9.2 Regjeringens innsats for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, deler regjeringens ambisjoner om å få ned klimagassutslippene,
og er enig i at bygging av infrastruktur og tilrettelegging for null-
og lavutslippsinfrastruktur er et viktig bidrag i arbeidet for å
nå klimamålene i transportsektoren. Flertallet mener
at etablering av ladeinfrastruktur langs riksveinettet er viktig
for å oppnå elektrifisering av tungtransporten, og at det er hensiktsmessig
å legge til rette for at lading kan skje i forbindelse med sjåførenes hviletid. Flertallet mener at det må etableres
fleksible ladesystem som sikrer at hviletiden kan overholdes uten
at biler må flyttes. Slike system er allerede å finne på større
bussanlegg.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at ladeinfrastrukturen på større ladeanlegg langs riksveiene
tilrettelegger for at det er mulig å ivareta døgn- og hviletider uten
å måtte bryte disse for å flytte bilen etter endt lading.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at kommersielle aktører innenfor person- og godstransport får
tilgang til offentlig eid eller offentlig støttet ladeinfrastruktur på
tider av døgnet der det er kapasitet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at i forrige Nasjonal transportplan var målet at alle lette varebiler
skulle være nullutslipp i 2025 og alle tyngre varebiler skulle være
nullutslipp i 2030. I dag er bare 4 av 10 nye varebiler nullutslipp.
Det er heller ingenting i salgstallene som taler for at man burde
skille klimamålene for lette og tunge varebiler. Disse
medlemmer mener derfor målene for tunge og lette varebiler
bør slås sammen.
Bompengefritak for tunge nullutslippskjørtøy
frem til 2030 er et viktig virkemiddel som kan bidra til elektrifiseringen
av tunge kjøretøy, og bør derfor iverksettes umiddelbart. Etter
at man avviklet Enova-støtten for elektriske varebiler, trengs det
flere virkemidler for å elektrifisere varebilene. Disse
medlemmer mener derfor at elektriske varebiler må inkluderes
i det varslede bompengefritaket for tunge kjøretøy.
Disse medlemmer vil
advare mot å tro at elbilsatsingen går av seg selv. Det store flertallet
av bilene på veiene er fremdeles fossilbiler. Andre land med svakere elbilpolitikk
har langt lavere salgsandeler. Miljødifferensierte bompenger er
også et betydelig virkemiddel for å kutte lokal luftforurensing.
At bensinbiler betaler mer enn elbiler, og at dieselbiler betaler
mer enn bensinbiler, er i tråd med prinsippet om at forurenser betaler.
Disse medlemmer merker
seg at det råder usikkerhet om man når de klimamålene man har satt
seg for 2030 med de tiltak man i dag har igangsatt. Klimarapporter
indikerer at man må iverksette strengere tiltak dersom man skal
nå målene. Transportsektoren har et stort bidrag inn i klimagassutslippene
i Norge, og en stor del av transporten foregår fremdeles med fossile
energibærere. Dette gjelder for alle transportformer. 34 pst. av utslippene
kommer fra transportsektoren. I Klimakur 2030 ble mulige tiltak
for å redusere utslipp fra transport utredet. Overgang til transportformer
med lavere utslipp, som kollektivtrafikk, sykkel og gange, er et
av virkemidlene som kan brukes, men det må også legges til rette
for overgang til lav- og nullutslippsteknologi som elektriske kjøretøy,
fartøy og maskiner. Disse medlemmer viser
også til at gode og effektive transportkorridorer er med på å ta
ned både utslipp og energibehovet i transportsektoren. Der nullutslippsløsninger
ikke er tilgjengelige enda, som for luftfart, enkelte typer sjøtransport
og noen typer tunge kjøretøy, vil det fortsatt være behov for biodrivstoff.
Disse medlemmer mener
at regjeringen ikke i tilstrekkelig grad har virkemidler, krav og
forskrifter på plass for å nå klimamålene der det finnes tilgjengelig teknologi. Disse medlemmer savner en tydeligere prioritering
og retning fra regjeringens side. Dette gjelder blant annet for
hurtigbåter, ferjer og tyngre kjøretøy.
Disse medlemmer viser
samtidig til at depotlading eller destinasjonslading for mange aktører
fortsatt vil være foretrukket framfor hurtiglading underveis på en
transport. I den forbindelse mener disse medlemmer at
det må legges til rette for at fylkeskommunal ladeinfrastruktur
for for eksempel buss må gjøres tilgjengelig for kommersielle aktører,
så langt det er kapasitet. I tillegg bør ladeinfrastruktur som er
etablert av private ved hjelp av offentlig støtte, åpnes for andre
aktører på kommersielle vilkår når det er ledig kapasitet.
Disse medlemmer mener
at det bør vurderes å stille nullutslippskrav gjennom konsesjonstildeling
til langdistansebusser/ekspressbusser der infrastrukturen for lading
eller fylling av nullutslipps-energibærere er på plass.
Videre mener disse medlemmer at
det må bli fortgang i arbeidet som åpner opp for at effekt reservert til
ferjelading kan tilrettelegges også for tungbillading, i tråd med
Stortingets vedtak i behandlingen av Dokument 8:229 S (2022–2023).
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener ansvaret for ladeinfrastrukturen for ferje
og hurtigbåtlading bør overlates til en tredjepart, der det i dag
eies av rederier, SVV og fylkeskommuner. Dette vil redusere både
risiko og kostnader for det offentlige, effektivisere administrative
ressurser brukt på området samt tilrettelegge for en hurtigere utrulling
av ladeinfrastruktur langs kysten enn det regjeringen i dag har
lagt opp til, gjennom sin «Plan for ladestasjoner for tunge kjøretøy langs
riksvei» (2023).
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener 70-prosentregelen
for bompengepasseringer ikke er til hinder for å samtidig innfri
andre samfunnsmål, som for eksempel finansiering av kollektivtransport
og nullvekst i personbiltrafikken for byområder.
Disse medlemmer mener
moderne veiprising for kjøretøy med miljørabatt kan være et effektivt
grep for å nå målet om at alle nye tunge kjøretøy skal være nullutslipp
eller gå på biogass innen 2030. Det er et virkemiddel som også kan
innføres uten negative effekter med hensyn til kabotasjeproblematikk.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
et GPS-basert system for veiprising av tunge kjøretøy basert på
den igangsatte utredningen på området. Dette skal brukes aktivt
som et virkemiddel for å nå målet om at alle nye lastebiler skal
være nullutslippskjøretøy eller gå på biogass i 2030.»