Norske interesser i utenrikspolitikken
Komiteen viser til regjeringens
svar i budsjettproposisjonen på Stortingets anmodningsvedtak nr. 326,
25. februar 2020:
«Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en oppdatert
definisjon av begrepet ‘norske interesser i utenrikspolitikken’».
I 2009 ble norske
interesser i utenrikspolitikken definert gjennom behandlingen av
stortingsmeldingen «Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer
i norsk utenrikspolitikk», Innst. S. nr. 306 (2008–2009), jf. St.meld.
nr. 15 (2008–2009). Stortingsmeldingens innledning beskriver hvordan
interessebegrepet skal bli brukt og forstått. Norske interesser
ble definert gjennom seks sentrale interesseområder: sikkerhet,
engasjement, økonomi, energi, klima og miljø og internasjonal organisering.
Komiteen er enig i at det
er viktig å begrunne og forklare hvordan fremme av norske interesser
i utenrikspolitikken tjener norske borgere indirekte og direkte
– men komiteen vil
samtidig understreke at det også er nødvendig å beskrive og avklare
innholdet i begrepet «norske interesser». Komiteen viser til at bakgrunnen
for anmodningsvedtaket var at en samlet komité i Innst. 145 S (2019–2020),
jf. Meld. St. 27 (2018–2019), mente at det i lys av en raskt endret
verdenssituasjon, sikkerhetsmessig og politisk, var behov for en
oppdatert definisjon og beskrivelse av hva norske interesser er
og hvordan de skal forstås. Komiteen påpekte også at
verdien av demokrati, menneskerettigheter, folkeretten og multinasjonalt
samarbeid kunne blitt nevnt som en grunnleggende verdi for norsk
utenrikspolitikk. Komiteen mener
det ikke er behov for en annen definisjon enn tidligere, men en
oppdatert tilslutning til at det er i Norges interesse å forsvare
en global verdensorden bygget på rettstats- og demokratiprinsipper.
Gjennom Innst.
145 S (2019–2020) viste komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, til at en av problemstillingene man frem
til nå har tatt for gitt svaret på, men som det er behov for å beslutte
på nytt, er hvorvidt Norge skal være deltager eller tilskuer. Flertallet
mente det er all grunn for et land som Norge til å ha ambisjoner
i utenrikspolitikken. Vårt fravær av kolonihistorie, vår høye internasjonale
anseelse, vår kompetanse, politiske og økonomiske kapital, vår plassering
og vårt internasjonale nettverk gir oss i sum en unik posisjon.
Vi har ressurser til å være pådriver for en utvikling vi ønsker,
ikke bare å være vitne til en utvikling vi ikke ønsker. Flertallet
så behov for å formulere dette i en stortingsinnstilling for å illustrere
at dette fremdeles er landets folkevalgte organs vilje.
Komiteen viser til at regjeringen
i budsjettproposisjonen definerer «norske interesser» til å innebefatte «forhold
som er avgjørende for norske borgeres sikkerhet, velferd og økonomi,
direkte eller indirekte, og som bygger på liberale verdier, som
individuelle rettigheter og friheter, rettssikkerhet og demokrati». Komiteen ser
ikke noe motsetning i meningsinnholdet sammenliknet med den forrige
definisjonen av norske interesser fra St.meld. nr. 15 (2008–2009),
men mener at denne oppdateringen var riktig å gjøre for å beskrive
og knesette enighet om retning i en tid der enkelte stiller spørsmål
ved verdien av internasjonalt samarbeid, og hvor demokrati og menneskerettigheter
er under press, også på vårt eget kontinent.
Komiteen viser og slutter
seg til regjeringens beskrivelse av at vi ikke kan overlate til
andre å fremme norske interesser, men at Norge må være en aktiv
deltager for å forsvare og fremme den regelbaserte verdensorden
som har tjent norsk økonomi, sikkerhet og velferd godt etter andre
verdenskrig.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at norsk utenriks-
og utviklingspolitikk skal være bygget på tydelige prioriteringer,
ivareta våre forpliktelser overfor våre allierte, være forankret
i liberale verdier og ha som formål å oppfylle bærekraftsmålene
og sikre sentrale nasjonale interesser. Forpliktende internasjonalt
samarbeid er forutsetningen for å realisere målene i norsk utenriks-
og utviklingspolitikk.
Disse medlemmer mener at
Norge skal være en konstruktiv part i FN, NATO og andre internasjonale
organisasjoner, samt føre en offensiv europapolitikk med mål om
økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige
avtaler med EU. Norge skal, ifølge disse medlemmer, prioritere
samarbeidet med våre allierte i NATO og våre europeiske partnere. Disse medlemmer vil
mene at en klar og konsekvent utenriks- og sikkerhetspolitikk er
viktigere enn noen gang når det internasjonale konfliktbildet er
komplekst og uoversiktlig.
Disse medlemmer ønsker å
trekke frem at regjeringen førte en vellykket kampanje for å sikre
Norge et sete i FNs sikkerhetsråd, fra januar 2021 til og med desember
2022. Disse medlemmer er
innforstått med at arbeidet i Sikkerhetsrådet vil bli krevende,
men samtidig gi Norge en viktig arena for å fremme norske synspunkter
og utdype våre relasjoner til det internasjonale samfunn. Disse medlemmer mener
det er i Norges interesse at trusler mot internasjonal fred og sikkerhet håndteres
i FNs sikkerhetsråd, framfor direkte mellom stormaktene.
Disse medlemmer viser til
at covid-19-pandemien har rammet hele verden og satt helsesystemer
og økonomier under sterkt press. Pandemien illustrerer tydelig behovet
for internasjonalt samarbeid på helseområdet, og for styrket beredskap.
Ikke minst har pandemien tydeliggjort Norges avhengighet av samarbeidet
med EU og Norden. Disse
medlemmer viser til at kombinasjonen av økt behov for innsats
på helsefeltet kombinert med lavere økonomiske rammer har gjort
det nødvendig med klarere prioriteringer på andre områder, og støtter
de hovedvalgene regjeringen har gjort. Spesielt ønsker disse medlemmer å
trekke frem økningen av den internasjonale helseinnsatsen, deltagelsen
i Vaksinekoalisjonen CEPI og bidragene til Vaksinealliansen GAVI,
som kjøper vaksiner og bidrar til å styrke vaksinasjonsprogrammer
og helsesystemer i lavinntektsland. I tillegg har Norge påtatt seg
en lederrolle i Act-A, som er et omfattende globalt samarbeid for
rettferdig tilgang til vaksiner, legemidler og diagnostisk utstyr
til covid-19, lansert våren 2020.
Disse medlemmer viser til
at bistandsrammen i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet
er foreslått senket med 1,1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett
for 2020, til en samlet bevilgning på 34,8 mrd. kroner. Nedgangen
er forbundet med et fall i Norges bruttonasjonalinntekt som følge
av covid-19-pandemien, men andelen på 1 pst. av BNI forblir den
samme. Bevilgningene til EØS-finansieringsordningene foreslås økt
med mer enn 1 mrd. kroner i 2021 i forhold til saldert budsjett
for 2020. Disse
medlemmer viser til at overføringer til helse, humanitær bistand,
utdanning, likestilling og klima er prioritert i budsjettforslaget. Disse medlemmer viser
til at pandemien rammer utviklingsland hardt, og forsterker de strukturelle
problemene disse landene har fra før Disse medlemmer viser til
at dette er reflektert i de føringene som er lagt i budsjettproposisjonen.
Pandemien bremser velstandsutviklingen og skaper flere fattige som
en konsekvens av nedstenging og påfølgende inntektssvikt.
Disse medlemmer viser til
at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde,
og at internasjonalt samarbeid er viktig for å ivareta norske interesser
knyttet til sikkerhet, miljø og ressurser i Arktis for å utløse
potensialet for bærekraftig vekst. Disse medlemmer påpeker at
covid-19-pandemien har hemmet det internasjonale samarbeidet i nord,
både for næringsaktivitet i nordnorske lokalsamfunn, for kontakt
gjennom internasjonale samarbeidsfora og folk-til-folk-samarbeid
over grensene. Disse
medlemmer viser til at Stortinget etter forslag fra regjeringen
har vedtatt en rekke krisepakker som også kommer lokalsamfunnene
i Nord-Norge til gode, og at det i forslag til budsjett for 2021
foreslås bevilget over 250 mill. kroner til Nordområdetiltak og
samarbeidet med Russland om atomsikkerhet.
Disse medlemmer viser til
at klimaendringer i verden undergraver fattigdomsbekjempelse, og
at klimatilpasning, forebygging av klimaendringer og bekjempelse
av sult er en hovedprioritet i utviklingsarbeidet. Disse medlemmer støtter regjeringens
prioriteringer av fornybar energi i utviklingspolitikken innenfor
områder der Norge har et fortrinn, slik som utbygging, oppgradering,
drift og vedlikehold av strømnett og kapasitetsutbygging. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng fremheve satsinger på fornybar energi i utviklingsland.
Smarte, grønne og bærekraftige investeringer i utviklingsland skal
ikke bare være lønnsomme, men i et større perspektiv også være med
på å løse klimakrise og redusere fattigdom.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet legger til grunn at Norges utenrikspolitikk
skal ivareta norske interesser og vil føre en utenriks- og utviklingspolitikk
forankret i grunnleggende sosialdemokratiske verdier: frihet, likhet
og solidaritet. På starten av 2020-tallet kjennetegnes verden av
mer uro, endring og uforutsigbarhet. Covid-19-pandemien vil prege
store deler av verden også i 2021, med konsekvenser for norsk utenriks-
og utviklingspolitikk.
Disse medlemmer vil understreke
at det er av avgjørende betydning for Norge å bidra til en fredelig
og regelstyrt utvikling i våre nærområder. Nordområdepolitikken
er derfor Norges viktigste fredsprosjekt. Vårt naboskap med Russland
må være basert på fasthet og forutsigbarhet, samarbeid og dialog.
Vi må hegne om samvirket i nord, ikke minst folk-til-folk-samarbeidet. Disse medlemmer vil
derfor avvise regjeringens kuttforslag og viser til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til nordområdetiltak
og samarbeid med Russland foreslås økt med 15 mill. kroner.
Disse medlemmer legger til
grunn at målet for norsk utviklingspolitikk må være samfunnsendring, ikke
bare verdighet eller veldedighet. Klimaendringene utgjør en global
trussel. De fattigste blir rammet først og hardest. Samtidig trenger
utviklingsland tilgang på energi for å komme seg ut av fattigdom.
Satsing på fornybar energi har positiv både klima- og utviklingseffekt. De
siste årene har høyreregjeringen dessverre kuttet milliardbeløp
i bevilgningene til fornybar energi i utviklingsland. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en kraftig styrking
av klimasatsingen i utviklingspolitikken, en økning av støtten til
ren energi på 450 mill. kroner.
Veien ut av fattigdom
går gjennom bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping og rettferdig
fordeling innenfor rammen av stabile stater. Gjennom statsbygging
må offentlig sektor i utviklingslandene settes i stand til selv
å levere blant annet helse- og utdanningstjenester. Skal et land
ha mål om å klare seg selv, er et fungerende og rettferdig skattesystem
med en bred skattebase uunnværlig. Disse medlemmer vil styrke utviklingslands
kapasitet til å innhente skatteinntekter til fellesskapet og viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor satsingen på «skatt
for utvikling»-programmet foreslås økt med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til
at likestillingen har gjort viktige framskritt i mange land, men
at det nå skyller en konservativ bølge over verden med mål om å
innskrenke kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Senest
i oktober 2020 ble abort i realiteten forbudt i Polen. Mens USA
tidligere har vært en viktig alliert i arbeidet for kvinners rettigheter,
har Trump-administrasjonen kuttet drastisk i støtten til dette arbeidet.
Bare i Mosambik har 380 000 mennesker mistet tilgang til prevensjonsmidler. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å doble
norsk innsats for å styrke kvinners rett til å bestemme over egen
kropp gjennom en økning av bevilgningene til seksuell og reproduktiv
helse med 363 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til
at det ifølge FNs flyktningekommissær UNHCR er 80 millioner mennesker
på flukt i verden. 85 pst. oppholder seg i utviklingsland og konfliktenes
nærområder. Den aller viktigste innsatsen for å bistå flyktninger
og fordrevne skjer derfor i disse områdene. Samtidig er det en ekstrem
skjevfordeling i ressursbruken for verdens flyktninger og fordrevne.
Utregninger har vist at for hver krone europeiske land i dag bruker
på hjelp til flyktninger i nærområdene, bruker de samme landene
135 kroner på asylsøkere som kommer til Europa. Disse medlemmer vil derfor
fortsette oppbyggingen av en egen solidaritetspott for flyktninger
og fordrevne på utviklingsbudsjettet, i denne omgang på 2,5 mrd.
kroner, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor
det foreslås etablert en ny budsjettpost 150.73 «Solidaritetspott
for flyktninger og fordrevne». Solidaritetspotten skal bidra til
beskyttelse og verdige humanitære forhold for mennesker på flukt,
og samtidig gi fattige vertsland i nærområdene bedre muligheter
til å ivareta flyktningenes langsiktige behov. Det handler om tak
over hodet, mat, vann, helse og utdanning, men også prosjekter som
gir flyktninger muligheten til arbeid for å kunne forsørge seg selv
og sine familier.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at norsk utenrikspolitikks fremste
oppgave er å sikre norske interesser, og at vi er avhengige av å
bygge sterke allianser for å ivareta norsk sikkerhet. Disse medlemmer vil
prioritere å bygge allianser med land som ligger nær oss geografisk,
kulturelt, verdimessig og historisk, og der vi har sammenfallende
interesser. Disse
medlemmer mener at utenriksrepresentasjonen må stå i forhold
til norske interesser i de enkelte land, og særlig ta sikte på å
bistå næringsliv og norske statsborgere. Disse medlemmer mener at
vi må prioritere bedre i vårt internasjonale engasjement. Ambisjoner
om bred deltakelse i organisasjoner, forum, fredsinitiativ og operasjoner
vil føre til at våre knappe ressurser spres for tynt ut. Disse medlemmer viser
til at Norge har en lang historie som handels- og sjøfartsnasjon.
Dette har gitt økonomisk vekst og arbeidsplasser i generasjoner. Disse medlemmer mener
derfor at det er blant Norges fremste interesser å sikre trygg og
regulert sjøfart, og gode handelsvilkår og -avtaler.
Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets alternative budsjett, der de ODA-godkjente bistandsmidlene
reduseres fra én pst. av BNI til 0,7 pst., som er FNs målsetting.
Dette innebærer en reduksjon på 11,4 mrd. kroner i forhold til regjeringens
budsjettforslag. De fleste poster får derfor betydelige kutt. Disse medlemmer understreker
at satsingene innen partiets alternative bistandsbudsjett tas innenfor
prosentgrensen på 0,7.
Disse medlemmer mener at
målet til norsk utviklingspolitikk bør være at utviklingslandene
kommer seg ut av fattigdom og blir bistandsuavhengige. Bistandsmidlene
må derfor bidra til økonomisk vekst og bedre utnyttelse av landenes
egne ressurser. Disse medlemmer prioriterer
derfor næringsutvikling, jobbskaping og økt handel i sitt alternative
budsjett. Disse
medlemmer mener at det er gjennom utvikling av privat sektor,
markeder og handel at folk og samfunn løftes ut av fattigdom. Disse medlemmer merker
seg i tillegg at utvikling av handel og næringsliv også er en god
mulighet for det norske næringslivet til å utvide sine muligheter
i nye markeder.
Disse medlemmer viser til
at flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt,
og legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. Disse medlemmer påpeker
at vi vil hjelpe langt flere ved å gi mer hjelp i nærområdene. Disse medlemmer merker
seg at behovet for finansiering er stort for flyktninger i nærområdene,
og det trengs gode løsninger for store flyktningkriser. Derfor er
hjelp til flyktninger i nærområdene og andre katastroferammede høyt prioritert
i Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Disse medlemmer vil understreke
at utvikling er det enkelte lands ansvar, og mener at virkelig utvikling
først skjer når myndighetene selv tar initiativ og eierskap til
utvikling av sitt eget land. Disse medlemmer har notert
seg at i mange tilfeller er hovedproblemet i land som er mottakere
av norsk bistand, ikke mangel på midler, men mangel på evne til
å prioritere og på kapasitet til å håndtere og gjøre seg god bruk
av midlene. Disse
medlemmer mener at norske skattepenger ikke skal gå til å
betale for skoler og helsetiltak hvis landets myndigheter velger
å bruke penger på privat luksus eller tiltak som ikke er til gagn
for egen befolkning. Disse
medlemmer mener at alle bistandsprosjekter må ha klare mål
som skal oppnås og en sluttdato slik at ikke pengene tas for gitt,
men brukes slik at kapasiteten hos landets myndigheter økes og at
de selv kan ta ansvar for finansiering av viktige sektorer.
Disse medlemmer merker seg
at Norge gir bistandsmidler til ulike prosjekter i Kina. Disse medlemmer mener
at det er unaturlig at bistandsmidler fra Norge skal gå til formål
i verdens nest største økonomi, som bør ha tilstrekkelig med ressurser
og kapasitet til å ta hånd om egne utfordringer. Disse medlemmer finner det
også unaturlig at Norge gir budsjettstøtte til de palestinske selvstyremyndighetene,
mens disse prioriterer å kanalisere midler til dømte terrorister
over sitt budsjett. Disse
medlemmer merker seg at Norge blant annet gir midler til den
palestinske utdanningssektoren, samtidig som skolebøker som benyttes,
bygger opp under en kultur av vold og hat mot Israel. Disse medlemmer mener
at Norge ikke kan fortsette å støtte myndigheter som viser liten
vilje til fred og forsoning, og vil derfor kutte all støtte til
de palestinske selvstyremyndighetene.
Disse medlemmer viser til
at rask befolkningsvekst er en av de største utfordringene som møter
afrikanske land, og merker seg at dette vil legge et stort press
på land som allerede har mange utfordringer. Disse medlemmer mener at
dette understreker behovet for å skape jobber i disse landene, men
også at seksuell og reproduktiv helse prioriteres for å få kontroll på
befolkningsveksten. Disse
medlemmer vil at dette skal være et prioritert formål i norsk
bistand som et bidrag til å redusere den store befolkningsveksten.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet legg til grunn ein utanrikspolitikk som
styrkjer folkestyret, sikrar rettferdig fordeling, byggjer opp under menneskerettane
og medverkar til ansvarleg forvalting og fordeling av naturressursane.
For å oppnå desse måla må Noreg vere ein aktiv pådrivar for multilateralt
samarbeid, ikkje minst eit styrka FN som kan gjere kraftfulle tiltak
i ei verd med veksande motsetnader og uro. Desse medlemene understrekar
at Noreg må tenkje langsiktig i bistandspolitikken. Gjennom den
må Noreg medverke til at alle menneske får dekt sine grunnleggjande
behov. Samstundes må me leggje til rette for berekraftig økonomisk
utvikling og legge til rette for eit samfunn med mindre ulikskapar,
både nasjonalt og globalt.
Desse medlemene merkar seg
at ved inngangen til 20-talet ser ein ei verd i endring, og eit
tryggleikspolitisk bilete som har endra seg. Verda står i 2020 midt i
ein global pandemi som vil påverke det globale fellesskapet i lang
tid framover. Desse
medlemene viser til auka spenningar mellom stormaktene, ei
svekking av den multilaterale verdsorden og store globale klima-
og miljøutfordringar. Desse
medlemene registrerer at dette byr på store utfordringar,
men at det samstundes tvingar fram prioriteringar. Senterpartiet
meiner at mattryggleik, motverka fattigdom og tryggleik i nærområda
bør vere sentrale satsingsområde innan norsk utanrikspolitikk i
næraste framtid.
Desse medlemene merkar seg
også at den aukande grada av uro skapar eit større behov for beredskap,
både nasjonalt, gjennom globale organisasjonar og multilateralt
samarbeid. Desse
medlemene vil understreke at eit sterkt FN og eit robust NATO
er viktig for ein stabil verdsorden. Den tryggleikspolitiske utviklinga
kjem til å prege Noregs val og prioriteringar i utanrikspolitikken
dei neste åra. I lys av dagens tryggleikspolitiske situasjon, med
eit stadig kaldare forhold mellom aust og vest, vil desse medlemene understreke
at det ikkje er forsvarleg å eksperimentere med dei tryggleikspolitiske
rammene Noreg har. Desse
medlemene meiner Noreg må stå saman med våre allierte i NATO
og ikkje byggje parallelle strukturar.
Stormaktsrivaliseringa
i Arktis er eit anna element som er med på å forme Noreg sin verkelegheit
og som vil prege tryggleikssituasjonen i åra som kjem. Desse medlemene merkar
seg at havisen smeltar, og det vil opne seg nye sjøruter i Barentshavet.
Kina har definert seg som ein «nær arktisk stat» og har vist stor
interesse i å etablere seg langs dei nye sjørutene. Kina har mellom anna
kjøpt opp hamner langs den nye sjøruta som vil vekse fram. Desse medlemene registrerer
også at USA ikkje tek like gledeleg rolla som garantisten for Noreg
og Europa sin tryggleik samstundes med at Russland har utvikla ei
stadig større vilje og evne til å agere mot andre nærliggande suverene
statar. Desse
medlemene viser til at det er i Noregs interesse å jobbe for
at det skal vere låg spenning i Arktis og i nordområda. Desse medlemene vil
understreke at eit auka nærvær av stormakter i våre nærområde gjer
viktigheita av eit sterkt nasjonalt forsvar til eit fundamentalt
satsingsområde framover.
Desse medlemene legg til
grunn at 1 pst. av BNI skal nyttast til bistand. For 2021-budsjettet
betyr dette ein reduksjon, etter som den norske økonomien er svekka
av covid-19-pandemien. Desse medlemene vil likevel
understreke viktigheita av å vidareføre 1 prosentmålet. Dette gir
føreseielege budsjett, og målet set Noreg i stand til å vere ein
pådrivar for å sikre verdas mest sårbare hjelp, i ei tid kor mange
vanskelege prioriteringar vert sett opp mot kvarandre.
Covid-19-pandemien
råkar verdas fattigaste og mest sårbare hardt. Desse medlemene viser til
at for Senterpartiet er det viktig å styrke tiltak som reduserer
tap av liv og styrker, samfunna si handtering av pandemien. Dersom
verda skal lukkast med å nedkjempe pandemien, er det naudsynt med
auka ressursar til vaksinasjon slik at vaksinedekninga blir universell.
Ein føresetnad for dette er styrka helsesystem og berekraftig finansiering
av nasjonale vaksineprogram. Desse medlemene vil understreke
at Senterpartiet støttar opp under WHO sitt globale leiarskap og
hjelpearbeid i møte med pandemien.
Desse medlemene viser til
at Senterpartiet ynskjer å byggje opp under FN som eit internasjonalt
samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar der ein kan
løyse globale utfordringar i fellesskap. FN sine berekraftsmål peiker
i rett lei. Medan mål éin seier at ein skal utrydde fattigdom i
verda, gjer mål to det klart at ein skal utrydde svolt, oppnå mattryggleik,
betre ernæring og fremje berekraftig landbruk. Verdas matvareprogram
(WFP) er verdas største humanitære organisasjon og særs viktig for
å nå FNs berekraftsmål ein og to. Verdas matvareprogram driv både
naudhjelp og langsiktig utviklingsarbeid. Til dømes gjennom «mat for
arbeid»-program bidreg organisasjonen til å hyre lokal arbeidskraft
og hjelpe lokalsamfunn i ei rekkje utviklingsland med å auke sin
matproduksjon. Tildelinga av Nobels fredspris til Verdas matvareprogram
i år har anerkjent arbeidet med å sikre mat til alle som eit svært grunnleggjande
og viktig arbeid for å hindre uro og krig, stabilisere samfunn og
sikre fred.
Desse medlemene vil understreke
at utfordringane kring svolt og fattigdom vil bli forsterka som
følgje av covid-19. For verdas fattigaste er pandemien ein katastrofe,
og fokus på heilt grunnleggjande behov må liggje til grunn for bistandspolitikken
i åra som kjem. Desse
medlemene viser til at Senterpartiet ynskjer at Noreg skal
bruke meir ressursar på å sikre fleire menneske sikker tilgang på
trygg mat. Desse
medlemene viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett
der støtta til Verdas matvareprogram vert auka med 400 mill. kroner
ut over regjeringa sitt føreslåtte budsjett.
Desse medlemene peiker på
at å sikre menneske sikker og trygg tilgang på mat vil vere avgjerande
for å lukkast med all anna bistand. Ei styrka satsing på landbruksbistand
går som ein grøn tråd gjennom Senterpartiet sitt bistandsbudsjett.
Verdsbanken har presisert at investeringar som tener småbønder i
landbruket, gjev minst dobbelt så stor effekt som anna bistand med
tanke på å få landa ut av fattigdom. Tidlegare såg ein landbruket
som ei årsak til fattigdom. No ser ein at landbruk og småbønder
er ein viktig del av løysinga for å eliminere svolt og fattigdom.
Arbeidet med å sikre folk trygg tilgang til mat og vatn er minst
like viktig i dag som det har vore tidlegare. At statar evnar å
produsere mat til sitt eige folk er ein av føresetnadene for stabilitet.
Noreg sin utviklingspolitikk må ha hjelp til sjølvhjelp i fokus.
Desse medlemene peiker på
at Noreg har høg kompetanse innan landbruk. Eit landbruk som gir
auka produktivitet tufta på berekraftig forvalting av jorda og naturressursane
er avgjerande for å løfte fleire menneske ut av svolt og fattigdom.
Ikkje minst har Noreg lang erfaring med å byggje rådgjevingsorgan
og tilgang til marknader gjennom organisering av landbruket i samvirke.
Dette er kunnskap som også kan gje bønder i utviklingsland sterkare
styring over eiga næringsutvikling. Å byggje lokale og regionale
marknader er ein viktig del av jobben med å sikre berekraftige matsystem.
Desse medlemene meiner at
klimaendringane er den største globale utfordringa i dag. Dersom
ikkje verdas statar saman finn verksame løysingar, vil klimaendringane
kunne føre til enda større mangel på vatn og mat, større migrasjonsstraumar
og med det aukande uro.
Desse medlemene viser til
at dei siste åra har det vore eit svært høgt tal for fordrivne flyktningar
i verda. FN sin høgkommissær for flyktningar (UNHCR) har eit stort
behov for vekst i sitt budsjett, men inntektene til høgkommissæren
har ikkje vorte auka tilsvarande. Situasjonen i Syria og Irak er
blant verdas mest underfinansierte kriser. Desse medlemene peiker på
at støtte og finansiering frå Noreg gir UNHCR høve til å hjelpe
dei mest sårbare flyktningane. Desse medlemene viser vidare
til Senterpartiet sitt alternative budsjett kor det vert føreslått
å auke løyvingane til FN sin høgkommissær for flyktningar med 240
mill. kroner ut over regjeringa sitt budsjettframlegg.
Desse medlemene viser til
at Senterpartiet ynskjer å støtte opp om oppbygginga av nasjonalstatar som
vert styrte gjennom eit levande folkestyre og desentralisering av
makt. Folkestyre og oppbygging av solide statlege strukturar med
skatteinnkrevjing er ein føresetnad for at utviklingsland etter
kvart skal nå målsetjinga om å handtere eiga utvikling utan vedvarande hjelp
utanfrå. Spreiing av makt føreset eit aktivt sivilt samfunn i kvart
land. Mange av dei store demokratiske reformene verda har opplevd,
har hatt utspringet sitt i arbeid i sivile organisasjonar. Desse medlemene ser med
uro på den negative utviklinga og innsnevringa av menneskerettar
og sivilsamfunnet sitt handlingsrom over heile verda berre dei seinaste
åra. Desse medlemene vil
difor prioritere støtta til sivilt samfunn, og viser til Senterpartiet
sitt alternative budsjett, der denne satsinga vert auka med 100
mill. kroner ut over regjeringa sitt føreslåtte budsjett.
Desse medlemene viser til
at regjeringa føreslår ei rekordstor løyving på nær 6 mrd. kroner
i EØS-midlar. Dette er ein auke frå inneverande år på nær 1,5 mrd.
kroner, noko som er fire gongar meir enn det som vart brukt i 2019,
og ei kraftig auke frå inneverande år. Desse medlemene går imot
auken føreslått av regjeringa i Prop. 1 S (2020–2021), og føreslår
i staden å redusere løyvingane til EØS-midlar i 2021. Senterpartiet
meiner Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar
enn gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. Både europameldinga
(Meld. St. 5 (2012–2013)), NOU 2012:2 Utenfor og innenfor, Noreg
sine avtalar med EU og Riksrevisjonen i sin rapport frå 2013 (Dokument
3:15 (2012–2013)) har stilt spørsmål ved om, og eventuelt i kor
stor grad, EØS-midlane faktisk bidreg til utjamning av levekår i
Europa. Desse
medlemene viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett
føreslår å trappe ned løyvingane til EØS-midlar i 2021 med om lag
58 pst.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at det i krisetid,
spesielt når landegrenser og land lukkes, påhviler de rikeste landene
et stort ansvar å utvise internasjonal solidaritet. Covid-19-pandemien
og den økonomiske krisen den har utløst truer med å sette kampen
mot fattigdom og ulikhet tiår tilbake. Dette medlem er svært bekymret
for krisens konsekvenser for kampen mot klimaendringer og miljøødeleggelser.
Kampen for en grønn fremtid må trappes kraftig opp når verden skal
finne veien ut av krisene. Dette medlem er også urolig
for pandemiens påvirkning på kampen for demokratiet og menneskerettighetene.
Når samfunn stenges ned, blir også demokratiske spilleregler, grunnleggende
menneskerettigheter og sivilsamfunnet satt under press i mange land.
Det er dette
medlems syn at disse kampene bør være styrende for de norske
utviklingspolitiske prioriteringene, i tillegg til en storstilt
mobilisering for å bekjempe den globale pandemien. Dessverre må dette medlem registrere
at regjeringen i liten grad svarer på disse utfordringene.
Dette medlem ser utviklingspolitikken
som et av våre viktigste virkemidler i kampen for global rettferdighet
og mot klimaendringer. Selv om krisen rammer oss, kan vi ikke la
det ramme kampen for et grønt og rettferdig skifte. Dette medlem må
dessverre konstatere at regjeringens budsjettforslag mangler en
ambisiøs satsing på klimatiltak. Dette medlem er spesielt kritisk
til kuttene på fornybar energi og miljø og klima. Videre viser dette medlem til
at det gjennom budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet
ble kuttet massivt i de norske bevilgningene til FNs grønne klimafond,
som i den opprinnelige budsjettproposisjonen er omtalt som «den
viktigste samarbeidspartneren for norsk multilateral klimafinansiering
av utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland». Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor Sosialistisk
Venstreparti har bevilget til sammen 339 mill. kroner mer enn regjeringens
opprinnelige budsjettforslag til et krafttak for klimatilpassing,
miljøvern og fornybar energi.
Dette medlem mener at det
er på høy tid at Norge går i front for å bekjempe global ulikhet,
gjennom å gjeninnføre dette som en hovedsatsning for norsk utviklingspolitikk.
Det bør gjøres gjennom å styrke arbeidet med å øke skatteinntektene
i utviklingsland, et målrettet arbeid mot skatteparadiser og et
krafttak for å håndtere og redusere skadelig og illegitim statsgjeld. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor Sosialistisk
Venstreparti har bevilget til sammen 140 mill. kroner mer enn regjeringen for
å styrke nettopp kampen for rettferdige skattesystemer og mot skatteparadiser
globalt. Dette
medlem må dessverre registrere at regjeringen ikke har evnet
å prioritere dette, men heller gjør betydelige kutt i kunnskapssamarbeid
gjennom budsjettforliket med Fremskrittspartiet.
Dette medlem vil peke på
at covid-19-pandemien har vist både sivilsamfunnets viktighet og
sårbarhet når verden stenger ned. Dette medlem mener at sivilsamfunnet
og aktivister er de viktigste aktørene i kampen for demokrati og
grunnleggende friheter, og at norsk utviklingspolitikk må innrettes
slik at sivilsamfunnet styrkes, spesielt i krisetid. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor Sosialistisk
Venstreparti har bevilget til sammen 80 mill. kroner til styrking
av sivilsamfunn og beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere
i utviklingsland. Sivilsamfunnet er også en nøkkel i kampen for
fred, for nedrustning og for dialog i nord. Dette medlem viser derfor
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor Sosialistisk
Venstreparti har bevilget til sammen 40 mill. kroner til globalt
freds- og nedrustningsarbeid og tiltak som skal styrke dialog og
avspenning i nord.
Dette medlem vil minne om
at selv om covid-19-pandemien rammer alle, er enkelte grupper mer
utsatte enn andre. Dette gjelder i høyeste grad kvinnebevegelsen
og alle som kjemper for mer inkluderende samfunn. I mange land har
autoritære og konservative krefter skapt et mer fiendtlig klima
og et trangere rom for kvinneaktivister og den skeive bevegelsen. Dette medlem mener
at det er Norges plikt å kjempe for en likestilt verden med rom
for alle, og at likestillingsperspektivet og inkludering av LHBTQI-personer
må være gjennomgående prioriteringer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Dette medlem viser
videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor
Sosialistisk Venstreparti har bevilget til sammen 223 mill. kroner
til tiltak som fremmer en feministisk og mer inkluderende utenriks-
og utviklingspolitikk.