3.3 Komiteens generelle merknader – rammeområde 4
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonens
innledende bemerkning om at internasjonalt samarbeid om fred og
sikkerhet er en norsk kjerneinteresse, som ikke minst har tjent
verdenssamfunnet godt det foregående året. Covid-19-pandemien har
revitalisert behovet for samarbeid på tvers av landegrenser. Flertallet vil fremheve
at et velfungerende multilateralt system har avgjørende betydning
for verden og for Norge.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, viser til betydningen av at Norge under
skiftende regjeringer viderefører hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser
til at deltagelse og betydelig støtte til FN, medlemskap i NATO,
det transatlantiske forholdet og et nært samarbeidsforhold med våre
naboer i Norden, EU og det øvrige Europa er kjernen i dette.
Dette flertallet vil vise
til at dette også innebærer at regjeringen vil føre en utenrikspolitikk
som fremmer norske interesser, norsk sikkerhet, økonomi og velferd.
Komiteen understreker
at det er i Norges interesse å bidra til å fremme og ivareta folkeretten,
demokrati og menneskerettigheter globalt, i tillegg til å oppnå
bærekraftsmålene og bekjempe klimakrisen.
Komiteen vil påpeke nordområdenes
status som det viktigste strategiske satsingsområdet, og anser at
et avklart og konstruktivt forhold til Russland er viktig.
Komiteen vil også bemerke
at verden fortsatt står i en pandemisituasjon. Globalt er konsekvensene
fortsatt uavklarte. Komiteen anser
det som sannsynlig at flere land vil ha ettervirkninger av ulik
størrelse som kan ta ulik form; sosial uro, svekket tillit, økonomisk
nedgang eller politisk usikkerhet er tenkelige scenarioer. Komiteen vil
understreke at dette fortjener regjeringens oppmerksomhet og årvåkenhet
i tiden som kommer. Norge skal fortsatt være en engasjert samarbeidspartner
og deltaker på internasjonale arenaer av betydning. Gjennom medlemskap
i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022 har Norge muligheten til å være
en betydelig aktør og bidragsyter for å skape utvikling og fred.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått
betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med
skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med
inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021.
Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter
og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp
mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Høyre-regjeringen gjennom
åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger
som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og forbedringer
på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre
velferd.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg
la frem statsbudsjettet og gikk av 14. oktober 2021. Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen
tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet
8. november 2021. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen
har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.
Disse medlemmer viser til
at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for
landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv
og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes,
er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen.
Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester
nær folk i hele landet. Disse medlemmer vil understreke
at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk
med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små
forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele
Norge. Disse
medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget
prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen,
og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk,
så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger
foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse
velferdsstatens store oppgaver.
Disse medlemmer viser til
at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst
som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer
de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat
med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.
Disse medlemmer legger til
grunn at Norges utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser
og vil føre en utenriks- og utviklingspolitikk hvor hovedlinjene
ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet
i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. Ved inngangen
til 2020-tallet preges verden også av mer uro, og uforutsigbarhet.
Spenningene mellom stormaktene tiltar. Globale pandemier og klimaendringer
skaper utfordringer i både innenriks- og utenrikspolitikken. Nedrustningsavtaler
undergraves og sies opp. Demokratiske verdier utfordres.
Disse medlemmer vil understreke
at det er av avgjørende betydning for Norge å bidra til en fredelig
og regelstyrt utvikling i våre nærområder. Nordområdepolitikken
er derfor Norges viktigste fredsprosjekt og strategiske interesseområde.
Samvirket med våre NATO-allierte er fundamentet for vår militære
sikkerhet. Samtidig er Norges sikkerhetspolitikk også tjent med
å ha flere bein å stå på, blant annet gjennom et sterkere nordisk
utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid.
Disse medlemmer legger til
grunn at målet for norsk utviklingspolitikk må være samfunnsendring,
ikke bare veldedighet. Det er både et uttrykk for solidaritet og i
norsk interesse å bidra til en mer rettferdig verden og til at færre
mennesker må leve i ufrihet og nød. Dette inkluderer å bekjempe
klimaendringene, samt kamp mot globale forskjeller og for global
matsikkerhet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at vi
i dag opplever økt ustabilitet og mer proteksjonisme globalt, og
press mot internasjonalt samarbeid. Som et lite land med en åpen
økonomi er Norge avhengig av tillit på tvers av landegrensene og
en regelstyrt verdensorden. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg prioriterte Norges forpliktelser for internasjonalt
samarbeid, blant annet gjennom å være en aktiv og troverdig alliert
i NATO og ha et nært partnerskap med EU, gjennom en dobling av det
humanitære budsjettet, innsats for menneskerettigheter, vårt medlemskap
i FNs sikkerhetsråd og langsiktig bistand.
Disse medlemmer viser til
at norsk utenrikspolitikk både skal hvile på realisme og være verdiforankret. Det
er, etter disse
medlemmers syn, viktig at Norge er en troverdig alliert, en
pålitelig samarbeidspartner, har et tettest mulig forhold til EU,
og bidrar til avspenning i våre nærområder. Disse medlemmer understreker at
Forsvaret er betydelig styrket siden 2013, og at regjeringen Solberg
tydelig prioriterte nordområdene som Norges viktigste strategiske
ansvarsområde.
Disse medlemmer viser til
at Norge i januar 2021 tok plass i FNs sikkerhetsråd for perioden
2021–2022, etter en vellykket kampanje for å fremme Norges kandidatur. Disse medlemmer fremhever
at Norge så langt har benyttet denne plassen til å fremme norske interesser,
synspunkter og verdier i vanskelige konfliktspørsmål, og blant annet
har løftet klimautfordringen som et selvstendig sikkerhetspolitisk
spørsmål.
Disse medlemmer peker på
at presset mot menneskerettighetene øker i mange land, inkludert
i våre nærområder. Disse
medlemmer vil spesielt peke på presset mot ytringsfriheten
vi ser mange steder i verden i dag, og at regjeringen Solberg presenterte
en oppdatert ytringsfrihetsstrategi i 2021. I strategien vil det
særlig legges vekt på Norges innsats for å sikre journalisters sikkerhet,
pressefrihet, tilgang til pålitelig informasjon og kunstnerisk ytringsfrihet.
Videre vektlegger strategien Norges innsats for å beskytte menneskerettighetsforsvarere,
demokrati og rettsstat, tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av
menneskerettighetene for LBHTI-personer. Disse medlemmer anser det
som viktig at Norge fortsetter å ha en lederrolle i den globale innsatsen
på disse områdene.
Disse medlemmer understreker
at perioden siden 2013 har vært preget av dyptgående kriser som
også har berørt Norge. Gjeldskrisen rammet Euro-sonen spesielt hardt,
og satte det europeiske samarbeidet under press. Tiltagende stormaktrivalisering
har utfordret fundamentene for fredelig internasjonalt samkvem.
I våre nærområder har vi vært vitne til folkerettsstridig annektering
av et lands territorium, irregulær migrasjon, økende politisk polarisering
og skepsis til medier og myndigheter. For disse medlemmer er disse utviklingstrekkene
uttrykk for varige utfordringer vi må møte med systematisk innsats,
i tråd med de grunnleggende prinsippene om internasjonalt samarbeid,
motstand mot proteksjonisme og fastholdelse av demokrati og rettsstatsprinsipper.
Disse medlemmer viser til
at de humanitære behovene i verden er store og økende, og at den
pågående covid-19-pandemien har, sammen med klimaendringer, naturkatastrofer
og konflikt, bidratt til en betydelig økning i de globale humanitære
behovene. FN anslår nå at rundt 247 millioner mennesker vil trenge humanitær
hjelp i 2022. Det er en økning på 17 pst. fra 2021. Disse medlemmer vil
peke på at den ekstreme fattigdommen i verden i 2020 økte for første
gang på to tiår, og at pandemien har bidratt til en dramatisk økning
av sult og matmangel i verden. Disse medlemmer viser til
at nedstengning av samfunn i kjølvannet av pandemien har skapt økte
beskyttelsesutfordringer, inkludert større risiko for seksualisert
og kjønnsbasert vold. Disse
medlemmer merker seg at hjelpeorganisasjoner varsler at de
humanitære behovene vil fortsette å øke framover. Etter disse medlemmers syn var
det derfor svært viktig at regjeringen Solberg doblet det humanitære
budsjettet, og foreslo en kraftig økning i bevilgningene også for
2022. Med bakgrunn i de raskt og dramatisk økende humanitære behovene
globalt er Støre-regjeringens store kutt i det humanitære budsjettet
en svært uklok politikk.
Disse medlemmer understreker
at utdanning er avgjørende for å bekjempe fattigdom, og er selve
ryggraden i arbeidet med å bygge bærekraftige samfunn med næringsutvikling
og sysselsetting. Disse
medlemmer viser til at pandemien har hatt store negative konsekvenser
for utdanningssektoren, og at andelen barn med manglende leseforståelse
i utviklingsland vil øke med 63 pst. som følge av pandemien. Disse medlemmer viser
videre til at pandemi og nedstengning av samfunnet har gjort at
mange barn, særlig jenter, står i fare for å falle permanent ut
av skolen. Disse
medlemmer mener det var viktig at regjeringen Solberg foreslo
å øke innsatsen innen global utdanning også i 2022, og vil peke
på betydningen av bidraget til arbeidet i regi av det globale partnerskapet
for utdanning (GPE). Det er etter disse medlemmers syn svært
skadelig for arbeidet med utdanning globalt at Støre-regjeringen kutter
hele 662 mill. kroner til utdanning i 2022-budsjettet, og i tillegg
halverer den allerede inngåtte forpliktelsen til GPE for 2021–2025. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen Solberg mer enn doblet støtten til utdanning
fra 2013 til 2021.
Disse medlemmer viser til
at Norge lenge har vært en sentral aktør i det internasjonale helsearbeidet, og
at investeringene i global helse har økt med 50 pst. under regjeringen
Solberg. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen Solberg tidlig tok ansvar
i det internasjonale samarbeidet for å bekjempe covid-19-pandemien,
blant annet gjennom betydelige investeringer i vaksineutvikling
og -fordeling, og gjennom å ta et lederansvar for den internasjonale
ACT-A koalisjonen, som arbeider for en mer rettferdig og likeverdig
global fordeling av vaksiner, medisiner og tester i kampen mot covid-19. Disse medlemmer viser
til at ikke-smittsomme sykdommer bidrar til over 70 pst. av dødsfallene i
verden. Disse
medlemmer merker seg at Norge som første land i verden lanserte
en strategi for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer, inkludert
psykiske lidelser, i utviklingsland, og anser regjeringen Solbergs
forslag om å fortsette opptrappingen på dette området i budsjettet
for 2022 som viktig. Disse
medlemmer viser til at covid-19 har svekket tilgangen til seksuell
og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) i mange land, og økt
forekomsten av skadelige skikker som barneekteskap betydelig. Disse medlemmer anser
at regjeringen Solbergs løfte om å bidra med 10, 4 mrd. kroner i
perioden 2020–2025 til SRHR og kampen mot skadelige skikker, og
at det ble lagt opp til at innsatsen ble fulgt opp i budsjettet
for 2022, er svært viktig.
Disse medlemmer anser klimakrisen
for å være én av de største utfordringene verden står overfor, og
at den kan kun løses gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg har vist stor vilje til å prioritere
klima i Norges internasjonale innsats. Disse medlemmer vil trekke
frem at regjeringen siden 2013 var med og fremforhandlet Parisavtalen,
som danner rammeverket for den internasjonale innsatsen mot klimatrusselen.
Daværende statsminister Solberg tok også, sammen med flere andre
statsledere, initiativ til et internasjonalt havpanel for bærekraftig
havøkonomi, med mål om å finne tiltak for å bedre tilstanden i våre
maritime og marine fellesmiljøer. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg satte av 10 mrd. kroner over fem år til et
nytt klimainvesteringsfond for fornybar energi, reduserte klimautslipp
og utfasing av kull. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen Solberg la opp til at
mesteparten av midlene til dette fondet skulle hentes utenfor bistandsprosenten. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen Solberg gjennom økningene i budsjettet for 2022
lå i rute for å doble klimabistanden innen 2025. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg styrket arbeidet for klimatilpasning og fremmet
sommeren 2021 en egen strategi for klimatilpasning, sultbekjempelse
og forebygging av klimarelaterte katastrofer. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg la opp til en tredobling av bistanden til
klimatilpasning innen 2025.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg i alt utviklingsarbeid la vekt på prinsippet
i bærekraftsagendaen om at ingen skal utelates, og fremmet en rekke
strategier og programmer som målrettet styrket innsatsen for sårbare
grupper. Disse
medlemmer merker seg her særlig arbeidet for inkludering og styrkede
rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse, etablering av
et bistandsprogram mot moderne slaveri og innsatsen mot skadelige
skikker som kjønnslemlestelse, barneekteskap og preferanse for sønner.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å effektivisere og
styrke resultatorienteringen av bistanden, herunder opprettelsen
av Resultatportalen i regi av Norad. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg har hatt som mål å konsentrere bistandsinnsatsen
om de land og områder som står overfor de største fattigdomsutfordringene,
noe som har bidratt til sterkere konsentrasjon mot partnerland i
utviklingssamarbeidet og mot Afrika sør for Sahara.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg har økt kjernestøtten til multilaterale organisasjoner
og bidratt til økt kvalitet i FN-bistanden gjennom å øke andelen
frie midler. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg styrket
støtten til og samarbeidet med sivilt samfunn. Disse medlemmer anser dette
som en god prioritering, da sivilsamfunnet er grunnleggende viktig
for å fremme demokrati og deltakelse, bekjempe korrupsjon og fremme
menneskerettigheter, samtidig som de er avgjørende aktører i kampen
mot fattigdom.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett,
og mener at norsk utenrikspolitikks og norsk utenrikstjenestes fremste
oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet.
Dette er særlig viktig i vår tid, der forholdene mellom stormaktene
er i endring. Disse
medlemmer understreker at det er viktig at Norge posisjonerer
seg slik at vår nasjonale sikkerhet og økonomiske interesser ivaretas. Disse medlemmer mener
at arbeidet i utenrikstjenesten bør konsentreres om økt frihandel
og økonomisk samarbeid, og styrke relasjonene med allierte og likesinnede
land. Disse medlemmer vil
prioritere å bygge allianser med land som ligger nær oss geografisk,
kulturelt, verdimessig og historisk, og der vi har sammenfallende
interesser. Blant kjerneoppgavene til utenrikstjenesten er å bistå norsk
næringsliv og norske statsborgere i utlandet. Målsettingen er å
styrke norsk økonomi og verdiskaping, samt økt nasjonal sikkerhet
og handlingsrom. Disse medlemmer mener
at utenrikstjenesten må dimensjoneres for disse oppgavene, og forslår
reduksjon i bevilgningene til Utenriksdepartementet i alternativt budsjett.
Disse medlemmer merker seg
at én pst. av BNI, eller mer enn 40 mrd. kroner, går til bistand
hvert eneste år. Dette gjør Norge til et av verdens mest generøse
land. Disse medlemmer mener
det er naturlig at bistandsnivået i første omgang reduseres til
FNs anbefalte bistandsnivå på 0,7 pst. av BNI. Danmark, Tyskland
og Storbritannia, land som vi normalt sammenligner oss med, ligger
rundt dette nivået. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i alternativt budsjett
foreslår en reduksjon i bistandsmidlene på over 13 mrd. kroner,
hovedsakelig på utenriksbudsjettets 03-område, Internasjonal bistand.
Denne reduksjonen vil innebære at de fleste postene får betydelige
kutt, og det vises til alternativt budsjett for en konkret oversikt
over alle kuttforslag.
Disse medlemmer peker på
at det går norske bistandsmidler til en lang rekke formål og mottakere,
og mener at dette fører til lite kontroll over midlene og til fremvekst
av en stor bistandsindustri. Bistandsmidlene må etter disse medlemmers mening
kanaliseres til tiltak og prosjekter med klare mål, som bidrar til
at land og folk kommer seg ut av fattigdom. Hovedmålet for all bistand
må være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra.
En reduksjon i bistandsmidlene vil kunne tvinge frem en tydeligere
prioritering, og føre til bedre kontroll.
Disse medlemmer vil prioritere
tiltak som målbart bidrar til økonomisk vekst, utvikling av privat
sektor, økt utnyttelse av nasjonale ressurser og økt handel. Dette
kan også gi gode muligheter for norsk næringsliv i disse markedene. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningen til næringsutvikling og handel med 150
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til
at flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt,
og at dette legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn.
For å hjelpe flest mulig mener disse medlemmer at vi må
hjelpe i nærområdene. Det er både tryggere og mer kostnadseffektivt.
Flyktninger slipper å utsettes for unødvendige farer på lange reiser,
som menneskesmuglere profitterer på. Disse medlemmer påpeker at
behovet for finansiering er stort, og at mottakerlandene i nærområdene
ofte sitter igjen med både ansvaret og regningen. Disse medlemmer mener at
hjelp til flyktninger, der de er, skal være høyt prioritert i bistandsbudsjettet. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningen til humanitær bistand og hjelp til flyktninger
i nærområdene med over én mrd. kroner i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer mener det
er viktig at mottakere av norske skattepenger vet at bistanden er
midlertidig. Derfor er det viktig at bistandsprosjekter kommer med
en sluttdato. Disse
medlemmer mener videre at mottakerne må forplikte seg til
å jobbe for økonomisk vekst og utvikling, med formål om bistandsuavhengighet.
Dette inkluderer også å få kontroll på en eksplosiv befolkningsvekst,
som disse medlemmer mener
er en av de fremste utfordringene for økonomisk utvikling i fattige
land. Tiltak for å få bedre kontroll på befolkningsøkningen bør
prioriteres innenfor de relevante postene.
Disse medlemmer mener at
land som har økonomisk mulighet til å finansiere egne prosjekter,
slik som Kina, ikke skal få norske skattepenger. Land og aktører
slik som den palestinske selvstyremyndigheten, som prioriterer å
gi betydelige summer til dømte terrorister over sitt budsjett, og
som indoktrinerer barn i hat og vold, skal ikke få støtte fra norske
skattebetalere. Disse
medlemmer foreslår derfor en betydelig reduksjon i midler
til de palestinske områdene.
Medlemen i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti viser til at verda no står overfor
fleire kriser samtidig. Forskjellane aukar, klima- og naturkrisa truar
livsgrunnlaget vårt, og demokratiet er under aukande press. Pandemien
og den økonomiske usikkerheita den har ført til, har sett kampen
mot fattigdom og ulikskap mange år tilbake. Samtidig har utviklinga
til fulle vist at også vår eiga sikkerheit og velferd heng tett saman
med globale forhold. Desse krisene både viser behovet for eit forsterka
internasjonalt engasjement, og svakheitene i det noverande internasjonale
samarbeidet. Den sterkt urimelege skeivfordelinga i tilgangen på vaksinar,
medisinar og testutstyr i kampen mot covid-19 rammar i første rekke
verdas fattige, men er samtidig ein trussel mot liv, helse og velferd
i heile verda.
Denne medlemen vil framheva
at det i krisetid ligg eit ekstra stort ansvar på dei rikaste landa
for å visa internasjonal solidaritet. Denne medlemen meiner at
utviklingspolitikk er mykje meir enn utviklingsbudsjettet (bistanden),
og at også handel, investeringar, deltaking i internasjonale organisasjonar
og avtalar og freds- og tryggingspolitikk må sjåast i samanheng.
Denne medlemen er svært bekymra
for konsekvensane av krisa for kampen mot klimaendringar og naturøydeleggingar.
Kampen for ei grøn framtid må trappast kraftig opp når verda skal
finna vegen ut av krisene. Denne medlemen viser til
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor det er løyvd
til saman 500 mill. kroner meir til eit krafttak for klima og natur enn
i Solberg-regjeringa sitt forslag.
Denne medlemen meiner at
det er på høg tid at Noreg går i front for å kjempa mot global ulikskap,
ved å gjeninnføra dette som ei hovudsatsing for norsk utviklingspolitikk.
Det bør gjerast gjennom å styrkja arbeidet med å auka skatteinntektene
i utviklingsland, eit målretta arbeid mot skatteparadis og eit krafttak
for å handtera og redusera skadeleg og illegitim statsgjeld.
Denne medlemen er også uroleg
for pandemiens verknad på kampen for demokratiet og menneskerettane.
Når samfunn blir stengde ned, blir også demokratiske spelereglar,
grunnleggjande menneskerettar og sivilsamfunnet sett under press
i mange land. Denne medlemen meiner
at sivilsamfunnet og aktivistar er dei viktigaste aktørane i kampen
for demokrati og grunnleggjande fridommar, og at norsk utviklingspolitikk
må innrettast slik at sivilsamfunnet blir styrkt, spesielt i krisetid. Denne medlemen viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor det er
løyvd 100 mill. kroner til styrking av sivilsamfunn og vern av menneskerettsforkjemparar
i utviklingsland. Sivilsamfunnet er også ein nøkkel i kampen for
fred, for nedrusting og for dialog i nord. Denne medlemen viser derfor
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor det er
løyvd 75 mill. kroner meir til globalt freds- og nedrustingsarbeid
og tiltak som skal styrka dialog og avspenning i nord.
Denne medlemen vil minna
om at sjølv om sosial uro og ulikskap rammar alle, er enkelte grupper meir
utsette enn andre. Dette gjeld i høgaste grad kvinnerørsla og alle
som kjempar for meir inkluderande samfunn. I mange land har autoritære
og konservative krefter skapt eit meir fiendtleg klima og eit trongare rom
for kvinneaktivistar og den skeive rørsla. Denne medlemen meiner at
det er i Noreg si interesse å kjempa for ei likestilt verd med rom
for alle, og at likestillingsperspektivet og inkludering av LHBTQI-personar
må vera gjennomgåande prioriteringar i norsk utanriks- og utviklingspolitikk. Denne medlemen viser
vidare til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor
Sosialistisk Venstreparti har løyvd 100 mill. kroner meir til tiltak
som fremmer ein feministisk og meir inkluderande utanriks- og utviklingspolitikk.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til kampene som kjempes over hele verden for
frihet, rettferdighet og demokrati. Norge er en liten stat og har dermed
en klar egeninteresse av å jobbe for en rettferdig og regelbasert
verdensorden der konflikter løses med fredelige midler. Dette medlem mener
imidlertid at Norges utenrikspolitikk i dag er preget av en politisk
elite med globale ambisjoner som setter USAs geopolitiske interesser
høyere enn fred og rettferdighet. Dette medlem mener norsk
utenrikspolitikk må omlegges slik at Norge blir en aktiv pådriver
for fred, global omfordeling og en rettferdig klimapolitikk. Dette medlem viser
til Rødts alternative budsjett, som skal bidra til dette blant annet
gjennom kutt i bidrag til NATOs krigføring og langt større bevilgninger
til fredsarbeid i Norge og verden. I budsjettet foreslås det å øke og
øremerke støtten til norske freds- og atomnedrustningsorganisasjoner
inkludert fredsprisvinner ICAN og Norges Fredsråd. Det foreslås
også å styrke fredsforskningen samt å øke Norges bidrag til den
internasjonale straffedomstolen for å følge opp Rødts forslag om
at Norge skal ratifisere Kampala-tillegget til Roma-traktaten, som
kriminaliserer angrepskrig.
Dette medlem viser til at
Stortinget i 2016 vedtok at det skal settes av én pst. av forventet
brutto nasjonalinntekt til bistand, men at skiftende regjeringer
for å oppfylle dette målet har definert om lag en halv mrd. kroner
brukt på flyktningtiltak i Norge som bistand. Norge kan ta ansvar
for et betydelig større antall flyktninger – uten at det går utover
bistandsbudsjettet. Dette
medlem viser til Rødts alternative budsjett, der utgiftene
til flyktningtiltak flyttes til kommunalbudsjettet og 573 mill.
kroner ekstra tilføres bistandsformål. Dette medlem mener Norge
bør ta imot flyktninger i tråd med FNs anbefalinger, og bidra til
å relokalisere flyktninger fra pressede områder som Hellas og Italia utenom
denne kvoten.
Dette medlem viser til at
selv om andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom, har sunket
de siste tiårene, øker forskjellene mellom fattige og rike, og klimaendringer
i kombinasjon med pandemi og en global kapitalisme i krise rammer
de som allerede har det vanskelig, aller hardest. Som et av verdens
rikeste land og en av verdens største produsenter av fossil energi
bør Norge gjøre mer for å rette opp i global urettferdighet, økende
klimaendringer, krig og kapitalisme som dømmer milliarder av mennesker
til liv i nød, fattigdom og uten sosiale rettigheter. Dette medlem viser
til Rødts alternative budsjett, der det foreslås økt støtte til
globale klimatiltak i tillegg til – og ikke på bekostning av – øvrig bistand.
Dette medlem viser til at
Rødts bistandspolitikk bygger på prinsippet om at bistand må være
lokalt forankret, basert på solidaritet og bidra til omfordeling
og fattigdomsbekjempelse. Slik bistand kan styrke et organisert
arbeidsliv, kvinne- og urfolksrettigheter på en bærekraftig, klimavennlig
måte som ikke bare omfordeler penger, men også makt. Dette medlem viser
videre til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene
som bidrar til rettferdige, desentraliserte klimatiltak, likestilling,
helse, nødhjelp og gjeldsslette. Samtidig kuttes bevilgningene til
Verdensbanken og andre institusjoner som fremmer nyliberal reformpolitikk.
Dette medlem viser til at
Afghanistan etter 20 år med krig er på randen av en sultkatastrofe,
og mener Norge, som deltaker i den ødeleggende krigen, har et spesielt
ansvar overfor krigens ofre, og viser til Rødts alternative budsjett,
hvor det foreslås betydelig økt støtte til det afghanske sivilsamfunnet,
samt økt støtte til palestinske flyktninger, øremerket bistand til
samarbeid med palestinske organisasjoner som Israel nylig har terrorlistet
og til kurdisk Røde Halvmåne.