2.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra medlemmene i komiteen fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til 7 475 752 000 kroner. Nettobeløpet avviker fra forslagene i Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021).

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse fraksjonene avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1 a. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

2.1.1 Omtale av budsjettforliket

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det 1. desember 2020 ble inngått forlik om statsbudsjettet for 2021 mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er sterkt kritiske til hvordan årets budsjettprosess har foregått i Stortinget. Budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble først presentert på kvelden 1. desember, noe som umuliggjør en grundig og seriøs budsjettbehandling i komiteene, tatt i betrakting at dato for finansdebatten var 3. desember.

Flertallet mener det er helt umulig for opposisjonspartiene å forholde seg til forliket mellom flertallspartiene på Stortinget med så korte tidsfrister. Flertallet viser til at budsjettet for kommunal- og forvaltningskomiteen inneholder svært mange viktige områder. Flertallet mener at et så viktig område hadde fortjent en langt grundigere og langt mer seriøs behandling enn det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i år la opp til.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket, der det er foreslått å øke satsen i ABE-reformen med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under alle rammeområder med en budsjettendring på 4,048 mill. kroner innenfor dette rammeområdet.

Tabell: Sammenligning av ABE-kutt mellom regjeringens forslag og budsjettforliket

2.2 Generelle merknader

2.2.1 Generelle merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket av 1. desember 2020 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og vedtak 162 fra 3. desember 2020:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en effektiviseringsstrategi for offentlig sektor.»

2.2.2 Generelle merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til en bærekraftig grønnere fremtid, og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Samtidig som landet har hatt de langsiktige utfordringene, har 2020 vært et utfordrende år preget av koronapandemien, og vi tar med oss dette inn i 2021.

Disse medlemmer viser til at regjeringens satsing på en enklere hverdag for folk flest fortsetter med fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår en offensiv satsing på digitalisering og opprettholder et høyt digitaliseringstempo ved å foreslå om lag 1,5 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2021. Forslagene til budsjettiltak vil bidra til en forenkling og effektivisering i offentlig sektor, mer stabile og brukervennlige offentlige tjenester og mer verdiskaping i privat næringsliv. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler, og støtter regjeringens bestrebelser for å oppnå dette.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Regjeringen vil arbeide for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra. Samtidig er det avgjørende å opprettholde et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Regjeringen ønsker å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort reelt selvstyre.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av regjeringens satsing på et inkluderende arbeidsliv og gjennomføringen av et integreringsløft. Disse medlemmer mener dette er viktige tiltak for å møte de store utfordringer Norge står overfor. Minst 5 pst. av alle nyansatte i statlige virksomheter skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Virksomhetene har i årsrapportene for 2019 rapportert om resultatene fra arbeidet med inkluderingsdugnaden og 5-prosentmålet. Fire departementsområder har oppnådd 5-prosentmålet. Disse medlemmer viser til at resultatet er en fremgang sammenlignet med den første rapporteringen for andre halvår 2018.

Disse medlemmer har merket seg regjeringens arbeid for å sikre en effektiv offentlig sektor. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har lagt fram Meld. St. 30 (2019–2020) En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse.

2.2.3 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener vårt velferdssamfunn, med en stor og sterk offentlig sektor, må tilby brede velferdsordninger som treffer flest mulig på best mulig måte. Disse medlemmer vil styre offentlig sektor basert på norske, sosialdemokratiske verdier som tillit, åpenhet og samarbeid. Disse medlemmer mener at det blir bedre velferdstjenester og tettere kontakt mellom brukere og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å gi hjelp og møte brukernes behov. Folk på jobb i offentlig sektor har mye å være stolte av. De står på hver dag for fellesskapet, og under koronakrisen viser offentlig ansatte hvor viktige de er for at velferdsstaten skal gå rundt. Disse medlemmer vil peke på at det likevel er mange ansatte i velferdstjenestene som i dag bruker mer og mer tid på papirarbeid, på kontrollrutiner og på å rapportere den samme informasjonen flere ganger. Mange måles på «indikatorer» som ikke fanger opp det som virkelig teller for kvaliteten på tjenestene. Altfor mange brukere møter et system hvor de som bestemmer, er fjernt fra folk, og hvor tjenestene er fliset opp av konkurranseutsetting, utførermodeller, outsourcing, internfakturering og ansvarspulverisering.

Disse medlemmer mener at grunnleggende velferdstjenester ikke skal være markeds- og konkurranseutsatt produksjon. Disse medlemmer vil ha slutt på at vår felles velferdsstat styres basert på markedsmekanismer som ikke passer i offentlig sektor. Arbeiderpartiet vil bort fra importerte ledelsesmodeller som ikke passer i Norge, og misforstått mål- og resultatstyring hvor det som kan telles, er det eneste som teller. Disse medlemmer mener det offentlige skal være gullstandarden i arbeidslivet vårt, og tjenestene vi tilbyr, skal være av den beste kvalitet. Derfor mener disse medlemmer at staten trenger en ny arbeidsgiverpolitikk. Disse medlemmer vil sette seg ned sammen med brukere, ansatte og ledere og finne ut hvordan offentlig sektor kan styres på en bedre måte, basert på nærhet til brukerne, respekt for fagfolk og involvering av de ansatte.

Disse medlemmer vil ha en effektiv offentlig sektor. Veksten i offentlig sektor skal skje i produksjonen av tjenester, ikke i byråkrati. Disse medlemmer vil bremse seneste års byråkrativekst, og byråkratiserende reformer må stanses eller avvikles. Det er behov for et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. Disse medlemmer vil intensivere satsingen på digitalisering av offentlige tjenester. Bruken av målstyring i offentlig sektor skal begrenses. Færre mål og mindre rapporteringsbyrde skal gi offentlig ansatte mer tid til å gjennomføre faktiske arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer mener det regjeringspartiene omtaler som en avbyråkratiserings- og effektivitetsreform, i realiteten er ostehøvelkutt. På den måten fraskriver regjeringen seg det politiske ansvaret for å prioritere kutt og legger ansvaret over på etatene selv uten politiske prioriteringer. Disse medlemmer konstaterer at situasjonen ikke bare blir videreført, men forsterket etter forliket med Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer mener god digital infrastruktur er like viktig som veier, jernbane og annen grunnleggende infrastruktur. Også denne delen av samfunnets grunnmur må bygges opp i hele landet. Derfor styrkes bredbåndsatsingen i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020 til totalt 500 mill. kroner, det vil si 235,9 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre demokratisk kontroll over den teknologiske utviklingen og en rettferdig fordeling av gevinstene. Skytjenester er et eksempel på en tjeneste som offentlig sektor kan spare store beløp på, men som også innebærer en betydelig risiko. I sin nye trusselvurdering advarer Nasjonal sikkerhetsmyndighet om skyggesidene: Den samlede nasjonale avhengigheten av utenlandske skyleverandører er for stor, og vi har ikke tilstrekkelig nasjonal kontroll.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener dette gir Norge en stor usikkerhet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om digitalisering av offentlig sektor som sikrer løsninger for god offentlig forvaltning av data, med åpenhet, og som desentraliserer langt mer av tjenestetilbudet enn det som er tilfelle i dag. Det må bygges opp digital kompetanse i det offentlige, slik at fellesskapsløsninger ikke blir privatisert, og det må utredes en offentlig skyløsning.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en sterkere ordning for risikoavlastning for innovative offentlige innkjøp skal bidra til at mer av de 560 mrd. kronene det offentlige bruker på innkjøp av varer og tjenester, kan brukes til å drive frem nye, innovative løsninger fra norsk næringsliv.

2.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase med omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til en fremtid der økonomien vil lene seg på flere næringer for å sikre en fortsatt god økonomisk vekst i årene som kommer. Det vil være avgjørende å stimulere til verdiskaping ved å kutte i skatter og avgifter både for bedrifter og for privatpersoner. Det må også gjøres forenklinger for å legge til rette for bygging både for næring, privatpersoner og for kommunene. Den demografiske utviklingen i befolkningen krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Digitaliseringstiltak vil bli viktig framover for å gi en mest mulig effektiv forvaltning, men digitaliseringen vil ikke virke om det ikke gjøres opprydninger i lover og regler på samme tid. Bare på denne måten vil det kunne gjøres økonomiske besparelser ved økt digitalisering i det offentlige. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag. Det må gjøres mer for å kvitte seg med statlig detaljstyring og byråkrati og for å spre makt og myndighet til lokalpolitikere. Disse medlemmer vil fjerne fylkesmannens og Statens vegvesens innsigelsesrett i arealsaker. Boplikten må avskaffes, og muligheten for kommunene til å kreve inn eiendomsskatt på hus og hytter skal fjernes. Disse medlemmer vil ha et statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort reelt selvstyre. Det forutsetter ytterligere endringer i kommunestrukturen fremover, og det vil være viktig å opprettholde de positive virkemidlene for å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger. Sterkere kommuner vil på sikt gi større grunnlag for å fjerne fylkeskommunene. Oppgaveoverføringen til de nye fylkene representerer en betydelig flytting av ansvar og makt fra staten til regionalt folkevalgt nivå. Disse medlemmer ser fortsatt at det er et potensial for effektivisering i offentlig administrasjon, og vil derfor øke ABE-kuttet fra 0,5 pst. til 0,7 pst.

Disse medlemmer ser viktigheten av en digital satsing for å nå målene om å effektivisere offentlig sektor. Det er likevel slik at digitalisering av ulike sektorer er tilnærmet umulig uten en forenkling av lovverket. Dette gjelder særlig innenfor byggesøknader og planprosesser. Foreløpig er lover, verneområder, innsigelser, dispensasjoner, forskrifter, politikere og byråkrater uenige om hvem som skal bestemme hva, og hvilke regler som gjelder hvor. Det må gjennomføres en rekke kritiske gjennomganger av regelverk og lover før digitalisering av byggesøknader vil fungere etter hensikten. Dette gjelder for flere sektorer.

Utvikling av fibernettet og 5G-nettet er avgjørende for å legge til rette for næringsvirksomhet og tilflytting til distriktskommunene. God internettilgang burde være en selvfølge i distriktssatsingen.

Det vil være viktigere å bruke midler på tilstrekkelig internettsatsing enn å bevilge midler til Statens hus, som er lagt inn som et pilotprosjekt i statsbudsjett for 2021, der Lyngdal, Narvik, Orkland og Stad er en del av piloten.

2.2.5 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det høye tillitsnivået mellom befolkning og forvaltning bør utgjøre grunnlaget for en tillitsreform i offentlig sektor. Ved forenklinger, redusert kontrollregime og avbyråkratisering i statsforvaltningen kan mindre av skattebetalernes penger gå til byråkrati og mer til velferdstjenester til folk i hele landet. Statlige etater og direktorater utøver i dag stadig større innflytelse i saker som krever politisk skjønn. For å unngå å undergrave tilliten til demokratiet og konsentrere makt bør denne myndigheten ivaretas av folkevalgte. Derfor bør det føres en politikk som avbyråkratiserer og desentraliserer Norge. Disse medlemmer mener regjeringens politikk bidrar til sentralisering av aktivitet og beslutningsmyndighet. Gjennom iverksatte reformer på mange samfunnsområder mister lokalsamfunn nærhet til viktige offentlige tjenester. Disse medlemmer ønsker å endre dette og er tydelige på at verdien av å desentralisere skal komme hele landet til gode. Det vises til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det prioriteres vesentlige økninger i bevilgninger til kommuner, fylkeskommuner og distriktspolitikk. Samtidig har det vært nødvendig å foreta innsparinger i statlig forvaltning for å omprioritere fra byråkrati til tjenester nær folk.

2.2.6 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil økonomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Regjeringens politikk fører nå Norge i feil retning, og forskjellene øker, velferd kommersialiseres og klimautslippene går ikke ned.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet et alternativt budsjettforslag for 2021 som vil verne om det beste med det norske samfunnet, som små forskjeller, høy sysselsetting og sterke fellesarenaer og en kraftig innsats for miljø og klima. Det foreslås kraftfulle tiltak for å redusere forskjellene og viktige løft for velferden og fellesskapet. Norge må være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet. Det må gjennomsyre også hele statsforvaltningen.

Dette medlem viser til behovet for å endre styringssystemer i offentlig forvaltning og å gjennomføre styring basert på tillit, faglig kvalitet og gode resultater.

Dette medlem mener dette må skje både på statlig og kommunalt nivå der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll, slik at ressurser blir brukt til å gi god service til folk og samfunn, at den faglige kompetansen blir benyttet, og at samarbeid mellom ulike etater fungerer smidig.

Dette medlem viser til at det er behov for en tillitsreform også i statlig og kommunal forvaltning og at det er mer effektivt å bruke mindre tid på rigide kontrollsystemer basert på New Public Management. Dette medlem mener fagkompetansen må brukes mer i direkte oppgaveløsning. Dette medlem mener regjeringen er for opptatt av å effektivisere ved å stramme inn, mens en må være mer opptatt av å modernisere offentlig sektor vekk fra unødvendig byråkratisering og over til brukerrettet og faglig høykompetent virksomhet.

Dette medlem mener at problemet i lokal eller statlig forvaltning ikke er kvalitetskrav og rettigheter, men underfinansiering og rapportering. Dette medlem viser til en rekke undersøkelser som viser til dels grove brudd på rettighetene til sårbare mennesker i offentlig forvaltning, innen barnevern, omsorg for utviklingshemmede, i eldreomsorg og individuell tilrettelegging i skolen. Dette viser at enkeltmenneskers rettigheter ikke ivaretas godt nok i dag, og det er ikke større slingringsmonn som er riktig veg å gå. Tvert imot trengs høyere kvalitet, mer handlingsrom til faglig godt arbeid og ivaretakelse av behov og rettigheter til mennesker med store omsorgsbehov og i skolen.

Dette medlem viser til at Nav-skandalen har avdekket et stort rettssikkerhetsproblem for vanskeligstilte mennesker i møtet med statlig forvaltning. Dette gjør seg også gjeldende på flere områder både i statlig og kommunal sektor. Dette medlem mener regjeringen må ta dette på største alvor, og styringen av forvaltningen må endres som en konsekvens av dette.

Dette medlem understreker statens særlige ansvar for å rekruttere og beholde ansatte med funksjonsnedsettelser i forvaltningen og i all statlig virksomhet. På tross av tiltak for å bedre situasjonen er allikevel andelen mennesker med funksjonsnedsettelser uten arbeid like høy. Statlig virksomhet må forsterke og ivareta sitt ansvar løpende. Særlig i prosessen med regjeringens pålagte flate og uprioriterte ostehøvelkutt foreslått i statsbudsjettet, er det viktig å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser og seniorer ikke skyves ut, eller at ny organisering ikke vanskeliggjør nyrekruttering.

Dette medlem mener at statlig sektor har et særlig ansvar for å rekruttere kvalifiserte personer med innvandringsbakgrunn og mennesker med funksjonsnedsettelser til alle nivåer i virksomheten. Dette medlem understreker betydningen av at regjeringen intensiverer både eget rekrutteringsarbeid, og at det må jobbes langt mer systematisk og langsiktig med kompetanseheving for de som er arbeidsløse. Etter koronapandemien vil dette være særlig viktig, slik at arbeidsløsheten ikke biter seg fast.

Dette medlem mener at kuttene som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er lite konkrete og fremstår som flate kutt uten retning og uten annen reell målsetting enn rene driftskutt på de aktuelle kapitlene uten politisk prioritering og ansvar for resultatet.

Dette medlem viser til budsjettforliket, der de uprioriterte ostehøvelkuttene økes ytterligere i hele statsforvaltningen, inkludert helsemyndighetene, mens landet står midt i en pandemi. Med denne måten å kutte på forsøker regjeringen og stortingsflertallet å unndra seg ansvaret for kuttene og konsekvensene av dem. Ingen kan si noe om konsekvenser for tilbud til innbyggerne, kvaliteten på arbeidet, arbeidsforhold og medbestemmelse for ansatte. Sammen med økte lederlønninger og styringsformer som ikke baseres på tillit og faglighet, men på lojalitet i linjen og til alle beslutninger, og mer lukkethet, er dette nok et steg i feil retning for statlig forvaltning der Riksrevisjonens rapporter, Nav-skandalen og andre saker viser at en trenger en bedre, mer rettssikker og åpen forvaltning.

Dette medlem mener det er viktig at det stilles krav til bruk av skattebetalernes penger, og mener derfor at utstrakt bruk av anbud og private løsninger i velferd, omsorg og renhold, slik regjeringen ønsker, må stoppes. Dette fører til at en stor andel av skattebetalernes penger ikke går til offentlige formål, men til store private utbytter til eiere og selskaper, hvorav noen også er plassert i skatteparadis og derfor ikke selv bidrar til det spleiselaget de tapper penger ut av. Dette medlem viser til det store behovet for flere kompetente og ansvarsfulle ansatte i velferd, omsorg, skole og helse og til at anbudsutsetting medfører lavere pensjoner og på sikt også lavere lønninger for disse viktige yrkene. De offentlige bevilgningene som brukes på velferd og omsorg, skal sikre de som gjør jobben, gode og likeverdige lønns- og pensjonsforhold. Det er en svært dårlig bruk av skattebetalernes penger å tillate velferdsprofitt. Det er dårlig arbeidsgiverpolitikk som setter hele rekrutteringen til disse yrkene i fare og fører til at de økonomiske skillene mellom eliten som har makt og penger, og ansatte som utfører det viktige arbeidet, øker.

Dette medlem vil føre en politikk som fører til mindre forskjeller og mindre sløsing med skattebetalernes penger.

Dette medlem mener at offentlige anskaffelser er et avgjørende virkemiddel for å drive fram nye innovasjoner fra norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne. Dette medlem understreker viktigheten av at alle offentlige etater og virksomheter benytter anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å oppnå en bærekraftig miljøutvikling og stimulering av lokalt og regionalt næringsliv. Det offentlige er en meget stor innkjøper både av varer og innen bygg og anlegg. Det er derfor nødvendig at det i alle relevante tildelingsbrev, rundskriv, lovverk, anbud og bevilgninger gis klare føringer på å gjøre innkjøpene grønnere. Dette medlem mener regjeringen må forplikte seg til å følge opp dette i egen virksomhet. I en overgangsfase kan det bety økte kostnader, og det forutsetter at regjeringen tar høyde for dette også i rammene som anslås i kommuneproposisjonen for 2022. Tilsvarende føringer om å gjøre innkjøpene grønnere må også legges overfor kommuner og fylker. Dette medlem viser til forslag og merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartis om å forplikte staten til å gjøre alle innkjøp grønnere i Innst. 8 S (2019–2020).

Tabell 1a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 1. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.

2.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021), Innst. 2 S (2020–2021) og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Finansdepartementet

Regjering

2.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

2.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), der det går fram at regjeringens biltjeneste overføres til PST, og at det medfører at post 1 reduseres med 30,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap, 444 post 1, sammenlignet med Prop. 1 S (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen,kan overføres

Komiteen viser til Prop. 1 S (2020–2021) og til omtalen av konsekvensene av lov om nasjonal sikkerhet. Videre vises det til at det er opprettet en kommisjon som skal gjennomgå og trekke lærdom av covid-19-utbruddet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en slik kommisjon må arbeide helt uavhengig av regjeringen og statsministerens kontor og ha den samme frihet som Gjørv-kommisjonen hadde etter 22. juli 2011, og at kommisjonen også burde hatt et mandat som kunne se på ulemper og fordeler ved organiseringen av for eksempel helsevesenet og hvilken betydning dette kan ha for sikkerhet og beredskap.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt innsparing på posten for andre prioriterte satsinger.

2.3.2 Kap. 21 Statsrådet

2.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at forslaget til statsbudsjettet for 2021 er redusert som følge av en reduksjon i politisk ledelse, og at investeringer i biltjenesten er ferdig.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), der det går fram at regjeringens biltjeneste overføres til PST, og at det medfører at post 1 reduseres med 18 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2020-2021) mot en tilsvarende økning på kap. 444 post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt innsparing på posten for andre prioriterte satsinger.

2.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

2.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021), der det foreslås at Helsedirektoratet overtar hovedtyngden av saker med søksmål om opphør av tvungent psykisk helsevern fra og med 2021.

Komiteen ber om årlig tilbakemelding på hvordan denne overføringen påvirker arbeidet, og en vurdering av hensiktsmessigheten og tilfredsheten av denne endringen fra saksøkers synspunkt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen sier arbeidsbelastningen er høy, uten at det får konsekvenser for bevilgning og bemanning. Komiteen viser til at det er store og alvorlige saker som har kommet opp siste år, slik som Nav-skandalen, feil straffedommer i utlendingssaker og mange saker innenfor psykisk helsevern. Komiteen viser til at kapasitetsproblemer løses ved å sette ut saker til private advokater og bruk av egne etater. Komiteen viser til at det er helt avgjørende at staten har nødvendig kompetanse og kapasitet på eget ansvarsområde. Det er alvorlige mangler som er avslørt i håndteringen av saker i forvaltningen. Derfor er det strengt nødvendig at det gjøres en gjennomgang for å sikre nødvendig kompetanse og rettssikre klageordninger i hele forvaltningen og at regjeringsadvokaten har kapasitet til å gripe fatt i alvorlige saker som kan indikere systemsvikt. Komiteen ber derfor regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2021 redegjøre for og legge inn styrkinger for Regjeringsadvokaten for å kunne ha kapasitet til å gripe fatt i alvorlige forhold som må rettes opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det kongelige hus

2.3.4 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M Dronningen

Komiteen viser til at bevilgningene dekker apanasje, Det kongelige hoff og særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff. Forslaget til bevilgninger under kap. 1 økes fra 280,6 mill. kroner til 324,8 mill. kroner fra 2020 til 2021. Økningen skyldes ferdigstillelse av sikringsprosjektet for de kongelige eiendommer – sikkerhetsprosjektet ferdigstilles i 2021.

2.3.4.1 Post 1 Apanasje

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt innsparing på posten for andre prioriterte satsinger.

2.3.4.2 Post 50 Det kongelige hoff

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt innsparing på posten for andre prioriterte satsinger.

2.3.5 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til diverse offisielle oppdrag, og til drift, vedlikehold, og utvikling av private eiendommer. Det foreslås en bevilgning på 10,8 mill. kroner i 2021.

2.3.5.1 Post 1 Apanasje

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt innsparing på posten for andre prioriterte satsinger.

2.3.6 Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

Komiteen merker seg at det på kapitlet foreslås en bevilgning på 195 mill. kroner i 2021, som i sin helhet er foreslått å gå til opplæring og utvikling av tillitsvalgte, og har ingen innvendinger mot dette. Komiteen merker seg også at departementet kom med justeringer etter lønnsoppgjøret, som i inneværende år ble utsatt på grunn av virusutbruddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er kritikkverdig at regjeringen har avtalt to ulike hovedtariffavtaler i staten. Lønnsstruktur og stillingsstruktur i staten må være oversiktlig og ikke ulikt for ulike virksomheter. En hovedavtale gir også rom for lokale forskjeller som ivaretar behov for ulikheter mellom statlige virksomheter. Hovedtariffavtalen i staten må sikre staten styring med lønnsutviklingen og gi mulighet for å ivareta likelønn samt justere mellom grupper og på tvers av virksomheter, gi alle lønnsutvikling og utjevne forskjeller gjennom sentrale tillegg.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at staten som sektor er særpreget av at den utfører langt mer myndighetsutøvelse enn i kommunal sektor, og i mindre grad består av tjenesteytende virksomheter. Det innebærer at staten som arbeidsplass er forskjellig fra både kommunene og privat sektor. Staten har langt flere ansatte med høyere akademisk utdannelse enn kommunene. Det er i staten heller ikke mulig å kategorisere ansattgrupper ut fra yrkesbakgrunn eller utdanning, og dermed vil lagdelte lønnssystemer passe dårlig til de fleste statlige virksomheter. De statlige fagforeningene organiserer på tvers av utdanning og arbeidsoppgaver, noe som gjør det unaturlig å dele inn de ansattes lønnssystem etter utdanning eller fagorganisering.

Disse medlemmer vil påpeke at det ikke framstår som en modernisering med ulike tariffavtaler for folk som er ansatt for å gjøre samme jobb side ved side. Den nye avtalestrukturen er et skritt i feil retning for å nå målene om likelønn og brems på lederlønningene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at lønnen for toppledere i statlige selskaper og ellers i staten øker, at lederlønninger generelt øker, og at skattelettelser på toppen av dette øker forskjellene. Det er ikke bærekraftig for samfunn og forvaltning. Flertallet er sterkt kritisk til at regjeringen ikke gjør noe reelt for å bremse dette.

Flertallet viser til at den forrige store endringen av statens lønns- og forhandlingssystem i 1991 var grundig utredet gjennom NOU 1990:32 Statens lønnskomité av 1988. Endringer denne regjeringen har gjennomført, bærer preg av mangel på utredning og konsekvensvurdering. Flertallet mener at det bør nedsettes en lønnskommisjon for staten som har et helhetlig utgangspunkt og en målsetting om å skape enighet om et felles lønnssystem for staten.

Flertallet viser til at staten er en meget stor arbeidsgiver. Det er derfor viktig at staten tar ansvar for å sikre likelønn, ivareta og sikre at arbeidsmiljø og policy sikrer at seniorene ansatt i staten og statlige virksomheter kan stå i jobb til pensjonsalderen, at staten og statlig virksomhet sikrer at funksjonshemmede og andre minoriteter ikke blir diskriminert, og at disse hensynene blir ivaretatt også i omstilling. Flertallet viser til at regjeringen har invitert til å ansette folk med funksjonsnedsettelser, men tallene viser at regjeringen ikke selv har møtt kravene og sørget for at departementer og virksomheter deltar. Andelen mennesker med funksjonsnedsettelser i arbeid har gått ned, og regjeringen kan ikke vise til bedring. I tillegg har regjeringen gjennomført kutt i statlige ytelser som rammer de som står utenfor arbeidslivet, og sterkt bidratt til at forskjellene øker. Det hindrer inkludering og muligheten til å komme i arbeid.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke antallet trainee-stillinger for personer med funksjonsnedsettelser i statsforvaltningen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det at staten har tariffavtaler som er noe ulike på enkelte områder, er et resultat av frie forhandlinger der hver enkelt organisasjon har forhandlings- og avtalefrihet. Virksomhetene skal sikre lønnsutvikling uavhengig av organisasjonstilknytning, og med en omforent lønnspolitikk for den enkelte virksomhet som gjelder alle ansatte. Lønn er ikke avhengig av fagforeningstilhørighet, og beregninger viser at årslønnsveksten for de to avtalene har vært om lag den samme i perioden 2016–2019.

Disse medlemmer peker på at lønnsutviklingen for statens toppledere over tid skal følge normen som settes av frontfaget. Dette har regjeringen presisert i retningslinjene for statens lederlønnssystem. I brev av 20. april til departementene satte regjeringen et absolutt tak tilsvarende frontfagrammen for hver enkelt departementssektor når det gjelder lønnsøkninger for ledere på statens lederlønnssystem og toppledere på hovedtariffavtalen i 2020. Disse medlemmer viser til at regjeringen også er i gang med nedsettelsen av et varslet lederlønnsutvalg i staten. Utvalgets mandat og sammensetning har blitt drøftet med hovedsammenslutningene. Sammensetningen av utvalget pågår, og mandatet er forelagt hovedsammenslutningene i staten. Utvalget vil bli offentliggjort kort tid etter nyttår når alle formelle runder, forespørsler og bekreftelser er avsluttet.

Disse medlemmer viser til at det er partene lokalt som best sikrer riktig lønnsnivå i den enkelte virksomhet innenfor hovedtariffavtalenes grenser, både når det gjelder lavlønn og likelønn. Likelønnsbegrepet er knyttet til likestillings- og diskrimineringslovens forbud mot ulik lønn til kvinner og menn i samme virksomhet og for samme type arbeid og kompetanse. Likelønnskravet gjelder ikke mellom arbeidstakergrupper i to ulike virksomheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. 81 S (2020–2021) og disse partiers merknader og forslag i innstillingen.

2.3.7 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Komiteen merker seg også i år DSS sin satsing som lærebedrift. Komiteen gratulerer DSS med prisen som statens beste lærebedrift i 2019 og imøteser en videreføring av det gode arbeidet som en inspirasjon for andre deler av statsforvaltningen.

2.3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.7.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.7.3 Post 22 Fellesutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.8 Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2.3.8.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.8.2 Post 3 Brukerbetaling

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.9 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Komiteen viser til at Fylkesmannen er kongens og regjeringens representant i fylket, og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp.

Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for tretten departementer og ti direktorat/tilsyn.

Komiteen registrerer at Fylkesmannens fellesadministrasjon (FMFA) er i god drift av administrative tjenester til embetene, og at fokuset nå rettes mot realisering av formålet med endringene. Komiteen imøteser sterkere fagmiljø og kostnadseffektive administrative løsninger.

2.3.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader og forslag i behandlingen av Meld. St. 6 (2018–2019), Innst. 119 S (2018–2019) Oppgaver til nye regioner.

I innstillingen understrekte komiteens medlemmer fra Senterpartiet at fylkeskommunene burde overta fra fylkesmannsembetene alle oppgaver som krever politisk skjønnsutøvelse. Disse medlemmer mener flest mulig oppgaver og avgjørelser bør overlates til regionalt folkevalgt nivå, og at alle Fylkesmannens oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage, med unntak av jordvern, burde overføres til fylkeskommunen. Dette vil være viktig for å sikre mer politisk styring og mindre byråkrati. Flere beslutninger burde tas av folkevalgte som kan stilles til ansvar ved valg. Disse medlemmer viser også til regjeringens beskjed til fylkesmannsembetene om å komme med færre innsigelser til fordel for lokalt selvstyre, og mener dette burde tilsi en redusert arbeidsmengde hos fylkesmannsembetene. Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing i tråd med forslaget om oppgaveoverføring, og som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.10 Kap. 3525 Fylkesmannsembetene

2.3.10.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen nå må sikre at fylkesmannsembetene får ressurser til å gjøre sine viktige oppgaver framfor å presse fram såkalt effektivisering som ikke har befolkningens ve og vel som hovedfokus.

Dette medlem mener at fylkesmannsembetene skal være en viktig del av å sikre at innbyggerne får sine rettigheter, likebehandling og sin rettssikkerhet ivaretatt. Dette er særlig viktig nå i en pandemi, der fylkesmannen også har store tunge oppgaver knyttet til beredskap og fordeling av skjønnsmidler til kommunene. Dette medlem mener det er langt igjen til det er tilfelle. I altfor stor grad opplever vanskeligstilte en forvaltning som ikke makter å møte dem med god forvaltning og nødvendig bistand til å forstå og til å få hjelp til sine behov. Dette medlem viser til at dette gjelder både i omsorgen og i skolene, og at det er alvorlig, og regjeringen må ta ansvar for å sikre at klagebehandling er reell og at fylkesmannen kontrollerer både lov- og regelanvendelse, men også foretar egne undersøkelser og ikke kun legger kommunenes vurderinger til grunn for vurdering av behov og forsvarlighet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 med økt bevilgning til vergemålsordningen med 5 mill. kroner på ramme 5 justis.

2.3.11 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Komiteen viser til kapittelet som gjelder byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgiverne har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene.

2.3.11.1 Post 36 Kunstnerisk utsmykking,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det er foreslått en reduksjon på posten, til fordel for andre tjenesterettede bevilgninger.

2.3.12 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å bruke 17,6 mill. kroner til tiltak av investeringsmessig karakter på de kongelige eiendommene. Det vil bli arbeidet videre med ulike bygningsmessige rehabiliteringsordninger på Stiftsgården, Gamlehaugen og Det kongelige slott. I tillegg foreslås 20 mill. kroner til å videreføre rehabiliteringen av Ridehallen i Stallbygningen ved Det kongelige slott. Rehabiliteringen tas sikte på å sluttføres i 2022.

Videre foreslås 10 mill. kroner til nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott for etablering av post- og varemottak. Prosjektet har en kostnadsramme på 125,1 mill. kroner og er planlagt ferdigstilt i 2020 med sluttbevilgning i 2021. Eiendommene til kongelige formål har stor kulturhistorisk verdi. Det kongelig hoff og Statsbygg har et nært samarbeid med Riksantikvaren om forvaltningen av eiendommene.

2.3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.13 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Komiteen viser til kap. 533 om Statsbyggs forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Komiteen viser til Statsbyggs samlede bygningsareal på om lag 32 000 kvm. Komiteen viser til at det er utført grundige analyser av rehabiliterings- og vedlikeholdsbehov i tiårsperioden 2012–2022. Komiteen viser til stort vedlikeholdsetterslep på flere av bygningene som ligger under Statsbygg.

2.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.13.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til post 45. Komiteen viser til regjeringens beslutning om at det nasjonale minnestedet etter 22. juli i Hole kommune skal etableres på Utøyakaia. I statsbudsjettet for 2020 var det bevilget 32,7 mill. kroner.

Komiteen viser til at ved stortingsvedtak av 19. juni 2020 ble post 45 økt med 142,3 mill. kroner til 177,3 mill. kroner jf. Prop 127 S (2019–2020). Fram til 2020 er det bevilget 32,7 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2021 er posten foreslått økt til totalt 335 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at arbeidet med minnested på Utøya har tatt lang tid. Flertallet påpeker at det er viktig at dette har prioritet, slik at det kan ferdigstilles så snart som mulig.

2.3.14 Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

2.3.14.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak gjelder inntekter fra parkering ved Bygdø Kongsgård.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.15 Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet minner om at bruk av private, multinasjonale selskaper som leverandører av skyløsninger og annen kritisk IKT-infrastruktur medfører en rekke nye problemstillinger som fagmiljøer med kjennskap til sektoren har uttrykt sin bekymring for. Dette er blant annet knyttet til folkerettslige vurderinger, vurderinger knyttet til dataeierskap og demokratisk styring og kontroll, avhengighet av kommersielle enkeltaktører, samt problematikk knyttet til beskyttelse av skjermingsverdig informasjon. Disse medlemmer mener derfor at det er på sin plass med en helhetlig utredning av norsk digital autonomi og problemstillinger knyttet til dette. Det vises til de forslag og merknader Senterpartiet var en del av i Innst. 87 S (2020–2021) Langtidsplan for Forsvaret.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at konkurranseutsetting av drift av datalagring til eksterne leverandører utgjør en privatisering av et sentralt statlig myndighetsområde Stortinget ikke bør akseptere. Utvikling og drift av offentlige IKT-tjenester må organiseres slik at de er underlagt demokratisk styring og kontroll. Forvaltning av IKT-systemene må anses som en statlig kjerneoppgave. Statlige virksomheter bør utvikle og drifte sine fagsystemer i egen regi og ha eierskap til sin egen digitale struktur og arkitektur.

Disse medlemmer understreker at alternativet til å sende data ut av landet til skytjenester drevet av de store teknologigigantene er å gjøre jobben selv. Disse medlemmer viser til Innst. 75 L (2020–2021), der de respektive partier fremmet forslag om å sikre at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser blir driftet og lagret i Norge.

Disse medlemmer viser også til forslag og merknader i Innst. 58 S (2020–2021).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det bør igangsettes et arbeid for å få utredet statlig drift av skytjeneste for offentlig virksomhet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med sikte på å etablere en statlig drift av skytjenester for offentlig virksomhet.»

Dette medlem viser til at Forsvaret skal starte arbeidet med å legge store deler av det som i dag er nettverk drevet av Forsvaret selv, over i privat eide skytjenester, noe som innebærer at det er private som skal lagre sensitiv informasjon. Dette medlem viser til merknader og forslag om egne skytjenester under behandlingen av Innst. 87 S (2020–2021) Langtidsplan for Forsvaret.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen la frem en nasjonal strategi for bruk av skytjenester i 2016, hvor det er beskrevet hvordan offentlige og private virksomheter kan få større rom til å velge skytjenester der det vil gi best resultat og være den mest kostnadseffektive løsningen, så fremt det ikke strider mot andre viktige hensyn. Disse medlemmer viser også til arbeidet regjeringen har satt i gang for å etablere en markedsplass for skytjenester, hvor offentlige virksomheter kan få støtte i anskaffelsesprosessene og sette dem bedre i stand til å stille riktige krav og velge riktige og sikre tjenester.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er igangsatt et arbeid med å utvikle ulike prosjekter på kunstig intelligens, og til at det er etablert en regulatorisk sandkasse i regi av Datatilsynet. Dette medlem viser til både de store personvernutfordringene den økte digitaliseringen gir, og at for mye av disse utfordringene overlates til den enkelte. Det er derfor stort behov for sterkt myndighetsfokus på dette, den utstrakte kommersialiseringen som allerede drives på våre personopplysninger og digitale spor vi legger etter oss.

Komiteen viser til at det er igangsatt et arbeid med å utvikle ulike prosjekter på kunstig intelligens, og at det er etablert en regulatorisk sandkasse i regi av Datatilsynet. Komiteen viser til både de store personvernutfordringene den økte digitaliseringen gir, og til at det er behov for å gjøre det enklere for brukerne å forstå hvordan personopplysninger brukes. Det er derfor stort behov for sterkt myndighetsfokus på dette. Det er også svært viktig at den økende bruken av personopplysninger for å skape mer sammenhengende tjenester i både offentlig og privat sektor skjer innenfor rammen av det europeiske personvernregelverket, som er verdens strengeste.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et myndighetsansvar å sette forsvarlige rammer for dette. Det er også et myndighetsansvar både å sikre at utviklingen av kunstig intelligens ikke rokker ved myndighetenes mulighet til å sikre befolkningen personvern, og å sikre myndighetenes innsyn og kontroll med lovlighet av virksomheten, og at denne utviklingen ikke forsterker klasseskiller, aldersskiller eller likestillingen mellom kvinner og menn.

2.3.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.15.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.15.3 Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.15.4 Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Disse medlemmer foreslår videre som følge av reduksjonen i bevilgningen på posten å justere tilsagnsfullmakten på medfinansieringsordningen fra 163,9 mill. kroner til 163,6 mill. kroner, jf. romertallsvedtak IV.

2.3.15.5 Post 26 StimuLab,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.15.6 Post 28 Altinn,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.16 Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet

2.3.16.1 Post 5 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.16.2 Post 6 Tilleggstjenester til nasjonale fellesløsninger

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.16.3 Post 7 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

2.3.17 Kap. 545 Datatilsynet

Komiteen viser til at Datatilsynet både har tilsyns- og ombudsoppgaver, der tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler brukes for å kontrollere at regelverket i blant annet personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem følges, og at mangler rettes opp. Komiteen vil understreke at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og demokrati. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatlivet. Komiteen viser til at både tillit og sikkerhet er verdier som skal ivaretas i arbeidet med personvern. Komiteen ønsker å påpeke at teknologi og digitalisering kan utfordre personvernet, men at det også kan gi nye muligheter å sikre personvernet på. Komiteen viser til at det i 2020–22 vil benyttes midler til etablering og drift av en regulatorisk sandkasse for personvern og kunstig intelligens der flere departementer bidrar med finansiering.

Komiteen viser forøvrig til merknader under behandlingen av Meld. St. 26 (2019–2020) Datatilsynet og Personvernnemndas årsrapporter for 2019.

2.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.18 Kap. 546 Personvernnemnda

Komiteen viser til at Personvernnemnda har sju medlemmer oppnevnt for fire år. Nåværende medlemmer er oppnevnt for perioden 2017–2020. Nemnda er sammensatt med variert kompetanse og er godt rustet til å ivareta avveininger mellom personvern og andre viktige samfunnshensyn.

2.3.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteen viser forøvrig til merknader under behandlingen av Meld. St. 26 (2019–2020) Datatilsynet og Personvernnemndas årsrapporter for 2019.

2.3.19 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til at statlig partistøtte gis til registrerte politiske partier på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå som har oppnådd stemmer ved foregående valg. På grunnlag av morpartiets stemmeandel gis det også støtte til politiske partiers ungdomsorganisasjoner på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Dette bidrar til at politiske partier kan løse sine kjerneoppgaver.

2.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Statens forretningsdrift

2.3.20 Kap. 2445 Statsbygg

Komiteen merker seg at med endringene for å bedre synliggjøringen av kostnadene ved binding av kapital i statens eiendommer vil all kapital i Statsbygg være rentebærende fra 1. januar 2021, og at avsetning til investeringsformål avvikles og settes i null. Komiteen merker seg at omleggingen er budsjettnøytral.

Komiteen viser til bevilgning til prosjektering av samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet og ber om at Statsbygg i forståelse med departementet ivaretar Akvariet i Bergen sine interesser i reguleringsarbeidet. Komiteen ber regjeringen følge opp dette arbeidet, slik at også samlokaliseringen ivaretar både Akvariet i Bergen og staten sine behov.

2.3.20.1 Post 24 Driftsresultat

1 Driftsinntekter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket, der det blir foreslått å øke Statsbyggs driftsresultat med anslått netto salgsgevinst fra salget av trekanttomten i Oslo med et proveny på 1 200 mill. kroner. Disse medlemmer viser til kap. 2445 post 24, som reduseres med 1 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 2 525,959 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at salgsinntekten på 1 200 mill. kroner (kap. 2445 post 24) er benyttet i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021. 887,5 mill. kroner dekker økt bevilgning over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, til å redusere egenandelstaket for helsetjenester til 2 460 kroner, dette er samme nivå som i regjeringen og Fremskrittspartiets budsjettforlik. Øvrige 312,5 mill. kroner medfører redusert oljepengebruk i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021.

2 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

2.3.20.2 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at utvikling av nytt regjeringskvartal har vært en lang og vanskelig prosess der sikkerhet har utgjort en viktig del av prosess og endelige beslutninger. Flertallet er opptatt av en ryddig prosess der man får et godt sluttresultat med en forståelig pengebruk. Flertallet mener summen som man nå er antatt å bruke på regjeringskvartalet, er høy, og mener det er viktig å gå en ekstra runde for å se om man kan få til bedre løsninger for å minimere bruken av skattebetalernes penger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen vil utvikle et åpent, trygt og grønt regjeringskvartal. Regjeringskvartalet skal være velegnet for regjeringens og departementenes arbeid, ha gode bymessige kvaliteter og nødvendig sikkerhetsnivå.

Disse medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiet støtter oppstartbevilgningen til nytt regjeringskvartal, samtidig som det foreslås ytterligere runder med vurdering av kostnadsrammen. Dersom Stortinget vedtar oppstartbevilgning for byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal uten samtidig å vedta kostnadsrammen, skaper det stor usikkerhet om hva slags aktivitet som kan gjennomføres i 2021. Dersom Stortinget ikke beslutter en kostnadsramme for byggetrinn 1, kan ikke Statsbygg inngå kontrakter med økonomiske forpliktelser for fremtidige budsjettår. Statsbygg kan ikke starte aktivitet for byggetrinn 1 før omfanget er avklart og kostnadsramme er vedtatt. En utsatt oppstart av byggetrinn 1 vil ha betydelige kostnadsmessige og tidsmessige konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens omtale av nytt regjeringskvartal. Det har i ni år vært arbeidet med å gjenreise regjeringskvartalet etter bombeangrepet 22. juli 2011. Målet med det nye regjeringskvartalet er at det legges til rette for et effektivt og godt departementsfellesskap med nødvendig sikkerhet. Etableringen av et nytt regjeringskvartal, med samlokalisering av departementene, skal gi bedre fysiske rammebetingelser og sikre høy kvalitet og effektivitet i oppgaveløsningen i departementsfellesskapet. Sikkerhetsloven stiller også strenge krav til et slikt prosjekt. Regjeringen legger nå fram en kvalitetssikret kostnadsramme for byggetrinn 1 på 20,465 mrd. kroner (prisnivå 1. juli 2021). Ekstern kvalitetssikrer anslår en samlet forventet kostnad for byggetrinn 1, 2 og 3 til 24,1 mrd. kroner, og regjeringen varsler at den vil komme tilbake til kostnadene for byggetrinn 2 og 3 når forprosjekt for disse byggetrinnene er utarbeidet og har gjennomgått ekstern kvalitetssikring. Det foreslås bevilget 1 158 mill. kroner i 2021 til oppstart av byggetrinn 1 for nytt regjeringskvartal. Regjeringen understreker også at prosjektets størrelse, kompleksitet, gjennomføringsintensitet, markedsusikkerhet og styringsmessige utfordringer tilsier at prosjektet har vesentlig større usikkerhet enn andre store byggeprosjekter, men at dette er hensyntatt i forslaget til kostnadsramme. Regjeringen understreker også at Stortinget for øvrig er orientert om arbeidet med gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet i de årlige budsjettproposisjonene, og er orientert om og har behandlet spørsmål om nytt regjeringskvartal en rekke ganger i form av interpellasjoner, spørsmål og representantforslag.

Disse medlemmer vil understreke at dette er første gang Stortinget blir forelagt en kostnad for regjeringskvartalet. Disse medlemmer viser også til at andre, større, kostnadsanslag er omtalt i media og antyder en kostnadsramme på opp mot 36,5 mrd. kroner. Uansett hvilket anslag som legges til grunn, vil det innebære en betydelig budsjettbelastning på statsbudsjettet i mange år framover. Disse medlemmer mener 14 år er lenge å vente på nye regjeringsbygg, og vil nødig bidra til ytterligere forsinkelser. Disse medlemmer gir derfor støtte til regjeringens oppstartbevilgning på 1,1 mrd. kroner i 2021. Samtidig er det behov for bedre innsikt i kostnadsanslagene og hvilket handlingsrom Stortinget har til å redusere omfanget og kostnadene ved prosjektet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som vurderer mulighetene for nedskaleringer og reduksjon i kostnader i det nye regjeringskvartalet. Den kan blant annet omfatte å beholde noen av dagens bygg, gjennomgå og vurdere sikkerhetskrav og ikke samle alle departementene på samme område.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringskvartalet er Norges største og mest komplekse byggeprosjekt som Statsbygg har ansvar for. Regjeringen la i april 2019 frem Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal. Meldingen redegjorde for mål og grunnleggende verdier og hensyn, for detaljer om planleggingen av nytt regjeringskvartal, skadene etter terrorbomben, sikkerhet, miljø- og klimaspørsmål og bymiljø og byutvikling. Stortinget behandlet meldingen 18. juni 2019. Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Representantforslag 103 S (2017–2018), jf. Innst. 274 S (2017–2018), og Innst. 382 S (2018–2019).

Disse medlemmer viser til svar fra kommunal- og moderniseringsministeren på skriftlig spørsmål nr. 15:367 (2020–2021) fra stortingsrepresentant Willfred Nordlund, vedlagte svarbrev til komiteen av 29. oktober 2020 på spørsmål fra komiteens leder og vedlagte brev av 17. november 2020 om sikkerhet i nytt regjeringskvartal.

Disse medlemmer vil understreke at Stortinget ikke har blitt presentert for noen endelig kostnadsramme før i forslaget til statsbudsjett for 2021. Stortinget er heller ikke blitt invitert til å vurdere ulike løsninger, hverken innenfor eller utenfor det sikkerhetsloven legger opp til.

Stortinget bes i forslag til statsbudsjett for 2021 fra regjeringen å vedta byggetrinn 1 med en kostnadsramme på 20,5 mrd. kroner. Herav er 5,9 mrd. kroner avsatt til «forventet tillegg og avsetning til usikkerhet holdt utenfor», som statsråden skriver i svar på spørsmål nr. 367 fra stortingsrepresentant Willfred Nordlund. Det viser med all tydelighet at prosjektets kostnader er beheftet med betydelig usikkerhet til tross for nærmere ti års planlegging.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at nytt regjeringskvartal følger normal gjennomføring for byggeprosjekter i statlig sivil sektor. Kostnadsrammen for byggetrinn 1 for nytt regjeringskvartal tar sitt utgangspunkt i basiskostnadene på 14,6 mrd. kroner og forventet tillegg på 2,9 mrd. kroner. Det utgjør styringsrammen for prosjektet, pålydende 17,5 mrd. kroner. Differansen mellom styrings- og kostnadsrammen utgjør usikkerhetsavsetning, i dette tilfellet 2,9 mrd. kroner. Usikkerhetsavsetningen vil i sin helhet styres av KMD. Nivået på avsetning til usikkerhet, og håndteringen av en ev. bruk av denne, er tilrådet av ekstern kvalitetssikrer (KS2).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ekstern kvalitetssikring (KS2) for nytt regjeringskvartal som regjeringen ble presentert for i juni 2020 og formelt overlevert i juli samme år, viser en kostnad på opptil 36 mrd. kroner. Ekstern kvalitetssikrer anslår samlet forventet kostnad med 50 pst. sannsynlighet (P50) for byggetrinn 1, 2 og 3 til 24,1 mrd. kroner (prisnivå 1. juli 2021).

Disse medlemmer vil også understreke at kvalitetssikringen av kostnadsrammen for nytt regjeringskvartal ikke er blitt overlevert Stortinget i sin helhet. I praksis betyr dette at regjeringen inviterer Stortinget til å vedta et prosjekt som vil koste et ukjent milliardbeløp. Disse medlemmer har forståelse for at regjeringen må presentere det de mener er innenfor sikkerhetsloven, men at disse medlemmer mener regjeringen i større grad skulle invitert Stortinget til samtaler underveis med sikte på enighet, og ikke bare informasjon. Disse medlemmer vil understreke at Stortinget står fritt til å gjøre endringer.

Disse medlemmer mener at regjeringen ikke kan vise til at Stortinget ga sin tilslutning ved behandling av Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal. I saken ble det ikke estimert noen kostnad.

Disse medlemmer viser til det er flere tilknyttede prosjekter til nytt regjeringskvartal regjeringen ikke har medregnet fordi de ikke er kvalitetssikret. På spørsmål fra Senterpartiet har departementet opplyst at dette blant annet inkluderer omlegging av Ring 1, tunnel under tidligere Y-blokka. Foreløpig anslag er på 2,2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at prosjektet skal gjennomføres i regi av Statens vegvesen, og er av regjeringen ikke tatt med som en del av prosjektet nytt regjeringskvartal.

Disse medlemmer mener prosjektet fremstår for omfattende og beheftet med for stor usikkerhet. Videre mener respektive partier at regjeringen må foreta en oppdatert sikkerhetsvurdering av hva som er helt nødvendige tiltak, og ikke bygge på antakelser som kan være utdaterte selv om fremtidens trusselbilde er usikkert. Stortinget må bli presentert for alternativer, og Stortinget må gjennom dette beslutte hva som er nødvendig kostnadsramme.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor midler til regjeringskvartalet for 2021 reduseres med 400 mill. kroner fra 1,3 mrd. kroner til 900 mill. kroner for å dekke nødvendige arbeider. I den forbindelse vises det til svar på skriftlig spørsmål nr. 376 fra stortingsrepresentant representant Willfred Nordlund.

Disse medlemmer vil understreke at dette betyr at Senterpartiet motsetter seg å gi klarsignal til endelig kostnadsramme før regjeringen har gjort en ny vurdering og presentert alternativer for Stortinget på egnet måte. Herunder mener disse medlemmer at det må inkludere en vurdering av å senke Ring 1, eller andre trafikkløsninger som ivaretar kollektivtrafikken, gjenbruk av R5 i større grad og en vurdering av om det kan gjøres andre grep, som plassering og omfang av de enkelt bygg, som kan få ned den totale kostnaden. Disse medlemmer mener at forberedelsene kan fortsette i 2021, men med redusert hastighet og omfang. I den forbindelse vises det til at «Regjeringen legger til grunn at prosjektet skal styres etter kostnad fremfor kvalitet og tid», som det fremgår i Prop. 1 S (2020–2021).

Disse medlemmer viser til at Høyre og Kristelig Folkeparti er urolige for at arbeidet ikke kan fortsette med regjeringskvartalet dersom det ikke vedtas en kostnadsramme. Disse medlemmer viser da til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvor det gis oppstartsbevilgning til en rekke prosjekter, uten at Stortinget har vedtatt kostnadsrammene. Disse medlemmer viser videre til de forslag Senterpartiet stemte for i forbindelse med finansinnstillingen Innst. 2 S (2020–2021).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at kostnadsrammen for byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal ikke godkjennes, men at arbeidene kan fortsette i redusert omfang inntil Stortinget får presentert en justert kostnadsramme i forbindelse med RNB 2021, hvor alternative løsninger er kostnadsberegnet.»

«Stortinget ber regjeringen snarlig utrede og komme tilbake til Stortinget med alternativer for å nedskalere prosjektet med nytt regjeringskvartal, i alle byggetrinn, og tilleggsprosjekter. Det skal spesielt utredes hvordan man kan redusere kostnader, for eksempel ved gjenbruk av dagens departementsbygninger og endring av tilknyttede prosjekter.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget ikke har fått en grundig redegjørelse om planene for utbygging av nytt regjeringskvartal. Dette medlem mener at beslutningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvente videreføring av nytt regjeringskvartal inntil det er lagt fram forslag til vedtak for Stortinget med et helhetlig, fullstendig og kostnadsberegnet opplegg for nytt regjeringskvartal, der også alternative løsninger er kostnadsberegnet og vurdert ut fra sikkerhet og tidshorisont for ferdigstillelse.»

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

2.3.21 Kap. 5447 Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift

Komiteen merker seg at som følge av samlokalisering av virksomheter i nye bygg ved NMBU på Ås er Statsbygg gitt i oppdrag å planlegge fremtidig bruk av frigjort eiendom på Adamstuen i Oslo, inkl. forberedelse av salg. Komiteen viser for øvrig til proposisjonen.

3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er ført opp under komiteens tilråding B i kapittel 7 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til 16 292 314 000 kroner. Nettobeløpet avviker fra forslagene i Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021).

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse partiene avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2a. Det blir vist til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil stemme mot forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

3.1.1 Om budsjettforliket

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det 1. desember 2020 ble inngått forlik om statsbudsjettet for 2021 mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og Fremskrittspartiet. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er sterkt kritiske til hvordan årets budsjettprosess har foregått i Stortinget. Budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble først presentert på kvelden 1. desember, noe som umuliggjør en grundig og seriøs budsjettbehandling i komiteene, tatt i betrakting at dato for finansdebatten var 3. desember.

Flertallet mener det er helt umulig for opposisjonspartiene å forholde seg til forliket til flertallspartiene på Stortinget med så korte tidsfrister. Flertallet viser til at budsjettet for kommunal- og forvaltningskomiteen inneholder svært mange viktige områder. Flertallet mener at disse viktige områdene hadde fortjent en langt grundigere og langt mer seriøs behandling enn det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i år la opp til.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket der det også blir foreslått å øke satsen i ABE-reformen med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under alle rammeområder, med en budsjettendring på 3,935 mill. kroner innenfor dette rammeområdet.

Tabell: Sammenligning av ABE-kutt mellom regjeringens forslag og budsjettforliket

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens innvandringspolitikk og til at antall fordrevne i verden ligger på 79,5 millioner fordrevne. Dette er en økning på 9,5 millioner fra året før. Disse medlemmer viser til at av de 79,5 millioner i verden har 33,8 millioner flyktet over en landegrense, og 45,7 millioner er internt fordrevne. Disse medlemmer merker seg at tallet er økende, og mener det er viktig at Norge fortsatt tar en aktiv rolle for å øke tryggheten til mennesker på flukt enten det er ved hjelp i nærområdet, felleseuropeiske løsninger eller gjennom systemet for kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser til at det derfor er viktig å bidra til hjelp i nærområdene for de som kan hjelpes der, og fortsette å ha et asylinstitutt i Norge som ivaretar menneskers rett til å søke asyl.

Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid med relokalisering av asylsøkere fra Hellas og engangsløsningen for eldre ureturnerbare asylsøkere. Videre støtter disse medlemmer regjeringens arbeid med å redusere antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov og sørge for rask retur av disse, samtidig som det sikres en rask bosetting av de personer som får opphold i Norge.

Disse medlemmer er videre kjent med at det arbeides med nye forslag til felleseuropeisk løsning fra EU, den såkalte migrasjonspakten, og mener det er positivt med nytenkning rundt en mer rettferdig, varig, bindende og bærekraftig ansvars- og byrdefordeling når det gjelder asylsøkere til Europa.

Disse medlemmer viser til at det er et viktig rettsprinsipp innenfor utlendingsforvaltningen å sannsynliggjøre sin identitet for å få vurdert opphold på riktig grunnlag.

Disse medlemmer viser til at Norge har en bosettingsordning for flyktninger som fungerer godt for de aller fleste, og at kommunene er positive til å bosette flyktninger. Disse medlemmer viser til at Norge i dag har økonomiske støtteordninger for kommuner som bosetter flyktninger. For flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker kan kommunene få ekstra tilskudd opp til 1 430 000 kroner per år, i inntil fem år, i tillegg til integreringstilskuddet. Kommunene kan i tillegg søke Helsedirektoratet om tilskudd for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkelmottakere. Samtidig merker disse medlemmer seg at ventetiden for bosetting for enkelte flyktninger med omfattende behov for tilrettelegging og bistand er for lang. Disse medlemmer mener at det er viktig å få til raskere bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og imøteser regjeringens arbeid for å finne gode løsninger for denne utfordringen for fremtiden.

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Dette har lange tradisjoner og har mange fordeler. Disse medlemmer støtter regjeringens mål om at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig.

Disse medlemmer peker videre på at covid-19-pandemien har ført til at flere vanskeligstilte på boligmarkedet har fått forsterket sine utfordringer. Disse medlemmer fremhever at det for regjeringspartiene har vært viktig å føre en politikk og sette inn tiltak som i størst mulig grad kompenserer for inntektsbortfallet og gjør folk i stand til å håndtere sine løpende utgifter.

Disse medlemmer peker på at startlånsordningen er en god måte å hjelpe familier og enkeltpersoner som har særskilte økonomiske utfordringer, inn på eiemarkedet. Disse medlemmer viser til at startlån også i 2021 vil være prioritert innenfor Husbankens låneramme. Dette er midler som så formidles av kommunene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2021 foreslår en låneramme på 20 mrd. kroner, noe som er en økning på 4 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020.

Disse medlemmer mener regjeringen fører en sosial boligpolitikk. Regjeringen har over mange år målrettet og forbedret bostøtten. I forslag til statsbudsjett for 2021 har regjeringen videre en satsing på bostøtte for å bekjempe barnefattigdom. Disse medlemmer viser til at bostøtte ble midlertidig styrket for å avhjelpe situasjonen mange kom i som følge av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter å prioritere bostøtte i 2021, og foreslår å øke boutgiftstaket for både enslige forsørgere og familier.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer merker seg at regjeringen vil legge best mulig til rette for økt utbygging. Disse medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har en offensiv distriktspolitikk, og at de regionale virkemidlene spiller en vesentlig rolle for en effektiv og målrettet styrking av hele landet.

Disse medlemmer viser til regionreformen, som overfører makt og beslutninger til fylkeskommunene. Ved at virkemidlene forvaltes i hver enkelt fylkeskommune, legges det i større grad til rette for at tiltakene kan være målrettede og tilpasset de ulike fylkenes fortrinn og utfordringer. Regjeringen la fram en plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser i 2017. Regjeringen har så langt vedtatt å lokalisere om lag 1 230 arbeidsplasser utenfor Oslo, noe som er flere enn antallet som ble vedtatt under den rød-grønne regjeringen.

Disse medlemmer viser til at god distriktspolitikk oppstår som resultat av summen av rammevilkår for kommuner og fylkeskommuner, gode samferdselsløsninger, offensiv næringspolitikk, en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk, et godt og desentralisert utdanningstilbud og de særskilte distriktspolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer påpeker at digitalisering er et viktig og målrettet virkemiddel for å gi innbyggere mulighet til å bo og leve i hele landet. Regjeringens digitaliseringspolitikk har ført mange tjenester nærmere innbyggerne, og Norge er i Europa-toppen når det gjelder til bruk av offentlige digitale tjenester.

Disse medlemmer konstaterer at Sosialistisk Venstreparti fastholder at bostøtten dekker mindre av bokostnadene enn tidligere, og viser til at samlet bostøtte har utgjort en stabil andel av mottakernes boutgifter siden 2014, mens den sank betydelig under forrige regjering. I 2020 har andelen vært spesielt høy på grunn av ekstraordinære bostøttebevilgninger i forbindelse med koronapandemien.

Disse medlemmer viser også til Sosialistisk Venstrepartis merknad om at bostøtten ikke er forbedret siden 2013. Bostøtten har siden 2013 blitt en mer treffsikker og målrettet ordning. Det kan blant annet trekkes frem at støtten nå beregnes ut fra siste månedlige inntekt, heller enn siste tilgjengelige skatteoppgjør. Videre justeres nå alle satsene i regelverket årlig med konsumprisindeksen, slik at bostøtten ikke mister verdi over tid. Boutgiftstakene har flere ganger blitt økt, og mest for de aller største husstandene. Bostøtten ble styrket med 120 mill. kroner for barnefamilier i 2019, og barns inntekt teller ikke lenger med i beregningen av bostøtten.

3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

3.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

3.2.4 Generelle merknader fra Senterpartiet

3.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti