Presidenten [13:13:26 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til
hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter partienes
hovedtalere og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Rune Støstad (A) [13:14:04 ] : Norsk økonomi står stødig, og
næringslivet leverer sterke resultater. Norske bedrifter setter
stadig eksportrekorder, og overskuddet i industrien er rekordhøyt.
Vi har fortsatt høye investeringsnivåer, også etter 14 rentehevinger.
Det viser at vi har et næringsliv som satser i Norge.
Dette er først og fremst takket være norske
bedrifter og dyktige arbeidstakere, men det er også resultatet av en
aktiv og framtidsrettet næringspolitikk som støtter opp under vekst,
trygghet og omstilling.
For oss i Arbeiderpartiet handler det om å
skape og dele. Vi legger til rette for at næringslivet kan vokse
og utvikle seg, samtidig som vi sørger for at verdiene som skapes,
fordeles rettferdig og gir god velferd. Det står i sterk kontrast
til de som tror løsningen er skattekutt for de rikeste. Vi satser
på rammebetingelser som virker, på trygghet, forutsigbarhet og samarbeid
med næringslivet.
Vi står midt i en stor omstilling. Vi skal
kutte utslipp, utvikle ny industri og skape arbeidsplasser i hele
landet. Det er nettopp det vårt budsjett leverer på. Vi styrker grønt
industriløft med satsinger på batterier, mineraler, skog og havvind.
Vi legger til rette for at industrien i Norge skal være konkurransedyktig,
nå og i framtiden. Til våren skal vi fortsette å sette viktige bedrifter
på dagsordenen når vi leverer en ny industrimelding.
Vi tar vare på ryggraden i norsk næringsliv:
fisk, havbruk og landbruk. Landbruket får et historisk løft med denne
regjeringen. Vi øker inntektene for bonden og sikrer sterkere matproduksjon
og beredskap over hele landet. For sjømatnæringens del sørger vi
for at kystsamfunnene får mer igjen for havbruket. Det styrker kommunenes
økonomi og velferden for innbyggerne. Samtidig legger vi til rette
for videre vekst i sjømatnæringen, en av Norges største og viktigste
eksportnæringer.
Næringspolitikk handler ikke bare om de store
selskapene. Næringsstrukturen i Norge består i hovedsak av små og
mellomstore bedrifter. Innovasjon Norge får økte midler til oppstartsbedrifter,
kompetanseheving og internasjonalisering. Det er politikk som vil
gi resultater.
Vi har også lansert tiltak for å styrke konkurransen
i dagligvarebransjen, med økte ressurser til Konkurransetilsynet
og et nytt markedsetterforskningsverktøy. Det handler om å styrke
konkurransen, få ned prisene og sikre et bedre utvalg, noe som betyr
mye for folks økonomi i hverdagen.
Forutsigbarhet er avgjørende for næringslivet.
Derfor holder vi selskapsskatten stabil og avvikler midlertidig
arbeidsavgift fra 1. januar neste år, slik vi har lovt. Norge har
lavere selskapsskatt enn gjennomsnittet i OECD. Det gjør oss konkurransedyktige,
samtidig som vi kan investere i framtiden.
Det er summen av gode rammebetingelser, samarbeid
med næringslivet og en aktiv stat som gjør Norge til et attraktivt
sted å investere. Vi skal aldri være billigst, men vi kan være best
på kompetanse, teknologi og samarbeid.
Dette budsjettet tar hele Norge i bruk. Vi
satser på de store industrimulighetene i hele landet, på små og mellomstore
bedrifter i distriktene og på gründere som utvikler framtidens løsninger.
Vi styrker matproduksjonen, bygger opp nye næringer og legger til
rette for grønn omstilling.
Noen mener at næringspolitikken bør være mindre aktiv,
særlig innenfor det grønne skiftet. Fremskrittspartiet, f.eks.,
kutter kraftig i virkemidler for dette i sitt alternative budsjett.
Arbeiderpartiet mener derimot at en aktiv stat er avgjørende for
å skape trygge arbeidsplasser, utvikle ny teknologi, kutte utslipp
og støtte næringslivet i viktige omstillinger. Privat kapital skal
lede an, men vi må ha en aktiv stat som stiller opp og deler risikoen
der det er nødvendig.
Vårt arbeid for å styrke verdiskapingen inkluderer alle,
fra fiskere og bønder og gründere til industriarbeidere over hele
landet. Vi styrker og styrer Norge gjennom krevende tider med en
aktiv næringspolitikk som bygger framtidens arbeidsplasser og verdier
i hele landet.
Presidenten [13:18:46 ]: Det blir replikkordskifte.
Sveinung Stensland (H) [13:18:55 ] : Norsk gründerforening
sier at statsbudsjettet mangler konkrete tiltak som retter seg mot
gründere eller gjør det enklere å starte og utvikle nye bedrifter
i Norge. Ting går snarere tvert imot i feil retning for gründerne
i Norge. Samtidig sa Abelia i stortingshøringen at gründere er i
ferd med å bli vår nye eksportsatsing. Vi ser at bedrifter selges
ut av landet. Vekstbedrifter sliter med å tiltrekke seg utenlandsk
ekspertise og arbeidskraft på grunn av skattesystemet. Vi har noe
som må kunne kalles et gründeropprør mot regjeringen. Samtidig sier
Arbeiderpartiet i sine merknader til statsbudsjettet at regjeringen
planlegger en aktiv næringspolitikk hvor staten skal bidra med infrastruktur,
partnerskap og kapital. Jeg vil gjerne spørre representanten om
norske gründere har misforstått – eller er det Arbeiderpartiet som
fører en politikk som støter folk som vil satse i Norge, fra seg?
Rune Støstad (A) [13:19:51 ] : Det er merkelig å høre Høyre
sine representanter, som stadig vekk prater ned norsk næringsliv
og dytter gründerne framfor seg. Selvfølgelig er Arbeiderpartiet
opptatt av å støtte gründere. Det har vårt parti gjort i mange tiår.
Derfor fører vi en aktiv politikk. Vi skal være et av verdens beste
land å drive næring og starte bedrifter i. For første gang i historien
har vi lansert en egen gründermelding med over 50 tiltak som skal
bidra til å gjøre det enklere for næringslivet. Vi har innført en
dør inn for næringslivet og ryddet i virkemiddelapparatet. Vi har
startet en opprydding for å gjøre det enklere. Vi har kuttet kostnader for
3,4 mrd. kr. Målet er å ende opp på 11 mrd. kr. Denne regjeringen
leverer for bedrifter og gründere. Vi skal fortsette å jobbe med
det.
Sveinung Stensland (H) [13:20:49 ] : Med respekt å melde: Jeg
snakker ingen ned. Jeg refererer til høringsinnspill i statsbudsjettet.
De har Høyre lyttet til, i motsetning til Arbeiderpartiet, kan det
høres ut som. Jeg beskriver realiteten som vi får på bordet, og
som vi ser i nyhetsbildet: Bedrifter selges ut, en sliter med å
få tak i nøkkelarbeidskraft, og gründere flytter i hopetall ut av
landet. Representanten fra Arbeiderpartiet kan kanskje forklare
hvordan økt skatt på formue og exitskatt bidrar til at det blir
flere gründere i Norge og at flere ønsker å flytte til Norge for
å utvikle eller skape bedrifter her, eller kanskje hvordan disse
skatteøkningene bidrar til mer aktivitet i norsk næringsliv. Det
er det som er vårt utgangspunkt. Vi vil ha et skattesystem som gjør
det enklere å satse, og at flere satser og tar risiko. Det er mye
vanskeligere med det skattesystemet vi har i dag, og resultatene
ser vi i avisspaltene hver dag. Senest sist uke ble det siste helnorske
brønnbåtselskapet solgt til utlandet på grunn av norsk skattepolitikk.
Rune Støstad (A) [13:21:49 ] : Høyre, med NHO på slep, fortsetter
sitt angrep på det norske skattesystemet. Høyre vil ha et helt annet
land enn det vår regjering vil ha. Vi vil ha et land med små forskjeller
der vi betaler skatten vår, og der vi deler den rettferdig. Det
handler om å skape, det handler om å dele, og det handler om å legge
til rette for lønnsomme arbeidsplasser over hele landet. Høyre og
Fremskrittspartiet vil ha et annet land. De vil ha en skattepolitikk
som kommer de rikeste til gode. Kutt i formuesskatten betyr at det
er 80 pst. av det kuttet som vil gå til den ene prosenten i Norge
som er aller, aller rikest. Det vil skape større forskjeller i vårt Norge.
Det vil i alle fall ikke legge bedre til rette for norsk næringsliv,
for Høyre skal bl.a. øke selskapsskatten, noe som vil ramme mange
hundre bedrifter i hele landet for at de rikeste skal få mer.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:22:58 ] : Representanten var
inne på det med aktiv næringspolitikk og økte overføringer til jordbruket
og landbruket. Selv med økte overføringer tatt i betraktning har
all regulering og båndlegging regjeringen har påført bøndene, gjort
at man ser at jordbruksinntektene til bøndene allikevel gikk ned
med vel 26 pst. i fjor. Samtidig økte gjelden med 5 pst., ifølge
driftsgranskinger fra NIBIO. Regjeringen velger å fortsette med
en medisin som ikke fungerer, og det resulterte i fjor med en historisk
høy nedlegging av rundt 360 jordbruksbedrifter – en jordbruksbedrift
hver dag. Jeg tror ikke bøndene vil ha mer ut av den aktive næringspolitikken
fra regjeringen. Ser representanten at det går den gale veien?
Rune Støstad (A) [13:23:54 ] : Det er litt underlig å høre
Fremskrittspartiet angripe regjeringen på landbrukspolitikk. Ingen
annen regjering, ingen annen landbruksminister, ingen annen statsminister
har gjort mer for landbruket enn det vi ser akkurat nå. Vi har startet
en opptrapping av inntektene. Vi skal tette inntektsgapet innen
2027, i tillegg til en større og historisk satsing på å øke selvforsyningsgraden.
På den andre siden har en da representanten fra Fremskrittspartiet, som
vil kutte over 4 mrd. kr. For en som driver med melkeproduksjon
i min region – si at han har 20–25 kyr – betyr det at representanten
med et pennestrøk vil fjerne 100 000 kr fra inntekten til en gårdbruker
som allerede har problemer med å få driften til å gå i balanse. Jeg
diskuterer gjerne landbrukspolitikk med Fremskrittspartiet, men
ikke mer nå, for nå er tiden ute.
Presidenten [13:24:53 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Nikolai Astrup (H) [13:25:15 ] : Høyre har ambisjon om at Norge
skal være et av de mest attraktive landene i verden å starte og
drive bedrift i. Vi har teknologi, kompetanse og kapital, et godt
utbygget sikkerhetsnett og god tilgang til internasjonale markeder,
bl.a. gjennom EØS-avtalen. På mange områder har vi også naturgitte forutsetninger
som gir oss et bedre utgangspunkt enn de fleste.
Norge er et lite land, men vi er likevel verdensledende
innen enkelte bransjer og nisjer, f.eks. havbruk, petroleum og aluminiumsproduksjon.
De neste tiårene vil det være behov for å omstille norsk økonomi.
Petroleumsindustrien vil bli mindre viktig som motor for økonomien
enn den har vært de foregående tiårene, uavhengig av om man, som
Høyre, mener selskapene skal fortsette å lete etter nye ressurser,
eller om man ønsker å sette sluttstrek nå. Det skyldes at norsk
sokkel er moden. Oljeproduksjonen har falt betydelig siden toppen
for 25 år siden. Gass har overtatt, men uten nye funn vil også gassproduksjonen
falle markant fra 2030. Det er derfor mer prekært enn på lenge at
vi legger til rette for nye typer bedrifter, og at det innføres
konkurransedyktige rammebetingelser for både oppstartsselskaper,
selskaper i skaleringsfasen og etablerte bedrifter og industrier.
Første punkt bør være å sikre at skattesystemet
er konkurransedyktig med land det er naturlig å sammenligne seg
med. Høyre mener derfor at formuesskatten på arbeidende kapital
bør fjernes helt, slik man har gjort i nesten alle andre europeiske
land. Formuesskatten på arbeidende kapital har liten betydning for
omfordelingen i Norge, som i all hovedsak ivaretas av velferdsordninger
og omfordeling av andre skatter, men den utgjør en betydelig konkurranseulempe
for bedrifter som eies og utvikles av mennesker som er bosatt i
Norge.
For å utvikle fremtidens suksessbedrifter er
det også behov for å tiltrekke seg talent og kompetanse fra andre land.
Exitskatten er blitt et betydelig hinder for dette, og den må endres,
slik at den sikrer likebehandling mellom dem som bor her, og dem
som flytter ut.
Høyre mener også at opsjonsbeskatningen må
bli bedre, slik at den omfatter flere bedrifter enn i dag. Mange
bedrifter som ikke har mulighet til å konkurrere på lønn i kampen
om de skarpeste hodene, kan med opsjoner likevel tiltrekke seg kompetansen
de har behov for.
Kapitalmarkedet i Norge fungerer godt for store, etablerte
bedrifter, men mindre godt i distriktene og for oppstartsselskaper.
Virkemiddelapparatet i Norge er omfangsrikt og kan med fordel spisses
for å utløse mer privat risikokapital, særlig i tidlige faser. Høyre
foreslår å styrke Investinors fond i fondmandat og avvikle direkteinvesteringsmandatet
over tid. Vi tror dette vil bidra til å utløse større private investeringer
i norske venturekapitalmiljøer, der forutsetningene for å plukke
vinnerbedrifter er større enn om staten skal gjøre dette selv. Ambisjonen
må være at Investinor kan spille samme rolle for norske venturekapitalfond
som Argentum gjorde for PE-fond for 20 år siden.
Høyre mener det er behov for å satse mer på forskning
og utvikling, kunnskap, kompetanse og digitalisering. De siste årene
har denne satsingen dabbet av, i en tid der det er behov for det
motsatte. Det er mangel på mennesker med teknologisk kompetanse
i Norge i dag, og Høyre mener både at universiteter og høyskoler bør
prioritere slike studieplasser høyere, og at kunnskap om teknologi
og kunstig intelligens må være en integrert del av studieløpet for
langt flere studieretninger. Det er f.eks. vanskelig å se for seg
at fremtidens leger ikke må forholde seg til kunstig intelligens.
Høyre foreslår også en medfinansieringsordning
for Digital Europe-programmet. Norge har betalt en dyr inngangsbillett
for å delta i programmet, men uten en medfinansieringsordning vil
det være begrenset hva norske aktører kan få ut av billetten.
Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester
for nesten 800 mrd. kr hvert eneste år. Hvordan vi bruker de pengene,
har enorm betydning for hvor effektiv og innovativ offentlig sektor
blir, men også for hva slags næringsliv vi får. Innovasjonsgraden
i offentlig innkjøp må opp, og flere må benytte seg av potensialet
som ligger i innovative anskaffelser. Dersom vi lykkes med å koble innovasjonsevnen
som ligger i norske oppstartsselskaper og små og mellomstore bedrifter,
med offentlig sektors behov, vil det være vinn-vinn for utviklingen
av både næringslivet og offentlig sektor.
Gode og stabile rammevilkår er nøkkelen til
suksess for norske bedrifter. De siste årene har vi dessverre opplevd
det motsatte. Politisk risiko er blitt et tema for næringslivet.
Utenlandske investorer har solgt seg ut av en rekke bedrifter og
prosjekter. Investeringer er lagt på is. Bedriftseiere stemmer med
føttene og forlater landet. Gründere gjør opprør. Det vil ta tid
å gjenreise tilliten til Norge som et attraktivt land å investere
og satse i. Men dette er menneskeskapte utfordringer. Heldigvis
er politikk en fornybar ressurs, og neste år er det valg. Men dette
tar jeg opp Høyres forslag.
Presidenten [13:30:03 ]: Det blir replikkordskifte.
Rune Støstad (A) [13:30:15 ] : Arbeiderpartiet er opptatt av
bredden i næringslivet, der de aller fleste er små og mellomstore
bedrifter. Jeg får inntrykk av at Høyre er mest opptatt av dem med
de største formuene. Høyres kutt i formuesskatten vil gå til den
ene prosenten som er rikest i landet.
Når Høyre vil ha økt selskapsskatt, som det
i hvert fall gis et inntrykk av, må flere hundretusen bedrifter
betale mer av sitt overskudd. Hvordan kan representanten mene at
dette er forutsigbar og rettferdig næringspolitikk? Og hvordan kan
representanten forsvare at små og mellomstore bedrifter i hele landet
skal være med på å finansiere Høyres skatteløfte, til dem med de
største formuene?
Nikolai Astrup (H) [13:31:01 ] : Takk for spørsmålet Vi er
opptatt av at de små bedriftene skal få mulighet til å vokse seg
store. Dette er problemet med Arbeiderpartiets og Senterpartiets
næringspolitikk. De er veldig glad i gründere og småbedrifter så
lenge de er små, men poenget må jo være at noen av disse små skal
vokse seg store og bli en ny hjørnesteinsbedrift i Norge – å bli
et nytt spotify f.eks. Hvis Spotifys to svenske grunneiere hadde
bodd i Norge, ville de ha vært ute av det selskapet for lenge siden.
For det selskapet, som vel har eksistert en 15 års tid, tapte i
fjor 5 mrd. kr og har på årsbasis aldri tjent penger – kanskje gjør
man det først i 2024. Formuesskatten som de ville ha pådratt seg
i den perioden hvis de hadde vært bosatt i Norge, ville gjort at
det selskapet enten ville vært solgt ut av grunneiernes hender og
dermed kanskje ha havnet i utlandet uansett, eller så ville de norske
grunneierne ha måttet flytte ut av landet, for det hadde vært uhåndterlig.
Så jeg mener at Arbeiderpartiet må være litt
mer opptatt av å skalere bedrifter – ikke bare at de skal være små.
Rune Støstad (A) [13:32:07 ] : Nå svarte overhodet ikke representanten
på mitt spørsmål. Jeg tviler på om en snekker i min region er så
veldig opptatt av å dele av sitt overskudd for å finansiere Spotify,
men la nå det ligge.
Reiselivet er en viktig næring – og en viktig
eksportnæring. Det har også Høyre sagt i sine merknader. Men samtidig
er det ganske dramatiske kutt innen reiselivet – hvis jeg regner
riktig, på nesten 150 mill. kr, og bl.a. på eksportfremmende midler,
med 81 mill. kr. Hvorfor er ikke reiseliv en viktig næring for Høyre?
I går møtte jeg bl.a. NHO Reiseliv i mitt eget fylke. Man sier at
der er det ikke gode tider akkurat nå. De trenger all den hjelpen
de kan få, men representantens parti kutter altså nesten 150 mill.
kr. Hvorfor er ikke reiseliv en viktig næring for Høyre?
Nikolai Astrup (H) [13:33:03 ] : La meg først beklage hvis
jeg ikke svarte på spørsmålet. Jeg er blitt så vant til at når man
stiller spørsmål til andre representanter eller til statsråder,
får man ikke noe svar. Jeg skal selvfølgelig forsøke å være en bedre
versjon enn det.
Vi skal selvfølgelig sikre at snekkeren får
gode og stabile rammevilkår når vi kommer i regjering. Det sier seg
selv, for vi trenger alle de små håndverksbedriftene og andre bedrifter
rundt omkring i landet som virkelig utgjør ryggraden i norsk næringsliv.
Så det er kjempeviktig, og reiselivet er en viktig del av det. Reiselivet
har stor glede av at det er en svak krone om dagen. Det betyr at det
strømmer mennesker til – faktisk så mange turister at det mange
steder er et ønske om å innføre en turistskatt for å håndtere denne
tilstrømmingen. Men dette gjelder selvfølgelig ikke alle, så vi
må ha stabile og gode rammevilkår også for dem. Og Høyres skattepolitikk
vil også være til stor hjelp for dem som driver reiselivsbedrifter.
Det skal ikke være noen tvil om at vi ønsker alle bedrifter i Norge
vel, og derfor har vi lagt fram et alternativt budsjett som sikrer
det.
Per Martin Sandtrøen (Sp) [13:34:18 ] : I sitt forslag til
statsbudsjett går Høyre ganske konsekvent til angrep på distriktene,
enten det er ved å øke drivstoffavgiften med nesten tre milliarder,
kutt i bredbåndsatsing, gå imot gratis ferje, kutt i overføringene
til jordbruket, osv. Som svar på dette kommer det igjen og igjen
fra Høyre: formuesskatt. Da er jeg nysgjerrig på om representanten
har reflektert over hva tallene viser. For hvis vi hadde fjernet
formuesskatten, ville 10 pst. av det ha kommet 189 distriktskommuner
i Norge til gode, mens 40 pst. av det ville gått til sentraliseringssone
1 – og da aller mest til dem som har de største og flotteste husene og
de største formuene i Bærum og i Oslo vest. Tenker representanten
at det å kutte drastisk i formuesskatten virkelig er en distriktssatsing?
Nikolai Astrup (H) [13:35:22 ] : Absolutt – jeg mener at det
å kutte i skatten på arbeidende kapital er viktig for bedrifter
enten de er lokalisert her eller der. Et eksempel er Tinder – en
norsk suksess som er stor i Sverige, det er tre ganger så mange
ansatte i Sverige som i Norge, og de vokser i Tyskland og i Nederland,
men de er altså basert i Førde. Gründeren der er veldig tydelig på
at et naturlig neste steg for dem vil være børsnotering, men da
må han først flytte, for da har han ikke råd til å bo der. Og det
er klart: Hvis han flytter, er sjansen stor for at Tinder også flytter
fra Førde. Vil det være bra for norske distrikter? Jeg tror svaret
på det er nei. Så vi skal ha en god og forutsigbar distriktspolitikk
som bidrar til at det er attraktivt å bo, leve, jobbe og investere
i distriktene – at det er enkelt å komme seg rundt, at vi satser
på samferdsel, og at vi satser på gode og levedyktige samfunn over
hele landet, da får vi det til. Men dessverre, vi ser at regjeringens
distriktspolitikk er helt feilslått og gir helt stikk motsatt resultater
enn det regjeringen så for seg.
Presidenten [13:36:26 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Per Olav Tyldum (Sp) [13:36:48 ] : Næringspolitikken skal bidra
til å løse mange av de store utfordringene vi har i samfunnet. Norge
har et sterkt, mangfoldig og geografisk spredt næringsliv. Store
og små bedrifter over hele landet samarbeider og konkurrerer. Vi
har et næringsliv og en industri som på enkelte felt er helt i verdenstoppen.
Privat eierskap skal være hovedregelen i det
det norske næringslivet. Statlig eierskap vil innenfor enkelte områder
være riktig å bruke for å sikre nasjonal kontroll over energi- og
naturressurser, infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk
økonomi.
Norge er et land som er rikt på naturresurser.
Bruk, foredling og klok forvaltning av disse har gjort oss til det landet
vi er i dag. Senterpartiet mener bærekraftig bruk av naturressursene
våre må ligge fast, også når vi skal prioritere og bygge for framtiden.
Stortinget vedtok i vår en ny kvotemelding.
For Senterpartiet er det viktig å gi forutsigbarhet for fiskerinæringen
og sikre bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs kysten. Til tross
for dette vil en betydelig nedgang i kvoter på sentrale fiskeslag
ramme norske fiskerier langs kysten. Dette preger spesielt Finnmark,
og jeg er glad for at regjeringen har foreslått en tiltakspakke
i saldert budsjett for 2024. Det er viktig at de fiskeriavhengige
lokalsamfunnene får hjelp til å stå gjennom en krevende tid.
Norsk havbruksnæring er av stor betydning for norsk
matproduksjon og verdiskaping. Større volum, bedre priser og lav
valuta har igjen gitt rekordomsetning og høy lønnsomhet. Målet må
være å legge til rette for at vekst, større verdiskaping og økte
eksportinntekter skal være utviklingstrekkene også i årene som kommer,
men veksten må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig
måte.
Dyrevelferdsmeldingen vil komme nå på fredag.
Jeg er glad for at havbruk også vil være en sentral del av den meldingen,
og ikke minst for at havbruksmeldingen om framtidens havbrukssystem
blir lagt fram til neste år.
Matsikkerhet og beredskap fortjener oppmerksomhet
og prioritet. Det er ikke tvil om at verdens matvaresituasjon er
mer usikker enn noen gang. Det er en forpliktelse gjennom FN-konvensjonen
at vi som land må sørge for å produsere mat til egen befolkning.
Under årets jordbruksforhandlinger ble det
landet en avtale på i overkant av 3 mrd. kr. Avtalen legger til
rette for en styrking av norsk matproduksjon i sin helhet. I de
tre siste forhandlingene har det vært viktig å prioritere budsjettøkning
framfor økte matpriser.
Senterpartiet mener at bondens inntektsmuligheter
er en viktig forutsetning for å sikre norsk matproduksjon, matsikkerhet
og beredskap. I tillegg er landbruket viktig for Distrikts-Norge,
for at det skal være bosetting, arbeidsplasser, matproduksjon og
forsyningssikkerhet i hele landet.
Husk at 3 pst. av totalt norsk landareal er
dyrket mark. To tredjedeler av dette er best egnet til grasproduksjon.
Det resterende er egnet til korn, poteter og grønnsaker. Kanaliseringspolitikken
handler om å legge til rette for de ulike produksjonene der de er
best egnet. Som eksempel er 90 pst. av arealet i Østfold egnet til korn,
mens i Møre og Romsdal brukes 95 pst. av arealet til grasproduksjon.
I tillegg har vi rikholdige beitelandskap.
Senterpartiet ønsker en fortsatt vekst av plantebasert
mat, men det kan ikke gå på bekostning av husdyrproduksjonen, slik
bl.a. Høyre vil. Partiet viser i sitt alternative budsjett at den
norske bonden skal pålegges CO2 -avgift på en biologisk
produksjon. Drikkekartongavgiften skal gjeninnføres. Pristilskudd
på melk reduseres med en kvart milliard, og jordbruksavtalens ramme
reduseres med 1,7 mrd. kr. Når Bionova i tillegg foreslås nedlagt,
er argumentet fra Høyre rundt en klimasatsing i landbruket vanskelig
å forstå.
Jordbrukets viktigste oppgave er å produsere
mat. Det betyr matproduksjon på våre naturgitte ressurser over hele
landet. Med Høyres forslag til budsjett innrettes landbrukspolitikken
til noe virkelighetsfjernt som ikke tar inn over seg de forutsetningene
vi har i landet til å produsere mat. Det kan umulig gi trygghet
dersom krisen inntreffer.
Språkrådet har kåret «beredskapsvenn» til årets
ord, og jeg støtter forslaget som er omtalt i en leder i en herværende
avis om at det er gode grunner til å benevne den norske bonden som
en fremragende beredskapsvenn.
Presidenten [13:41:45 ]: Det blir replikkordskifte.
(Innlegg er under arbeid)