16.2 Den strategiske utviklingen av jernbanen frem mot 2050
Komiteen viser til
at overgangen til et nytt og moderne signalsystem på jernbanen (ERTMS-prosjektet) av
Bane NOR og departementet vurderes som risikofylt, komplekst og
nødvendig. Videre fremholder de at de gamle signalanleggene må byttes
ut, og nytt signalanlegg vil gi en mer driftsstabil og robust jernbane. Komiteen viser for øvrig til Prop. 1
S (2023–2024) Samferdselsdepartementet (side 176–177), der utfordringene
og mulige risikoelementer ved prosjektet beskrives mer inngående.
Komiteen viser til
nylig varsling fra Bane NOR om at framdriften kan bli forsinket
som følge av leveranseproblemer fra sentrale aktører i prosjektet,
og at Bane NOR ønsker å bruke denne situasjonen til å planlegge den
videre utrullingen av ERTMS på nytt. Komiteen merker
seg at departementet har gitt Jernbanedirektoratet et særskilt ansvar
for å utarbeide en helhetlig plan for risikostyring i det videre
arbeidet med ERTMS-prosjektet som skal sikre at aktørene i sektoren
har felles forståelse av status og risikobilde for gjennomføring
av prosjektet og hvilke risikoreduserende tiltak som samlet sett
bør iverksettes. Komiteen merker seg
at statsråden i svar på skriftlig spørsmål, dokument nr. 15:2114 (2023–2024),
sier han vil komme tilbake til Stortinget med en oppdatert redegjørelse
for prosjektet og vurderinger av eventuelle konsekvenser i forbindelse
med statsbudsjettet for 2025, og imøteser denne redegjørelsen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, vil vise til at selv om jernbanen
kun står for om lag 6 pst. av det totale godstransportarbeidet i
landet, står jernbanen for 46 pst. av kombigodstransporten mellom
hhv. Oslo og Bergen og Oslo og Trondheim, 37 pst. av tilsvarende transport
mellom Trondheim og Bodø, og hele 82 pst. mellom Oslo og Narvik.
Som regjeringen påpeker i meldingen, illustrerer dette f.eks. at
Ofotbanen er svært viktig, ikke bare for den omfattende malmtransporten mellom
Kiruna og Narvik, men også for distribusjon av dagligvarer, byggevarer,
post og andre innsatsfaktorer for det nordnorske næringslivet. Transportkorridoren er
også svært viktig for transport av sjømat ut av landsdelen og for
militær mobilitet i nord. I 2022 ble det f.eks. transportert 240 000
tonn sjømat til en verdi av om lag 25 mrd. kroner på banen.
Flertallet vil videre
vise til meldingens omtale av tiltak for å øke kapasiteten på Rørosbanen,
som nye kryssingsspor og tilsvinger, som kan prioriteres innenfor
mindre investeringstiltak. Flertallet er
for øvrig enig i at det på lengre sikt er nødvendig med tiltak for kombigods
på strekningene Trondheim–Bodø og Oslo–Bergen, og økt kapasitet
på godsterminalene både i Trondheim og Oslo.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at transportplanen legger opp til en
strategi for utvikling av jernbanesektoren. For å øke punktlighet
og regularitet legges det opp til fornying og vedlikehold av eksisterende
infrastruktur. De store tilbudsforbedringene som pågår rundt byene,
skal ferdigstilles innen 2030. Kapasiteten i jernbanen skal økes
i byområdene i planperioden. Det skal gjennomføres tiltak for å
legge til rette for vekst i godstransport på jernbane og ivareta
behovet for militær mobilitet, og gjennomføres en digital satsing
for mer sømløse reiser og bedre bruk av data.
Dette flertallet merker
seg at planen legger opp til å starte sentrale utredninger mot neste
transportplan tidlig.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
videre planlegging og oppstart av kapasitetsøkende tiltak for Trønderbanen
som muliggjør to tog i timen mellom Trondheim og Steinkjer i løpet
av planperioden.»
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre,
vil vise til regjeringens prioritering av effektpakker for økt kapasitet
for kombigods Oslo–Trondheim og Oslo–Narvik på hhv. 37 og 32 pst.,
og støtter denne prioriteringen.
Dette flertallet vil
vise til at strekningene som prioriteres for kombigodspakker, også
er viktige persontogstrekninger, og at det på et senere tidspunkt
kan være aktuelt med tiltak som øker frekvens og kapasitet for persontransport
på disse strekningene. Dette flertallet understreker
at det tilligger transportvirksomhetene å gjøre vurderinger av dette
når de planlegger tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil vise til planens
prioritering av flere tog på Trønderbanen, der det i første omgang
skal skje en dobling av frekvensen mellom Melhus og Stjørdal i grunnrute
og to tog i timen til Steinkjer i utvidet rushperiode. Disse medlemmer vil vise til at prosjektet
er prioritert i Trøndelag, og har sterke bindinger til nylig reforhandlet
byvekstavtale. Disse medlemmer vil videre
vis til at Bane NOR i videre planlegging skal sørge for at en ytterligere
tilbudsforbedring med to tog i timen til Steinkjer i grunnrute kan komme
raskest mulig på plass, og vil vise til at det i planen understrekes
at det haster med å utvide tilbudet i rushperiodene, og tilbudsforbedringene
til Steinkjer i effektpakken skal planlegges for oppstart tidlig
i perioden, slik at disse kan realiseres raskt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre påpeker at kapasitetsøkningen på Trønderbanen
tidligere har blitt utsatt fra 2024 til 2027, og at denne i Nasjonal
transportplan 2025–2036 foreslås nedjustert. Disse
medlemmer viser til at det tidligere var prioritert å sikre
to timers grunnrute mellom Steinkjer og Trondheim, mens det i regjeringens
forslag til ny Nasjonal transportplan er snakk om dobling i frekvens
mellom Melhus og Stjørdal og to tog i timen til Steinkjer kun i
utvidet rushperiode. Disse medlemmer viser
til statsrådens svarbrev på spørsmål fra komiteen, der det vises
til at halvtimesintervall i grunnrute til Steinkjer medfører en
vesentlig omfangsøkning, at alternativet ikke er utredet videre,
og at det derfor ikke foreligger et kostnadsestimat for halvtimesintervall
til Steinkjer i grunnrute. Disse medlemmer mener
at to tog i timen til Steinkjer må sikres, og at utbygging av tiltak
bør bygges fra nord til sør.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener utbyggingen
og vedlikehold av jernbanen må sikres fortgang i hele landet. Disse medlemmer støtter regjeringens
planer om utbyggingen av indre InterCity, men holder fast ved ambisjonen
om utbygging av ytre InterCity til Lillehammer, Skien og Halden
og mener dette må sikres fortgang. Intercity-strekningene må inngå
som en del av en fremtidig høyhastighetsbane. Blant de viktigste sakene
på jernbane i kommende Nasjonal transportplan-periode er tilbudsforbedring
på Vestfoldbanen. Strekningen har langt flere passasjerer enn de
andre Intercity-strekningene, og utgjør en svært viktig rute for dagpendlere. Disse medlemmer vil sikre fortgang i utbyggingen
av Vestfoldbanen, og vil begynne med dobbeltspor Stokke-Sandefjord
i første seksårsperiode i Nasjonal transportplan 2025–2036.
Disse medlemmer mener
at på sikt må koblingen mellom Sørlandsbanen og Vestfoldbanen etableres, også
kalt «Genistreken». En tilsvarende kobling må også etableres mellom
Gjøvik- og Dovrebanen. Disse medlemmer mener
arbeidet med å etablere to tog i timen til Kongsberg må starte i
første seksårsperiode i Nasjonal transportplan 2025–2036.
Disse medlemmer mener
det må utredes om togstrekninger på Østlandet som i dag er stengt
for persontrafikk, kan gjenåpnes for dette formålet, slik som Roa–Hønefoss
og Dal-Eidsvoll. Flere stasjoner trenger oppgradering, slik som
Grorud stasjon og Hauketo stasjon i Oslo. Breivoll stasjon på Hovedbanen
må opprettes. Regjeringen har varslet oppgraderinger for gods på Kongsvingerbanen,
men persontrafikktilbudet på Kongsvingerbanen må styrkes. Sørlandsbanen
må utbedres, spesielt mellom Sirevåg og Moi og i Drangsdalen, og
Ålgårdbanen gjenåpnes. Østfoldbanens østre linje fra Rakkestad til
Sarpsborg må gjenåpnes. Arbeidet med ny rikstunell er vesentlig
for økt kapasitet på jernbanen og må sikres fortgang. I forbindelse
med dette bør det utredes hvorvidt sporene øst for Oslo S kan legges
i tunell for å hindre støy.
Disse medlemmer er
positive til at regjeringen vil fortsette arbeidene med hyppigere
avganger på Trønderbanen, men mener at det må jobbes for to tog
i timen til Steinkjer fortere enn det regjeringen legger opp til.
På sikt må Trønderbanen utbedres fra Støren med pendel til Grong.
Det må etableres flere krysningsspor på strekningen Melhus–Stjørdal.
På sikt må også Dovrebanen oppgraderes for å sikre totimersfrekvens Oslo–Trondheim.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag
«Stortinget ber regjeringa utrede,
teknisk og økonomisk, å opprette to tog i timen – som stiv rute
– mellom Oslo og Kongsberg, på ett spor mellom Mjøndalen og Kongsberg.
Utredningen skal også vurdere opprettelsen av en ny stasjon ved
Gomsrud – før Kongsberg. Den skal også ta høyde for mulig lokaltog
på Randsfjordbanen mellom Hønefoss og Drammen.»
«Stortinget ber regjeringen opprette
et nattogtilbud mellom Oslo og København.»
«Stortinget ber regjeringen
sikre at togtilbudet på Trønderbanen styrkes, og at rutetilbudet
to tog i timen mellom Trondheim og Steinkjer blir en realitet senest
i løpet av 2027.»
«Stortinget ber regjeringen fremskynde
realiseringen av effektpakken for gods Trondheim–Bodø.»
Disse medlemmer mener
Ofotbanen spiller en svært viktig rolle i frakt av gods, og i beredskapssammenheng.
Regjeringen har ambisjoner om etablering av flere krysningsspor
på strekningen, men tydeliggjør ikke når prosjektet kan ventes å
starte opp. Disse medlemmer mener dette
arbeidet må starte i første seksårsperiode i Nasjonal transportplan
2025–2036. På sikt må det etableres dobbeltspor på strekningen.
I sitt forslag til Nasjonal transportplan planlegger regjeringen
utbygging av vei og bane Arna–Stanghelle. Prosjektet er vesentlig
for Vestland og rassikrer strekningen. Prosjektet korter ned reisetiden
mellom Bergen og Voss. Disse medlemmer mener
statlige midler for vei og bane må bevilges samlet til prosjektet,
dette vil kutte byggetiden og sikre bygging av de rasutsatte delene
først. På sikt må prosjektet utvides til Voss.
Disse medlemmer mener
det må settes i gang et større arbeid med å bedre togforbindelser
til utlandet, og at første steg må være å etablere en nattogforbindelse
mellom Oslo og København i perioden.
Disse medlemmer viser
til at godstrafikken på Nordlandsbanen er doblet på kort tid. Bane
Nor har erklært hele strekningen som overbelastet, og det er ikke kapasitet
for å øke etterspørselen etter godsruteleier. Disse
medlemmer vil derfor fremskynde realiseringen av effektpakken
for gods Trondheim–Bodø. Disse medlemmer har
merket seg at første krysningsspor er under planlegging, og ber
om at ytterligere krysningsspor planlegges på strekningen Steinkjer–Bodø.
Disse medlemmer viser
til viktigheten av det igangsatte arbeidet med å realisere en ny
grønn godskorridor mellom Oslo, Bodø, Harstad og Tromsø. Disse medlemmer viser til at ENOVA allerede
har gitt tilsagn på 211 mill. kroner til prosjektet, som vil kutte minimum
25 000 tonn CO2 per år og flytte 25 000 trailere fra
vei til bane og kjøl årlig. Denne korridoren er viktig også for
forsyningssikkerhet og beredskap i landsdelen. Disse
medlemmer mener det er viktig at regjeringen legger til rette
for at Kystverket, Bane Nor og Statens vegvesen bidrar til å realisere
prosjektet.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
med en ny utredning av høyhastighetstog i første seksårsperiode av
Nasjonal transportplan 2025–2036.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at på Sørlandet og
i Rogaland har store motorveier lenge blitt prioritert over vedlikehold og
utbygging av jernbanen. Dette medlem mener dette
må gjøres noe med. Planlegging og prosjektering av Jærbanen mellom
Skeiane og Nærbø må derfor utføres i første seksårsperiode i Nasjonal
transportplan 2025–2036 for å sikre fortgang i prosjektet. Dette
må inkludere mulighet for å senere gjenåpne Ålgårdbanen. Et godt
jernbanetilbud er vesentlig for at folk skal velge bane over bil.
Høsten 2023 kom regjeringens konseptvalgutredning
for Nord-Norgebanen. Jernbanen skal binde landet sammen, men Norge
mangler en transportpolitisk ryggrad gjennom landet – fra nord til
sør – både på gods og persontransport. Nord-Norgebanen vil spille
en slik rolle. Dette medlem mener utredningen
må følges opp med KS1 og KS2 i perioden, slik at arbeidet med etableringen
av banestrekningen sikres fortgang.
Dette medlem støtter
regjeringens plan om flere tog i Oslo-navet, og flere kapasitetstiltak
for en mer effektiv rutemodell, men mener det må tas større grep
for å hindre forsinkelser. Det nye signalsystemet må rulles ut så
fort som mulig.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bevilge
tilstrekkelige midler til å halvere dagens barnebillett og studentbillett på
tog i hele Nasjonal transportplan-perioden.»
«Stortinget ber regjeringen sette
av 250 mill. kroner til planlegging og prosjektering av dobbeltspor
på Jærbanen (Skeiane–Nærbø) i første seksårsperiode av Nasjonal
transportplan 2025–2036.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
fortgang i prosessen med Nord-Norge-banen og følge opp KVUen med en
KS1 og KS2 i Nasjonal transportplan-perioden.»
Komiteens medlem
fra Venstre påpeker at byggingen av nytt dobbeltspor mellom
Åkersvika og Hamar, samt utvikling av Hamar stasjon, gir marginal tidsbesparelse
for person- og godstrafikk. Dette medlem ønsker
å bygge jernbanen i østlig trasé fra Åkersvika forbi Hamar for å
øke volumet for gods- og persontrafikk i hele regionen på begge
områder. Dette medlem prioriterer derfor
ikke nytt dobbeltspor mellom Åkersvika og Hamar i sine prioriteringer
i Nasjonal transportplan.
Dette medlem påpeker
at den siste delen av Trønderbanen mellom Stjørdal og Steinkjer
fortsatt ikke er elektrifisert. Dette medlem mener
denne strekningen må elektrifiseres i planperioden, og at man deretter
må fortsette elektrifiseringen av jernbanen videre nordover mot
Bodø. Dette medlem viser til at kostnaden
for elektrifisering av strekningen er anslått til 2,5 mrd. kroner
i investeringskostnader. Dette medlem viser
til Venstres alternativ til Nasjonal transportplan, der Venstre
sikrer 3,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til Trønderbanen
for å sikre elektrifisering helt til Steinkjer, og videre planlegging
og mulig oppstart av tiltak som sikrer to timers grunnrute hele
dagen mellom Trondheim og Steinkjer.
Dette medlem stadfester
at Nye Veier bør være byggherre for fellesprosjektet Ringeriksbanen
og E16 Skaret–Hønefoss, blant annet for å sikre konkurranse for
jernbanebygging i Norge. Dette medlem påpeker at
Ringeriksbanen skal gi en reisetid med tog mellom Hønefoss og Sandvika
på 20 minutter, og at reisetiden mellom Oslo og Bergen blir redusert
med nesten en time. Dette medlem påpeker
at reisetiden på jernbanen mellom de største byene i Norge må ned
dersom tog skal bli et reelt alternativ til fly for flere reisende. Dette medlem viser til Venstres alternativ
til Nasjonal transportplan, der Venstre prioriterer bygging av Ringeriksbanen
med 15 mrd. i andre planperiode
Dette medlem viser
til Jernbanedirektoratets utredning til Samferdselsdepartementet
som anbefaler innkjøp av toetasjes tog på Østlandet. Dette medlem understreker at tiltaket
øker passasjerkapasiteten med 40 pst., og blir langt billigere enn
å bygge ut kostbar infrastruktur. Dette medlem viser
til at utredningen påpeker at togene kan være i trafikk allerede
i 2030 dersom tiltaket prioriteres. Dette
medlem understreker at jernbanen må være attraktiv for at
de reisende skal velge jernbane foran privatbil. Dette
medlem viser til at Jernbanedirektoratet har beregnet at det
vil koste 8,5 mrd. kroner å innføre to-etasjes tog på Østlandet,
og at dette beløpet inkluderer togsett og spor for togparkering. Dette medlem viser til at kostnaden for
å utbedre infrastruktur er beregnet til rundt 600 mill. kroner,
i tillegg til kostnader for flere hensettingsplasser for togene. Dette medlem mener dette tiltaket må
prioriteres for å sikre de reisende en bedre reiseopplevelse, samt
sikre god samfunnsøkonomisk gevinst. Dette medlem viser
til Venstres alternativ til Nasjonal transportplan, der vi foreslår
statlig tilskudd til toetasjes tog pålydende fem mrd. kroner, slik
at slike tog kan kjøpes inn til jernbanenettet på Østlandet. Dette medlem legger til grunn at den
øvrige kostnaden for innkjøp av slike tog før 2030 kan lånefinansieres.
Dette medlem understreker
at kapasiteten i Oslotunnelen i dag er fullt utnyttet, og at det
uten ny rikstunnel ikke vil bli mulig å utvikle jernbanen i Norge
ut over de planlagte tiltakene som ferdigstilles på midten av 2030-tallet. Dette medlem påpeker at bygging av rikstunnelen
vil doble kapasiteten gjennom Oslo by og være positivt for togtrafikken
for vårt nasjonale jernbanenett. I dag får forsinkelser og driftsforstyrrelser
i Oslotunnelen ofte konsekvenser for trafikkavviklingen på jernbanen
langt utenfor det sentrale Østlandsområdet. Dette
medlem påpeker at ny rikstunnel for jernbanen er viktig for
å redusere antall forsinkelser, gjøre avvikshåndteringen på jernbanen
bedre og øke kapasiteten. Den vil legge til rette for at jernbanen
kan fylle sin rolle som ryggrad i kollektivtransportsystemet i bo-
og arbeidsmarkedsområdene på det sentrale Østlandet langs Hovedbanen,
Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen og mot Kongsberg.Dette
medlem mener derfor det er rett å prioritere å bygge ut kapasiteten
i det nasjonale jernbanenettet for å møte det økte behovet for transport,
særlig på Østlandet, men også mellom de store byene og til utlandet.
Dette medlem mener
det av mange grunner haster med å gjenåpne Gjøvikbanen nord for
Roa for godstrafikk, og at det må etableres en kombiterminal for
gods og tømmer på strekningen Eina–Reinsvoll. Bane NOR må snarest
starte et grunnlagsarbeid for å bidra til å regulere hensiktsmessig
areal og prosjektere et side- og/eller krysningsspor egnet for trailer/godsopplasting
på bane og omlasting fra bil. Dette medlem viser
til Venstres forslag til Nasjonal transportplan, der Venstre setter
av 300 mill. kroner til planlegging av prosjektet.