Meld feil

Merknad

4. Rammer og prinsipper for transportpolitikken

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, registrerer at planen legger til rette for samordnet, langsiktig planlegging og virkemiddelbruk på tvers av transportsektoren i en tid der verden er i endring, der det økonomiske handlingsrommet ikke er ubegrenset og det samtidig er store oppgaver på andre samfunnsområder.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti gjennom en felles avtale sikrer flertall i Stortinget for flere større samferdselsprosjekter i Nasjonal transportplan 2025–2036.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at den foreslåtte rammen for Nasjonal transportplan 2025–2036 på 1 308 mrd. kroner i tolvårsperioden, nominelt er på samme nivå som Nasjonal transportplan 2022–2033. Fra første kvartal 2021 til første kvartal 2024 steg imidlertid Statistisk sentralbyrå (SSB) sin byggekostnadsindeks for veianlegg med hele 24,8 pst. Den foreslåtte rammen for neste tolvårsperiode er derfor en tydelig nedprioritering av samferdselssektoren.

Disse medlemmer mener at vi fremdeles har store utfordringer når det gjelder infrastruktur her i landet, og at regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036 ikke svarer ut disse utfordringene. Nasjonal transportplan er ment å være et dokument som bygger på tidligere vedtatte planer, prosjekter og etatene sine innspill og prioriteringer. Dette er vesentlig for at transportpolitikken skal kunne være troverdig og forutsigbar, og for at lokalsamfunn, kommuner og fylkeskommuner skal kunne stole på de langsiktige prioriteringene som gjøres gjennom dette planarbeidet. Det legges ned store ressurser fra offentlige aktører for å modne fram planer og allokere areal til store og viktige samferdselsprosjekt. Næringslivet på sin side, allokerer tomter og baserer strategiske lokaliseringsbeslutninger med basis i de planer som legges, og som gjennom behandling av meldingen oppnår brede flertall.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner det derfor høyst oppsiktsvekkende at flere store prosjekter, som har hatt bred forankring i Stortinget og skiftende regjeringer, av denne regjeringen er lagt i en såkalt utviklingsportefølje der det ikke skal skje utvikling av disse prosjektene de neste tolv årene. Det er brukt store summer av samfunnets midler for å modne frem disse prosjektene dit de i dag er kommet. Dette er en måte å styre samferdselspolitikken på som disse medlemmer ikke kan stille seg bak.

Disse medlemmer viser videre til at det er mer enn 20 år siden den første nasjonale transportplanen ble lansert. Formålet er fortsatt en helhetlig transportpolitikk der transportformene blir vurdert i sammenheng. Disse medlemmer mener imidlertid det er viktig at planverktøyet er tidsmessig og i tråd med dagens utfordringer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern evaluering av Nasjonal transportplan som verktøy for å videreutvikle transportsystemet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre understreker at den forrige regjeringen, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, viste at det er mulig å effektivisere sektoren betydelig, blant annet gjennom reformer av sektoren. Disse medlemmer mener det er viktig å ikke bare ha fokus på prosjektgjennomføring, men også vie mer oppmerksomhet til hvordan man sikrer mer effektiv bruk av midlene som bevilges. Disse medlemmer mener det finnes flere måter å effektivisere transportsektoren på, for eksempel optimalisering av størrelsen på prosjektene, tidligere involvering av relevante aktører, utviklingskontrakter og redusert planleggingstid.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternativ til Nasjonal transportplan 2025–2036, som har en moderat økning av totalrammen på 5,4 pst., sammenlignet med regjeringens forslag. Det er i tillegg gjort omprioriteringer innenfor rammen på rundt 30 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at det også er lagt inn et anslag for effektivisering på totalt 15 mrd. kroner i planperioden, noe som er et forsiktig anslag ut fra hva flere høringsinstanser mener er mulig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre følgende endringer i prosjektporteføljen for Nasjonal transportplan 2025–2036:

Prosjekter som skal prioriteres opp:

E18 Ramstadsletta–Nesbru
Ringeriksbanen
E39 Hordfast
Vestfoldbanen, dobbeltspor Stokke–Sandefjord
E39 Vik–Molde
E10 Nappstraumen–Å
E18 Retvet–Vinterbro
E39 Smiene–Harestad
E134 Dagslett–E18
Rv. 15 Strynefjellet
E6 Narviktunnelen
Rv. 19 Moss.

Prosjekter som ikke er klare og derfor prioriteres ned:

Østfoldbanen, dobbeltspor Råde–Seut
E6 Høybukta–Hesseng, Finnmark
Rv. 4 Grua–Roa, Innlandet
E16 Nymoen–Eggemoen, Buskerud
E39 Klakegg–Byrkjelo, Vestland.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er et stort behov for utbygging av infrastruktur i Norge og at det fortsatt er store mangler i hovedveinettet. Disse medlemmer vil bygge ut et effektivt og trygt høyhastighetsveinett som binder landsdelene sammen. Disse medlemmer mener det er et offentlig ansvar å bygge ut, men også å finansiere veiprosjekter. Disse medlemmer mener at bruk av bompenger er uholdbart og vil fjerne bompengeordningen. Disse medlemmer viser til at det er stort vedlikeholdsetterslep på både vei- og banenettet. Dette er en betydelig trafikksikkerhetsutfordring og medfører driftsproblemer for jernbanen. Disse medlemmer mener at det i Nasjonal transportplan skal legges opp til å redusere vedlikeholdsetterslepet for både vei og jernbane. Disse medlemmer vil øke rammen for Nasjonal transportplan slik at det både kan bygges mer vei og at vedlikeholdsetterslepet kan reduseres. Disse medlemmer vil opprette en egen beredskapsportefølje med infrastrukturprosjekter med særlig betydning for forsvaret og beredskapen i samfunnet. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke rammen for Nasjonal transportplan 2025–2036 med 207 mrd. kroner med følgende fordeling:

Økonomisk ramme
Statlige midler	1 515 mrd. kroner
Bompenger	0

Reduksjoner i regjeringens forslag:

Innsparinger på jernbaneforvaltning samt investeringer gjennom bruk av konkurranse og Nye Veiers inntreden	-32 mrd. kr
Innsparinger på veiforvaltning samt investeringer gjennom bruk av konkurranse mellom 2 utbyggingsselskap	-58 mrd. kr

Nye prioriteringer

Vedlikehold:

Halvering av vedlikeholdsetterslep med følgende fordeling:
Riksvei	20 mrd. kr
Jernbane	15 mrd. kr
Redusert vedlikeholdsetterslep og utbedringer med følgende fordeling:
Kystinfrastruktur	1 mrd. kr
Rassikring	10 mrd. kr
Fylkesveipakke	12 mrd. kr
Omdisponering fra fylkesvei til riksvei	4 mrd. kr
Beredskapsutbedringer fylkesvei	2 mrd. kr
Nye programområder:
Program for tømmertransport	1 mrd. kr
Program for døgnhvileplasser	1 mrd. kr
Nye investeringer, fordeling transportformer:
Statens vegvesen (store prosjekter og utbedringsstrekninger)	115 mrd. kr
Nye Veier AS	72 mrd. kr
Veisikkerhet	1 mrd. kr
Kyst	3 mrd. kr
Beredskapsportefølje:
Beredskapsportefølje	40 mrd. kr (samlet)
Ofotbanen dobbeltspor	20 mrd. kr
Meråkerbanen, utbedring	5 mrd. kr
E14, helhetlig utbygging	12 mrd. kr
E6 Narviktunnelen	1 mrd. kr
Narvik havn	1 mrd. kr
Stjørdal havn	1 mrd. kr
Bytransport (omdisponering):
Etablering av et eget program for bytransport, herunder investeringer og drift av kollektivtransport	20 mrd. kr (Omdisponeringer fra Øvrige tilskudd byområder)

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn en økt ramme på 30 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i tolvårsperioden. Fordelingen av denne rammen er henholdsvis to og tre mrd. i økt ramme per år i første og andre periode. Dette medlem viser til Venstres forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036, der Venstre legger inn et forsiktig anslag til effektivisering tilsvarende tre mrd. kroner i første planperiode, og ti mrd. kroner i siste planperiode, totalt 13 mrd. kroner i tolvårsperioden. Dette medlem understreker at dette tallet er langt lavere enn flere høringsinstanser hevder er mulig effektiviseringsgevinst. Dette medlem mener det er viktig å bruke samfunnets ressurser mest mulig effektivt, og mener dette må tilstrebes i den videre oppfølgingen av sektoren.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre følgende endringer i prosjektporteføljen for Nasjonal transportplan 2025–2036:

Prosjekter som skal prioriteres opp:

E18 Ramstadsletta–Nesbru
Ringeriksbanen
Vestfoldbanen, dobbeltspor Stokke–Torp–Sandefjord
Vestfoldbanen, dobbeltspor Sandefjord–Larvik, planmidler
Rv. 15 Strynefjellet
E16 Fagernes–Hande, planmidler
Rv. 19 Moss
Rv. 4 Nittedal–Gjelleråsen, planmidler
Trønderbanen, elektrifisering og to tog i timen til Steinkjer
Ofotbanen
Toetasjes tog innen 2030
Økt vedlikehold av jernbanen
Godsterminal Eina Nord, planmidler
Havna i Longyearbyen
Majorstuen stasjon
Økt ramme til byvekstavtaler og belønningsordningen for mindre byområder
Økt sykkelramme
Viltoverganger.

Prosjekter som prioriteres ned i Nasjonal transportplan 2025–2036:

E18 Retvet–Vinterbro
E16 Nymoen–Eggemoen
E6 Moelv–Øyer (Nye Veier AS)
Østfoldbanen, dobbeltspor Råde–Seut
Dovrebanen, dobbeltspor Hamar–Åkersvika
Gratis ferje.»

4.1 Et redusert økonomisk handlingsrom

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Perspektivmeldingen 2021 (Meld. St. 14 (2020–2021)) viser at inntektene på statsbudsjettet forventes å vokse mindre, samtidig som at utgiftene til pensjoner, helse og omsorg vokser i takt med en økende andel eldre. Samtidig er det store samferdselsutfordringer som det er behov for å løse framover.

Flertallet understreker derfor viktigheten av et kontinuerlig fokus på effektivisering av ressursbruken. Flertallet merker seg videre at planen legger vekt på å vri en større del av ressursbruken i retning av å ta bedre vare på eksisterende infrastruktur og sørge for at den utnyttes best mulig.

4.2 Omstilling for å nå klima- og miljømålene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at klimaendringer og tap av matjord og biologisk mangfold er utfordringer som vil kreve en samordnet og stor innsats. Transportsektoren står for om lag en tredjedel av klimagassutslippene i Norge, og nye og bedre transportløsninger er en forutsetning for å lykkes med å kutte utslipp samtidig som transportbehovene ivaretas på en bedre måte enn før.

4.3 Aktivitet i hele landet

Komiteen understreker at god transportinfrastruktur og god fremkommelighet er viktig for å legge til rette for at folk skal kunne bo, arbeide og leve gode liv i hele Norge. Gode veier, jernbane, sjøtransport, flyforbindelser og annen lufttransport er viktig for verdiskapning og bosetning og for å binde Norge sammen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen foreslår å bruke 1 308 mrd. kroner i samferdselssektoren de neste tolv årene. Flertallet mener at det også må vurderes hvordan disse milliardene kan bidra til næringsutvikling og jobbskaping i tillegg til å binde landet sammen og utvikle transportsystemet. Samferdselsinvesteringer gir mer effektiv transport, reduserer reisetid og kostnader for folk og næringsliv, og det legger grunnlaget for vekst i næringslivet. Utbygging av infrastruktur gir også mange gode arbeidsplasser under byggingen. Samferdsel bidrar til sysselsetting, og et høyt nivå på samferdselsinvesteringene vil kunne gi arbeidsplasser i hele landet. Flertallet mener samferdselssektoren også i større grad bør bli en motor for å skape ny næringsvirksomhet og støtte opp under nye eksportmuligheter.

Flertallet merker seg at infrastruktur og mangel på god infrastruktur kan være til hinder for utvikling av arbeidsplasser og investeringer i næringslivet. Flertallet merker seg at det fra kommuner og fylker blir argumentert med mulighet for å etablere flere arbeidsplasser og øke tilgang på attraktive næringsarealer om enkelte infrastrukturprosjekter kommer på plass.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener ikke regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036 svarer ut disse utfordringene. Disse medlemmer registrerer at det for enkelte prosjekt kan være både vilje og evne til å forskuttere fra næringsliv og kommuner/fylkeskommuner slik det er blitt lagt til rette for i fiskerihavner da disse var underlagt fylkeskommunen. Bømlo Fiskerihavn er et godt eksempel på at næringslivet har gått inn og gjort denne prioriteringen for å få fortgang i prosjektet, slik at industriarbeidsplasser og dermed inntekter kommer tidligere enn om prosjektet måtte vente i kø. Disse medlemmer mener det kan være aktuelt å se på slike forskutteringsordninger for alle typer infrastrukturprosjekt, men at det må være enighet omkring rammene for at dette kan bli en realitet, og prosjektet må være vedtatt av Stortinget.

4.4 Den internasjonale situasjonen

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2023–2024) og har ingen ytterligere merknader.

4.5 Teknologisk utvikling

Komiteen vil understreke at den teknologiske utviklingen åpner for ny og mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur samtidig som den legger til rette for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser. Norge er langt fremme både når det gjelder utbygging av digital infrastruktur og digitale tjenester og løsninger. På en del områder skjer digitaliseringen raskt, mens det på andre områder er behov for forsterket innsats for å ta i bruk ny og moderne teknologi. Ny teknologi og digitalisering har potensial til å endre sektorer og hvordan man tenker transport på en gjennomgripende måte. Komiteen understreker at det er viktig å ivareta internasjonalt samarbeid, kunnskapsinnhenting og aktiv regelverkspåvirkning slik at teknologiske løsninger er best mulig tilpasset norske forhold.

4.6 Den nasjonale rammen for transportpolitikken