5.3.1.2 Post 60 Innbyggertilskudd
Komiteen viser til
omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S (2023–2024) Grønt hefte
(H-2548 N), og videre til partienes generelle merknader.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke den årlige
minstesatsen for mottakere av kvalifiseringsstønad med 5 000 kroner
fra 1. juli, tilsvarende 0,041 G. Satsen for personer under 25 år
er fremdeles 2/3 av ordinær sats. Flertallet foreslår
derfor at kap. 571 post 60 økes med 17 mill. kroner, sammenlignet
med regjeringens forslag.
Flertallet viser
til at det i budsjettforliket er foreslått å gi gratis deltidsplass
(12 timer per uke) på SFO til 3. klassinger. Flertallet foreslår
derfor at kap. 571 post 60 økes med 856,3 mill. kroner, sammenlignet
med regjeringens forslag.
Flertallet viser
til at utvidelse av gratis deltidsplass for første- og andreklassinger
har vært et attraktivt tilbud som har ført til økt deltakelse. Med
utvidelse til å omfatte tredjeklassingene vil flertallet oppfordre
regjeringen til å fremover vurdere behovet for en opptrapping av
bemanningen for å sikre kvalitet og kompetanse i hele skolefritidsordningen.
Økt behov for bemanning må ses i sammenheng med den reelle bruken
av tilbudet.
Flertallet foreslår
på denne bakgrunn en samlet økning på kap. 571 post 60 med 873,3
mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at frie inntekter i hovedsak bør fordeles
etter objektive kriterier og ikke kriterier som legger føringer
på kommunens prioriteringer lokalt. Disse
medlemmer viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å la kommunene bruke midlene som har vært bundet
til antall skoler fritt, for å heve kvaliteten i skolen. Disse medlemmer mener det er viktigere
at kommunene bruker sine midler på å utvikle kvaliteten i skolen
istedenfor å bruke penger på å opprettholde flest mulig skoler.
Disse medlemmer viser
til at det er viktig å sikre dem som trenger det mest, billigere
barnehage. Derfor foreslås det å prisjustere barnetrygdens satser
fra 1. januar, og at satsen for barn under seks år økes med ytterligere 1 000
kroner i måneden fra 1. august. Satsen for makspris på barnehage
opprettholdes på et 2023-nivå. Disse medlemmer viser
til at det er flere barnetrygdmottakere enn brukere av barnehagen
og derfor vil flere komme bedre eller like godt ut av Høyres alternative
budsjett ved å få økt barnetrygd. Disse medlemmer viser
videre til at Høyre foreslår å øke grensen for gratis kjernetid i
barnehagen fra 642 700 til 800 000 kroner i samlet inntekt før skatt.
Dette vil gjøre at 13 500 flere barn får lavere barnehagepris. Disse medlemmer viser til at Høyre i tillegg
foreslår å fase inn rett til barnehageplass for barn født i desember. Disse medlemmer mener at disse tiltakene
vil ha flere positive konsekvenser gjennom at færre trenger å ta
ulønnet permisjon for å være hjemme med barn, og at flere foreldre
kan komme raskere tilbake i arbeid. Disse
medlemmer mener også at det å få flere barn med innvandrerbakgrunn
i barnehagen vil bidra positivt til både integrering og å få flere
kvinner med innvandrerbakgrunn i arbeid.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å styrke
realfagene i skolen. For 2022 ble denne satsingen foreslått forsterket gjennom
en ekstra time naturfag på ungdomsskolen, men regjeringen Støre
kuttet dette forslaget. Disse medlemmer mener
det er behov for en ny satsing på ungdomsskolen for å gi elevene
en mer tilpasset og praktisk opplæring. Fagfornyelsen legger godt
til rette for det. Den nye læreplanen i naturfag legger vekt på
at faget skal bli mer praktisk og utforskende. Målet med en ekstra
naturfagtime er å gi mer tid til opplæringen i naturfag, og å heve
elevenes resultater i faget. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett for 2024 hvor det foreslås å styrke
satsingen på naturfag med en ekstra uketime, og dermed øke innbyggertilskuddet
til kommunene med 120 mill. kroner.
Disse medlemmer viser
til Høyres alternative statsbudsjett 2024, der bevilgningen på post
60 reduseres med 2 579,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2024 hvor kommunesektoren foreslås tilført mer
midler. Disse medlemmer viser til at
disse midlene går til at kommunene kan løse flere av Statsforvalterens
oppgaver. Disse medlemmer mener det
er viktig å sikre de private barnehagene, både små og store, kommersielle
og ideelle. Private barnehager sparer skattebetalerne for flere
mrd. kroner og gir økt kvalitet og valgfrihet. Det er et godt samspill
mellom private aktører og det offentlige, der private står for omtrent
halvparten av tilbudet nasjonalt.
Disse medlemmer viser
til at private barnehager ikke får dekket pensjonskostnadene sine.
Miksen mellom kommunale, ideelle og private barnehager har vært
suksessen til nær sagt full barnehagedekning. Disse
medlemmer er opptatt av kvaliteten som gis, ikke hvem som
driver barnehagen. Disse medlemmer mener
reell likebehandling av de private barnehagene er en forutsetning
for et godt og rettferdig barnehagetilbud. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2024, der det foreslås en økning på 600 mill. kroner til kommunene
sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at kommunene over tid er blitt underfinansiert
og viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kommunenes
frie inntekter er foreslått økt med totalt 3 000 mill. kroner. Dette medlem viser også til at det blir foreslått
totalt 3 583 mill. kroner til ulike øremerkede satsninger, hvor
de største er skolemat i hele grunnskolen fra neste skoleår, økte
sosialhjelpssatser og økt bemanning i barnehager. Dette
medlem viser til at mange kommuner signaliserer at de sliter
med de økonomiske konsekvensene som følge av implementeringen av
barnevernsreformen. Dette medlem deler bekymringene
for de økonomiske utfordringene dette gir særlig for de mindre folkerike
kommunene.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en evaluering av barnevernsreformen
og av hvordan reformen har påvirket norske kommuners økonomi og
tilbud av tjenester.»
Dette medlem vil
framheve at barnehagesektoren opplever en bemanningskrise. Hverdagens
realitet består av høyt arbeidspress, ikke lovpålagt bemanning hele
dagen og høy vikarbruk. Dette medlem vil
understreke alvoret i at Utdanningsforbundet i år offentliggjorde
en undersøkelse som dokumenterer at én av tre barnehagelærere vurderer
å slutte. De ansatte beskriver en hverdag hvor de opplever å ikke
strekke til og det er et høyt sykefravær i sektoren.
God kvalitet i barnehagen er avhengig av barnehagefaglig
kompetanse og god bemanning. Dette medlem viser
derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås
å bevilge 900 mill. kroner til å fase inn toppet grunnbemanning,
der alle barnehager med mer enn 50 barn får én ekstra pedagog eller
fagarbeider i 2024.
Dette medlem viser
til at erfaringene med denne modellen så langt viser at sykefraværet
går ned og stabiliteten for barna øker.
Dette medlem viser
til at dagens modell for pensjonstilskudd til private barnehager
fører til både underdekning og overdekning av reelle utgifter. Barnehager
med ansatte med lang ansiennitet og høye utgifter får ikke dekket
sine behov, imens nyere barnehager med en yngre ansattgruppe har
høyere kompensasjon enn de trenger. Storberget-utvalget foreslo
i 2021 å innføre krone-for-krone-dekning av pensjon til barnehageansatte. Dette medlem viser til Finansdepartementets
budsjettsvar, der det framkommer at dette ville gitt en besparelse
på 494 mill. kroner for 2024, og at dette foreslås innført i Rødts
alternative statsbudsjett for 2024.
Dette medlem vil
understreke at næringsrik og nok mat er en forutsetning for at barn
skal kunne lære og utvikle seg. I dag lever 11 pst. av alle barn
i Norge i lavinntektsfamilier, og mange familier har faktisk ikke nok
mat. Dette medlem viser til at ny forskning
fra Fafo viser at flertallet av de som står i matkø, har barn. Levekostnadene
i hele landet har økt dramatisk, til bolig, strøm, drivstoff – og
mat.
Dette medlem viser
til at mange av de store byene har gjennomgått et borgerlig maktskifte,
og at gratis skolemåltid avvikles der det har vært under innfasing eller
utprøving, til fordel for «frie midler» til skolene. Dette setter
i realiteten den enkelte rektor i en situasjon der de må velge mellom
mat og bedre bemanning, noe dette medlem finner
beklagelig. Videre ønsker dette medlem å
vise til Hurdalsplattformen, der gratis skolemat er et uttalt mål.
Rødt har støttet dette, og viser til Rødts alternative statsbudsjett,
der det er foreslått 1 209 mill. kroner til gratis skolemåltid for
alle barn på 1. til 10. trinn fra høsten 2024.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er viktigere å prioritere kunnskap og
kvalitet i skolen fremfor et gratis skolemåltid til alle.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at bemanningssituasjonen i grunnskolen
gjør det krevende å følge opp elevene faglig og psykososialt. Lærernormen regulerer
hvor mange elever det kan være per lærer, men andre yrkesgrupper
i skolen er ikke tilsvarende regulert. Det gjør dem svært utsatt
når kommuner med svak økonomi må kutte i skolebudsjettene. Dette medlem vil understreke at dette
fører til overbelastning på både undervisningspersonalet og andre
ansatte, og at den eneste måten å avlaste på er å bemanne opp. Kontaktlærere
er særlig utsatt blant lærerne, fordi oppfølgingen av elevene er
mer omfattende enn den avsatte tiden gir inntrykk av.
Dette medlem vil
videre understreke at de mest sårbare elevene trenger støttepersonalet
i skolen aller mest. For eksempel har lærerorganisasjonene i Oslo
i mange år beskrevet hvordan spesialpedagoger rutinemessig blir
brukt som vikarer for klasselærere, men at det ikke settes inn vikar
for spesialpedagogen, så ingen gjør den jobben. Summen av dette
gjør at de mest sårbare elevene får et dårlig og mangelfullt tilbud.
Dette medlem viser
derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der det er
foreslått midler til 150 flere miljøarbeidere og spesialpedagoger
inn i grunnskolen, og 100 flere stillinger i PP-tjenesten, samt
oppbemanning av undervisningspersonale, nok til å frigjøre i snitt
15 min. mer til kontaktlærere daglig.