Sammendrag

Se punkt 3.1.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke skatt på alminnelig inntekt til 23 pst., og nærmere omtale av dette under punkt 2.3.2.7 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås betydelige endringer i opplegget for inntektsskatt for å sikre en mer rettferdig skatt på lønnsinntekt, trygd og pensjon. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår at den generelle inntektsskattesatsen settes til 23 pst. samtidig som det sikres en større omfordeling enn det regjeringen foreslår. Formålet er å redusere forskjellene og samtidig kompensere folk med lav inntekt for økte kostnader som følge av høyere miljøavgifter. Virkningen av Miljøpartiet De Grønnes forslag til skatteopplegg vil være at folk med inntekt lavere enn 800 000 kroner vil få redusert skatt, mens grupper med inntekt over 800 000 kroner vil få økt skatt.

Sammendrag

Se punkt 3.1.2 i proposisjonen om personfradrag og minstefradrag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til regjeringens forslag til endringer i personfradradaget. Disse medlemmer foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke satsen i minstefradraget for lønnsinntekter og trygd med 20 prosentenheter sammenlignet med regjeringens forslag. Dette vil gi en målrettet skattelette til personer med lavere inntekter. Personer med mellom 200 000 og 250 000 kroner i inntekt vil i gjennomsnitt få en skattelette på 2 200 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 112 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 98 250 kroner, å øke satsene i minstefradraget for henholdsvis lønns- og pensjonsinntekt med 10 prosentpoeng, samt å øke øvre grense for minstefradrag for pensjonsinntekt til 92 000 kroner, som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke personfradraget til 94 370 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke personfradraget til 120 000 kroner.

Sammendrag

Se punkt 3.1.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der trygdeavgiften reduseres med 0,4 prosentenheter. Det vil gi personer med inntekt under 827 600 kroner lavere skatt på lønn, trygd og pensjon. For å gi uendret skatt for høyere inntekter, økes trinnskattens trinn 4 med 0,4 prosentenheter og innslagspunktet senkes til 827 600 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det forslås å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke nedre grense for å betale trygdeavgift fra 69 650 kroner til 99 950 kroner, som innebærer å øke frikortgrensen til 100 000 kroner, som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke nedre grense for å betale trygdeavgift til 99 650 kroner, som del av å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.

Sammendrag

Se punkt 3.1.4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom disse tre partier og til at man er enige om å senke innslagspunktet for trinn 5 i trinnskatten til 1 350 000 kroner. For øvrig slutter flertallet seg til regjeringens forslag til trinnskatt.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2024 § 3-1 med følgende endring:

§ 3-1 første ledd skal lyde:

§ 3-1 Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med

• 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 208 050 kroner,

• 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 292 850 kroner,

• 13,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 670 000 kroner,

• 16,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 937 900 kroner, og

• 17,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 350 000 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der trinnskattens trinn 4 og 5 økes med 0,4 prosentenheter og innslagspunktet for trinn 4 senkes til 827 600 kroner. Denne endringen må sees i sammenheng med tilsvarende reduksjon i trygdeavgiften, og legger til rette for at personer med høyere inntekter får uendret skatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en progressiv omlegging av trinnskatten, og nærmere omtale av dette under punkt 2.3.2.7 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere innslagspunktet for trinn 5 i trinnskatten til 1,5 mill. kroner, i tillegg til å øke satsen med 1,1 prosentenhet i 2024 sammenliknet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne går inn for følgende endringer i trinnskatt i inntektsskatten:

• Trinn 1: Innslagspunktet settes til 300 000 kroner.

• Trinn 2: Innslagspunktet settes til 400 000 kroner.

• Satsene for trinn 3 og 4 økes med 4 prosentpoeng.

• Trinn 5 øker med 5 prosentpoeng.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsen i trinn 4 og 5 i trinnskatten med 2,3 prosentenheter for å finansiere dette medlems forslag om en styrking av strømstøtten.

Sammendrag

Se punkt 3.1.6 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 3.1.7 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at fradrag for fagforeningskontingent, fradrag for kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner, og bunnbeløpet i reisefradraget ikke behandles i innstillingen her, men i Innst. 4 L (2023–2024) kapittel 3, 4 og 5.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg i innstillingen her til regjeringens forslag til øvrige grenser og fradrag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der skattefradraget for boligsparing for ungdom økes med 1 000 kroner på de første 10 000 kroner spart i året. Videre økes maksimal grense for gavefradrag til 30 000 kroner. Disse tiltakene vil kunne bidra positivt til unges sparing til egen bolig og stimulere til at flere kan velge å gi gaver til frivilligheten og ideelle organisasjoner.

Disse medlemmer vil legge til rette for en prøveordning hvor ti tusen unge i alderen 19–30 år får et jobbfradrag, som gir inntil fem tusen kroner i skattelette på lave inntekter. Dette vil være en målrettet skattelette til ungdommer i etableringsfasen og stimulere til at flere kommer i arbeid.

Fradraget for fagforeningskontingent settes til samme nivå som i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til hovedmerknad i punkt 2.3.2.5 om boligsparing.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der fradrag for sparing i IPS-ordningen fjernes, samt at det innføres et tak som gjør at en person ikke får fradrag for gjeldsrentene for lån utover de første 60 G med lån (om lag 7 mill. kroner) per person. Dette medlem foreslår også å gjeninnføre skattefritak for slitertillegget og å utvide ordningen med skattebegrensning ved liten skatteevne.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en rekke endringer i fradrag. Endringene er som følger:

• Øke fradraget for gave til frivillige organisasjoner til 50 000

• Gjeninnføre ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer på inntil 15 000 kroner

• Innføre et tak som gjør på fradrag for gjeldsrentene for lån utover 60 G

• Fjerne BSU-ordningen

• Fjerne foreldrefradraget, som del av en omlegging til en kraftig økt og skattlagt barnetrygd

• Gjeninnføre rabatt for elfirmabiler

• Redusere reisefradraget tilbake til 2021-nivå

• Øke beløpet for individuell skattefinansiert pensjonssparing til 40 000 kroner årlig.

Dette medlem viser til at endringene bidrar til en grønnere og mer omfordelende skattesystem.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpertiet De Grønnes aternative statsbudsjett der det foreslås å skattlegge barnetrygden samtidig som satsene økes kraftig, i tråd med ekspertutvalgets anbefalinger. Samtidig foreslås det å avvikle foreldrefradraget. Det foreslås også et tak på fradrag for renter på lån over 40 pst.

Dette medlem foreslår også å gjeninnføre rabatt for elfirmabiler og å avvikle individuell skattefinansiert pensjonssparing.

Dette medlem foreslår samtidig å reversere regjeringens forslag knyttet til reisefradrag. Dette medlem foreslår å redusere reisefradraget fra 1,75 til 1,5 kroner og nedre grense økes fra 14 400 kroner til 24 000 kroner.

Videre foreslås å avvikle skattefinansiert pensjonssparing. Dette medlem foreslår også å begrense subsidiering av boliglån ved at det foreslås et tak på fratrekk av renter for boliglån på 40 G eller mer. Dette medlem foreslår også å innføre et standardisert fradrag som erstatter fradrag for faktiske kostnader for selvstendig næringsdrivende. Det forutsettes at det er valgfritt å benytte seg av muligheten for et standardisert fradrag og å kreve fradrag for faktiske kostnader.

Dette medlem foreslår videre å øke maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 25 000– til 50 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette et tak i rentefradraget for gjeld på 60 G, og øke fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner fra 25 000 kroner til 50 000 kroner.

Sammendrag

Se punkt 3.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 3.4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 4.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der aksjerabatten økes til 30 pst. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for en mer attraktiv eierskapspolitikk og stimulere til at flere investerer i norske bedrifter og arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og merknader i Innst. 2 S (2023–2024), der følgende endringer foreslås:

«Regjeringen har tidligere økt verdsettelsen av aksjer og næringseiendom. Dette rammer mange småsparere og disse medlemmer viser til forslag om å øke rabatten fra 20 til 25 pst. samt å redusere verdifastsettelsen på sekundærbolig fra 100 til 80 pst.».

Disse medlemmer viser videre til forslag om å heve innslagspunktet for personlige skatteytere fra 1,7 til 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en mer progressiv formuesskatt. Bunnfradraget foreslås økt til 2,0 mill. kroner, noe som ville redusert antallet personer som betaler formuesskatt i 2024. Den ordinære skattesatsen for formue foreslås økt til 1,2 pst., med en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng for nettoformuer over 20 mill. kroner og ytterligere en tilleggssats på 0,2 prosentpoeng for de rikeste 0,08 pst. av befolkningen med nettoformuer over 100 mill. kroner. Dette medlem foreslår også der å fjerne verdsettingsrabattene for aksjer, næringseiendom og driftsmidler, samt å fjerne rabatten for delen av markedsverdien av primærboliger som overstiger 10 mill. kroner. Endringene vil samlet innebære om lag 12,0 mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2024, sammenlignet med regjeringas budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke verdsettingsrabatten for aksjer og næringseiendom fra 20 til 30 pst.

Dette medlem viser også til at formuesskatten har en rekke uheldige konsekvenser for hele bredden i norsk næringsliv, men særlig bedrifter som vokser raskt.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede likebehandling av immaterielle eiendeler ved formuesfastsettelsen, slik at teknologi unntas på lik linje med andre immaterielle eiendeler som patenter, know-how og forretningsverdi.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som tillater beregning av formuesskatt som et gjennomsnitt over de siste tre år.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at formuesskatten er et viktig tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet. Samtidig anerkjenner dette medlem at den kan slå uheldig og urettferdig ut for enkelte som har lav inntekt og begrenset mulighet til å betjene en høy formuesskatt. Dette gjelder ikke minst gründere og eiere av småbedrifter i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å endre innretningen på formuesskatten. Det foreslås at bunnfradraget økes slik at færre nordmenn må betale, samtidig som fordelingseffekten forsterkes ved at vi innfører en «trinnskatt» i formuesskatten med høyere satser på de største formuene. Samtidig foreslår dette medlem å redusere regjeringens forslag om en skatterabatt på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser til at aksjer og driftsmidler i realiteten utgjør mesteparten av de verdiene som omfattes av formuesskatt. Å innføre en skatterabatt blir derfor en upresis og generell skattelette til grupper med stor formue. Miljøpartiet De Grønne mener en økning i bunnfradraget er et mer målrettet grep for å begrense de negative effektene av formuesskatten.

Dette medlem foreslår å øke bunnfradraget til 2,3 mill. kroner og at følgende endringen gjennomføres for de forskjellige trinnene i trinnskatten. Trinn 1 (opp til 20 mill. kroner) økes med 0,1 pst. poeng. Trinn 2 (over 20 mill. kroner) økes med 0,2 pst. poeng til 1,3 pst. og det etableres et nytt trinn 3 for formuer over 50 mill. kroner hvor satsen settes til 1,4 pst. Verdsettelse av aksjer settes til 95 pst. (Påløpt proveny er 5,61 mrd. kroner.)

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere verdsettingen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten fra 80 til 75 pst., og øke verdsettingen av boliger i formuesskatten med verdi over 8 mill. kroner til 100 pst.

Sammendrag

Se punkt 4.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 5.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften for lønnsinntekter over 850 000 avvikles. Dette er en svært dårlig begrunnet avgift som i hovedsak rammer kompetansearbeidsplasser og svekker bedriftenes omstillingsevne. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har uttalt at avgiften skal være midlertidig, men at det ikke gjøres vesentlige grep fra regjeringens side for å fjerne den.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften foreslås avviklet for 2024.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å fjerne hele den ekstra arbeidsgiveravgiften på inntekter over 850 000 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringens forslag om en ekstra arbeidsgiveravgift for inntekter over 850 000 kroner slår uheldig ut for mange bedrifter. Spesielt vil det kunne slå uheldig ut for gründerbedrifter med stram økonomi som må konkurrere om kvalifisert arbeidskraft. Dette medlem foreslår derfor å reversere forslaget om en økt arbeidsgiveravgift.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne ekstra arbeidsgiveravgift, noe som innebærer en påløpt skattelettelse på om lag 10 mrd. kroner for bedrifter og organisasjoner over hele landet.

Sammendrag

Se punkt 5.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og vil avvente den foreslåtte økningen i fribeløpet til nødvendig regelverk er behandlet og vedtatt i EU.

Sammendrag

Se punkt 5.11 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 6.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor fritaket for merverdiavgift på bøker avvikles. Dette legger til rette for lavere skatt på inntekt og økt barnetrygd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at prisen på mat har økt med 25 pst. på halvannet år, fra starten av 2022 til sommeren 2023. Avgiftene må reduseres for å få prisene ned og dempe inflasjonen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der matmomsen foreslås halvert fra 15 pst. til 7,5 pst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at den lave satsen for merverdiavgift gjelder for blant annet kollektivtransport, kino og museer, og at den under regjeringen Solberg ble økt fra 8 pst til 12 pst. Dette medlem viser til at Rødt er kritiske til flate avgifter som merverdiavgiften, som rammer usosialt siden de utgjør en relativt større del av inntektene for folk med lave inntekter. Den lave satsen er i tillegg knyttet til aktiviteter som kan sies å være miljøvennlige, slik som kulturopplevelser og kollektivtransport. Dette medlem mener økningen de siste årene har vært både dårlig fordelings- og miljøpolitikk, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, der satsen foreslås redusert til 10 pst.

Dette medlem mener at det i møte med miljø- og klimaproblemer er viktig å redusere unødvendig forbruk, og for mange typer varer vil det være mer miljøvennlig å reparere enn å kjøpe nytt. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som inneholder forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk, for på den måten å legge til rette for økt bruk av reparasjoner, og samtidig begrense forbruksveksten.

Dette medlem viser videre til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne merverdiavgiften for norskproduserte frukt og grønnsaker, et tiltak som både kan bidra til å styrke den norske selvforsyningsgraden, og til økt inntak av frukt og grønnsaker.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gjøre en rekke endringer i merverdiavgiften. Endringene er som følger:

• Redusert merverdiavgift på frukt og grønt

• Økt merverdiavgift på kjøtt

• Fritak for merverdiavgift på reparasjon

• Fritak for merverdiavgift på elsykler

• Øke innslagspunkter for merverdiavgift på elbiler til 600 000 kroner

• Avvikle fritaket for merverdiavgift for elektrisk kraft i Nord-Norge

• Gjeninnføre fritak for merverdiavgift på elektroniske nyheter.

Dette medlem viser til at fjorårets fjerning av fritaket for elektroniske nyhetstjenester som ikke var å anse som aviser i merverdiavgiftsloven § 6-2 innebærer at man forlot prinsippet om plattformnøytralitet som Stortinget la til grunn i 2015, da fritaket avisene alltid har hatt, ble gjort plattform- og teknologinøytralt. Dette prinsippet er av stor betydning for medienes mulighet til omstilling og innovasjon og evnen til å nå ut til publikum, særlig yngre generasjoner som i stor grad baserer seg på lyd og levende bilder.

Dette medlem mener regjeringen burde sikret et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhetsmediene, og dermed beholdt fritaket for elektroniske nyhetstjenester, men målrettet adressert de utilsiktede konsekvensene knyttet til TV-distributørenes salg av TV-kanalpakker med utenlandske nyhetskanaler som ikke er rettet mot et norsk publikum.

Dette medlem viser til innspill til finanskomiteen, hvor det fremkommer at dette kan gjøres gjennom å presisere fritaket for elektroniske nyhetstjenester til å gjelde for nyhetstjenester som er særlig rettet mot norske forhold eller et norsk publikum.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gjeninnføre fritaket for elektroniske nyhetstjenester, men begrense det til å gjelde nyhetstjenester som er særlig rettet mot norske forhold eller et norsk publikum.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at dagens dyrtid er vanskelig for mange. Prisen på mat har økt nesten dobbelt så mye som andre priser. Derfor foreslår dette medlem å halvere momsen på mat fra 15 pst. til 7,5 pst. Dette foreslås finansiert ved å øke den generelle momsen med ett prosentpoeng fra 25 pst. til 26 pst. Dette medlem viser videre til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås flere endringer i mva., bl.a. å fjerne moms på:

• Frukt og grønt

• Økologisk mat

• Gjenbruk og reparasjoner av klær og sko, husholdnings- og fritidsvarer

• Persontransport med unntak av flyreiser

• Reparasjon av elektronikk

• Elsykler

Dette medlem går videre inn for fritak for moms på elektriske motorbåter, elektriske båtbatterier og elektriske småfly.

Dette medlem vil videre øke moms på vanlige kjøttvarer med 10 pst. og også å øke moms på brus og godteri. Moms på flyreiser foreslås økt til generell sats på 25 pst. Dette medlem vil også å fjerne momsfritaket på strøm for de tre nordligste fylkene.

Dette medlem går også inn for å reversere regjeringens forslag om å fjerne momsfritak for elektroniske nyhetstjenester.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre fritak fra merverdiavgift for frukt og grønnsaker, noe som innebærer en avgiftslettelse på 4,3 mrd. kroner neste år.

Sammendrag

Se punkt 7.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det norske særavgiftsnivået skal reduseres til et nivå på linje med våre naboland. Det høye avgiftsnivået rammer i særlig grad folk med lave inntekter. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det fremmes forslag om at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om særavgifter i løpet av 2024.

Sammendrag

Se punkt 7.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til avgiftsvedtak.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å avvikle taxfree-ordningen fra 1. juli 2024.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne foreslår i sitt alternative statsbudsjett å avvikle taxfree og halvere kvoten for alkohol.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke alkoholavgiftene reelt i tråd med anbefalingen fra Særavgiftsutvalget (NOU 2007:8), som foreslo en økning på 10 pst. i 2008. Dette medlem foreslår også å halvere innførselskvoten for alkohol.

Sammendrag

Se punkt 7.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til avgiftsvedtak.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der avgiftene for tobakk økes med 15 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringens innstramminger i taxfree-ordningen rammer norske flyplasser hardt, både Avinors og de private flyplassene. Endringene skaper også ulemper for folk på reise. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der ordinær tobakkskvote gjeninnføres samt anledning til å kunne veksle tobakk mot vin.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, det foreslås å avvikle taxfree-ordningen fra 1. juli 2024.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne foreslår i sitt alternative statsbudsjett å avvikle taxfree og halvere kvoten for tobakk.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke reversere lettelsen i avgiften på snus fra forliket om statsbudsjettet for 2021 og øke øvrige tobakksavgifter med 10 pst.

Sammendrag

Se punkt 7.4.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bilen er vårt mest fleksible transportmiddel og er nødvendig for både folk og bedrifter i både by og distrikt. Disse medlemmer viser til at da Fremskrittspartiet satt i regjering og senere etablerte budsjettforlik med regjeringen Solberg, ble kjøretøyavgiftene redusert. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre denne stortingsperioden har økt kjøretøyavgiften kraftig og innført ny vektavgift, noe som gir dobbel vektavgift for enkelte kjøretøy. Økte bilavgifter rammer norske forbrukere og bidrar til økt inflasjon. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der kjøretøyavgiftene reduseres.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås følgende endringer i avgiftene for motorkjøretøy og i veibruksavgiftene:

• Reversere lettelser gjennomført av Solberg regjeringen for motorsykler, snøscootere, vannscootere og båtmotorer.

• Fjerne CO₂ rabatten i engangsavgiften for lette varebiler samtidig som NO_x komponenten økes.

• Redusere laveste innslagspunkt til 70 g/km samtidig som alle avgiftene økes med 25 pst.

• Doble NO_x komponenten i engangsavgiften.

• Gjeninnføre årsavgift for campingtilhengere.

• Reversere regjeringens økning i satsen for omregistreringsavgift for elbiler.

• Reversere regjeringens reduksjon i veibruksavgift på bensin og autodiesel.

• Øke veibruksavgiften for bensin og diesel.

• Innføre en klimabelønningsordning hvor de økte inntektene fra den høyere veibruksavgiften betales ut igjen til alle bosatt i Norge.

• Fjerne fritak for veibruksavgift for fritidsbåter.

• Reversere regjeringens kutt i veibruksavgiften.

• Reversere regjeringens kutt i trafikkforsikringsavgiften.

Sammendrag

Se punkt 7.4.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til oppfølging av anmodningsvedtak i Innst. 5 S (2023–2024) punkt 2.2.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom disse tre partier der man ble enige om å redusere innslagspunktet for de positive satsene i CO₂-komponenten i engangsavgiften for personbiler mv. (avgiftsgruppe A) fra 82 g/km til 70 g/km, samt å øke de positive satsene i CO₂-komponenten i engangsavgiften for varebiler mv. (avgiftsgruppe B) med 10 pst. utover prisjustert 2023-nivå.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om Avgifter på motorvogner mv. A. Engangsavgift med følgende endringer:

§ 3 første ledd bokstav a nr. 3 og 4 skal lyde:

• 3. CO₂-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp

  per g/km	kr
  0–70	0
  71–118	1 402,64
  119–155	1 571,81
  156–225	3 050,96
  over 225	4 866,87

For motorvogner med CO₂-utslipp under 70 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene:

• 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp

  per cm3	bensindrevne kr	ikke bensindrevne kr
  0–600	18,66	14,31
  601–1 250	121,61	99,27
  1 251–1 650	208,28	170,10
  over 1 650	213,84	174,96

§ 3 første ledd bokstav b nr. 3 og 4 skal lyde:

• 3. CO₂-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO₂-utslipp

  per g/km	kr
  0–84	0
  85–114	432,01
  115–150	484,12
  over 150	939,70

For motorvogner med CO₂-utslipp under 84 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under denne verdien:

• 4. slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO₂-utslipp

  per cm3	bensindrevne kr	ikke bensindrevne kr
  0–700	5,50	4,21
  701–1 250	34,11	27,85
  1 251–1 650	78,88	64,41
  over 1 650	80,98	66,26»

Flertallet viser videre til enighet i budsjettforliket om å endre reglene for beregning av refusjon av engangsavgift ved eksport, slik at refusjonen baseres på opprinnelig betalt engangsavgift. Denne endringen vil gjennomføres i forskrift.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der CO₂-komponenten for varebiler økes med 5 pst. sammenlignet med regjeringens forslag. Dette vil styrke insentivene for å bytte til elektrisk varebil. Videre endres regelverket for refusjon av engangsavgift ved eksport av brukte biler, og innslagspunktet for de positive satsene i CO₂-kompenenten for personbil reduseres.

Disse medlemmer viser til endringen av regelverket for refusjon av engangsavgift ved eksport av brukte biler er innarbeidet i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2024. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen har gjort nødvendige vurderinger om at endringen er i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der den gamle vektkomponenten avvikles slik at ingen skal betale for bilens vekt to ganger. Det innføres videre et tak i engangsavgiften for å unngå ekstreme utslag på 500 000 kroner for personbil og 150 000 kroner for vare- og bobil. Disse medlemmer viser videre til betydelig bedre bruksfradrag i engangsavgiften samt avgiftsfrihet for kjøretøy som er 10 år og eldre, som gjør det enklere og mer gunstig for dem som ønsker å importere en bil. Bedre bruksfradrag gjør det også mindre gunstig med eksport av bil for å få avgiftsrefusjon.

Disse medlemmer viser også til forslag om redusert engangsavgift for MC der volumkomponenten halveres, som også vil gi lavere priser og bidra til å dempe inflasjonen.

Komiteens medlem fra Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsene for utslipp av CO₂ i engangsavgiften for varebiler klasse 2 til 50 pst. av personbilsatsen, og fjerne vektavgift i engangsavgiften for å gjøre elbiler mer konkurransedyktige.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale under punkt 7.4.1.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette CO₂-komponenten i engangsavgiften for varebiler til 50 pst. av satsen for personbiler.

Sammendrag

Se punkt 7.4.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at lav sats i trafikkforsikringsavgiften avvikles slik at eksempelvis veterankjøretøy, traktor, snøscooter og motorredskap fritas for avgiften.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, det foreslås å ikke redusere satsene i trafikkforsikringsavgiften for fossile kjøretøy med 400 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale under punkt 7.4.1.

Sammendrag

Se punkt 7.4.4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale under punkt 7.4.1.

Sammendrag

Se punkt 7.4.5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det fremmes forslag om at årsgrensen for veterankjøretøy endres fra 30 år til 20 år.

Disse medlemmer viser til at endret årsgrense for veterankjøretøy vil innebære at kjøretøy som er mellom 20 og 30 år, fritas for omregistreringsavgift. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sin regjeringstid avviklet engangsavgift for kjøretøy mellom 20 og 30 år.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å beholde redusert sats i omregistreringsavgiften for elbiler.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale under punkt 7.4.1.

Sammendrag

Se punkt 7.5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 9 S (2023–2024) for oppfølging av anmodningsvedtak omtalt i Prop. 1 S (2023–2024) fra Klima- og miljødepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor veibruksavgiften på bensin og mineralolje ikke reduseres. Det vil bidra til lavere utslipp av klimagasser sammenlignet med regjeringens forslag, samtidig som bilistene kompenseres for økte avgifter gjennom generelle skattereduksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der regjeringen forslag om totalt sett økte drivstoffavgifter avvises og veibruksavgiften på drivstoff avvikles. Disse medlemmer viser til at forslaget om å avvikle drivstoffavgiftene vil redusere pumpeprisene på bensin- og diesel med henholdsvis 5,31 kroner og 3,45 kroner. Dette vil komme både husholdninger og bedrifter til gode og ha særlig betydning for deler av landet med lange reiseavstander. Lavere avgifter vil også dempe inflasjonspresset i økonomien.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor Rødt går mot den foreslåtte reduksjonen i veibruksavgiften på bensin og mineralolje. Dette medlem foreslår å omfordele avgiftsinntektene fra økt CO₂-avgift og veibruksavgift utover regjeringas forslag på til sammen 2,7 mrd. kroner tilbake til alle med inntekt under 500 000 kroner gjennom en klimarabatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, det foreslås å gå mot den foreslåtte reduksjonen i veibruksavgiften på bensin og mineralolje og endre satsene tilbake til 2022-nivå.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale under punkt 7.4.1.

Sammendrag

Se punkt 7.6 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 7.7 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 7.8 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 7.9 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 7.10.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der det innføres en egen klimagassavgift på landbruk. Avgiften fastsettes til 100 kroner pr tonn CO₂-ekvivalent.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at særlig høyt avgiftsnivå og særnorske avgifter svekker norsk næringsliv i konkurranse med våre naboland, og gir en unødig ekstrabyrde for husholdningene i en tid med sterk prisvekst. Disse medlemmer mener derfor at avgiftsnivået i Norge må reduseres.

Sammendrag

Se punkt 7.10.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

Sammendrag

Se punkt 7.10.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

Sammendrag

Se punkt 7.10.4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre visert til sitt alternative statsbudsjett, der CO₂-avgiften på mineralske produkter økes med 20 pst. utover regjeringens forslag. Dette tiltaket vil redusere utslippene av CO₂ betydelig sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at det økte provenyet benyttes til generelle skattereduksjoner for folk og bedrifter, samtidig som tiltak for å redusere utslipp styrkes, blant annet gjennom innføringen av et punkutslippsprogram for industrien.

Komiteens medlem fra Rødt mener det må bli dyrere å forurense, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften med totalt 36 pst. utover prisjustering.

Dette medlem mener at prinsippet om at forurenser må betale er et godt prinsipp for å ivareta miljøet og kutte utslipp, men at flate miljøavgifter kan bli enda en sten til byrden for allerede økonomisk utfordrede familier og for folk i distriktene.

Det er dette medlems mål at alle skal kunne leve miljøvennlig, uavhengig av hvor man bor eller hvor stor lommeboka er, og dette medlem viser til Rødts forslag om å omfordele avgiftsinntektene fra økt CO₂-avgift og veibruksavgift utover regjeringas forslag på til sammen 2,7 mrd. kroner tilbake til alle med inntekt under 500 000 kroner gjennom en klimarabatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften med totalt 36 pst. utover prisjustering som en del av en opptrapping til 3 000 kroner i 2030.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften slik at vi har en jevn stigning av CO₂-prisen frem til en pris på 3 000 2020-kroner per tonn i 2030.

Dette medlem foreslår i eget alternative statsbudsjett å øke CO₂-avgiften på innenriks kvotepliktig luftfart fra 649 kroner til 1 000 kroner. Dette medlem foreslår videre å øke CO₂-avgiften på sokkelen med 50 pst. og å innføre en ny avgift på produsert vann i petroleumsvirksomheten. Dette medlem foreslår også å gjeninnføre grunnavgift på mineralolje.

Dette medlem viser til at inntektsøkningen som følger av økt CO₂-avgift, reversering av kutt i veibruksavgift og kutt i trafikkforsikringsavgiften i eget alternativt statsbudsjett foreslås utbetalt med en flat sats til alle i Norge, med en høyere sats for folk i distriktene, gjennom en klimabelønning. Videre foreslås det også å dele ut igjen inntektene fra regjeringens flypassasjeravgift og størstedelen av foreslått flyseteavgift. Totalt foreslås det i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett å utbetale om lag 11 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke CO₂-avgiften for mineralske produkter med 20 pst. Veksthusnæringen unntas fra økningen og dette medlem går også imot regjeringens foreslåtte økning i avgiften for denne næringen.

Sammendrag

Se punkt 7.10.5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringens forslag om å trappe opp avgiften på forbrenning av avfall til 75 pst. av generell sats i CO₂-avgiften på mineralske produkter. Avgifter er et av de mest effektive virkemidlene for å redusere utslipp og fremme omstilling globalt, så lenge ikke ulik prising mellom land flytter utslippene. Ved behandlingen av budsjettet er det kommet innspill om at økningen kan bidra til at avfall transporteres til forbrenning Sverige.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede alternative modeller for skattlegging av utslipp i avfallssektoren som reduserer insentivene til å eksportere avfall til Sverige og opprettholder insentivene til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak ved norske forbrenningsanlegg, og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett 2024.»

Disse medlemmer viser til at gips er egnet for materialgjenvinning, men at gjenvinning av slikt byggeavfall kun skjer i begrenset omfang. Regjeringen bør vurdere om en deponiavgift på gipsavfall kan være hensiktsmessig for å redusere klimagassutslipp og legge til rette for en mer sirkulær økonomi. Inntekter fra en slik avgift bør benyttes til å redusere andre skatter og avgifter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede deponiavgift på gipsavfall, og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett 2024.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der regjeringens foreslåtte avgiftsøkning reverseres.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt går mot den foreslåtte økningen i avgift på forbrenning av avfall.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge.

Sammendrag

Se punkt 7.10.6 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall¸ alle unntatt medlemmene fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke avgiften på PFK og HFK med totalt 36 pst. utover prisjustering.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å doble avgiften på PFK og HFK.

Sammendrag

Se punkt 7.10.7 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 7.10.8 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall¸ alle unntatt medlemmene fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften for petroleumsvirksomheten med 50 pst. utover regjeringas foreslåtte nivå.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO₂-avgiften for petroleumssektoren med totalt 36 pst. utover prisjustering, som en del av en opptrapping til 3 000 kroner i 2030.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget forslag til alternativt statsbudsjett, hvor det foreslås å doble CO₂-avgiften på sokkelen.

Sammendrag

Se punkt 7.11 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall¸ alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å utvide svovelavgiften til også å omfatte kull og koks i tråd med forslag fra grønn skattekommisjon.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å utvide svovelavgiften til gjelde kull, koks og utslipp fra raffinering. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide svovelavgiften til å gjelde kull, koks og utslipp fra raffinering.»

Sammendrag

Se punkt 7.12 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 7.13 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 7.14 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 7.15 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 7.16 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til oppfølging av anmodningsvedtak i Innst. 5 S (2023–2024) punkt 2.2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der avgiften på produksjon av laks, ørret og regnbueørret økes til kroner 2,70 per kg. Økningen av avgiften er et alternativ til regjeringens innføring av en grunnrenteskatt for havbruk. Disse medlemmer viser ellers til sine generelle merknader.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere produksjonsavgiften med 40 øre/kg samtidig som det foreslås å innføre en miljøavgift på 40 øre/kg, som graderes etter utslipp og dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der avgiften på produksjon av laks, ørret og regnbueørret foreslås økt til kroner 2,70 per kg, i stedet for regjeringens grunnrenteskatt for havbruk. Forslaget har ikke bokført effekt på statsbudsjettet for 2024.

Sammendrag

Se punkt 7.17 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der avgiften på viltlevende marine ressurser økes til 0,57 pst.

Sammendrag

Se punkt 7.18 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se punkt 7.19 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og foreslår å avvikle fritaket for grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer som inneholder melk- og kakaoprodukter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke avgiften for engangsemballasje for drikkevarer og å øke miljøavgiften på drikkevareemballasje av plast.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre en gradert emballasjeavgift som graderes etter andel resirkulert materiale i produktet.

Sammendrag

Se punkt 7.20 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der regjeringens gjeninnførte flypassasjeravgift avvikles med virkning fra 1. august. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere fikk avviklet denne avgiften, som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har valgt å gjeninnføre og øke. Disse medlemmer viser til at denne avgiften er ett av flere grep regjeringen har gjennomført som svekker driftsgrunnlaget for norsk luftfart.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at transport står for rundt en tredjedel av norske klimagassutslipp, og at internasjonal flytrafikk kommer i tillegg til dette. Å begrense utslippene fra flyreiser er en viktig del av klimaløsninga, og mye handler om å bygge ut alternativer som jernbane, og å begrense unødvendig reising. Dette medlem viser til regjeringas forslag om å bare prisjustere satsen på flypassasjeravgiften, og mener det må kraftigere virkemidler til for å få ned flytrafikken.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å innføre en mer progressiv flypassasjeravgift med virkning fra 1. april 2024. Avgiften vil gjelde for flyreiser mellom de store byene, der det er mulig å ta tog eller annen kollektivtransport, samt utenlandsreiser utover en årlig feriereise. På den måten betaler de som flyr mest mellom de store byene mer i miljøavgifter, mens de som er avhengige av fly som transportmiddel ikke må betale mer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke lav sats i flypassasjeravgiften til 100 kroner og høy sats til 400 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å innføre en flyseteavgift for å gi insentiver til flyselskapene til å fylle opp flyene. Regjeringens inntekter fra flypassasjeravgiften foreslås delt ut igjen til folk bosatt i Norge. Det samme foreslås for deler av flyseteavgiften. Deler av flyseteavgiften settes også av til et eget fond for utvikling av utslippsfri luftfart.

Sammendrag

Se punkt 7.21 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der følgende forslag fremmes:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan en reduksjon av dokumentavgiften på bolig kan gjennomføres for å redusere denne for førstegangskjøpere under 30 år.»

Disse medlemmer mener det må tas grep for at flere unge skal komme inn i boligmarkedet. Staten kan bidra ved å redusere avgifter som i dag bidrar til å øke kostnadene for boligkjøperne. Lavere avgifter vil også bidra til å dempe inflasjonspresset i økonomien.

Sammendrag

Se punkt 7.22 i proposisjonen, samt forslag til vedtak XVII i Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se kapittel 8 samt vedlegg 4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til Innst. 8 S (2023–2024) for oppfølging av anmodningsvedtak omtalt i Prop. 1 S (2023–2024) fra Landbruks- og matdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom disse tre partier der man ble enige om at omlegging fra kronetoll til prosenttoll for hel issalat, knollselleri, rødbeter og hel kålrot fra 1. januar 2024 også skal omfatte potet mv.

Flertallet vil vise til Stortingets vedtak 91 av 4. desember 2023, hvor det presiseres at regjeringen skal bruke handlingsrommet i å administrere prosenttollsatsene i 2024, slik at markedsaktørene skal få mulighet til å tilpasse seg omleggingen.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om tollavgift for 2024 med følgende endringer:

Vedlegg 4 etter Stortingets vedtak om tollavgift § 1 andre ledd skal lyde:

Vedlegg 4

Overgang til prosenttoll for visse landbruksvarer

Tabell 4.1 Overgang til prosenttoll for poteter, hel issalat, knollselleri, rødbeter og hel kålrot

Flertallet mener videre at et sterkt tollvern er viktig for å trygge norsk matproduksjon, bidra til å øke beredskapssikkerheten og for å opprettholde et landbruk i hele landet. Flertallet viser til at intensjonen med endringene er å styrke tollvernet til det beste for fellesskapet på lengre sikt. Flertallet er uenige i argumentasjonen om at tollendringer automatisk skal føre til høyere matpriser, og mener at det ikke er belegg for å si at et forbedret tollvern vil bidra til høyere prisvekst. Tvert imot mener flertallet at et styrket tollvern på sikt bidrar til å legge til rette for å øke den totale norske egenproduksjonen av matvarer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og slutter seg ikke til regjeringens forslag om å gå fra kronetoll til prosenttoll for hel issalat, knollselleri, rødbeter og hel kålrot.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norge skal legge til rette for friere handel mellom land. Tollvern og restriksjoner kan bety tapte markedsmuligheter for bedrifter og husholdningene kan oppleve dårligere vareutvalg og samtidig økende priser. Disse medlemmer mener at myndighetenes oppgave nå må være å bidra til å dempe prisveksten i økonomien. Forsterket tollvern gir motsatt effekt og vil gi høyere priser på varegruppene som omfattes og bidrar til økning av inflasjonsfaren. Disse medlemmer viser til at budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti der mattollen økes for flere varegrupper som poteter, vil gi enda høyere matpriser i Norge som kommer på toppen av kraftige prisøkningen som allerede har skjedd på mat. Disse medlemmer viser til at mer toll bidrar til høyere prisvekst.

Komiteens medlem fra Rødt ønsker å vri norsk land- og havbruk bort fra stort forbruk av andre lands ressurser til å fôre våre dyr, til et landbruk tuftet på norske ressurser. Da må det gjøres mer lønnsomt med beitebruk enn kraftfôrbruk.

Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å innføre toll på import av soyamel til kraftfôr- og fiskefôrproduksjon, og å bruke disse inntektene til å øke tilskuddet til utmarksbeite.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre en toll på soya til husdyrfôr og fiskefôr for å stimulere til økt bruk av norskproduserte proteinråvarer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Se kapittel 9 i proposisjonen, samt forslag til vedtak I i Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Utrede mulighetene for forsøksordning med arbeidsfradrag for unge er omtalt i kapittel 11 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der det foreslås etablert en prøveordning med jobbfradrag for unge (19–30 år). Det vil gi en skattelette for unge i etableringsfasen, samtidig som det kan stimulere til at flere unge kommer i jobb. Det er positivt at regjeringen nå har kommet til at de vil utrede en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Disse medlemmer vil anbefale at en begrenset forsøksordning gjennomføres allerede i 2024 i tråd med Høyre sitt forslag.

Sammendrag

Global minimumsbeskatning av store konserner er omtalt i kapittel 12 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til behandlingen av Prop. 29 L (2023–2024) Lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern i Innst. 159 L (2023–2024).

Sammendrag

Beskatning av privat konsum i selskap er omtalt i kapittel 13 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Proveny fra grunnrenteskatt på konvensjonelt havbruk er omtalt i punkt 19.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ha forutsigbarhet for havbruksnæringen og mener at intensjonen med grunnrenteskatten kan oppfylles på en mindre kontroversiell måte enn regjeringens valgte modell og prosess.

Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst. 372 L (2022–2023), hvor regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en vurdering av alternative modeller og anbefalinger til beskatningsregimet for havbruk, med forutsetning om at næringen blir involvert.