Erlend Wiborg (FrP) [10:08:14]: De senere årene har vi sett at stadig flere har fått både statsborgerskap og oppholdstillatelse på feil grunnlag. I Rødts alternative budsjett foreslår man å kutte bevilgningen til tilbakekall av statsborgerskap og oppholdstillatelse med om lag 50 pst. Med Rødts politikk hadde det altså blitt enklere å få statsborgerskap og oppholdstillatelse på feilaktig grunnlag. Rødt har da også ønsket å belønne de som bevisst jukser og sniker seg foran de med større behov, i køen. Er det da sånn å forstå at representanten mener at personer som lyver og jukser seg til oppholdstillatelse og statsborgerskap, skal få beholde dette?

Hanne Beate Stenvaag (R) [10:09:04]: Jeg mener selvfølgelig at vi skal ha en utlendingsforvaltning som er opptatt av at folk skal si sannheten, men samtidig må det sies at vi i Norge bruker ekstremt mye ressurser på å avdekke gamle synder. Når det gjelder statsborgerskap, er faktisk Norge i en særklasse. I mange andre land har man en tidsfrist for hvor lang tid det kan gå før et statsborgerskap ikke kan tilbakekalles. Dette handler også om en type humanitet, og om at staten må ha ansvar for å ha en tidsfrist for hvor lang tid man skal bruke på å klare å avdekke hvis det er gitt feil opplysninger. Det at man til evig tid kan bli fratatt statsborgerskapet sitt, skaper en utrygghet hos veldig mange som har kommet til Norge, også de som har fullstendig rent mel i posen, som jo er de aller fleste.

Erlend Wiborg (FrP) [10:10:08]: Rødt ønsker vel ikke fri innvandring lenger, selv om de tidligere har ønsket det, og selv om det, når man ser politikken Rødt i praksis fører, i utgangspunktet er få grenser for hvem de ønsker skal kunne få komme til Norge. Men når man ikke ønsker 100 pst. fri innvandring, er det noen som må prioriteres, og Fremskrittspartiet er klare på at det er de som har størst behov for beskyttelse, som skal få det. Når noen da jukser seg til opphold i Norge, tar de plassen til noen som reelt sett flykter fra kuler og forfølgelse.

Synes representanten det er rettferdig?

Hanne Beate Stenvaag (R) [10:10:58]: Det er selvfølgelig ikke rettferdig, men her er vi nødt til å finne en forholdsmessighet. For det første: Representanten Wiborg påstår her at Rødt ønsker fri innvandring. I Norge har vi hatt innvandringsstopp siden 1970-tallet, så det Rødt ønsker, er en flyktningpolitikk hvor vi er med og ta ansvar for dem som har det aller vanskeligst i verden. Det vi er mest opptatt av, å oppfylle det ønsket FN har for hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta imot. FN ber oss om å ta imot 5 000 kvoteflyktninger, mens årets statsbudsjett legger opp til at vi skal ta imot 100.

Når det gjelder kvoteflyktninger, er jo det et komplekst område, så man kan aldri garantere 100 pst. for at folk, i en vanskelig situasjon, ikke har sagt noe som kan bli tolket feil i en annen setting.

Rødt ønsker ikke fri innvandring. Rødt ønsker en humanitær flyktningpolitikk, som er noe annet enn fri innvandring.

Tage Pettersen (H) [10:12:09]: La meg starte med å gratulere Rødt med en historisk budsjettenighet med regjeringen. Jeg vil også bruke replikken på det representanten trakk fram som nederlaget i forhandlingene. Det er å gå fra 5 000 til 100 kvoteflyktninger i løpet av noen netter med forhandlinger. Regjeringen har nettopp lagt fram det de har kalt en «plan for Norge», og jeg vil si at det er kanskje gjort «uten vert», ikke minst på dette området. De har jo sagt at de ønsker en innstramming i innvandrings- og integreringspolitikken, stikk i strid med det som er Rødts utgangspunkt. Det kan jo legge grunnlaget for ganske mange tøffe nederlag i de kommende budsjettforhandlingene i inneværende periode. Så spørsmålet til representanten er:

Hvordan ser hun for seg at partiet hennes skal kunne samarbeide med regjeringen på dette området, som er så viktig for Rødt, når man i planen for Norge har signalisert en enda strammere kurs enn det man opplevde i budsjettforhandlingene?

Hanne Beate Stenvaag (R) [10:13:11]: Det er et godt og relevant spørsmål. Det er jo lenge siden – eller det har vel aldri skjedd – at Norge har oppfylt ønsket fra FN om å ta imot 5 000 kvoteflyktninger. Jeg vil gi representanten Pettersen ros for at Høyre og Fremskrittspartiet i posisjon klarte å opprettholde et høyt antall kvoteflyktninger, selv da det kom mange flyktninger til Norge i 2015.

Rødt fikk 5 pst. av stemmene i valget, og det er åpenbart at det ikke er vi som setter premissene og som kan ta ansvar for alt i statsbudsjettet. Men grunnen til at jeg ønsket å ta dette opp, var at jeg ville si at dette er et smertepunkt. Her kan vi, høyresiden og venstresiden, godt stå sammen om å tenke at det siste vi skal gjøre, er å melde oss ut av det mest fornuftige vi har i et komplekst politikkområde, nemlig kvoteflyktningsystemet.

Erlend Wiborg (FrP) [10:23:27]: Representanten var innom kommuneøkonomien i sitt innlegg og viste til at det har blitt satset på kommuneøkonomien. Mitt inntrykk når man er ute og prater med lokalpolitikere er at de opplever ikke at det har vært noen satsing på kommuneøkonomien under dagens regjering. Tvert imot, vi ser at kommuneøkonomien er historisk dårlig under dagens regjering, grunnet manglende prioritering. Det er mange begreper jeg kunne ønske å bruke om dette budsjettforliket, og det er ikke alle som er like parlamentariske, men jeg registrerte at komiteens leder og forlikspartner, Stenvaag fra Rødt, kalte deler av budsjettforliket for skammelig. Er det en beskrivelse representanten deler?

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [10:24:23]: Det er ikke en beskrivelse som representanten deler. Tvert imot er jeg stolt av det budsjettet som vi leverer sammen. Det er en styrking av kommuneøkonomien, og i motsetning til FrP binder vi ikke opp ressursene, men vi gir kommunene handlefrihet til å bruke dem der det trengs mest, der de kjenner at skoen trykker. I dag fastsettes også budsjettet for min hjemkommune, Lebesby. Der øker man også på velferd, nettopp fordi vi har styrket kommuneøkonomien, nettopp fordi vi har lagt mer penger på bordet og lyttet til de innspillene vi har fått i høringen om statsbudsjettet. Når vi finner flertall for budsjett, øker vi kommunerammen, for sammen på venstresiden skaper vi sterkere velferd i hele landet.

Erlend Wiborg (FrP) [10:25:14]: Realiteten er annerledes. Kommunene har nå frihet til å kutte, og vi ser daglig at stadig flere kommuner må legge ned sykehjem, bygge ned eldreomsorgen og legge ned skoler. Da hjelper det veldig lite at representanten her i dag – og regjeringen – skryter av kommuneøkonomien, for helt nøytrale tall fra KS har vist at kommuneøkonomien ikke har vært så dårlig nesten i representantens levetid som den er under dagens regjering.

Representanten har helt rett i at Fremskrittspartiet prioriterer annerledes. Vi mener at det er riktig å prioritere skole, og vi mener at det er riktig å prioritere eldreomsorg, men dagens regjering og Arbeiderpartiet er tydeligvis uenig i det. Så mitt spørsmål er: Er Arbeiderpartiet uenig i at skole, pleie og omsorg er de viktigste oppgavene i kommunene?

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [10:26:16]: Vi er enig i at velferden til folk er den viktigste oppgaven vi har. Derfor har vi gjort en stor satsing, med over 15 mrd. kr i økning i 2025, nettopp fordi vi så den situasjonen som var i Kommune-Norge i fjor. Det er et grep som jeg regner med at også Fremskrittspartiet støtter, for det vi ser i år fra KS er at situasjonen er bedre. Så det vi gjorde, fungerer, og det betyr at vi er på rett vei.

Så er det ikke sånn at vi løser alle problemer med penger. Vi må fortsatt omstille oss. Vi må fortsatt skape bedre løsninger når vi får færre hender i arbeid. Det skal vi gjøre sammen med våre samarbeidspartnere også i de kommende år.

Mudassar Kapur (H) [10:27:20]: Resultatet etter fem kommunalministre fra Arbeiderparti- regjeringen/Støre-regjeringen på fire år er at halvparten av norske kommuner går i underskudd, og vi er på vei til å få nesten rekordmange kommuner på ROBEK-listen. Da blir det litt grelt å holde den typen selvskrytinnlegg fra talerstolen, men man skal jo få 10 minutter til å gå, så jeg skjønner at noe må man fylle det med. Det er likevel et faktum at representantens parti la fram et statsbudsjett hvor man måtte plusse på 3 mrd. kr fra forhandlingspartnerne før representanten kunne gå på talerstolen og gi seg en klapp på skulderen og skryte av kommuneopplegget. Høyre har en milliard mer enn det også i sine frie inntekter i sitt alternative budsjett. Så mitt spørsmål til representanten er: 3 mrd. kr senere i en forhandling – hvordan synes man at det opprinnelige budsjettet var med tanke på treffsikkerhet?

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [10:28:28]: Det at vi får flere kommuner på ROBEK, handler ikke alltid om økonomi. Det er ikke bare økonomi som er utgangspunktet for om en kommune gjør de rette valgene til enhver tid. Det tror jeg vi også må ta inn over oss. Når representanten fra Høyre her trekker fram kommuneøkonomien, vil jeg bare vise til at alle ordførerne til Høyre signerte et opprop der mange ba om mindre penger, fordi man ikke ville ha den rettferdige fordelingen som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har innført, med en mer omfordelende politikk, som gir likere tjenester over hele landet. Så jeg forstår ikke. Når man på den ene siden sier at kommunene skal ha mer penger, men på den andre siden vil flytte vekk penger fra kommunesektoren, blir det litt vanskelig å forholde seg til spørsmålet. For oss er det sånn at når vi forhandler om budsjett, når vi skal løfte rammene, så løfter vi kommunene, og vi løfter fylkeskommunene.

Mudassar Kapur (H) [10:29:28]: Jeg har full forståelse for at representanten ikke forstår hva som skjer, særlig når han nå gir inntrykk av at han ikke har skjønt hva som sto i det brevet. Veldig mange ordførere ba ikke om mindre penger. De ba om mindre statlig overstyring og færre øremerkede midler. Det har Høyre levert på i sitt alternative budsjett, og det har også Arbeiderpartiet tatt til orde for, uten å levere på det. Så jeg ville nok gått tilbake og lest det brevet mer nøye.

Så tilbake til mitt opprinnelige spørsmål, som representanten ikke ville svare på. Representanten sier i sitt innlegg: Vi forstår hvordan Kommune-Norge har det. Vi ser utfordringene. Allikevel måtte det en forhandling til, og det måtte legges på 3 mrd. kr ekstra før Arbeiderpartiet med stolthet kunne gå på talerstolen og si at dette er et godt kommuneopplegg. Hvordan vil representanten karakterisere det budsjettet som Arbeiderpartiet la fram, som innebar 3 mrd. kr mindre i frie inntekter til kommunene? Hvor treffsikkert vil representanten mene at det var?

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [10:30:30]: Jeg mener at når vi har muligheten, styrker vi kommuneøkonomien, og så lytter vi til de innspillene vi får på veien. Det har vi gjort. Så ser jeg at for å skape rom for sin økning er det på bistand man kutter, og på Innovasjon Norge, som skaper jobber over hele landet, som gir inntekter til fellesskapet, og som løfter den pizzaen som vi deler ut tilbake til folk. Så representanten kan ta det med ro. Vi ser problemene – vi skal heller ikke være sånn at vi ikke kan lære noe nytt eller lytte til de innspillene vi får – men det er klart at vi ønsker å styrke kommunene. Vi ønsker en god offentlig sektor. Vi ønsker sterke fylkeskommuner, som representanten ønsker å legge ned, og som er viktige bidragsytere til at vi leverer gode utdanningstilbud og god tannhelse rundt om, og de er viktige regionale utviklingsaktører. Så vi skal være til stede over hele landet, vi skal sørge for at de kan stille opp, og vi skal komme oss gjennom en omstilling som landet trenger.

Konstanse Marie Alvær (A) [10:41:45]: Vi konkluderer nå en hektisk høst på Stortinget, som etterfulgte en hektisk sommer med høy valgkampaktivitet, hvor FrP kunne fortelle om sitt alternativ for Norge: mer frihet. Allikevel, i det alternative budsjettet som FrP har lagt fram, er det man faktisk møter, flere øremerkinger og mer statlig styring over kommunenes inntekt. Samtidig foreslår FrP å fjerne fylkeskommunen og statsforvalteren, og legger dermed mer press på kommunene, som også må forvalte bl.a. videregående skoler og fylkesveier. Hvordan kan FrP, som selvutnevnt frihetsparti, levere mer øremerkinger og flere oppgaver til kommunene i sitt alternative budsjett?

Erlend Wiborg (FrP) [10:42:38]: Representanten har helt rett i at Fremskrittspartiet ønsker mer frihet. Vi ønsker mer frihet for den enkelte innbygger. Vi ønsker frihet for at en eldre person som blir skrøpelig, faktisk får en sykehjemsplass, ikke at den blir lagt ned på grunn av den dårlige kommuneøkonomien vi ser under dagens regjering.

Men jeg stusser over at deler av angrepet til Arbeiderpartiet handler om at vi vil fjerne statsforvalteren. Jeg kan ta et konkret eksempel: I Fredrikstad i Østfold er det en barnefamilie som ønsket å bygge seg et hus. De fikk tillatelse av kommunen, jeg tror det var enstemmig. De var i gang med byggingen. Like før huset sto ferdig, kom statsforvalteren og sa at de ikke fikk lov, og at de måtte rive det. Hvordan kan representanten fra Arbeiderpartiet mene at det er riktig at statsforvalteren skal overprøve et enstemmig bystyre som ønsker å la noen få oppfylt boligdrømmen?

Konstanse Marie Alvær (A) [10:43:39]: Når man har gjort det til sitt partis kjernesak å kjempe for denne såkalte friheten, mener jeg at man må levere et bedre alternativ. Man kan ikke kaste om på forvaltningen i Norge og ikke stille med et tydelig alternativ og et svar på hva man faktisk skal gjøre. Realiteten er at kommunene ikke trenger mer press akkurat nå. Derfor leverer vi en solid økning i frie midler i vårt statsbudsjett, mens FrP fortsetter i vante baner og er mer opptatt av kutt enn å faktisk løse problemene. Hvordan kan FrP love mer frihet og samtidig øke statlig styring?

Erlend Wiborg (FrP) [10:44:23]: En fare når man er stortingsrepresentant, er at man ser seg litt blind på realitetene. Man omgås personer i dette bygget og glemmer å prate med dem der ute, som merker konsekvensene av den politikken som føres. Konsekvensene der ute er at vi har en historisk dårlig kommuneøkonomi, noe vi har fått under dagens regjering. Alt skyldes ikke regjeringen, men regjeringen er ansvarlig for at den har valgt å ikke prioritere kommunene, valgt å ikke prioritere eldreomsorgen, valgt å ikke prioritere skolene. Det er derfor vi ser en økning i antallet kommuner i ROBEK, noe som gir enda mindre handlingsrom for kommunene. Med Fremskrittspartiets politikk ville kommunene hatt bedre økonomi, og innbyggerne ville fått bedre skole og bedre eldreomsorg, da vi mener det er viktigere enn Arbeiderpartiets sterke forsvar for byråkratene hos statsforvalteren.

Tage Pettersen (H) [10:45:35]: Fremskrittspartiet og Høyre er enige om mye, bl.a. at dagens innvandringspolitikk ikke er bærekraftig. Jeg sier det med utgangspunkt i at vi ikke lykkes godt nok med integreringen der ute. Sarpsborg og Fredrikstad, som er i representantenes hjemfylke, er gode eksempler på de utfordringene. Samtidig har vi begge her nede på gulvet styrt Moss kommune sammen og sett betydningen av nettopp godt integreringsarbeid.

I budsjettet til Fremskrittspartiet kutter de 3,7 mrd. kr i integreringstilskuddet, 640 mill. kr til enslige mindreårige og 370 mill. kr i norsk og samfunnfag, bare for å nevne noen eksempler. Alt det rammer nettopp integreringen, og det rammer også integreringen av mange av dem som nå er i et integreringsløp i kommunene, som sitter i mottak der ute. Da blir spørsmålet til representanten: Hvordan kan Fremskrittspartiet, som er opptatt av en god integrering av dem som faktisk skal være her, forsvare at man gjør de kuttene i dette budsjettet?

Erlend Wiborg (FrP) [10:46:36]: Jeg er glad for at Høyre gradvis kommer etter Fremskrittspartiet i innvandrings- og integreringspolitikken, men det er fortsatt forskjeller, og det illustrerer spørsmålet fra representanten Pettersen. Ja, Fremskrittspartiet bruker mindre penger på integrering, men det skyldes at det med vår politikk og våre forslag vil være færre å skulle integrere i Norge. Når vi strammer inn på familieinnvandring, når vi endrer asylsystemet, når vi sier nei til å hente kvoteflyktninger, kommer det færre til Norge. Da er det også rett og rimelig at vi kan kutte penger på flere av de tiltakene representanten viser til, for det er rett og slett færre innvandrere i Norge, og da er det færre å integrere. Da kan man kutte penger, sånn at vi faktisk kan bruke pengene på mange av de viktigste oppgavene, om det er skole, helse eller å la folk få beholde litt mer av egne penger.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [10:47:46]: Det er interessant å høre på ordskiftet. Jeg er glad for at i hvert fall verdikonservative Høyre er opptatt av god inkludering.

FrP svekker også klimainnsatsen, i en tid der vi ser varmerekorder i desember, og der veldig mange av oss går mot en grønn jul med regn framfor snø. Klimaendringene rammer også de helt vanlige folkene, som FrP later som de er opptatt av, gjennom ekstremvær, økte kostnader og utrygghet for framtiden. Når det nå trengs tydelige grep for å kutte utslipp og skape nye, grønne arbeidsplasser, velger FrP å sette på håndbremsen.

Hvordan kan egentlig representanten forsvare et alternativt statsbudsjett som skyver både kostnader, risiko og ansvar over på framtidige generasjoner?

Erlend Wiborg (FrP) [10:48:43]: Norge har ikke en egen atmosfære. Den politikken Sosialistisk Venstreparti fører, med å øke skatter og avgifter for folk flest og næringsliv i klimaets land, hjelper ikke klimaet i det hele tatt, men det setter norske arbeidsplasser i fare, og det gjør det mindre romslig for barnefamilier og andre som allerede har en stram økonomi.

For eksempel fører politikken til Sosialistisk Venstreparti når det gjelder mange av de klima- og miljøkravene man har stilt til kollektivtransporten, til at fylkene rundt i hele Norge nå må redusere kollektivtilbudet. Det mener Fremskrittspartiet er uheldig. Vi ønsker positive virkemidler, mens andre partier ønsker en symbolpolitikk, selv om det medfører dårligere kollektivtransport.

Konstanse Marie Alvær (A) [10:58:40]: Jeg legger merke til at også representanten Kapur trengte å fylle taletiden.

I en tid da kommunene trenger støtte og solide prioriteringer, velger Høyres ordførere og representanten Kapur å gå ut mot endringene i kommunenes inntektssystem – endringer som i kjent Robin Hood-stil skal ta fra dem som har mest, og omfordele det til dem som trenger det mest. For kommuner som Skien utgjør forskjellen nesten 30 mill. kr, og det har stor betydning for nettopp tjenestene vi leverer til innbyggerne våre.

Hvordan kan Høyre forsvare at man på den ene siden roper om mer penger, men når man leverer til dem som nettopp trenger det aller mest, har man ikke lyst til å ta det imot?

Mudassar Kapur (H) [10:59:30]: Det er alltid hyggelig å være til inspirasjon for andre replikanter, så det var en hyggelig start på replikken. Husk åndsverkloven!

Tilbake til temaet. Det blir jo litt rart at replikanten lurer på hvorfor Høyre ikke gir mer til kommunene, når Arbeiderpartiet ligger 4 mrd. kr bak Høyres alternative budsjett i frie inntekter til kommunene. Det er i seg selv en ganske merkelig slutning.

Så over til inntektssystemet. Problemet med regjeringens inntektssystem og de endringene man innførte, var at man ikke tok innover seg de strukturelle utfordringene. Mye av det vi tar opp nå, er jo noe Kommune-Norge fortsatt står i. Så vi har både levert treffsikre forslag som vil bidra til endring i inntektssystemet, som gjør at man løser de strukturelle utfordringene, i tillegg til at vi legger inn 4 mrd. kr mer enn Arbeiderpartiet i frie inntekter og omdisponerer øremerkede midler. Her er det mye å lære av Høyre.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:00:45]: Som medlemmene av komiteen – og kanskje presidenten – vet, kommer jeg fra Innlandet, og Innlandet er Norges største fylkeskommunale veieier, med 6 800 km vei, inkludert 1 250 broer, med et anslått vedlikeholdsetterslep på 7–8 mrd. kr. Til sammenligning er det i Oslo 142 km kommunal vei og null veier som er fylkeskommunale. Allikevel ser jeg i Høyres alternative statsbudsjett at de legger av 34,7 mill. kr til fylkesveier i Oslo, mens Innlandet får 39,4 mill. kr.

Mitt spørsmål til representanten er: Er det slik at vi allerede nå kan se oslodominansen i Høyres alternative statsbudsjett?

Mudassar Kapur (H) [11:01:41]: Høyre har lagt fram et budsjett som styrker kommuneøkonomien godt. Men siden man snakker om fylkene, vil jeg påpeke at vi i vårt alternative budsjett også styrker penger til fylkeskommunene utover det regjeringen la fram i sitt budsjett.

Så er det sikkert sånn at noen fordelingsnøkler gjør at man får forskjellige utslag. Likevel: Hvis man ser på summen av det Høyre legger på bordet til lokalsamfunnene der ute, både fylker og kommuner, leverer vi et sterkt budsjett, både på fylkesveier og til skoler, og også til næringsliv og de som skaper verdier. Jeg tror derfor dette blir en litt søkt sammenligning. Jeg kunne jo på samme måte spurt representanten hvorfor hennes parti fullstendig svikter barnevernet i Oslo. Er det sånn at det er en oslofiendtlighet som gjør at man underfinansierer barnevernet i Oslo og driver med urettferdig fordeling, istedenfor å kunne fordele likt?

Bengt Fasteraune (Sp) [11:03:01]: Jeg vil gjerne følge opp det som går på inntektssystemet til kommunene. Jeg la merke til at Kapur var veldig tydelig på at man måtte prioritere storbyer, vekstkommuner og regionsentre. Jeg kaller det en politikk som i stor grad da vil bety sentralisering.

Senterpartiet har sørget for at inntektssystemet til kommunene ble endret, slik at inntektene blir mer rettferdig fordelt mellom de skattesterke og de skattesvake kommunene. Kommuner som har fått mer penger på grunn av endringene, er f.eks. Fredrikstad og Drammen. Det er kommuner som absolutt trenger dette. Så det gjelder ikke bare de minste kommunene, som Senterpartiet ofte blir beskyldt for å ivareta.

Kan representanten forklare hvorfor Høyre ønsker en mindre rettferdig fordeling mellom kommunene, siden de stemte imot disse endringene i skattesystemet?

Mudassar Kapur (H) [11:04:05]: For et fantastisk premiss for spørsmålet – som legger til grunn en politikk som Høyre ikke står for.

Dette blir jo en litt spennende øvelse: Her står representanten for et parti som nå har blitt med i et forlik som for det første gir kommunene 1 mrd. kr mindre enn det Høyre gjør. Man kan spørre representanten om hvorfor det er slik at han mener kommunene ikke trenger de ekstra pengene.

Så til inntektssystemet. Senterpartiet fikk jo bevist, bare noen måneder etter at kommuneproposisjonen og nytt inntektssystem var vedtatt, at man var fullstendig på bærtur når det gjaldt å forstå Kommune-Norge. Senterpartiets kommunalminister la fram et budsjett som man mente var det beste budsjettet for Kommune-Norge på mange år. En uke etterpå satt man i krisemøter og måtte spa på mer penger for å reparere sitt eget budsjett. Det var nettopp fordi man i arbeidet med inntektssystemet ikke forsto hva Kommune-Norge sto i, og det har man fortsatt ikke forstått.

Hanne Beate Stenvaag (R) [11:05:23]: Det er interessant at også Høyre ser den vanskelige situasjonen som er i norske kommuner og har lagt inn 4 mrd. kr ekstra til kommunene. Deler av finansieringen er imidlertid hentet fra fylkeskommunen. Høyre skriver også i sitt program at fylkeskommunen er et fordyrende mellomledd. Derfor lurer jeg på hvordan representanten ser for seg at oppgavene til fylkeskommunen skal organiseres, og om han mener at de oppgavene fylkeskommunen har, vil bli borte. Jeg lurer også på hvordan dette skal bli veldig økonomisk besparende.

Mudassar Kapur (H) [11:06:11]: Jeg takker for spørsmålet.

For det første er det sånn at inndekningen i vårt budsjett legges fram som en helhet. Vi kutter i byråkrati og subsidier og gjør andre omdisponeringer, sånn at vi kan levere på våre prioriteringer både på kommuneøkonomi, skatt, skole, politi, osv. Det tror jeg man kan lese seg fram til i budsjettet, at det er en helhetlig inndekning vi legger fram.

Så til spørsmålet om fylkeskommunen. Jeg er enig med dem som sier at man ikke bare kan legge ned fylkeskommunen over natten. Det mener jeg er en helt useriøs måte gjøre det på. Derfor har Høyre nettopp lagt fram et forslag om en realistisk, gjennomførbar metode for å starte avviklingen av fylkeskommunen. I første omgang ønsker vi en oppgavegjennomgang for å se på hvor disse oppgavene kan ligge, hos stat eller aller helst hos kommune, og så må man ta faglig begrunnede beslutninger. Men at fylkeskommunen må vekk som forvaltningsnivå, er helt sikkert.

Erlend Wiborg (FrP) [11:12:48]: Sosialistisk Venstreparti har en tradisjon for å kalle seg et feministisk parti, men i valgkampen så vi at Sosialistisk Venstreparti, i bytte mot stemmer, gikk i kompaniskap med konservative islamske miljøer som bl.a. har tatt til orde for dødsstraff for homofili og ikke er dem man kanskje tenker først på når det gjelder kvinners rettigheter. Det valgte altså Sosialistisk Venstreparti, og også i sitt alternative statsbudsjett foreslo de å øke, ensidig, bevilgningene til Islamsk Råd. Mitt spørsmål til SV: Har SV en god smak i munnen når de knyttes til organisasjoner med slike verdier?

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:13:40]: Jeg antar at representanten har hørt om drapet på Tamima, som var på jobb. Det tiltaket som lå inne i SVs alternative budsjett, handlet om å beskytte minoritetskvinner på jobb. Jeg vil anta – kanskje ikke? – at representanten burde være opptatt av de samme tiltakene. SV har også gjennom valgkampen vært tydelig på at vi mener folkemord hører ingensteds hjemme, og det er årsaken til at flere av de muslimske organisasjoner stilte seg sammen med SV i kravet. Dessverre valgte et annet flertall i denne salen ikke å være med på å stoppe folkemordet med de ulike virkemidler vi hadde. Jeg skjønner at Fremskrittspartiet, med sin israelvennlighet, ikke er der er at man ønsker å stoppe folkemordet på samme måte, men for SV kan ingenting være uprøvd, når vi ser et folkemord livestreamet på sosiale medier og rett foran oss.

Erlend Wiborg (FrP) [11:14:37]: Når man ser Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og ikke minst budsjettavtalen, kommer det veldig tydelig frem hva man prioriterer, og hva man nedprioriterer. Dessverre vil kommunene fortsatt ha en veldig anstrengt økonomi med det budsjettet som blir vedtatt. Stadig flere sykehjem og skoler står i fare, rett og slett på grunn av at Sosialistisk Venstreparti har prioritert det annerledes. Det er ikke en kritikk bare Fremskrittspartiet kommer med. Det kommer jo fra representantens egne partifeller, som også er veldig misfornøyd.

Mitt spørsmål går på om representanten, som også er en forlikspartner, er enig med komitéleder Stenvaag når hun kategoriserer deler av budsjettet som skammelig?

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:15:32]: Denne representanten, undertegnede, er enig i at det er svært uheldig at vi ikke tar inn mer enn 100 kvoteflyktninger. Det jeg derimot også er opptatt av, er at SV i sitt alternative statsbudsjett la inn over 10 mrd. kr til kommunesektoren. Når vi er i en enighet, er vi nødt til å inngå kompromisser. Jeg skulle svært gjerne sett en større sum til kommunene.

Det jeg også legger merke til, og som jeg gjerne skulle stilt representanten spørsmål om, handler om kommuneøkonomien. For representanten og Fremskrittspartiet er opptatt av god kommuneøkonomi og lokalt selvstyre, men det ser virkelig ikke ut som at representanten og FrP faktisk mener det de sier, når de tar statlig eldreomsorg bort fra kommunene, for da sier man samtidig at man ikke har tillit og rom til at kommunene kan utøve den viktige velferdstjenesten det er å drive med god eldreomsorg.

Mudassar Kapur (H) [11:16:43]: La meg først gratulere representanten med forliket. Jeg synes representantens parti har vært så forfriskende ærlig om hva det synes om egne forhandlingsresultater. Det er liksom så sjelden man møter representanter som egentlig ikke gjør noe annet enn å bare klage over hvordan forhandlingene går, hvordan resultatet er, og at historien skal dømme oss, og som sier fra talerstolen at de gjerne skulle gått lenger. Det er mye som rett og slett ikke er bra. Det synes jeg er litt ærlig. Det skjønner velgerne, de skjønner at man må gi og ta. Men vi her inne i salen trenger å bli litt klokere. Det snakkes veldig mye i generiske former om at dette rett og slett er for dårlig, det er ikke bra nok og så videre. Kan representanten prøve å belyse dette litt mer, konkretisere litt mer hva SV er misfornøyd med? Hvor er det SV mener at man skulle ha kommet lenger i disse forhandlingene, særlig på vårt felt?

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:17:45]: Persepsjon er en øvelse, og det handler om hva man hører når andre snakker. Jeg vil anta at det er opposisjonens glede å høre det man ønsker å høre når andre har innleggene sine. Jeg var tydelig i innlegget mitt på at jeg er glad for den styrkingen vi har fått til i kommuneøkonomien. Jeg er veldig glad for toppet barnehagebemanning. Jeg synes det er fantastisk at vi har fått til en styrking av rettssikkerheten. Jeg synes det er mange gode gjennomslag i denne budsjettenigheten. At vi i tillegg styrker distriktspolitikken så mye som vi gjør i denne enigheten, setter jeg stor pris på. Så er det sånn at det alltid er gi og ta i en budsjettforhandling, og jeg antar at representanten kjenner godt til Erna Solbergs regjeringsperiode, hvor det også var rom for å være tydelig på hva man ikke fikk.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:19:08]: Jeg tror vi begge er fornøyd med at vi har klart å styrke kommuneøkonomien. I budsjettenigheten sørget vi også for at brorparten av midlene til kommunene ikke lenger er øremerket, men gis til kommunene over rammen, slik at de selv kan bruke pengene der det er mest behov. Senterpartiet mener inderlig at det er den beste, og kanskje den eneste rettferdige, måten å fordele midlene på. Da har jeg et spørsmål til representanten: Er representanten enig med Senterpartiet i at vi må ha minst mulig øremerking av midler til kommunene, og vil SV følge opp dette i senere budsjettforhandlinger?

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:19:58]: Det er helt åpenbart at det er et høyt styringstrykk på kommunene, og SV skal være med på å legge godt til rette for at vi fjerner det riktige styringstrykket, men samtidig sørger for at det bevares en god velferd ute i kommunene. Lokalt selvstyre og selvråderett innebærer også retten til å gjøre valg som andre er uenig i. Jeg er helt sikker på at veldig mange kommuner kommer til å gjøre kloke og gode valg. Det jeg derimot også ser, er at vi har en del borgerlig styrte kommuner som i mindre grad tar vare på velferd, som velger å kutte for å f.eks. la være å ha eiendomsskatt eller andre inntektspotensial som er i kommunene. Det synes jeg er en dårlig ting, men det innebærer ikke at jeg skal være med på å bare øremerke av den grunn. Vi mener i SV at vi må ha en reell selvråderett og et reelt lokaldemokrati, og det innebærer også retten til noen ganger å gjøre valg SV ikke er enig i.

Bjørn Larsen (FrP) [11:26:57]: Det er verdt å merke seg én ting når man leser Senterpartiets alternative statsbudsjett. Skal man få støtte, hjelper det å være på god fot med Senterpartiet, helst med partimedlemmer i styret. I kultur- og frivillighetsdelen i budsjettet har Senterpartiet nemlig listet opp 70 navngitte frivillige organisasjoner, lag, foreninger og særinteresser som får direkte støtte – én for én, post for post. Det er ikke rammefinansiering, det er detaljstyring og politisk håndplukking der staten skal avgjøre hvilke organisasjoner som er de riktige. Fremskrittspartiet mener at frivilligheten fortjener frihet, forutsigbarhet og likebehandling, ikke et system der man støtter avhengig av politisk nærhet. Derfor vil vi heller gi brede ordninger, der folk og organisasjonene styrer seg selv og ikke etter Senterpartiets partibok.

Hvor mange av disse organisasjonene har Senterpartiet fått med seg inn i forliket med de øvrige partiene?

Bengt Fasteraune (Sp) [11:27:57]: Når man er opptatt av frivillige organisasjoner og frivillige organisasjoners arbeid for storsamfunnet og man putter på én krone, får man igjen fem. De frivillige organisasjonene som bl.a. er listet inn i Senterpartiets alternative budsjett, er frivillige organisasjoner som har god og viktig anerkjennelse ute i hele samfunnet. For oss har det ikke vært noe mål i forhandlingene at vi skal putte én og én frivillig organisasjon inn i det som har vært forhandlingsgrunnlagene med de andre partiene. For oss er dette å vise – navngi og vise for hele verden – at vi setter pris på det arbeidet som gjøres. Istedenfor bare å pakke det inn i noen faste rammevilkår i store potter, ønsker vi å synliggjøre det arbeidet de har gjort. Derfor er de også nevnt i vårt alternative statsbudsjett.

Bjørn Larsen (FrP) [11:28:51]: Det er synd på alle de mange hundre, kanskje tusen, organisasjonene rundt omkring i landet som ikke ble nevnt blant de 70 som Senterpartiet prioriterer som sine viktigste.

Senterpartiet var en gang et borgerlig parti og har ved flere anledninger nå i høst samlet flertall mot regjeringen, sammen med bl.a. Fremskrittspartiet, i gode saker som vi er enig om. Resultatet vi ser i dag, med samarbeidet med Arbeiderpartiet og de øvrige tuttifruttipartiene, er at det har blitt 3 mrd. kr mer til kommunene. Til sammenligning har Fremskrittspartiet foreslått 5,8 mrd. kr til kommunene, og Høyre foreslår 4 mrd. kr til kommunene. Forskjellen er tydelig – på borgerlig side prioriteres kommunene, men ikke så mye på tuttifruttisiden. Senterpartiet ville ha kommet bedre ut i en av sine kanskje viktigste kjernesaker hvis de hadde samarbeidet med de borgerlige partiene istedenfor med tuttifruttipartiene. Hva tenker representanten om det?

Bengt Fasteraune (Sp) [11:29:58]: Det er riktig at Senterpartiet er i en situasjon hvor vi kan være med og støtte de partiene som vi mener er viktige for våre kjernesaker. Vi hadde i vårt alternative budsjett 6,5 mrd. kr som vi ønsket å styrke kommunene og fylkeskommunene med. Det er mindre enn det det ble gjennomslag for i budsjettforliket, men samtidig mener vi at det er den totale pakken som er det viktigste for oss. Når jeg har hørt en del av innleggene fra andre partier i salen, vil jeg jo si at når det gjelder mye av det som bl.a. Fremskrittspartiet, og delvis også Høyre, står for i en sentraliseringspolitikk, som betyr færre kommuner, mindre kommuner, bortfall av folkevalgte organer, må det nok en større pakke til for at Senterpartiet skal velge et annet alternativ enn det vi har gjort nå i år.

Bjørn Larsen (FrP) [11:31:00]: Senterpartiet sier de vil styrke lokaldemokratiet, men står bak et forlik som viderefører innsigelser, føringer og statlig overstyring fra både fylkeskommunen og Statsforvalteren. Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne innsigelsesretten og la lokale vedtak få faktisk betydning. Når skal Senterpartiet begynne å stole på kommunene i praksis, ikke bare i festtaler, og ikke videreføre det innsigelsesmarerittet man må gå gjennom hos både fylkeskommunen og Statsforvalteren?

Bengt Fasteraune (Sp) [11:31:33]: Vi er i stor grad enig med mye av Fremskrittspartiets politikk med hensyn til det som går på innsigelser og et lokalt selvstyre. Vi i Senterpartiet ønsker at kommunen skal kunne forvalte sine områder, bl.a. arealpolitikk, på en helt annen måte enn det som blir gjort i dag. Der er vi enige.

Det som er utfordringen med Fremskrittspartiet, er at de sier de vil fjerne statlige organer, men vi opplevde det motsatte da de satt i regjering. De var jo da med på å styrke de statlige organisasjonene. Vi ser det på Statens vegvesen, vi ser det delvis på hvordan de har organisert jernbanen. For oss er det viktig at vi – også med Statsforvalteren videre i systemet – klarer å få en politikk som gjør at det blir mindre av både innsigelser og detaljstyring.

Tage Pettersen (H) [11:32:36]: Som jeg sa i finansdebatten for noen uker siden, virker det som om Senterpartiet møtte sine overkvinner i budsjettforhandlingene. Resultatet er på mange måter at partiet har måttet abdisere som kommunepartiet. Da hjelper det for så vidt lite om representanten gjemmer seg bak at hans eget partis alternative budsjett var bedre.

Realiteten er at representanten i dag støtter en økning til kommunene som er langt lavere enn satsingen f.eks. Høyre har lagt inn. Noen helt tilfeldige eksempler på utslag av dette er Dovre kommune, som ville fått 200 000 kr mer med Høyres budsjett, Moss kommune, som ville fått 10 mill. kr mer med Høyres budsjett, eller Oslo, som ville fått 156 mill. kr mer. I tillegg frigjør også Høyre i vårt alternative budsjett 1,4 mrd. kr fra øremerking.

Er det med en litt bitter bismak representanten står her og må forsvare denne enigheten, når han vet godt at kommunene har behov for så uendelig mye mer i hverdagen der ute?

Bengt Fasteraune (Sp) [11:33:37]: Jeg har overhodet ingen bitter bismak. Jeg refererte til vårt alternative budsjett med at vi kanskje ønsket enda mer, men vi klarte å forhandle fram et budsjettforlik vi er fornøyd med. Ikke minst klarte vi å forhandle fram et budsjettforlik hvor øremerkingene forsvant nesten uten unntak – kanskje litt på barnehage, med de 600 mill. kr der, ellers er dette frie midler til kommunene. Mange av kommunene er fornøyd med det som har skjedd.

Vi er opptatt av å forhandle med noen som også ser på kommunestrukturer og hvordan vi skal organisere oss i framtiden. Jeg opplever bl.a. i Innlandet at Høyres representanter der ser for seg at hvor vi i dag har 23 kommuner, skal det i framtiden være 6, fordi man ønsker at kommunene skal være en del av det samme som regionsentrene er i dag. En slik politikk ønsker vi ikke i Senterpartiet, og derfor er vi fornøyd med det vi har klart å forhandle fram i budsjettforliket.

Helge André Njåstad (FrP) [11:39:12]: Eg skal innrømma at eg hadde litt av den same følelsen knytt til at MDG fekk inn mange stortingsrepresentantar, nemleg ein viss grad av sorg, men eg registrerer at representanten har snudd sorga til glede, og eg kan melda at det har vore gledeleg å samarbeida med representanten i komiteen.

Eg merkar meg at MDG i sitt alternative budsjett har sett av 60 mill. kr til oppfølging av natur, og at ein vel å gje det til statsforvaltarane. Det synest eg er litt merkeleg, for det er jo kommunane som er ansvarlege for arealpolitikken. Viss ein ønskjer å satsa på natur, burde ein vel ha sett kommunane i stand til å gjera ein betre jobb heller enn å setja staten i stand til å overstyra, koma med innseiingar, ha tilsyn og plaga kommunar. Spørsmålet mitt er: Kvifor vel MDG å styrkja staten og kontrollmekanismane meir enn å styrkja folkestyret, lokaldemokratiet og dei som har ansvaret for å ta vare på norsk natur?

Marius Langballe Dalin (MDG) [11:40:06]: Vi styrkjer heldigvis begge delar. Vi styrkjer kommuneøkonomien gjennom 3 mrd. kr frie midlar og i tillegg 700 mill. kr mindre styringstrykk. Det er ingen tvil om at statsforvaltarane har altfor små ressursar til å kunne prioritere å jobbe proaktivt med saker for å ta vare på naturen. Det blir rapportert frå statsforvaltarane at desse ressursane er på eit minimumsnivå. Det gjev lang saksbehandlingstid, det gjer det mindre føreseieleg, og det vil gjere det vanskelegare for kommunane å få jobba konstruktivt saman med statsforvaltarane med sakene. Så vi meiner det er heilt avgjerande viktig at statsforvaltarane kan prioritere natursaker. Slik det er i dag, er det, som sagt, altfor dårleg. Ikkje minst har vi fått sett av 1 mrd. kr til utvikling av nye prosjekt, nye verneområde, f.eks. på skog. Det trengst ressursar der.

Helge André Njåstad (FrP) [11:41:05]: Det høyrest ut som at kommunane etterlyser fleire statsforvaltarar, fleire tilsette, fleire brev og fleire innseiingar. Det er stikk i strid med det norske kommunepolitikarar ønskjer. Dei ønskjer meir tillit, og dei ønskjer at dei i ro og fred, utan innblanding frå staten, får laga gode arealplanar og ha gode prosessar. Er ikkje MDG einig i at arealpolitikken blir best av at det er dei lokale folkevalde, som står direkte ansvarlege overfor innbyggjarane i val, som skal styra arealpolitikken, heller enn ein tilfeldig statleg byråkrat, som ingen kjenner og ingen kan stemma på?

Marius Langballe Dalin (MDG) [11:41:40]: Aller først: Eg gløymde å takke representanten for godt samarbeid i komiteen.

Dette er ikkje ei betaling for fleire innseiingar, men for meir riktige innseiingar – og ikkje minst jobb med f.eks. frivillig skogvern, som eg registrerer at dei fleste partia ikkje har noko som helst imot. Då må vi ha gode prosessar, vi må ha dei riktige ressursane og velje dei riktige områda. Det er, som sagt, ikkje snakk om meir innseiingar, og det står ikkje i motstrid til å jobbe betre med planane i kommunane, for vi er heilt einige om at det bør vere meir ressursar til det. Vi har også sett av midlar som kan brukast til f.eks. planvask i kommunane, men det er sjølvsagt ikkje på budsjettet til statsforvaltaren, det er på andre postar.

Vi meiner at dette er eit godt budsjett for naturen. Så registrerer vi jo ei politisk ueinigheit om kor mykje ein skal ta vare på naturen, og kor mykje ein skal la det kommunale sjølvstyret overkøyre naturen. Vi meiner det siste er feil, og at det å ta betre vare på naturen er riktig.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:42:59]: Jeg vil gjerne følge opp lite grann det representanten Njåstad var inne på. Kommunestyrene består av lokale folkevalgte, og de skal i størst mulig grad bestemme over arealet i sin kommune. Denne oppgaven er en svært viktig del av det kommunale selvstyret og har vært forankret i hundrevis av år i Norge. Geografiske forhold, antall innbyggere og demografi krever nærhet til beslutningene. Det er også lokalsamfunnet som skal leve med konsekvensen av valgene i arealpolitikken. I tillegg er det slik at 90 pst. av arealsaker starter i kommunene. Er representanten Dalin enig med Senterpartiet i at vi bør gi mer makt til kommunene og lokaldemokratiet i arealpolitikken?

Marius Langballe Dalin (MDG) [11:43:56]: Her er nok Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne tydeleg ueinige. Vi meiner at det å ta vare på naturen må ha ein større prioritet i sakene. Eg har sjølv vore kommunepolitikar i ti år, eg slutta no i løpet av oktober, og eg ser alle dei vanskelege dilemmaa. For meg også er det nokre gonger vanskeleg å seie at ein må la naturen gå først, framfor viktige lokale interesser. Dei fleste gongene går jo faktisk dei lokale interessene først. Vi er tydeleg ueinige om korleis dette skal handterast, men eg er ute etter å finne løysingar saman som vi kan få fleirtal for, slik at vi kan både sikre lokale interesser og ta betre vare på naturen. Eg håpar også på eit godt samarbeid med Senterpartiet om akkurat dette, f.eks. med å få vurdering av natur mykje tidlegare i arealprosessane, gjerne allereie i arealdelen i kommuneplanen.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:44:57]: Arealpolitikk er mer enn bare å ta vare på natur. Arealpolitikk er en forutsetning for vekst og utvikling i mange kommuner. Arealpolitikk er skapt slik at det er en interesse som starter en prosess. Det vi ofte ser med MDGs politikk, er at de kommer for sent inn i prosessen, og at det er innsigelsene som blir resultatet av MDGs politikk. Mener representanten at det er fornuftig at innsigelsen er verktøyet for den arealpolitikken som MDG står for?

Marius Langballe Dalin (MDG) [11:45:44]: Eg trur ikkje representanten høyrde ordentleg etter kva eg sa i førre runde, nemleg at en bør få dette mykje tidlegare i prosessen, gjerne allereie i arealdelen i kommuneplanen. Vi meiner det er viktig å få det tidleg, slik at vi ikkje bruker mykje krefter, både offentlege og private krefter, på saker der vi allereie tidleg burde skjønt at her er det så viktige naturverdiar at her kan vi ikkje gå vidare – og også få avklart at i andre saker er det greitt å gå vidare. Vi er heilt einige i at noko bruk av natur er nødvendig i kommunane, men då treng vi også ordningar som gjer at vi kan kompensere for det naturtapet når det nødvendig å ta vare på natur. Dette er noko vi er veldig interessert i å få Stortinget med på å utvikle vidare i åra som kjem, nettopp på grunn av dei lokale interessene. Vi må få dette til å gå saman på ein betre måte. Innseiingar bør vere siste utveg.

Helge André Njåstad (FrP) [11:52:14]: Når me ser på inntektssystemet, ser me at det er designa på ein sånn måte at folk skal bu i éin kommune, leva livet sitt i den kommunen og få tenester frå den kommunen. Så veit me at ting forandrar seg: Folk har vorte meir mobile – sjølv etter korona er folk meir mobile og bruker meir tid i hyttekommunen sin. Me veit at folk jobbar i andre kommunar – i mitt valdistrikt er Stord ein sterk verftskommune med Aker Solutions, og det er fleire tusen arbeidarar som kjem til kommunen utan å betala skatt, men som skal vera ein del av samfunnet og få tenester frå kommunen. Forsvarskommunane har òg sagt litt av det same: Dei har veldig mange innbyggjarar som jobbar der og skal ha tenester der, men som ikkje skattar til kommunen.

Mitt spørsmål er: Er dette noko statsråden ser på – at verda forandrar seg, at folk blir meir mobile, og at inntektssystemet må forandrast og oppdaterast til den verkelege verda som kommunane opplever?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:53:11]: Vår regjering har – også gjennom den tiden Arbeiderpartiet og Senterpartiet regjerte sammen – gjennomgått inntektssystemet for kommunene og for fylkeskommunene. I Norge er det ikke tradisjon for at det er en jobb som gjøres i hver eneste stortingsperiode, så jeg tror nok det vil være klokt å legge til grunn at det inntektssystemet som ganske nylig ble behandlet i Stortinget – i fjor, var det vel; det er mulig jeg tar feil på tidspunktet – er et inntektssystem som vil ligge til grunn for kommunesektoren framover. Det viktigste grepet vi gjorde i det inntektssystemet, var å forsterke utjevningen mellom skattesterke og skattesvake kommuner. Det oppfatter jeg at det ikke er alle partier som er enig med flertallet i, men det er vel for så vidt en posisjon vi er blitt vant til.

Helge André Njåstad (FrP) [11:54:10]: Eg registrerer at statsråden ikkje ønskjer å ha ein full gjennomgang av inntektssystemet i denne perioden. Eg trur det ville ha vore klokt å sjå på dei endringane som skjer. Det er veldig mange forsvarskommunar – spesielt i nord, i landsdelen til statsråden – som melder tilbake at det er veldig mange som pendlar, og som då ikkje gjev utteljing for kommunen på andre måtar enn at kommunen er nøydd til å levera tenester til dei, og at det lagar skeivskap og vanskar for dei. Eg vil tilrå statsråden å vurdera å gjera endringar når ein ser at mykje forandrar seg. Det med at folk brukar meir tid på hyttene sine fordi dei kan jobba meir heimanfrå, gjer at òg hyttekommunar melder tilbake at dei må levera langt fleire tenester enn dei før måtte gjera.

Er det verkeleg sånn at alt er hogd i stein når det handlar om fordeling mellom kommunar, eller er statsråden villig til å sjå på den økonomiske situasjonen til forsvarskommunar, verftskommunar og hyttekommunar på ny?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:55:04]: Jeg registrerer at representanten i sitt innlegg er opptatt av utviklingen i forsvarskommuner i nord, og jeg tenkte at jeg kan dele en betraktning rundt det. Skal vi lykkes med å få et sterkere forsvar av landet vårt, er den store satsingen på forsvar i nord helt avgjørende – ikke som det eneste, men det er en veldig viktig satsing. Det tror jeg kanskje vi er enige om.

For Arbeiderpartiet er det viktig at vi også klarer å få størst mulig ringvirkninger i lokalsamfunnene ut av den forsvarssatsingen, både fordi det i seg selv er en viktig verdi for landet vårt at vi har sterke lokalsamfunn i nord, og fordi det for totalforsvaret og forsvaret av Norge er så viktig som det er. Derfor er det vi legger inn såpass store satsinger som vi gjør i statsbudsjettet for 2026, for å følge opp nordområdestrategien – for å svare ut det helt eksplisitt.

Helge André Njåstad (FrP) [11:56:06]: Det er hyggeleg at statsråden seier at me er einige om å forsvara landet vårt, og at det òg skal skje i nord. Det er me sjølvsagt einige i. Me er òg einige i at dei kommunane som er vertskommunar til forsvar, skal kunna levera tenester til dei folka som jobbar i Forsvaret, og at dei kommunane ikkje skal måtte kutta i tenestene sine, noko me no ser at veldig mange forsvarskommunar må.

No samarbeider ikkje partiet til statsråden med mitt parti, så eg skal heller spørja statsråden om han har registrert kva ord dei partia han samarbeider med, har brukt om denne debatten. Eg har høyrt ord som «skammeleg», som «uheldig», og til og med ordet «sorg» har vore brukt. Kva synest statsråden om at dei fire partia som er hans parlamentariske grunnlag, vel å illustrera situasjonen med ord som «skammeleg», «uheldig» og «sorg»?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:56:50]: Jeg tenker at det er en grei regel for denne forsamlingen i denne salen at folk får velge de ordene de selv synes passer, innenfor rammene av det presidenten mener er parlamentarisk språkbruk. Jeg har ingen behov for å kommentere hvorvidt andre partier opplever perioder med sorg eller glede, eller at noe framstår som skammelig. Jeg er fornøyd med at vi fikk fram en historisk enighet om et trygt og ansvarlig budsjett for landet vårt, som bidrar til at de viktige målene som regjeringen setter for budsjettet, står ved lag. Det er trygg styring, og det trengs i en veldig urolig tid.

Jeg kan vel trøste representanten med at det at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ikke samarbeider nært i nasjonal politikk, påfører meg verken sorg eller skam.

Mudassar Kapur (H) [11:58:05]: Statsminister Støre la nylig fram en plan for Norge som ikke inneholdt noen særlige planer for statsråd Skjæran. Med mindre statsråden nå skal tvangshekte seg på andre statsråders områder, inneholder planen egentlig kun to konkrete saker på statsrådens felt. Det ene er en språklig korrigering – på tide – av byggemålet for boliger. Det andre er noen løse formuleringer om mindre detaljstyring og først og fremst en oppfølging av en kommunekommisjon som er nedsatt etter forslag fra Høyre i Stortinget. Så mitt enkle spørsmål til statsråden er egentlig: Hvordan blir det å jobbe med en plan der man selv ikke er en del av planen?

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:59:04]: Jeg registrerer at etter at Høyre ble en juniorpartner på borgerlig side, med Fremskrittspartiet som er dobbelt så stort som dem, har retorikken, kanskje særlig til representanten Kapur, endret seg. Jeg legger til grunn at påstander som ikke er i nærheten av sannheten, ikke blir mer sanne om de blir gjentatt flere ganger. Jeg er veldig fornøyd med at i regjeringens plan for Norge, som er regjeringens viktigste styringsdokument, er det tre satsinger som jeg kjenner på et sterkt ansvar for.

Det ene handler om å legge til rette for 130 000 flere boliger innen 2030. Det andre handler om oppfølgingen av nordområdestrategien, der nordområdene er vårt viktigste strategiske satsingsområde, og vi kobler det opp til den store forsvarssatsingen i nord. Det tredje handler om å ta ned det statlige styringstrykket, forenkle overfor kommunene og sette kommunene i stand til å kunne levere på den omstillingen som befolkningsendringene trenger fram i alle landets kommuner.

Mudassar Kapur (H) [12:00:08]: Jeg takker statsråden for at statsråden faktisk ga meg helt rett. Han gjentok de to satsingene jeg hadde greid å finne. Det ene var denne omformuleringen av byggemålet, og det andre var oppfølgingen av kommunekommisjonen, som er nedsatt etter forslag fra Høyre. Det tredje var slik jeg spådde, at statsråden hekter seg på det andre statsråder skal gjøre, bl.a. nordområdesatsing, forsvar osv. Men det er greit nok.

Over til kommuneøkonomien: Da statsråden la fram statsbudsjettet, var statsråden svært fornøyd med innholdet. Han mente at man hadde tatt inn over seg situasjonen ute i Kommune-Norge. Hva tenker statsråden om at statsråden bommet, ut fra stortingsflertallet, med hele 3 mrd. kr i forhold til det han selv mente var en perfekt satsing? Og ikke minst: Hvordan føles det egentlig å ha blitt satt litt på plass av de andre partiene på Stortinget, som man ser realiteten av?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:01:13]: Jeg registrerer at representanten Kapur fortsetter i sitt spor. Jeg synes kanskje jeg skal avstå fra å kommentere hvor kledelig jeg synes den måten å drive debatter fram på, er.

Det som er realiteten for enhver mindretallsregjering, er at man legger fram regjeringens forslag til budsjett. Det er det budsjettforslaget som regjeringen mener er rett å legge fram. Så forhandler man i Stortinget for å få fram en endelig budsjettenighet. Sånn var det også da Høyre og Fremskrittspartiet satt i mindretallsregjering og forhandlet med Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg er veldig godt fornøyd med resultatet av disse forhandlingene.

Når det gjelder de strategiene som Arbeiderpartiet legger i forkant av en sånn prosess, tror jeg at blant alle jeg kunne tenkt meg å diskutere de strategiene med, er nok ikke representanten Kapur på den lista, dessverre.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:02:21]: Jeg vil bare starte med å presisere at jeg verken føler meg skammelig – eller det skal vi stryke, så det sa jeg ikke – eller uheldig, eller at jeg gremmes eller har en flau bismak, som er blitt nevnt her. Jeg synes vi har fått en god budsjettenighet.

Likevel har jeg et spørsmål som gjelder en del av enigheten. Det ble vedtatt at regjeringen skal vurdere om lån til kommunene bør ha samme risikovekt som lån til staten i kapitalkravsregelverket. I denne sammenhengen bes regjeringen også vurdere om risikovekten til Kommunalbanken bør endres, og om Kommunalbanken bør få status som «promotional bank» – eller, direkte oversatt, som «støttebank» – der målet ikke er å oppnå profitt, men å fremme regjeringens offentlige politiske mål. Gjennom et slikt anmodningsvedtak tar vi det for gitt at Kommunalbanken vil redusere rentene, og at rentekostnadene for kommunene går ned. På hvilken måte ser statsråden for seg at dette arbeidet kan løses?

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:03:19]: Først vil jeg gratulere representanten Fasteraune med et godt budsjett, og jeg synes det er lov å uttrykke fra denne talerstolen at det også er en forbilledlig måte å kommunisere det på, om jeg kan tillate meg å si det.

Når det gjelder det konkrete anmodningsvedtaket, tror jeg at jeg må få be om forståelse for at jeg må få lov til å gå litt lenger inn i det før jeg kan gi et svar fra Stortinget talerstol. Det er et vedtak som er lett å lese, men oppfølgingen av det vil jeg måtte trenge noe tid på.

Hanne Beate Stenvaag (R) [12:04:12]: Jeg vil også takke for budsjettenigheten, og særlig på det området som gjelder kommuneøkonomi og styrket økonomi til fylkeskommunen, hvor vi i de rød-grønne partiene har mye til felles.

Så vil jeg gjerne utfordre statsråden litt på det statsråden tok opp i innlegget sitt om eierlinjen. Vi er i en situasjon der stadig flere er avhengige av å leie, hvor omtrent halvparten av dem som leier nå, er langtidsleietakere, og hvor vi i mange byer også ser en økning av folk som ikke kommer seg inn på boligmarkedet, selv med ordninger som startlån. Jeg vil gjerne spørre om statsråden mener eierlinjen alene er tilstrekkelig, eller om det er på tide å tenke at vi trenger flere virkemidler.

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:05:09]: Jeg har aldri tatt til orde for at eierlinjen skulle være den eneste linjen som gjelder i norsk boligpolitikk. Ja, det har vært en suksesshistorie for Norge, for det norske folk, at Norge allerede rett etter annen verdenskrig valgte en så tydelig linje. Det gjør at vi har en bedre status på mange områder innenfor vår boligsektor, enn land som valgte en annen linje. Når det er sagt, har vi også en leiesektor som omfatter rundt én million innbyggere i Norge. Derfor er jeg også fornøyd med at vi har lagt fram lovforslag her som Stortinget har behandlet på en god måte, sånn at vi har utvikling på dette området.

For at vi skal ha en leiesektor som fungerer, er vi avhengige av boligbygging. Derfor er det godt å se at vi har fått gode tall for utviklingen på igangsetting av nye boliger i dag – nærmest «as we speak». Det er jeg veldig fornøyd med. Det gir grunnlag for en forsiktig optimisme framover, som jeg ikke vil overdrive, men dog.

Rune Midtun (FrP) [12:11:54]: Regjeringen har ambisiøse mål for bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor, og det er bra, men da må vi også være villige til å bruke KI der det faktisk kan gjøre en forskjell for folks trygghet. Vi ser nå at alvorlig organisert kriminalitet, som vi kjenner igjen fra Sverige, krysser landegrensene. Det svekker tryggheten til folk i Norge. Samtidig ser vi at svensk politi tar i bruk kunstig intelligens og ansiktsgjenkjenning for å identifisere kriminelle i sanntid for å forebygge alvorlig kriminalitet og tar grove kriminelle langt raskere. Fremskrittspartiet mener at kunstig intelligens brukt innenfor klare juridiske rammer kan være et viktig og positivt verktøy for politiet, for tryggheten til folk må alltid komme først. Ser statsråden at bruken av KI i ansiktsgjenkjenning for å identifisere kriminelle kan være et positivt verktøy for å forebygge alvorlig kriminalitet og styrke tryggheten til folk?

Statsråd Karianne O. Tung [12:12:58]: Bruken av kunstig intelligens i politiet er justis- og beredskapsministerens konstitusjonelle ansvar. Når det er sagt, er jeg klar over at politiet i dag allerede bruker kunstig intelligens til f.eks. tale-til-tekst, noe som gjør at man får frigjort store mengder politiressurser fra administrativt arbeid til faktisk operativt politiarbeid. Når vi skal ta i bruk kunstig intelligens, er det viktig at vi gjør det på en trygg, etisk og ansvarlig måte, og her vil innføringen av KI-loven i Norge bidra til å sikre at vi klarer å oppnå nettopp det. Det vil sikre at vi stiller høye krav til bruk av kunstig intelligens i systemer som er kritiske for oss, f.eks. innenfor flytjenester eller helsetjenester, hvor det stilles krav til høye standarder. Derfor prioriterer regjeringen arbeidet med å få implementert KI-loven. Vi har hatt den ute på høring og har som ambisjon at Norge skal stille på startstreken samtidig som resten av Europa.

Rune Midtun (FrP) [12:13:59]: Statsråden sier at regjeringen leder an på KI, men realiteten er at regjeringen leder an på bredbånd og Altinn. Hvor er den faktiske satsingen som gir Norge konkurransekraft? Andre land tar i bruk sanntidsverktøy for politiet, innfører KI i skolen og bygger verdiskaping. Skal vi la Sverige og Danmark rykke fra oss mens regjeringen nøler?

Statsråd Karianne O. Tung [12:14:26]: Tusen takk for spørsmålet. Det gir meg anledning til å si at Norge faktisk leder an på bruken av KI, særlig i offentlig sektor, sammenlignet med andre land. Denne regjeringen har i planen for Norge nå løftet trygg og etisk bruk av KI som en av våre viktigste prioriteringer. Vi har investert KI-milliarden – seks forskningssentre får 1,3 mrd. kr for å forske på selve konsekvensen av teknologien, teknologien i seg selv og innovasjonspotensialet i teknologien. Til sammen for i år og neste år har vi bevilget 85 mill. kr til trening av norske språkmodeller og å kompensere redaktørstyrte medier for at de skal få tilgang til det treningsmaterialet. Vi skal bruke 380 mill. kr de neste to årene på å ha nok tungregningskapasitet i Norge. Jeg tror tilgangen på den kompetansen på tungregning er viktig for Norges digitale suverenitet i årene framover, og da må vi ha kapasitet også her til lands.

Rune Midtun (FrP) [12:15:27]: Statsråden sier at hensikten med KI er å effektivisere og få et smartere samfunn der vi skal frigjøre tid, redusere kostnader og gi bedre tjenester til innbyggerne, og det er vi enige om. Likevel vil dere etablere KI Norge. Det vil bygge mer byråkrati og koste vanvittig med penger. Vi tror at kommuner og bedrifter vil evne å implementere det selv, men dere velger å opprette et eget utvalg i deres eget departement for å bruke mer tid og krefter. Ser dere ikke smartere løsninger i å gi mer tillit til næringslivet og brukerne selv?

Statsråd Karianne O. Tung [12:16:22]: Jeg synes det er veldig beklagelig at Fremskrittspartiet har valgt å kutte 10 mill. kr til KI Norge i sitt forslag til statsbudsjett, for KI Norge kommer til å bli en av de viktigste musklene i offentlig sektor for raskt og effektivt å evne å ta i bruk teknologien. Det handler om at alle statlige virksomheter ikke skal sitte og gjøre hver sine egne risikovurderinger, men få samlede råd og veiledning om hvordan teknologien kan brukes best og tryggest mulig. Vi må lære av utfordringene vi hadde da vi innførte personvernregelverket i Norge, da mange virksomheter satt igjen med tusenvis av spørsmål og usikkerheter om hvordan de faktisk skulle gå fra ord til handling. Derfor ønsker vi å gjøre den prosessen mye mer strømlinjeformet og samle ekspertisen for å kunne lede an på bruken av etisk og trygg kunstig intelligens. Da har vi valgt å etablere KI Norge for å gjøre det, og det mener jeg er en helt riktig prioritering.

Mudassar Kapur (H) [12:17:25]: Mange kommuner melder tilbake at særlig i forbindelse med byggeprosjekter, utvidelser, opprettelse av næringsområder osv. er ofte statsforvalteren et organ de må bruke mye tid og ressurser på. Det er mye som kan sies om det. Statsforvalteren gjør en viktig jobb, som den gjør på vegne av staten, og forvalter de lover og regler som Stortinget vedtar. Derfor må selvfølgelig Stortinget sørge for at vi forenkler regelverket. Samtidig er det mange som opplever at statsforvalteren ikke er koordinert i sitt arbeid med tilsyn og innsigelser. Særlig gjelder det i saker hvor statsforvalteren så å si bruker det som egentlig er ment å være veiledning eller generelle uttalelser, som om det var juridisk bindende uttalelser, og dermed utfører tilsynet basert på det. Hvordan mener statsråden vi kan jobbe for at statsforvalterne er bedre koordinert i sitt arbeid med særlig tilsyn?

Statsråd Karianne O. Tung [12:18:28]: Statsforvalterne sørger for et viktig rettssikkerhetsinstitutt i samfunnet vårt. Det er undertegnede som har ansvaret for koordinering av statsforvalterne og det administrative ansvaret, samtidig som også 13 andre departement gir direkte oppgaver til statsforvalterne. I koordineringsarbeidet med statsforvalterne har vi nå innført noe vi har kalt balanseprosjektet. Vi har gått gjennom balansen mellom oppgaver og ressurser hos statsforvalterne for å sikre en mer enhetlig bruk mellom statsforvalterne og de ulike fagområdene, for å gå etter det. Det kan hende at det i noen tilfeller skal være ulik bruk, for fylkene og områdene er litt ulike, noe som krever ulik prioritering. Det er mer reindrift i Troms og Finnmark enn det er i f.eks. Vestland, og det krever noe ulik inndeling. I tillegg har vi satt ned kommunekommisjonen, hvor statsforvalterne selvfølgelig skal involveres i arbeidet. Vi ser både på det å hindre dobbeltregulering og på forenkling i regelverk, som er et viktig område for statsforvalterne.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:20:02]: Senterpartiet har sørget for et løft for bredbåndsutbyggingen med 125 mill. kr i 2026. Det medfører at de mest kostnadskrevende og utfordrende tiltakene kan gjennomføres. Det er også et tiltak bl.a. Maskinentreprenørenes Forbund, MEF, har sagt vil føre til mer aktivitet i anleggsbransjen. Mitt spørsmål til statsråden går som følger: Hvordan har statsråden tenkt å sørge for at dette konkret blir gjennomført uten et for rigid regelverk, og at midlene gjøres tilgjengelig for gode prosjekter raskt?

Statsråd Karianne O. Tung [12:20:42]: Tusen takk for spørsmålet. Først av alt tusen takk for godt samarbeid med Senterpartiet i flere år, som har gjort det mulig at stadig større deler av landet vårt har fått en god bredbåndsdekning. Ved inngangen til 2025 hadde 99,1 pst. av norske husholdninger tilbud om 100 megabyte internett. Det er veldig gode tall. Vi ser over år at det stadig er flere hundre millioner kroner som ennå ligger igjen hos fylkeskommunene og ikke har blitt satt i arbeid. Det ønsker vi å få fortgang på, nettopp for å kunne realisere mange av de bredbåndsprosjektene som vi vet vi ennå trenger. Vi må se på ordningen i seg selv og selvfølgelig også på regelverket, for å sørge for at det blir gjort fortest mulig. I tillegg har vi et marked av telekom-aktører som har bidratt til at vi har den solide og gode bredbåndsdekningen i landet vårt. Det viktigste for oss nå har vært å prioritere sikkerhet og beredskap, og sammen med bredbåndsmidlene kommer vi et skritt lenger med det.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:21:46]: Det er riktig som statsråden sier, og som hun helt sikkert vet, at dette har vært et gedigent spleiselag med veldig mange aktører, både kommunene og ikke minst de som ellers er aktører i markedet. De husholdningene som ligger lengst unna og hvor det er mest krevende å få til dette, er ofte i områder hvor det kan være næringsvirksomhet – jeg tenker da på hoteller, fjellhoteller, hytteområder og slikt – og det er egne regler for hvem som skal få dekket kostnadene til bl.a. bredbånd. Vil det være mulig å være mer fleksibel på det i denne sluttfasen, for å kunne få til de spleiselagene som medfører at 10–15 husstander i en bygd har mulighet til å få bredbånd?

Statsråd Karianne O. Tung [12:22:34]: Det er helt riktig – vi har en ordning i tillegg til bredbåndsstøtten som heter funksjonell internettilgang, hvis jeg husker tittelen helt riktig, hvor man kan søke om å få dekt kostnadene for utbygging til bredbånd hvis man trenger det. Her vil man kunne søke hvis man skal drive enten næringsvirksomhet eller har en bolig man bruker som fast bolig, jobber fra osv. Det er fordi vi ser at særlig de siste husstandene blir veldig, veldig kostbare å få bygd ut på. I tiden framover tenker jeg vi skal se på utvikling av ny teknologi, også satellittkommunikasjon, for å sikre de siste husstandene, som blir viktig. Jeg tror også at arbeidet med nytt nødnett, som skal baseres på ny teknologi – 5G-teknologi og skivedeling – vil bidra til at det blir bedre arealdekning i årene framover.

Marius Langballe Dalin (MDG) [12:23:42]: Microsoft har no valt å fjerne kvantumsrabatten på Office-pakkene sine, og Noreg er verdsleiande i å vere avhengig av ein enkeltleverandør. Det betyr noko, både økonomisk og for sårbarheita. Vi ser at andre land prøver å styre unna den monopolliknande verksemda Microsoft no har på Office-pakkene – Tyskland og Frankrike bl.a. Mitt spørsmål til statsråden: er: Kva tenkjer statsråden om dette, og kva grep vil statsråden ta for å sikre mindre avhengigheit og at vi heller kan sjå på meir opne løysingar enn det Microsoft tilbyr?

Statsråd Karianne O. Tung [12:24:36]: Vi følger med interesse det arbeidet som foregår i Tyskland i flere regioner, og for så vidt en del av det arbeidet som foregår i Danmark og andre europeiske land når det gjelder «open source» og europeiske leverandører. Der skal vi følge med og høste erfaringer. For egen del har vi nylig inngått fire nye rammeavtaler med skyleverandører gjennom Markedsplassen for skytjenester, og der er det fire ulike leverandører. Ingen av de fire er Microsoft. Jeg mener det bidrar til å spre avhengigheten til én aktør. Når det er sagt, er jeg bekymret med tanke på årene framover for den økende lisenskostnaden vi ser. Jeg tror den økende lisenskostnaden blir en viktig del av det å gå inn og effektivisere offentlig sektor for å se hva vi kan gjøre mer i fellesskap, og at ikke hver enkelt virksomhet skal sitte og vurdere for seg. Slik kan vi gjøre det både mer effektivt og mer kostnadsbesparende.

Bjørn Larsen (FrP) [12:31:12]: Vi har de siste dagene sett diverse medieoppslag om at Arbeiderpartiet vil tenke nytt på området innvandrings- og asylpolitikk, og det er bra. Tonje Brenna har selv sagt at innvandringsdebatten altfor lenge har handlet om gradering av moral, og at Arbeiderpartiet må tørre å tenke nytt. Denne moralen er det vel ingen politiske partier som har fått kjenne mer på enn det vi i Fremskrittspartiet har fått kjenne på, men vi har stått han av.

Men la oss nå være ærlige: Når Arbeiderpartiet skal begynne å tenke nytt om innvandringspolitikken, da kopierer de FrP. Det gjelder strengere krav til integrering, asylmottak i tredjeland, tydeligere sammenheng mellom kapasitet og bosetting, og nå også en mer realistisk debatt om konsekvensene for kommunene.

Det er med glede at jeg kan ønske Arbeiderpartiet velkommen etter, men spørsmålet blir da: Hva er det Arbeiderpartiet skal komme med av ny politikk nå, som Fremskrittspartiet ikke har foreslått før, og som Arbeiderpartiet har stemt ned?

Solveig Vestenfor (A) [12:32:11]: Verdssituasjonen me står i, er utfordrande, og landa i Europa må samarbeida for å finna gode løysingar for alle som ønskjer å koma hit. Dette handlar om verdigheit for folk over heile verda, men det å behandla folk, alle som søkjer asyl i Noreg, på ein riktig måte og med dei beste intensjonar, handlar òg om verdigheit. Me er forplikta av internasjonale lover, av FNs menneskerettskonvensjonen osv. For at Europa skal utvikla seg på ein klokast mogleg måte, trur eg me er nøydde til å samarbeida godt. Me kan ikkje stå aleine i denne saka, og difor er det samarbeidet heilt avgjerande.

Bjørn Larsen (FrP) [12:33:08]: Ordførere over hele landet, også Arbeiderpartiets egne, forteller om det samme: Lokale vedtak stoppes, treneres og overstyres av statsforvaltere og fylkeskommuner gjennom endeløse innsigelser. Dette forliket som «tuttifrutti» nå har kommet med, gjør ingenting med problemet. Tvert imot viderefører man et system som undergraver lokaldemokratiet. Vi i Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne overstyringen og gi makta tilbake til kommunestyrene. Hvorfor velger Arbeiderpartiet å stole mer på byråkratiet enn å stole på sine egne folkevalgte ordførere?

Solveig Vestenfor (A) [12:33:42]: Eg deler – kva skal eg seia – verkelegheitsbeskrivinga på dette som går på motsegner og kanskje frustrasjonen over enkelte kommunar. Samtidig er det viktig å ha gode ordningar, slik at ein som kommunalt tilsette, og som folkevalde, gjer dei riktige vedtaka, og det treng me gjerne ein storebror til. Det verkar som at statsforvaltaren berre har ei kontrollørrolle. For veldig mange kommunar i dette landet er statsforvaltaren òg ein ressurs, ei støtte, til nettopp å gjera gode vedtak. Eg synest det er veldig bra at ein no har eit motsegnsprosjekt på gang for å rydda i det som er unødvendig byråkrati, men eg meiner det er veldig lurt at me fortset å ha ein statsforvaltar som hjelper kommunane til å gjera kloke val.

Tage Pettersen (H) [12:34:56]: Representanten og jeg er enige om at vi trenger boliger. Det er nok ikke sånn at man fødes i stall og i låve nå for tiden, selv om man kanskje gjorde det i en tidligere fortid.

Representanten listet opp en rekke punkter som jeg tror, som også representanten sa, vi tverrpolitisk er mer eller mindre enige om er viktige grep for å få en økt boligbygging. Men både representanten og jeg har vært ordførere, og jeg tror vel en av de største frustrasjonene ordførerne og kommunestyrene står i der ute – sammen med veldig mange utbyggere – for å realisere flere boliger, nettopp er fylkeskommunen og statsforvalteren, som representanten var veldig lite innom i løpet av sine 5 minutter om boligpolitikk. Jeg tror at det har vært en utfordring også i Hallingdal, både i forhold til næring og – ikke minst – boligutvikling.

Spørsmålet er: Hva tenker statsråden nettopp om de hemskoene som er der ute, knyttet til at kommunene faktisk skal få utvikle attraktive områder for nybygging av boliger?

Tage Pettersen (H) [12:36:00]: Unnskyld, jeg mente representanten!

Solveig Vestenfor (A) [12:36:05]: Det er heilt ålreit å verta kalla statsråd, sjølv om det ikkje er rett.

Metaforen med stall og låve handlar jo om at det er veldig mange i dette landet som er bustadlause – så difor denne litle vinklinga.

Synet på fylkeskommunen si rolle kunne eg snakka lenge om, og me kjem sikkert tilbake til den når det Dokument 8-forslaget kjem. Men eg har så gode erfaringar med at fylkeskommunen er vår viktigaste støttespelar i veldig mange saker, også når det gjeld bustadbygging. Eg tenkjer at både KS og fylkeskommunen har viktige roller for rett og slett å gjera det enklare for kommunane, og kanskje aller mest for dei mindre kommunane, for å forsterka dei gode bustadpolitiske satsingane. Der føler eg at fylkeskommunane er lite negative.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [12:42:38]: FrP har gått kynisk til verks mot det samiske i sitt alternative budsjettforslag – 300 mill. kr til Sametinget, en KI-satsing på 1 mill. kr hvor man har funnet noe det står samisk på, og 12 mill. kr til nasjonale minoriteter har man kuttet, 20 mill. kr til Sørsamisk Kunnskapspark, 30 mill. kr til samisk språkopplæring i skolen og 5 mill. kr til Sameskolen i Snåsa og Målselv har man kuttet, man kutter til kulturinstitusjoner, og man kutter der man kan i det samiske. Jeg kommer fra Finnmark, og der har vi også statsforvalteren og fylkeskommunen i Vadsø som er viktige kompetansearbeidsplasser og viktige for utviklingen i Finnmark. Hva slags plan har FrP for Vadsø, Karasjok og Kautokeino etter at man har fjernet alle disse millionene fra lokalsamfunnene, som betyr arbeid og innhold for folk?

Helge André Njåstad (FrP) [12:43:37]: FrP sin plan for Kautokeino, Karasjok, Vadsø og alle andre kommunar i Noreg er at kommunane skal få lov til å vera ja-kommunar og tiltrekkja seg privat næringsliv. Det må ikkje vera sånn at ein berre ser på statlege arbeidsplassar og arbeidsplassar i kommunen og i Sametinget som viktige. Me ser det sånn at eit næringsliv som produserer noko, som bidreg til statsbudsjettet – og ikkje berre får frå statsbudsjettet – vil vera ein styrke. Difor vil me utstyra kommunane med ja-stempel og la dei få lov til å seia ja i saker etter plan- og bygningslova, sånn at dei kan etablera private arbeidsplassar, for det er det som vil vera bra for Vadsø, Kautokeino, Karasjok og alle kommunane i Noreg. Og så vil me at dei skal få behalda litt meir av den verdiskapinga som dei legg til rette for. Eit viktig element i den politikken er at retten til motsegn skal reduserast, både for statsforvaltaren og for Sametinget, sånn at det ikkje skal vera nokon som skal hindra lokaldemokratiet i å skapa dei arbeidsplassane. Dette er, på eitt minutt, Framstegspartiet sin plan for alle kommunane i Noreg – skap meir verdiar og arbeidsplassar.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [12:44:38]: Jeg registrerer at man sier at man skal skape arbeidsplasser, samtidig som man kanskje tar vekk næringsgrunnlaget for alle dem som bygger sin næringsvirksomhet på aktiviteten og bosettingen som er bygd opp rundt kompetansen som er i Karasjok, Vadsø og Kautokeino.

Det har vært mye snakk om ordbruken om budsjettet. Hvilken ordbruk tror representanten man ville hatt om FrPs alternative budsjett når man ser at f.eks. avtaleverk som landbruksavtalen reduseres med 4,5 mrd. kr, eller at bistand reduseres med titalls milliarder? Hvilke ord tror representanten de andre partiene ville brukt for å karakterisere FrPs budsjett?

Helge André Njåstad (FrP) [12:45:22]: No skal ikkje eg gje meg inn på kva ordbruk dei andre ville hatt, men eg trur kanskje ein ville sagt at det var ei historisk satsing på vegbygging, ei historisk satsing på å byggja landet, ei historisk satsing på å styrkja tenestene i sjukehus, kommunar, eldreomsorg og skular. Og så trur eg ein ville sagt at det endeleg var eit budsjett som stoppa sløsinga og la til rette for at ein skulle ha verdiskaping. Så ein kunne brukt ord som strålande budsjettforslag, fantastisk budsjettforslag, eit godt budsjettforslag. Representanten kan sikkert velja mange andre gode adjektiv om Framstegspartiet sitt forslag.

Eg registrerer at valet i haust utstyrte Framstegspartiet med ei rekordstor gruppe, nettopp fordi mange veljarar i Noreg synest at den politikken er riktig, og heiar på at ein skal ha meir vegbygging og lågare skattar og avgifter. Dessverre heldt det ikkje heilt inn. Me ser no resultatet frå dei fem partia som samarbeidde, og orda som blir brukte om forliket deira, er noko heilt anna enn dei eg trur ein ville brukt om vårt.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [12:46:19]: Angående veibygging husker jeg når man i 2013 sa at man aldri kunne sitte i en regjering som tok inn bompenger. Over 60 mrd. kr ble krevd inn i bompenger, og er penger som kanskje kunne ha blitt brukt til enda mer veibygging. Men hvordan tror representanten at vi klarer å spre de gode, samordnede tjenestene i fylkeskommunen når fylkeskommunen skal bort og man ikke legger tilsvarende midler på bordet? Det lurer jeg på.

Helge André Njåstad (FrP) [12:46:48]: Oppfatta eg spørsmålet riktig – at ein ikkje la tilsvarande midlar på bordet som fylkeskommunen i dag driv med –, så er i så fall den premissen feil, for Framstegspartiet legg ned fylkeskommunen, og ved å leggja ned fylkestinget og sentraladministrasjonen frigjer ein i overkant av 4 mrd. kr. Framstegspartiet sitt kutt med å leggja ned fylkeskommunen er langt mindre enn det, så det blir frigjort pengar til å styrkja kommunane med 500 mill. kr for å ta over ein del oppgåver, sånn at det blir meir pengar til veg, vidaregåande opplæring, tannhelse og fylkeskommunale oppgåver. Det blir mindre til byråkrati, mindre til politikarløningar i fylkeskommunen, men det blir meir til tenester, så premissen for spørsmålet frå Arbeidarpartiet si side er feil.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:47:46]: Representanten Njåstad og andre representanter fra FrP har i denne debatten vært veldig opptatt av dette med statlig styring og å unngå at kommunene skal bli utsatt for den type virksomhet. Jeg registrerer at når vi går inn og ser på pengebruk, mener FrP og representanten Njåstad at man skal statlig finansiere eldreomsorg i kommunene, vi skal øremerke penger til skoler og barnehager og ressurskrevende brukere. Da reflekterer jeg over om ikke dette er den mest utrerte form for statlig styring, når man sitter fra Stortinget og bestemmer at det er eldreomsorg, skoler, barnehager eller ressurskrevende brukere kommunene skal bruke pengene på? Samtidig blir det brukt ord som sløsing. Mener representanten at dette er sløsing fra kommunenes side?

Helge André Njåstad (FrP) [12:48:55]: Eg minner om at Framstegspartiet ikkje vann valet. Det er Senterpartiet som er ansvarleg for budsjetta, men ein vel å bruka tid på at me styrkjer eldreomsorga og ressurskrevjande tenester. Det er nettopp fordi me ser at det er folk som treng tenester i heile landet, og det skal ikkje vera kommuneøkonomien i den enkelte kommune som avgjer om ein får god eldreomsorg eller ikkje. Derfor hadde me eit forsøk som var veldig vellukka. Dei kommunane som var med i forsøket, sa at dette var bra, for dei eldre fekk tenestene dei fortener.

Me ønskjer at det skal vera likt med eldreomsorg som det er med andre tenester staten gjev, som arbeidsløysetrygd osv. Har ein behov, får ein dei pengane ein har krav på. Når det gjeld eldreomsorg, skal ein vera prisgjeven både kommuneøkonomien og prioriteringane til den enkelte kommune. Me synest ikkje det er ei verdig eldreomsorg. Me synest heller ikkje at ressurskrevjande tenester, som er ei veldig dyr ordning, skal veltast over på kommunane, sånn at ein skal oppleva at kommunane må kutta på andre ting viss ein tek imot sånne tenester. Derfor vil me ha sterkare statleg styring, direkte til kvar enkelt innbyggjar i landet som treng dei tenestene dei har krav på.

Erlend Wiborg (FrP) [12:54:56]: Jeg vil takke representanten for et godt innlegg, som Fremskrittspartiet deler, et innlegg som Fremskrittspartiet kunne holdt for både 10, 20, 30 og 40 år siden.

Jeg registrerte også at representanten Pettersen sa at man ikke skal være redd for tall og fakta. Det gleder Fremskrittspartiet, for senest før sommeren fremmet vi forslag i denne sal om å få mer tall og fakta på bordet, om å ha åpenhet rundt tall og fakta, etter modell av Danmark. Da valgte Høyre dessverre å stemme imot det, og det synes Fremskrittspartiet er synd.

Jeg registrerer at Høyre og flere partier endrer litt politikk for tiden og kommer nærmere Fremskrittspartiet. Så mitt spørsmål er: Kan man da forstå det slik på representanten Pettersen at Høyre nå er for åpenhet om tall og statistikk knyttet til innvandring og integrering?

Tage Pettersen (H) [12:55:57]: Takk for de hyggelige ordene innledningsvis.

Som vi også var inne på i et tidligere replikkordskifte, er det mange likhetstrekk mellom Fremskrittspartiets og Høyres politikk på dette området, men en av de store forskjellene er bl.a. ca. 6 mrd. kr som Fremskrittspartiet har fjernet, som handler om integreringspolitikk, som jeg brukte mesteparten av mitt innlegg på å snakke om. Så det er også store forskjeller mellom de to partiene.

Siden representanten snakket om et eksempel fra før sommeren: Det har vært et stortingsvalg der vi begge har erfart resultatet med litt ulike fortegn. Det er klart at det også har medført at vi har et annet partiprogram i inneværende periode enn vi hadde i forrige periode, og vårt program er åpenbart mye strengere på en del av det som dette replikkordskiftet handler om.

Erlend Wiborg (FrP) [12:56:45]: Representanten har helt rett i at det er forskjell på Fremskrittspartiet og Høyre. Det ene er at vi totalt sett ønsker markant lavere innvandring til Norge enn det Høyre ønsker, og derfor kan vi også bruke færre skattepenger på det enn det Høyre ønsker.

Representanten var innom utfordringen med sekundærbosetting, og det er en viktig og alvorlig sak. Alle er enige om problemet, og da må vi også kunne komme med løsningene. Fremskrittspartiet har foreslått at hvis man velger å flytte ut av kommunen man er bosatt i, skal vi stille som krav at man må være selvforsørgende. Det kan ikke være slik at noen avbryter integreringsløpet, flytter til en annen kommune og forventer at skattebetalerne skal ta regningen for livet deres. Det er et forslag Høyre dessverre har stemt imot. Gjelder det også i inneværende periode, eller gjaldt det bare for tre måneder siden? Alternativt: Hva konkret foreslår Høyre for å få løst problemet med sekundærbosetting?

Tage Pettersen (H) [12:57:45]: Utfordringen med at Fremskrittspartiet bruker færre skattepenger på integrering, er at regnestykket ikke går opp, for veldig mange av dem som allerede er i et integreringsløp i Norge, veldig mange av dem som allerede sitter i et mottak i dag, og som skal plasseres ut i en kommune, er her, de kommer til å forbli her, og det koster penger å integrere dem på en god måte. Det er den store svakheten med tallene Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett.

Når det gjelder utfordringen med sekundærbosetting, som jeg berørte ganske omfattende i mitt innlegg, har vi begge i vårt valgdistrikt bl.a. Sarpsborg, som har jobbet mye med dette. Løsningene i Høyres program på det området er igjen ikke så langt unna Fremskrittspartiets. Vi sier at vi må vurdere, med tanke på integreringstilskudd, å forlenge kravet til antall år man skal bosettes, utover dagens fem. Vi har sagt at kommunene skal få større myndighet til å si nei til bosetting i deler av kommunen, eller i hele kommunen, dersom det er levekårsutfordringer eller man har passert en prosentsats. Vi har sagt 25 pst. i vårt program. Dette er to konkrete eksempler.

Bengt Fasteraune (Sp) [12:59:02]: Jeg velger å stille spørsmålet om inntektssystemet på nytt, da representanten Kapur ikke svarte på spørsmålet, men mente at Senterpartiet ikke forsto sitt eget inntektssystem – og for øvrig kanskje ikke sitt eget beste. Da spør jeg: Kan representanten forklare hvorfor Høyre ønsket en mindre rettferdig fordeling mellom kommunene, da de stemte imot endringene i inntektssystemet?

Tage Pettersen (H) [12:59:29]: Premisset for spørsmålet blir jo ikke noe riktigere når representanten stiller det til meg, enn da han stilte det til representanten Kapur i et tidligere replikkordskifte. Utgangspunktet for hele diskusjonen handler om at da inntektssystemet ble behandlet, mente Høyre at det var for mange elementer som man ikke hadde vurdert grundig nok, f.eks. at i dag kan kommuner som tjener store penger på kraft, allikevel beregnes som skattesvake kommuner. Det er ett eksempel.

Like fullt er svaret tilbake til Senterpartiet at i dette budsjettet legger Høyre inn mer friske penger. Høyre frigjør mer penger, fra bundne penger, til øremerkede penger, til frie penger. Vi har fremmet et representantforslag om kanskje det viktigste for kommunene. Vi skal behandle det i løpet av vinteren, og det handler om hvordan kommunene kan få friheten til å kunne forvalte de pengene de har, på en best mulig måte.

Bengt Fasteraune (Sp) [13:00:22]: Nå prøvde jeg ikke å lage noen forutsetninger i spørsmålet. Det var et enkelt spørsmål. Spørsmålet var: Hvorfor stemte Høyre imot? Det dreier seg om et system med en fordeling mellom skattesterke og skattesvake kommuner. Kommuner som har fått mer penger på grunn av endringene, er f.eks. Fredrikstad og Drammen, som jeg nevnte i stad. Jeg ber på nytt representanten svare på spørsmålet. Hva er årsaken til at dere stemte imot dette systemet?

Tage Pettersen (H) [13:00:57]: Som jeg sa: Årsaken til at vi stemte imot systemet, var at vi mente at systemet ikke var utredet helhetlig nok til at vi ville stemme for det, for det var som sagt flere elementer som vi mente burde vært med i en slik type prosess. Et eksempel på en skattesvak kommune som kommer dårligere ut med modellen, er Moss kommune, som helt åpenbart er definert som er skattesvak kommune, men som taper på den beslutningen fordi det nedtrekket man gjorde i formuesbeskatningen, rammer en kommune som Moss. Man finner også eksempler på kommuner som stortingsflertallet nok ville belønne, men som har kommet dårligere ut enn det de gjorde før omleggingen til det rød-grønne flertallet i forrige periode.

Rune Midtun (FrP) [13:07:10]: Representanten snakker om viktigheten av integrering, og for å integrere godt, må vi også ha boliger. Arbeiderpartiet har et mål om at det skal bygges 130 000 nye boliger innen 2030. Dessverre ser vi at ulike krav og lang saksbehandlingstid bidrar til å fordyre og forsinke boligprosjekter.

Våren 2025 innførte arbeiderpartiregjeringen en forskrift som vil gi kommunene mulighet til å innføre krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. OBOS melder om at et slikt krav vil øke kostnadene for en bolig i Oslo med et sted mellom 150 000 og 300 000 kr. Dette er et konservativt estimat. Konsekvensene vil være dyrere boliger for kunden, eller at boliger ikke blir bygd. Hva vil representanten si til at boligkjøpere må betale 150 000–300 000 kr mer som følge av økte klimakrav, i tillegg til andre fordyrende hindringer?

Isak Veierud Busch (A) [13:08:13]: Jeg er veldig glad for at representanten Midtun setter boligpolitikk på dagsordenen i et bredere perspektiv. Nå er det sånn at det er ulike signaler også fra dem som bygger bolig, om hvordan de stiller seg til utslippsfrie byggeplasser. Utslipp handler ikke om enkeltsaker, men om en helhet i samfunnet vårt for å møte klimaendringene vi står overfor. Så det er nå det.

Når det gjelder boligsektoren, er ikke målsettingen vår 30 000 nye boliger; den er 130 000 nye boliger. Det krever et taktskifte, og det krever at vi har en aktiv stat som bl.a. har økt boligrammen og gjenreist Husbanken, vil jeg si. Vi går også gjennom regelverket for å se på hvilke forenklinger man kan gjøre som er smarte og fornuftige, og som sikrer at vi kan bygge rimeligere boliger, men gode nok boliger. Det er et viktig poeng at boligene vi skal bo i, må fungere i den hverdagen folk har.

Rune Midtun (FrP) [13:09:10]: Arbeiderpartiet lover 130 000 boliger innen 2030. Hvordan skal man bygge mer når man innfører regler som gjør det dyrere og vanskeligere å bygge? Hvordan skal unge komme inn på boligmarkedet når man holder fast på utlånsforskriften og dokumentavgiften? Og hvorfor maler man et glansbilde med 11,7 pst. vekst når SSB varsler nedgang? Folk trenger boliger, ikke byråkrati og ikke urealistiske anslag. Fremskrittspartiet vil bygge mer – økte kostnader – det er forskjellen på prat og handling. Hva er Arbeiderpartiets konkrete tiltak for å oppnå sine egne visjoner?

Isak Veierud Busch (A) [13:09:52]: Styrkingen av Husbanken er avgjørende, også for nye som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet. Husbanken har historisk vært et av de viktigste verktøyene for at småbarnsfamiliene kunne etablere seg mange steder i Norge. Vi skal tilbake igjen dit. I tillegg setter vi nå i gang et arbeid med å forenkle byggereglene, altså TEK17. Vi skal ha gode bygg, men vi må vurdere hvilke krav som stilles, og hvor detaljerte de skal være.

Jeg er enig med representanten Midtun i at en del av kravene som stilles, er i overkant detaljerte. Vi må gjøre dette enklere for å få fart på boligbyggingen. Noe av det vi også er nødt til å gjøre, er å se på plan- og bygningsloven. Hvordan kan vi få ned kostnadene og byråkratiet både for dem som skal bygge seg hus, og også for kommunene som sitter og forvalter dette regelverket?

Tage Pettersen (H) [13:10:53]: Representanten sa at det er viktig å ha hele lokalsamfunnet med på laget for å lykkes med integreringen. Jeg kunne ikke vært mer enig. Det handler for så vidt om legitimiteten til hele ordningen. Men når vi da har byer som Sarpsborg, hvor sekundærbosatte representerer 50 pst. av sosialhjelpsbudsjettet, eller flyktningbefolkningen på 25 pst. totalt sett representerer nesten 80 pst. av sosialhjelpsbudsjettet, er det klart at man utfordrer legitimiteten i lokalsamfunnet når man skal prioritere skattepengene i så skjev grad.

Så sa representanten at vi må lykkes, og da er jo spørsmålet hvordan. Representanten var litt inne på det i sitt innlegg og nevnte også planen for Norge. Jeg stilte spørsmål til Rødt tidligere i dag om at realpolitikken jo er helt avhengig av partier til venstre for Arbeiderpartiet for å få gjennom budsjettene sine, som jo legger premisset også for integreringspolitikken. Så hvordan ser representanten for seg at den nye, strenge linjen som ligger i planen for Norge, skal loses gjennom sammen med de andre rød-grønne partiene i Stortinget?

Isak Veierud Busch (A) [13:11:56]: La meg først ta tak i noe av det første Pettersen tar opp – at man trenger hele lokalsamfunnet med for å lykkes med integrering. Jeg var inntil ganske nylig ordfører i en kommune som har god erfaring med integrering. Vi har sett at det som er helt avgjørende for å få det til, er at et helt lokalsamfunn stiller opp. Nabokjerringa er like viktig som de faktiske tiltakene og introprogrammene som kommunen driver med. Hvis man lykkes med det, er innvandring og integrering et gode for norske lokalsamfunn.

Så er jeg klar over at det er vanskelige diskusjoner vi også må ta på den rød-grønne siden av den politiske banehalvdelen. De diskusjonene har man også tatt delvis gjennom budsjettbehandlingen nå, og de kommer sikkert til å fortsette framover. Arbeiderpartiets standpunkt i saken, sånn det ligger an nå, er at kapasiteten vår per nå er så presset at vi ikke kan ta imot flere enn vi lykkes med å integrere. Jeg vil gjerne gjenta at vi har bosatt flere mennesker siden 2022 enn vi har gjort de siste 15 årene, og da sier det seg selv at det er et stort press på tjenestene per nå.

Isak Veierud Busch (A) [13:16:51]: Fremskrittspartiet er opptatt av fylkeskommunens og statsforvalterens rolle i sitt alternative budsjett – og også gjennom dagens debatt. Det gleder en forhenværende ordfører, for man kan si mye om fylkeskommune og statsforvalter, men man kan også si mye positivt om fylkeskommune og statsforvalter som en sparringspartner for særlig de mindre kommunene.

Mitt spørsmål dreier seg konkret om kuttet Fremskrittspartiet har lagt inn på fylkeskommune, med fem milliarders effekt. Der legger man da til grunn, i hvert fall slik jeg tolker det, at fylkeskommunen skal opphøre å eksistere fra og med 1. januar 2026. Hvordan vurderer representanten Larsen realismen i det, som representant for det største partiet på den borgerlige siden, og sannsynligvis et styringsparti i et eventuelt annet stortingsflertall?

Bjørn Larsen (FrP) [13:17:43]: Fremskrittspartiet har over lang, lang tid vært klar på at fylkeskommunen som et ekstra forvaltningsledd mellom kommunene og staten ikke burde være der. Vi tenker at de oppgavene som i dag ligger hos fylkeskommunene, burde vært fordelt på kommunene – og litt på staten når det gjelder veier. Vi har jo et eksempel fra 2010, da man overførte en del av veiene til fylkeskommunene. Da fulgte det med et enormt etterslep, som gjorde at fylkeskommunene ikke er i stand til å ivareta dette. Vi har god tro på at kommunene kan greie å ta de oppgavene, og vi har god tro på at det å legge ned fylkeskommunen, og da kutte i det administrative og det politiske nivået, vil gjøre at man frigjør i overkant av 4 mrd. kr, som kan gå til bedre bruk enn det har gjort så langt.

Isak Veierud Busch (A) [13:18:48]: Jeg takker representanten Larsen for svaret.

Det er helt sikkert at vi har mange dyktige kommuner rundt om i Norge som sikkert kan løse større oppgaver hvis de tilføres både midler og oppgaver. Likevel er det slik at det også er en del små kommuner i landet vårt. Halvparten er vel relativt små i innbyggerantall.

Mitt oppfølgingsspørsmål er da: Tenker representanten Larsen at disse småkommunene også skal være i stand til å forvalte de relativt komplekse og store oppgavene som fylkeskommunen forvalter i dag, eller varsler representanten Larsen nå en ny kommunereform?

Bjørn Larsen (FrP) [13:19:27]: Fremskrittspartiet ønsker større og mer robuste kommuner, det er ingen tvil om det. Vi kunne gjerne tenkt oss å lage en ordning der man fikk mer støtte og bidrag fra staten for å kunne få til en annen kommunestruktur.

Blant de oppgavene som fylkeskommunen gjør i dag, er det bl.a. mye innsigelser, som gjør at disse småkommunene må holde på med andre oppgaver enn det de kanskje skulle ha gjort. De må jobbe mot statsforvalter og fylkeskommune, som har innsigelser på mye av det de holder på med. På et plankart hos en kommune skal i dag hver eneste kvadratcentimeter være farget med en spesiell farge, og den fargen skal ha en begrunnelse, den skal ha en forklaring, osv. Det er jo denne salen som pålegger fylkeskommunene og de små kommunene disse oppgavene. Fremskrittspartiet ønsker å gjøre det enklere for kommunene – mindre statlig styring og færre oppgaver som de trenger å arbeide med. Så det vil være enklere for de små kommunene med Fremskrittspartiet.

Bengt Fasteraune (Sp) [13:20:50]: Representanten Larsen er en ringrev fra lokal forvaltning. Jeg tviler ikke i det hele tatt på at hans ønske om mer styring ute i kommunene er noe han virkelig mener. Likevel: Eldreomsorg, skoler og barnehager står for 80 pst. av budsjettene i norske kommuner. Når FrP sier i denne debatten at det skal være statlig finansiering av eldreomsorg, skoler og barnehager, er det statlig styring. Er representanten for eller imot statlig styring i praksis?

Bjørn Larsen (FrP) [13:21:41]: Fremskrittspartiet har en klar formening om at vi skal ha statlig finansiering av eldreomsorgen. Vi gjorde et prøveprosjekt mens vi satt i regjering, med gode resultater. De kommunene som var med, fikk god støtte, og de fikk mer midler å bruke til eldreomsorgen. Man slapp å ta av sårt tiltrengte kommunale penger til eldreomsorgen, ved at man har statlig finansiering. Det skal være en rettighet hver enkelt har. Det er kommunene som skal levere tjenestene, men det er staten som skal betale regningen.

For oss er statlig finansiering av eldreomsorgen basisen for å kunne unngå at dårlig kommuneøkonomi skal være grunnlag for dårlig eldreomsorg.

Bengt Fasteraune (Sp) [13:22:35]: Jeg registrerer at FrP er for statlig styring.

En annen problemstilling som har blitt behandlet i denne salen, er å redusere byråkrati og antall ledere og direktører. Senterpartiet fremmet et forslag om å redusere antall direktører, som ble behandlet i stortingssalen 2. desember 2025.

FrPs løsning da de svarte på dette, var å fjerne et folkevalgt organ – fylkeskommunene. Det har de redegjort for i denne debatten også, men i valgkampen har FrP vært tydelig på at de gjennomfører, setter og fremmer krav, og de mener at regjeringen utreder og ikke klarer å komme til skudd. Nå hadde de muligheten til å være med på å gjennomføre en reduksjon av disse direktørstillingene. Kan representanten si hvorfor FrP ikke stemte for noen av våre forslag om å redusere antall ledere og byråkrater?

Bjørn Larsen (FrP) [13:23:33]: Senterpartiet og Fremskrittspartiet er enige om at man ønsker å kutte i direktørstillinger og byråkrati i offentlig sektor. Det er en sak vi har til felles. Da Senterpartiet la fram sitt forslag om disse kuttene, skulle man ha prosentvise kutt. Fremskrittspartiet ønsket en mer ordentlig gjennomgang av hvilke stillinger som skal kuttes, og hvilke direktører som skal bort, ikke bare en prosentvis sats – å si at vi skal bort med 40 pst. av direktørene, og så skal vi beholde 60 pst. Vi tenker det må være en litt annen måte å gjøre det på, en mer ryddig måte, overfor både de forvaltningsorganene som har direktørene, og direktørene selv.

Erlend Wiborg (FrP) [13:29:04]: Arbeiderpartiet har den siste uken snudd helt opp ned på sin innvandrings- og integreringspolitikk. Et av punktene er at Arbeiderpartiet nå hevder at de ønsker å styrke returarbeidet. Dessverre er det mange land Norge ikke har tilbakesendelsesavtaler med, noe som er en utfordring. Mange av disse landene er også land som mottar millioner av norske skattepenger i bistand. Mitt spørsmål er om Arbeiderpartiet nå vil bruke bistand som et virkemiddel i innvandringspolitikken for å styrke returarbeidet, slik Fremskrittspartiet lenge har tatt til orde for.

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:29:52]: For regjeringen er det viktig at Norge har en effektiv returpolitikk for personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Som representanten var inne på, har vi landspesifikke returhandlingsplaner, nettopp for å ha et samarbeid med aktuelle land, noe som gjør at en får effektive returer.

Sammen med Utenriksdepartementet har Justis- og beredskapsdepartementet en felles returstrategi for perioden 2025 til 2030 hvor vi legger opp til at returer skal gjennomføres effektivt og rettssikkert. Vi ser at for å få til dette må vi ha et godt samarbeid med sentrale opprinnelsesland, som representanten var inne på, og vi må sørge for at returarbeidet her hjemme er samordnet og effektivt. Vi må også ha ulike virkemidler for å kunne få til en effektiv retur, og det å ha et godt samarbeid i Europa, som også pakten legger opp til, vil ha betydning framover.

Erlend Wiborg (FrP) [13:30:59]: Statsråden svarte ikke på spørsmålet, som var om Arbeiderpartiet er villig til å bruke bistand som et virkemiddel i innvandringspolitikken for å styrke returarbeidet, altså si til land som nekter å ta imot sine egne borgere, at hvis de mottar bistand og fortsatt nekter å ta imot egne borgere, vil det få konsekvenser for utbetalingene av bistand. Er dette et virkemiddel som Arbeiderpartiet og regjeringen vil benytte seg av?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:31:30]: Som jeg var inne på: Vi vil ha en effektiv returpolitikk. Vi vil ytterligere styrke denne. Det er et samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Justisdepartementet, vi har en felles returstrategi for perioden. Vi ser på virkemidlene når det gjelder å få til nettopp en effektiv retur, enten det er hva vi gjør her hjemme, i Norge, eller hva vi kan få på plass av samarbeid med land der ute, og da særlig med land som vi vet har utfordringer med retur.

Erlend Wiborg (FrP) [13:32:06]: Da har jeg stilt samme spørsmål to ganger uten at statsråden svarer, og jeg ser ikke noe poeng i å stille det en tredje gang. Jeg får heller ta det som et skriftlig spørsmål. Jeg har imidlertid lyst til å utfordre statsråden på et annet punkt.

Norge har jo tatt imot veldig mange ukrainske flyktninger. Det har vært bred enighet om at vi skal stille opp for ukrainere på flukt fra den brutale krigen Russland startet. Samtidig har alle et ønske om at Ukraina skal vinne denne krigen. Da trenger de våpen, men de trenger også mannskap, de trenger soldater, og også andre i støttefunksjoner. Fremskrittspartiet har derfor sagt at ukrainske menn i stridsdyktig alder som ikke har fått fritak fra militærtjenesten, ikke bør få opphold i Norge. Det har Arbeiderpartiet vært uenig med Fremskrittspartiet i så langt. Men nå snur Arbeiderpartiet på mange områder i innvandringspolitikken, og derfor er mitt spørsmål om det nå kan være aktuelt for Arbeiderpartiet å støtte Fremskrittspartiet i at ukrainske menn i stridsdyktig alder ikke skal få kollektiv beskyttelse i Norge.

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:33:14]: Representanten er inne på noe som jeg opplever er kjernen i Arbeiderpartiets politikk. Jeg har merket meg hvordan representanten, både i sitt eget innlegg og i replikkordskiftet, har pekt på hvordan FrP i 50 år har hevdet sine synspunkter. Det som kjennetegner Arbeiderpartiet, er at vi ser hvilken tid vi lever i, og så justerer vi deretter. Da gjør vi det som det er behov for. Det var i 1975 arbeiderbevegelsen gikk i bresjen for å få en innvandringsstopp. Vi har foretatt innstramminger når det gjelder personer som kommer fra trygge områder i Ukraina. Som vi også har sagt knyttet til det forslaget representanten viser til: Vi er beredt til raskt å kunne iverksette nye innstramminger. Vi følger med på situasjonen, og vi vil kunne komme raskt dit at vi foretar innstramminger om det er behov for det.

Tage Pettersen (H) [13:34:25]: Vi har snakket mye om planen for Norge i dag, og ifølge VG har Støre sagt at det nå er riktig med en tydeligere og strammere innvandringspolitikk. Vi kan vel diskutere om ikke nå burde vært litt tidligere. Jeg fortsetter litt der representanten Wiborg nesten slapp, når det gjelder hvilke tiltak man ser for seg at denne planen for Norge skal inneholde. Foreløpig er det jo bare en erkjennelse av at det er behov for en innstramming, men har man hørt på debatten nå, har justisministeren sagt: Vi følger med, vi er i beredskap, vi ser på virkemidler, vi vurderer om det er behov for, osv.

Det er ingen konkrete tiltak. At man styrker returordningen, har vært nevnt, men ikke konkret hvordan det skal gjøres. Wiborg spurte om man ville se det i sammenheng med bistand. Jeg vil stille spørsmålet: Har regjeringen vurdert å se det i sammenheng med visum, som Storbritannia nå vurderer, og nekte andre lands innbyggere visum hvis man ikke klarer å etablere en returordning?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:35:30]: Når det gjelder spørsmålet om visum, er det også noe en hele tiden vurderer, både nasjonalt og i samarbeid med land i Norden og Europa. Det er diskusjoner som går nå, som representanten påpeker, bl.a. knyttet til konkrete enkeltland. Det er også noe vi vurderer. Vi gjør det skikkelig og ordentlig, og vi gjør det vi mener er riktig. Så det er noe vi i så fall kommer tilbake til.

Tage Pettersen (H) [13:36:05]: Skikkelig og ordentlig har så langt tatt fire og et halvt år, så vi får se når konklusjonene kommer. Kjell Werner skriver i Dagsavisen i dag om denne planen for Norge:

«Samtidig kan regjeringen mistenkes for å tenke taktisk, ved å ta styringen for å unngå nederlag.»

Og videre:

«På den annen side sørger Ap nå for å irritere de rødgrønne partiene på venstre flanke.»

Veldig mye av grunnlaget for politikken på integrerings- og innvandringsfeltet legges i statsbudsjettet. I statsbudsjettet har arbeiderpartiregjeringen forlovet seg med de rød-grønne partiene, som, med unntak av Senterpartiet, har et helt annet ståsted enn det Arbeiderpartiet nå varsler i planen for Norge.

Hvordan ser justisministeren for seg at innholdet i denne planen for Norge skal kunne settes ut i live, uten å få det til gjennom de årlige budsjettene, hvor Rødt, SV og MDG helt åpenbart vil bidra til å sette foten ned for mange av de tiltakene man nå vurderer?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:37:03]: Jeg har troen på at vi finner de virkelig gode løsningene i fellesskap. Akkurat som jeg har vist til at hvis vi skal klare å få god kontroll på migrasjonspolitikken, på returarbeidet, så må vi samarbeide med andre land i Europa, mener jeg også at hvis vi skal få en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk her i Norge, så finner vi løsninger for det sammen.

Dette er et utfordrende felt, som også representanten var inne på i sitt innlegg. Vi får nå tilbakemeldinger fra kommunene om de utfordringene de står i, og jeg mener at her, hvor vi skal balansere viktige verdier mot hverandre, er dette noe som vi må klare å finne løsninger på i fellesskap. Jeg skal gjøre mitt for at vi skal klare å få det til.

Hanne Beate Stenvaag (R) [13:38:10]: Jeg har jo tatt opp det jeg mener om dette budsjettet, og som selvfølgelig ikke gjelder hele budsjettet, men dette punktet, nemlig smertepunktet, som handler om kvoteflyktninger. Jeg mener det er et nederlag ikke bare for Rødt, SV og MDG, som er budsjettpartnere, men også for solidaritet og internasjonalt ansvar, med det ekstremt lave antallet kvoteflyktninger Norge skal ta imot til neste år. For å være helt ærlig hadde jeg hatt andre forventninger også til Arbeiderpartiet, etter å ha lest hva de skriver i sitt eget partiprogram.

Argumentet er jo at Norge har tatt imot mange ukrainske flyktninger, men er det ikke rimelig å stille opp litt ekstra når det er krig og konflikt i vårt nærområde, som vi ser at andre land med mye mindre ressurser enn Norge gjør over hele verden? Spørsmålet mitt er: Hva tenker statsråden om framtiden for FNs kvoteflyktningsystem og hva slags rolle Norge skal ha i den framtiden?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:39:11]: Som representanten vet, har Norge over lang tid tatt imot et større antall overføringsflyktninger enn de fleste andre land i Europa. Vi har tatt vår andel, og vi skal også bidra i de videre årene. Vi må ha en balansert, kontrollert og bærekraftig innvandring til Norge, og dermed må vi se sammenhengen mellom hvor mange som kommer som kvoteflyktninger, og hvor mange som kommer hit på annet vis. Sånn ankomstene har vært, særlig siden fullskalainvasjonen i Ukraina – om lag 120 000 har søkt om beskyttelse i Norge, hvorav 101 000 er fra Ukraina – ser vi at dette utfordrer oss. Dette utfordrer kommunene. For å sikre god oppslutning om at vi skal ta imot flyktninger til Norge, må vi også klare å få god integrering. Det er, som representanten var inne på, begrunnelsen for at vi nå foreslo 100 kvoteflyktninger for 2026.

Marius Langballe Dalin (MDG) [13:40:34]: Eg kjenner på smerte og skam over at vi ikkje var i stand til å få på plass fleire kvoteflyktningar enn vi gjorde i dette budsjettet. Eg kjenner på smerte fordi eg har hatt dette innpå kroppen sjølv. Eg har sjølv stått i eit utal timar og bokstaveleg talt dekt dei opne såra som krig og konflikt lagar – ikkje så langt tilbake i tid. At så mange kvoteflyktningar skal møte ei stengd dør i Noreg, er vondt å tenkje på. Dei treng å høyre dei evige orda om håp og ei utstrekt hand. Korleis ser statsråden på at så mange flyktningar møter ei stengd dør i Noreg, og korleis vil statsråden jobbe for at Noreg kan ta imot fleire kvoteflyktningar?

Statsråd Astri Aas-Hansen [13:41:29]: Ved å sikre en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandring til Norge, ved at vi har god kontroll på grensen, og ved at vi også samarbeider med nordiske og europeiske land om at de som ikke har et grunnlag for beskyttelse, heller ikke kommer til Europa og til Norge, så vil en med det også kunne være i stand til på en god måte å ta imot dem som har et beskyttelsesbehov. Så jeg mener at dette henger sammen.

Når vi nå sier at vi fra regjeringens side har et taktskifte når det gjelder innvandringsfeltet, er det fordi vi ser at det er veldig høye antall av det vi kaller irregulære immigranter som kommer til Europa og Norge, samtidig som det kommer mange asylsøkere, som vi har sett med Ukraina. Dette er utfordrende. Dette må vi ha kontroll på.

Konstanse Marie Alvær (A) [13:46:01]: Representantene fra FrP har fokusert sterkt på innsigelsessaker i sine innlegg, men fakta er at det er mange år siden antallet innsigelsessaker har vært så lavt. Under Støre-regjeringen har Kommunal- og distriktsdepartementet fattet vedtak i 76 saker, og siden vi i Arbeiderpartiet overtok departementet, har vi fattet 23 vedtak. I nåværende stund ligger det kun 12 saker til behandling. Det er det laveste tallet på mange år. Samtidig har norske kommuner fattet vedtak i ca. 1 000 saker det siste året.

Hva tenker FrP om at antallet innsigelsessaker på departementets bord går ned, og hva tenker FrP om at vi har en regjering som reduserer etterslepet så mye?

Rune Midtun (FrP) [13:46:53]: Representanten kan ha rett i at det er færre innsigelsessaker, men det kan jo skyldes at det er færre igangsettelser enn noensinne. Jo mindre man bygger, jo mindre er det jo å ha innsigelse til.

Vi ser at byggeprosjekter er igangsatt – man har planlagt, man har gjort det man skal – men så blir det stopp på grunn av endringer i reglementet og strengere krav. Det dukker opp nye ting, og da har man kastet bort mye penger og må begynne hele prosessen på nytt. Derfor stopper det.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [13:47:48]: Deilig er jorden, og prektig er Guds himmel, er det noe som heter. Jeg registrerer at man ønsker å ha gudstjenester i hele landet, og vi som bor i distriktskommuner, vet at Kirken har en viktig rolle når mennesker er i vanskelige situasjoner. Jeg lurer på hvordan kuttet på 400 mill. kr til Den norske kirke korresponderer med FrPs ønske om å ha julegudstjenester over hele landet.

Rune Midtun (FrP) [13:48:17]: Jeg må ærlig innrømme at dette har jeg ikke satt meg godt nok inn i, så det vil jeg ikke uttale meg om. Jeg velger heller å sende det spørsmålet videre til noen andre.

Erlend Wiborg (FrP) [13:54:02]: Jeg tror statsråden, egentlig i likhet med representanten Tage Pettersen, har litt tungt for å forstå at når det er færre som kommer til Norge med Fremskrittspartiets politikk, kan vi også bruke mindre penger på integrering. Men den enkelte som kommer, skal ikke få redusert norskundervisning eller noe – bare så det er slått fast.

Kommunene er i en vanskelig økonomisk situasjon, noe som har vært en viktig del av debatten her i dag. En av grunnene er at regjeringen velger å underfinansiere kommunenes utgifter når det gjelder bosetting av flyktninger. Da Fremskrittspartiet satt i regjering, viste tallene fra beregningsutvalget at kommunene fikk kompensert ca. 100 pst. av utgiftene de hadde. Under dagens regjering er vel tallet nå på rundt 90 pst. Mitt spørsmål er: Hvorfor velger regjeringen å skyve disse kostnadene over på kommunenes øvrige innbyggere?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:55:05]: Integreringstilskuddet bidrar til å dekke en rimelig andel, og det er, som representanten sier, ca. 90 pst. av kommunens gjennomsnittlige utgifter de første fem årene. Det er mange milliarder som brukes til integreringstilskuddet ute i kommunene, og det er også ekstraordinært mange som skal bosettes i den situasjonen vi står i med krigen i Ukraina.

Det viktigste vi kan bidra med, og det viktigste kommunene kan bidra med, er å sørge for at folk lærer språket og kommer seg ut i arbeid. Det er bra for den enkelte, og det er bra for kommunene som bosetter. Vi er opptatt av at kommunene skal få god dekning for å tilby det som flyktninger og innvandrere som kommer til kommunen, skal få, men også at kommunene tar ansvar for å sørge for at de blir godt integrert, får en jobb å gå til, og blir selvforsørget. Det lønner seg både for samfunnet og for kommunene, og det vet jeg også at kommunene gjør en solid jobb for å få til.

Erlend Wiborg (FrP) [13:56:11]: Er man en erfaren politiker, lærer man seg altså å ikke svare på spørsmål. Spørsmålet er: Hvorfor velger regjeringen å underfinansiere mottaket av flyktninger og skyve kostnaden over, sånn at kommunene heller må kutte i eldreomsorg og skole og andre områder? Det valgte statsråden å ikke svare på.

Så jeg prøver på nytt, og jeg ber da statsråden svare på følgende: Hva er grunnen til at regjeringen kun kompenserer 90 pst. – ikke 100 pst., som da Fremskrittspartiet styrte?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:56:41]: Jeg mener jo at jeg svarte på spørsmålet. Regjeringen dekker en rimelig andel, ca. 90 pst. av integreringstilskuddet. Vi vet at det er store variasjoner fra kommune til kommune. I en del kommuner kommer innvandrere og flyktninger seg raskt ut i jobb, er selvforsørget og bidrar med skatteinntekter til kommunen. I andre kommuner vet vi at det er større utfordringer med sysselsetting.

Tilskuddet varer i fem år og skal bidra til at kommunene gjør et godt arbeid med bosetting, kvalifisering og integrering. Vi kommer til å følge med i tiden framover for å se hvordan det utvikler seg, for å sikre at vi også framover skal gi en rimelig dekning av kommunenes utgifter.

Erlend Wiborg (FrP) [13:57:26]: Jeg registrer fortsatt ikke noe svar på spørsmålet, men jeg registrerte at statsråden skryter veldig av hvordan integreringen går i Norge, og hvor flinke vi er til å få folk ut i arbeid. Det er noe Fremskrittspartiet er uenig med regjeringen i. Vi mener at integreringen ikke fungerer totalt sett. Vi kunne nylig lese i Nettavisen at f.eks. 10,5 pst. av syriske kvinner er i heltidsstilling og kan forsørge seg selv her i Norge. Da mener vi at vi har en stor utfordring. Tall Fremskrittspartiet har fått fra regjeringen, viser at gapet i yrkesdeltakelsen mellom øvrig befolkning versus ikke-vestlige innvandrere fra landbakgrunn 3 er så stort at det koster norske skattebetalere 58,8 mrd. kr.

Mitt spørsmål er da: Mener statsråden fortsatt at integreringen til Norge har vært vellykket, og at vi er flinke til å få folk ut i arbeid?

Statsråd Kjersti Stenseng [13:58:26]: Det er store variasjoner fra kommune til kommune. Hvis vi ser på ukrainske flyktninger, har vi kommuner som har opp mot 80 pst. sysselsetting, og det finnes faktisk også kommuner som har over 80 pst. sysselsetting av ukrainske flyktninger. Så det er store variasjoner. Selv om jeg mener at mye av integreringspolitikken er vellykket – mange lærer språk, og mange kommer ut i jobb – er det også store utfordringer. Jeg sier på ingen måte at alt er vellykket.

Det er også derfor vi nå legger inn en ekstra innsats spesielt på det som handler om innvandrerkvinners mulighet til å komme ut i jobb. Der ser vi at det er langt for få som er i jobb. Vi styrker jobbsjansen. Vi forsøker med et utvidet introduksjonsprogram, slik at flere både skal lære språket og bli kvalifisert.

Jeg prøver ikke å skjønnmale et bilde. Jeg vet veldig godt at det også er store utfordringer med integreringspolitikken, og det er derfor Arbeiderpartiet prioriterer å forsterke integreringspolitikken i sine budsjetter.

Erlend Wiborg (FrP) [13:59:25]: Tallene statsråden kommer med her, er direkte misvisende. I tallene statsråden baserer seg på, regnes man som sysselsatt hvis man jobber én time i uken eller er på et Nav-tiltak én time i uken. Det mener Fremskrittspartiet blir feil.

En annen utfordring gjelder sekundærbosetting. Fremskrittspartiet har foreslått at man skal måtte være integrert og ha kommet seg ut i jobb hvis man ønsker å flytte ut av kommunen man er bosatt i. Arbeiderpartiet har hatt mange innvendinger mot det forslaget og sagt at det kan være i strid med menneskerettighetene. I dag er det jo et krav at man må bli boende de fem første årene. Hvordan kan det være innenfor når det gjelder menneskerettighetene å stille krav om at man må bli boende i fem år, men ikke i seks år?

Statsråd Kjersti Stenseng [14:00:13]: Jeg må få lov til å presisere at jeg i det forrige svaret viste til tallene som handler om sysselsetting blant ukrainske flyktninger, og det var altså riktige tall.

Når det gjelder sekundærflytting, har vi diskutert muligheten for hvordan vi kan forebygge sekundærflytting i sterkere grad. Jeg vet veldig godt at det er en stor utfordring for enkelte kommuner, som Sarpsborg, Fredrikstad og Drammen. Jeg er opptatt av å se på om vi kan gjøre tiltak som gjør at man etter de fem årene kan stilles krav til som ikke gjøres i dag.

Så er jeg også opptatt av at man skal behandles som andre borgere etter den femårsperioden. Da må vi se på hva vi kan gjøre innenfor lovverket, hva vi kan gjøre som er i tråd med menneskerettighetene. Man blir bosatt de første fem årene og får noen særfordeler. Derfor mener jeg også vi skal se på om det er mulig å stille strengere krav, men jeg er opptatt av at det skal utredes skikkelig, slik at vi ikke stiller krav som er i strid med lover og regler, som jeg mener vi skal følge.

Tage Pettersen (H) [14:01:23]: Statsråden skriver i et brev i en annen sak til komiteen at hun var i Fredrikstad og Sarpsborg i november. I Sarpsborg, som jeg har vært inne på, mottar flyktninger som har blitt bosatt i en annen kommune før de kommer til Sarpsborg, over 50 pst. av uttaket av økonomisk sosialhjelp. Hun skriver i brevet at hun har stor forståelse for kommunene, men minner om at to av tre flyktninger blir boende i bosettingskommunen. Da blir spørsmålet – «I’ve got a feeling» på hva svaret vil bli – hva statsråden vil bidra med, utover å uttrykke nettopp en forståelse og si at det egentlig ikke er så ille, fordi snittet er penere. Det blir litt som min gode kollega tidligere i replikkordskifte i dag sa, at man lykkes på Røros. Det er jo veldig fint for Røros, men det hjelper på en måte ikke Sarpsborg, Fredrikstad, Drammen, Lillestrøm og veldig mange andre som står med enorme utfordringer foran seg.

Statsråd Kjersti Stenseng [14:02:21]: Jeg er opptatt av å se på hva vi kan gjøre for de kommunene som opplever de største utfordringene med sekundærflytting, med opphoping av levekårsutfordringer, og der altfor mange går på sosialstønad og ytelser og ikke er i jobb. Jeg er helt enig med representanten i utfordringsbildet, og så er det ingen enkle løsninger på det. Vi vet at dette er flyktninger som kommer til landet som har veldig ulik bakgrunn, og ulike levde liv med ganske kompliserte livshistorier, og det å si at her skal du lære språk og integreres og få en jobb, ser vi i praksis ikke alltid er så enkelt. Og med fare for å repetere meg selv: Jeg jobber for å se på regelverket når det gjelder hvordan vi kan sette inn nye tiltak for å se på hvordan vi kan unngå opphoping av områder med store levekårsutfordringer, og at enkelte kommuner får de store belastningene. Et tiltak vi har gjort, er i anmodningskriteriene å målrette bosettingen i større grad, slik at vi unngår de områdene som har de største levekårsutfordringene.

Tage Pettersen (H) [14:03:25]: Takk for svaret. Et av svarene til regjeringen er jo denne integreringserklæringen, der man skal tydeliggjøre at innvandrere skal lære seg norsk, delta i samfunnet, komme i jobb og forsørge seg – med andre ord egentlig selvfølgeligheter, som det er fint at tydeliggjøres. Men nå sa statsråden nettopp at det er vanskelig å tvinge dem til å lære seg norsk, og da er spørsmålet: Hva er intensjonene og hensikten med denne integreringserklæringen? Eller spurt på en annen måte: Hva er konsekvensene hvis man ikke innfrir det vi som storsamfunn forventer, og som kommer fram av en slik integreringserklæring? Eller igjen: Hva er statsrådens ris bak speilet hvis man bryter den erklæringen som regjeringen har tenkt å presentere dem som kommer til Norge?

Statsråd Kjersti Stenseng [14:04:14]: For det første mener jeg at det er viktig i seg selv å tydeliggjøre hva slags forventinger vi har til folk som kommer til landet, fordi det er folk som kommer fra land som har en helt annen kultur, verdier og lover. Her i Norge er det opplagt at det er likestilling mellom kvinner og menn, og at kvinner jobber. I en del andre land er det på ingen måte opplagt, så det i seg selv å være tydelig i forventningene mener jeg er viktig. Så har vi nå det forslaget ute på høring. Jeg er spent på å gå gjennom og se hva slags forslag som kommer bl.a. på det med reaksjoner og sanksjoner, for jeg er opptatt av at i Norge skal det være likhet for loven. Det er klart at hvis en bryter straffeloven, skal en straffes etter norsk lov, men det er jo allerede slik at hvis en ikke møter opp f.eks. på introprogram, kan en miste støtte, og det å ha sanksjoner som hemmer integrering, og som hemmer at en deltar f.eks. i språkopplæring, tror jeg ikke er et godt svar på de utfordringene. Jeg er først og fremst opptatt av at den erklæringen skal være veldig tydelig i hva slags forventinger vi har til at en selv bidrar når en kommer til landet.

Bengt Fasteraune (Sp) [14:05:30]: Varig tilrettelagte arbeidsplasser er et godt verktøy for å sørge for at flere kommer i arbeid. Folk får en mer meningsfylt hverdag, og – som mange glemmer – viktig arbeid blir gjort.

Det er en utfordring på en del av disse arbeidsplassene som legger til rette for denne type arbeid at de mangler litt fotavtrykk rundt omkring i landet. De har blitt sentralisert til noen steder, og det er nok ganske store hull rundt omkring i landet, som rett og slett gjør at man ikke får tilgang til dette tilbudet fordi det blir for langt unna, f.eks. Da er mitt spørsmål: Kan de 200 mill. kr ekstra som kom i budsjettenigheten, gis direkte til kommunene, slik at de kan gjennomføre tiltakene med minst mulig byråkrati?

Statsråd Kjersti Stenseng [14:06:34]: Nå er det gode bedrifter over hele landet – veldig mange av dem er i regi av kommunene selv – som tilbyr varig tilrettelagt arbeid. I budsjettet for 2026 er det etter budsjettforhandlingene en økning med 700 plasser, og kommunene må også selv være med og medfinansiere plasser til det tiltaket. Jeg er opptatt av at det skal være god tilgang på VTA-plasser over hele landet der folk bor. Nå skal vi i gang med å iverksette hvordan de plassene skal spres, hvor mange det blir i de ulike kommunene, så akkurat hvordan fordelingen blir, skal jeg ikke love noe om til representanten her nå, men jeg er opptatt av at vi klarer å gi et tilbud til flest mulig over hele landet.