Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

Søk

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at regjeringen den 7. oktober 2020 la frem forslag til statsbudsjett for 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet, og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) den 10. november 2020.

Komiteen viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at næringskomiteen ved Stortingets vedtak 13. oktober 2020 ble tildelt kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 1 S (2020–2021).

Følgende rammeområder behandles av næringskomiteen:

  • Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

  • Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet.

  • Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021 under de rammene og kapitlene som Stortinget har tildelt komiteen, jf. Innst. 1 S (2020–2021). Komiteen viser til at regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti den 1. desember 2020 inngikk forlik om statsbudsjettet for 2021 med Fremskrittspartiet.

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020, samt til de respektive merknader i denne innstillingen. Ved Stortingets vedtak 3. desember 2020 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 15 725 403 000 kroner, for rammeområde 10 fastsatt til 1 839 097 000 kroner, og for rammeområde 11 fastsatt til 20 257 225 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Komiteen viser til komiteens åpne høring 15. oktober 2020 om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning for kapitler og poster under rammeområdene 9, 10 og 11 der annet ikke fremkommer av de konkrete merknadene i innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak i rammeområdene 9, 10 og 11 der annet ikke fremkommer av de konkrete merknadene i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt kritiske til hvordan årets budsjettprosess har foregått i Stortinget. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble først presentert 1. desember 2020 på kvelden, noe som umuliggjorde en grundig og seriøs budsjettbehandling i komiteene, tatt i betrakting at finansdebatten ble holdt 3. desember 2020.

Disse medlemmer viser til at forslag til budsjett for næring, fiskeri og landbruk på rammeområde 9, 10 og 11 inneholder mange og viktige samfunnsområder, som hadde fortjent en langt grundigere og langt mer seriøs behandling enn det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet la opp til i år.

2. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og -poster i rammeområde 9

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

445 358 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

74 798 000

22

Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

10 300 000

31

Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

412 800 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

45 550 000

71

Miljøtiltak Raufoss

2 100 000

72

Tilskudd til beredskapsordninger

4 000 000

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

31 600 000

74

Tilskudd til Visit Svalbard AS

3 150 000

75

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

15 300 000

76

Tilskudd til Standard Norge

37 450 000

77

Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

13 100 000

81

Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

9 200 000

83

Tilskudd til Senter for hav og Arktis

5 300 000

25

Forvaltning og utvikling av kompensasjonsordning mv.

50 000 000

80

Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft

480 000 000

85

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning

5 000 000 000

82

Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer

300 000 000

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

123 865 000

21

Spesielle driftsutgifter

100 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 400 000

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter

54 125 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

396 915 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

23 345 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

178 800 000

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

190 065 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

70 850 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

40 000 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

60 210 000

30

Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

8 700 000

31

Miljøtiltak Løkken, kan overføres

9 250 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Driftsutgifter

44 745 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

247 200 000

30

Opprydding Søve

22 200 000

908

Institutt for energiteknikk

70

Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 01

314 300 000

71

Tilskudd til sikring av atomanlegg

35 000 000

72

Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

40 000 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

1 902 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

441 745 000

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

121 250 000

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter

34 785 000

913

Dagligvaretilsynet

1

Driftsutgifter

6 500 000

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 135 000

922

Romvirksomhet

50

Norsk Romsenter

89 800 000

51

Egenkapital til Andøya Space Center, kan overføres

31 500 000

70

Kontingent i European Space Agency (ESA)

262 000 000

71

Internasjonal romvirksomhet

510 200 000

72

Nasjonale følgemidler, kan overføres

22 200 000

73

EUs romprogrammer

594 000 000

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

85 000 000

76

Tilskudd til Andøya Space Center, kan overføres

11 000 000

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70

Tilskudd

24 800 000

930

Design og arkitektur Norge

70

Tilskudd

67 000 000

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

279 741 000

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Driftsutgifter

8 130 000

940

Internasjonaliseringstiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 750 000

70

Eksportfremmetiltak

75 000 000

73

Støtte ved kapitalvareeksport

21 300 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter

22 700 000

52

Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

245 000 000

54

Risikokapital, Investinor AS

50 000 000

70

Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag

8 000 000

71

Tilskudd til drift av Gruve 7, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

40 000 000

72

Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS

79 900 000

Klima- og miljødepartementet

1473

Kings Bay AS

70

Tilskudd

36 010 000

Statsbankene

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon - prosjekter, fond

757 600 000

70

Basiskostnader

174 000 000

71

Innovative næringsmiljøer, kan overføres

120 600 000

72

Innovasjonskontrakter, kan overføres

328 800 000

74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

485 300 000

75

Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76

102 500 000

76

Miljøteknologi, kan overføres

583 600 000

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

3 500 000

80

Næringstiltak på Svalbard

2 050 000

2426

Siva SF

70

Tilskudd

38 200 000

71

Tilskudd til testfasiliteter

138 500 000

2429

Eksportkredittordningen

70

Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS

121 300 000

71

Viderefakturerte utgifter

200 000

Statens forretningsdrift

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

24

Driftsresultat:

0

1 Driftsinntekter

-211 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

211 000 000

51

Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring

6 500 000

Sum utgifter rammeområde 9

16 763 172 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

200 000

2

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter

7 805 000

86

Tvangsmulkt

10 000

3902

Justervesenet

1

Gebyrinntekter

26 250 000

3

Inntekter fra salg av tjenester

25 300 000

4

Oppdragsinntekter

100 000

86

Overtredelsesgebyr

50 000

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

49 800 000

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter

521 500 000

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

32 200 000

3905

Norges geologiske undersøkelse

3

Oppdragsinntekter og andre inntekter

72 900 000

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Leie av bergrettigheter og eiendommer

100 000

2

Behandlingsgebyrer

800 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

1 000 000

3907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Innbetaling fra Institutt for energiteknikk

8 500 000

3909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1

Tilbakeføring av tilskudd

5 150 000

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

223 650 000

2

Maritime personellsertifikater

29 100 000

3

Diverse inntekter

450 000

4

Gebyrer for skip i NIS

56 100 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

4 800 000

3911

Konkurransetilsynet

3

Refusjoner og andre inntekter

200 000

86

Lovbruddsgebyr

100 000

3912

Klagenemndssekretariatet

1

Klagegebyr

900 000

2

Refusjoner og andre inntekter

200 000

87

Overtredelsesgebyr

100 000

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester

4 500 000

2

Inntekter knyttet til NPI

5 100 000

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

107 000 000

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Gebyrer

750 000

5325

Innovasjon Norge

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

5 000 000

70

Låneprovisjoner

70 000 000

5326

Siva SF

70

Låne- og garantiprovisjoner

7 000 000

5329

Eksportkredittordningen

70

Gebyrer m.m.

30 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

21 000 000

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

2 000 000

73

Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring

127 000 000

Renter og utbytte mv.

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

80

Renter

3 600 000

5613

Renter fra Siva SF

80

Renter

15 550 000

5629

Renter fra eksportkredittordningen

80

Renter

1 300 000 000

Sum inntekter rammeområde 9

2 765 765 000

Netto rammeområde 9

13 997 407 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 900 post 1

    kap. 3900 post 1

    kap. 900 post 21

    kap. 3900 post 2

    kap. 902 post 1

    kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75

    kap. 902 post 21

    kap. 3902 post 4

    kap. 903 post 1

    kap. 3903 post 1

    kap. 904 post 1

    kap. 3904 post 2

    kap. 904 post 21

    kap. 3904 post 2

    kap. 905 post 21

    kap. 3905 post 3

    kap. 910 post 1

    kap. 3910 post 3

    kap. 912 post 1

    kap. 3912 post 1

    kap. 935 post 1

    kap. 3935 post 4

    Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

    Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

  • 3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2022 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

  • 4. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 51 Egenkapital til Andøya Space Center innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om egenkapital på 282,6 mill. kroner.

  • 5. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 76 Tilskudd til Andøya Space Center innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om tilskudd på 83 mill. kroner.

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

  • 2. gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger med inntil 188 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme

    920

    Norges forskningsråd

    50

    Tilskudd til næringsrettet forskning

    42 mill. kroner

    2421

    Innovasjon Norge

    72

    Innovasjonskontrakter

    400 mill. kroner

    76

    Miljøteknologi

    750 mill. kroner

  • 2. gi tilsagn om tilskudd på 164,8 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 209,8 mill. euro.

VI

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 475 mill. kroner.

  • 2. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt en midlertidig utvidelse av rammen for utestående garantier innenfor Alminnelig garantiordning med 20 mrd. kroner knyttet til markedssituasjon som oppsto våren 2020 og særlige konsekvenser av valutasvingninger og økt fordringsmasse. Dette innebærer en samlet ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 165 mrd. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning inkludert Gammel alminnelig ordning.

  • 3. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

  • 4. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

  • 5. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

  • 6. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VII

Garantifullmakter

  • 1. Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om garantier for re-forsikring av kredittforsikringer frem til 30. juni 2021, hvor garantiene samlet kan dekke risiko for tap innenfor ordningens ramme på 20 mrd. kroner.

  • 2. Stortinget samtykker i at det kan gis tilsagn om garantier frem til 30. juni 2021 for lån innenfor rammen på 6 000 mill. kroner til flyselskaper med norsk driftstillatelse (AOC), og innenfor vilkår som settes av Nærings- og fiskeridepartementet. Garantiene skal ha maksimal løpetid på tre år.

VIII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

IX

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

  • 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

X

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 2 600 mill. kroner, herav 600 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy.

  • 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

  • 3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens formål uten en øvre ramme.

XI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

  • 2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 1 171 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Lunckefjell og Svea. Av dette knytter 116 mill. kroner seg til oppryddingen i fase 2A og 1 055 mill. kroner til oppryddingen i fase 2B.

XII

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XIII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIV

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021:

  • 1. kan avvikle eierskapet i Aker Kværner Holding AS ved at statens aksjer i Aker Kværner Holding AS (30 pst.) overføres til Aker Kværner Holding AS i bytte mot 30 pst. av Aker Kværner Holding AS' aksjer i hvert av porteføljeselskapene Aker Solutions ASA/Kværner ASA, Akastor ASA, Aker Carbon Capture AS og Aker Offshore Wind Holding AS. Alle aksjer skal overføres fri for heftelser og ellers «som de er». Staten vil ved avviklingen også motta et kontantvederlag tilsvarende 30 pst. av netto kontanter i Aker Kværner Holding.

  • 2. gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

    • a. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.

    • b. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

    • c. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.

    • d. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

    • e. redusere eierskapet i Aker Solutions ASA/Kværner ASA helt eller delvis.

    • f. redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.

    • g. redusere eierskapet i Aker Carbon Capture AS helt eller delvis.

    • h. redusere eierskapet i Aker Offshore Wind Holding AS helt eller delvis.

XV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

2.2 Rammevedtak område 9

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2020 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 15 725 403 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens budsjettforslag for 2021 skal ta Norge ut av koronakrisen, sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten og samtidig svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor. Forslag til statsbudsjettet 2021 skal bidra til å få folk tilbake i jobb, sikre flere bein å stå på, skape en grønn fremtid, bygge kompetanse, inkludere flere og bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet. Dette gjelder også i nærings- og fiskeripolitikken, der regjeringen legger til rette for å styrke næringslivets konkurransekraft og verdiskaping og prioritere tiltak som gir grunnlag for fremtidig vekst og flere arbeidsplasser.

Disse medlemmer ser at norsk næringsliv har blitt hardt rammet av koronautbruddet. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å øke aktiviteten i norsk næringsliv, hindre unødvendige nedleggelser og få flest mulig i jobb. Dette arbeidet fortsetter i 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider for at Norge skal komme styrket ut av krisen og samtidig svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor.

Disse medlemmer mener budsjettforslaget treffer godt på regjeringens mål for nærings- og fiskeripolitikken, som er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Derfor er disse medlemmer opptatt av at regjeringen prioriterer gode generelle rammevilkår og et effektivt skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer og norsk privat eierskap.

Disse medlemmer mener at det må skapes flere jobber, i flere bransjer, over hele landet, samt sikres flere bein å stå på. Disse medlemmer merker seg at regjeringen legger til rette for å skape en grønn fremtid, og for at næringslivet kan skape grønne arbeidsplasser og en bærekraftig fremtid. Disse medlemmer vil understreke at det er jobbskaping i privat sektor som er grunnlaget for et bærekraftig velferdssamfunn.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at gode rammevilkår og et skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer, arbeidsplasser og norsk privat eierskap står sentralt.

Av budsjettprioriteringene er disse medlemmer fornøyd med at regjeringen foreslår å bevilge mer enn 9 mrd. kroner til næringsrettet forskning og innovasjon. Disse medlemmer vil fremheve regjeringens styrking av tilskuddsordninger, lånerammer og kapitalvirkemidler som stimulerer til økt forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet. Disse medlemmer er også opptatt av effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom forenkling av regelverk, administrative systemer som reduserer næringslivets administrative kostnader, og effektiv konkurransepolitikk.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen følger opp tiltakene i regjeringens eksporthandlingsplan og foreslår å bevilge 75 mill. kroner til en styrket strategisk satsing på arbeidet med eksportfremme.

Regjeringen legger opp til en tydelig grønn profil i dette budsjettforslaget. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen foreslår å bevilge 333 mill. kroner til grønn omstilling samt 700 mill. kroner til Nysnø for å sikre kapital til bedrifter som vil satse på det grønne skiftet. Disse medlemmer mener at maritim næring er en viktig næring for Norge, og er positive til at regjeringen satser på grønn skipsfart i statsbudsjettet.

Disse medlemmer er positive til at regjeringen vil prioritere deltagelse i flere EU-programmer som vil bli viktige for norsk næringsliv, blant annet Horisont Europa, og delprogrammer under det indre markedsprogrammet.

Disse medlemmer vil fremheve at regjeringen foreslår å styrke innsatsen for opprydding etter Norges nukleære virksomhet og sikring av Norges atomanlegg og foreslår å bevilge over 690 mill. kroner til håndtering av atomavfall og atomanlegg. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg som første regjering har tatt ansvaret for oppryddingen etter Institutt for energiteknikks atomvirksomhet.

Disse medlemmer merker seg også at regjeringen arbeider med å forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt, og er også derfor positive til forslaget om å øke bevilgningene til fiskerikontroll med 42 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at norsk næringsliv er i omstilling, og at det viktigste bidraget for å lykkes med omstilling er å skape rammevilkår som gir næringslivet best mulig evne til å møte endringer.

Disse medlemmer mener at skatte- og avgiftssystemet representerer en viktig del av de samlede rammebetingelsene som er av betydning for næringslivets omstillingsevne. Spesielt måten private virksomheter og eiere av private virksomheter blir beskattet på med hensyn til overskudd, utbytte og eierskap, har betydning for norske bedrifters konkurranseevne over tid. Disse medlemmer viser til at regjeringen har redusert selskapsskattesatsen fra 28 til 22 pst. i perioden 2013 til 2019, og at dette har vært viktig og riktig for å styrke norsk næringsliv.

Disse medlemmer mener at formuesskatten på arbeidende kapital er til hinder for omstillingen av næringslivet, og viser til at utvalget som har utredet næringslivets kapitaltilgang (NOU 2018:5), anbefaler at skatten avvikles og eventuelt erstattes med andre skatter som har mindre negative effekter på næringslivets tilgang på finansiering. Disse medlemmer finner det riktig å understreke at formuesskatten på arbeidende kapital også representerer en ulempe for mange små og mellomstore bedrifter innenfor ulike bransjer, og at det er av stor betydning for norsk næringsliv at de skattemotiverte insentivene for norsk privat eierskap videreføres og styrkes i årene som kommer.

2.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at koronapandemien og nedstengingen av samfunnet har ført til en svært vanskelig situasjon for mange bedrifter over hele landet. Disse medlemmer viser til at dette øker forskjellene mellom de som jobber i næringer som i liten grad er rammet av krisen, og de som jobber i næringer som over natten har mistet kundene. Denne utviklingen har særlig store konsekvenser i distriktene. Disse medlemmer understreker at tiden vi nå er inne i, krever en aktiv næringspolitikk som peker ut retningen, engasjerer seg i næringsmulighetene og bidrar med tiltak som er nødvendige for at vi sammen kommer styrket ut av krisen. Disse medlemmer er svært kritiske til regjeringens manglende handlekraft og mangelfulle håndtering av krisen, og understreker betydningen av at smitteverntiltak og økonomiske mottiltak må gå hånd i hånd. Alle skal være trygge på at fellesskapet stiller opp for å sikre arbeidsplasser og arbeidsfolk så lenge smitteverntiltakene gjør det nødvendig.

Disse medlemmer merker seg at folk over hele landet er utrygge for jobbene sine, og at mange bedrifter er usikre på om de overlever krisen. Disse medlemmer mener regjeringen skaper unødvendig utrygghet i en krevende tid.

Disse medlemmer etterlyser sterkere tiltak spesielt overfor næringer som reiselivsnæringen og maritim sektor, som står midt i en svært krevende situasjon, og som opplever stor usikkerhet for framtiden. Uten kraftfulle virkemidler risikerer vi at titusenvis av arbeidsplasser forsvinner, med store konsekvenser for arbeidsfolk, familier og lokalsamfunn over hele landet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår en markert satsing på å trygge arbeidsplasser i næringer som er særlig hardt rammet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil kombinere jobbskaping og næringsutvikling med klimakutt og skape nye, grønne industrieventyr gjennom en aktiv næringspolitikk. Naturressurser, i kombinasjon med ny teknologi, høy kompetanse og en aktiv politikk for å møte klimamålene, gir store muligheter for framtiden. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil bruke ressursene vi har over hele landet, til å skape trygge, framtidsrettede arbeidsplasser. Dette må følges av en arbeidslivspolitikk som sikrer rettferdig omstilling, trygge arbeidsplasser og et seriøst arbeidsliv.

Disse medlemmer viser til at maritim industri er i en spesielt krevende situasjon, og sysselsettingen ved norske verft står i fare for å falle med opp mot 60 pst. i løpet av 2022. En slik utvikling vil ha dramatiske konsekvenser for Norges muligheter til å ta lederskap innen nye næringer som flytende havvind, karbonfangst og -lagring, blått hydrogen og lav- og nullutslippsteknologi innenfor skipsfarten.

Disse medlemmer merker seg at tiltakene regjeringen foreslår i budsjettet, er for små og ikke vil bidra til økt aktivitet eller at nye skip blir kontrahert. Dermed stopper også omstillingen i næringen opp. I overgangen til mer klima- og miljøvennlig skipsfart representerer kompetansemiljøene innenfor våre maritime næringer et konkurransefortrinn som vi må bygge videre på.

Disse medlemmer ser det som uheldig at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett også foreslår kutt i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk på nesten 300 mill. kroner, noe som skaper stor usikkerhet i en krevende tid for hele den maritime næringen. Flere rederier har brukt ordningen til å styrke satsingen i Norge, og på norske sjøfolk. Nå risikerer vi å miste viktig kompetanse innenfor en av våre viktigste næringer. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre rekruttering av norske sjøfolk, og mener norske lønns- og arbeidsvilkår er et viktig grunnlag for en slik utvikling. Disse medlemmer ser det som en selvfølge for utviklingen av havnasjonen Norge at det innføres krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann.

Disse medlemmer mener situasjonen med strengt smittevern har synliggjort hvor stor betydning reiselivsnæringen med sine 170 000 ansatte har for både større og mindre steder i Norge. Reiselivsnæringen er en stor sysselsetter, samtidig som den gir grunnlag for overnattings-, serverings- og opplevelsestilbud som skaper bolyst i hele landet. Næringen har over flere år hatt en positiv utvikling, men på grunn av nedstengingen av samfunnet står svært mange arbeidsplasser nå i fare, og verdifull kompetanse kan gå tapt. Disse medlemmer ser det som viktig å iverksette tiltak for å sikre at reiselivsnæringen også etter pandemien vil være en attraktiv og lønnsom næring over hele landet. For å sikre framtidig aktivitet er det viktig å bevilge økte midler til markedsføring av norsk reiseliv, noe disse medlemmer vil prioritere. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, med kraftfulle tiltak rettet inn mot reiselivsnæringen både for å avhjelpe krisen og for å sikre ny aktivitet.

Disse medlemmer viser til at eksportinntektene fra olje og gass er betydelig redusert de siste årene. Siden 2013 har handelsbalansen med utlandet falt med nesten 300 mrd. kroner. Disse medlemmer har merket seg at Norge er det landet i OECD som de siste tiårene har tapt størst andeler i verdenshandelen. Disse medlemmer merker seg videre at til tross for denne utviklingen legger regjeringen i forslag til statsbudsjett ikke opp til nye virkemidler for å skape nye næringsmuligheter og øke eksporten. Disse medlemmer ser det som viktig gjennom næringspolitikken å legge til rette for å bygge nye eksportmotorer som kan hevde seg i den internasjonale konkurransen, og mener det er behov for en mer aktiv stat som kan bidra til dette.

Disse medlemmer vil bygge videre på de ulike fortrinnene vi har over hele landet for å skape arbeidsplasser. Næringsklyngene rundt omkring i landet er viktige omstillingsmotorer som det må satses på.

Disse medlemmer mener a staten fortsatt skal være en stor eier i strategisk viktige deler av norsk næringsliv, og mener dette må utvikles og forsterkes i omstillingen av norsk økonomi. Som eier skal staten være aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar.

2.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer viser til at Norge og verden er i en svært spesiell situasjon på grunn av koronapandemien, og at det er viktig å sikre og skape arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at maritim næring ved siden av olje, gass og sjømat er blant de viktigste næringene i Norge, og merker seg at dette er en utfordrende tid for denne næringen, der rekordmange skip ligger i opplag og nesten 20 000 arbeidsplasser står i fare for å gå tapt før 2022. Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til budsjett svekker næringens rammevilkår i en usikker tid, og foreslår derfor flere tiltak som vil styrke næringen. Disse medlemmer viser til at disse tiltakene vil skape økt aktivitet ved norske verft og sikre nødvendig likviditet og arbeidskapital for å opprettholde driften ved rederiene til krisen er over. Disse medlemmer viser til at nettolønnsordningen for sjøfolk i flere tiår har vært avgjørende for at den maritime næringen skal få tilgang til den kompetansen norske sjøfolk har, og at regjeringen vil svekke ordningen. Dette vil få negative konsekvenser for den norske nærskips- og handelsflåten og for norske sjøfolk.

Disse medlemmer vil prioritere tiltak som vil utvikle mineralnæringen. Det er en viktig fremtidsnæring i Norge og har stort potensial til å bli en viktig eksportindustri. Disse medlemmer anslår at mineralnæringen vil gi mange arbeidsplasser og har særlig stort potensial i Distrikts-Norge. Disse medlemmer merker seg imidlertid at næringen hemmes av lang saksbehandlingstid, mange reguleringer og høy risiko, og vil derfor sikre at saksbehandlingstiden må reduseres. Disse medlemmer ser at tilgang på kapital er en utfordring for denne næringen, og foreslår derfor i partiets alternative statsbudsjett at det opprettes et statlig eid kapitalfond for mineralnæringen. Dette vil redusere risikoen for andre investorer. Disse medlemmer mener også at det er viktig å sikre at relevant virkemiddelapparat investerer i mineralutvinningsprosjekter som en norsk fremtidsnæring. Dette vil gjøre det enklere å tiltrekke kapital også fra andre kilder.

Disse medlemmer mener at skatte- og avgiftssystemet er viktige rammebetingelser for å sikre næringslivets konkurranseevne. Skattlegging av private virksomheter og eiere av private virksomheter med hensyn til overskudd, utbytte og eierskap svekker næringslivet. Disse medlemmer viser til at regjeringen har redusert selskapsskattesatsen fra 28 til 22 pst. i perioden 2013 til 2019, og at dette har vært viktig for å styrke norsk næringsliv. Disse medlemmer mener at formuesskatten på arbeidende kapital er til hinder for næringsutvikling i hele Norge, og viser til utvalget som har utredet næringslivets kapitaltilgang (NOU 2018:5), som anbefaler at skatten avvikles. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der bunnfradraget og verdsettelsesrabatten på formuesskatten ble foreslått økt. Disse medlemmer peker på at formuesskatt på arbeidende kapital også er en ulempe for mange små og mellomstore bedrifter innenfor ulike bransjer, og at det er av stor betydning for norsk næringsliv at de skattemotiverte insentivene for norsk privat eierskap videreføres og styrkes i årene som kommer.

Disse medlemmer mener at små og mellomstore bedrifter har stor betydning for norsk økonomi, og at dette nødvendiggjør en egen stortingsmelding med tiltak som forbedrer deres rammebetingelser, noe som vil gi grunnlag for videre vekst og sysselsetting. Disse medlemmer viser til at mange små og mellomstore bedrifter har få ansatte og opplever at det er vanskelig å forholde seg til alt papirarbeidet som følger med offentlige krav og reguleringer. For mange som får varsling om tvangsmulkt, oppleves det som urettferdig at en liten bedrift kan ilegges en like stor tvangsmulkt som en stor bedrift. Disse medlemmer mener at tvangsmulkten skal harmoniseres med selskapets størrelse og omsetning for at ikke små og mellomstore bedrifter risikerer konkurs ved ilagt tvangsmulkt.

Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen særlig har fått kjenne på konsekvensene av koronapandemien, og forventer at regjeringen kommer med flere krisepakker fremover for å avbøte situasjonen i blant annet reiselivsnæringen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har sikret at lavmomssatsen er halvert ut 2020, og at partiet vil jobbe videre med tiltakspakkene som kommer fra regjeringen, med sikte på å støtte reiselivsnæringen i hele landet. Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til økt turisme og promotering av norske reisedestinasjoner, og vil i den forbindelse prioritere reiselivet på Svalbard og i Finnmark i partiets alternative statsbudsjett.

2.3.4 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og de prioriteringer som er gjort der.

Disse medlemmer peker på at næringslivet opplever usikre tider på grunn av koronasituasjonen. Det har siden mars 2020 vært lagt frem en rekke tiltak for å redusere de negative konsekvensene av krisen. Disse medlemmer viser til at Stortinget har gjort helt nødvendige forbedringer av ulike ordninger.

Disse medlemmer viser til at krisen langt fra er over. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen fortsatt ser ut til å mangle langsiktighet i arbeidet med å redusere konsekvensene. Når regjeringspartiene ikke lenger ønsker brede forlik i Stortinget, men ønsker å danne flertall med støttepartiet Fremskrittspartiet, ser disse medlemmer at tiltakene blir svakere.

Senterpartiet mener at når krisen har blitt så langvarig, trengs det en kriseplan som gir langsiktighet og forutsigbarhet i stedet for kortsiktige krisepakker.

Disse medlemmer vil ha en aktiv næringspolitikk der fokus er å sikre og skape norske arbeidsplasser i hele landet.

2.3.5 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett. Kjernen i Sosialistisk Venstrepartis brede næringspolitikk er å legge til rette for en overgang fra en oljeavhengig økonomi til en oljeuavhengig økonomi. En sentral oppgave er en koordinert innsats hvor arbeidskraften, kompetansen og teknologien vi i dag finner i petroleumsindustrien, gradvis overføres til nye industrieventyr. Dette innebærer en aktiv stat, som aktivt legger til rette for omstilling og tar stilling til hvilke områder som det bør satses på. Det blir ikke et grønt skifte uten en aktiv stat.

Dette medlem viser til noen viktige områder som særskilt utmerker seg for satsing i årene fremover. Dette medlem viser til at en langsiktig satsing på flytende havvind, der staten både etablerer et sterkt hjemmemarked og samtidig stimulerer leverandørindustrien med oppdrag, vil kunne gjøre norske industrimiljøer førende internasjonalt og samtidig sikre flere titusener industriarbeidsplasser.

Videre peker dette medlem på at en langsiktig satsing på grønn skipsfart hvor staten både bruker innkjøpspolitikk og bidrar med kapital for nybygg, vil føre til at fremtidens utslippsfrie skip bygges på norske verft.

Dette medlem viser videre til at verden trenger systemer for fangst og lagring av CO2 dersom klimamålene skal nås. Det haster med å etablere næringskjeder for dette på de mest egnede og mest utslippstunge områdene. Norge er et av landene som har kommet lengst i utprøving av systemene, vi har vedtatt pilotanlegg, og det er ingen grunn til at vi bør stanse der. Neste fase bør være å etablere flere fangstanlegg, oppskalere lagringskapasiteten og eksportere løsningene til resten av verden.

Dette medlem viser videre til at hydrogen vil bli et sentralt drivstoff i fremtiden, spesielt som erstatning for fossile innsatsfaktorer i skipsfart og industri. Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes i produksjon av hydrogen, både grønt og blått.

Dette medlem viser til at overgangen fra et samfunn som tar i bruk ikke-fornybare innsatsfaktorer, til et sirkulært og fornybart samfunn er dette århundrets største oppgave. Norge er blant landene i Europa med størst tilgang på fornybare ressurser, fra vann og vind til fisk og skog. Det er disse ressursene som det nye samfunnet til syvende og sist må bygge på. Lignin, utvunnet fra tre, forsøkes allerede brukt i batterier, noe som kan bane vei for biobaserte batterier. Enzymer fra torskemager er allerede etterspurt som fornybare innsatsfaktorer i medisin. Fôringredienser til landbruk og havbruk er i ferd med å realiseres av alger produsert av CO2-utslipp og sjøvann. Våre enorme biologiske ressurser er derfor både økologisk viktige, og også en nøkkel til grønn omstilling. Det forsterker dessuten Sosialistisk Venstrepartis politikk innenfor fiskeri- og landbruk, som handler om å ta mer av Norges jordressurser i bruk og sørge for at fisken kommer på land.

Dette medlem peker på at samlet krever disse satsingene at fellesskapet gjør store investeringer, legger til rette for kraft og infrastruktur og sørger for at det er tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse. Dette medlem gjør oppmerksom på at Norge ikke kan satse på alt samtidig. Slik det har blitt gjort tidligere, må det foretas valg av retning, hvor noen næringer prioriteres foran andre. Det finnes rett og slett ikke nok kapital, kraft, infrastruktur eller arbeidskraft til å satse på både fortsatt oljeavhengighet og alle nye industrieventyr. Andre næringssatsinger, enten det er vindmøller på land eller datasentre, må også vike. Norgeshistorien viser at store transformasjoner i norsk økonomi aldri kan overlates til markedet.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å etablere en nasjonal investeringsbank i grønn omstilling. I en verden av kvartalsrapportering og ønsker om rask avkastning sliter mange klimaprosjekter med å tiltrekke seg tilstrekkelig kapital. I dette bildet bør staten bidra med langsiktig og tålmodig kapital som markedet ikke kan formidle på egenhånd. Særlig er det behov for kapitaltilgang i tidlig fase. Statlig kapital på riktig tidspunkt kan i sin tur mobilisere privat kapital til prosjektene. Staten kan også tilby ulike former for risikoavlastning som igjen senker terskelen for at privat kapital kan finansiere og investere i grønne prosjekter og virksomheter. Norge har ingen egen statlig investeringsbank. Det finnes over 90 statlige investeringsbanker i verden, for eksempel er EUs investeringsbank (EIB) verdens største offentlige bank. Tyskland har en stor statlig investeringsbank (KfW), og Skottland har nylig opprettet en investeringsbank med mandat om å bidra til grønn omstilling. EIB har vedtatt at de ikke skal gi ny finansiering for fossile energiprosjekter etter 2021, og skal i stedet finansiere innovasjon, fornybar energi og energisparing. Fra slutten av 2020 skal alle finansieringer fra banken være i tråd med Parisavtalen, og banken har satt seg et mål om at utlånene skal bidra til å utløse investeringer på 1 000 mrd. euro i bærekraftige fornybare prosjekter fram mot 2030.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å etablere et nasjonalt investeringsselskap for grønn omstilling. Investeringsselskapets oppgave er å investere direkte i den grønne industrien i Norge. I stedet for eksport dominert av olje og gass bør Norge bidra til verdens transformasjon gjennom eksport av grønn teknologi. Investeringsselskapets oppgave er å investere og bruke eierskapet aktivt for å oppnå dette formålet. Gjennom grønne investeringer i flytende havvind, grønn skipsfart, hydrogen, bioindustri og batteriproduksjon skal investeringsselskapet bidra til å omforme norsk industri til en grønn eksportøkonomi.

2.3.6 Oversikt over fraksjonenes bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartis forslag på rammeområde 9 og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Regjeringsfraksjonen – budsjettforlik

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

445 358

444 921(-437)

445 358(0)

447 158(+1 800)

445 358(0)

21

Spesielle driftsutgifter

74 798

74 741(-57)

74 798(0)

71 298(-3 500)

74 798(0)

22

Nukleære utredninger og prosjektledelse

10 300

10 290(-10)

10 300(0)

10 300(0)

10 300(0)

74

Tilskudd til Visit Svalbard AS

3 150

6 150(+3 000)

8 150(+5 000)

3 150(0)

3 150(0)

75

Tilskudd til særskilte prosjekter

15 300

17 800(+2 500)

15 300(0)

15 300(0)

15 300(0)

79

Kompensasjonsordning for lovpålagt vedlikehold hos sesongbedrifter

0

0(0)

0(0)

100 000(+100 000)

0(0)

82

Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer

300 000

350 000(+50 000)

300 000(0)

600 000(+300 000)

300 000(0)

85

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien

5 000 000

5 960 000(+960 000)

7 940 000(+2 940 000)

13 000 000(+8 000 000)

5 960 000(+960 000)

86

Tilskuddsordning til bedrifter

0

0(0)

500 000(+500 000)

0(0)

0(0)

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

123 865

123 741(-124)

123 865(0)

122 665(-1 200)

123 865(0)

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter

54 125

54 069(-56)

54 125(0)

54 125(0)

54 125(0)

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

396 915

396 567(-348)

396 915(0)

396 915(0)

396 915(0)

21

Spesielle driftsutgifter

23 345

23 323(-22)

23 345(0)

23 345(0)

23 345(0)

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

190 065

189 876(-189)

190 065(0)

190 065(0)

190 065(0)

21

Spesielle driftsutgifter

70 850

70 781(-69)

70 850(0)

70 850(0)

70 850(0)

80

Tilskudd til geoparker

0

0(0)

0(0)

3 000(+3 000)

0(0)

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

60 210

60 150(-60)

60 210(0)

60 210(0)

60 210(0)

907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Driftsutgifter

44 745

44 695(-50)

44 745(0)

44 745(0)

44 745(0)

21

Spesielle driftsutgifter

247 200

247 023(-177)

247 200(0)

247 200(0)

247 200(0)

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

1 902 000

2 386 000(+484 000)

2 265 000(+363 000)

2 595 000(+693 000)

2 095 000(+193 000)

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

441 745

441 316(-429)

441 745(0)

437 345(-4 400)

441 745(0)

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

121 250

121 129(-121)

121 250(0)

115 250(-6 000)

121 250(0)

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter

34 785

34 756(-29)

34 785(0)

34 785(0)

34 785(0)

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 135

11 123(-12)

35(-11 100)

3 135(-8 000)

3 135(-8 000)

922

Romvirksomhet

50

Norsk Romsenter

89 800

89 728(-72)

89 800(0)

89 800(0)

89 800(0)

72

Nasjonale følgemidler

22 200

22 200(0)

22 200(0)

32 200(+10 000)

22 200(0)

930

Design og arkitektur Norge

70

Tilskudd

67 000

67 000(0)

52 000(-15 000)

47 000(-20 000)

67 000(0)

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

279 741

279 458(-283)

279 741(0)

279 741(0)

279 741(0)

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Driftsutgifter

8 130

8 121(-9)

8 130(0)

8 130(0)

8 130(0)

940

Internasjonaliseringstiltak

21

Spesielle driftsutgifter

10 750

10 739(-11)

10 750(0)

10 750(0)

10 750(0)

70

Eksportfremmetiltak

75 000

75 000(0)

75 000(0)

75 000(0)

125 000(+50 000)

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter

22 700

22 677(-23)

22 700(0)

22 700(0)

22 700(0)

54

Risikokapital, Investinor AS

50 000

50 000(0)

140 000(+90 000)

50 000(0)

50 000(0)

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon - prosjekter, fond

757 600

852 500(+94 900)

810 600(+53 000)

1 227 600(+470 000)

775 700(+18 100)

70

Basiskostnader

174 000

172 131(-1 869)

174 000(0)

174 000(0)

174 000(0)

71

Innovative næringsmiljøer

120 600

119 400(-1 200)

145 600(+25 000)

120 600(0)

113 700(-6 900)

72

Innovasjonskontrakter

328 800

325 500(-3 300)

328 800(0)

328 800(0)

297 200(-31 600)

73

Nasjonal legemiddelproduksjon

0

0(0)

0(0)

30 000(+30 000)

0(0)

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

485 300

473 700(-11 600)

555 300(+70 000)

495 300(+10 000)

485 300(0)

75

Grønn plattform

102 500

102 500(0)

102 500(0)

102 500(0)

192 500(+90 000)

76

Miljøteknologi

583 600

577 800(-5 800)

583 600(0)

633 600(+50 000)

783 600(+200 000)

77

Miljøvennlig resirkuering av offshore skip og rigger

0

0(0)

100 000(+100 000)

0(0)

0(0)

79

Kondemneringsordning for fartøy

0

0(0)

0(0)

0(0)

130 000(+130 000)

79

Klimavennlig kondemnering og ombygging av skip og installasjoner

0

0(0)

0(0)

475 000(+475 000)

0(0)

79

Tilskudd til kondemneringsordning for skip

0

150 000(+150 000)

0(0)

0(0)

0(0)

80

Næringstiltak på Svalbard

2 050

2 050(0)

2 050(0)

7 050(+5 000)

2 050(0)

2426

Siva SF

70

Tilskudd

38 200

38 163(-37)

38 200(0)

38 200(0)

38 200(0)

71

Tilskudd til testfasiliteter

138 500

138 500(0)

148 500(+10 000)

138 500(0)

298 500(+160 000)

2429

Eksportkredittordningen

70

Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS

121 300

121 182(-118)

121 300(0)

121 300(0)

121 300(0)

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

52

Toppfinansieringsordning offshoreflåten

0

0(0)

150 000(+150 000)

0(0)

0(0)

Sum utgifter

16 763 172

18 481 060(+1 717 888)

21 043 072(+4 279 900)

26 867 872(+10 104 700)

18 517 772(+1 754 600)

Inntekter(i tusen kroner)

3902

Justervesenet

1

Gebyrinntekter

26 250

26 224(-26)

26 250(0)

26 250(0)

26 250(0)

3

Inntekter fra salg av tjenester

25 300

25 275(-25)

25 300(0)

25 300(0)

25 300(0)

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

49 800

49 750(-50)

49 800(0)

49 800(0)

49 800(0)

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter

521 500

520 992(-508)

284 500(-237 000)

284 500(-237 000)

521 500(0)

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

32 200

32 169(-31)

32 200(0)

32 200(0)

32 200(0)

3905

Norges geologiske undersøkelse

3

Oppdragsinntekter og andre inntekter

72 900

72 829(-71)

72 900(0)

72 900(0)

72 900(0)

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

2

Behandlingsgebyrer

800

799(-1)

800(0)

800(0)

800(0)

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

223 650

223 432(-218)

223 650(0)

223 650(0)

223 650(0)

2

Maritime personellsertifikater

29 100

29 085(-15)

29 100(0)

29 100(0)

29 100(0)

4

Gebyrer for skip i NIS

56 100

56 045(-55)

56 100(0)

56 100(0)

56 100(0)

3912

Klagenemndssekretariatet

1

Klagegebyr

900

899(-1)

900(0)

900(0)

900(0)

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester

4 500

4 495(-5)

4 500(0)

4 500(0)

4 500(0)

2

Inntekter knyttet til NPI

5 100

5 095(-5)

5 100(0)

5 100(0)

5 100(0)

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

107 000

106 904(-96)

107 000(0)

107 000(0)

107 000(0)

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Gebyrer

750

749(-1)

750(0)

750(0)

750(0)

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

73

Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring

127 000

118 000(-9 000)

127 000(0)

127 000(0)

127 000(0)

Sum inntekter

2 765 765

2 755 657(-10 108)

2 528 765(-237 000)

2 528 765(-237 000)

2 765 765(0)

Sum netto

13 997 407

15 725 403(+1 727 996)

18 514 307(+4 516 900)

24 339 107(+10 341 700)

15 752 007(+1 754 600)

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og -poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått at driftskuttet som er knyttet til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform økes med 0,1 prosentpoeng sammenlignet med regjeringens forslag, slik at kuttet blir på 0,6 pst.

Budsjettendringen er på 1,804 mill. kroner innenfor dette rammeområdet. Dette innebærer at flertallet foreslår en reduksjon av følgende poster:

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

Ekstra ABE-kutt

Utgifter (i tusen kroner)

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

445 358

-437

21

Spesielle driftsutgifter

74 798

-57

22

Nukleære utredninger og prosjektledelse

10 300

-10

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

123 865

-124

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter

54 125

-56

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

396 915

-348

21

Spesielle driftsutgifter

23 345

-22

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

190 065

-189

21

Spesielle driftsutgifter

70 850

-69

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

60 210

-60

907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Driftsutgifter

44 745

-50

21

Spesielle driftsutgifter

247 200

-177

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

441 745

-429

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

121 250

-121

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter

34 785

-29

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 135

-12

922

Romvirksomhet

50

Norsk Romsenter

89 800

-72

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

279 741

-283

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Driftsutgifter

8 130

-9

940

Internasjonaliseringstiltak

21

Spesielle driftsutgifter

10 750

-11

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter

22 700

-23

2421

Innovasjon Norge

70

Basiskostnader

174 000

-169

2426

Siva SF

70

Tilskudd

38 200

-37

2429

Eksportkredittordningen

70

Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS

121 300

-118

Sum utgifter

16 763 172

-2 912

Inntekter (i tusen kroner)

3902

Justervesenet

1

Gebyrinntekter

26 250

-26

3

Inntekter fra salg av tjenester

25 300

-25

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

49 800

-50

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter

521 500

-508

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

32 200

-31

3905

Norges geologiske undersøkelse

3

Oppdragsinntekter og andre inntekter

72 900

-71

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

2

Behandlingsgebyrer

800

-1

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

223 650

-218

2

Maritime personellsertifikater

29 100

-15

4

Gebyrer for skip i NIS

56 100

-55

3912

Klagenemndssekretariatet

1

Klagegebyr

900

-1

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester

4 500

-5

2

Inntekter knyttet til NPI

5 100

-5

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

107 000

-96

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Gebyrer

750

-1

Sum inntekter

2 765 765

-1 108

Sum netto

13 997 407

-1 804

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

Offentlige anskaffelser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt, og senest i løpet av våren 2021, vurdere innføring av krav til forenklet kunngjøringsplikt for offentlige anskaffelser, såkalt ‘Mini Doffin’.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen foreslår å avvikle budsjettstøtten til norske geoparker, og støtter ikke dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til tilskudd til norske geoparker, gjennom en omprioritering internt på NFDs driftsbudsjett kap. 900 post 1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at støtten på 3 mill. kroner til geoparker er lagt på kap. 905 post 80 i partiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke matvareberedskapen i Norge. For å komme i gang med en oppbygging av matvareberedskapen viser disse medlemmer til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 15 mill. kroner til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at som en del av arbeidet med å redusere byråkrati er posten foreslått redusert med 13,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at posten reduseres med 2 mill. kroner for å finansiere økt bevilgning til geoparker.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at som en del av arbeidet med å redusere byråkrati er posten foreslått redusert med 3,5 mill. kroner.

Post 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS

Komiteen viser til at reiselivet er en av Svalbards viktigste næringsveier og er med på å sikre bosetting og norsk tilstedeværelse.

Komiteen viser til at regjeringen har foreslått en egen tilskuddsordning for omstilling og utvikling av reiselivet på Svalbard. Komiteen viser til at det er foreslått å bevilge 25 mill. kroner til ordningen, og at Longyearbyen lokalstyre skal forvalte ordningen. Etter planen vil ordningen være operativ i årsskiftet 2020/2021. Visit Svalbard vil kunne søke på midler fra denne ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått å øke bevilgningen til Visit Svalbard med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Visit Svalbard i fjor omsatte for 12 mill. kroner og mottok et statlig bidrag til virksomheten på 3,05 mill. kroner. Visit Svalbard og deres medlemmer har mistet tilnærmet all omsetning etter 12. mars 2020, da de ble hardt rammet av nedstengning av cruise- og flytrafikken. De må nå legge om sin markedsføring til innenlandsmarkedet i en situasjon der medlemmene står uten inntekter. Reiselivet er Norges hovedsatsing på Svalbard når kulldriften er stengt ned. Næringen er avgjørende for bosetting og bidrar dermed til å sikre en aktiv norsk tilstedeværelse på øygruppen. Det er uforståelig at regjeringen i en svært krevende situasjon for reiselivet på Svalbard ikke styrker Visit Svalbard. Disse medlemmer viser til at andre inntekter nå faller bort, og at selskapet er pålagt myndighetsoppgaver i forbindelse med nedstengning og håndtering av reisende. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til Visit Svalbard med 5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er glade for tilskuddsordningen for omstilling og utvikling av reiselivet på Svalbard, men mener samtidig at den burde vært på plass på et langt tidligere tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i partiets alternative statsbudsjett ble satt av 5 mill. kroner til næringstiltak på Svalbard på kap. 2421 post 80.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, peker på at Finnmarksløpet har opparbeidet seg en unik posisjon som et av verdens mest krevende og populære hundeløp med mer enn 120 deltakere fra rundt 15 nasjoner. Flertallet viser til budsjettforliket i finanskomiteen, hvor det blir foreslått å bevilge 2,5 mill. kroner til Finnmarksløpet, Europas lengste og tøffeste hundeløp. Flertallet foreslår en ytterligere styrking av Finnmarksløpet på 2,5 mill. kroner og en bevilgning på totalt 5 mill. kroner til dette formålet.

Flertallet mener at Finnmarksløpets rolle som katalysator for næringsutvikling kan bli langt større enn det som realiseres i dag, og at det er et stort potensial for å skape mer aktivitet og flere arbeidsplasser i tilknytning til arrangementet hvis det jobbes strategisk og systematisk over tid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det over mange år har vært arbeidet med å etablere Norsk Havbruksmuseum – Ægir, og at Museene i Sør-Trøndelag (MIST) har vært med på å fremme søknader om statlig medvirkning til finansiering av prosjektet. Disse medlemmer er kjent med at det som et alternativ til statlig medfinansiering er søkt om tre spesialkonsesjoner, og at det etterlyses svar på søknadene. Disse medlemmer ser det som naturlig at regjeringen vurderer dette og gir snarlig tilbakemelding.

Post 79 (Ny) Kompensasjonsordning for lovpålagt vedlikehold ved sesongbedrifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett der det ble foreslått 100 mill. kroner for å gjeninnføre og forbedre kompensasjonsordningen for lovpålagt vedlikehold ved sesongbedrifter.

Disse medlemmer viser til at flertallet utformet en ordning for 2020 som var tilnærmet verdiløs for bedriftene, gjennom å stille vilkår som gjorde at om lag 90 pst. av midlene som var satt av til formålet i 2020, ikke har blitt brukt til tross for et høyt omsøkt beløp.

Post 82 (Ny) Kompensasjonsordning for publikumsåpne arrangementer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått å bevilge 50 mill. kroner for å redusere antallsbegrensning for å komme inn under kompensasjonsordningen til publikumsåpne arrangementer til 350 personer.

Komiteen vil understreke at fagmesser er inkludert i og har mulighet til å søke på den midlertidige støtteordningen for store publikumsåpne arrangement. Det understrekes samtidig at søknadsordningen forvaltes av Innovasjon Norge, i henhold til kriteriene for ordningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 300 mill. kroner til å utvide kompensasjonsordningen, samt å inkludere lukkede arrangementer.

Dette vil gjøre at langt flere arrangementer kommer inn under ordningen og kan få en høyere støtte enn det flertallspartiene legger opp til.

Post 83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig å satse på kompetansemiljøer for hav over hele landet, som viktige arenaer for kompetanse og kunnskap.

Disse medlemmer mener regjeringen må bidra til å videreutvikle Blått kompetansesenter Sør, som et ledd i satsingen på marine næringer. I den forbindelse ber disse medlemmer om at man vurderer opprettelsen av en ny marin lab ved Havforskningsinstituttets avdeling i Flødevigen, i samarbeid med Universitetet i Agder og Center for Coastal Research.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det er sterke kompetansemiljøer for hav over hele landet. Finansiering av drift av slike kompetansesentre bør skje gjennom eksisterende ordninger. Havforskningsinstituttet er et landsdekkende forskningsinstitutt med omfattende infrastruktur for forskning.

Post 85 (Ny) Forlenge og forsterke kompensasjonsordningen for bedrifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått en bevilgningsøkning på 960 mill. kroner for å utvide kompensasjonsgraden i den generelle kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, slik at kompensasjonsgraden blir henholdsvis 70 pst. i september og oktober 2020, 85 pst. i november og desember 2020 og 80 pst. i januar og februar 2021. Samtidig legger flertallet til grunn at regjeringen øker grensen for maksimalt støttetilskudd per foretak/konsern per kalendermåned til 80 mill. kroner.

Flertallet understreker at regjeringen har fullmakt til å justere ned kompensasjonsgraden i den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet i januar og februar ved lettelse i smittevernstiltakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at flertallet gir regjeringen mulighet til å justere ned kompensasjonsgraden ved lettelser i smitteverntiltakene, men velger å ikke si noe om hva som skal skje ved skjerpelser i smitteverntiltakene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å styrke kompensasjonsordningen for næringslivet ved å sikre lengre varighet og økt støttegrad. Disse medlemmer mener kompensasjonsordningen må vare frem til sommeren 2021, og at støttegraden må være høyere når smitteverntiltakene er strenge. Disse medlemmer mener også at flere må omfattes av ordningen. Derfor legger disse medlemmer inn lengre varighet og øker justeringsfaktoren i første omgang i november, desember og januar til 0,8. Disse medlemmer mener at kompensasjonsordningen også må justeres slik at folk holdes i jobb og at det stimuleres til aktivitet når det er muligheter for det. Disse medlemmer mener regjeringen må jobbe for å dekke lønnsutgifter i kompensasjonsordningen, i tråd med Holden-utvalgets forslag. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen med 3,8 mrd. kroner for å styrke varigheten og omfanget av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker å forsterke kompensasjonsordningen for bedrifter. For å gi bedriftene nødvendig forutsigbarhet foreslår disse medlemmer utvidet varighet til 1. juli 2021. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått økt med 5 000 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til den alvorlige situasjonen i luftfarten og foreslår å inkludere flyselskapene i den brede kompensasjonsordningen (1. september 2020–1. juli 2021). Ordningen må tilpasses slik at den treffer behovet for alle de flyselskapene med norsk driftstillatelse. For å finansiere dette forslaget viser disse medlemmer til partiets alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått økt med 3 000 mill. kroner.

Post 86 (Ny) Tilskuddsordning for bedrifter som ikke ivaretas av kompensasjonsordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som viktig å unngå at mange bedrifter nok en gang faller utenfor regjeringens kompensasjonsordninger for næringslivet. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 500 mill. kroner til en søknadsbasert tilskuddsordning for bedrifter som ikke i tilstrekkelig grad omfattes av den generelle kompensasjonsordningen, slik som sesongbedrifter, gründere og destinasjonsselskaper.

2.4.2 Kap. 902 Justervesenet

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 133,050 mill. kroner, som er en liten reduksjon fra saldert budsjett for 2020. Komiteen viser til at Justervesenet skal sikre nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger og måleresultater, og at etaten vil bruke mindre ressurser på områder med lav risiko for målefeil. Komiteen merker seg at de tre sektorene der risikoen blir vurdert som høy, og som Justervesenet skal følge spesielt i tiden fremover, er veiing av lastebiler og annen veiing av pukk/grus og byggeråvarer, veiing ved landing av fisk og inn- og utmåling av melk og øl. Komiteen merker seg videre at Justervesenet vil omstille og tilpasse sin virksomhet ut fra kommende endringer i drosjeregelverket, der det forventes en overgang fra taksametre til heldigitale løsninger.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at som en del av arbeidet med å redusere byråkrati er posten foreslått redusert med 1,2 mill. kroner.

2.4.3 Kap. 3902 Justervesenet

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 3 Inntekter fra salg og tjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.4 Kap. 903 Norsk akkreditering

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 54 mill. kroner, som er en liten reduksjon fra saldert budsjett for 2020. Komiteen viser til at Norsk akkreditering skal se til at de som kontrollerer at spesifiserte krav knyttet til et produkt, en prosess, et system, en person eller et organ er oppfylt, er skikket til sitt virke, og viser videre til at dette bidrar til trygge varer og tjenester som forbrukerne kan ha tillit til. Komiteen merker seg at Norsk akkreditering har kortet ned saksbehandlingstiden, og at arbeidet med å effektivisere og digitalisere prosesser videreføres.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.5 Kap. 3903 Norsk akkreditering

Post 1 Gebyrinntekter og andre inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.6 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal bidra til økt verdiskaping gjennom å være en nasjonal registerfører og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte som gir trygghet, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor.

Brønnøysundregistrene disponerte 539 årsverk i 2019, som følge av at Altinn ble overført fra Brønnøysundregistrene til Digitaliseringsdirektoratet pr. 1. januar 2020 ble antall årsverk i virksomheten redusert med om lag 108.

Komiteen merker seg at Altinn fortsatt har kontor i Brønnøysund, og at Brønnøysundregistrene også har sitt hovedkontor i Brønnøysund, samt kontorer i Narvik og Oslo. Komiteen er kjent med at Brønnøysundregistrene vil flytte inn i nye lokaler i Brønnøysund fra høsten 2021.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene har følgende mål:

  • Brønnøysundregistrenes registervirksomhet skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte.

  • Brønnøysundregistrenes registerløsninger skal føre til en effektiv digital samhandling med næringslivet, frivillig sektor, offentlig sektor og privatpersoner.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene totalt forvalter 17 registre som inneholder informasjon om selskaper, foreninger, pantsettelser og annen informasjon om rettigheter og plikter som allmennheten eller myndighetene har behov for.

Komiteen registrerer at en gjennomført brukerundersøkelse viser at brukerne føler seg trygge i samhandlingen med Brønnøysundregistrene, og at de har høy tillit til etaten.

Komiteen merker seg at det i 2019 ble registrert én sikkerhetshendelse.

Komiteen merker seg at det er forsinkelse i oppsatt fremdriftsplan for ny registerplattform. Det er opplyst at dette skyldes manglende tilgang til eksterne konsulenter og egen gjennomføringsevne. Prosjektperioden er utvidet til 2023. Komiteen merker seg at det foreslås at prosjektet videreføres, men at det nedskaleres til å omfatte overføring av Løsøreregisteret, Ektepaktregisteret, Foretaksregisteret, Partiregisteret, Frivillighetsregisteret og Enhetsregisteret til ny plattform. Det er i hovedsak gjennom overføring av disse registrene at gevinstpotensialet for ny registerplattform ligger.

Komiteen merker seg at nedskaleringen av prosjektet innebærer at de resterende registrene; Akvakulturregisteret, EMAS-registeret, registeret over alternative behandlere, Jegerregisteret, Tros- og livssynssamfunnsregisteret og Gebyrsentralen blir overført til ny registerplattform på et senere tidspunkt.

Komiteen merker seg at dette betyr at Brønnøysundregistrene i en periode må forvalte og drifte to registerplattformer, som igjen vil bety økte kostnader.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene skal gjennomføre en prosess for omstilling og effektivisering som et bidrag for å kunne håndtere kommende økte kostnader til bl.a. husleie i nytt bygg, drift av ny og gammel registerplattform og behov for investeringer og økte ressurser innenfor informasjonssikkerhet. Komiteen viser til at KPMGs gjennomgang av Brønnøysundregistrenes økonomiske situasjon viser at det er rom for en slik effektivisering av organisasjonen.

Komiteen viser til at det i forslag til statsbudsjett er foreslått en bevilgningsøkning på 40 mill. kroner til å opparbeide et mer effektivt system for intern virksomhetsstyring. Den foreslåtte bevilgningen skal videre benyttes til å dekke kostnader til drift og forvaltning av to registerplattformer. Den skal også benyttes til å gjennomføre nødvendige investeringer ved flytting til nytt bygg, og til å dekke kostander til drift, forvaltning og videreutvikling av etatens registre.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene innførte reisestopp og hjemmekontor for alle ansatte i forbindelse med koronapandemien, for å sikre drift av kjerneoppgavene. Komiteen merker seg at saksbehandlingstiden gikk ned i en periode på grunn av nedgang i innkommende saker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil følge utviklingen i forslag til bevilgninger til Brønnøysundregistrene nøye for å sikre effektiv saksbehandling, og derved spare næringslivet for kostnader. Disse medlemmer viser til at registrene er i gang med å utvikle nytt saksbehandlingssystem til erstatning for det som ble utviklet på 90-tallet. Disse medlemmer viser videre til at de to plattformene vil måtte driftes parallelt i flere år framover. Disse medlemmer viser i tillegg til at utgiftene til informasjonssikkerhet øker, og flytting til tidsriktige lokaler gir merutgifter.

Disse medlemmer er urolige for at overflyttingen av Altinn fra Brønnøysundregistrene til Digitaliseringsdirektoratet kan ha svekket både Brønnøysundregistrene og tilbudet av arbeidsplasser i Brønnøysund.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med informasjon som viser hvilke konsekvenser flyttingen av Altinn fra Brønnøysundregistrene til Digitaliseringsdirektoratet har hatt for Brønnøysundregistrene og for arbeidsmarkedet i Brønnøysund.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.7 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Komiteen viser til at gebyrinntektene kommer fra flere registertjenester og informasjonsavgivelse, hjemlet i ulike lover og forskrifter. Hoveddelen av tjenestene fra Brønnøysundregistrene er brukerfinansiert mot betaling av gebyrer.

Komiteen merker seg at gjeldende gebyrstruktur for Brønnøysundregistrene ikke er tilpasset dagens kostnadsstruktur ved å drifte, forvalte og videreutvikle Brønnøysundregistrenes registre.

Komiteen merker seg videre at departementet tar sikte på å sende et forslag til ny gebyrstruktur for finansiering av Brønnøysundregistrenes tjenester på høring høsten 2020, med det formål å etablere en hensiktsmessig kostnadsfordeling mellom eksisterende registre i tråd med Finansdepartementets rundskriv R-112.

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere overprisede gebyrer i Brønnøysundsregistrene, og der det ble satt av 237 mill. kroner til dette formålet. Det vil være en direkte besparelse for næringslivet og andre brukere av Brønnøysundregistrene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at omfanget av de ulike registrene har endret seg mye siden 2003, og gjeldende gebyrstruktur for Brønnøysundregistrene er ikke tilpasset dagens kostnadsstruktur ved å drifte, forvalte og videreutvikle Brønnøysundregistrenes registre. Økningen i driftsbevilgningen på 40 mill. kroner hvor driftsutgiftene tilpasses det faktiske kostnadsnivået for å drifte og forvalte de gebyrbelagte registrene, medfører at overprisingen i praksis reduseres. Dagens gebyrinntekter kommer i hovedsak fra Løsøreregisteret og Foretaksregisteret. For blant annet å ta ned overprisingen av disse registrene arbeides det med å få på plass en ny gebyrstruktur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 2 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.8 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Komiteen viser til NGUs oppdrag som er å bidra til økt verdiskapning gjennom å fremskaffe, bearbeide og formidle kunnskap om Norges geologiske ressurser på land og i havområdene. Komiteen merker seg at NGU er et av forvaltningsinstituttene som vil kunne bli tettere knyttet til Norges forskningsråd som del av regjeringens pågående gjennomgang av instituttpolitikken og regjeringens strategi for helhetlig instituttpolitikk. Komiteen merker seg at kartleggingsprogrammet MAREANO er videreført.

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 360 S (2019–2020) der Stortinget vedtok en startbevilgning på 10 mill. kroner til bygging av nytt forskningsfartøy til bruk innenfor marin forskning og maringeologisk kartlegging av kyst- og fjordområder. Komiteen merker seg at det forventes at NGU signerer byggekontrakt for dette skipet i 2021.

Komiteen merker seg at post 80 Geoparker foreslås avviklet.

Komiteen merker seg at NGU samlet sett har hatt god måloppnåelse i 2019, og at instituttet har økt kartleggingsgraden i tråd med departementets forventninger.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet, og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det foreslåtte kuttet i midler til kartlegging gjør at Norge i langt mindre grad kjenner til våre forekomster av malmer og mineraler enn våre naboland. Det viktigste er allikevel at letekapasiteten som nå er bygget opp etter det uventede kuttet i budsjettet for 2016, opprettholdes slik at vi ikke igjen mister viktig kompetanse og tid i arbeidet med å kartlegge Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår en tilnærmet videreføring av NGUs driftsbevilgning for 2021. Med det videreføres fortsatt økningen fra 2019 på 10 mill. kroner, en økning som har bidratt til å øke NGUs kartleggingskapasitet og sikre at NGU opprettholder kartleggingskompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en tilleggsbevilgning til NGU på 10 mill. kroner øremerket kartlegging av mineralressurser i Norge. Disse medlemmer mener at det er viktig å kartlegge mineralressursene for å tilrettelegge for at mineralnæringen kan bli en betydelig næring som skaper mange nye arbeidsplasser, for Norge.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 80 Geoparker

Komiteen viser til at Norges UNESCO-geoparker ligger under NGU. Norge har tre geoparker: Gea Norvegica i Telemark, Magma i Rogaland og Trollfjell i Nordland og Trøndelag. Geoparker er et område som har en geologisk arv av unik internasjonal betydning. Geoparkene bruker denne arven til å reise oppmerksomhet rundt emner som naturkatastrofer, klimaendringer og bærekraftig bruk av naturressurser. Kombinasjonen av vern, bærekraftig utvikling og lokalsamfunnenes involvering gjør geoparkene stadig mer populære.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at det totalt bevilges 3 mill. kroner til dette formålet, 1 mill. kroner til hver park.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått bevilget 5 mill. kroner i tilskudd til norske Geoparker på kap. 900 post 1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det er satt av 3 mill. kroner til en satsing på geoparker.

2.4.9 Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.10 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har en viktig jobb for å sikre moderne, forsvarlig, framtidsrettet og bærekraftig mineralforvaltning i Norge.

Komiteen merker seg at økte bevilgninger har gitt rom for digitalisering, kompetansetiltak og flere ansatte, noe som har gitt økt kapasitet i etaten.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for forurensningstiltak i gruveområder med antatt størst forurensningsrisiko. Komiteen merker seg at Miljødirektoratet og DMF vurderer ytterligere tiltak i disse områdene og i andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner til DMF. Midlene skal gå til å sikre at kapasiteten i etaten økes slik at konsesjonskøene kan reduseres ytterligere. Disse medlemmer merker seg at konsesjonskøen er betydelig redusert de siste årene, men peker på at næringen fremdeles hemmes av lang saksbehandlingstid, og at saksbehandlingstiden derfor må reduseres ytterligere.

2.4.11 Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

Post 2 Behandlingsgebyrer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.12 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

Komiteen viser til at Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er et nasjonalt organ som ble opprettet i 2018 for opprydding etter den nukleære virksomheten ved Institutt for energiteknikks anlegg på Kjeller og i Halden. Komiteen merker seg at det legges opp til overføring av ansvar, nødvendig personell, oppgaver og atomanlegg fra Institutt for energiteknikk til NND.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.13 Kap. 908 Institutt for energiteknikk (IFE)

Komiteen viser til at IFE eier og drifter atomreaktorene i Halden og på Kjeller, som nå er stengt for ordinær drift. Komiteen understreker betydningen av at staten bidrar med finansiering til drift, sikring av reaktorene og oppryddingskostnader for å ivareta sikkerheten ved anleggene, og sikre trygg og effektiv håndtering av nukleært avfall.

2.4.14 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Komiteen viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og sikre konkurransedyktige vilkår for skip som seiler under norske flagg. Tilskuddsordningen kompenserer delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette arbeidstakere fra Norge og andre EØS-land. Komiteen viser videre til at tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert.

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått å reversere regjeringens forslag til innstramminger i tiltak for sysselsetting av sjøfolk, med et provenytap på 380 mill. kroner påløpt og 253 mill. kroner bokført.

Flertallet viser til at det blir foreslått å oppheve makstaket i tilskuddsmodellen for petroleumsskip i NOR, konstruksjonsskip i NIS og generell tilskuddsmodell for skip i NIS for 1., 2. og 3. termin 2021, med et provenytap på 231 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen foreslår å kutte i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Dette er en ordning som skal sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske sjøfolk og konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. Disse medlemmer stiller seg uforstående til at regjeringen i en dramatisk tid for hele den maritime næringen foreslår å kutte nær 300 mill. kroner i en ordning som har til formål å sikre sysselsettingen. Disse medlemmer mener det er avgjørende for å lykkes med å videreutvikle den maritime kompetansen i Norge at man evner å sikre høy sysselsetting av norske sjøfolk. Disse medlemmer viser til at disse partiers prinsipielle syn er at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår for arbeid som utføres i norske farvann og på norsk sokkel. Disse medlemmer viser til at flere rederier har brukt tilskuddsordningen for å styrke satsingen i Norge, og på norske sjøfolk. Nå risikerer landet å miste viktig kompetanse innenfor en av de viktigste næringene.

Disse medlemmer viser til at det foreslåtte kuttet i nettolønnsordningen er reversert, og at ordningen er styrket gjennom budsjettforhandlinger i Stortinget. Disse medlemmer viser til at den usikkerheten som er skapt av regjeringen denne høsten, i seg selv er skadelig for næringslivet. Det er spesielt uheldig å skape denne typen usikkerhet midt i en pandemi som har store konsekvenser for hele maritim sektor.

Disse medlemmer går derfor imot forslagene fra regjeringen om å redusere taket for utbetalinger og avvikle tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart i NIS.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått bevilget 253 mill. kroner mer enn i regjeringens budsjettforslag på kap. 909 post 73.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble satt av 693 mill. kroner til å oppheve takene for nettolønnsordningen og å utvide til alle segment.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens foreslåtte kutt i nettolønnsordningen ved å innføre et tak på 200 000 kroner per sysselsatt. Disse medlemmer ønsker å satse på norske sjøfolk, og viser til partienes alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å reversere regjeringens foreslåtte kutt i ordningen.

Disse medlemmer fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i NIS-loven § 4, slik at det ikke blir anledning til gjennom forskrifter å fravike prinsippet om at skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister ikke tillates å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det følger av NIS-loven at Kongen, delegert til Nærings- og fiskeridepartementet, ved forskrift kan fastsette annet fartsområde for skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister enn det som er angitt i første ledd. I medhold av denne delegeringshjemmelen er det gitt tre forskrifter, en for lasteskip, en for passasjerskip og en for offshore-petroleumsskip; som alle i begrenset grad tillater NIS-skip å operere i norsk innenriksfart. Flere oppmykninger ble gjort som følge av regjeringens maritime strategi i 2015, som fulgte opp anbefalinger fra partene i næringen (fartsområdeutvalget), herunder NIS-konstruksjonsskip og lasteskip som leilighetsvis anløper norsk havn.

Flertallet vil påpeke at muligheten for å kunne tilpasse NIS-fartsområdebegrensningene gir regelverket en fleksibilitet, og gjør det mulig å tillate NIS-registrerte skip i særlig konkurranseutsatte deler av det norske innenriksmarkedet. Dette er typisk segmenter som domineres av utenlandsregistrerte skip, og der NOR-registrerte skip ikke er konkurransedyktige (for eksempel konstruksjonsskip og cruiseskip).

Flertallet viser til at endringer i forskrift vil være gjenstand for høring, og slik at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden blir hørt. Som ved oppfølgningen av anbefalingene fra fartsområdeutvalget, er det mest aktuelt å endre reglene dersom begge sidene i maritim næring er enige. Flertallet viser videre til at det nylig var på høring et forslag hvor departementet tydeliggjør at loven ikke gir NIS-passasjerskip anledning til å drive næringsvirksomhet i norsk havn.

2.4.15 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er at det skal være en attraktiv sjøfartsadministrasjon med høye krav til sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Sjøfartsdirektoratets visjon er å være den foretrukne maritime administrasjonen, og for å nå denne visjonen må direktoratet være kundeorientert, effektivt, synlig, kompetent og anerkjent.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å forvalte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk på skipsfartområdet, føre tilsyn, overvåke risikobildet og drive forebyggende arbeid innen sjøsikkerhet. Komiteen viser til at direktoratet gjennomfører årlige risikovurderinger og uanmeldte tilsyn på norske skip. Komiteen viser videre til at Sjøfartsdirektoratet har etablert egne prosjekter med dedikerte ressurser knyttet til godkjenning av alternative energikilder og autonome skip. Komiteen merker seg videre at direktoratet også skal arbeide for å markedsføre Norge som flaggstat for å få flere norske rederier til å velge NOR og NIS, samt fortsette sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid for å redusere antall ulykker i både nærings- og fritidsbåtflåten. Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet skal være en synlig og tydelig pådriver i det internasjonale regelverksarbeidet for sikkerhet og miljø gjennom å delta i organ som IMO, ILO, Paris MoU og gjennom EØS- og EU-samarbeidet. Komiteen mener at Sjøfartsdirektoratet har håndtert både drifts- og tjenestetilbudet på en god måte i en svært krevende situasjon for den maritime næringen under koronapandemien i 2020.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratet besitter fagkunnskap på fritidsbåtområdet som gjør at de er godt skikket til å vurdere hvilke tiltak/kampanjer som har best mulig effekt knyttet til fritidsbåtområdet. I tildelingsbrevet for 2020 fremgår det at direktoratet skal arbeide risikobasert for å redusere ulykker til sjøs både for nærings- og fritidsfartøy. Videre fremgår det at direktoratet skal følge opp Meld. St. 30 (2018–2919) Samhandling for betre sjøtryggleik på sitt område. I sjøsikkerhetsmeldingen ble fritidsbåtområdet særlig omtalt. En rekke tiltak følges nå opp, herunder nasjonal plan mot fritidsbåtulykker.

Komiteen viser videre til at Sjøfartsdirektoratet i 2020 benytter om lag 11, 5 mill. kroner på fritidsbåtområdet. Sjøfartsdirektoratet arbeider kontinuerlig for å redusere antall fritidsbåtulykker. Det er etablert en egen fritidsbåtseksjon det avholdes fritidsbåtkonferanse hvert år, og det er etablert en tilskuddsordning hvor frivillige lag og organisasjoner kan søke om støtte til å arrangere sjøvettiltak for barn og unge. I tilskuddsordningen deles det årlig ut 1 mill. kroner. Sjøfartsdirektoratet har i samarbeid med Sakkyndig råd for fritidsfartøy utarbeidet en handlingsplan mot fritidsbåtulykker 2019–2023. Handlingsplanen inneholder 67 oppfølgingstiltak innenfor ni innsatsområder. Videre gjennomfører Sjøfartsdirektoratet årlig kampanjer som skal øke sikkerhet ved bruk av fritidsbåter. I 2019 gjennomførte direktoratet i samarbeid med Redningsselskapet «Løft blikket», som setter fokus på viktigheten av oppmerksomhet på sjøen. I 2020 har det, til tross for pandemien, vært gjennomført oppsøkende virksomhet i småbåthavner, og det ble sendt ut sikkerhetsinformasjon til ca. 600 000 husstander langs kysten.

På dette grunnlag anser komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, at en øremerking av midler på kap. 910 post 1 ikke er hensiktsmessig, og støtter derfor ikke dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at det innenfor rammen til Sjøfartsdirektoratet skal øremerkes midler til en nasjonal kampanje for bedre sjøsikkerhet for fritidsbåter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, innenfor rammen til Sjøfartsdirektoratet, sette av midler til en nasjonal kampanje for bedre sjøsikkerhet der frivilligheten mobiliseres langs hele kysten.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at som en del av arbeidet med å redusere byråkrati er posten foreslått redusert med 4,4 mill. kroner.

2.4.16 Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Post 1 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 2 Maritime personellsertifikater

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 4 Gebyrer for skip i NIS

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.17 Kap. 911 Konkurransetilsynet

Komiteen viser til at Konkurransetilsynets hovedmål er «effektiv håndheving av konkurranseloven med forskrifter og EØS-avtalens konkurranseregler». Komiteen merker seg at Konkurransetilsynets aktivitet påvirker aktører i markedet til å være bevisste på håndheving av konkurransereglene, og til å bli mer oppmerksomme på det ansvaret de har for å unngå konkurransebegrensende adferd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at konkurransen i dagligvaremarkedet har vært et prioritert område for regjeringen i lang tid. Effektiv konkurranse er viktig for at forbrukerne skal få et godt og variert utvalg av varer til en lavest mulig pris.

I november 2018 ba regjeringen Konkurransetilsynet om å styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen. Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet har fått mer ressurser til dette arbeidet i 2019, jf. Prop. 114 S (2018–2019) og Innst. 391 S (2018–2019), og i 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020) og Innst. 8 S (2019–2020). Dette er et målrettet tiltak mot atferd som svekker konkurransen.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen 6. desember 2019 fremmet forslag til lov om god handelsskikk, jf. Prop. 33 L (2019–2020) Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Målet er mer ryddige forhandlinger og mer forutsigbare avtaler i dagligvarebransjen mellom dagligvarekjedene og deres leverandører. Etter loven skal det opprettes et dagligvaretilsyn som skal håndheve loven. Dagligvaretilsynet skal etter planen etableres fra 1. januar 2021, og samlokaliseres med Forbrukertilsynet i Grenland.

Den 19. juni 2020 la regjeringen fram Meld. St. 27 (2019–2020) – Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane. Her foreslår regjeringen en rekke tiltak som i sum vil kunne påvirke konkurransen og dynamikken i dagligvarebransjen på en positiv måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av forslag i Dokument 8:170 S (2017–2018) om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer. Stortinget fattet da vedtak om at regjeringen skulle fremme forslag for Stortinget om lov om god handelsskikk. Stortinget ba også regjeringen om å utrede «tiltak som virker konkurransefremmende, legger til rette for etablering, nyetablering og fremme innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet», jf. Innst. 292 S (2017–2018). Lov om god handelsskikk ble behandlet i Stortinget våren 2020, og det ble da også vedtatt å opprette et Dagligvaretilsyn som skal håndheve denne loven.

Disse medlemmer viser også til Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, som er en oppfølging av Stortingets vedtak om ytterligere tiltak for å sikre konkurranse.

Komiteen viser til at Konkurransetilsynet i det siste har gått inn i konkurranseforholdene i dagligvarehandelen, og mener dette var påkrevd. Komiteen vil påpeke at Konkurransetilsynet må ha et særskilt fokus på å følge opp og eventuelt avdekke prisdiskriminering som begrenser konkurransen til skade for forbrukerne, noe som, etter komiteens syn, vil være i strid med konkurranseloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet må samarbeide godt slik at man samlet sett oppnår styrket konkurranse i dagligvaremarkedet, slik at norske forbrukere får et bedre og mer mangfoldig tilbud, og at man oppnår bedre maktbalanse i verdikjeden for mat.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti viser til at det ikke er lagt opp til et særskilt samarbeid mellom Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet. Dagligvaretilsynet skal håndheve lov om god handelsskikk, mens Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven. De to lovene ivaretar ulike forhold. Disse medlemmer viser til at det likevel er naturlig at tilsynene har et visst samarbeid, på samme måte som Konkurransetilsynet samarbeider med andre tilsyn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til Konkurransetilsynets dagligvaresatsing, som over tid vil kunne styrke håndhevingen av konkurranseloven i verdikjeden for dagligvarer. Det vises videre til Konkurransetilsynets særlige markedsovervåking av verdikjeden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser videre til konkurranseloven § 9 annet ledd som sier at Konkurransetilsynet plikter å veilede foretak vedrørende forståelse av denne lov, lovens rekkevidde og dens anvendelse i enkeltsaker. Disse medlemmer mener på dette grunnlag at Konkurransetilsynet også må vektlegge veiledende virksomhet i dagligvaresatsingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti vil peke på at Konkurransetilsynet rolle forhindrer dem fra å gi forhåndsgodkjenning i enkeltsaker. Disse medlemmer viser også til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der en foreslår å kutte i de midlene som kan brukes til Konkurransetilsynets pådriverarbeid, og dermed redusere tilsynets mulighet til forebyggende dialog med aktørene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil kutte i Konkurransetilsynets pådriverrolle for konkurranse. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått redusert med 6 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Konkurransetilsynets pådriverrolle følger av konkurranseloven § 9 første ledd bokstav e. Flertallet viser til at Konkurransetilsynets påpekninger kan utgjøre viktige korrigeringer når offentlige tiltak utformes, og det kan få vesentlige konsekvenser for konkurranseforholdene i de aktuelle markedene dersom Konkurransetilsynet ikke har ressurser til dette arbeidet.

Komiteen peker på at det er et grunnleggende prinsipp i forvaltningen å drive forebyggende arbeid. Dette bidrar til at aktørene får bedre kunnskap om regelverk, og kan gi store gevinster gjennom bedre etterfølgelse av regelverk, og mindre behov for ressurskrevende etterforskning og saksbehandling. Det reduserer i tillegg risiko for aktørene og behovet for inngripende og kostbare straffereaksjoner fra forvaltningen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.18 Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

Komiteen viser til at Klagenemndssekretariatet betjener syv klagenemnder; Konkurranseklagenemnda, KOFA, Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, Lotterinemnda, Frivillighetsregisternemnda og Energiklagenemnda. Komiteen viser til at Energiklagenemnda ble opprettet 1. januar 2020.

Komiteen viser til at sekretariatet disponerte til sammen om lag 18 årsverk, og holder til i Bergen.

Komiteen merker seg at sekretariatet har prioritert sakene til KOFA for å redusere et etterslep. Dette har virket på saksbehandlingstiden hos KOFA.

Komiteen merker seg at koronapandemien har gjort at noen av nemndene har opplevd vanskeligheter med manglende kapasitet til nemndsbehandling.

Komiteen merker seg at Klagenemndssekretariatet har klart å få ned saksbehandlingstiden i KOFA. Videre merker komiteen seg at sekretariatet skal være et velfungerende og effektivt sekretariat for klagenemndene.

Komiteen registrerer at grunnbemanningen i Klagenemndssekretariatet foreslås økt for å få ned saksbehandlingstiden. Videre registrerer komiteen at Konkurranseklagenemnda har lovpålagte frister for saksbehandlingen, og disse fristene må derfor prioriteres.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.19 Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

Post 1 Klagegebyr

Komiteen viser til at inntektene på denne posten er klagegebyr for Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.20 Kap. 913 Dagligvaretilsynet

Komiteen merker seg at Dagligvaretilsynet skal ha som hovedprioritet å være et operativt tilsyn for å utøve oppgavene som Stortinget har vedtatt gjennom lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden, og at tilsynet i tillegg skal drive veiledning og informasjonsarbeid overfor aktørene i dagligvaremarkedet.

Komiteen ser det som avgjørende at tilsynet får tilstrekkelige ressurser til å kunne håndheve loven effektivt, slik at lovens formål om å «bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen» kan nås.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Dagligvaretilsynet ikke har som oppgave å legge til rette for effektiv konkurranse. Dette er Konkurransetilsynets oppgave gjennom sin håndheving av konkurranseloven.

Dagligvaretilsynet skal håndheve lov om god handelsskikk som blant annet har som formål å bidra til mer forutsigbare avtaler og ryddigere forhandlinger. Flertallet viser til at håndheving av loven først og fremst vil skje gjennom veiledning og informasjonsarbeid mot bedriftene. Sterkere virkemidler kan tas i bruk, dersom dette ikke virker. Loven er ikke ment å svekke dagligvarekjedenes forhandlingsmakt. Tøffe forhandlinger, der kjedene legger press på leverandørene, er viktig for innovasjon og lavere priser, til fordel for forbrukerne.

Flertallet viser videre til at regjeringen i november 2018 ba Konkurransetilsynet om å styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen. Konkurransetilsynet har fått mer ressurser til dette arbeidet i 2019, jf. Prop. 114 S (2018–2019) og Innst. 391 S (2018–2019), og i 2020, jf. Prop. 1 S (2019–2020) og Innst. 8 S (2019–2020). En videre satsing på dagligvare i Konkurransetilsynet innebærer at tilsynet kan opprettholde den styrkede håndhevingen av konkurranseloven og økt markedsovervåking og vurdere flere tiltak som kan bidra til mer konkurranse i verdikjeden for dagligvarer.

2.4.21 Kap. 915 Regelrådet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at partiene har vært imot Regelrådet siden det ble etablert. Disse medlemmer finner det unaturlig å ha et eget råd for å føre kontroll med at regjeringen følger sin egen utredningsinstruks. Disse medlemmer mener det er brukt mye penger på Regelrådet siden det ble opprettet, men det er ikke lett å se noen tydelig effekt i form av forenklinger for næringslivet.

Disse medlemmer ser at Regelrådet har avdekket flere tilfeller av regelverksutforming som kan ha uheldige konsekvenser for næringslivet, men merker seg at regjeringen i mange tilfeller ikke følger opp Regelrådets uttalelser. Disse medlemmer mener at Regelrådets oppgaver skal løses innenfor den eksisterende forvaltningen, og ønsker derfor å avvikle Regelrådet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått redusert med 11,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått redusert med 8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Regelrådet utfører en sentral rolle i å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Regelrådet arbeider for at reglene når sine formål til lavest mulig kostnader for bedriftene – slik at den samlende verdiskapingen i samfunnet blir størst mulig.

Disse medlemmer viser til at Regelrådet arbeider både med å kartlegge og gjennomgå høringsforslag som er relevante for næringslivet, og også med å veilede om hvordan utredninger kan bli bedre før de sendes på høring.

Disse medlemmer viser også til at Regelrådet vil evalueres i løpet av 2021 for å få mer informasjon om effektene av Regelrådets virksomhet.

2.4.22 Kap. 922 Romvirksomhet

Post 95 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at norsk romindustri er en viktig næring i store deler av landet, og næringen har et stort potensial for videre vekst. Komiteen understreker betydningen av norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid om romvirksomhet gjennom European Space Agency (ESA) og EUs romprogrammer. Komiteen merker seg at satellittdata fra EUs romprogram blir brukt for å løse grunnleggende samfunnsoppgaver som f.eks. navigasjon, sjøredning, miljøovervåking, skred- og isvarsling og ivaretakelse av norsk suverenitet i våre havområder.

Komiteen merker seg videre at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å etablere en oppskytningsbase for småsatelitter på Andøya, og at regjeringen prioriterer videre utvikling av Andøya Spaceport. Komiteen mener at satsingen på Andøya Spaceport kan bidra til å sikre flere lønnsomme og framtidsrettede arbeidsplasser på Andøya.

Post 50 Norsk Romsenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til nasjonale følgemidler med 10 mill. kroner.

2.4.23 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til at de årlige medlemskontingentene for norsk deltakelse i EU-programmet fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av forventet fremdrift under det enkelte program. EUs budsjett for 2021 var ikke klart i tide til å justere budsjettforslaget for 2021. Det tas forbehold om at endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs programmer i perioden 2021–2027 blir tatt etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Komiteen viser videre til at eventuelle endringer i kontingentene vil bli håndtert i revidert budsjett 2021. Komiteen viser til at det er foreslått en bevilgning på 24,8 mill. kroner for 2021. Beløpet skal blant annet dekke kostnader knyttet til konkurranseprogrammet og norsk deltakelse i delprogrammet COSME.

2.4.24 Kap. 930 Design og arkitektur Norge (DOGA)

Komiteen viser til at DOGA skal prioritere å bruke sine ressurser på aktiviteter med mest effekt. Komiteen deler oppfatningen av at utvikling og bruk av effektmålinger av ulike programmer og prosjekter skal vektlegges, slik at innsatsen konsentreres der virkemidlene antas å ha størst effekt, og ses i sammenheng med ressursbruken. Komiteen registrerer at DOGA har iverksatt kostnadsbesparende tiltak og oppgir at økonomiske konsekvenser som en følge av koronapandemien er under kontroll. Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) skal fortsatt prioriteres, og komiteen viser til at DOGA aktivt skal arbeide med å videreutvikle sin nasjonale rolle, også i dialog med regionale aktører og miljøer. Komiteen viser til at det er foreslått en bevilgning på 67 mill. kroner til DOGA i 2021, og at det skal dekke senterets driftskostnader, de ulike aktiviteter og DIP.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at DOGA må arbeide for å styrke konkurransekraften til næringslivet i hele landet gjennom å fremme bruk av design og arkitektur, og ser det som viktig at innsatsen inn mot regionale designmiljøer prioriteres. Disse medlemmer imøteser den helhetlige gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet og mener at det i den forbindelse også må vurderes hvorvidt DOGA i større grad enn i dag kan bidra til eksportrettede tiltak. Disse medlemmer viser til at dette blant annet kan være aktuelt inn mot design- og ferdigvareindustrien, som er en næring med stort potensial for økt eksport.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen til DOGA med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å gjøre virksomheten til DOGA mer næringslivsorientert og mer desentralisert.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon på 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener norsk design- og ferdigvareindustri har et stort eksportpotensial, som ved en mer målrettet politisk satsing kan bli en viktig næring for å styrke verdiskapingen hjemme og den norske handelsbalansen. Erfaringer fra våre naboland Danmark og Sverige viser at konkrete politiske grep kan øke eksportandelen betydelig. Til sammenligning har Sverige og Danmark i dag en eksportandel på henholdsvis 24 pst. og 25 pst., mot Norges beskjedne 6 pst. Disse medlemmer mener derfor det er hensiktsmessig med en styrking og koordinering av dagens eksporttiltak, og at det derfor bør vurderes å etablere et eksportkontor for ferdigvareindustrien. Disse medlemmer mener regjeringen må se mot NORWEP, en brukerstyrt bransjetilpasset innretning hvor samarbeid mellom myndighetene, organisasjonene og bransjen selv er en sentral suksessfaktor. Finansieringen av en slik ordning må deles mellom bransjen selv og staten.

Videre mener disse medlemmer det bør vurderes å etablere et FoU-program for forretningsdrevet innovasjon og et kompetansesenter for designindustrien (møbel, tekstil, mote og sport) for å styrke design- og ferdigvareindustriens konkurransekraft.

Disse medlemmer mener regjeringen også må komme tilbake med en vurdering av investeringstilskuddsordningen, som er viktig for å sikre industriinvesteringer i bransjer som design- og ferdigvareindustrien.

2.4.25 Kap. 935 Patentstyret

Komiteenviser til at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader om patent, varemerke og design. Komiteenvil understreke viktigheten av et effektivt system med høy kvalitet for patentgodkjenning og betydningen av sikring av immaterielle rettigheter for fremtidig verdiskaping.

Komiteenhar merket seg at kundetilfredsheten med Patentstyrets tjenester er god.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.26 Kap. 3935 Patentstyret

Post 1 Inntekter av informasjonstjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 2 Inntekter knyttet til NPI

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 3 Gebyrer immaterielle rettigheter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.27 Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Komiteen viser til at Klagenemnda for industrielle rettigheter er et faglig uavhengig organ som har som hovedoppgave å behandle klager på avgjørelser som er fattet av Patentstyret.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.28 Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Post 1 Gebyrer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.29 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Komiteen ser det som viktig å styrke innsatsen for å øke norsk eksport og fremme norske næringsinteresser i utlandet. Komiteen har merket seg at Menon Economics, på oppdrag fra Eksportkreditt, har kartlagt fremtidsutsiktene til norsk eksport og hvordan virkemidlene for næringsfremme i utlandet kan bidra til å øke norsk eksport fremover. Rapporten med tittelen «Kan Norge tette eksportgapet?», datert 6. august 2020, viser at våre naboland bruker betydelig mer på eksportfremmeaktiviteter enn det Norge gjør.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen høsten 2020 la frem en handlingsplan for eksport, kalt: For og med norsk næringsliv. Handlingsplanen er fulgt opp med et forslag om å bevilge 75 mill. kroner til en styrket strategisk satsing på arbeidet med eksportfremme. Regjeringen har også satt i gang en dialog med næringslivet om innretningen på selve eksportfremmearbeidet, med arbeidstittelen Business Norway. Flertallet viser til at det verken er Stortinget som vedtar størrelsen på norsk eksport, eller regjeringen som beslutter hvor stort handelsoverskuddet skal bli. Dette er et lite egnet mål på hvorvidt norske bedrifter lykkes i internasjonale markeder. Flertallet viser til at det er norske bedrifter som eksporterer, og at statens oppgave ikke er å eksportere, men å legge til rette for stabile og gode rammebetingelser for norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at inntektene fra eksport av olje og gass er betydelig redusert de siste årene. Siden 2013 har handelsbalansen med utlandet falt med nesten 300 mrd. kroner. Norge er det landet i OECD som de siste tiårene har tapt størst andeler i verdenshandelen.

Disse medlemmer peker på at, til tross for denne utviklingen, har regjeringen i forslaget til statsbudsjett ikke foreslått de virkemidlene som trengs for å skape nye næringsmuligheter og økt eksport. Disse medlemmer ønsker å bruke statlig kapital der dette kan legge til rette for skalering og kommersialisering i Norge, for å bidra til at vi bygger nye eksportmotorer som kan hevde seg i den internasjonale konkurransen.

Disse medlemmer mener norsk næringsliv trenger rammebetingelser som legger til rette for å utnytte nye markedsmuligheter i lavutslippssamfunnet. Der statens rolle er avgjørende for å utløse investeringer i Norge, vil disse medlemmer bidra til dette og føre en aktiv næringspolitikk som gir norske bedrifter tilgang på den infrastrukturen, kapitalen og de rammebetingelsene som skal til for å lykkes.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 70 Eksportfremmetiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at våre naboland i større grad enn oss klarer å få næringslivet til å finansiere en del av eksportfremmearbeidet. Disse medlemmer mener det må utredes hvordan de totale ressursene til å fremme norsk eksport kan økes, eksempelvis gjennom finansiering fra forpliktende sektoravtaler med næringslivet eller ressurser ved de norske utenriksstasjonene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret innretning på eksportfremmebidrag i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge henger langt etter i arbeidet med eksportfremme. Handelsbalansen går i negativ retning for landet, og en kraftig satsing på eksportfremme må komme på plass. Dessverre leverer regjeringen et altfor puslete forslag. Dette medlem viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke posten med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har foreslått å bevilge 75 mill. kroner til en styrket strategisk satsing på arbeidet med eksportfremme. Dette kommer i tillegg til de ressursene de øvrige aktørene i det eksportrettede virkemiddelapparatet besitter (Innovasjon Norge, Sjømatrådet, Norwep, Giek, Eksportkreditt Norge AS og utenriksstasjonene). Disse medlemmer mener at styrkingen på 75 mill. kroner muliggjør en kraftfull satsing på eksportfremme i 2021.

2.4.30 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950)

Post 90 og 91 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierskap i flere selskaper som er viktige for Norge. Eierutøvelsen skal bidra til å nå statens mål som eier, herunder høyest mulig avkastning over tid og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et sterkt statlig eierskap er en styrke for verdiskaping og jobbskaping, og mener det er viktig at bedrifter der staten er deleier, beholder en sterk forankring i Norge med fokus på forskning, teknologiutvikling samt strategisk beslutningskompetanse. Disse medlemmer mener det er viktig å utvikle og forsterke det statlige eierskapet. Disse medlemmer mener det er strategisk viktig at staten i større grad går i partnerskap med private eiere for å sikre langsiktig industrielt eierskap og kapital, slik at det i større grad kan utvikles selskaper med stort potensial i Norge. Disse medlemmer mener det også er riktig å utøve det statlige eierskapet mer aktivt for å fremme fellesskapets interesser knyttet til klima og bærekraft, lønns- og arbeidsvilkår, lokale ringvirkninger, læreplasser, kamp mot sosial dumping og moderasjon i forhold til lederlønninger.

Komiteen har merket seg at Nærings- og fiskeridepartementet og Aker har inngått en avtale datert 31. august 2020 om avvikling av det felles eierskapet i Aker Kværner Holding (AKH), med forbehold om Stortingets samtykke og videre at avviklingen etter planen skal gjennomføres ved at statens aksjer i AKH (30 pst.) overføres til AKH i bytte mot 30 pst. av AKH sine aksjer i Aker Solutions, Kværner, Akastor, Aker Carbon Capture og Aker Offshore Wind Holding. I tillegg mottar staten et kontantvederlag tilsvarende 30 pst. av netto kontanter i AKH. Dette innebærer at statens eierskap i AKH avvikles, og samtidig bortfaller aksjonæravtalen. En slik avvikling, der staten og Aker hver overtar sin forholdsmessige andel av aksjene i porteføljeselskapene, følger ikke av en rettighet i aksjonæravtalen og kan kun gjøres ved enighet mellom partene. Etter avviklingen blir staten direkte eier i Aker Solutions og Kværner (som forventes slått sammen, med en eierandel på om lag 12 pst.), Akastor (eierandel på om lag 12 pst.), Aker Carbon Capture (eierandel på om lag 5,8 pst.) og Aker Offshore Wind Holding (eierandel på om lag 5,4 pst.). Komiteen støtter en slik endring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Aker annonserte at det ble planlagt å gjennomføre emisjoner i de to nye selskapene for havvind og karbonfangst. Nærings- og fiskeridepartementet ga uttrykk for at staten ikke la opp til å delta i disse. Disse medlemmer mener staten burde deltatt i en slik emisjon.

Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen ber om fullmakt til å avvikle statens eierskap i Aker Solutions ASA/Kværner ASA, Akastor ASA og Aker Carbon Capture AS. Disse medlemmer støtter ikke at en slik fullmakt gis.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen legger opp til å selge statens resterende aksjer i Entra. Disse medlemmer mener at regjeringen burde ha foretatt en grundig gjennomgang av eiendomsporteføljen i Entra før selskapet ble børsnotert, og at viktige offentlige bygg og signalbygg burde vært overført til Statsbygg før videre nedsalg av statens aksjer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å opprette et eget investeringsprogram under Investinor med en ramme på 400 mill. kroner for kommersialisering og skalering av større næringsutviklingsprosjekter i Norge. Programmet skal bidra med statlig kapital til prosjekter som bidrar til økte eksportmuligheter, og som utløser private investeringer. Investeringene innrettes mot næringer som ikke i tilstrekkelig grad har tilgang på kapital i dag, som mineralnæringen og helseindustri. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett.

Hydrogen

Komiteen viser til at flere aktører, blant annet SINTEF, har pekt på hydrogen som en næringsmulighet som kan bli viktig for Norge. Utfordringene knyttet til utviklingen av en verdikjede for hydrogen i Norge handler om å utvikle en kritisk masse for etterspørsel som kan forsvare investeringer i produksjon og distribusjon.

Komiteen viser til at aktører innen eksempelvis transport som vurderer hydrogen, mangler insentiver til å velge dette som energibærer før det finnes sikkerhet for tilstrekkelig tilgang. Uten en aktiv politikk for utvikling av en helhetlig verdikjede kan dette føre til at det tar lang tid å utvikle de næringsmulighetene Norge har innen hydrogensektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker et aktivt eierskap som brukes til å utvikle næringsmuligheter der staten kan spille en avgjørende rolle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å bruke eierskapet i Statkraft til å utvikle infrastruktur for produksjon og distribusjon av hydrogen, og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke Statkrafts egenkapital med 1 mrd. kroner.

Komiteen viser til at flere hydrogenprosjekter ikke får tilstrekkelig støtte, blant annet på grunn av begrensninger i statsstøtteregelverket. EU har utviklet et eget rammeverk for prosjekter av fellesinteresse for Europa, Important Projects of Common European Interest (IPCEI), der støttebeløpet kan utgjøre inntil 100 pst. av merkostnadene sammenlignet med utprøvd teknologi. Hydrogen er definert som et eget område, men Norge deltar ikke i dette programmet i dag.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Norge kan delta i IPCEI Hydrogen.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke egenkapitalen til selskapet Nysnø Klimainvesteringer AS med 300 mill. kroner. Disse medlemmer mener at kravet til tapsavsetning er for høyt, og at dette må reduseres slik at egenkapitalen kan økes. Et for høyt krav til tapsavsetning sender et signal til private investorer om at Nysnø AS driver med høyere risiko enn det selskapet reelt sett gjør.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å sette av 10 mrd. kroner som startkapital til et grønt investeringsselskap. Dette selskapet skal bidra til at det blir bygd opp en industri i Norge knyttet til bruk av «grønt karbon».

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke kapitalen til Nysnø Klimainvesteringer med 300 mill. kroner. Dette blir gjort gjennom at kravet til risikokapital/tapsavsetning reduseres.

2.4.31 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Komiteen viser til at Innovasjon Norge skal bistå norske bedrifter i å eksportere varer og tjenester til utlandet. Komiteen understreker viktigheten av at Innovasjon Norge har tilstrekkelig kompetanse på eksportfremme og på de ulike markedene som er interessante for norsk næringsliv, slik at norske bedrifter får best mulig støtte og oppfølging.

Komiteen peker på at Innovasjon Norge er sentral for å bidra til næringsutvikling i hele landet. Komiteen viser til at Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og å utløse regionenes næringsmessige muligheter. Komiteen viser til det nødvendige arbeidet med å omstille norsk økonomi fra oljeavhengighet til å få flere ben å stå på og at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Komiteen viser til de tre delmålene til Innovasjon Norge, som må ses i lys av denne utfordringen: 1) flere gode gründere, 2) flere vekstkraftige bedrifter og 3) flere innovative næringsmiljøer. Komiteen mener at verdiskaping i hele landet er en styrke for Norge, og at virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle også for å styrke verdiskapingen i distriktene.

Komiteen mener derfor at Innovasjon Norges nærhet til og kunnskap om lokal næringsvirksomhet er viktig. Komiteen viser til at Innovasjon Norge er staten og regionenes virkemiddel for å stille til rådighet kompetanse og kapital for nyskapende næringsliv. Sammen med de andre delene av virkemiddelapparatet bidrar Innovasjon Norge til økt langsiktig verdiskaping og nyskaping og å trygge sysselsetting i hele Norge.

Komiteen viser også til at Innovasjon Norges økte rammer i stor grad skyldes at organisasjonen fikk i oppgave å forvalte ulike tiltak som ble innført i forbindelse med håndteringen av koronapandemien og de økonomiske konsekvensene av denne.

Komiteen mener at Innovasjon Norges sterke posisjon i norsk næringsliv gjør at organisasjonen kan spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet Norge må gjennom i tiden som kommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor be regjeringen komme tilbake på egnet måte med en vurdering av hvordan Innovasjon Norge på best mulig måte kan bidra til å realisere et grønt skifte for norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til at virkemiddelapparatet er avgjørende for å fremme forskning og innovasjon og utvikle nye næringsmuligheter for Norge. Mange bedrifter opplever imidlertid at apparatet er for lite tilgjengelig, og at ressursene som kreves for å orientere seg, kan bli en barriere. I tillegg til dette klarer virkemiddelapparatet i for liten grad å bidra til vekst og skalering, og Norge bruker betydelig mindre på eksportfremme enn land vi vanligvis sammenligner oss med.

Disse medlemmer peker på at regjeringen i lang tid har arbeidet med en helhetlig gjennomgang av virkemiddelapparatet, og har merket seg at dette arbeidet nå er utsatt.

Disse medlemmer ser det som viktig at regjeringen sikrer fremdrift i dette viktige arbeidet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at arbeidet med virkemiddelgjennomgang gjenopptas slik at forslag til endringer kan behandles senest høsten 2021. Gjennomgangen må ha som hovedmål at endrede virkemidler skal sikre nye, bærekraftige eksportinntekter basert på produksjon av varer og tjenester i Norge.»

Komiteen viser til at Innovasjon Norge har som mål å utløse lønnsom næringsutvikling. Det er hensynet til muligheten for bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet som er førende. Innovasjon Norges ordninger går i stor grad til prosjekter som kan karakteriseres som grønne, og i tillegg har selskapet øremerket rundt 700 mill. kroner som er eksklusive for grønne prosjekter (bioøkonomiordningen, miljøteknologiordningen og Grønn plattform). I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter med en miljøprofil bidrar Innovasjon Norge med nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i prosjekter som har miljø som hovedinnretning. Komiteen mener at bærekraftig utvikling er et viktig mål for flere av næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngeprogram. I 2018 lanserte Innovasjon Norge en tjeneste for profilering av norske, grønne løsninger, kalt The Explorer. Dette er et digitalt utstillingsvindu for eksport av norske bærekraftige løsninger og skal gi bedrifter som leverer klima- og miljøvennlige løsninger, ekstra drahjelp for å lykkes i internasjonale markeder.

Komiteen peker på at Innovasjon Norge skal ta hensyn til eksterne virkninger når de vurderer ulike prosjekter i alle ordninger. Dette innebærer at «grønne virkninger» tillegges vekt i alle tildelinger. Innovasjon Norge skal være en pådriver for å fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og bærekraftige nye teknologier og løsninger. Dette innebærer blant annet at bærekraft, i form av effekter på samfunn og miljø, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker. Bærekraftige prosjekter vil bli prioritert foran andre like gode prosjekter som i mindre grad er bærekraftige.

Innovasjon Norge har altså vesentlig betydning for grønn omstilling og næringsutvikling, men det er lønnsom næringsutvikling generelt som er målet. Det er en arbeidsdeling her mot andre virksomheter som Nysnø og Enova, hvor «det grønne» har en tydeligere plass i selskapenes formål.

Post 50 Innovasjon – prosjekter og fond

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått å styrke omstillingsordningen for reiselivet med 100 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at eventbransjen er inkludert i omstillingsordningen. Retningslinjene og kriteriene for ordningen må tilpasses eventbransjen, slik at den blir mest mulig relevant for de aktuelle bedriftene i næringen. Flertallet ber også om at definisjonen av eventbransjen i ordningen utvides, for å sikre at flere bedrifter har anledning til å søke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått flere 1 pst.-kutt i ulike ordninger under Innovasjon Norge med et samlet proveny på 28,7 mill. kroner. Reduksjonen for post 50 er 5,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 200 mill. kroner til en forsterket støtte til omstillingsordningen for reiselivet inkludert eventbransjen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et uheldig signal å foreta et 1 pst. kutt i Innovasjon Norge midt under en krise for samfunnet og næringslivet. Disse medlemmer mener det er riktigere å satse på Innovasjon Norge og deres ordninger i en slik krevende tid for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at sjømatnæringen sikrer store eksportinntekter og arbeidsplasser over hele landet. Det er imidlertid et stort potensial for flere arbeidsplasser gjennom økt bearbeiding av fisk. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 33 mill. kroner øremerket til et verdiskapingsprogram for fiskeindustrien på kap. 2421 post 50.

Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 150 mill. kroner til utviklingsmidler for reiselivsnæringen på kap. 2421 post 50.

Disse medlemmer foreslår videre i partiets alternative budsjett å omprioritere 30 mill. kroner fra bioøkonomiordningen på kap. 2421 post 50 til en større satsing på totalt 80 mill. kroner for bioøkonomiordningen under LMD på kap. 1137 post 71, jf. merknader under rammeområde 11.

Disse medlemmer foreslår videre å omprioritere 100 mill. kroner fra landsdekkende innovasjonslån og etablerertilskudd fase 1 på kap. 2421 post 50 for å realisere en sterkere satsing på eksportfremme og tiltak som kan bidra til ny vekst og verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 40 mill. kroner som tilskudd for en fornying av fartøy i sjarkflåten (inntil 15 m), dette som et klart alternativ til regjeringen og Fremskrittspartiet, som vil ha omstilling gjennom avgiftsskjerpelser.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 30 mill. kroner til en ordning for å støtte opp under automatiseringen av fiskeindustrien.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 100 mill. kroner til en kapitalordning for fiskeindustrien i Nord-Troms og Finnmark.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 50 mill. kroner til å styrke kondemnerings- og innovasjonslåneordningen.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 50 mill. kroner til å styrke bioøkonomiordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener forslag til bevilgninger under Innovasjon Norges prosjekter og fond i større grad må innrettes mot grønn innovasjon og omstilling, og at Innovasjon Norges oppgave ikke bør være å støtte petroleumsrettede aktiviteter. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Innovasjon Norges ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.»

Komiteen viser til at 51 pst. av Innovasjon Norges totale tilsagn (lån, tilskudd og garantier) i 2019 hadde forventet positiv miljøeffekt. Andelen av totale tilsagn til prosjekter innenfor olje og gass var kun 3 pst. Komiteen viser til at Innovasjon Norge har innført et prinsipp om «trippel bunnlinje»-vurdering av alle prosjekter, som betyr at de miljømessige og sosiale effektene vurderes på linje med de bedriftsøkonomiske.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at når fremtidens transportmidler skal utvikles, er bare nullutslippsløsninger godt nok. Dette medlem vil derfor legge til rette for at flere fiskere skal kunne bruke ny teknologi for elsjarker for å redusere utslipp, og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 100 mill. kroner til et låneprogram for elsjark.

Post 70 Basiskostnader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått flere 1 pst.-kutt i ulike ordninger under Innovasjon Norge med et samlet proveny på 28,7 mill. kroner. Reduksjonen for post 70 er 1,7 mill. kroner.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått flere 1 pst.-kutt i ulike ordninger under Innovasjon Norge med et samlet proveny på 28,7 mill. kroner. Reduksjonen for post 71 er 1,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de norske næringsklyngene spiller en avgjørende rolle for å realisere nettverkseffekter som kan gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig også i internasjonal konkurranse. For en liten åpen økonomi som den norske er slike effekter avgjørende for å kunne skape eksportmotorer som kan trekke med seg andre virksomheter, og vil derfor utgjøre et viktig supplement til det øvrige eksportfremmearbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at tilstrekkelig finansiering av klyngene bidrar til kompetansedeling og bedre utnyttelse av ressurser og infrastruktur og gir grobunn for nye ideer som kan tas ut i verden. Som en del av en offensiv eksportsatsing foreslo Arbeiderpartiet i partiets alternative statsbudsjett å sette av 25 mill. kroner ekstra i tillegg til regjeringens forslag på kap. 2421 post 41 for å starte opp programmet for de modne klyngene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår å styrke klyngeprogrammet med 23 mill. kroner i 2021, hvorav 20 mill. kroner er forbeholdt nytt delprogram for modne klynger. Delprogrammet skal finansiere strategisk viktige prosjekter som kan gi positive effekter innenfor f.eks. en region, en verdikjede eller et teknologiområde, ut over verdien for klyngens egne medlemmer. I regjeringens eksporthandlingsplan fra oktober 2020 er det lagt vekt på at de modne næringsklyngemiljøene skal bidra til å skape bedre forutsetninger for omstilling, vekst og internasjonalisering i norsk næringsliv.

Post 72 Innovasjonskontrakter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått flere 1 pst.-kutt i ulike ordninger under Innovasjon Norge med et samlet proveny på 28,7 mill. kroner. Reduksjonen for post 72 er 3,3 mill. kroner.

Post 73 (Ny) Nasjonal produksjon av legemidler/vaksiner

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 30 mill. kroner til et forprosjekt for å etablere nasjonal produksjon av legemidler og vaksiner.

Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått flere 1 pst.-kutt i ulike ordninger under Innovasjon Norge med et samlet proveny på 28,7 mill. kroner. Reduksjonen for post 74 er 11,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at nedstengningen av Norge 12. mars 2020 har satt reiselivsnæringen i Norge i sin verste krise noensinne. Etter noe optimisme i juni og en god periode for noen av bedriftene i nordmenns fellesferie ble kundene borte igjen da reiserådene kom 12. august og fellesferien var over. Disse medlemmer vil peke på at restriksjonene næringen er underlagt nasjonalt og kommunalt, som for eksempel rådet om ikke å gjennomføre unødvendige reiser og skjenkestopp, har i høst satt næringen i en situasjon der det meste av omsetningen er borte. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen i en rekke pressekonferanser har sagt at næringen skal støttes med store beløp, men ingen har kunnet få kompensasjon for faste utgifter siden august, og noen har ikke fått hjelp i det hele tatt, som gründere, sesongbedrifter og destinasjonsselskaper. Permitteringsordningen ble forlenget lenge etter at omsetningstapene var et faktum.

Disse medlemmer mener det positive i situasjonen er at Norge har oppdaget hvor viktig reiselivet med sine 170 000 ansatte er. Både i by og land slår innbyggerne ring rundt sine reiselivsbedrifter og vet å verdsette bedriftenes bidrag til bolyst og sysselsetting. Disse medlemmer vil understreke at alle undersøkelser om reiselivsindustrien etter koronapandemien viser at en destinasjon som Norge, med vakker natur og få innbyggere, vil være meget attraktiv i framtida. Disse medlemmer vil understreke at reiselivsnæringen er en framtidsnæring som vil sikre sysselsetting, eksportinntekter og bolyst i årene som kommer, og er kritisk til at regjeringen ikke benytter denne situasjonen til i større grad å utvikle denne viktige næringen på viktige felt for framtiden: bærekraft, digitalisering, besøksforvaltning og bedre lønnsomhet. Disse medlemmer viser til at næringen i stort omfang har benyttet seg av muligheten til å søke omstillingsmidler, og mener det viser at utviklingsbehovet er stort.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble forslått å bevilge 50 mill. kroner i tillegg til regjeringens bevilgning til Visit Norways viktige arbeid i krisetiden med å bygge Norges profil og markedsføre oss som destinasjon i framtida. Samtidig som reiselivet må støttes gjennom en bred og sterk kompensasjonsordning, må det også settes av økte utviklingsmidler for å bygge nye muligheter og jobber innenfor reiselivet. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 150 mill. kroner til utviklingsmidler for reiselivet på kap. 2421 post 50. I tillegg ble det foreslått å bevilge 5 mill. kroner til Visit Svalbard på kap. 900 post 74.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at reisearrangørene ikke har lov til å drive sin virksomhet uten å ha stilt garanti til reisegarantifondet (RGF). Fondet har opplyst at de forsikringsselskapene og bankene som har stilt slike garantier, ikke ønsker å gjøre det i den nåværende situasjonen. Disse medlemmer mener regjeringen må stille statlige garantier knyttet til medlemskap i Reisegarantifondet. Uten sikkerhetsstillelse til Reisegarantifondet kan ikke 765 pakkereiseselskaper drive sin virksomhet. Disse medlemmer mener det må vurderes om statlig garanti kan stilles gjennom å utvide garantirammene i GIEK, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om statlig garanti for Reisegarantifondet eventuelt kan stilles gjennom å utvide garantirammene i GIEK.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er kjent med at mange bedrifter opplever at det er vanskelig å utnytte og finne fram i virkemiddelapparatet. Disse medlemmer viser til at det i partiets alternative statsbudsjett derfor ble foreslått å bevilge 20 mill. kroner til forenkling og tilgjengeliggjøring av virkemiddelapparatet for eksportfremme, for å sikre at flere og særlig mindre bedrifter får støtte fra virkemiddelapparatet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten er foreslått økt med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å styrke markedsføringen av Norge som feriemål. Denne styrkingen vil være viktig for å posisjonere seg i de rette markedene når trafikken tar seg opp igjen.

Post 75 Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76

Komiteen viser til Forestias prosjekt for rensing av returtre og mener det er viktig å bidra til ny industriutvikling. Komiteen viser til at skogens ressurser i større grad må brukes til å skape produkter og arbeidsplasser, og at gjenvinning av tre bidrar til store klimabesparelser. Komiteen mener derfor at det bør legges til rette for å støtte prosjekter av denne typen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det trengs en storstilt satsing på bioøkonomi i Norge. Disse medlemmer viser til at selskapet Forestia i Våler kan bygge et nasjonalt senter for resirkulering av avfallstrevirke der trevirket renses og benyttes i ny sponplateproduksjon. Forestias eier vil spytte inn 170 mill. kroner i et toppmoderne returtreanlegg som vil kunne gi 100 nye arbeidsplasser og samtidig gi store miljøgevinster. Anlegget vil koste rundt 250 mill. kroner. For å komme i mål ønsker Forestia å ha med staten på laget med 80 mill. kroner. Anlegget har et potensial til å binde 300 000 tonn CO2 pr år, gir 100 arbeidsplasser og kan i tillegg bli viktig for den videre utviklingen av bioindustrien i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at Norge trenger et fullverdig anlegg for rensing av returtre. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å sette av 80 mill. kroner på kap. 1137 post 71 til en søknadsbasert ordning for å bygge et anlegg for fullverdig industriell rensing av returtre.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke en rekke ordninger som prosjektet kan komme inn under og få tilskudd og kapital fra.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått 80 mill. kroner til formålet for å sikre anlegget i samarbeid med Forestia.

Dette medlem viser til at det også er stort behov for et nasjonalt ressurssenter for grønn bioøkonomi for å koble aktører og ulike bransjer sammen for å skape synergier og god informasjonstilgang for næringen. Dette medlem viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til etableringen av et nasjonalt ressurssenter for grønn bioøkonomi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at produksjon av avansert biodrivstoff i Norge vil spille en nøkkelrolle i å nå klimamålene og kan bli en bærebjelke i norsk bioindustri.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med tiltak for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre omsetningskrav om avansert biodrivstoff for skipsfarten.»

Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått flere 1 pst.-kutt i ulike ordninger under Innovasjon Norge med et samlet proveny på 28,7 mill. kroner. Reduksjonen for post 76 er 5,8 mill. kroner.

Komiteen understreker at det er helt avgjørende så raskt som mulig å kutte så store klimagassutslipp som mulig. Miljøteknologiordningen er en svært god ordning som gjør det mulig for norske bedrifter å utvikle, bygge og teste klima- og miljøvennlig teknologi med stort potensial.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått økt med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra Forum for Miljøteknologi, som mener bevilgningene til ordningen må økes, og at det er mer enn tilstrekkelig med innkomne kvalifiserte søknader. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der Miljøteknologiordningen ble foreslått styrket med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at Miljøteknologiordningen har en romslig ramme, og de senere årene har Innovasjon Norge ikke avslått eller vesentlig avkortet gode prosjekter som følge av utilstrekkelige midler. Disse medlemmer viser til at det også finnes flere andre ordninger som kan finansiere miljøteknologiprosjekter, både i Innovasjon Norge og andre virkemiddelaktører. Satsingen på grønn omstilling er også styrket gjennom Grønn plattform, som er en treårig satsing med 1 mrd. kroner totalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at flertallspartiene forsvarer det foreslåtte kuttet i Miljøteknologiordningen ved å peke på Innovasjon Norge samtidig som partiene foreslår å kutte i Innovasjon Norge.

Post 77 (Ny) Miljøvennlig resirkulering av offshoreskip og rigger

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 100 mill. kroner til en aktivitetsskapende ordning for miljøvennlig resirkulering av offshoreskip og rigger. Disse medlemmer viser til at det finnes et betydelig antall eldre skip og rigger i opplag. En kontantstøtteordning for miljøvennlig resirkulering av offshoreskip og rigger vil legge til rette for nødvendig reduksjon i tonnasje innen disse fartøygruppene og samtidig gi aktivitet i verftsindustrien. Støtten foreslås betinget av at skipet håndteres iht. skipsgjenvinningsforordningen (Europaparlaments- og rådsforordning nr. 1257/2013), og at skipet har vært eid av norsk selskap i mer enn tolv måneder.

Post 79 (Ny) Aktivitetsfremmende tiltak i maritim næring

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått å bevilge 150 mill. kroner til tilskudd til kondemneringsordningen for skip, herunder offshorefartøy.

Flertallet foreslår at posten reduseres med 3,5 mill. kroner for å finansiere økt bevilgning til geoparker pålydende 1 mill. kroner og 2,5 mill. kroner til Finnmarksløpet.

Flertallet viser til et underforbruk i 2020 som medfører at store deler av bevilgningen på 75 mill. kroner på denne posten over statsbudsjettet for 2020 forventes å bli overført til 2021. Dette kommer i tillegg til den foreslåtte bevilgningen i statsbudsjettet for 2021 på 146,5 mill. kroner, slik at det fortsatt vil være en betydelig styrking av kondemneringsordningen i 2021, og flertallet forutsetter at 150 mill. kroner kan forbeholdes offshorefartøy.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som svært uheldig at det gjennom budsjettforliket ikke kommer tiltak som vil stimulere mer til økt aktivitet ved norske verft i en tid der det er et stort behov for dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 75 mill. kroner til en ny kondemneringsordning for offshorefartøy i Norge. Dette skal være et aktivitetsfremmende tiltak.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 400 mill. kroner til å innføre en ordning for å forsere ombygging av offshorefartøy til lavutslippsfartøy.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at maritim næring er inne i en svært krevende periode, og mener det er nødvendig å stille opp med kraftfulle tiltak for å unngå at arbeidsplasser og verdifull kompetanse går varig tapt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble fremmet forslag om en maritim pakke på om lag 500 mill. kroner gjennom aktivitetsskapende ordninger for miljøvennlig resirkulering og ombygging av offshoreflåten under kap. 2421 post 77, og en styrket satsing på nullutslipps hurtigbåter under kap. 1420 post 62.

Disse medlemmer viser videre til at det i partiets alternative statsbudsjett også ble foreslått å bevilge 20 mill. kroner til en styrking av Maroff-programmet under kap. 92 post 50, og 150 mill. kroner til en ny toppfinansieringsordning for offshoreflåten på kap. 2460.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at samarbeidet mellom rederiene, verftene, virkemiddelapparatet og oljeselskapene vil spille en avgjørende rolle for å finne gode løsninger for forsert ombygging av offshoreflåten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt ta initiativ til dialog mellom partene for å finne gode løsninger som kan forsere ombyggingen av offshoreflåten. Det skal særlig vurderes strengere krav til bruk av lav- og nullutslippsteknologi.»

Disse medlemmer viser til at dette og øvrige tiltak for maritim næring må få effekt for norske arbeidsplasser. Det er derfor avgjørende at regjeringen utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen til å sikre at tiltakene kommer den norske maritime klyngen til gode.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt fremme nødvendige forslag for å sikre at ombygging av skip og fartøyer, innenfor rammene av EØS-avtalen, får maksimal tillatt støtte til lav- og nullutslippsteknologi.»

I tillegg mener disse medlemmer Enova bør få i oppgave å lage en plan for økt anvendelse av batteripakker på norske offshoreskip. Disse medlemmer mener fylkeskommunene bør få kompensert merkostnaden ved å velge nullutslippsteknologi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Enova i oppgave å lage en plan for anvendelse av batteripakker på flest mulig offshoreskip innen utløpet av 2022.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at fylkeskommunene kompenseres i inntektssystemet for merkostnaden ved å ta i bruk nullutslippsteknologi innen samferdselssektoren.»

«Stortinget ber regjeringen i oppdragsbrevet gi Enova mandat til å sikre at utviklingsprosjekter for bruk av hydrogen i ferger og hurtigbåter kan søke om støtte.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at midler bevilget som støtte til maritim sektor i størst mulig grad tilfaller prosjekter i Norge, ved å stille strenge HMS-krav, krav om lærlinger m.m.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en viktig barriere for utviklingen av en norsk verdikjede for hydrogen er at etterspørselen ikke kan komme uten et tilbud, og vice versa. For å utvikle nye næringsmuligheter innenfor maritim anvendelse av hydrogen viser disse medlemmer til partiets alternative budsjett, der det ble foreslått en bevilgning på 125 mill. kroner til utvikling av hurtigbåter som bruker hydrogen. Satsingen må ses i sammenheng med den betydelige satsingen Arbeiderpartiet foreslår på sitt alternative statsbudsjett innenfor hydrogenproduksjon og -infrastruktur.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ordrene i maritim næring renner ut etter oljeprisfallet i 2014 og koronapandemien. Samtidig er det et stort behov for flåtefornyelse både i offshoresegmentet og i nærskipsfarten. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått to grønne kondemneringsordninger for begge segmentene på 65 mill. kroner hver. Dette vil kunne bidra til balanse i et marked med overkapasitet, redusere faren for utslipp av miljøgifter langs kysten og gi incentiver til flåtefornyelse og grønn teknologiutvikling. Det vil også gi aktivitet i maritim sektor, samtidig som vi rigger næringen for det grønne skiftet.

Post 80 Næringstiltak på Svalbard

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en bevilgning på 5 mill. kroner til næringstiltak på Svalbard.

2.4.32 Kap. 2426 Siva SF

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at Siva SF er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Sivas hovedmål er å utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

Komiteen viser til at Sivas virksomhet er delt opp i innovasjonsvirksomheten og eiendom.

Komiteen viser til at innovasjonsvirksomheten omfatter eierskap i innovasjonsselskaper, Næringshageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet, Katapultordningen, samt samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet om klyngeprogrammet. Fra 2020 ble oppdragsgiveransvaret for Næringshageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet overført til fylkeskommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti stiller seg spørrende til hvilke følger dette vil få for øvrige samspillsvirkemidler (klyngeprogrammet, Norsk katapult og Bedriftsnettverk). Målet bør være å se virkemidlene i sammenheng, samt forenkle programmene administrativt og rapporteringsmessig. Her kan blant annet Storbritannia og deres teknologisentre (catapults) være en interessant modell, med fysiske test- og demonstrasjonsfasiliteter med elementer av klynger og inkubatorer.

Dette medlem viser til at hvis Norge skal gjennomgå et grønt skifte framover, vil det være avgjørende med innovasjon og verdiskaping i hele landet. Dette medlem mener at Siva kan spille en sentral rolle i dette arbeidet. Dette medlem mener regjeringen på egnet måte bør komme tilbake med en vurdering av hvordan Siva best mulig kan posisjoneres for aktivt å fremme grønn omstilling.

Komiteen viser til at Siva har som hovedmål å utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer. Det er hensynet til muligheten for bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet som er førende. Sivas aktiviteter bidrar til grønn omstilling. Katapult-ordningen tilgjengeliggjør testfasiliteter for testing og pilotering av nye løsninger, produkter og tjenester. Ordningen bidrar til at ny grønn teknologi kommer raskere på markedet. Komiteen peker på at det er foreslått bevilget 100 mill. kroner til Katapult-ordningen i 2021, i tillegg til en satsing på 38,5 mill. kroner som en del av den nye grønne plattformen.

Komiteen merker seg at operatører av Sivas program og katapult- sentre skal ta hensyn til eksterne virkninger når de vurderer ulike prosjekter i alle ordninger. Dette innebærer at «grønne virkninger» tillegges vekt i alle tildelinger. Bærekraft inngår i vurderingen når Siva foretar investeringsbeslutninger i næringseiendom.

Komiteen peker på at Siva har altså vesentlig betydning for grønn omstilling og næringsutvikling, men det er lønnsom næringsutvikling generelt som er målet. Det er en arbeidsdeling her mot andre virksomheter som Nysnø og Enova, hvor «det grønne» har en tydeligere plass i selskapenes formål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Sivas årsrapport for 2019. Rapporten peker tydelig på at det er evnen til skalering, mer enn tilgangen på gode ideer, som er utfordringen for norsk verdiskaping og næringsliv. Disse medlemmer mener en større andel av virkemiddelapparatet må rettes inn mot å gripe fatt i denne vekstutfordringen, for å bidra til å skape nye næringsmuligheter som kan øke eksporten.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i Skattefunn-ordningen for å frigjøre midler til skaleringsprogram for større investeringer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at satsingen på å etablere en spillutviklingsbransje i Nordreisa er i tråd med skiftet til mer grønn/bærekraftig verdiskaping, og støtter blant annet opp om Meld. St. 5 (2019–2020) om levende lokalsamfunn for fremtiden. Arbeidet er godt forankret i Nordreisa kommune, organisasjoner (Tvibit, Dataspillsenteret, Funcom, 3net), og hos Troms og Finnmark fylkeskommune. Det pågående arbeidet med å etablere en spillutviklingsbransje i Nordreisa er svært viktig både lokalt og nasjonalt: lokalt for å skape flere arbeidsplasser og sikre verdiskaping i distriktene, og nasjonalt for å bygge/støtte opp om en næring med globalt potensial som det skapes store verdier innenfor. Disse medlemmer mener derfor at det bør utredes hvordan man kan lage treffsikre tilskuddsordninger til dette arbeidet, for eksempel gjennom Siva.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til bransjespesifikk tilskuddsordning til spillutviklingsbransjen.»

Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 71 Tilskudd til testfasiliteter

Komiteen mener test- og demonstrasjonsinfrastrukturen i Norge er helt avgjørende for innovasjon og verdiskaping i hele landet. Komiteen viser videre til at norsk katapult er en ordning med nasjonale sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Katapultsentrene gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, simulere og visualisere, slik at ideer utvikles raskere, bedre og med mindre risiko.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dette tilbudet må styrkes og utvikles.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor posten ble foreslått øket med 60 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteen mener videre at det er et behov for å videreutvikle laboratorier for testing og oppskalering av bioprosessteknologi i Norge – både langs kysten knyttet til havbruk og i innlandet knyttet til jord og skogbruk, i tillegg til organismebasert bioøkonomi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått 100 mill. kroner til utvikling av laboratorier for testing og oppskalering av bioprosessteknologi.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen fortløpende vurderer utviklingen i katapultordningen, basert på erfaringen med de eksisterende sentrene. Disse medlemmer viser til den nye satsingen Grønn plattform og at det i 2020 er bevilget 38,5 mill. kroner til Siva, som skal gå til en styrking av katapultordningen. Denne satsingen er foreslått videreført på samme nivå i forslag til statsbudsjett for 2021.

2.4.33 Kap. 2429 Eksportkredittordningen

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen merker seg at formålet med eksportkredittordningen er å fremme norsk eksport ved å tilby norske eksportører et konkurransedyktig tilbud om eksportkreditt. Komiteen ser det som viktig at Norge har ordninger som sikrer at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår med eksportører fra andre land.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Svensk Exportkreditt har fått utvidet sitt mandat, for å kunne finansiere innenlandske klimaomstillingsprosjekter i Sverige. Utvidelsen av mandatet skal gi svensk industri mulighet til å utvikle klimaløsninger hjemme, som i neste omgang kan gi økte eksportmuligheter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av GIEK/Eksportkreditts mandat for å åpne for finansiering av innenlandske omstillingsprosjekter, herunder klimaomstillingsprosjekter, som kan gi økte eksportmuligheter.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at det skal etableres en toppfinansieringsordning for ombygging av offshoreflåten i regi av GIEK/Eksportkreditt. Ordningen skal gi sterkere insentiver til å foreta nødvendige ombygginger til grønn fremdrift av eksisterende flåte. Ordningen skal ha som mål å gi rederiene tilgang på finansiering og sikkerhet ut over de ordinære kravene til egenkapital, og innføres på markedsmessige vilkår. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 150 mill. kroner i tapsavsetninger til ordningen.

Post 70 Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

2.4.34 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) stimulerer norsk næringsliv til økt internasjonal handel og eksport ved å garantere for lån, investeringer eller produktleveranser. Komiteen merker seg at GIEK har spilt en avgjørende rolle for næringslivet under koronapandemien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Norges handelsbalanse i dag er for avhengig av eksport av petroleumsressurser. Dette må erstattes av eksport av varer og tjenester med lavt karbonavtrykk. Norge har et stort potensial før økt eksportvirksomhet innenfor en rekke næringer som IKT-næringen, helse og fornybar energi. For disse partier er det en helt sentral næringspolitisk prioritering å sikre fremvekst av nye, bærekraftige, eksportinntekter basert på produksjon av varer og tjenester i Norge. Det statlige virkemiddelapparatet må spisses tydelig mot denne nasjonale utfordringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen høsten 2020 la frem en handlingsplan for eksport: For og med norsk næringsliv. Handlingsplanen er fulgt opp med et forslag om å bevilge 75 mill. kroner til en styrket strategisk satsing på arbeidet med eksportfremme. Regjeringen har også satt i gang en dialog med næringslivet om innrettingen på selve eksportfremmearbeidet, med arbeidstittel Business Norway.

Flertallet viser til at det verken er Stortinget som vedtar størrelsen på norsk eksport, eller regjeringen som beslutter hvor stort handelsoverskuddet skal bli. Dette er et lite egnet mål på hvorvidt norske bedrifter lykkes i internasjonale markeder. Flertallet viser til at det er norske bedrifter som eksporterer, og at statens oppgave ikke er å eksportere, men å legge til rette for stabile og gode rammebetingelser for norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at GIEKs kraftgarantiordning kan bidra til å utvikle nye eksportmuligheter for Norge, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide GIEKs kraftgarantiordning til å omfatte batteriproduksjon og annen kraftkrevende industri.»

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 (jf. Innst. 360 S (2019–2020)) om opprettelse av en ny og midlertidig ordning gjennom GIEK, der staten stiller garantier for norske selskaper for å muliggjøre utsettelse av forfall og avdrag på lån hos norske og utenlandske långivere. For den maritime næringen er det avgjørende at denne ordningen kommer på plass raskt.

2.4.35 Kap. 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Post 73 Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring

Komiteen viser til at det blir foreslått å endre innretningen av den midlertidige garantiordningen for re-forsikring av kredittforsikring med mål om å opprettholde markedet for kredittforsikring. Endringene innebærer at staten og kredittforsikringsselskapene deler risikoen 90/10 også i intervallet mellom 1,8 mrd. kroner til 20 mrd. kroner, og at selskapenes pris for re-forsikringen reduseres fra 65 til 58,5 pst. av premieinntektene tilknyttet kredittforsikringen som re-forsikres. Endringene vil gjelde fra 1. januar til 30. juni 2021. Provenytapet beregnes til 9 mill. kroner. Endringene må godkjennes av Eftas overvåkingsorgan ESA. Dersom ESA ikke godkjenner endringene, skal innretningen av ordningen opprettholdes som i 2020.

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Utgifter

Nærings- og fiskeridepartementet

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

458 425 000

21

Spesielle driftsutgifter

16 600 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

113 400 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

10 100 000

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 000 000 000

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2 500 000

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

255 000 000

74

Erstatninger, kan overføres

1 900 000

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

15 000 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

6 500 000

Sum utgifter rammeområde 10

1 879 425 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3917

Fiskeridirektoratet

1

Refusjoner og diverse inntekter

6 000 000

5

Saksbehandlingsgebyr

28 001 000

22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

4 820 000

86

Forvaltningssanksjoner

1 000 000

Sum inntekter rammeområde 10

39 821 000

Netto rammeområde 10

1 839 604 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 917 post 1

    kap. 3917 post 1

    kap. 917 post 21

    kap. 3917 post 22

    Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

    Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22, slik at summen av overskridelser tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2020 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til 1 839 097 000 kroner.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at fiskeri- og havbruksnæringen er og vil være en viktig bidragsyter til verdiskapingen i Norge, og støtter regjeringens hovedmål om at Norge skal være en ledende havnasjon. Disse medlemmer er positive til at regjeringen fortsetter oppfølgingen av den helhetlige satsingen på havnæringene og regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2019.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av at regjeringen arbeider med å forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt i tråd med hovedlinjene i anbefalingene fra Fiskerikontrollutvalget (NOU 2019:21). Styrket fiskerikontroll gir mer bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene og bedrer konkurranseevnen til de seriøse og lovlydige næringsutøverne. Satsingen krever betydelige investeringer i digital infrastruktur og spesialisert kompetanse. Disse medlemmer er derfor positive til forslaget om å øke bevilgningene til fiskerikontroll med 42 mill. kroner i 2021, finansiert gjennom en kontrollavgift for fiskeflåten.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil videreutvikle satsing på marin forskning og fiskeriforvaltning. Regjeringen foreslår derfor at det startes opp forprosjekt for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i et nytt bygg i Bergen. Samlet forventet kostnadsestimat for prosjektet er 3,18 mrd. kroner. Disse medlemmer mener god og effektiv forvaltning av marine ressurser er en forutsetning for langsiktig og bærekraftig vekst i norsk sjømatnæring. Disse medlemmer støtter derfor den foreslåtte forprosjektbevilgningen på 13 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på regjeringens satsing på grønn omstilling og vekst i den blå økonomien. Manglende kunnskap om kystøkologien og data om fiskebestandene er en flaskehals for videre vekst i havbruk, fiskerier og nye havnæringer langs kysten. Disse medlemmer fremhever viktigheten av å styrke grunnlaget for forvaltningen av de marine ressursene langs kysten, og dermed også for marin verdiskaping langs kysten, gjennom en forsterket innsats på forskning og overvåking. Havforskningsinstituttets konsept for kystovervåkning bærer navnet Coastwatch. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å tildele 11 mill. kroner til Havforskningsinstituttet og 2 mill. kroner til Veterinærinstituttet til forskning og kystovervåkning. Disse medlemmer støtter også regjeringens forslag om 4,6 mill. kroner til Havforskningsinstituttet for å øke kunnskapen om fiskebestander det ikke finnes så mye data om.

3.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil sikre fiskeressursene som fellesskapets eiendom, som skal sikres en bærekraftig forvaltning og bidra til aktivitet og arbeidsplasser langs kysten. Sjømatnæringen er avgjørende for trygge lokalsamfunn og spennende næringsmuligheter langs kysten. Vårt mål er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og disse medlemmer vil derfor satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange kystlinjen gir. Disse medlemmer viser til at sjømateksporten fra Norge er rekordhøy, men at altfor mye sjømat sendes ubearbeidet ut av landet. Dette betyr tap av både arbeidsplasser og verdiskaping.

Disse medlemmer mener derfor at det må stimuleres til at mer fisk kan bearbeides her i landet, gjennom virkemidler for utvikling og innovasjon i foredlingsleddet, noe som kan sikre flere arbeidsplasser på land. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets satsing på flere arbeidsplasser innenfor sjømatsektoren er både god klimapolitikk og god næringspolitikk.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen også i dette statsbudsjettet foreslår uheldige kutt i føringstilskuddet, et tilskudd som skal sikre at fisk kan leveres også til mindre fiskemottak. Dette kan føre til at fiskemottak blir lagt ned, og svekker muligheten for å foredle mer sjømat langs kysten.

Disse medlemmer vektlegger betydningen av å ha en variert fiskeflåte som sikrer langsiktige og forutsigbare rammebetingelser og aktivitet i kystsamfunnene. Det er uheldig at vi ser en utvikling som går i retning av at stadig flere kvoter samles på større båter. Disse medlemmer har merket seg at Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av kvotesystemet har vist at sentrale fiskeripolitiske prinsipper er utfordret, blant annet knyttet til redusert fiskeriaktivitet i kystsamfunn, og en sterkere eierkonsentrasjon i den minste flåten. Disse medlemmer mener det haster å iverksette tiltak som kan justere denne kursen.

Disse medlemmer ser det som viktig at det sikres god kontroll med fisket og fiskeressursene, og at det arbeides aktivt mot sosial dumping både på sjø og land.

Disse medlemmer vil legge til rette for en bærekraftig havbruksnæring som vil sikre økt verdiskaping og flere nye arbeidsplasser langs hele kysten, og bidra til å løse den globale utfordringen med dårlig tilgang på proteinrik mat.

3.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremhever at en god forvaltning av marine ressurser er avgjørende for en bærekraftig og forutsigbar vekst i norsk sjømatnæring. En bærekraftig forvaltning er grunnleggende for aktivitet, verdiskapning og arbeidsplasser langs kysten. Sjømatnæringen er viktig for å trygge lokalsamfunn og skaper næringsmuligheter langs hele kysten. Dette er avgjørende for at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Disse medlemmer viser til at sjømateksporten fra Norge er rekordhøy, men det kan bearbeides mer fisk og sjømat her i landet gjennom rammebetingelser som legger til rette for en slik utvikling. Dette vil bidra til å skape flere helårlige arbeidsplasser i industrien på land. Disse medlemmer ser det som viktig at det sikres god kontroll med fiskeriene og fiskeressursene og fremhever viktigheten av å forbedre fiskerikontrollen. Man må bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt, i tråd med hovedlinjene i anbefalingene fra Fiskerikontrollutvalget (NOU 2019:21). Styrket fiskerikontroll gir mer bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene og bedrer konkurranseevnen til de seriøse og lovlydige næringsutøverne. Disse medlemmer påpeker viktigheten av at regjeringen fortsetter oppfølgingen av den helhetlige satsingen på havnæringene og regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2019. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått bevilget 15 mill. kroner til blått kompetansesenter i Austevoll, Senja og Frøya.

3.3.4 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett og omtalen av fiskeri og havbruk der. Disse medlemmer viser til at sjømatnæringen har håndtert koronakrisen på en god måte, og eksporten har også holdt seg godt så langt ut i krisen.

Disse medlemmer viser til at fisken tilhører det norske folket i fellesskap. For å sikre størst mulig aktivitet og ringvirkninger langs kysten mener disse medlemmer at det er behov for flere ordninger for å utløse aktivitet.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til den økte avgiftsleggingen som fiskerinæringen utsettes for av flertallspartiene.

3.3.5 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til utgangspunktet for nasjonal forvaltning av havets ressurser, at havet skal bidra til mest mulig verdi for flest mulig, i et evighetsperspektiv. Det innebærer at vår felles blå allmenning skal forvaltes på en bærekraftig måte og at verdiskaping skal komme fellesskapet til gode. Dette prinsippet må selvsagt gjelde for både fiskeri og havbruk, men også øvrige næringer som bruker havet – enten det er skipsfart, petroleum, vindkraft, mineralutvinning på havbunnen, osv. Ingen skal misbruke havet til egen vinning.

Dette medlem viser til at mål og virkelighet ikke alltid står nær hverandre. Kontrollen med fiskeressursene samles på stadig færre hender og stadig færre kystsamfunn. Havbruk er fortsatt langt unna å være bærekraftig, og langs kysten er det mange som opplever at gode fiskeområder er svekket etter havbrukets inntog. Arealkonflikter med petroleumsnæringen så vi sist i Nordsjøen, hvor fiskeriene tapte kampen om et viktig gytefelt for tobis. Arealkonflikter med vindkraft så vi sist på Tampen hvor Hywind fikk etablere seg til tross for fiskerinæringens protester.

Dette medlem mener havets fornybare ressurser er det viktigste vi som nasjon har. Sikring av disse ressursene må gis forrang i all forvaltning.

I dette perspektivet stiller dette medlem seg undrende til regjeringens manglende forståelse for potensialet i å utvikle kysten og fiskeriene i hele landet. Siden regjeringen Solberg ble etablert i 2013, har den kuttet i tiltak for næringsutvikling langs kysten, kuttet i føringstilskudd, avviklet Marint verdiskapingsprogram, fjernet en rekke støtteordninger for fiskere og redusert støtten til fiskerihavner drastisk. Fylkesbindingene for fiskekvoter har blitt endret, slik at kvotene samles på færre kystsamfunn og færre hender, ofte ut av de områdene hvor fisket faktisk er. Taket for fiskekvoter er hevet, og regjeringen har forsøkt å avvikle pliktsystemet for torsketrålere på et vis som flyttet store verdier fra kystsamfunn til noen få trålere.

Dette medlem viser til Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, og flertallets innstilling. Regjeringen sementerer med vedtakene en utvikling med konsentrasjon av fiskeriets verdier på færre hender, og utviser en markedsbasert tankegang som strider imot prinsippet om at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystsamfunnene til gode. Fiskerinæringens motstand mot meldingen bærer bud om regjeringens manglende forståelse for næringens behov og potensial.

Dette medlem vil beholde og styrke føringstilskuddet, som er av stor betydning for både kystflåte, landindustri og arbeidsplasser langs kysten. Dette medlem mener det er tydelig at regjeringen lytter mer til de store selskapene innenfor fiskeri og oppdrett enn til kystsamfunnene og de små aktørene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å erstatte pliktsystemet med en alternativ modell, hjemfallsmodellen, hvor kvotene trålerne har fått gjennom pliktsystemet, gradvis fases tilbake til kystflåten.

Dette medlem er svært kritisk til regjeringens politikk for oppdrettsnæringen. Dette er en næring med enorme muligheter, dersom den forvaltes riktig. Det krever at driften skjer på bærekraftig vis, uten å skade natur, og at verdiene som skapes, kommer lokalsamfunn og fellesskapet til gode, og ikke bare noen få. Da må man gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Dette medlem vil vri dette systemet slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfallet blir behandlet som en ressurs. Dette medlem minner videre om at trafikklyssystemet, som den rød-grønne regjeringen skapte, fortsatt består av kun én indikator, nemlig lus. Da dette medlem etterlyste en begrunnelse for hvorfor en kunne iverksette et system for bærekraft med kun én indikator, var svaret at de andre indikatorene var like om hjørnet. Mange år har gått siden den gangen, og fortsatt er det kun én indikator. En trenger ikke være marinbiolog for å forstå at denne indikatoren ikke forteller noe som helst om bærekraftstilstanden i næringen.

Dette medlem er tilfreds med å få gjennomslag for produksjonsavgift, og at kystkommunene endelig ble hørt i deres rimelige krav om at fellesskapet skal ha en andel av verdiskaping på fellesskapets arealer.

3.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sitt forslag på rammeområde 10, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Regjeringsfraksjonen – budsjettforlik

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

458 425

458 002(-423)

458 425(0)

453 825(-4 600)

454 625(-3 800)

21

Spesielle driftsutgifter

16 600

16 589(-11)

16 600(0)

16 600(0)

16 600(0)

22

Fiskeriforskning og -overvåking

113 400

113 310(-90)

113 400(0)

113 400(0)

113 400(0)

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 000 000

1 000 000(0)

1 000 000(0)

1 300 000(+300 000)

1 000 000(0)

72

Trygghetsopplæring for fiskere

0

0(0)

0(0)

0(0)

2 100(+2 100)

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

255 000

255 000(0)

255 000(0)

255 000(0)

170 000(-85 000)

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

15 000

15 000(0)

20 000(+5 000)

32 500(+17 500)

70 000(+55 000)

76

Tilskudd til fiskeriforskning

6 500

6 493(-7)

6 500(0)

6 500(0)

6 500(0)

Sum utgifter

1 879 425

1 878 894(-531)

1 884 425(+5 000)

2 192 325(+312 900)

1 847 725(-31 700)

Inntekter (i tusen kroner)

3917

Fiskeridirektoratet

5

Saksbehandlingsgebyr

28 001

27 982(-19)

28 001(0)

28 001(0)

28 001(0)

22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

4 820

4 815(-5)

4 820(0)

4 820(0)

4 820(0)

Sum inntekter

39 821

39 797(-24)

39 821(0)

39 821(0)

39 821(0)

Sum netto

1 839 604

1 839 097(-507)

1 844 604(+5 000)

2 152 504(+312 900)

1 807 904(-31 700)

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått at driftskuttet som er knyttet til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, økes med 0,1 prosentpoeng sammenlignet med regjeringens forslag, slik at kuttet blir på 0,6 pst. Budsjettendringen er på 0,507 mill. kroner innenfor dette rammeområdet. Dette innebærer at flertallet foreslår en reduksjon av følgende poster:

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

Ekstra ABE-kutt

Utgifter i tusen kroner

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

458 425

-423

21

Spesielle driftsutgifter

16 600

-11

22

Fiskeriforskning og -overvåking

113 400

-90

919

Diverse fiskeriformål

76

Tilskudd til fiskeriforskning

6 500

-7

Sum utgifter

1 879 425

-531

Inntekter i tusen kroner

3917

Fiskeridirektoratet

5

Saksbehandlingsgebyr

28 001

-19

22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

4 820

-5

Sum inntekter

39 821

-24

Sum netto

1 839 604

-507

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Komiteen viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen viser videre til at Fiskeridirektoratets overordnede mål er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø. Komiteen merker seg at de faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er fordelt på tre virksomhetsområder: havressursforvaltning, akvakulturforvaltning og marin arealforvaltning.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at som en del av arbeidet med å redusere byråkrati, er posten foreslått redusert med 4,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen på denne posten med 5 mill. kroner for å styrke pilotprosjektet for grønn teknologi på oppdrett i Hardangerfjorden.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 22 Fiskeriforskning og -overvåkning, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

3.4.2 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 5 Saksbehandlingsgebyrer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

Komiteen mener kampen mot lovbrudd i sjømatnæringen er svært viktig for Norge og vårt omdømme som sjømatnasjon, og ser det som viktig å sikre økt kontroll av fiskeriene med tilstedeværelse på kaia, og at dette prioriteres raskt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Flertallet viser til at den foreslåtte kontrollavgiften er avgjørende for å finansiere den strengt nødvendige styrkingen av fiskerikontrollen. Flertallet viser til at det er normalt at næringen bidrar helt eller delvis til finansiering av offentlige tilsyn, og at det ikke er noen tungtveiende grunner for at fiskeflåten skal unntas for en slik plikt, og at andre næringer skal betale for fiskerinæringens særskilte kontrollbehov.

Flertallet minner om at det haster å få på plass en bedre fiskerikontroll. NOU 2019:21 Framtidens fiskerikontroll hadde ulike typer råd. Mange av disse var direkte rettet mot forvaltningen og kan gjennomføres innenfor dagens lovverk. Andre forslag gjaldt lovhjemlet kontrollansvar og fiskerilovgivningens reaksjons- og straffehjemler. Utvalget ga råd om at reaksjonshjemlene bør utredes nærmere av juridisk ekspertise.

Flertallet mener at dersom en skal vente på behandlingen av en helhetlig sak, risikerer en at arbeidet med en bedre fiskerikontroll forsinkes. Flertallet vil understreke betydningen av slik kontroll, og at en iverksetter bedre kontroll innenfor dagens regelverk så raskt som mulig. De spørsmål Stortinget skal og må behandle, krever mer utredning før regjeringen eventuelt kan komme tilbake til Stortinget med lovforslag. Det er ingen grunn til å vente på denne prosessen for å sikre at dagens regelverk overholdes.

Flertallet viser til at utvalgets hovedforslag var å få på plass bedre dokumentasjonssystemer. Dette er en praktisk og teknisk oppgave, som best løses i dialog mellom forvaltningen og næringen. Et annet råd var å styrke samarbeidet mellom kontrolletater og politi og påtalemyndighet. Det er også noe som følges opp av de aktuelle etatene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i november 2019 kom Fiskerikontrollutvalget med sine anbefalinger i NOU 2019:21 Framtidens fiskerikontroll. Disse medlemmer går imot regjeringens kontrollavgift til fiskeflåten, og støtter derfor ikke forslag til bevilgning på 42 mill. kroner på kap. 5574 post 76. Disse medlemmer er opptatt av at vi får en helhetlig gjennomgang av dagens ressurskontroll, med mål om å styrke den, i dialog med kystsamfunnene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge fram en helhetlig sak om framtidens fiskerikontroll.»

3.4.3 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Komiteen viser til at forslag til bevilgning skal fordeles som erstatninger, tilskudd til velferdsstasjoner, tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, tilskudd til fiskeriforskning samt kommunene og fylkeskommunene sin del av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser.

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at avbrukskommunene i 2020 og 2021 vil få mindre penger fra Havbruksfondet enn i den modellen som Stortinget vedtok for Havbruksfondet. Disse medlemmer registrerer også at flertallspartiene i fremtiden foreslår å redusere kommunenes andel ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen for 2021 med 300 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Havbruksfondet ble opprettet i 2016 for at kommunene og fylkene som legger til rette for havbruksnæringen, skal få en belønning ved at 80 pst. av fellesskapets inntekter fra salg av nye konsesjoner til oppdrett skulle fordeles gjennom fondet. Flertallet viser til at inntektene til havbrukskommunene og -fylkeskommunene fra Havbruksfondet er ustabile og uforutsigbare, og økte fra 60 mill. kroner i 2017 til 2,8 mrd. kroner i 2018, og igjen ned til 450 mill. kroner i 2019. Tildelingene i 2018 ble langt høyere enn det Stortinget og kommunene trolig så for seg ved opprettelsen av fondet i 2016. Flere kommuner fikk en økning som tilsvarte mellom 30 og 50 pst. av de korrigerte, frie inntektene.

Flertallet viser til at utbetalingene til kommunesektoren i 2020–2021 vil være større enn i noen tidligere periode. Fra 2022 vil kommunene få 40 pst. av salgsinntektene fra ny kapasitet, fordelt gjennom Havbruksfondet. I tillegg vil kommunene få inntekter fra en produksjonsavgift som vil ligge på rundt 500 mill. kroner årlig. Flertallet viser til at man med dette svarer opp et mangeårig ønske fra oppdrettskommunene om vesentlige og forutsigbare inntekter fra havbruksnæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til påstanden om at utbetalingene fra Havbruksfondet i 2019 ble langt høyere enn det Stortinget trolig så for seg ved opprettelsen av fondet i 2016. Dette er en grunnløs og udokumentert påstand som det ikke finnes noen uttalelser fra stortingsbehandlingen som underbygger. Samtidig fremkommer det nå at inntektene fra auksjonen i 2020 ble betydelig høyere enn det som tidligere er lagt til grunn. Denne økningen vil utelukkende tilfalle statskassen. Disse medlemmer er kritisk til at kommunenes andel av Havbruksfondet i 2020 og 2021 vil bli betydelig lavere enn det som den opprinnelige ordningen med havbruksfond ville gitt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det finnes store bærekraftsutfordringer i havbruket. Lus og utslipp er et stort problem, og vi har et forvaltningssystem – trafikklyssystemet – som ikke fungerer optimalt. Selv når et område er åpent for nye konsesjoner, har vi et auksjonssystem som legger til rette for at oppdrettere konkurrerer om konsesjoner på pris, og ikke bærekraft. Dette forsterker miljøutfordringene for næringen. Derfor ønsker dette medlem å redusere eller fjerne prisen på konsesjonene og heller la oppdretterne konkurrere på miljø og bærekraft. Det betyr også at kontantstrømmen til Havbruksfondet som kommer fra salg av konsesjoner, ikke kommer havbrukskommunene til gode. Dette medlem har lenge tatt til orde for en produksjonsavgift i stedet, og er glad for at dette nå kommer på plass. Dette medlem mener imidlertid at denne avgiften er satt på et for lavt nivå for en næring som krever store arealer og har høy inntjening. Dette medlem viser for øvrig til forslag i Innst. 3 S (2020–2021).

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om en ny modell for tildeling av konsesjoner i havbruket hvor pris fjernes eller reduseres, og hvor det i stedet konkurreres på bærekraft. Det skal i den forbindelse stilles krav om utslippsfrie anlegg og elektrifisering.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at problemene med lakselus er strengt regulert på den enkelte lokalitet. Da det likevel kan være utfordringer knyttet til samlet belastning, er påvirkning fra lus på villaks en indikator i trafikklyssystemet. Disse medlemmer viser til at det følger av trafikklyssystemet at det kan tilbys vekst i de produksjonsområdene der samlet påvirkning er innenfor akseptable rammer. Det tilbys også vekst på lokaliteter som kan dokumentere at de påvirker i vesentlig mindre grad enn andre. Alle som tilbys vekst, kan derfor sies å allerede ha kvalifisert etter kriteriet om bærekraft. Videre kan det legges til at regjeringen jobber for å sikre et teknologinøytralt regelverk.

Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, registrerer at utviklingen i flåten går mot mer velutstyrte fartøyer med bekvemmeligheter om bord, men at det særlig for mannskap på små og eldre fartøyer fortsatt er viktig å kunne benytte tilbudet ved velferdsstasjonene. Velferdsstasjonene har også en viktig funksjon som sosiale møteplasser. Flertallet mener det må vurderes hvordan departementet kan bidra mer til velferdsstasjonene.

Post 72 (Ny) Sikkerhetsopplæring for fiskere

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringen skiller seg ut som en av de mest ulykkesutsatte næringene. Dette medlem viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 2,1 mill. kroner til sikkerhetsopplæring for fiskere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at sikkerhetsopplæring for fiskere er obligatorisk for alle som skal arbeide på kommersielle fiskefartøy. Kravet er regulert av en egen forskrift med hjemmel i lov om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen.

Flertallet peker på at i de fleste andre lønnsomme sektorer er det normal praksis at næringen selv dekker kostnadene knyttet til lovpålagte krav fra myndighetene. Innføring av IMO (International Maritime Organization) sin STCW-F konvensjon førte til likestilling av det faglige kravet for sikkerhetskursets innhold både for fiskere og matroser. Likebehandling av handelsflåten og fiskerinæringen førte til at tilskuddet ble faset ut.

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at fiskernes organisasjoner mener at regjeringens forslag om å nedtrappe og avvikle kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten er et brudd med det næringen var forespeilet. Det vises her bl.a. til innstilling fra rapport fra regjeringens partssammensatt utvalg, jf. rapporten «Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten» avgitt i 2019, og regjeringens oppfølging av denne. Disse medlemmer merker seg at det mangler et beslutningsgrunnlag, herunder både en evaluering av ordningen og hvordan en CO2-avgift uten kompensasjon vil påvirke klimamål og fiskeripolitiske målsettinger.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med CO2-kompensasjon for fiskeflåten og i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2022 legge fram en vurdering og en konsekvensutredning av hvordan en eventuell avvikling av ordningen vil påvirke klimamål og fiskeripolitiske saker.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker ikke å øke CO2-avgiften for fiskeriene. Disse medlemmer har likevel opprettholdt denne posten i partiets alternative statsbudsjett siden det skal dekke avgifter som er innkrevd i 2020.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått økt med 15 mill. kroner til å styrke føringstilskuddet, og 2,5 mill. kroner til økt tilskudd til selfangst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at føringstilskuddet gis til fiskekjøperne for transport til produksjons- og salgssted fra områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet. Regjeringen har foreslått en utvidelse av garantilotten for 2021 til 15 mill. kroner. Det er viktig at en eventuell utvidelse av lotten ikke påvirker de andre tilskuddene i post 75 negativt. I 2020 ble det avsatt 14 mill. kroner til føringstilskudd (mens fiskesalgslagene finansierte den resterende andelen opp til 23,4 mill. kroner gjennom bruk av inndratte midler). Regjeringen har ikke lagt opp til en konkret avsetning i budsjettforslaget. Føringstilskuddet har avgjørende betydning for aktiviteten i mange små kystsamfunn. Det gjør det mulig å opprettholde et fiskerimiljø og utnytte ressursene i nærområdet effektivt, selv om det tradisjonelle fiskemottaket har forsvunnet. Særlig er det langt mellom mottakene for pelagisk fisk i Nord-Norge, noe som betyr at føringstilskuddet vil kunne være helt avgjørende for å opprettholde og videreutvikle blant annet sildefisket i nord. Føringstilskuddet kan bidra til at det er mulig å høste av et bredt spekter av arter, og ikke bare de mest verdifulle.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for at regjeringens manglende vilje også i dette budsjettet til å satse på føringstilskuddet vil svekke næringens evne til å opprettholde aktivitet langs kysten, og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner for å styrke føringstilskuddet. Disse medlemmer viser til at dette er en del av en større satsing på kysten og fiskeriene, og at det også ble foreslått å bevilge 33 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for bearbeiding i fiskeindustrien på kap. 2421 post 50, og et tilskudd på fiskerihavner på 20 mill. kroner på kap. 1360 post 60.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at partiets satsing på fiskeripolitikk må sees i sammenheng med en rekke målrettede tiltak under kap. 2421 post 50 i partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått til sammen 170 mill. kroner til fiskeriene og sjømatindustrien.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en kraftig oppskalering av føringstilskuddet med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til at det er et behov for en egen næringsrettet tilskuddsordning for selvforsyning på for havbruksnæringen. Dette medlem viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått 25 mill. kroner til formålet.

Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) for rammeområde 11.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Utgifter

Landbruks- og matdepartementet

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

164 141 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

15 376 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 720 000

50

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

287 000

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

103 170 000

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 371 136 000

22

Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

13 264 000

71

Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

4 200 000

1136

Kunnskapsutvikling m.m.

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

239 706 000

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner

39 302 000

71

Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres

1 298 000

72

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk

7 927 000

1139

Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

71

Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

30 205 000

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

1

Driftsutgifter

14 920 000

21

Spesielle driftsutgifter

21 890 000

71

Tilskudd til viltformål, kan overføres

35 278 000

1141

Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

23

Jegerprøve m.m., kan overføres

3 630 000

75

Organisasjoner – høstbare viltressurser

6 889 000

1142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsutgifter

240 904 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

12 051 000

50

Arealressurskart

7 638 000

60

Tilskudd til veterinærdekning

174 945 000

70

Tilskudd til fjellstuer

816 000

71

Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres

4 500 000

72

Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning

492 000

73

Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

55 610 000

74

Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

1 000 000

76

Tilskudd til oppkjøp av melkekvoter

188 500 000

77

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

350 000 000

78

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

20 000 000

80

Radioaktivitetstiltak, kan overføres

500 000

1148

Naturskade – erstatninger

71

Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

159 000 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

4 971 000

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

72 674 000

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

44 690 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 400 000

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

1 295 553 000

70

Markedstiltak, kan overføres

273 145 000

71

Tilskudd ved avviklingssvikt, overslagsbevilgning

46 500 000

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning

3 896 050 000

74

Direkte tilskudd, kan overføres

9 566 800 000

77

Utviklingstiltak, kan overføres

291 309 000

78

Velferdsordninger, kan overføres

1 553 145 000

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

51

Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

42 400 000

72

Tilskudd til organisasjonsarbeid

7 300 000

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

95 800 000

79

Velferdsordninger, kan overføres

4 000 000

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

70

Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

14 052 000

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

10 040 000

Sum utgifter rammeområde 11

20 528 124 000

Inntekter

Inntekter under departementene

4100

Landbruks- og matdepartementet

1

Refusjoner m.m.

129 000

30

Husleie

999 000

4115

Mattilsynet

1

Gebyr m.m.

199 423 000

2

Driftsinntekter og refusjoner m.m.

6 080 000

4136

Kunnskapsutvikling m.m.

30

Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi

19 052 000

4141

Høstbare viltressurser

1

Jegerprøve, gebyr m.m.

3 630 000

4142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsinntekter, refusjoner m.m.

45 554 000

4150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

85

Markedsordningen for korn

50 000

Sum inntekter rammeområde 11

274 917 000

Netto rammeområde 11

20 253 207 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 1115 post 1

    kap. 4115 post 2

    kap. 1141 post 23

    kap. 4141 post 1

    kap. 1142 post 1

    kap. 4142 post 1

    Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

    Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1148

Naturskade – erstatninger

71

Naturskade – erstatninger

87,0 mill. kroner

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

126,3 mill. kroner

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 90 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.

VI

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift, omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med statskassen.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 3. desember 2020 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til 20 257 225 000 kroner.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at norsk landbruk er viktig for å opprettholde matvaresikkerhet, verdiskaping, bosetting og kulturlandskap. Landbrukspolitikkens fire bærebjelker – et velfungerende importvern, samvirkebaserte markedsordninger, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikk for å sikre og styrke den selveiende bonden – ligger fast. Regjeringen vil ta vare på det unike ved norsk matproduksjon, som lav medisinbruk, høy dyrevelferd og en lang verdikjede. Disse medlemmer viser til at regjeringen har opprettholdt en differensiert bruksstruktur, og peker på at bøndene med regjeringens politikk får mer frihet til å bestemme over egen eiendom og produksjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag for 2021 skal ta Norge ut av koronakrisen, sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten, og samtidig svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor. Forslag til statsbudsjettet 2021 skal bidra til å få folk tilbake i jobb, sikre flere bein å stå på, skape en grønn fremtid, bygge kompetanse, inkludere flere, og bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet. Dette gjelder også i landbruks- og matpolitikken, der regjeringen legger til rette for et aktivt og fremtidsrettet landbruk i hele landet, økt konkurransekraft for norske jordbruksprodukter, innovasjon og nyskaping i hele sektoren. Disse medlemmer understreker at regjeringen baserer landbrukspolitikken på en klar forståelse av at bonden er selvstendig næringsdrivende, også når landbruks- og matsektoren bidrar til å ta Norge ut av koronakrisen.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens budsjettforslag innebærer en økning på 3,2 pst. sammenlignet med vedtatt budsjett for 2020. Disse medlemmer viser videre til at årets jordbruksoppgjør gir endringer i tilskudd tilsvarende 350 mill. kroner i økt budsjettstøtte. Inntektsveksten per årsverk fra 2019 til 2020 er estimert til i overkant av 16 pst. Denne veksten skyldes i stor grad effekter av koronakrisen, særlig at etterspørselen etter norsk mat har økt som følge av stopp i grensehandelen, og betydelige reduksjoner i kostnader som diesel, strøm og renter. Årets oppgjør prioriterer økt selvforsyning gjennom norsk produksjon av planteprodukter til mat, en tydelig distriktsprofil og forsterket satsing på viktige klimatiltak. Som følge av bortfall av eksportsubsidier til melk foreslås 189 mill. kroner til ekstraordinært oppkjøp av melkekvoter for å tilpasse produksjonen tilsvarende redusert eksportvolum. Reindriftsavtalen 2020/2021 viderefører virkemidler som prioriterer de som har reindrift som hovedvirksomhet. Velferden i reindriften styrkes ved at det åpnes for at distriktstilskuddet kan benyttes til avløser ved ferie og fritid. I tillegg økes reindriftsfradraget til samme nivå som jordbruksfradraget, og det foreslås unntak for eiendomsskatt på reindriftsanlegg. Disse medlemmer merker seg at hovedprioriteringene i budsjettforslaget er landbruk over hele landet, inkludert et styrket faglig grunnlag for landbrukets arealbruk, kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, og klimatiltak i skog.

Disse medlemmer viser til at klimaavtalen med jordbruket skal legges til grunn i arbeidet med å redusere utslippene og øke opptaket av karbon, og at arbeidet med tilpassing av jordbruket til endringer i klimaet skal styrkes. Budsjettforslaget prioriterer forskningsaktivitet med vekt på klimatilpasset og bærekraftig matproduksjon. Skogen er naturens eget karbonfangst og -lager, og hvert år tar norsk skog opp CO2 tilsvarende halvparten av Norges totale klimagassutslipp. Skogen kan bidra til ytterligere økt opptak av CO2, og produkter fra skogen kan erstatte en lang rekke fossilbaserte produkter i fremtidens lavutslippssamfunn. Regjeringen foreslår økt bevilgning til klimatiltak i skog for å øke opptaket av karbon gjennom tettere planting og økt gjødsling. Virkemidlene for å utvikle infrastrukturen i skog videreføres. Verdiskaping fra skog omfatter også bærekraftig forvaltning av høstbare viltressurser. Disse medlemmer mener at betydningen av norsk jord- og skogbruk for det grønne skiftet må komme tydelig frem i de kommende meldingene til Stortinget om klima- og bærekraftmålene som regjeringen arbeider med. Et levende og bærekraftig landbruk over hele landet vil være en sentral del av morgendagens grønne næringsliv. Disse medlemmer merker seg at målet for omdisponering av dyrket mark er nådd for tredje år på rad, og at Landbruks- og matdepartementet nå vil revidere jordvernstrategien og vurdere målene som er satt.

Disse medlemmer mener at en styrking av det faglige grunnlaget for landbrukets arealbruk er en nødvendig forutsetning for at det skal tas gode avgjørelser om bruk av arealer. Konkurransen om arealene øker, og det er viktig at landbrukets interesser og behov blir ivaretatt. Forslag om økning i bevilgningen til Landbruksdirektoratet vil styrke det faglige arbeidet med arealbruken i landbruket knyttet til klima og miljø. Som en del av dette er det særlig viktig å styrke arbeidet med ivaretaking av den landbruksfaglige siden av den todelte målsettingen i rovviltpolitikken. Disse medlemmer merker seg videre at det er foreslått nødvendig økning i bevilgning til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold med 185 mill. kroner som følge av tidligere vedtak i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil styrke arbeidet med matsikkerhet. Den langsiktige matvareberedskapen styrkes av at næringsdrivende over hele landet aktivt bruker de biologiske ressursene. Disse medlemmer ser at det er positivt at regjeringen vil samle og målrette satsingen på mat og drikke med strategien for Matnasjonen Norge. Disse medlemmer mener at bruken av matpolitikken til å sikre trygg mat og god dyrehelse har blitt ytterligere aktualisert i forbindelse med koronapandemien. Betydningen av fortsatt vekt på kunnskapsutvikling og høy beredskap mot sykdom som truer helse og velferd hos landdyr og fisk, er stor. Dette gjelder i særlig stor grad sykdom som kan overføres fra dyr til mennesker. Disse medlemmer er positive til at regjeringen vil legge til rette for et kunnskapsbasert og innovativt landbruk.

4.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil forsterke matproduksjonen på norske ressurser. Verdikjedene innenfor jordbruk og matproduksjon er en del av løsningen på de globale utslipps- og ressursutfordringene. Disse medlemmer la våren 2018 fram en opptrappingsplan for jordbruket. Planen viser hvordan jorda og beiteressursene i hele Norge må brukes for å sikre mer produksjon basert på norske ressurser, arbeidsplasser i alle deler av landet, størst mulig selvforsyning og tilpasning til et mer uforutsigbart klima. Slik kan vi øke kvaliteten og mengden av korn, grovfôr, grønnsaker, frukt og bær som vi kan produsere på våre egne arealer. Strukturendringene vi har sett i retning av større bruk og mer sentralisering, må snus. Fordi Norge er et land med begrensede jordbruksarealer, og betydelige deler av dette arealet ligger spredt ved fjorder og fjellområder, er det avgjørende med en klok politikk for best mulig samlet ressursutnyttelse, og som sikrer trygg mat, friske dyr og god dyrevelferd.

Disse medlemmer påpeker at det er sentralt for folks sikkerhet å sørge for god og sikker matberedskap, og at det sikres tilgang til nok og trygg mat over hele landet. Disse medlemmer ser det som viktig å komme i gang med å opprette beredskapslagre for matkorn, såkorn og grasfrø.

Disse medlemmer vil bygge opp under et aktivt skogbruk og legge til rette for utvikling av en sterk skog- og treindustri i Norge. En forsterket foredling av skogressursene i Norge vil bli en viktig del av en styrket fastlandsindustri og omstillingen av norsk økonomi. Sammenlignet med ren råvareeksport av tømmer kan både verdiskapingen og antall arbeidsplasser mangedobles med økt videreforedling av råstoffet før produktene deretter selges. Disse medlemmer vil også styrke skogplantingen som et virkemiddel for å binde og lagre CO2 gjennom fotosyntesen. Samtidig vil skogplanting styrke ressursgrunnlaget for norsk skogsindustri.

Disse medlemmer viser til at sirkulær- og bioøkonomien skaper store næringsmuligheter for landbruket og skognæringen, samtidig som det bidrar til å kutte utslipp. Disse medlemmer mener også det er viktig å bruke mulighetene som ligger i gjenbruk av tre. Returtre gjør at trematerialer kan brukes flere ganger, og til slutt til energiformål. Derfor trenger Norge et nasjonalt anlegg for returtre.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen forslår å avvikle satsingen på bioøkonomiordningen under Landbruks- og matdepartementet, i en tid der det er behov for å styrke nettopp denne ordningen. Arbeiderpartiet viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å forsterke bioøkonomiordningen, øke midlene til skogplanting og ungskogpleie, etablere et nasjonalt anlegg for industriell gjenvinning av tre og opprette beredskapslagre for matkorn, såkorn og gressfrø.

4.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å modernisere landbrukets rammevilkår ved å legge til rette for at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet. Bonden skal kunne bruke de mulighetene et friere matmarked og handel gir. Derfor vil disse medlemmer at tiden frem til et nytt system for internasjonal handel med matvarer er på plass, må brukes til å styrke konkurranseevnen til norske matprodusenter. Slik kan landbruksnæringen forberedes til å møte den konkurransen som et nytt handelssystem for mat, vil innebære. Disse medlemmer mener videre at dagens politikk med massive reguleringer og overføringer ikke har fungert. Ved å avskaffe og forenkle lover som i dag begrenser bøndenes frihet, vil landbruket bli bedre rustet til å klare seg på lik linje med andre næringer. Årets jordbruksavtale ligger fast, men disse medlemmer vil gå inn for en reduksjon i overføringer til jordbruket i neste års jordbruksoppgjør.

4.3.4 Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett. Senterpartiet vil styrke norsk landbruks- og matproduksjon og legger frem tiltak som disse medlemmer mener er nødvendig for å nå dette.

Disse medlemmer ser på en aktiv jordbruks- og skogpolitikk som en helt avgjørende del av norsk klimapolitikk. Disse medlemmer viser til at en av de sentrale punktene i partiets alternative statsbudsjett er en satsing på beredskap. Matvareberedskapen er en sentral og nødvendig del av denne satsingen.

4.3.5 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at all matjord i hele landet må holdes i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge tar mål av seg til å bli mer selvberget, både i mat- og fôrproduksjon. Dette medlem vil derfor ha et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser.

Dette medlem viser til de svært variable somrene vi har hatt de senere årene. Ett år er det flom, et annet er det tørke, og i det siste året var det strålende. Dette vitner om at klimaendringene skjer nå, og at jordbruket er den næringen som rammes først. Derfor må virkemiddelapparatet justeres for å legge til rette for matproduksjon over hele landet i et mer ustabilt klima, med flere tiltak for reduserte klimagassutslipp, for eksempel gjennom et klimafond for landbruket og mer forskning.

Dette medlem mener inntekt er det viktigste virkemiddelet for å oppnå flere av målene for jordbruket, som for eksempel rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon på norske arealressurser. Dette medlem mener at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet.

Dette medlem går imot regjeringens politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Dette medlem vil snu denne utviklingen, og tar til orde for en tydeligere strukturprofil på politikken, med et øvre tak for hvor mange dyr per bruk en kan få tilskudd for. Dette medlem mener at et driftsvansketilskudd kan bidra til at mer av det tungdrevne arealet fortsatt kan tas i bruk.

Dette medlem jobber for et jordbruk med best mulig dyrevelferd. Dette medlem viser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018, som slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet. Dette er alvorlig og må følges tydeligere opp av regjeringen.

Dette medlem mener Norge skal produsere bærekraftig og miljøvennlig mat, og at andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Dette medlem vil styrke Norsk senter for økologisk landbruk. Dette medlem mener også det bør føres en politikk for redusert kjøttforbruk, med særlig vekt på å redusere forbruket av kjøtt basert på importerte fôrråvarer. Dette medlem vil videre understreke at det er viktig å sørge for at maten produsert i Norge faktisk blir konsumert gjennom arbeid med å redusere matsvinn.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Dette medlem mener at økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned.

4.3.6 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 11 presentert.

Tabellen viser Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sitt forslag på rammeområde 11, og de alternative budsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021)

Regjeringsfraksjonen – budsjettforlik

A

Sp

SV

Utgifter (i tusen kroner)

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

164 141

163 978(-163)

164 141(0)

160 941(-3 200)

164 141(0)

21

Spesielle driftsutgifter

15 376

15 359(-17)

25 376(+10 000)

15 376(0)

15 376(0)

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

103 170

103 049(-121)

108 170(+5 000)

125 170(+22 000)

104 170(+1 000)

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 371 136

1 375 767(+4 631)

1 376 136(+5 000)

1 381 136(+10 000)

1 391 136(+20 000)

22

Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

13 264

13 251(-13)

13 264(0)

13 264(0)

13 264(0)

1136

Kunnskapsutvikling m.m.

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

239 706

239 472(-234)

239 706(0)

239 706(0)

242 206(+2 500)

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner

39 302

39 302(0)

39 302(0)

43 302(+4 000)

39 502(+200)

72

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk

7 927

7 927(0)

7 927(0)

7 927(0)

9 927(+2 000)

73

Dyrevernmerking av mat

0

0(0)

0(0)

0(0)

3 000(+3 000)

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

1

Driftsutgifter

14 920

14 904(-16)

14 920(0)

14 920(0)

14 920(0)

21

Spesielle driftsutgifter

21 890

21 868(-22)

21 890(0)

21 890(0)

21 890(0)

1141

Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

23

Jegerprøve m.m.

3 630

3 625(-5)

3 630(0)

3 630(0)

3 630(0)

1142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsutgifter

240 904

240 662(-242)

240 904(0)

239 504(-1 400)

240 904(0)

50

Arealressurskart

7 638

7 630(-8)

7 638(0)

7 638(0)

7 638(0)

60

Tilskudd til veterinærdekning

174 945

174 945(0)

174 945(0)

192 345(+17 400)

174 945(0)

81

Beredskapslagring av matkorn

0

0(0)

0(0)

50 000(+50 000)

0(0)

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

1

Skogplanting og ungskogpleie

0

0(0)

5 000(+5 000)

0(0)

0(0)

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

4 971

4 968(-3)

4 971(0)

4 971(0)

8 971(+4 000)

70

Tilskudd til skogplanting

0

0(0)

0(0)

30 000(+30 000)

0(0)

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

72 674

72 674(0)

72 674(0)

172 674(+100 000)

57 674(-15 000)

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak

44 690

44 690(0)

44 690(0)

74 690(+30 000)

0(-44 690)

74

Klimasmart landbruk

0

0(0)

0(0)

8 000(+8 000)

0(0)

76

Krisepakke for skogbruket

0

0(0)

0(0)

30 000(+30 000)

0(0)

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

1 295 553

1 295 553(0)

1 295 553(0)

1 597 553(+302 000)

1 295 553(0)

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

70

Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og

sektorpolitiske oppgaver

14 052

14 038(-14)

14 052(0)

14 052(0)

14 052(0)

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

10 040

10 030(-10)

15 040(+5 000)

15 040(+5 000)

10 040(0)

Sum utgifter

20 528 124

20 531 887(+3 763)

20 558 124(+30 000)

21 131 924(+603 800)

20 501 134(-26 990)

Inntekter (i tusen kroner)

4115

Mattilsynet

1

Gebyr m.m.

199 423

199 223(-200)

199 423(0)

199 423(0)

199 423(0)

2

Driftsinntekter og refusjoner m.m.

6 080

6 074(-6)

6 080(0)

6 080(0)

6 080(0)

4141

Høstbare viltressurser

1

Jegerprøve, gebyr m.m.

3 630

3 625(-5)

3 630(0)

3 630(0)

3 630(0)

4142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsinntekter, refusjoner m.m.

45 554

45 510(-44)

45 554(0)

45 554(0)

45 554(0)

Sum inntekter

274 917

274 662(-255)

274 917(0)

274 917(0)

274 917(0)

Sum netto

20 253 207

20 257 225(+4 018)

20 283 207(+30 000)

20 857 007(+603 800)

20 226 217(-26 990)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2019–2020) 3. desember 2020. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket, der det blir foreslått at driftskuttet som er knyttet til regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, økes med 0,1 prosentpoeng sammenlignet med regjeringens forslag, slik at kuttet blir på 0,6 pst. Budsjettendringen er på 1,982 mill. kroner innenfor dette rammeområdet. Dette innebærer at flertallet foreslår en reduksjon av følgende poster:

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

Ekstra ABE-kutt

Utgifter i tusen kroner

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

164 141

-163

21

Spesielle driftsutgifter

15 376

-17

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

103 170

-121

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 371 136

-1 369

22

Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

13 264

-13

1136

Kunnskapsutvikling m.m.

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

239 706

-234

1140

Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål Viltfondet m.m.

1

Driftsutgifter

14 920

-16

21

Spesielle driftsutgifter

21 890

-22

1141

Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

23

Jegerprøve m.m.

3 630

-5

1142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsutgifter

240 904

-242

50

Arealressurskart

7 638

-8

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

4 971

-3

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

70

Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

14 052

-14

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

10 040

-10

Sum utgifter

20 528 124

-2 237

Inntekter i tusen kroner

4115

Mattilsynet

1

Gebyr m.m.

199 423

-200

2

Driftsinntekter og refusjoner m.m.

6 080

-6

4141

Høstbare viltressurser

1

Jegerprøve, gebyr m.m.

3 630

-5

4142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsinntekter, refusjoner m.m.

45 554

-44

Sum inntekter

274 917

-255

Sum netto

20 253 207

-1 982

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Komiteen viser til at departementet skal legge til rette for at målene i landbruks- og matpolitikken blir nådd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en modell for et klimafond for landbruket, og snarest mulig komme tilbake til Stortinget med et slikt forslag.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en fondsordning for landbruket.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på 16,4 mill. kroner i driftsmidlene til Landbruks- og matdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått redusert med 3,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til stiftelsen Norsk Gastronomi, som står bak kandidater som konkurrerer i EM og VM. Norsk Gastronomi er en positiv kraft for norsk mattradisjon, Norge som matnasjon og bærekraftig samarbeid med andre private aktører. Flertallet foreslår at det bevilges 0,5 mill. kroner til dette formålet.

Flertallet har merket seg at Landbrukets klima- og energisenter ved Mære landbruksskole utvikles videre til å bli en arena for innovasjon gjennom etablering av en Innovasjonslab. Målet er å ta forskning og gode klimatiltak til business og nye bedrifter og slik bidra til grønn vekst og bærekraftig utvikling. Sammen med Val vgs. har Mære etablert Blue-green living lab, der målet er å teste og demonstrere praktiske løsninger for å redusere klimagassutslipp og støtte utvikling av et sirkulært næringsliv. Flertallet foreslår at det totalt bevilges 1 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble forslått å bevilge 10 mill. kroner til klimatilpasning og beredskapslagre i landbruket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4.4.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 103,17 mill. kroner, som er en reduksjon fra saldert budsjett 2020. Komiteen viser til at bevilgningen går til de oppgavene Veterinærinstituttet har innenfor dyrehelse, fôrtrygghet, dyrevelferd og mattrygghet. Komiteen merker seg at Veterinærinstituttet i sitt nye strategiprogram legger vekt på arbeidet med bærekraft, internasjonale forhold, en desentralisert forsknings- og kunnskapsorganisasjon, digitalisering og metodeutvikling, kommunikasjon og etablering av nytt hovedkontor på Ås.

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at Veterinærinstituttet har vært i en utfordrende økonomisk situasjon de siste årene med usikkerhet for flere ansatte og med mulige oppsigelser på flere av instituttets regionale arbeidssteder. Disse medlemmer har påpekt betydningen av instituttets tilstedeværelse i flere regioner for å sikre dyrehelse, forhindre smittespredning og dermed også bidra til god folkehelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjetter, med styrking av Veterinærinstituttets økonomi for å sikre virksomheten rundt om i landet og for å nå de nevnte målene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 5 mill. kroner på kap. 1112 post 50.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått økt med 10 mill. kroner til å gjennomføre tiltak mot antibiotikaresistens, og 12 mill. kroner til å styrke beredskapsarbeidet til Veterinærinstituttet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Veterinærinstituttet ble tilført ekstra penger i revidert nasjonalbudsjett 2019, og en ekstra engangsbevilgning i statsbudsjettet for 2020 i forbindelse med arbeidet med nytt hovedkontor på Ås, for å opprettholde regional tilstedeværelse og for å bygge ny obduksjonssal i Tromsø. Flertallet viser til at Veterinærinstituttet gikk fra en geografisk organisering til en nasjonal og mer helhetlig faglig organisering, som har ført til økt intern og ekstern samhandling. Flertallet peker også på at omorganiseringen har ført til økt effektivitet innen arbeidet med diagnostikk.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker at deler av den ekstra bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett for 2019 gikk til bygging av et nytt lokale på Holt i Tromsø. Dette flertallet viser til at tilstedeværelse i nordområdene er strategisk viktig for instituttet, og at en desentralisert forsknings- og kunnskapsorganisasjon vektlegges.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at arbeidet med helse hos produksjonsdyr har en god nasjonal dekning og har ansatte i Ås, Sandnes, Tromsø og Trondheim.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker at Veterinærinstituttet i tiden fremover vil ha en viktig oppgave i en nasjonal bioøkonomisatsing som leverandør av forskningsbasert kunnskap om bærekraftig produksjon og uttak av biomasse på land og hav.

Dette flertallet viser til Veterinærinstituttets viktige bidrag inn i det nasjonale beredskapsarbeidet og viser til behovet for å videreutvikle bruken av helsedata i næring og forvaltning for å forutse og forebygge sykdommer. Dette vil danne grunnlaget for et risikobasert helsearbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, påpeker at det ligger et potensial til effektivisering gjennom blant annet digitalisering og videreutvikling av styringen av Veterinærinstituttet, og at instituttet har som mål å gjennomføre effektiviseringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den omleggingen som har vært i Veterinærinstituttet de senere årene blant annet med nedbygging av det regionale tilbudet og laboratoriekapasiteten rundt om i landet. Nå er det en pågående situasjon i Rogaland med fugleinfluensa. Disse medlemmer mener det er nødvendig å evaluere hvordan omorganiseringen av Veterinærinstituttet har slått ut for både den interne virksomheten, kompetansen i organisasjonen og ikke minst for brukerne av Veterinærinstituttet.

På denne bakgrunn fremme disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å evaluere omleggingen av Veterinærinstituttets regionale tilstedeværelse.»

Komiteen viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 8 S (2019–2020), Innst. 8 S (2018–2019) og Innst. 8 S (2017–2018), som omtaler Norecopa. I tråd med dette mener komiteen at de økonomiske rammene for Norecopa bør holdes på minst samme nivå som i 2020, og at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett forutsettes at det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa i tillegg til en økning i driftsmidler på 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener arbeidet med å bedre dyrevelferden i Norge må styrkes på flere fronter. Begrensning av og alternativer til dyreforsøk er viktige tiltak i så måte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke bevilgningen til Veterinærinstituttet med 1 mill. kroner, som øremerkes Norecopa, i tråd med høringsinnspill fra Dyrevernalliansen.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 1 383,949 mill. kroner, som er en liten reduksjon fra saldert budsjett 2020. Komiteen viser til at bevilgningen går til Mattilsynet, som har hovedansvaret for å føre tilsyn med at regelverket om mattrygghet, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd, kvalitet og forbrukerhensyn blir etterlevd i hele produksjonskjeden. Komiteen merker seg at Mattilsynet nå arbeider systematisk med forbedringstiltak etter at en ekstern granskning, gjennomført av KPMG på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, viste flere alvorlige svakheter i Mattilsynets system og rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn. Komiteen merker seg også at Mattilsynet fremover vil legge større vekt på god veiledning til næringsutøverne for å gjøre dem bedre kjent med regelverk og forventede reaksjoner fra Mattilsynet på regelverksbrudd. Komiteen støtter at Mattilsynet tar sikte på å bli mer brukerorientert og kunnskapsbasert og i større grad benytter data i arbeidet. Komiteen merker seg at ifølge de nye forskriftene om offentlig kontroll på matområdet fra våren 2020, skal tilsynet være risikobasert og utføres på det leddet i matproduksjonskjeden der virkningen er størst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den gjennomførte eksterne granskningen kom i stand etter et representantforslag i Stortinget. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig at Stortinget også blir forelagt en egen sak om Mattilsynet, herunder den gjennomførte eksterne granskningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om den eksterne granskningen av Mattilsynet og regjeringens oppfølging av denne.»

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det blir foreslått å bevilge 6 mill. kroner til dyrepoliti i alle politidistrikt over denne rammen. Den samlede satsingen som en følge av budsjettforliket er 18 mill. kroner.

Flertallet viser til Granavolden-plattformen, der det ble vedtatt et mål om å opprette dyrepoliti i alle landets fylker. Dette ble fulgt opp i budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, der det ble enighet om å opprette landsdekkende dyrepoliti.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å opprette et pilotprosjekt for eksportfremme i Mattilsynet for å redusere flaskehalser for eksport i forvaltningen. På sikt er målet at arbeidet med eksportfremme skal bli en kjerneoppgave i forvaltningen og i utenrikstjenesten. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det ble forslått 5 mill. kroner til dette arbeidet i Mattilsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på 136,6 mill. kroner i driftsmidlene til Mattilsynet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått bevilget 10 mill. kroner for å gi landbruksnæringen en bedre oppfølging.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid å styrke arbeidet med å bedre dyrevelferden i Norge. Dette medlem viser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018, som slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet, samt avsløringer av mislighold i NRK Brennpunkts dokumentar «Griseindustriens hemmeligheter». Dette medlem viser til sitt forslag fremmet for Stortinget i Dokument 8:10 S (2019–2020) om styrket dyrevelferd, og til partiets alternative statsbudsjett, hvor Mattilsynets arbeid med dyrevelferd ble foreslått økt med 20 mill. kroner inkludert styrking av tilsynssystemet MATS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen siden 2013 har gjort en rekke grep for å styrke dyrevelferden i Norge. Det er iverksatt prøveprosjekter med dyrekrimgrupper (dyrepoliti), som er i drift i fem politidistrikter. Mattilsynet etterstreber bruk av uanmeldte tilsyn i dyrevelferdsarbeidet, og de legger stor vekt på risikobasert tilsyn, slik at ressursene brukes der risiko for brudd på regelverket er størst. For svineprodusenter er det fastsatt krav om obligatorisk deltakelse i dyrevelferdsprogram. «Vaksinasjon» mot rånelukt (immunologisk kastrering) som alternativ til kirurgisk kastrering har vært utprøvd i større grad. Det er gitt utrednings- og forskningsmidler for å få fornyet innsats for å finne gode alternativer til kirurgisk kastrering av gris. Regelverket for hold av slaktekylling og kalkun er forbedret, blant annet med krav om dyrevelferdsprogram i kalkunproduksjonen. I tillegg er dyrevelferdsloven endret slik at Mattilsynet får anledning til å omplassere dyr som ikke kan leveres tilbake til eieren, selv om eieren motsetter seg dette. Flertallet mener at disse tiltakene er gode eksempler på at denne regjeringen tar god dyrevelferd på alvor, og at god dyrevelferd er noe som skal kjennetegne både norsk landbruk og øvrig dyrehold.

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Post 1 Gebyrer m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 2 Driftsinntekter og refusjoner m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4.4.5 Kap. 1136 Kunnskapsutvikling m.m.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 239,706 mill. kroner, som er en økning fra saldert budsjett 2020. Komiteen viser til at bevilgningen går til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap for å bidra til en god oppnåelse av målene for landbrukspolitikken og til et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Komiteen merker seg at etatsstyringen av NIBIO vil videreutvikles fra høsten 2020 med formål om å styrke resultatoppnåelsen for både næring og forvaltning og fremme en mer effektiv ressursbruk.

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en økt bevilgning på 2,5 mill. kroner til NIBIO.

4.4.6 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Komiteen merker seg at formålet med den foreslåtte bevilgningen er å støtte organisasjoner på nasjonalt nivå som arbeider innenfor Landbruks- og matdepartementets målområde.

Komiteen viser til at tilskuddet skal bidra til å holde oppe aktiviteten i organisasjonene og bidra til et levende og aktivt organisasjonsliv lokalt, regionalt og nasjonalt.

Komiteen merker seg at departementet har hatt en gjennomgang av ordningen Støtte til organisasjoner, og at ordningen fortsatt blir forvaltet av departementet.

Komiteen merker seg at det blir stilt krav om rapportering i form av årsmelding/årsberetning og revisorgodkjent regnskap.

Komiteen merker seg at departementet under dette kapitlet foreslår 39,3 mill. kroner i støtte til 30 ulike organisasjoner.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeidet som gjøres med å øke forståelsen og engasjementet for mat fra både havet og landbruket, matkultur og tradisjoner. Geitmyra matkultursenter for barn har raskt oppnådd en økt entusiasme og et praktisk opplæringsopplegg for barn og skoleklasser ved å sette fokus på mat «fra jord til bord» og «fra hav til fat».

Tilbudet kan gi økt forståelse for hva som ligger bak matproduksjon, evne til å se praktiske sammenhenger fram til det gode måltidet og forståelse for god ernæring, samt bidra til at barn og unge selv blir i stand til å lage mat med den positive selvfølelsen og selvstendigheten det gir. Disse medlemmer viser til at mat utgjør en viktig del av det offentlige ordskiftet, men at det kan være krevende for unge å se hva som ligger bak et måltid fra jord og kyst til bord. Derfor er praktisk forståelse for matens opprinnelse og engasjement for matkultur desto viktigere. Disse medlemmer mener regjeringen må sikre god dialog med Geitmyra matkultursenter for å bygge videre på arbeidet med matkultur rettet mot barn.

Disse medlemmer viser til at denne dialogen må gjelde alle organisasjoner som bygger opp under mat, landbruk og bygdekultur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon i støtte til organisasjoner på 12 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at departementet har hatt en gjennomgang av ordningen Støtte til organisasjoner, og merker seg at kriteriene for organisasjoner som kan få støtte over ordningen er endret noe. Disse medlemmer merker seg at kriteriene har blitt mer spisset, og støtter dette. Imidlertid mener disse medlemmer at kriteriet om at organisasjonene som skal få støtte, skal formidle positive holdninger til landbruks- og matsektoren, er svært viktig, og merker seg at dette kriteriet nå er tatt ut.

Derfor fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta inn igjen kriteriet om at organisasjoner som får statsstøtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett, skal formidle positive holdninger til landbruks- og matsektoren.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått økt med 4 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at mange av de tradisjonsrike organisasjonene innenfor bygdenæringen har fått nedgang i støtten under regjeringen Solberg, mens organisasjoner som motarbeider landbruket, er tatt inn på listen. Et konkret eksempel er 4 H, som siden 2013 har fått redusert sin bevilgning over posten med over 1 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår følgende fordeling:

Organisasjon

Endring med Senterpartiets budsjett

Bondens Marked

+50 000

Det Norske Skogselskap

+120 000

Det Norske Hageselskap

+110 000

Dyrebeskyttelsen

+40 000

Dyrevernalliansen

+74 000

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk

+1 600 000*

Geitmyra matkultursenter for barn

+238 000

HANEN

+215 000

Hest og Helse

+23 000

Jordvern Norge

+20 000

Kvinner i skogbruket

+17 000

Matsentralen Norge

+1 100 000

Matvett

+41 000

Nettverk for GMO-fri mat og fôr

+149 000

NOAH – for dyrs rettigheter

-730 000

Norges Birøkterlag

+25 000

Norges Bygdekvinnelag

+40 000

Norges Bygdeungdomslag

+13 000

Norges Vel

+190 000

Norsk bonde og småbrukarlag – Slipp oss til – ungdom inn i landbruket

+25 000

Norsk Gardsost

+37 000

Norsk Seterkultur

+18 000

Norske Lakseelver

+54 000

Spire

+10 000

Norsk Kulturarv

+35 000

TreSenteret

+30 000

Ungt Entreprenørskap

+35 000

Vitenparken Campus Ås

+300 000

4H Norge

+1 331 000

Økologisk Norge

+300 000

Til sammen*

+5 000 000

*Hvorav 1 million kroner ekstra over Klima- og miljødepartementets budsjett

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er positivt at de totale bevilgningene til organisasjoner over LMDs budsjett har økt med over 50 pst. siden den rødgrønne regjeringens siste forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser til at en rekke viktige organisasjoner har kommet til, slik som Matsentralen Norge og Nettverk for GMO-fri mat og fôr, eller har fått økt sin støtte, slik som Geitmyra matkultursenter for barn. Disse medlemmer mener at en reell gjennomgang av de rød-grønnes siste budsjett og regjeringens forslag til budsjett for 2020 viser tydelig at støtten til de aller fleste organisasjonene er like stor eller er blitt økt under regjeringen Solberg, og at Senterpartiets negative virkelighetsbeskrivelse dermed ikke reflekterer realitetene i saken.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Biologisk-dynamisk Forening som eneste organisasjon ikke får videreført organisasjonsstøtte for 2020 og 2021 i regjeringens forslag, uten at det foreligger noen begrunnelse for dette. Dette medlem viser derfor til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en støtte på 0,2 mill. kroner til foreningen.

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke støtten til NORSØK med 2 mill. kroner.

Post 73 (Ny) Offentlig dyrevernmerking av mat

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en bevilgning på 3 mill. kroner til en ordning for offentlig dyrevernmerking av mat. Dette medlem mener det bør legges mer til rette for mindre kjøttforbruk og mer lokalproduserte grønnsaker, og det bør stilles krav til dagligvarebutikkene.

4.4.7 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Komiteen viser til at kapittelet omfatter utgifter innenfor viltforvaltningen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på 1,5 mill. kroner i driftsmidlene til viltforvaltningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4.4.8 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Komiteen viser til at jegerprøven er viktig for å sørge for sikker jaktutøvelse og rekruttering til jakt, som er en viktig og populær fritidsaktivitet for å høste av viltressursene.

Post 23 Jegerprøve m.m., kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4.4.9 Kap. 4141 Høstbare viltressurser

Post 1 Jegerprøve, gebyr m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4.4.10 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på 24 mill. kroner i driftsmidlene til Landbruksdirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at som en del av arbeidet med å redusere byråkrati ble posten i partiets alternative statsbudsjett foreslått redusert med 2,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedårsaken til at regjeringens forslag til driftsbudsjett for Landbruksdirektoratet er noe redusert sammenliknet med 2020-budsjettet, er at omstillingsmidlene som ble gitt til etableringen av nytt kontor i Steinkjer, er redusert med 7,7 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen dermed i realiteten foreslår å øke Landbruksdirektoratets budsjett med 6 mill. kroner til å styrke det faglige arbeidet med landbrukets arealbruk. Disse medlemmer mener det er viktig å forsterke innsatsen og kunnskapen om hvordan vi bruker arealene våre i et næringsperspektiv, og mener det er underlig at Senterpartiet ikke ser viktigheten av å styrke et statlig fagmiljø som arbeider med bærekraftig forvaltning av utmarksarealer og andre landbruksressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å styrke jordvernet i Norge. Disse medlemmer er urolige for at det ligger mye matjord som juridisk er tapt som matjord, men som fortsatt ikke er tatt inn i statistikken over omdisponert dyrka mark.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 1 mill. kroner til å kartlegge omfanget av juridiske og økonomiske bindinger knyttet til pågående prosesser med omdisponering av matjord.

Post 50 Arealressurskart

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at veterinærdekningen er på et lavt nivå flere steder i landet. Disse medlemmer viser til at tilstrekkelig tilgang på veterinærer er en forutsetning for å kunne nå Stortingets vedtatte mål om matproduksjon i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker å styrke den veterinære beredskapen i distriktene og viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 17,4 mill. kroner til formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at tilstrekkelig tilgang på veterinærer er av stor betydning for å kunne ha et aktivt og framtidsrettet landbruk i hele landet. Flertallet viser til at veterinærtjenester i utgangspunktet er et kommunalt ansvar, men at det er viktig med et eget øremerket tilskudd for å bidra til tilstrekkelig tilgang på veterinærtjenester, særlig i Distrikts-Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen de siste årene har styrket tilskuddet til veterinærdekning, og at dette tilskuddet foreslås videreført på et høyt nivå også neste år. Dette flertallet mener det er bra at det for 2021 foreslås å bevilge om lag 40 mill. kroner mer til dette formålet enn i det siste budsjettforslaget fra den rød-grønne regjeringen i 2013. Videre viser dette flertallet også til årets jordbruksavtale, der det ble enighet mellom partene om å øke kilometersatsen i tilskudd til veterinære reiser med 1,50 kroner per kilometer.

Post 81 (Ny) Beredskapslager matkorn

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 50 mill. kroner til å starte opp arbeidet med beredskapslagring for matkorn.

4.4.11 Kap. 4142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsinntekter, refusjoner m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

4.4.12 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Komiteen viser til at Statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning, og de foreslåtte bevilgningene skal brukes til å dekke disse utgiftene.

4.4.13 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Komiteen viser til at økt verdiskaping i landbruket basert på norske naturressurser er viktig for omstillingen av norsk økonomi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det samlet sett er relativt små investeringer som går til å utvikle de grønne ressursene fra skog og jord målt opp mot betydningen feltet har for økonomi, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet i årene som kommer.

Disse medlemmer registrerer at tiltak for skogen har lav prioritet i forslaget til budsjett på tross av skogens evne til å binde karbon og de mulighetene som ligger i framtidig verdiskaping ved bruk av skogen som råstoff innenfor en rekke produktkategorier.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen siden 2013 har foreslått over 1 mrd. kroner til utbygging av skogsveier og tømmerkaier, som er viktige for å frakte tømmeret fra skogen til markedet. Flertallet merker seg at bevilgningene til infrastrukturtiltak i skogbruket foreslås videreført på et høyt nivå også for neste år, og merker seg videre at det foreslås om lag tre ganger så mye penger som den rød-grønne regjeringen foreslo på samme post i statsbudsjettet for 2014.

Flertallet merker seg også at det, siden det startet målinger på 1920-tallet, ikke har vært hogd så mye skog som i 2019, og at vi ser optimisme i norsk skog- og trenæring. Treindustrien som videreforedler norsk tømmer, tør å satse, og flere selskaper har åpnet nye anlegg.

Flertallet merker seg også at regjeringen foreslår å øke tilskuddene til klimatiltak i skog med 4,5 mill. kroner, som utgjør en økning på nærmere 15 pst. sammenlignet med det som har gått til klimatiltak på dette kapitlet tidligere. Norsk skog har potensial til å binde mye mer karbon enn i dag, og tettere planting etter hogst, målrettet gjødsling av skog og langsiktig skogplanteforedling er gode tiltak med betydelig langsiktig klimaeffekt. Flertallet støtter at regjeringen prioriterer skogen som klimatiltak på denne måten, og mener at det er både god klimapolitikk og god næringspolitikk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 39 S (2020–2021), der regjeringen foreslår å forlenge tilskuddsordningen til skogbruket i koronakrisen, slik at midler som ikke er utbetalt i løpet av 2020, kan bli benyttet i 2021. Dette flertallet oppfatter at koronasituasjonen fortsatt påvirker skogbruket negativt, og at det fortsatt er stor usikkerhet i markedet for tømmer og treprodukter. Dette flertallet er derfor fornøyd med at ordningen kan forlenges slik at hele rammen som ble bevilget i revidert budsjett 2020 på 50 mill. kroner, kan bli brukt til å holde aktiviteten i gang hos skogsentreprenører der det er marked for virket som produseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at det er et større ubenyttet potensial i planting. Ved å øke bevilgningene og investeringene i skogplanting kan råstofftilgangen for industrien i framtida sikres, karbonopptaket øke og flere få arbeid med skogplanting. Ved å øke tilskuddene vil man effektivt kunne stimulere til at flere skogeiere planter mer, bedre og tettere enn de lovpålagte minimumskravene til fornying etter hogst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke skogplanting og ungskogpleie med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker for øvrig betydningen av at myndighetene følger opp kravene til fornying etter hogst, slik at planting skjer innen gjeldende frister og i tilstrekkelig omfang.

Disse medlemmer vil gripe de mulighetene som ligger i gjenbruk av tre. Råstoffet i plank og bygningsmaterialer fra hus og bygg som blir revet, kan brukes på nytt. Bindingen av karbon kan dermed forlenges med flere tiår dersom råstoffet blir gjenbrukt i stedet for at det blir brent.

Disse medlemmer viser videre til at industriell rensing av tremateriale gjør at trematerialet blir rent og helt fritt for forurensing i form av spiker, grus og støv. Det rensede råstoffet kan dermed uten risiko brukes på nytt i produksjonslinjer med avanserte og kostbare maskiner i skogindustrien. Denne graden av industriell renhet finnes ikke i rensingen av trevirke i Norge i dag. Å bygge fullverdige anlegg for industriell rensing, og økt gjenbruk av returtre, vil være et svært positivt bidrag for å gjøre skogindustrien, som allerede er fornybar, enda mer ressurseffektiv og sirkulær. Disse medlemmer viser til at råstoff i industrien bør utnyttes så mange ganger som mulig og med så høy verdiskaping og ved bruk av så mange arbeidsplasser som mulig, før de til slutt brukes til energiformål. Disse medlemmer mener at Norge derfor trenger et fullverdig anlegg for rensing av returtre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å sette av 80 mill. kroner på kap. 1137 post 71 til en søknadsbasert ordning for å bygge et anlegg for fullverdig industriell rensing av returtre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at regjeringen overfører restbeløpet av bevilgningen som skogbruket fikk tildelt i en ekstraordinær tiltakspakke i revidert nasjonalbudsjett 2020, til 2021. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har fulgt opp dette i Prop. 39 S (2020–2021).

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten ble foreslått økt med 4 mill. kroner for å styrke skognæringen.

Post 70 (Ny) Nytt tilskudd til skogplanting

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 30 mill. kroner for å stimulere til økt skogplanting.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at posten reduseres med 1,5 mill. kroner for å finansiere økt bevilgning til Mære landbruksskole og Stiftelsen Norsk Gastronomi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et tilskudd til skogsveger og tømmerkaier på 30 mill. kroner. Disse medlemmer viser til det store potensialet norsk skognæring har for verdiskaping, og merker seg at da Fremskrittspartiet kom i regjering økte tilskudd til dette formålet, noe som medførte at avvirkningen har økt betraktelig.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en økt bevilgning til skogsbilveier og tømmerkaier med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 30 mill. kroner til gjødsling, planteforedling m.m. som et klimatiltak i skogbruk.

Post 74 (Ny) Tilskudd til bruk av klimakalkulator og rådgivning

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 8 mill. kroner til klimasmart landbruk som for eksempel bruk av klimakalkulator og rådgivning.

Post 76 (Ny) Videreføre krisepakken i skogbruket

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått at krisepakken for skogbruket videreføres inn i 2021. Det ble videre foreslått å sette av 30 mill. kroner til tiltaket.

4.4.14 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Komiteen viser til at dette kapitlet tar utgangspunkt i at jordbruket forhandler med staten om priser, tilskudd og andre regler for produksjon og omsetning innenfor jordbruket.

Komiteen påpeker at kapitlet brukes til gjennomføringen av jordbruksavtalen og skal bidra til at målene for landbruks- og matpolitikken blir nådd.

Komiteen tar utgangspunkt i at landbrukspolitikken skal bygges rundt de fire bærebjelkene: et velfungerende importvern, markedsreguleringen, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikk som styrker den selveiende bonden.

Komiteen viser til at jordbruksavtalen gir forutsigbarhet for norske bønder og bidrar til å trygge matproduksjonen vår. Komiteen viser videre til at årets oppgjør ble inngått etter en forenklet forhandlingsprosess med et begrenset grunnlagsmateriale fra budsjettnemnda. Komiteen påpeker at det var tidlig enighet mellom partene om at eksisterende ordninger skulle benyttes og antall tema begrenses. Komiteen framhever at avtalen justerer på relativt få ordninger, og at det ikke er gjennomført omfattende drøftinger av virkemiddelapparatet. Komiteen registrerer at arbeidet med å videreutvikle virkemidlene er skjøvet til kommende oppgjør.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den økonomiske krisen Norge nå er inne i, gjør det ekstra viktig å sikre fornying av driftsapparatet tilpasset det landet Norge er, og den naturen landet har. Fornying av mange gårdsbruk i distriktene er både et grunnlag for å sikre bærekraftig matproduksjon på lokale norske ressurser samtidig som elektrikere, tømrere og andre fagarbeidere og entreprenører vil kunne få oppdrag i en krevende tid. Disse medlemmer viser til innspill under budsjetthøringen fra Norsk bonde- og småbrukarlag som adresserte problemet med at det for å få utbetalt IBU-midler de siste årene en del ganger har blitt stilt krav til enkelte brukere om at de samtidig må skaffe seg større kvoter innen melkeproduksjonen. Disse medlemmer registrerer at en slik praksis fører til en utvikling i retning av større bruk og mer sentralisering, noe som er i strid med målene om et mangfoldig landbruk i hele landet, slik Stortinget har lagt føringer for gjennom behandling av jordbruksmeldingen. Stortinget har i den forbindelse bestemt at norsk matproduksjon på norske ressurser skal forsterkes.

Disse medlemmer påpeker at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan driftsbygg innen melkeproduksjon skal fornyes, slik at melkeproduksjon sikres i hele landet på mindre og mellomstore bruk. Planen skal ha som mål å videreføre dagens bruksstruktur og antallet aktive bruk. Den skal sikre at fornyingen kan gjennomføres med bruk av klimavennlige materialer, og at arbeidet kan være fullført i tide til å møte krav som løsdrift og kalvings- og sykebinger.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om hvordan driftsbygninger for melkeproduksjon skal fornyes, slik at melkeproduksjon kan videreføres på mindre og mellomstore bruk i hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått satt av 300 mill. kroner til å styrke IBU-midlene. Disse midlene skal gå til å fornye driftsbygninger på mindre gårdsbruk, og der produksjonen også etter dette er tilpasset gårdens ressursgrunnlag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens politikk er å bruke jordbruksoppgjørene til å styrke grunnlaget for en variert bruksstruktur og en geografisk produksjonsfordeling som sikrer produksjonsgrunnlaget i hele landet. Disse medlemmer viser videre til at i de siste jordbruksoppgjørene har investeringsprosjekter innen 15–30 kyr blitt spesielt prioritert, og i 2018 og 2019 var 15–30 kyr den vanligste størrelsen etter investering.

Disse medlemmer viser til at denne regjeringen gjennom de siste jordbruksavtalene også har gjort flere grep som har styrket driften av små og mellomstore bruk, slik som økte tilskudd til utmarksbeite, økte distriktstilskudd og distriktsdifferensiering av tilskudd, og økte driftstilskudd til melk og storfe, som har sterk strukturprofil. I tillegg har arealtilskuddet til grovfôr blitt delt i to soner for å treffe Vestlandet bedre, tilskuddene til bratt areal i regionale miljøprogram har blitt økt, og det såkalte pyramidetilskuddet som målrettet treffer små og mellomstore bruk, har blitt innført.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser også til at det under den rødgrønne regjeringen ble langt flere store melkebruk, både prosentvis og i faktisk antall bruk, enn det det har blitt under regjeringen Solberg. I tillegg var det under den rød-grønne regjeringen langt flere små melkebruk som ble lagt ned, både prosentvis og i faktisk antall bruk, enn under regjeringen Solberg. Flertallet vil legge til rette for et landbruk over hele landet, der også små og mellomstore bruk i distriktene er en viktig del.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et kutt i tilskuddet til Landbrukets utviklingsfond på 300 mill. kroner i neste års jordbruksoppgjør.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 2 mill. kroner til etablering av et nasjonalt ressurssenter for fjellandbruk.

Post 74 Direkte tilskudd, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et kutt i direkte tilskudd på 1 000 mill. kroner i neste års jordbruksoppgjør.

4.4.15 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m

Post 85 Markedsordningen for korn

Komiteen viser til at denne posten omfatter inntektene fra prisutjevningsbeløp for kraftforråvarer. Ordningen har som formål å sikre tilnærmet like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr.

4.4.16 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Komiteen viser til at i årets forhandlinger om reindriftsavtalen har avtalepartene prioritert de som har reindrift som hovednæring, og partene har også viet stor oppmerksomhet til den pågående beitekrisen.

Komiteen påpeker at situasjonen med mye snø og is som gjorde beiteområdene utilgjengelige, av partene ble karakterisert som en ekstraordinær situasjon.

Komiteen viser til at avtalepartene styrket kriseberedskapsfondet over Reindriftsavtalen 2019/2020 for å gi støtte til kjøp av fôr og til uttransportering av fôr. I avtalen for 2020/2021 legges det opp til å styrke fondet ytterligere for å kunne møte tilsvarende situasjoner også framover.

Komiteen er glad for at distriktstilskuddet er styrket, slik at distriktene kan dekke utgifter til avløser ved ferie, og at reineierne dermed vil få mulighet til mer fritid og ferie.

Komiteen har også merket seg at overvåkningsprogrammet for Finnmarksvidda viser at reinbeitene har hatt en positiv utvikling etter reintallsreduksjoner, men at beitearealene er utnyttet maksimalt.

Komiteen viser til at avtalepartene er enige om å øke produksjonen og lønnsomheten på andre måter enn gjennom økt dyretall. Komiteen fremhever at muligheten reineierne har til oppfølging og støtte til utviklingsprosjekter, videreføres.

Komiteen påpeker at avtalepartenes prioriteringer innebærer en styrking av næringens rammevilkår, noe komiteen har gitt sin tilslutning til.

4.4.17 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Komiteen viser til at Statskog SF skal legge til rette for at folk flest skal kunne drive et aktivt friluftsliv på arealene til statsforetaket.

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens ideologiske skogsalg fra Statskog må stanses. Arronderingssalget av store skogeiendommer kan føre til at det blir færre områder for jakt og fiske hvor alle er garantert lik tilgang. Disse medlemmer viser til Innst. 153 S (2010–2011), der Stortinget ga sin tilslutning til statens kjøp av Borregaardskogene, noe som styrket det felles eierskapet over store verdier:

«Flertallet forutsetter at inntektene fra arronderingssalget brukes til å nedbetale det statlige lånet på 475 mill. kroner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til at det aldri ble fattet vedtak i Stortinget om at arronderingssalget skulle omfatte 600 000 dekar skog. Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen Solberg i budsjettforslaget for 2016 varslet å utvide arronderingssalget til 750 000 dekar, og at Arbeiderpartiet stemte imot dette og i tillegg forslo å stanse det pågående arronderingssalget. Siden 2015 har Arbeiderpartiet gjentatte ganger forslått dette, men ikke fått støtte. Disse medlemmer viser til at lånet som finansierte kjøpet av skogeiendommer fra Orkla, nå er nedbetalt, og at arronderingssalget må stanses.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gå motsatt vei av regjeringen når det gjelder politikk for salg og privatisering. Disse medlemmer ønsker at Statskog SF i større grad skal brukes som en motor for å styrke den videreforedlende skogindustrien og næringsvirksomheten i Norge, også der Statskog har eiendommer, og utvikle nye verdikjeder basert på skogen. Som Statoil, nå Equinor, har vært et verktøy for industribygging i Norge, vil Statskog SF kunne bli det i framtiden innenfor skogbasert industri. For at Statskog SF skal være i stand til å ta denne rollen, er det en stor fordel at selskapet fortsatt kan være en stor eier og forvalter av fellesskapets ressurser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget som viser hvordan Statskog SF kan investere i videreforedlende skogindustri i Norge og bidra til mer industribygging og næringsutvikling også lokalt i områdene der Statskog SF har eiendommer.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som sikrer at eventuelle arronderingssalg kommer mange lokale skogeiere til gode, og ikke ender opp som spekulasjonskjøp og konsentrasjon av eierskap på selskaper eller interessenter som bor andre steder enn der skogen ligger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe arronderingssalget av Statskog.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Statskogs arronderingssalg ble satt i gang av den rød-grønne regjeringen etter kjøpet av Borregaardskogene i 2010. Flertallet viser til at de rød-grønne partiene, deriblant Arbeiderpartiet, i Innst. 153 S (2010–2011) ga sin tilslutning til et omfattende arronderingssalg, og at den rød-grønne regjeringen selv la opp til et salg av inntil 600 000 dekar. Ved utgangen av september 2020 er det solgt ca. 545 000 dekar, og det er dermed ennå ikke solgt like mye skog som den rød-grønne regjeringen selv la opp til. 66 pst. av eiendommene er solgt til lokale kjøpere, 12 pst. til Miljødirektoratet, 7 pst. til kommuner og 15 pst. til andre. En stor del av gruppen «andre» er skog- og jordeiere i nabokommuner. Flertallet mener det er positivt at mange lokale skogeiere har fått mulighet til å styrke grunnlaget for sin næringsvirksomhet gjennom å kjøpe skog fra Statskog i arronderingssalget, og at skogeiere i nabokommuner også kan være gode forvaltere av skogeiendom på samme måte som skogeiere i egen kommune.

Flertallet viser til at det er styret i Statskog SF som vurderer behovet for og nytten av et videre arronderingssalg, og at dette gir mulighet for bedre arrondering og effektiv drift ved at Statskog SF selger spredte skogeiendommer når det er hensiktsmessig. Denne typen salg medfører ikke salg av all skog i Norge.

Flertallet mener at Arbeiderpartiet med sin motstridende politikk skaper uforutsigbarhet og vanskeligheter for en helhetlig og hensiktsmessig forvaltning av skogområdene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er opptatt av at arronderingssalget gjennomføres på en måte som sikrer norsk eierskap, og som også bygger opp under lokalt privat eierskap til skogen.

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Flertallet viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert tilsvarende som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fjellstyrene og statsallmenningene er svært viktige og verdifulle blant annet for at det brede lag av befolkningen skal ha tilgang til jakt, fiske og friluftsliv til en overkommelig pris. Finansiering av fjellstyrenes aktivitet innebærer et viktig politisk verdivalg. Disse medlemmer mener verdivalget handler om hvorvidt disse godene skal betales av den enkelte gjennom økte priser på jakt, fiske og friluftstilbud, eller om fjellstyrenes tilbud skal ses på som samfunnsgoder som fellesskapet skal bidra med.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke fjellstyrenes økonomi ved å øke refusjonsposten på kap. 1161 post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke fjellstyrene med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til fjellstyrene med 5 mill. kroner samt å etablere et nasjonalt ressurssenter for fjellandbruk. Forslaget til bevilgning til dette formålet er satt av på kap. 1150 post 50.

5. Oppfølgning av anmodnings- og utredningsvedtak

I dette punktet behandler komiteen oppfølgning av anmodnings- og utredningsvedtakene under rammeområdene 9, 10 og 11.

5.1 Nærings- og fiskeridepartementet

I Prop. 1 S (2020–2021) kapittel 3 har regjeringen gitt en oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet.

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2019–2020

411

Bruk av statlig eierskap for å sikre nasjonalt eierskap

Ja

2019–2020

469

Oppfølging av strategien for grønn skipsfart

Ja

2019–2020

492

Situasjonen for oppstarts- og vekstbedrifter

Ja

2019–2020

511

Partssammensatt utvalg for å vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse

Ja

2019–2020

549

Kvotemeldingen

Nei

2019–2020

550

Kvotemeldingen

Nei

2019–2020

551

Kvotemeldingen

Nei

2019–2020

552

Kvotemeldingen

Nei

2019–2020

553

Kvotemeldingen

Nei

2019–2020

555

Kvotemeldingen

Nei

2019–2020

556

Kvotemeldingen

Nei

2019–2020

557

Kvotemeldingen

Nei

2019–2020

558

Kvotemeldingen

Nei

2019–2020

650

Områderegulering kongekrabbefisket

Nei

2019–2020

651

Områderegulering kongekrabbefisket

Ja

2019–2020

652

Områderegulering kongekrabbefisket

Nei

2019–2020

666

Realisering av Andøya Spaceport

Nei

2019–2020

667

Utreding av behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet

Nei

2019–2020

685

Utrede rammebetingelser for klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser

Nei

2019–2020

781

Situasjonen i reiselivsnæringen

Ja

2019–2020

783

Skipsgarantiordningen

Ja

2019–2020

792

Situasjonen for pakkereisearrangørene

Ja

2019–2020

793

Fordeling av inntekter fra kapasitetsjustering oppdrettstillatelser

Ja

2018–2019

83

Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune

Nei

2017–2018

43

Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Ja

2017–2018

151

Fremdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Ja

2017–2018

766

Lov om god handelsskikk

Ja

2017–2018

767

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Ja

2017–2018

769

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Ja

2016–2017

92

Romstrategi

Ja

2016–2017

93

Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet

Ja

2016–2017

108 pkt. 35

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Nei

2016–2017

121

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Ja

2016–2017

123

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Ja

2016–2017

857

Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk

Ja

2016–2017

1101

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel

Nei

2015–2016

219

Romstrategi

Ja

2015–2016

508

Innlands oppdrettsfiskvirksomhet

Nei

2015–2016

574

Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning

Ja

2013–2014

496

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Nei

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det flere steder i Prop. 1 S (2020–2021) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse vedtakene ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og kan således ikke erstatte den ordinære behandlingen gjennom en årlig stortingsmelding om oppfølgingen av anmodningsvedtak. Komiteen viser til oversikten nedenfor og til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Der det ikke foreligger merknader, slutter komiteen seg til regjeringens vurdering av om rapporteringen skal avsluttes eller ikke.

5.1.1 2019–2020 vedtak nr. 411 Bruk av statlig eierskap for å sikre nasjonalt eierskap

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vedtaket er gjort i den ekstraordinære situasjonen som koronasituasjonen medførte. Vedtaket er gjort med stort flertall i Stortinget og innebærer en noe mer offensiv tilnærming til bruk av statlig eierskap enn det regjeringen gir uttrykk for i Meld. St. 8 (2019–2020). Landet står fortsatt midt oppe i koronakrisen, og disse medlemmer mener vedtaket skal stå ved lag til krisen er over. Disse medlemmer støtter derfor ikke at rapporteringen avsluttes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget hvis det skulle bli behov for det, og anser dermed vedtaket som fulgt opp.

5.1.2 2019–2020 vedtak nr. 469 Oppfølging av strategien for grønn skipsfart

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.3 2019–2020 vedtak nr. 492 Situasjonen for oppstarts- og vekstbedrifter

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vedtaket er gjort i den ekstraordinære situasjonen som koronasituasjonen medførte. Vedtaket er gjort med stort flertall i Stortinget. Landet står fortsatt midt oppe i koronakrisen, og disse medlemmer mener vedtaket skal stå ved lag til krisen er over. Disse medlemmer støtter derfor ikke at rapporteringen avsluttes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens oppsummering av tiltak som er iverksatt, og er tilfreds med at regjeringen vil følge opp vedtaket løpende framover ved fortsatt å følge situasjonen for næringslivet, herunder oppstarts- og vekstbedrifter, og vurdere hvordan de ulike tiltakene treffer. Flertallet vil likevel understreke at koronakrisen vedvarer, og at situasjonen for næringslivet ikke vil normaliseres i nær framtid. Flertallet støtter derfor regjeringens intensjon om fortsatt å følge situasjonen tett i tiden som kommer, selv om vedtaket anses fulgt opp så langt i den pågående koronakrisen.

5.1.4 2019–2020 vedtak nr. 511 Partssammensatt utvalg for å vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser konklusjonene fra utvalget og er enig i at rapporteringen avsluttes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at samtidig som utvalget skal vurdere om tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk bør endres, så endrer og svekker regjeringen ordningen.

5.1.5 2019–2020 vedtak nr. 549 Kvotemeldingen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

5.1.6 2019–2020 vedtak nr. 550 Kvotemeldingen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er ingenting her som skal følges opp, og komiteen mener rapportering kan avsluttes.

5.1.7 2019–2020 vedtak nr. 551 Kvotemeldingen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

5.1.8 2019–2020 vedtak nr. 552 Kvotemeldingen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

5.1.9 2019–2020 vedtak nr. 553 Kvotemeldingen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

5.1.10 2019–2020 vedtak nr. 555 Kvotemeldingen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

5.1.11 2019–2020 vedtak nr. 556 Kvotemeldingen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

5.1.12 2019–2020 vedtak nr. 557 Kvotemeldingen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

5.1.13 2019–2020 vedtak nr. 558 Kvotemeldingen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Flertallet viser til regjeringens orientering og imøteser denne oppfølgingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det vil være naturlig at regjeringen på egnet måte overfor Stortinget gjør rede for hvilke vedtak ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen.

5.1.14 2019–2020 vedtak nr. 650 Områderegulering kongekrabbefisket

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

5.1.15 2019–2020 vedtak nr. 651 Områderegulering kongekrabbefisket

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.16 2019–2020 vedtak nr. 652 Områderegulering kongekrabbefisket

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

Komiteen er kritisk til å øke beløpsgrensene for å kunne delta i kongekrabbefisket og mener regjeringen må se på andre måter å sørge for at retten tilkommer aktive fiskere.

5.1.17 2019–2020 vedtak nr. 666 Realisering av Andøya Spaceport

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

5.1.18 2019–2020 vedtak nr. 667 Utreding av behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

5.1.19 2019–2020 vedtak nr. 685 Utrede rammebetingelser for klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vedtaket er gjort av Stortinget, og stiller seg derfor noe undrende til at regjeringen arbeider med å vurdere forslaget. Disse medlemmer viser til at det er satt en frist for når arbeidet skal være avsluttet, og at det derfor haster med å få satt ned utvalget. Disse medlemmer har vanskelig for å se hvorfor regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at intensjonen i vedtak nr. 685 synes uklar ved at Stortinget har bedt om at et utvalg skal utføre et omfattende utredningsarbeid som deretter skal

«… legges fram for offentligheten innen første halvår 2022».

Flertallet mener at det ikke framgår klart av vedtaket om Stortinget ønsker en NOU-rapport eller en annen form for utredning. I sistnevnte tilfelle vil det også være uklart hvordan rapporten skal håndteres videre etter at den er lagt fram for offentligheten, noe som er uheldig når et så stort utredningsarbeid blir lagt i bestilling av Stortinget. Flertallet støtter derfor at Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Flertallet viser likevel til at det er satt en frist for når arbeidet skal være avsluttet, og at dette gjør at det haster med å trekke nødvendige konklusjoner.

5.1.20 2019–2020 vedtak nr. 781 Situasjonen i reiselivsnæringen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at vedtaket peker på hva regjeringen skal gjøre frem mot statsbudsjettet 2021. Statsbudsjettet 2021 blir nå ferdigbehandlet, og det er naturlig at rapporteringen på dette vedtaket avsluttes. Dette er ikke et uttrykk for at krisen i reiselivsnæringen er avsluttet.

Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.21 2019–2020 vedtak nr. 783 Skipsgarantiordningen

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at det forslås å forlenge varigheten av ordningen ut 2021. Vedtaket har ingen begrensning til en forlengelse ut 2021, og det er derfor naturlig at en ytterligere forlengelse vurderes. Komiteen ber derfor om at rapporteringen ikke avsluttes, men at behovet for ytterligere forlengelse vurderes i revidert statsbudsjett 2021.

5.1.22 2019–2020 vedtak nr. 792 Situasjonen for pakkereisearrangørene

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at situasjonen fortsatt er krevende for en rekke pakkereisearrangører. Komiteen ber derfor om at rapporteringen ikke avsluttes.

5.1.23 2019–2020 vedtak nr. 793 Fordeling av inntekter fra kapasitetsjustering oppdrettstillatelser

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.24 2018–2019 vedtak nr. 83 Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

5.1.25 2017–2018 vedtak nr. 43 Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.26 2017–2018 vedtak nr. 151 Fremdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.27 2017–2018 vedtak nr. 766 Lov om god handelsskikk

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.28 2017–2018 vedtak nr. 767 Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at temaene som er tatt opp i anmodningsvedtaket, vil bli behandlet gjennom Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane. Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.29 2017–2018 vedtak nr. 769 Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter at rapporteringen avsluttes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke er etablert en toppfinansieringsordning, og mener dette vil være et viktig tiltak for å sikre aktivitet innen maritim næring, som er inne i en svært krevende situasjon.

5.1.30 2016–2017 vedtak nr. 92 Romstrategi

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.31 2016–2017 vedtak nr. 93 Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.32 2016–2017 vedtak nr. 108 pkt. 35 Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

5.1.33 2016–2017 vedtak nr. 121 Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.34 2016–2017 vedtak nr. 123 Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.35 2016–2017 vedtak nr. 857 Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.36 2016–2017 vedtak nr. 1101 Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

5.1.37 2015–2016 vedtak nr. 219 Romstrategi

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.38 2015–2016 vedtak nr. 508 Innlands oppdrettsfiskvirksomhet

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det har tatt lang tid å rapportere tilbake på vedtaket, og imøteser at regjeringen så snart som mulig kommer tilbake til Stortinget med en beskrivelse av aktuelle tiltak for å legge bedre til rette for innlandsoppdrett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det har tatt lang tid å rapportere tilbake på vedtaket. Disse medlemmer mener det haster å få på plass bedre rammevilkår for innenlands oppdrettsfiskvirksomhet, og vil be regjeringen komme tilbake til saken senest våren 2021.

5.1.39 2015–2016 vedtak nr. 574 Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen støtter at rapporteringen avsluttes.

5.1.40 2013–2014 vedtak nr. 496 Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser at vedtaket følges opp.

5.2 Landbruks- og matdepartementet

I Prop. 1 S (2020–2021) kapittel 1.5 har regjeringen gitt en oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak under Landbruks- og matdepartementet.

Oversikt over oppmodings- og utgreiingsvedtak, ordna etter sesjon og nummer.

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering blir avslutta (Ja/Nei)

2019–2020

354

Endre kompensasjonsordninga ved avvikling av pelsdyrhald, slik at det blir gitt kompensasjon som om det dreier seg om eit ekspropriasjonsarta inngrep

Nei

2019–2020

355

Erstatte gjeldande kompensasjon til ein kompensasjon basert på verdivurdering av kvart enkelt pelsdyranlegg

Nei

2019–2020

356

Utforme opplegg for taksering av pelsdyranlegg basert på faglege verdivurderingar som tek utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslege reglar

Nei

2019–2020

357

Videreføring av ordningar knytta til avvikling av pelsdyrnæringa som fastsett i gjeldande forskrift

Nei

2019–2020

476

Auka norsk plantebasert matproduksjon og sjølvforsyning i inneverande år

Ja

2019–2020

477

Sikre nok arbeidskraft til jordbruket

Ja

2019–2020

597

Opptak av karbon på norske skogareal

Nei

2018–2019

155

Landbrukets eigen nedbygging av dyrka og dyrkbar mark

Nei

2018–2019

585

Kompensasjonsordning ved forbod mot pelsdyrhald

Ja

2017–2018

140

Sikring og finansiering av opplysningsverksemda i landbruket

Ja

2017–2018

141

Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsbalansering

Nei

2016–2017

837

Fjellova i Nordland og Troms

Ja

2016–2017

878

Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta

Nei

2016–2017

885

Gjennomgang av hundelova

Nei

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det flere steder i Prop. 1 S (2020–2021) er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse vedtakene ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og kan således ikke erstatte den ordinære behandlingen gjennom en årlig stortingsmelding om oppfølgingen av anmodningsvedtak. Komiteen viser til oversikten nedenfor og til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Der det ikke foreligger merknader, slutter komiteen seg til regjeringens vurdering av om rapporteringen skal avsluttes eller ikke.

5.2.1 2019–2020 vedtak nr. 354 Endre kompensasjonsordninga ved avvikling av pelsdyrhald, slik at det blir gitt kompensasjon som om det dreier seg om eit ekspropriasjonsarta inngrep

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen i oktober 2020 varslet at det vil bli sendt på høring et forslag om å ta i bruk ekspropriasjonsreglene ved utmåling av kompensasjon til pelsdyrbøndene som er rammet av forbudet mot hold av pelsdyr.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det nå er tre år siden forbudet ble varslet av regjeringen. Disse medlemmer mener det har tatt for lang tid å få på plass en skikkelig og anstendig kompensasjonsordning, og vil derfor understreke behovet for rask fremdrift i saken videre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti finner påstanden om at det har tatt for lang tid å få på plass en kompensasjonsordning, underlig all den tid Stortinget har behandlet et representantforslag fra Senterpartiet om endringer av kompensasjonsordningen som ble levert like før forskrift om kompensasjon etter avvikling av hold av pelsdyr trådte i kraft den 27. november 2019. Dette medførte at anmodningsforslag 354, 355, 356 og 357 først ble vedtatt 11. februar 2020. Landbruks- og matdepartementet har deretter brukt den tiden som har vært nødvendig for å følge opp disse anmodningsvedtakene på en forsvarlig måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at landbruks- og matministeren har konkludert med å varsle en lovproposisjon om endring i lov om forbud mot hold av pelsdyr som innebærer at det lovfestes en rett til kompensasjon utmålt etter bestemmelsene i ekspropriasjonserstatningsloven og med mulighet for rettslig skjønn etter de regler som gjelder i ekspropriasjonssaker. Flertallet er tilfreds med dette. Flertallet vil videre understreke at pelsdyrbønder som allerede har søkt om kompensasjon i henhold til gjeldende forskrift, vil få ytterligere kompensasjon etter at lovendringen har trådt i kraft, hvis rettslig skjønn konkluderer med at de er berettiget til det.

5.2.2 2019–2020 vedtak nr. 355 Erstatte gjeldande kompensasjon til ein kompensasjon basert på verdivurdering av kvart enkelt pelsdyranlegg

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under vedtak nr. 354 (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til sin merknad under vedtak nr. 354 (2019–2020).

5.2.3 2019–2020 vedtak nr. 356 Utforme opplegg for taksering av pelsdyranlegg basert på faglege verdivurderingar som tek utgangspunkt i ekspropriasjonsrettslege reglar

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under vedtak nr. 354 (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til sin merknad under vedtak nr. 354 (2019–2020).

5.2.4 2019–2020 vedtak nr. 357 Videreføring av ordningar knytta til avvikling av pelsdyrnæringa som fastsett i gjeldande forskrift

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under vedtak nr. 354 (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til sin merknad under vedtak nr. 354 (2019–2020).

5.2.5 2019–2020 vedtak nr. 476 Auka norsk plantebasert matproduksjon og sjølvforsyning i inneverande år

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at vedtaket ble gjort på et tidspunkt da usikkerheten var stor. Flertallet registrerer at avsetningen i markedet har vært gunstig, og at omsetningen av matvarer har fungert under den pågående koronapandemien. Flertallet understreker at dette ikke var noe som var sikkert da vedtaket ble gjort. Videre oppfølging av beredskapen vil bli en del av det løpende politiske arbeidet. Flertallet støtter at rapporteringen avsluttes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette vedtaket aldri ble fulgt opp med handling. Den forenklede jordbruksavtalen omhandler politikk framover i tid, mens vedtak nr. 476 ble gjort for å forsterke beredskapen under nedstengningen av landet i forbindelsen med koronapandemien og for å sikre mulighetene for raskt å sette mer poteter og så grønnsaker for å øke selvforsyningen for året 2020. Disse medlemmer påpeker at det er bekymringsfullt at regjeringen mangler handlekraft til å følge opp et slikt anmodningsvedtak som Stortinget enstemmig har vedtatt for å skape større trygghet for innbyggerne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, stiller seg undrende til denne kritikken. Flertallet viser til at da Norge stengte ned i mars, opplevde dagligvarekjedene at kunder i en kort periode hamstret i frykt for tomme hyller. Frykten viste seg å være ubegrunnet. Matforsyningen under koronapandemien har vist seg å være robust og fleksibel. Det skyldes blant annet at vi har styrket matproduksjonen i Norge over flere år. En viktig begrunnelse for å gjennomføre forenklede forhandlinger i en krevende situasjon i vår var nettopp å få effekt for inneværende sesong og dermed fortsette satsingen fra de siste årene. Regjeringen har et tett samarbeid med næringen, og det gir resultater.

5.2.6 2019–2020 vedtak nr. 477 Sikre nok arbeidskraft til jordbruket

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at dette ut fra omstendighetene var et vedtak som hadde oppmerksomheten rettet mot vekstsesongen 2020. Videre oppfølging vil bli en del av det løpende politiske arbeidet. Flertallet støtter at rapporteringen avsluttes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette vedtaket enda ikke er blitt fulgt opp, da arbeidstakersiden så langt er utelatt fra å delta i arbeidet med å finne en felles løsning slik vedtaket krever, men bare fikk noe informasjon om hva regjeringen hadde tenkt å gjøre. Det er dessuten fortsatt arbeid som gjenstår for gjennomgående å sikre ordnede lønns- og arbeidsforhold i sektoren som er avgjørende både for dagens arbeidstakere og for muligheten til å rekruttere arbeidstakere i fremtiden.

5.2.7 2019–2020 vedtak nr. 597 Opptak av karbon på norske skogareal

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen vil følge opp dette blant annet på bakgrunn av Klimakur 2030.

5.2.8 2018–2019 vedtak nr. 155 Landbrukets eigen nedbygging av dyrka og dyrkbar mark

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen bør komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningen er foretatt.

5.2.9 2018–2019 vedtak nr. 585 Kompensasjonsordning ved forbod mot pelsdyrhald

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen viser til partienes respektive merknader til vedtak 354, og støtter at rapporteringen på vedtak nr. 585, 13. juni 2019 kan avsluttes da formålet er ivaretatt i andre vedtak.

5.2.10 2017–2018 vedtak nr. 140 Sikring og finansiering av opplysningsverksemda i landbruket

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen viser til omtale i proposisjonen og støtter at finansieringen av opplysningskontorene videreføres. Komiteen er enige i at rapporteringen avsluttes.

5.2.11 2017–2018 vedtak nr. 141 Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsbalansering

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen om forslaget og støtter at rapporteringen videreføres slik at Stortingets kontroll med virkemidlene for markedsbalansering videreføres.

5.2.12 2016–2017 vedtak nr. 837 Fjellova i Nordland og Troms

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter at rapporteringen avsluttes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at dette arbeidet har tatt for lang tid, og at fremdrift må prioriteres for å få en avklaring på helt sentrale spørsmål for de berørte.

5.2.13 2016–2017 vedtak nr. 878 Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen støtter regjeringens tilnærming til dette spørsmålet fremover samt at rapporteringen videreføres.

5.2.14 2016–2017 vedtak nr. 885 Gjennomgang av hundelova

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen imøteser den videre oppfølgingen.

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen raskt, og senest i løpet av våren 2021, vurdere innføring av krav til forenklet kunngjøringsplikt for offentlige anskaffelser, såkalt «Mini Doffin».

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med informasjon som viser hvilke konsekvenser flyttingen av Altinn fra Brønnøysundregistrene til Digitaliseringsdirektoratet har hatt for Brønnøysundregistrene og for arbeidsmarkedet i Brønnøysund.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i NIS-loven § 4, slik at det ikke blir anledning til gjennom forskrifter å fravike prinsippet om at skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister ikke tillates å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen legge frem konkret innretning på eksportfremmebidrag i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2021.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen om å sikre at arbeidet med virkemiddelgjennomgang gjenopptas slik at forslag til endringer kan behandles senest høsten 2021. Gjennomgangen må ha som hovedmål at endrede virkemidler skal sikre nye, bærekraftige eksportinntekter basert på produksjon av varer og tjenester i Norge.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen vurdere om statlig garanti for Reisegarantifondet eventuelt kan stilles gjennom å utvide garantirammene i GIEK.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med tiltak for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen raskt ta initiativ til dialog mellom partene for å finne gode løsninger som kan forsere ombyggingen av offshoreflåten. Det skal særlig vurderes strengere krav til bruk av lav- og nullutslippsteknologi.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen raskt fremme nødvendige forslag for å sikre at ombygging av skip og fartøyer, innenfor rammene av EØS-avtalen, får maksimal tillatt støtte til lav- og nullutslippsteknologi.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen gi Enova i oppgave å lage en plan for anvendelse av batteripakker på flest mulig offshoreskip innen utløpet av 2022.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen sikre at fylkeskommunene kompenseres i inntektssystemet for merkostnaden ved å ta i bruk nullutslippsteknologi innen samferdselssektoren.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen i oppdragsbrevet gi Enova mandat til å sikre at utviklingsprosjekter for bruk av hydrogen i ferger og hurtigbåter kan søke om støtte.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen sikre at midler bevilget som støtte til maritim sektor i størst mulig grad tilfaller prosjekter i Norge, ved å stille strenge HMS-krav, krav om lærlinger m.m.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til bransjespesifikk tilskuddsordning til spillutviklingsbransjen.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av GIEK/Eksportkreditts mandat for å åpne for finansiering av innenlandske omstillingsprosjekter, herunder klimaomstillingsprosjekter, som kan gi økte eksportmuligheter.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge fram en helhetlig sak om framtidens fiskerikontroll.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen utarbeide en modell for et klimafond for landbruket, og snarest mulig komme tilbake til Stortinget med et slikt forslag.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen om å evaluere omleggingen av Veterinærinstituttets regionale tilstedeværelse.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om den eksterne granskningen av Mattilsynet og regjeringens oppfølging av denne.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om hvordan driftsbygninger for melkeproduksjon skal fornyes, slik at melkeproduksjon kan videreføres på mindre og mellomstore bruk i hele landet.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget som viser hvordan Statskog SF kan investere i videreforedlende skogindustri i Norge og bidra til mer industribygging og næringsutvikling også lokalt i områdene der Statskog SF har eiendommer.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som sikrer at eventuelle arronderingssalg kommer mange lokale skogeiere til gode, og ikke ender opp som spekulasjonskjøp og konsentrasjon av eierskap på selskaper eller interessenter som bor andre steder enn der skogen ligger.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 23

Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide GIEKs kraftgarantiordning til å omfatte batteriproduksjon og annen kraftkrevende industri.

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med CO2-kompensasjon for fiskeflåten og i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2022 legge fram en vurdering og en konsekvensutredning av hvordan en eventuell avvikling av ordningen vil påvirke klimamål og fiskeripolitiske saker.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 25

Stortinget ber regjeringen stoppe arronderingssalget av Statskog.

Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 26

Stortinget ber regjeringen, innenfor rammen til Sjøfartsdirektoratet, sette av midler til en nasjonal kampanje for bedre sjøsikkerhet der frivilligheten mobiliseres langs hele kysten.

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i Skattefunn-ordningen for å frigjøre midler til skaleringsprogram for større investeringer.

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 28

Stortinget ber regjeringen ta inn igjen kriteriet om at organisasjoner som får statsstøtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett skal formidle positive holdninger til landbruks- og matsektoren.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 29

Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ubundne midler under Innovasjon Norges ordninger i 2019 vris fra petroleum og over til andre næringer.

Forslag 30

Stortinget ber regjeringen innføre omsetningskrav om avansert biodrivstoff for skipsfarten.

Forslag 31

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om en ny modell for tildeling av konsesjoner i havbruket hvor pris fjernes eller reduseres, og hvor det i stedet konkurreres på bærekraft. Det skal i den forbindelse stilles krav om utslippsfrie anlegg og elektrifisering.

7. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding A, B og C fremmes av medlemmene i komiteen fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Tilråding D fremmes av en samlet komité.

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
A.
Rammeområde 9
(Næring)
I

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

444 921 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

72 741 000

22

Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres

10 290 000

25

Forvaltning og utvikling av kompensasjonsordning mv.

50 000 000

31

Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres

412 800 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

45 550 000

71

Miljøtiltak Raufoss

2 100 000

72

Tilskudd til beredskapsordninger

4 000 000

73

Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge

31 600 000

74

Tilskudd til Visit Svalbard AS

6 150 000

75

Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

20 300 000

76

Tilskudd til Standard Norge

37 450 000

77

Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres

13 100 000

80

Kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft

480 000 000

81

Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling

9 200 000

82

Midlertidig støtteordning for publikumsåpne arrangementer

350 000 000

83

Tilskudd til Senter for hav og Arktis

5 300 000

85

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien, overslagsbevilgning

5 960 000 000

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

123 741 000

21

Spesielle driftsutgifter

100 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

9 400 000

903

Norsk akkreditering

1

Driftsutgifter

54 069 000

904

Brønnøysundregistrene

1

Driftsutgifter

396 567 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

23 323 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

178 800 000

905

Norges geologiske undersøkelse

1

Driftsutgifter

189 876 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

70 781 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

40 000 000

80

Geoparker

3 000 000

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Driftsutgifter

60 150 000

30

Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres

8 700 000

31

Miljøtiltak Løkken, kan overføres

9 250 000

907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Driftsutgifter

44 695 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

247 023 000

30

Opprydding Søve

22 200 000

908

Institutt for energiteknikk

70

Tilskudd til drift av atomanlegg, kan nyttes under kap. 907, post 1

314 300 000

71

Tilskudd til sikring av atomanlegg

35 000 000

72

Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur

40 000 000

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

2 386 000 000

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

441 316 000

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

121 129 000

912

Klagenemndssekretariatet

1

Driftsutgifter

34 756 000

913

Dagligvaretilsynet

1

Driftsutgifter

6 500 000

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 123 000

922

Romvirksomhet

50

Norsk Romsenter

89 728 000

51

Egenkapital til Andøya Space Center, kan overføres

31 500 000

70

Kontingent i European Space Agency (ESA)

262 000 000

71

Internasjonal romvirksomhet

510 200 000

72

Nasjonale følgemidler, kan overføres

22 200 000

73

EUs romprogrammer

594 000 000

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

85 000 000

76

Tilskudd til Andøya Space Center, kan overføres

11 000 000

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70

Tilskudd

24 800 000

930

Design og arkitektur Norge

70

Tilskudd

67 000 000

935

Patentstyret

1

Driftsutgifter

279 458 000

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Driftsutgifter

8 121 000

940

Internasjonaliseringstiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 739 000

70

Eksportfremmetiltak

75 000 000

73

Støtte ved kapitalvareeksport

21 300 000

950

Forvaltning av statlig eierskap

21

Spesielle driftsutgifter

22 677 000

52

Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS

245 000 000

54

Risikokapital, Investinor AS

50 000 000

70

Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag

8 000 000

71

Tilskudd til drift av Gruve 7, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

40 000 000

72

Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS

79 900 000

1473

Kings Bay AS

70

Tilskudd

36 010 000

2421

Innovasjon Norge

50

Innovasjon – prosjekter, fond

852 500 000

70

Basiskostnader

172 131 000

71

Innovative næringsmiljøer, kan overføres

119 400 000

72

Innovasjonskontrakter, kan overføres

325 500 000

74

Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres

473 700 000

75

Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71, 72 og 76

102 500 000

76

Miljøteknologi, kan overføres

577 800 000

78

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

3 500 000

79

Tilskudd til kondemneringsordning for skip

146 500 000

80

Næringstiltak på Svalbard

2 050 000

2426

Siva SF

70

Tilskudd

38 163 000

71

Tilskudd til testfasiliteter

138 500 000

2429

Eksportkredittordningen

70

Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS

121 182 000

71

Viderefakturerte utgifter

200 000

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-211 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

211 000 000

0

51

Tilskudd til forvaltning av ny statlig garantiordning

for re-forsikring av kredittforsikring

6 500 000

Totale utgifter

18 481 060 000

Inntekter

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter

200 000

2

Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter

7 805 000

86

Tvangsmulkt

10 000

3902

Justervesenet

1

Gebyrinntekter

26 224 000

3

Inntekter fra salg av tjenester

25 275 000

4

Oppdragsinntekter

100 000

86

Overtredelsesgebyr

50 000

3903

Norsk akkreditering

1

Gebyrinntekter og andre inntekter

49 750 000

3904

Brønnøysundregistrene

1

Gebyrinntekter

520 992 000

2

Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter

32 169 000

3905

Norges geologiske undersøkelse

3

Oppdragsinntekter og andre inntekter

72 829 000

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1

Leie av bergrettigheter og eiendommer

100 000

2

Behandlingsgebyrer

799 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

1 000 000

3907

Norsk nukleær dekommisjonering

1

Innbetaling fra Institutt for energiteknikk

8 500 000

3909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1

Tilbakeføring av tilskudd

5 150 000

3910

Sjøfartsdirektoratet

1

Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR

223 432 000

2

Maritime personellsertifikater

29 085 000

3

Diverse inntekter

450 000

4

Gebyrer for skip i NIS

56 045 000

86

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

4 800 000

3911

Konkurransetilsynet

3

Refusjoner og andre inntekter

200 000

86

Lovbruddsgebyr

100 000

3912

Klagenemndssekretariatet

1

Klagegebyr

899 000

2

Refusjoner og andre inntekter

200 000

87

Overtredelsesgebyr

100 000

3935

Patentstyret

1

Inntekter av informasjonstjenester

4 495 000

2

Inntekter knyttet til NPI

5 095 000

3

Gebyrer immaterielle rettigheter

106 904 000

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

1

Gebyrer

749 000

5325

Innovasjon Norge

50

Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

5 000 000

70

Låneprovisjoner

70 000 000

5326

Siva SF

70

Låne- og garantiprovisjoner

7 000 000

5329

Eksportkredittordningen

70

Gebyrer m.m.

30 000 000

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

21 000 000

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

2 000 000

73

Inntekter under ny statlig garantiordning for re-forsikring av kredittforsikring

118 000 000

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

80

Renter

3 600 000

5613

Renter fra Siva SF

80

Renter

15 550 000

5629

Renter fra eksportkredittordningen

80

Renter

1 300 000 000

Totale inntekter

2 755 657 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 900 post 1

    kap. 3900 post 1

    kap. 900 post 21

    kap. 3900 post 2

    kap. 902 post 1

    kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75

    kap. 902 post 21

    kap. 3902 post 4

    kap. 903 post 1

    kap. 3903 post 1

    kap. 904 post 1

    kap. 3904 post 2

    kap. 904 post 21

    kap. 3904 post 2

    kap. 905 post 21

    kap. 3905 post 3

    kap. 910 post 1

    kap. 3910 post 3

    kap. 912 post 1

    kap. 3912 post 1

    kap. 935 post 1

    kap. 3935 post 4

    Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

    Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III
Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

  • 3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2022 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

  • 4. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 51 Egenkapital til Andøya Space Center innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om egenkapital på 282,6 mill. kroner.

  • 5. overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 76 Tilskudd til Andøya Space Center innenfor en ramme tilsvarende betinget tilsagn om tilskudd på 83 mill. kroner.

IV
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

  • 2. gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger med inntil 188 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.

V
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme

    920

    Norges forskningsråd

    50

    Tilskudd til næringsrettet forskning

    42 mill. kroner

    2421

    Innovasjon Norge

    72

    Innovasjonskontrakter

    400 mill. kroner

    76

    Miljøteknologi

    750 mill. kroner

  • 2. gi tilsagn om tilskudd på 164,8 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 209,8 mill. euro.

VI
Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 475 mill. kroner.

  • 2. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt en midlertidig utvidelse av rammen for utestående garantier innenfor Alminnelig garantiordning med 20 mrd. kroner knyttet til markedssituasjon som oppsto våren 2020 og særlige konsekvenser av valutasvingninger og økt fordringsmasse. Dette innebærer en samlet ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 165 mrd. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning inkludert Gammel alminnelig ordning.

  • 3. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

  • 4. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

  • 5. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

  • 6. gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VII
Garantifullmakter
  • 1. Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om garantier for re-forsikring av kredittforsikringer frem til 30. juni 2021, hvor garantiene samlet kan dekke risiko for tap innenfor ordningens ramme på 20 mrd. kroner.

  • 2. Stortinget samtykker i at det kan gis tilsagn om garantier frem til 30. juni 2021 for lån innenfor rammen på 6 000 mill. kroner til flyselskaper med norsk driftstillatelse (AOC), og innenfor vilkår som settes av Nærings- og fiskeridepartementet. Garantiene skal ha maksimal løpetid på tre år.

VIII
Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

IX
Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

  • 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

X
Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 2 600 mill. kroner, herav 600 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy.

  • 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

  • 3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens formål uten en øvre ramme.

XI
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

  • 2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 1 171 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Lunckefjell og Svea. Av dette knytter 116 mill. kroner seg til oppryddingen i fase 2A og 1 055 mill. kroner til oppryddingen i fase 2B.

XII
Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XIII
Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIV
Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021:

  • 1. kan avvikle eierskapet i Aker Kværner Holding AS ved at statens aksjer i Aker Kværner Holding AS (30 pst.) overføres til Aker Kværner Holding AS i bytte mot 30 pst. av Aker Kværner Holding AS' aksjer i hvert av porteføljeselskapene Aker Solutions ASA/Kværner ASA, Akastor ASA, Aker Carbon Capture AS og Aker Offshore Wind Holding AS. Alle aksjer skal overføres fri for heftelser og ellers «som de er». Staten vil ved avviklingen også motta et kontantvederlag tilsvarende 30 pst. av netto kontanter i Aker Kværner Holding.

  • 2. gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

    • a. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.

    • b. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.

    • c. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.

    • d. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.

    • e. redusere eierskapet i Aker Solutions ASA/Kværner ASA helt eller delvis.

    • f. redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.

    • g. redusere eierskapet i Aker Carbon Capture AS helt eller delvis.

    • h. redusere eierskapet i Aker Offshore Wind Holding AS helt eller delvis.

XV
Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

B.
Rammeområde 10
(Fiskeri)
I

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

458 002 000

21

Spesielle driftsutgifter

16 589 000

22

Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres

113 310 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

10 100 000

919

Diverse fiskeriformål

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 000 000 000

71

Tilskudd til velferdsstasjoner

2 500 000

73

Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

255 000 000

74

Erstatninger, kan overføres

1 900 000

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

15 000 000

76

Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres

6 493 000

Totale utgifter

1 878 894 000

Inntekter

3917

Fiskeridirektoratet

1

Refusjoner og diverse inntekter

6 000 000

5

Saksbehandlingsgebyr

27 982 000

22

Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling

4 815 000

86

Forvaltningssanksjoner

1 000 000

Totale inntekter

39 797 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2021 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 917 post 1

    kap. 3917 post 1

    kap. 917 post 21

    kap. 3917 post 22

    Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

    Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22, slik at summen av overskridelser tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

C.
Rammeområde 11
(Landbruk)
I

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

163 978 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

16 859 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

2 720 000

50

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

287 000

1112

Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

50

Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

103 049 000

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter

1 375 767 000

22

Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

13 251 000

71

Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

4 200 000

1136

Kunnskapsutvikling m.m.

50

Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk institutt for bioøkonomi

239 472 000

1138

Støtte til organisasjoner m.m.

70

Støtte til organisasjoner

39 302 000

71

Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres

1 298 000

72

Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk

7 927 000

1139

Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

71

Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

30 205 000

1140

Høstbare viltressurser - forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

1

Driftsutgifter

14 904 000

21

Spesielle driftsutgifter

21 868 000

71

Tilskudd til viltformål, kan overføres

35 278 000

1141

Høstbare viltressurser - jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

23

Jegerprøve m.m., kan overføres

3 625 000

75

Organisasjoner - høstbare viltressurser

6 889 000

1142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsutgifter

240 662 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

12 051 000

50

Arealressurskart

7 630 000

60

Tilskudd til veterinærdekning

174 945 000

70

Tilskudd til fjellstuer

816 000

71

Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres

4 500 000

72

Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning

492 000

73

Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

55 610 000

74

Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

1 000 000

76

Tilskudd til oppkjøp av melkekvoter

188 500 000

77

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

350 000 000

78

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

20 000 000

80

Radioaktivitetstiltak, kan overføres

500 000

1148

Naturskade - erstatninger

71

Naturskade - erstatninger, overslagsbevilgning

159 000 000

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

51

Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

4 968 000

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

71 174 000

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

44 690 000

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 400 000

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

1 295 553 000

70

Markedstiltak, kan overføres

273 145 000

71

Tilskudd ved avviklingssvikt, overslagsbevilgning

46 500 000

73

Pristilskudd, overslagsbevilgning

3 896 050 000

74

Direkte tilskudd, kan overføres

9 566 800 000

77

Utviklingstiltak, kan overføres

291 309 000

78

Velferdsordninger, kan overføres

1 553 145 000

1151

Til gjennomføring av reindriftsavtalen

51

Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

42 400 000

72

Tilskudd til organisasjonsarbeid

7 300 000

75

Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

95 800 000

79

Velferdsordninger, kan overføres

4 000 000

1161

Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

70

Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

14 038 000

75

Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

10 030 000

Totale utgifter

20 531 887 000

Inntekter

4100

Landbruks- og matdepartementet

1

Refusjoner m.m.

129 000

30

Husleie

999 000

4115

Mattilsynet

1

Gebyr m.m.

199 223 000

2

Driftsinntekter og refusjoner m.m.

6 074 000

4136

Kunnskapsutvikling m.m.

30

Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi

19 052 000

4141

Høstbare viltressurser

1

Jegerprøve, gebyr m.m.

3 625 000

4142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsinntekter, refusjoner m.m.

45 510 000

4150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

85

Markedsordningen for korn

50 000

Totale inntekter

274 662 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 1115 post 1

    kap. 4115 post 2

    kap. 1141 post 23

    kap. 4141 post 1

    kap. 1142 post 1

    kap. 4142 post 1

    Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

    Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1148

Naturskade – erstatninger

71

Naturskade – erstatninger

87,0 mill. kroner

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

126,3 mill. kroner

V
Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 90 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.

VI
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2021 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift, omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med statskassen.

D.

Stortinget ber regjeringen vurdere om Norge kan delta i IPCEI Hydrogen.

Oslo, i næringskomiteen, den 11. desember 2020

Geir Pollestad

leder og ordf. for kap. 900, 1100, 3900, 4100

og oppfølgning av anmodnings- og utredningsvedtak under rammeområdene

9, 10 og 11

Margunn Ebbesen

ordf. for kap. 904, 912, 1138, 3904 og 3912

Torgeir Knag Fylkesnes

ordf. for kap. 915, 2421, 2426, 5325, 5326 og 5613

Guro Angell Gimse

ordf. for kap. 1150, 1151 og 4150

Geir Adelsten Iversen

ordf. for kap. 917, 919 og 3917

Morten Ørsal Johansen

ordf. for kap. 1112, 1115, 1136, 4115 og 4136

Åsunn Lyngedal

ordf. for kap. 907, 908, 1139 og 3907

Kårstein Eidem Løvaas

ordf. for kap. 924 og 930

Cecilie Myrseth

ordf. for kap. 922, 936, 940, 2429, 3936, 5329 og 5629

Tom-Christer Nilsen

ordf. for kap. 911, 935, 3911 og 3935

Steinar Reiten

ordf. for kap. 909, 910, 3909 og 3910

Nils Kristen Sandtrøen

ordf. for kap. 1140, 1141, 1142, 1148, 1149, 1161, 4141 og 4142

André N. Skjelstad

ordf. for kap. 905, 906, 1473, 3905 og 3906

Bengt Rune Strifeldt

ordf. for kap. 902, 903, 3902 og 3903

Terje Aasland

ordf. for kap. 913, 950, 2460, 3950, 5460 og 5612