Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

11. Digitalisering og teknologiske muligheter

Komiteen viser til at effektiv bruk av ny teknologi kan endre transporten av personer og gods på en gjennomgripende måte som kan gi en enklere reisehverdag, økt konkurranseevne for næringslivet, mer for pengene, bidra til nullvisjonen for drepte og hardt skadde, samt bidra til å redusere klimagassutslipp og negativ miljøpåvirkning fra transportsektoren. Komiteen ser at teknologiutviklingen og teknologiske gjennombrudd gjør dette mulig, og at utfordringene i sektoren gjør det nødvendig.

Komiteen mener det er viktig at regelverket legger til rette for digital utvikling og innovasjon, og at disse systemene tas i bruk på en måte som kommer befolkning og næringsliv til gode.

11.1 Betydningen av teknologi i transportsektoren

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil ta i bruk ny teknologi for å gi økt sikkerhet, redusere kostnader, effektivisere, kutte utslipp og gi bedre reiseopplevelser til folk. Teknologi skal raskere kunne tas i bruk gjennom utvikling av nye løsninger og bedre tilpassing av eksisterende løsninger til norske forhold. Flertallet mener videre at man må komme over i operasjonelle faser etter hvert som pilotene fungerer. Slik kan man begynne å ta ut gevinster lenge før transportsektoren er gjennomautomatisert og alle operasjonelle utfordringer er løst. Lovverket må reflektere og motivere til å bevege i denne retningen.

Flertallet viser til forsøksprosjektet «Proaktiv kollektivprioritering» på Nedre Rælingsvei (fv. 120) sør for Lillestrøm sentrum. Ved å bruke proaktiv kollektivprioritering, også kalt elektronisk kollektivfelt, skal buss ved bruk av signalregulering kunne benytte motgående kjørefelt som kollektivfelt i rushtiden og slik komme seg forbi køen. Trafikklys skal stoppe trafikken i motgående kjørefelt slik at det blir trygt for bussene å kjøre forbi køen, og trafikklyset er GPS-basert slik at trafikken kun stoppes når en buss nærmer seg.

Flertallet mener dette er et godt eksempel på at ny teknologi kan bidra til bedre framkommelighet, i dette tilfellet for buss, uten store og kostnadskrevende arealinngrep, og til bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at planleggingen av prosjektet «Proaktiv kollektivprioritering» på Nedre Rælingsvei (fv. 120) sør for Lillestrøm sentrum har pågått siden 2020, og selv om Vegdirektoratet har vært positive til prosjektet, har fylkeskommunen blitt møtt med omfattende krav og en uforutsigbar prosess for å få lov til å teste ut en innovativ løsning på eget veiareal. Eksemplet viser dessverre også at regelverk og myndigheter må være mer fleksible for at innovative løsninger skal kunne testes ut og ikke minst skaleres opp og tas i bruk flere steder. Disse medlemmer forventer at den gjenstående skiltplanen godkjennes, slik at prosjektet kan settes ut i livet og at konseptet kan tas i bruk flere steder i landet dersom det fungerer godt.

Disse medlemmer viser til at det registreres nær 3 000 skred på rundt 260 ulike steder på norske veier hvert eneste år. Mellom fem og 15 blir tatt av skred i året. I de mest alvorlige ulykkene går det liv. Seks strekninger er satt på automatisk og kontinuerlig overvåkning. En av disse er på fv. 51 i Lom, der Cautus Geo etablerte automatisk overvåkning for ti år siden. I 2020 reddet systemet liv: Store snømasser dundret over veien 25. februar. Biler stoppet med god avstand til skredet, som ble varslet med rødt trafikklys. Disse medlemmer mener man må bygge opp omkring det arbeidet som foregår på sensorteknologiområdet.

Disse medlemmer vil også etablere varslingssystem på strekninger med liten ÅDT for å redusere behov for breddetiltak: Hvis man får beskjed om at man vil møte en bil, kan sjåføren planlegge kjøringen bedre og svinge inn på passende møteplass.

Komiteens medlemmer fra Høyre har i inneværende stortingsperiode fremmet flere forslag om teknologi, både for autonome kjøretøy, rassikring, tungbil-lading og testarena for grønn luftfart. Disse medlemmer mener at vedtakene ikke er godt nok fulgt opp av regjeringen. I behandlingen av Dokument 8:91 S (2021–2022) fikk flere av forslagene flertall i Stortinget. Regjeringen har konkludert med at arbeidet som pågår innen sektoren, er så bra at Stortingets vedtak anses oppfylt, noe både Nasjonal rassikringsgruppe og disse medlemmer er uenig i.

11.2 Store teknologiske endringer i transportsektoren

11.2.1 Automatisering/autonomi

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at Statens vegvesen har laget et forslag til «Nasjonal strategi for automatisert veitransport». Strategien har til hensikt å avklare Norges ambisjonsnivå og peke ut felles retning, samt bidra til å sikre felles innsats for økt trafikksikkerhet og optimalisering av transportsystemet, og bidra til grønn omstilling. Arbeidet har i første omgang vært orientert omkring veitransport. Disse medlemmer anser dette som et svært viktig arbeid og mener at flere sektorer bør omfattes av en slik strategi. Det vil være aktuelt for sjøtransport, luft, bane og andre typer landtransport. Disse medlemmer ser i tillegg behov for sektorovergripende arbeid på området, slik at en unngår suboptimale løsninger. Disse medlemmer mener det her er viktig å samle alle aktører i verdikjeden, samt aktører innen flere fagsektorer som industri, akademia og det offentlige. Dette for å få full utnyttelse av den kompetanse som finnes i de forskjellige sektorer, og for å sikre cross-over tankegang.

Disse medlemmer mener regjeringen må prioritere fremdrift i dette arbeidet og sørge for at effektene blir tatt ut så snart som mulig innenfor de ulike feltene i sektoren. Disse medlemmer mener at gode rammebetingelser gjør at Norge kan bli et attraktivt marked for innovative løsninger samt en god testarena for disse. Det er viktig å legge vekt på at infrastruktur og transportmidler endrer seg, og myndighetene må være i forkant og ha gode kjøreregler når det kreves sektorovergripende avklaringer. Disse medlemmer mener regjeringen må sørge for å få på plass en nødvendig organisering av dette arbeidet, slik at man sørger for at norsk industri har klare kjøreregler å forholde seg til, noe som gir økte forretningsmuligheter og større fleksibilitet innen transportnæringen. Disse medlemmer mener dette arbeidet bør ses i et nordisk perspektiv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen konkretisere mål for automatisert transport for alle transportformer i et kort og lengre perspektiv. Målene skal også ses på tvers av transportformer.»

11.2.2 Nye forretningsmodeller – delingsmobilitet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre merker seg at regjeringen ønsker en videre satsing på Entur AS. Samtidig vil disse medlemmer peke på Riksrevisjonens rapport Dokument 3:10 (2023–2024) Sømløse kollektivreiser, og på kontroll- og konstitusjonskomitéens innstilling og behandling av rapporten (Innst. 317 S (2023–2024)). Disse medlemmer støtter kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling og mener regjeringen må bidra til at Entur AS når de forventede mål som Stortinget har satt. Disse medlemmer merker seg at det er startet et arbeid med å rette opp i de forhold Riksrevisjonen har påpekt, men at det fremdeles gjenstår mye jobb før Entur AS fremstår som den foretrukne appløsning for de reisende. Dette forutsetter blant annet at alle fylkeskommunale kollektivtilbud blir inkludert både med rute og sanntidsinformasjon og muligheter til å kjøpe billetter, samt at det lages avtaler også med kommersielle aktører som ikke har avtale.

Disse medlemmer viser til at Entur AS’ bevilgninger styrkes med mål om å gjøre den til den foretrukne appløsningen for de reisende samtidig som at det brukes flere millioner kroner i de fylkesvise kollektivselskapene på utvikling og drift av egne kollektivapper. I løpet av 2024 vil alle fylker være på Entur AS’ plattform, med unntak av Finnmark og deler av Vestland. Disse medlemmer mener dette er unødvendig dobbel bruk av penger, og mener man bør se på hvordan dette kan løses på en bedre måte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi en underveismelding i forbindelse med statsbudsjettet for 2025, vedrørende status for implementering av Riksrevisjonen sine funn i Dokument 3:10 (2023–2024) Sømløse kollektivreiser og regjeringens arbeid med konklusjonene gitt i rapporten.»

Forrige kapittel
Neste kapittel