1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at Meld. St. 1 (2009–2010) Nasjonalbudsjettet for 2010, og Prop. 1 S (2009–2010) statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg II den 13. oktober 2009. Komiteen viser videre til at regjeringen Stoltenberg II den 23. oktober 2009 la fram 1 tilleggsproposisjon og den 6. november 2009 la fram 2 tilleggsproposisjoner. Kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S (2009–2010) ble fordelt til næringskomiteen i henhold til Innst. 27 S (2009–2010) og referat fra stortingsmøte 5. november 2009 og 10. november 2009.

Komiteen viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996–1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen, jf. Innst. 27 S (2009–2010).

Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:

• Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

• Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeri- og kystdepartementet.

• Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen viser til at rammeforslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti for ramme 10 og 11, og fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet for ramme 9 ble vedtatt i Stortinget 26. november 2009. Det vises for øvrig til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder næringskomiteen har ansvar for.

2. Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan:

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

• 2. gi tilsagn om tilskudd på 115,96 mill. euro utover gitt bevilgning for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 159,26 mill. euro.

• 3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2010. Fullmakten har som forutsetning at:

• • a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2010 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.

  • b) Eksportfinans ASA sin innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 340 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om:

• 1. nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på inntil 500 mill. kroner.

• 2. nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på inntil 2 500 mill. kroner.

X

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

• 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.

• 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

XI

Fullmakt til å avhende og bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

2.2 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 26. november 2009 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 5 283 840 000. Dette er kr 33 000 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2009–2010).

2.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedmålet med Regjeringens økonomiske politikk er arbeid til alle, noe som er avgjørende både for å nå målet om sosial rettferdighet, og for å nå målet om høy verdiskaping. Flertallet viser videre til at Regjeringen satte seg som mål at vi skulle komme oss gjennom finanskrisen med den laveste ledigheten i Europa. Dette målet har vi nådd, og Norge har i dag den laveste ledigheten i Europa. Regjeringens næringspolitikk har gitt gode resultater og Norge er et godt land å drive næringsvirksomhet i. Vi har hatt sterkere vekst de senere årene enn f.eks. EU-gjennomsnittet, og norske bedrifter er konkurransedyktige på et globalt marked. Sysselsettingen har vokst med rundt 200 000, og tre av fire av de nye jobbene har kommet i privat sektor. Gjennom Regjeringens satsing på offentlig sektor gjennom de siste fire årene har vi fått en kraftig vekst i privat verdiskaping og i privat sysselsetting, noe som viser at Regjeringens politikk har vært vellykket for norsk næringsliv.

Flertallet viser til at budsjettet er godt tilpasset den økonomiske situasjonen vi nå har, og bidrar med gode virkemidler i møtet med økende arbeidsledighet også neste år.

Statsbudsjettet for 2010 er det største noensinne når det gjelder forskning, noe som er spesielt viktig i en tid som fremdeles er preget av finanskrise og usikkerhet for mange bedrifter. Da er det spesielt viktig å legge til rette for investeringer i forskning og innovasjon, noe som er avgjørende for å sikre den framtidige konkurranseevnen i norsk næringsliv.

Flertallet er tilfreds med at næringsrettet forenkling prioriteres høyt av Regjeringen i arbeidet med å bedre næringslivets konkurranseevne. Utvikling av gode og brukervennlige offentlige elektroniske tjenester til næringslivet vil være et viktig bidrag til kostnadsreduksjoner hos bedriftene. Flertallet viser til at Altinn-løsningen er Regjeringens mest sentrale virkemiddel på dette området, og flertallet støtter at det bevilges 213,5 mill. kroner til forvaltning av Altinn-løsningen i 2010.

Flertallet har merket seg at NHDs budsjett øker med 13 pst. neste år sammenlignet med fjoråret. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen foreslår å styrke Innovasjon Norge sine ulike ordninger med 26 pst. og at den samlede bevilgningen nå er på 1,5 mrd. kroner. Flertallet merker seg spesielt at rammene for nye innovasjons- og lavrisikolån styrkes, noe som er spesielt viktig i en tid med stor etterspørsel etter gode finansieringsordninger.

Flertallet viser til Regjeringens nordområdestrategi "Nye byggesteiner i nord", og at Regjeringen legger til grunn at nordområdesatsingen også skal legge vekt på næringsutvikling på land.

Flertallet er tilfreds med at det gjennom statsbudsjettet innføres en ny garantiordning for langsiktige avtaler for kraftkrevende industri, med en ramme på 20 mrd. kroner.

Flertallet har merket seg at norsk næringsliv har høy kompetanse innenfor miljøteknologi, og understreker betydningen av at det satses på utvikling og bruk av ny miljøteknologi, noe som gjør bedriftene våre mer konkurransedyktige samtidig som det på sikt vil kunne bidra til å løse miljøutfordringene. Flertallet er tilfreds med at det over neste års budsjett bevilges totalt 140 mill. kroner til en ny ordning i Innovasjon Norge til miljøteknologi. Flertallet vil peke på at utvikling av ny teknologi er særdeles viktig for å løse globale miljø- og klimautfordringer. Norge har spesielle forutsetninger innen viktige områder når det gjelder utvikling av fornybare energiformer. Framtidens løsninger må skapes og utvikles gjennom industri som satser og fornyer seg. Norge er et høykostland sammenlignet med mange av landene som norsk eksportrettet industri konkurrerer med. Norsk konkurranseevne må derfor ivaretas gjennom en teknologiutvikling som reduserer kostnader og samtidig legger til rette for innpass i nye markeder.

Flertallet er opptatt av at Regjeringen bidrar til et fortsatt godt samspill mellom industri og myndigheter for å oppnå mest mulig effektive produksjonsmåter. Flertallet viser til at karbonlekkasje kan bli en stor utfordring for Norge og EU. Det er uheldig hvis slike tiltak fører til at klimagassutslipp bare flyttes fra ett land til et annet, og ikke reduserer de globale utslippene. Flertallet er opptatt av at Regjeringen, gjennom sitt arbeid, bidrar til å motvirke karbonlekkasje og til at utslipp fra kraftintensiv industri reguleres innenfor EUs kvotesystem.

Maritim sektor

Flertallet viser til at Regjeringen siden høsten 2008 har iverksatt en rekke viktige og målrettede tiltak for å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen på norsk økonomi. Flertallet har merket seg at tiltakene har hatt større omfang enn i mange andre land, og at de har gitt en positiv sysselsettingseffekt. Dette har vært avgjørende for at konsekvensene av finanskrisa er blitt mindre dramatiske i Norge enn i andre land. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har vist handlekraft og at tiltakene virker, og at det nå er flere lyspunkter i norsk økonomi. Flertallet er imidlertid bekymret over den situasjonen vi ser innen maritim sektor, med en svært lav ordreinngang. Dersom prognosene næringen selv opererer med slår til, vil norske skipsverft, offshoreverksteder og utstyrsleverandører gå inn i en svært krevende markedssituasjon i siste halvdel av 2010. Flertallet ber om at Regjeringen som tidligere vurderer situasjonen nøye, og iverksetter tiltak dersom det blir nødvendig.

Flertallet viser til den viktige rollen GIEK og Eksportfinans spiller for å sikre kontrakter til norske eksportbedrifter, gjennom statlige lån og garantier. Tilstrekkelige rammer for GIEKs ordninger og for eksportkreditter under Eksportfinans sikrer forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for norsk eksportrettet næringsliv, og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge.

Flertallet ser det som viktig at den gode dialogen mellom Regjeringen, Eksportfinans og GIEK fortsetter, for å bidra til at fleksibiliteten og handlingsrommet knyttet til ordningene utnyttes i størst mulig grad.

Reiseliv

Flertallet er videre tilfreds med at Regjeringen fortsetter satsingen på reiseliv, og er kjent med at den styrkede satsingen følger opp reiselivsstrategien som ble lansert i 2007, og som var utarbeidet i nær dialog med næringen. Markedsføring av Norge som reisemål vil være avgjørende for å øke kunnskapen om Norge som turistmål, og flertallet er derfor fornøyd med at satsingen på markedsføring styrkes ytterligere i 2010.

Eierskap

Flertallet ser det som viktig at staten er en stor eier i norsk næringsliv og at staten gjennom sitt eierskap skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar eier, som også legger vekt på samfunnsansvar, etikk, miljø og ledernes betingelser.

Flertallet har merket seg at Regjeringen vil ha et statlig eierskap for å sikre at viktige bedrifter og kompetanse beholdes og videreutvikles i Norge, blant annet gjennom videreforedling av norske naturressurser. Flertallet mener at det statlige eierskapet skal utøves aktivt og har merket seg at eierrollen globalt er i ferd med å endres ved at eierskapet, mer enn tidligere, er direkte overfor selskapene.

Konkurransepolitikk

Flertallet er opptatt av at det må føres en politikk som fremmer konkurranse, og viser til at konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå målet om god og rimelig vare- og tjenesteproduksjon, samtidig som det stimulerer til innovasjon og forbrukerrettet produktutvikling. Det gjør norsk næringsliv mer konkurransedyktig. Det skal også være konkurranse om tradisjonelle leveranser til offentlig sektor, og innkjøpsregelverket er et viktig virkemiddel i den forbindelse.

Flertallet mener at konkurranse skal være et virkemiddel der dette virker effektivt, men er ikke et mål i seg selv. Flertallet ønsker å bygge på fellesskapsløsninger og offentlig styring framfor kommersialisering og privatisering innen viktige områder som helse, omsorg og utdanning.

Flertallet viser videre til at offentlig sektor kjøper inn for til sammen 275 mill. kroner i året, og det er viktig at disse pengene brukes på en så effektiv og god måte som mulig. Da er det viktig at det offentlige opptrer som en profesjonell og ryddig innkjøper, som følger relevante lover og regler. Offentlig sektor skal sørge for at alle potensielle leverandører har like muligheter til å få kontrakter med det offentlige. Etterlevelse av regelverket skal også sikre at innkjøpene ivaretar viktige samfunnshensyn, som krav til universell utforming, at det tas hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen, og klausuler mot sosial dumping. Regelverket skal bidra til å forebygge korrupsjon.

2.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har en åpen økonomi med stor utenrikshandel som har skapt det velstandsnivået vi har i dag. Skal det sikres videre vekst for norsk næringsvirksomhet mener disse medlemmer det må skapes rammebetingelser som er minst like gode som våre konkurrentland. Disse medlemmer mener særnorske reguleringer og avgifter må avvikles for å trygge rammevilkår og investeringer i virksomhet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets næringspolitikk bygger på at alle bransjer skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse, der en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket og offentlig byråkrati vil ha en dynamisk effekt på økonomien. Disse medlemmer legger i dette næringsbudsjettet opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en global økonomi der både etablerte bedrifter og næringsvirksomhet i oppstartsfasen opplever kapitaltørke. Norge har en kapitalrik stat og det er viktig at det nå stilles kapital til disposisjon i form av flere fondskonstruksjoner som på en profesjonell måte kan stimulere til fortsatt risikokapitaltilgang. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets aktive næringspolitikk innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring samt forsknings- og utviklingskontrakter.

Disse medlemmer mener at privat næringsliv har for dårlige kår i Norge. Rammebetingelsene er preget av skjemavelde, byråkrati og et skattenivå som er økende. Disse medlemmer vil sikre rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter som legger grunnlag for videre vekst og forutsigbarhet gjennom lavere skatter og et enklere regelverk.

Disse medlemmer mener det er en forutsetning for at bedrifter skal kunne utvikle seg og skape arbeidsplasser i større omfang over hele landet at det gjøres betydelige veiinvesteringer. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og at Konkurransetilsynet må ha mulighet til effektiv håndheving av regelverket.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv på grunn av det høye skattenivået. Disse medlemmer mener at de gode erfaringene med Argentum fondsinvesteringer AS og fond-i-fond-investeringer må videreutvikles gjennom flere nye fond. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om opprettelse av nye fond, etter modell av Argentum, for å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv.

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjett for 2010 synliggjør en politikk hvor enkelmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

2.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er verdiskapingen ute i alle landets små og større bedrifter som legger grunnlaget for vår velferd. Det er derfor avgjørende med en næringspolitikk som trygger arbeidsplasser gjennom å styrke bedrifter og privat eierskap. Disse medlemmer vil understreke at næringspolitikken må gjøre det enklere å skape og drive bedrifter og at den må stimulere til investeringer og tilby gode og mest mulig like konkurransevilkår.

Disse medlemmer viser til at Norge ikke uventet synes å komme bedre ut av krisen enn de fleste andre land. Ledigheten stiger nå mindre enn anslaget fra våren 2009 og det er forventet ny vekst i deler av økonomien i 2010. Problemet i norsk økonomi er imidlertid en to-deling av økonomien, hvor deler av norsk næringsliv greier seg brukbart og på nytt kan vokse, mens særlig den konkurranseutsatte industrien rammes av den sterke nedgangen i markedene internasjonalt i kombinasjon med en kostnadsvekst hos bedriftene som svekker konkurransekraften betydelig. Derfor vil mange jobber i eksportnæringene og i verfts- og leverandørindustrien kunne komme i fare de nærmeste to årene.

Disse medlemmer viser til at det norske lønnsnivået for industriarbeidere ligger nesten 50 pst. over våre handelspartnere og at en eventuell kronestyrking i året som kommer vil forsterke utfordringene for produksjonsbedrifter. Disse medlemmer vil understreke at norsk konkurranseevne er svekket hvert år under den rød-grønne regjeringen, samtidig har regjeringen økt skattene på jobbskaperne og dermed på bedriftene gjennom økt skattetrykk på privat eierskap. Det ekspansive budsjettet for 2010 vil ytterligere kunne forsterke en slik utvikling.

Disse medlemmer vil understreke at næringspolitikken er avgjørende for den fremtidige verdiskaping og dermed for den fremtidige velferd, og at det på sikt ikke er bærekraftig å bevilge nasjonen mer velferd uten at den finansieres gjennom økt verdiskaping eller ved å få mer velferd ut av eksisterende ressurser. Slik den økonomiske politikken og næringspolitikken nå gjennomføres, er det ikke bærekraftig på lengre sikt og kan medføre økte skatter eller kutt i offentlig finansiert velferd i fremtiden. Disse medlemmer fremmer derfor i denne innstilling en rekke forslag til bedre rammevilkår og til system- og strukturendringer som vil gjøre norske bedrifter og arbeidsplasser sterkere på veien ut av den lavkonjunktur store deler av særlig norsk eksportindustri vil befinne seg i også i 2010.

Disse medlemmer har økt lønnsomhet for bedriftene som sitt hovedfokus. Det vil føre til ny investeringslyst og investeringsevne og sikre arbeidsplassene, gi økt virksomhet, økte skatteinntekter og økt grunnlag for det fremtidige velferdssamfunn. Disse medlemmer viser til Høyres samlede opplegg for den økonomiske politikken og for næringspolitikken i Innst. 2 S (2009–2010) hvor det satses på ny vekst i bedriftene, tryggere jobber og investeringer for fremtiden gjennom samferdsel, utdanning, forskning og miljø.

Forskning – utvikling – markedsføring

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at en sterkere satsing på forskning i forrige periode ville vært god motkonjunkturpolitikk som bedriftene nå kunne høstet fruktene av. I stedet unnlot Regjeringen å bruke sitt formidable økonomiske handlingsrom til slik satsing og gjennomførte i stedet sin "hvileskjærs-politikk" på dette område. Disse medlemmer viser til at målet om 1 pst. av BNP heller ikke nås i dette budsjett, og det vises liten vilje til å stimulere næringslivet til å nå sitt mål om 2 pst. av BNP, noe som i øyeblikket synes helt utenfor rekkevidde. Disse medlemmer viser til at den manglende satsing på forskning viser seg klart ved at bedriftsrettet forskning gjennom Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) nå stoppes av Regjeringen, noe som førte til at Norges Forskningsråd dagen etter budsjettfremlegget måtte avlyse utlysningen på 50 mill. kroner til prosjekter som var gryteferdige fra forskningen og fra industrien selv. Disse medlemmer viser til at det nettopp er i tider som nå at slike bevilgninger er avgjørende og vil foreslå 50 mill. kroner i sitt alternativ til BIA. Disse medlemmer viser også til de gode resultater Skattefunn-ordningen har gitt og hvor evalueringen viser udiskutabelt positive resultater. Det er derfor uforståelig at Regjeringen over tid har svekket ordningen. Disse medlemmer går derfor inn for å styrke ordningen igjen i denne innstilling ved å foreslå å heve beløpsgrensen for egenutførte prosjekter til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og til 10 mill. kroner for bedriftsekstern støtte, samt fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne taket på antall fradragsberettigede timer for egne ansatte. Disse medlemmer foreslår også at ulønnet egeninnsats skal gi rett til Skattefunn-støtte.

Disse medlemmer foreslår også 10 mill. kroner til ekstrasatsing på markedsføring for møbelindustrien, samtidig med at det foreslås økte bevilgninger til forskning over budsjettene til Kunnskapsdepartementet og Olje-og energidepartementet.

Maritimt næringsliv

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den maritime klyngen i Norge er sterk og at antall sysselsatte er rundt 100 000 personer. Finanskrisens ettervirkninger har betydelig negativ effekt på klyngen ved at verdenshandelen fortsatt er sterkt redusert og dette gir negativ effekt på nykontraheringer, evnen og viljen til å investere i nytt med derpå følgende sysselsettingsproblemer for både verfts- og leverandørindustri. For leverandørindustrien blir problemene forsterket av Regjeringens manglende vilje til å åpne nye områder for oljeleting og utvinning.

Disse medlemmer mener også det er for tidlig å redusere de økninger av lånerammer gjennom Innovasjon Norge som ble etablert i tiltakspakken i februar 2009 slik det nå foreslås fra Regjeringen. Disse medlemmer mener at rammen for lavrisikolån bør økes med 1 mrd. kroner og landsdekkende innovasjonslån med 300 mill. kroner utover Regjeringens forslag og fremmer forslag om det i denne innstilling med tilhørende budsjetterte tapsavsetninger.

Disse medlemmer peker spesielt på problemene med finansiering av skipsbyggingsprosjekter og hvor banker nå krever betydelig høyere andel egenkapital enn tidligere. Overgangsordningen fra gammel til ny rederibeskatning inndro 14 mrd. kroner i egenkapital fra rederiene, noe som nå er merkbart for næringen med 1.4 mrd. kroner i årlig innbetaling. Disse medlemmer viser til at grunnlovsmessigheten av Regjeringens og stortingsflertallets inndragning av denne kapitalen nå blir prøvet for Høyesterett og at det ikke er grunn til omkamp på selve stortingsvedtaket, selv om disse medlemmer mener flertallets vedtak bygde på sviktende forutsetninger og ikke var grunnlovsmessig. Disse medlemmer mener imidlertid det ville være et bidrag til at behovet for finansiering innenfor skipsbygging kunne avhjelpes, ved forskyvning av de årlige innbetalinger frem i tid, og viser til sitt forslag under kapittel 2.4.1. i denne innstilling.

Disse medlemmer mener det er viktig med ordninger som stimulerer til å ansette norske sjøfolk, noe som bidrar til å opprettholde nivået på landets maritime kompetanse, og mener derfor at nettolønnsordningen skal bestå. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at ordningen har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer, ikke minst er kritikken fra norsk fiskerinæring massiv, og det er derfor gode grunner til begrensninger i ordningen slik Regjeringen også foreslår i sitt budsjett.

Eierskap

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at med det omfattende statlige eierskap i Norge er det avgjørende at staten opptrer som en profesjonell og ryddig eier i alle sammenhenger. Disse medlemmer viser til at det i de senere år har vært en rekke uheldige enkeltepisoder under skiftende næringsministre som svekker inntrykket av et profesjonelt og forutsigbart eierskap. Ikke minst gjelder dette forholdet til øvrige aksjonærer og minoritetsaksjonærer i selskap der staten er majoritetseier. Disse medlemmer mener generelt at Regjeringen burde være mer opptatt av det private eierskapets vilkår i Norge enn å undergrave prinsippene for statlig eierstyring i enkeltsaker, og konstaterer at det private eierskapets vilkår har blitt betydelig forverret i den rød-grønne regjeringsperioden, ikke minst gjennom skatteøkninger på norske eiere av bedrifter i Norge.

Disse medlemmer mener det er positivt at ansatte kan få mulighet til å være medeier i egen bedrift og har med glede registrert at Regjeringens reviderte Soria Moria-erklæring også inneholder målsettinger om det. Disse medlemmer viser til at grensene for skattefradrag for slike investeringer er svært lav i Norge sammenlignet med andre land og viser til sitt forslag i Innst. 4 L (2009–2010) om dette.

Disse medlemmer mener også det er positivt at folk ser verdien av å styrke næringslivet gjennom å spare i aksjer og ønsker derfor at personlige investorer skal kunne få investere i aksjer etter en fritaksmetode på samme måte som nå skjer for aksjeselskaper, slik at utbytte og gevinster forblir skattefrie så lenge de ikke tas ut fra investeringssituasjonen og befinner seg på en separat bankkonto.

Konkurransepolitikk

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at konkurranseregelverket er endret flere ganger etter at konkurranseloven ble vedtatt i 2004 og at loven i seg selv inneholdt flere nyskapninger som gir behov for evaluering. Et sterkt og selvstendig sonkurransetilsyn er nødvendig for å kontrollere konkurransebetingelsene i norsk næringsliv og økonomi. Disse medlemmer mener derfor at det bør etableres en tilsynsordning for offentlige anskaffelser og et utvalg for mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Disse medlemmer vil derfor styrke både Konkurransetilsynet og KOFA og henviser til Innst. 2 S (2009–2010) hvor Høyre styrker bevilgningene med 8 mill. kroner. Disse medlemmer henviser for øvrig til sine merknader og forslag under denne innstillings pkt. 2.4.21.

2.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden. Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og sentrale rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å unngå at monopolmakt blir samlet på få hender. Ikke minst er vi avhengige av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.

Dette medlem mener at Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke tar nok høyde for at deler av næringslivet fortsatt sliter i kjølvannet av finanskrisen. Kristelig Folkeparti øker derfor avskrivningssatser for maskiner fra 20 til 25 pst. og halverer arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

Dette medlem er også av den oppfatning at Regjeringens forslag ikke gir den nødvendige styrkingen av den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi som man trenger for å finansiere fremtidig velferd. Kristelig Folkeparti foreslår å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedriftene, fordi man vet at gode eierskifter trygger arbeidsplasser og verdiskaping. Kristelig Folkeparti styrker Skattefunn-ordningen for å stimulere bedriftenes forskning og øker bevilgningene til riksveier og jernbane med til sammen 300 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti styrker oppfølgingsarbeidet av sykefraværet, øker frikortgrensen og skattefradraget for personer i alderen 62 til 67 år som er i full jobb, og gir selvstendig næringsdrivende rett til sykepenger, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger ved graviditet og fødsel. Kristelig Folkeparti har også en tiltakspakke mot svart økonomi på 50 mill. kroner. Når det gjelder nettolønnsordningen for sjøfolk innebærer Kristelig Folkepartis opplegg en overgang til kompetansemodellen, og å sette tak for utbetaling lik innslagspunktet for toppskatt. Dette vil sikre sysselsetting av maritimt utdannet mannskap i NIS- og NOR-registrene. Kristelig Folkeparti foreslo i Innst. 2 S (2009–2010) også en reduksjon i Innovasjon Norges nettverks- og profileringsprogram, blant annet for å finne rom for nevnte skatte- og avgiftstiltak.

Dette medlem foreslo derfor i Innst. 2 S (2009–2010) at nettorammen for rammeområde 9 ble satt til kr 4 709 840 000, som er en reduksjon på 541 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Innenfor den rammesummen som flertallet går inn for, vil dette medlem subsidiært foreslå en alternativ disponering. Her gjentas ikke reduksjonen innenfor Innovasjon Norges nettverks- og profileringsprogram. I denne disponeringen inngår økte bevilgninger utover Regjeringens forslag til Ungt Entreprenørskap (15 mill. kroner), Konkurransetilsynet (12 mill. kroner), Klagenemnda for offentlige anskaffelser (3 mill. kroner), miljøteknologiprosjekter under Innovasjon Norge (380 mill. kroner) (herunder forslag om et program for forskning og utvikling av løsninger innen fornybar energi rettet mot verftsindustrien (200 mill. kroner), økt bevilgning til utvikling av en moderne og bærekraftig nærskipsfartsflåte (100 mill. kroner), økt bevilgning til satsing på utvikling av ny miljøteknologi (50 mill. kroner) og egne midler til satsing på forskning og utvikling av andregenerasjons biodrivstoff (30 mill. kroner)), økt bevilgning til etablererstipend for å stimulere gründervirksomhet (55 mill. kroner), Innovasjon Møbel (18 mill. kroner), og forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge (66 mill. kroner). Det vises til forslag fremsatt under det enkelte kapittel og post i denne innstilling.

2.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2009–2010) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

2.4.1 Kap. 900 og kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 249 327 000 på kap. 900 og kr 101 000 på kap. 3900.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 2.3.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at miljøavtalen om NOx har gitt gode resultater i form av teknologispredning og utvikling av ny miljøteknologi, og har i stor grad bidratt til at Norge er på god vei til å følge opp forpliktelsene sine i Gøteborg-protokollen. Det er bl.a. gitt tilsagn til støtte til 25 skip for overgang fra konvensjonell drift til gassdrift frem til 2011. Flertallet viser til at avtalen er viktig da den ikke bare gir et solid bidrag til å oppfylle Norges miljøforpliktelser, men også bidrar til et økende marked for miljøteknologiske produkter i Norge. Flertallet er kjent med at fondet allerede nå har fått søknader for prosjekter med oppstart i 2012, og er opptatt av at et tidlig signal om videreføring av NOx-fondet vil styrke slike prosjekter og gjøre dem mulig tidligere enn ellers. Dette er også noe som ble understreket fra flere av høringsinstansene under den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at NOX-avtalen sier at videreføring skal avklares innen 1. mai 2010. Disse medlemmer mener at gitt den eksisterende situasjon i verftsnæring og leverandørindustri så er det avgjørende at avtalen videreføres og at Regjeringen snarest er klar på dette. Disse medlemmer viser til at en videreføring vil kunne utløse investeringer via fondet på opptil 500 årsverk hvert år og mener at dette ville være et verdifullt bidrag til sysselsettingssituasjonen i næringer som nå er rammet av ettervirkningene av finanskrisen.

Ad. NUF-er

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merket seg at under den åpne budsjetthøringen i komiteen ble det gitt uttrykk for at man nå ser en utstrakt bruk av NUF (norskeid avdeling av utenlandsk foretak) når selskaper skal etableres. Flertallet er bekymret over denne utviklingen, og er tilfreds med det arbeidet som Regjeringen nå har igangsatt, for å vurdere om det norske regelverket (herunder aksjelov og regnskapslov) er godt nok tilpasset behovene for de minste bedriftene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at økningen av "NUF"-registreringer ved selskapsetableringer åpenbart skyldes at norsk regelverk ikke er godt nok tilpasset behovene ved nyetableringer og for mindre bedrifter. Disse medlemmer viser til som et eksempel at den svenske regjeringen i oktober i år foreslo å halvere kravet til aksjekapital med slik begrunnelse:

"Ett lägre kapitalkrav kan bidra til att fler personer vill og vågar starta företag. Detta skulle underlätta för nya företag, särskilt innom tjänstesektorn, att etablerea sig. Sänkningen är en viktig del av regeringens strategi för ekonomisk tillväxt och okad sysselsättning".

Rammevilkår for mindre bedrifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har varslet at den vil utvikle en næringspolitisk strategi for små og mellomstore bedrifter, som skal ha et bredt perspektiv på hvordan vi kan legge bedre til rette for vekst og utvikling i disse bedriftene. Flertallet viser til at Regjeringen har opprettet et strategisk råd for små og mellomstore bedrifter som bl.a. skal følge arbeidet med strategien. Gjennom dialog mellom myndighetene og næringsliv gir det strategiske rådet en mulighet for samarbeid for å bedre små og mellomstore bedrifters vilkår i Norge, noe flertallet ser på som svært positivt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forenklingsarbeidet har gått for langsomt under skiftende rød-grønne næringsministre i Norge og viser til at statsråd Brustad for et halvt år siden, før valgkampen, annonserte at det skulle settes ned et utvalg som skulle se nærmere på rammevilkårene for de mindre bedriftene. I budsjettforslaget er dette redusert til at man "vurderer" å sette ned et slikt utvalg, og disse medlemmer mener dette er uakseptabel behandling av små og mellomstore norske bedrifter.

Forskning

Komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Forskningsmeldingen, Klima for forskning, St.meld. nr. 30 (2008–2009), og har merket seg at samlet offentlig bevilgning til forskning er på hele 22,5 mrd. kroner. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har styrket forskningsinnsatsen betydelig de siste årene. Flertallet mener det er viktig at man innenfor samlet forskningsinnsats fortløpende vurderer å styrke den næringsrelaterte forskningen. En slik tilpasning av forskningsinnsatsen vil kunne forventes å medføre at næringslivet i større grad ville slutte opp om bidrag til forskningen. Næringsrelatert forskning vil kunne være et viktig bidrag for at norsk næringsliv i enda større grad enn nå kan tilpasse seg framtidige miljø- og klimakrav, i tillegg vil dette kunne bety styrkede produksjonslinjer for økt effektivitet og lønnsomhet.

Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) (kap. 920 post 50)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tilskuddet til BIA er foreslått økt med 25 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2009. Flertallet viser til at BIA-programmet er et stort program som mottar mange og gode søknader og er det eneste programmet som er rettet mot bredden av norsk næringsliv, og viser til at BIA også er viktig for finansieringen av og kapasitetsbyggingen i de teknisk-industrielle instituttene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens manglende satsing på forskning kommer klart til syne ved at økningen fra krisepakken i februar til Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) ikke forlenges i budsjettet for 2010. Disse medlemmer viser til at dette førte til at Norges forskningsråd dagen etter budsjettfremlegget måtte avlyse utlysingen på 50 mill. kroner til prosjekter som var gryteferdige fra forskningen og fra industrien selv.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) hvor Høyre styrker denne bevilgningen med 50 mill. kroner.

Gassmaks

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria 2 hvor det er et mål å øke bruken av gass i Norge til industrielle formål, uten at gass utkonkurrerer andre mer miljøvennlige energialternativ.

Flertallet vil i den forbindelse peke på at industriell bruk av gass i mange tilfeller vil være en betydelig økning av verdikjeden for gass fra norsk sokkel. Flertallet viser i den forbindelse til forskningsprogrammet Gassmaks sitt overordnede mål, som er å bidra til økt verdiskaping gjennom industriell foredling av naturgass. Prosjektene er rettet mot både prosessindustrien, FoU-miljøer og offentlige myndigheter. 2008 var programmets første fulle driftsår. Flertallet vil peke på at Gassmaks-programmet er viktig med tanke på å realisere målet om økt bruk av gass til industrielle formål i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at rederienes årlige innbetalinger av tidligere skattekreditter kan avhjelpe noe av finansieringsproblemene innen skipsbyggingen, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere en foreløpig suspensjon av de årlige innbetalinger av skattekreditter i henhold til overgangsreglene til ny rederibeskatning slik at innbetalingen kan forskyves i tid for å avhjelpe finansieringssituasjonen i skipsbyggingsindustrien, og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2010 med forslag til praktiske løsninger."

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 170 927 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine generelle merknader under kap. 2.3 vedr. det viktige arbeidet Regjeringen gjør med forenkling for å redusere bedriftenes administrative kostnader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for en effektivisering av departementets arbeidsprosesser og foreslår på denne bakgrunn en redusert bevilgning. Disse medlemmer mener at departementets prioriterte oppgave skal være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for næringslivet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 med 25 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det bør foregå en stadig effektiviseringsprosess av offentlig virksomhet, også i departementene. Disse medlemmer viser til Høyres forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 900, post 1 med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 36 000 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeidet med forenkling gjør behovet for særskilte utredninger mindre.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med 8 000 000 kroner.

Post 73 Ungt Entreprenørskap

Det foreslås bevilget kr 11 000 000 på post 73.

Komiteen viser til at etablering av ny virksomhet er viktig for å sikre fornyelse og vekst i økonomien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor tilfreds med at støtten til organisasjonen Ungt Entreprenørskap videreføres med 11 mill. kroner. Bevilgningen skal bidra til å skape en kultur for entreprenørskap i skole og utdanning.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Ungt Entreprenørskap er en selvstendig medlemsorganisasjon med en sentral administrasjon og lokalavdelinger med egne styrer og daglige ledere i samtlige av landets fylker.

Dette flertallet ser det som viktig at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsutdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil også understreke den betydning entreprenørskap i opplæringen har for å bidra til mer likestilling i samfunns- og næringsliv. Flertallet har for øvrig merket seg at Regjeringen har påbegynt en evaluering av tilskuddet til Ungt Entreprenørskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at resultatene fra virksomheten med Ungt Entreprenørskap viser at dette må stimuleres ytterligere for å fremme gründerånd og innovasjon hos ungdommen. Disse medlemmer vil understreke at Ungt entreprenørskap bidrar svært positivt med å gi innsikt i bedriftsetableringer, noe som er en forutsetning for den verdiskaping som i fremtiden skal opprettholde velferdssamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Ungt Entreprenørskap gjør et viktig arbeid for å gi skoler og elever en større innsikt i muligheter og utfordringer med næringsvirksomhet og vil videreutvikle dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen på kap. 900 post 73 med 11 000 000 kroner.

Komiteens merknader fra Høyre viser til Høyres forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen under kap. 900 post 73 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opptatt av å styrke holdningsarbeid og kunnskapsoppbygging blant ungdom når det gjelder entreprenørskap. Dette medlem ønsker at alle elever og studenter på de ulike utdanningstrinnene får et tilbud om entreprenørskapsutdanning. Dette medlem foreslår, innenfor den rammesummen som flertallet har foreslått, å øke bevilgningen under kap. 900 post 73 med 15 mill. kroner.

2.4.2 Kap. 901 og kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 201 600 000 på kap. 901 post 1 og kr 187 700 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til at Patentstyret har som hovedoppgave å behandle søknader om patent, varemerke og designbeskyttelse i Norge og skal også bidra til å heve kompetansen om industrielle rettigheter.

Komiteen har merket seg at Patentstyret skal sørge for at det behandles søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid samt at det skal arbeides for å tilpasse utgiftsnivået til forventet aktivitet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at det er eit mål at Patenstyret sine utgifter og inntekter skal gå i balanse over tid. Fleirtalet ser det som viktig at Patentstyret skal kunne vidareføre den viktige rolla si også neste år, mellom anna med å sikra at norsk næringsliv tener på eiga nyskaping, gjennom si aktive rolle overfor næringslivet med å formidla kor viktig det er å sikre immaterielle verdiar. Fleirtalet støttar derfor forslaget om løyving til Patentstyret på neste års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at selvfinansiering kan oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter på et lavere nivå med reduserte avgiftssatser for patenter, varemerker og design.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 901 post 1 med 25 000 000 kroner.

2.4.3 Kap. 902 og kap. 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 87 800 000 på kap. 902 og kr 58 540 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til at Justervesenet har som mål for virksomheten å sikre tillit til norske målinger og måleresultater som er av betydning for både forbrukerforhold og næringslivets konkurransevilkår. Komiteen viser til at Justervesenet forvalter og håndhever regelverket for måleteknikk.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støttar forslaget om løyving til Justervesenet, som skal dekkja lønsutgifter og løpande driftsutgifter, mindre investeringar og vedlikehald. Fleirtalet har merka seg at utgifter til lovpålagt tilsynsverksemd og laboratoriet si verksemd skal belastast kundane gjennom gebyr.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til målsettingen om at driften skal være selvfinansierende og foreslo på denne bakgrunn en redusert bevilgning som en start på en overgang til selvfinansiering.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 med 19 000 000 kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 85 800 000 på post 1.

2.4.4 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 514 000 000 på kap. 904 og kr 415 900 000 på kap. 3904.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at Brønnøysundregistra si rolle har endra seg vesentleg dei seinare åra, frå i all hovudsak å vera ein registeretat til å ta vare på store oppgåver på områda digital forvaltning og forenkling for næringslivet. Fleirtalet viser til at elektroniske løysingar har vist seg å vera det enkelttiltaket som har størst målbar effekt i arbeidet med å gjera norske bedrifter sin kvardag enklare og gjennom dette styrkja næringslivet sin konkurranseevne. Fleirtalet har merka seg at bruken av Altinn har ei svært positiv utvikling , og viser til Regjeringa sin handlingsplan for forenkling "tid til nyskaping og produksjon", lansert i august 2008, med ei lang rekkje forenklingstiltak, og der vidareutvikling av Altinn var eit særleg viktig tiltak. Dette vert også følgd opp med løyving i 2010-budsjettet.

Utvikling av gode og brukarvenlege offentlege elektroniske tenester til næringslivet vil etter fleirtalet sitt syn vera eit viktig bidrag til kostnadsreduksjonar hjå bedriftene. Altinn-løysinga er Regjeringa sitt mest sentrale verkemiddel på dette området, og det blir foreslått å setja av 213,5 mill. kroner til forvalting av Altinn-løysinga i 2010. Av desse midla er 173,5 mill. kroner knytta til vidareutvikling av Altinn-løysinga, Alt Inn II. Fleirtalet har merka seg at vidareutviklinga skal munne ut i forenklingar og innsparingar for næringslivet og privatpersonar gjennom effektiv samhandling med offentleg sektor og ein meir kostnadseffektiv offentlig sektor gjennom bruk av eForvaltning. Tilknytta Altinn II-prosjektet blir det foreslått 20 mill. kroner over statsbudsjettet til Brønnøysundregistra for å sikra likt meiningsinnhald i data i offentleg forvaltning (metadata). Fleirtalet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at altfor mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av det såkalte skjemaveldet. Disse medlemmer mener det derfor er en viktig oppgave å forenkle hverdagen til bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter og å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Disse medlemmer viser også til at de administrative kostnadene for næringslivet ved å etterleve regelverk er stipulert til 57 mrd. kroner. Dette tilsvarer i overkant av 2,6 pst. av bruttonasjonalproduktet (BNP). Disse medlemmer vil derfor påstå at skjemaveldet har en negativ effekt på bedriftenes rammebetingelser, og dermed også på arbeidsplasser og verdiskaping.

Disse medlemmer ser at innrapportering er nødvendig, men at staten i langt større grad enn i dag bør jobbe aktivt med tiltak som kan redusere utgiftene, samt hindre at nye byrder blir lagt på næringslivet uten at dette er grundig konsekvensutredet i forkant.

Disse medlemmer viser også til at under valgkampen 2009 lovet daværende næringsminister Sylvia Brustad å sette ned et lovutvalg – en hurtigarbeidende komité som skulle foreslå forenklinger for næringslivet, særlig for småbedrifter, noe som også ble bekreftet av statsråden i avisen Østlendingen 4. september 2009. Disse medlemmer konstaterer at dette arbeidet går meget sent i departementet, og mener at det må forseres, særlig med tanke på den situasjon som næringslivet nå befinner seg i.

Disse medlemmer mener det må være et mål å redusere utgiftene med 10 pst., eller 5,7 mrd. kroner, i løpet av 4 år, og at forenklingsarbeidet som en sentral del av næringspolitikken bør behandles i Stortinget.

Disse medlemmer vil påpeke at elektroniske løsninger har vist seg å være det enkelttiltak som har størst målbar effekt i arbeidet med å gjøre norske bedrifters hverdag enklere og derigjennom styrke næringslivets konkurranseevne. Disse medlemmer mener at Brønnøysundregistrenes hovedfokus skal være å videreutvikle registrene som en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde og gjøre norsk forvaltning enklere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument 8:15 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Harald T. Nesvik og Christian Tybring-Gjedde om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet. Disse medlemmer viser til at det her fremmes 21 konkrete forenklingstiltak som vil gi et mer oversiktlig næringsregelverk og færre rapporteringsbyrder som vil gjøre at næringslivet kan fokusere på sine primæroppgaver.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at det i forslaget særlig pekes på at det snarest bør igangsettes et arbeid med å få en forenklet aksjelovgivning for små selskaper, at revisjonsplikten bør oppheves for små aksjeselskaper, at bokføringsregelverket må forenkles og at det bør opprettes et forenklingsråd. Disse medlemmer vil minne om at den svenske regjeringen besluttet allerede 15. mai 2008 å innføre et rådgivende organ, Regelrådet, som skal bedømme om nye og endrede regler utformes slik at de oppnår sitt formål på en enkel måte til en lav administrativ kostnad for foretakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har fremmet forslag for Stortinget om reduksjon av bedriftenes administrative kostnader, Dokument nr. 8:7 (2008–2009).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis forslag om å styrke hensynet til verdiskaping og regelforenkling ved å samle ansvaret for næringslivsrelaterte lover i ett departement (Dokument nr. 8:67 (2008–2009)).

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 285 950 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for en effektivisering av driften og viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en redusert bevilgning.

Post 23 Offentlige informasjonstjenester, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 14 550 000 på post 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tjenestene kan utføres av private firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked og mener derfor at ordningen kan avvikles.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 904 post 1 driftsutgifter med 15 000 000 kroner og kap. 904 post 23 med 14 550 00 kroner.

2.4.5 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at arbeidet med endringer i lov- og forskriftsverket må prioriteres slik at nivået på gebyrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet på et lavere nivå senest i statsbudsjettet for 2011.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2011."

2.4.6 Kap. 905 og kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 189 400 000 på kap. 905 og kr 67 350 000 på kap. 3905.

Komiteen viser til at det foreslås til Norges geologiske undersøkelse (NGU) en bevilgning på 122,1 mill. kroner til driftsutgifter for 2009. Av dette er 14 mill. kroner avsatt til MAREANO-programmet.

Komiteen viser til at NGU skal framskaffe og formidle kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. Kjernevirksomheten er datainnsamling, bearbeiding og formidling av geologiske data fra fastlandet og fra grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. NGU skal bidra til at arealforvaltningen tar hensyn til geofaglig kunnskap. Komiteen understreker samtidig den viktige rollen NGU har i arbeidet med å bidra til at kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av de maritime områdene styrkes.

Komiteen viser til at MAREANO-programmet, inkludert bevilgninger over andre budsjettkapittel, til sammen får 51,5 mill. kroner i 2010, og at dette programmet er viktig for å sikre en helhetlig ressursforvaltning.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 122 100 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener arbeidet med grunnundersøkelser er en viktig offentlig primæroppgave som må prioriteres og viser til at det blant annet er mange ulykker som skyldes ras ved veistrekninger.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen på kap. 905 post 1 med 5 000 000 kroner.

2.4.7 Kap. 906 og kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 23 200 000 på kap. 906 og kr 2 350 000 på kap. 3906.

Komiteen har merket seg at etaten fra 1. januar 2010 endrer navn fra Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.

Komiteen har videre merket seg at Direktoratets virksomhetsidé er å arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet, og at Direktoratet skal være et kompetansesenter innenfor mineralområdet og utvikle kontaktnett mellom næringen og offentlige etater.

Komiteen har merket seg de fire hovedmål for etatens utadrettede virksomhet, og legger vekt på at det er av stor betydning å ha god måloppnåelse på disse.

Komiteen har merket seg at etter to år med sterk økning i antall mutingssøknader så er dette redusert i 2008, noe som bl.a. kan tilskrives lavere metallpriser på verdensmarkedet.

Komiteen er kjent med de utfordringene bergnæringa står overfor når det gjelder tilgang på kompetent arbeidskraft og ber om at Regjeringa fortsatt har et særlig fokus på denne utfordringen.

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning, etter pålegg fra SFT, har ansvar for å iverksette tiltak mot forurensning i gruveområder med stort forurensningspotensial. Komiteen har merket seg at disse arbeidene har hatt positiv effekt, men at det gjenstår betydelige utredninger, avklaringer og konklusjoner i forhold til avrenningssituasjonen bl.a. både i Folldal og Løkken Verk. Komiteen vil understreke betydningen av at disse avklaringsprosessene skjer i nært samråd med de lokalsamfunn dette gjelder.

2.4.8 Kap. 907 og kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 302 600 000 på kap. 907 og kr 200 800 000 på kap. 3907.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å være bidragsyter til at skip kan seile, samtidig som alle forhold knyttet til sikkerhet og miljø blir ivaretatt på en betryggende måte. Direktoratets overordnede mål er å være en synlig og tydelig aktør for sjøsikkerhet i et rent miljø, og at de har en visjon om å være den fremste pådriveren i verden innen sjøsikkerhet og miljø. Flertallet har merket seg at flyttingen av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund har vært krevende i forhold til nyrekruttering og bemanning, men at styrkingen av direktoratets driftsbudsjett i Revidert nasjonalbudsjett for 2008, som er videreført i budsjettet for 2009, har hatt klart positive virkninger for rekrutteringen og kapasitets- og kompetanseutviklingen. Flertallet har merket seg at tilleggsbevilgningen i Revidert budsjett for 2008 medførte at direktoratet ble mer konkurransedyktige i arbeidsmarkedet, og at antall ledige stillinger derved gikk vesentlig ned. Til tross for stor saksmengde har direktoratet utstedt sertifikater til alle nybygg i tide.

Flertallet er tilfreds med at denne styrkingen av direktoratets budsjett også videreføres i neste års budsjett.

Flertallet viser til at direktoratet i 2010 vil ha spesielt fokus på helse, miljø og sikkerhet i fiskeriflåten, og at de videre vil arbeide aktivt i samarbeid med næringen for å redusere antall grunnstøtinger med skip. Flertallet har også merket seg at direktoratet neste år vil ha et sterkt fokus på forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten til sjøs, i dialog med næringen, og at de i denne sammenheng også vil vurdere nye krav og økt kontroll.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedkontor har vært lokalisert i Haugesund siden høsten 2006, i en region med svært lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter personell med maritim kompetanse. Dette har forsterket presset på personell- og ressurssituasjonen i direktoratet siden flyttevedtaket. Disse medlemmer viser til at situasjonen forverret seg i løpet av 2007 og vinteren 2008 og at direktoratet har fått økte driftsbevilgninger i forbindelse med flyttingen både i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 og 2009. Disse medlemmer viser til at det også i 2010 vil komme utgifter i forbindelse med flyttingen, blant annet for å dekke ekstra utgifter ved forlenging av pendlerordningen til 1. november 2010. Disse medlemmer viser dessuten til at det vil være behov for å kjøpe tjenester fra klasseselskapene i 2010.

Disse medlemmer viser til at direktoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse og fartøy. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen fremover aktivt vil sikre at direktoratet kan ivareta disse viktige oppgavene.

2.4.9 Kap. 908 og kap. 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 18 200 000 på kap. 908 og kr 17 150 000 på kap. 3908.

Komiteen viser til at skipsregistrene består av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Register (NOR), og at NOR også består av Skipsbyggingregisteret. Komiteen er opptatt av at skipsregistrene skal være et konkurransedyktig og attraktivt register for maritim sektor, og har merket seg at det har vært satset på markedsføring for å få flere skip til å registrere seg under norsk flagg. Komiteen er tilfreds med at det satses videre på samkjøring av data fra andre offentlige registre mot skipsregistrene, og kvalitetssikring av dokumenter. Det er også viktig at det skal satses på økt brukervennlighet i registrene.

Komiteen merker seg at satsingen på markedsføring av spesielt Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) fortsetter, en markedsføring som startet i 2008 og som man ser som et viktig bidrag for å opprettholde registreringene. Det er viktig for å få økt interesse fra både norske og utenlandske redere. Det vises også til viktigheten av at disse oppfatter våre register som attraktive og konkurransedyktige. En offensiv markedsføring av NIS som et kvalitetsflagg er viktig for Norge som skipsfartsnasjon.

Komiteen ser dette som et viktig ledd i Regjeringens satsing på å få norske redere i utlandet til å søke Norge som sitt vertsland. Spesielt viktig blir det å samkjøre informasjonskampanjen "Norge som maritimt vertsland" med den markedsføringssatsingen som allerede ligger til NIS i dag.

Dersom Norge skal ha en påvirkning på sikkerheten og miljøutviklingen til sjøs i Europa, er det viktig at flest mulig skip er registrert i NIS. Det gir tyngde til argumentasjon, både faglig og politisk, at Norge har et stort og effektivt nasjonalt register.

2.4.10 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 1 750 000 000 på kap. 909 post 73.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at nettolønnsordningen er viktig for å sikre norske sjøfolk rammebetingelser som er på linje med våre naboland. Flertallet vil påpeke at ordningen også er viktig for å sikre rekruttering til maritime yrker.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at nettolønnsordningen for sjøfolk er en viktig årsak til at antall norske sjøfolk har økt de siste årene. Ordningen har også hatt stor betydning for å sikre kompetansen i maritime yrker. En forutsetning for å komme med i ordningen, er at rederiene yter sine bidrag til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, og stiftelsens opplærings-, helse-, miljø- og sikkerhetstiltak. Dette flertallet er opptatt av at tiltak for sysselsetting er et viktig virkemiddel for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringene, og støtter derfor at ordningen videreføres i neste års budsjett.

Dette flertallet har videre merket seg at Nærings- og handelsdepartementet har igangsatt arbeidet med en ekstern evaluering av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, der det bl.a. vil bli sett på ordningens effektivitet, måloppnåelse og hensiktsmessighet. Dette flertallet viser til at rapporten fra evalueringen vil overleveres Nærings- og handelsdepartementet i begynnelsen av 2010.

Dette flertallet har videre merket seg at om lag 11 300 sjøfolk antas å ville benytte seg av ordningen i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen tidligere har innført en begrensning i refusjonsbetalingen som videreføres.

Disse medlemmer mener det skal være en fullverdig nettolønnsordning i Norge på lik linje med våre naboland samt at ordningen gjøres lovfestet for å sikre forutsigbarhet for både næringen og sjøfolk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med ordninger som stimulerer til å ansette norske sjøfolk, noe som bidrar til å opprettholde nivået på landets maritime kompetanse, og mener derfor at nettolønnsordningen bør bestå. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at ordningen har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer, ikke minst er kritikken fra norsk fiskerinæring massiv, og det er derfor gode grunner til begrensninger i ordningen slik Regjeringen også tar til orde for i sitt budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener refusjonsutbetalingen pr. sysselsatt bør begrenses til 120 000 kroner og viser ellers til Høyres prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis merknader i Innst. 2 S (2009–2010) der det foreslås overgang til kompetansemodellen foreslått under regjeringen Bondevik II, og å sette tak for utbetaling lik innslagspunktet for toppskatt. Dette vil sikre sysselsetting av maritimt utdannet mannskap i NIS- og NOR-registrene.

2.4.11 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 30 500 000 på kap. 913 post 70.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, støttar at Standard Norge skal fortsetja å fylgja opp Nasjonal Standardiseringsstrategi på områder av betydning for norsk næringsliv, og støttar det foreslegne budsjettframlegget frå Regjeringa på 30,5 mill. kroner.

Komiteen støttar òg at 3 mill. kroner av desse skal gå til delvis dekking av kostnadane ved at ISO sin generalforsamling er lagt til Noreg i år.

Komiteen vil peika på det viktige i at samarbeidet med myndigheitene, norsk næringsliv og Standard Norge sikrar innovasjon, næringslivsutvikling og auka verdiskaping vedrørande standardiseringsarbeidet.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for en betydelig effektivisering av standardiseringsarbeidet ved at virksomheten i større grad samles.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å reduseres bevilgningen på kap. 913 post 70 med 8 000 000 kroner.

2.4.12 Kap. 921 Statlig investeringsfond (Investinor AS)

Post 95 Egenkapital (90-poster behandles i finanskomiteen)

Det er ikke forslag om bevilgninger på kap. 921 post 95.

Komiteen har merket seg at det ikke foreslås nye bevilgninger til Investinor AS, som ble stiftet som Statens Investeringsselskap i 2008. Investeringsfokus for dette selskapet er primært tidlig vekstfase, med noe fleksibilitet i ekspansjonsfasen. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Trondheim og er et datterselskap av Innovasjon Norge. Komiteen har videre merket seg at selskapet ble operativt ved årsskiftet 2008/2009 og åpnet ifølge proposisjonen sin investeringsvirksomhet i februar 2009. Det fremkommer av proposisjonen at selskapet pr. 15. september 2009 har investert i 5 selskaper innenfor energi og miljø, samt marin sektor og andre næringer.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det statlege investeringsselskapet Investinor, som har ein forvaltningskapital på 2,2 mrd. kroner, no er i drift. Av dei 2,2 mrd. kronene er 0,5 mrd. kroner sett av til marin sektor. Selskapet skal medverke til auka verdiskapning gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte, konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringar. Prioriterte satsingsområder i Investinor er miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor. Fleirtalet er kjend med at selskapet også kan gje midlar til drift i bedrifta sin første fase.

Fleirtalet ber Regjeringa fortløpande vurdere situasjonen i Investinor i høve til fastsette mål og måloppnåing i selskapet.

2.4.13 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 775 300 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at Norge har en ideell geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt store investeringer i infrastruktur på Andøya, i Tromsø og på Svalbard. Komiteen vil videre understreke de betydelige industrielle ringvirkninger romvirksomheten gir.

Komiteen viser til at Regjeringen i Prop. 1 S (2009–2010) understreker betydningen av å sikre at Norges geografiske fortrinn i romvirksomhet blir utnyttet, at norske forskningsmiljøer styrkes gjennom internasjonalt samarbeid og at kunnskap om teknologi og realfag økes gjennom informasjonsarbeid om romvirksomhet. Komiteen slutter seg til denne målsettingen og vil understreke betydningen av å bygge opp under de norske forskningsmiljøene gjennom en styrket finansiering.

Komiteen er svært tilfreds med at den internasjonale satsingen er styrket og vil understreke betydningen av at også den nasjonale satsingen styrkes, både gjennom Norsk Romsenter og Norges Forskningsråd. Dette er etter komiteens oppfatning en forutsetning for å oppnå full effekt også av den internasjonale satsingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at målet med norsk romfartsvirksomhet er å bidra til verdiskaping, kunnskapsutvikling, miljø og samfunnssikkerhet, og støtter at Regjeringen styrker dette viktige området i neste års budsjett, med en bevilgning på totalt 775 mill. kroner. Flertallet har merket seg at en stor del av bevilgningen går til å sikre Norges deltakelse i utbyggingen av det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Flertallet har merket seg at norsk romindustri bidrar til sysselsetting og verdiskaping over hele landet.

Komiteen har merket seg at Regjeringen legger til rette for en revitalisering av Andøya Rakettskytefelt gjennom en avsetning på 15 mill. kroner over nasjonale følgemidler.

Komiteen har merket seg at disse midlene primært skal brukes til oppgradering av bygningsmassen, men at midlene også kan nyttes til å stimulere norske forskningsmiljøer til å ta i bruk Andøya Rakettskytefelt. Komiteen vil understreke betydningen av å sikre ARS som en internasjonal konkurransedyktig forskningsinstitusjon for atmosfære-, klima- og nordlysforskning.

2.4.14 Kap. 929 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 36 000 000 på kap. 929 post 70 Tilskudd.

Komiteen har merket seg at en ny undersøkelse viser at to av tre virksomheter som satser på design har utviklet nye produkter eller tjenester de siste årene, noe som viser at design er svært viktig for å øke innovasjonsgraden i norsk næringsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som viktig at design er en vesentlig del av Regjeringens innovasjonspolitikk, og er tilfreds med at designsatsingen i statsbudsjettet for 2010 er videreført med 36 mill. kroner til Norsk Designråd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dette er tjenester som kan kjøpes i markedet og mener det ikke er behov for å bruke offentlige midler på slike tiltak.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 929 post 70 med 36 000 000 kroner.

2.4.15 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 391 500 000 på kap. 934.

Komiteen meiner det er positivt for norsk næringsliv at det vert løyvd midlar til næringsretta aktivitetar ved utanriksstasjonane, og støttar det framlagde budsjettframlegget frå Regjeringa.

Komiteen tek til vitande at storleiken på løyva samsvarar med årleg underskot på avrekningskonto for CIRR-lån, medrekna rente fram til dekningspunktet. Avrekninga er for 2008.

Komiteen er positiv til ordninga med fastrentelån (CIRR-lån) til utanlandske importørar av norske kapitalvarer og norske reiarar i internasjonal konkurranse, då dette medverkar til at norske eksportørar av kapitalvarer kan konkurrere på like vilkår med andre eksportørar med nasjonale eksportkredittordningar. Komiteen er kjend med at årsaka til den store auken i løyva mellom anna skriv seg frå utviklinga i renteforholda i Noreg og internasjonalt i 2008 som gjorde ordninga gunstig, samstundes som at gunstige konjunkturar medførde stor etterspurnad, samt ei sterkare avgrensing av langsiktig eksportfinansiering frå andre finansinstitusjonar.

Komiteen er samd i at Noreg si deltaking på EXPO 2010 er viktig. Komiteen er kjend med at Noreg si deltaking er "Norway-Powered by nature", og er nøgd med at bærekraft er ein del av bodskapen som vert formidla på EXPO 2010. Vidare meinar komiteen at norsk medverke kan bidra til å styrka det bilaterale forholdet til Kina, bidra på ein god måte til Noregs omdømmebygging og kan verta ein katalysator for norsk næringsliv.

2.4.16 Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post 71 Tilskudd.

Komiteen viser til at kompetanseoppbygging, kvalitetssikring og fremme av samarbeid står sentralt for selskapet, og at selskapet skal bidra til en kontrollert utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til den videre satsingen på 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv. Satsingen skal bidra til å utvikle et reiseliv i tråd med reiselivsnæringens og Regjeringens overordnede mål om bærekraftig og miljøtilpasset turisme på Svalbard, som skissert i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en øket satsing på reiseliv. Svakere verdensøkonomi gjør at konkurransen om turisme blir enda sterkere enn tidligere og gjør det nødvendig med en styrket bevilgning.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen på kap. 937 post 71 med 2 000 000 kroner.

2.4.17 Kap. 938 Omstillingstiltak

Det er ikke foreslått bevilgninger på kap. 938.

Komiteen er kjend med bakgrunn og målsetjing for tilskotet vedkommande omstillingstilskot til Sør-Varanger. Komiteen er òg kjend med at omstillingsarbeidet er tidkrevjande og at det endå vil ta tid å gjennomføra attståande tiltak i programmet, og at dei resterande midlane, 3 mill. kroner pr. september 2009, vil verta løyvd seinare i tråd med framdrifta i prosjekta.

På denne bakgrunnen er komiteen samd i at det ikkje vert løyva tilskot for 2010.

2.4.18 Kap. 950 og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 10 700 000 på kap. 950 post 21.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at statleg eigarskap er med på å sikra råderetten over viktige naturresursar, og inntekter til fellesskapet. Det statlege eigarskapet sikrar òg nasjonalt eigarskap, og forankring av selskap som er viktige for utviklinga av norsk næringsliv.

Fleirtalet vil peika på at eigarskapsmeldinga klargjer den statlege eigarskapspolitikken ved eit aktivt statleg eigarskap.

Fleirtalet er nøgd med at Regjeringa har klåre forventningar til utviklinga i selskapa på områder som miljø, etiske standarar, leiarløn, insentivordningar og samfunnsansvar.

Fleirtalet har merka seg at Regjeringa vil vurdere nærare Statkraft sin strategiske plan og kapitalbehov for å finansiere foretaket si vidare utvikling nasjonalt og internasjonalt i åra framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at med det omfattende statlige eierskap i Norge er det avgjørende at staten opptrer som en profesjonell og ryddig eier i alle sammenhenger. Disse medlemmer viser til at det i de senere år har vært en rekke uheldige enkeltepisoder under skiftende næringsministre som svekker det inntrykk av et profesjonelt og forutsigbart eierskap som staten som eier bør gi. Ikke minst gjelder det forholdet til øvrige aksjonærer og minoritetsaksjonærer i selskap der staten er stor eier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener generelt at Regjeringen burde være mer opptatt av det private eierskapets vilkår i Norge enn å undergrave prinsippene for statlig eierstyring i enkeltsaker og konstaterer at det private eierskapets vilkår har blitt betydelig forverret i den rød-grønne regjeringsperioden, ikke minst gjennom skatteøkninger på norske eiere av bedrifter i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om økonomiske rammer for videreutvikling av Statkraft med utgangspunkt i selskapets investeringsstrategi."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknader i Innst. S. nr. 163 (2006–2007) (Eierskapsmeldingen) og deler ikke regjeringspartienes oppfatning av Regjeringens forvaltning av det statlige eierskapet. Det har blitt skapt et mønster med lite forutsigbare og tilfeldige handlinger som kan svekke tilliten til staten som eier. Disse medlemmer mener at Regjeringen har opptrådt særlig kritikkverdig i forbindelse med salget av Banetele AS til Bredbåndsalliansen AS og oppkjøpet i Aker Holding AS.

Disse medlemmer forutsetter at staten utfører eierskapet på en aktiv og profesjonell måte, og legger de beste internasjonale standardene for utføring av eierskap til grunn. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene gikk høyt på banen under valgkampen i 2005 og lovet en helt ny, såkalt aktiv næringspolitikk. En kursendring i den statlige eierskapspolitikken skulle være et sentralt element i dette. Kursendringen lot vente på seg. Da Eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 13 (2006–2007)) til slutt kom, inneholdt den generelt lite nytt sammenliknet med den forrige regjeringens politikk. Styrene skulle fortsatt ta avgjørelser i enkeltsaker, og ansvaret for etikk og samfunnsansvar, likestilling og integrering ble som tidligere understreket. Det var heller ingen uenighet om at hensynet til nasjonal kontroll over naturressurser og hovedkontorfunksjoner var viktig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Eierskapsmeldingen har blitt mangelfullt fulgt opp. Det gjelder ikke minst spørsmål knyttet til etikk og bedrifters samfunnsansvar, herunder hensyn til miljø. Regjeringen har særlig utvist et passivt eierskap når det gjelder StatoilHydros investeringer i klimafiendtlig oljesand i Canada (jf. Kristelig Folkepartis representantforslag om å trekke StatoilHydro ut av oljesandprosjektet i Canada, Dokument nr. 8:109 (2008–2009)) og Telenors datterselskap Vimpelcom sin etablering i skatteparadiset Bermuda.

2.4.19 Kap. 1550 og kap. 4550 Konkurransetilsynet

Det foreslås bevilget kr 86 321 000 på kap. 1550 og kr 217 000 på kap. 4550.

Komiteen vil understreke at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjon og omsetning av varer og tjenester. Komiteen mener at Konkurransetilsynet er viktig for at det etableres en sunnest mulig konkurranse og tilsynet må derfor hele tiden være godt i stand til å utføre sine oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det eksempelvis er feil utvikling når Regjeringen har senket terskelen for å sette til side Konkurransetilsynets faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker, jf. Ot.prp. nr. 35 (2007–2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at konkurranse og markedsbaserte løsninger ofte er en god måte å organisere offentlig finansierte velferdsoppgaver på, med forbedret kvalitet og bedre utnyttelse av økonomiske ressurser. Regjeringens allergi mot at velferdsoppgaver også kan utføres av private er derfor en hemsko for å oppnå best mulig resultater i velferdsproduksjonen.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 80 934 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i desember 2008 ble nedsatt et håndhevelsesutvalg hvis mandat er å legge til rette for gjennomføringen av et nytt EU-direktiv om håndhevelse av innkjøpsregelverket i norsk rett. Utvalget skal levere sin NOU våren 2010. Flertallet har merket seg at utvalget bl.a. skal vurdere hvordan det samlede norske håndhevelsessystemet best kan organiseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at konkurranseregelverket er endret flere ganger etter at konkurranseloven ble vedtatt i 2004, og til at loven inneholdt en rekke nyvinninger da den ble vedtatt.

Disse medlemmer mener at en bred evaluering av den nye loven er nødvendig for å kunne konstatere om den virker etter intensjonene. Disse medlemmer mener at et sterkt, selvstendig konkurransetilsyn er nødvendig for kontrollen med konkurransebetingelsene i norsk økonomi og mener derfor at det bør etableres en tilsynsordning for offentlige anskaffelser, og at det bør nedsettes et utvalg for mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg med bred deltagelse for å gjennomføre en evaluering av om saksbehandlingsreglene i konkurranseloven av 2004 virker etter intensjonen."

"Stortinget ber Regjeringen etablere en tilsynsordning for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser."

"Stortinget ber Regjeringen innføre plikt til forenklet kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien for anbudsplikt og legge til rette for en effektiv, ubyråkratisk nasjonal web-basert struktur for dette."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Konkurransetilsynet skal fristilles fra politisk styring, og disse medlemmer mener alle viktige markedsområder skal omfattes av Konkurransetilsynets myndighet.

Disse medlemmer mener at konkurranse bidrar til å skape kvalitetsmessig gode tjenester og at bruk av konkurranse når det gjelder offentlig tjenesteproduksjon er viktig. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke Konkurransetilsynets virksomhet for effektivt å kunne sørge for en fungerende konkurranse

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen på kap. 1550 post 1 med 10 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010), kap. 1550 post 1, hvor bevilgningen til Konkurransetilsynet ble styrket med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjonen av varer og tjenester. Konkurranse er ikke et mål i seg selv, men et viktig virkemiddel både for forbrukere, næringslivet og for offentlig sektor. Dette medlem vil fremheve behovet for en prinsipiell gjennomgang av reglene for klagebehandling på konkurranseområdet, herunder hensyntatt anbefalingene fra Konkurranselovutvalget.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende regler og systematikk med hensyn til klagebehandling på konkurranseområdet."

Dette medlem mener at det er viktig at Konkurransetilsynet er rustet til å skjøtte sine oppgaver for å sikre en sunn konkurranse i markedet. Dette medlem finner på denne bakgrunn, hensyn tatt til flertallets vedtak om rammesum, rom for å styrke bevilgningen til Konkurransetilsynet, kap. 1550 post 1, med 12 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Det foreslås bevilget kr 5 387 000 post 23.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at offentlige innkjøp blir gjennomført korrekt og med høy kvalitet. Dette er viktig for å sikre at skattebetalernes penger blir brukt på en god og effektiv måte, samtidig som det skal sikre likebehandling blant leverandører til det offentlige. Offentlige innkjøp skal også bidra til å ivareta viktige samfunnsmessige hensyn, som miljø, universell utforming og å hindre sosial dumping. Flertallet viser til at Regjeringen la fram den første stortingsmeldinga om offentlige innkjøp, St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp, våren 2009.

Flertallet er opptatt av at det må tas i bruk elektroniske løsninger i forbindelse med offentlige anskaffelser, da dette gir både bedre, enklere og sikrere innkjøp. Flertallet støtter derfor forslaget om at det i neste års statsbudsjett satses 19 mill. kroner i friske midler til økt satsing på e-handel, for å finansiere tilgang til og bruk av en ny e-handelsplattform på Ehandel. Dette vil bidra til å effektivisere innkjøpsprosessene, slik at ressurser kan frigjøres til viktige velferdsoppgaver.

Flertallet viser til at Regjeringen i forbindelse med St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp, foretok en kartlegging av brudd på regelverket som er avdekket av riksrevisjonen, kommunerevisjonen og Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Kartleggingen viser at årsaksbildet er sammensatt, og at det er nødvendig med en helhetlig tilnærming til hvordan innkjøpene gjennomføres i offentlig sektor. Imidlertid er det særlig tre områder som peker seg ut når det gjelder videre oppfølging, nemlig lederforankring, organisering og kompetanse. Som ansvarlig for forvaltning av regelverket for offentlige innkjøp utarbeidet Fornyings- og administrasjonsdepartementet i forbindelse med regelrevisjonen i 2007, en omfattende veileder til lov og forskrift om offentlige anskaffelser.

Flertallet viser til at Regjeringen opprettet Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) i 2008. Direktoratet har utarbeidet et landsdekkende opplæringstilbud med bredde og kvalitet. Her gis opplæring i regelverk, miljø, innkjøpsfag samt ledelse og styring av innkjøp. Difi arbeider også med etablering og videreutvikling av innkjøpsnettverk for å legge bedre til rette for erfarings- og kunnskapsdeling om offentlige anskaffelser. Det skal også arbeides med utvikling av maler, sjekklister og annet veiledningsmateriell som kan forbedre innkjøpsprosessen. Gjennom styrking av det nettbaserte informasjons- og kompetansetilbudet skal Difi spre informasjon og nyttige hjelpemidler til innkjøpere og virksomheter.

Videre har flertallet merket seg at i 2009 ble kunnskapsportalen anskaffelser.no etablert. Her finnes tilgjengelig veiledning til regelverk og aktuelle temaer, ulike hjelpemidler og beskrivelser av aktiviteter, vurderinger og beslutninger som skal foretas i en innkjøpsprosess. Portalen skal utvikles til å bli et foretrukket møtested på nett for både ledere, innkjøpere og nettverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regelverket for offentlige anskaffelser brytes for ofte. I den senere tid er det eksempelvis kommet opp at kommunale tjenestepensjoner i liten utstrekning legges ut på anbud.

Disse medlemmer mener at et økende antall saker gjør det nødvendig å styrke nemndas viktige arbeid med å håndheve anskaffelsesregelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) kap. 1550 post 23 hvor bevilgningen er styrket med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti finner, hensyn tatt til flertallets vedtak om rammesum, rom for å styrke bevilgningen til nemnda, kap. 1550 post 23, med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

2.4.20 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Det foreslås bevilget kr 1 524 500 000 på kap. 2421 postene 50–79 og kr 45 000 000 på kap. 5325 postene 50–70.

Komiteen vil peike på at hovudmålsettinga for Innovasjon Norge er å fremja bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling i heile landet og utløysa dei ulike distrikta og regionane sine næringsmessige moglegheiter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Komiteen er kjend med at Innovasjon Norge forvaltar midlar innanfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgjeving, og at Innovasjon Norge også får overføringar frå Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet i tillegg til Nærings- og handelsdepartementet. Innovasjon Norge har også samarbeidsavtalar med ei rekke andre selskap mellom anna SIVA, Norges forskningsråd, samtlege fylkeskommunar og fylkesmenn, Utenriksdepartementet, Enova, Intsok, Patentstyret, Norsk designråd, KS og Sparebankforeningen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært nøgd med den målretta satsinga og betydelege auken i rammer til Innovasjon Norge som Regjeringa kom med som ein del av Regjeringa sine tiltak for å dempa finansuroa.

Fleirtalet er òg nøgd med at dei operative løyvingane er auka med 310,5 mill. kroner, dvs. 25,8 pst., frå saldert budsjett 2009 til Regjeringa sitt budsjettframlegg for 2010.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er oppteken av at Innovasjon Norge har eit fleksibelt verkemiddelapparat som fangar opp næringslivet sine behov, og vil understreka at Innovasjon Norge si verksemd mellom anna skal korrigera for svikt i dei private finansieringsmarknadene. Dette fleirtalet er oppteken av at staten må ha eit breitt engasjement i næringspolitikken for å medvirka til nyskaping og konkurransedyktig næringsliv over heile landet. Verdiskaping og produksjon er ei føresetnad for å skape for så å kunne dela til gode velferdstenester.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært nøgd med at det blir etablert ei ny ordning for investeringsstøtte til miljøteknologi under Innovasjon Norge, og at ordninga blir styrka med nye 40 mill. kroner utover det som låg i framlegget frå Regjeringa, slik at det totalt blir løyvd 140 mill. kroner til denne viktige ordninga. Ordninga, som skal fremja og stimulera til fleire prosjekt innan miljøteknologi, vil styrka norsk industri si konkurranseevne på lengre sikt. Fleirtalet syner til at målgruppa for satsinga er bedrifter over heile landet som skal igangsette eller er i gang med pilot- og demonstrasjonsprosjekt innan miljøteknologi. Fleirtalet har merka seg at 100 millionar blir øyremerka til satsing på annen generasjons biodrivstoff.

Fleirtalet er glad for at det er sett i verk evaluering av Innovasjon Norge. Det skal gjevast ei vurdering av samansettinga av selskapet sine tenester, tilgjenge for brukarane, og samfunnsøkonomiske effektar av selskapet si verksemd. Fleirtalet vonar også sysselsettingseffekten vert via eit spesielt fokus i denne samanhengen.

Fleirtalet er kjent med at forvaltningsreforma vert sett i verk frå 2010. Fleirtalet vil oppmoda om at Regjeringa fortløpande vurderer verknadene av regionaliseringa av Innovasjon Norge, slik at endringane ikkje medfører utsetjingar og seinare handsaming i høve til dei kundane som Innovasjon Norge skal tene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i sitt budsjett har foreslått betydelige reduksjoner i de lånerammer for Innovasjon Norge som ble fastsatt i tiltakspakken i februar 2009. Disse medlemmer viser til at det er finansieringsproblemer som nå er en av hovedårsakene til at krisen biter seg fast i verftsindustrien og leverandørindustrien lang kysten og mener dette var en for tidlig reduksjon av akkurat disse krisetiltakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den betydelige kritikk som ble Innovasjon Norge til del etter Riksrevisjonens undersøkelse (Dokument nr. 3:4 (2008–2009)) og i den påfølgende behandlingen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Innst. S. nr. 152 (2008–2009). Disse medlemmer viser til at det ble påpekt en for lav innovasjonsgrad, for dårlig integrasjon mellom utenlandsvirksomhet og norsk virksomhet, samt at man mente mer risikoutsatte prosjekter burde støttes i sterkere grad. Disse medlemmer viser til at Nærings- og handelsdepartementet som følge av Riksrevisjonens kritikk varslet en helhetlig evaluering av Innovasjon Norges virksomhet og hilser en slik helhetlig gjennomgang velkommen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 fremmet i Innst. 2 S (2009–2010) med en rekke forslag som ville ha styrket norsk næringslivs konkurransekraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslo i sitt alternative budsjett å øke rammen for lavrisikolån med 1 mrd. kroner og for innovasjonslån med 300 mill. kroner utover Regjeringens forslag og viser til sine bevilgningsforslag i Innst. 2 S (2009–2010). Disse medlemmer viser også til sitt forslag om forskyvning av innbetaling av skattekreditter i forhold til overgangsreglene for rederibeskatningen, fremmet under pkt. 2.3.3 i denne innstilling.

Disse medlemmer viser videre til at satsing på virksomheter som går inn i nye miljørettede prosjekter må være et viktig område for Innovasjon Norge i tiden som kommer. Disse medlemmer foreslo derfor i Innst. 2 S (2009–2010) 100 mill. kroner i økning på miljøteknologisatsing og 15 mill. kroner spesielt til miljøprosjekter innen maritime næringer og skipsfart. Disse medlemmer viser videre til viktigheten av den norske møbelindustrien og fremmer forslag om 10 mill. kroner til innovasjonsprosjekter for møbelindustrien utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti finner, hensyn tatt til flertallets vedtak om rammesum, rom for å styrke bevilgningen på kap. 2421 post 50 med til sammen 453 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår at 380 mill. kroner av dette går til satsing på utvikling av ny miljøteknologi, herunder 200 mill. kroner til å etablere et program for forskning og utvikling av nye løsninger for fornybar energi, blant annet havvindmøller, rettet mot verfts- og offshore leverandørindustrien. Et slikt program vil både kunne bidra til å sikre verftene oppdrag i en tid med svak ordreinngang, og utnytte norsk spisskompetanse innen forskning og utvikling av offshore vindkraft og andre fornybare energiløsninger.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere et program for forskning og utvikling av nye løsninger for fornybar energi, herunder havvindmøller, rettet mot verfts- og offshore leverandørindustrien."

Dette medlem foreslår videre at 100 mill. kroner går til økt bevilgning til utvikling av en moderne og bærekraftig nærskipsfartsflåte og investeringer i nye, klimavennlige gassferjer, at bevilgningen til den generelle satsingen på nye miljøteknologiprosjekter økes med 50 mill. kroner, og at det i tillegg spesifikt settes av 30 mill. kroner til satsing på forskning og utvikling av andregenerasjons biodrivstoff.

Dette medlem foreslår dessuten at bevilgningen til Innovasjon Norges etablererstipendordning økes med 55 mill. kroner for å stimulere til gründervirksomhet, og at bevilgningen til Innovasjon Møbel økes med 18 mill. kroner.

Innovasjon Møbel

Komiteen viser til at norsk møbel- og interiørindustri utgjer ein stor del av designindustrien i Noreg, og at spesielt mange små og mellomstore bedrifter har utfordringar med å posisjonera seg i den internasjonale marknaden. Komiteen meiner derfor det er viktig å støtta eksisterande bedrifter i ein overgangsfase med tanke på samfunnsøkonomiske og sysselsetjingsmessige mål.

Komiteen har vidare merka seg at programmet Innovasjon Møbel har ført til innovasjon og internasjonalisering av norsk møbelindustri. Komiteen er kjent med at programmet har vore finansiert med midlar frå Innovasjon Norge og næringa sjølv.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, er tilfreds med at Regjeringa har signalisert at ein vil leggje til rette for at programmet kan vidareførast, noko som er spesielt viktig i ei tid der norske eksportbedrifter møter store utfordringar på den internasjonale marknaden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de store utfordringer norsk eksportindustri nå står overfor og finner det underlig at ikke Regjeringen i en slik situasjon har funnet å ville stimulere norsk møbelindustri ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke støtten til Innovasjon Møbel og viser til sine prioriteringer Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningen på kap. 2421 post 50 ble foreslått økt med 10 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti finner, innenfor flertallets vedtak om rammesum, rom for å øke bevilgningen til Innovasjon Møbel under kap. 2421 post 50 med 18 mill. kroner.

Landsdekkende innovasjonsordninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det skal være prosjektets innhold som skal være avgjørende for om et prosjekt skal kvalifisere for støtte gjennom Innovasjon Norge og ikke utenforliggende politiske hensyn. Disse medlemmer viser til at blant annet Riksrevisjonen har kritisert enkelte av Innovasjon Norges ordninger og disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at ordningen kan bidra til mer innovasjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre innretningen på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere."

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Det foreslås bevilget kr 350 000 000 på post 50.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond, med 33 mill. kroner.

Innovasjonslån, garantiar og tilskot

Komiteen er samd i at Innovasjon Norge skal fortsetja å prioritera etablerarar, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstambisjonar og potensial, og at Innovasjonslåneordninga er spissa mot innovasjon og internasjonalisering. Komiteen vil peika på at ordningane skal gjelda for heile landet.

Komiteen er kjend med at formålet med ordninga er å auka norsk næringsliv sin tilgong på kapital. Dette er viktig både for å skapa nye arbeidsplassar og for å ta vare på eksisterande arbeidsplassar i heile landet.

Etablerarstipend

Komiteen er samd i at det vert avsett 50 mill. kroner til ei landsdekkande etablerarordning, som ei vidareføring av tiltakspakka som Regjeringa la fram i 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) kap. 2421, post 50 og post 51 med bevilgninger til økte rammer for lavrisikolån og innovasjonlån samt en betydelig økning på miljøteknologi, til sammen økte bevilgninger på 245 mill. kroner.

Såkorn-fond

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, meiner såkornfonda skal medverke til å styrke kunnskap, eigarskapet samt sikre god tilgang på såkornkapital i Norge. Bedriftene det vert investert i, skal også bli tilført kompetanse. Fleirtalet har vidare merka seg at Nærings- og handelsdepartementet følgjer den økonomiske utviklinga i fonda og vurderer eventuelle mulige tiltak for å betre utviklinga og konsekvensane av desse.

Fleirtalet viser òg til at det i Soria Moria er varsla at Regjeringa vil gjera ein samla vurdering av ordningane med statleg kapitaltilførsel til små og mellomstore bedrifter i ei tidleg fase. Siktemålet må vera at bedrifter med gode og lønsame idéer kan få finansiering.

Fleirtalet er kjend med såkornordningane som skal stimulera til private investeringar i bedriftene i tidleg fase, og utviklinga i dei forskjellige fonda. Fleirtalet vil i denne samanhengen peika på at mangel på privat interesse gjorde at eit fond for innlandet ikkje vart etablert.

Fleirtalet har ingen spesielle merknader til dei ulike fonda for samarbeid med andre land.

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Det foreslås bevilget kr 435 300 000 på post 70.

Komiteen er kjend med målet for ordninga, som er å setja Innovasjon Norge i stand til å oppfylle rolla som proaktiv samarbeidspartnar og premissleverandør for næringslivet og offentlege aktørar. Komiteen er kjend med at distriktskontora skal fremja regional utvikling og utekontora internasjonalisering.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er samd i den foreslegne løyva til bedriftsutvikling og administrasjon som går fram av Regjeringa sitt budsjettframlegg. Herunder vidareføring av informasjons- og vegleiingsaktivitetane om EØS i regi av Enterprise Europe Network-kontora.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er rom for en betydelig effektivisering og bedre prioritering innenfor Innovasjon Norges organisasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 2421 post 70 med 50 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningen til kap. 2421 post 70 reduseres med 21 mill. kroner.

Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 405 000 000 på post 71.

Komiteen er samd i at hovudmålsettinga for satsinga er auka verdiskaping og lønsemd i reiselivsnæringa, levedyktige distrikt gjennom fleire heilårs arbeidsplassar innanfor reiselivsnæringa, og å fremja og utvikla Noreg som eit berekraftig reisemål.

Komiteen er samd i at Innovasjon Norge skal ha fokus på prosjekt som bidreg til å styrka samarbeid og heilskapleg opplevingsutvikling.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd i Regjeringa sitt framlegg til løyve som er på 405 mill. kroner til nettverk, profilering og reiseliv.

Fleirtalet, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er vidare samd i at det av desse midlane er øyremerka 10 mill. kroner til det nye bedriftsretta kompetansesikringsprogrammet. Minst 15 mill. kroner skal brukast på nordnorsk Reiseliv og nyttast til særskilt marknadsføring av Nord-Noreg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det offentlige tilbudet til eksportrettet virksomhet må styrkes og foreslår derfor en øket bevilgning for å sikre at internasjonale markedsmuligheter utnyttes.

Disse medlemmer mener økt satsing på markedsføring av Norge som turistland vil legge grunnlag for ytterligere vekst for en næring som er viktig for hele landet. Disse medlemmer mener det nå er spesielt påkrevet med ekstra satsing på turistmarkedsføring da markedet er svakere.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen på kap. 2421 post 71 med 75 000 000 kroner.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 265 000 000 på post 72.

Komiteen er samd i at Innovasjon Norge skal fortsetja arbeidet for eit auka antal OFU-prosjekt og fokusera på større enkeltprosjekt innan næringar der Noreg har naturlege fortrinn.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, er samd i den foreslegne summen frå Regjeringa til formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener de gode resultatene av forsknings- og utviklingskontrakter viser at offentlig privat samarbeid må videreutvikles for å legge grunnlag for vekst og innovasjon. Disse medlemmer viser til at ordningen stimulerer til samarbeid om utvikling av nye produkter og produksjonsmetoder i næringslivet gjennom støtte til kontraktsfestede samarbeidsprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen på kap. 2421 post 72 med 50 000 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker behovet for å sikre fremtidig verdiskaping og velferd ved å legge til rette for forskning og utvikling, særlig forskning og utvikling foretatt av næringslivet. Dette medlem finner, innenfor flertallets vedtak om rammesum, rom for å styrke bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter under kap. 2421 post 72 med 66 mill. kroner.

Post 73 Tilskot til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft

Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på post 73.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er samd med Regjeringa i at det er viktig å sikra gode rammevilkår for den kraftforedlande industrien i Noreg, og er glad for at Regjeringa har levert industrikraftregime i tråd med industrien sine eigne ønskjer.

Fleirtalet er samd i formålet med ordninga, som er å medverke til at kraftintensive industribedrifter går saman og etablerar eit eller fleire innkjøpskonsortier for kjøp av kraft på langsiktige vilkår.

Fleirtalet viser til at tilskot til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft er eit av tiltaka i industrikraftregimet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringspartiene ettertrykkelig nå har brutt og glemt sitt løfte til industrien om billigere kraft. Ordningen med et innkjøpskonsortium for kjøp av kraft er i all enkelhet en garantiordning for bedrifter som kjøper kraft sammen til markedsmessige priser og det er overraskende at dette fremstilles som det industrikraftregime industrien ønsket seg og som regjeringspartiene har lovt siden 2005. Disse medlemmer viser til at dette er priser som er oppnåelige i markedet uansett, men selvsagt avhengig av størrelsen på innkjøpene og ikke minst forholdet til fremtidige terminer for kjøpene og kjøpernes soliditet.

Post 78 Administrasjonsstøtte for distriktsretta såkornfond

Det foreslås bevilget kr 3 700 000 på post 78.

Komiteen er samd i Regjeringa sine foreslegne prioriteringar.

Post 90 Lån frå statskassa til utlånsverksemd

Det foreslås bevilget kr 45 900 000 000 på post 90.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er kjend med at lavrisikolåna vert brukt til å delfinansiera investeringar i bygningar, driftsutstyr, fiskerfartøy og investeringar i landbruket. Fleirtalet er samd i ramma på 2,5 mrd. kroner i slike lån for 2010, men ber Regjeringa følgje nøye med i utviklinga og eventuelt komme attende til Stortinget dersom ramma viser seg for lita.

Fleirtalet er kjend med at innovasjonslåneordninga skal bidra til å auka innovasjonsevna og omfattar både distriktsretta og landsdekkande lån.

Fleirtalet er kjend med at Innovasjon Norge hadde eit solid tapsfond bla. som følge av låge påløpte tap i 2008 og 2007. Fleirtalet ber om at dette punktet vert via særlig merksemd ved evalueringa av Innovasjon Norge, og om Innovasjon Norge korrigerer i tilstrekkeleg grad for svikt i finansmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil sterkt understreke at krisen ikke er over, noe som stadig understrekes også av næringsministeren, senest i Stortingets spørretime 25. november 2009. Det fremtrer da som underlig at lånerammene i Innovasjon Norge for lavrisikolån og innovasjonslån som ble innført i krisepakken i februar 2009, nå reduseres. Disse medlemmer vil understreke at alle tilbakemeldinger fra næringslivet viser at man nå står midt i krisen ute i realøkonomien. NHOs konjunkturbarometer i slutten av november 2009 viser atskillig mer pessimistiske anslag for veksten enn både Norges Bank og Finansdepartementet i sine prognoser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 fremmet i Innst. 2 S (2009–2010) der det fremmes flere tiltak som vil ha bedret rammebetingelsene for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre har foreslått å øke lånerammene for lavrisikolån med 1 mrd. kroner og for innovasjonslån med 300 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag og viser til prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010).

2.4.21 Kap. 5325 Innovasjon Norge

Det foreslås bevilget kr 43 845 000 000 på kap. 5325 postene 50, 70 og 90.

Komiteen tek til vitande post 50, 70 og 90 at alle desse anslaga er usikre og at Regjeringa om naudsynt foreslår endring i løyvinga i samband med endring av budsjettet våren 2010.

2.4.22 Kap. 5625 Renter og utbyte frå Innovasjon Norge

Det foreslås bevilget kr 403 000 000 på kap. 5625 postene 80, 81, 85 og 86.

Komiteen tek til vitande post 80, 81, 85 og 86, og at alle desse anslaga er usikre og at Regjeringa om naudsynt foreslår endring i løyvinga i samband med endring av budsjettet våren 2010.

2.4.23 Kap. 2426 SIVA (SF)

Det foreslås bevilget kr 337 700 000 (bevilgningen går i kommunal og i finans) på kap. 2426.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er samd med at SIVA framleis skal bidra til etablering av industrimiljø og kunnskapsbedrifter på stader og i prosjekt der dei normale marknadsmekanismane ikkje fungerar. SIVA skal medvirka til innovasjon og næringsutvikling gjennom eigedomsverksemd, og skal utvikla sterke regionale innovasjons- og verdiskapningsmiljø i alle delar av landet, og særlig i distrikta.

Fleirtalet er kjend med at det er sett i gang evaluering av SIVA. Då vert både samansettinga og programma sett på, samt samarbeidet med andre aktørar. I tillegg skal evalueringa vurdera samfunnsøkonomiske og regionale effektar av verksemda.

Fleirtalet er kjend med at det er anslått at SIVA vil refinansiera og ta opp nye lån for til saman 100 mill. kroner. Fleirtalet ber Regjeringa følgje nøye med og komma attende til Stortinget på egna måte dersom det viser seg at beløpet bør aukast.

Fleirtalet er samd i aukinga i eigenkapital i SIVA med 200 mill. kroner, då dette vil medverke til at fleire utbyggingsprosjekt vil kunne bli gjennomførde som planlagt.

Fleirtalet har ingen ytterlegare merknader til kap. 2426, kap. 5326 eller kap. 5613.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at SIVA held eit høgt aktivitetsnivå, og er tilfreds med det samarbeidet SIVA har etablert i høve til næringshagar, kunnskaps- og forskningparkar og industriinkubatoarar i dei enkelte regionane. Dette fleirtalet viser til at SIVA får ei løyving på 37,5 mill. kroner som skal gå til innovasjonsaktivitetar i regi av SIVA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Riksrevisjonen i sin gjennomgang av Statens styring av de selskaper de eier, kom med betydelig kritikk av SIVA. Riksrevisjonen påpeker i sin gjennomgang at manglende oppfølging fra eiernes side skaper betydelig risiko for at staten taper store verdier og at viktige samfunnsoppgaver ikke blir tilfredsstillende ivaretatt. Disse medlemmer vil sterkt understreke at riksrevisjonen også avdekker at SIVA i liten grad bidrar til å skape nye arbeidsplasser i distriktene, noe som er en vesentlig del av begrunnelsen for selskapet. På denne bakgrunn forventer disse medlemmer at den varslede evalueringen vil ta tak i slike helt sentrale problemstillinger.

2.4.24 Kap. 2428 Eksportfinans ASA

Det foreslås bevilget kr 20 000 000 000 på kap. 2428 post 90.

Komiteen viser til at ordningen med fastrentelån (CIRR-lån) til utenlandske importører av norske kapitalvarer og norske redere i internasjonal konkurranse, bidrar til at norske eksportører av kapitalvarer kan konkurrere på like vilkår som andre eksportører med nasjonale eksportkredittordninger.

Komiteen er informert om at etterspørselen etter CIRR-lån har vært særlig høy innenfor skipsbygging og produksjon av skips- og offshoreutstyr.

Komiteen viser videre til at det i november 2008 ble fremforhandlet en låneavtale mellom staten og Eksportfinans, for å kunne sikre fortsatt tilbud om finansiering av eksportkontrakter som kvalifiserer for statlig støttede lån fra Eksportfinans. Under avtalen kan staten tilby Eksportfinans markedsmessige lån med bestemte vilkår i to år framover. Komiteen har merket seg at det pr. 1. september 2009 ikke er trukket på låneavtalen med staten, og at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til både innlåns- og utlånssituasjonen, noe som gjør det vanskelig å forutsi selskapets behov for trekk under statens låneavtale.

Komiteen viser til at Eksportfinans sine ordninger har vært spesielt viktige for eksportindustrien i en tid der øvrige finansinstitusjoner er mer restriktive med å gi nye lån, noe som er spesielt viktig siden denne delen av norsk næringsliv nå merker den internasjonale finanskrisen for alvor. Det er derfor viktig å ha tilstrekkelige rammer som kan sikre næringen konkurransedyktige og gode låneordninger.

Komiteen har forventninger til at Regjeringen følger situasjonen nøye, og at det om nødvendig foreslås bevilgningsendringer i forbindelse med de årlige proposisjonene om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer.

Komiteen ser det også som viktig at den gode dialogen mellom Regjeringen og Eksportfinans fortsetter, for å bidra til at fleksibiliteten og handlingsrommet knyttet til denne ordningen utnyttes i størst mulig grad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den norske fiskeriflåten er relativt gammel og står foran et betydelig investeringsbehov. Med de betydelige krav til egenkapital som bankene nå krever, er utskiftingstakten svært lav og nesten ikke-eksisterende. Disse medlemmer viser til at svært mye av norsk fisk er et eksportprodukt, men at fiskeflåten ikke har ordninger som kan redusere behovet for egenkapital ved fornyinger og på den måten øke evne til nyinvesteringer. Disse medlemmer mener at garantiordninger gjennom for eksempel Eksportkreditt og 2. prioritetslån gjennom for eksempel Innovasjon Norge også burde vurderes som finansieringskilder for fiskeflåten. Det ville også betydd en ekstra stimulans for verftsnæringen langs kysten i en vanskelig tid.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede bedre muligheter for garanti- og låneordninger for fornyelse av fiskeflåten og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2010 med en vurdering av dette."

Disse medlemmer viser til at lånegarantiordningene i GIEK og Eksportfinans er et viktig instrument for å møte finansieringsproblemene i verftsnæring og leverandørindustri som er oppstått i kjølvannet av finanskrisen. Disse medlemmer mener at den teknologiske og markedsmessige utvikling gjør at garantiordningene bør være mer fleksible og tilpasset en slik utvikling, ikke minst gjelder det når bedriftene går inn i nye markeder i forhold til fornybar energi som offshore vindkraft og lignende.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av regelverk og målsettinger for lånegarantiordningene i GIEK og Eksportkreditt med det formål at ordningene blir tilpasset og mer fleksible i forhold til den teknologiske og markedsmessige utviklingen i norsk næringsliv og at det fremmes en sak for Stortinget om endringer så snart som mulig."

Argentum

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepartiog Senterpartiet, viser til at Regjeringen i forbindelse med tiltakspakken i januar 2009 styrket egenkapitalen i Argentum med 2 mrd. kroner, noe som har vært viktig for at Argentum kunne fortsette å gjøre betydelige investeringer slik at små og mellomstore bedrifter tilføres frisk kapital, og samtidig bidra til at private investorer ble mer aktive i en periode med kapitaltørke på det private markedet.

Nye fond i Private Equity- markedet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er behov for tilførsel av kapital til risikokapitalmarkedet nå som den internasjonale finanskrisen medfører kapitaltørke. Disse medlemmer mener det er behov for kapitaltilførsel av betydelig størrelse dersom det skal skapes en nødvendig dynamikk i norsk næringsliv. Disse medlemmer viser til at Argentum Fondsinvesteringer AS som investerer etter en fond-i-fond-modell har vært vellykket. Disse medlemmer viser til at en slik investeringsmodell også bidrar til å utløse mer privat risikokapital og disse medlemmer mener at Argentummodellen nå bør utvides med flere fond.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond, investeringer til tre nye fond."

2.4.25 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

3. Fiskeri- og kystdepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2010 kan:

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 26. november 2009 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 226 677 000. Dette er likt med Regjeringens forslag i Prop. 1 S (2009–2010).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallsregjeringens politiske plattform, hvor det bl.a. heter at Norge har særegne muligheter knyttet til vår plass i nord og ved kysten. De viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materiale, er fellesskapets eiendom. Dette skal sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning. Flertallet viser til at Regjeringen vil styrke kunnskapen om hvordan klimaendringene og spesielt havforsuringen vil påvirke de marine næringene og livet langs kysten. For å sikre lønnsom fiskerinæring må ressursforvaltningen være bærekraftig. Flertallet viser videre til at Regjeringen vil ha en variert flåte og rettferdig fordeling av fiskeressursene som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Flertallet viser til at Regjeringen slår fast at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og at nasjonen skal ligge i front kunnskapsmessig på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked.

Flertallet mener Regjeringens forslag bidrar til å sikre ei langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning og levedyktige kystsamfunn. Flertallet viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer en nominell økning av utgiftsramma på 955,6 mill. kroner og av inntektsramma på 414 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009, dette tilsvarer henholdsvis 24,5 og 35,8 pst.

Flertallet viser til Regjeringens nasjonale strategi for marin bioprospektering. Marin bioprospektering er systematisk leting etter verdifulle, biologisk aktive komponenter fra organismer i havet. Flertallet er tilfreds med Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til dette formålet og Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til forskning på mer miljø- og klimavennlig teknologi i marin og maritim sektor og på forskning på bruk av marine alger som bioenergi.

Flertallet påpeker viktigheten av å styrke den marine, forvaltningsretta forskninga og er tilfreds med Regjeringens forslag om å styrke denne forskninga med til sammen 39 millioner kroner. Flertallet mener det er viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget for den langsiktige forvaltninga av de viltlevende marine ressursene og for et miljømessig bærekraftig havbruk, samt å styrke kunnskapsgrunnlaget for å forstå klimaendringenes virkninger på livet i havet.

Flertallet merker seg at lakselus er et sentralt forskningsområde, og at det er satt av 15 mill. kroner til forskning og overvåking i forbindelse med at det åpnes for økning i maksimal tillatt biomasse for den enkelte oppdrettskonsesjon.

3.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fiskeri- og havbruksnæringen er en av våre viktigste eksportnæringer og er i åpen internasjonal konkurranse. Rammebetingelsene preges imidlertid, etter disse medlemmers mening, av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener rammevilkårene skal ha et næringsperspektiv som gir god konkurranseevne og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk.

Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal etter disse medlemmers mening skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen, og dagens mengde av reguleringer og byråkrati.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets fiskeripolitikk bygger på at næringens rammebetingelser skal liberaliseres og avbyråkratiseres. Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendige næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet så mener disse medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Dette er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser.

Disse medlemmer mener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr, og slike produkter er en viktig eksportartikkel for Norge. Disse medlemmer vil legge grunnlag for øket fangst av sjøpattedyr og fremmer i budsjettet forslag om kortsiktige tiltak for å stimulere til et øket uttak samtidig som det må arbeides aktivt for en bedre markedstilgang.

Disse medlemmer mener at Regjeringens politikk med høye særavgifter og et økende byråkrati demper vekstmulighetene for næringen. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om avgiftsreduksjoner, og Fremskrittspartiet fremmer også forslag om en strategi for avbyråkratisering av rammebetingelsene.

Disse medlemmer mener at en større del av forskningsmidlene skal gå til fiskeri- og havbruksnæringen. Disse midlene må fordeles etter hva som er næringsmessig fornuftig og ikke blandes sammen med distriktspolitikk.

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjett for 2010 synliggjør en politikk med større næringsfrihet samt lavere skatte- og avgifter for fiskeri- og havbruksnæringen.

3.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den norske fiskerinæringen har vært i endring, blant annet ved at flåteleddet gjennom ulike struktureringsordninger har kunnet øke kvotegrunnlaget per båt og å øke lønnsomheten. Dette er en politikk som det har vært bred politisk støtte til de siste 25 år.

Disse medlemmer viser til at norsk fiskerinæring med Svein Ludvigsen som fiskeriminister oppnådde lønnsomhet til å gjøre nødvendige nyinvesteringer, og at den økonomiske politikken kombinert med en fiskeri- og havbrukspolitikk som stimulerte til lønnsomhet, gav optimisme. Disse medlemmer er kritiske til at norsk fiskerinæring siden valget i 2005 er påført en rekke tiltak og reguleringer som har svekket lønnsomheten. De siste årene med strukturstopp, NOx-avgift, økt nettolønnsordning for skipsfartsnæringen, skjerpede leveringsforpliktelser og distriktskvoter bidrar til svekket lønnsomhet.

Disse medlemmer vil legge til rette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringene, og mener at norske myndigheter i større grad må bidra til å sikre stabil og forutsigbar markedstilgang. Disse medlemmer er glade for at Regjeringen etter at Høyre fremmet forslag om dette, besluttet å gjøre endringer i den såkalte slumpfiskeordningen. Disse medlemmer mener likevel det er behov for forbedringer av slumpfiskeordningen, blant annet ved at skjæringsdatoen fjernes også for torskekvoter og at prosentsatsen som kan avgis, økes til 30 pst. For den minste flåten gir også lavere pris på levert fangst nye utfordringer. Tiden er derfor moden for å vurdere samfiske for den minste flåtegruppen. Dette vil gi en sikrere arbeidsplass samtidig som man opprettholder lønnsomhet i flåten.

Disse medlemmer mener også det er behov for å se nærmere på om det bør gjøres endringer i kvoteåret. For å sikre aktivitet langs hele kysten og effektivt pleie markedet hele året bør man starte kvoteåret i september. Dette vil føre til at produsentene også har tilgang på fisk i et godt betalende høstmarked. Et annet alternativ vil være en ordning med periodisering av fiskekvotene.

Hval- og selfangst

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk sjøpattedyrnæring står overfor store utfordringer, og disse medlemmer vil uttrykke tilfredshet med at stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk endelig er kommet. Disse medlemmer viser til at Høyre har fulgt forholdene i næringen nøye, og viser til at Høyre i forbindelse med Budsjett-innst. S. I (2008–2009) fremmet forslag om at Regjeringen snarest fremlegger en sjøpattedyrmelding.

Havbruksnæringen

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at FNs matvareprogram har pekt på at havbruksnæringen har et ansvar for verdens fremtidige matforsyning, og at Norge må ta sin del av dette ansvaret. Disse medlemmer viser til at Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening i høring i komiteen uttalte at veksten i næringen bør fordeles mellom vekst i konsesjonsvolum (MTB) og nye konsesjoner. Disse medlemmer mener man får en bedre kontroll om økningen skjer på lokalitetene og vil derfor se på en avvikling av konsesjonsordningen. Disse medlemmer mener det er viktig at veksten i havbruksnæringen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte.

Redningsskøytene

Komiteens medlemmer fra Høyre anerkjenner den meget samfunnsnyttige rollen som Redningsselskapet har ved å bidra til økt sikkerhet for alle som ferdes på sjøen. For å sikre drift av Redningsselskapets alle 26 skøyter, ville disse medlemmer øke bevilgningene til Redningsselskapet med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, og viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010).

EU

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Island nå forbereder en debatt om EU-medlemskap. Disse medlemmer viser til at Norge, Island og EU flere ganger i året forhandler om felles fiskeriressurser, og at Norge og Island har vært forhandlingspartnere i EFTA i disse forhandlingene.

Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke vil utrede konsekvensene av en islandsk søknad. Dersom Island blir EU-medlem, vil Island få hele EU i ryggen i disse forhandlingene, og et islandsk medlemskap kan dermed få store konsekvenser for norske fiskere og fiskeribedrifter. Som EU-medlem vil alle islandske fiskeprodukter få tollfri adgang til EU-markedet, noe som vil forverre konkurransesituasjonen for norske fiskeforedlingsbedrifter og fiskeoppdrettere dramatisk. Det vises også til vår merknad i St.meld. nr. 45 (2008–2009).

Disse medlemmer vil legge til at det er mange indikatorer på at store fiskebestander som makrell, sild, sei og torsk, pga. temperaturendringer i havet forandrer sitt vandringsmønster. Avtalene med EU om makrellfiske, og det at Island vurderer medlemskap i EU, viser viktigheten av gode avtaler. Disse medlemmer vil understreke at Norge må prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre nasjoner. Norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi.

Disse medlemmer mener konsekvensene av at Island forbereder en EU-søknad må utredes nå, fordi norsk engasjement på et senere tidspunkt kan komme for sent for norsk sjømatnæring.

Seismikk

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at det tas tilstrekkelig hensyn til fiskerinæringen når det kartlegges nye oljeforekomster.

Disse medlemmer viser til at den seismiske aktiviteten har utløst en rekke konflikter mellom fiskerinæringen og oljenæringen, og mener Regjeringen har håndtert denne konflikten svært lite tilfredsstillende. Det vil i fremtiden være viktig at myndighetene tidlig i tildelingsprosessene er tydelige på at for både olje- og fiskerinæringen er langsiktighet en av flere viktige rammebetingelser.

3.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt. Særlig eksporten av torskeprodukter har opplevd et betydelig prisfall. Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 39 S (2009–2010) om en ny likviditetslåneordning for fiskerinæringen.

Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 10.

3.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 SI (2009–2010) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.4.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 122 446 000 på kap. 1000 og kr 6 452 000 på kap. 4000.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.

Gjennomgang av regelverk med sikte på forenkling og tilpasning til en internasjonal konkurransesituasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fiskerinæringen er i åpen internasjonal konkurranse og er avhengig av rammevilkår som er konkurransedyktige og tidsmessige.

Disse medlemmer mener det er på tide med en gjennomgang av det mest sentrale regelverket for næringen med sikte på forenklinger, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av råfiskloven og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling."

Strategi for avbyråkratisering og lavere særavgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at et stort og detaljrikt regelverk har ført til at fiskeri- og havbruksnæringen har fått et omfattende offentlig byråkrati som er voksende og kostnadskrevende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener av hensyn til næringen at det er på tide å snu denne utviklingen og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en strategi for avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2010."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på opprydding og reduksjoner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske."

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å heve den såkalte turistkvoten for fisk fra 15 til 25 kg."

Vekstmuligheter for havbruksnæringen

Komiteen mener at en miljømessig bærekraftig produksjon er en forutsetning for langsiktig utvikling og vekst i næringen, og det er derfor viktig at det legges til rette for en balansert og bærekraftig sameksistens mellom havbruk og fiskeri.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at det er positivt at Regjeringen legger opp til en kontrollert vekst i havbruksnæringen, og at det legges opp til at veksten skal tas ut i form av økt produksjonskapasitet for eksisterende tillatelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er et betydelig verdiskapningspotensial for næringen dersom man legger til rette for videreutvikling heller enn å pålegge særlige begrensninger. Disse medlemmer mener det er bra at det nå gis en mulighet for utvidelse av total tillatt biomasse i allerede etablerte anlegg, men mener at det også må gis tillatelser til nyetablering samt at næringsspesifikke eierskapsbegrensninger oppheves.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å avvikle eierskapsbegrensningene for havbruksnæringen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye vederlagsfrie konsesjoner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at en utvikling som sikrer økologisk bærekraft forutsetter at man avvikler et byråkratisk konsesjonssystem.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en avvikling av konsesjonssystemet innen havbruksnæringa."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst. 91 L (2009–2010) om endring i akvakulturloven, der Kristelig Folkeparti i lys av den akutte krisen knyttet til spredning av lakselus foreslår at inneværende års maksimale tillatte biomasse videreføres for neste år, og at Regjeringen snarest tar initiativ til å slakte laks som er smittet av lakselus i tilfeller hvor det er faglig grunnlag for det, for å stanse spredningen av lakselus.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 102 296 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslag om et enklere næringsregelverk vil gi departementet færre arbeidsoppgaver. Disse medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 med 27 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det bør foregå en permanent effektiviseringsprosess i offentlig virksomhet, også i departementene, og viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningen på kap 1000, post 1 ble reduseret med 5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 11 400 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at regelverksforenkling også gir grunnlag for å effektivisere det prosjektrelaterte arbeidet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 21 med 2 000 000 kroner.

Post 71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 8 250 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forholdene for kystkulturen faller utenfor Fiskeridepartementets prioriterte hovedoppgaver og mener at dette arbeidet eventuelt bør følges opp av relevant fagdepartement.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 71 med 8 250 000 kroner.

3.4.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 9 260 000 på kap. 1001.

Komiteen viser til at verdenshavenes fiskebestander er truet av overfiske. Forskere peker på at hvis vi sammenligner dagens mengde store fisk i verdenshavene (torsk, sei, flyndre og tunfisk og liknende), med mengden i 1950, er det nå bare 10 pst. igjen. Dette skyldes ikke-bærekraftig fiske fra en rekke land. Komiteen er derfor svært opptatt av at Norge, med vår stort sett gode og bærekraftige fiskeriforvaltning, skal bidra positivt i kampen mot globalt overfiske i internasjonale organisasjoner. Komiteen setter blant annet stor pris på at Norge har gått foran med et godt eksempel i Den internasjonale konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT), og vedtatt et forbud mot fiske av makrellstørje.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber om at Regjeringen i Konvensjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR), utviser særlig varsomhet når det gjelder fiske i Sørishavet, på grunn av bestandenes sårbarhet.

3.4.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 338 150 000 på kap. 1030.

Komiteen har merket seg at det foreslås en reell økning av Fiskeridirektoratets budsjett for 2010 på 10 mill. kroner til økt havbrukstilsyn. Forslaget innebærer en nominell økning på 4,43 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009, som følge av en rammeoverføring på 10,3 mill. kroner fra Fiskeridirektoratet til fylkeskommunen i forbindelse med forvaltningsreformen og mindre tekniske endringer. Etter dette foreslås det nå en totalramme på 338,150 mill. kroner for 2010. Fiskeridirektoratet har en rekke forskjellige oppgaver i tillegg til å være det sentrale utøvende organ innen fiskeri- og havbruksforvaltningen. Direktoratet er representert en rekke steder i landet og hadde i 2008 430 årsverk. Komiteen vil vise til at direktoratet har svært viktige oppgaver å ivareta i en tid der forvaltningen av fiskeriressursene blir svært viktig i årene som kommer. Det er viktig at man har et organ som kan og skal ha oversikten og ansvaret for at en har en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet og at man har en god marin arealforvaltning. Komiteen har merket seg at det er områder som stadig blir berørt av konflikter, enten det er kvoter fordelt mellom fartøygrupper eller hvor mye som kan tas av den enkelte fiskebestand. Komiteen vil i den forbindelse også påpeke viktigheten av hele tiden å ha en god dialog med næringen slik at de beslutninger som fattes og de råd som gis også blir møtt med en så stor forståelse som mulig. Når det gjelder ressursene i havet er det viktig også å rådføre seg med de som aktivt driver med fiske, da disse ofte sitter inne med svært høy kompetanse knyttet til størrelsen på bestander og eventuelle forflytninger av hvor fisken til enhver tid befinner seg. Komiteen har også merket seg at det kan se ut som om konflikten knyttet til oppdrettsnæringen og bevaringen av villaksen ser ut til å øke i omfang. Dette dreier seg særlig om problemstillingen knyttet til rømming av fisk og ikke minst knyttet til lakselus. Komiteen er av den oppfatning at direktoratet, som har ansvaret for sekretariat til rømmingskommisjonen for akvakultur (RKA), også i fremtiden må ha stort fokus på hvordan en kan få ned antallet rømt fisk fra næringen i tiden som kommer. Dersom en ikke får på plass nye tiltak både knyttet til rømming og lakselus, vil det bli stadig vanskeligere å få oppslutning om en svært viktig næring ute i kommunene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, påpeker at man ser mange gode eksempler på at næringa tar dette på alvor. Badbehandling, spesialfôr, leppefisk, nye vaksiner og avl er bare noen av metodene man ser på for å ta bort problemet. Dette gir grunn til optimisme.

Komiteen vil videre påpeke viktigheten av at man har en bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning av marine ressurser. Dette medfører selvfølgelig at man har stort fokus på å forhindre ulovlig fiske og ikke minst at man sørger for at de til enhver tid gjeldende bestemmelser blir fulgt.

Komiteen viser til at det er imidlertid viktig, som tidligere påpekt, at det er samsvar mellom de pålegg som gis og hva som oppfattes som den reelle situasjonen knyttet til de enkelte fiskebestandene sin utvikling. Samarbeidet med andre land blir viktigere og viktigere for å kunne opprettholde bærekraftige bestander over tid, ettersom norske fiskere fisker på felles bestander med andre land.

Komiteen er glad for at det nå ser ut som om det tidligere ukontrollerte fisket i Barentshavet har avtatt betydelig i omfang og at en dermed i fremtiden vil kunne ha en bedre kontroll med bestanden av særlig torsk i dette området. Komiteen er imidlertid svært bekymret over at en ikke har kommet til en felles forståelse med EU om at den praksis som gjelder i EU-sonen når det gjelder utkast av bifangst, ikke kan fortsette. Komiteen ber om at dette arbeidet intensiveres i de organer der Norge og EU diskuterer fiskeripolitikk og høsting av havets ressurser.

Komiteen vil også vise til at en i fremtiden kommer til å oppleve stadig flere konfliktområder hva gjelder konkurrerende bruk av kystområdene. Dette vil kunne føre til ytterligere konflikter mellom oppdrett, kystfiske/fjordfiske, turisme og energinæringer som vindkraft og olje/gass. Det er viktig at man her viser en føre-var-holdning og at man nå har stort fokus på det å finne arenaer der de enkelte aktører kan treffes for å diskutere og komme frem til gode løsninger for alle parter.

Komiteen er kjent med at Fiskeri- og kystdepartementet har nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede og foreslå nye løsninger for å sikre havbruksnæringa tilstrekkelig tilgang på areal i kystsonen, og en ny overordnet arealstruktur som skal bidra til at havbruksnæringa utnytter arealet på en effektiv måte med færrest mulige miljøvirkninger. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. februar 2011.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ber om at Regjeringa på bakgrunn av ekspertutvalgets innstilling vurderer arealutfordringene og legger dette fram for Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber på denne bakgrunn om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen melding knyttet til hvordan en har tenkt å løse fremtidige konflikter knyttet til konkurrerende bruk av kystsonen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst. 91 L (2009–2010) om endring i akvakulturloven, der Kristelig Folkeparti i lys av den akutte krisen knyttet til spredning av lakselus foreslår at inneværende års maksimale tillatte biomasse videreføres for neste år, og at Regjeringen snarest tar initiativ til å slakte laks som er smittet av lakselus i tilfeller hvor det er faglig grunnlag for det, for å stanse spredningen av lakselus.

Dette medlem mener videre at makrellkonflikten mellom EU og Norge må få en løsning som sikrer hensynet til norske fiskere. Dette medlem viser til Innst. 92 S (2009–2010) (jf. St.meld nr. 45 (2008–2009)) om de fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land, hvor Kristelig Folkeparti understreker at EUs opptreden er et uakseptabelt brudd på den bilaterale avtalen med Norge, og at Regjeringen må vurdere å bruke alle virkemidler mot EU, inkludert å stenge EU-fiskebåter ute fra norsk sone.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 331 900 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget om forenkling av næringens rammevilkår vil gi mindre behov for administrasjon. Disse medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll og ulovlig fiske skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 med 25 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke innsatsen for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske."

3.4.4 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 384 267 000 på kap. 4030.

Post 8 Gebyr havbruk

Det foreslås bevilget kr 12 322 000 på post 8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dette gebyret fremstår som en uholdbar ekstra beskatning av en av våre viktigste eksportnæringer. Gebyret må avvikles.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en reduksjon på kap. 4030 post 8 med 12 322 000 kroner.

Post 12 Gebyr fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 3 447 000 på post 12.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at gebyret må reduseres som følge av at avgiftsbelastningen på næringen er for høy.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en reduksjon på kap. 4030 post 12 med 3 347 000 kroner.

Post 13 Inntekter til vederlag oppdrettskonsesjoner

Det foreslås bevilget kr 360 000 000 på post 13.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at det er positivt at Regjeringen legger opp til en kontrollert vekst i havbruksnæringen, og at det legges opp til at veksten skal tas ut i form av økt produksjonskapasitet for eksisterende tillatelser. Flertallet deler Regjeringens oppfatning av at det bør kreves vederlag også for vekst i form av økning i MTB, og ser det som rimelig at samfunnet gjennom et slikt vederlag får noe tilbake når en oppdretter får økt produksjonskapasiteten for sine eksisterende tillatelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at produksjonskapasiteten i næringen skal kunne økes uten at man skal pålegges å betale et særskilt vederlag. Disse medlemmer mener forslaget om vederlag for å kunne øke volumet i oppdrettsanlegg er et hinder for næringsutviklingen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en reduksjon på kap. 4030 post 12 med 360 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at et politisk flertall har besluttet å innføre vederlagsordningen for oppdrettskonsesjoner, jamfør Innst. 2 S (2009–2010). Disse medlemmer mener at inntekter som følge av denne ordningen skal fordeles slik at halvparten av inntekten tilfaller den kommunen der oppdrettsanlegget ligger. Den andre halvparten øremerkes bekjempelse av sykdomsproblemer i oppdrettsnæringen, og lakselus.

3.4.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 72 540 000 på kap. 1050.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen er opptatt av å styrke innsatsen for marin forskning, blant annet ved å foreslå økte bevilgninger til fremtidsrettet virksomhet som marin bioprospektering og bioteknologi.

Flertallet har merket seg at forvaltningen av tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere fra og med budsjettet for 2010 er lagt inn under Fiskeri- og kystdepartementet.

Føringstilskudd

Ordningen med tilskudd for føring av fisk videreføres i 2010. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at formålet med ordningen er å legge til rette for å kunne utnytte fiskeressursene i områder med mottaks- og avsetningsproblemer og at hovedmålet med ordningen er å bidra til å opprettholde en variert flåtestruktur og lokale fiskerimiljøer, bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder selv om det ikke er produksjonsbedrifter i umiddelbar nærhet og å bidra til en mer effektiv gjennomføring av fiske ved avtaksproblemer.

Selfangst

Komiteen konstaterer at det fortsatt skal gis tilskudd til norsk selfangst. Dette for å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt. Komiteen er enig i at det er nødvendig å beskatte bestanden av hensyn til balansen i økosystemet i havet.

Komiteen merker seg også at i tillegg gis det tilskudd til å opprettholde mottaksapparatet, og til prosjekter som bidrar til produkt- og markedsutvikling.

Komiteen viser for øvrig til St.meld. nr. 46 (2008–2009) om norsk sjøpattedyrpolitikk som ligger til behandling i Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at ordningen med garantilott videreføres. Formålet med ordningen er å sikre fiskere, i første rekke på de mindre fartøyene, en viss minsteinntekt dersom fisket skulle slå feil. Også ordningen med tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskaper opprettholdes.

Post 71 Sosiale tiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de faste ordningene under den tidligere fiskeriavtalen nå må avvikles.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med 2 000 000 kroner.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 54 000 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det som et kortsiktig tiltak må settes av et større beløp til selfangst.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 75 med 39 000 000 kroner.

3.4.6 Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

(Bevilgningen går i transport- og kommunikasjonskomiteen).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at avgiftsøkningen for 2010 er knyttet til økt kontroll- og tilsynsbehov i Fiskeridirektoratet overfor havbruksnæringen, herunder oppfølging av de 29 nasjonale laksefjordene som Stortinget vedtok 15. mai 2007, oppfølging av MTB, IK-akvakultur, NYTEK, akvakulturdriftsforskriften, rømmingssikrende arbeid, og oppfølging av reaksjonsforskriften som ble fastsatt 1. april 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 fremmet i Innst. 2 S (2009–2010) med betydelige reduksjoner i kontrollavgifter og årsavgifter pålagt fiskeri- og havbruksnæringen.

Post 71 Kontrollavgift fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 24 077 000 på post 71.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at kontrollavgiften kun dekker en liten del av de samlede forvaltnings- og kontrollkostnadene staten har overfor næringen.

Post 73 Årsavgift merkeregisteret

Det foreslås bevilget kr 9 550 000 på post 73.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at denne årsavgiften nesten ble halvert i 2008-budsjettet, og at inntektsbevilgningen for 2010 skal dekke kun de faktiske kostnadene med Merkeregisteret.

3.4.7 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 75 000 000 på kap. 2415 post 75 Marint verdiskapningsprogram.

Komiteen vil peke på at Innovasjon Norge er et viktig verktøy i utviklingen av norsk fiskeri- og havbruksnæring. Det siste året har deler av fiskerinæringen hatt store utfordringer som følge av finansuroen. Komiteen ser Innovasjon Norge som et viktig virkemiddel i det videre arbeidet med å redusere de negative virkningene finansuroen medfører for marin sektor. For å bedre situasjonen for fiskerinæringen ble det i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke etablert ei egen garantiordning for førstehåndsomsetningen for fisk. Dette innebar at garantiordningen Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag har hos Innovasjon Norge ble forlenget og utvidet i 2009 ved at staten bidrar med inntil 525 mill. kroner i garantier. Det ble senere vedtatt at 97,5 mill. kroner av denne rammen kan benyttes til garanti for driftskreditt generelt. Garantiavtalene med Norges råfisklag og Norges Sildesalgslag, samt garantier for driftskreditt for fiskerinæringa for øvrig inngått innen utgangen av 2009, vil også gjelde ut 2010.

Komiteen viser til Innovasjon Norges rolle som et viktig virkemiddel for å styrke sjømatnæringens konkurranseevne gjennom en helhetlig satsing på verdikjeden fra råstoff til marked.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge har tre satsingsområder:

• Innovasjon og kompetanseutvikling

• Bedrifters utvikling og kommersialiseringsfase

• Internasjonalisering.

Komiteen viser til at Fiskeri- og kystdepartementet i januar 2009 fastsatte nye fiskeripolitiske retningslinjer for virkemiddelbruk i Innovasjon Norge. Retningslinjene fastsetter fire delmål for marin næringsutvikling:

• 1. Innovasjon Norge skal arbeide for å realisere det langsiktige verdiskapingspotensialet i de marine næringene ved å bidra til å utvikle

• • markedsorienterte og bærekraftige verdikjeder

  • nyskapende og internasjonale ledende produkter

  • nyskapende og internasjonale ledende produksjonsprosesser.

• 2. Innovasjon Norge skal bidra til å øke kommersialiseringen av FoU-resultater i marine virksomheter.

• 3. Innovasjon Norge skal bidra til et bedre samarbeid i og mellom marine verdikjeder, og med andre næringer. Dette gjelder særlig tiltak som bidrar til å øke tilførselen av fisk av høy kvalitet.

• 4. Innovasjon Norge skal arbeide for en høyere andel kvinner i marin sektor.

Komiteen merker seg at Regjeringens mål er at Norge skal bli en av de innovative dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Marin sektor er i den sammenheng et prioritert innsatsområde.

Komiteen viser til at det statlige investeringsselskapet Investinor AS, som har en forvaltningskapital på 2,2 mrd. kroner hvorav 0,5 mrd. kroner er avsatt til marin sektor, nå er i drift. Selskapet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte, konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer. Prioriterte satsningsområder i Investinor AS er miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor. Pr. august 2009 er det foretatt investeringer i ett marint selskap.

Marint verdiskapingsprogram

Komiteen viser videre til det marine verdiskapingsprogrammet. Formålet med programmet er å forsterke sjømatnæringens evne til bedre å utnytte de markedsmessige konkurransefortrinn som ligger i marint kvalitetsstoff og det høye kompetansenivå i Norge. Målet er å øke verdien av hver produsert kilo fisk. Komiteen merker seg at programmet bygger på at det er utfordringer i sjømatnæringen når det gjelder markedsinformasjon og kompetanse som gjør at næringen ikke i tilstrekkelig grad evner å ta ut potensialet for verdiskaping. Programmet skal bidra til å styrke bedrifters evne til langsiktig og strategisk markedsarbeid gjennom samarbeid og kompetanseheving. Innovasjon Norge er ansvarlig for gjennomføringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at Fiskeri- og kystdepartementet setter av 10 mill. kroner av midlene på posten supplerende tiltak til Marint verdiskapingsprogram, som i 2010 blant annet anvendes til å frambringe mer kunnskap om levendefangst og lagring av fisk, bedre kommunenes posisjon og tjenestetilbud innen næringsutvikling, og styrke interessen for sjømat blant barn og unge gjennom prosjektet Fiskesprell. Flertallet merker seg at satsingen på levendefangst og lagring av fisk gjøres gjennom å bevilge 3 mill. kroner til oppbygging av et senter ved Nofima i Tromsø, da Nofima har kunnskap og kompetanse på områder som levendelagring og oppforing. Det er også foreslått å videreføre kommuneprosjektet med 1 mill. kroner.

Flertallet viser til at det totalt er gitt støtte til over 300 bedrifter, hvorav 90 forprosjekt og 25 hovedprosjekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at den marine næringen får rammebetingelser tilpasset en internasjonal konkurransesituasjon. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at midlene må benyttes til innovasjonstiltak og ikke distriktspolitikk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2010."

Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve behovet for at næringen gis rammebetingelser som er tilpasset en global konkurransesituasjon.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å skape et mer fleksibelt regelverk for at næringens rammevilkår skal bidra til markedsorientering, og mener at en slik endring er en forutsetning for at næringa skal kunne tåle endringer i markedet.

3.4.8 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2010 kan:

• 1.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2010 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner.

VI

Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)

§ 1 Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2010 kan oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:

• 1. Avgift på norsk produsert kjøtt med en sats på kr 0,49 per kg.

• 2. Avgift på norsk produsert melk med en sats på kr 0,0634 per liter.

• 3. Avgift på andre norsk produserte animalia med en sats på 1,92 pst.

• 4. Avgift på norsk produserte vegetabilier med en sats på 0,80 pst.

• 5. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn råstoff.

• 6. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn.

• 7. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn.

• 8. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn fisk til slakting.

• 9. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats på kr 14,60 per tonn.

• 10. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 26. november 2009 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 14 301 876 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2009–2010).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode, og et sterkt importvern for innenlandsk produksjon.

Flertallet vil understreke at norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. De siste års matkriser viser betydningen av dette. Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet, som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering.

Flertallet viser til at gjennom jordbruksavtalen har vi lagt til rette for en inntektsvekst på 73 000 kroner pr. årsverk i perioden 2006 til 2010. Det er tilnærmet samme inntektsutvikling for landbruket som for andre grupper i samfunnet i de fire årene den rød-grønne regjeringen har sittet med makten, regnet i kroner pr. årsverk. En god inntektsutvikling for næringsutøverne er nødvendig for å sikre et aktivt og variert landbruk over hele landet. Styrking av velferdsordningene er særlig viktig for å bedre rekrutteringen til landbruket.

Flertallet vil sikre en aktiv forvaltning av skogsressursene. Det er en økende erkjennelse av at skog i vekst kan spille en svært viktig rolle i klimasammenheng. Som følge av høy tilvekst har norske skoger et årlig CO2-opptak som utgjør omkring halvparten av det samlede norske klimagassutslippet. Flertallet viser til at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2 og binde karbon framover, er det viktig å føre en skogpolitikk som stimulerer skogeiere til å videreutvikle skogeiendommene sine. Økt hogst for å få råstoff til bioenergi og mer bruk av tre til bygningsmaterialer, gir betydelige klimagevinster. Flertallet er kjent med at økt trebruk medfører varig binding av karbonet i treproduktene. Samtidig som behovet blir mindre for alternative materialer som gir større klimagassutslipp under produksjon og over livsløpet. Gevinstene er også betydelige ved å erstatte fyringsolje med økt bruk av fornybar og CO2-nøytral bioenergi.

For å ivareta det biologiske mangfoldet mener flertallet det er avgjørende å opprettholde kulturlandskapet, og viser til at det gjennom jordbruksavtalen er innført en rekke ordninger som bidrar til å hindre gjengroing. Beitebruk og skjøtsel i utmark må, etter flertallets syn, fremdeles ha stort fokus.

Flertallet viser til at det gjennom den videre konkretiseringen av arbeidet med taktskifte for etablering av nye næringer i landbruket er viktig å se nærmere på hvordan potensialet i fjellområdene kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer. Satsing på regional mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling knyttet til reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn sentralt i denne sammenhengen.

Mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen som folk har og som er opparbeidd gjennom generasjoner, må også utnyttes bedre.

Flertallet vektlegger at økt satsing på innovasjon i landbruket er viktig for videre utvikling og matvareproduksjon.

Flertallet viser til at dette er viktig for å gi sektoren økt bærekraft, konkurranseevne og medvirking til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.

4.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon over hele landet. Disse medlemmer mener landbruket må gis rammebetingelser som gjør at man offensivt kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel.

Disse medlemmer mener det sosialistiske landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning av forbrukerhensyn og bort fra byråkratiske begrensninger. Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå.

Disse medlemmer viser til at jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger de siste tjue årene og at antallet produksjonsenheter er halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og begrenset eiendomsrett.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten og næringsfrihet står sentralt. Disse medlemmer fremmer i dette budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen produksjon.

Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver den finansierer.

Disse medlemmer fremmer en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon. Disse medlemmer mener det skal være fri etableringsrett i alle produksjoner og vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet og et godt dyrevern.

Disse medlemmer viser til at større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene enn passive støtteordninger. Disse medlemmer foreslår derfor reduserte næringsoverføringer. Disse medlemmer fremmer også forslag om et milliardbeløp i omstillingstøtte for landbruket, som skal bidra til omstilling og innovasjon.

Disse medlemmer mener at landbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. Dette budsjettforslaget legger til rette for moderne rammebetingelser som disse medlemmer mener vil skape nye muligheter for matproduksjon over hele landet.

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjett for 2010 viser en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.

4.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en fremtidsrettet og lønnsom landbruksnæring over hele landet som gis nye utviklingsmuligheter med en redusert avhengighet av offentlig støtte. Disse medlemmer vil peke på at de globale handelsforhold er i rask endring, og at disse endringer må møtes med tiltak og tilrettelegging som gjør landbruket mer robust og konkurransedyktig. Omstillingene innen jordbruk og skogbruk må også tilrettelegge for en lønnsom ivaretakelse av målene i klimapolitikken hensyntatt en langsiktig ressursforvaltning. Disse medlemmer mener at landbruket er viktig for bosetting og kulturlandskap i Norge, og bidrar til annen næringsvirksomhet mange steder i landet. Derfor må statlige myndigheter legge til rette for at næringen selv kan moderniseres og rustes for fremtiden. Disse medlemmer vil understreke at statlige tilskudd til landbruket må innrettes mer målrettet og mindre byråkratisk enn i dag. Det er også viktig at respekten for eiendomsretten styrkes for å gi bønder og skogeiere større frihet til å forvalte sin egen eiendom. Disse medlemmer mener en slik frihet må inneholde oppheving av boplikten, en plikt som er et inngrep i den enkeltes rett til å velge bosted og som medfører at over 30 000 våningshus står tomme og mange til forfalls. Det må bety oppheving av priskontrollen fordi den gjør bøndene fattigere og hemmer bosetting og investeringer i distriktene. Det må videre bety en endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud, fordi det fratar eier råderett over egen eiendom og gjør risikoen ved nyinvesteringer med pant unødvendig stor. Det betyr også en modernisering av odelsloven og at odelsbestemmelsen fjernes fra Grunnloven. Disse medlemmer viser til at innstrammingene i plan- og bygningsloven gjennomført av den sittende regjering er reguleringer som virker innskrenkende på disponering av egen eiendom, og dermed hemmende på inntekter og utviklingsmuligheter for den enkelte i landbruket. Disse medlemmer viser til at 40 pst. av jordbruksarealet er utleiejord og at utviklingen fortsetter. Dette faktum bør resultere i en debatt om inngjerdingen av eierskap til landbruksjord og landbrukseiendommer i Norge gjennom odelslov, prisreguleringer og boplikt. Mange bønder går inn i moderne samdriftsbruk fordi eiendomsendringer er nærmest ugjennomførlig, og disse medlemmer mener regelverket for samdrifter bør oppmykes, ikke diskrimineres. Disse medlemmer viser til sine forslag om forbedringer av samdriftsmodellen andre steder i innstillingen.

Disse medlemmer mener en gradvis reduksjon av overføringsnivået til jordbruket er både realistisk og nødvendig, og mener vi ikke kan fortsette med ordninger som innebærer at det er én byråkrat pr. 15. bonde. Disse medlemmer reduserer derfor overføringene til landbruksbyråkratiet med 30 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at mye av jordbruksoppgjøret er bygdepolitiske tiltak som ikke er spesifikt øremerket jordbruket. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett i Innst. 2 S (2009–2010) reduserer de direkte overføringene til gjennomføring av jordbruksavtalen med 2 101 000 000 kroner, noe disse medlemmer anser som en realistisk reduksjon.

4.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. Det innebærer at en må legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer og samdrift. Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.

Dette medlem viser til at landbruket har lenge hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift. Samtidig er det nå stort behov for å stimulere bygg- og anleggssektoren. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i Innst. 2 S (2009–2010) for det første å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige avskrivingstiden slik den er i dag er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske og 100 år lenger i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark ifølge Bondelaget. Den lave avskrivningssatsen er svært hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved større investeringer. For det andre vil vi at landbruket skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene ikke mulighet til dette, til tross for at målet til næringsfondene ifølge Kommunal- og regionaldepartementet er "å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter". Disse tiltakene vil bety en viktig forskjell for bønder over hele landet som nå vurderer om de har råd til å gjøre helt nødvendige nye investeringer i gårdsdriften.

Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 11.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers."

4.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2009–2010), og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 131 410 000 på kap. 1100 og kr 517 000 på kap. 4100.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kap. 4.3.

Komiteen viser for øvrig til merknader til de enkelte kapitler og poster og til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruk en del av løsningen, og til Innst. 100 S (2009–2010)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den globale innsatsen for å løse klimautfordringene, og merker seg at Landbruks- og matdepartementet, gjennom St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruk en del av løsningen og statsbudsjettet for 2010, fremmer forslag til tiltak som vil begrense klimagassutslippene fra jordbruket, fremme økt CO2-opptak i landbruket og bidra til tilpasning av landbruket til andre klimaforhold. Flertallet stiller seg bak Regjeringens forslag til tiltak for å redusere utslippene fra jordbruket med minst 1,1 millioner tonn CO2 innen 2020, og ser positivt på at det utvikles en virkemiddelpakke knyttet til økt produksjon av biogass. Flertallet legger til grunn at økt aktivitet i skogbruket og tilrettelegging for mer funksjonelle verdikjeder for bioenergi, i kombinasjon med vedvarende høy innsats i skogkultur, vil legge til rette for et framtidig høyt opptak av CO2 i norske skoger. Flertallet viser til at landbruket i stor grad vil bli påvirket av endringer i klimaet. Flertallet mener det er viktig at det iverksettes tiltak som tilpasses landbruket og som gir bedre beredskap i forhold til mulige dyre- og plantehelsemessige konsekvenser av et endret klima. Flertallet forutsetter at eventuelle endringer i naturskadeordningen blir vurdert i lys av rapporten fra det offentlig oppnevnte utvalget om klimatilpasning.

Flertallet viser til det positive arbeidet som gjøres i regi av Norsk Kulturarv, gjennom bevisstgjøring av viktigheten med vern av kulturarven gjennom bruk. Flertallet vil spesielt trekke fram prosjektet "rydd et kulturminne" som retter seg mot barn og unge under 18 år. Disse aksjonene kombinerer praktisk arbeid med kunnskap om kulturarven i nærmiljøet. Barn og ungdom over hele landet inviteres gjennom dette arbeidet til innsats for bevaring av ulike kulturminner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang til store og unike naturområde, utnytting av lokale ressurser og tradisjoner og særpregede kulturlandskap, og ikke minst at kunnskapen som folk har og som er opparbeidet gjennom generasjoner òg må utnyttes bedre. For å realisere dette potensialet er det nødvendig med koordinert og tverrsektoriell innsats.

Dette flertallet vil derfor peke på viktigheten ved å støtte oppunder kompetansesenter med ansvar for å utvikle og spre den kunnskapen som kan nyttes innen reiseliv, mat, jakt og utmarksturisme.

Her vil nasjonale kompetansesentre kunne spille en sentral rolle.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg den offensive, 3-årige satsingen på landbruksbaserte tjenester til helse-, omsorgs-, sosial - og utdanningssektoren, kalt "Inn på tunet-løftet". Satsinga skal styrke både tjenesteutviklingen og tjenestetilbudet og skape nye arbeidsplasser innenfor tjenesteproduksjon i landbruket. Dette flertallet vil understreke at satsinga retter seg mot mange samfunnsområder og derfor stiller krav til nødvendig samordning mellom departement og sektorer om utviklingsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1100 post 1 med 36 000 000 kroner, og kap. 1100 post 45 med 1 500 000 kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 128 320 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er nødvendig med en permanent effektiviseringsprosess i all offentlig virksomhet og viser til Høyres prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningen til kap. 1100 post 1 ble redusert med 15 mill. kroner.

4.4.2 Kap. 1112 og kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 170 108 000 på kap. 1112 og kr 17 870 000 på kap. 4112.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til at det er foreslått ei løyving på 85,651 mill. kroner til kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ved Veterinærinstituttet. Fleirtalet viser til at instituttet skal sikre kunnskap innan kjerneområda som er: beredskap, diagnostikk og rådgjeving, overvaking av dyrehelsa, mattryggleik og dyrevelferd, samt referansefunksjonar. Fleirtalet viser til at budsjettframlegget for 2010 er auka med 3 mill. kroner for å møte nye utfordringar på dyrehelseområdet, mellom anna klimaendringar og nye virussjukdomar. Budsjettframlegget peikar på behovet for nye metodar for påvising og mengdebestemming av GMO. Fleirtalet merkar seg òg at Veterinærinstituttet vil legge vekt på å fremje velferd hos dyr og vidareføre drifta av sekretariatet for NORECOPA.

Fleirtalet viser til at det er foreslått ei løyving på 65,44 mill. kroner til kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ved Bioforsk, samt 19,017 mill. kroner til fagsentra. Fleirtalet viser til at instituttet skal utvikle kunnskap for

• a) effektiv og konkurranse effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i heile landet,

• b) berekraftig, langsiktig jordbruk,

• c) miljøvennlege produksjonsformer, inkludert økologiske,

• d) god plantehelse,

• e) trygg mat fri for restar av plantevernmiddel og andre uønska stoff,

• f) klima- og energivennleg landbruk,

• g) redusert avrenning frå jordbruksareala og

• h) kommunikasjon og samfunnskontakt.

Fleirtalet registrerer at utslepp av klimagassar er eit samansett område der vi manglar kunnskap, og viser i den samanheng til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringane – landbruket ein del av løysinga.

Fleirtalet konstaterer at 2009 var siste år Bioforsk fikk omstillingsmidlar i samband med etableringa av instituttet og viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006).

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap. Bioforsk

Det foreslås bevilget kr 65 440 000 på post 51.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at for å nå målene om trygg mat, forbrukerhensyn og god plantehelse, må kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ha et langsiktig perspektiv. På vei inn i en kritisk fase hvor vi vil møte utfordringer knyttet til endret klima og matsikkerhet, også i Norge, er det viktig å opprettholde bevilgningsnivået.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å kunne prioritere andre sektorer med større potensial for verdiskaping.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningene på kap. 1112 post 51 med 22 000 000 kroner.

Post 52 Støtte til fagsentra, Bioforsk

Det foreslås bevilget kr 19 017 000 på post 52.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at dei attverande fagsentra er regionalt forankra og viktige for vertsfylka, samt at det er eit potensiale for samarbeid med andre FoU-miljø i regionen.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 174 073 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse og velferd.

Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe komiteen ser på som positivt.

Komiteen viser til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig om den er produsert innenlands eller i utlandet.

ESA har gjennom fem utførte inspeksjoner i Norge påpekt enkelte mangler ved Mattilsynets gjennomføring av tilsyn, oppfølging av regelverket, grunnlaget for risikobasering av tilsynet og ressursinnsatsen på de inspiserte områdene. Komiteen er kjent med at Mattilsynet vil prioritere å forbedre sine rutiner i tråd med den kritikken som er kommet fra ESA.

Posten til driftsutgifter er økt med 7 mill. kroner for å møte utfordringene på dyrehelseområdet knyttet blant annet opp til klimaendringene.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 156 717 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve de viktige oppgavene tilsynet har når det gjelder mattrygghet og kvalitet, og disse medlemmer mener dette arbeidet skal prioriteres. Disse medlemmer mener staten må ta et større ansvar for finansiering av tilsynsoppgavene, og næringens gebyrer til finansiering må reduseres betydelig fra dagens høye nivå.

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Det forelås bevilget kr 142 563 000 på kap. 4115.

Post 1 Gebyr

Det foreslås bevilget kr 137 642 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og gebyrene må reduseres for å sikre næringen bedre rammevilkår.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 4115 post 1 med 35 000 000 kroner.

4.4.5 Kap. 1138 og kap. 4138 Støtte til organisasjonar m.m.

Det foreslås bevilget kr 28 320 000 på kap. 1138 og kr 2 478 000 på kap. 4138.

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å støtte landsdekkende organisasjoner som driver med opplysningsvirksomhet innen landbruk. Komiteen viser til at organisasjonene arbeider med blant annet informasjon, ungdomsarbeid og dyrevern.

4.4.6 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innan miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 118 112 000 på kap. 1141.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget fra Regjeringen.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 23 142 000 på post 50.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at den innsatsen Norsk Institutt for Landbruksforskning (NILF) legger ned i foretaksøkonomisk dokumentasjon, næringsøkonomisk dokumentasjon og driftsøkonomisk rettledning er sentral for gjennomføringen av landbrukspolitikken. NILF er en av de aller viktigste produsentene av statistikk og dokumentasjon for hele verdikjeden knyttet til landbasert matproduksjon i Norge. NILF har også en viktig rolle i å levere data til internasjonale organer og i bruk av sammenlignbare data som omfatter flere land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at landbruket selv i større grad må bidra til finansiering av utredninger og analyser dersom man ønsker å opprettholde dagens aktivitetsnivå.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressursar, skog og landskap

Det foreslås bevilget kr 94 970 000 på post 52.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruk en del av løsningen, og legger til grunn at kartlegging, overvåking og kunnskapsutvikling knyttet til ressursene i landbruket er et sentralt grunnlag for en målrettet landbrukspolitikk med hensiktsmessige klimatiltak. Flertallet mener Norsk institutt for skog og landskaps klimasenterfunksjon for skogbruk og arealbruk må utvikles videre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å frigjøre ressurser til forskning innenfor sektorer med et større verdiskapningspotensial.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1141 post 50 med 12 000 000 kroner og kap. 1141 post 52 med 27 000 000 kroner.

4.4.7 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 352 370 000 på kap. 1143 og kr 34 551 000 på kap. 4143.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 171 122 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forvaltningens arbeidsmengde vil reduseres som følge av partiets forslag om regelverksforenkling og avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår. Disse medlemmer mener Regjeringen snarest bør sette i verk forenklingstiltak, da landbruksnæringen er landets mest gjennomregulerte næring.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1143 post 1 med 42 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere byråkratiet i landbruksnæringen, og viser til Høyres prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) der bevilgningen ble foreslått redusert med 30 000 000 kroner.

4.4.8 Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 4 292 000 på kap. 1144 post 77.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet, styrke Fylkesmannens funksjon som kompetansesenter og å styrke Fylkesmannen og kommunenes innsats innen miljø- og ressursforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at slike oppgaver i sterkere grad skal finansieres av næringsutøverne selv.

Dissemedlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1144 post 77 med 4 292 000 kroner.

4.4.9 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltinga

Det foreslås bevilget kr 59 983 000 på kap. 1147 og kr 35 000 på kap. 4147.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at reindriftsforvaltninga er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale reindriftspolitiske virkemidlene, og et støtte- og utredningsorgan for departementet, samt at forvaltninga skal ha en rådgivende rolle.

Flertallet viser til at ressurssituasjonen fortsatt er kritisk i mange områder, og at det er særdeles viktig at forvaltningen stimulerer til økt slakting og reduksjon i reintallet i distrikt med for høyt beitetrykk.

Flertallet viser videre til at Stortinget den 7. juni 2007 vedtok ny reindriftslov, som bl.a. legger opp til en ny måte å organisere de interne forholdene i reindriften på.

Godkjente bruksregler, inkludert øvre reintall, er fundamentet i resursforvaltninga framover. Flertallet vil sterkt understreke at arbeidet med bruksregler er meget viktig for å sikre at alle siidaer og distrikt kan utøve reindrift innenfor forsvarlige økologiske, kulturelle og økonomiske rammer, og har merket seg at bare 70 pst. av distrikta hadde levert bruksregler mv. innen fristen 1. juli. 2009. Flertallet anser dette som meget alvorlig, og ber om at departementet og de øvrige forvaltningsorganene nå gir dette arbeidet høyeste prioritet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 39 519 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse medlemmer mener at et markedsstyrt system vil redusere Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 10 304 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke vedvarende omstillingstiltak uten målbare resultater og vil derfor avvikle denne ordningen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1147 post 1 med 22 000 000 kroner, og kap. 1147 post 71 med 10 304 000 kroner.

4.4.10 Kap. 1148 Naturskade – erstatningar og sikring

Det foreslås bevilget kr 87 000 000 på kap. 1148.

Komiteen viser til at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning.

Komiteen registrerer at Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede Norges sårbarhet og tilpasningsbehov som følge av klimaendringene, blant annet hva slags risiko klimaendringene utgjør for natur og samfunn.

Komiteen ber Regjeringen vurdere naturskadeordningen i lys av dette utredningsarbeidet og komme tilbake til Stortinget med eventuelle oppfølgingstiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at FNs klimapanel konkluderer med at den globale oppvarminga vil få alvorlige konsekvenser og deler Regjeringens oppfatning av at det derfor vil bli et økt omfang av naturskader i åra framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med eventuelle oppfølgingstiltak som et resultat av utvalgets arbeid.

4.4.11 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 69 756 000 på kap. 1149.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at post 51, Utviklingsfondet for skogbruket, er oppretta for å gi støtte til prosjekt som er rettet mot verdiskaping og ressursforvaltning i skogsektoren innenfor forskning og utstyr, utviklingsprosjekt, informasjon, opplæring og stipend og har Norges forskningsråd som sekretariat. Flertallet har merket seg at det er satt av samme kronebeløp som tidligere år, at denne er utnyttet fullt ut i 2008, og at midlene fra fondet også i 2010 er forutsett rettet inn mot brukerrettet FoU-virksomhet i samsvar med fondets målsettinger. Flertallet er tilfreds med dette.

Flertallet viser til at post 71, tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, er foreslått tilført 20 mill. kroner, noe flertallet er tilfreds med. Midlene fra programmet skal i hovedsak gå til trebasert innovasjonsprogram, som bygger opp under både næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger, og er et viktig element i regjeringas helhetlige strategi for næringsutvikling knyttet til landbruket. Flertallet har merket seg at målsettingen med programmet er økt bruk av tre i hele verdikjeden og at det er viktig å finne talenter og få til økt innovasjon i koblingen mellom produkt og marked. Flertallet har videre merket seg at det i strategier til grunn for arbeidet er lagt vekt på kompetanseutvikling, stimulering til leverandør- og produktutvikling, utvikle pionerprosjekt, initiere og medvirke til rasjonell logistikk og arbeide for økt kvinnemedvirkning i næringen.

Flertallet viser til at St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk og St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, begge fremhever skogens viktige rolle for å redusere klimautslippene, og hvor den siste skisserer en sterkere satsing på fornybar energi, skogplanting og skogkulturtiltak for å få lavere klimagassutslipp og vedvarende høg karbonbinding i norsk skog. Flertallet slutter seg til dette og har videre merket seg at disse bevilgningene over post 71 blir sett i sammenheng med bevilgningene under Landbrukets Utviklingsfond (LUF) i kap.1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Flertallet har ellers merket seg at det også i 2010 kan være behov for å gi bagatellmessig støtte til langtransport av skogsvirke i Nord-Norge og er tilfreds med at Regjeringa vurderer ulike tiltak for å styrke hele verdikjeden i skogsektoren i denne landsdelen.

Flertallet viser ellers til at det generelt er et stort potensiale for økt avvirkning i norske skoger, spesielt gjelder dette kystskogbruket, som i stor grad også mangler infrastruktur. Flertallet ber Regjeringen ha fokus på denne problemstillingen innenfor en bærekraftig ramme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at næringen selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.

Post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 66 485 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringen selv må ta et større ansvar for å styrke næringens konkurranseevne. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til partiets generelle næringspolitikk samt harmonisering av regelverket med andre land som viktige bidrag til å utvikle en robust og lønnsom skognæring.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1149 post 71 med 33 000 000 kroner.

4.4.12 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 12 928 206 000 på kap. 1150 og kr 53 150 000 på kap. 4150.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at kap. 1150 og kap. 4150 om jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket, og finner grunn til å presisere at dette ikke er en lønnsavtale, men en næringsavtale bl.a. om priser som det kan være mulig å oppnå i markedet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at de fire siste års avtaler har skapt optimisme i næringa og en betydelig investeringsvilje blant mange bønder.

Dette flertallet viser til at også jordbruksavtalen 2008–2009 legger til rette for en klar nivåheving i inntektene for å hente inn det jordbruket har tapt i inntektsutvikling sammenligna med andre grupper i åra før regjeringsskiftet i 2005. Videre viser dette flertallet til at avtalen vil bidra til å sikre et landbruk med en variert bruksstruktur, opprettholde landbruk over hele landet og ha fokus på områder med svakere utvikling i produksjon og arealbruk. Avtalen har en klar distriktsprofil, og styrker økonomien i melkeproduksjonen og det grasbaserte husdyrholdet.

Dette flertallet viser videre til at antall bruk som går ut av produksjon har flatet noe ut, mens arealene i hovedsak blir drevet videre av andre slik at produksjonsvolumet holdes oppe.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er imidlertid bekymret over at hele 40 pst. av alt jordbruksareal i drift er leid areal, og forutsetter at dette er noe som vil bli fokusert på i forbindelse med utarbeiding av ny stortingsmelding om landbruk.

Flertallet har merket seg at stiftelsen KSL Matmerk har ansvaret for ordninger og oppgaver som er viktig for å øke næringsutvikling på matområdet, administrere og utvikle Kvalitetssystem i landbruket, merkeordningene "Beskytta Betegnelser" og "Spesialitet", utvikling av merkeordninga "Nyt Norge" m.m. Flertallet er tilfreds med at dette arbeidet vil være prioritert i 2010.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (VSP-mat) medvirker til å styrke konkurranseevnen og bedre lønnsomheten for primærprodusentene og resten av den landbruksbaserte verdikjeden. Det er derfor etter dette flertallets mening viktig at satsinga på småskala matproduksjon og produksjon av norske matspesialiteter kan bli ført videre etter 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i forbindelse med gjennomføringen av jordbruksavtalen, jf. Innst. S. nr. 375 (2008–2009).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, slik at fremtidige forhandlinger kommer inn som en del av budsjettprosessen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser og at dagens system med markedsreguleringer skal erstattes av fri konkurranse. Disse medlemmer vil stimulere til en utvikling som resulterer i at velferdsgodene i landbruket blir like med de som gjelder for andre næringsdrivende og mener selektive tiltak av hensyn til enkelte sektorer i landbruket fremfor andre gir feil ressursbruk. Disse medlemmer viser til at antallet gårdsbruk i aktiv produksjon er fallende og mener avtalesystemets stramme produksjons- og prisreguleringer rammer både den enkelte selvstendige næringsdrivende og forbrukerne. Disse medlemmer mener at reduksjonen i overføringene må sees i sammenheng med forslagene om deregulering og avbyråkratisering av næringens rammevilkår. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1150 post 50 med 700 000 000 kroner, kap. 1150 post 70 med 100 000 000 kroner, kap. 1150 post 73 med 1 600 000 000 kroner, kap. 1150 post 74 med 4 500 000 000 kroner, kap. 1150 post 77 med 140 000 000 kroner og kap. 1150 post 78 med 500 000 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvarer (omsetningsloven)."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med fritt omsettelige produksjonskvoter for kumelk."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av husdyrkonsesjonsloven."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av jordloven med sikte på modernisering og forenklinger."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges 1. halvår 2010."

"Stortinget ber Regjeringen avvikle begrensningene når det gjelder antall deltakere, avstandsbegrensning og kvotetak for samdrifter i melkeproduksjon."

"Stortinget ber Regjeringen utrede de konkurransemessige sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en eksportstrategi for norske landbruksprodukter."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve den gjeldende forskriften om utenlandsk bearbeidede jordbruksprodukter."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i denne innstillings kapittel 4.3.3. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en rekke reformer i norsk jordbrukspolitikk for å gi bøndene og næringsmiddelindustrien økte inntektsmuligheter, større grad av næringsmessig selvstendighet, friere konkurranse og sterkere eiendomsrett. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen i Soria Moria 2 har varslet en landbruksmelding og en "maktutredning" om forbrukermakt hos norske dagligvarekjeder. Disse medlemmer forutsetter at landbruksmeldingen vil ta for seg alt som påvirker hele verdikjeden fra produsent til sluttbruker og ikke bare bli en melding om jordbrukets særskilte vilkår. Disse medlemmer viser også til at dagligvarekjedene med svært jevne mellomrom har vært fulgt nøye av Konkurransetilsynet i de senere årene uten at myndighetene har hatt noe å påtale. Disse medlemmer forutsetter derfor at "maktutredningen" om nivået på norske matvarepriser vil ta for seg kostnadsnivået og strukturoppbyggingen både hos produsenter og foredlingsbedrifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at den bebudede landbruksmeldingen blir en melding som tar for seg hele verdikjeden."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at maktutredningen om norske matvarepriser og kjedenes innflytelse blir en partssammensatt utredning hvor søkelyset settes på hele produksjonskjeden frem til forbruker."

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om endring av forskrift om utenlandsk bearbeiding av kjøtt- og meierivarer, blant annet slik at rettighetene som selges på auksjon blir omsettelige."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser forøvrig til sine merknader i kapittel 4.3.3. i denne innstilling og til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen under kap. 1150 reduseres med samlet 2 101 000 000 kroner fordelt på en reduksjon til fondsavsetninger post 50 med kroner 200 000 000, post 73 pristilskudd kroner 450 000 000, post 74 direkte tilskudd kroner 1 410 000 000 og post 77 utviklingstiltak kroner 41 000 000.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringspartiene under valgkampen i 2005 lovet en helt ny kurs i landbrukspolitikken. Det har ikke skjedd. Regjeringens landbrukspolitikk er i hovedtrekk en videreføring av Bondevik II-regjeringens politikk. Dette medlem støtter derfor hovedtrekkene i Regjeringens landbrukspolitikk, og er tilfreds med at det lot seg gjøre å komme frem til et oppgjør som landbrukets organisasjoner har sluttet seg til.

Dette medlem er generelt tilfreds med størrelsen på den samlede rammen på jordbruksavtalen for 2009. Dette medlem viser til merknadene til Kristelig Folkeparti i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 2008, Innst. S. nr. 320 (2007–2008), der vi ga uttrykk for at kommende oppgjør måtte ha en bedre balanse mellom prisstøtte og budsjettmidler enn tilfellet var i oppgjøret for 2008. Dette medlem setter pris på at dette i stor grad har ble fulgt opp i år, med 560 mill. kroner av den samlede rammen som budsjettmidler. Dette medlem understreker at budsjettmidler i økende grad må tas i bruk i kommende jordbruksoppgjør. Budsjettmidler er viktig for det første for å tilgodese mindre bruk med moderat produksjon og som i mindre grad nyter godt av prisstøtte enn bruk med stor produksjon. Dermed blir det lettere å nå det viktige landbrukspolitiske målet om å opprettholde en variert bruksstruktur. For det andre gir bruk av budsjettmidler mindre kostnader for vanlige forbrukere og for norsk økonomi samlet sett. For det tredje er økt bruk av budsjettmidler mer i tråd med den utviklingen som vi etter alt å dømme må gjennom for å etterleve fremtidige WTO-forpliktelser.

Dette medlem understreker at kostnadsutviklingen i jordbruket fremdeles gjør inntektssituasjonen krevende. Dette medlem peker på at det fremdeles er nødvendig med en opptrapping i overføringene til bøndene, med vekt på større budsjettbevilgninger og bedre investerings- og velferdsordninger enn i årets oppgjør, ikke minst med tanke på mulighetene for nyrekruttering til landbruket.

4.4.13 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen (2007–2008)

Det foreslås bevilget kr 101 000 000 på kap. 1151.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167 (1991–1992) samt de justeringer og momenter som er vektlagt ved Stortingets årlige behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Flertallet minner om at målsettingen er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, registrerer at reindrifta samlet sett er i en positiv økonomisk utvikling, noe som i vesentlig grad har sammenheng med høgt slakteuttak og en prisøkning på ca. 20 pst. fra 2005 til 2006 og på 12 pst. fra 2007 til 2008. Dette flertallet har også merket seg at det er meget store regionale forskjeller i godtgjørelse for arbeid og egenkapital i næringa ved at denne er tre ganger høyere i Sør-Trøndelag og Hedmark enn i Vest-Finnmark, og at næringa står overfor store utfordringer i deler av Nordland og Nord-Trøndelag, vesentlig pga. store rovdyrtap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at næringa i det siste har opplevd betydelige konflikter og vært preget av høyt støynivå. Disse medlemmer mener målformuleringen bør være en reindrift preget av økonomisk og økologisk bærekraft. Tiden er moden for en gjennomgang av reindriftsnæringa og disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om reindrift."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende støtteordninger for å legge til rette for en drift på forretningsmessig grunnlag. Disse medlemmer mener at forslagene om en deregulert reindriftsnæring vil gi mindre behov for slike tilskudd.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1151 post 51 med 16 000 000 kroner, kap. 1151 post 72 med 2 000 000 kroner og kap. 1151 post 75 med 32 000 000 kroner.

Kap. 1152 (nytt) Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge til rette for dem som ønsker å gjøre sin produksjon mer markedsrettet og vil utnytte sine produksjonsmuligheter gjennom denne kompensasjonsordningen som skal underlette omstilling i landbruket i en overgangsperiode. Disse medlemmer viser til partiets forslag om produksjonsfrihet og bevilgningsreduksjoner og mener denne ordningen skal fokusere på nyskaping og innovasjon innen landbruket.

Disse medlemmer mener kombinasjonen av en målrettet omstillingsstøtte med en mulighet til å utnytte produksjonskapasiteten på gården vil gi et bedre inntektsgrunnlag for næringen enn det dagens regulerte økonomi kan tilby.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en økning på kap. 1152 (Ny) post 70 med 1 500 000 000 kroner.

4.4.14 Kap. 1161 Statskog SF – forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 23 969 000 på kap. 1161.

Komiteen understreker at Statskog har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er også positiv til at Statskog ønsker å legge til rette for friluftsliv på foretakets areal.

Fjellstyrene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. Flertallet viser til at Statens naturoppsyn også har viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og at Statens naturoppsyn har et overordnet ansvar for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten.

Flertallet viser også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.

Flertallet viser til at fjellstyret trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjelloppsynet har. Ressurssløsing i form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal legitimitet. Flertallet legger til grunn at forholdet mellom Statens naturoppsyn og fjellstyrene blir klarlagt så snart som mulig, og forutsetter at SNO og fjellstyret kommer fram til en avtale som bl.a. omfatter SNOs tjenestekjøp av fjellstyret.

Flertallet mener det er viktig at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år, slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre oppgavene tilfredsstillende.

Flertallet mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og er enig i behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høg kompetanse på de tjenester som skal selges til SNO.

4.4.15 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet, jf. også Prop. 1 L (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås bevilget kr 731 143 000 på kap. 5576.

Post 70 Avgifter i matforvaltinga

Det foreslås bevilget kr 606 143 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og avgiftene må reduseres i et raskt tempo av hensyn til næringens konkurranseevne.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 5576 post 70 med 100 000 000 kroner.

4.4.16 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Rammeområde 9

(Næring)

I

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under: