Akershus

E18 Ramstadsletta–Nesbru

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E18 Ramstadsletta–Nesbru. Det legges til grunn oppstart i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at E18 Vestkorridoren er en av landets mest trafikkerte strekninger med en årsdøgntrafikk opp mot 100 000 biler. Stortinget har ved flere anledninger vedtatt å bygge ut strekningen på 17,3 km fra Lysaker i Bærum til Drengsrud i Asker. Arbeidet med strekningen er forutsatt utbygd etappevis. Arbeidet med E18 Lysaker–Ramstadsletta ble igangsatt i november 2020.

Disse medlemmer har med stor undring merket seg at neste etappe fra Ramstadsletta til Nesbru av regjeringen er foreslått lagt i den såkalte utviklingsporteføljen. Etter disse medlemmers vurdering vil dette skape enorme trafikale utfordringer i og rundt Sandvika, hvor E16 kobles på E18. Disse medlemmer er også kjent med det store rehabiliteringsbehovet på broene forbi Sandvika og mener en skrinlegging av neste etappe av Vestkorridoren er svært kortsiktig politikk.

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til Høyres alternativ til Nasjonal transportplan 2025–2036 der E18 Ramstadsletta–Nesbru er prioritert med oppstart i første periode. Planarbeidet må fullføres, og utbyggingen av strekningen må starte opp i forlengelse av E18 Lysaker–Ramstadsletta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at E18 Vestkorridoren er en av landets mest trafikkerte og intensive trafikkårer, og vil vise til de mange omkampene som ulike partier og krefter har forsøkt for å hindre denne viktige utbyggingen. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre tilstrekkelig kapasitet og bedre flyt langs hovedårene inn og ut av hovedstaden og videre ut til E18 sørover. Disse medlemmer mener det er avgjørende at berørte kommuner også gis forutsigbarhet og avklaringer for hvordan de endelige arealdisponeringene blir. Flere har større båndlagte arealer, og det er skapt stor usikkerhet for hvordan utviklingen kan skje i årene som kommer. Disse medlemmer viser også til hvor vellykket Operatunnelen har vært for Oslo, og mener at Asker og Bærum fortjener å kunne tilby sine innbyggere lik byutvikling.

Komiteens medlem fra Venstre mener E18 mellom Ramstadsletta og Nesbru må bygges, og understreker at prosjektet har stor betydning for videre byutvikling i Sandvika. Dette medlem viser til at strekningen planlegges med seks km ny E18, hvorav 3,6 km skal i tunnel under Sandvika, samt nytt lokalveisystem. I tillegg skal det bygges ny hovedsykkelvei, nettverk for gående og syklende samt tilrettelegges for byutvikling i områdene tilknyttet E18-traseen. Dette medlem viser til den anslåtte kostnaden på 15,8 mrd. kroner, der en betydelig andel vil finansieres gjennom bompenger. Dette medlem påpeker at broene på E18 gjennom Sandvika er i svært dårlig stand, og at kostnaden for å skifte disse per i dag er beregnet til om lag 8 mrd. kroner. Dette medlem viser til at bygging av nye broer gjennom Sandvika hverken løser trafikkproblemene på strekningen eller bidrar til byutvikling. Dette medlem viser til Oslopakke 3-forhandlingene, der prosjektet sikres planmidler. Dette medlem viser til Venstres forslag til ny Nasjonal transportplan, der det settes av 500 mill. kroner til videre planlegging av strekningen.

Rv. 22 Glommakryssingen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, vil vise til den store betydningen som ny bro langs rv. 22 over Glomma ved Fetsund vil ha for pendlere, næringsliv og tungtrafikk. Dette er et prosjekt som har vært diskutert over mange år, og flertallet mener det er viktig å komme i gang med byggingen av ny bro for å lette på de store trafikale utfordringene langs rv. 22.

E18 Oslo–Riksgrensen. Helhetlig utbygging med firefelt, herunder delprosjektet Retvet–Vinterbro

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til viktigheten av helhetlig utbygging av firefelts motorvei langs viktige hovedfartsårer, og at den14 km lange strekningen E18 Retvet–Vintebro er den siste av i alt ni delstrekninger i prosjektet E18 Ørje–Vinterbro. Flertallet mener at denne utbyggingen vil bedre fremkommeligheten gjennom økt kapasitet, øke trafikksikkerheten og føre til en bedre løsning for tungtrafikk og gjennomfartstrafikk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at E18 gjennom Østfold etter hvert har fått stort sett god standard. E18 Retvet–Vinterbro er den siste av i alt ni delstrekninger i prosjektet E18 Ørje–Vinterbro, og den er viktig for å få full utnyttelse av det som er gjort i Indre Østfold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at Statens vegvesens portefølje over store veiprosjekter i meldingen består av 29 prosjekter som alle er fullfinansiert og forutsatt ferdigstilt i planperioden. E18 Retvet–Vinterbro er et av disse prosjektene. Disse medlemmer vil videre vise til at det i meldingen er angitt hvilke prosjekter innenfor planporteføljen som kan være aktuelle for oppstart første seksårsperiode. Dersom disse prosjektene ikke endres gjennom optimalisering eller annen ny informasjon, skal disse gjennomføres først. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke utelukker at andre prosjekter i planporteføljen også kan få oppstart, dersom disse er klare og det er budsjettmessig dekning for dette.

Disse medlemmer merker seg for øvrig at komiteens medlemmer fra Høyre i kapittel 15.8 om porteføljestyring understreker at

«[d]isse medlemmer mener Statens vegvesen og Nye Veier AS må få frihet til å porteføljestyre alle sine prosjekter fritt. Det betyr at et prosjekt som er klart for oppstart, må kunne gå foran andre prosjekter som ikke er klare, selv om det er satt et kryss ved prosjektet i regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036.»

Regjeringen har gitt prioritet til de prosjektene den mener er viktigst å realisere først. Med Høyres forslag er det ingen føringer for når prosjektene skal starte, og alt er i spill i hele perioden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere helhetlig utbygging til firefeltsstandard for prosjektet E18 Oslo–Riksgrensen, herunder delprosjektet Retvet–Vinterbro. Det legges til grunn oppstart i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at arbeidet med planlegging og grunnerverv for E18 Retvet–Vinterbro i juli 2023 ble satt på pause etter at Ås kommunestyre sa nei til delfinansiering av strekningen E18 Retvet–Vinterbro med bompenger. Disse medlemmer viser til sine forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036, der E18 Retvet–Vinterbro ikke prioriteres for bygging i andre planperiode. Disse medlemmer prioriterer ikke E18 Retvet–Vinterbro i sine forslag til Nasjonal transportplan og mener prosjektet må vurderes ved neste rullering av Nasjonal transportplan dersom strekningen da har lokalpolitisk støtte til å bygges.

Buskerud

E134 Dagslett–E18

Komiteen viser til at dagens vei er i dårlig stand og ikke oppfyller gjeldende krav til veibredde, avkjørsler, kryssløsninger og fartsgrense. Komiteen vil også påpeke de store miljø- og trafikksikkerhetsproblemene som lokal- og gjennomgangstrafikken skaper for de som bor i området. Komiteen viser til at prosjektet har vært planlagt i over 20 år. Det er derfor av avgjørende betydning at det nå sikres forutsigbarhet for berørte naboer, kommunene og næringslivet. Komiteen viser videre til at Stortinget nylig har vedtatt Oslofjordtunnelen trinn 2, og E134 Dagslett–E18 har en klar sammenheng med dette prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at Statens vegvesens portefølje over store veiprosjekter i meldingen består av 29 prosjekter som alle er fullfinansiert og forutsatt ferdigstilt i planperioden. E134 Dagslett–E18 er et av disse prosjektene. Disse medlemmer vil videre vise til at det i meldingen er angitt hvilke prosjekter innenfor planporteføljen som kan være aktuelle for oppstart første seksårsperiode. Dersom disse prosjektene ikke endres gjennom optimalisering eller annen ny informasjon, skal disse gjennomføres først. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke utelukker at andre prosjekter i planporteføljen også kan få oppstart, dersom disse er klare og det er budsjettmessig dekning for dette. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under kapittel 15.8.1. når det gjelder forventet framdrift i prosjekter i Statens vegvesens planportefølje.

Disse medlemmer merker seg for øvrig at komiteens medlemmer fra Høyre i kapittel 15.8 om porteføljestyring skriver:

«Disse medlemmer mener Statens vegvesen og Nye Veier AS må få frihet til å porteføljestyre alle sine prosjekter fritt. Det betyr at et prosjekt som er klart for oppstart, må kunne gå foran andre prosjekter som ikke er klare, selv om det er satt et kryss ved prosjektet i regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036.»

Regjeringen har gitt prioritet til de prosjektene den mener er viktigst å realisere først. Med høyres forslag er det ingen føringer for når prosjektene skal starte, og alt er i spill i hele perioden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E134 Dagslett–E18, Viker i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre visert til at strekningen Dagslett–E18 i Lier har vært planlagt i lang tid. Nå er tiden for å starte opp dette viktige prosjektet så snart som mulig. Stortinget har gjort vedtak om å bygge ut løp 2 i Oslofjordtunnelen, og E134 Dagslett–E18 er den naturlige forlengelsen av dette prosjektet og bør ferdigstilles samtidig med ferdigstillelse av Oslofjordtunnelen i 2032. På Lahell i Lier er det en enorm trafikkbelastning gjennom boligområder, og dette vil bare bli verre når Oslofjordtunnelen er ferdig utbygd.

Rv. 7 Ørgenvika–Svenkerud

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at utbyggingen av rv. 7 Sokna–Ørgenvika reduserte reisetiden med 20 minutter, noe som gjør rv. 7 fra Hønefoss til Gol til den klart mest trafikkerte øst-vest-forbindelsen. Den økte trafikken har bidratt til at veien snart er nedbetalt, flere år før anslått. Hallingdalskommunene har blitt enige om bomfinansiering av videre utbedring av rv. 7 på strekningen fra Ørgenvika til Kittilsviken i Flå kommune. Flertallet viser til at regjeringen har satt av penger til dette prosjektet i første seksårsperiode, noe flertallet er fornøyd med.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på at Hallingdal er landets største reiselivsdestinasjon, og at turisttrafikken er svært stor. «Folketallet» i Hallingdal passerer 100 000 i de store utfartshelgene. Disse medlemmer mener regjeringen må arbeide videre med brukerfinansieringsmodeller som kan fange opp dette.

Disse medlemmer mener utbedringene må fortsette fram mot Svenkerud i Nesbyen kommune. Rv. 7 er svært ulykkesbelastet, og alt for mange liv har gått tapt på strekningen.

Rv. 7 Svenkerud–Bu

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at den andre delen av utbedringsstrekningen går fra kommunegrensen til Gol, opp resten av Hallingdal, over Hardangervidda og ned til Hardanger. Flertallet vil peke på at rv. 7 er en viktig vei for persontrafikk øst–vest og en viktig næringsvei for lokalt næringsliv.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at villreinstammen på Hardangervidda er sårbar og svært viktig. Det har tidligere blitt pekt på behov for miljøtunneler over Hardangervidda for å sikre både villreinen og mer stabil vinterdrift på rv. 7.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil videre peke på at miljøtunneler ville løse flere utfordringer på én gang, og at det må arbeides videre med disse planene. Disse medlemmer viser til konseptvalgutredning (KVU) for rv. 7 Hardangervidda, og at forutsetningene for KS1-rapporten fra 2018 er endret. Disse medlemmer mener derfor det bør gjøres en ny kvalitetssikring av konseptvalget (KS1).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det jobbes med planer for tunnel under Hardangervidda for å sikre en mer vintersikker vei. Disse medlemmer ønsker at planarbeidet fortsetter, og viser til at i gjeldende Nasjonal transportplan har rv. 7 status som en viktig øst/vest-vei for blant annet reiselivet.

Rv. 52 Hemsedalsfjellet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil understreke behovet for utbedringstiltak som øker fremkommeligheten og regulariteten, spesielt på vinterstid, da rv. 52 er den foretrukne strekningen for tunge kjøretøy nord for Hardangervidda.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036, der det prioriteres strekningsvise utbedringer av rv. 52 Hemsedalsfjellet.

E16 Nymoen–Eggemoen

Komiteens medlem fra Venstre viser til Nasjonal transportplan 2022–2033, der E16 Nymoen–Eggemoen ikke ble prioritert. Dette medlem prioriterer ikke bygging av E16 Nymoen–Eggemoen i Venstres alternative Nasjonal transportplan 2025–2036, og mener strekningen bør vurderes på nytt ved rullering av neste Nasjonal transportplan.

Telemark

Rv. 36 Skjelsvik–Skyggestein

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve at rv. 36 skal være en effektiv og trafikksikker hovedvei mellom E18 og Telemark for gods- og persontrafikk. Rv. 36 er hovedaksen mellom E18 og E134 og en viktig transportåre for næringslivet og beboere i Grenlandsområdet og fylket.

En ny vei skal legge til rette for reduksjon av reisetiden samt bidra som en del av en helhetlig løsning for byområdet. Trafikkberegninger viser at man kan regne med om lag 20 pst. mer trafikk på rv. 36 gjennom Porsgrunn og frem til Moflata i Skien mot 2050.

Disse medlemmer viser til at noe av veksten skyldes at vesentlig flere vil velge rv. 36 i stedet for fv. 32 når ny E18 er ferdig nedbetalt. Rv. 36 skal avlaste lokalveiene i Skien og Porsgrunn. Den vil kunne avlaste fv. 32, Porsgrunn sentrum og øvrig vegnett i bybåndet for biltrafikk, og gjøre det enklere også for kollektivtransport, sykkel og gange.

Rv. 36 skal gjøre det mulig for kommunene å få til ønsket utvikling i bybåndet. I rapporten «Nærings- og nyttetransport og persontransport med bil» fra 2022 er næringslivet selv spurt om hva de oppfatter som hovedutfordringene i Grenland.

Der fremheves flaskehalser i veisystemet og dårlig forbindelse mellom næringsområder og E18 som en av seks hovedutfordringer.

Disse medlemmer viser til at ny rv. 36 støtter opp under transportbehovet både for lokal trafikk og for nærings- og gjennomgangstrafikk og kan avlaste det lokale veisystemet. Behovet for utbygging av ny rv. 36 for å avhjelpe lokale behov er forankret i en rekke statlige og lokale utredninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag,

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av rv. 36 Skjelsvik–Skyggestein.»

E134 Saggrenda–Elgsjø

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at Statens vegvesens portefølje over store veiprosjekter i meldingen består av 29 prosjekter som alle er fullfinansiert og forutsatt ferdigstilt i planperioden. E134 Saggrenda–Elgsjø er et av disse prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil videre vise til at det i meldingen er angitt hvilke prosjekter innenfor planporteføljen som kan være aktuelle for oppstart i første seksårsperiode. Dersom disse prosjektene ikke endres gjennom optimalisering eller annen informasjon, skal disse gjennomføres først. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke utelukker at andre prosjekter i planporteføljen også kan få oppstart dersom disse er klare og det er budsjettmessig dekning for dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at E134 mellom Kongsberg og Notodden og strekningen Elgsjø–Saggrenda er et prosjekt som er ferdig prosjektert og klart til å utbygges. Disse medlemmer vil også fremheve at regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2022–2033 kritiserte den daværende regjering for at den ikke har valgt å prioritere å bygge ut denne viktige strekningen i første del av Nasjonal transportplan-perioden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E134 Saggrenda–Elgsjø i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

Finnmark

Komiteen merker seg at regjeringen i sitt forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036 har prioritert utbedringsstrekninger på rv. 94 Kvalsund bru–Hammerfest, med oppstart i første periode for strekningen Saragammen–Rypefjord. Komiteen gir sin tilslutning til dette.

Komiteen merker seg at regjeringen i sitt forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036 har prioritert E45 Kløfta, som omfatter ny vei som vil gi bedre framkommelighet og sikring mot skred. Komiteen viser til at planlagt tunnel på ca. 4,2 km vil erstatte dagens vei, som er rasutsatt og delvis har dårlig standard, og prosjektet omfatter også tilførselsveier til tunnelen og ny bru over Eibyelva. Komiteen viser videre til at prosjektet er ferdig regulert og klart for oppstart.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til prosjektet og mener prosjektet må gis oppstartsbevilgning i statsbudsjettet for 2025.

Komiteen viser til at bruk av modulvogntog fører til vesentlige besparelser fordi de kan transportere samme godsmengde som tidligere med færre vogntog. Dette fører også til reduksjon i miljøbelastning per transportert godsmengde. Komiteen mener det er viktig å tilrettelegge for at flere veier kan trafikkeres med modulvogntog, og dette kan på flere veier oppnås med punkt- og strekningsutbedringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til «KVU E6 Høybuktmoen–Kirkenes juni 2016», som omtaler utbedring av E6 Høybukta–Hesseng. Det er behov for å bedre trafikksikkerheten på deler av E6, særlig ved Strømmen bru og ved svingene vest for flyplassen. Strømmen bru har dårlig horisontalkurvatur, og den ligger i lavbrekk over Langfjorden og er en flaskehals og et ulykkespunkt som også har hatt dødsulykker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til utfordringene på strekningen E6 Tana bru–Skiippagurra, en strekning på i underkant av 5 km. På denne strekningen må barn og unge gå langs en vei som er tungt trafikkert med tungtransport. En gang- og sykkelvei på denne strekningen er et viktig trafikksikkerhetstiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til prosjektet E45 Eiby som vil bidra til en trafikksikker løsning som gir bedre framkommelighet på E45 gjennom eller forbi Eiby. Disse medlemmer mener det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre dette prosjektet i sammenheng med E45 Kløfta. Disse medlemmer vil påpeke at det vil kunne gi innsparinger for begge prosjektene ved å utnytte tunnelmasser fra E45 Kløfta på en trafikksikker løsning på E45 gjennom eller forbi Eiby. Disse medlemmer mener innsparinger på bort-transport og deponering av tunnelmasser fra E45 Kløfta og innsparinger på anskaffelse og til-transport av masser til E45 Eiby er av vesentlig størrelse og gir bedre prosjektgjennomføring for en betydelig lavere kostnad.

Disse medlemmer mener derfor at dette prosjektet skal prioriteres, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E45 Eiby.»

Disse medlemmer mener videre at det innenfor rammen må avsettes midler til prosjektet «Vinteråpne veier», som skal sørge for at veisterkningene Saltfjellet, Bjørnefjell og Sennalandet har en regularitet som det nordnorske samfunnet kan leve med, samtidig som det tilrettelegges for modulvogntog.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet for 2021 fikk bevilget oppstartsmidler til prosjektering av prosjektet og til byutviklingstiltak i Kirkenes slik at prosjektet nå er gryteklart. Disse medlemmer er fornøyde med at regjeringen denne gangen ser viktigheten av å få gjennomført dette prosjektet og har prioritert det. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere dette prosjektet med oppstart i første del av Nasjonal transportplan-perioden 2025–2036.

Disse medlemmer viser til «KVU E6 Alta – Avlastningsveg» og til at Parsell 2 er ny bru over Altaelva med tilhørende kryssløsninger.

Disse medlemmer vil prioritere dette prosjektet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Alta bru parsell 2.»

Disse medlemmer viser til prosjektet E6 Transfarelv bru, som Fremskrittspartiet fikk bevilget oppstartsmidler til i statsbudsjettet for 2021. Disse medlemmer mener prosjektet, med en såpass lav kostnad, må prioriteres innenfor rammen til Statens vegvesen med oppstart i 2025.

Disse medlemmer vil prioritere prosjektet E6 Tana bru–Skiippagurra og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere E6 Tana bru–Skiippagurra.»

Møre og Romsdal

E39 Vik–Molde

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at strekningene E39 Breivika (ved Ålesund)–Ørskogfjellet, Ørskogfjellet–Vik samt E39 Vik–Molde er en del av utviklingsporteføljen i regjeringens Nasjonal transportplan 2025–2036. Disse medlemmer viser til omtalen i meldingen, samt merknader til kapitlene 15.8.1. og 15.8.3.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternativ til Nasjonal transportplan 2025–2036, der oppstart av E39 Vik–Molde prioriteres i første seksårsperiode. Kryssingen av Romsdalsfjorden med bro og tunnel og tunnelløsningen gjennom Molde er ferdig regulert, og det er gjennomført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2). E39 Vik–Molde er en del av hele strekningen E39 Ålesund–Molde. Kryssingen av Romsdalsfjorden utløser samtidig en ferjefri forbindelse til Aukra, som fullfinansieres med kommunale midler og bompenger. Samlet vil en ferjefri kryssing av Romsdalsfjorden avløse tre ferjesamband og seks ferjer og utvide bo- og arbeidsmarkedet mellom Ålesund og Molde ved at reisetiden blir betydelig redusert, og gjøre det mulig for folk og næringsliv å reise når de vil, uten å være begrenset av avgangstidene til ferjene.

Disse medlemmer viser til at full bo- og arbeidsmarkedseffekt oppnås når hele prosjektet E39 Ålesund–Molde er fullført. Det er derfor av avgjørende betydning at planleggingen av strekningene E39 Breivika-Ørskogfjellet og Ørskogfjellet–Vik videreføres, og at disse prosjektene kan vurderes ved neste rullering av Nasjonal transportplan. Strekningen E39 Breivika–Ørskogfjellet er felles med E136 Ålesund–Dombås og er den viktigste eksportveien fra Nordvestlandet. E39 Ørskogfjellet–Vik er nødvendig for å oppnå full reisetidsbesparelse på strekningen Ålesund–Molde og bør planlegges ut fra et mål om at den skal være ferdig når fjordkryssingen er ferdigstilt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E39 Vik–Molde i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

Rv. 70

Komiteen viser til den viktige nærings- og transportkorridoren rv. 70 på Nordmøre i Møre og Romsdal, som er en viktig øst-vest-forbindelse for dette området mot Oppdal.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil vise til regjeringens forslag til Nasjonal transportplan, der det prioriteres strekningsvise utbedringer på rv. 70, samt der rv. 70 Vikansvingen–Kontrollplassen ligger inne som et større prosjekt i planperioden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til at regjeringen ikke har satset tilstrekkelig på dette veiområdet, som har store behov på flere viktige delprosjekter. Disse medlemmer viser til at det også er behov for byutvikling i og rundt Kristiansund, der Fremskrittspartiet har eget program for bytransport som kan være aktuelt. Videre er det flere viktige prosjekt som har behov for utbedringer. Det er også mindre delprosjekter, slik som videreføring av ny vei som den borgerlige regjeringen ferdigstilte på rv. 70, der prosjektet ikke er ferdig før en har bygd ny vei videre helt fram til Ålvundfossen. Disse medlemmer viser også til flere flaskehalser på rv. 70 fra Sunndalsøra til Gjøra, som også må gjennomføres raskt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere videre utbygging av rv. 70.»

Rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til enigheten mellom partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen framskynde rv. 15 Strynefjellet, inkludert arm til Geiranger i Nasjonal transportplan 2025–2036, og sikre oppstart i første seksårsperiode.»

Flertallet viser til at rv. 15 over Strynefjellet er en meget viktig øst-vestkorridor for næringslivet i hele regionen og er samtidig svært viktig med tanke på reiselivsnæringen, der arm til Geiranger i så måte er svært viktig blir bygd samtidig som nye tunneler. Flertallet minner også om at dagens Strynefjelltunneler er av landets dårligste og er både alt for smale og for lave, samt at tunnelene framstår totalt utgått på dato etter gjeldende tunnelstandarder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at dette prosjektet var inne i gjeldende Nasjonal transportplans første seksårsperiode. Det var et bredt flertall i Stortinget bak denne beslutningen. Senere i behandlingen av representantforslag fra Fremskrittspartiets ang. rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger, stemte regjeringspartiene ned forslag om fortsatt utbygging de seks første årene i gjeldende Nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at nye strynefjellstuneller på rv. 15 med arm til Geiranger må igangsettes og realiseres i den første seksårsperioden av ny Nasjonal transportplan. Disse medlemmer viser til at mye av planleggingsarbeidet alt er ferdig, og at det kun gjenstår reguleringsarbeider for tunnelpåhugg samt massedeponi. Disse medlemmer viser også til at arm til Geiranger i dette tunnelprosjektet må planlegges og gjennomføres samtidig med tunnelene på rv. 15, og at dette må gjennomføres i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune. Disse medlemmer viser også til at Geiranger ligger på UNESCO sin verdsarvliste og er av verdens mest besøkte og mest populære reisemål. Disse medlemmer viser også til de store beredskapsutfordringene i dette området med bakgrunn i et mulig stort fjellskred fra Åkneset i Sunnylvsfjorden med ekstreme flodbølger som resultat. I beredskapsplanene for dette blir Geiranger totalt isolert ved ett ras, og vei med kobling til Strynefjellstunnelene er det eneste helårsalternativet for dette området. Disse medlemmer mener finansieringen av arm til Geiranger i dette prosjektet må gjennomføres som ett spleiselag mellom stat og fylkeskommunen, eventuelt som beredskapstiltak.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger i Nasjonal transportplans første seksårsperiode med oppstart og gjennomføring i denne delen av planperioden. Arm til Geiranger delfinansieres av staten i prosjektet som er et spleiselag med Møre og Romsdal fylkeskommune. Staten finansierer og gjennomfører planlegging og prosjektering.»

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningen av at planleggingsarbeidet av rv. 15 ny Strynefjellstunnel tas opp igjen umiddelbart etter at Stortinget har vedtatt å framskynde oppstart av prosjektet til første planperiode. Dette medlem forutsetter at planarbeidet startes opp igjen allerede i inneværende år (2024). Dette medlem viser til Venstres forslag til ny Nasjonal transportplan der prosjektet ligger inne med oppstart i første planperiode.

E39 Volda–Furene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at Statens vegvesens portefølje over store veiprosjekter i meldingen består av 29 prosjekter som alle er fullfinansiert og forutsatt ferdigstilt i planperioden. E39 Volda–Furene er et av disse prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil videre vise til at det i meldingen er angitt hvilke prosjekter innenfor planporteføljen som kan være aktuelle for oppstart i første seksårsperiode. Dersom disse prosjektene ikke endres, gjennom optimalisering eller annen ny informasjon, skal disse gjennomføres først. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke utelukker at andre prosjekter i planporteføljen også kan få oppstart, dersom disse er klare og det er budsjettmessig dekning for dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at E39 Voldatunnelen var planlagt med oppstart i første seksårsperiode i regjeringen Solbergs Nasjonal transportplan 2022–2033. Dette er et prosjekt som er viktig for å korte ned reisetiden på E39, samtidig som det fjerner gjennomgangstrafikken fra sentrum av Volda og legger til rette for en bedre tettstedsutvikling, økt trafikksikkerhet og bedre bomiljø. Regjeringen Støre har valgt å skyve på fremdriften ved å legge E39 Voldatunnelen i andre periode. Disse medlemmer vil videreføre Statens vegvesens mulighet for porteføljestyring. Det kan gjøre det mulig å komme i gang med dette prosjektet tidligere dersom alle planer er på plass og Statens vegvesen finner rom for det innenfor de økonomiske rammene som legges i de løpende budsjettene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at prosjektet E39 Volda–Furene i Møre og Romsdal med ramme på 2,2 mrd. kroner er et gryteklart, ferdig planlagt prosjekt som var inne i første seksårsperiode i gjeldende Nasjonal transportplan. Regjeringen har med sine «kakefester» utsatt dette prosjektet til siste del av Nasjonal transportplan-perioden uten noen god forklaring.

Disse medlemmer mener dette prosjektet må komme i gang straks, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E39 Volda–Furene i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

Borgundfjordtunnelen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det planlagte prosjektet Borgundfjordtunnelen som binder sammen Ålesund og Sula kommuner gjennom et privat initiativ for en undersjøisk tunell under Borgundfjorden. Tunnelen vil, dersom realisering, kunne avlaste trafikken gjennom det sterkt trafikkerte og ulykkesutsatte området på E39 fra Solevågseidet til Moa, og vil kunne ha trafikkgrunnlag som raskt vil kunne nå nivået for smal firefeltsvei. Disse medlemmer viser til at prosjektet har møtt motstand fra Statens vegvesen som ikke har bidratt positivt til dette private engasjementet. Disse medlemmer mener det er svært positivt at befolkningen og næringslivet i regionen er engasjert og planlegger slike veiprosjekt. Gjennom dette tas det et sterkt samfunnsansvar. Disse medlemmer mener regjeringen må legge godt til rette for dette prosjektet og ta Borgundfjordtunnelen med i planleggingen for trafikkløsningene i regionen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp og legge godt til rette for det private engasjementet for planlegging og mulig bygging av Borgundfjordtunnelen mellom Ålesund og Sula kommune i Møre og Romsdal.»

E39 Solevågseidet–Breivika

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det er behov for å utbedre E39 fra Solavågseidet til Breivika, og at strekningen E39 Vegsund–Breivika tidligere har vært omtalt i Nasjonal transportplan. Flertallet viser til at dette er en høyt trafikkert og ulykkesutsatt strekning, og at det er behov for å bedre trafikksikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at planleggingen av denne strekningen må videreføres og det må avklares om det er lokal tilslutning til en finansieringsløsning, slik at den kan vurderes ved neste rullering av Nasjonal transportplan.

Vestland

Ringvei Øst

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er viktig med ringvei øst for at gjennomgangstrafikken nord–sør på E39 ikke trenger å gå gjennom Bergen sentrum (Danmarksplass). Derfor er det viktig å bygge hele ringvei øst fra Nordhordlandsbrua til Fana. Første byggetrinn fra broen til Klauvaneset er en viktig start for å redusere køene til Nordhordland og gjennom Åsane.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E39 Ringvei øst med oppstart i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025-2036.»

E39 Vågsbotn–Klauvaneset

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at Statens vegvesens portefølje over store veiprosjekter i meldingen består av 29 prosjekter som alle er fullfinansiert og forutsatt ferdigstilt i planperioden. E39 Vågsbotn–Klauvaneset er et av disse prosjektene. Disse medlemmer vil videre vise til at det i meldingen er angitt hvilke prosjekter innenfor planporteføljen som kan være aktuelle for oppstart første seksårsperiode. Dersom disse prosjektene ikke endres, gjennom optimalisering eller annen ny informasjon, skal disse gjennomføres først. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke utelukker at andre prosjekter i planporteføljen også kan få oppstart dersom disse er klare og det er budsjettmessig dekning for dette.

Disse medlemmer merker seg for øvrig at komiteens medlemmer fra Høyre i kapittel 15.8 om porteføljestyring understreker at:

«Disse medlemmer mener Statens vegvesen og Nye Veier AS må få frihet til å porteføljestyre alle sine prosjekter fritt. Det betyr at et prosjekt som er klart for oppstart må kunne gå foran andre prosjekter som ikke er klare, selv om det er satt et kryss ved prosjektet i regjeringens forslag til NTP 2025–2036.»

Regjeringen har gitt prioritet til de prosjektene vi mener er viktigst å realisere først. Med Høyres forslag er det ingen føringer for når prosjektene skal starte og alt er i spill i hele perioden.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til omtale av prosjektet E39 Vågsbotn-Klauvaneset i Bergen kommune. Prosjektet er første av tre byggetrinn på ringvei øst, et fremtidig ringveisystem som vil føre gjennomgangstrafikken utenom Bergen sentrum, og som er en del av bypakken i Bergen. Prosjektet skal delvis bompengefinansieres. Disse medlemmer mener det kan være aktuelt med oppstart av prosjektet E39 Vågsbotn–Klauvaneset i første seksårsperiode med midler fra bypakken, dersom prosjektet prioriteres av den lokale styringsgruppen, og det er rom for å prioritere statlige midler i påfølgende år.

Ferjefri E39

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at verdiskapingen langs Vestlandskysten er stor, og at det er behov for å styrke bo- og arbeidsmarkedene, redusere reisetiden og styrke fremkommeligheten og trafikksikkerheten på E39. Dette vil bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft og gjøre hverdagen enklere for folk og næringsliv. Flertallet mener at korridoren må utvikles videre. Prosjektet E39 Storehaug–Førde ligger inne i første periode av planen.

Flertalletviser til at arbeidet med bompengeproposisjonen og ekstern kvalitetssikring (KS2) ble satt på vent med bakgrunn i rullering av Nasjonal transportplan. Dette arbeidet må videreføre,s og arbeidet med bompengeproposisjonen og KS2 må gjennomføres, slik at oppstart kan skje i henhold til forventningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg videre at Sogn og Fjordane næringsråd peker på Byrkjelo–Svarstad–Grodås som det prosjektet en prioriterer etter E39 Storehaug-Førde i denne regionen. Prosjektet har en innspart reisetid på over én time i forhold til dagens E39.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i arbeidet med en opprustet og ferjefri E39 har blitt gjort et omfattende arbeid for å avklare fremtidige trasévalg og mulige fjordkryssingsteknologier. Disse medlemmer mener det er viktig at dette arbeidet blir fullført, og at det legges til grunn for det videre arbeidet med delstrekninger på E39. Det har vært bred politisk enighet om ferjefri E39 helt siden det ble lansert i Nasjonal transportplan 2014–2023, og videreført med konkrete prioriteringer i Nasjonal transportplan 2018–2029 og Nasjonal transportplan 2022–2033. E39 er Vestlandets svar på Inter-City, og er det viktigste prosjektet for å binde sammen Vestlandet. Det er derfor overraskende at regjeringen Støre har valgt å gå bort fra de prioriteringene det var stor enighet om ved behandlingen av regjeringen Solbergs Nasjonal transportplan i 2021, og som Arbeiderpartiet og Senterpartiet sluttet seg til. Viktige ferjeavløsningsprosjekter på E39 som Hordfast og Ålesund–Molde (Møreaksen) er ikke lenger prioritert av regjeringen Støre, men definert som en del av en utviklingsportefølje uten forventninger om midler de neste 12 årene. Dette er prosjekter som i stor grad er ferdig utviklet og er klar til realisering, og som må prioriteres for oppstart på vanlig måte i Nasjonal transportplan.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at arbeidet med bompengeproposisjon og KS2 for veiprosjektet E39 Storehaugen–Førde ble satt på vent i påvente av Nasjonal transportplan. Nå er E39 Storehaugen–Førde inne med oppstartsbevilgning i første planperiode, jf. tabell 13.1 i Meld. St.14 (2023–2024). Dette medlem ber ut fra dette om at arbeidet med bompengesøknad og KS2 blir gjennomført så snart som råd, og at det kommer oppstartsbevilgning for E39 Storehaugen–Førde i løpet av 2025.

E39 Hordfast

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at E39 Ådland–Svegatjørn (Hordfast) er en del av utviklingsporteføljen i regjeringens Nasjonal transportplan. Disse medlemmer viser til omtalen i meldingen, samt merknader til kapitlene 15.8.1. og 15.8.3.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at det er mulig å sikre at landets største kommune uten fastlandsforbindelse blir landfast med påkobling til E39–Hordfast. Dette vil etter disse medlemmers syn være et gode både for Austevoll og Hordfast som får større trafikk samt at det smale veinettet mellom Bergen og Krokeide unngår mye trafikk. Disse medlemmer viser til at et fastlandsforbindelsesprosjekt for Austevoll blir fylkeskommunalt, men det er store gevinster på å planlegge og bygge ut samtidig som Hordfast. Ferjeavløsningsordningen vil være en stor bidragsyter for å få dette fullfinansiert.

Disse medlemmer legger til grunn at Hordfast skal prioriteres og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E39 Hordfast.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at E39 Hordfast er den siste brikken i å binde sammen de to store vestlandsbyene Stavanger og Bergen. E39 Rogfast er under bygging og skal etter planen stå klart 2033. Parsellen E39 Svegatjørn–Rådal er ferdigstilt. Disse medlemmer understreker at samfunnsnytten av disse prosjektene bare vil bli tatt ut ved realisering av Hordfast. Disse medlemmer vil peke på at E39 Hordfast er blant Norges to mest samfunnsøkonomisk lønnsomme samferdselsprosjekt og vil bety en halvering av reisetiden mellom Sunnhordland og Bergen fra to til under én time. I tillegg til redusert reisetid, vil en ferjefri forbindelse gi en helt annen fleksibilitet for de reisende enn det ferjer representerer. Disse medlemmer vil også peke på ringvirkningene prosjektet vil ha for næringslivet, og trafikksikkerhetsaspektet som ligger i en trygg, god firefeltsvei.

Disse medlemmer viser til at reisetiden mellom Norges to nest største byområder reduseres fra 4,5 til 2 timer når E39 Rogfast, E39 Hordfast og veien mellom står ferdig. Dette er en enestående mobilitetsforbedring, også i europeisk perspektiv. Prosjektet vil derfor kunne medføre stor reduksjon i flytrafikk mellom Bergen, Haugesund og Stavanger med overgang til mer klimavennlig transport. Det finnes ingen alternativ jernbane på strekningen.

Disse medlemmer merker seg at prosjektet har hatt en lang historikk, og at skiftende regjeringer og skiftende storting har arbeidet for fremdrift i prosjektet. Som følge av dette er det så langt bevilget to mrd. kroner til planer, analyser, utredinger og kvalitetssikringsrapporter. Prosjektet har vært omtalt i de fire siste transportplanene, og er på topp på Statens vegvesens prioriteringsliste til departementet.

Disse medlemmer viser til at Ferjefri E39 ble lansert av regjeringen Stoltenberg i 2009 og er omtalt i deres to påfølgende nasjonale transportplaner Nasjonal transportplan 2010–2019 og Nasjonal transportplan 2014–2023. Disse medlemmer merker seg at planarbeidet startet med konseptutvikling for strekningen E39 Aksdal–Bergen i 2010. På bakgrunn av denne avgjorde regjeringen i desember 2013 å gå videre med statlig kommunedelplan for strekningen E39 Stord–Os midtre trasé. Prosjektet var prioritert i Nasjonal transportplan 2018–2029, og kommunedelplanen ble vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 5. september 2019. I vedtaket ble prosjektet omtalt som et av Norges mest lønnsomme, og regjeringen valgte å fortsette planarbeidet med en reguleringsplan i statlig regi. Langenuen skal krysses i sør i samsvar med lokale og regionale ønsker. Planprogrammet for reguleringsplanen ble fastsatt av sittende regjering 26. september 2023. Disse medlemmer viser videre til at prosjektet er prioritert og fullfinansiert i Nasjonal transportplan 2022–2033, og at det der ble lagt opp til byggestart i 2026/2027, noe som fikk bred tilslutning i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at det er brukt svært store ressurser på planlegging og utvikling av prosjektet, både hos Statens vegvesen, kommuner, næringsliv og samarbeidspartnere, for å modne fram prosjektet. Disse medlemmer mener at forutsigbarheten i nasjonalt planarbeid forsvinner helt når et prosjekt med høy samfunnsøkonomisk nytte, som er gjennomgående forankret i flere transportplaner av skiftende regjeringer, brått blir tatt ut av prosjektporteføljen. Det er verdt å merke seg at næringsliv og kommuner har hatt prosjektet som en forutsetning for de valg og strategiske beslutninger som er gjort de siste nasjonal transportplan-periodene. Disse medlemmer mener dette er en svært lite hensiktsmessig måte å drive infrastrukturplanlegging på.

Disse medlemmer vil også peke på at det er bygd opp en betydelig kompetanse i prosjektorganisasjonen. Dette er kompetanse på gjennomføring av store kompliserte veiprosjekt, med fjordkryssinger som spesialfelt, som Norge kan bygge videre på og eksportere dersom vi har prosjekter å vise til her hjemme. Disse medlemmer viser til at prosjektet er ferdig utviklet teknologisk.

Disse medlemmer kan på bakgrunn av dette ikke akseptere at E39 Hordfast legges i en utviklingsportefølje der prosjektet de neste 12 årene kun skal få ferdigstilt reguleringsplan. Disse medlemmer merker seg at det nå også er flertall i Bergen bystyre for prosjektet. Det betyr at både Vestland fylke og Bergen bystyre prioriterer Hordfast.

Disse medlemmer viser til Høyres alternativ til Nasjonal transportplan 2025–2036, der E39 Hordfast sikres oppstart i første seksårsperiode. Disse medlemmer viser til at prosjektet, som er et ferjeavløsningsprosjekt, har stor andel såkalt annen finansiering med bompenger, og i tillegg vil staten spare betydelige beløp på å fase ut åtte store ferjesamband. Bompengefinansieringen med låneopptak gir mulighet for forskuttering og tidlig anleggsstart.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at prosjektet E39 Ådland–Svegatjørn er tatt ut av planen og lagt over i en utviklingsportefølje som det ikke knyttes penger eller framdrift til. Prosjektet er etter E39 Rogfast det prosjektet som står igjen for å få en trafikksikker og tidsmessig ferjefri forbindelse Bergen–Stavanger. Det er brukt betydelige planleggingsmidler (om lag 2 mrd. kroner) på prosjektet og reguleringsplan er i ferd med å ferdigstilles. Planen legger opp til at reguleringsplanen ferdigstilles og behandles.

Disse medlemmer viser til at Ferjefri E39 ble lansert av regjeringen Stoltenberg i 2009 og omtalt i deres Nasjonal transportplan (2014–2024).

Disse medlemmer viser videre til at prosjektet er blant Norges to mest samfunnsøkonomisk lønnsomme samferdselsprosjekt og vil bety en halvering av reisetiden mellom Sunnhordland og Bergen fra to til under én time. Det finnes ingen alternativ jernbane på strekningen. Å få fullført byggingen av prosjektet vil Bergen og Stavanger utgjøre en felles arbeids- og boregion som vil sikre at vestlandet henger tettere sammen.

Disse medlemmer viser til prosjektet, som er et ferjeavløsningsprosjekt. Disse medlemmer viser til at prioritering av dette prosjektet vil bidra til å realisere den samfunnsøkonomiske nytten av E39 Rogfast og E39 Rådal–Svegatjørn og et fast samband Stavanger–Bergen. Uten dette vil ikke potensialet i disse prosjektene kunne realiseres fullt ut.

Disse medlemmer viser til de innspill som er gitt i høringene og tilbakemeldinger etter fremleggelsen av Nasjonal transportplan 2025–2036, som viser de store fordelene med å redusere kjøretid for både varer og mennesker mellom to av Norges største byer og i Norges største eksportregion.

Disse medlemmer vil peke på at prosjektet er ferdig utviklet teknologisk. Dersom arbeidet avsluttes i denne fasen, vil det kunne bli stilt spørsmål ved selve planinstituttet.

E39 Byrkjelo–Sandane

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningen av at det settes av midler til å utbedre korte strekninger og flaskehalser med dårlig veistandard på hovedveinettet i Distrikts-Norge. Dette medlem vil i den forbindelse peke på strekningen E39 Byrkjelo–Sandane, der det er flaskehalser som bryter fullstendig med veistandarden ellers på E39. Dette medlem er kjent med at det er på gang planleggingsarbeid for å utbedre disse flaskehalsene, og forutsetter at dette arbeidet prioriteres videre, og at prosjektet gjennomføres i første planperiode.

Troms

Østre Malangenkorridor

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at regjeringen Solberg ga Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) som gir en overordnet helhetsvurdering av innfartene til Tromsø. Flertallet viser til at konseptvalgutredningen anbefalte en fremtidig realisering av Østre Malangenkorridor, blant annet fordi dette ville gi best samfunnsøkonomi og måloppnåelse. Prosjektet vil koble Tromsø-området med Midt- og Sør-Troms på en langt mer effektiv måte enn i dag og ikke minst korte ned transporttiden mellom Nord-Norges viktigste godstransportakse Tromsø-Narvik. Flertallet viser til at prosjektet ikke er nevnt i regjeringens forslag til Nasjonal transportplan for 2025–2036, men er spilt inn av flere aktører med høy fremtidig prioritet, blant annet Troms fylkeskommune. Flertallet mener det er viktig å løfte frem prosjekter som knytter landet tettere sammen som bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringens ambisjonsnivå for Troms ikke en gang følger opp minimumsanbefalingen fra konseptvalgutredning for framtidens transportløsninger i Nord-Norge. Herunder nevnes spesielt ny innfart til Tromsø over Malangen, men også dobbeltspor på Ofotbanen – som har stor betydning for hele landsdelen. Regjeringen legger heller ikke opp til å fullføre Hålogalandsvegen ved å fullføre opprinnelig plan med innfartsvei til Harstad. Tilsvarende prioriteres ikke E6 mellom Nordkjosbotn og Hatteng i første planperiode av regjeringen.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å se samferdselsløsningene i Troms, som utgjør Hærens kjerneområde, i sammenheng med Forsvarets behov. Vedlikeholdsetterslep, beskaffenhet og løsninger på vegnettet i Troms, men også manglende dobbeltspor på Ofotbanen, svarer på ingen måte ut Forsvarets behov hva gjelder logistiske løsninger i Nord-Norge eller for å knytte sammen Norge med Sverige og Finland som nye medlemmer i NATO. Det fremstår som et paradoks at det i en tid hvor Stortinget legger opp til å styrke Forsvaret i størrelsesorden 600 mrd. kroner frem mot 2036, så evner ikke de øvrige partier å se dette i sammenheng med vei- og jernbanenettet i Forsvarets kjerneområder.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternativ til regjeringens nasjonale transportplan prioriterer opp en rekke nye vegstrekninger i Troms. Herunder ny innfartsvei til Tromsø over Malangen, fullføring av innfartsvei til Harstad i tråd med opprinnelig plan for Hålogalandsvegen (rv. 83), flytting av E6 Nordkjosbotn–Hatteng frem til første del av planperioden, oppstart i planlegging av ny forbindelse mellom Kvaløya og Tromsøya via Håkøya, samt videre planlegging av Ullsfjordforbindelsen. Videre viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet foreslår å styrke de fylkeskommunale vegene, herunder også ved en særskilt prioritering av fylkeskommunale veier som Hæren vurderer som overordnet viktig å oppgradere. Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til at Fremskrittspartiet foreslår å sette av 2 mrd. kroner til Beredskaputbedringer på deler av fylkesveinettet med særlig betydning for Forsvaret.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Nordkjosbotn–Hatteng i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av rv. 83 Tjelsundet–Harstad i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av ny innfartsvei til Tromsø over Malangen.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Ullsfjordsforbindelsen mellom Tromsø og Nord-Troms.»

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at E6 Olderdalen-Langslett i Troms fylke hverken har ferdig kommunedelplan eller reguleringsplan. Dette medlem påpeker på denne bakgrunn at regjeringens prioritering av denne strekningen i første planperiode i Nasjonal transportplan 2025–2036 er useriøs. Dette medlem påpeker at veien tidligst kan bygges i andre planperiode. Dette medlem viser til Venstres alternative nasjonale transportplan der strekningen flyttes fra første til andre planperiode.

Nordland

E6 Narviktunnelen

Beredskapsportefølje

Komiteen viser til utfordringene med stor trafikk og tungtransport gjennom Narvik sentrum, og vil fremheve at denne situasjonen hemmer utviklingen av Narvikregionen, i tillegg til at situasjonen også går ut over liv, helse og beredskap. I en ny sikkerhetspolitisk situasjon, er det også avgjørende at logistikken i og rundt Narvik utbedres. Komiteen viser til at NATO har bestemt at Ofoten/Narvik er en av tre korridorer der hovedstøtten inn til Sverige og Finland skal gå. Ofotbanen, E6 Narviktunnelen og Narvik havn henger sammen i dette henseendet, og er alle viktige og kritiske i et beredskapsperspektiv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til merknader i kapittel 15.8.3, der det blant annet fremkommer at føringen for bruken av planleggingsmidler ikke er til hinder for mindre ressurskrevende og nødvendig planleggingsarbeid for prosjekter i utviklingsporteføljen. Disse medlemmer viser til at dette blant annet kan være som del av forarbeidet til neste rullering av nasjonal transportplan, samt for å gjøre nødvendige planavklaringer opp mot andre igangsatte infrastrukturprosjekter for å sikre best mulig helhetlige løsninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Narviktunnelen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen har flyttet prosjektet E6 Narviktunnelen over i den såkalte Utviklingsporteføljen på tross av at det foreligger vedtatt reguleringsplan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dagens E6 går igjennom byen og er store deler av døgnet meget trafikkert med de problemene dette medfører for nærtrafikk og forurensing. Gitt den rollen som Narvik havn og jernbanen vil ha i fremtiden for forsvaret og NATO er det nødvendig å flytte trafikken ut av bybildet og i tunnel under byen.

E6 Fauske–Bogenes

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig og kostnadseffektivt å komme i gang med en helhetlig og samlet utbygging av strekningen for å fjerne alle flaskehalsene i et av landets viktigste landeveis transportåre. Disse medlemmer viser til at dette gjelder strekningene Megården–Sommerset, Sommerset–Mørsvikbotn, Kråkmo–Sandnesbotn, Krokmofjellet Sør, Merkforbakken, Ulsvågskaret og Norkilsvingene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Fauske–Bognes i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

Rv. 80 Bodø–Fauske «Fra bru til bru»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at denne strekningen er en av de tyngst trafikkerte strekningen i Nordland og har delstrekninger som er av dårlig standard og lite effektiv for trafikkavvikling med god flyt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av rv. 80 Bodø–Fauske ’Fra bru til bru’ i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

E10 Fiskebøl–Å

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at E10 er hovedpulsåren gjennom Lofoten. Bedre fremkommelighet og intern mobilitet er avgjørende for videre vekst og utvikling i regionen, og sikre at gods kommer seg fra kyst til marked. E10 er nasjonal turistvei og nasjonal sykkelrute. Det er en populær destinasjon for myke trafikanter, og det er betydelig antall syklister og gående som både ferdes i og skaper trafikkfarlige situasjoner. Lofoten har mer enn 1 million besøkende årlig, og ser en sterk økning i besøkende i skulder- og vintersesongen.

Flertallet viser til regjeringens omtale av strekningen Nappstraumen–Å på E10 gjennom Lofoten. Prosjektet innebærer skredsikring og en del trafikksikkerhetstiltak gjennom kommunene Flakstad og Moskenes. Strekningen har stadig økende nærings- og interntrafikk samtidig som regionen opplever sterk vekst i turisttrafikk hele året. Statens vegvesen har rangert strekningen som nr. 3. av store prosjekter ut fra samfunnsøkonomisk nytte (NNB). Veien har mange flaskehalser og er utsatt for skred, vind og høye bølger. Strekningen er Nasjonal turistvei og nasjonal sykkelrute der mange myke trafikanter ferdes langs smal og høyt trafikkert vei. De skredutsatte områdene er skolevei for elever til grunnskole og videregående skole, og veien er tidvis stengt der deler av Lofoten isoleres fra regionsenter og sykehus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at Statens vegvesens portefølje over store veiprosjekter i meldingen består av 29 prosjekter som alle er fullfinansiert og forutsatt ferdigstilt i planperioden. E10 Nappstraumen–Å er ett av disse prosjektene, mens E10 Fiskebøl–Nappstraumen ligger inne i utviklingsportalen. Disse medlemmer vil videre vise til at det i meldingen er angitt hvilke prosjekter innenfor planporteføljen som kan være aktuelle for oppstart første seksårsperiode. Dersom disse prosjektene ikke endres, gjennom optimalisering eller annen ny informasjon, skal disse gjennomføres først. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke utelukker at andre prosjekter i planporteføljen også kan få oppstart, dersom disse er klare og det er budsjettmessig dekning for dette.

Disse medlemmer merker seg for øvrig at komiteens medlemmer fra Høyre i kapittel 15.8 om porteføljestyring understreker at:

«Disse medlemmer mener Statens vegvesen og Nye Veier AS må få frihet til å porteføljestyre alle sine prosjekter fritt. Det betyr at et prosjekt som er klart for oppstart må kunne gå foran andre prosjekter som ikke er klare, selv om det er satt et kryss ved prosjektet i regjeringens forslag til NTP 2025–2036.»

Regjeringen har gitt prioritet til de prosjektene den mener er det viktigst å realisere først. Med Høyres forslag er det ingen føringer for når prosjektene skal starte og alt er i spill i hele perioden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til Nasjonal transportplan 2025–2036, og ber om at E10 Nappstraumen–Å prioriteres med oppstart i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E10 Nappstraumen–Å i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at vegutbedring og tidsinnkorting mellom regionsentrene Svolvær og Leknes utgjør det største potensialet for forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner i Nord-Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at E10 gjennom Lofoten utgjør en strekning på 160 km der halvparten mangler gul midtstripe samt at veien er utsatt for skredfare, vind og bølger.

Det er behov for en helhetlig utbygging og forbedring av hovedferdselsåren E10 gjennom Lofoten. Fiskebøl–Å, prosjektet er spesielt da to arbeidsmarkedsregioner knyttes sammen til én felles.

Disse medlemmer viser til at dette vil øke fremkommeligheten på livsnerven gjennom Lofoten og redusere reisetiden mellom byene Leknes og Svolvær fra 1 time og 10 minutter til under 45 minutter. En slik utbygging vil skape et felles arbeidsmarked for store deler av Lofoten og bidra til å øke regionens verdiskaping ytterligere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E10 Fiskebøl–Å i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

E6 Sørelva–Borkamo

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at denne strekningen er den som har dårligst standard på strekningen E6 Saltfjellet–Fauske og har stått for tur lenge, det er derfor nødvendig å komme i gang med utbygging. Når denne strekningen er utbedret vil det medføre at strekningen E6 Trøndelagsgrensen–Fauske har god standard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Sørelva–Borkamo i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

Ferjefri E6

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en fremtidig ferjefri E6 i Nordland er viktig for å sikre framkommeligheten for befolkningen i nord, redusere avstandskostnaden for næringslivet og sist, men ikke minst, av beredskapshensyn. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å komme i gang med en utredning for å avdekke hvilke alternativer og til hvilke kostnader E6 kan gjøres ferjefri i Tysfjorden.

Rv. 85

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i forbindelse med byggingen av Hålogalandsveien er lagt til grunn fra Statens vegvesen og i vedtaket at rv. 85 skal omklassifiseres til fylkesvei. Etter at Hålogalandsveien er utbygget vil fortsatt rv. 85 være den foretrukne veien for transport i nord-sør-korridoren, og dette er årsaken til at Nordland fylkeskommune og fem regionråd ber om at denne veien opprettholdes som riksvei. Oppgradering av dagens rv. 85 med tunell gjennom Kåringen bør vurderes og utredes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens rv. 85 opprettholdes som riksvei.»

Vestfold

E18 til Larvik Havn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det av både kapasitets- og trafikksikkerhetsgrunner må startes et arbeid for en ny tilførselsvei fra E18 til Larvik havn.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E18 til Larvik Havn.»

Innlandet

E16 Fagernes–Hande

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at det ikke er vilje hos regjeringen til å videreføre prosjektet E16 Fagernes–Hande og at dette prosjektet er lagt i porteføljen som skal bero de neste 12 årene. Dette er del av en viktig forbindelse øst–vest, og er den eneste vintersikre veiforbindelsen over fjellet. Strekningen er gjennomfartsåre for store, tunge biler, samtidig som lokaltrafikk og myke trafikanter også er del av trafikkbildet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til merknader til kapittel 15.8.3, der det blant annet fremkommer at føringen for bruken av planleggingsmidler ikke er til hinder for mindre ressurskrevende og nødvendig planleggingsarbeid for prosjekter i utviklingsporteføljen. Disse medlemmer viser til at dette blant annet kan være som en del av forarbeidet til neste rullering av Nasjonal transportplan, samt for å gjøre nødvendige planavklaringer opp mot andre igangsatte infrastrukturprosjekter for å sikre best mulig helhetlig løsning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det i samarbeid med lokale myndigheter bør vurderes hvordan prosjektet kan tas videre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uholdbart at denne strekningen er plassert i den såkalte utviklingsporteføljen og vil prioritere utbygging av veien.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E16 Fagernes–Hande.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å videreutvikle Fagernes som regionsenter for Valdres. Fagernes sør–Hande må prioriteres med planleggingsmidler i første periode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at E16 i dag er den eneste øst–vest-forbindelsen som er vintersikker. Dette har ført til en sterk trafikkøkning gjennom Fagernes. Dette medlem legger til grunn at dette vil kreve tiltak på strekningen E16 Fagernes og Hande, og mener det må planlegges for en oppgradering av strekningen. Dette medlem viser til Venstres forslag til Nasjonal transportplan der det settes av 200 mill. kroner til videre planlegging av strekningen

Rv. 3

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det både av trafikksikkerhets- og kapasitetsgrunner må prioriteres videre utbygging av delstrekninger på rv. 3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av rv. 3 Fjell–Opphus/Steinmoen–Motrøa.»

Østfold

Rv. 19 Moss

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det i flere omganger har vært jobbet med å finne den beste løsningen for rv. 19 gjennom Moss, og mener det er avgjørende at dette arbeidet fortsetter slik at en kommer fram til en god og omforent løsning. De trafikale utfordringene gjennom Moss sentrum er komplekse, og omfatter også at det må finnes en løsning for ferjesambandet Moss–Horten, som er et av landets mest trafikkerte ferjesamband. Ferjesambandet fører til at det er en blanding av næringstransport, interntransport og gjennomgangstrafikk som belaster dagens veinett. Flertallet viser videre til at rv. 19 er en viktig del av samarbeidsprosjektet Miljøløftet Moss. Dette er et samarbeid som skal bidra til god samordning av areal- og transportutvikling, med nullvekst i den lokale personbiltrafikken som overordnet mål. Avtalen er inngått mellom Moss kommune, Viken fylkeskommune, Bane NOR, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til enigheten mellom partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta rv. 19 Moss ut av utviklingsporteføljen og sikre oppstart på prosjektet i planperioden.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til merknader i kapittel 15.8.3, der det blant annet fremkommer at føringen for bruken av planleggingsmidler ikke er til hinder for mindre ressurskrevende og nødvendig planleggingsarbeid for prosjekter i utviklingsporteføljen. Disse medlemmer viser til at dette blant annet kan være som del av forarbeidet til neste rullering av nasjonal transportplan, samt for å gjøre nødvendige planavklaringer opp mot andre igangsatte infrastrukturprosjekter for å sikre best mulig helhetlige løsninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen har lagt rv. 19 gjennom Moss i den såkalte «Utviklingsporteføljen». Disse medlemmer viser til Høyres alternativ til Nasjonal transportplan 2025–2036, der rv. 19 Moss sikres oppstart i planperioden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den uholdbare trafikksituasjonen i Moss som stadig blir verre. Trafikkproblemene skyldes hovedsakelig ferjeforbindelsen mellom Horten–Moss, som sender store mengder trafikk gjennom Moss sentrum i støtvise etapper. Moss er ufrivillig vertskommune for landets mest trafikkerte ferjestrekning, og det er urimelig at det er mossinger som skal måtte ta finansieringen for å løse trafikkproblemene på rv. 19. Dersom staten ønsker å opprettholde ferjeforbindelse, må den også ta ansvar for infrastrukturen knyttet til denne. Disse medlemmer registrerer at regjeringen har tatt rv. 19 ut av Nasjonal transportplan 2025–2036, til tross for at dette er et av de viktigste samferdsprosjektene i Norge. Disse medlemmerfremmer derfor forslag om at rv. 19-prosjektet tas inn i Nasjonal transportplan i prosjektporteføljen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet setter av 5. mrd. kroner til dette prosjektet i sitt forslag, for å sikre full statlig finansiering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre påpeker at Ferjesambandet Moss–Horten utgjør landets mest trafikkerte ferjesamband, og belaster Moss by og rv. 19 med en stadig økende trafikkmengde. Riksveien deler byen i to med en saktegående kø av tungtransport og gjennomgangstrafikk, og hindrer slik Moss fra å kunne skape gode nærmiljø og en bærekraftig by for sine innbyggere. Disse medlemmer understreker at veien skal gå fra et hensiktsmessig plassert ferjeleie, ikke være til hinder for god byutvikling samt hovedsakelig føres i tunnel.

Komiteens medlem fra Venstre mener utfordringen med rv. 19 gjennom Moss må løses og mener strekningen må prioriteres høyere enn det regjeringen legger til grunn. Dette medlem viser til Venstres alternative nasjonale transportplan der det prioriteres 2,7 mrd. kroner i statlige midler til strekningen i andre planperiode, slik at strekningen i sin helhet kan bygges da.

Kanalbroen, Kjøkøysund bru og Sarpebru

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fylkeskommunen ikke prioriterer penger til disse broene, til tross for at behovet er akutt. Innbyggerne i Fredrikstad, Hvaler, Sarpsborg og Moss er avhengig av Kjøkøysund bru, Sarpebru og kanalbroen i Moss. Disse medlemmer synes det er uakseptabelt at dette skal bompengefinansieres og derfor setter Fremskrittspartiet av 4 mrd. kroner til disse 3 broprosjektene i sitt forslag, slik at de kan realiseres uten bompenger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av kanalbrua i Moss.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Kjøkøysund bru.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Sarpebrua.»

Rv. 204 Halden–Riksgrensen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at denne strekningen har både trafikk-, sikkerhets- og kapasitetsutfordringer.

Disse medlemmer mener derfor at det må gjøres helhetlige utbedringer på strekningen, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av rv. 204 Halden–Riksgrensen.»

Agder

Næringsvei Lindesnes (fv. 460)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at «Næringsvei Lindesnes» (fv. 460) i Lindesnes behøves for å sikre utvikling av Lindesnesregionen med trygge og framkommelige veier. Veien skal gå fra Udland og Spangereid. Disse medlemmer mener at denne veien er høyst nødvendig for å legge til rette for trafikksikker utvikling og trafikkavvikling, bedre framkommeligheten, øke effektiviteten og avlaste eksisterende veistruktur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at veien derfor må inngå som en del av nasjonal transportplan.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av fv. 460 Lindesnes.»

Batteriveien i Arendal

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Batteriveien i Arendal behøves for å sikre utvikling av Arendalsregionen med trygge og framkommelige veier. Veien skal gå fra Arendal Havn Eydehavn til Eyde batteripark. Flertallet mener at denne veien er høyst nødvendig for å legge til rette for trafikksikker utvikling, bedre framkommeligheten, øke effektiviteten og avlaste eksisterende veistruktur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at veien må inngå som en del av nasjonal transportplan.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging fra E18, Batteriveien Arendal.»

Oslo

Røatunnelen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det har vært et ønske med tunnel under Røa sentrum i over 40 år. Dette vil erstatte det kompliserte Røa-krysset som er i dag. Disse medlemmer mener at trafikken gjennom Røa sentrum i dag er veldig stor, og at tunnel vil gjøre boforholdene langt bedre for innbyggerne. I den fremforhandlede Oslopakke 3 er Røatunnelen med som et prosjekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at denne veien i stor grad dessverre finansieres av bompenger.

Disse medlemmer mener at Røatunnelen skal prioriteres utbygget uten bompenger, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av Røatunnelen.»

E6 Oslo Øst

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Manglerudtunnelen (E6 Oslo Øst) er et viktig prosjekt for byens transportsystem som må ha full statlig finansiering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av prosjektet E6 Oslo Øst.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at Statens vegvesen har ansvaret for viktige veier i flere storbyer i landet. Disse medlemmer mener Statens vegvesen må ta et større ansvar for å videreutvikle transportårene i de store byene for å også skjerme boområder fra støy og forurensning, bidra til byutvikling og samtidig bidra til å nå byenes klima- og trafikkmål. I Oslo er nedbygging av Trondheimsveien/Rv. 4 til en grønn bygate avgjørende for å redusere trafikkbelastningen og bedre boforholdene i store deler av Groruddalen. Disse medlemmer mener Statens vegvesen må prioritere fremdrift i prosjektet, i dialog med Oslo Kommune, for å redusere støy og forurensning for beboerne langs veien og bidra til grønn byutvikling langs strekningen.

Rogaland

E39 Smiene–Harestad

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til at Statens vegvesens portefølje over store veiprosjekter i meldingen består av 29 prosjekter som alle er fullfinansiert og forutsatt ferdigstilt i planperioden. E39 Smiene–Harestad er et av disse prosjektene. Disse medlemmer vil videre vise til at det i meldingen er angitt hvilke prosjekter innenfor planporteføljen som kan være aktuelle for oppstart første seksårsperiode. Dersom disse prosjektene ikke endres, gjennom optimalisering eller annen ny informasjon, skal disse gjennomføres først. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke utelukker at andre prosjekter i planporteføljen også kan få oppstart, dersom disse er klare og det er budsjettmessig dekning for dette. Samferdselsdepartementet skal legge til rette for at Rogfast kan åpne som planlagt gjennom hensiktsmessig påkopling til E39. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under kapittel 15.8.1. når det gjelder forventet framdrift i prosjekter i Statens vegvesens planportefølje.

Disse medlemmer merker seg for øvrig at komiteens medlemmer fra Høyre i kapittel 15.8 om porteføljestyring understreker at:

«Disse medlemmer mener Statens vegvesen og Nye Veier AS må få frihet til å porteføljestyre alle sine prosjekter fritt. Det betyr at et prosjekt som er klart for oppstart må kunne gå foran andre prosjekter som ikke er klare, selv om det er satt et kryss ved prosjektet i regjeringens forslag til NTP 2025–2036.»

Regjeringen har gitt prioritet til de prosjektene vi mener er viktigst å realisere først. Med Høyres forslag er det ingen føringer for når prosjektene skal starte, og alt er i spill i hele perioden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er kjent med at prosjektet E39 Smiene–Harestad er avgjørende for å koble Rogfast på det øvrige veinettet. Disse medlemmer viser videre til at Statens vegvesen understreker at prosjektet må være ferdig bygget i 2031 for å kunne gjennomføre samtesting av skilting, elektro- og automasjonsinstallasjoner med Rogfast i et år, slik at begge prosjekter er ferdige til Rogfast skal åpne i 2033.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at Smiene-Harestad bygges som et sammenhengende prosjekt, som blir klart samtidig med Rogfast, slik at sistnevnte kan åpnes som planlagt. Det vil samtidig spare dyrket jord, kutte klimautslipp i byggefasen, gi bedre massehåndtering og trafikkavvikling, samt føre til lavere samlede kostnader.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternativ til Nasjonal transportplan 2025–2036, der E39 Smiene–Harestad prioriteres med oppstart i første seksårsperiode.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E39 Smiene–Harestad i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036.»

E134 Bakka–Solheim

Komiteen viser til at E134 Bakka–Solheim er en strekning med svært dårlig vegstandard der den ulykkesutsatte strekningen er uten gul midtstripe på halve strekningen. E134 er en svært viktig transportkorridor for næringstrafikken øst–vest, og vil oppleve enda større belastning ved ferdigstilling av Rogfast og ny Røldalstunnel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er viktig med tidlig byggestart av hele Bakka–Solheim-prosjektet. Disse medlemmer fremskynder oppstart på Bakka–Mo og regulering av hele prosjektet Bakka–Solheim til første periode, oppstart på resterende prosjekt i perioden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om oppstart av Bakka–Solheim i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan 2025–2036, med oppstart av delprosjektet Bakka–Mo og regulering av hele prosjektet. Det resterende prosjektet skal startes i siste seksårsperiode.»

E134 Vågsli–Seljestad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Stortinget har tidligere vedtatt utbyggingen av prosjektet E134 Røldal–Seljestad, som sikrer en vintersikker vei på deler av fjellovergangen mellom Østlandet og Vestlandet. E134 er hovedstamveien mellom Østlandet og Vestlandet, og Røldal–Seljestad er første byggetrinn på strekningen Vågsli–Seljestad. Det er viktig å sikre kontinuerlig fremdrift på strekningen etter at prosjektet Røldal–Seljestad er ferdigstilt, og som sikrer en vintersikker vei videre på E134 mellom Røldal og Vågsli.

E134 Haukelifjell

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det er blitt foretatt store investeringer i nødvendige tiltak for å etablere kolonnekjøring med tungbil over E134 Haukeli, uten at ordningen er kommet i gang. Disse medlemmer ser det som et svært viktig tiltak for å sikre en bedre fremkommelighet for lastebilnæringen, også om vinteren, og forventer at ordningen blir igangsatt før vinteren 2024–2025.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre oppstart på kolonnekjøring for tungbil over E134 Haukeli førstkommende vinter 2024–2025.»

Trøndelag

Beredskapsportefølje

E14 Stjørdal–Riksgrensen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at E14 er av stor betydning i forsvars- og beredskapssammenheng. Veien har i dag en uholdbar dårlig standard. E14 vil være en av de viktigste forsyningslinjene for NATO inn mot Sverige og Finland, og på denne bakgrunn mener disse medlemmer at det må gjennomføre en helhetlig utbygging av veien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere helhetlig utbygging av E14 fra Stjørdal til Riksgrensen.»

Rogaland

E39 Smiene–Harestad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av hurtig ferdigstillelse av dette prosjektet, som vil binde sammen firefelts motorvei fra Eiganestunnelen til krysset der tunnelen fra Rogfast kommer opp. Det er derfor avgjørende at prosjektet gjennomføres raskt, slik at bygging og ferdigstillelse kan ses i sammenheng med ferdigstillelsen av Rogfast.

Disse medlemmer mener dette prosjektet bør overføres til Nye Veier AS, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere E39 Smiene–Harestad til Nye Veier AS sin portefølje.»

E39 Figgjo–Ålgård

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dette prosjektet bør overføres til Nye Veier AS. Kombinert med økte bevilgninger til Nye Veier, og det faktum at Nye Veier da vil få et helhetlig ansvar for planlegging og utbygging av firefelts motorvei fra Sandnes til Kristiansand, vil gjøre at prosjektet vil bli mer samfunnsøkonomisk lønnsomt, og kunne ferdigstilles langt raskere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere E39 Figgjo–Ålgård til Nye Veier AS sin portefølje.»

E39 Osli–Figgjo

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uholdbart at regjeringen har valgt å legge denne strekningen i Statens vegvesen sin utviklingsportefølje. Disse medlemmer mener dette prosjektet bør overføres til Nye Veier AS. Kombinert med økte bevilgninger til Nye Veier, og det faktum at Nye Veier da vil få et helhetlig ansvar for planlegging og utbygging av firefelts motorvei fra Sandnes til Kristiansand, vil gjøre at prosjektet vil bli mer samfunnsøkonomisk lønnsomt, og kunne ferdigstilles langt raskere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere E39 Osli–Figgjo til Nye Veier AS sin portefølje.»

Agder

E18 Bamble - Tvedestrand (Dørdal-Tvedestrand)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at denne strekningen har vesentlig dårligere standard og tidvis stor kødannelse på strekningen E18 Tvedestrand–Bamble. Veien er en smal tofeltsvei mellom to gode firefeltsveier, og må bygges ut snarlig med samme standard som veien i vest og øst. Som del av Fremskrittspartiets stamveiplaner med sammenhengende kvalitetsmotorveier lansert da Ketil Solvik-Olsen var samferdselsminister, er denne strekningen en som gjenstår for å kunne knytte øst og vest sammen via veier som sikrer trafikantene, reduserer tidsbruken og øker produktiviteten. Den nye veien vil knytte Agder og Telemark tettere sammen som felles bo- og arbeidsmarked.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Nye Veier kan bygge ut prosjektet E18 Bamble-Tvedestrand med helhetlig firefeltsstandard.»

E39 Mandal–Lyngdal

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at denne strekningen har vesentlig dårligere standard, mye trailertrafikk, og tidvis stor kødannelse på strekningen E39 Mandal–Lyngdal. Veien er smal og svingete, og en flaskehals mellom gode firefeltsveier. Den nye veien vil knytte Agder og Rogaland tettere sammen som felles bo- og arbeidsmarked. Som del av stamveiplaner Fremskrittspartiet lanserte da Ketil Solvik-Olsen var samferdselsminister, er denne strekningen en som gjenstår for å kunne knytte øst og vest sammen via kvalitets firefeltsveier som sikrer trafikantene, reduserer tidsbruken og øker produktiviteten. Disse medlemmer mener denne veien bør finansieres og igangsettes snarlig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Nye Veier kan bygge ut prosjektet E39 Mandal–Lyngdal med helhetlig firefeltsstandard.»

Buskerud

Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss (FRE16)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til enigheten mellom partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre Ringeriksbanen og ny E16 Skaret–Hønefoss (FRE16) som et fellesprosjekt for å sikre den økonomiske nytten og bærekraften i prosjektet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen foreslår å dele gjennomføringen av fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret–Hønefoss, hvor videre utbygging av E16 skal gjennomføres av Nye Veier, mens Ringeriksbanen tas ut av planen og tilbakeføres til Bane Nor for videre vurdering i lys av ny fjerntogstrategi.

Disse medlemmer peker på at det er betydelig usikkerhet knyttet til konsekvensene av å ikke gjennomføre Ringeriksbanen og E16 som et fellesprosjekt, både med tanke på prosjektenes økonomi, miljøkonsekvenser og fremdrift.

Disse medlemmer peker på at en splittelse av vei og bane vil fordyre prosjektet og forverre miljøregnskapet ved å endre massebalansen. Som eks. tunnelmasser fra jernbanetunnelen fra Sundvollen til Sandvika er ment som ressurser for hele prosjektet og der strekningen mellom Vik og Hønefoss har masseunderskudd. Hvis prosjektene splittes, kan ikke disse massene brukes der de trengs, og masser må hentes fra andre steder. I ca. 9 km ligger vei og jernbane nær hverandre og er planlagt på felles fylling eller traubunn.

Videre vil en splittelse og forsinkelse i gjennomføringen av Ringeriksbanen kreve dobbel opp- og nedrigging av maskiner, med tilhørende økte kostnader, negative klima- og miljøkonsekvenser og vesentlig økning i belasting for innbyggerne i planområdet.

Disse medlemmer peker videre på at det er uavklarte spørsmål vedrørende reguleringsplanen for prosjektet. Den statlige planprosessen, med medvirkning fra kommunene, offentlige høringer, og endelig planvedtak, har lagt til grunn at vei og bane skal gjennomføres som et fellesprosjekt. Det er fortsatt uklart om reguleringsplanen er gyldig uten en forpliktelse til samtidig bygging av både vei og jernbane. Disse medlemmer understreker at ved en eventuell splitting av prosjektet er det avgjørende at den eksisterende statlige reguleringsplanen fortsatt ligger til grunn for å unngå nye reguleringer og forsinkelser.

Disse medlemmer peker på at både Ringerike og Hole kommune har planlagt utvikling basert på statlige føringer som følge av fellesprosjektet. Flere milliarder er allerede investert, store arealer er båndlagt, og eiendommer er kjøpt opp, men all videre utvikling er satt på vent. Nye planprosesser og en lang, belastende byggeperiode forsterker usikkerheten for innbyggerne og næringslivet, som står uten mulighet til å planlegge for fremtiden.

Videre viser disse medlemmer til at Nye Veier i tråd med porteføljestyringen har redusert prosjektkostnadene med nesten åtte mrd. kroner og samtidig økt samfunnsnytten betydelig ved å forenkle, nedskalere og gjenbruke materialer, uten at det har gått ut over prosjektets hovedmål: å kutte reisetiden med tog og forbedre trafikksikkerheten. Disse medlemmer understreker viktigheten av å bevare det grundige arbeidet Nye Veier har utført med optimalisering, økt nytte og reduserte kostnader i prosjektet.

Disse medlemmer understreker at Ringeriksbanen er et nasjonalt viktig prosjekt og vil gjøre Bergensbanen til et konkurransedyktig og klimavennlig alternativ til fly. Prosjektet vil kutte reisetiden på Bergensbanen med omtrent en time og er derfor avgjørende for å nå målet om en reisetid mellom Oslo og Bergen på fire timer. Forkortelsen av Bergensbanen vil gi ringvirkninger langs hele strekningen. Videre er Ringeriksbanen svært viktig for Buskerud og Osloregionen, da den kan tilby flere tusen pendlere et fossilfritt alternativ til bilen og bidra til en sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregion fra Oslo til Hønefoss. Et raskere togtilbud vil også åpne opp et helt nytt bo- og arbeidsmarked i Ringeriksregionen og Hallingdal.

Disse medlemmer viser også til budsjettforliket for 2023 mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, og enigheten om å videreføre Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss som et fellesprosjekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker viktigheten av at fellesprosjektet FRE16, altså Ringeriksbanen og E16 til Hønefoss, videreføres som nettopp det fellesprosjektet det er prioritert til utbygging av Nye Veier AS.

Disse medlemmer viser til at det er brukt flere milliarder kroner fra stat og aktuelle kommuner til planlegging, investeringer i infrastruktur som vann og kloakk, skoler og barnehager for å forberede økt tilflytting, næringsetableringer og aktivitet når fellesprosjektet realiseres.

Disse medlemmer peker på at eiendommer er innløst og folk er tvunget til å flytte fra hus og hjem de var glade i – fordi fellesprosjektet skulle realiseres. Disse medlemmer mener det er å vise lite respekt for folk som er tvunget til å flytte fra sine hjem om man ikke oppfyller det som var årsaken til at disse eiendommene ble innløst.

Disse medlemmer mener at regjeringens forsøk på å skrote jernbanebiten av prosjektet fra Nye Veiers portefølje er uholdbart, og frykter at dersom veien bygges alene, vil banen trolig aldri realiseres. Disse medlemmer frykter også at veien vil kunne bli mange år forsinket, i tillegg vil det medføre ekstra kostnader knyttet til nye traseer og reguleringsplaner med mer.

Disse medlemmer peker på at dette ikke er et samferdselsprosjekt kun for Ringeriksregionen, det er snakk om forbindelsen Bergen–Oslo, med redusert reisetid på én time. I tillegg handler det om å bygge ny og sikker vei. Dagens vei er landets mest trafikkfarlige strekning. Ved å realisere fellesprosjektet vil det generere mange nye arbeidsplasser og næringer i kommunene langs strekningen, samt økt bosetting.

Disse medlemmer vil derfor videreføre Ringeriksbanen og ny E16 Skaret–Hønefoss som et fellesprosjekt i Nye Veier AS. Disse medlemmer legger til grunn at Ringeriksbanen og ny E16 Skaret–Hønefoss (FRE16) skal bestå som fellesprosjekt, med økt tilskuddsramme til Nye Veier AS vil dette kunne startes opp tidlig i planperioden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti fikk gjennomslag i budsjettforhandlingene for statsbudsjettet 2023 for å videreføre E16 og Ringeriksbanen som et fellesprosjekt. I regjeringens forslag til Nasjonal transportplan bryter de avtalen, og splitter prosjektet. Regjeringen vil bygge firefeltsvei, og ikke jernbane, mellom Skaret og Hønefoss. Det er ikke vurdert tekniske, økonomiske, eller miljømessige konsekvenser av regjeringens forslag. Dette medlem mener regjeringen må rydde opp i avtalebruddet, og at prosjektet må videreføres som et fellesprosjekt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringens forslag til Nasjonal transportplan, der det foreslås å bygge ny E16 Skaret–Hønefoss uten å bygge jernbanen. Dette medlem mener det er en dårlig idé og vil beholde prosjektet Ringeriksbanen/E16 Skaret–Hønefoss som et fellesprosjekt. Dette medlem understreker at det er stort behov og potensial for effektivisering av transportsektoren, og viser til resultatene Nye Veier AS har hatt for redusert ressursbruk. Dette medlem stadfester at Nye Veier AS fortsatt må bygge fellesprosjektet. Dette medlem viser til Venstres forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036, der Venstre legger inn 15 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til finansiering av prosjektet i andre planperiode.

Vestland

Riksvei 13

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er gjort noen strekningsvise investeringer mellom Hardangerbrua og Kinsarvik etter at Fremskrittspartiet forhandla det inn i statsbudsjettet i forrige periode. Dette arbeidet med å fornye riksvei 13 nå gjennom Nye Veier må fortsette.

Trøndelag

E6 Ranheim–Værnes

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Nye Veier AS er i gang med å bygge ut strekningen E6 Ranheim–Værnes. Disse medlemmer har merket seg at Nye Veier AS er i gang med å utrede en endring av prosjektet, slik at deler av strekningen skal bygges med tofeltsvei, fremfor firefelt. Dette gjelder strekningen Hellstranda–Værnes. Forutsetningen har vært firefeltsvei fra Ranheim til Værnes. Disse medlemmer er bekymret for at en endring av prosjektet vil medføre et stort standardsprang på strekningen som både kan hindre fremkommelighet og gi dårligere trafikksikkerhet.

E6 Åsen–Steinkjer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg gjennomførte et stort samferdselsløft for hele Norge. Store veistrekninger ble bygget ut mer helhetlig og raskere enn før. Disse medlemmer viser til Nasjonal transportplan 2022–2033, der en offensiv satsing på å bygge landet sammen med samferdsel ble videreført. Disse medlemmer viser blant annet til at regjeringen Solberg foreslo at E6 mellom Åsen og Steinkjer skulle bygges ut helhetlig med fire felt i regi av Nye Veier AS. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre legger opp til en nedskalering av prosjektet. Disse medlemmer er bekymret for at dette vil få store negative konsekvenser for folk og næringsliv, og mener at planen om utbygging i fire felt bør ligge fast.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at både kapasitets- og trafikksikkerhetsgrunner tilsier at det legges til grunn helhetlig firefeltsstandad for denne strekningen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for utbygging av strekningen E6 Åsen–Steinkjer med helhetlig firefeltsstandard.»

Innlandet

Rv. 4 Oslo–Mjøsbrua

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at rv. 4 bør bygges ut som et helhetlig prosjekt med firefeltsstandard. Disse medlemmer mener at prosjektet skal tildeles Nye Veier AS sin portefølje, og at økte budsjettrammer for Nye Veier AS kan sikre en rask utbygging av prosjektet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tildele prosjektet rv. 4 Oslo–Mjøsbrua til Nye Veier AS sin portefølje. Det skal legges til rette for helhetlig utbygging med firefeltsstandard.»

E6 Øyer–Dombås

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at E6 Øyer–Dombås skal bygges ut som et helhetlig prosjekt der det legges til grunn firefeltsstandard heller enn løsningen med 2/3-felt. Disse medlemmer mener at både trafikksikkerhetsgrunner og kapasitet med tanke på fremtidig trafikkvekst tilsier en slik løsning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Nye Veier AS kan bygge ut prosjektet E6 Øyer–Dombås som et helhetlig prosjekt med firefeltsstandard.»

Rv.25 Hamar–Løten, samt avkjøring rv.3 ved Kolomoen E6 til påkobling rv. 25 Løten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er behov for å skape en helhet for trafikkavviklingen rundt prosjektet rv. 25 Hamar–Løten. Disse medlemmer vil derfor utvide prosjektet til å omfatte avkjøring rv. 3 ved Kolomoen E6 til påkobling rv. 25 Løten for å skape en bedre helhet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide Nye Veier AS’ prosjekt rv. 25 Hamar–Løten til å inkludere avkjøring rv. 3 ved Kolomoen E6 til påkobling rv. 25 Løten.»

Disse medlemmer mener det i løpet av planperioden må finnes en løsning for å bedre trafikksituasjonen gjennom og i Elverum. Det er i helgene lange og stillestående køer som følge av «Trysiltrafikken».

E16

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at E16 er en europeisk hovedvei som strekker seg fra Bergen i vest via Gardermoen til Gävle, øst i Sverige. Det er viktig at standarden på E16 heves, slik at den får kvalitet som en sammenhengende Europavei, som legges utenfor byer og tettsteder og unngår nedsatt hastighet på 70, 60, 50 eller 40.

E6 Moelven–Øyer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om E6 mellom Moelv og Øyer over Lågendelta naturreservat.»

Disse medlemmer understreker at verneområder er opprettet for å bevare unike naturkvaliteter for ettertiden. En utvikling der myndighetene stadig prioriterer utbygging også i naturreservat, er uheldig og fører til en utvikling der vi mister deler av vår viktigste naturarv. Disse medlemmer viser til Kunming-Montreal-avtalen der Norge har forpliktet seg å ta vare på mer natur. Disse medlemmer understreker at Lågendeltaet naturreservat ble vernet i 1990, for å «bevare et viktig og spesielt våtmarksområde i sin naturlige tilstand». Formålet med fredingen er ifølge lovteksten å

«bevare et viktig og spesielt våtmarksområde i den naturlege tilstanden sin med vegetasjon og dyreliv, og å verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv, særlig av hensyn til trekkende, hekkende og overvintrende vassfugl.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen 33 år senere gikk inn for å bygge ny E6 gjennom verneområdet, til tross for at Miljødirektoratet sa nei til utbyggingen. Disse medlemmer er mot bygging av ny E6 gjennom Lågendeltaet og mener tiden for slike naturinngrep må være forbi. Disse medlemmer viser til sine alternative forslag til Nasjonal transportplan der vi nedprioriterer veistrekningen slik at man kan se på alternative løsninger for veien.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen skrinlegge prosjektet E6 Moelv–Øyer, og arbeide for en løsning for veitraseen som tar hensyn til natur og verneverdier.»

Møre og Romsdal

E136 Ålesund til Dombås

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at strekningen Vestnes til Dombås på E136 er lagt til Nye Veier AS og omtalt i regjeringen sitt framlegg til Nasjonal transportplan med 4,7 mrd. kroner for perioden. Disse medlemmer mener det er uholdbart at den mest trafikkerte strekningen av «Exportveien» E136 fra Moa i Ålesund til Vestnes er tatt helt ut av regjeringen sitt forslag til ny Nasjonal transportplan. Denne strekningen fra Moa til Vestnes på E136 har høy trafikk, med mange alvorlige ulykker, samt store kapasitetsproblem som fylkets desidert viktigste næringsvei. Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen har misbrukt sine muligheter over svært mange år til både planlegging og prosjektering av dette svært viktige samferdselsprosjektet, og på denne måten har Statens vegvesen gjort seg godt fortjent til å miste ansvaret for hele E136. Disse medlemmer mener hele E136 fra Ålesund til Dombås må sees i sammenheng og bygges ut av Nye Veier AS.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere en utvidelse av E136-prosjektet hos Nye Veier til å omfatte hele strekningen fra Dombås til Moa.»

E39 Solevågseidet–Veibust–Blindheim–Moa

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at strekninga E39 fra Solevågseidet til Moa er av Norges desidert verste ulykkesstrekninger med hele 5 døde i trafikken bare de siste 3 årene. Området er utsatt for svært mange alvorlige ulykker pga. svært høy trafikk. Disse medlemmer viser til at Blindheimstunnelen er Norges mest trafikkerte et løps tunell med over 22 000 biler i døgnet, og i pulseringene fra noen av landet største ferjestrekninger er trafikken mye høyere. Disse medlemmer viser til at antall døde i trafikken her i landet har steget siden 2021, også gjeldende alvorlig skadde i trafikken. For å redusere antallet alvorlige ulykker i trafikken må de farligste veistrekningene prioriteres. Disse medlemmer viser til at planarbeidet er satt i gang for dette prosjektet, men er av regjeringen tatt helt ut av forslag til ny Nasjonal transportplan, og er heller ikke omtalt på andre måter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker hele traseen for E136 fra Ålesund til Dombås lagt til Nye Veier AS sin portefølje. I denne sammenheng er det også naturlig at prosjektet E39 Solevågseidet til Moa i Ålesund også blir tillagt Nye Veier sin portefølje og bygd ut i sammenheng med E136.

Disse medlemmer fremmer derfor slikt forslag:

«Stortinget ber regjeringen tildele prosjektet E39 Solevågseidet–Veibust/Blindheim–Moa til Nye Veiers portefølje.»

Fylkesveipakke

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det betydelige etterslepet på fylkesveinettet, som er en betydelig utfordring for trafikksikkerheten, men også for trafikkavviklingen. Disse medlemmer viser til generelle merknader om vedlikehold av infrastruktur. Disse medlemmer setter i alternativ Nasjonal transportplan av 12 mrd. kroner til en øremerket søkbar ordning for fylkesvei som også forutsetter at fylkene selv bidrar med penger til vedlikehold. Disse medlemmer er uenig i regjeringens forslag om å fjerne øremerking av statlige midler til fylkesvei. Disse medlemmer frykter at dette vil føre til at etterslepet i vedlikeholdet på fylkesveinettet vil fortsette å øke.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastholde øremerking av statlige midler til fylkesveier.»

Omdisponering fra fylkesvei til riksvei

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot den rød-grønne regionreformen som overførte betydelig mengde med riksveier til fylkene uten at det fulgte med ressurser for å følge opp veikvaliteten. Disse medlemmer mener det er grunn til å kunne omklassifisere fylkesveier med høyt trafikkgrunnlag eller høy andel næringstrafikk til riksvei og viser til forslag i alternativ Nasjonal transportplan der det settes av 4 mrd. kroner til en slik søkbar ordning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at fylkesveier med høyt trafikkgrunnlag eller høy andel næringstrafikk kan omklassifiseres til riksvei.»

Beredskapsutbedringer fylkesvei

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at deler av fylkesveinettet kan ha stor betydning for forsvaret og beredskapen, særlig i nord. Disse medlemmer viser til sin alternative nasjonale transportplan, der det settes av 2 mrd. kroner øremerket utbedringer på deler av fylkesveinettet som har særlig stor betydning for forsvarsevnen.

Rassikring

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til Dokument 3:11 (2022–2023) fra Riksrevisjonen, der det fremgår at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig siden 2015, uten at dette har gitt mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere riks- og fylkesveier. Flertallet viser til at en samlet kontroll- og konstitusjonskomité sluttet seg til Riksrevisjonens kritikk, jf. Innst. 94 S (2023–2024). Flertallet mener det trengs nye og strukturelle grep for å sikre at vi får bedre effekt av midlene som brukes på investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet. Strukturendringer må samtidig legge til rette for at sektoren kan gis et betydelig økonomisk løft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at snøskred over vei kan utgjøre en betydelig risiko for trafikanter. Den teknologiske utviklingen kan gi bedre muligheter for å trygge hverdagen for de som ferdes i skredutsatte områder. Disse medlemmer viser til at det er gjennomført et prøveprosjekt med teknologi som kan oppdage om et skred når veien, hindre at biler kjører inn i skredområdet og å detektere om det er biler eller mennesker inne i området. Disse medlemmer mener slik teknologi bør vurderes for bruk i flere skredutsatte områder.

Disse medlemmer ber regjeringen sikre en betydelig økt satsing på rassikring og som tar i bruk teknologi og innovative løsninger. Disse medlemmer ber regjeringen om en opptrappingsplan for rassikring og setter av 10 mrd. kroner ekstra i alternativ Nasjonal transportplan. Dette gjelder både rassikring av fylkes- og riksveier. Disse medlemmer ber om at post 31 Skredsikring, gjeninnføres i statsbudsjettene slik at innsatsen er synlig og sporbar. Disse medlemmer visser også til sine generelle merknader.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ny teknologi kan tas i bruk for å oppdage om et skred når veien, hindre at biler kjører inn i skredområdet og å detektere om det er biler eller mennesker inne i området, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest våren 2025.»