2.3.1 Komiteens generelle merknader – rammeområde 4
Komiteen slutter
seg til proposisjonens innledende tekst om at Russlands ulovlige
krig i Ukraina forrykker sikkerhetspolitikken i Europa. Støtte til
Ukrainas frihetskamp er nødvendig for Ukraina, og for Europas og
Norges sikkerhet. Et samlet politisk Norge har som mål at Ukraina
kan bestemme over egen framtid.
Komiteen viser til
at Norge bidrar med solid militær, humanitær og sivil støtte til
Ukrainas frihetskamp gjennom det flerårige Nansen-programmet for
Ukraina. For 2024 er det satt av 27 mrd. kroner til Ukraina.
Komiteen viser til
at Norge fortsetter lederskapet i Arktisk råd. Arbeidet i rådet
påvirkes av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Samtidig er det i
Norges interesse at Arktisk råd fortsetter å være det viktigste
internasjonale samarbeidsforumet for arktiske spørsmål.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at med Finlands og Sveriges
medlemskap i NATO ble hele Norden samlet i én allianse. Flertallet viser til at dette styrker
muligheten for tettere militært og sivilt samarbeid.
Komiteen viser
til at folkeretten er rammen rundt norsk utenrikspolitikk. Norge
er en tydelig stemme for internasjonalt samarbeid.
Komiteen viser til
de alvorlige krigene i Midtøsten, terrorangrepet 7. oktober 2023
og den påfølgende krigen på Gaza. Det er behov for umiddelbar våpenhvile og
at humanitær hjelp når fram. Komiteen viser
til at regjeringen arbeider for en tostatsløsning mellom Israel og
Palestina. Komiteen støtter dette synet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og uavhengig representant
Christian Tybring-Gjedde, viser til at det nå er seks år igjen til verden
skal ha nådd FNs bærekraftsmål. Flertallet viser
til at bare 17 pst. av delmålene er i rute i dag. Et høyt bistandsbudsjett
er en viktig del av det norske bidraget for en mer rettferdig og
stabil verden.
Komiteen viser
til at det har vært samtaler mellom regjeringen og de politiske
partiene på Stortinget om Nansen-programmet og støtten til Ukraina
for 2025. Komiteen viser til at alle
partier slutter seg til følgende tekst:
«16. februar 2023 ble det norske
Nansen-programmet for Ukraina lansert av de parlamentariske lederne, statsministeren,
finansministeren og president Zelenskyj.
Alle partiene på Stortinget står bak Nansen-programmet
og den politiske avtalen signert av de parlamentariske lederne.
Den tverrpolitiske støtten til Ukraina og det
ukrainske folkets frihetskamp er uttrykk for en bred og sterk støtte
til Ukraina i det norske folk.
Ukraina kjemper en kamp for egen frihet, men
også for verdier og interesser som er avgjørende for Norge. Alle
partiene på Stortinget understreker at Norge fortsatt vil støtte
Ukrainas forsvarskamp og gjenoppbygging så lenge Ukraina har behov
for det.
Da programmet ble lansert var støtten på 15
mrd. kroner hvert år i tidsrommet 2023–2027, totalt 75 mrd. kroner.
Støtten skulle være fleksibel og innrettet etter ukrainernes behov.
Siden Nansen-programmet ble lansert har den
årlige økonomiske støtte blitt utvidet ved flere anledninger. For
2023 utgjorde støtten 20 mrd. kroner, for 2024, 27 mrd. kroner.
Partiene på Stortinget vurderer situasjonen
for Ukraina som enda mer kritisk enn da Nansen-programmet ble lansert.
Det er behov for mer støtte og raskere støtte, både militært og
sivilt.
Partiene støtter derfor en utvidelse av Nansen-programmet.
Det etableres et gulv for årlig finansiering på 15 mrd. kroner.
Dette innebærer at bevilgninger ut over dette i et enkelt år ikke
skal komme til fratrekk fra den totale rammen som tidligere. Eventuelle
økte årlige bevilgninger kommer dermed på toppen av den totale støtten.
Programmet forlenges også med tre år, frem til og med 2030. Det
bidrar til økt langsiktighet for Ukraina og internasjonale partnere.
For 2025 har partiene ulike forslag til økte
bevilgninger utover grunnbevilgningen på 15 mrd. kroner. Flere partier
har foreslått økte bevilgninger basert på sine alternative budsjetter
for 2025 og vil stemme for disse. Dette utfordrer ikke enigheten
om Nansen-programmets betydning, innretning og varighet.
Etter samtaler mellom de parlamentariske lederne for
partiene på Stortinget høsten 2024 har alle partiene blitt omforent
om en bevilgning til Nansen-programmet på minst 35 mrd. kroner.
Støtten for 2025 fordeles med 22,5 mrd. kroner
til militær støtte og 12,5 mrd. kroner i sivil og humanitær støtte.
Prioriterte områder vil være støtte til ukrainsk forsvarsindustri
og energisikkerhet. Støtten skal bygge opp under demokratiske institusjoner,
rettsstaten og et sterkt sivilsamfunn.
Flere partier har tatt til orde for å reetablere
en støtte til utviklingsland rammet av krigens konsekvenser. Partiene
er omforent om at de humanitære prinsippene fortsatt skal ligge
til grunn for norsk bistand. Økningen i sivil støtte til Ukraina
går ikke på bekostning av norsk innsats i andre kriser. Partiene
avklarer i egne budsjetter nivået på det øvrige bistandsbudsjettet.
Regjeringen og de politiske partiene vil videreføre den
jevnlige kontakten, både om situasjonen i Ukraina og oppfølgingen
av Nansen-programmet. Dette skjer i henhold til den politiske avtalen
om Nansen-programmet både gjennom den ordinære konsultasjonsprosessen
mellom regjering og storting og gjennom møter mellom regjeringen
og de parlamentariske lederne. Regjeringen vil ta initiativ til
samtaler mellom partiene i forbindelse med regjeringens arbeid med
revidert nasjonalbudsjett 2025.
Alle partiene understreker betydningen av god
kontroll og revisjon med så store bevilgninger til et land i krig
med betydelige utfordringer knyttet til korrupsjon. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for
dette arbeidet og gjøre en vurdering av ytterligere tiltak i dialog
med Stortinget.»
Komiteen foreslår
derfor at kap. 159 post 73 økes med 5 000 mill. kroner, sammenlignet
med regjeringens forslag.
Komiteen fremmer
også på denne bakgrunn følgende forslag:
«Nansen-programmet for UkrainaStortinget
samtykker i at Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet kan
pådra forpliktelser om sivil og militær støtte gjennom Nansen-programmet
for Ukraina innenfor en samlet ramme på 154,5 mrd. kroner i perioden
2023–2030.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene,
der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre
råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det
grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO
og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper.
Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes.
Gjennom denne budsjettavtalen vil vi også lovfeste retten til tannhelsetjenester
for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden,
studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning
i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Disse medlemmer er
også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til
to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes
Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger,
og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes
gjennom økte bevilgning til klimasats og natursats. Det er også
enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift
på havbunnen i 2024/2025. Disse medlemmer fremhever
også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom
økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO2-fangst,
-transport og -lagring.
Komiteens medlemmer
fra Høyre understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen
for Norge er den mest dramatiske siden andre verdenskrig. Russlands
brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina har vart siden
2014 da Russland annekterte Krym og startet invasjonen av Donbas.
Krigen eskalerte dramatisk ved Russlands fullskala invasjon av Ukraina
i 2022. Vi kan ikke lenger ta fred i våre nærområder for gitt.
Disse medlemmer mener
det er viktig at Norge ligger i front på militær, økonomisk, humanitær
og politisk støtte til Ukraina, og etter hvert bidrar betydelig
til gjenoppbygging av landet. Derfor foreslo disse
medlemmer at norsk støtte til Ukraina i 2025 bør være på minst
45 mrd. kroner. Av budsjettekniske årsaker er hele den foreslåtte
økningen på 30 mrd. kroner ut over regjeringens forslag postert
på kap. 1700 post 79 under Forsvarsdepartementet, og vil derfor
ikke fremkomme på kap. 159 post 73 i tabellen under rammeområde
4. Norsk innsats i Ukraina må skje i nært samarbeid med våre allierte
og nærstående land i NATO, EU og Europa for øvrig, og med multilaterale
organisasjoner.
Disse medlemmer mener
det er helt avgjørende at Norge bidrar til samhold med våre allierte
for å øke vår felles sikkerhet, og at Europa må ta større ansvar
for egen sikkerhet i en urolig verden. Disse
medlemmer understreker at vi må være forberedt på at krigen
i Ukraina vil bli langvarig og at krigens konsekvenser vil være
med oss i svært lang tid.
Disse medlemmer viser
til at norsk utenrikspolitikk både skal bygge på realpolitikk og
være verdiforankret. Det er etter disse medlemmers syn
viktig at Norge er en troverdig alliert i NATO, en pålitelig samarbeidspartner
og har et tettest mulig samarbeid med EU. Sveriges og Finlands inntreden
i NATO har ytterligere forsterket sikkerhetspolitisk samarbeid i
Norden, og økt vår felles trygghet i NATO. Norges interesser er
globale, men Norge kan ikke gjøre alt alltid. I en tilspisset sikkerhetspolitisk
situasjon som nå, mener disse medlemmer at
det er naturlig at utenrikspolitikken prioriterer våre nærområder
og vår alliansetilknytning.
Disse medlemmer viser
til at samarbeidet og integrasjonen i EU går stadig raskere, også
på områder som tidligere ikke har vært like sentrale for EU og som faller
utenfor EØS-avtalen. Et eksempel på et slikt område er utenriks-,
sikkerhets- og forsvarspolitikk. EU-kommisjonen har nå for første
gang utnevnt en egen kommissær for forsvarssaker. Både den rollen
og rollen som visepresident med koordinerende ansvar for sikkerhet innehas
av kommissærer fra nordisk-baltiske land.
Disse medlemmer vil
samtidig påpeke at Sveriges og Finlands NATO-medlemskap medfører
at Norge og Island nå er de eneste nordiske og baltiske landene som
ikke er medlemmer av både NATO og EU, og at dette gjør det sannsynlig
at flere utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål som
angår Norge vil bli diskutert på arenaer der vi ikke er inkludert. Disse medlemmer minner også om at Danmark
har opphevet sitt mangeårige forsvarsforbehold i EU, og fremover
vil koordinere sin utenriks- og forsvarspolitikk med EU som alle
andre medlemsland.
Videre vil disse medlemmer uttrykke
bekymring for at Norge ikke ser ut til å kunne få en fullverdig tilknytning
til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid, og at dette er et eksempel
på at Norges utenforskap gjør oss mer sårbare.
Disse medlemmer vil
peke på at Norge heller ikke uten videre kan regne med å få delta
i EUs program for sikker satellittkommunikasjon, IRIS². Sikker satellittbasert
kommunikasjon er et svært viktig beredskapstiltak for Norge, og
norsk romnæring har i tillegg gode forutsetninger for å få tildelt
kontrakter under programmet hvis Norge får en avtale om deltakelse. Disse medlemmer mener regjeringen må
sette inn større ressurser på å få en tilknytningsavtale med EU
på dette området.
Disse medlemmer understreker
at alle disse faktorene synliggjør at konsekvensen av utenforskapet vårt
blir større, og at sårbarhetene våre øker.
Disse medlemmer mener
at Norge har et internasjonalt ansvar for, og en betydelig egeninteresse
i, at verdens fattige land oppnår en mer bærekraftig utvikling enn
i dag. Fattigdom, sult, klimaendringer og manglende tilgang på arbeidsplasser,
energi, utdanning og helsetjenester er viktige årsaker til krig,
konflikt og migrasjon. En verden med mindre fattigdom og mer samarbeid
gir mindre internasjonal spenning og uro. Det er i Norges interesse
at ulikhetene i og mellom land reduseres. Derfor vil disse medlemmer videreføre et høyt nivå
på norsk bistand, og samtidig gjøre bistanden mer effektiv og resultatorientert.
Krig og krise i Gaza, Sudan og en rekke steder
som får vesentlig mindre mediedekning forårsaker store humanitære
lidelser, og nødvendiggjør etter disse medlemmers syn
økte humanitære bidrag. Disse medlemmer er
opptatt av å kanalisere mest mulig av den humanitære støtten uten
bindinger, slik at de humanitære partnerorganisasjonene selv kan
avgjøre hvor hjelpen trengs mest og hvordan den kan være mest effektiv.
Innen den langsiktige bistanden vil disse medlemmer spesielt trekke frem
Norges bidrag til global helse, global utdanning, menneskerettigheter
og støtte til FN-organisasjonene som viktige, og peke på Solberg-regjeringen
innsats for å trappe opp Norges bidrag betydelig på disse områdene.
Satsingen på global utdanning er under regjeringen Støre dramatisk
redusert, og det er svært uheldig. Disse medlemmer ser
med bekymring på at vi opplever økt ustabilitet og stadig økende press
mot forpliktende internasjonalt samarbeid. Som et lite land med
en åpen økonomi er Norge avhengig av tillit på tvers av landegrensene
og en regelstyrt verdensorden.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg prioriterte Norges forpliktelser til
internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom å være en aktiv og
troverdig alliert i NATO og ha et nært partnerskap med EU, og prioritere
FN gjennom en dobling av det humanitære budsjettet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener Russlands invasjon av Ukraina
har understreket betydningen av et sterkt sikkerhetspolitisk samarbeid
med våre allierte. Norsk utenrikstjenestes fremste oppgave er å
ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet. Forholdene
mellom stormaktene er i endring og rivaliseringen fører også til
væpnede konflikter. Det er viktig at Norge posisjonerer seg sammen
med våre allierte og samarbeidspartnere, slik at vår nasjonale sikkerhet
og økonomiske interesser ivaretas.
Disse medlemmer mener
utenrikstjenesten bør konsentreres om å styrke relasjonene med allierte
i NATO og gjennom internasjonal handel. Den fremste utfordringen
med dagens utenrikspolitikk er at den i for stor grad prioriterer
Norges rolle som forhandler i ulike regionale konflikter verden
over. Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk
bidrar til å øke faren for korrupsjonen i mottakerlandene, samtidig
som den svekker landenes mulighet til å gjøre seg uavhengig av internasjonale
pengeoverføringer.
Disse medlemmer mener
en av kjerneoppgavene i utenrikspolitikken er å bistå norsk næringsliv og
norske statsborgere i utlandet. Målsettingen med en aktiv utenrikspolitikk
er styrket norsk eksport og verdiskaping, samt økt nasjonal sikkerhet
og handlingsrom.
Disse medlemmer mener
Norge har mange nasjonale utfordringer. Det økonomiske handlingsrommet
krymper, samtidig har Stortinget tidligere bestemt at én pst. av
BNI hvert år, skal gå til bistand. De årlige bevilgningene gjør
Norge til ett av verdens mest generøse land. FNs anbefalte bistandsnivå
er 0,7 pst. av BNI. Derfor mener disse medlemmer at
Norges bistandsnivå må justeres ned til 0,7 pst. så raskt som mulig. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor bistandsbudsjettet
er redusert til 0,7 pst. av BNI. Budsjettforslaget viser innretningen
av bistanden slik disse medlemmer mener
den ivaretar bistandspolitikkens hovedformål på best mulig måte.
I dag spres milliardene ut over en lang rekke
formål og mottakere, som fører til lite kontroll og fremvekst av en
stor bistandsindustri. Disse medlemmer ønsker å
kutte i antall land og organisasjoner som mottar bistand. Dette
for å få bedre kontroll på midlene og stimulere til at mottakerlandene
ser seg tjent med å bygge fungerende økonomier. Disse
medlemmer ser svakheter i måten disponerte bistandsmidler
blir rapportert tilbake til Stortinget. Disse
medlemmer ønsker en bedre oversikt over hvorledes midlene
som bevilges til ulike bistandsformål nyttes og hvilke resultater
som oppnås gjennom bevilgningen. Disse medlemmer mener
det må være et krav for mottakerland av norsk bistand, at det er
på plass en returavtale.
Bistandsmidlene er gjerne bundet opp i programmer
som strekker seg over flere år. Det innebærer at det må jobbes målrettet
for å redusere de prosjektene Norge har forpliktet seg til å delta
i. De store overføringene til FN og andre store bistandsaktører
må reduseres kraftig over tid. Nødhjelp skal prioriteres, hjelp
skal gis til de som trenger det mest. Utenriksdepartementet virker ikke
å ha en overordnet strategi for bistandsmidlene som gis. Disse medlemmer mener det er viktig å
få kontroll med bistandsmidlenes nytte og hensikt. Det er også viktig
å innrette bistanden slik at det er målbart om bistanden har effekt
og virker der den skal. Bistandsmidler må gis for en begrenset periode
og ha klare kriterier for måloppnåelse.
Høy inflasjon og økonomiske nedgangstider rammer
fattige land kraftig. Derfor må bistandsmidlene i stor grad gå til
humanitær hjelp og tiltak. Hovedmålet for all bistand må på sikt
være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra.
Flukt og massemigrasjon er blant de største
utfordringene globalt. I dag ser vi at Europa opplever et stort antall
flyktninger grunnet krigen i Ukraina.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet helt siden starten av fullskalakrigen
i Ukraina har vært og er positive til å gi beskyttelse til ukrainere
på flukt. Disse medlemmer viser allikevel
til at Norge ikke kan ha bedre ytelser enn det en får i våre naboland og
at når kommunene varsler om at maks kapasitet nesten er nådd så
må en prioritere å gi beskyttelse til de ukrainske flyktningene
som har størst behov. Det betyr at de som kommer fra områder norske
myndigheter definerer som trygge i Ukraina som hovedregel ikke skal
få opphold i Norge, slik at kapasiteten vår brukes på de som har
størst behov for beskyttelse. Disse medlemmer viser
også til Fremskrittspartiets forslag om at ukrainere i stridsdyktig
alder ikke skal få opphold i Norge med mindre de kan vise til fritak
fra militærtjeneste.
Situasjonen i Ukraina kombinert med andre flyktninger
legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. Hvis flest
mulig skal hjelpes, er det både tryggere og mer kostnadseffektivt
å hjelpe i nærområdene, der det er mulig. Da slipper flyktninger
å utsettes for unødvendige farer på lange reiser, som menneskesmuglere
profitterer på. Behovet for finansiering er stort, og mottakerlandene
i nærområdene sitter ofte igjen med både ansvaret og regningen.
Derfor mener disse medlemmer at hjelp
til flyktninger i nærområdene skal prioriteres over bistandsbudsjettet.
De palestinske selvstyremyndighetene prioriterer
å gi betydelige summer til forbrytere som er fengslet i Israel,
og selvstyremyndighetene indoktrinerer barn med hat og vold. De
palestinske selvstyremyndighetene bør derfor ikke motta norsk bistand.
Russlands krig mot Ukraina er et grovt brudd
på krigens folkerett, og det er daglige menneskerettighetsbrudd
som begås gjennom krigshandlingene. Dette er handlinger alle må
ta sterk avstand fra, og vise at det ikke er akseptabelt å gjøre
denne typer overgrep mot en annen part. Dessverre ser vi at flere
land som mottar bistand fra Norge ikke klart har tatt avstand fra
Russlands ulovlige krig mot Ukraina. Dette må få konsekvenser for bistandsmottakerne. Disse medlemmer vil stanse all støtte
til land som ikke tydelig tar avstand fra Russlands invasjon av
Ukraina.
Disse medlemmer er
opptatte av å få ryddet opp i plastforurensningen til havs. Dette
er en utfordring som rammer alle, da plasten går inn i næringskjeden
og bidrar til at maritimt liv blir ødelagt. Norge som fiskerinasjon
er sårbar for fiskedød og andre konsekvenser av plast i havet. Norsk
næringsliv vil bli lidende og global folkehelse truet. Internasjonalt
er det store muligheter for å gjøre noe med denne forsøplingen,
men det må handles, ikke bare diskuteres. Norge bør derfor aktivt
delta for å rette oppmersomhet mot denne utfordringen.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti understrekar at den
internasjonale situasjonen er meir alvorleg enn på lenge. Etter
fleire tiår der fleire piler peika rett veg, er det no krig, stormaktsrivalisering,
miljøkriser, aukande forskjellar og store humanitære kriser som
dominerer. Folkeretten er under sterkt press, og står i fare for
å bli avløyst av den sterkaste sin rett. Demokratiet er på vikande
front i land etter land, og autoritære krefter vinn fram. Norsk
utanriks- og utviklingspolitikk må ha som mål å bidra til å dempa konfliktnivået,
styrka respekten for internasjonal rett og førebygga årsaker til
krig og konflikt. Noreg sin uavhengige posisjon utanfor EU og erfaring
med diplomati gir ei moglegheit til å bidra til fred, rettferd og
nedrusting. No må me styrka dette arbeidet.
Denne medlemen viser
til at dei store pengestraumane i verda går feil veg: Frå sør til
nord, og frå dei fattige til dei rike. Det er på høg tid at Noreg
går i spissen for å kjempa mot global ulikskap, og Sosialistisk
Venstreparti vil ha dette som ei hovudsatsing for norsk utanriks-
og utviklingspolitikk. Det bør gjerast gjennom å styrka arbeidet
med å auka skatteinntektene i utviklingsland, gjennom eit målretta
arbeid mot skatteparadis og med eit krafttak for å handtera og redusera
skadeleg og illegitim statsgjeld. Ved at utviklingsland får behalda
ein større del av verdiskapinga sjølv, vil dei også bli mindre avhengige
av internasjonal bistand.
Denne medlemen viser
til at utviklingspolitikk er mykje meir enn utviklingsbudsjettet.
Handel, investeringar, klima, natur, gjeld, finansielt hemmeleghald, fred
og sikkerheit må sjåast i samanheng. Det er først og fremst ved
å endra maktforholda og dei strukturelle årsakene til ulikskap og
fattigdom, at me kan oppnå ei meir rettferdig verd. Demokratiet
og fellesskapet må få meir makt, på kostnad av storselskapa.
Denne medlemen minner
om at det er 30 år sidan folket sa nei til norsk EU-medlemskap.
Dette har vist seg å vera ei klok avgjerd. Utanfor EU har Noreg
kunna styra landbruks-, fiskeri- og pengepolitikken ut frå norske
interesser, og me har ført ein meir sjølvstendig utanrikspolitikk.
Sjølv om Noreg blir påført marknadsliberalistisk økonomisk politikk
gjennom EØS, har me større demokratisk handlingsrom enn tilfellet
hadde vore som medlem av unionen. Denne medlemen meiner
Noreg bør bruka og utvida dette handlingsrommet meir i åra som kjem,
i staden for å knyta oss endå sterkare til EU. Ikkje minst gjeld
dette i arbeidslivs- og kraftpolitikken. Energimarknadspakke 4 og
fornybardirektivet bør avvisast. For å ta demokratisk styring med bruken
av og prisen på den fornybare krafta vår, bør Noreg gå ut av EUs
energiunion.
Denne medlemen viser
vidare til dei enorme humanitære krisene som utspelar seg i landområde som
Sudan, Gaza og Burkina Faso. Fleire av desse svoltkatastrofane er
sterkt underfinansierte. Dessverre har mange vestlege land redusert
støtta til land i det globale sør, mellom anna fordi støtta til
Ukraina går på kostnad av krisene lenger sør. Denne
medlemen vil åtvara mot ei slik utvikling, då det bidrar til
eit skarpare skilje mellom Vesten og resten. Vår internasjonale
solidaritet må strekka seg også utanfor Europa; både fordi mange menneske
er avhengige av slik solidaritet, og fordi det motsette vil skada
den globale støtta til Ukrainas forsvarskamp.
Denne medlemen meiner
også det er feil å kutta i langsiktig utviklingssamarbeid for å
finansiera humanitær hjelp. Bidrar me mindre i det langsiktige arbeidet
vil det berre auka dei humanitære behova på lengre sikt. Det er
òg i norsk interesse å bidra til stabilitet og akseptable levekår
i andre delar av verda. Noreg bør derfor oppretthalda eit høgt nivå
på langsiktig bistand samstundes som me aukar den humanitære innsatsen. Denne medlemen viser til Sosialistisk
Venstreparti sitt alternativ budsjett der 1 pst. av BNI blir brukt
på internasjonal solidaritet, og der regionløyvinga til Afrika, Asia,
Latin-Amerika og Afghanistan blir styrka heller enn å bli kutta,
slik regjeringa legg opp til i forslaget sitt.
Denne medlemen understrekar
behovet for internasjonal klimafinansiering, både til utsleppskutt,
klimatilpassing og til tap og skade. Regjeringa sitt forslag til garantiordning
for fornybar energi er i utgangspunktet eit godt tiltak for å finansiera
klimautsleppskutt, men denne medlemen meiner
at det ikkje er behov for ei tapsavsetting. Liknande fond i Sverige
blir forvalta utan slik tapsavsetting, og ordninga vil kunna finansiera
seg sjølv. Det er vidare uheldig at tapsavsettinga i realiteten reduserer
bistanden med 375 mill. kroner i 2025, noko som er i strid med målet
om at denne typen klimafinansiering skal koma i tillegg til og ikkje
gå på kostnad av fattigdomsreduserande bistand. Denne
medlemen viser til det alternative statsbudsjettet til Sosialistisk Venstreparti,
der tapsavsettinga på garantifondet blir fjerna.
Denne medlemen viser
til at me lever i urolege tider med fleire store krigar. Russlands
krig mot Ukraina og Israels krig mot Palestina er tydelege eksempel
på at dei siviliserande internasjonale rettsreglane er under sterkt
press. Det er ein trussel mot oss alle, og særleg mindre statar
som Noreg er avhengige av at den sterkaste sin rett ikkje skal overta
heilt. Tida me lever i krev modige land som konsekvent står opp
for folkeretten. Denne medlemen er glad
for den tverrpolitiske og sterke norske støtta til ukrainarane sin
rett til å styra seg sjølve. Dessverre er det ikkje like stor tverrpolitisk
oppslutning om at palestinarane har den same sjølvsagte retten,
og dette ser me endå tydelegare i andre vestlege land si dobbeltmoralske
haldning til dei to krigane. Slike doble standardar svekker folkeretten. Denne medlemen etterlyser eit langsiktig
arbeid for fred, og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative
budsjett der norsk innsats for fred og nedrusting blir styrka og FN
blir prioritert opp.
Denne medlemen viser
vidare til fagrørsla si rolle i utviklinga av det norske demokratiet
og den norske velferdsstaten. På same vis avheng utjamning i utviklingsland
av sosiale rørsler. Militærjuntaen sitt harde grep om Myanmar, det
iranske regimet si brutale handtering av demonstrantar og Talibans
undertrykking av kvinner er eksempel på at demokratiet er på vikande front
mange stader i verda, og at menneskerettane er under sterkt press.
Fred, demokrati og rettferd er avhengig av eit sterkt sivilsamfunn. Denne medlemen viser til Sosialistisk
Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der sivilsamfunn i
utviklingsland blir styrka med heile 1 mrd. kroner. Denne medlemen merkar seg òg at modige
menneskerettsforkjemparar verda over fører ein livsfarleg kamp.
Støtta til små organisasjonar kan utgjera ein stor forskjell og
er slik sett ein effektiv kanal for norsk bistand. Denne
medlemen viser til det alternative budsjettet til Sosialistisk
Venstreparti, der støtta til menneskerettsforkjemparar blir auka
med 200 mill. kroner.
Denne medlemen viser
til det russiske regimet sine truslar om bruk av atomvåpen, som
har aktualisert Sosialistisk Venstreparti sin nedrustingspolitikk.
Det er på høg tid at Noreg sluttar seg til atomvåpenforbodet i FN.
Vidare er informasjon og debatt om sikkerheitspolitikk og nedrusting
viktig i eit demokrati. Denne medlemen vil
styrka tilskotsordningane til sivilsamfunnsorganisasjonar som arbeider
med desse temaa.
Denne medlemen viser
vidare til Nansen-programmet og avtalen mellom partia på Stortinget
om å auka den sivile og humanitære støtta til Ukraina i 2025 med
5 mrd. kroner ut over regjeringa sitt forslag. Av budsjettekniske
årsaker kjem ikkje Sosialistisk Venstreparti si støtte til denne
auken fram av tabellen i innstillinga på kap. 159 post 73.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at nesten hvert femte barn i verden lever
i en krigssone, nær en dobling fra 1990-tallet. I Palestina begår
Israel et folkemord med vestlig støtte, i Ukraina bomber Russland skoler
og barnehager med våpen fra Iran, og i Irak og Syria ødelegges hele
samfunn av NATO-landet Tyrkia. Samtidig har ikke verden investert
mindre i fred og konfliktløsning på 15 år.
Dette medlem viser
til at nok en gang leverer regjeringen et budsjettforslag som ikke
engang oppfyller Stortingets vedtak om å sette av 1 pst. av Norges
brutto nasjonalinntekter til bistand, i en situasjon hvor verdens
fattigste land fortsatt sliter med etterdønningene av energipriser
som Norge tjener grov krigsprofitt på. Norge ligger også i år an
til å bli nest største mottaker av norsk bistand, siden enda mer
av bistanden vris til flyktningmottak i Norge samtidig som regjeringen
selv etter forliket med Sosialistisk Venstreparti bare vil ta imot 500
kvoteflyktninger neste år, én tiendedel av FNs anbefaling.
Dette medlem viser
til at Rødts alternative statsbudsjett bevilger totalt 5 mrd. kroner
mer til nødhjelp, fred og utviklingshjelp enn regjeringen. I dette
ligger 622 mill. kroner mer til direkte fredsarbeid og kjernefysisk
nedrustning. I en situasjon hvor hele FN-systemet er under press,
reverserer Rødts alternative budsjett årevis med kutt i kjernestøtten
til FNs organisasjoner. Deriblant 1,1 mrd. kroner til UNICEF og
600 mill. kroner til FNs utviklingsprogram UNDP. Kjernestøtte til
etablerte og underfinansierte FN-organisasjoner reduserer samtidig
behovet for kontrollbyråkrati i Utenriksdepartementet og NORFUND.
Dette medlem viser
til at Rødts samlede ekstrabevilgning når bistandsprosenten og sikrer
at Nansen-programmet til Ukraina og regjeringens foreslåtte bevilgninger
til Palestina ikke går på bekostning av det kriserammede Sahel-området
eller øvrig humanitær bistand og utviklingshjelp, samtidig som bevilgningene
til Palestina økes kraftig. Midler brukt til bistand driver verken
opp priser eller renter i Norge, og øker derfor ikke byrden for
folk som allerede sliter med å dekke regningene sine her hjemme.
Valget står mellom å investere norsk ekstraprofitt i utenlandske
aksjer eller å investere dem i solidaritet.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at verden står i flere kriser samtidig.
Russlands brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina
utfordrer Europas sikkerhet og våre verdier, og har skapt globale ringvirkninger.
Krigen i Gaza har ført til enorme lidelser, og utfordrer oppslutningen
om folkeretten og internasjonale spilleregler. Sudan står overfor
en hungersnød, og de humanitære behovene i verden vokser. Samtidig
har den globale fattigdomsreduksjonen snudd, og det er estimert
at minst 600 millioner mennesker fremdeles vil leve i ekstrem fattigdom
i 2030. Mens alt dette skjer, akselerer klimakrisen og forverrer fremgangen
på flere felt.
Dette medlem mener
Norge både har et moralsk ansvar og en egeninteresse i å arbeide
for en verden med mindre nød, klimaendringer og fattigdom. Derfor
prioriterer Venstre å øke bistandsbudsjettet med 4,2 mrd. kroner,
slik at vi når målet om å bruke 1 pst. av bruttonasjonalinntekten
på bistand. Når landene rundt oss med strammere budsjetter reduserer
bistandsmidlene, bør Norge gjøre det motsatte og øke bistanden. Hvis
vestlige land senker sine ambisjoner for en global utvikling som
fremmer velstand, menneskerettigheter og demokrati, vil land som
Kina og Russland utnytte vakuumet som følger.
Dette medlem mener
utviklingspolitikken skal ha fattigdomsreduksjon som fremste mål.
Derfor er global utdanning en av Venstres viktigste satsinger i
Venstres alternative statsbudsjett, fordi veien ut av fattigdom starter
med en god skolegang. Venstre prioriterer også å øke støtten til
global helse, hvor Norge bør spille en lederrolle. Venstre øker
også kjernestøtten med en halv milliard kroner til Verdensbankens
fond for de fattigste landene (IDA), som har vist seg å være en
av de mest effektive katalysatorene for bistand. Her blir hver krone mobilisert
til nesten fire kroner i fattigdomsbekjempelse til land sør for
Sahara. Dette medlem påpeker prognoser
som viser at stadig flere av verdens ekstremt fattige vil finnes
i Afrika sør for Sahara, og at de mest sårbare og fattigste landene
vil falle enda lenger etter om utviklingen fortsetter som i dag. Dette medlem mener Norge må prioritere
mer bistand til de fattigste landene, og særlig langsiktig utviklingsbistand
til land i Afrika sør for Sahara.
Dette medlem mener
den globale klimainnsatsen må økes betraktelig, og viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke finansieringen
til Klimainvesteringsfondet med 1,35 mrd. kroner. Fondet, som er
en av de mest effektive verktøyene i klimapolitikken, bør oppskaleres
videre i fremtidige budsjett. Venstre prioriterer også å øke støtten
til klima- og skogsatsingen, som har gitt store utslippskutt de
siste årene.
Dette medlem mener
forpliktende internasjonalt samarbeid aldri har vært viktigere.
NATO er grunnpilaren for norsk sikkerhetspolitikk, og en regelstyrt verden
gjennom FN er en norsk kjerneinteresse. Norge bør også øke sitt
samarbeid med EU, med sikte på medlemskap. Dette
medlem vil også understreke viktigheten av internasjonalt
samarbeid og koordinering av handelspolitikken. En utfordring innen
handelspolitikken er at autoritære land som Kina og Russland forsøker å
bruke økonomiske avhengigheter til å presse gjennom endringer i
den globale ordenen og til å begrense den politiske handlefriheten
til land som er uenige med, dem. Flere land Norge tradisjonelt samarbeider
med, har tatt handelspolitiske grep for å redusere sin egen risiko
knyttet til handel med Kina. Dessverre har disse grepene vært dårlig
koordinert, og dermed indirekte skapt nye handelshindringer. På
denne bakgrunn er dette medlem av den
oppfatning at Norge både må redusere egen risiko knyttet til økonomisk
avhengighet av autoritære stater og bidra til økt internasjonalt
samarbeid og koordinering av slike risikoreduserende tiltak for
å unngå utilsiktet og unødvendig proteksjonisme og handelsbarrierer.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning av bistandsbudsjettet
på 4 879 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det
innebærer at andelen som går til internasjonal solidaritet, økes
til over 1. pst. av BNI.
Dette medlem viser
til at det er avgjørende å sikre en effektiv og målrettet bistand
som gir resultat på de mål som er satt. Dette fremgår tydelig i
de følgende prioriteringer fra Kristelig Folkeparti.
Dette medlem viser
til sivilsamfunnsorganisasjoners viktige arbeid for langsiktig utvikling
og mer rettferdige samfunn, og at nettopp disse aktørene er svært
viktig for å nå sårbare og marginaliserte grupper.
Dette medlem anser
det som viktig å styrke sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid generelt,
og ikke minst deres innsats for sårbare grupper gjennom inkludering
av personer med nedsatt funksjonsevne, i kampen mot slaveri og arbeidet
mot skadelige skikker som barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse
for sønner. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å
styrke sivilsamfunnsposten med 400 mill. kroner ut over regjeringens
forslag.
Dette medlem viser
til at utdanning er en viktig nøkkel til å redusere fattigdom, og
forskningen viser også en klar sammenheng mellom utdanning og økonomisk
vekst i et land. Utdanning er også grunnleggende for barns trygghet
og muligheter. Dette medlem viser til
at det foregår en læringskrise der 9 av 10 barn i Afrika sør for
Sahara ikke mestrer selv enkel lesning. Dette
medlem merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) nok
en gang har valgt å redusere utdanningsbistanden.
Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås
å øke utdanningsbistanden med 1 000 mill. kroner.
Dette medlem vil
også påpeke at Norges strategi og arbeid for å bekjempe ikke-smittsomme
sykdommer inkludert psykisk sykdom er banebrytende og bør videreføres. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i
sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke helsebistanden
med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Videre foreslås
bevilgningene til Verdens Helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond
(UNICEF) økt med henholdsvis 300 mill. kroner og 350 mill. kroner.
Dette medlem viser
videre til at det ikke vil være bærekraftig om rike land nedprioriterer
fattigdomsbekjempelse for å innfri egne globale forpliktelser innen klimafinansiering.
Dersom all klimafinansiering hentes innenfor bistandsrammen, er
det de mest sårbare, som har bidratt minst til utslipp av klimagasser,
som betaler vår klimaregning. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås
å flytte kapitalinnskuddet i Klimainvesteringsfondet, som ble etablert
av regjeringen Solberg og administreres av Norfund, ut av bistandsbudsjettet. Selve
kapitalinnskuddet på 750 mill. kroner blir likevel finansiert under
streken. Foruten en andel risikokapital kommer disse midlene da
i tillegg til og ut over bistandsprosenten.
Dette medlem er
bekymret over at regjeringen i dag har valgt å bevilge en ekstra
bistandsfinansiert tapsavsetning på 15 pst. av foreslått garantiramme,
tilsvarende 375 mill. kroner i 2025 og med antatt samme beløp i
2026. Dette medlem mener dette er unødvendig
og mot ordningens hensikt, og foreslår at tapsavsetningen i stedet
finansieres utelukkende av garantipremier fra start, slik regjeringens
hensikt på lengre sikt er at den skal være. Dette
medlem mener den totale rammen for garantiordningen bør økes,
og peker på at både Sverige og Danmark har vesentlig høyere ramme
for sine garantiordninger. Dette har de for øvrig uten noen ekstra
tapsavsetning, kun det som er premiefinansiert. Dette
medlem mener den norske rammen burde vært på om lag 20 mrd.
kroner, i tråd med det som foreslås i tankesmien Langsikts notat
«Grønne garantier».
Dette medlem har
videre merket seg at prognoser viser at stadig flere av verdens
ekstremt fattige vil finnes i Afrika sør for Sahara, og at de mest
sårbare og fattigste landene vil falle enda lenger etter om utviklingen fortsetter
som i dag. Dette medlem mener Norge
må prioritere mer bistand til de fattigste landene, og særlig langsiktig
utviklingsbistand til land i Afrika sør for Sahara. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Afrika
sør for Sahara med 1,004 mrd. kroner. Global bistand til Afrika
har blitt svekket som følge av Ukraina-krigen. Midlene rettes primært
mot jobbskaping, ettersom regionen har en ung befolkning og et økende
behov for arbeidsplasser. Kristelig Folkeparti ønsker en sterkere
fattigdomsorientering i bistanden, med fokus på partnerland.
Dette medlem viser
til at stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for
å nå de mest utsatte gruppene i verden. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til FNs utviklingsprogram
(UNDP) med 150 mill. kroner. Dette medlem viser
videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett
foreslår å styrke Norges bidrag til FNs høykommissær for flyktninger
med 150 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem viser
til at konflikter og brudd på menneskerettighetene er en viktig
hindring for utvikling og varig bekjempelse av fattigdom. Vi ser
også at forfølgelse av religiøse minoriteter er økende og at trosfriheten
er under press flere steder. Det er også er klart behov for å styrke
arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til arbeid for å sikre
menneskerettighetene med 100 mill. kroner.
Dette medlem viser
til at regjeringen først la frem forslag på støtte til Ukraina gjennom
Nansen-programmet på 15 mrd. kroner i 2025. Kristelig Folkeparti mente
at dette var utilstrekkelig. Kampen på bakken i Ukraina tilsier
at norsk støtte må opp. Det er både riktig og nødvendig. Krigen
utkjempes nå, og den kan vinnes eller tapes nå. Etter Nansen-programmets
oppsett er utgangspunktet for norsk Ukraina-støtte at om lag halvparten
av støtten til Ukraina skal gå til militære formål og den andre
halvparten til sivile bistand. Denne todelingen mellom våpen og
militær støtte er imidlertid bare et utgangspunkt, og avtalen er
klar på at det er en fleksibilitet der. Det er Ukrainas behov som
må være førende. For dette medlem er
det et viktig poeng at økningen i støtten til Ukraina ikke skal
tappe det eksisterende bistandsbudsjettet, men være friske midler. Dette medlem mener også at en økning
i Ukraina-støtten burde romme de 4,1 mrd. kroner som føres på bistandsbudsjettet
til å dekke flyktningutgifter i Norge. Dette vil gjøre at Norge
ikke lenger blir nest største mottaker av norsk bistand, og at norsk
bistand i større grad går til de mest fattige landene. Endelig innretning
av Nansen-programmet for 2025 kom i stand etter at Kristelig Folkeparti
la fram sitt alternative budsjett. Dette medlem viser
i den forbindelse til avtalen som ble inngått den 28. november 2024
mellom partiene som er en del av Nansen-programmet.
Komiteens medlem,
uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til den
spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og mener Norges
utenrikspolitikk i 2025 bør ha fullt fokus på å bistå Ukraina, materielt
og økonomisk. Utfallet av Russlands angrepskrig i Ukraina vil få
direkte konsekvenser for Norge, og dette medlem mener
derfor at dette ikke er tiden for Norge å bedrive aktivistisk utenrikspolitikk
på steder som ikke direkte berører Norges sikkerhet. Dette medlem mener samtidig at norsk aktivisme
kan skade Norges forhold til vår fremste allierte, USA, og at dette
er ytterligere en grunn til at Norges politikk ikke bør preges av
alenegang for å løse globale konflikter, men tvert imot sikring
av våre egne interesser i våre nærområder. Dette
medlem mener Norge bør ta innover seg at den varslede politikken
som vil bli ført av den kommende administrasjonen i USA, kan føre
til at USA bryter med etablert og innarbeidet politikk mellom vestlige
demokratier, og at det ikke vil være i Norges interesse å direkte
utfordre USAs eventuelle nye linje. Norge bør tvert imot forsøke
å spille på lag for å oppnå de beste resultatene for norsk sikkerhet
og handel. Dette medlem mener videre
at Norge har gode muligheter til å unngå at norsk eksport til USA
vil rammes på samme måte som kan være tilfelle med flere av EUs
medlemsland. Det skyldes at vår eksport og import er ulik de fleste
av landene i EU. Dette medlem mener
at Norges unike tilgang på råvarer, energi og ikke minst vår geografiske
beliggenhet, vil gjøre oss attraktive for USA samtidig som mye av
vår øvrige eksport er basert på samarbeidsprosjekter som både USA
og Norge drar stor nytte av.
Dette medlem viser
til den pågående krigen som Israel fører mot Hamas og den eksistensielle
trusselen som Israels naboland utgjør. Regimeendringen i Syria er
isolert sett positiv, men rokker samtidig ved en stabilitet basert
på en «terrorbalanse» i Midtøsten. Dette medlem frykter
at et nytt regime på sikt vil kunne utgjøre ytterligere en trussel
mot Israel. Dette medlem mener derfor
Norge i mindre grad må se på krigen mot Hamas og de øvrige konfliktene
i Midtøsten som utelukkende en kamp for en tostatsløsning mellom
Palestina og Israel. Skal en slik løsning finne sted må det sees
i et større perspektiv og det er naturlig at USA leder en slik mulig
bredere tilnærming. Norges innsats over mange år har vist at vi
ikke evner å spille en relevant rolle i regionen, og at skal man
lykkes må man være i stand til å «carry a big stick». USA er alene
om å kunne gjøre det.
Dette medlem mener
at norsk bistandspolitikk må være basert på resultatene som oppnås.
En slik vurdering gjøres ikke i dag. Dette
medlem viser til svakhetene ved Sveriges bistandspolitikk
dokumentert gjennom den nylig fremlagte evalueringsrapporten utført
av Ekspertgruppen for bistandsanalyse (EBA). Rapporten ble gjengitt
i Panorama Nyheter (tidligere Bistandsaktuelt). Rapporten som ble
fremlagt for den svenske Riksdagen viser at det er vanskelig for
folkevalgte å forstå hva slags resultater svensk bistand gir og
at det er lite eller ingenting om effekten av bistand. Rapporteringen
var i all hovedsak misvisende, uoversiktlig, utilgjengelig og ofte
for positiv. Dette medlem viser til
at den svenske ekspertgruppen også studerte den norske bistandspolitikken,
og fant det samme der. Bistandsrapporteringen er ustrukturert og
uoversiktlig. Dette medlem har gjennom
flere år etterlyst ett sett av kriterier for rapportering av bistand.
Det er enda ikke etablert, noe den nevnte evalueringsrapporten etterlyser. Dette medlem legger også merke til at
rapporten poengterer at den multilaterale bistanden måles ut ifra
hva som er gjort, eller hva man har støttet, men lite om hva milliardene
har skapt av resultater. Dette medlem mener
måloppnåelse basert på kronebeløp eller prosenter på statsbudsjettet
ikke er et relevant målebarometer for effekten av bistand. Dette
blir også poengtert i den nevnte svenske rapporten. Dette medlem mener det er en relevant
sammenligning å se til bevilgningene som gjøres over Nav-budsjettet.
I dette budsjettet er vurderingen at jo lavere bevilging, gitt at
rettighetene er uendret, betyr at flere klarer seg uten hjelp fra
det offentlige. Dette medlem etterlyser
et system som måler bistand på samme vis, men da på makronivå, hvor graden
av vellykket bistand beror på hvor mange land, regioner eller folkegrupper
som blir uavhengig av norsk bistand.
Dette medlem registrerer
at befolkningsveksten i landene som mottar norsk bistand er raskt
økende og at en slik vekst ikke er bærekraftig. Dette
medlem mener derfor at norsk bistand bør ha fokus på å sikre kvinners
rett til å bestemme over egen kropp og deres reproduktive helse.
Dette avhenger av tilgang og aksept for bruk av prevensjon, noe
som vil sikre kvinners rettigheter og muligheter. Dette
medlem understreker at den beste bistanden er tiltak som hindrer
at unge jenter blir gravide og at antall barn hver enkelt kvinne
føder blir færre. Dette vil kunne sikre at kvinner i større grad har
mulighet til i delta i samfunnet. Dette medlem mener
også at norsk bistand ikke bør gis dersom kulturell praksis eller
religion legger hindringer i veien for at landet på sikt kan bli
økonomisk bærekraftig. Norsk bistand bør heller ikke gis til land
hvor korrupsjon er utbredt, men tvert imot, bruke bistanden som
et verktøy for å hindre korrupsjon. Dette
medlem mener korrupsjon må få konsekvenser.