Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

10. Nullvisjonen for drepte og hardt skadde

Komiteen støtter nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, legger til grunn en nullvisjon for hardt skadde og drepte i trafikken. Flertallet viser til at det i Nasjonal transportplan 2022–2033 for første gang ble satt en egen ambisjon for reduksjon i antall omkomne i trafikken. Flertallet merker seg at regjeringen opprettholder ambisjonen fra Nasjonal transportplan 2022–2033 og forsterker den gjennom tallfestede etappemål, der en innen 2030 maksimalt skal ha 50 drepte i veitrafikken, og at ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050.

Flertallet viser til at det har vært en økning i antall drepte og hardt skadde på norske veier de to siste årene. Tall fra Statens vegvesen viser at 110 personer omkom i veitrafikken i 2023. Flertallet merker seg at høy fart, uoppmerksomhet og kjøring i ruspåvirket tilstand er hovedfaktorer til en stor andel av dødsulykkene, og at regjeringens virkemidler for å nå målet om antall drepte i 2030 blant annet er en økt satsing på kontroller og ATK, både på punkt og strekning, i tillegg til kontroll av kjøretøyenes tilstand, kampanjevirksomhet og utbedring av farlige trafikkpunkt.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at 30 personer årlig mister livet i trafikken som følge av dårlige veiforhold. Om lag en tredjedel av dødsfallene på norske veier skyldes med andre ord veiens beskaffenhet. Dette flertallet mener det bør gjøres langt mer for å styrke sikkerheten på norske veier. Dette flertallet viser til at generelt vedlikehold av veinettet på riks- og fylkesvei er viktig for å styrke trafikksikkerheten, men det er også behov for andre trafikksikkerhetstiltak, som for eksempel forsterket midtoppmerking (rumlefelt), nye autovern eller andre tilsvarende trafikksikkerhetstiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det er vanskelig å se en klar prioritering fra regjeringens side for hvordan målene skal nås.

Disse medlemmer viser til at førerstøttesystemer og sikkerhetssperrer, eksempelvis for å hindre kjøring i ruspåvirket tilstand, i større grad kan tas i bruk for å få ned antallet dødsulykker. I den grad det må gjøres et arbeid for å sikre at slike systemer kan tas i bruk, må regjeringen prioritere å iverksette slike tiltak. Disse medlemmer merker seg også at gode, trygge veier med adskilte kjøreretninger er med på å ta ned ulykkesrisikoen, noe som betyr at man må fortsette arbeidet med å utvikle infrastrukturen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ser at forsterket midtoppmerking er et rimelig trafikksikkerhetstiltak som redder liv. Disse medlemmer viser videre til at forsterket midtoppmerking ble satset på mens Fremskrittspartiet hadde en hånd på rattet, og det ble bygget over 100 km med forsterket midtoppmerking i det siste året under regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i statsbudsjett for 2023 bare la opp til bygging av 9,5 km med forsterket midtoppmerking, et kutt på 90,5 pst. sammenliknet med regjeringen Solbergs siste år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader samt til Fremskrittspartiets alternative Nasjonal transportplan 2025–2036 der det prioriteres 1 mrd. kroner ekstra til veisikkerhetstiltak.

10.1 Innledning

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2023–2024) og har ingen ytterligere merknader.

10.2 Økt sikkerhet i veitrafikken

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2023–2024) og har ingen ytterligere merknader.

10.2.1 Etappemål for trafikksikkerhet på vei

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2023–2024) og har ingen ytterligere merknader.

10.2.2 Samarbeidsmodellen for trafikksikkerhetsarbeidet videreføres

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2023–2024) og har ingen ytterligere merknader.

10.2.3 Hovedtiltak og innsatsområder for økt trafikksikkerhet på vei

Komiteens medlemmer fra Høyre er uenige i at firefelts motorvei ikke skal bygges på strekninger med årsdøgntrafikk under 15 000. Disse medlemmer understreker at ny veinormal innebærer større fleksibilitet ved planlegging og utbygging av veinettet, samtidig som den ikke endrer mulighetene for å bygge firefelts motorvei. Disse medlemmer ønsker ikke nedskalering av veiprosjekter, det må fortsatt bygges for fremtiden, men mer fleksibilitet i veinormalene vil gi bedre effektivitet og fremdrift, som også gir mer fornuftig bruk av pengene. Disse medlemmer viser til at flere strekninger med forholdsvis ny vei etter kort tid har vist seg å ikke være riktig dimensjonert. Dette gjelder blant annet E16, der strekningen Bergen–Voss stod ferdig i 1991, men som nå må erstattes av ny vei. Disse medlemmer mener det må bygges vei for fremtiden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener de såkalte veinormalene muliggjør bygging av firefeltsvei på veier med alt for lav trafikkmengde. I land som Tyskland bygges det firefeltsvei fra årsdøgntrafikk 18 000, mens man i Norge tillater brede firefeltsveier på veier med årsdøgntrafikk fra 12 000. Dette medlem mener det er positivt at innslagspunktet for bred firefeltsvei ble økt ved siste gjennomgang av veinormalene, ettersom de bidrar til større klimagassutslipp og mer naturødeleggelser. Dette medlem mener likevel at firefeltsvei ikke bør bygges på strekninger med årsdøgntrafikk under 15 000. I dag er det tillatt å bygge smal firefeltsvei på strekninger med årsdøgntrafikk på 8 000. Trygg Trafikk har pekt på at denne typen vei kan være mindre trafikksikker, blant annet grunnet smale veiskuldre. Dette medlem mener at der det er planlagt smal firefeltsvei, bør 2/3-feltsvei med midtdeler heller vurderes grunnet både natur- og klimahensyn og trafikksikkerhetshensyn.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innskrenke muligheten til å bygge smal og normal firefeltsvei til veier med ÅDT over 15 000 kjøretøy.»

Gående og syklende

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det er viktig å tilrettelege for økt bruk av sykkel. Flertallet påpeker at Norge har et nasjonalt mål om 20 pst. sykkelandel i byene og 8 pst. sykkelandel nasjonalt. Flertallet påpeker videre at gående og syklende er sårbare trafikantgrupper. I følge TØI er risikoen for å bli drept eller hardt skadd mer enn fem ganger høyere for fotgjengere og mer enn ti ganger høyere for syklister per km enn for førere av personbil.

Komiteens medlem fra Venstre mener myke trafikanter bør prioriteres enda høyere i kommende Nasjonal transportplan enn det regjeringens forslag legger opp til. Dette medlem viser til at Venstre prioriterer 6,5 mrd. kroner mer til byområdene enn regjeringen, og at Venstre i tillegg foreslår å bruke 3,3 mrd. kroner ekstra til tiltak for myke trafikanter, i hovedsak gang- og sykkelstier.

10.3 Økt sikkerhet for jernbanetransport

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2023–2024) og har ingen ytterligere merknader.

10.4 Økt sikkerhet for luftfart

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2023–2024) og har ingen ytterligere merknader.

10.5 Økt sikkerhet for sjøtransport og fritidsbåter

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2023–2024) og har ingen ytterligere merknader.

10.6 Barnas transportplan

Komiteen viser til at barnas transportplan videreføres med konkrete retningslinjer for hvordan barns trafikksikkerhet skal ivaretas i alt planleggingsarbeid i planperioden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at økt sikkerhet for barn og unge skal være et hovedinnsatsområde i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og at intensjonene i Barnas transportplan følges opp i det tverrsektorielle arbeidet med tiltak. Flertallet vil understreke at økt sikkerhet for barn og unge må være et gjennomgående perspektiv i utforming av mål og tiltak i transportpolitikken, og at tiltak av betydning for dette arbeidet vil utgjøre langt mer enn de konkrete midler som er avsatt til Barnas transportplan.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere hjertesoner rundt skoler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Barnas transportplan var en viktig del av Nasjonal transportplan 2022–2033. Disse medlemmer merker seg at det i regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036 kun er satt av 600 mill. kroner i hele planperioden, noe som er en reduksjon fra Nasjonal transportplan 2022–2033. Disse medlemmer merker seg også at trafikksikringsmidler rettet mot barn og unge som til nå har blitt fordelt til kommunene etter søknad, nå skal fordeles til fylkeskommunene, dette for å muliggjøre større fysiske tiltak. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at dette ikke går ut over det viktige arbeidet med å etablere hjertesoner. For å gi barn tryggere skolevei opprettes hjertesoner rundt skolene mange steder i landet. Hjertesone er et område rundt skolen hvor barna trygt kan sykle og gå. Ordningen har ifølge Trygg trafikk vært en suksess.

Forrige kapittel
Neste kapittel