Omtale av spesielle tema

I proposisjonen del III gis det en omtale av følgende spesielle tema:

• Nordområdepolitikken

• Omlegging av rapportering på samstemthet med norsk utviklingspolitikk

• 2030-agendaen med bærekraftsmålene – status for måloppnåelse og Norges bidrag

• Rapport om utviklingssamarbeid 2020

• Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

• Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

• Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten

• Redegjørelse for likestilling og ikke-diskriminering som offentlig myndighet

• Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlig foretak under Utenriksdepartementet

Det vises også til proposisjonens vedlegg vedrørende:

• Bilateral bistand i 2020.

• Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser i 2020.

• Bistand gjennom ikke-norske, ikke-statlige organisasjoner og stiftelser i 2020.

• Bistand gjennom multilaterale organisasjoner i 2020.

• Største mottakerland av bilateral bistand i 2020.

• Bistand som andel av BNI i OECD/DAC-land 2020.

• Utviklingsbankene.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Utenriksdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Det foreslås bevilget 2 457,2 mill. kroner på kap. 100 og inntekt på 228 mill. kroner på kap. 3100 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen gjør oppmerksom på at Utenriksdepartementet forvalter to programområder, programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand.

Komiteen viser til at i Utenriksdepartementet jobber om lag 60 pst. av utenrikstjenestens ansatte under programområde 02 og om lag 40 pst. av de ansatte jobber under programområde 03. Hvert av disse programområdene har egne driftsbudsjetter.

Komiteen viser til at det under kap. 100 Utenriksdepartementet foreslås en bevilgning på 2 457,5 mill. kroner for 2022. Bevilgningen dekker i all hovedsak lønns- og driftsutgifter til utenrikstjenestens ansatte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Utenriksdepartementet med 2,1 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 100 post 1 reduseres med 2,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 100 post 21 foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke innsatsen mot multinasjonale selskapers skatteunndragelser.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Det foreslås bevilget 55,59 mill. kroner på kap. 103 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå. Komiteen merker seg at reduksjonen i budsjettforslaget fra 2021 skyldes utfasing av midler til den nasjonale minnemarkeringen for 22. juli, og at det er en økning på 3,5 mill. kroner for et arrangement i 2022 i anledning prinsesse Ingrid Alexandras myndighetsdag.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Det foreslås bevilget 10,5 mill. kroner på kap. 104 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til kongefamiliens offisielle besøk og oppdrag i utlandet. Komiteen merker seg at næringslivets økte behov etter pandemien legges til grunn for planlegging og gjennomføring av kongelige besøk fremover, og vil i den sammenheng understreke den viktige rollen kongehuset spiller som døråpner for norsk næringsliv i utlandet.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Det foreslås bevilget 69,3 mill. kroner på kap. 115 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås en bevilgning på 50,2 mill. kroner til Utenriksdepartementets virksomhet for å fremme norsk nærings- og kulturliv internasjonalt. Komiteen viser videre til at denne bevilgningen ble foreslått økt med ytterligere 19,2 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapitlet har som intensjon å gi norsk kulturliv, norske bedrifter og kunnskapsmiljøer større muligheter til å lykkes internasjonalt og gjøre dem til attraktive samarbeidspartnere rundt i verden. Videre er det et mål å bidra til økt kunnskap om Norge, norske synspunkter og forhold internasjonalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at økningen i bevilgningene til dette formålet som er foreslått i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) ikke endrer ved disse målsettingene, men består i en mindre omprioritering av Utenriksdepartementets midler.

Komiteen viser til at støtte til tiltak for å fremme norsk kultur internasjonalt og informere om norske forhold vil tilpasses det som er mulig å gjennomføre i lys av den til enhver tid gjeldende pandemisituasjonen i 2022.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 1 477,2 mill. kroner på kap. 116 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke Norges pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale organisasjoner. Komiteen vil understreke Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling. Komiteen merker seg videre at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene med 59,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2021. Grunnen til dette er at bidraget til FNs fredsbevarende operasjoner øker med om lag 158 mill. kroner sammenlignet med 2021. Formålet med den økte foreslåtte bevilgningen i 2022 er å gjøre det mulig å betale bidrag også for kommende år. Komiteen viser til at innbetaling av Norges kapitalinnskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) ble fullført i 2020 og at det derfor ikke foreslås noen ytterligere bevilgning for 2021 under dette kapitlet.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Det foreslås bevilget 5 208 mill. kroner på kap. 117 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at bevilgningen skal dekke anslåtte utbetalinger for 2022 som oppfølging av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen om å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa, regulert i avtaleverk for finansieringsperioden 2014–2021 undertegnet i Brussel i mai 2016. Flertallet registrerer at den foreslåtte bevilgningen på 5 208 mill. kroner utgjør en reduksjon på 781 mill. kroner sammenliknet med bevilgningen i saldert budsjett for 2021. Reduksjonen skyldes i hovedsak endrede betalingsforpliktelser som følge av at det ikke blir gjennomført programmer i Ungarn. Noe kan også tilskrives forsinkelser i utbetalingene på grunn av covid-19-pandemien og endret valutakurs.

Komiteen viser videre til at formålet med EØS-finansieringsordningene er todelt: å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området og å styrke de bilaterale forholdene mellom giver- og mottakerland.

Komiteen vil understreke betydningen av at norske myndigheter i oppfølging og styring av EØS-finansieringsordningene etterstreber gode kontrollrutiner og mest mulig åpenhet i alle ledd av saks- og søknadsbehandling under finansieringsordningene.

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2021

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til EØS-finansiering på 31 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 117 post 77 reduseres med 31 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen til EØS-finansieringsordningen og den norske finansieringsordningen foreslås redusert med henholdsvis 1 300 mill. kroner og 1 200 mill. kroner. Disse medlemmer viser til den betydelige veksten i de norske EØS-midlene, og ønsker med forslaget å sende et signal om at Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene bør reduseres.

Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2021

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til EØS-finansiering på 57 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 117 post 78 reduseres med 57 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 117 post 78 foreslås redusert med 800 mill. kroner på grunn av Polens autoritære utvikling som bryter med forutsetningene for finansieringen.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Det foreslås bevilget 421,1 mill. kroner på kap. 118 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) ble foreslått en bevilgning på 422,2 mill. kroner for 2022, men at den samlede bevilgningen nå foreslås redusert med 1,1 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) til europapolitisk forskning under post 74.

Komiteen viser til at den totale bevilgningen på budsjettkapitlet dekker spesielle driftsutgifter i forbindelse med satsingsområdene, nordområdetiltak, globale sikkerhetsspørsmål, nedrustning, klimatiltak, forskning, samt andre tiltak som styrker norsk kompetanse og innsats, større internasjonale arrangementer der Norge er vertskap, kvalitetssikring og evaluering av tilskuddsmidler, hospiteringer og sekonderinger. Komiteen viser til at størstedelen av bevilgningene går til andre departementers og statlige etaters internasjonale oppdrag på vegne av Utenriksdepartementet. Blant disse ønsker komiteen særskilt å trekke frem følgende tiltak for 2022: Norges internasjonale forpliktelser under Prøvestansavtalen som overholdes gjennom en oppdragsavtale med NORSAR; arbeidet med atomsikkerhet, som utføres av Direktorat for strålevern og atomsikkerhet (DSA); det bilaterale miljøsamarbeidet med Russland, som utføres av Klima- og miljødepartementet, herunder gjennomføring av det bilaterale arbeidsprogrammet og oppgaver knyttet til Barentssamarbeidet og NIBIO Svanhovd; helse- og sosialsamarbeidet med Russland, under Den nordlige dimensjon og Barentssamarbeidet, som utføres av Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteen mener nordområdene utgjør vårt strategisk viktigste område, og at Russland forblir en dimensjonerende faktor i norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Komiteen understreker at det er Utenriksdepartementet som har ansvaret for Norges samarbeid med Russland. Komiteen viser til at tilskuddsordningen Arktis 2030 er et sentralt virkemiddel i norsk nordområdepolitikk. Utenriksdepartementets del av ordningen skal bidra til å ivareta norske interesser i Arktis og Antarktis, utnytte kompetansen Norge har i begge polområdene, understøtte norsk suverenitet og norske interesser, og bidra til styrket samarbeid med arktiske stater og aktører med interesser i Arktis. Komiteen vil trekke frem den foreslåtte bevilgningen i Prop. 1 S (2021–2022) på 5 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett til videreføring av det bilaterale samarbeidet med Russland om bekjempelse av marin forsøpling i Barentshavet, samt den foreslåtte bevilgningen på 2 mill. kroner til å opprette et eget Barentsnettverk for ungdom og internasjonale samarbeidsprosjekter for unge som en direkte oppfølging av nordområdemeldingen, jf. Meld. St. 9 (2020–2021), Innst. 289 S (2021–2022).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke betydningen av kompetanse om sikkerhetsutfordringer og det transatlantiske samarbeidet. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er NATO-samarbeidet viktigere enn på mange år, og flertallet støtter tiltak som sikrer forsvarsalliansens politiske og militære relevans.

Komiteen viser videre til at firepartssamarbeidet om verifikasjon mellom Norge, Storbritannia, Sverige og USA (Quad Nuclear Verification Partnership), samt engasjementet i det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV), vil videreføres.

Komiteen er positiv til prioriteringene av innsatser innenfor klima, hav og marin forsøpling, luftforurensning, utfasing og reform av subsidier til fossile brensler, samt arbeid med klima og sikkerhet.

Komiteen støtter målsettingen om kunnskapsbasert debatt og dialog om sentrale europeiske og internasjonale spørsmål. Vern om menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet, likestilling og menneskerettighetene til LHBTI-personer er en grunnleggende del av dette, slik komiteen ser det. Viktige virkemidler inkluderer mer forskning, støtte til deltakelse i sentrale fora og informasjonstiltak.

Post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til Nordområdetiltak på 15 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 70 reduseres med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er svært uheldig at regjeringen i sin budsjettenighet med Sosialistisk Venstreparti har besluttet å kutte bevilgningene til nordområdetiltak under kap. 118 post 70 med 15 mill. kroner. Det vil ha en direkte negativ innvirkning på blant annet prosjektsamarbeid med Russland, folk til folk-samarbeid og atomsikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har høye ambisjoner for nordområdepolitikken, og at det nye stortingsflertallet vil innebære større politisk oppmerksomhet og mer ressurser til nordområdene. Bevilgningsreduksjonen på dette området er en følge av pandemien, især situasjonen i Russland, som har ført til at mange aktiviteter ikke vil la seg gjennomføre på ordinært vis i 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde, og at regjeringen Solberg tok en rekke initiativer for å sørge for en bærekraftig utvikling av vår nordligste landsdel, blant annet gjennom å legge fram en ny nordområdemelding (Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord).

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022 hvor kap. 118 post 70 foreslås økt med 18 mill. kroner for å styrke det viktige Barentssamarbeidet. Midlene øremerkes til Barentssekretariatet og folk-til-folk-samarbeidet. Det foreslås også å bevilge 20 mill. kroner til en ny post for å reetablere det humanitære initiativet med forskning og formidling om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk, samt å bevilge 15 mill. kroner til en ny post for opplysningsarbeid for fred i Norge.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning på 15 mill. kroner for nedrustningsspørsmål. Innenfor post 72 skal det settes av 15 mill. kroner til en tilskuddsordning for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet. Tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet skal bidra til økt kunnskap om atomvåpen og engasjement for kjernefysisk nedrustning, i Norge og internasjonalt.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det vil bli etablert et nytt Europa-forskningsprogram (omtalt i Prop. 1 S) og at bevilgningene til Europa-politisk forskning vil øke i 2022 sammenliknet med 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at Europa utgjør Norges mest betydningsfulle økonomiske, politiske og kulturelle nærområde. Økt kunnskap om utvikling i Europa gjør oss bedre i stand til å møte fremtidige utfordringer og knytte oss tettere til våre viktigste naboland. Disse medlemmer viser til at et nytt Europa-forskningsprogram «Norge og EU mot 2030» ble foreslått etablert av regjeringen Solberg og mener det er positivt at dette beholdes. Disse medlemmer mener på dette grunnlag det er uheldig at regjeringen foreslår et kutt på 1,1 mill. kroner til europapolitisk forskning, spesielt i en tid da Norge trenger mer kunnskap om, og samhold innad i, Europa.

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Det foreslås bevilget 1 847,2 mill. kroner på kap. 140 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak dekker lønns- og driftsutgifter til administrasjon av utviklingssamarbeidet i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene, og noterer at om lag 40 pst. av utenrikstjenestens ansatte jobber med forvaltning av utviklingssamarbeidet. Komiteen merker seg at reduksjonen i budsjettforslaget fra 2021 skyldes pris- og valutakursutvikling, ABE-kutt, og endrede jobbreisevaner. Komiteen viser videre til at bevilgningen også dekker tiltak med mål om å styrke kvaliteten på bistandsforvaltningen, kostnader til Norges freds- og forsoningsengasjement og diverse internasjonale arrangementer.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Det foreslås bevilget 332,2 mill. kroner på kap. 141 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 332,1 mill. kroner til Direktoratet for utviklingssamarbeid. Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke administrasjonsutgifter for Direktoratet for utviklingssamarbeid. Komiteen viser til at reisebudsjettet foreslås redusert med 1 mill. kroner (5 pst.) grunnet endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, og at det foreslås innført en ny premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter som reduserer bevilgningen.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Det foreslås bevilget 188,3 mill. kroner på kap. 144 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen på 188,3 mill. kroner i Prop. 1 S (2021–2022) skal dekke utgiftene tilknyttet virksomheten til Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), både drifts- og tilskuddsmidler til utvekslingsordninger. Komiteen merker seg at Utenriksdepartementet fra 1. april 2021 delegerte ansvaret for forvaltningen av rekrutteringsordningene til norske junioreksperter (JPO), FN-frivillige (UNV) og stipendordningen til praktikanter i FN til Norec.

Kap. 150 Humanitær bistand

Det foreslås bevilget 6 258,8 mill. kroner på kap. 150 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår en bevilgning på 6 528,789 mill. kroner på kap. 150 for 2022.

Komiteen viser til tilleggsnummer Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen Støre foreslår flere endringer og omprioriteringer til kap. 150. De er beskrevet under hver enkelt post.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det er et stort og raskt økende behov for humanitær hjelp i verden i dag. Disse medlemmer viser til at FNs nødhjelpsappell for 2021 anslår at mer enn 235 millioner mennesker trenger humanitær bistand og beskyttelse, noe som er en økning på 40 pst. fra 2020. Disse medlemmer viser til at FN nå anslår at rundt 247 millioner mennesker vil trenge humanitær hjelp i 2022. Dette er en økning på 17 prosent fra 2021. Disse medlemmer merker seg at humanitære organisasjoner forventer at antallet og omfanget av kriser vil fortsette å øke, og at kombinasjonen av konflikt, klimakrise og en pandemi som har forverret en allerede kritisk situasjon, vil gi langvarige humanitære konsekvenser. Disse medlemmer mener at å kutte 270 mill. kroner i humanitær bistand i en slik situasjon er uforståelig og svært uheldig. Disse medlemmer anser videre at den store omdisponeringen i det humanitære budsjettet, fra kanaler og prioriteringer som fungerer, til en nyopprettet såkalt «solidaritetspott», framstår lite gjennomtenkt. Tilleggsproposisjonen har svært begrenset omtale av innretningen på denne «potten», utover at ca. 1,6 mrd. kroner flyttes fra kap. 150 post 70 og 71 til kap. 150 post 73 som gis nytt navn. Ut fra omtalen i tilleggsproposisjonen er det klart at denne store omdisponeringen innebærer at den fleksibiliteten som er helt avgjørende i et humanitært budsjett for å kunne hjelpe mennesker i akutte situasjoner, reduseres kraftig. Det er ikke fornuftig, siden behovene endrer seg raskt. Omtalen legger til grunn at et vilkår for bruk av en stor del av det humanitære budsjettet er at midlene forbeholdes mennesker på flukt. Det vil gjelde mange, men langt fra alle mennesker med humanitære behov. Omleggingen vil bidra til mer fragmentering, mindre fleksibilitet og en utydelig tilnærming til bruken av humanitær bistand.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at regjeringen Solberg doblet det humanitære budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det totale humanitære budsjettet i 2022 vil være på et noe høyere nivå enn i 2021. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen har en fleksibel og behovsstyrt forvaltning av den humanitære bistanden – og om nødvendig også omdisponerer og øker bevilgningene til humanitær nødhjelp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg la opp til en betydelig økning i bevilgningene til humanitær hjelp i Prop. 1 S (2021–2022), og at størstedelen av denne økningen er foreslått reversert av regjeringen Støre i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i proposisjonen foreslår en bevilgning på 5 178,789 mill. kroner for 2022. I tilleggsnummer Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås det en reduksjon på 1 440 mill. kroner, til 3 738,8 mill. kroner. Mesteparten av dette, 1 170 mill. kroner, er flyttet til kap. 150 post 72. Resterende 270 er kuttet for å gjøre andre omprioriteringer i bistandsbudsjettet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at bevilgningen går til å møte humanitære behov i akutte og mer langvarige kriser, samt at det kan gis støtte til humanitære tiltak som bidrar til redusert sårbarhet.

Flertallet viser til at bevilgningen i hovedsak kanaliseres gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner. Flertallet merker seg de strategiske inngåtte partnerskapsavtaler med norske humanitære organisasjoner. Disse er Caritas Norge, Flyktninghjelpen, inkludert Norcap, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna Norge. Flertallet er tilfreds med dette, og understreker at dette er en fornuftig oppfølging av den humanitære strategien og bidrar til bedre humanitær respons gjennom forutsigbare rammer og større fleksibilitet for organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til nødhjelp og humanitær bistand på 200 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 150 post 70 økes med 200 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, som foreslår å reversere regjeringens kutt på 270 mill. kroner. Midlene bør øremerkes til hjelp til flyktninger i nærområdene. Disse medlemmer viser til at en stor andel av norsk nødhjelp går til Syria. Disse medlemmer er kjent med en rapport fra CSIS, omtalt i Bistandsaktuelt, som mener at Assad-regimet sikrer seg store inntekter fra den omfattende hjelpen til Syria. Det anslås at syriske myndigheter gjennom systematisk valutamanipulasjon i 2019 og 2020 har sikret seg inntekter på minst 100 mill. dollar, eller nesten 900 mill. kroner. Dette er etter disse medlemmers oppfatning uakseptabelt. Disse medlemmer mener det er nødvendig at norske myndigheter og andre givere må få kontroll på midlene som gis.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 150 post 70 foreslås økt med 1 555 mill. kroner for å styrke Norges bidrag til nødhjelp og humanitær bistand og styrke lokale aktørers rolle i dette arbeidet. Det foreslås også å øremerke midler til kurdisk Røde Halvmåne i Syria og redningsarbeid for båtflyktninger i Middelhavet.

Post 71 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i proposisjonen foreslår en bevilgning på 720 mill. kroner til kjernestøtte til Verdens matvareprogram for 2021. Komiteen viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås å redusere posten med 200 mill. kroner, som flyttes direkte til post 72.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra WFP til andre formål på bistandsbudsjettet på 120 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 150 post 71 reduseres med 120 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker den betydelige innsatsen Verdens matvareprogram (WFP) har gjort for å bekjempe sult globalt siden organisasjonen ble grunnlagt i 1961. Disse medlemmer fremhever hvordan sultbekjempelse også bidrar til konfliktdemping i sårbare områder, og at WFP har særskilt gode tilganger til flere av de mest utsatte stedene i verden der sult og matusikkerhet er størst. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Støre-regjeringen gjennomfører betydelige kutt i bevilgningene til WFP, først ved å foreslå en reduksjon på 200 mill. kroner Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), og deretter ved et ytterligere kutt på 120 mill. kroner etter budsjettenigheten med Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg økte kjernestøtten til WFP kraftig i 2021, som en respons på det sterkt økte behovet for å redusere sult og matusikkerhet.

Post 72 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i proposisjonen foreslår en bevilgning på 630 mill. kroner til UNHCR.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) fra regjeringen Støre, som foreslår å øke posten med 1 170 mill. kroner, til 2 000 mill. kroner. Posten endrer navn fra «FNs Høykommissær for flykninger (UNHCR) til «Flykninger og fordrevne».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartietviser til at formålet med posten er å bedre forholdene for mennesker på flukt, å bistå fattige land som tar imot størsteparten av verdens flykninger, i å bedre ivareta disse. Posten skal utgjøre en «solidaritetspott», og skal gi en bedre og mer helhetlig tilnærming i langvarige humanitære kriser. Solidaritetspotten skal bidra til beskyttelse og verdige humanitære forhold for mennesker på flukt, og samtidig gi fattige vertsland i nærområdene bedre muligheter til å ivareta flyktningenes langsiktige behov. Det handler om tak over hodet, mat, vann, helse og utdanning, men også prosjekter som gir flyktninger muligheten til arbeid for å kunne forsørge seg selv og sine familier.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at målsetningen om å bidra til beskyttelse og verdige humanitære forhold for mennesker på flukt, og å gi fattige vertsland i nærområdene bedre muligheter til å ivareta flyktningenes langsiktige behov, er grunnlaget for bevilgningene til humanitær bistand i Prop. 1 S (2021–2022). Imidlertid er det ikke forklart i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) på hvilken måte dette vil bli bedre ivaretatt av den nye konstruksjonen «solidaritetspott».

Komiteen viser til at 630 mill. kroner er det norske kjernebidraget til UNHCR.

Komiteen understreker at UNHCR er den viktigste globale aktøren for beskyttelse og assistanse til flyktninger. UNHCR har fått en enda større utfordring i sitt arbeid i og med covid-19-pandemien. Flyktninger og internt fordrevne er ofte særlig sårbare.

Komiteen viser til regjeringens omtale av prioriteringer for post 72 gjennom 2022; som blant inkluderer arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold.

Komiteen viser til at det strategiske partnerskapet med Flyktninghjelpen foreslås flyttet til denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, som foreslår å øke hjelpen til flyktninger i nærområdene over denne posten med 800 mill. kroner.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Det foreslås bevilget 2 149,3 mill. kroner på kap. 151 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Det er oppfatningen til komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, at freds- og forsoningsarbeid krever langsiktighet, og flertallet støtter at Norge opprettholder og videreutvikler spisskompetanse knyttet til overgangsrettferdighet og kvinners aktive deltagelse i fredsprosesser. Flertallet vil særlig fremheve resultatene Norge har bidratt til å oppnå i fredsarbeidet i Colombia og på Filippinene, og arbeidet for å fremme mellomafghanske forhandlinger med sikte på en fredelig løsning på konflikten i Afghanistan.

Komiteen mener grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer slik som organisert kriminalitet, ulovlig handel, voldelig ekstremisme og ikke-spredning av kjernevåpen, angår oss også her i Norge. Komiteen imøteser regjeringens arbeid for å redusere voldelig ekstremisme og terrorisme, samt organisert kriminalitet.

Komiteen mener migrasjon utgjør en av vår tids store utfordringer, ikke minst for de som ser seg nødt til å reise fra sine hjemland, og støtter tiltak for å motvirke migrasjonsdrivende forhold gjennom blant annet internasjonalt samarbeid, fredsarbeid og bistand. Komiteen støtter derfor innsatsen for å avhjelpe de humanitære utfordringene som følge av at folk er drevet på flukt.

Komiteen deler regjeringens ønske om et sterkt og handlingskraftig FN, og dermed budsjettforslagets bidrag til reformarbeidet i FN.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at Norges deltakelse i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022 innebærer en forsterket forpliktelse til å fremme FNs hovedformål om å bidra til internasjonal fred og sikkerhet; utvikle vennskapelige forhold mellom nasjoner og treffe tiltak egnet til å styrke verdensfreden og å få i stand internasjonalt samarbeid om løsningen av internasjonale problemer, deriblant klimakrisen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til utenriksministerens svar på spørsmål fra Høyres medlemmer i komiteen 11. oktober 2021, hvor det opplyses om at reduksjonen i bevilgning på kap. 151 post 71 vil medføre «reduserte muligheter til å støtte prosjekter som bidrar til nedrustning- og ikke-spredning i utviklingsland», og disse medlemmer anser denne konsekvensen som uheldig.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 151 post 71 foreslås økt med 98 mill. kroner som en del av Rødts foreslåtte gjenreising av Norge som fredsnasjon. Tilskuddsordningen for utvikling og nedrustning skal utlyses, og det aksepteres at ikke alle tiltak som innvilges støtte, nødvendigvis vil kunne klassifiseres som ODA.

Kap. 152 Menneskerettigheter

Det foreslås bevilget 898,6 mill. kroner på kap. 152 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteenviser til at det foreslås 701 617 mill. kroner til arbeidet for globale menneskerettighetsutfordringer og 197 mill. kroner til FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Komiteen vil påpeke at menneskerettighetsarbeid som gis bevilgning etter dette kapitlet, både kan være nasjonale og internasjonale aktører og både sivilsamfunnsorganisasjoner, mellomstatlige organisasjoner og nasjonale myndigheter. Komiteen viser videre til at menneskerettighetsarbeid utgjør en av FNs tre sentrale pilarer sammen med fred og sikkerhet og utvikling.

Komiteenvil understreke den prioriteringen som ligger til grunn i budsjettet, hvor en styrket ytringsfrihet med særlig vekt på journalisters sikkerhet og pressefrihet skal være styrende for innsatsen på området. Komiteen vil videre peke på at bevilgningen også skal bidra til fremme av kvinners rettigheter og likestilling og til å fremme internasjonale arbeidsstandarder.

Komiteen viser til at bevilgningen til OHCHR viderefører kjernestøtten til organisasjonen og samtidig prioriterer blant annet arbeid med ytringsfrihet, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av religiøse minoriteter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra formålet menneskerettigheter til andre formål på bistandsbudsjettet på 30 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 152 post 70 reduseres med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til viktigheten av å fortsette regjeringen Solbergs styrking av arbeidet for menneskerettigheter, herunder arbeidet for ytringsfrihet, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteter. Disse medlemmer anser det som uheldig at regjeringen i budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti kutter i posten for arbeidet med å styrke menneskerettigheter.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Det foreslås bevilget 5 012,4 mill. kroner på kap. 159 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1 foreslår totalt 5 012,4 mill. kroner i samlede regionbevilgninger. Bevilgninger over dette kapitlet dekker all langsiktig bilateral bistand til land i Afrika, Asia, Midtøsten, Latin-Amerika og Karibia, og til land på Vest-Balkan og i Øst-Europa.

Komiteen noterer seg at innsatsen over postene bidrar til 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. Innsatsen på landnivå reflekterer den tematiske bredden i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og inngår i disse. Norges 17 partnerland er prioritert.

Covid-19-pandemien har rammet de fattigste og mest sårbare landene hardt. Dette har forsterket fattigdomsproblemene. Covid-19-pandemien og konsekvensene av klimaendringene har satt dem betydelig tilbake i arbeidet med å nå bærekraftsmålene.

Komiteen viser til at reduksjonen på 328 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) er omprioriteringer til andre poster på bistandsbudsjettet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 159 post 70 foreslås økt med 8 mill. kroner, og hvor 15 mill. kroner av den totale bevilgningen øremerkes organisasjoner som støtter BDS-kampanjen og/eller samarbeider med de 6 organisasjonene som Israel har «terrorlistet». Det foreslås blant annet også å at bevilgningene til Afghanistan på post 72 økes med 65 mill. med vekt på utdanning, likestilling, helse og minoriteter.

Post 70 Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2021) foreslår totalt 702 mill. kroner til denne posten.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker støtte til enkeltland og regionale tiltak i Midtøsten og Nord-Afrika, herunder støtte til partnerlandet Palestina. Posten dekker også kjernestøtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA). Bevilgningen skal bidra til å nå mål om økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Komiteen viser til at Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår en økning med 50 mill. kroner, til 752 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge ikke finansierer skolebøker eller pensumutvikling gjennomført av palestinske selvstyremyndigheter. Disse medlemmer noterer seg at det i gjennomgangen gjennomført av det uavhengige instituttet Georg Eckert Institute for International Textbook Research (GEI) på oppdrag fra Europakommisjonen er dokumentert betydelige forbedringer i pensum. Det ble også pekt på noen fortsatte utfordringer. Utenriksdepartementet fattet på dette grunnlag beslutning om at Norges tilbakeholdte bidrag til det palestinske utdanningsdirektoratet kunne utbetales, under forutsetning av at rapporten fra GEI legger et grunnlag for videre dialog med selvstyremyndighetene, og at sistnevnte viser vilje og evne til å gjennomføre fortsatte forbedringer i pensum. Disse medlemmer viser til at midlene til utdanningssektoren kanaliseres gjennom en flergivermekanisme – Joint Financing Partnership (JFP) – der Finland, Irland og Tyskland også er med, og at det er etablert rutiner og kontrollmekanismer i dette samarbeidet for å sikre at midlene blir brukt i henhold til formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innholdet i palestinske skolebøker har vært gjenstand for komiteens oppmerksomhet både i Innst. 7 S (2019–2020) og Innst. 7 S (2020–2021). Det vises også til at regjeringen en periode holdt igjen midler til det palestinske utdanningsdepartementet i påvente av en studie av palestinske skolebøker fra Georg Eckert Institute. Disse medlemmer merker seg at Norge igjen har begynt å utbetale støtte til palestinsk utdanningssektor, i henhold til avtalen om å bevilge til sammen 220 mill. kroner i perioden 2019–2022 i støtte til det palestinske utdanningsdepartementets strategi for utdanningssektoren.

Disse medlemmer viser til studien fra Georg Eckert Institute, der det fremkommer at til tross for at skolebøkene skal ha blitt forbedret, er det fremdeles innhold som er svært problematisk. Disse medlemmer merker seg at instituttet på sine nettsider skriver at bøkene inneholder antisemittisme og forherligelse av vold, at terroristen Dalal al-Mughrabi trekkes frem som et eksempel på motstandskamp og en kvinnelig rollemodell, at staten Israel sjelden nevnes ved navn, og at Israel og israelske byer ikke finnes på kart. Disse medlemmer merker seg særlig at instituttet mener at det finnes innhold i bøkene som kan generere eller forsterke hat i elevene.

Disse medlemmer viser til merknad i Innst. 7 S (2019–2020) fra en samlet komité:

«Komiteen mener det er nødvendig å sikre at norske midler støtter undervisning som er etisk forsvarlig og danner grunnlag for fredelig sameksistens og toleranse for fremtidige generasjoner i regionen, og mener regjeringen må benytte tilgjengelige virkemidler for å oppnå dette.»

Disse medlemmer registrerer at dette ikke har blitt fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen benytte tilgjengelige virkemidler for å sikre at norske midler støtter undervisning i palestinske skoler som er etisk forsvarlig og danner grunnlag for fredelig sameksistens og toleranse for fremtidige generasjoner i regionen.»

Post 71 Europa og Sentral-Asia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår 784,6 mill. kroner i områdebevilgning til Europa og Sentral-Asia. Dette inkluderer støtte til tiltak på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia, og støtte til ODA-godkjente prosjekter og programmer i regi av OSSE og Europarådet.

Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til å nå mål om økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling. Målet med støtten er å bidra til stabilitet og hindre reversering av oppnådde fremskritt i områdene. Til tross for noen positive utviklingstrekk i flere land er det også tegn til tilbakeskritt.

Komiteen viser til at Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår å omprioritere 128 mill. kroner, til andre poster på bistandsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at reduksjonen i regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia ikke vil gå ut over inngåtte forpliktelser eller konkrete planer. Norge vil fortsatt være en betydelig bidragsyter til prosjekter og aktivitet i Europa og Sentral-Asia. Disse medlemmer har gjort denne omprioriteringen for å finne rom til andre prioriteringer i bistandsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia omfatter tiltak på Vest-Balkan, i Øst-Europa og land i nærheten av Europas yttergrense. I flere av disse landene er det i dag et stort behov for styrking av rettsstater og bærekraftig økonomisk vekst for å oppnå fredelige og inkluderende samfunn. Disse medlemmer understreker at stagnasjon og tilbakeskritt vil kunne gi økte spenninger og fare for radikalisering internt, noe som gir rom for eksterne aktører som ser seg tjent med å motarbeide dypere europeisk integrasjon.

Disse medlemmer viser til utenriksministerens svar på spørsmål fra Høyres medlemmer i komiteen 11. oktober, hvor det opplyses om at reduksjonen i bevilgning på kap. 159 post 71 «vil medføre redusert handlingsrom, herunder begrenset mulighet til å inngå nye forpliktelser på enkelte områder», herunder næringsutvikling på Vest-Balkan og planlagt opptrapping av støtte gjennom Europarådet, EBRD, OSSE og FN. Disse medlemmer anser denne konsekvensen som svært negativ.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg nær doblet støtten til Vest-Balkan, og understreker at regjeringens foreslåtte kutt på 128 mill. kroner i regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia er svært uheldig.

Post 72 Afghanistan, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår 475,2 mill. kroner til regionbevilgning til Afghanistan. Posten inkluderer støtte til økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrket økonomisk og sosial utvikling.

Komiteen merker seg de grunnleggende endringene i forutsetningene for bistand til Afghanistan etter Talibans maktovertakelse i august 2021. Situasjonen er i rask endring, og forutsetningene for videre bistandsarbeid er uavklart. Så fremt det er mulig å fortsette innsatsen gjennom ikke-statlige og multilaterale kanaler, vil Norge fortsette å støtte det afghanske folket.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), der regjeringen i tillegg prioriterer tiltak for økt matsikkerhet og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter.

Post 75 Afrika, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår 2 627,7 mill. kroner i områdebevilgning til Afrika. Bevilgningen dekker innsats i Afrika sør for Sahara, med hovedvekt på langsiktig utviklingssamarbeid i partnerlandene og andre utvalgte land. Afrika sør for Sahara er prioritert i norsk utviklingssamarbeid, og bevilgningen skal bidra til å nå mål om økt sikkerhet og stabilitet, styrke godt styresett, demokrati, respekt for menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper samt økonomisk og sosial utvikling. I store deler av Afrika sør for Sahara hindrer vold og politisk ustabilitet utvikling og fattigdomsreduksjon. Kombinasjonen ustabilitet, konflikt og klimaendringer forverrer situasjonen og reduserer landenes evne til å nå bærekraftsmålene. Millioner av mennesker er drevet på flukt.

Komiteen merker seg utfordringene knyttet til sterk befolkningsvekst med store ungdomskull og for få jobber, og at covid-19-pandemien har forsterket problemene. Pandemien vil i enkelte land kunne utradere mange års utvikling.

Komiteen viser til at Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår en omprioritering på 175 mill. kroner til andre poster på bistandsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til kvinner og likestilling i Afrika på 100 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 159 post 75 økes med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 76 Asia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår 558,5 mill. kroner på denne posten som inkluderer støtte til langsiktig utviklingsarbeid i land i Asia og Oseania, særlig i partnerlandene Indonesia, Myanmar og Nepal. Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Komiteen viser til at Norge har et visst samarbeid med India og Kina, som er viktige for å nå klima- og bærekraftsmålene.

Komiteen merker seg at sterk økonomisk vekst har gjort at mange av landene i regionen har gått fra å være lavinntektsland til mellominntektsland, og at den norske bistanden til Asia dermed har blitt redusert de senere år.

Komiteen viser til at Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår å omprioritere 75 mill. kroner til andre poster på bistandsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til utenriksministerens svar på spørsmål fra Høyres medlemmer i komiteen 11. oktober, hvor det opplyses om at reduksjonen i bevilgning på kap. 159 post 76 medfører «begrenset mulighet til å støtte nye tiltak innenfor regjeringens satsingsområder, slik som klima, ren energi, matsikkerhet og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter». Disse medlemmer anser dette som svært uheldige konsekvenser. Behovene for å trappe opp støtten til arbeid for kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter er tydelige, og ligger også til grunn for den store forpliktelsen regjeringen Solberg ga på 10,4 mrd. kroner til dette formålet for perioden 2021–2025. Stadig flere mennesker mangler også mat, og pandemien har gjort dette problemet enda mer akutt.

Post 77 Latin-Amerika og Karibia, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår 192,3 mill. kroner på denne posten, som inkluderer bistand til Latin-Amerika med særlig vekt på langsiktig bistand i partnerlandet Colombia, i Haiti og Guatemala, samt enkelte regionale innsatser. Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til økt sikkerhet og stabilitet, forbedret styresett og styrking av økonomisk og sosial utvikling.

Komiteen merker seg at regjeringen vil prioritere samarbeidet med Colombia som Norges eneste partnerland i Latin-Amerika og Karibia, hvor det overordnede målet for Norge er å bidra til bærekraftig fred.

Komiteen merker seg at Mayaprogrammet avsluttes i mars 2022, men den langsiktige støtten gjennom nye, strategiske tiltak med særlig vekt på urfolk videreføres.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), at regjeringen i tillegg til prioriteringene som er angitt i Prop. 1 S (2021–2022), foreslår å prioritere tiltak for å fremme matsikkerhet, klimatilpasning, klimasmart landbruk og forebygging av klimarelaterte katastrofer.

Kap. 160 Helse

Det foreslås bevilget 4 157,8 mill. kroner på kap. 160 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at helse er et prioritert område i norsk utviklingspolitikk. Covid-19-pandemien utgjør fortsatt en alvorlig helsekrise i de fleste av verdens land, og illustrerer tydelig betydningen av investeringer i helse, spesielt i land med svake helsesystemer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at budsjettforslaget legger opp til at Norge vil fortsette å arbeide for styrket fremtidig global pandemiberedskap og pandemirespons, blant annet gjennom å innfri Norges langsiktige forpliktelser til vaksinealliansen GAVI.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 160 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner øremerket støtte til arbeidet med å unnta covid-19-vaksine fra patentrettigheter og sikre tilgang til vaksine for fattige land.

Komiteen viser særskilt til norsk innsats for å bidra til FNs bærekraftsmål 3 om god helse, og hvordan denne støtten i hovedsak går til globale finansieringsmekanismer og støtte til forskning og produktutvikling, i tillegg til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) ikke blir foreslått endringer på de samlede bevilgningene under kap. 160, men at det foreslås at hele bevilgningen til Robert Carr Civil Society Network Fund på 16 mill. kroner dekkes under post 160.70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at Verdens helseorganisasjon (WHO) inkluderer psykisk helse i helsebegrepet. Disse medlemmer merker seg videre at psykisk helse er kronisk underfinansiert og neglisjert i svært mange land. I land som mangler sosiale og økonomiske sikkerhetsnett og velferdstjenester, er psykiske lidelser også en driver til økt ulikhet. Disse medlemmer mener derfor at psykisk helse må integreres i Norges arbeid med global helsebistand.

Disse medlemmer viser til at Norge har et mangeårig, stabilt og sterkt partnerskap med UNICEF, og at Norge i flere år har vært den største giveren til UNICEFs internasjonale arbeid. Norge er også representert i UNICEFs styre, som består av 36 stater, og har i den forbindelse vært med på å vedta UNICEFs nye strategiske plan, som gjelder i fire år fra 1. januar 2022.

Disse medlemmer understreker at som en del av UNICEFs nye strategiske plan er det besluttet å etablere et innovasjonskontor for global helse (Global Health Innovation Hub) i Norge. I Prop. 1 S (2021–2022) fra regjeringen Solberg var det satt av 45 mill. kroner til denne satsingen, av Utenriksdepartementet og UNICEF har blitt beskrevet som en viktig suksessfaktor i UNICEFs arbeid og i arbeidet med å nå bærekraftsmål 3, om å sikre alle mennesker god helse.

Disse medlemmer er kjent med at UNICEF fredag 26. november ble informert om at utviklingsministeren hadde besluttet ikke å gå videre med etableringen av denne enheten. Dette skjedde brått og uventet, og rammer UNICEF hardt. Disse medlemmer ser innovasjonskontoret som et svært viktig nav i arbeidet med å løse de globale helseutfordringene verden står overfor, og som krever gode innovasjonsmiljøer som jobber frem løsninger på komplekse problemer som rammer de aller mest utsatte i verden.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et innovasjonskontor for global helse (Global Health Innovation Hub) i Oslo.»

Kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid

Det foreslås bevilget 2 556,9 mill. kroner på kap. 161 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen mener satsing på utdanning, forskning og faglig samarbeid er en viktig grunnstein og forutsetning for å oppnå norske utenrikspolitiske og utviklingspolitiske målsettinger.

Komiteen vil understreke at utdanning er en forutsetning for økt yrkesdeltakelse og økonomisk utvikling, og at pandemien truer tilgang til utdanning, spesielt for sårbare grupper.

Komiteen vil framheve hvor viktig det er at jenters mulighet til utdanning styrkes, som en del av Norges internasjonale likestillingssatsing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2021 ga fullmakt til å binde opp inntil 3,7 mrd. kroner til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) for perioden 2021–2025, tilsvarende 740 mill. kroner årlig. Regjeringen foreslår at det inngås avtale med GPE om totalt 1,85 mrd. kroner for perioden 2021–2025. Norge har vært en av de største partnerne til GPE siden oppstarten i 2002. Disse medlemmer vil understreke at selv med den planlagte reduksjonen i støtten vil Norge være en betydelig giver til GPE. Norges samlede utdanningssatsing videreføres på et høyt nivå, og Norge skal fortsette å ha en aktiv stemme for global utdanning. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen legger vekt på å være en langsiktig og forutsigbar partner og viderefører lovnaden om dobling av den totale utdanningsbistanden fra 2013-nivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti påpeker at utdanning er en forutsetning for varig vekst, selvstendighet og likestilling i utviklingsland, og at dette var et av regjeringen Solbergs viktigste utviklingspolitiske satsingsområder. Disse medlemmer vil spesielt fremheve betydningen av skolegang for unge jenters selvbestemmelse over egne liv. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår to dramatiske kutt i utdanning, både i bevilgningen i neste års budsjett på 662 mill. kroner, og i en halvering av Norges forpliktede bidrag til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), fra 3,7 mrd. kroner til 1,85 mrd. kroner for perioden 2021–2025. Disse medlemmer viser til at et samlet Storting under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2021 vedtok følgende (Romertall VI, jf. Prop. 195 S (2020-2021), Innst. 600 S (2020–2021)), som lå til grunn for den forpliktelsen regjeringen Solberg inngikk:

«Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) med inntil 3 700 mill. kroner i perioden 2021–2025 under kap. 161 Utdanning, forskning og faglig samarbeid, post 70 Utdanning.»

Disse medlemmer understreker at GPE selv vurderer at det vil ha store konsekvenser at Norge bryter med sine forpliktelser. GPEs estimater viser at kuttet regjeringen foreslår, vil innebære at 94 655 færre lærere vil blir utdannet, 3 407 færre klasserom vil bli bygget, og 22 millioner færre lærebøker vil bli trykket, og 3,7 millioner færre elever vil få undervisning i utviklingsland. Disse medlemmer viser i denne anledning til Utenriksdepartementets svar på spørsmål 23 fra finanskomiteen/Venstres fraksjon av 12. november 2021 til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor det ble bekreftet at reduksjonen i Norges bidrag kan få konsekvenser for antallet som får lærerutdanning og skolegang gjennom GPE. Disse medlemmer er også kjent med at det er kommet sterke reaksjoner internasjonalt på regjeringens forslag til å kutte i bevilgningen, og at det på denne måten innebærer et omdømmetap for Norge som utviklingspolitisk samarbeidspartner. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har tatt utdanning ut av listen for prioriterte områder for norsk utviklingshjelp, og finner dette svært uheldig.

Post 72 Kunnskapsbanken og faglig samarbeid

Komiteen vil videre understreke viktigheten av at norske forskningsmiljø med høy kompetanse på prioriterte utenriks- og utviklingspolitiske temaer støttes, og at det legges til rette for internasjonalt forskningssamarbeid som bygger opp under FNs bærekraftsmål.

Komiteen merker seg at budsjettframlegget medfører en satsing på faglig samarbeid gjennom blant annet Kunnskapsbanken for å styrke kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i land Norge samarbeider med.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra Kunnskapsbanken til andre formål på bistandsbudsjettet på 50 mill. kroner og en bevilgningsøkning til skatt for utvikling og FNs skattekomité på 72 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 161 post 72 økes med 22 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

Det foreslås bevilget 3 528 mill. kroner på kap. 162 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Post 70 Næringsutvikling og handel

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 404,9 mill. kroner til dette formålet, og at prioriteringene neste år vil bidra til næringsutvikling som kan redusere de sosio-økonomiske konsekvensene av covid-19 i utviklingsland. Komiteenhar merket seg at arbeidet særlig skal rettes mot å skape bærekraftige arbeidsplasser i de minst utviklede landene i Afrika sør for Sahara og prioritere tiltak innenfor landbruk og havbaserte næringer. Slik skal koblingen mellom næringsutvikling og sultbekjempelse styrkes. Bevilgningen skal også dekke investeringer, økt handel og strategisk partnerskap i utviklingsland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra næringsutvikling og handel til andre formål på bistandsbudsjettet på 100 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 162 post 70 reduseres med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringspartiene i sitt budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti har kuttet støtten til denne posten. Disse medlemmer viser til at dette vil ramme de to støtteordningene under Norad, Strategisk Partnerskap og Bedriftsstøtte for næringsutvikling. Disse medlemmer vil understreke at dette er en viktig ordning som bidrar til å øke forståelsen for og læring om den norske arbeidslivsmodellen og trepartssamarbeidet, samtidig som det bidrar til å bygge lokale arbeidsplasser, bærekraftig vekst og nye verdikjeder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, som foreslår å øke bevilgningen til næringsutvikling og handel med 150 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at en lønnsom og ansvarlig privat sektor som bidrar til jobbskaping og skatteinntekter, samt lokal, regional og internasjonal handel, er nøkler til fattigdomsreduksjon. Disse medlemmer noterer seg at regjeringen har tatt jobbskaping ut av listen over prioriterte områder for norsk utviklingshjelp, og mener dette er uheldig.

Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk

Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 951,9 mill. kroner til dette formålet, noe som er en økning på 136 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2021. Komiteen viser til at 120 mill. kroner av den økte bevilgningen skal gå til oppfølging av konklusjonene til Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi og 16 mill. kroner til arbeid med lokalprodusert skolemat.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at sult og matmangel har økt betydelig siden 2015, og at konflikt, klimaendringer og covid-19 pandemien er viktige årsaker til den negative utviklingen. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2019 lanserte en handlingsplan for bærekraftige matsystemer. Strategien har et spesielt fokus på småskala-bønder og fiskere, løfter fram det potensial som ligger i mat fra havet, og jobbskapingsmulighetene innen landbruk og fiskeri.

Post 72 Fornybar energi, kan overføres

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 396,5 mill. kroner til dette formålet, en nedgang på 2.5 mill. kroner som skyldes at midler er flyttet til kap. 161 post 72. Midlene på posten anvendes som utgangspunkt på områder hvor Norge kan bidra med særlig kompetanse, primært fornybar energiproduksjon fra vann, vind, sol og jordvarme.

Post 73 Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres

Komiteen har merket seg at det foreslås en bevilgning på 106,7 mill. kroner, som er en reduksjon på 17.3 mill. og skyldes at praksisen med å budsjettere med en valutabuffer avsluttes og erstattes med overskridelsesfullmakt. Bevilgningen er i tråd med det norske bidraget som skal innbetales over seks år fram til 2025.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra IFC til andre formål på bistandsbudsjettet på 60 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 162 post 73 reduseres med 60 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 75 Norfund – tapsavsetting og Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Komiteen har merket seg at det foreslås bevilget 1,239 mill. på post 95 til grunnfondskapital til Norfund og 438 mill. til tapsavsetting. Tapsavsetting utgjør normalt 25 pst. av tildelingen. Dette er på samme nivå som saldert budsjett for 2021.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Norfund bidrar til utvikling av lønnsomme virksomheter innen sektorene ren energi, finans, grønn infrastruktur og vekstkraftige bedrifter, inkludert i verdikjeden for landbruk.

Post 76 Norfund klimainvesteringsfond – risikokapital og Post 96 Norfund klimainvesteringsfond – kapitalinnskudd

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke tilførsel av investeringskapital til Norfund for å følge opp mandatet for et nytt klimainvesteringsfond. Det foreslås bevilget 1 mrd. kroner fordelt med 250 mill. til risikokapital på post 76 og 750 mill. kroner til kapitalinnskudd på post 96.

Kap. 163 Klima, miljø og hav

Det foreslås bevilget 1 721,3 mill. kroner på kap. 163 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) ble foreslått en bevilgning på 1 641,4 mill. kroner for 2022, som i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) blir foreslått økt med ytterligere 80 mill. kroner, til 1 564,4 mill. kroner. Komiteen viser til at økningen er foreslått gitt til Det grønne klimafondet (GCF) for å bidra til innfrielse av fondets eksisterende forpliktelser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener konsekvensene av klimaendringer og miljøforringelse utgjør en av de største truslene mot menneskers livsgrunnlag. Flertallet støtter derfor at regjeringen vil videreføre Solberg-regjeringens arbeid for klima, miljø og hav som et hovedsatsingsområde.

Komiteen viser til at norsk innsats innen klima og miljø i hovedsak skal gå til finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasningstiltak, samt teknologisamarbeid i utviklingsland. Komiteen merker seg at budsjettforslaget innebærer en betydelig styrking av norsk klimafinansiering, både når det gjelder bidrag til utslippsreduksjoner gjennom ordninger som Klimainvesteringsfondet, og til klimatilpasning.

Komiteen ønsker særlig å trekke frem at Norge, som en høyteknologisk maritim nasjon, har verdifulle fortrinn når det kommer til bekjempelse av marin forsøpling. Komiteen støtter derfor regjeringens foreslåtte innsats for å finansiere tiltak som skal bidra til å forebygge og redusere marin forsøpling. Et spesielt viktig tiltak i denne sammenheng er, etter komiteens syn, å øke kapasiteten for å hindre utslipp av avfall og plast til havet, samt å bidra til utvikling av bærekraftig havøkonomi i utviklingsland, hvilket også forslaget til neste års statsbudsjett legger opp til.

Post 71 Bærekraftig hav og tiltak mot marin forsøpling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til hav og tiltak mot marin forsøpling på 100 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 163 post 71 økes med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg styrket arbeidet for klimatilpasning og fremmet sommeren 2021 en egen strategi for klimatilpasning, sultbekjempelse og forebygging av klimarelaterte katastrofer. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la opp til en tredobling av bistanden til klimatilpasning innen 2025.

Kap. 164 Likestilling

Det foreslås bevilget 873,2 mill. kroner på kap. 164 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår en bevilgning på 1 485,219 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til tilleggsnummer Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår flere endringer til kap 164. Post 164 likestilling økes med 25 mill. kroner, til 183,3 mill. kroner. Økningen skal gå til familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter, for at flere kvinner skal ha rett til å bestemme over egen kropp. Post 73 Sårbare grupper foreslås avviklet. Posten foreslås redusert med 238 mill. kroner, og at resterende 399 mill. kroner flyttes til følgende poster:

• 299,4 mill. kroner flyttes til kap. 170 post 70. Tilskuddene går til sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne og til ulike sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for å bekjempe moderne slaveri.

• 59,6 mill. kroner flyttes til kap. 162 post 70. Deler av midlene går til Global Fund to End Modern Slavery, som blant annet arbeider mot moderne slaveri ved arbeidsmigrasjon, bekjempelse av menneskehandel og tvungen seksuell utnyttelse. Øvrige midler går til prosjektet «Alliance 8.7 Accelerator Lab to Combat Modern Slavery» som skal bidra til å redusere omfanget av moderne slaveri i fiskerisektoren.

• 16 mill. kroner flyttes til kap. 160 post 70. Støtten går til Robert Carr Civil Society Networks Fund, som skal bidra til å beskytte risikogrupper mot hiv og aids. Støtten er en del av innsatsen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

• 14 mill. kroner flyttes til kap. 171 post 71 til arbeidet med fødselsregistreringssystem.

• 10 mill. kroner flyttes til kap. 151 post 73 til FNs strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne (UNDIS).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg i alt utviklingsarbeid la vekt på prinsippet i bærekraftsagendaen om at ingen skal utelates, opprettet en egen målrettet budsjettpost og fremmet i tillegg en rekke strategier og programmer som målrettet styrket innsatsen for sårbare grupper.

Disse medlemmer merker seg at personer med funksjonsnedsettelse havner nederst på alle utviklingsparametere, og at regjeringen Solberg prioriterte å styrke innsatsen for denne gruppen. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i nært samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner, internasjonale organisasjoner og andre fagmiljøer utarbeidet en strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i utviklingssamarbeidet, og er tilfreds med at regjeringen har signalisert at de vil videreføre dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tok initiativ til at Norge fikk vertskapsansvar for det andre internasjonale toppmøtet om personer med funksjonsnedsettelse i februar 2022, og mener det er viktig at toppmøtet bidrar til en opptrapping av den globale innsatsen for å sikre at personer med funksjonsnedsettelse blir hørt, inkludert og likestilt i alle land.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg etablerte et eget bistandsprogram for bekjempelse av det moderne slaveri som omfatter bl.a. bekjempelse av menneskehandel, tvangsarbeid, tvangsekteskap og grovt barnearbeid.

Disse medlemmer anser det som viktig at dette særlige fokuset på at ingen skal utelates innen all bistand videreføres, og mener det er et negativt signal at regjeringen fjerner den særlige satsingen gjennom en egen budsjettpost, og meget uheldig at regjeringen kutter i den økonomiske satsingen overfor disse gruppene i budsjettet.

Komiteen ser på satsing for likestilling internasjonalt som en hjørnestein i Norges utenrikspolitiske engasjement. Komiteen vil understreke at likestilling er et sentralt virkemiddel i arbeidet for økonomisk utvikling og virker demokratifremmende.

Komiteen vil understreke at muligheten til å delta i og utforme politiske prosesser og beslutninger er avgjørende for likestilling, og at regjeringens satsing på likestilling må prioritere tiltak som fremmer jenters og kvinners politiske deltakelse.

Komiteen vil samtidig påpeke at vold mot kvinner og jenter er et stort hinder for politisk og økonomisk likestilling. Komiteen ser derfor positivt på at Norges internasjonale arbeid har som målsetting å forebygge vold mot kvinner.

Komiteen er også overbevist om at kvinners og jenters rett til seksuell og reproduktiv helse er en viktig katalysator for likestilling. Derfor er komiteen opptatt av at også denne rettigheten forsterkes gjennom Norges satsing på likestilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at fokus på reproduktiv helse, der kvinner får hjelp til å redusere antall fødsler, muliggjør likestilling og kvinners deltakelse i samfunnet. Disse medlemmer peker på at det er en utfordring for likestillingen når graviditet starter i tenårene og hver kvinne føder 8–10 barn.

Komiteen vil videre anerkjenne FNs rolle som en partner for å oppnå våre felles målsettinger innenfor likestillingsfeltet.

Kap. 170 Sivilt samfunn

Det foreslås bevilget 2 480,7 mill. kroner på kap. 170 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen merker seg at regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår å bevilge 2 181,3 mill. kroner til kap. 170 Sivilt samfunn. Komiteen gjør oppmerksom på at det er en økning på 152,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2021. 3,5 mill. kroner vil benyttes til å følge opp klimatilpasningsstrategien. 28 mill. kroner vil gå til tiltak som styrker arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Den øvrige økningen vil benyttes til arbeid med sosiale sikkerhetsnett, sårbare grupper, utdanning og psykisk helse.

Komiteen gjør oppmerksom på at denne bevilgningen dekker støtte til tiltak som skal styrke sivilt samfunn i utviklingsland og deres evne og kapasitet til å fremme utvikling i eget land.

Komiteen peker på at støtten til tiltak som skal støtte sivilt samfunn, går til mange organisasjoner i utviklingsland. Disse organisasjonene er i hovedsak norske. Disse organisasjonene arbeider daglig med blant annet landbruk, matsikkerhet, sårbare grupper, menneskeretter, demokrati og likestilling Komiteen gjør oppmerksom på at mange har begrenset tilgang på utdanning, helse og nødhjelp, og at hjelpen spiller en avgjørende rolle for å bekjempe fattigdom og er med på å bygge opp demokratiske strukturer.

Komiteen peker på at mange av de sivile organisasjonene som tar imot norsk bistand, arbeider i land der menneskerettigheter står svakt. Innbyggerne i disse landene er ofte sårbare for klimaendringer og andre kriser.

Komiteen viser til uro over at menneskerettigheter og arbeid for likestilling er under press mange steder. Et sterkt og uavhengig sivilt samfunn er viktig for demokratisk utvikling og arbeid mot fattigdom.

Komiteen understreker betydningen av at et sterkt sivilsamfunn vil fremme demokratiutvikling. Komiteen merker seg at støtte til sivilt samfunn skal bidra til at sårbare samfunn får mer motstandskraft til å møte helsemessige, sosiale, politiske samt økonomiske konsekvenser av covid-19. Komiteen gjør oppmerksom på at sivile samfunn med sine lokale organisasjoner har særlig betydning i en tid med reiserestriksjoner og grensekontroll.

Komiteen viser til at støtte via sivilt samfunn har vist seg å være minst like effektiv som annen bistand. Komiteen peker på at arbeidet mot barneekteskap og andre skadelige skikker ikke vil lykkes uten sterke aktører i det sivile samfunn,

Komiteen viser til arbeidet mot barneekteskap, og forutsetter at regjeringen fortsatt holder et høyt trykk på innsatsen mot barneekteskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, gjør oppmerksom på følgende endringer for post 170.70 Sivilt samfunn i Prop.1 S, Tillegg 1 (2021–2022): Bevilgning for 2022 økes med 299,4 mill. kroner, til 2 480,7 mill. kroner.

Flertallet viser til at økningen gjelder flytting av midler fra kap. 164 post 73 i forbindelse med avvikling av posten, jf. omtale der. Flertallet gjør oppmerksom på at dette gjelder allerede inngåtte avtaler med sivilsamfunnsorganisasjoner om inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne og arbeidet mot moderne slaveri.

Flertallet viser til at bevilgningen skal benyttes til å følge opp toppmøtet Global Disability Summit, som Norge er vertskap for i februar 2022, herunder systematisering og oppfølging av alle deltakeres forpliktelser.

Flertallet gjør oppmerksom på at regjeringen vil i dialog med sivilsamfunnet vurdere hvordan bevilgningen kan bidra til å understøtte hovedprioriteringene i utviklingspolitikken.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 170 post 70 foreslås økt med 100 mill. kroner til sivilsamfunn, herunder fagbevegelse, urbefolkning, miljøbevegelse, minoriteter og kvinnebevegelse.

Kap. 171 FNs utviklingsarbeid

Det foreslås en bevilgning på 929,1 mill. kroner på kap. 171 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningene over posten går i hovedsak til FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs barnefond (UNICEF). Kjernebidraget til andre FN-organisasjoner dekkes over andre tematiske poster. Komiteen er kjent med at kjernebidraget til UNDP går til arbeidet i over 170 land for å nå FNs bærekraftsmål. Komiteen er enig i at Norges støtte vil fortsette å gå til arbeidet for fattigdomsbekjempelse og demokratisk styresett. I tråd med norske forpliktelser om hvordan FN kan finansieres bedre, foreslår regjeringen å holde kjernestøtten på et høyt nivå. Komiteen vil videre understreke behovet for å støtte UNICEFs viktige arbeid for å sikre barns rettigheter over hele verden gjennom kjernestøtten som bevilges over dette kapitlet. Komiteen er innforstått med at kjernestøtten både til UNDP og Unicef er avgjørende for å sikre forutsigbarhet og fleksibilitet i organisasjonenes virke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at regjeringen Støre i Prop. 1 S (Tillegg 1) foreslår å øke bevilgningen til Unicef med 14 mill. kroner på grunn av flytting av midler fra kap. 164 post 73 (Sårbare grupper) til arbeidet med fødselsregisteringssystem.

Komiteen viser videre til at budsjettforslaget også støtter et felles FN-fond for styrket samarbeid på landsnivå mellom fond, programmer og særorganisasjoner i oppfølgingen av 2030-agendan for bærekraftig utvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at regjeringen Støre i Prop. 1 S (Tillegg 1) foreslår å redusere bevilgningen til fondet med 55 mill. kroner, som omprioriteres innenfor bistandsrammen.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til kjernestøtte til UNDP på 100 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 171 post 70 økes med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

Det foreslås en bevilgning på 2 427,5 mill. kroner på kap. 172 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1 foreslår en bevilgning på totalt 2 427,5 mill. kroner for 2022 på kapitlet som dekker Norges kjernebidrag til Verdensbankgruppen, regionale utviklingsbanker og fond. I tillegg støttes strategisk samarbeid på politisk prioriterte områder i samarbeid med andre land og bankene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, vil framheve Verdensbanken og de regionale utviklingsbankenes innsats for å bekjempe fattigdom og bidra til at flere får tilgang til grunnleggende helsetilbud og utdanning. Verdensbanken er den største kilden for multilateral utviklingsfinansiering og står sentralt i arbeidet med å nå bærekraftsmålene og de internasjonale klimaforpliktelsene. Flertallet finner det viktig at Norge aktivt bruker sin innflytelse i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene til å sikre institusjonenes fokus på fattigdomsbekjempelse og redusert ulikhet gjennom godt styresett og antikorrupsjon, utdanning og jobbskaping, kvinners deltakelse, menneskerettigheter samt miljø og klima.

Komiteen peker på utviklingsbankenes viktige funksjon i internasjonalt utviklingssamarbeid. De er viktige finansieringskilder, kompetente rådgivere og sentrale aktører i utviklingsdebatten.

Komiteen viser også til at Norge gjennom kjernebidragene bidrar til de multilaterale bankenes raske og massive respons på covid-19-pandemien.

Post 72 Strategisk samarbeid

Komiteen viser til at reduksjonen på 65 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) på post 72 Strategisk samarbeid, til 25 mill. kroner, er en omprioritering til andre poster på bistandsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra strategisk samarbeid til andre formål på bistandsbudsjettet på 20 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 172 post 72 reduseres med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen foreslår å nedprioritere Norges bidrag for en bedre og grønnere gjenoppbygging i fase to av Verdensbanken og de regionale utviklingsbankenes covid-19-respons. Disse medlemmer understreker at en reduksjon av posten på 65 mill. kroner svekker Norges bidrag til jobbskaping for unge, oppbygging av sosiale sikkerhetsnett samt håndtering av offentlige finanser og gjeld i utviklingsland.

Disse medlemmer viser til utenriksministerens svar på spørsmål fra Høyres medlemmer i komiteen 11. oktober, hvor det opplyses om at reduksjonen i bevilgning på kap. 172 post 72 medfører at «planlagte innsatser i 2022 innen jobbskaping for unge, oppbygging av sosiale sikkerhetsnett og hjelp til bærekraftig gjeldsforvaltning i tungt belånte land, vil måtte settes på vent». Disse medlemmer mener dette er spesielt uheldig i en tid der fattigdom som følge av pandemien øker raskt, og mangel på jobber og framtidsutsikter for unge mennesker i mange land og regioner er en viktig årsak til konflikt og radikalisering. Det er også et svært negativt politisk signal fra regjeringen at jobbskaping nå er tatt ut av listen over prioriterte politikkområder i utviklingsarbeidet, sammen med utdanning. Disse medlemmer finner det uheldig at regjeringen i budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere bevilgningen med ytterligere 20 mill. kroner.

Kap. 179 Flyktningtiltak i Norge

Det foreslås en bevilgning på 573 mill. kroner på kap. 179 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at bevilgningen dekker visse utgifter til asylsøkeres opphold i Norge i løpet av det første året som klassifiseres som offisiell utviklingsbistand (ODA). Ordningene ligger under hhv. Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og omtales i de respektive fagproposisjonene. Bevilgningen refunderer utgifter til disse tre departementene, og i 2020 ble det utbetalt 479,4 mill. kroner til disse departementene, noe som tilsvarer 1,2 pst. av de totale bistandsutbetalingene.

Kap. 481 og 3481 Samfunnet Jan Mayen

Det foreslås en bevilgning på 57,1 mill. kroner på kap. 481 og inntekt på 6,6 mill. kroner på kap. 3481 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet fra 1. januar 2021 koordinerer driften av og har budsjettansvaret for Samfunnet Jan Mayen, mens den daglige driften utføres av Cyberforsvaret. Komiteen merker seg at virksomheten på Jan Mayen medvirker til norsk nordområdepolitikk på flere områder, blant annet innen meteorologi- og kommunikasjonstjenester.

Omtale av særlige tema

I proposisjonen del III gis det en omtale av følgende tema:

• Informasjonssaker

  • Språk og etterretningsutdanning ved Forsvarets høgskole

  • Overføring av Forsvarets museer til Kulturdepartementet

  • Forslag fra arbeidsgruppe om erstatnings- og kompensasjonsordningene for veteraner

  • Strategiske avtaler for å sikre tilstrekkelig logistikkstøtte

  • Vurderinger om standardisert fartøyklasse

  • Renholdstjenestene i forsvarssektoren

  • Rekruttutdanningen i Forsvaret

  • Avhending av Kjeller base

  • Implementering av sikkerhetsloven i forsvarssektoren

• Oppfølging av §§ 24 og 26a i likestillings- og diskrimineringsloven

  • Forsvarsdepartementet

  • Forsvaret

  • Forsvarsmateriell

  • Forsvarsbygg

  • Forsvarets forskningsinstitutt

  • Inkluderingsdugnaden

  • Konsekvenser av koronapandemien for likestillingen i forsvarssektoren

• FNs bærekraftsmål

  • Omtale av klima- og miljørelevante saker

  • Omtale av andre forhold som bidrar til oppnåelse av FNs bærekraftsmål

• Heleide foretak under Forsvarsdepartementet

  • Rygge 1 AS

Det vises også til proposisjonens fem vedlegg vedrørende:

• Ordninger i tilknytning til verneplikten.

• Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

• Budsjettstatistikk for perioden 2018–2021.

• Nøkkeltall for perioden 2018–2021.

• Forsvarets fremtidige styrkestruktur.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Forsvarsdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Kap. 1700 og 4700 Forsvarsdepartementet

Det foreslås bevilget 1 796,5 mill. kroner på kap. 1700 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til tilleggsproposisjonen, der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner ekstra til frivillige organisasjoner i Forsvaret. Bevilgningen videreføres dermed på samme nivå som tidligere år, og reverserer således Solberg-regjeringens forslag til kutt. Flertallet mener dette er midler som vil bidra til at de frivillige organisasjonene kan gå tilbake til det aktivitetsnivået de hadde før pandemien, i tråd med markeringen av Frivillighetens år 2022.

Kap. 4700 bevilgningen økes nominelt med kr 13,5 mill. kroner, en prisjustering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Forsvarsdepartementet med 1 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1700 post 1 reduseres med 1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg den mangeårige innsatsen ulike venneforeninger og stiftelser legger ned for å ivareta viktige deler av Forsvarets historie og vår krigshistorie. Disse medlemmer ber Forsvarsdepartementet gjøre en vurdering av hvorvidt en stiftelsesløsning kan bidra til ivaretagelse av de maritime veteranfartøyene KNM Narvik og KNM Hitra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med det flotte arbeidet som gjøres av stiftelsen Museumsfregatten KNM Narvik i Horten. Styret i Stiftelsen KNM Narvik har opparbeidet seg bred erfaring i å drifte det nasjonale museumsskipet KNM Narvik siden 2007, da dette ble donert til musealt bruk. Driften har vært en stor suksess der frivilligheten og næringslivet har stilt opp for å ivareta skipet på en særdeles god måte. Disse medlemmer er kjent med at styret i Stiftelsen KNM Narvik nå arbeider med å etablere en ny stiftelse – Marinens Veteranskip (MVS) som en paraplyorganisasjon for aktuelle fartøyer fra Marinen. Dette vil styrke muligheten for en god ivaretakelse av fartøyene og formidlingen av den sjømilitære kulturarven. Det har i en lengre prosess også vært nedsatt en prosjektgruppe som er bredt sammensatt av representanter fra Horten kommune, stiftelsen KNM Narvik, Forsvarets museer og Sjøforsvaret. Prosjektgruppen som har vurdert en slik mulighet, har sett på Horten som en naturlig beliggenhet for en fremtidig felles stiftelse, dette fordi KNM Narvik er lokalisert der, landets nasjonale marinemuseum befinner seg tett ved og fasilitetene for å kunne utvikle et maritimt opplevelsessenter finnes nettopp på Karljohansvern. Disse medlemmer er positive til å samle Marinens veteranskip til å driftes under en paraply i en stiftelse uten at skipene fysisk må endre lokasjon. Derfor mener disse medlemmer at det bør legges til rette for at denne prosessen kan starte.

Kap. 1710 og 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Det foreslås bevilget 8 706,5 mill. kroner på kap. 1710 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.

Komiteen peker på at Forsvarsbygg gjennom modernisering og forvaltning av sektorens bygningsmasse og infrastruktur har en viktig rolle i å bidra til utvikling av Forsvarets operative evne.

Komiteen har merket seg at post 47 Nybygg og nyanlegg er øket med 402,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021. Posten omfatter investeringer i EBA som følger av langtidsplanen, herunder EBA til materiellprosjekter, inkludert til kampflyprosjekter, og omstillingstiltak for å understøtte vedtatte flyttinger.

Komiteen gjør oppmerksom på at det også prioriteres å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å ivareta arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak for å oppfylle krav i lover og forskrifter, samt fornyelse av bygningsmassen.

Komiteen har også merket seg at i post 47 Salg av eiendom, er inntektskravet redusert nominelt med 91,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2021, og at nedgangen skyldes at det er færre salgbare objekter i avhendingsporteføljen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, gjør oppmerksom på følgende endring for post 1710.01 i Prop.1 S Tillegg 1 (2021–2022): Det foreslås å øke bevilgningen med 50 mill. kroner sammenlignet med Gul bok.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Forsvarsbygg med 50 mill. kroner, og at disse øremerkes til vedlikehold og komponentutskifting av Forsvarets bygningsmasse. Flertallet gjør oppmerksom på at Forsvarsdepartementet vil gå i dialog med Forsvaret og Forsvarsbygg, slik at midlene kan prioriteres der det er mest kritisk og har størst effekt for brukerne og den operative evnen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Forsvarsbygg og nybygg og anlegg med 2 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til Forsvarsbygg på 10 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1710 post 1 reduseres med 12 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 1710 post 1 foreslås økt med 24 mill. kroner for å ta tilbake drift av renhold i Forsvaret og sikre de ansatte skikkelige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Det foreslås bevilget 250,4 mill. kroner på kap. 1716 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen ser Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som en nøkkelbidragsyter til innovasjon og kunnskapsbasert beslutningstaking i den norske forsvarsdebatten. Komiteen viser til at det i gul bok blir fremmet forslag om å styrke FFIs ressurser innenfor CBRN-vern og eksplosivrydding med 10,3 mill. kroner, i tråd med revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Komiteen viser til at satsingen på CBRN-vern og eksplosivrydding fordeles mellom FFI og Forsvaret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at regjeringen Støre i Prop. 1 S (Tillegg 1) foreslår å øke andelen midler til CBRN-vern fordelt til FFI med 2,6 mill. kroner, med en tilsvarende reduksjon under kap. 1720 post 1.

Flertallet tar til etterretning at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen tilknyttet bruk av konsulenttjenester, og at dette medfører en reduksjon i bevilgningen til FFI med 1,2 mill. kroner sammenlignet med Gul Bok.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Forsvarets forskningsinstitutt med 600 000 kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1716 post 51 reduseres med 600 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kap. 1720 og 4720 Forsvaret

Det foreslås bevilget 32 198,8 mill. kroner på kap. 1720 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningene foreslått i Prop. 1 S (2021–2022) er i tråd med bevilgningsutviklingen for langtidsplanperioden slik den ble vedtatt av Stortinget under behandling av Langtidsplanen for forsvarssektoren, jf. Prop. 14 S (2020–2021), Innst. 87 S (2020–2021).

Komiteen merker seg at regjeringen fortsetter styrkingen av materielldriften.

Komiteen noterer at fra 2021 til 2022 er den planlagte reduksjonen i rammen til Forsvarsstaben og Forsvarets fellestjenester i hovedsak relatert til at effektivisering ennå ikke er fordelt til de ulike driftsenhetene i Forsvaret.

Komiteen tar til etterretning at FOH vil fortsette arbeidet med å styrke NATOs evne til å planlegge og lede operasjoner i Norge og på alliansens maritime flanke, videre at fra 2021 til 2022 er den planlagte økningen i rammen til FOH relatert til satsingen på romvirksomhet og personellopptrapping.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å styrke Hærens evne til å realisere vedtatt struktur slik at eksisterende materiell kan driftes parallelt med innføring av nytt materiell i tråd med planene for investeringer.

For å legge til rette for innfasing av forsvarssektorens fagressurser innenfor CBRN-vern og eksplosivrydding, herunder etableringen av CBRN-kompaniet på Sessvollmoen, foreslås Hæren styrket ytterligere. Det etableres i tillegg en kadrebasert tung ingeniørbataljon, og en kadrebasert militærpolitibataljon, med kapasitet til vertslandsstøtte og understøttelse av fellesoperasjoner. Disse tre avdelingene planlegges styrkeprodusert og satt opp av Hæren, og vil utgjøre felleselementer for hele Forsvaret.

Hæren fortsetter videreutviklingen av Brigade Nord med vekt på evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme. Artilleribataljonen fortsetter oppbyggingen i henhold til plan for etableringen av kampluftvern.

For å styrke den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark vil et jegerkompani i grensevaktbataljonen på Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) være fullt operativ i løpet av 2022, samtidig som oppbyggingen av Porsanger bataljon med støtteelementer ved Garnisonen i Porsanger fortsetter frem mot full operativ evne i løpet av 2025.

Sjøforsvaret fortsetter arbeidet med ny minemottiltakskapasitet, og Alta-/Oksøy-klassen videreføres til denne kapasiteten er på plass. ULA-klassen ubåter videreføres til nye ubåter innfases.

Arbeidet med å redusere etterslepet i vedlikehold, anskaffe reservedeler og bygge opp beredskapsbeholdninger fortsetter, og vil bidra til økt operativ evne.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at Luftforsvaret fortsetter omstilling med fornyelse på mange områder. Mye nytt materiell mottas, som vil bidra til å øke den operative evnen og beredskapen for Forsvaret ytterligere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at Stortingets vedtak om delt helikopterløsning med 15 Bell 412 transporthelikoptre lokalisert på Rygge og tre helikoptre på Bardufoss skal kunne gi full effekt fra 2022. En delt helikopterløsning medfører et økt behov for driftsmidler, herunder et økt antall årsverk.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke Heimevernets driftsramme, for å legge til rette for at Heimevernets avdelinger kan opprettholde omfanget og kvaliteten på trening og øving, herunder nødvendig utstyr og ammunisjon. Det legges til rette for økt evne til objektsikring. Innsatsstyrkene ivaretar og videreutvikler nødvendig kompetanse i sjødomenet, herunder blant annet evnen til å sikre utvalgte nøkkelobjekter i kystsonen.

Kystvakten viderefører en struktur på 13 fartøyer, med to-besetningsløsning på Ytre Kystvakt. Kystvakten viderefører også den nasjonale slepeberedskapen med to innleide fartøyer og fartøyer i Ytre Kystvakt.

FS Forsvaret vil fortsette arbeidet med å etablere en ny maritim Special Operations Task Group (SOTG). I 2022 fortsetter arbeidet med å utvikle og integrere 339 skvadron med Bell 412-helikoptre som del av Forsvarets spesialstyrker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at reduksjonen i rammen til Cyberforsvaret fra 2021 til 2022 i hovedsak er relatert til at en gjennomført styrking, for å ta igjen etterslep av komponenter/hardware, avsluttes i 2021.

Komiteen merker seg at den planlagte reduksjonen i rammen til FLO fra 2021 til 2022 i hovedsak er relatert til en ettårig satsing knyttet til å øke verkstedenes evne til å understøtte operativ struktur som ikke videreføres i 2022.

Komiteen merker seg spesielt at FSAN vil legge til rette for jevnlige kartlegginger av fysisk og psykisk helse for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner, inntil åtte år etter avsluttet tjeneste.

Komiteen noterer at FHS vil fortsette å videreutvikle sine utdanningsprogrammer for offiserer og befal, samle og prioritere forskningsinnsatsen og fortsette omstillingen innenfor rammen av utdanningsreformen i Forsvaret i et strategisk perspektiv.

Komiteen oppfatter at Forsvaret vil, i samsvar med langtidsplanen, fortsette arbeidet med å øke bemanningen ved utvalgte avdelinger i perioden 2021–2024. Arbeidet ble påbegynt i 2021, men vil videreføres i 2022 og være en kontinuerlig prosess gjennom hele perioden.

Økte rekvisisjonstall for antall vernepliktige inne til førstegangstjeneste, fra 2021, vil tidligst få effekt fra 2022. Rekvisisjonstallene økes ytterligere i 2022 og vil få effekt fra 2023/2024.

Komiteen merker seg at Hæren i 2021 har gjennomført en pilot med 16 måneders førstegangstjeneste for stillinger som er særlig kompetansekrevende. Denne ordningen er planlagt videreført for hele Forsvaret i 2022.

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har påpekt i Forsvarets beretning for 2019 og 2020 at omposteringer av utgifter i bevilgningsregnskapet mellom kapitler på tvers av budsjettår bryter med Bevilgningsreglementets ettårs- og kontantprinsipp. I Dokument 1 (2020–2021) anbefaler Riksrevisjonen departementet å forelegge problemstillingen for Stortinget på egnet måte og eventuelt vurdere behovet for å be om en hjemmel for unntak fra bevilgningsreglementets prinsipper på dette området. Komiteen merker seg at det på denne bakgrunn anmodes om Stortingets fullmakt til å fravike Bevilgningsreglementet i form av nytt romertallsvedtak X.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at Norge også i 2022 aktivt vil bidra til internasjonal innsats. Regjeringen vil videreføre innsatsen mot internasjonal terrorisme, med hovedvekt på de norske bidragene til Irak. Nåværende nivå på engasjement i FN-operasjoner opprettholdes.

Komiteen merker seg at regjeringen har utarbeidet en egen handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet for 2019–2022, som nå er blitt forlenget til å dekke perioden ut 2023.

Komiteen oppfatter at Forsvarets musikk videreføres med fem profesjonelle korps. I tråd med Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) skal 40 pst. av de samlede utgiftene til fire av korpsene i Forsvarets musikk finansieres av Kulturdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Forsvaret med 1,75 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Forsvaret med 19 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1720 post 1 reduseres med 20,75 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til forsvarsministerens svar på spørsmål fra Høyres medlemmer i komiteen 11. oktober 2021, hvor det opplyses om at avslutningen av Norges militære engasjement i Afghanistan forventes å frigjøre i overkant av 40 mill. kroner av planlagte midler til Norges militære internasjonale bidrag i 2022, og at departementet planlegger å omprioritere disse midlene innenfor kap. 1720 post 1 til Heimevernet. Disse medlemmer foreslår i stedet at midlene omdisponeres til kap. 1720 post 1 Cyberforsvaret for å styrke denne kapasiteten og fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at ubrukte midler fra Norges militære engasjement i Afghanistan i 2022 øremerkes styrking av Cyberforsvaret.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig at saken som omhandlet utbetaling av feriepenger til soldater i HVs innsatsstyrker, fortsatt ikke har fått en tilfredsstillende løsning for de to som var årsak til at saken kom opp for domstolene. Disse medlemmer har merket seg at flere partier har ønsket å finne en løsning på dette, og forventer at regjeringen søker å finne en løsning.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke mannskapssituasjonen i Forsvaret. Samtidig er det nødvendig å opprettholde og styrke aktivitetsnivået i flere deler av Forsvaret. Disse medlemmer er særlig opptatt av at utdanningskapasiteten i Forsvartet må styrkes. Et stadig mer komplisert utstyr kombinert med flere tjenestegjørende fordrer at utdanningen av antallet spesialister, befal og offiserer må øke i årene som kommer. Forsvarets bærebjelke er verneplikten og de som gjennomfører førstegangstjenesten. Derfor er det viktig å vise at de vernepliktige verdsettes. Gjennom å øke tjenestetillegget og styrke dimisjonsgodtgjørelsen, vil den enkelte føle at den innsatsen de gjør for Norge, har en større verdi også økonomisk. Slik situasjonen er i dag, er det mange som heller vil foretrekke å gjøre ferdig utdanning eller gå ut i jobb. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere økonomiske initiativer og andre tiltak for å høyne statusen til dem som gjennomfører førstegangstjenesten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det er tatt høyde for styrking til disse formålene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å gjøre en rekke omprioriteringer i kap. 1720 post 1. Blant omprioriteringene er 500 mill. kroner som øremerkes til å styrke Hæren med flere årsverk, øke volum på lagførerutdanningen og tilrettelegge for etablering av lederutdanning i Nord-Norge for fremtidig oppbemanning, samt å sikre dedikert helikopterstøtte for Hæren i nord; 638 mill. kroner for å utvide Heimevernet med 10 000 personell og øke øvingsmengden; samt å redusere bevilgningene til militæroperasjoner i utlandet med 958 mill. kroner og å redusere bevilgningene til USAs militære tilstedeværelse i Norge med 37,5 mill. kroner.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Det foreslås bevilget 2 580,6 mill. kroner på kap. 1735 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 2 580,6 mill. kroner til Etterretningstjenesten. Komiteen viser til at bevilgningen foreslås økt nominelt med 208,0 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2021, hvorav 137,5 mill. kroner er økning i tråd med den planlagte utviklingen i inneværende langtidsplan. Utover dette foreslås posten økt med 70,5 mill. kroner som følge av tekniske endringer, priskompensasjon og ny pensjonspremiemodell.

Komiteen viser til at Etterretningstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2021, men at kapittel 7 og 8 i loven, som omhandler tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, ble utsatt i påvente av en rettslig analyse av EU-domstolens avgjørelse om kommunikasjonsvern og to storkammeravgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at analysen konkluderte med at den foreslåtte reguleringen av tilrettelagt innhenting i hovedsak er tilpasset grunnvilkårene i EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolens avgjørelser. Flertallet merker seg at regjeringen har besluttet at kapitlene om tilrettelagt innhenting trer i kraft 1. januar 2022.

Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) og lovvedtak 134 (2019–2020) 11. juni 2020, hvor Stortinget ba regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse, jf. anmodningsvedtak nr. 676. Evalueringen skal iht. vedtaket være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Komiteen merker seg at regjeringen vurderer at en utsatt ikrafttredelse av kapittel 7-3 medfører en forskyvning i når evalueringen skal foreligge, da fristen er formulert å løpe fra full ikrafttredelse.

Kap. 1760 og 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Det foreslås bevilget 22 895,7 mill. kroner på kap. 1760 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at regjeringen under kap. 1760 foreslår en bevilgning på 22 895,7 mill. kroner. Komiteen merker seg at dette utgjør en nominell økning på om lag av 2 179 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2021.

Komiteen merker seg at regjeringen i 2022 legger opp til betydelige utbetalinger til nye maritime patruljefly, nye ubåter og nye kystvaktfartøyer. Komiteen viser videre til at utbetalingene fortsetter til blant annet nye kampfly, NH90-helikoptre og til anskaffelse og oppgradering av forskjellige pansrede kjøretøy til Hæren. Komiteen viser til at investeringene og utbetalingene er i tråd med utviklingen vedtatt under behandling av Langtidsplanen for Forsvaret, jf. Prop. 14 S (2020–2021), Innst. 587 S (2020–2021).

Komiteen viser til at kap. 1760 omfatter post 1 Driftsutgifter, post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel samt post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Komiteen viser for øvrig til proposisjonens del I, 4. Investeringer, for en oversikt over større materiellprosjekter i Forsvaret.

Komiteen viser til at regjeringen under kap. 4760 foreslår en reduksjon på om lag 17,5 mill. kroner nominelt, sammenlignet med saldert budsjett 2021.

Komiteen merker seg at prosessen med å avhende et antall F-16 jagerfly er blitt noe utsatt på grunn av koronapandemien, men vil potensielt kunne gi inntekter fra og med 2022. Komiteen understreker at flyene som er aktuelle for salg i 2022, utelukkende er fly som er tatt ut av Forsvarets operative drift og overlevert Forsvarsmateriell for avhending. Komiteen viser til at dette materiellet er underlagt bestemmelser fra amerikanske myndigheter ved salg, og at et potensielt salg er avhengig av at godkjenning fra amerikanske myndigheter foreligger. Komiteen viser til at salg av dette materiellet også vil være underlagt norsk eksportkontrolleregelverk. Komiteen merker seg at det på grunn av usikkerhet knyttet til framdrift ikke er budsjettert med inntekter fra et eventuelt salg i 2022. Komiteen merker seg at post 1 under kap. 4760 foreslås videreført på om lag samme nivå som i 2020.

Komiteen merker seg at kap. 4760, post 45 Store nyanskaffelser, inntekter, omfatter inntekter knyttet til fakturering av utlegg for Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS).

Komiteen viser til at kap. 4760, post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter, foreslås videreført på samme nivå som saldert budsjett for 2021. Komiteen merker seg at posten omfatter refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. Inntektene blir justert hvert år ut fra forventet fremdrift og forbruk i allerede godkjente prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kap. 1760 post 48. Komiteen merker seg at refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert, også vil bli inntektsført på kap. 4760 post 48.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold med 4 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon i forbindelse med Forsvarsmateriell med 600 000 kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1760 post 1 reduseres med 4,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 507 S (2020–2021) der en samlet komite registrerte at målet med den forsvarsindustrielle strategien er å videreføre og styrke en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, med evne til helt eller delvis å utvikle, produsere og understøtte forsvarsmateriell og -systemer innenfor prioriterte teknologi- og produktområder som er viktige for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov, jf. Innst. 185 S (2015–2016).

Disse medlemmer forventer at tiltakene som er foreslått i strategien, blir iverksatt så hurtig som mulig. I denne forbindelse viser disse medlemmer særlig til at Forsvarssektoren skal benytte nasjonal industri, eller legge til rette for deltagelse av nasjonal industri ved anskaffelser fra utlandet, når det som anskaffes i vesentlig grad inneholder teknologi som omfattes av en eller flere av de åtte prioriterte teknologiske kompetanseområdene strategien legger til grunn.

I denne forbindelse understreker disse medlemmer også at det skal stilles krav om industrisamarbeidsavtaler når Forsvarssektoren foretar anskaffelser fra utenlandske leverandører til en verdi av mer enn 50 mill. kroner. Disse medlemmer forventer at regjeringen til fulle utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre dette. Disse medlemmer er opptatt av at industrisamarbeidsavtalene skal bidra til nå målsettingene i strategien, gjennom å sikre at norsk industri får delta i leveranser fra utenlandske leverandører og å åpne lukkede internasjonale markeder for leveranser av norskutviklet forsvarsmateriell. Disse medlemmer mener i denne sammenhengen det er avgjørende viktig at regjeringen sørger for at industrisamarbeidsavtalene brukes til å sikre at relevante norskutviklede løsninger blir en del av leveransen når de kan integreres i materiell som anskaffes fra utlandet, slik det bl.a. ble gjort da Norge stilte krav om at kampsystemet til de nye ubåtene skulle utvikles i og leveres fra Norge.

Disse medlemmer har merket seg at det vil bli inngått avtale om industrisamarbeid ved anskaffelsen av nye stridsvogner. Disse medlemmer understreker viktigheten av at departementet sørger for at industrisamarbeidsavtalen legger til rette for at relevante norske løsninger som kan møte Forsvarets behov, integreres på de nye stridsvognene. I denne forbindelse viser disse medlemmer særlig til at som en del av oppdateringen av Hærens CV90 stormpanservogner utviklet norsk industri et digitalt integrert kommando- og kontrollsystem (Integrated Combat System). Systemet er basert på en åpen arkitektur og standardiserte grensesnitt. Disse medlemmer er kjent med at brukermiljøene i Forsvaret er svært tilfredse med denne løsningen. ICS ble utviklet under den forutsetning at alle kamplattformer i Hæren over tid skulle ha det samme kommando- og kontrollsystemet. Det sikrer sømløs integrasjon mellom plattformene som gjør det mulig å gjennomføre mer effektive og koordinerte operasjoner. Standardisering og åpen arkitektur vil kunne gi store kostnadsbesparelser over levetiden. ICS ble integrert som en del av kommando- og kontrollsystemet på Hærens nye artilleri med gode resultater. Disse medlemmer er derfor opptatt av at ICS blir en del av Hærens nye stridsvognssystem og forventer at regjeringen, på samme måte som det ble stilt krav om norsk kampsystem i de nye ubåtene, vil stille krav til leverandørene av stridsvogner om at ICS skal være en del av systemet.

Disse medlemmer merker seg at Forsvarsdepartementet har iverksatt et arbeid i sektoren med å vurdere en standard fartøyklasse i Sjøforsvarets struktur, og at det for å få på plass et godt kunnskapsgrunnlag for en mulig fremtidig standard fartøyklasse er etablert dialog med norsk industri i saken. Disse medlemmer mener dette vil være et tiltak som kan sikre høy og langvarig aktivitet ved kriseutsatte norske skipsverft, bidra til å tilføre Sjøforsvaret mer kostnadseffektiv og mer klimavennlig norsk maritim teknologi og legge grunnlaget for økt eksport. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å sikre fremdrift i dette arbeidet med sikte på eventuelt å kunne legge et standardisert fartøyskonsept til grunn når moderfartøyene til neste generasjons minimottiltakssystem skal innføres rundt 2025. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås at det bevilges 50 mill. kroner i 2022 for å iverksette forberedende tiltak, med sikte på at det kan legges frem et prosjekt for utvikling og anskaffelse av standardfartøyer til Sjøforsvaret i budsjettet for 2023.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen legger stor vekt på å opprettholde og videreutvikle samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning til kampflyanskaffelsen. Disse medlemmer er enig i at målsettingen for samarbeidet over tid er å sikre nasjonal verdiskapning i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad gjennom levetiden. Disse medlemmer forutsetter at Prosjekt 7720 F-35 oppgraderinger, som Stortinget ved behandlingen av Innst. S 496 (2020–2021) til Prop. 123 S (2020–2021) vedtok med en kostnadsramme på 6 487 mill. kroner, legges til anskaffelseskostnadene for flyene som mål for nasjonal verdiskapning.

Disse medlemmer viser til Innst. 346 S (2018–2019), Innst. 7 S (2018–2019) og Innst 127 S (2018–2019), der et bredt flertall i komiteen tok til orde for at tilskuddsordningen for å avlaste risiko for norske virksomheter som posisjonerer seg for nye muligheter i F-35-programmet, blir gjenopptatt.

Disse medlemmer er kjent med at norsk industri er valgt som kandidater til å levere understøttelsestjenester til to komponentgrupper i F-35-programmet. Det innebærer ikke at det er inngått en kontraktuell forpliktelse som sikrer leveranser, men at de to industrigruppene får anledning til å kunne bli leverandører. Det er fortsatt usikkert om, når og i hvilket omfang dette vil materialisere seg, og tildeling av oppdrag forutsetter at bedriftene er i stand til å møte programmets fremtidige krav til kost og leveringstid. For å kunne bli best mulig rustet til å møte programkontorets krav vil det derfor være nødvendig for bedriftene å investere i kompetanseoppbygging, produksjonsutstyr/verktøy, testutrustning med mer. Dette innebærer betydelig risiko, særlig for de små og mellomstore bedriftene, ettersom det altså er uavklart om, når og i hvilket omfang leveransene kommer.

Videre gjenstår det fortsatt en utlysning av en tredje pakke med understøttelsestjenester til F-35, som det forventes at programkontoret vil kunngjøre i løpet av 2022. I tillegg utvides omfanget av kampflyanskaffelsen i betydelig omfang når oppgraderingsprogrammet etter hvert kommer i gang. Her vil det også være muligheter for norsk industri.

Disse medlemmer mener derfor at behovet for en tilskuddsordning, lik den som ble opprettet for å avlaste risiko i forbindelse med deltagelse i produksjonsprogrammet, er mer aktuell enn noen gang tidligere. Disse medlemmer er bekymret for at norsk industri, særlig de små og mellomstore bedriftene, ikke vil kunne møte programmets krav uten at det iverksettes risikoavlastende tiltak, bl.a. fordi andre nasjoners industri har bedre rammebetingelser. Disse medlemmer anbefaler derfor regjeringen å reetablere tilskuddsordningen for norske industriaktørers deltakelse i F-35-programmet med en ramme på 100 mill. kroner, 25 mill. kroner per år, i perioden 2022–2025.

Disse medlemmer er kjent med at det fra flere hold hevdes at forsvarsindustri per definisjon ikke er bærekraftig. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til FNs bærekraftsmål nr. 16 Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Disse medlemmer mener militært forsvar er en forutsetning for å kunne ivareta samfunnets og befolkningens sikkerhet. Et troverdig forsvar forutsetter tilgang til teknologisk relevant forsvarsmateriell og systemer. Disse medlemmer mener derfor at en ansvarlig og kompetent forsvarsindustri er en forutsetning for å sikre en bærekraftig utvikling.

Disse medlemmer oppfatter at det fortsatt er potensial for å hente inn etterslep på vedlikehold, anskaffelser og implementering av materiell. Disse medlemmer mener det er viktig at Forsvarets avdelinger så raskt som mulig blir utrustet i henhold til planer og behov. Forsvarets operative evne er avhengig av at materiellet er tilgjengelig og tilfredsstillende vedlikeholdt. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å se på mulighetene for å hente inn etterslep for materiell og vedlikehold raskere enn det som ligger til grunn i den vedtatte Langtidsplanen for Forsvaret.

Disse medlemmer oppfatter at det er et stort udekket behov for luftvern. Det er mange ulike syn på hvilke former for luftvern det er behov for, og når det teknologisk er riktig å fatte beslutninger om anskaffelse av ulike former for luftvernsystemer. Disse medlemmer er opptatt av at det må anskaffes luftvernsystemer for mobil beskyttelse av flystasjoner og kritiske samfunnsinstallasjoner. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å se på muligheten for anskaffelse av egnet luftvernsystem til dette formål så raskt som mulig.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det er tatt høyde for styrking til disse formålene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 1760 post 45 foreslås redusert med 6 842 mill. kroner ved å stanse kjøpet av nye kampfly av typen F-35, der det knyttes alvorlig tvil til om forutsetningene ved anskaffelsen ble brutt og nytteverdien for forsvaret av Norge. Forslaget innebærer ikke at pengene brukes som inndekning for andre bevilgninger i Rødts alternative budsjett i inneværende år, gitt usikkerhet knyttet til når og hvordan disse midlene reelt sett vil bli gjort tilgjengelig på grunn av inngåtte kontrakter.

Kap. 1791 og 4791 Redningshelikoptertjenesten

Det foreslås bevilget 661 mill. kroner på kap. 1791 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen anerkjenner den avgjørende rollen Redningshelikoptertjenesten utøver for å sikre norsk beredskap, og dens innsats for å redde liv gjennom over tusen søks-, rednings- og ambulanseoppdrag i året. Komiteen merker seg at de nye AW101-helikoptrene skal være i drift i 2023, og at vedlikeholds- og modifiseringsprogrammet SK 2020 for dagens Seas King-redningshelikoptre videreføres i 2022. Komiteen noterer seg at det meldes om utfordringer med å utvikle og sertifisere de nye redningshelikoptrene fra leverandørens side.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen viser til forslaget i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop.1 S (2021–2022) Tillegg 1 og har ingen merknader.