Omtale av spesielle tema

I proposisjonens del III gis det en omtale av følgende spesielle tema:

• Nordområdepolitikken

• Bærekraft og 2030-agendaen i utenriks- og utviklingspolitikken

• Rapport om utviklingssamarbeid 2021

• Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

• Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

• Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten

• Redegjørelse for likestilling og ikke-diskriminering som offentlig myndighet

• Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlig foretak under Utenriksdepartementet

Det vises også til proposisjonens vedlegg vedrørende:

• Bilateral bistand i 2021

• Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser i 2021

• Bistand gjennom ikke-norske, ikke-statlige organisasjoner og stiftelser i 2021

• Bistand gjennom multilaterale organisasjoner i 2021

• Største mottakerland av bilateral bistand i 2021

• Bistand som andel av BNI i OECD/DAC-land 2021

• Utviklingsbankene.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Utenriksdepartementet.

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 2 506 mill. kroner på kap. 100 og inntekt på 245 mill. kroner på kap. 3100 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen gjør oppmerksom på at Utenriksdepartementet forvalter to programområder, programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand. Komiteen viser til at i Utenriksdepartementet jobber om lag 60 pst. av utenrikstjenestens ansatte under programområde 02 og om lag 40 pst. av de ansatte jobber under programområde 03. Hvert av disse programområdene har egne driftsbudsjetter. Komiteen viser til at det under kap. 100 Utenriksdepartementet foreslås en bevilgning på 2 506 kroner for 2023. Bevilgningen dekker i all hovedsak lønns- og driftsutgifter til utenrikstjenestens ansatte. Det er en samlet økning på 43,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022, som hovedsakelig skyldes pris- og valutakursjustering.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Regjeringen foreslår å bevilge 52,83 mill. kroner på kap. 103 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå. Komiteen merker seg at det planlegges for økt internasjonal reise- og besøksvirksomhet i 2023.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Regjeringen foreslår å bevilge 10,656 mill. kroner på kap. 104 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til kongefamiliens offisielle besøk og oppdrag i utlandet. Komiteen merker seg at næringslivets økte behov etter pandemien legges til grunn for planlegging og gjennomføring av kongelige besøk fremover, og vil i den sammenheng understreke den viktige rollen kongehuset spiller som døråpner for norsk næringsliv i utlandet.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2022–2023) foreslås en bevilgning på 70,98 mill. kroner til Utenriksdepartementets virksomhet for å fremme norsk nærings- og kulturliv internasjonalt i 2023.

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapittelet har som intensjon å gi norsk kulturliv, norske bedrifter og kunnskapsmiljøer større muligheter til å lykkes internasjonalt og gjøre dem til attraktive samarbeidspartnere rundt i verden. Videre er det et mål å bidra til økt kunnskap om Norge, norske synspunkter og forhold internasjonalt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 9,2 mill. kroner på kapittel 115 post 70 for å fjerne kuttet i midler til arbeid med eksport av norsk kultur – et arbeid hvis hovedformål er å hjelpe norske kulturaktører å nå et utenlandsk publikum, men som kan få en økt betydning i å fremme norsk kulturell innflytelse i en tid der verdens maktforhold er i endring.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Regjeringen foreslår å bevilge 1 419,002 mill. kroner på kap. 116 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke Norges pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale organisasjoner. Komiteen vil understreke at Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner er blitt satt på spissen det siste året. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling. Komiteen merker seg videre at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene med 58,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022. Grunnen til dette er at bidraget til FNs fredsbevarende operasjoner er lavere, samt utvikling i valutakurs.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 116 post 70 foreslås økt med 6,45 mill. kroner øremerket Den internasjonale straffedomstolen for å styrke arbeidet med oppfølging av Kampala-tillegget som kriminaliserer angrepskrig.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Regjeringen foreslår å bevilge 5 246 mill. kroner på kap. 117 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke anslåtte utbetalinger for 2023 som oppfølging av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen om å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa.

Komiteen viser til at støtten til sosial og økonomisk utjevning er samlet i to ordninger som til sammen utgjør EØS-midlene. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene («Norway Grants»), mens den andre ordningen («EEA Grants») også inkluderer bidrag fra Island og Liechtenstein og er basert på fordelingsnøkkelen for EFTA/EØS.

Komiteen viser videre til at formålet med EØS-finansieringsordningene er todelt: å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området og å styrke de bilaterale forholdene mellom giver- og mottakerland. Komiteen viser til at innsatsen vil være konsentrert om de tre hovedpilarene: et grønt, inkluderende og konkurransedyktig Europa.

Komiteen vil understreke betydningen av at norske myndigheter i oppfølging og styring av EØS-finansieringsordningene etterstreber gode kontrollrutiner og mest mulig åpenhet i alle ledd av saks- og søknadsbehandling under finansieringsordningene.

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2022

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til EØS-finansieringsordningen og den norske finansieringsordningen foreslås redusert. Disse medlemmer viser til den betydelige veksten i de norske EØS-midlene, og ønsker med forslaget å sende et signal om at Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene bør reduseres.

Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2022

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 117 post 78 foreslås redusert med 116,8 mill. kroner på grunn av Polens autoritære utvikling som bryter med forutsetningene for finansieringen. Disse midlene foreslås overført som støtte til mottak av flyktninger i Polen og Moldova under kap. 153, post 72.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Regjeringen foreslår å bevilge 404,5 mill. kroner på kap. 118 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at den totale bevilgningen på budsjettkapittelet dekker spesielle driftsutgifter i forbindelse med satsingsområdene, større internasjonale arrangementer der Norge er vertskap, kvalitetssikring og evaluering av tilskuddsmidler, hospiteringer og sekonderinger, nordområdetiltak, globale sikkerhetsspørsmål, nedrustning, klimatiltak, forskning, samt andre tiltak som styrker norsk kompetanse og innsats.

Komiteen viser til at en stor del av bevilgningene til spesielle driftsutgifter går til andre departementers og statlige etaters internasjonale oppdrag på vegne av Utenriksdepartementet.

Komiteen mener nordområdene utgjør vårt strategisk viktigste ansvarsområde, og viser til at tilskuddsordningen Arktis 2030 er et viktig virkemiddel i vårt langsiktige arbeid for å bidra til å opprettholde Arktis og Antarktis som fredelige og stabile regioner. Komiteen merker seg at det norske lederskapet i Arktisk råd 2023–2025 vil være en av regjeringens hovedsatsinger.

Komiteen understreker at krigen i Ukraina fullstendig endrer forutsetningene for samarbeid med Russland og russiske aktører. Det er ikke mulig for Norge å gjennomføre et bredt samarbeid med Russland etter landets folkerettsstridige angrep på Ukraina. Komiteen merker seg at regjeringen like fullt planlegger å ivareta norske kompetansemiljøer om Russland, samt støtte menneskerettighetsforsvarere og frie medier i Russland, i den grad det er mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke betydningen av kompetanse om sikkerhetsutfordringer og det transatlantiske samarbeidet. Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er NATO-samarbeidet viktigere enn på svært mange år, og flertallet støtter tiltak som sikrer forsvarsalliansens politiske og militære relevans.

Komiteen viser videre til at firepartssamarbeidet om verifikasjon mellom Norge Storbritannia, Sverige og USA (Quad Nuclear Verification Partnership), samt norsk engasjement i det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV), vil videreføres.

Komiteen noterer seg at regjeringen ønsker å videreføre prioriteringene av innsatser under dette kapitlet innenfor klima, hav og marin forsøpling, luftforurensning, utfasing og reform av subsidier til fossile brensler, samt arbeid med klima og sikkerhet.

Komiteen støtter målsettingen om kunnskapsbasert debatt og dialog om sentrale europeiske og internasjonale spørsmål. Vern om menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet, likestilling og menneskerettighetene til LHBTI-personer er en grunnleggende del av dette, slik komiteen ser det. Viktige virkemidler inkluderer mer forskning, støtte til deltakelse i sentrale fora og informasjonstiltak. Komiteen noterer seg at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår å samle overføringer til Norges forskningsråd over Utenriksdepartementets budsjett til post 50 under dette budsjettkapittelet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 50 mill. kroner for å reetablere det humanitære initiativet med forskning og formidling om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 15 mill. kroner for å gjenopprette og finansiere en egen post til opplysningsarbeid for fred i Norge.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 10 mill. kroner som bidrag til det internasjonale arbeidet mot apartheid og folkemord, i lys av bl.a. menneskerettssituasjonen for uigurer i Kina.

Post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet

Komiteens medlemmer fra Høyre påpeker at det etter krigen i Ukraina verken er ønskelig eller mulig å fortsette flere av prosjektene med aktører på myndighetssiden i Russland. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag hvor bevilgningen på kapittel 118 post 70 foreslås redusert med 15,5 mill. kroner som følge av dette.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 118 post 71 foreslås økt med 3,8 mill. kroner i lys av den kraftig spente sikkerhetssitusajonen etter Russlands invasjon av Ukraina.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 10 mill. kroner til en søknadsbasert organisasjonsstøtte for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet, herunder 2,5 mill. kroner til Nei til atomvåpen, 3 mill. kroner til Norske leger mot atomvåpen (inkludert ICAN Norge), 1,8 mill. kroner til Norges Fredsråd, og 2,7 mill. kroner til Norsk Folkehjelp. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 72 økes med 10 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 118 post 72 foreslås økt med 40 mill. kroner i lys av den kraftig økte kjernefysiske spenningen etter Russlands invasjon av Ukraina.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på 30 mill. kroner på kap. 118 post 72. Dette medlem mener at i en tid der faren for bruk av atomkrig virker usedvanlig høy er det viktig å bevare støtte til sivilsamfunn og andre som jobber for nedrustning og ikke-spredning av kjernefysiske våpen.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til EU-opplysning, gjennom Europabevegelsen og Nei til EU med til sammen 3 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 74 økes med 3 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Europa er vårt økonomiske, politiske og kulturelle nærområde og at kunnskap om kontinentets utvikling er viktigere enn på svært lang tid. Disse medlemmer understreker hvordan samholdet og verdifellesskapet i Europa har blitt forsterket som følge av krigen i Ukraina.

Disse medlemmer mener regjeringens budsjettforslag ikke er tilpasset behovet for kunnskap om utviklingen av samarbeidet i EU i lys av den endrede situasjonen i Europa. Disse medlemmer mener dette både gjelder regjeringens foreslåtte kutt til EU-opplysning, og forslaget om å avvikle tilskuddet til europapolitisk forskning og overføre disse midlene til en ny, mer generell forskningspost. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag hvor det foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til EU-opplysning, som er to millioner kroner mer enn bevilgningen som blir foreslått i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen rapportere årlig i budsjettproposisjonen om hvor stor andel av den samlede forskningsposten som går til europapolitisk forskning, og hvilke prosjekter som får forskningsmidler.»

Disse medlemmer understreker betydningen av å bekjempe falske nyheter og desinformasjon for å sikre demokratiet og offentligheten mot påvirkningskampanjer. Med den pågående krigen i Ukraina, vil dette være svært viktig i tiden som kommer, også fram mot kommune- og fylkestingsvalget høsten 2023 og stortingsvalget i 2025. Disse medlemmer vil spesielt trekke frem FFIs rapport 22/01424 Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg, hvor en hovedkonklusjon er at

«[…]forebygging og håndtering av informasjonspåvirkning i forbindelse med norske valg ikke kan løses av valgmyndighetene alene, men krever en felles innsats på tvers av sektorer og involvering av politikere og politiske partier.»

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag hvor det foreslås å gi en oppstartbevilgning på 5 mill. kroner. for et femårig, tverrfaglig prosjekt i regi av Media City Bergen for å bidra til å øke kunnskap og kompetanse om falske nyheter og desinformasjon i tillegg til å legge til rette for å utvikle nye løsninger i kampen mot disse. Tilskuddet er postert under Kulturdepartementet, og foreslås forvaltet der. Forslaget i alternativt budsjett er en oppfølging av representantforslag fra Høyre om dette temaet, jf. Dokument 8:146 (2021–2022)

Disse medlemmer mener at Norge-Amerika Foreningen (NORAM) gir et verdifullt bidrag for økt samarbeid mellom Norge og Nord-Amerika innen høyere utdanning, og viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å øke bevilgningen til organisasjonen med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 3 mill. kroner på kap. 118 post 74 øremerket til informasjonsarbeid om Norges forhold til EU. EUs rolle i Europa og i verden er stadig viktigere, samtidig som EU utvikler seg i et tempo vi heller ikke har sett før. Oppdatert og rettidig kunnskap om EU vil være essensielt for at Norges befolkning skal kjenne til rammevilkårene for norsk økonomi og internasjonalt politisk handlingsrom.

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 1 904,428 mill. kroner på kap. 140 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak dekker lønns- og driftsutgifter til administrasjon av utviklingssamarbeidet i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene, og noterer at om lag 40 pst. av utenrikstjenestens ansatte jobber med forvaltning av utviklingssamarbeidet. Komiteen merker seg at dette er utgifter som kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp i henhold til OECDs utviklingskomites (DAC) regelverk. Komiteen noterer at det legges opp til en reduksjon i reisevirksomheten for 2023.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Regjeringen foreslår å bevilge 346,198 mill. kroner på kap. 141 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 346,2 mill. kroner til Direktoratet for utviklingssamarbeid. Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke administrasjonsutgifter for Direktoratet for utviklingssamarbeid. Komiteen viser til at reisebudsjettet foreslås redusert med 3,1 mill. kroner grunnet redusert reisevirksomhet og flytting av 7,8 mill. kroner til kap. 140 Utenriksdepartementet som følge av at Tilskuddsportalen flyttes fra Norad til Utenriksdepartementet. Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 19,3 mill. kroner for etablering og drift av en ny IKT-plattform. Komiteen viser til at det foreslås bevilget 38,5 mill. kroner til Norads informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet herunder fagbladet Bistandsaktuelt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag, der det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1482 post 73 Klima og skogsatsingen (Prop. 1 S (2022–2023) Klima- og miljødepartementet) med 500 mill. kroner for å finansiere andre tiltak.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Regjeringen foreslår å bevilge 238,9 mill. kroner på kap. 144 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke utgiftene tilknyttet virksomheten til norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), både driftsmidler og tilskuddsmidler til utvekslingsordninger. Komiteen merker seg at det i 2023 foreslås å overføre bevilgningsposten som skal dekke finansiering av norske eksperter og praktikanter til internasjonale organisasjoner til dette kapittelet.

Kap. 150 Humanitær bistand

Regjeringen foreslår å bevilge 4 331,289 mill. kroner på kap. 150 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke posten betydelig. Midlene bør øremerkes hjelp til flyktninger i nærområdene. Dessverre er det stort behov for nødhjelp og humanitær bistand flere steder i verden. Krigen i Ukraina bidrar til å forverre situasjonen for innbyggere i også andre deler av verden. Det er derfor viktig og riktig å hjelpe der nøden er akutt. Disse medlemmer erkjenner at situasjonen for mange vil bli verre, derfor er innsatsen viktig nå og i tiden som kommer. Samtidig er disse medlemmer opptatt av at norske myndigheter og andre givere har på midlene som gis, slik at de når de trengende og ikke går til berikelse av andre.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 150 post 70 foreslås økt med 8 mrd. kroner for å dekke FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) sine appeller til humanitær nødhjelp. Det foreslås også å øremerke 10 mill. kroner til støtte til kurdisk Røde Halvmåne for å hjelpe ofrene for Tyrkias invasjoner av Syria og Irak.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 500 mill. kroner på kap. 150 post 70. De globale humanitære behovene er større enn noen gang og vi står nå i den største matkrisen i moderne historie. Humanitære bidrag redder liv, reduserer lidelser og bidrar til verdighet i en rekke kriser. Venstre prioriterer derfor humanitær støtte i sitt alternative budsjett. Samtidig mener dette medlem at behovene er såpass akutte at det gjøres en tilleggsbevilgning i form av et engangsbeløp i høystørrelsesorden knyttet til den siste nysalderingen i 2022.

Post 71 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 150 post 71 foreslås økt med 1,17 mrd. kroner i kjernestøtte til Verdens matvareprogram (WFP) for å avhjelpe den globale hungerskrisen.

Post 72 Flyktninger og fordrevne

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 150 post 72 foreslås økt med 5 mill. kroner i kjernestøtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA).

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Regjeringen foreslår å bevilge 1388 mill. kroner på kap. 151 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen understreker betydningen av initiativ for avspenning, fred og forsoning i dagens spente verdenssituasjon. Komiteen støtter at Norge viderefører arbeidet for kvinners deltakelse i fredsprosesser, aktiv involvering av sivilsamfunnet og ivaretakelse av ofres rettigheter for å bygge varig fred.

Komiteen viser til at Norge er garantistland for fredsavtalen mellom FARC-EP og den colombianske regjeringen, og støtter regjeringens målsetning om å få gjenopptatt forhandlingene med geriljagruppen ELN, samt regjeringens konfliktdempende tiltak i Venezuela. Komiteen registrerer at fredsforhandlingene i Afghanistan brøt sammen da Taliban tok over makten høsten 2021 og at regjeringen ønsker å legge til rette for uformelle dialoger mellom partene i Afghanistan for å bidra til politiske løsninger fremfor militære.

Komiteen mener grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer slik som organisert kriminalitet, ulovlig handel, voldelig ekstremisme og potensiell spredning av kjernefysiske våpen skjerpes i en spent global situasjon, noe som også angår Norge. Komiteen registrerer at regjeringen utreder hvilke nedrustningsaktiviteter som kan finansieres som offisiell utviklingshjelp og imøteser at regjeringen legger dette frem for Stortinget.

Komiteen merker seg at klimaforandringer og sviktende matproduksjon skaper økt grobunn for konflikt og sårbarhet for kriser. Komiteen støtter derfor at arbeidet med stabilisering av land i krise og konflikt i økende grad må omfatte matsikkerhet, robuste institusjoner og infrastruktur, i tillegg til inkluderende fredsbygging basert på overgangsrettferdighet.

Komiteen deler regjeringens ønske om et sterkt og handlingskraftig FN, og dermed budsjettforslagets bidrag til reformarbeidet i FN. Komiteen støtter særlig FNs generalsekretærs mål om at FN skal bli bedre i stand til å forebygge voldelig konflikt og skape bærekraftig fred. Komiteen støtter derfor Norges bidrag til UN Peace-building Fund, et fond som i dag er betydelig underfinansiert.

Post 70 Fred og forsoning

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 151 post 70 foreslås økt med 19,8 mill. kroner for å kompensere for økt prisstigning.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 151 post 71 foreslås økt med 82,7 mill. kroner for å reversere akkumulerte kutt fra 2022 og regjeringens forslag for 2023, i lys av den anspente sikkerhetssituasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina.

Post 72 Stabilisering av land i krise og konflikt

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 151 post 72 foreslås økt med 170 mill. kroner for å reversere foreslåtte kutt i stabilisering av land i krise og konflikt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 53,5 mill. kroner på kap. 151 post 72. Økningen er ment å kompensere for kuttene som foreslås av regjeringspartiene, da dette medlem mener at det er viktig å prioritere langsiktig arbeid for å forebygge konflikt for å forhindre at mennesker havner i humanitær nød.

Post 73 FN og globale utfordringer

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 151 post 73 foreslås økt med 51,9 mill. kroner, slik at bevilgningen til FN og globale utfordringer når 350 mill. kroner samlet etter høringsinnspill fra FN-sambandet.

Kap. 152 Menneskerettigheter

Regjeringen foreslår å bevilge 908,6 mill. kroner på kap. 152 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at det foreslås 711,6 mill. kroner til arbeidet for globale menneskerettighetsutfordringer og 197 mill. kroner til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Komiteen vil påpeke at menneskerettighetsarbeid som gis bevilgning etter dette kapitlet, både kan være nasjonale og internasjonale aktører og både sivilsamfunnsorganisasjoner, mellomstatlige organisasjoner og nasjonale myndigheter. Komiteen viser videre til at menneskerettighetsarbeid utgjør en av FNs tre sentrale pilarer sammen med fred og sikkerhet og utvikling. Komiteen vil understreke den prioriteringen som ligger til grunn i budsjettet, hvor en styrket ytringsfrihet med særlig vekt på demokratisk handlingsrom, sivilt samfunn og beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere skal være styrende for innsatsen på området. Komiteen vil videre peke på at bevilgningen også skal bidra til fremme av kvinners rettigheter og likestilling og til å fremme internasjonale arbeidsstandarder. Komiteen viser til at bevilgningen til OHCHR videreføres, men at andelen som gis som kjernestøtte økes. Øremerkingen skal bidra til å styrke organisasjonens arbeid med ytringsfrihet, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av religiøse minoriteter.

Post 70 Menneskerettigheter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til menneskerettigheter på 30 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 152 post 70 økes med 30 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 153 Flyktninger og internt fordrevne

Komiteen merker seg at regjeringen i 2023-budsjettet foreslår å opprette et nytt kapittel, kap. 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn. Komiteen noterer at dette er som oppfølging av Hurdalsplattformens mål om å bygge opp en solidaritetspott innenfor bistandsbudsjettet på minst 5 mrd. kroner for å bedre forholdene for mennesker på flukt og lokalsamfunnene som mottar flyktningene.

Komiteen oppfatter at regjeringen vil fortsette å bygge opp satsingen for flyktninger, fordrevne og vertssamfunn som lansert i Hurdalsplattformen. Komiteen ser at formålet er en helhetlig respons som skal bidra til å øke de fordrevnes verdighet og kontroll over egne liv og egen fremtid. Komiteen merker seg også at regjeringen vil bidra til å legge til rette for at flyktninger og fordrevne skal kunne returnere og reintegreres i sine opprinnelige samfunn når det er mulig.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 200 mill. kroner på kapittel 153.

Post 70 Flyktninger og internt fordrevne

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke posten betydelig. Disse medlemmer ser de store utfordringen og lidelsen knyttet til flyktningsituasjonen både for internt frodrevene og andre flyktninger. For at vertsland og humanitære organisasjoner som bidrar i arbeidet med å hjelpe denne gruppen, mener disse medlemmer at bevilgingene til dette formålet må styrkes. Dagens situasjon og hva vi kan forvente i tiden som kommer fordrer at dette arbeidet intensiveres og prioriteres.

Post 71 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 153 post 71 foreslås økt med 270 mill. kroner i økt kjernestøtte til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), i møte med den globale flyktningkrisa.

Post 72 Bærekraftige løsninger og vertssamfunn

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor 116,8 mill. kroner foreslås overført fra kap. 117 post 78 til kap. 153 post 72 til mottak av flyktninger, herunder fra Ukraina, til Polen og Moldova.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 6 569,421 mill. kroner på kap. 159 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at bevilgninger over dette kapitlet dekker all langsiktig bilateral bistand til land i Afrika, Asia, Midtøsten, Latin-Amerika og Karibia, og til land på Vest-Balkan og i Øst-Europa.

Komiteen noterer seg at innsatsen over postene bidrar til 2030-agendaen for bærekraftig utvikling.

Komiteen merker seg at det i tillegg opprettes en ny post for bistand til Ukraina og naboland som dekker både humanitær bistand og annen bistand.

Post 70 Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår totalt 577,011 mill. kroner til denne posten. Komiteen viser til at bevilgningen dekker støtte til enkeltland og regionale tiltak i Midtøsten og Nord-Afrika og at en stor del av bevilgningen planlegges brukt på støtten til Palestina. Komiteen merker seg at de prioriterte områder under posten er å styrke samfunnsinstitusjoner, fremme godt styresett og menneskerettigheter, skape jobber, økonomisk vekst, næringsutvikling, styrke seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og klimatilpasning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet kraftig. Disse medlemmer viser til at innholdet i palestinske skolebøker har vært gjenstand for komiteens oppmerksomhet både i Innst. 7 S (2019–2020) og Innst. 7 S (2020–2021). Det har også i senere tid fremkommet at innholdet i en del av undervisningsmateriellet ikke holder den standarden som er forutsatt. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at barn utsettes for politisk propaganda som bygger opp under konflikten med Israel. Disse medlemmer ser at det fortsatt er behov for å holde tilbake midler til de palestinske selvstyremyndighetene frem til myndigheten endrer sin praksis med propaganda i skolene med forherligelse av terrorister og godtgjørelse til terroristenes familier.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at regjeringen i sitt forslag skriver:

«Norsk bistand til Palestina går ikke til palestinske fanger i israelske fengsler, og heller ikke til organisasjoner med hovedformål om å boikotte, desinvestere og sanksjonere (BDS).»

Disse medlemmer viser til at BDS i dag er en stor global bevegelse hvor både fagforeninger, akademikere, kirkesamfunn og andre sivilsamfunnsorganisasjoner er tilsluttet. Disse medlemmer mener regjeringen ikke skal ekskludere organisasjoner som har uttrykt støtte til BDS fra sine støtteordninger for utvikling i Palestina.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 159 post 70 foreslås økt med 35 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner øremerkes til palestinske organisasjoner som Israel har terrorlistet, 10 mill. kroner øremerkes til gjenoppbygging i Gaza og 10 mill. kroner øremerkes gjenoppbygging i Kobane.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 150 mill. kroner på kap. 159 post 70 for å bidra til langsiktig bilateral bistand til land i Midtøsten og Nord-Afrika for å forhindre fattigdom og konflikt og fremme bærekraftig utvikling og demokratiske prinsipper.

Post 71 Europa og Sentral-Asia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår 517,634 mill. kroner i områdebevilgning til Europa og Sentral-Asia. Dette inkluderer støtte til tiltak på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia. Komiteen merker seg at posten også omfatter støtte til prosjekter og programmer i regi av OSSE og Europarådet, som kan regnes som offisiell utviklingsbistand (ODA) i henhold til OECDs utviklingskomité (DAC). Komiteen noterer seg at bevilgningen primært skal støtte bærekraftsmål 16 – Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Regionbevilgninger - Europa og Sentral-Asia på 20 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 159 post 71 økes med 20 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Bevilgningen øremerkes arbeid med menneskerettigheter og demokrati.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 159 post 71 foreslås økt med 182,4 mill. kroner i økt regionbevilgning til Europa og Sentral-Asia for å kompensere for krigen i Ukraina. Til denne bevilgningen skal det knyttes krav til trepartssamarbeid og representasjon av fagbevegelse.

Post 72 Afghanistan, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår 445,241 mill. kroner til regionbevilgning til Afghanistan. Bevilgningen dekker langsiktig bistand til Afghanistan. Komiteen merker seg at etter Talibans maktovertakelse i august 2021 gis det ikke lenger støtte til myndighetene eller til myndighetsstyrte programmer. Komiteen merker seg at bevilgningen støtter opp under bærekraftsmål 16 – Fremme fredelige samfunn for bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Bevilgningen støtter også opp under andre bærekraftsmål, som 1 – Utrydde alle former for fattigdom i hele verden, 4 – Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, 5 – Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet, og 8 – Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet betydelig. Disse medlemmer ser ikke noen positiv utvikling i Afghanistan etter at Taliban overtok makten i landet. Disse medlemmer er mener Afghanistan har utviklet seg raskt i negativ retning, Særlig kvinner og jenter blir forhindret fra å ta del i utdanning og arbeidsliv. Regjeringens samtaler med Taliban har tydelig ikke hatt noen positiv innvirkning på utviklingen i landet. Disse medlemmer oppfatter at Taliban blir sett på som legitime myndigheter og at bistanden til landet er med på å forsterke dette inntrykket også internasjonalt. Disse medlemmer ønsker derfor å stanse bistanden til Afghanistan.

Komiteens medlem fra Rødt mener Norge har et særlig ansvar for situasjonen i Afghanistan, og viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 159 post 72 foreslås økt med 65 mill. kroner. Dette tilskuddet skal gå til arbeid for kvinner og minoriteters rettigheter, utdanning og helse.

Post 73 Ukraina og naboland, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår 1 975,0 mill. kroner til posten Ukraina og naboland. Denne bevilgningen dekker humanitær bistand, driftsstøtte til den ukrainske staten og til enkelte berørte naboland, og gjenoppbygging i Ukraina. Bevilgningen kan også dekke annen langsiktig bistand til Ukraina.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er avgjørende at Norge bidrar til fortsatt militær, humanitær og politisk støtte til Ukraina, og samarbeider tett med våre allierte og partnere om denne innsatsen. Disse medlemmer mener Norge bør delta i brede, internasjonale initiativ for gjenoppbygging av Ukraina, slik som EU-kommisjonens koordineringsplattform Ukraine Reconstruction Platform og Verdensbankens finansieringsmekanisme Ukraine Relief, Recovery and Reconstruction Trust Fund. Disse medlemmer understreker at vi ikke kjenner det fulle omfanget av ødeleggelsene og brutaliteten som er begått i Ukraina, og at krigen fortsatt pågår med uforminsket styrke. Russland ødelegger i stadig større grad sivil infrastruktur som vann- og energiforsyning, og bomber i stykker boliger.

Disse medlemmer viser til at det stadig avdekkes massegraver i frigjorte ukrainske områder. Disse medlemmer viser til at International Commission on Missing Persons (ICMP) har sendt søknad til Utenriksdepartementet om støtte til sitt igangsatte arbeid i Ukraina. Disse medlemmer viser til behovet for å identifisere ofre for krigen for å få vite hva som har skjedd og for å kunne samle bevis mot krigsforbrytere. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til ICMPs arbeid i Ukraina over kapittel 159 post 73.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti har besluttet å fremme en sak for Stortinget våren 2023 om langsiktig støtte til Ukraina. Disse medlemmer mener det er avgjørende med en betydelig norsk støtte til Ukraina og innsats til landets gjenoppbygging. Disse medlemmer merker seg at budsjettavtalen ikke sier noe om størrelse eller innretning på støtten. Disse medlemmer har gitt uttrykk for viktigheten av å involvere Stortinget i dette arbeidet helt fra starten og ikke komme til Stortinget med en ferdig løsning som partiene inviteres til å støtte. Gjenoppbyggingen av og den langsiktige støtten til Ukraina vil vare i mange år og må være godt forankret i Stortinget så forpliktelsene vil stå seg over skiftende flertall. Disse medlemmer merker seg at statsministeren under finansdebatten signaliserte at de parlamentariske lederne vil bli invitert til et møte om støttepakken før jul, og mener dette er gode signaler. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 2 mrd. kroner på kap. 159 post 73 til støtte for langsiktig gjenoppbygging av Ukraina. Dette medlem vil påpeke at Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina er brutal, tar livet av tusenvis av sivile og legger ukrainske byer i ruiner. Det er fornuftig å legge til grunn at krigen i Ukraina vil bli langvarig, og at landet vil ha enorme behov for gjenoppbygging etter at sivile mål og landets infrastruktur, særlig innen energi, blir utsatt for målrettede angrep. Dette medlem mener videre at Norge er unikt posisjonert til å ta en finansiell og politisk lederrolle i gjenoppbyggingen av Ukraina. De høye energiprisene, som er et direkte resultat av krigen, gir Norge usedvanlig store inntekter og et større handlingsrom enn mange av våre europeiske naboer.

Dette medlem imøteser regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti sitt forslag for et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina for Stortinget første halvår i 2023. Dette initiativet er positivt, men dette medlem mener for det første at Ukrainas langsiktige behov for støtte er så pass godt kjent at økt støtte burde prioriteres i statsbudsjettet for 2023. For det andre mener dette medlem at Ukraina har så pass akutte behov gjennom vinteren 2022/2023, at det også bør gjøres en tilleggsbevilgning i form av et engangsbeløp i høy størrelsesorden knyttet til den siste nysalderingen i 2022.

Post 75 Afrika, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår 2 341,193 mill. kroner i områdebevilgning til Afrika. Bevilgningen dekker bilaterale tematiske satsinger i Afrika sør for Sahara, med hovedvekt på langsiktig utviklingssamarbeid i partnerland og andre utvalgte land. Komiteen merker seg at bevilgningen dekker 11 av bærekraftmålene og har som mål å bidra til økt stabilitet og sikkerhet, forbedret styresett og styrke den økonomiske og sosiale bærekraften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Regionbevilgninger - Afrika på 40 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 159 post 75 økes med 40 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Bevilgningen øremerkes arbeid med menneskerettigheter og demokrati.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 250 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 150 mill. kroner på kap. 159 post 75 for å bidra til langsiktig bilateral bistand til land i Afrika sør for Sahara i henhold til det enkelte lands lokale kontekst, prioriteringer og behov. Å forhindre fattigdom og konflikt og fremme bærekraftig utvikling og demokratiske prinsipper er viktige overordnede prioriteringer.

Post 76 Asia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår 517,503 mill. kroner på denne posten som dekker bistand til land i Asia og Oseania med hovedvekt på langsiktig utviklingssamarbeid, særlig i partnerlandene Indonesia, Myanmar og Nepal. Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjettforslag der det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 200 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å kutte 30 mill. kroner i faglig samarbeid med Kina.

Post 77 Latin-Amerika og Karibia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår 195,839 mill. kroner på denne posten som inkluderer bistand til Latin-Amerika og Karibia med særlig vekt på tiltak av langsiktig karakter i partnerlandet Colombia, i Haiti og i Guatemala. I tillegg støtter bevilgningen enkelte regionale satsinger i Karibia, bl.a. på miljø, klima og marin forsøpling. Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Kap. 160 Helse

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 4 027,8 mill. kroner på kap. 160 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at denne bevilgningen dekker støtte til tiltak som skal redusere sykdomsbyrde og dødelighet i utviklingsland, slik som bekjempelse av smittsomme sykdommer, styrking av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, samt faglig bistand for å oppnå universell helsedekning. I tillegg gis det bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs aidsprogram (UNAIDS) over dette kapittelet.

Komiteen viser til at Covid-19-pandemien illustrerte tydelig betydningen av investeringer i helse, spesielt i land med svake helsesystemer. Komiteen trekker spesielt frem behovet for norsk innsats for å bidra til FNs bærekraftsmål 3 om god helse, og hvordan denne støtten i hovedsak går til globale finansieringsmekanismer og støtte til forskning og produktutvikling, i tillegg til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Komiteen er kjent med at en stor del av bevilgningen til global helse er bundet opp i langsiktige avtaler med de globale helsefondene. Dette inkluderer bevilgninger til finansiering av vaksiner og vaksinasjonsprogrammer slik som Gavi og CEPI. Komiteen merker seg at norsk innsats har bidratt til å øke vaksinasjonsgraden i utviklingsland.

Komiteen merker seg videre at dødeligheten av HIV, tuberkulose og malaria er redusert globalt, at forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer i lavinntektsland har gått ned, og at ressursbruken på helseformål i utviklingsland er økt de siste årene.

Komiteen noterer seg at budsjettforslaget ikke inneholder noen styrking av bevilgningene til Verdens helseorganisasjon (WHO) eller FNs Aidsprogram (UNAIDS).

Post 70 Helse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge på kap. 179 post 21 på 26,5 mill. kroner, og at kap. 160 post 70 reduseres tilsvarende. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 160 post 70 reduseres med 26,5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag og at kap. 160 post 70 reduseres med 26,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt etterspør en større satsning på seksuelle og reproduktive rettigheter, psykisk helse og arbeid mot ikke-smittsomme sykdommer. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 160 post 70 foreslås økt med 300 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 100 mill. kroner på kap. 160 post 70 for å bedre helse i utviklingsland. De siste årene har vist oss hvor tett sammenvevd den globale helsesituasjonen er, og støtte helsetilbud til mennesker i land i utvikling vil gi økt verdighet og bedrede livsvilkår.

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Regjeringen foreslår å bevilge 2 146,4 mill. kroner på kap. 161 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen støtter at overføringer fra bistandsbudsjettet til Norges forskningsråd samles i post 50 under kapittelet for å gi enklere budsjettering og oversikt.

Komiteen mener satsing på utdanning, forskning og faglig samarbeid er en viktig grunnstein og forutsetning for å oppnå norske utenrikspolitiske og utviklingspolitiske målsettinger.

Komiteen vil understreke at utdanning er en forutsetning for økt yrkesdeltakelse, økt menneskelig og økonomisk utvikling og økt likestilling. Komiteen vil særlig framheve hvor viktig det er at jenters mulighet til utdanning styrkes, og at denne satsingen kan sikre at jenter kommer tilbake på skolen etter pandemien.

Post 70 Utdanning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at investering i utdanning er også en investering i utvikling. Millioner av barn har ikke kommet tilbake på skolen etter covid-19-pandemien, og de fleste av dem er jenter. Mange av dem giftes nå bort og får barn mens de er barn, i stedet for å gå på skolen. Disse medlemmer viser til at bistanden til utdanning ble doblet under regjeringen Solberg. På ett år har regjeringen Støre mer enn halvert den, og trukket tilbake langsiktige forpliktelser Stortinget allerede har vedtatt. Disse medlemmer ønsker å gjenopprette Norges rolle som en pålitelig og forutsigbar partner for arbeidet med å fremme utdanning globalt, og viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å øke bevilgningen på kapittel 161 post 70 med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg at dette formålet heller ikke ble prioritert i budsjettavtalen mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, og at regjeringens foreslåtte kutt dermed blir stående.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 161 post 70 foreslås økt med 882 mill. kroner for å reversere akkumulerte kutt i UNICEFs utdanningsarbeid siden 2021.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 250 mill. kroner på kap. 161 post 70. Utdanning er nøkkelen til å oppnå menneskelig og bærekraftig utvikling, og tar mennesker ut av fattigdom og kriminalitet.

Post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid

Komiteen vil understreke viktigheten av at norske forskningsmiljø med høy kompetanse på prioriterte utenriks- og utviklingspolitiske temaer støttes, og at det legges til rette for internasjonalt forskningssamarbeid som bygger opp under FNs bærekraftsmål.

Komiteen merker seg at budsjettframlegget medfører en satsing på faglig samarbeid gjennom blant annet Kunnskapsbanken for å styrke kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i land Norge samarbeider med. Komiteen registrerer at programmet Olje for utvikling skal fases ut innen 2024 og det nye programmet Landbruk for utvikling lanseres høsten 2022.

Komiteen støtter at kunnskapsutvekslingen i det faglige samarbeidet ikke bare skal bidra til bedret forvaltning, men også til mer åpenhet, ansvarlighet og integritet hos myndighetene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Kunnskapsbanken på 60 mill. kroner, hvorav at 20 mill. kroner skal øremerkes Skatt for utvikling, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 161 post 72 økes med 60 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 161 post 72 foreslås økt med 150 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner øremerkes Kunnskapsbanken: Skatt for utvikling, og 50 mill. kroner øremerkes Kunnskapsbanken: Likestilling for utvikling.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 30 mill. kroner på kap. 161 post 72, rettet mot programmet Skatt for utvikling med formål om å hjelpe land ta inn skatteinntekter.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Regjeringen foreslår å bevilge 5 471,2 mill. kroner på kap. 162 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Post 70 Næringsutvikling og handel

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 324,5 mill. kroner til dette formålet, og at prioriteringene neste år vil bidra til næringsutvikling som kan redusere de sosio-økonomiske konsekvensene av covid-19 i utviklingsland og knyttet til utforinger i forsyningskjeder og økte matvarepriser som følge av krigen i Ukraina. Komiteen har merket seg at arbeidet særlig skal rettes mot å skape bærekraftige arbeidsplasser i de minst utviklede landene i Afrika sør for Sahara og prioritere tiltak innenfor landbruk og havbaserte næringer, samt å bidra til økt digitalisering. Slik skal koblingen mellom næringsutvikling og sultbekjempelse styrkes. Bevilgningen skal også dekke investeringer, økt handel og strategisk partnerskap i utviklingsland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til næringsutvikling og handel. Disse medlemmer mener at en lønnsom og ansvarlig privat sektor som bidrar til jobbskaping og skatteinntekter, samt lokal, regional og internasjonal handel, er nøkler til fattigdomsreduksjon.

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk

Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 1 652 mill. kroner til dette formålet, noe som er en økning på 200 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022. Komiteen viser til at den nye strategien om matsikkerhet i utviklingspolitikken vil legge føringer for prioriteringene under bevilgningene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 162 post 71 foreslås økt med 700 mill. kroner øremerket FNs organisasjon for ernæring og landbruk, for å styrke matforsyning og matsuverenitet i møte med menneskeskapte klimaendringer.

Post 72 Fornybar energi, kan overføres

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 816,5 mill. kroner til dette formålet. Bevilgningene dekker tiltak som skal øke tilgangen til bærekraftig energi og redusere klimagassutslipp i utviklingsland. Komiteen merker seg at midlene på posten anvendes som utgangspunkt på områder hvor Norge kan bidra med særlig kompetanse, primært fornybar energiproduksjon fra vann, vind, sol og jordvarme.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 200 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Norges løfte om å doble klimafinansieringen innen 2026, samt Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 162 post 72 foreslås økt med 650 mill. kroner til fornybar energi for å nå denne ambisjonen.

Post 73 Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningene til Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) foreslås flyttet til kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 70 Verdensbanken for 2023. Dette da IFC tilhører Verdensbankgruppen.

Post 75 Norfund – tapsavsetting og Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 438,3 mill. kroner på post 75 Norfund – risikokapital og 1 239,9 mill. kroner på post 95 til grunnfondskapital til Norfund. Komiteen viser til at Norfund bidrar til utvikling av lønnsomme virksomheter innen sektorene ren energi, finans, grønn infrastruktur og vekstkraftige bedrifter, inkludert i verdikjeden for landbruk. Komiteen viser til at forretningsområdet fornybar energi får høyere prioritet enn tidligere etter en vedtektsendring i 2022 med mål om at andelen investeringer i fornybar energi skal være om lag 60 pst. av tilført kapital.

Post 76 Norfund klimainvesteringsfond – risikokapital og Post 96 Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd

Komiteen viser til at bevilgningen dekker risikokapital for Klimainvesteringsfondet som ble opprettet våren 2022 og den årlige tilførselen av ny investeringskapital til Klimainvesteringsfondet. Investeringene gjøres i fornybar energi, samt utvalgte tilknyttede teknologier slik som lagring og kraftoverføring. Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 1 000 mill. kroner for 2023, fordelt med 250 mill. kroner på post 76 Norfund klimainvesteringsfond – risikokapital og 750 mill. kroner på post 96 Norfund klimainvesteringsfond – grunnfondskapital.

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Regjeringen foreslår å bevilge 1 938,1 mill. kroner på kap. 163 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til den foreslåtte bevilgningen, og til at norsk klimafinansiering til utviklingsland skal innrettes slik at den bidrar til at utviklingslandene når målene sine under Parisavtalen. Komiteen noterer seg videre at støtten til Det grønne klimafondet (GCF) vil videreføres i henhold til inngått avtale at forhandlingene om påfyllingen av fondet for perioden 2024–2027 vil konkluderes i 2023.

Komiteen støtter at arbeid for klima, miljø og hav skal utgjøre ett av Norges hovedsatsingsområder. Komiteen viser til at norsk innsats innen klima og miljø i hovedsak skal gå til finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasningstiltak, samt teknologisamarbeid i utviklingsland.

Komiteen ønsker særlig å trekke frem at Norge, som en høyteknologisk maritim nasjon, har verdifulle fortrinn når det kommer til bekjempelse av marin forsøpling. Et spesielt viktig tiltak i denne sammenheng er, etter komiteens syn, å øke kapasiteten for å hindre utslipp av avfall og plast til havet, samt å bidra til utvikling av bærekraftig havøkonomi i utviklingsland.

Post 70 Miljø og klima

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til miljø og klima, klimatilpasning, på 80 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 163 post 70 økes med 80 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å redusere bevilgningene på denne posten med 115 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Norges løfte om å doble klimafinansieringen innen 2026, samt Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 163 post 70 foreslås økt med 850 mill. kroner til miljø og klima for å nå denne ambisjonen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 200 mill. kroner på kap. 163 post 70. Å styrke klimabistanden er viktig for å nå målene i Parisavtalen og mobilisere til felles innsats, og Venstre ønsker å ta Norge nærmere en dobling av klimabistand innen 2025.

Post 71 Bærekraftig hav og tiltak mot marin forsøpling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås styrket. Disse medlemmer mener at maritim forsøpling og plast i havet utgjør en stor trussel mot livet i havet. Med det er også verdens matvarer ressurser og mangfold i fare. Plast og maritim forsøpling er synlig og tydelig over hele verden, i alle verdenshavene. Plast som kommer inn i næringskjeden og kjemikalier og annen forurensning som påvirker liv i havet, medføre en helserisiko også for mennesker. Ringvirkningen blir store og alvorlige. Dersom dette ikke gripes fatt i, vil vi stå overfor store utfordringer i tiden som kommer. Artsmangfold vil rammes samtidig som flere av kjemikaliene som kommer ut i havet medfører at forplantningsevnen hos både fisk og havdyr blir redusert. Derfor mener disse medlemmer at det er viktig å satse på konkrete tiltak for å løse problemet.

Kap. 164 Likestilling

Regjeringen foreslår å bevilge 893,219 mill. kroner på kap. 164 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen ser på satsing for likestilling internasjonalt som en grunnpilar i Norges utenrikspolitiske arbeid. Komiteen mener at en rettferdig verden også er en likestilt verden. Kvinners aktive deltakelse i samfunnet skaper utvikling og vekst. Bevilgningen skal bidra til FNs bærekraftsmål 5 om likestilling og dekker målrettede tiltak for å fremme jenters og kvinners rettigheter, deltakelse og posisjon i samfunnet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, som styrker bevilgningene til likestillingsarbeid, FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) og gir økt kjernestøtte til FNs befolkningsfond UNFPA for å styrke kampen for kvinners rettigheter.

Post 70 Likestilling, kan overføres

Kvinners og jenters rett til seksuell og reproduktiv helse er en forutsetning for likestilling. Derfor er komiteen opptatt av at også denne rettigheten forsterkes gjennom Norges satsing på likestilling og gjennom bevilgningen til FNs befolkningsfond.

Post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres

Komiteen viser til det arbeidet som gjøres av FNs organisasjon for kvinners rettigheter og Likestilling (UN Women). Norges bidrag til organisasjonen skal blant annet bidra til at marginaliserte og sårbare kvinner prioriteres og at konsekvenser av klimaendringer og teknologisk utvikling for likestilling tillegges økt vekt.

Post 72 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Komiteen støtter forslaget om at bevilgningen på posten skal bidra til at FNs befolkningsfond (UNFPA) kan fortsette arbeidet for seksuelle og reproduktiv helse og rettigheter og at kvinner skal kunne bestemme over egen kropp, samt å støtte UNFPA rolle i humanitære situasjoner.

Kap. 170 Sivilt samfunn

Regjeringen foreslår å bevilge 2480, 7 mill. kroner på kap. 170 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen merker seg at bevilgningen dekker støtte til tiltak som skal styrke sivilt samfunn i utviklingsland, inkludert deres evne og kapasitet til å fremme utvikling og samfunnsendring. Det gis hovedsakelig støtte til norske organisasjoner, men også til internasjonale og nasjonale organisasjoner. De norske og internasjonale organisasjonene har nært samarbeid med nasjonale og lokale partnerorganisasjoner i utviklingslandene. Komiteen viser til at støtten til sivilt samfunn skal bidra til å skape varige samfunnsendringer basert på menneskerettigheter og demokratiske rettsstatsprinsipper. Komiteen gjør oppmerksom på at mange har begrenset tilgang på utdanning, helse og nødhjelp, og at hjelpen spiller en avgjørende rolle for å bekjempe fattigdom og er med på å bygge opp demokratiske strukturer. Komiteen peker på at mange av de sivile organisasjonene som tar imot norsk bistand, arbeider i land der menneskerettigheter står svakt. Innbyggerne i disse landene er ofte sårbare for klimaendringer og andre kriser. Komiteen viser til uro over at menneskerettigheter og arbeid for likestilling er under press mange steder. Et sterkt og uavhengig sivilt samfunn er viktig for demokratisk utvikling og arbeid mot fattigdom.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 170 på 15 mill. kroner til å gjenopprette egen post for informasjonstiltak om Nord/Sør-spørsmål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det sivile samfunn og sivilsamfunnsarbeid er en grunnleggende drivkraft for demokrati og menneskerettigheter, og at sivilsamfunnsorganisasjonene også er viktige «vaktbikkjer» og bidragsytere for å sikre at bistand når fram til de som trenger det mest. Styrking av sivilsamfunn i sør blir stadig viktigere i kampen for demokratiske rettigheter som forsamlings- og ytringsfrihet og inkluderende utvikling. Særlig i en tid der sivilsamfunnsorganisasjoner er under press flere steder i verden, er det viktig å opprettholde og styrke denne bistanden. Dette medlem viser videre til at satsing på frivillige organisasjoner er effektiv bistand. Kirker og andre sivilsamfunnsaktører har hatt en nøkkelrolle i oppbyggingen av store deler av skoletilbud og helsetilbud i mange lavinntektsland. I flere områder er det også sivilsamfunnsorganisasjoner som har det beste nettverket og «infrastrukturen» for å få fram bistanden.

Dette medlem viser til viktigheten av arbeidet mot det moderne slaveri og skadelige skikker som kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og «preferanse for sønner». Sivilsamfunnsorganisasjonene er spydspisser for å nå fram med hjelp til de mest sårbare og marginaliserte gruppene i et samfunn, inkludert ofrene for disse ødeleggende praksisene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at Norge i 2022 var arrangør av toppmøtet «Global Disability Summit» og at «Likestilling for alle», en strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingspolitikken, ble lansert i vår. Begge disse prosjektene ble startet opp av regjeringen Solberg og videreført av dagens regjering. Disse medlemmer merker seg dette tverrpolitiske engasjementet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en konkret implementeringsplan med årlige måltall for strategien ‘Likestilling for alle’»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer på samme grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en opptrappingsplan for den målrettede bistanden til inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne til minimum 1 prosent av bistandsmidlene innen 2025, samt en styrking av inkludering i all norsk bistand inkludert den humanitære bistanden.»

Post 70 Sivilt samfunn

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Sivilsamfunn på 90 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 170 post 70 økes med 90 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å redusere bevilgningene på kap. 170 post 70 (sivilt samfunn) med 200 mill. kroner for å prioritere andre formål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 170 post 70 foreslås økt med 500 mill. kroner, som skal gå til fagbevegelsen, urbefolkning, miljøbevegelsen, minoriteter og kvinnebevegelser i land som mottar næringslivsbistand gjennom Norfund. 75 mill. kroner av økningen foreslås øremerket til kvinnebevegelse.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 38,7 mill. kroner på kap. 170 post 70 (sivilt samfunn). 38,2 mill. kroner av dette øremerkes til å finansiere tiltakene foreslått i Representantforslag 272 S (2021–2022) om å styrke Students at Risk-ordningen. 0,5 mill. kroner øremerkes til å støtte organisasjonen Brighter Tomorrow, en bistandsorganisasjon som bruker utdanningsteknologi for å tilby afghanske jenter utdanning.

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid

Regjeringen foreslår å bevilge 866,099 mill. kroner på kap. 171 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at bevilgningene over posten i hovedsak går til kjernestøtte til FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF). Komiteen er innforstått med at kjernestøtte er viktig for at FN-organisasjonene skal levere utviklingshjelp effektivt og fleksibelt, men at FNs utviklingsarbeid likevel mottar stadig lavere andel kjernestøtte. Komiteen er kjent med at UNDP er sentrale i FNs helhetlige innsats på landnivå, og at UNDPs tematiske prioriteringsområder er fattigdom og ulikhet, styresett, robusthet, klima og miljø, energi og likestilling. UNICEF arbeider globalt med utvikling og humanitær innsats og samarbeider med et bredt spekter av private og statlige aktører for å sikre barns rettigheter. Komiteen viser til at budsjettforslaget også støtter strategiske FN-tiltak, som Norges frivillige bidrag til nettverket for gjennomganger av multilaterale organisasjoner, kalt MOPAN, støtte til drift av generalsekretærens kontor og generalsekretærens multilaterale visjon «Our Common Agenda». Komiteen merker seg videre at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene med 163 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til UNDP på 40 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 171 post 70 økes med 40 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at krigen i Ukraina og en generelt forverret sikkerhetspolitisk situasjon gjør at eksisterende globale kriser forverres. I denne situasjonen vil forholdene kunne bli akutte mange steder i verden. Disse medlemmer understreker at de store FN-organisasjonene besitter særskilt kompetanse og lokal ekspertise som kan brukes raskt og effektivt ved slike kriser. Slik situasjonen i verden er nå, mener disse medlemmer at FN-organisasjonene trenger mer fleksible midler for å kunne respondere raskt der det er behov. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner mer i kjernestøtte til UNDP og UNICEF ut over regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 171 post 70 foreslås økt med 585,6 mill. kroner for å øke kjernestøtten til FNs utviklingsprogram UNDP opp til inflasjonsjustert trend for 2007–2012.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 50 mill. kroner på kapittel 171 post 70 til kjernestøtte til FNs utviklingsprogram.

Post 71 FNs barnefond (UNICEF)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til UNICEF på 40 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 171 post 71 økes med 40 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Komiteen viser at regjeringen foreslår en bevilgning på 2 697,647 mill. kroner på kap. 172, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at kapittelet dekker Norges kjernestøtte til Verdensbankgruppen, inkl. Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), regionale utviklingsbanker og fond. I tillegg støtter Norge tematiske fond innen politisk prioriterte områder i samarbeid med andre land og bankene.

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår totalt 1 276,318 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker Norges kjernestøtte til Verdensbankgruppen.

Komiteen merker seg at denne posten har som mål å redusere ekstrem fattigdom og økonomiske ulikheter, skape en inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, redusere klimagassutslipp og styrke klimatilpasning, samt være en langsiktig og bærekraftig finansiering for utvikling.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 172 post 70 foreslås redusert med 600 mill. kroner for å kutte bidrag til lån via banker og fond med nyliberal agenda og i stedet finansiere økte donasjoner som i større grad lar landene velge sin egen skjebne og finanspolitikk.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår totalt 988,451 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker Norges kjernestøtte til kjøp av eierandeler i utviklingsbankene og gavebidrag til de respektive bankers fond for de fattigste landene.

Komiteen merker seg at bevilgningen støtter alle bærekraftsmålene. Spesielt relevante på overordnet nivå er bærekraftsmål 1 – Utrydde alle former for fattigdom i hele verden, bærekraftsmål 10 – Redusere ulikhet i og mellom land, bærekraftsmål 13 – Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem, samt bærekraftsmål 17 – Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 172 post 71 foreslås redusert med 300 mill. kroner for å kutte bidrag til lån via banker og fond med nyliberal agenda og i stedet finansiere økte donasjoner som i større grad lar landene velge sin egen skjebne og finanspolitikk.

Post 72 Strategisk samarbeid, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår totalt 43,3 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker øremerkede bidrag til de multilaterale utviklingsbankene, spesielt Verdensbanken og IFC. Komiteen merker seg at bevilgningen støtter alle bærekraftsmålene. Spesielt relevante på overordnet nivå er bærekraftsmål 1 – Utrydde alle former for fattigdom i hele verden, bærekraftsmål 10 – Redusere ulikhet i og mellom land, og bærekraftsmål 13 – Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem.

Post 73 Gjeldslette, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår totalt 389,578 mill. kroner til denne posten. Bevilgningen dekker Norges forpliktelser under de multilaterale gjeldsletteinitativene «Heavily Indebted Poor Countries Initiative» (HIPC) fra 1996, og «Multilateral Debt Relief Initiative» (MDRI) fra 2005 for sletting av fattige lands gjeld til multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner. Komiteen merker seg at bevilgningen støtter alle bærekraftsmålene. Spesielt relevante på overordnet nivå er bærekraftsmål 1 – Utrydde alle former for fattigdom i hele verden. Bevilgningen skal bidra til å nå følgende mål: Norge oppfyller sine juridisk bindende forpliktelser til tidligere vedtatte multilaterale gjeldsletteinitiativer (HIPC og MDRI).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag hvor det foreslås en reduksjon på 50 mill. kroner som ikke allerede er forpliktet på denne posten for å prioritere andre tiltak.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 172 post 73 foreslås økt med 110,4 mill. kroner for å bidra til sletting av mer av utviklingslands gjeld til vestlige land, samt som bidrag til UNCTADs forespørsel om å opprette en global mekanisme for gjeldsslette.

Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 1 623,976 mill. kroner på kap. 179 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge på 26,5 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 179 post 21 økes med 26,5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 481 og 3481 Samfunnet Jan Mayen

Regjeringen foreslår en bevilgning på 58,12 mill. kroner på kap 481 og inntekt på 6,8 mill. kroner på kap. 3481 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Omtale av særlige tema

I proposisjonen del III gis det en omtale av følgende tema:

• Informasjonssaker

  • Varslingssaker i Forsvaret

  • Ny overflatestruktur i Sjøforsvaret

  • Donasjoner til Ukraina

  • Implementering av sikkerhetsloven i forsvarssektoren

• Menneske, læring og utvikling

  • Personell og kompetanse

  • Ny godtgjøringsmodell for reservister

  • Bonusutbetaling

  • Vernepliktsundersøkelsen

  • Mangfold, likestilling og kompetanse

  • Integritet, etikk og forvaltningskompetanse

  • Mobbing og seksuell trakassering

  • Veteraner

• Oppfølging av §§ 24 og 26a i likestillings- og diskrimineringsloven – Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) for forsvarssektoren

  • Forsvarsdepartementet

  • Forsvaret

  • Forsvarsmateriell

  • Forsvarsbygg

  • Forsvarets forskningsinstitutt

  • Inkluderingsdugnaden

• Oppfølging av FNs bærekraftsmål

• Heleide foretak under Forsvarsdepartementet

Det vises også til proposisjonens fem vedlegg vedrørende:

• Ordninger i tilknytning til verneplikten.

• Oversikt over Forsvarsdepartementets enkeltstående tilskudd

• Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

• Budsjettstatistikk for perioden 2020–2023.

• Nøkkeltall for perioden 2020–2023.

• Forsvarets fremtidige styrkestruktur.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Forsvarsdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023).

Kap. 1700 og 4700 Forsvarsdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 2 801,587 mill. kroner til kap. 1700/4700 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en rekke omprioriteringer under dette kapittel, herunder kutt i bevilgninger til tenketanker finansiert av USAs våpenindustri og risikokapital til NATOs innovasjonsfond, mens bevilgningen til det frivillige skyttervesen økes og regjeringens kutt i bevilgningen til forskning og utvikling på forsvarsteknologi reverseres.

Post 60 Overføringer til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Midt-Troms Karrieresenter har som formål å tilby karriereveiledning for sivile i Midt-Tromsområdet. Siden Forsvaret er sterkt representert i regionen er også senteret ansvarlig for karriereveiledning for militært personell. Det har derfor vært et samarbeid mellom fylkeskommunen og Forsvarsdepartementet om driften av karrieresenteret. Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet i 2021 videreførte samarbeidsavtalen med Troms og Finnmark fylkeskommune. Avtalen skisserer et statlig bidrag på 1,8 mill. kroner årlig frem til 2026. Formålet med statens deltagelse i senteret er å sikre karriereveiledning til førstegangstjenestegjørende og militært personell. Senteret gir veiledning til alle Forsvarets baser i Troms, Finnmark og Nordre-Nordland.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av dette karriereveiledningstilbudet for regionen og Forsvarets ansatte, og mener det er viktig å sikre senteret forutsigbarhet.

Post 70 Overføringer til andre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på 10 mill. kroner på kap. 1700 post 71 i økt støtte til kapasitetsbygging i Georgia og Vest-Balkan. Dette vil være en oppfølging av handlingspunkter i NATOs strategiske konsept og toppmøtet i Madrid knyttet til å bygge sikkerhetskapasitet i NATOs partnerland.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en reduksjon på 10 mill. kroner på kap. 1700 post 71 knyttet til tilskudd til reiseaktivitet og formidling.

Post 73 Forskning og utvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår å kutte 50 mill. kroner i støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi. Disse medlemmer viser til at dette kuttet vil få betydelige negative konsekvenser for norske forsvarsbedrifter.

Disse medlemmer anser det som paradoksalt at regjeringen kutter i midler ment for å utvikle teknologi for å øke beredskapen og forsvarsevnen, i en tid der behovet for å gjøre nettopp dette er tydelig forsterket. Disse medlemmer vil understreke at regjeringens kutt innebærer et brudd med intensjonene i Meld. St. 17 (2020–2021), og en svekkelse av Forsvarets muligheter til å øke den operative evnen ved å ta i bruk ny teknologi. Disse medlemmer viser til at Meld. St. 17 (2020–2021) slår fast at et av målene for videreutvikling av trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og forsvarsindustrien er å:

«Utnytte potensialet små og mellomstore industriaktører og gründermiljøer representerer, både innenfor forsvarsindustrien og det øvrige næringslivet. Videre er det viktig å styrke samvirket mellom sivil og militær FoU for å hente ut potensialet i teknologi som har både sivile og militære bruksområder.»

Disse medlemmer viser videre til at meldingen tydelig understreker små og mellomstore bedrifters betydning for norsk forsvarsindustri, og industriens evne til å understøtte Forsvarets behov:

«De små og mellomstore forsvarsbedriftene utgjør en stor og viktig del av forsvarsindustrien. De står for nærmere 2 000 forsvarsrelaterte årsverk og om lag 30 prosent av forsvarsindustriens omsetning. Disse bedriftene kjennetegnes ved høy grad av tidlig utvikling og anvendelse av teknologi, fleksibilitet og evne til hurtig omstilling og tilpasning. Små og mellomstore bedrifter spiller en sentral rolle når det gjelder innovasjon og teknologiutvikling, og dette bør i større grad nyttiggjøres for å dekke eksisterende og nye militære behov.»

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1700 post 73 med 50 mill. kroner, for å reversere regjeringens kutt i støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi. Disse medlemmer viser til her til at den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning stadig øker, og at samarbeidsordningen for norske bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi, er et viktig bidrag til nyskapning og arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen aktualiserer betydningen av denne støtten, og at ordningen derfor må styrkes, ikke svekkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ved behandlingen av Innst. 360 S (2019–2020) merket flertallet seg at regjeringen foreslo å øke støtten til forsvarsrelatert forsknings- og utviklingsarbeid hos norsk industri og næringsliv. Flertallet viste i denne forbindelse til at en enstemmig utenriks- og forsvarskomité i Innst. 185 S (2015–2016), jf. Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal Forsvarsindustriell Strategi, ga uttrykk for følgende:

«Komiteen er enig i at forskning og utvikling i Forsvarssektoren bør innrettes mot spesifikke teknologier og produkter det norske forsvaret trenger og som samtidig kan ha en bredere anvendelse innenfor NATO. Komiteen legger til grunn at dette innebærer en satsing på forskning og utvikling innenfor de åtte teknologiområdene.»

Komiteens flertall påpekte at det er et betydelig etterslep som følge av at FoU-investeringene i Forsvaret ikke har blitt trappet opp som forutsatt og forutsatte derfor at regjeringen kom tilbake med forslag om ytterligere økninger i forslaget til statsbudsjett for 2021.

Ved behandlingen av Innst. 7 S (2020–2021) vedtok Stortinget å styrke kap. 1700 post 73 med 58,2 mill. kroner og å bruke inntil 116 mill. kroner på støtteordningen for små- og mellomstore bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi. Styrkingen ble videreført i Innst. 7 S (2021–2022).

I Innst. 507 S (2020–2021) (Forsvarsindustriell strategi) viste en enstemmig komité til at

«det fremkommer utfordringer knyttet til at anskaffelser skyves ut i tid. Det kan medføre betydelige økonomiske konsekvenser for små og mellomstore bedrifter. Det er ønskelig med raskere anskaffelsesløp og hurtighet i konseptutvikling og eksperimenteringsaktiviteten. Det er ønske om bedre kunnskap om regelverk og bredere samarbeid om utvikling av produkter og teknologi. Industrien ønsker videre utvikling av trekantsamarbeidet, å bedre kontakten mellom Forsvaret, FFI og industrien og at det gjøres lettere å igangsette prosjekter.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen allikevel foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1700 post 73 med 50 mill. kroner. I lys av den teknologiske utviklingen og erfaringene fra krigen i Ukraina, mener disse medlemmer at forskning og utvikling nå er viktigere enn noen gang. Videre har disse medlemmer merket seg at en rekke små og mellomstore bedrifter, som utvikler og produserer forsvarsmateriell, mener at den forsvarsindustrielle strategiens ambisjoner om å legge til rette for at SMB så langt i liten grad har fått effekt. Det eneste synlige tiltaket, nærmere to år etter at strategien ble lagt frem, er økningen i bevilgningen til FOU.

Disse medlemmer mener derfor at det fortsatt er et betydelig etterslep i forhold til ambisjonen om en satsning på forskning og teknologiutvikling. Tempoet i den teknologiske utviklingen, og det at Langtidsplanen for Forsvaret legger opp til i større grad å utnytte innovasjonspotensialet i de små og mellomstore teknologibedriftene, styrker ytterligere behovet for å satse på forsvarsteknologisk FoU. Disse medlemmer forutsetter derfor at FOU- støtteordningen trappes ytterligere opp fra 2024.

Disse medlemmer viser videre til at Norge deltar i EU sitt forsvarsfond (EDF) i perioden 2021–2027. EDF er viktig for å sikre norsk forsvarsindustri og forsvarsforsking tilgang til det europeiske markedet, og for å kunne delta i utvikling av relevante europeiske forsvarskapabiliteter. Disse medlemmer er svært tilfreds med at Norske virksomheter i den første utlysningen i 2021 konkurrerte seg til oppdrag til en verdi av om lag 500 mill. kroner. Norsk deltagelse i EDF-prosjekter forutsetter nasjonal medfinansiering og disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen prioriterer å sette av tilstrekkelige midler til å kunne delta i de prosjektene som Forsvarssektoren prioriterer og som norsk forsvarsindustri har forutsetninger for å delta i.

Disse medlemmer er kjent med at EU planlegger ytterligere tiltak for å legge til rette for felles anskaffelser og styrking av europeisk forsvarsindustri. Disse medlemmer ser at det er viktig for å sikre muligheten til å kunne delta i felles europeiske utviklings- og anskaffelses prosjekter at Norge, innenfor rammen av EØS-avtalen, deltar i relevante EU-programmer. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen følger opp og legger til rette for at Norge kan delta i European Defence Industry Reinforcement through common Procurement Act (EDIRPA), som har som formål å styrke europeisk forsvarsindustri gjennom koordinering av flernasjonale forsvarsanskaffelser i Europa.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgingen på kap. 1700 post 73 med 80 mill. kroner, sammenlignet med Regjeringens forslag til budsjett for 2023. Det vil innebære at FOU-støtteordningen reelt bringes opp til om lag samme nivå som den hadde på slutten av 1990-tallet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 70 mill. kroner på kap. 1700 post 73 forskning og utvikling. Av dette foreslås 60 mill. kroner for å reversere regjeringens kutt i tilskuddsordning for utvikling av norsk forsvarsteknologi. Flere små og mellomstore bedrifter er avhengige av denne tilskuddsordningen for å utvikle ny militær teknologi, som igjen bidrar til en våpenindustri som kan støtte både det norske Forsvaret og våpendonasjoner til Ukraina. Tilskuddsordningen for støtte til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning foreslås økt med 10 mill. kroner. Flere av de fundamentale rammevilkårene for global sikkerhetspolitikk har endret seg og vil fortsette å gjøre det. Oppdatert forskning og kunnskap på dette feltet blir derfor svært viktig i tiden som kommer for at Norge skal kunne ta grundige, rettidige og kunnskapsbaserte beslutninger om sikkerhetspolitiske veivalg.

Post 79 Militær støtte til Ukraina

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødts syn er at støtten til Ukraina skal gis i form av frie midler, slik det foreslås i Rødts alternative statsbudsjett, og ikke som våpendonasjoner og flernasjonale finansieringsmekanismer øremerket våpenkjøp, og viser til merknader i Innst. 34 S (2022–2023).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 2 828 mill. kroner på kap. 1700 post 79 Militær støtte til Ukraina. Det er fornuftig å legge til grunn at krigen i Ukraina vil bli langvarig. Ukrainske byer, broer og skoler terroriseres i dag av Russlands missiler, og det er fornuftig å legge til grunn at Russlands krigføring vil fortsette. Både mot sivile mål over hele Ukrainas territorium og mot militære mål langs fronten. Dette medlem mener at den militære støtten til Ukraina i 2023 bør være minst like stor som i 2022 og at den derfor burde økes med 2,83 mrd. kroner, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette vil bidra både til at Ukraina kan beskyttes sin infrastruktur mot missilangrep, og at Ukraina kan presse russerne tilbake fra okkuperte områder i sør og øst. Ukraina må vinne krigen mot Russland og Europa må frigjøres fra Putins autoritære hånd. Formålet med den foreslåtte militære støtten vil være å bidra til at Ukraina får ytterligere avansert luftvern, og annet materiell eller utstyr i henhold til deres løpende behov ved anskaffelsestidspunkt.

Kap. 1710 og 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Regjeringen foreslår å bevilge 9 499 mill. kroner på kap. 1710 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Komiteen peker på at Forsvarsbygg gjennom modernisering og forvaltning av sektorens bygningsmasse og infrastruktur har en viktig rolle i å bidra til utvikling av Forsvarets operative evne.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å omprioritere 50 mill. kroner fra kap. 1710 post 1, til andre og høyere prioriterte forsvarsformål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 1710 post 1 foreslås økt med 24 mill. kroner for å ta tilbake drift av renhold i Forsvaret og sikre de ansatte skikkelige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Komiteen merker seg at post 47 Nybygg og nyanlegg foreslås økt nominelt med 460,8 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022. Posten omfatter investeringer i EBA som følger av langtidsplanen, herunder justering av tidligere nedtrekk av investeringsrammen og økning i tildeling til fasiliteter for maritime patruljefly på Evenes flystasjon, samt styrking av infrastruktur for mottak av allierte på Bardufoss.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår å bevilge 252,02 mill. kroner på kap. 1716 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen er kjent med at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har to roller: å være strategisk rådgiver for Forsvarsdepartementet i forsvarspolitikkens utforming, planlegging og forvaltning og å drive forsking og utvikling (FoU) og fremme innovasjon. Komiteen er videre kjent med at FFI er viktige i internasjonalt FoU-samarbeid, både innen NATO- og EU-rammer, herunder EDF. Komiteen merker seg at bevilgningen nominelt øker med 2,2 mill. kroner sammenlignet med 2022.

Kap. 1720 og 4720 Forsvaret

Regjeringen foreslår å bevilge 35 476,861 mill. kroner på kap. 1720 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke budsjettet for Forsvaret til tiltak i langtidsplanen og gjenanskaffelse av donert materiell til Ukraina. Komiteen noterer at regjeringen foreslår omprioriteringer fra materiellinvesteringer til drift for å bidra til å unngå redusert aktivitet i Forsvaret i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der Høyre foreslår å øke kap. 1720 post 1 med 600 mill. kroner til forsering av ammunisjonsanskaffelser. Disse medlemmer viser videre til Høyres forslag under samme kapittel og post om å øke Forsvarets bevilgninger med 330 mill. kroner for å håndtere skjerpet beredskap og øke sin tilstedeværelse på bakgrunn av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Disse medlemmer viser videre til Høyres forslag under samme kapittel og post, om å bevilge 100 mill. kroner til ytterligere opptrapping av antall årsverk i Forsvaret i tråd med forsvarssjefens anbefaling. Disse medlemmer viser til Høyres forslag under samme kapittel og post om å bevilge 30 mill. kroner for å øke antall årsverk ved Forsvarets høgskole (FHS), slik at det økte antallet krigsskolekadetter kan understøttes av det nødvendige antallet instruktører. Disse medlemmer understreker at disse forslagene samlet og hver for seg utgjør viktige tiltak for å raskt øke Norges forsvarsevne i den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå befinner oss i.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å spare inn 60 mill. kroner på reiser i Forsvaret, under samme kapittel og post.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt viser til at regjeringen tidligere i år valgte å heve kontrakten om anskaffelse av NH-90 maritime helikoptre. Disse medlemmer viser til at prosjektet var ment å anskaffe 14 maritime helikoptre for bruk på Sjøforsvarets kystvaktfartøyer og fregatter, og at disse etter planen skulle vært levert innen 2008. Disse medlemmer støtter beslutningen om å heve kontrakten, da prosjektet gjennom en årrekke har vært preget av forsinkelser fra leverandør, mangel på reservedeler og betydelige utfordringer med å produsere et tilstrekkelig antall flytimer sett i forhold til operative behov.

Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet i februar 2022 ga Forsvaret i oppdrag å gjennomføre en helhetlig evaluering av den maritime helikopterkapasiteten i samråd med Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt. Disse medlemmer viser til at denne evalueringsrapporten slår fast at det selv med store ekstrainvesteringer ikke vil være mulig å øke antall flytimer med NH-90 til et nivå som møter Forsvarets behov. Per juni i år hadde Norge fått levert åtte helikoptre i endelig versjon. Helikoptrene, som skulle fly 3 900 timer årlig, har i snitt flydd 700 timer årlig.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at personellet, som i betydelig grad påvirkes av at kontrakten er hevet, ivaretas på en god måte i påvente av nye maritime helikoptre. Disse medlemmer vil understreke at det ligger et betydelig ansvar på regjeringen her. Disse medlemmer understreker at ansatte og tjenestegjørende i maritim helikopterving har kompetanse av stor betydning for landets forsvarsevne. Disse medlemmer imøteser at regjeringen i større grad enn hva den hittil har gjort, redegjør for hvordan den har tenkt å motvirke kompetanseflukt fra det maritime helikoptermiljøet, og gjennomfører relevante tiltak i for å forhindre dette.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at regjeringen så snart som mulig fremmer forslag for Stortinget om en erstatningkapasitet for NH-90. Disse medlemmer viser her til den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Norges nærområder, herunder den skjerpede beredskapen på norsk sokkel og rundt norske olje- og gassinstallasjoner, og understreker at maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet er av stor betydning for Norges evne til å kunne håndtere slike scenarier, og hevde norsk suverenitet og håndtere trusler i våre nærområder i fred, krise og krig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt ser med bekymring på den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder. Russlands ulovlig krig mot Ukraina har bragt krig til Europa og satt oss i en ny sikkerhetspolitisk krise. Norge behøver et sterkt Forsvar med materiell som er egnet til å løse dagens og morgendagens oppgaver, dette fordrer mannskaper som er utdannet, trent og øvet til å løse de utfordringer som kommer. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke mannskapssituasjonen i Forsvaret, det er nødvendig å styrke Hæren, også for å bedre rekrutteringen til Heimevernet. Samtidig er det nødvendig å opprettholde og styrke aktivitetsnivået i flere deler av Forsvaret. Disse medlemmer er særlig opptatt av at utdanningskapasiteten i Forsvaret må styrkes. Et stadig mer komplisert utstyr kombinert med flere tjenestegjørende fordrer at utdanningen av antallet spesialister, befal og offiserer må øke i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Forsvarets bærebjelke er verneplikten og de som gjennomfører førstegangstjenesten. Derfor er det viktig å vise at de vernepliktige verdsettes. Gjennom å øke tjenestetillegget og styrke dimisjonsgodtgjørelsen, vil den enkelte føle at den innsatsen de gjør for Norge, har en større verdi også økonomisk. Slik situasjonen er i dag, er det mange som heller vil foretrekke å gjøre ferdig utdanning eller gå ut i jobb. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere økonomiske initiativer og andre tiltak for å høyne statusen til dem som gjennomfører førstegangstjenesten.

Disse medlemmer mener den sikkerhetspolitiske situasjonen, og andre utfordringer knyttet til sikkerheten i våre farvann i nord, viser at behovet for å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) under Marinejeger Kommandoen, på Ramsund orlogsstasjons, er svært nødvendig. Dette er også en viktig del av å knytte norske og amerikanske spesialavdelinger tettere sammen og styrke deres evne til felles operasjoner. Disse medlemmer er derfor svært tilfredse med at forsvarsministeren på et skriftlig spørsmål fra representanten Christian Tybring-Gjedde om fremdriften av etableringen, den 25. september 2022, svarte følgende:

«Regjeringen legger til grunn at det skal etableres en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG), i tråd med NATOs kapabilitetsmål til Norge. I Meld. St. 10 (2021–2022) redegjorde regjeringen for at strukturutvikling for spesialstyrkene går etter planen. Nye investeringer og flere pågående prosjekter skal bidra til at spesialstyrkene forblir en relevant strategisk ressurs. Arbeidet med å utvikle Ramsund orlogsstasjon, for å i større grad ivareta alliert øving og trening har startet, og vil øke samhandlingen med relevante allierte samarbeidspartnere. Spesialstyrkene skal øke tilgjengeligheten gjennom tidsriktig tilførsel av kompetanse synkronisert med innfasing av nytt materiell og utvikling av dagens EBA-struktur (eiendom, bygg og anlegg).

Forsvaret opplyser at anskaffelsen av nødvendig materiell, samt personlig bekledning og utrustning går i henhold til plan. Det er planlagt ny EBA for den maritime SOTGen. Arbeidet med dette er pågående og er en del av en helhetlig videreutvikling av Ramsund orlogsstasjon. Tilføring av årsverk til den maritime SOTGen følger forsvarssjefens plan for opptrapping i Forsvarets spesialstyrker. Opprettelse av maritim SOTG har startet, og det planlegges for at avdelingen er etablert i løpet av 2026.

Regjeringen har startet oppbyggingen og legger opp til å tildele midler til Forsvaret for å følge opp etableringen av SOTG som forutsatt i vedtatt langtidsplan for forsvarssektoren. Gjennom den ordinære styringsdialogen mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret, vil departementet følge opp at etableringen av ny maritim SOTG gjennomføres som forutsatt av Stortinget.»

Disse medlemmer forventer at finansieringen av realiseringen er på plass, og at det er tatt høyde for de behov det er for å styrke mannskapssituasjonen i Marinejegerkommandoen for å realisere etableringen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det er tatt høyde for styrking til disse formålene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å øke bevilgningene til dette kapitlet med over en mrd. kroner, samt viktige omprioriteringer for å styrke Norges forsvarsevne. Dette omfatter blant annet midler til å øke Heimevernets områdestruktur med 5 000 soldater; 500 ekstra årsverk til Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet; dedikert helikopterstøtte til Hæren og styrke beredskapen i nord; reetablering av Sjøheimevernet og Heimevernets spesialavdeling mot sabotasje HV-016 og å starte reetablering av befalsskoler i forsvarsgrenene og styrke Forsvarets utdanning, spesielt i Nord-Norge for å øke fremtidig oppbemanning av Forsvaret. I tillegg foreslås en bevilgning for å dekke reelle saksomkostninger for heimevernssoldatene som varslet om Forsvarets rettsstridige praksis vedrørende feriepenger og ble trukket for retten av Forsvarsdepartementet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på 350 mill. kroner på kap. 1720 post 1. Med et Forsvar på økt beredskapsnivå mener dette medlem at å bidra ytterligere til økt aktivitet, tilstedeværelse og økt antall årsverk i Forsvaret er viktig.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 20 mill. kroner på kap. 1720 post 1 for å styrke åpen og offentlig tilgjengelig sikkerhetspolitisk analyse og kunnskapsbygging.

Dette medlem viser til anmodningsvedtak 131 om å utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen. Dette medlem setter spørsmålstegn ved om Forsvarsdepartementet i sin utredning av leirene som supplement i rekrutt-/soldatutdanningen i Forsvaret, har benyttet seg av et informasjonsgrunnlag basert på de faktiske forholdene ved Haslemoen leir, og vil oppfordre til at dette gjøres hvis så ikke er tilfelle. Dette medlem legger for eksempel merke til at Forsvarsdepartementet skriver at å ta i bruk flere leire vil medføre kostnader knyttet til å tilfredsstille kravene til kjønnsnøytral verneplikt, selv om det i høringsinnspill påpekes at kasernene og andre bygg i Haslemoen leir allerede i 2008 ble tilpasset kjønnsnøytral bruk.

Sjøforsvaret

Komiteen noterer at regjeringen foreslår i 2023 å styrke bemanningen i Sjøforsvaret ut over langtidsplanen ved å forsere planlagt oppbemanning i 2024.

Luftforsvaret

Komiteen noterer at regjeringen foreslår å styrke bemanningen i Luftforsvaret i 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i noe tid har vært offentlig kjent at bemanningssituasjonen i kampflyvåpenet ikke er god nok. Disse medlemmer viser til at Sjef Luftforsvaret i oktober uttalte at Luftforsvaret «mangler 131 årsverk på Ørland for å kunne være i stand til å operere slik vi burde». Disse medlemmer viser videre til at forsvarsministeren i sitt svar fra 1. november på skriftlig spørsmål fra representanten Hårek Elvenes, bekreftet at han er «kjent med situasjonen og ser alvorlig på at Luftforsvaret fortsatt har noe lavere tilgjengelighet på F-35 kampfly enn forutsatt.»

Disse medlemmer understreker at det er av stor betydning at regjeringen løser disse utfordringene, slik at kampflyvåpenet kan operere slik det er tiltenkt. Disse medlemmer mener dette er særlig avgjørende sett i lys av den betydelig forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen som har oppstått etter Russlands brutale og folkerettsstridige invasjon av Ukraina 24. februar i år.

Disse medlemmer viser til at anskaffelse av 52 stk. nye F-35 multirolle kampfly er fastlands-Norges største investering noen gang, og det viktigste enkeltstående prosjektet i det langsiktige arbeidet med å styrke Norges forsvarsevne. Disse medlemmer viser til at flyene har betydelig evne til å overvåke og bekjempe trusler i lufta, på land og på sjø, samt dele sensordata med andre militære kapasiteter, og dermed understøtte den fellesoperative dimensjonen i nasjonale og allierte operasjoner. Disse medlemmer vil understreke at flyene utgjør en avgjørende bestanddel av Norges forsvarsevne og krigsforebyggende terskel, og dermed en avgjørende kapasitet for Norge i fred, krise og krig.

Kystvakten

Komiteen registrerer at det til erstatning for Nordkapp-klassen planlegges for mottak av første av i alt tre fartøyer i Jan Mayen-klassen ultimo 2022, og ytterligere ett fartøy i 2023.

Forsvarets spesialstyrker

Komiteen noterer seg at arbeidet med å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG) i Forsvaret fortsetter i 2023. Det foreslås å styrke bemanningen i Forsvarets spesialstyrker ut over langtidsplanen ved å forsere planlagt oppbemanning i 2024 for å øke kapasiteten og redusere risikoen for samtidighetskonflikter, evnen til innsats, alliert mottak og samvirke i nord.

Heimevernet

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å styrke bemanningen i Heimevernet gjennom å øke antallet i områdestrukturen fra 37 000 til 37 500.

Cyberforsvaret

Komiteen merker seg at Cyberforsvaret skal prioritere arbeidet med å fornye Forsvarets IKT og innrettes fremover mot oppgaver kun Forsvaret kan løse.

Forsvarets logistikkorganisasjon

Komiteen noterer at FLO viderefører arbeidet med å redusere etterslep på vedlikehold, reservedelsbeholdninger og beredskapslagre. For å styrke FLOs evne til å understøtte Forsvarets stående styrker, foreslår regjeringen å øke bemanning innenfor blant annet logistikkledelse.

Komiteen tar til etterretning at gjenanskaffelse av materiell donert til Ukraina blir prioritert for å opprettholde Forsvarets operative evne og nasjonale beredskap.

Forsvarets sanitet

Komiteen merker seg at FSAN i 2023 vil videreutvikle det sivilt-militære samarbeidet for å sikre en bærekraftig kompetansestruktur som evner å understøtte operativ evne i fred, krise og krig.

Komiteen noterer seg at regjeringen vil styrke forskning på veteranfeltet ytterligere og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning.

Forsvarets høgskole

Komiteen noterer seg at regjeringen foreslår å øke elevtallet med totalt 83 elever ved Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Cyberingeniørskolen i 2023.

Komiteen merker seg at regjeringen vil styrke forskning på veteranfeltet og legge til rette for å utvikle et tverrfaglig miljø for veteranforskning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 legger opp til å øke inntaket ved Forsvarets høgskole (FHS) med 83 plasser. Disse medlemmer mener dette er et steg i riktig retning i arbeidet med å sørge for at Forsvaret i perioden 2021–2028 skal vokse med 2200 ansatte. Disse medlemmer mener likevel det er kritikkverdig at regjeringen i dette ikke legger inn tilstrekkelige midler til å finansiere opptrappingen ved FHS, og viser her til at regjeringen ikke legger opp til å øke antallet årsverk ved FHS, slik at flere instruktører kan følge den økte elevmassen.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 foreslår å bevilge 30 mill. kroner for å øke antallet instruktører ved FHS, i tråd med at elevtallet øker.

Norske styrker i utlandet

Komiteen tar til etterretning at Norge også i 2023 vil bidra med internasjonal innsats, og at rammen for norske, militære bidrag i utlandet foreslås noe redusert sammenliknet med 2022.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Regjeringen foreslår å bevilge 2 955,9 mill. kroner på kap. 1735 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen viser til at bevilgningen foreslås økt nominelt med 375,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2022, hvorav 90 mill. kroner er økning ut over langtidsplanens forutsetninger.

Komiteen viser til at etterretningstjenesteloven trådte delvis i kraft 1. januar 2021, og at kapittel 7 og 8 i loven omhandler tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, med unntak av § 7-3 ble kraftsatt 1. januar 2022. Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet har sendt forslag til endringer i § 7-3 på høring, og at regjeringen tar sikte på å fremme et lovforslag til Stortinget våren 2023. Komiteen merker seg videre at regjeringen satte i kraft den eksisterende bestemmelsen, avgrenset til test og analyseformål, den 2. september 2022.

Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 357 L (2019–2020) og Prop. 80 L (2019–2020) og lovvedtak 134 (2019–2020) 11. juni 2020, hvor Stortinget ba regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse, jf. anmodningsvedtak nr. 676. Evalueringen skal i henhold til vedtaket være offentlig, foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft og gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.

Kap. 1760 og 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Regjeringen foreslår å bevilge 24 143, 9 mill. kroner på kap. 1760 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen merker seg at dette utgjør en nominell økning på om lag av 1 247 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022.

Komiteen merker seg at regjeringen i 2023 legger opp til betydelige utbetalinger til nye ubåter, kystvaktfartøyer og stridsvogner. Komiteen viser videre til at utbetalingene fortsetter til blant annet nye kampfly og oppgradering av sjømålsmissiler (NSM) til Sjøforsvaret samt til en rekke andre prosjekter.

Komiteen viser til at kap. 1760 omfatter post 1 Driftsutgifter, post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel samt post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Komiteen viser for øvrig til proposisjonens del I, 4. Investeringer, for en oversikt over større materiellprosjekter i Forsvaret.

Komiteen viser til at regjeringen under kap. 4760 foreslår en økning på om lag 1 506,1 mill. kroner nominelt, sammenlignet med saldert budsjett 2022.

Komiteen merker seg at prosessen med å avhende et antall F-16 jagerfly er blitt noe utsatt på grunn av koronapandemien, men vil forutsatt inngåelse av salgskontrakter og innvilgelse av nødvendige godkjenninger gi store inntekter i 2023. Komiteen viser til at dette materiellet er underlagt bestemmelser fra amerikanske myndigheter ved salg, og at et potensielt salg er avhengig av at godkjenning fra amerikanske myndigheter foreligger.

Komiteen merker seg at kap. 4760 post 48 gjelder refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ut fra forventet fremdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Komiteen merker seg at inntektene på post 48 i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kap. 1760 post 48 og at refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert, også vil bli inntektsført på kap. 4760 post 48.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at det fra flere hold hevdes at forsvarsindustri per definisjon ikke er bærekraftig. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til FNs bærekraftsmål nr. 16 Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Disse medlemmer mener militært forsvar er en forutsetning for å kunne ivareta samfunnets og befolkningens sikkerhet. Et troverdig forsvar forutsetter tilgang til teknologisk relevant forsvarsmateriell og systemer. Disse medlemmer mener derfor at en ansvarlig og kompetent forsvarsindustri er en forutsetning for å sikre en bærekraftig utvikling.

Disse medlemmer oppfatter at det fortsatt er potensial for å hente inn etterslep på vedlikehold, anskaffelser og implementering av materiell. Disse medlemmer mener det er viktig at Forsvarets avdelinger så raskt som mulig blir utrustet i henhold til planer og behov. Forsvarets operative evne er avhengig av at materiellet er tilgjengelig og tilfredsstillende vedlikeholdt. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å se på mulighetene for å hente inn etterslep for materiell og vedlikehold raskere enn det som ligger til grunn i den vedtatte Langtidsplanen for Forsvaret.

Disse medlemmer oppfatter at det er et stort udekket behov for luftvern. Det er mange ulike syn på hvilke former for luftvern det er behov for, og når det teknologisk er riktig å fatte beslutninger om anskaffelse av ulike former for luftvernsystemer. Disse medlemmer er opptatt av at det må anskaffes luftvernsystemer for mobil beskyttelse av flystasjoner og kritiske samfunnsinstallasjoner så raskt som mulig. Disse medlemmer mener regjeringen bør se på muligheten for anskaffelse av egnet luftvernsystem til dette formål så raskt som mulig.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås store omprioriteringer i post 45. Det foreslås blant annet å omdisponere 2,54 mrd. kroner ved å stanse utbetalinger planlagt for 2023 til kampfly som skal ankomme i slutten av 2023 og i 2024. Disse midlene foreslås brukt på blant annet en kraftig oppgradering av Norges luftvern, inkludert reetablering av luftvern for sivilbefolkning og beslutningssentre, samt å påbegynne anskaffelsen av langtrekkende presisjonsartilleri til Hæren.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på 500 mill. kroner på kap. 1760 post 45 for å øke støtte til materiellanskaffelse og vedlikehold. Nødvendige utrustning og vedlikehold i de enkelte av Forsvarets avdelinger vil bidra til å sikre operative evne.

Standardiserte fartøyer til Sjøforsvaret

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 87 S (2020–2021) fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen på egnet vis fremme en sak om erstatning av dagens kystvakt- og støttefartøy, herunder en vurdering av en fremtidig standardisert fartøyklasse, og komme tilbake med mulige forseringer i Prop. 1 S (2021–2022).»

Disse medlemmer viser videre til Innst. 392 S (2021–2022) der komiteen sluttet seg til en tilrettelegging for en helhetlig oppfølging av videreutviklingen av evne til krigføring i det maritime domene. Komiteen støttet en utredning om hvordan en eventuell standardisering av fartøy i Sjøforsvaret kan erstatte deler av dagens overflatestruktur når dagens fartøy når sin tekniske levetid. Videre konstaterte komiteen at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022 med en anbefaling om fremtidig innretning for den nye overflatekampstrukturen.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen så langt ikke har fremmet anbefaling om fremtidig innretning for den nye overflatekampstrukturen.

Disse medlemmer viser til at langtidsplanen for Forsvaret legger opp til å erstatte 4 mineryddefartøyer med autonome mineryddesystemer. Planen legger også opp til at Kystvakten gradvis går over til en klasse med standardiserte fartøyer for å redusere kostnader når de ikke-helikopterbærende kystvaktfartøyene når sin tekniske levetid i langtidsperioden. Videre planlegges det også med en erstatning av de to logistikkfartøyene i Reineklassen og det skal ses i sammenheng med en ny klasse standardiserte KV-fartøyer og moderfartøy til autonome mineryddersystemer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er videre kjent med at det foreligger et konsept for et modulært multirollefartøy som er utviklet av norsk maritim industri og forsvarsindustrien som er godt egnet til disse formålene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt mener at den endrede sikkerhetssituasjonen, som følge av krigen i Ukraina, krever økt beredskap og egenevne for å understøtte Sjøforsvarets fartøyer. Den maritime klyngen og forsvarsindustrien har kompetanse og kapasitet som kan bidra til dette, men det forutsetter at den maritime klyngen sikres oppdrag som gjør det mulig å opprettholde en kompetent verftsindustri i Norge. Markedssituasjonen for de aktuelle veftene er svært krevende og disse medlemmer mener det derfor haster med å komme i gang med forberedelser til å bygge en standardisert fartøysklasse i Norge.

Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp vedtaket i Innst. 87 S (2020–2021) og at det senest ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2023 fremmes forslag om oppstart og finansiering av produksjonsforberedelse for en standardisert fartøysklasse til Sjøforsvaret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det er tatt høyde for styrking til disse formålene.

Kap. 1791 og 4791 Redningshelikoptertjenesten

Regjeringen foreslår å bevilge 704 mill. kroner på kap. 1791 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.

Komiteen anerkjenner den avgjørende rollen Redningshelikoptertjenesten utøver for å sikre norsk beredskap, og dens innsats for å redde liv gjennom søks-, rednings- og ambulanseoppdrag. Komiteen merker seg at tre av Norges redningshelikopterbaser nå er oppsatt med de nye AW101 SAR Queen-helikoptrene og at ytterligere to redningshelikopterbaser skal konvertere til disse helikoptrene i løpet av 2023.

Komiteen noterer seg at utfordringer med å utvikle og sertifisere de nye redningshelikoptrene fra leverandørens side har ført til forsinkelser og at det i en overgangsperiode vil være høyere driftsutgifter på grunn av at redningshelikopterberedskapen opprettholdes både med Sea King og SAR Queen.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en inntekt på 0,5 mill. kroner til kap. 4799 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 2.