Stortinget - Møte torsdag den 19. desember 2024 *

Dato: 19.12.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 5 S (2024–2025), jf. Prop. 1 S (2024–2025), Prop. 1 LS (2024–2025) og Prop. 1 S Tillegg 1 og 2 (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 3 [13:33:23]

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2025 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland (Innst. 5 S (2024–2025), jf. Prop. 1 S (2024–2025), Prop. 1 LS (2024–2025) og Prop. 1 S Tillegg 1 og 2 (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talerlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Tuva Moflag (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Når man kommer til denne budsjettdebatten på årets siste møtedag i Stortinget, føles det kanskje litt som at man har fått ordet sist i et ordskifte hvor det meste allerede er sagt, men så må man si noe likevel.

Det er ikke bare slik at Finansdepartementet har ansvaret for den overordnede økonomiske politikken, det er også underliggende etater som gjør en viktig jobb, og som fortjener litt oppmerksomhet i denne debatten, enten det er Finanstilsynet, skatteetaten, SSB, tolletaten eller en av de andre viktige underliggende eller tilknyttede virksomhetene som sorterer under vårt ansvarsområde. Noen av mine kolleger vil si noe om det viktige arbeidet på feltene vi har ansvar for.

Selv har jeg tenkt å nøye meg med å anbefale komiteens innstilling og fremme det løse forslaget som sikrer at fullmaktene under Klima- og miljødepartementet blir riktige og kan vedtas.

Jeg vil også benytte anledningen til å ønske både ansatte og representanter en riktig god jul. Når vi synes at vi har vært lenge på jobb og balet med innstillinger og merknader, er det også mange andre folk på dette huset som er på jobb og sørger for at det kommer helt ut i salappen og inn i vedtakene.

Presidenten []: Representanten Tuva Moflag har teke opp det forslaget ho refererte til.

Helge Orten (H) []: Jeg skal prøve å fortsette i samme stil, med et kort innlegg.

Jeg har bare lyst til å peke på et par av de områdene der vi prioriterer litt annerledes innenfor rammeområde 19. Det ene er at vi har lagt til rette for noe mer penger til skatteetaten, til økt kontroll. Det andre området, som sånn sett iallfall framgår av tabellen under rammeområde 19, er ABE-reformen, eller avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Den ble jo etablert under Solberg-regjeringa, og vi mener det er viktig å ha et effektiviseringskrav også i offentlig sektor, for å sørge for at vi har en kontinuerlig prosess med å effektivisere de områdene som vi har ansvaret for, og som er en del av statsbudsjettet. Vi er opptatt av at også offentlig sektor må kunne drives så effektivt som mulig, slik at vi bruker pengene fornuftig. I en situasjon der vi nå ser en betydelig økt utgiftsvekst i offentlig sektor, er vel kanskje en effektiviseringsreform viktigere enn noen gang. Jeg hadde bare lyst til å understreke disse to punktene.

Siden jeg sannsynligvis ikke skal ha ordet i neste debatt, vil jeg også benytte anledningen til å ønske alle sammen en riktig god jul. Så håper jeg at vi kommer tilbake full av energi på nyåret.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Også statsbudsjettet for 2025 er preget av den sikkerhetspolitiske situasjonen, som gjør at vi må prioritere trygghet hjemme og ute høyere enn tidligere. De store satsingene i budsjettet er knyttet til å sikre trygghet for folk og trygghet for landet.

Uroen i verden viser seg ikke bare gjennom krig og trusler, men også gjennom mer kriminalitet. For å kunne møte utfordringene fra mer grenseoverskridende og organisert kriminalitet spiller Finansdepartementets underliggende etater, som vi i dag behandler budsjettet for, viktige roller.

Organiserte kriminelle er involvert i økonomisk kriminalitet i større grad enn tidligere, og grensene mellom den rene økonomiske kriminaliteten og annen kriminalitet blir mindre tydelige. For å stoppe gjengene og den organiserte kriminaliteten settes det inn samordnede tiltak på tvers av kontrolletatene. Både finanstilsynet, tolletaten og skatteetaten er viktige i dette arbeidet.

Økonomisk kriminalitet rammer fellesverdiene våre. Svart arbeid og andre skatteunndragelser fører til inntektstap for staten og til at midler ikke kommer fellesskapet til gode.

Regjeringen har trappet opp kampen mot økonomisk kriminalitet betydelig. I sommer ble stortingsmeldingen om forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet i bredt behandlet. Her er nettopp samhandlingen mellom næringslivet, privatpersoner og kontrolletatene blant de viktigste tiltakene.

I statsbudsjettet for 2025 opprettes en ny enhet i finanstilsynet som skal følge opp regelverket mot hvitvasking og terrorvirksomhet og styrke forebyggingen og avdekkingen av økonomisk kriminalitet.

Tolletaten ble styrket i 2024 for å øke innsatsen mot narkotikasmugling. Denne styrkingen trappes videre opp i 2025. Godt utstyr og nok ansatte er helt avgjørende for at tolletaten skal kunne stoppe narkotika og ulovlige våpen på grensa.

Skatteetaten blir stadig tilført nye oppgaver og bruker store ressurser på modernisering av systemer og registre. Det går nødvendigvis på bekostning av noe. Det er viktig for tilliten til skattesystemet vårt at skatteunndragelser blir oppdaget og sanksjonert. Det er grunn til å lytte når det også i årets budsjettproposisjon varsles at kontrollnivået samlet sett blir for lavt.

Vi burde snakke mer om den viktige jobben som gjøres av alle de flinke folkene i Finansdepartementets underliggende enheter. Jeg er glad for at vi gjennom denne årlige debatten kan løfte deres innsats på viktige områder i samfunnet vårt også her i stortingssalen.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er et stort kompliment til alle dem som jobber i Finansdepartementets underliggende etater at det er så lite debatt, for det viser at det ofte er veldig høy tillit til de ulike virksomhetene. Jeg har lyst til å løfte fram én ting som veldig ofte er undervurdert, og som nesten aldri blir diskutert. Vi diskuterer tolletaten, og vi diskuterer skatteetaten. Her på Stortinget diskuterer man også DFØ og DFØ-appen. Det er mange ting man diskuterer. Men noe man nesten aldri diskuterer, er SSB, Statistisk sentralbyrå. Vi tar det som en selvfølge at vi stoler på tallene. Når SSB kommer med ny statistikk, kan jeg ikke be om å få tallene en halvtime eller en time før, jeg får dem akkurat samtidig som dere og alle andre.

For det demokratiske ordskiftet er det utrolig viktig at vi stoler på offentlig statistikk. Når Fremskrittspartiet legger fram sitt alternative budsjett, når Rødt legger fram sitt, eller når Senterpartiet kommer med sine budsjetter, stoler alle på det felles faktagrunnlaget. Det kan man ta som en selvfølge, men man kan bare se på det politiske ordskiftet rundt oss, og på hvor mye uro det er om hva som faktisk er fakta, om såkalt fake news eller ulike begreper. Man diskuterer fakta hele tiden, men det som er så fantastisk i det norske stortinget og i folkestyret vårt, er at vi stoler på at de faktaene vi får, ikke er politisk styrt eller politisk farget – alle bruker dem.

SSB, som vi ikke diskuterer, og statistikk, som vi aldri diskuterer, men som vi alle bruker, er egentlig en forutsetning for et velfungerende folkestyre og et velfungerende demokrati – det at vi alle er enige om bakgrunnen for hva vi diskuterer, og så gjør våre ulike verdimessige vurderinger ut fra det. Fremskrittspartiet kan prioritere noe høyere enn det Rødt gjør, det samme med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, men i bunnen har vi en felles tillit til at det ikke finnes manipulasjon av fakta, at det ikke brukes bevisst. Jeg som har vært ansvarlig statsråd for dette over år, vet også hvor strenge regler det er for at jeg kan få ta i det, eller at embetsverket kan få tak i det. Det er helt klare retningslinjer som gjør at absolutt alle kan ha den samme tryggheten for at statistikken er god.

Vi får glede oss over at det ikke er noen debatt om dette i Norge – det er en forutsetning for vårt folkestyre. Jeg kan derfor fortsette der taleren før meg, Wøien Funderud, slapp: Takk til alle som gjør den grundige jobben hver dag – som gjør at vi har en skatteetat som har veldig høy tillit, at vi har en tolletat som har høy tillit, at vi har DFØ som jobber med økonomistyringen, og finanstilsynet som skaper ryddighet. I dag har jeg også lyst til å nevne folketrygdfondet, Statens pensjonsfond Norge og Statens pensjonsfond utland, som gjør en kjempejobb, og så vil jeg avslutte med igjen å takke alle dem som jobber med offentlig statistikk, for det er grunnlaget for at vi kan ha et ordentlig og skikkelig demokratisk ordskifte. Vi ser i en del demokratier rundt oss at det ikke er noen selvfølge, men her er det en selvfølge, og vi må verne om det og den typen institusjoner som SSB er.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: I våre budsjetter har Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjort et tydelig valg. Vi prioriterer trygghet og sikkerhet. Derfor styrker vi bl.a. tolletaten med over 250 mill. kr. Dette er en direkte investering i vår nasjonale beredskap og evnen til å bekjempe grensekryssende kriminalitet. Under den forrige regjeringen ble tolletaten utsatt for årlige ostehøvelkutt. Dette ble særlig små og mellomstore etater hardt rammet av. De flate kuttene tvang tolletaten til å redusere bemanningen og begrense nødvendige investeringer i utstyr. I praksis betydde dette svekket grensekontroll, noe som gjorde det vanskelig å stanse smugling av narkotika, våpen og andre ulovlige varer. Nå retter vi opp i dette, og vi gjør det med et stort løft for etaten.

Tolletaten står i frontlinjen mot de kriminelle nettverkene som truer samfunnet vårt. Organisert kriminalitet blir stadig mer avansert og grenseløs. Smuglerne utnytter teknologi, nye metoder og vår lange grense til å frakte ulovlige varer inn i Norge. Nå setter vi tolletaten i stand til å fjerne oksygenet fra flammene til gjengene ved å strupe deres viktigste finansieringskilde. Dermed er dette budsjettet et nødvendig krafttak for å ødelegge økonomien til gjengene og med det trappe opp arbeidet med å fjerne narkotika og våpen fra gatene våre. Denne styrkingen av tolletaten handler ikke bare om å bekjempe grunnlaget for kriminalitet, men også om beredskap. Med et stadig mer ustabilt verdensbilde trenger vi nettopp en sterk tolletat som kan sikre grensene våre mot ulovlige varer og kriminalitet.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lyttet til dem som jobber på grensen. Det er på sin plass å takke Norsk Tollerforbund for deres tydelige kommunikasjon og evne til påpeke de faktiske behovene, slik de oppleves på grensen og i deres viktige arbeid. De har sagt klart fra: Ressursene har vært for knappe. Dette budsjettet er et svar på deres tydelige tilbakemelding til oss.

Det handler også om rettferdighet. Smugling og grensekriminalitet undergraver økonomien vår. Lovlydige bedrifter og tilliten i samfunnet blir rammet. Når vi styrker tolletaten, sikrer vi at alle som driver lovlig, får rettferdige vilkår. Vi tar opp kampen mot dem som tjener millioner på kriminalitet på bekostning av vårt fellesskap.

Jeg ønsker å benytte anledningen til å ønske god jul.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel