Post 1 Driftsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen viser til at kapitlet omfatter driftsmidler til Kunnskapsdepartementet. De målene som settes for utdanningssektoren i budsjettproposisjonen, er rettesnorer for departementet.

Komiteen mener et godt og inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole legger et viktig grunnlag for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltagelse i samfunn og arbeidsliv. Barnehage og skole skal bygge på bredt kunnskapssyn og bidra til at alle barn og unge skal få muligheten til å utvikle seg, tilegne seg kunnskap og danne relasjoner.

Komiteen vil påpeke at skolen er både en dannelses- og læringsarena og må brukes aktivt til å fremme toleranse og humanistiske verdier. Komiteen vil påpeke at kunnskap er grunnlaget for demokrati, velferd, verdiskaping og likeverd.

Komiteen er opptatt av at arbeidet mot mobbing og utenforskap har høy prioritet. Alle barn og unge skal ha et inkluderende, likeverdig og tilpasset opplæringstilbud slik at alle får muligheten til å utvikle sitt potensial, oppleve fellesskap og mestring.

Komiteen vil understreke den viktige rollen barnehage, grunnskole og resten av utdanningssektoren har i integreringsarbeidet. Å legge til rette for å lære språk, kunnskap om samfunnet og fag er viktig for å lykkes med integreringsarbeidet.

Komiteen vil påpeke at samfunnet står overfor store og omfattende utfordringer i årene som kommer. Komiteen mener det er viktig å møte dagens utfordringer med å styrke utdanningsfeltet ved å satse på rekruttering til yrkene i barnehagen, grunnskolen og utdanningssektoren. Høyere utdanning og forskning må gis gode vilkår. Gode arbeidsforhold for de ansatte innenfor sektoren – med høy grad av tillit til de ulike profesjonene – er nødvendig for å sikre at sektoren både rekrutterer og beholder gode fagfolk.

Komiteen merker seg at trygghet og samfunnssikkerhet vektlegges sterkere også i Kunnskapsdepartementet, og at det er utarbeidet ulike dokumenter med krav, anbefalinger og veiledninger for arbeidet med samfunnstrygghet og beredskap i kunnskapssektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kunnskapsdepartementet med 196 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 200 post 1 reduseres med 196 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av en kostnadseffektiv offentlig sektor. Dette medlem mener det er rom for kutt i store deler av det offentlige byråkratiet.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås en reduksjon på denne posten på 50 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen understreker viktigheten av at politikken som føres, må være forsknings- og kunnskapsbasert.

Komiteen vil påpeke at det er viktig med forskning som stimulerer til tettere samarbeid mellom utdanningsforskningen og lærerutdanningene.

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets viktige funksjon med å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken, ved å føre tilsyn, gjennomføre evalueringer og utforme en rekke læreplaner knyttet til fagfornyelsen samt utvikle ulike støtteressurser.

Komiteen merker seg at direktoratet som en del av fagfornyelsen har fortsatt arbeidet med å utforme læreplaner for videregående opplæring, i et år som har vært preget av utfordringer knyttet til pandemien.

Komiteen har videre merket seg at arbeidet med evalueringen av seksårsreformen ble startet opp, og at rapporten vil bli noe utsatt på grunn av pandemien. Direktoratet har også jobbet frem en nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen, og jobber med å utvikle støtteressurser for kvalitetssikring og innføring av denne i rammeplan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Utdanningsdirektoratet med 600 000 kroner. Flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Utdanningsdirektoratet med 578 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 220 post 1 reduseres med 1 178 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår å redusere bevilgingen til Utdanningsdirektoratet med 1,2 mill. kroner. Det er foreslått en reduksjon knyttet til bruk av konsulenttjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil kutte i konsulentbruken i staten ved å utvikle egen kompetanse og redusere statlige virksomheters kjøp av tjenester fra konsulentbransjen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av en kostnadseffektiv offentlig sektor. Dette medlem mener det er rom for kutt i store deler av det offentlige byråkratiet.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås en reduksjon på denne posten på 60 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt merker seg at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgifter til konsulenttjenester ved Utdanningsdirektoratet. Dette medlem vil understreke viktigheten av at kutt ikke fører til flere oppgaver og høyere belastning på de ansatte, men at flere i stedet ansettes i faste stillinger.

Post 70 Tilskudd til læremidler mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen mener foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene (FUG og FUB) utfører et verdifullt arbeid for å fremme et godt samarbeid mellom barnehage/skole og hjem. Komiteen mener et velfungerende barnehage/skole-hjem–samarbeid er viktig for å sikre barn og unge et godt læringsmiljø med gode forutsetninger for utvikling.

Komiteen vil peke på at Foreldreutvalget for grunnopplæring har en viktig funksjon og rolle overfor myndighetene for å ivareta foreldreperspektivet i utformingen av nasjonal skolepolitikk. Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager er en ressurs i arbeidet med å forbedre barnehage/skole-hjem–samarbeidet, og gir viktig informasjon og veiledning til foresatte og ansatte i skolen og barnehagen om samarbeidet mellom barnehage/skole og hjem.

Komiteen viser til at foreldreutvalgene spiller en viktig rolle som rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i bekjempelsen av mobbing i barnehage og skole.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene med 32 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 221 post 1 reduseres med 32 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022). Bevilgningen på kapitlet gjelder drift av Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal, drift av Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, drift av Diamanten skole for elever med døvblindhet, og lønn etter rettsvilkårsavtalen for personale ved nedlagte statlige skoler og ventelønn for personale fra avvikla statsinternat i Finnmark. Komiteen merker seg at det foreslås en startbevilgning for å bygge et nytt samlokalisert bygg for Samisk videregående skole og reindriftsskole og Det Samiske Nasjonalteateret Beaivváš.

Komiteen vil understreke betydningen av å styrke arbeidet for å bevare og videreutvikle de fem samiske språkene som fremdeles benyttes i Norge, og viser til at disse er opplistet på Unescos språkatlas over truede språk. Den samiske videregående skolen, tilbud om fjernundervisning og språksamlinger er i så måte viktige tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Statlige skoler og fjernundersivningstjenester med 78 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 222 post 1 reduseres med 78 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformens satsing på universell utforming samt samisk språk, kultur og lærere. Disse medlemmer mener flere tiltak er viktige for å styrke dette arbeidet, deriblant de samiske videregående skolene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å styrke undervisningen i og på samisk, blant annet i tråd med Riksrevisjonens funn i Dokument 3:5 (2019–2020). Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det blant annet foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Røros folkehøgskoles satsing på samisk.

Komiteens medlem fra Rødt er opptatt av at alle skal ha mulighet til å lære sitt eget språk uansett hvor i landet de bor i. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der fjernundervisning på samisk styrkes.

Post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 70 Freds- og menneskerettighetssentre

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022). Kapitlet inkluderer tilskudd til syv freds- og menneskerettighetssentre. Komiteen vil påpeke at freds- og menneskerettighetssentrene er viktige læringsarenaer og bidrar til forskning, dokumentasjon og formidling om viktige hendelser fra vår nære historie som ikke må glemmes. Kunnskapen de formidler fra andre verdenskrig – holocaust, kunnskap om norsk krigshistorie og fascismen – er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme. Komiteen er spesielt opptatt av at disse sentrene skal formidle historien til ungdom og dekke behovet hele landet har for å få viktig kunnskap fra denne tiden.

Komiteen viser til at Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra) er et tilbud om kompetanseutvikling til skoler i arbeidet mot fordommer og fiendtlighet mot minoriteter. Komiteen merker seg at det er stor etterspørsel etter Dembra, og at departementet derfor foreslår å øke bevilgningen med 4 mill. kroner og å øke bevilgningene på kapitlet for at flere sentre kan bidra til Dembra.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke det viktige arbeidet som gjøres ved alle de sju freds- og menneskerettighetssentrene i undervisning av ungdom i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til prosjektering av nytt bygg for Rafto-senteret på 3 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 224 post 70 økes med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet merker seg at det ved Falstadsenteret er behov for å øke senterets kapasitet og kompetanse til undervisning av skoleelever i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å styrke bevilgninger til undervisningsressurser for de nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene.

Post 71 Det europeiske Wergelandsenteret

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Tiltak i grunnopplæringen – post 1 med 218 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 225 post 1 reduseres med 218 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Tiltak i grunnopplæringen – post 21 med 6 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 225 post 21 reduseres med 6 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 60 Tilskudd til landslinjer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, det det foreslås et kutt på 5 mill. kroner på denne posten.

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å kutte 10 mill. kroner på denne posten. Dette medlem vil påpeke at antall flyktninger som kommer til Norge, har gått ned de siste årene, og at Fremskrittspartiet vil stramme ytterligere inn, noe som medfører at det er rom for betydelige kutt på utgiftsområder tilknyttet innvandrere og flyktninger. Dette medlem vil understreke at det er viktig å se på hvordan penger brukes, ikke bare hvor mye som brukes. Eksempelvis brukte Norge i statsbudsjettet for 2020 hele seks ganger mer på integrering over statsbudsjettet enn Danmark (12,4 mrd. kroner mot 1,9 mrd. kroner) og til og med mer enn Sverige (10 mrd. kroner), som har tatt imot langt flere enn Norge og har dobbelt så stort folketall som Norge. Når vi ser tallene i en slik sammenheng, mener dette medlem at det er rom for kutt.

Post 65–68

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 69 Tiltak for fullføring av videregående opplæring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) følger opp målet om læreplass for alle gjennom å foreslå å øke bevilgningen med 113,5 mill. kroner for å forbedre opplæringen frem til læreplass og for å forsterke oppfølgingen av elevene ute i bedrift. I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått 256,5 mill. kroner til et bedre tilbud til dem som ikke får læreplass. Med regjeringens budsjettforslag blir dermed satsingen på at flere skal få en læreplass, 370 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette er en viktig satsing for å sikre at flere får muligheten til læreplass og gjennomføre fagbrev. Disse medlemmer viser for øvrig til disse partienes generelle merknad innledningsvis i innstillingen, som omtaler tiltak for fullføring av videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg gjennom åtte år prioriterte tiltak som skulle bidra til at flere ungdommer fullfører videregående skole. Tiltakene ble iverksatt på alle nivå, og blant tiltakene kan nevnes: økt pedagogtetthet i barnehagen, tidlig innsats i barneskolen, prioritering av grunnleggende ferdigheter, videreutdanning av lærere, flere kvalifiserte lærere i skolen, herunder lærernormen, økt satsing på godt læringsmiljø, psykisk helse, et yrkesfagløft og bedre fraværsoppfølging i videregående skole.

Disse medlemmer mener satsingen har gitt gode resultater. Nå fullfører nesten 8 av 10 ungdommer. Men regjeringen Solberg hadde høyere ambisjoner og la derfor frem en fullføringsreform for Stortinget våren 2021, og Stortinget sluttet seg til hovedlinjene i denne.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo over 800 mill. kroner til oppfølging av Fullføringsreformen i budsjettproposisjonen for 2022. Dette vil blant annet legge til rette for å utvide retten til videregående opplæring og å innføre en rett til å ta et fagbrev for de som har studie- eller yrkeskompetanse, i ny opplæringslov fra 2023.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at den videregående opplæringens mål skal være at alle elever fullfører det utdanningsløpet de har startet på, og at dette også må gjelde yrkesfagelevers opplæring i bedrift. Dette medlem mener derfor at det bør utvikles en rett til læreplass for elever, med en samsvarende plikt til fylkeskommunene for å sørge for at eleven fullfører hele utdanningsløpet, inkludert læretiden. Fullføringsretten må være like sterk for elever på yrkesfag, som for elever på studieforberedende opplæring. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til fylkeskommunene som et tilskudd for å sikre alle elever læreplass, som skal trappes videre opp i takt med innføring av læreplassretten. Dette medlem viser også til partiets forslag om å øke lærlingtilskuddet, for å holde tritt med prisveksten.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at gjennom å styrke muligheten til å ta fagbrev på jobb kan kompetansen blant ansatte i SFO heves. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der man styrker ordningen «Fagbrev på jobb».

Post 74 Prosjekttilskudd og post 75 Grunntilskudd

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på den mangfoldige, og ikke minst praktiske, kompetansen som finnes i miljøer utenfor skolen, og at det er viktig å benytte seg av denne. Samtidig vil dette medlem understreke betydningen av at ulike tiltak og prosjekter som tilbys elevene, må være kunnskapsbaserte og av høy kvalitet og tilstrebe objektivitet og nøytralitet.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av et fritt organisasjonsliv, og at det ikke bør være et mål at alt av organisasjoner og prosjekter skal motta offentlig støtte.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å fjerne tilskuddene til faktisk.no sitt skoleprosjekt TENK (5 mill. kroner), Forandringsfabrikken (3,528 mill. kroner), Stiftinga Magasinett (1,1 mill. kroner), Foreningen !les (4,4 mill. kroner), og Operasjon Dagsverk (589 000 kroner). Til sammen et kuttet på 14 617 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det settes av ekstra midler til «Den faglige skolesekken» med informasjon om arbeidslivet og organisering på skolen og «Antirasistisk skolesekk» for elever, lærere og skoleledere.

Dette medlem viser til Rosa kompetanse sitt viktige arbeid i skole og barnehage med å bidra til et helsefremmende og trygt psykososialt miljø, der barn og elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan uttrykke seg fritt, være trygge og bli inkludert. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som øker bevilgningene til dette formålet for å imøtekomme den økende etterspørselen fra skoler og barnehager.

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen vil understreke at kvalitetsarbeidet i skolen i hovedsak forvaltes av kommuner og fylkeskommuner som en del av skolenes drift, finansiert gjennom kommunenes frie inntekter. Det er en forventning fra nasjonale utdanningsmyndigheter at det arbeides systematisk med skoleutvikling og kvalitetsarbeid i tråd med lokalt definerte behov og nasjonale føringer.

Komiteen viser til at bevilgninger over dette kapitlet i stor grad forvaltes av Utdanningsdirektoratet og skal bidra til å forsterke kvalitetsarbeidet innen definerte satsingsområder og nasjonale strategier, samt støtte lokal kvalitetsutvikling.

Komiteen viser til at det for 2022 er ment å finansiere blant annet kompetanse- og profesjonsutvikling i grunnopplæringa, bedre læringsmiljø, digitalisering, styrking av fag- og yrkesopplæringa, samt utvikling av læreplanverket for grunnopplæringa.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er viktig å satse på en sterk fellesskole der alle elevene lærer, mestrer og trives. Det at unge med ulik bakgrunn lærer sammen i skolen for å bygge opp fellesskap og ned forskjellene. Dette skaper tillit og styrker alles muligheter til å lykkes.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon i lærerspesialistordningen på 75,4 mill. kroner samt i tiltak for tapt progresjon på 10 pst. eller 24 mill. kroner. Flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen med 40 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 226 post 21 reduseres med 99 440 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, der utvikling av gode skoler i hele landet blir en sentral oppgave for den nye regjeringen. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har alt gjort grep for å sette økt lokalt handlingsrom ut i livet, blant annet gjennom økt kommuneramme. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås en økning i kommunerammen på 2 mrd. kroner i tillegg til flere forslag om styrket økonomi. Disse medlemmer vil understreke at kommunene forvalter skoleansvaret og elevenes rettigheter til god grunnopplæring.

Disse medlemmer imøteser en oppfølgning av Hurdalsplattformen som medfører at regjeringen foreslår at det innføres et nytt tilskudd på 500 000 kroner per kommunale grunnskole. Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil med dette støtte opp om tjenestene nær folk. Tilskuddet gis med en særskilt fordeling basert på tall for skoleåret 2021/22, og finansieres innenfor innbyggertilskuddet til kommunene, kap. 571 post 60.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket har valgt å kutte bevilgningen til videre arbeid med å tette kunnskapshull hos elever som har mistet verdifull undervisningstid under pandemien, med 24 mill. kroner. Disse medlemmer er overrasket over at de rød-grønne partiene velger å kutte i et viktig tilbud til elever som er rammet av pandemien. Dette forslaget underbygger at regjeringen Støre prioriterer ned kvalitet og innhold i skolen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at lærerne og skolene må få verktøy til i å større grad kunne tilpasse undervisningen til hver elev og ta i bruk mer praktisk og variert undervisning. Etter mange år med høyreorientering av skolen er det behov for å løfte praktisk kunnskap og læring. Dette medlem mener det nasjonale presset om stadig mer testing, kartlegging og vektlegging av kun noen bestemte fag og ferdigheter som ofte er mer teoritunge enn andre, må utfordres. Læreren må gis tid og tillit til å utøve faget sitt, og elevperspektivet må inkluderes bedre.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 15 mill. kroner til et eget utviklingsprosjekt for mer praktisk og variert undervisning, som må involvere feltet tett, gå igjennom hvordan nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og andre sentrale verktøy påvirker undervisningen og endre systemene for å legge til rette for mer praktisk og variert undervisning. Dette medlem viser også til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprette et eget nasjonalt kompetansesenter for praktisk og variert undervisning som skal bistå utviklingen av praktiske og varierte læringsmetoder i hele undervisningen.

Dette medlem viser til at det viktigste å satse på for å få en skole som gir alle elever like gode muligheter til å lykkes, er nok kvalifiserte fagfolk. Derfor viser dette medlem til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge penger til egen rekrutteringspakke for flere lærere, inkludert en mentorordning for nyutdanna lærere, å øke bemanningen på skolehelsetjenesten og å dekke en ekstra kontaktlærertime på ungdomstrinnet.

Forskning, evaluering og data for vurdering av kvalitet i skolen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at internasjonale trender i utdanningspolitikken, tydelig inspirert av konkurranseorienterte styringsverktøy fra kommersiell sektor, de siste to tiårene har gått i retning av økt vekt på tallfesting, prestasjonstesting og rangering, ikke minst i grunnskolen. Disse trendene har fått mer og mer fotfeste i Norge. Behovet for sammenlignbare data, ofte skapt gjennom testing, kartlegging og måling, har vært løftet frem som viktig i arbeidet med å fremme kvalitet og læring.

Disse medlemmer mener man må utvikle styringssystemene på en måte som vektlegger samarbeid framfor konkurranse, kvalitative mål fremfor kvantitativ måling og læring framfor prestasjoner. Disse medlemmer mener derfor at Norges deltakelse i internasjonale kunnskapsundersøkelser som PISA og TIMSS skal avvikles.

Fornyelse av innholdet i skolen

Komiteens medlem fra Rødt viser til at bevilgningene til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen er vesentlig lavere enn under innfasingen av Kunnskapsløftet. En undersøkelse viser at 76 pst. av tillitsvalgte lærere i norske grunnskoler mener at deres skole i liten grad hadde økonomiske midler til å fornye læremidlene etter innføringen av fagfornyelsen i august 2020. Lærere slår alarm om en lærebok-krise som følge av læremiddelmangelen, at det kopieres mye mer enn det avtalen om kopiering gir adgang til, og at elevene har utdaterte lærebøker.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som styrker tilskudd til fornyelse av læremidler i kommunene.

Progresjonsprøver

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), der midler til utvikling av nye progresjonsprøver foreslås fjernet for 2022. Flertallet viser til at det pågående arbeidet med progresjonsprøver skal bli satt på pause og videreutvikles i dialog med partene. Regjeringen ønsker en dreining av vurderings- og kartleggingsregimet mot en større grad av innflytelse for lærerprofesjonen og et styrket partssamarbeid gjennom en tillitsreform.

Flertallet vil framheve disse partienes mangeårige engasjement for utvikling og forbedring av kvalitetsvurderingssystemet blant annet knyttet til arbeidet med fagfornyelsen. Dette arbeidet må nå justeres i tråd med ambisjonene for innføring av læreplanene i skolen, med mer tverrfaglighet og dybdelæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstrevil peke på at utviklingen av nye progresjonsprøver er et viktig arbeid for å innrette kartleggingsprøver og karakter- og læringsstøttede prøver på en måte som gir mer kunnskap om elevenes utvikling, og blir et nyttigere verktøy for lærerne i oppfølgingen og tilpassningen av undervisningen til elevene. Blant annet har det skjedd en stor utvikling i mulighetene for å ta i bruk adaptive prøver og adaptiv teknologi. Disse medlemmer peker på at dette arbeidet ikke vil øke omfanget av prøver i skolen, men utvikle og forbedre de prøvene som gjennomføres. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti stanser bevilgningene til dette utviklingsarbeidet. Det er uheldig, og disse medlemmer mener det underbygger regjeringspartienes og Sosialistisk Venstrepartis manglende ambisjoner om økt kunnskap, kvalitet og læring i skolen.

Arbeid mot rasisme og antisemittisme

Komiteen viser til at det er foreslått 4 mill. kroner til Stiftelsen 10. august til etablering av et minne- og kunnskapssenter og formidlingsarbeid om terror og hat mot muslimer etter terrorangrepet på Al-Noor Islamic Center i 2019. Komiteen mener det er viktig at minne- og kunnskapssenteret sikres muligheter til å utvikle tilbudet i årene som kommer, og vektlegger i den forbindelse det viktige samarbeidet i læringsarenaene som inkluderer 22. juli-senteret og regjeringskvartalet, og minne- og læringssenteret på Utøya.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å motarbeide ekstremisme i alle miljøer. Dette medlem vil særlig understreke at den økende antisemittismen vi har sett over flere år, er et alvorlig faresignal. Dette medlem vil blant annet trekke frem at synagogen i Oslo må være under konstant bevoktning, i likhet med synagoger i de fleste europeiske land. Dette medlem mener økt kunnskap og oppmerksomhet om religiøs og politisk ekstremisme er viktig for å bevare det liberale demokratiet i Norge. Dette medlem vil også vise til det Stiftelsen 10. august selv skriver på sine nettsider om stiftelsens rolle:

«Minne- og kunnskapssenteret skal også bidra til bedre dialog om ekstremisme, vold og hat i alle slags miljøer, og det skal hjelpe oss til å rette et kritisk søkelys mot hvordan radikalisering skjer og hvordan den kan bekjempes. Senterets og stiftelsens ønske er at vi står sammen i kampen for alle menneskers trygghet og iboende verdighet.»

Ungdomsskolereform

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener en ungdomsskolereform og dialog med sektoren vil gi elevene i ungdomsskolen mer praktisk læring og forberede dem til både yrkesfaglige og studieforberedende videregående opplæring, og foreslår derfor ikke å utvide timetallet på ungdomstrinnet med en ekstra naturfagstime i skoleåret 2022/23.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at mye går bedre i norsk skole, men det er fremdeles store utfordringer som må løses. Disse medlemmer mener det er særlig viktig i årene fremover å styrke innhold og kunnskap i ungdomsskolen, øke motivasjon og læringsglede blant elevene og forberede elevene bedre til yrkesfaglige utdanningsprogrammer. I 2035 vil Norge mangle opp mot 90 000 fagarbeidere ifølge framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå, og disse medlemmer mener at det må tas grep for å rekruttere flere til yrkesfag og sette dem i stand til å fullføre med fag- eller svennebrev.

Disse medlemmer viser derav til at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett setter av 58,9 mill. kroner til kommuner som ønsker å gjøre forsøk med å gi elever mer kjennskap til yrkesfaglige utdannings- og yrkesmuligheter og motivere til å velge et yrkesfaglig utdanningsprogram.

Praktiske og estetiske fag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener tiden er inne for å prioritere praktiske og estetiske fag i utdanningspolitikken, og understreker at både praktiske og teoretiske ferdigheter og læring er viktig. Flertallet viser til vedtak Stortinget fattet i forbindelse med finansdebatten, på bakgrunn i forslag 61 i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, hvor regjeringen bes om å kartlegge hva som er de største utfordringene for praktisk opplæring både i de praktiske og estetiske fagene og andre fag i skolen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Kartleggingen må blant annet vurdere kompetanse, fysiske fasiliteter og utstyrssituasjonen, særlig i de praktiske og estetiske fagene. Flertallet understreker at det må være tilstrekkelig utstyr, kompetanse, fasiliteter og andre verktøy i skolen slik at læreren har mulighet til å gjennomføre praktisk og variert undervisning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til en rekke satsinger varslet av den nye regjeringen for mer praktisk læring i skolen, herunder en satsing på praktiske og estetiske fag.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av kvalifiserte lærere og gleder seg over regjeringens prioritering av praktiske og estetiske fag for videreutdanning av lærere i 2022. Dette vil komme elevene til gode og bedre undervisningen og læringen i praktiske og estetiske fag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en time mer i praktiske og estetiske fag i grunnskolen, samt å sette av midler til en egen rentekompensasjonsordning for oppgradering av spesialrom for de praktiske og estetiske fagene.

Seksualitetsundervisning

Komiteens medlem fra Rødt ønsker et kompetanseløft for lærere og i lærerutdanninga når det gjelder seksualitetsundervisning, og viser til Rødts alternative budsjett, hvor det er satt av 20 mill. kroner til dette kompetanseløftet. Dette medlem mener at økt kunnskap og trygghet knyttet til temaet vil gjøre det lettere for lærere å formidle kunnskap om seksualitet til elevene på en inkluderende, ivaretakende og åpen måte.

Naturfag i ungdomsskolen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er rett ikke å utvide timetallet på ungdomstrinnet med en ekstra naturfagstime i skoleåret 2022/23. Flertallet mener heller at en ungdomsskolereform og dialog med sektoren vil gi elevene i ungdomsskolen mer praktisk læring og forberede dem til både yrkesfaglige og studieforberedende videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å styrke realfagene i skolen. For 2022 ble denne satsingen foreslått forsterket gjennom en ekstra time naturfag på ungdomsskolen.

Disse medlemmer viser til at Norge sammenlignet med andre land i realfagsundersøkelsen TIMSS er blant landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet. Resultatene fra TIMSS 2019 viste en tilbakegang i resultatene i naturfag på ungdomstrinnet, og at norske elevers prestasjoner i naturfag på ungdomstrinnet ligger en god del under de andre nordiske landene. Forskerne som analyserer de norske TIMSS-resultatene, har trukket fram lavt timetall som en forklaring på hvorfor de norske naturfagsresultatene er svakere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, og svakere sammenliknet med andre nordiske land.

Disse medlemmer mener det er behov for en ny satsing på ungdomsskolen for å gi elevene en mer tilpasset og praktisk opplæring. Fagfornyelsen legger godt til rette for dette. Den nye læreplanen i naturfag legger vekt på at faget skal bli mer praktisk og utforskende. Målet med en ekstra naturfagstime er å gi mer tid til opplæringen i naturfag, og å heve elevenes resultater i faget.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i budsjettenigheten har kuttet regjeringen Solberg sitt forslag om en ekstra time i naturfag. Disse medlemmer mener at dette er uheldig og underbygger at de rød-grønne partiene prioriterer ned kvalitet og innhold i skolen.

Skolefritidsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det nylig er vedtatt en rammeplan for skolefritidsordningen som skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna, og gi barna omsorg og tilsyn.

En annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, der disse partiene er enige om at det er viktig at arbeidet med å utvikle skolefritidsordningen fortsetter, slik at tilbudet holder god kvalitet og det sikres at flere får ta del i tilbudet. Dette flertallet viser til budsjettforliket, der det settes av samlet 655 mill. kroner til gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger, som utgjør 12 timer i uka.

Dette flertallet mener at SFO skal være for alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi. I dag er det 100 000 barn som ikke går i SFO, og mange familier velger det bort fordi de ikke har råd. Konsekvensen er at mange barn ikke får være med på leken, læringen og fellesskapet. Derfor er flertallet glad for at partiene har blitt enige om å innføre gratis kjernetid på SFO for alle barn i første trinn.

Dette flertallet understreker at de eksisterende ordningene for redusert foreldrebetaling og gratis opphold på SFO blir videreført, samtidig som at gratis kjernetid for alle førsteklassinger innføres.

Kompetansetiltak for ansatte i skolefritidsordningen (SFO)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslaget om satsinger under kap. 226 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) knyttet til post 21. I Hurdalsplattformen går det frem at regjeringen ønsker å styrke etter- og videreutdanningstilbudet for ansatte i skolefritidsordningen. Disse medlemmer mener forslaget om å omprioritere over posten til kompetansetiltak for ansatte i SFO for å heve kvaliteten på tilbudet, vil bidra til et løft av skolefritidsordningen og tilbudet elevene har etter skoletid. Kompetansetiltakene kommer som oppfølging av nylig innført rammeplan for SFO, som trådte i kraft høsten 2021. Forslaget innebærer at den samlede bevilgningen til tiltaket vil være 10 mill. kroner i 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg iverksatte flere tiltak både for å løfte kvaliteten i skolefritidsordningen og gjøre tilbudet tilgjengelig for flere. Den nasjonale ordningen med redusert foreldrebetaling i SFO ble fra august 2021 utvidet til også å gjelde 3.–4. trinn. Utvidelsen sørger for at det eksisterer en nasjonal moderasjonsordning for lavinntektsfamilier på alle trinn i SFO. Videre foreslo regjeringen Solberg å utvide ordningen med gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner med 15 mill. kroner slik at samlet bevilgning blir på 51 mill. kroner i 2022.

Fag- og yrkesopplæring tilpasset behovene i arbeids- og næringslivet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) blir foreslått totalt 370 mill. kroner for å forbedre opplæringen frem til læreplass, og forsterke oppfølgingen av elevene ute i bedrift. Disse medlemmer mener dette er viktig for å sikre at flere får muligheten til læreplass og gjennomføre fagbrev. Disse medlemmerviser for øvrig til disse partienes generelle merknad innledningsvis i innstillingen, som omtaler tiltak for fullføring av videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Norge vil ha et stort behov for personer med gode yrkesfaglige kvalifikasjoner i tiden som kommer. I «Kompetansebarometeret 2021» fra NHO melder seks av ti bedrifter at de ikke har nok folk med rett kompetanse, og at de sliter med å rekruttere nok fagfolk, særlig innen håndverksfag, ingeniørfag og tekniske fag. Disse medlemmer mener at økt rekruttering til yrkesfagene, styrking av relevans og kvalitet i opplæringen og en god dimensjonering i tråd med kompetansebehovet i arbeids- og næringslivet er viktig for å få utnyttet potensialet i norske bedrifter i fremtiden.

Disse medlemmer viser til Meld. St. 21 (2020–2021) – Fullføringsreformen, med åpne dører til verden og fremtiden, som inneholder en rekke tiltak for å øke gjennomføringen, innføring av en rett til fullføring av videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse og tiltak som legger til rette for bedre tilpassede opplæringsløp i fag- og yrkesopplæringen.

Disse medlemmer viser til at den nye tilbudsstrukturen for yrkesfagene som trådte i kraft i 2020, som er den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006, er et viktig steg på veien til å gjøre yrkesfagene mindre teoritunge og mer praktisk rettet. Den nye strukturen innebærer blant annet mer og tidligere spesialisering og yrkesretting av fellesfagene, noe som bidrar til motivasjon og gjennomføring og sikrer et bedre samsvar med behovene i arbeids- og næringsliv.et

Disse medlemmer peker på at yrkesfagene har vært høyt prioritert av regjeringen Solberg. Det er innført en ny merkeordning for å synliggjøre læreplasser, innført krav om lærlinger for å vinne offentlige anbud, vedtatt ny strategi for å øke antall lærlinger, og lærlingtilskuddet har økt med 22 000 kroner per kontrakt. Samfunnskontrakten med partene er fornyet for å øke antallet læreplasser, og disse medlemmer peker på at en større andel elever søker yrkesfag, flere får læreplass og flere fullfører og tar fagbrev.

Disse medlemmer peker på at unge i etableringsfasen, derav lærlinger, unge som ikke har fullført videregående og sysselsatte i lavtlønnede yrker, kan oppleve presset økonomi kombinert med utfordringer med å få innpass og nødvendig tilpassing i arbeidslivet. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solbergs forslag om et jobbskattefradrag for dem under 30 år vil gi unge med lave og middels inntekter en merkbar skattelette, og legge til rette for at flere kan komme inn i arbeidslivet ved å styrke arbeidsinsentivene. For lærlinger med en lønn på om lag 300 000 kroner vil dette utgjøre nesten 5 000 kroner i skattelette. Disse medlemmer peker på at dette er en sosialt treffsikker skattelette som vil komme dem som trenger det mest, til gode, og bidra til at blant andre lærlinger opplever en økonomisk motivasjon gjennom opplæring, læretid og tidlige år i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at i regjeringen Solbergs forslag til budsjett videreføres satsingen på yrkesfag. Satsingen omfatter 100 mill. kroner til kompetanseløft for yrkesfaglærere, 12,5 mill. kroner til oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser, 10 mill. kroner til videreføring av yrkesfaglærer 2-ordningen og 17 mill. kroner til forsøk med ordninger som stimuleringer til investering i utstyr til yrkesfagene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at ungdomsskolen skal kvalifisere elevene både til studieforberedende og yrkesfaglig opplæring. Derfor er det et behov for mer yrkesfag inn i ungdomsskolen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner til eget pilotprosjekt for å knytte yrkesfagskolene tettere til grunnskolen.

Utstyr i yrkesfag

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at industrien er lokalisert i hele landet, og at standarden på det tekniske utstyret i yrkesfagundervisningen er sterkt varierende. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at elever på yrkesfag har tilgang til oppdatert utstyr i undervisningen, og at yrkesfaglinjene må få sterkere prioritet.

Disse medlemmer har merket seg at Norsk Industri arbeider med en løsning der et fylke eller en region eier en mobil enhet med undervisningsutstyr. En slik mobil enhet kan være en lastebil à la «smørebussen» til skilandslaget, eller den kan være basert på én eller flere containere som blir transportert rundt om i fylket/regionen. Med fleksible og mobile løsninger blir det mulig for flere skoler og skoleeiere å dele på undervisningsutstyr. Disse medlemmer mener det er viktig å legge forholdene til rette for slike kreative løsninger innen utdanningsområdet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2022, der det foreslås 50 mill. kroner til innkjøp av nytt utstyr som en del av en nødvendig yrkesfagsatsing.

Karriereveier for lærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, der det foreslås at kap. 226 post 21 reduseres med 74,5 mill. kroner for å fase ut lærespesialistordningen, sammenliknet med regjeringens forslag. Flertallet ønsker heller økt satsing på partsforankret utvikling av skolen inkludert kompetanseheving av lærerne, som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid og styrker profesjonsfellesskapene i skolen.

Flertallet viser videre til regjeringens omprioritering i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) av midler til videreutdanning innen praktiske og estetiske fag innenfor rammen på 1,7 mrd. kroner som er satt av til formålet over post 22.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg fikk på plass en ordning med nye karriereveier for lærere gjennom lærerspesialistordningen. I budsjettet for 2022 foreslo regjeringen Solberg å trappe opp satsingen på karriereveier for lærere og foreslo å bruke 272 mill. kroner på dette i 2022. Dette gir rom for å øke antallet lærerspesialister til 3 000 fra høsten 2022. Innenfor ordningen er det særlig viktig å prioritere begynneropplæringen som en del av arbeidet med tidlig innsats.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å avvikle lærespesialistordningen. Disse medlemmer mener dette forslaget vil ha svært negative konsekvenser. Dette vil ta fra lærerne en mulighet for videreutdanning og en ny karrierevei, og svekke kvalitetsutviklingen i skolen. Disse medlemmer viser til at ordningen evalueres av NIFU, og at de i delrapporten 2021:8 skrev:

«Lærerne som deltar eller har deltatt i lærerspesialistutdanningen, svarer i overveiende grad at de har fått et godt utbytte av ordningen. De aller fleste er enige i at utdanningen gir et godt utgangspunkt for å reflektere over egen praksis, og de opplever studiet som relevant. Studentene er positive til arbeidskravene, og opplever at disse bidrar til kompetanseutvikling. Studentene etterspør verktøy for å initiere endringsprosesser på egen arbeidsplass, og bevisstgjøring og trening på kollegaveiledning.»

Disse medlemmer viser videre til at sluttrapporten kom 2. desember 2021. Disse medlemmer er svært overrasket over at flertallspartiene rett før sluttrapporten ble lagt frem, velger å avslutte lærerspesialistordningen. Disse medlemmer kan ikke se at konsekvensene for lærerspesialistene og kvalitetsutviklingen i skolen er utredet eller vurdert.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke behovet for målrettet og forskningsbasert innsats i skolesektoren. Ordningen med lærerspesialister er en ordning som evalueres av NIFU, og dette medlem vil påpeke at delrapportene fra NIFU viser både positive og mindre positive sider ved lærerspesialistordningen. Dette medlem vil også påpeke at sluttrapporten ikke er ferdig behandlet. Dette medlem vil derfor avvente en videre satsing på ordningen til det endelige resultatet av evalueringen er klart.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett, der det kuttes 177,7 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Rødt mener ordningen med lærerspesialister må avvikles. Dette medlem deler bekymringen fra fagbevegelsen om at ordningen kan føre til et A- og B-lag blant lærere og er med på å undergrave det kollektive lønnssystemet. Alle lærere er lærerspesialister.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen post 22 med 2 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 226 post 22 reduseres med 2 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener prioritering av lærernes kompetanse innen praktiske og estetiske fag er viktig for å gjøre skolen mer praktisk og motiverende for flere. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår å prioritere midler til videreutdanning av lærere innen praktiske og estetiske fag innenfor rammen på 1,7 mrd. kroner som er satt av til formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at gode lærere med solid og oppdatert kunnskap er nøkkelen til at elevene skal lære mer. Regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å løfte lærernes kompetanse og sikre flere kvalifiserte lærere i skolen. Blant tiltakene er skjerpede tiltak for å komme inn på lærerutdanningen, fem-årig master, kompetansekrav for lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk, flere lærerspesialister, en særskilt satsing på spesialpedagogikk, tiltak for at flere lærere som er i skolen, kan fullføre utdanningen, samt en lærernorm i grunnskolen.

Disse medlemmer viser til at nesten 50 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning. Dette er et historisk og viktig løft, som disse medlemmer mener må videreføres. Samlet sett foreslo regjeringen Solberg å bevilge 1,7 mrd. kroner i 2022, som blant annet gir rom for å tilby 5 000 nye videreutdanningsplasser fra høsten 2022.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen Støre vil fjerne kompetansekrav for lærere med utdanning før 2014 og svekke prioriteringen av videreutdanning i norsk, engelsk og matematikk. Disse medlemmer vil fastholde viktigheten av at kommunene og skolene prioriterer kjernefagene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 61 Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

Komiteens medlem fra Rødt mener det er viktig å styrke ordningen med veiledning av nyutdannede barnehagelærere og grunnskolelærere. Veiledning av nyutdannede lærere vil kunne bidra til at færre velger bort yrket, og større stabilitet innenfor sektoren. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor ordningen styrkes.

Post 64 Programfinansiering av 0–24-samarbeidet og post 71 Tilskudd til vitensentre

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 63 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag i Prop. 1 S (2021–2022) om tilskudd på 1,8 mill. kroner for å bidra til å dekke utgifter til skoleskyss for elever ved de kommunale sameskolene i Snåsa og Målselv. Det er en økning på 1,1 mill. kroner som følge av at tilskuddet gjelder helårsdrift.

Flertallet viser videre til at Stortinget i oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket har vært tydelig på at det er et behov for å styrke minoritetsspråkene. Flertallet er kjent med at lulesamisk er det samiske språket som har størst utfordringer og minst ressurser knyttet til opplæring på samisk, og at Hábmer–Hamarøy er den eneste kommunen som har lulesamisk språk som forvaltningsområde.

Flertallet er kjent med at det lulesamiske kjernemiljøet ikke har et særskilt utdanningstilbud.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det kuttes til sammen 29,1 mill. kroner i direkte tilskudd og tilskudd til skoleskyss på denne posten.

Post 78 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslaget i sitt alternative budsjett om å øke bevilgningen til internatdriften ved Feiring videregående skole med 6,2 mill. kroner for å finansiere opptrapping av elevtall og antall ansatte i forbindelse med inntak av et tredje kull, i tråd med intensjonen da skolen kom inn på statsbudsjettet første gang i 2020-budsjettet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på det nyttige arbeidet til Dale Oen Academy. På Dale Oen Academy får ungdom praktisk erfaring og bygger selvtillit gjennom ulike former for yrkesfag, friluftsliv, fysisk aktivitet og mental styrke-pedagogikk. Deltagerne blir kjent med mulighetene som ligger fremfor dem, og får hjelp til å finne riktig vei videre når det gjelder utdanningsvalg.

Dette medlem vil vise til at Dale Oen Academy bidrar til faglig og arbeidslivsmessig mening og mestring, og at alle aktiviteter er knyttet opp mot ti grunnleggende ferdigheter som er tuftet på forskning om sosial kompetanse, det 21. århundrets ferdigheter og FNs bærekraftsmål. Ungdommene lærer blant annet om samarbeid, kommunikasjon, medborgerskap og åpenhet gjennom praktiske øvelser, ekspedisjoner og problemløsningsoppgaver. De aller fleste av deltagerne går videre til videregående eller læreplass.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er satt av 2 mill. kroner til Dale Oen Academy.

Post 70 Frittstående grunnskoler

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre trygge og forutsigbare rammebetingelse for skoler godkjent under friskoleloven. Disse skolene står sentralt i å løse viktige samfunnsoppgaver og ivaretar retten for elever og foreldre til å velge en alternativ skole som dekker deres behov. Friskoler bidrar også med mange nyskapende og innovative skoler, som igjen kan stimulere og inspirere andre skoler til å utvikle læringsmiljøer av stadig bedre kvalitet til det beste for hvert enkelt barn. Offentlig finansierte friskoler gjør også at folk flest gis reell mulighet til å velge en privat skole. For dette medlem er tillit til både foreldre, elever og de ansatte i skolen viktig. Dette medlem mener derfor det er et godt prinsipp at foreldrene og eleven selv må få velge hvilken skole man vil gå på, og at det skal være mulig å velge private alternativer.

Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å opprettholde satsene på 2021-nivå, og at det foreslås å sette av 99,96 mill. kroner på post 70 til dette formålet.

Post 71 Frittstående videregående skoler

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre trygge og forutsigbare rammebetingelser for skoler godkjent under friskoleloven og opplæringsloven og internasjonale skoler med eksamensrett på videregående skoles nivå. Tilbudet ved internasjonale skoler er også avgjørende for at norske bedrifter, forskningsinstitutter og universiteter skal kunne tiltrekke seg nødvendig ekspertkompetanse fra andre land.

Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å opprettholde satsene på 2021-nivå, og at det foreslås å sette av 66,64 mill. kroner på post 71 til dette formålet.

Tradisjonelle håndverksfag

Komiteen vil framheve de tradisjonelle håndverksfagene og deres betydning for å ivareta kulturminner og den kulturarven disse håndverkene i seg sjøl er. Komiteen vil trekke fram kunnskaps- og fagformidlingen som gjøres av Hjerleid Handverksskole på Dovre, Møbelsnekkerskolen på Mysen og Plus-skolen, som viktig. Disse tre kulturarvskolene gir et viktig bidrag til at Norge skal kunne leve opp til forpliktelsene i UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 8,5 mill. kroner til frittstående videregående skoler som tilbyr tradisjonelle håndverksfag.

Post 72–78

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 79 Toppidrett

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke den viktige rollen toppidrettsgymnasene har ved at de tilbyr utdanning av høy kvalitet særlig tilpasset talenter innen idrett. Dette medlem vil påpeke viktigheten av rettferdige og forutsigbare rammevilkår for alle toppidrettsgymnasene. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er satt av 35,1 mill. kroner til en styrking av toppidrettsgymnasene.

Post 81 Elevutveksling til utlandet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 82 Kapital- og husleietilskudd til friskoler

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å opprettholde kapital- og husleietilskuddet til friskolene på et bærekraftig nivå. Dette er en viktig del av det økonomiske grunnlaget for friskolene.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke ordningen med 35 mill. kroner.

Post 84 Redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge til sammen 655 mill. kroner til gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger (12 timer per uke) fra høsten 2022, og flertallet viser til at det derfor er foreslått at kap. 228 post 84 økes med 15 mill. kroner, slik at friskolene også tilbyr dette.

Post 1 Driftsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022), der det redegjøres for omstillingsprosessen Statped er i som oppfølging av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Komiteen viser til at Statped har fått nye rammer for virksomheten, og at departementet opplyser om at det i omstillingsperioden arbeides videre med å konkretisere hva endringene innebærer for oppgavene og tjenestene til Statped, med mål om at det skal bli tydeligere hvilke tjenester kommuner og fylkeskommuner kan få bistand til fra Statped.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen foreslås å redusere bevilgningen til Statped med 38,5 mill. kroner. Komiteen vil understreke viktigheten av at Statped sammen med kommunene og fylkene har ressurser til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Statlig pedagogisk støttesystem med 636 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 230 post 1 reduseres med 636 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil fremheve viktigheten av Statpeds faglige kompetanse og erfaringer som er bygd opp over år. Disse medlemmer ser et behov for at Statped også i fortsettelsen skal ha en betydelig rolle i å bistå i opplæringen av barn med spesielle behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg startet et kompetanseløft i spesialpedagogikk. Dette er viktig for å sikre tidlig innsats i barnehage og skole og at barn og ungdom får bedre oppfølging. I oppfølgingen av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO startet regjeringen Solberg arbeidet med å styrke kompetansen i kommuner og fylkeskommuner med særlig vekt på PP-tjenesten. Samtidig skulle Stadped videreutvikles slik at hele virksomheten blir sett under ett og gir landsdekkende, flerfaglige tjenester med kontorer i regionene, og mandatet avgrenses til å gjelde tjenester og kompetansespredning på små og særlig spesialiserte fagområder og i komplekse saker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Solberg satte i gang omfattende kutt i Statpeds virksomhet, og at Sosialistisk Venstreparti har vært kritiske til kuttene. Derfor viser dette medlem til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner mer til Statped.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det i dag ikke er samsvar mellom PP-tjenestens sentrale rolle og oppgavene som skal utføres, og de rammevilkårene som stilles for tjenesten. I tillegg til de individrettede oppgavene er PPT pålagt betraktelig flere systemrettede oppgaver der man skal bistå barnehager og skoler i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Dette medlem viser til at PPT har langt flere oppgaver enn det tjenesten er dimensjonert for. Statlige krav om kompetanse og bemanning er nærmest fraværende i PPT, og denne svake lovreguleringen fører til betydelige variasjoner mellom tjenestene og mellom kommunene. Dette medlem viser til at dette fører til store forskjeller i kvaliteten på tilbudet som barn og elever får, og hvor raskt de får hjelp. Dette medlem mener derfor det på sikt må komme på plass en bemanningsnorm i PPT.

Dette medlem mener det er behov for å styrke det statlige pedagogiske støttesystemet og støttesystemene i kommunene og fylkeskommunene. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke antall stillinger i PP-tjenesten med mål om på sikt å innføre en bemanningsnorm.

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Generelt om barnehager

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg (2021-2022).

Komiteen mener at tidlig deltagelse i barnehagen er viktig for å styrke barnas språkutvikling og sosiale ferdigheter. Komiteen mener det er viktig at alle barnehagebarn har et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø, og at barn som har behov for det, får hjelp tidlig.

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022) foreslo at inntektsgrensen for fritak fra foreldrebetaling i barnehage for 20 timer blir satt til 598 825 kroner per år fra 1. august 2022, jf. romertall X pkt. 2 i forslag til vedtak. Ved en feil ble punktet om inntektsgrense ikke tatt med i romertall X i forslag til vedtak i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Komiteen støtter den inntektsgrensen som ble foreslått i Prop. 1 S, og pkt. 2 om inntektsgrense er derfor tatt inn i romertall X i komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en økt bevilgning til pedagogtetthet i barnehager i levekårsutsatte områder på 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener trygge fagpersoner med høy og relevant kompetanse er avgjørende for å få gode barnehager og mindre kvalitetsforskjeller.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo at 100 mill. kroner av veksten i kommunenes frie midler ble begrunnet med å legge til rette for høyere pedagogtetthet i barnehagene. Disse medlemmer peker på at dette var ment som et første steg i opptrappingen mot å nå ambisjonen om at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen Solberg og Fremskrittspartiet har løftet kvaliteten i barnehagesektoren de siste åtte årene og er opptatt av at alle barn skal få trygg omsorg og et godt læringsmiljø som gir utvikling og læringsglede. God kvalitet skapes og utvikles av kompetente ansatte og gode kvalitetsutviklingssystemer. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg foreslår 450 mill. kroner til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene og skal blant annet følge opp strategien om kvalitet i barnehagene frem mot 2030.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg foreslo å bevilge 20 mill. kroner til å opprette et nytt øremerket tilskudd til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder. Slik kan man ha en spisset innsats i områder med store behov og bidra til raskere opptrapping til 50 pst. barnehagelærere i disse områdene. Disse medlemmer peker på at tiltakene var en oppfølging av regjeringen Solbergs strategi om kvalitet i barnehagen.

Disse medlemmer peker på at Høyre og Venstre vil skape muligheter for alle, og at ingen barn skal begrenses av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer er glade for at regjeringen Solberg har prioritert gratis kjernetid og billigere barnehage for familier med svak økonomi, noe som er et målrettet og effektivt tiltak for å øke deltakelsen i barnehagen samtidig som økonomien til de som trenger det mest, styrkes. Andelen barn med rett til gratis kjernetid har økt fra om lag fem prosent til om lag 15 pst. siden innføringen i 2015 gjennom utvidelsene gjort av regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser til at i forslaget til statsbudsjett videreføres det nasjonale minstekravet til foreldrebetaling, slik at ingen familier betaler mer enn seks prosent av sin samlede inntekt, og gratis kjernetid 20 timer i uken for barn i alderen 2–5 år fra familier med lav inntekt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener barnehagen skal være et sted for omsorg, lek og læring. Utviklingen av en god selvfølelse, sosial kompetanse, kreativitet, motorisk utvikling og tilegnelse av språk er det viktigste i barnehagen. Barna skal oppleve tilhørighet og trygge rammer som fremmer lek, bevegelse, matglede og fysisk og psykisk god helse.

Disse medlemmer mener obligatorisk kartlegging snevrer læringsmål, og at unødvendig rapportering går på bekostning av de ansattes tid med barna og barnas mulighet til å utvikle seg i sitt eget tempo.

Private barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er glade for at arbeidet settes i gang med å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift, og ser frem til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med oppfølging av vedtakene. Flertallet imøteser arbeidet med å gi kommunene innsyn i alle økonomiske disposisjoner i barnehager i kommunen som mottar tilskudd, og ønsker en barnehagesektor preget av kvalitet i tilbudet, omsorg og trygghet for barna.

Flertallet viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i forbindelse med finansdebatten på bakgrunn av forslag 48, 49, 50, 51, 52 i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til disse partienes innledende merknad om et tydelig regelverk for private barnehager.

Komiteens medlemmer fra Høyreog Venstre merker seg verbalforslagene fra budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å utfase kommersiell drift i velferdstjenestene. Private barnehager er en svært viktig aktør og bidragsyter i det norske velferdssamfunnet som gjennom sin innsats har bidratt til full barnehagedekning og at om lag halvparten av alle barnehagebarn nå går i en privat barnehage. Disse medlemmer frykter at forslaget vil kunne få dramatiske konsekvenser for kvaliteten og innholdet i barnehagetilbudet.

Disse medlemmer peker videre på at dette bryter med den historiske utviklingen av velferdstjenester i Norge, hvor private aktører aktivt har vært med på å utvikle kvalitet og mangfold i disse tjenestene og samarbeidet med offentlig sektor for å tilby gode tjenester over hele landet, uten at tilgangen avhenger av den enkeltes lommebok. Det å fjerne leverandører som både driver effektivt, og som har høy brukertilfredshet, vil være en trussel mot den enkeltes valgfrihet og bærekraften i de offentlige ordningene. Disse medlemmer vil advare mot dette.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre de private barnehagene, både små og store, kommersielle og ideelle. Private barnehager sparer skattebetalerne for flere milliarder kroner og gir økt kvalitet og valgfrihet. Det er et godt samspill mellom private aktører og det offentlige, der private står for omtrent halvparten av tilbudet nasjonalt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det har vært en økende kommersialisering av barnehagesektoren, der store private, kommersielle aktører henter ut profitt fra barnehager finansiert av fellesskapets midler og foreldrebetaling. En håndfull store aktører får stadig større kontroll over de private barnehagene. Konsentrasjonen skjer gjennom at de store aktørene kjøper opp både enkeltstående AS-barnehager og ideelle barnehager. Dette truer mangfoldet av barnehager. Skal et reelt mangfold i barnehagesektoren sikres, er det nødvendig med en utfasing av kommersielt motivert eierskap.

Dette medlem vil sette en stopper for at skattepenger satt av til felles velferd skaper milliardformuer hos noen få private eiere – velferdsprofitørene. Velferd uten profitt er helt i tråd med folkeviljen – meningsmålinger viser et tydelig flertall i befolkningen for at man ikke skal kunne ta ut profitt på offentlige velferdstjenester, og at velferdstjenester skal drives av offentlige og ideelle aktører, ikke kommersielle.

Bemanning i barnehagen

Komiteens medlem fra Rødt viser til at i en undersøkelse gjort i fjor på vegne av Utdanningsdirektoratet opplyser nesten en tredjedel av barnehagene at de har tilstrekkelig bemanning (maksimalt henholdsvis tre barn under tre år og seks barn over tre år per ansatt) i kun 2–3 timer daglig. Samtidig er åpningstiden gjerne på 10 til 11 timer. Det vil si at barna i verste fall ikke får samme opplæring og oppmerksomhet i de øvrige 8–9 timene, og at intensjonen med bemanningsnormen ikke oppfylles. God bemanning gjennom hele barnehagedagen og ansatte med faglig kompetanse gir gode barnehager. Dette medlem støtter derfor fagbevegelsens krav om at bemanningsnormen må gjelde hele barnehagedagens åpningstid.

Dette medlem er kritisk til at pedagog- og bemanningsnormen er underfinansiert, og viser til at KS har dokumentert at gjeldende bemannings- og pedagognorm er underfinansiert med om lag 930 mill. kroner fra 2022.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett og til sine innledende kommentarer om behovet for å styrke barnehagesektoren.

Dette medlem er bekymret for det store sykefraværet blant ansatte i barnehagesektoren og viser til tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), som viser at barnehagelærere er yrkesgruppa med høyest sykefravær, og at assistenter i barnehage og skole har tredje høyest sykefravær. Dette medlem mener man må styrke grunnbemanningen i barnehagene for å redusere slitasjen på de ansatte. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge midler til prosjekter med toppet bemanning. Erfaringer fra kommuner hvor dette er gjennomført, har vist positiv effekt i form av mer kontinuitet, mindre bruk av vikarer og mindre slitasje på ansatte.

Dette medlem viser videre til Rødts alternative budsjett, der tilskuddsordningen for flere barnehagelærere i levekårsutsatte områder styrkes med 30 mill. kroner.

Redusert maksimalpris i barnehager

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår at maksimalprisen i barnehage fastsettes til 3 050 kroner fra 1. august 2022. Prisen reduseres dermed med 265 kroner per måned sammenlignet med forslaget om maksimalpris fra 1. januar i Prop. 1 S (2021–2022). Kommunene kompenseres for dette gjennom en økning i rammetilskuddet.

Pensjonstilskuddet i private barnehager

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av reell likebehandling av private og offentlige barnehager. De private barnehagene må ha forutsigbare rammevilkår og få dekket sine reelle utgifter til pensjoner, bemanningsnorm og andre offentlige pålegg. Dette medlem vil derfor reversere kuttet i pensjonstilskuddet til de private barnehagene som regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, der Fremskrittspartiet foreslår å reversere kuttene med 375,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til barnehager med 14 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 231 post 21 økes med 14 986 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 63 Tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å kutte 20 mill. kroner på denne posten. Dette medlem vil påpeke at Fremskrittspartiet vil stramme inn på antallet flyktninger og innvandrere, noe som medfører at det er rom for kutt på utgiftsområder tilknyttet innvandrere og flyktninger i budsjettet.

Post 66 Tilskudd til økt barnehagedeltakelse for minoritetssråklige barn og post 70 Tilskudd til svømming i barnehagene

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 60 Driftstilskudd til fagskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det aldri tidligere har vært gjennomført så mange tiltak for å løfte kvaliteten og antall studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning som under regjeringen Solberg. Bare i 2020 og 2021 var det en økning på 2 100 nye studieplasser. Det gir en økning på om lag 45 pst. i det statlige driftstilskuddet til fagskolene fra 2019 til finansieringen av de nye studieplassene er fullt opptrappet i 2024.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har bedt om at regjeringen utarbeider en forpliktende opptrappingsplan med 1 000 nye studieplasser årlig over fem år, jf. vedtak 700, 15. juni 2020. I fagskolestrategien foreslo regjeringen Solberg at det skulle utarbeides et system som var ment å sikre at fordelingen av studieplasser møter behovene i arbeidslivet og bidrar til relevant og kvalifisert arbeidskraft over hele landet. Disse medlemmer viser til at dette systemet ikke er utarbeidet ennå, og håper regjeringen Støre vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med tanke på oppfølgingen av anmodningsvedtaket.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det er godt dokumentert at næringslivet, og arbeidslivet for øvrig, har særskilt behov for arbeidskraft med høyere yrkesfaglig kompetanse gjennom fagskoleutdanning. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i mange år har arbeidet for en opptrappingsplan for studieplasser i fagskolene i tråd med arbeidslivets uttalte behov. Også covid-19-pandemien har understreket behovet for tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse i både næringslivet og offentlig sektor. Dette medlem vil påpeke behovet for både kortere kurs, egne moduler og ordinære fagskoleutdanninger.

Dette medlem vil påpeke at arbeidslivet og fagskolene er forberedt på en betydelig vekst i antall studieplasser, og at det er viktig å oppnå en bedre balanse mellom akademisk og yrkesfaglig høyere utdanning.

Dette medlem vil understreke at fagskolene er viktige aktører for verdiskaping og velferd, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der denne posten styrkes med 50 mill. kroner.

Post 61 Utviklingsmidler til fagskoler

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg i sitt budsjettforslag foreslo 50,7 mill. kroner til tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene. Dette var en økning på 5 mill. kroner fra 2021. Disse pengene var ment å bidra til å utvikle bedre kvalitet på utdanningstilbudene.

Disse medlemmer viser til at ordningen med utviklingsmidler ble etablert av regjeringen Solberg i 2017, og at det totalt har blitt brukt 230 mill. kroner på ordningen. Samlet sett er det brukt 380 mill. kroner på kvalitetshevende tiltak i fagskolesektoren i perioden 2017 til 2021, noe disse medlemmer mener er avgjørende for at den raske økningen i kapasitet kan gå hånd i hånd med økt kvalitet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen merker seg at midlene prioriteres til tiltak som skal gi god kunnskap om fagskolesektoren og høy kvalitet i fagskoleutdanningen samt en tilgjengelig og synlig fagskolesektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at i fagskolestrategien regjeringen Solberg la frem i våren 2021, var et av tiltakene å etablere sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning, som i første omgang skulle være et forsøk. Målet med sentrene er å stimulere til fremragende kvalitet. Regjeringen Solberg ville gi sentrene til fagmiljøer som samler kompetansemiljøer, arbeidsliv og opplæringsmiljøer som jobber sammen om faglig utvikling og nye svar på kompetansebehov.

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at skolen har 18 utdanningstilbud innen høyere yrkesfaglig utdanning og to linjetilbud for videregående skole. Komiteen mener denne kombinasjonen er en styrke for både elevmiljøet og den totale faglige utviklingen ved skolen på grunn av en tett kopling mellom utdanningsinstitusjonen og bransjene innen gartner- og blomsternæringen.

Komiteen er kjent med at NOKUT i 2020 godkjente en utvidelse av fagområdeakkrediteringen til Vea. Skolen hadde rekordmange elever høsten 2020 med 100 fagskolestudenter og 83 voksne elever i videregående opplæring. Komiteen viser for øvrig til proposisjonen, som omtaler reduksjon i bevilgning til skolen på grunn av besparelser knyttet til pensjon, arbeidsgiveravgift og jobbreiser etter covid-19-pandemien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Norges grønne fagskole – Vea med 10 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 242 post 1 reduseres med 10 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at Norges grønne fagskole – Vea har en viktig rolle som kunnskapsbærer i det grønne skiftet.

Post 2 Salgsinntekter mv. og post 61 Refusjon fra fylkeskommuner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022). Komiteen støtter regjeringens forslag om å bevilge 17 695 mill. kroner til drift av 22. juli-senteret. Det vises videre til at senteret skal reetableres permanent i tilknytning til tidligere lokaler ved Høyblokka i regjeringskvartalet, og at det i den forbindelse i tillegg foreslås 10 mill. kroner til utstyr som en del av budsjettrammen til senteret. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen mener 22. juli-senteret har et viktig samfunnsoppdrag når det kommer til å formidle kunnskap om terrorangrepene 22. juli 2011 og hvordan de kunne skje, samt å bidra til økt kunnskapsgrunnlag og diskusjon om intoleranse, hat, vold og ekstremisme, nasjonalt og globalt.

Post 70 Tilskudd til folkehøgskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til en sterk vekst i søkningen til folkehøgskoler de siste ti årene og vil fremheve at folkehøgskolene er en viktig arena som fremmer inkludering og livslang læring. Komiteen merker seg imidlertid at søkertallet for inneværende år gikk noe ned, særlig knyttet til elever med kortkurs. Dette kan ses i sammenheng med koronapandemien samt at færre kortkurs gav rett til statstilskudd fra 2021.

Komiteen viser til den pågående prosessen knyttet til at det er satt ned et offentlig utvalg som skal gå gjennom hele folkehøgskolesektoren. Komiteen støtter dette og mener det er behov for en plan for videre utvikling av sektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke behovet for en nasjonal plan for framtidig vekst i elevplasser og etablering av nye folkehøgskoler. Det er også viktig at en gjennomgår støtte- og finansieringsordningene for å bidra til at folkehøgskolene er et mangfoldig og reelt tilbud for alle. Flertallet viser til at det er satt ned et utvalg som vil komme med sin innstilling knyttet til disse faktorene innen 1. oktober 2022. Flertallet vil legge vekt på at folkehøgskolene gir lærelyst og ny motivasjon, og at elevene utvikler ferdigheter som en har nytte av i livet generelt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøgskolen en svært viktig rolle.

Disse medlemmer viser til at ca. 8 000 elever går på en av landets 81 folkehøgskoler, at dette dermed er et tilbud som i overkant av 10 pst. av et årskull 19-åringer benytter seg av, og at elevtallet øker. Folkehøgskolene gir et viktig tilbud til svært mange, og det er derfor gledelig at det har vært en så sterk satsing på folkehøgskolene under regjeringen Solberg.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at både næringslivet og viktige områder innen det offentlige, som blant annet helsesektoren og skolesektoren, gjennom mange år har hatt vanskeligheter med å få tak i nok kvalifisert personell. Dette medlem vil understreke viktigheten av at ressursene som staten bevilger, må prioriteres strengt. Dette medlem mener at utdanningstilbud innen retninger som er etterspurt i arbeidslivet, må prioriteres for å sikre fremtidig verdiskaping og velferd.

Dette medlem anerkjenner at mange har glede av folkehøgskolene, og at folkehøgskolene utgjør et alternativt tilbud. Dette medlem vil samtidig påpeke at det er et stort mangfold i utdanningstilbudene, og at ikke alle områder kan regne med å få økte budsjetter hvert år. Dette medlem mener at mer konkrete og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud nå bør prioriteres.

Dette medlem vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det kuttes 50 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Rødt mener folkehøgskoler er en viktig del av utdanningstilbudet i Norge. Folkehøgskoler er en viktig arena for å danne relasjoner og utforske nye interesser og for en del unge mennesker en viktig plattform for å øve på selvstendighet i trygge rammer.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det settes av særskilte midler til Sjunkhatten folkehøgskole. Sjunkhatten folkehøgskole vil være universelt utformet og legger vekt på å kunne ta imot elever med ulike funksjonsnedsettelser sammen med funksjonsfriske elever. Lokaliseringen av folkehøgskolen er av vesentlig betydning. Tomten er avsatt rett ved Valnesfjord helsesportsenter, Nasjonal kompetansetjenestefor barn og unge med funksjonsnedsettelser, barn og unges nasjonalpark Sjunkhatten og Nav Nordlands lager for aktivitetshjelpemidler. Dette medlem vil trekke fram Sjunkhattens unike rolle i å kunne jobbe med å forebygge utenforskap i et område der dette er en stor utfordring. Sjunkhatten folkehøgskole er et gryteklart prosjekt som er avhengig av prioritering i nasjonalbudsjettet for 2022 for ikke å miste framdrift og moment. Dette medlem mener at regjeringen bør sikre at Sjunkhatten folkehøgskole får et tilskudd på 15 mill. kroner for å sikre framdrift i prosjektet.

Røros folkehøgskole vil ha et særskilt fokus på sørsamiske fag, og dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det er budsjettert med 1 mill. kroner til en oppstarts- og søknadsprosess. Dette medlem mener at regjeringen bør sikre Røros folkehøgskole en startbevilgning til oppstarts- og søknadsprosessen.

Post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet og post 72 Tilskudd til Nordiska folkhögskolan

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 70 Tilskudd til studieforbund

Komiteen viser til at studieforbundene har et bredt samfunnsoppdrag hvor de bidrar til å sikre læring for alle. Frivillig sektor bidrar til kompetanseutvikling i og utenfor arbeidslivet, hvor det både tilbys organisert læring, og også læring gjennom deltakelse i organisasjonenes ordinære aktiviteter. Komiteen viser til at studieforbundene kan nå frem til personer som vanligvis ikke oppsøker det offentlige utdanningssystemet, eller som står utenfor arbeidslivet. Kursene kan videre fungere som et springbrett til videre opplæring eller formell utdanning.

Komiteen vil trekke frem at fagforbund og profesjonsorganisasjoner er organisert i studieforbundene under Kunnskapsdepartementet og er med sin spisskompetanse på en rekke yrkesområder viktige bidragsytere inn i denne kompetansehevingen i samfunnet. Arbeidslivet trenger stadig kompetansepåfyll i form av etterutdanning og kortere kurs, noe som flere kartlegginger og undersøkelser har vist gjennom flere år. Komiteen vil derfor trekke frem at denne delen av utdanningssektoren kan dekke et kompetanseområde som ikke er like enkelt tilgjengelig i mer tradisjonelle utdanningsløp, hvor man med en tilstedeværelse i hele landet også kan være et viktig supplement til det offentlige utdanningssystemet.

Komiteen merker seg at flere av studieforbundene i årsmeldingene sine fremhever at de når målene sine rettet mot særskilte målgrupper, f.eks. tilbud til ufaglærte og integreringstiltak og norskopplæring for innvandrere og flyktninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er opptatt av å styrke studieforbundenes rolle og opplæringstilbud og at dette blir en viktig forutsetning for å lykkes med en kompetansereform for livslang læring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt og Venstre fremhever studieforbundene som konstruktive bidragsytere til kompetansereformen Lære hele livet, gjennom sitt brede kurstilbud som kan supplere det formelle utdanningssystemet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til de borgerlige partienes satsing på voksnes læring gjennom mange år, blant annet med kompetansereformen Lære hele livet, som ble lagt frem våren 2020. Gjennom disse satsingene ble det lagt frem ambisiøse målsettinger for livslang læring, der studieforbundene godkjent av Kunnskapsdepartementet, og Kompetanseforbundet som organiserer disse, kan fylle en viktig rolle i utdanningssystemet i tiden fremover.

Dette medlem mener det er viktig at korte, relevante og fleksible utdanningstilbud som understøtter arbeidslivets behov, blir mer tilgjengelige for den enkelte arbeidstaker og bedrifter i hele landet. Studieforbundene har i denne sammenheng store muligheter til å være komplementære aktører og utfylle et viktig rom i utdanningssystemet, slik at man lettere når visjonen om livslang læring for alle.

Dette medlem vil understreke betydningen av en kostnadseffektiv utdanningssektor. Dette medlem vil videre understreke viktigheten av at studieforbund som mottar offentlige midler, konsentrer sin virksomhet om kompetanseutvikling som er etterspurt i det verdiskapende arbeidslivet.

Dette medlem mener det er rom for kutt og effektiviseringer både i store deler av det offentlige byråkratiet og i det store antallet organisasjoner og virksomheter som mottar støtte fra det offentlige.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det er lagt inn et kutt på 9 mill. kroner på denne posten.

Post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet opprettet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) 1. juli 2021 gjennom en sammenslåing av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), Kompetanse Norge, Universell og deler av Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forsking, i tillegg til noen oppgaver fra Norsk senter for forskningsdata AS (NSD).

Komiteen har merket seg at HK-dir vil få oppgaver fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det nye direktoratet har forvaltningsoppgaver innenfor høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og kompetansepolitikk. HK-dir skal forene kunnskap og virkemidler for at utdanning og opplæring av høy kvalitet er tilgjengelig for alle hele livet. Sammenslåingen innebærer økte forventninger til kvaliteten i kunnskapsgrunnlag, virkemidler og råd om politikkutvikling og effektiviteten i forvaltningen.

Komiteen mener at utdanning og opplæring av høy kvalitet skal være tilgjengelig for alle hele livet. Komiteen viser til at det, gjennom opprettelsen av HK-dir 1. juli 2021, er økte forventninger til kvaliteten i kunnskapsgrunnlag, virkemiddler og råd om politikkutvikling og effektiviteten i forvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse med 318 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 256 post 1 reduseres med 318 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil trekke frem kompetansepolitikken, som har vært en sentral del av regjeringen Solbergs krisehåndtering. Covid-19-pandemien førte til at mange ble permitterte og arbeidsledige, noe som gav økt behov for kompetanse og omstilling. For å møte behovene pandemien skapte, ble kompetansepolitikken mer samordnet og samarbeidet mer forpliktende, blant annet gjennom Utdanningsløftet 2020. Disse medlemmer viser videre til etableringen av åtte bransjeprogrammer, hvor Kompetanse Norge har samarbeidet tett med partene i arbeidslivet for å øke deltakelsen i kompetanseutvikling for utvalgte bransjer.

Disse medlemmer trekker frem at Kompetanse Norge i 2020 fikk på plass en rekke tilbud som skal gjøre det enklere å styrke kompetansen for både ledige, permitterte og sysselsatte, blant annet treparts bransjeprogram, fleksible videreutdanningstilbud og tilskudd til fylkeskommunene for at flere skal fullføre videregående opplæring. Disse medlemmer viser videre til at Kompetanse Norge har videreutviklet og bedret både kvaliteten og tilgangen på karriereveiledning og utdannings- og yrkesinformasjon som et svar på økt behov under pandemien.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av en kostnadseffektiv offentlig sektor. Dette medlem mener det er rom for kutt i store deler av det offentlige byråkratiet.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det er lagt inn et kutt på 18,5 mill. kroner på denne posten.

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 21 Spesielle driftsutgifter og post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at kompetanse er avgjørende for å sikre nødvendig omstilling i norsk arbeidsliv, og kompetente mennesker er vår viktigste ressurs. Komiteen vil fremheve viktigheten av at det utvikles fleksible videreutdanningstilbud. Det er videre bra at Kompetanseprogrammet legger til rette for utprøving av ulike incentivordninger for å øke etterspørselen etter livslang læring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at teknologisk utvikling, digitalisering og grønn omstilling vil føre til at mange arbeidsoppgaver endres, forsvinner eller krever ny kunnskap. Utviklingstrekkene tyder på at det blir færre jobber for mennesker med ingen eller lav formell kompetanse, men at også arbeidstakere med lang utdanning vil oppleve at kompetansen deres ikke lenger etterspørres, lenge før pensjonsalder. Flertallet påpeker at utdanning og opplæring i større grad må ses som en livslang aktivitet hvor alle får muligheter til å fylle på med kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil trekke frem Kompetanseprogrammet, som nå bidrar til at det skapes flere nye relevante og fleksible tilbud i samarbeid med partene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke behovet for en bred kompetansereform for arbeidslivet. Norsk arbeidsliv stiller høye krav til arbeidstakernes kunnskap og kompetanse. Flertallet vil også understreke at dette er våre fremste fortrinn. En ny kompetansereform må svare på behovene både arbeidstakere og arbeidsgivere har for oppdatert og formalisert kompetanse, inkludert blant annet kompetanse for det grønne skiftet. Flertallet vil understreke viktigheten av at en slik kompetansereform må utvikles i dialog med partene i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg har revitalisert kompetansepolitikken og lagt frem den første kompetansereformen (Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet) siden 1998. Disse medlemmer merker seg at det har ført til et systematisk arbeid og et stort løft i samarbeid med partene og utdanningsinstitusjonene.

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg har bidratt til å etablere ti bransjeprogrammer i følgende bransjer: reiseliv, frisør, detalj- og faghandelen, industri- og byggenæringen, anleggsbransjen, mat- og drikkevareindustrien, elektro-, automasjons-, fornybar- og kraftnæringen, kommunal helse og omsorg, olje-, gass- og leverandørindustrien og maritim næring. I 2022 er det foreslått at to av programmene som startet i 2019, avvikles, og at det kommer til et nytt, slik at det totalt blir ni bransjeprogrammer. Disse medlemmer merker seg at tilbakemeldinger tyder på at partene har lykkes godt med å skape fleksible utdanningstilbud med arbeidslivsrelevans, og at dette er en god modell for å skreddersy utdanningstilbud i arbeidslivet, som kan brukes som modell for videre arbeid. Disse medlemmer viser derfor til at dette fremover også bør videreutvikles og omfatte flere bransjer med behov for kompetanseutvikling.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at olje og gass er den overlegent mest verdiskapende næringen i Norge, og at den vil ha behov for kompetanse i mange tiår fremover. Dette medlem vil vise til bransjeprogrammet for olje og gass, der organisasjonene Norsk olje og gass, NITO, Tekna, Energi Industri, Fellesforbundet, SAFE, Forbundet for ledelse og teknikk (FLT), Norsk Industri, LO og NHO samarbeider med Kompetanse Norge om å finne målrettede utdanningstilbud for alle som jobber i bransjen.

Dette medlem vil videre understreke betydningen maritim næring har for norsk verdiskaping, og at det er viktig å sørge for fortsatt kompetanseutvikling gjennom bransjeprogrammet for maritim sektor.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås at tilskuddet til bransjeprogrammene for olje og gass, leverandørindustrien og maritim næring styrkes med 12,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til gode erfaringer med bransjeprogrammene og et sterkt ønske fra partene i arbeidslivet om at disse videreføres og styrkes. Bransjeprogrammene er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet og er et spleiselag som gir arbeidsfolk gratis kurs og videreutdanning. Bransjeprogrammene er ifølge fagbevegelsen et helt sentralt virkemiddel for å sikre omstilling og et seriøst arbeidsliv i utsatte bransjer. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der tilskuddet til bransjeprogrammene dobles.

Kompetansepluss

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at bevilgningene til Kompetansepluss er doblet gjennom perioden til regjeringen Solberg. Arbeidsplassen er en viktig arena for læring, og Kompetansepluss bidrar til at flere voksne får den nødvendige kompetansen de trenger for å kunne stå trygt i jobb lenger. Disse medlemmer mener det er viktig å hjelpe flere voksne til å fullføre videregående opplæring. Det er viktig for den enkelte, samtidig som det er god samfunnsøkonomi å bruke perioder med høy arbeidsledighet til å oppgradere folks kompetanse og omstillingsevne. Det bidrar til å inkludere flere og gir økt produktivitet på sikt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at humankapitalen utgjør over 80 pst. av nasjonalformuen. Fremtidig verdiskaping forutsetter at humankapitalen forvaltes godt og effektivt, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innenfor alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker.

Komiteen har merket seg at det er satt i gang flere tiltak for å styrke livslang læring de siste årene, og at det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av livslang læring. Størstedelen av bevilgningen på denne posten blir tildelt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det verdiskapende arbeidslivet får tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og at det legges til rette for livslang læring på alle nivåer. Etter- og videreutdanning må ta utgangspunkt i arbeidslivets behov og gjøres i tett samarbeid med det praktiske arbeidslivet. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av at flest mulig av Norges innbyggere får mulighet til å delta i verdiskapende arbeid, og utvikling av kompetanse må ha som mål å tilrettelegge for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under kap. 257.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg har lagt frem en rekke tiltak for å sikre livslang læring, slik at ingen skal gå ut på dato, og at utdanning skal være tilgjengelig i alle livssituasjoner og i hele landet. Skal Norge være et bærekraftig velferdssamfunn, trenger vi flere ben å stå på. Det betyr at vi må skape flere private arbeidsplasser samtidig som vi inkluderer flere i arbeidslivet. Kort sagt: Vi må skape mer og inkludere flere. Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å nå dette målet, og regjeringen Solberg har derfor utviklet kompetansepolitikken de siste åtte årene gjennom flere stortingsmeldinger, strategier og prioriteringer gjennom statsbudsjetter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2020 la frem kompetansereformen Lære hele livet. Reformen har som mål at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse, og å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at etter- og videreutdanning tar utgangspunkt i arbeidslivets behov og gjøres i tett samarbeid med det praktiske arbeidslivet. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av at flest mulig er i arbeid, og utviklingen av kompetanse må ha som mål å tilrettelegge for dette.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har utviklet en vifte av tiltak for å nå folk i ulike livssituasjoner og ulike bransjer med forskjellige behov. Disse medlemmer mener det er viktig å ha en bredde på tiltakene og sørge for fleksible løsninger.

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler og post 70 Private høyskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen mener universitetenes og høyskolenes hovedoppgave er å utdanne framtidige arbeidstakere og utføre fri forskning.

Komiteen framhever at kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital. Kunnskapspolitikken legger grunnlag for verdiskaping, velferd og omstilling i samfunnet og må favne bredest mulig. Det er særlig viktig at kvaliteten på utdannings- og forskningsinstitusjonene er høy, da dette er avgjørende for at Norge skal lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og forbedre offentlig og privat sektor.

Komiteen viser til at Norge er et land med geografisk ulikhet og variert næringsstruktur. Alle deler av landet skal ha et bredt studietilbud for å sikre lik rett til utdanning og for å møte behovene i arbeids- og samfunnslivet.

Komiteen vil understreke at kunnskap er verdifullt for hver enkelt av oss og har en egenverdi. Dette er særlig viktig i høyere utdanning og forskning. Samtidig er det viktig å påpeke at de store samfunnsutfordringene og framtidig vekst og velferd avhenger av vitenskapelig innsikt og vitenskapelige løsninger. Forsknings- og utdanningsinstitusjonene må derfor sikres gode rammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener et hovedfokus innen høyere utdanning må være tilgjengeliggjøring av utdanning med høy kvalitet, for studenter i hele landet, gjennom hele livet. Flertallet mener det videre er viktig å støtte sterke forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt. Flertallet peker på at norsk utdanning og forskning er en del av et internasjonalt kunnskapsmiljø hvor både studenter, ansatte, kunnskap og kompetanse må krysse landegrenser, språk og kulturer for å bidra til å løse både lokale og globale samfunnsutfordringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes. Det er et mål å styrke norsk forskning både i offentlig regi og i næringslivet. Dette flertallet peker på viktigheten av å utvide satsingen på forsknings- og utdanningsmiljø og etablere nye forskningsmiljø i internasjonal toppklasse knyttet til næringsklynger. Dette flertallet peker på at det er et mål at norsk språk blir løftet fram i høyere utdanning og forskning.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at disse partiene har tatt til orde for en tillitsreform som også inkluderer universitets- og høgskolesektoren.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at høyere utdanning, kompetanse og forskning er avgjørende for at Norge skal lykkes med det grønne skiftet.

Dette flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 40 mill. kroner til universiteter og høyskoler øremerket til grønn forskning.

Dette flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon ved NTNU med 2 150 000 kroner, ved OsloMet med 1 300 000 kroner, ved Universitetet i Bergen med 550 000 kroner og ved Høgskulen på Vestlandet med 450 000 kroner. Dette flertallet viser dessuten til at det er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til universiteter og høyskoler med 30 662 000 kroner.

Med bevilgningen til grønn forskning på 40 mill. kroner og korrigeringen for endrede jobbereiservaner foreslår dette flertallet derfor at kap. 260 post 50 økes med 4 888 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt merker seg at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgifter til konsulenttjenester ved en rekke universiteter og høyskoler. Dette medlem vil understreke viktigheten av at kutt ikke fører til flere oppgaver og høyere belastning på de ansatte, men at flere i stedet ansettes i faste stillinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at det høsten 2020 var over 273 000 studenter, noe som var 12 000 flere enn året før og den største oppgangen noensinne. Koronapandemien har vist viktigheten av et utdanningssystem som raskt kan bidra til omstilling og kompetanseheving i situasjoner med endringer i arbeidsmarkedet og samfunnsendringer og -utfordringer som stiller nye krav til kunnskap og kompetanse for både den enkelte og for bedrifter, bransjer og næringer.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs satsing på fleksible utdanningstilbud gjennom en opptrapping av bevilgningene til HK-dir fra 49,7 mill. kroner til 149,5 mill. kroner. Ordningen skulle også inkludere et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling og en ny ordning for studiesentre. Siden 2019 har regjeringen Solberg brukt 239 mill. kroner på ordningen for fleksibel utdanning.

Disse medlemmer viser til at det fra 2013 til regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2022 for universiteter og høyskoler har vært en realvekst på 15,3 pst., hvor de til sammen har fått 5,5 mrd. kroner mer (målt i 2022-kroner). Dette gir rom for utvikling av undervisnings- og forskningsmiljøer av høy kvalitet og satsinger som oppfyller både nasjonale og internasjonale målsettinger om universiteters og høyskolers bidrag til omstilling og bærekraft.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det blir viktigere og viktigere å sørge for at ungdom tilbys utdannelser som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Utdanning til arbeid er dette medlems fremste prioritering innen utdanningsfeltet.

Dette medlem merker seg at andelen virksomheter som sier de i stor grad har et udekket kompetansebehov, har økt fra fire pst. i 2016 til ni pst. for alle virksomheter. NHOs årlige kompetansebarometer har mange år på rad vist at seks av ti NHO-bedrifter har et udekket kompetansebehov. Dette viser behovet for en utdanningspolitikk som i større grad skjer på det praktiske arbeidslivets premisser, og der prioriteringene vris. I den sammenheng vil dette medlem vise til enigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet i innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen om Kompetansereformen – Lære hele livet i 2020 om en omlegging av finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren, jf. vedtak 699, 15. juni 2020. Dette medlem imøteser oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at studenter på høyskoler og universiteter må få anledning til å studere fag som faktisk gir dem jobb. Dette forutsetter at både bevilgende myndigheter og sektoren selv viser vilje til å prioritere. Dette medlem vil vise til at universiteter og høyskoler gjennom mange år har fått økt sine budsjetter betydelig. Antallet studenter er rekordstort, men samtidig ser man at arbeidsmarkedet ikke får tilgang til nok arbeidskraft med riktig kompetanse. Dette medlem vil påpeke at det ikke bør være en automatikk i at universiteter og høyskoler skal få mer penger og flere studieplasser i hvert eneste budsjett.

Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er lagt inn et kutt på i alt 718,871 mill. kroner på post 50.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og mener det er klokt å etterstrebe effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Støre på tross av sin tidligere kritikk av ABE-reformen viderefører reformen som gir insentiv til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift, og i tillegg gjennomfører ytterligere flate kutt, blant annet innen forskning og høyere utdanning.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det gjennom ABE-reformen har blitt foretatt store ostehøvelkutt i bevilgningene til høyere utdanning og forskning. ABE-reformen innebærer at offentlige etater har blitt pålagt å kutte budsjettene med mellom 0,5 og 0,8 pst. per år. Disse kuttene har i praksis ført til at arbeidspresset øker og de ansatte får mindre tid til å gjøre en god jobb. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjettforslag, som reverserer dette kuttet.

Finansieringssystemet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker behovet for å gjennomgå finansieringssystemet for høgskoler og universiteter for å sikre kvalitet i utdanning og forskning over hele landet og bidra til at systemet fremmer det brede samfunnsoppdraget til lærestedene og ivaretar en desentralisert struktur, bedre studiekvalitet og livslang læring, jf. Stortingets vedtak 699, 15. juni 2020. Flertallet imøteser dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Rødt ønsker å kutte bruken av resultatbasert finansiering av høyere utdanning og omregulere midlene til å øke basisfinansieringen av høyere utdanning. Basisfinansiering er viktig for at virksomhetene skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag og levere forskning av høy kvalitet.

Dette medlem støtter Sykepleierforbundets krav om å flytte sykepleierutdanninga fra finanskategori E til C. Dette medlem viser til at dette er nødvendig for å få en best mulig utdanning både når det gjelder teori og praktiske ferdigheter og vil gjøre utdanningsinstitusjonene bedre rustet til å utdanne sykepleiere.

Studieavgift for utenlandske studenter

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at en betydelig andel av midlene på denne posten går til finansiering av utenlandske studenter i Norge. Dette medlem vil påpeke at Norge er ett av svært få land som har gratis universitets- og høyskoleutdanning for utenlandske studenter. Dette medlem vil understreke at gratisprinsippet innenfor høyere utdanning er viktig, men at det ikke er bærekraftig med et gratisprinsipp for alle utenlandske studenter. Dette medlem mener at Norges ansvar først og fremst er å sørge for at norsk ungdom har tilgang til høyere utdanning, uavhengig av sosial status og inntekt.

Dette medlem vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å innføre en studieavgift for utenlandske studenter fra land utenfor EØS-området.

Digitale verktøy

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener vi må ta med oss positiv lærdom fra koronapandemien, og at erfaringene med bruken av digitale plattformer og verktøy må utnyttes til både å heve kvaliteten i undervisningen og tilgjengeliggjøre utdanning. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å bevilge 62,5 mill. kroner til å følge opp opptrappingsplanen for kvalitet i høyere utdanning i 2022, og derav 50 mill. kroner til prosjekter som utvikler og deler metoder for studentaktiv digital undervisning, vurdering og læring. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre i sitt forslag til endringer i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår å kutte disse midlene, noe som er særlig uheldig i en periode hvor vi har både et behov og et potensial for å ta store steg i bruken av digital undervisning i utdanningene.

Studieplasser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet framhever at 15 nye studieplasser i medisin ved Universitetet i Tromsø, slik det foreslås i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), er et steg i riktig retning for å utdanne flere medisinere i Norge. Disse medlemmer viser videre til Hurdalsplattformens ambisjon om å trappe opp antall studieplasser på områder med særlige kompetansebehov, som sykepleie, lærerutdanning, teknologi, realfag og IKT. Disse medlemmer viser til at det er foreslått 2 mill. kroner til oppstart av de 15 nye studieplassene i 2022, og at fullt opptrappet helårseffekt vil være på 40,2 mill. kroner, inkludert anslag for resultatbasert finansiering. I tillegg kommer utgifter til utdanningsstøtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg siden 2014 har prioritert penger til om lag 8 800 studieplasser ved høyskoler og universiteter. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg foreslo videreføring og opptrapping av midler til 4 000 studieplasser fra Utdanningsløftet 2020, slik at institusjonene kunne ta opp et tredje kull med studenter. Av de 4 000 studieplassene foreslo regjeringen Solberg å omprioritere 300 plasser fra juridiske og økonomisk-administrative fag til barnevernsfaglige masterutdanninger for å følge opp lovfestede endringer i kompetansekravene til ansatte i barnevernet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at det er et betydelig underskudd på studieplasser innenfor medisin og sykepleie i Norge.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av 176,25 mill. kroner til opprettelse av 250 studieplasser i medisin og 2 500 studieplasser innenfor sykepleie.

Dette medlem viser til at utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med statsbudsjettene for 2013, 2017, 2019, 2020 og 2021 har bedt regjeringen om å etablere en nasjonal kiropraktorutdanning. Dette medlem viser til at rygg- og nakkelidelser årlig rammer om lag 1,2 millioner nordmenn, noe som fører til helsetap beregnet til 165 mrd. kroner av Oslo Economics i 2019. Dette medlem viser til at Universitetet i Bergen har utarbeidet en konkret plan for etablering av en nasjonal kiropraktorutdanning. Dette medlem mener at en kiropraktorutdanning vil være viktig for kunnskapsutvikling og forskning på muskel- og skjelettlidelser og komme en stadig voksende pasientgruppe til gode.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av 1 mill. kroner til ferdigprosjektering av et kiropraktikkstudium ved UiB.

Komiteens medlem fra Rødt viser til den stor mangelen på vernepleiere og vil starte arbeidet med å rekruttere og utdanne flere vernepleiere ved å bevilge midler til 200 nye studieplasser for vernepleiere. Dette medlem gjør oppmerksom på at det ikke er tilstrekkelig med 200 nye studieplasser, og mener at det må lages en opptrappingsplan for å øke kapasiteten ved vernepleierutdanningene.

Dette medlem viser til at det er viktig å videreføre og styrke logopediutdanningen ved Universitetet i Tromsø (UiT). Utdannings- og helsesektoren mangler logopeder, og mangelen er spesielt stor i Nord-Norge.

Det er nødvendig å sikre befolkningen i distriktene tilgang til nødvendig logopedtjeneste der dekningen i dag er for lav. Hvert år utdannes det ca. 100 logopeder i Norge. En undersøkelse utført av Afasiforbundet i 2019 viser at 63 pst. av kommunene ikke har logoped. 25 pst. av de som rammes av hjerneslag, får afasi, mens andelen som rapporterer å ha fått behandling hos logoped de tre første månedene etter utskriving fra sykehus, kun var på 6 pst. i 2020, viser årsrapport fra Norsk hjerneslagregister. Dette medlem mener utdanningen for logopedi bør styrkes, ikke svekkes.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslaget om å legge ned logopedstudiet ved Universitet i Tromsø (UiT). Dette medlem ser at både utdannings- og helsesektoren mangler logopeder, og at mangelen er spesielt stor i nord. Dette medlem mener utdanningen for logopedi bør styrkes, ikke svekkes.

Forskeres arbeidsvilkår

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at forskere har en avgjørende rolle i omstillingen av samfunnet. Flertallet er opptatt av at det må legges bedre til rette for forskernes arbeidsvilkår for å rekruttere og beholde gode forskere. Den høye og vedvarende andelen midlertidig ansatte i akademia er uakseptabel og fører til et ubalansert rekrutteringsgrunnlag.

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen understreker at god studentvelferd er viktig for at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av økonomi, sosial posisjon, funksjonsgrad, kjønn, etnisitet, religion og bo- og studiested. Komiteen viser til at studentsamskipnadene er avgjørende når det gjelder å tilby rimelige og gode tjenester ved lærestedene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at alle skal ha lik rett til utdanning i hele landet, uavhengig av økonomi og familiesituasjon. Flertallet påpeker at et psykisk helsetilbud skal være tilgjengelig for studenter, og ser med bekymring på resultatene i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT, tilleggsundersøkelse, 2021).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke det psykiske helsetilbudet til studenter med 20 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets rammeområde kap. 714 post 79, nærmere omtalt i Innst. 11 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på den viktige rollen studentsamskipnadene har i å levere et godt velferdstilbud til studentene. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen Støre reduserer bevilgningen til studentvelferd med 20 mill. kroner, og mener at det gjennom, og ut av, pandemien er viktig å prioritere brede velferdstilbud som bidrar til en mer sosial studiehverdag, øker motivasjonen og gir god helseoppfølging til studentene.

Disse medlemmer vil vise til at systemet vi har i Norge – med offentlig finansiert utdanning, gode ordninger for utdanningsstøtte og gode studentvelferdstilbud – gir god tilgang til høyere utdanning for alle. De senere årene har disse ordningene i tillegg fått betydelige løft som sikrer gode arbeidsvilkår for heltidsstudenten, herunder realvekst i studiestøtte, innføring av elleve måneders studiestøtte og en historisk satsing på studentboliger.

Disse medlemmer mener det er viktig med en fortsatt styrking av forebyggende tiltak innen psykisk helse. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i perioden 2016–2021 ga totalt 81,4 mill. kroner til en ordning for å styrke studentenes psykiske helse og forebygge problemer med rusmiddelbruk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tildelte midler til å fortsette arbeidet med Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (ShoT), som legges frem i 2022. Disse medlemmer mener det er viktig å fortsatt kartlegge og følge studentenes helse og trivsel i perioden som kommer etter koronapandemien.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2019 la frem en ny stortingsmelding om folkehelsen. Der ble studenter for første gang prioritert som en egen del av meldingen.

Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta studenters rettigheter på en god måte. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2014 endret studentsamskipnadsloven og igjen ga studentene mulighet til å ha flertall i viktige beslutninger i styrene. I 2019 ble det lovfestet at alle studenter skal ha tilgang på et studentombud.

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å ha en tilstrekkelig dekningsgrad av studentboliger, og viser til vedtak 35 nr. 54 fattet i finansdebatten 2. desember 2021:

«Stortinget ber regjeringen vurdere forslag til endringer i plan- og bygningsloven om at studentboliger blir et eget formål i kommunale arealplaner, innen utgangen av 2022.»

Flertallet peker på at samskipnadene ikke har fått tilgang på arealer, og at dette er en av årsakene til at byggingen av studentboliger ikke har vært tilstrekkelig. Flertallet imøteser regjeringens vurdering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg i perioden 2014–2022 ga rom for å bygge 19 200 studentboliger. Dette er en rekordstor satsing for å sikre at flere studenter har anledning til å bo i en rimelig studentbolig, og gjennom perioden har det vært ett årlig snitt på 2 000 tildelte studentboliger. Dette er dobbelt så mange som regjeringen Stoltenberg II prioriterte. Regjeringen Solberg har hatt mål og ønske om å tildele midler til enda flere boliger, men byggingen har vært begrenset av kommunal behandlingstid, krav og reguleringshensyn som har bidratt til færre ferdige byggeprosjekter. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg startet et viktig arbeid med å forenkle dette, og at arbeidet må fortsette slik at det i fremtiden vil kunne ferdigstilles og gjennomføres byggeprosjekter i et høyere tempo, slik at målet om at et økt antall studenter får tilbud om en studentbolig, kan nås.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs satsing på studenthelse gjennom en styrking av midler til helsetilbud og tiltak over flere år. I forslaget til statsbudsjett for 2022 satte regjeringen Solberg av midler til en prøveordning med kombinerte omsorgs- og studentboliger. Formålet er at studentene bidrar med å arrangere sosiale aktiviteter for eldre for å redusere ensomheten både for studentene og de eldre i motytelse av noe betaling og et rimelig boalternativ.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at systemet vi har i Norge – med offentlig finansiert utdanning, gode ordninger for utdanningsstøtte, gode studentvelferdstilbud og betydelig bygging av studentboliger – gir god tilgang til høyere utdanning for alle. Dette medlem anerkjenner samtidig at tilgjengelighet på studentboliger og høye leiepriser på det private markedet gjør bosituasjonen usikker, og at boligkostnadene er høye for studentene. Dette medlem vil påpeke at satsingen på studentboliger var rekordstor da Fremskrittspartiet satt i regjering, og at det er behov for en fortsatt satsing på bygging av studentboliger.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av midler til 225 ekstra studentboliger.

Komiteens medlem fra Rødt ønsker å styrke studentvelferden gjennom å satse på å bygge flere studentboliger. Boutgifter på det private leiemarkedet er en stor utgiftspost for mange studenter, og flere studentboliger vil kunne føre til en bedre økonomi for flere studenter, da de ikke må være avhengige av det private leiemarkedet. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det settes av midler, 95 mill. kroner, til å bygge 1 350 ekstra studentboliger, totalt 3 000 studentboliger.

Innovative studentboliger

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til prosjektet med en flytende studentby i Oslo, et initiativ fra private aktører som er blitt omfavnet av både Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og andre aktører. Dette medlem støtter nye løsninger og initiativer som kan løse studentboligmangelen i norske studentbyer på en rask, kostnadseffektiv og bærekraftig måte. Dette medlem håper at nasjonale og lokale myndigheter, gjennom både tilskuddsordningen til Husbanken og eventuelle regulerings- og plasseringstillatelsesvedtak, vil legge til rette for at slike innovative og gode initiativ kan komme raskt på plass.

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen viser til at NOKUT har ansvar for akkreditering av og tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning samt for godkjenning av utenlandsk utdanning.

Komiteen merker seg at målet er at universiteter, høyskoler og fagskoler skal tilfredsstille nasjonale kvalitetskrav, men også at flest mulig skal holde et høyt internasjonalt nivå.

Komiteen viser til viktigheten av å ha effektive prosesser for godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse for raskt å kunne ta i bruk utenlandsk arbeidskraft der behovet er stort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen med 114 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 271 post 1 reduseres med 114 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 51 og 71 Tiltak for internasjonalisering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener både globale utfordringer og hjemlige omstillingsbehov stiller høye krav til kunnskap, kompetanse og utdanning. Internasjonalisering og internasjonalt samarbeid er nødvendig og viktig for å sikre kvalitet i utdanning og forskning. Flertallet viser videre til Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter og Innst. 247 S (2020–2021), som leverte en rekke forslag som gjør det enklere for studenter å ta valget om å reise på utveksling, samt tydeliggjorde forventningene til at universiteter og høyskoler må jobbe strategisk for å øke studentmobiliteten og sikre internasjonale perspektiver i utdanningene.

Flertallet viser til at Norge har noen naturgitte fortrinn som gir store muligheter i det grønne skiftet til å kunne bidra til å løse de globale klimautfordringene, men Norge er da avhengig av et bredt internasjonalt samarbeid for å både levere løsninger som får et globalt nedslagsfelt, og øke den potensielle verdiskapingen og eksporten her hjemme.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til viktigheten av å legge til rette for utdannings- og forskningssamarbeidet internasjonalt. Dette flertallet peker på viktigheten av å legge til rette for studentmobilitet.

Post 52 og 72 Tiltak for høyere utdanning

Fleksibel og desentralisert utdanning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har foreslått tiltak for videreføring av aktiviteten på Nesna, og at regjeringen vil vurdere ulike alternativer og komme tilbake til varig løsning. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen har vært i dialog med Nord universitet om etableringen av en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon på Nesna som vil tilby barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanning fra høsten 2022.

Disse medlemmer legger også til grunn at regjeringen bidrar til arbeidet med å rekruttere kvalifiserte studenter til utdanningene på Nesna. Videre legger disse medlemmer til grunn at regjeringen sørger for at universitetet organiserer virksomheten slik at det har tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å lede og utvikle virksomheten på Nesna i tråd med samfunnets behov.

Disse medlemmer imøteser regjeringens videre arbeid med etableringen en fullverdig utdanningsinstitusjon på Nesna som inkluderer senter for desentralisert og distriktsrettet utdanning og forskning, og som også kan inneholde andre utdanninger. Disse medlemmer forutsetter at dette skjer med regional medvirkning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs sterke innsats for å øke antallet fleksible studietilbud, inkludert desentraliserte tilbud, som skal møte behovene for høyere utdanning som òg er tilgjengelig utenfor de faste lærestedene.

Totalt er det blitt bevilget om lag 1 mrd. kroner til fleksible tilbud de siste fire årene, og i juni 2021 la regjeringen Solberg fram en strategi for desentraliserte og fleksible utdanningstilbud ved fagskoler, høyskoler og universitet. Målet med strategien er å øke tilgangen til fleksible og desentraliserte tilbud av høy kvalitet som er tilpasset behovene som arbeidslivet og den enkelte har.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs satsing på å gjøre utdanning tilgjengelig for alle, og den nylig vedtatte strategien for fleksibel og desentralisert utdanning kombinert med reformen «Lære hele livet», at det er stor mangel på kompetent arbeidskraft i hele landet, og at gapet mellom tilgjengelig arbeidskraft og arbeids- og næringslivets behov vil øke betydelig i årene som kommer. Disse medlemmer ser med bekymring på at midler som skal bidra til å gjøre utdanning tilgjengelig i hele landet, brukes på å overprøve sektoren og prioritere struktur i stedet for kvalitet, innhold og det å gi et større utdanningstilbud til flere.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti i sin budsjettenighet prioriterer å videreføre utdanningstilbudet på Nesna. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen velger å overprøve universitetets arbeid over flere år for å konsolidere fagmiljøer som vil sikre kvalitet, bærekraft og attraktivitet.

Disse medlemmer vil peke på at beregninger gjort av departementet i forbindelse med spørsmål til statsbudsjettet tilsier at kostnaden for å videreføre dette studiestedet kan beløpe seg til 150 mill. kroner og langt overgå det regjeringen har økt denne posten med. Dette tiltaket er dermed både finansiert gjennom en rekke kutt i universitets- og høyskolesektoren og vil gå ut over andre viktige tiltak for å øke tilbudet av desentralisert og fleksibel utdanning til hele landet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at universiteter og høgskoler i størst mulig grad selv skal bestemme hvor de skal være lokalisert og hvilke tilbud de skal ha. Det er styrene ved de enkelte institusjoner som kjenner egne behov, begrensninger og muligheter best, og derfor er det styrene som har fått ansvaret for organiseringen av institusjonene. Dette medlem vil konkret peke på tilfellet Nesna, der Nord universitet har vedtatt at lærerstudiet på Nesna skal flyttes og tilbys på Mo i Rana, 75 km fra Nesna. Dette medlem støtter Nord universitets avgjørelse i denne saken.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av kvalitet og effektivitet i utdanningssektoren, og at det er rom for kutt flere steder. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, det det kuttes med 50 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Sosialistisk Venstreparti står fast på standpunktet om at Høgskolen på Nesna bør gjenopprettes som en fullverdig og selvstendig institusjon for høyere utdanning. Dette medlem mener dette vil gi de beste rammene for å utvikle en sterk institusjon på Nesna.

Komiteens medlem fra Rødt mener at Nesna skal reetableres som fullverdig utdanningsinstitusjon, og mener det er viktig å jobbe for å sikre kompetanse til hele landet, og derfor trengs det gode utdanningsinstitusjoner der folk bor. Dette medlem merker seg at regjeringen Støre legger Nesna under Nord universitet, stikk i strid med egne løfter fra Hurdalsplattformen.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som setter av midler til å reetablere en fullverdig utdanningsinstitusjon på Nesna.

Digital undervisning, læring og vurdering

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg la inn en økning på 50 mill. kroner til prosjekter som utvikler og deler metoder for studentaktiv digital undervisning, læring og vurdering. Disse medlemmer peker på at Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling – økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, legger vekt på å øke slike tilbud og viktigheten av å inkludere og aktivisere studentene gjennom studiet for å øke motivasjon, læring og gjennomføring. Disse medlemmer merker seg at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti velger å kutte disse midlene som skulle gått til kvalitetsheving i utdanningene, og heller bruke dem på struktur.

Nordland kunst- og filmhøgskole

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Nordland kunst- og filmhøgskole på 6 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 272 post 52 økes med 6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at Nordland kunst- og filmhøgskole er i en overgangsprosess fra fagskole til høgskole. Skolen har et klart mål om at studentene skal kunne stå som selvstendige filmskapere etter endt utdannelse, og dette medlem vil vise til at dette tilbudet både er etterspurt og av betydning for utviklingen av både Lofotregionen og den større Barentsregionen.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av 3,879 mill. kroner til opprettelse av 15 studieplasser i kategori A ved Nordland kunst- og filmhøgskole.

Komiteens medlem fra Rødt viser til en rekke henvendelser og innspill som påpeker at Nordland kunst- og filmhøgskole må opprettholdes ved at UiT tilføres studieplasser og finansiering i statsbudsjettet for 2022. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde et desentralisert tilbud for kunst- og filmhøgskole, samt bevare den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge som tilbyr bachelorutdanning i bevegelige bilder, en utdanning som krysser film og billedkunst. Dette medlem mener det må bevilges midler til 15 studieplasser ved Nordland kunst- og filmhøgskole, og viser for øvrig til Rødts alternative budsjett.

Post 50 Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til SIKT – kunnskapssektorens tjenesteleverandør med 144 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 273 post 50 reduseres med 144 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at universitetssenteret på Svalbard har en nøkkelrolle i forskning og formidling om klimautfordringer og Norges muligheter i det grønne skiftet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Tiltak for høyere utdanning og forskning med 142 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 275 post 21 reduseres med 142 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmerfra Høyre og Venstre peker på de viktige satsingene fra regjeringen Solberg til ulike kvalitetsfremmende tiltak innen høyere utdanning og forskning og mener det er viktig å fortsette arbeidet med dette for å sikre utvikling av kvalitet.

Disse medlemmer vil spesielt løfte fram satsingen på kvalitetsfremmende arbeid med praksis i lærerutdanningen og satsingen på samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, barnehager og skoler hvor det foreslås henholdsvis 15 mill. kroner og 65,8 mill. kroner i 2022.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold og post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og understreker viktigheten av målene for de forskningsetiske komiteene: etisk god og ansvarlig forskning, at forskere og institusjoner fremmer etisk god og ansvarlig forskning, at andre aktører tar hensyn til forskningsetikk i arbeidet sitt, og at samfunnet har tillit til forskning.

Komiteen mener de nasjonale forskningsetiske komiteene har en viktig rolle med å sette etiske problemstillinger på dagsorden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til De nasjonale forskningsetiske komiteene med 16 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 284 post 1 reduseres med 16 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 52 Langsiktig, grunnleggende forskning

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å sikre grunnforskningen, som er basis for hele kunnskaps- og forskningsfeltet. Norge trenger store og tunge forskningsmiljøer som er frie for bindinger til ulike interessegrupper og næringer. Det sikrer vi gjennom å gi forskningsmiljøene stor frihet til selv å fordele midlene, uten interessepolitiske føringer. Dette medlem vil derfor styrke midlene til grunnforskningen.

Dette medlem vil påpeke at fremtiden skapes, den vedtas ikke. Omstilling, innovasjon og fremtidig verdiskaping avhenger av at forskere og akademikere får størst mulig frihet til å forske og arbeide selvstendig, uten å bindes opp i for mange politisk vedtatte prosjekter.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der denne posten styrkes med 50 mill. kroner.

Post 53 Sektorovergripende og strategiske satsinger

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at grunnforskningen bør prioriteres sterkere, og at den politiske styringen av forskning bør være begrenset til et fåtall kjerneområder der Norge har spesielle forutsetninger. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det kuttes 100 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forskning er avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet, både gjennom klima- og miljøforskning og gjennom forskning som bidrar til omstilling av økonomien. Dette medlem mener derfor det er viktig å vri forskningsmidler fra virksomhet knyttet til fossil energi, over til fornybart. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 400 mill. kroner til Forskningsrådet knyttet til det grønne skriftet, samt å redusere bevilgningene til olje- og gassrelatert forskning.

Post 54 Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 55 Virksomhetskostnader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Norges forskningsråd med 1 050 000 kroner. Flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Norges forskningsråd med 554 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 285 post 55 reduseres med 1 604 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Forskningsrådet koordinerer og sikrer relevans og kvalitet i forskningen, og at dette legger til rette for en kunnskapsbasert samfunnsutvikling. Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås at kap. 285 post 55 reduseres med 2,1 mill. kroner knyttet til konsulentbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at konsulentene som stod bak rapportene i områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, identifiserte et betydelig effektivitets- og innsparingspotensial i Forskningsrådets virksomhetskostnader. Regjeringen Solberg mente i tråd med konsulentenes anbefalinger at det er et innsparingspotensial i Forskningsrådets virksomhetskostnader, og foreslår å redusere kostnadene med 35 mill. kroner i 2022.

Post 60 Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at økt forskning, innovasjon og utvikling kreves for å møte omstillingsbehov i tida framover, deriblant i regionene. Midlene over dette kapitlet skal bidra til å mobilisere økt FoU-innsats i hele Norge.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det er Forskningsrådet som i første rekke fungerer som konkurransearena for finansiering av de beste forskningsprosjektene. Forskningsrådets hovedoppgave er å fordele midler til forskningsprosjekt av høy kvalitet og å være et virkemiddel for Stortingets satsing innen forskningspolitikken. Det er kvalitet som er det avgjørende kriteriet, ikke uklare distrikts- eller regionalpolitiske føringer. Dette medlem er kritisk til en regionalisering av forskningspolitikken.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det kuttes 20 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er viktig å styrke forskning og utvikling i hele landet, og viser til Rødts alternative budsjett, der regionale forskningsfond styrkes.

Post 57 Grunnbevilgninger til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen vil understreke den sentrale rollen de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene spiller i norsk forskningsaktivitet, ikke minst knyttet til anvendt forskning. Komiteen viser til at disse instituttene er særlig viktige for å finne løsninger på de samfunnsutfordringene Norge står overfor.

Post 21–76

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 51 Holbergprisen, post 71 Abelprisen og post 72 Kavliprisen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at det er en økende tillit til og interesse for forskning i befolkningen. Internasjonale forskningspriser har en viktig funksjon med å anerkjenne fremragende forskning og øke oppmerksomheten i samfunnet rundt forskning.

Post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Norges forskningsråd er det sentrale organet for oppfølging av Norges forskningspolitiske prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder, med virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater.

Dette medlem viser til at tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet primært skal bidra til økt verdiskaping i næringslivet. Forskningsrådet skal bidra til konkurransedyktige havnæringer og til kunnskaps- og teknologiutvikling for bærekraftig og lønnsom forvaltning av økosystemer og ressurser i havområdene. Dette medlem vil understreke betydningen av satsing på forskning for havbaserte næringer som fiskeri, havbruk, petroleum og maritim.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås at denne posten styrkes med 110 mill. kroner.

Post 51 Tilskudd til marin forskning

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at marine næringer er et område der Norge har naturlig gode forutsetninger og sterke fagmiljøer. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås at denne posten styrkes med 15 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 22 Fiskeriforskning og -overvåking

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at Havforskningsinstituttet bidrar til verdiskaping gjennom sin rolle som data- og kunnskapsleverandør for forvaltningen, forskningen og næringen.

Komiteen påpeker viktigheten av at Havforskningsinstituttet har en fri og uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Havforskningsinstituttet – driftsutgifter med 714 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 923 post 1 reduseres med 714 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet foreslår videre at kap. 923 post 21 reduseres med 256 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Norge er en viktig havnasjon, og mener at Havforskningsinstituttet har en sentral rolle i utviklingen av bærekraftige havbruksnæringer.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås et kunnskapsløft for havet. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å øke posten med 40 mill. kroner for å finansiere dette kunnskapsløftet.

Post 1 Oppdragsinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Havforskningsinstituttet på kap. 923. Ettersom deler av bevilgningen er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3923 post 1 reduseres med 350 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen påpeker viktigheten av forskningsfartøyene som verktøy for forskning og overvåkning av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse. Komiteen registrerer at det tas i bruk nye teknologiske plattformer som undervannsroboter og seildroner for å styrke kystovervåkningen.

Komiteen mener oppdaterte forskningsfartøy er viktig for norsk forskning på klima og miljø, særlig i arktiske områder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Havforskningsinstituttets forskningsfartøy – driftsutgifter med 188 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 926 post 1 reduseres med 188 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet foreslår videre at kap. 926 post 21 reduseres med 102 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av 50 mill. kroner for å bygge nytt forskningsfartøy Syd til Havforskningsinstituttet over tre år. Dette sikrer arbeid til norske verft, og deres omstilling. Det nye forskningsfartøyet vil sørge for å opprettholde og utvide kunnskapen om livet i havet. Dette medlem mener at det må være et mål å sikre at bygginga av skipet skjer på norske verft.

Post 1 Oppdragsinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Havforskningsinstituttet på kap. 926. Ettersom deler av bevilgningen er finansiert med gebyrinntekter, foreslår flertallet at kap. 3926 post 1 reduseres med 136 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til 2022-budsjett foreslo å bevilge 2,2 mrd. kroner over til universitets- og høyskolebygg, blant annet til igangsetting av Ocean Space Centre ved NTNU og Blått Bygg ved Nord universitet.

Post 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet og post 72 Tilskudd til Nofima AS

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 50–post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at tildelinger fra Landbruks- og matdepartementet til forskning skal legge grunnlaget for matsikkerhet og sikring av matproduksjonen og følger i hovedsak opp de langsiktige prioriteringene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2019–2028). Dette gjelder «Klima, miljø og miljøvennlig energi», «Muliggjørende teknologier», og «Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden». Midler til forskning over Landbruks- og matdepartementets budsjett har i hovedsak blitt disponert i Forskningsrådet via porteføljen Landbasert mat, miljø og bioressurser.

Komiteen viser til at bevilgningen under dette kapitlet skal bidra til å nå de forskningspolitiske delmålene og de landbrukspolitiske hovedmålsettingene – matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskapning og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.

Komiteen mener bioøkonomi og grønn omstilling er viktige næringer for framtida der Norge har gode forutsetninger for å lykkes. For å realisere dette potensialet mener komiteen at det trengs mer forskning og utvikling innenfor landbruks- og matsektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til NFR/NIBIO med 252 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1137 post 51 reduseres med 252 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Norge er et foregangsland innen forskning på bærekraftig landbruk, og mener det er naturlig å etablere et katapultsenter for presisjonslandbruk.

Post 1 Driftsutgifter og post 45–post 90

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen vil understreke at Lånekassen er et viktig utdanningspolitisk verktøy. Norge har en av verdens beste studiefinansieringsordninger, som gir muligheter for bred sosial rekruttering på utdanningsområdet. Lånekassen sikrer hver enkelt like muligheter til å ta høyere utdanning, uavhengig av studentens eller foreldrenes bakgrunn eller inntekt. Komiteen vil videre understreke Lånekassens betydning framover, i et mer og mer kunnskapsintensivt samfunn, hvor behovet for både ny og spesialisert kompetanse på en rekke områder vil øke.

Komiteen er tilfreds med at Lånekassen i stor grad har oppfylt kravene som ble satt om å tilby kundene brukervennlige, raske og korrekte tjenester. I tillegg er det positivt at arbeidet med digitalisering er kommet så langt. Komiteen støtter for øvrig Kunnskapsdepartementets overordnede mål for Lånekassen om brukervennlige, raske og korrekte tjenester og effektiv og sikker forvaltning av utdanningsstøtteordningene, og at Lånekassen skal bidra til å utvikle utdanningsstøtteordningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Lånekassen med 80 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 2410 post 1 reduseres med 80 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformens mål om at retten til utdanning skal være lik, uavhengig av økonomi og familiesituasjon. Et godt studiested, en trygg økonomi og et rimelig sted å bo er viktig for læringa og livskvaliteten hos studentene, som kan bidra til å øke gjennomføringsgraden.

Disse medlemmer vil fremheve Hurdalsplattformens punkt om å gjennomgå studiefinansieringen med mål om å legge bedre til rette for både heltids- og deltidsstudenter i årene fremover. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til justert statsbudsjett for 2022 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), der mulige begrensninger av reiseaktivitet i 2022 grunnet covid-19-pandemien er omtalt. Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til utenlandsopphold underveis i studiene, så lenge det er forsvarlig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig at låneordningene som er tilgjengelige gjennom Statens lånekasse for utdanning, blir tilpasset fremtidens muligheter og behov for utdanning, og viser til regjeringen Solbergs reform «Lære hele livet».

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg fullførte opptrappingen til 11 måneders studiestøtte i budsjettet for 2020. Den samlede satsingen på å øke utdanningsstøtten siden 2014 har gitt studentene økt kjøpekraft på 15 200 kroner i året. Av dette beløpet er ca. 11 500 kroner knyttet til den 11. måneden med utdanningsstøtte. Studentene har gjennom en økt kjøpekraft kunnet prioritere større tid til studier og fokusere på læring, mestring og gjennomføring i studiet.

Disse medlemmer mener det er viktig at de som forsørger barn gjennom studietiden, skal ha gode vilkår for å kunne gjennomføre. Regjeringen Solberg innførte tilbud om tilleggslån på opptil 50 000 kroner for personer med forsørgeransvar for barn under 16 år fra studieåret 2020–2021. Regjeringen ga også personer i overgangsfasen mellom utdanning og jobb rett til foreldrestipend.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte flere endringer i utdanningsstøtteordningene som vil gi større fleksibilitet og bedre vilkår for voksne for å muliggjøre kombinasjon av jobb og studier.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg endret lånebetingelsene slik at personer over 30 år i høyere utdanning og fagskoleutdanning kan få et tilleggslån på 100 000 kroner. I tillegg ble aldersgrensen for når støtten til lån reduseres, hevet fra 45 til 50 år.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at mulighetene for effektivisering i offentlig sektor må utnyttes enda bedre. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås at denne posten reduseres med 20,363 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av midler til en opptrapping av studiestøtten til 1,5 G i løpet av en fireårsperiode.

Komiteens medlem fra Rødt mener lik rett til utdanning gir et mer demokratisk samfunn og utjevner forskjeller mellom folk. Skal utdanning være tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldrenes pengebok, må studiestøtten økes. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der studiestøtten økes til 1,3 G.

Borteboerstipend og utstyrsstipend i videregående opplæring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at det er viktig å legge til rette for at alle elever skal ha lik mulighet til å ta utdanning uansett hvor de bor, og uansett økonomisk grunnlag.

Flertallet viser følgelig til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, hvor borteboerstipendet økes med 20 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 2410 post 70 økes med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medfører en økning på 1 760 kroner per elev, gitt at antallet elever er likt som i skoleåret 2019–2020.

Flertallet viser videre til budsjettforliket, der det gjøres en reduksjon på 20 mill. kroner avsatt til systemutvikling på kap. 2410 post 45.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at det verdiskapende arbeidslivet får tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft. Flere elever må velge yrkesfag, og derfor bør incentivene til dette styrkes. Videre vil dette medlem vise til viktigheten av at norsk ungdom skal ha mulighet til å ta den utdanningen de er kvalifisert for, uavhengig av sosial og økonomisk status og bosted. Dette medlem vil derfor øke utstyrsstipendet og borteboerstipendet til elever i videregående skole. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås en økning på 114 mill. kroner til utstyrsstipend og 25 mill. kroner til borteboerstipend.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er et viktig prinsipp at utdanning skal være gratis og gi like muligheter uavhengig av foreldres inntekt. Dette er ikke tilfellet når dagens utstyrsstipend ligger langt under det reelle kostnadsnivået for nødvendig utstyr. Dette medlem deler Elevorganisasjonens bekymring for at dette fører til store skiller mellom de som kan dekke utgiftene av egen lomme, og de som ikke har de samme ressursene. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjet, med forslag om å bevilge midler til økt utstyrsstipend.

Mange elever må eller ønsker å ta videregående skole et annet sted enn der deres foresatte bor, og må derfor bo på hybel. Dette medlem viser til høringsinnspill fra Elevorganisasjonen som påpeker at tusenvis av elever i dag så vidt har råd til husleia og er helt avhengige av enten deltidsjobb eller hjelp fra foreldre, som gjør at forskjellene mellom elevene i skolen øker. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke borteboerstipendet til 5 500 kroner.

Tilpasning av regelverk for studenter i utlandet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, hvor det å fortsette og utvikle Norges utdannings- og forskningssamarbeid med Europa er et mål. Disse medlemmer viser følgelig til satsing under kap. 2410 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) knyttet til post 50, hvor regjeringen viderefører tilpasningen i regelverket for studenter i utlandet våren 2022 som følge av covid-19-pandemien. Dette er særlig sentralt for å sikre at norske studenter i utlandet får beholde lån og stipend selv om utdanning som normalt er stedsbasert, kan bli gjennomført digitalt.

Post 75 (Ny) Studentpakke ved høye strømpriser

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at vi har en ekstraordinær situasjon i kraftmarkedet med høye strømpriser, og at dette krever ekstraordinære tiltak. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås å etablere en strømpakke med målrettede kutt i strømregningen til alle husholdninger avgrenset på husholdningsinntekt, justert for antall husholdningsmedlemmer, i tillegg til egen kompensasjon til borteboende studenter gjennom Lånekassen. Mange borteboende studenter og elever i videregående skole får denne vinteren dårligere økonomi på grunn av høyere strømregninger. Disse medlemmer viser til sitt forslag om å tilføre Lånekassen 220 mill. kroner ekstra til en ekstra utbetaling av stipend til studenter og elever som rammes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen alt har lagt fram tiltak, etter vedtak fattet i forbindelse med finansdebatten 2. desember 2021:

«Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med mulige tiltak som kan redusere den økonomiske belastningen for husholdningene på kort sikt og spesielt se på tiltak som kan avhjelpe grupper som rammes spesielt hardt av ekstraordinære høye strømpriser.»

Disse medlemmer er glade for at regjeringen har varslet at det vil komme en egen sak til Stortinget i januar vedrørende kompensasjon for høye strømpriser, herunder også for studenter.