Komiteen støtter
nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, legger til grunn en nullvisjon for
hardt skadde og drepte i trafikken. Flertallet viser
til at det i Nasjonal transportplan 2022–2033 for første gang ble
satt en egen ambisjon for reduksjon i antall omkomne i trafikken. Flertallet merker seg at regjeringen
opprettholder ambisjonen fra Nasjonal transportplan 2022–2033 og
forsterker den gjennom tallfestede etappemål, der en innen 2030
maksimalt skal ha 50 drepte i veitrafikken, og at ingen skal omkomme
i veitrafikken i 2050.
Flertallet viser
til at det har vært en økning i antall drepte og hardt skadde på
norske veier de to siste årene. Tall fra Statens vegvesen viser
at 110 personer omkom i veitrafikken i 2023. Flertallet merker
seg at høy fart, uoppmerksomhet og kjøring i ruspåvirket tilstand
er hovedfaktorer til en stor andel av dødsulykkene, og at regjeringens
virkemidler for å nå målet om antall drepte i 2030 blant annet er
en økt satsing på kontroller og ATK, både på punkt og strekning,
i tillegg til kontroll av kjøretøyenes tilstand, kampanjevirksomhet og
utbedring av farlige trafikkpunkt.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at 30 personer årlig mister livet i
trafikken som følge av dårlige veiforhold. Om lag en tredjedel av
dødsfallene på norske veier skyldes med andre ord veiens beskaffenhet. Dette flertallet mener det bør gjøres
langt mer for å styrke sikkerheten på norske veier. Dette flertallet viser til at generelt
vedlikehold av veinettet på riks- og fylkesvei er viktig for å styrke
trafikksikkerheten, men det er også behov for andre trafikksikkerhetstiltak,
som for eksempel forsterket midtoppmerking (rumlefelt), nye autovern
eller andre tilsvarende trafikksikkerhetstiltak.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det
er vanskelig å se en klar prioritering fra regjeringens side for
hvordan målene skal nås.
Disse medlemmer viser
til at førerstøttesystemer og sikkerhetssperrer, eksempelvis for
å hindre kjøring i ruspåvirket tilstand, i større grad kan tas i
bruk for å få ned antallet dødsulykker. I den grad det må gjøres
et arbeid for å sikre at slike systemer kan tas i bruk, må regjeringen
prioritere å iverksette slike tiltak. Disse medlemmer merker
seg også at gode, trygge veier med adskilte kjøreretninger er med
på å ta ned ulykkesrisikoen, noe som betyr at man må fortsette arbeidet med
å utvikle infrastrukturen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ser at forsterket midtoppmerking
er et rimelig trafikksikkerhetstiltak som redder liv. Disse medlemmer viser videre til at forsterket
midtoppmerking ble satset på mens Fremskrittspartiet hadde en hånd
på rattet, og det ble bygget over 100 km med forsterket midtoppmerking
i det siste året under regjeringen Solberg. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Støre i statsbudsjett for
2023 bare la opp til bygging av 9,5 km med forsterket midtoppmerking,
et kutt på 90,5 pst. sammenliknet med regjeringen Solbergs siste
år.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader
samt til Fremskrittspartiets alternative Nasjonal transportplan 2025–2036
der det prioriteres 1 mrd. kroner ekstra til veisikkerhetstiltak.