Per-Willy Amundsen (FrP) [11:13:44] (komiteens leder og ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteen for et godt og smidig samarbeid i det som var relativt kort behandlingstid av fagdelen av budsjettet, på grunn av forhandlingene mellom SV og regjeringspartiene. Jeg legger til grunn at det sannsynligvis skyldtes god førjulsstemning i komiteen. Men det er bra, vi fikk det i havn.

Så legger jeg til grunn i den videre debatten at alle klargjør sine respektive partiers syn, og at jeg kan gå over til å klargjøre Fremskrittspartiets syn.

Man hadde andre forventninger, særlig da man lyttet til de signalene som kom fra henholdsvis statsminister, finansminister, justisminister og også forsvarsminister hva gjelder prioritering av å bygge beredskap. I en situasjon hvor kongeriket mer enn noen gang, eller i hvert fall etter den kalde krigen, har følt seg truet av vår store nabo i øst, og i en situasjon med et økt konfliktnivå, flere demonstrasjoner, sivil ulydighet – ja, i det hele tatt på mange områder, og jeg kan særlig nevne økningen i ungdomskriminalitet – krever det større innsats fra politiet. I denne situasjonen hadde jeg faktisk trodd at jeg aldri kom til å stå på denne talerstolen og kritisere regjeringen for manglende satsing på beredskap, og da i særdeleshet manglende oppbygging av norsk politi.

Jeg konstaterer at over to år inn i denne regjeringens periode er vi der at norsk politi bygges ned dag for dag, uke for uke, måned for måned. Ja, det er faktisk så ille at når vi nå skriver dagens dato, er nesten et helt kull fra Politihøgskolen uten politijobb. Det er situasjonen.

Etter at forrige regjering gjennom åtte år bygde opp norsk politi med over 2 500 stillinger, har vi en regjering som nå bygger ned politiet på tross av alle sine løfter, på tross av alle sine signaler om å bygge beredskap for kongeriket.

Når man ser tilbake på forrige års julegave til norsk politi og ser resultatet av den, ser vi hva det har ført til i norsk politi. Politiets Fellesforbund er veldig klare og peker på at vi går i retning av svenske tilstander. Når vi ser hva det har ført til av nedbygging av politidistrikter over hele Norge, hadde man kanskje trodd at årets julegave til politiet skulle bli noe bedre – altså gaven for 2024. Det vi derimot ser, er at man fortsetter på samme vis, man underfinansierer norsk politi. Til tross for at man i forbindelse med nysalderingen legger inn ekstra penger for å dekke inn deler av underskuddet fra årets drift, er signalene klare: Man fortsetter nedbyggingen av norsk politi. Dette aksepterer ikke Fremskrittspartiet. Derfor har vi i vårt alternative budsjett lagt inn over 1,15 mrd. kr ekstra til politiet, hvorav 1 mrd. kr skal være frie midler som kan disponeres av særorganene og av politidistriktene ut fra egne vurderinger.

Vi er også opptatt av at vi får på plass noe som har vært etterlyst en stund nå, en langtidsplan for politiet, som gjør at vi kan ha forutsigbarhet for å kunne bygge norsk politikraft i tiden som kommer, og foreta de investeringene som er nødvendige. Jeg nevner eksempelvis IKT.

Dette er på mange måter en trist dag, at man ikke har tatt på alvor det behovet som åpenbart er til stede for å bygge norsk politiberedeskap.

Hadia Tajik (A) [11:18:56]: Nettene har vorte lange, og kulda har sett inn – på meir enn ein måte, for etter den russiske invasjonen av Ukraina har den sikkerheitspolitiske situasjonen i Europa endra seg. Det har òg konsekvensar for den sivile beredskapen i Noreg. Trusselbildet ser annleis ut. Det legg beslag på både tid og resursar hos beredskapsetatane. Ikkje minst gjeld dette for politiet, som utgjer den mest vesentlege delen av det sivile maktapparatet.

Sikkerheitssituasjonen kombinert med generell prisstiging og renteoppgang har gjort den økonomiske situasjonen ganske krevjande for dei fleste offentlege etatar, inkludert politiet. Det tek regjeringa på alvor. Gjennom åra som Arbeidarpartiet og Senterpartiet har styrt, har me valt å prioritera politiet og den alminnelege beredskapen innanfor det som er ganske krevjande økonomiske rammer. Det gjeld òg kapasiteten i Politiets tryggingsteneste, som har auka vesentleg, noko som har vore nødvendig gjeve både den sikkerheitspolitiske situasjonen og heilt konkrete, brutale erfaringar, som terroren den 25. juni 2022 i Oslo.

Det er ganske forstemmande å høyra ein tidlegare justisminister i den Høgre-leia regjeringa når han frå talarstolen i Stortinget snakkar om budsjettsituasjonen. Heile offentleg sektor har lenge hatt eit vanskeleg utgangspunkt. Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa har teke over, men eg vil minna om at det i åtte av dei ti siste åra har vore justisministrar frå Framstegspartiet som har styrt i ei Høgre-leia regjering. Saman har dei to partia skore driftsbudsjetta i offentleg sektor heilt ned til beinet gjennom årlege ABE-kutt, som då skal bidra til effektivisering. Òg i sine alternative budsjett fortset dei å kutta etter den såkalla ostehøvelmetoden. Då må eg nesten spørja: Kor mykje meir effektivt trur eigentleg Høgre og Framstegspartiet at politiet kan byggja tillitsfulle relasjonar til eit lokalsamfunn? Skjønar ikkje Høgre at tillit ikkje kan effektiviserast, at relasjonar er noko ein skapar over tid, og at det vert skapt gjennom nærleik og ved å vera til stades?

For å nemna ein annan juletekst: Ein kan ikkje berre seia til ungdomen at «hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen», og berre tru at det ordnar opp, og så kan ein berre skunda seg vidare på ein effektiv måte. Den arven etter Erna Solberg er òg noko av årsaka til at politi, kriminalomsorg og domstol framleis har eit ganske stort økonomisk behov. Eg må minna om at evna til å førebyggja gjer at me sparar ganske mykje i reparasjon, både med tanke på omsynet til livet til folk og kva moglegheiter dei får, og i kroner og øre for samfunnet. Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil leggja betre til rette for meir førebygging, slik at behovet for reparasjon vert mindre.

Det gjeld òg kriminalomsorga. Der ser ein at behova er store. Målet er å bidra til at innsette har ein ekte sjanse til å starta eit lovlydig liv når dei er ferdige med soninga si. Då treng kriminalomsorga fleire tilsette og større satsing på innhald. Denne gongen har me særleg prioritert generell drift, bemanning og kvinnesoning – totalt 125 mill. kr meir enn i fjor. Arbeidarpartiet og Senterpartiet ønskjer ei straff som verkar, som bidrar til mindre kriminalitet og utryggleik, og det vil me fortsetja å jobba for framover.

Til slutt: Jula er ikkje berre ei høgtid som mange gleder seg til. For ein heil del er det ei tid prega av usikkerheit og frykt. Når ein har mykje fri frå jobb og skule, betyr det òg, for enkelte, at det ikkje finst ein fristad frå det dei opplever heime. Vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep mot barn rammar mange fleire enn me trur. Det er aldri ei privatsak når slike ting skjer, sjølv om det måtte skje innanfor husets fire veggar. Det er grov og alvorleg kriminalitet, og ein må behandla det deretter.

Om kort tid vil regjeringa leggja fram ein opptrappingsplan mot vald i nære relasjonar. I budsjettet for 2024 styrkjer me arbeidet med 100 mill. kr, bl.a. ved å etablera arbeidsforma frå RISK-modellen i Oslo politidistrikt ved ytterlegare tre politidistrikt, noko som vil innebera ei satsing på både stillingar og etablering av lokale. Me styrkjer òg barnehusa og kapasiteten til politidistrikta til å avdekkja og føra internettrelaterte overgrep mot barn for retten.

Det er framleis store oppgåver å løysa i sektoren, og det ansvaret vil Arbeidarpartiet og Senterpartiet ta.

Sveinung Stensland (H) [11:24:20]: Jeg vil takke presidenten for måten han la til rette for et aldeles storartet besøk i går. Det var en stor dag. For oss som jobber med beredskap, setter det det hele litt i perspektiv når vi ser hvordan Zelenskyj har taklet den krisen hans land og hans folk står i.

Det er litt spesielt å vedta et justisbudsjett i år, for det skjer samtidig som Stortinget har mange spørsmål om både budsjettdisiplin og praksis i underliggende etater, men jeg håper at det vi vedtar, blir fulgt opp, og at anslagene for neste år stemmer bedre enn de gjorde for i år. Jeg håper vi får svar på spørsmålene om det som justisministeren selv har omtalt som ulovlige lån og grunnlovsbrudd i NSM. Det er litt rart å presisere dette, men det vi i dag vedtar, skal faktisk følges. Det er slik systemet er, og det må vi ikke glemme. Jeg får spørsmål fra folk rundt meg, og i ordinære virksomheter er en ofte mer opptatt av å følge opp budsjettene enn av å vedta dem, men i Stortinget er vi veldig opptatt av å vedta budsjettene, og så går det slik det går. Det er ikke en kritikk av noen, men kanskje skulle vi bli litt flinkere til å presisere at en må ha orden i bøkene gjennom året. Rammene vi vedtar, skal følges opp, og det er regjeringens ansvar.

Jeg ønsker meg tre ting til jul, i tillegg til snille barn, selvfølgelig:

• at det vi vedtar i dag, blir fulgt opp

• at det vi spør om, blir besvart

• at anmodningsvedtak blir kvittert ut, helst før påske

Regjeringens budsjett for 2024 innenfor justisfeltet har fått kritikk for å mangle retning. Jeg er ikke enig i den kritikken, men jeg er heller ikke enig i retningen. Vi står inne i mesteparten – vi er enig i veldig mye av det som legges frem – men vi har kuttet ut noe som vi er uenig i. Det gjelder f.eks. nye politikontor, som har vært mye omtalt – det vil vi ikke ha. Det gjelder nye passkontor, som bl.a. Parat har advart om kan utfordre sikkerheten. Vi vil ikke ha økte passgebyr, og vi mener at hvis det først skal opprettes en bedragerienhet i Økokrim, bør den legges dit Økokrim selv ønsker, når det samtidig er mer kostnadseffektivt.

Vi mener også at det blir feil å opprette en ny politiutdanning i Alta uten at det er faglige råd som ligger til grunn, spesielt når det finnes en haug med utdannete politifolk uten jobb. Så det har vi også tatt ut. Vi har altså en litt klarere retning.

Vi ønsker i likhet med alle andre et politi som er i stand til å bedrive effektiv kriminalitetsbekjempelse. Vi ønsker at ofre for kriminalitet skal bli ivaretatt, og vi ønsker en god beredskap i hele landet. Det tror jeg alle her ønsker, men vi er ikke helt enige om hvordan vi skal få til det.

Jeg mener det er ganske meningsløst å bruke penger på å utdanne politi som så ikke får jobb. Det er en av få utdanninger i Norge hvor rammene for antallet utdannete blir spesifisert i statsbudsjettet. Det må være en felles jobb, og med de økningene regjeringen legger opp til, og med de økningene vi kommer med i tillegg, burde det være rom for å få ansatt alle sammen i løpet av neste år.

Vi vil ha mindre politisk detaljstyring av politiet. Vi vil ha en mer langsiktig og mer forutsigbar styring. Derfor ønsker vi en langtidsplan for politiet, noe jeg også hadde en interpellasjon om for ikke så lenge siden. Vi mener vi må se på politiets rolle i en ny tid, og vi ønsker å sette i gang et arbeid med en stortingsmelding om akkurat det. Det er ganske lenge siden den jobben ble gjort. Samfunnet endrer seg, politiet endrer seg. Vi må være tydelig på hva som er oppdraget politiet får, men vi må legge oss mindre borti hvordan de løser oppdraget.

Representanter fra Arbeiderpartiet uttalte til Haugesunds Avis at ingen har tatt til orde for å gjøre noe med fordelingen av ressursene i politiet. Vel, vi skriver i merknader at ressursallokeringsmodellen har noen uheldige utslag, og at det går ut over enkelte politidistrikt, spesielt mitt hjemdistrikt, som jeg lengter hjem til – og snart skal vi alle hjem til jul.

Else Marie Rødby (Sp) [11:29:26]: Gårsdagens tale av president Zelenskyj i denne salen var ikke bare historisk, men også et sterkt apropos når vi i dag skal debattere statsbudsjettet for sivil beredskaps- og justissektoren for det kommende året. Det minner oss med veldig kraft på at verden fortsatt er et urolig sted. Det er i dette landskapet og i denne tiden ressursene til justis- og beredskapssektoren må tilpasses, sånn at grunnmuren i samfunnet vårt er sterk og robust. Vi skal ha god rettssikkerhet, vi skal ha trygghet for enkeltmennesker og verdier over hele landet, og vi skal ha beredskap for å håndtere det uforutsette.

Tillit til rettsstaten er grunnleggende i et demokrati, og det er heldigvis fortsatt høy tillit til rettsstaten i vårt samfunn. Likevel har vi sett at den er under press. En sånn tillit er en ferskvare og må forvaltes kontinuerlig. Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har gjort flere viktige grep nettopp for å forbedre systemet og gjennom det styrke rettssikkerheten. Denne uken vedtok Stortinget f.eks. en ny rettshjelplov, som sikrer at alle skal ha en reell mulighet til å forfølge de rettighetene de har, uavhengig av økonomiske forutsetninger. Dette var bare første del av regjeringens arbeid på området.

Som kjent har det i flere år vært påpekt manglende mulighet for lyd- og bildeopptak i rettssaler landet rundt. Det er krevende å ta inn igjen et etterslep fra forrige regjerings manglende satsing, men av de mange satsingsforslagene fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet i dette budsjettforslaget vil jeg derfor trekke fram regjeringens forslag om å legge til rette for lyd- og bildeopptak på minimum ett rettssted i hver rettskrets i løpet av 2025. I budsjettforliket med SV er dette heldigvis ytterligere forsterket med 40 mill. kr til flere årsverk i domstolene og investeringer i lyd- og bildeopptak. I sum vil dette styrke både etterprøvbarheten og rettssikkerheten i samfunnet vårt betraktelig.

Det er en betydelig økning i bevilgningene til justissektoren etter at Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom i regjering, særlig til politiet. Det er en etat i denne sektoren som står under press, også i tiden vi lever i. Derfor er politiet blitt prioritert ved hver mulig anledning denne regjeringen har lagt fram budsjett, med til sammen 3 mrd. kr siden regjeringsskiftet. Likevel – og i likhet med store deler av offentlig sektor for øvrig – står politiet i en krevende håndtering av betydelig kostnadsvekst, som spiser av ressurser som i en mer normal situasjon ville ha gitt betydelig mer politikraft og bedre mulighet til å håndtere oppgavene.

Oppgavene blir heller ikke færre eller enklere. De fleste av oss har helt sikkert lagt merke til hvordan flere demonstrasjoner krever mer tilstedeværelse og døgnvakt ved utsatte ambassader, og det er bare det arbeidet vi ser. Flyktningankomstene fra Ukraina er også en oppgave som koster både penger og menneskelige ressurser, og det er heller ingen tvil om at vi drar med oss gamle uløste julenøtter, f.eks. når det gjelder politiets IT-systemer. Det er senest påpekt i Riksrevisjonens undersøkelse av tidsrommet 2015 til 2023, hvor man påpeker manglende digitalisering av systemer som er avgjørende for at politiet skal kunne gjøre en god jobb. Foreldede IT-systemer er både dyrt, ineffektivt og spiser også av ressursene. Derfor er det avgjørende at regjeringen har gitt politiet høy prioritet i budsjettene for å imøtekomme både kostnadskrevende politiberedskap og et betydelig investeringsbehov. Det budsjettet som vedtas i dag, mener jeg ivaretar nettopp dette behovet.

Utover det jeg allerede har nevnt, ligger det flere konkrete satsinger på politi i dette budsjettet. Vi har 117 mill. kr i budsjettet for å opprettholde et høyt bemannings- og aktivitetsnivå i politidistriktene. Det er en betydelig styrking av politiet og påtalemyndigheten, med 80 mill. kr til et sårt tiltrengt etterforskningsløft. Jeg er også veldig glad for at det er satt av 85 mill. kr til den varslede opptrappingsplanen mot vold i nære relasjoner. Akkurat den høytiden vi går inn i nå, er – som tidligere talere har vært inne på – en spesielt krevende tid for dem som lever i utrygge hjem.

Tidligere denne uken vedtok Stortinget endringer i de strafferettslige reaksjonene for ungdom. Som oppfølging av debatten vil jeg nevne at det i statsbudsjettet for 2024 er lagt inn om lag 19 mill. kr til iverksettelse av lovforslag i proposisjonen samt midler til utvidelse av Ungdomsenhet øst i Eidsvoll med to plasser. For Senterpartiet og Arbeiderpartiet er det viktig at barn og unge som begår lovbrudd, kommer seg ut av et kriminelt miljø, at det innføres effektive virkemidler for å forebygge ny kriminalitet, og at arbeidet med dette forsterkes gjennom budsjettet.

I ekstraordinære tider stilles det ekstraordinære krav til skikkelige løsninger, og det opplever jeg at regjeringen jobber hver dag for å finne på vårt område. Regjeringens budsjettforslag, med budsjettenigheten med SV, sørger for et ansvarlig budsjett som gir ressurser for å sikre Norge nettopp i de urolige tidene vi står i.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:34:31]: Da var det budsjettdebatt igjen, og det er fremdeles dyrtid i Norge. Den økonomiske situasjonen gjør at de som slet før, sliter enda mer. Bokostnadene har økt med 45 pst. for boligeiere siden 2021. Leien er rekordhøy, og det har blitt sagt tidligere at nettene har blitt lange og kulden har satt inn. Strømprisene er på et nivå som for ikke lenge siden var fremmed i Norge, og samtidig vokser matkøene. Forsker Christian Poppe sier vi kan få en fattigdom vi ikke har sett i etterkrigstiden. Samtidig vokser forskjellene i Norge. De som har mye, får stadig mer, og de som sliter, sliter mer enn før.

Politikk handler om prioritering, og jeg er glad for at SV bruker forhandlingsmakten sin til det som er aller, aller viktigst. Å bygge ut velferden i en tid der folk trenger det fellesskapet mer enn på lenge, en kraftig økning i barnetrygden, gratis SFO for tredje trinn, økte ytelser for uføre, styrking av den offentlige tannhelsen og økt studiestøtte er bare noe av det vi gjør for å vise at det er mulig å fordele mer, og at det er mulig å føre en politikk for de mange, ikke for de få.

Rettsstaten skal beskytte og hjelpe alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn. I dyrtiden blir det særlig merkbart at det er et klasseskille når det gjelder å kunne ivareta sine rettigheter. Derfor trengs det en rettshjelpsreform. SV har over flere budsjetter sikret en historisk økning i inntekts- og formuesgrensene for fri rettshjelp, økning i salærsatsen og å styrke distriktenes tilgang til advokater og sakkyndige. Vi har løftet de frivillige rettshjelptiltakene og sikret en ny lov om støtte til rettshjelp, som gjør at vi har gått fra en ordning som dekket rundt 8 pst. av befolkningen da høyresiden styrte, til nå å skulle dekke 33 pst. I alternativt budsjett for 2024 fortsetter SV denne satsingen på fri rettshjelp og viser hvordan vi kan sikre at 40 pst. av befolkningen dekkes av en fri rettshjelpsordning.

Den tredje statsmakt, domstolene, har stått i en økonomisk krevende situasjon over lengre tid. I over ett år har det vært ansettelsesstopp, og det har gått sakte med digitalisering og utrulling av lyd og bilde i rettssalen. Det kom nylig en undersøkelse som viste at hver tredje dommer jobber mer enn 50 timer i snitt i uken. Vi må ha større ambisjoner for rettsstaten enn at den skal være drevet på helge- og kveldsarbeid. Domstolen sikrer grunnleggende rettssikkerhet i samfunnet. Derfor var det viktig for SV å forhandle inn 10 mill. kr ekstra i nysalderingen og 40 mill. kr i statsbudsjettet. Totalt har vi dermed flyttet 50 friske millioner til domstolbudsjettet. Så langt jeg vet, har Stortinget aldri flyttet så mye penger til domstolen i et ordinært budsjett. Derfor er jeg stolt over det, for hver krone vi bevilger til domstolene, er en krone til rettssikkerhet.

Trange budsjetter for kriminalomsorgen har over tid svekket rehabiliteringen av innsatte og forverret arbeidsforholdene til ansatte. For å unngå mer innlåsing og isolasjon vil vi styrke bemanningen, ruste opp fengsler og sikre flere innsatte tilbud om rusmestring. I budsjettavtalen med regjeringen har vi styrket frivilligheten i kriminalomsorgen. Dette er aktører som står for et viktig tilbud til de innsatte. I tillegg har vi styrket bemanningen med 40 mill. kr, der 5 mill. kr skal gå til kvinnene på Bredtveit. Det er viktig med flere folk på jobb for å bedre arbeidshverdagen til de ansatte og bedre tilbudet til de innsatte. Jeg er glad for at vi sammen med regjeringen har gått fra kutt i kriminalomsorgen til store løft. Når man ser på høyresidens justisbudsjetter, er det lettere å «finne leia der julestjerna er» enn visjonene de har for justissektoren.

Et annet viktig gjennomslag i budsjettet er at vi styrker politiets kamp mot hatkriminalitet. Politiets årsrapport om hatkriminalitet for 2022 viser en økning på 32 pst. sammenlignet med gjennomsnittet de siste fire årene. Vi styrker politiets Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet med 5 mill. kr. Det er et organ som både bistår politiets arbeid med hatkriminalitet og selv behandler saker. I tillegg styrker vi arbeidet med LHBT-spørsmål gjennom Rosa kompetanse justis. Hatkriminalitet er kriminalitet som begrenser menneskers frihet, og kan skape dype sår som folk bærer hele livet. Derfor er jeg glad for at vi nå styrker kampen mot hatkriminalitet.

Nå er det snart jul igjen, men først skal vi vedta et budsjett som trekker Norge i riktig retning, og det gleder jeg meg til.

Tobias Drevland Lund (R) [11:39:38]: «Hei hå, nå er det jul igjen.» For omtrent et år siden sto vi her og debatterte justisbudsjettet for det inneværende året. Dessverre står justissektoren fortsatt i mange av de samme utfordringene som den gangen.

Norsk kriminalomsorg står fremdeles i en dyp krise. Etterslepet etter Solberg-regjeringens brutale kuttregime er fremdeles stort, og med den priskrisen vi har stått i de siste årene, blir det ikke bedre. Situasjonen for innsatte og ansatte er uholdbar, og det har den vært lenge. Når jeg snakker med ansatte rundt omkring i norske fengsler, får jeg høre de samme tingene: Bemanningen er kritisk lav. De ansatte får ikke gjort jobben sin slik de skal. De må ty til mye innlåsing, og de slites ut i arbeidshverdagen. Ansatte opplever vold og trusler og får psykiske belastningsskader av jobben de gjør. Dette er folk som brenner for jobben sin, men som opplever at jobben til slutt brenner dem ut, og dette går i neste rekke hardt ut over de innsatte.

De ansattes arbeidsmiljø handler også om de innsattes soningsmiljø. Når bemanningen er såpass kritisk lav at det går ut over de innsattes rettigheter og soningsforhold, blir det altså verst for dem som sitter inne. Aller verst er situasjonen for kvinner som soner i fengsel. Soningsforholdene til kvinner har mange lenge ropt varsko om. I 2023 har flere hendelser virkelig satt søkelys på den begredelige situasjonen som norsk kriminalomsorg står i. I mars i år ble nasjonen nærmest rystet etter en alvorlig situasjon på Bredtveit. Statsråden kom på banen og besluttet at 20 av kvinnene på Bredtveit skulle flyttes til Skien fengsel. I slutten av november ble det besluttet at Bredtveit skal stenges midlertidig på grunn av bekymring rundt brannsikkerheten. Oppfatningen til Statsbygg er at bare det å oppholde seg i bygget representerer en risiko for liv og helse. Nå flyttes ti kvinner midlertidig til Ullersmo, der de må sone sammen med menn.

Kriminalomsorgens samfunnsoppdrag er ikke noe vi skal ta for gitt. De skal sørge for straffegjennomføring, sørge for rehabilitering av de innsatte og sørge for at folk kommer ut igjen til et liv uten kriminalitet. Regjeringen gjør riktignok mye mer enn sine forgjengere, og det er jeg glad for, men likevel lar det store løftet fra Hurdalsplattformen om å satse på kriminalomsorgen vente på seg, og det virker mer som om regjeringen forsøker å slukke de brannene som oppstår, framfor å ta tak i årsakene til at brannene starter i utgangspunktet.

Derfor mener Rødt at vi virkelig trenger et reelt kriminalomsorgsløft, og derfor er det en av de aller største satsingene i våre alternative statsbudsjetter. I vårt alternative statsbudsjett for 2024 har vi satt av 55 mill. kr mer enn forliket til nettopp å styrke bemanningen i fengslene og 30 mill. kr til økt driftsbudsjett i kriminalomsorgen. Vi har satt av 10 mill. kr mer enn forliket til å bedre soningsforholdene ved Bredtveit kvinnefengsel, 18 mill. kr mer til aktivitetsteam i fengslene og 7 mill. kr mer enn forliket til de frivillige organisasjonene i kriminalomsorgens virke. I tillegg utvider også vi ungdomsenhetene, og det er viktig.

Internett har ført til at mange framskritt og muligheter som var utenkelig for 40 år siden, nå er mulig, men det skaper også nye utfordringer. Internett og sosiale medier tar stadig større plass i samfunnet og folks liv. Særlig har dette gjort det mer krevende å beskytte barn og unge mot overgrep. Vold og overgrep, særlig mot barn, er fremdeles et enormt samfunnsproblem, og når overgrep skjer over nett og sosiale medier, krever det mer kompetanse og ressurser fra politiet. Derfor har Rødt satset på bekjempelse av vold og overgrep og satt av penger til både politi og påtalemyndigheter til nettopp det. Vi har også satt av midler til å bevare Operasjon Spiderweb i Sør-Vest politidistrikt, som har gjort et godt arbeid som vi mener burde vært styrket.

Denne høsten har også vært preget av en større debatt rundt økende kriminalitet blant dem under 18 år, og at situasjonen i vårt naboland Sverige skal smitte hit. Selv om vi ikke har svenske tilstander i Norge, er det veldig viktig at vi tar bekymringene på alvor og løser problemene. Vi i Rødt styrker derfor politiets budsjetter, vi styrker påtalemyndigheten, og vi satser mer på forebyggende arbeid.

Vi ønsker oss et samfunn der alle skal kunne føle seg trygge, der rettsstaten trår inn når borgere utsettes for vold og overgrep, et samfunn der kriminelle soner sin straff og rehabiliteres og kommer godt tilbake til samfunnet, og der de som jobber i politi, kriminalomsorg, domstol eller påtalemyndighet, har et godt og trygt arbeidsliv. Vi skal være trygge i Norge enten vi bor i by eller i bygd, og det er derfor vi prioriterer det som er aller viktigst i den situasjonen vi står i, nemlig en styrket kriminalomsorg, politi og styrket rettssikkerhet for folk flest.

Avslutningsvis vil jeg si at det aller viktigste vi gjør på justisfeltet, er å sørge for å bekjempe de økende forskjellene, slik at vi sørger for et samfunn der alle har høy tillit til hverandre.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:44:54]: En lite bærekraftig rettshjelpssats er en trussel mot rettssikkerheten. For å sikre borgerne forsvarlig og effektiv rettshjelp er vi avhengige av uavhengige advokater. Da må det også være forsvarlig for dem å ta saker som kompenseres etter rettshjelpssatsen.

Rettshjelpssatsen har i lang tid vært underregulert og ikke fulgt lønns- og kostnadsutviklingen i samfunnet over tid. Det fører til en fare for at færre og færre vil påta seg saker etter rettshjelpssatsen, noe som igjen vil gå ut over mennesker i sårbare situasjoner med behov for advokatbistand.

Frie og uavhengige forsvarsadvokater, bistandsadvokater og andre rettshjelpsadvokater er blant grunnsteinene i rettsstaten vår, og de er ment å være en viktig motmakt mot det offentlige for enkeltindividet. En svekkelse av dem er en svekkelse av rettsstaten og prinsippet om likhet for loven.

Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett en rettshjelpssats på 1 215 kr, uten å spandere et eneste ord på å begrunne hvorfor den ikke følger Salærrådets anbefalinger, på tross av avtalen som er inngått mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet

Venstre erkjenner at det kan være vanskelig å nå en bærekraftig rettshjelpssats gjennom kun ett budsjett, men vi mener at regjeringen burde være klar på at målet om en bærekraftig sats skal nås over tid. I vårt alternative budsjett foreslår vi å øke rettshjelpssatsen med 50 kr mer enn regjeringen, som en del av en flerårig opptrappingsplan for å nå den rettshjelpsatsen som Salærrådet anbefaler. Det er et skritt i riktig retning, og det viser en intensjon om å respektere avtalen som er inngått med Advokatforeningen.

Venstre vil også be regjeringen om å forplikte seg til Salærrådets anbefalinger og komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for rettshjelpssatsen.

Norsk kriminalomsorg har høstet internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse for sitt rehabiliterende fokus og arbeid, men hvis vi skal fortsette å være blant verdens beste på kriminalomsorg, må vi ta grep. Rehabilitering fordrer at innsatte har tilgang til aktiviteter, arbeid, skole og helsetjenester, og at de ikke låses inn store deler av døgnet og isoleres fordi det ikke er nok ansatte på jobb.

Kriminalomsorgen har dessverre blitt nedprioritert i en årrekke, og jeg erkjenner at kriminalomsorgen burde ha vært skjermet fra ABE-reformen, noe vi gjør i vårt alternative budsjett. Kriminalomsorgen er en bemanningstung sektor. Det er dermed lite annet å kutte i enn å redusere antallet ansatte. Når det kombineres med den nedprioriteringen som har vært, har det ført til mangel på personell, som igjen har ført til økt bruk av isolasjon, dårligere aktivitetstilbud og økt press på ansatte. Venstre ønsker derfor å øke bevilgningene til kriminalomsorgen med 65 mill. kr, i tillegg til 30 mill. kr som en ekstra satsing på bedre psykisk helse i fengslene.

I møte med situasjoner som oppleves utrygge, må man sørge for at tiltakene som iverksettes, bunner i kunnskap og en helhetlig tankegang. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å få bukt med organisert kriminalitet, er å stoppe tilstrømningen til de kriminelle miljøene. Det krever forebygging. Det ble også trukket fram av Sveriges rikspolitisjef da han besøkte justissektoren i Norge i oktober og snakket om hva som var viktig for å unngå å havne i den situasjonen som Sverige nå står i.

I Venstres alternative statsbudsjett løftes de forebyggende tiltakene fram. Bak hver enkelt ungdom med høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd skjuler det seg ofte en historie med kompleks problematikk knyttet til faktorer som rus, sosial eksklusjon, sosioøkonomiske utfordringer, lav skoledeltakelse, psykiske og fysiske helseutfordringer, skjøre relasjoner og omsorgssvikt. Derfor er det viktig at laget rundt barnet er bredt sammensatt av de riktige og viktige aktørene i den unges liv.

Vi ønsker å sette av penger til et pilotprosjekt som vi kaller «Tett på», hvor ungdom med risiko for å falle inn i ungdomskriminalitet følges tett. I tillegg må vi sørge for at den organiserte kriminaliteten går konkurs. Inndragning må brukes mye mer, og det må brukes mye mer effektivt enn det det gjør i dag. Derfor setter vi også av penger til inndragningsteam i hvert politidistrikt.

Så skulle jeg ønske jeg var like kreativ som kollegaene mine, men jeg kommer ikke på en eneste julesang, så tenn lys for meg.

Statsråd Emilie Mehl [11:50:20]: Det kimer snart til julefest når regjeringen nå har lagt fram et budsjett for 2024, som er stramt, men med tydelige prioriteringer.

Regjeringens viktigste oppgave er å sørge for trygghet i hverdagen, enten det er hverdag eller «det lyser i stille grender» på julaften. Derfor er beredskap og politi en hovedprioritering i budsjettet som skal gjelde når pinnekjøttet er fortært, rakettene er skutt opp, og utfordringene i det nye året treffer oss for alvor.

Behovet for å styrke beredskapen og vår evne til å ivareta nasjonal sikkerhet og kontroll har fått større betydning etter at Russlands krigføring begynte i Ukraina. Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen utfordrer oss som samfunn, men også nødetatene. Håndteringen av sammensatte trusler eller fordekt virkemiddelbruk stiller store krav til vår evne til å beskytte oss. Og 2023 har vært et krevende år for etater og tjenester som treffes av endringer i trusselbildet, samtidig med uforutsigbar inflasjon, valutastigninger og prisvekst, som politiet, PST og NSM. Det er viktig at vi tar helhetlige grep som vil virke over tid. Det er derfor sikkerhet og beredskap prioriteres høyt, med nye bevilgninger, og regjeringen vil også gjennomføre områdegjennomganger i politiet og PST.

Nå som det snart er jul, virker jo juli veldig lenge siden. Da var vi intetanende om ekstremværet «Hans», som traff i starten av august, men det viste hvor viktig lokal beredskap og lokalkunnskap er under hendelseshåndteringen. Det er det viktig at vi bygger videre på.

Derfor må vi gjøre både store og små grep i prioriteringene våre. Som et eksempel kan det nevnes at regjeringen foreslår 55 mill. kr til å opprettholde dagens nødnett og til arbeidet med å videreutvikle nytt nødnett. I en krisesituasjon er nødnett et avgjørende verktøy for kommunikasjonen mellom nødetatene. Det er viktig både for nødetatene, frivillige organisasjoner og oss alle.

Erfaringer fra tidligere hendelser er også på flere måter viktig å ha med seg når vi skal legge budsjett. Den brutale hendelsen i Oslo sentrum sommeren 2022 er et slikt eksempel. 25. juni- utvalget pekte på behovet for å styrke PST, som er en viktig grunn til at regjeringen foreslår 20 mill. kr til økt kapasitet på kontraterror og 52 mill. kr til PSTs arbeid med å beskytte myndighetspersoner.

God forebygging og god beredskap krever at politi og lokalsamfunn jobber godt sammen. Politiet fyller et bredt spekter av oppgaver; de skal både forebygge, avdekke og håndtere kriminalitet. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgningen til politiet, bl.a. med 198 mill. kr som skal bidra til å opprettholde aktivitet i politidistriktene. Vi foreslår også å opprette en desentralisert politiutdanning i Alta for å sørge for god og stabil rekruttering i Nord-Norge.

Vi ønsker å sikre større kapasitet, kvalitet og kompetanse i straffesaksbehandlingen, og vi foreslår derfor å styrke den høyere påtalemyndighet med 43 mill. kr, og 37 mill. kr til etterforskningsarbeid i politidistriktene.

Så er det en kjernesak for regjeringen å sørge for bedre innsats mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Tall og statistikk viser dessverre at vi har en økning i denne type saker, og bak de statistikkene og de tallene er det enkeltmennesker som enten har fått eller som kan stå i fare for å få sine liv ødelagt. Derfor er det viktig for regjeringen å bidra til å styrke dette området bredt. Vi skal også legge fram en opptrappingsplan som foreslås finansiert med 85 mill. kr til tiltak i planen, i budsjettforslaget vi har lagt fram, bl.a. til å styrke barnehusene og til etterforskningskapasitet.

Vi kommer også til å legge fram en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, og der foreslår vi 50 mill. kr til å følge opp den med tiltak.

Domstolene tar del i det digitale skiftet, og vi foreslår derfor å videreføre til sammen 64 mill. kr til pågående prosjekter knyttet til dette, og til satsingen på lyd- og bildeopptak med 15 mill. kr, som er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Og vi ønsker å bevilge 137 mill. kr til rehabiliteringen av Bergen tinghus.

Til slutt vil jeg nevne at kriminalomsorgen også er i en svært utfordrende økonomisk situasjon. Det er viktig at den fortsatt er tuftet på prinsippet om at innsatte skal rehabiliteres og forberedes på å vende tilbake til et vanlig liv. Vi foreslår å øke grunnbevilgningen til kriminalomsorgen med 85 mill. kr. Det er viktig for oss at dette også bidrar til at de ansatte har en levelig og god arbeidshverdag.

Maria Aasen-Svensrud (A) [12:04:01]: Akkurat som de vise menn brukte julestjernen som veiviser på sin ferd, må vår ledestjerne være en sammenhengende justiskjede.

Vi har over år sett eksempler på flaskehalser i sektoren, og vi i Arbeiderpartiet mener at det er uklokt å fikse et problem med å skape et nytt. Derfor er det bra at justisminister Mehl ser til sammenhengene i justissektoren når hun lager sine budsjetter. Derimot er vi svært forundret over at Høyre ennå ikke har forstått dette prinsippet. Det er fornuftig å få de nyutdannede fra Politihøgskolen i jobb, vi trenger politikraft og deler denne bekymringen, men det er en svært dårlig idé å ta fra dem som allerede har minst, slik Høyre foreslår.

Av flere svært ukloke tiltak er bl.a. ideen om å spare inn 67 mill. kr på utvidet straffegjennomføring med elektronisk kontroll, EK. La meg dvele litt ved dette: En lenke koster om lag 300 000 kr i året, en plass i lavsikkerhetsfengsel koster 878 300 kr i året. Innsparingen, differansen, vil være om lag 578 000 kr per plass. For å spare inn sine 67 mill. kr må 116 plasser til enhver tid gjennom hele året bli sonet på EK framfor i lavsikkerhetsfengsel dersom man skal nå målet til Høyre.

Bastøy fengsel, som er det største lavsikkerhetsfengselet, har til sammenligning 110 plasser, og ingen av dem som soner på Bastøy i dag, kvalifiserer for soning med lenke etter dagens lovverk. Så skal denne tenk-på-et-tall-leken i Høyres budsjett gå opp, må loven endres slik at langt flere kvalifiserer for å sone med lenke, kanskje dommer på opptil halvannet år. Det betyr at domskategorien må endres, og vi vil få voldsmenn som sendes hjem til soning med mor og barn.

Disse 67 mill. kr skal altså tas fra kriminalomsorgen samtidig som ABE-kuttene videreføres. Kriminalomsorgen ligger allerede med brukket rygg etter år med kutt og nedskjæringer. Ketchupeffekten fra forrige regjering skyller over etaten samtidig som prisveksten øker de økonomiske utfordringene.

Det har nettopp kommet en svært alvorlig rapport om helsen – ikke til de innsatte denne gangen, men til de ansatte. Den viser at blant dem som jobber på høyere sikkerhet, har 15 pst. kompleks PTSD. Dersom ikke dette tas tak i, vil ansatteflukten øke og kompetansen synke i norsk kriminalomsorg.

Gjennom årene med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering er budsjettene til kriminalomsorgen år for år bygget opp, og kuttene er stoppet. Men idet man kan øyne et lite lys i enden av tunnelen, smeller altså Høyre til med nye kutt og liten forståelse for virkeligheten. Da kan nettene bli veldig lange. Vi må alle ta inn over oss at alt henger sammen med alt: Politiet skal bekjempe kriminalitet, domstolene skal dømme, og til slutt skal den enkelte sone sin straff i fengsel.

Ingunn Foss (H) [12:07:22]: Regjeringens justisbudsjett for 2024 viderefører linja med reverseringer og beslutninger fattet uten å lytte til faglige råd.

Det opprettes nye lensmannskontorer som selv ikke politiet vil ha. Det åpnes nye passkontorer, noe som vil bety 34 mill. kr i økte gebyrer for dem som trenger nye pass. Det opprettes en bedragerienhet på Gjøvik, mot Økokrims anbefaling, noe som betyr en ekstra utgift på 15 mill. kr i etableringskostnader og 2 mill. kr i årlige driftsutgifter. Det opprettes politiutdanning i Alta, uten faglige råd og uten noe særlig debatt, samtidig som 400 nyutdannede politifolk ikke får jobb i politiet.

Høyres retning er klar: Vi vil ha et politi som er i stand til å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse, en offeromsorg som ivaretar og sikrer tryggheten til dem som har blitt utsatt for kriminalitet, og god beredskap i hele landet.

Vi vil prioritere det viktigste og har fjernet opprettelse av lensmannskontorer, nye passkontorer, bedragerienhet på Gjøvik og politiutdanning i Alta – tiltak vi mener er lite fornuftig politikk.

Utgiftene til dette, pluss 400 friske millioner, vil vi bruke på å ansette 400 nye politifolk, som er ferdig utdannet og står uten jobb. Dette vil gjøre politiet bedre i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag.

Regjeringen skal gjennomføre en tillitsreform, uten at vi vet så mye om hva denne skal inneholde. Det vi konstaterer, er at det er behov for å redusere den politiske detaljstyringen av politiet og sikre en mer langsiktig og forutsigbar styring.

Det har også over lang tid vært fokusert på ressursallokeringsmodellen i politiet. Det er et problem at det går for lang tid fra årets budsjett blir vedtatt, og til politidistriktene vet hva rammene for årets drift er. Vi mener det er behov for en langtidsplan og en bedre budsjettmodell, som gir større muligheter for oversikt og langsiktig styring.

Det eneste som kan sies å være en julegave i dette budsjettet, er at det ikke er avsatt penger til å reversere domstolsreformen – en reform som var helt nødvendig, og som ble gjennomført etter kritikk fra Riksrevisjonen og grundige utredninger. Reformen har allerede gitt sterkere fagmiljøer og bedre ressursutnyttelse, samtidig som rettssikkerheten er blitt styrket. Kompetansearbeidsplasser i distriktene og nærhet til tjenestene er også opprettholdt.

Mitt juleønske er at regjeringen skrinlegger denne meningsløse reverseringen og for en gangs skyld lytter til faglige råd fra et tilnærmet unisont fagmiljø.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [12:09:54]: For Senterpartiet handler god beredskap om at den alltid skal være lokalt forankret og nær folk. Ressurser som skal håndtere kriminalitet, krise og alvorlige hendelser samt drive med forebygging, må faktisk finnes over hele landet. Usikkerhet om akkurat det skaper usikkerhet og utrygghet for den enkelte, for samfunnet og i verste fall for hele landet. God beredskap handler om god samhandling mellom ulike kapasiteter, fra stat, kommune og frivillige. Da blir det ikke slik at det kommer som julekvelden på kjerringa.

Derfor er det også viktig og godt å kunne vise til bevilgningen på 1,5 mrd. kr til det videre arbeidet med anskaffelse av redningshelikoptre i 2024. SAR Queen er nå på plass på fire av seks baser – Sola, Ørland, Banak og Bodø – og vil bli innfaset i Florø i 2024. Planen er at alle skal være i drift i løpet av neste år, med større rekkevidde, fart og kapasitet, samt at helikoptrene flyr atskillig bedre i dårlig vær og har bedre søkeutstyr. SAR Queen vil gi økt beredskap for folk i hele landet, og du vil «se a over taket der a jordmor Matja bor».

Det er på sin plass å vise til at statsbudsjettet viderefører de prioriteringene denne regjeringen startet med da man tiltrådte, knyttet til midler til beredskapsarbeid i landet. Det videreføres i 2024, i tillegg til en ytterligere styrking av viktige beredskapskapasiteter i samfunnet.

Det utføres betydelig redningsarbeid av de frivillige organisasjonene i landet. Med ca. 10 000 operative mannskaper er det en viktig del av redningstjenesten i landet. Derfor er det viktig at vi styrker dem med 15 mill. kr, slik at frivillige organisasjoner kan få dekket økte kostnader ved bruk av Nødnett, som følge av utskifting av Telenors kobbernett. Nødnett er viktig. Derfor har man foreslått å øke bevilgningen til DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, med 40 mill. kr til arbeidet med et forprosjekt for nytt Nødnett, og med 15 mill. kr til nødvendige investeringer i dagens Nødnett for å opprettholde tilstrekkelig kvalitet fram til nytt Nødnett er på plass.

«Vi svinger oss i kretsen og neier og bukker», og da ble det julekveld i stua!

Odd Harald Hovland (A) [12:12:52]: Sist måndag ca. klokka halv to kunne ein sjå ein flygande formasjon over delar av Oslo. Det var ikkje ein himmelhær av englar, som beskrive i juleevangeliet, men ein siste tur for seks Sea King-redningshelikopter, som no er fasa ut ved basen på Rygge. Dei vert erstatta av dei nye SAR Queen-redningshelikoptera, som òg representanten Prestbakmo var inne på.

For veldig mange – og gjennom 50 år – var Sea King-helikoptera og deira mannskap bokstaveleg talt reddande englar. Det er veldig tilfredsstillande for ein som har vore i operativ teneste, at det no vert løyvt 1,5 mrd. kr for å fortsetje anskaffinga av dei 16 nye redningshelikoptera, som vert eit betydeleg løft for norsk redningsteneste.

Tryggleik og beredskap er den viktigaste prioriteten for regjeringa. Regjeringa sette ned totalberedskapskommisjonen i januar 2022 – ein kommisjon som nok fekk mykje større aktualitet og relevans enn ein del hadde sett føre seg. Rapporten frå kommisjonen vil verte behandla her i Stortinget, men uavhengig av det er det viktig å ha med seg at beredskap er ferskvare, og at feltet krev kontinuerleg utvikling og investeringar. Tryggleik og beredskap handlar om både å førebyggje at hendingar skjer, og samtidig ha evne til å handle når noko inntreffer.

For ein som har jobba mange år i ein operativ etat, er det veldig tilfredsstillande å konstatere at regjeringa no startar arbeidet med å utvikle nød- og beredskapskommunikasjonen for framtida. Når ei krise skjer, er det mange i nødetatane og blant dei frivillige som skal samarbeide. Då må dei kunne snakke saman. Kan ikkje aktørane snakke saman, fell botnen ut av det norske beredskapskonseptet, som er samvirkeprinsippet, eit prinsipp som har fungert utmerkt i 50–60 år.

Framtida stiller nye krav til beredskapen, og dagens Nødnett vil vere utdatert om nokre år. Det vert no løyvt 40 mill. kr til eit forprosjekt. Etableringa av dagens Nødnett var i si tid eit vendepunkt for moglegheita til å samverke og kunne erstatte gamaldags radiokommunikasjon i felt. Utviklinga gjekk over 20 år, frå 1995, til full dekning i 2015. Dagens Nødnett er ein viktig del av historia om norsk beredskap. Kontrakten me har for dagens Nødnett, må verte forlenga utover 2026, til nytt Nødnett er på plass. Det vert no løyvt 15 mill. kr til investeringar i nødnettet for å halde drifta på same nivå.

Dei frivillige er ein berebjelke i den lokale redningsberedskapen og står i ei spesiell stilling. Difor er det veldig bra at me i dette budsjettet skjermar dei for kutt og for utlegg på 15 mill. kr i samband med utfasinga av koparnettet.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:16:12]: Alle varsellamper blinker. Alle som er involvert og har peiling på politi, beskriver en negativ utvikling. Politiets Fellesforbund – ja, alle organisasjoner i politiet – gir den samme beskjeden: Norsk politi står i en budsjettkrise. Dette er beskrivelsen over hele linjen – ja, til og med Politidirektoratet sendte ut pressemelding mot sitt eget budsjett ved fremleggelsen av statsbudsjettet. I denne situasjonen sitter nissen, dvs. regjeringspartiene og SV, fremdeles på låven med sin julegrøt og tar ikke inn over seg den reelle utviklingen.

Vi hørte SV selv, representanten Sjalg Unneland, var oppe og argumenterte for alle de gode tingene som er prioritert i budsjettet. Det var vel stort sett 5 mill. kr til bekjempelse av hatkrim. «That’s it» – og det sier det aller meste.

Jeg tror egentlig jeg har forstått logikken etter hvert. Det har tatt litt tid å sette seg inn i, men jeg tror jeg har forstått det: Representanten Sjalg Unneland står på denne talerstolen og forteller at den viktigste oppgaven til staten nærmest er å utbetale trygd til folket, at det nærmest er å øke kontantutbetalingen til husholdningene som er statens viktigste oppgave. Ja, det er en viktig oppgave, men den åpenbart viktigste oppgaven til en stat – ja, selve legitimiteten til en stat, og det har jeg sagt tidligere – handler om å verne og forsvare innbyggerne mot indre og ytre fiender. Det er jobb nr. én – det hviler legitimiteten til staten på. Men der svikter man. Mens man øker disse kontantutbetalingene, klarer man altså ikke å prioritere det aller viktigste: å verne og trygge folk mot kriminalitet.

Dette er også beredskap, for disse tingene henger sammen. Flere her er oppe og snakker om at regjeringen satser på beredskap, og refererer egentlig til ting som er blitt jobbet med i flere år, nesten tiår, under skiftende regjeringer. Beskrivelsen av SAR Queen kan jeg stille meg fullstendig bak, og den viktige jobben som Sea King har gjort – reddende engler er en god beskrivelse. Men dette har jo skiftende regjeringer stått for, og det var under forrige regjering at det virkelig ble implementert. Jeg skulle gjerne høre hvordan regjeringspartiene og SV, når man snakker om beredskap, kan forsvare et politibudsjett som også til neste år nedbygger norsk politi – dag for dag, uke for uke, måned for måned.

Tor André Johnsen (FrP) [12:19:28]: Jeg har tidligere uttalt fra denne talerstolen at SV er gangsternes beste venn. Jeg tror faktisk at også Arbeiderpartiet og Senterpartiet snart kan beskrives på samme måte. I forrige måned advarte bl.a. den svenske gravejournalisten og forfatteren Diamant Salihu om at Norge er et attraktivt marked for svenske kriminelle. På TV 2 sto det bl.a.: «Advarer Norge: – Et paradis for svenske gangstere». Og han er ingen hvem som helst. Han er en dyktig gravejournalist som bl.a. har klart å spore opp og intervjue «den kurdiske reven», som vi vet er sjef for Foxtrot-nettverket, som dessverre også har etablert seg i Norge.

Kriminaliteten øker, og det er spesielt innen ungdomsvold, brutal, kynisk ungdomsvold. Samtidig som kriminaliteten øker, må politiet dessverre kutte i budsjettene sine. Vi har flere hundre politikvinner og -menn som ikke er i jobb, samtidig med at politisjefene rundt i landet trenger flere ansatte. De ber om flere ansatte, men de har dessverre ikke hatt budsjetter til å ansette dem de ønsker og trenger. Heldigvis kom det mer penger fra regjeringen nå, det var vel 725 mill. kr, eller hvor mye det var. Det var selvfølgelig positivt. Utrolig nok bidro SV til at budsjettet faktisk ble enda litt bedre enn det opprinnelig var. Ikke for politiet sin del, den lille potten til hatkriminalitet har ikke mye å si for politiet der ute i landet, men for domstolene er det ikke tvil om at SVs påvirkning var veldig positiv.

Men det politiet trenger, er et skikkelig løft, og et skikkelig løft bidrar vi i Fremskrittspartiet til. Vi har 1 mrd. kr ekstra til politiet, vi har 150 mill. kr ekstra til gjengkriminalitet, vi har 10 mill. kr ekstra til beredskapssenteret, og vi har 50 mill. kr ekstra til påtalemyndighetene i politiet. Det er et massivt og skikkelig løft for politiet.

Det hjelper ikke om politiet arresterer de kriminelle og påtaler dem og straffer dem; domstolene trenger mer penger for å kunne følge opp, slik at det også får konsekvenser å være en kriminell, at man ikke bare blir arrestert og sluppet ut på gaten igjen dagen etterpå.

Lyd og bilde – heldigvis fokuserer man litt på det, men ikke nok. Fremskrittspartiet fokuserer på det. Vi har satt av 50 mill. kr ekstra for å få mer lyd og bilde i flere rettssaker, noe som vil bedre rettssikkerheten og ikke minst spare samfunnet for store kostnader.

Så har vi det siste som er viktig, tolletaten. Tilbake til svenske tilstander og vår journalist der, Salihu: Det er klart at når en styrker politiet i Norge, er det også viktig at en samtidig har bedre kontroll på grensene, og kanskje spesielt grensen mot Sverige.

Hadia Tajik (A) [12:22:34]: I innlegga sine har Høgre og Framstegspartiet gått rundt ein einebærbusk. Dei snakkar ikkje om dei gjentekne kutta sine i offentleg sektor. I den tradisjonelle julesongen vert det sagt at det er mange som vaskar tøyet sitt på dette tidspunktet, men det verkar som Høgre og Framstegspartiet vaskar den politiske bodskapen sin. Dei kan ikkje gå opp hit og etterlysa meir pengar til politietaten utan å fortelja om dei jamlege kutta som dei har lagt opp til gong etter gong, òg i dei alternative budsjetta sine, særleg når det er dokumentert at dei såkalla avbyråkratiserings- og effektiviseringskutta ikkje bidreg til effektivisering. Dei bidreg til kutt. Hadde me lagt det alternative budsjettet til Høgre til grunn i fjor, ville ein allereie gått i minus i politietaten. Dei hadde lagt inn kutt som svarar til nesten 400 mill. kr berre i fjor. Det ville i praksis betydd, dersom det hadde vorte vedteke, ein enorm oppoverbakke i dagens situasjon – med tryggleikssituasjonen, renteaukar og ikkje minst prisaukar.

Hadde me lagt årets budsjettforslag frå Framstegspartiet til grunn, er det heller ikkje noko å ringa heim om til jul. Når dei kjem opp hit på talarstolen, må dei òg fortelja om det kuttet dei har lagt inn på godt over 200 mill. kr til politietaten, ikkje berre gøyma det vekk i ein bodskap om satsingar. Eg meiner at politietaten fortener å vita kva konsekvensane av dei alternative budsjetta frå Høgre og Framstegspartiet faktisk ville vore.

Det er viktig å streka under at det er meir å gjera – både knytt til politietaten og til heile justissektoren. Men dei som har underfinansiert gjennomføringa av politireforma i alle åra dei sat i regjering, har ikkje noko truverd når dei no ønskjer å stå fram som vise menn for sektoren.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:24:50]: Det er godt mulig jeg går i fella igjen når jeg egentlig burde passe meg for den, når jeg føler et behov for å kommentere på en del av det som blir sagt fra Fremskrittspartiet. Til det representanten Amundsen sa om at vi var opptatt av å dele ut trygder: Det virker som han prøver å framstille oss som at SV er julenissen selv og bare opptatt av å dele ut presanger til folk. Det er godt mulig at Fremskrittspartiet mener at «it’s hard to be a nissemann», men jeg mener at det er viktig at vi omfordeler ressursene i samfunnet, nettopp fordi det handler om hvordan vi skaper trygge og gode samfunn.

Nå har vi snakket litt om politibudsjettene, som har blitt styrket, og faktisk også noe styrket etter forhandlingene med SV. Det mener vi er viktig og bra. Likevel: Hvis vi ser på budsjettene til høyresiden, er det godt mulig at Fremskrittspartiet prøver å skape et inntrykk av at de hører hjemme i klappeland og skal få mye applaus for sine budsjetter, men i realiteten hører de hjemme i bakvendtland, for det er kutt på kutt på kutt. Det er gjeninnføring av ABE-reformen, de kutter til de frivillige rettshjelpsorganisasjonene, og det virker som man mener at rettsstaten skal gå julebukk for å få budsjettene sine til å gå opp.

Det er ikke sånn vi skal drive fellesskapet i Norge, det er ikke sånn vi skal drive den tredje statsmakt eller kriminalomsorgen. Nei, vi må ha visjoner for hvordan vi skal utvikle denne sektoren. Derfor er jeg glad for at vi har en regjering som ønsker å gå i en annen retning, og for at vi i forhandlinger med dem klarer å trekke dem i en enda bedre retning.

Her synes jeg at Fremskrittspartiet igjen bommer. Dette er akkurat som «Last Christmas»: Vi hører det igjen og igjen – den samme reglen fra Fremskrittspartiet og de gamle løsningene som ikke løser utfordringene vi står i.

Tor André Johnsen (FrP) [12:26:58]: På tirsdag var jeg imponert over SVs historiekompetanse og historiekunnskap, men jeg er også voldsomt imponert over SVs kompetanse når det gjelder julesanger og juleevangeliet. Dette lover virkelig bra for en god jul.

Når vi først snakker litt om SV, er det ikke noen tvil om at de har bidratt til at justisbudsjettet har blitt hakket bedre, ikke for politiet, men for domstolene. Det er også viktig.

Det er også noe annet SV har bidratt til å løfte, og det er ettervern og rehabilitering. Det er ikke store beløpene det er snakk om – det er småpenger – men hvis man ser på effekten av å få kriminelle inn på rett vei og av å få dem tilbake i samfunnet og til å bli lovlydige borgere og kanskje også skattebetalere, er det godt investerte penger.

Utover det er det ikke mye å skryte av og mye positivt å si om dette justisbudsjettet. Det nytter ikke å snakke om økte forskjeller og trangboddhet og at det er så synd på de kriminelle, at de ikke bor bra nok, osv. – å drive med bortforklaringer – samtidig som man fører en liberal og naiv justispolitikk og flyktning- og asylpolitikk, som bare bidrar til ytterligere forskjeller og ytterligere fattigdom, hvis man kan bruke de begrepene. Det bør ikke være overraskende at man da får en negativ utvikling. For å bruke god SV-juleretorikk: Det kommer ikke som julekvelden på kjerringa, i hvert fall ikke for oss i Fremskrittspartiet.

Jeg har litt taletid igjen, og det er én positiv ting jeg vil nevne som i hvert fall vi i Fremskrittspartiet er fornøyd med. Det er at regjeringen har sett og forstått viktigheten av å øke kapasiteten i ungdomsenhetene. Kall det ungdomsfengsler eller ungdomsenheter – kall det hva du vil – poenget er at det virker. De unge kriminelle får rammer å forholde seg til. De kan ikke bare true seg ut av enhetene med en kniv og så stikke av. Der må de være og forholde seg til det regimet som er der. Det som er positivt, er at regjeringen har forstått at det virker, og at det er positivt. Når man da har to nye plasser, tolker i hvert fall vi i Fremskrittspartiet det som et viktig tegn på et steg i riktig retning. Så for 2025-budsjettet – og etter det blir det kanskje ikke noen flere budsjetter fra dagens regjering – altså til neste høst, oppfordrer vi regjeringen til å øke kapasiteten ytterligere både på Eidsvoll og i Bergen.

Jeg glemte å ta på meg nisseslipset i dag, men jeg fant heldigvis et rødt slips, slik at vi skulle få litt julestemning samtidig som det røde lyset blinker, og da takker jeg for meg.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [12:29:49]: Ja, «Rudolf er rød på nesen».

Det er litt forstemmende å registrere Høyres litt tabloide tilnærming til det som faktisk er politikk, i det man mener å skulle foreslå selv, etter å ha hørt på flere representanter fra partiet Høyre gjennom lengre tid, der man har forsøkt å gjøre temaet «nye polititjenestesteder» til skilt på døren, eller hva man nå vil. Realiteten er jo at nye polititjenestesteder er nye stillinger. Det gjenspeiles også i Høyres forslag til alternativt budsjett, der man skal spare hele 7 mill. kr på nye polititjenestesteder. Det blir på en måte «opp som en løve og ned som en skinnfell». Det var ikke noen julereferanse, men det var en referanse.

Det forundrer meg at når Høyre tenker at her skal man liksom gjøre noen grep som virkelig monner, ender man med å si nei til piloten desentralisert politiutdanning i Alta. Det er jo et signal. Og apropos faglige tilrådinger: Politimesteren i Finnmark har vært ganske tydelig på at det er viktig med en slik pilot. Da blir det dessverre sånn at «på låven sitter nissen med sin julegrøt», mens vi andre forsøker å finne gode løsninger for framtiden.

Så er det et stort spørsmålstegn knyttet til Høyres forslag om inndekning når det gjelder endring av voldserstatningsloven, der man plutselig finner ut at man skal spare 81 mill. kr. Det virker litt tilfeldig, litt gjort i hurten og sturten, kanskje, men allikevel må jo et parti som Høyre kunne stå til ansvar for forslag som etter undertegnedes vurdering fortsatt bærer preg av at «nå er det jul igjen».

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:32:08]: Jeg har ikke tenkt å forlenge debatten. Jeg føler bare behov for å korrigere noen påstander som har framkommet. Det blir hevdet fra denne talerstolen at Fremskrittspartiet kutter dypt på justisfeltet. Vel, det er ikke riktig. I vårt alternative statsbudsjett styrker vi både domstolene og kriminalomsorgen i tillegg til at vi har en historisk stor styrking av politiet. Vi styrker også sivilforsvaret, men vi prioriterer det operative. Det er kanskje det som er viktig når vi står i en tid for å bygge beredskap.

Man må gjerne kritisere forrige regjering for at man drev med ABE-kutt og underfinansierte politireformen. Jeg har sagt tidligere – jeg synes ikke det er noe viktig å være partikanin i disse tingene, man får være ærlig – og jeg har vært ærlig på at jeg mener det skulle fulgt mer penger med politireformen. Jeg mener det var ganske viktig at man hadde mer penger på bordet for å stå i den gjennomføringen. Men forrige regjering bygde opp politiet, og det er altså en vesentlig forskjell. Fra regjeringen Solberg tiltrådte til den gikk av, økte antallet stillinger i politiet med over 2 500. Det er veldig vanskelig å framstille det som at man ikke bygger politikraft. Det gjorde man i aller høyeste grad. Jeg er stolt av å være en del av det politiske grunnlaget for vedtakene og gjennomføringene som skjedde da – også politireformen, som i ettertid absolutt står seg.

Vi har ingenting å bøye hodet for hva gjelder forrige regjeringsperiode. Det er altså en vesentlig forskjell: bygge opp – bygge ned. Det regjeringen gjør nå, er det stikk motsatte av det den forrige regjeringen gjorde. Som jeg sier, blir det uke for uke, måned for måned færre ansatte i norsk politi. Vi har nesten et helt kull av politifolk som går arbeidsledig. Da kan man ikke sammenligne. Da kan man ikke forsøke seg på å skylde på hva forrige regjering gjorde, som altså bygde opp, mens denne regjeringen bygger ned.

Man kommer vel på et eller annet tidspunkt dit – når man har styrt Norge og hatt regjering i over to år – at man må slutte å skylde på alle andre, ta ansvar og innse at det faktisk er regjeringspartiene sammen med SV som styrer dette landet. Da nytter det ikke å skylde på hva som skjedde, eller på «snøen som falt i fjor».

Tor André Johnsen (FrP) [12:35:24]: Jeg er glad Prestbakmo nevner det med nye tjenestesteder, og argumentet for nye tjenestesteder er tydeligvis nye stillinger. Så etablering av tjenesteder på bygda er distriktspolitikk fra Senterpartiets side og ikke justispolitikk. Det er viktigere å få noen nye jobber på bygda, sånn jeg tolker Prestbakmo, enn å sørge for trygghet og lov og orden i hverdagen. Senterpartiet og regjeringen prioriterer økt bemanning og økte ressurser der det knapt bor folk, og der det ikke er noen alvorlig kriminalitet – hvor det knapt er noen annen kriminalitet enn ulovlig jakt på Rudolf.

Mens der det er brutal og kynisk kriminalitet, i storbyer med ungdomsvold, der ungdommen knapt kan gå trygt på gata på kveldstid og til og med ikke gå trygt på skolen, der er det blitt fri flyt av vold og kriminalitet og narkotika. Det er helt feil prioritering, og det er veldig synd at regjeringen har lagt seg på den linjen.

Statsråd Emilie Mehl [12:36:47]: Justispolitikken med statsråder fra Fremskrittspartiet, og Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, var i åtte år litt slik som å sette stjerna på toppen av juletreet, og å sette seg til «å kvile og puste på ei stund». Men man har ikke «vaske golvet», man har ikke «børi ved», man har ikke «sett opp fugleband», og man har i hvert fall ikke «pynte tre», bortsett fra den stjerna som man smykker seg med.

Man gjennomførte en omfattende politireform som det var mye bra med, men som også gjorde at veldig mye ressurser i politiet ble trukket inn til omstilling, til konsulentbruk og til sentralt byråkrati uten at det var finansiert godt nok til å ha nok politifolk rundt i hele landet. Parallelt med det gjennomførte man en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som førte til store og vanskelige kutt i politiet, i kriminalomsorgen og i domstolene. Det var det Høyre og Fremskrittspartiet etterlot seg.

De utfordringene tok vi over, og så ble det krig i Ukraina på toppen av det. Det er ikke slik at de utfordringene som Høyre og Fremskrittspartiet lot oss sitte igjen med, ble borte selv om vi fikk en dyrtid på toppen.

Derfor er jeg glad for at vi nå får flertall for et budsjett som er ansvarlig, som prioriterer politi, sikkerhet, beredskap, rettssikkerhet og straffegjennomføring selv om det er vanskelige tider, og selv om vi ikke kan bruke uendelig av oljefondet i statsbudsjettet. Det er en helt sentral del av det å lose landet trygt gjennom en vanskelig tid.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [12:38:38]: Det er slik at dagens regjering faktisk har prioritert politiet både i dette budsjettet og i tidligere budsjett. Det er sågar slik at jeg minnes et sitat fra tidligere justisminister Listhaug – en av flere fra Fremskrittspartiet – som så sent som i 2018–2019 sa at man ikke kunne påregne flere milliarder mer til politiet hvert år. Så noen paradokser oppstår når man skifter posisjon, og noen kjappere enn andre, og «reven rasker over isen». Det som er det mest uforutsigbare, som man har hatt historie for når det gjelder politi og øvrig statlig virksomhet, er ABE-kuttene, som ga helt tilfeldige og ikke spesielt presise kutt, og som også rammet den operative kapasiteten i politiet.