476,2 mill. kroner på kap. 1760 post 45 for 2025.

Komiteens medlem fra Rødt mener det haster å anskaffe nye standardfartøy til Sjøforsvaret og Kystvakten. Dette medlem viser til at budsjettproposisjonen ikke inneholder noe nytt om fremdriften i anskaffelsesstrategi for en standardisert fartøysklasse.

Dette medlem mener anskaffelsesprosessene av nye fregatter og en standardisert fartøysklasse må ses i sammenheng, og valg av leverandør av standardfartøy må gjøres før valg av partnerland for fregatt. Dette vil sikre muligheten for forpliktende industrisamarbeid, samt understøtte den nasjonale skipsbyggingsstrategien som ligger til grunn for anskaffelsen av standardiserte fartøy.

For å unngå reduksjon i operativ evne mener dette medlem at det er viktig å sikre en god og effektiv anskaffelsesprosess sammen med norsk maritim klynge, for å sikre at overflatestrukturen er operativ uten forsinkelser og i tråd med tidslinjen i langtidsplanen.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor posten økes med 250 mill. kroner for å forsere anskaffelsen av standardfartøy til Sjøforsvaret og Kystvakten, samt 100 mill. for forsert oppstart av hurtiggående fartøy til Heimevernet.

Dette medlem viser til at produksjonen av F-35 stod stille i nesten 1 år, og at flyene i de to siste leveranseseriene til Norge fortsatt er kraftig forsinket. Dette medlem viser til at USA har holdt tilbake store deler av kjøpesummen for sine fly grunnet problemer i programmet. Dette medlem viser til at det for 2025 er budsjettert med 1 mrd. kroner i utbetalinger for selve kampflyene. Dette medlem mener summen bør holdes tilbake. Da beløpet vil være gjenstand for forhandlinger, foreslås det avsatt i fond, sammen med 370 mill. kroner i motoroppgradering og videreutvikling av JSM.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 650 mill. kroner på kap. 1760 post 48 for 2025.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 348,4 mill. kroner på kap. 1760 post 75 for 2025.

Komiteens medlem fra Rødt mener det norske forsvaret må samarbeide tettere og mer direkte med våre nordiske naboland, og at dette ikke trenger å gå via NATO. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, hvor det foreslås opprettet en ny post på 310 mill. kroner til investering i nordisk forsvarssamarbeid, samtidig som tilskuddene til NATOs investeringsprogram under post 75 kuttes med 348 mill. kroner.

Kap. 1791 og 4791 Redningshelikoptertjenesten

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 607,4 mill. kroner på kap. 1791 for 2025.

Komiteen anerkjenner den avgjørende rollen Redningshelikoptertjenesten utøver for å sikre norsk beredskap og dens innsats for å redde liv gjennom søks-, rednings- og ambulanseoppdrag. Komiteen merker seg at de nye AW101 SAR Queen-helikoptrene nå opererer fra alle planlagte baser, med Florø som foreløpig siste base f.o.m. 1. oktober 2024. Komiteen registrerer også at SAR Queen overtok maritim kontraterrorberedskap i 2024.

Komiteen registrerer at mens Forsvarsdepartementet hadde ansvar for vedlikeholdsprogrammet av de gamle Sea King-helikoptrene alene, er det leverandøren Leonardo Helicopters som er ansvarlig for at SAR Queen er tilgjengelig på de basene der helikopteret er satt i drift. Utgifter knyttet til leverandørens vedlikehold og logistikk blir nå regnskapsført over Justis- og beredskapsdepartementets kap. 454 Redningshelikoptertjenesten.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) foreslår en inntektsramme på 0,5 mill. kroner på kap. 4799 for 2025.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 8

Tabellen viser forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. I hele tusen kroner.