Tredje visepresident Morten Wold [10:01:24] (ordfører for saken): Presidentskapet legger med dette frem Innst. 79 S for 2024–2025 om Representantforslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen om en bedre behandling av forvaltningsrevisjoner fra Riksrevisjonen. I representantforslaget foreslås endringer i Stortingets forretningsorden § 15 femte ledd.

Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som behandler forvaltningsrevisjoner fra Riksrevisjonen. Etter gjeldende bestemmelse i Stortingets forretningsorden § 15 femte ledd, avgjør kontroll- og konstitusjonskomiteen i det enkelte tilfellet hvorvidt den skal forelegge utkast til innstilling for berørte fagkomiteer til uttalelse før innstilling avgis. Dette inkluderer innstillinger om forvaltningsrevisjoner fra Riksrevisjonen.

Forslaget går ut på at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal forelegge utkast til innstilling om Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner til berørte fagkomiteer, og at fagkomiteene særlig skal vurdere Riksrevisjonens anbefalinger om fremtidig oppfølging samt fremme eventuelle forslag om dette.

Stortingets presidentskap oppnevnte reglementskomiteen 20 juni 2024. Komiteen skal bl.a., som del av sitt mandat, «gjennomgå og eventuelt fremme innholdsmessige endringer i Stortingets forretningsorden», og den skal levere sin rapport til Stortingets presidentskap innen 3. mars 2025.

Ettersom reglementskomiteens arbeid nå pågår, mener presidentskapet at det vil være naturlig og hensiktsmessig at reglementskomiteen vurderer representantforslaget som ledd i sitt arbeid. Presidentskapet vil deretter kunne vurdere forslaget på grunnlag av reglementskomiteens rapport.

På denne bakgrunn foreslår presidentskapet at representantforslaget behandles av reglementskomiteen som del av dennes mandat.

Jeg viser ellers til merknadene og anbefaler tilrådingen fra et samlet presidentskap.

Carl I. Hagen (FrP) [10:03:37]: Jeg slutter meg til presidentskapets tilråding, som jeg synes er en god idé. Reglementskomiteen kan da ha en grundig behandling av hvorledes Stortinget behandler forvaltningsrevisjoner. Vi har rundt tolv forvaltningsrevisjoner i året – og de er meget viktige – hvor Riksrevisjonen går grundig igjennom et saksområde og eventuelt en organisasjon, og så kommer med både kritikk, av og til sterk kritikk, og noen anbefalinger.

Kontroll- og konstitusjonskomiteens hovedoppgave er å vurdere kontrollen av det som har skjedd tidligere, og i realiteten ta stilling til det Riksrevisjonen eventuelt har avdekket av mangler og feil ved det området de har gått igjennom.

Når det gjelder anbefalingene fra Riksrevisjonen, får de i dag en litt merkelig behandling, ved at komiteen som regel bare sier at vi slutter oss til anbefalingene. Men hovedgrunnen til mange forvaltningsrevisjoner er jo at man skal lære av de funnene som der gjøres, og foreta nødvendige endringer i det bestående som følge av det som avdekkes i revisjonen. Når anbefalingene er en litt underordnet del av kontroll- og konstitusjonskomiteen, som først og fremst tar hensyn til det som er av kontrollerte ting som er skjedd, blir det en litt mangelfull oppfølging av forvaltningsrevisjonene.

Hovedgrunnen er jo at vi skal lære og gjøre eventuelle endringer, men det er det jo fagkomiteene her i huset som har ansvaret for å gjøre på de forskjellige politiske områdene. Det er flere endringer av forretningsordenen vi kan gjøre for å få fagkomiteenes medvirkning – på en eller annen måte – i å ta stilling til anbefalingene om mulige endringer i det politiske forholdet som er avdekket i forvaltningsrevisjonene. Derfor er det nødvendig at fagkomiteene kommer mye sterkere inn i behandlingen av anbefalingene fra Riksrevisjonen.

I tillegg håper jeg at reglementskomiteen også vil innhente Riksrevisjonens uttalelse om hvorledes dette kan gjøres, slik at anbefalingene får en mer forsvarlig behandling enn det som har vært gjort hittil, og slik at vi på forhånd er kjent med hvorledes Riksrevisjonen selv vurderer at anbefalinger fra forvaltningsrevisjonene kan følges opp i praksis. Det kan selvsagt også være andre høringsinstanser som reglementskomiteen vil måtte drøfte og vurdere, og jeg håper de får en god behandling når reglementskomiteen avgir sin innstilling neste år.

Første visepresident Svein Harberg [10:06:45]: Vanligvis er det jo sånn at hvis en representerer mange interessenter i en sak, er en inhabil. I denne saken sitter jeg i presidentskapet, i kontroll- og konstitusjonskomiteen og som leder av reglementskomiteen. Men jeg tror det skal være uproblematisk.

Siden det er nå dette representantforslaget fra Carl I. Hagen er oppe til behandling, er det viktig å gi noen signaler rundt det. Jeg synes det som Hagen har fremmet, og som vi må finne en løsning på, er et veldig viktig spørsmål som diskuteres jevnlig i kontroll- og konstitusjonskomiteen: Hvor er grenseoppgangen mellom kontroll og videre politikk? Det har vært en felles forståelse av at det er kontrollen vi skal gjøre i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Som representanten Hagen selv sa: Det er tilbakeskuende. Men det er så viktig at alle de gode anbefalingene som ligger i rapportene fra Riksrevisjonen, følges opp framover. Det tror jeg vi skal finne en løsning på. Det er viktig at det legges inn i forretningsordenen på en ryddig og god måte, slik at det blir fulgt opp, og det skal følges opp. I dag er det tilfeldig.

Jeg kan i hvert fall love representanten Hagen at lederen for reglementskomiteen skal ta det positivt opp for å finne en løsning på det, og jeg tror det er et viktig spørsmål.

Hege Bae Nyholt (R) [10:09:28] (komiteens leder): Først vil jeg takke komiteen, komitérådene og alle som har lagt til rette for et produktivt år og en ryddig jobb med budsjettet.

Vi har en bemanningskrise i velferden. Svært mange ansatte beskriver en hverdag som består av «ti tusen tommeltotta, neggelsprett og selbuvotta», en arbeidshverdag hvor verken tid eller ressurser strekker til. I barnehagene har vi et høyt arbeidspress, ikke full bemanning hele dagen og høy vikarbruk. I år har vi sett et helt nødvendig opprør fra barnehagegulvet og fra foreldrene.

God kvalitet i barnehagen er avhengig av barnehagefaglig kompetanse og god bemanning. Det holder ikke med framsnakking av yrket og anerkjennelse av bemanningsutfordringene i barnehage og skole, det trengs handling. Derfor prioriterer vi å øke bemanningen. Vi ønsker å toppe bemanningen i de barnehagene som har mer enn 50 unger, og vi vil sikre at det er nok folk på jobb også når man tar ut møtetid og plantid. Vi styrker også kommunene med flere milliarder kroner, slik at de kan oppfylle bemanningsnormen i barnehagene og sette inn vikarer fra dag én.

Også i skolen tæres det på de ansatte. Rødt vil prioritere laget rundt eleven, ikke minst i SFO. Til sammen styrker vi skolen med 1 700 nye årsverk, fordelt på lærere, miljøarbeidere og spesialpedagoger.

Landet vårt er langstrakt. Vi bor i byer, på små steder, på øyer og på fjellet. Selv har jeg mine aner fra en fjellhyllegård som heter Fuglesteg, hvor mine forfedre forkynte at de «bur oppå ein plass der som ingen skulle tru at nokon kunne bu» – altså Fuglesteg, som også har vært i nevnte tv-program. De måtte gå på skolen annenhver dag fordi de måtte dele på skoene. Livet var tungt og kunne kanskje beskrives som et slags sveltihel.

Dette ligger ca. hundre år tilbake i tid, men det er også tøffe tider for barnefamilier i Norge i dag. Cirka 100 000 barn vokser opp i fattige familier, også dem som ikke «bur oppunder fjell» eller langt uti havgapet, og for disse barna vil gratis skolemat utgjøre en enorm forskjell. Flere skoler som har hatt gratis skolemat, forteller at for en del unger er dette dagens viktigste og kanskje eneste måltid. Vi vet også at alle barn har det bedre og lærer mer når de ikke er sultne. Derfor har Rødt prioritert gratis skolemat for alle elever i grunnskolen.

Det heter ikke «Uren, Luren, Himmelturen», men Dokka, Lom og Lesja. Rundt omkring i landet legges det ned skoler, og når vi legger ned skolen, rammer det lokalsamfunnet, og det er dårlig distriktspolitikk. Rødts mål er at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor du bor og hvor mye foreldrene dine tjener. Vi vil sikre en praktisk orientert skole, og vi vil sikre at alle har både råd og mulighet til å gå på skolen.

Elise Waagen (A) [10:16:00]: Å sikre alle barn en god skole er noe av det viktigste vi kan gjøre som politikere og samfunn. Uansett hvem du er, hvor du bor, og om det er mellom «bakkar og berg», skal alle barn møte en skole hvor man opplever læring, mestring og fellesskap. Men det lykkes vi ikke godt nok med i dag. For selv om mye er bra i norsk skole, har vi sett en negativ utvikling i trivsel og prestasjoner. Lese-, skrive- og regneferdighetene har gått nedover, elevene trives dårligere og motivasjonen for læring er synkende. De negative trendene vi har sett i den norske skolen de siste tiårene, er bekymringsfulle.

Da vi overtok etter åtte år med Høyre, var skolen for teoritung og for stillesittende. For mange skoler hadde byttet ut skolebøkene med iPad-er, og elevene hadde for dårlige læringsresultater. Derfor har vi pekt ut en ny kurs for skolen. Vi i Arbeiderpartiet ønsker noe annet. Elevene trenger å lære mer – og bedre. I denne perioden har vi tatt mobiltelefonene ut av norske klasserom nettopp for å få konsentrasjonen tilbake. Vi har satset på lesing, for det er nøkkelen til all læring, og vi har gitt læreren muligheten til igjen å være sjef i klasserommet. Vi har tatt et oppgjør med digitaliseringen i skolen, og vi setter kvalitet framfor kvantitet.

I denne perioden er jeg stolt over at vi, sammen med Senterpartiet og SV, har senket barnehageprisen med over 10 000 kr i året. Vi har innført gratis SFO for første-, andre- og tredjeklassingene, noe om gjør at vi kan inkludere flere små i fellesskapet. Vi bruker nesten 3 mrd. kr på etter- og videreutdanning i skoler og barnehager – og flere hundre millioner kroner neste år på en mer praktisk skole. Neste år skal vi bruke ca. 1 mrd. kr på at flere skal fullføre videregående skole og stå trygt i arbeidslivet – for «å leva, det er i arbeid mot rikare mål å trå». Det står i sterk kontrast til Høyre, som fortsetter å fremme de samme løsningene som førte til historisk dårlige skoleresultater. Vår ambisjon er å skape verdens beste skole, og det viser vi gjennom våre prioriteringer.

Avslutningsvis vil jeg understreke hvor stolt jeg er over at vi legger fram et historisk godt studentbudsjett, og vi sørger for å øke studiestøtten, sånn at studentene med oss får 40 000 mer i året.

På tampen av året vil jeg takke for et godt samarbeid i komiteen – også i svært krevende saker.

Margret Hagerup (H) [10:26:53]: «Eg kan tella te fem – ein, to, tri, fir, fem.» Det er ikke takket være regjeringens satsing på grunnleggende ferdigheter. I dag går tusenvis av norske barn i en skole som ikke sørger for at alle lærer seg å lese, skrive og regne skikkelig. Dette gjør at våre barn ikke får de samme mulighetene, og det er for mange som ikke klarer å fullføre skoleløpet.

For eleven som ikke mestrer å lese, blir det en kamp å følge med, og det påvirker både motivasjonen og resultatene. Dette er ikke bare et problem for den enkelte, men for samfunnet vårt, og vi bruker store summer senere i livsløpet for å prøve å inkludere alle dem som har falt utenfor.

Tidlig innsats lønner seg, og Høyre har alltid prioritert kvalitet og innhold i skolen. At elevene lærer å lese, skrive og regne er helt avgjørende for at de skal bli deltakende samfunnsborgere, men faktisk er leseferdigheten så dramatisk nå at i en klasse på 30 elever, vil 10 elever slite med å forstå undertekstene på Netflix. Det kan vi ikke la fortsette.

Regjeringen snakker om fallende resultater, men de konkrete tiltakene og resultatene har uteblitt. Fraværet i skolen har økt kraftig, men regjeringen har ikke sørget for at vi vet hva status er i grunnskolen. For mange lærere og rektorer forlate yrket, men kravene til læreryrket senkes. Norske elever presterer stadig dårligere. Regjeringen gjør lite for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev og sørge for at alle henger med. Det er betegnende at regjeringens største skolesatsing gjennom disse årene har vært et tilskudd som premierer antall skolebygg, foran kvalitet og innhold – over en halv million per skole, faktisk, som kunne gått til flere lærere, bedre undervisning og tidlig innsats.

I dag står for mange lærere alene i klasserommet. Vi ville ikke sendt en kirurg på operasjon uten støtte fra et team. Det er laget rundt læreren og eleven, gjennom assistenter, spesialpedagoger og et helhetlig støttesystem, som vil utgjøre en forskjell for elevers læring. Regjeringen snakker om læreren og laget rundt eleven. Vi prioriterer det i budsjettet. Høyre vil sørge for at lærerne får verktøyene de trenger, at de får et lag rundt seg som kan hjelpe dem å lykkes i klasserommet, på samme måte som en kirurg trenger et team rundt seg for å gjøre en god jobb.

Vi tror på et skolesystem hvor ingen elever skal falle utenfor. Høyre har prioritert en time ekstra i naturfag, vi har styrket ordningen med talentsenter i realfag, og vi har investert i lærerne. Vi legger fram konkrete tiltak for å sørge for at barna tidlig lærer det de trenger, sånn at de har et solid grunnlag for resten av livet.

Utdanning og forskning av høy kvalitet er nøkkelen til å håndtere den grønne og teknologiske omstillingen, og da er det som skjer i klasserommet, viktig. Det prioriterer Høyre i vårt budsjett. Så langt har vi ikke hørt noe annet enn utredninger og frampek om ting som skal komme fra regjeringen, samtidig som lese-, skrive- og regneferdighetene går dramatisk ned i skolen.

Jeg tar opp forslagene Høyre er en del av.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:37:30]: Senterpartiet kjemper for like muligheter i hele landet. Kommuner, fylker og utdanningsinstitusjoner må kunne prioritere de viktigste vår komité har ansvaret for: barnehagebarn, skoleelever og livslang læring for stadig flere. Flere barn i barnehagene er bra for barnet og samfunnet.

Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har halvert barnehageprisene i landets minst sentrale kommuner og redusert den med en tusenlapp i resten av landet. Bekymringen for bemanningen i barnehagene våre imøtekommer vi med 1 mrd. kr i 2025. Høyre vil ha barnehageopptak for desemberbarna, men det krever bemanning. Flere kommuner har løpende opptak i dag, men de må ha nok folk på jobb. Høyres politikk er en dyrere barnehageplass med dårligere bemanning, og er som å synge Byssan Lull for døve ører.

Skolestarterne skal møtes med frilek og en god start. Grunnskole må ha mer praktisk læring og myndige lærere i klasserommet. Etter stillesitting, pugging og teoritunge skoledager faller flere fra. Tar Høyre selvkritikk? Tvert om – de vil reversere. Høyre er for elevene som trollet er under broen når Bukkene Bruse skal til seters, med mer naturfag, lenger skoledag og mer testing. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen styrker heller dagens skole og realfagene, med rentekompensasjon for spesialrom inne og ute med oppdatert utstyr. Elever skal få velge praktiske fag på mellomtrinnet og arbeidslivsfag på ungdomsskolen – og etter- og videreutdanning for alle fag for lærere. Vi bygger en skole hvor alle kan lykkes. Videregående skoler rammes av tragiske nedleggelser, noe jeg mener bør være siste utvei.

Stortinget har vedtatt fullføringsrett og rekvalifiseringsrett, sammen med en omlegging av videregående tilbud – med penger til fylkene attåt. Fagskoler prioriteres med 1 000 nye fagskoleplasser. Omstilling av Norge er nødvendig. Fagskolene bidrar med kvalitetsløft innenfor flere yrker, for arbeidstakere og på arbeidsplasser i hele landet. Høyskoler med sin plass i utdanningssystemet, og universiteter som nå brer seg utover hele landet, der Universitetet i Innlandet er det nyeste tilskuddet, må vi si hipp, hipp hurra for.

Forskning og kvalitetsarbeid over tid betaler seg. Derfor satser vi på studentene, med solid satsing på studiestøtte, mer bygging av studentboliger og at man får bedre vilkår for etter- og videreutdanning i hele landet. Det handler om å satse på kompetanseberedskap og at folk faktisk får henge med. Det blir mindre forskjeller mellom folk ved at de også får bedre tilgang på utdanning.

Himanshu Gulati (FrP) [10:48:40]: Utdanning til arbeid er Fremskrittspartiets fremste prioritering innen utdanningsfeltet. Det må sørges for en dimensjonering av utdanningstilbudene som matcher arbeidslivets og samfunnets behov. Det er et stort behov for helsearbeidere, ingeniører og lærere. Profesjonsfagene er det viktig å prioritere, men Norge har behov for mye ulik kunnskap. Som det heter i den gamle folkevisen Kjempene på Dovrefjell: «Den tolvte han var så vis en mann, han visste hva som skjedde i fremmede land.» Slike vise menn er viktig i dagens urolige internasjonale situasjon, og særlig viktig for en eksportrettet nasjon som Norge.

Et så rikt land som Norge må kunne tilby barn og ungdom undervisning i verdensklasse. Det må være vår visjon, men da må også grunnlaget for læring være der. Da må vi få tilbake ro og orden i klasserommet, og der ser vi dessverre altfor mange eksempler på at det går i feil retning. Kjernefag som norsk og matematikk og bruk av velprøvde verktøy som karakterer og eksamener må også vektlegges.

I Fremskrittspartiets alternative budsjett settes det bl.a. av midler til 100 nye spesialskoleplasser for elever med utagerende oppførsel og til sosialagentprøveprosjekter for bedre skolemiljø, etter modell fra Oslo, og prøveprosjekt med økt bruk av nivådeling i klasseundervisningen. Vi mener disse tiltakene vil være viktige for å få fokus på læring tilbake i skolen og for å se den enkelte elev og hjelpe den enkelte elev med å mestre sin skolegang. Videre foreslår vi å øke utstyrsstipendet med 10 pst. og også å øke lærlingtilskuddet.

Det må satses mer på fagskolene og yrkesfagene på videregående. Det er positivt at regjeringen oppretter 1 000 nye fagskoleplasser, men Fremskrittspartiet vil understreke behovet for en langsiktig og ambisiøs opptrappingsplan for fagskolesektoren. Fremskrittspartiet ønsker også en enklere hverdag for studentene. Vi vil gi økt studiestøtte og bygge flere studentboliger, og vi ønsker at studentøkonomien skal styrkes, slik at det skal være mulig å være heltidsstudent i Norge. Over en fireårsperiode vil Fremskrittspartiet trappe opp studiestøtten til 1,5 G. Vi mener det vil være et godt tiltak for studentene.

I folkevisen Vesle Kari vår trekkes det fram at «Teleguten visste sitt eige beste, kaupte seg ei drift med fe og med heste». Flere må få mulighet til nettopp dette, nemlig å starte sin egen bedrift og også skape verdier. Bedre undervisning i personlig økonomi og bedre studiefinansiering håper Fremskrittspartiet vil bidra til nettopp dette: mer gründerskap, mer innovasjon og mer fokus på økonomi og hvordan man bygger verdier.

Med dette vil jeg takke komiteen for godt samarbeid og ønske alle god jul og godt nytt år.

Grete Wold (SV) [10:58:14]: Vi vedtar Norges viktigste budsjett i denne sal, og det gjør vi før de fleste av oss har verken «vaske golver» eller «børi ved», et budsjett som legger grunnlaget for våre barn og barnebarn, de som skal overta etter at vi har takket for oss. Det er derfor på vår vakt vi må sikre rammer for en god oppvekst og muligheter for å skape seg et godt liv.

Vi i SV er derfor veldig fornøyd med at vi sammen med regjeringen har lykkes med å sette av betydelige beløp på områder som betyr noe for barn og unge, og som også betyr mye for deres foreldres lommebok. Det betyr noe i en dyrtid der både mat, strøm og livsopphold skaper vansker for barnefamilier i etableringsfasen.

Vi har det siste året opplevd en bemanningskrise i barnehagene, og det er ikke bare i romjulen «[e]n skulle vøri fire år», det skal det være godt å være hele året. Barnehageopprør og foreldreopprør melder daglig om en kritisk situasjon vi må ta på alvor. Ungene våre skal ha det bra. Stadig færre søker seg til jobb i barnehage, og rekrutteringen til barnehagelæreryrket er fallende. Det er alvorlig. Skal vi lykkes med å snu denne utviklingen, må vi sørge for tilstrekkelig bemanning. Derfor er jeg glad for at SV har sørget for hele 550 mill. kr til økt bemanning rundt om i barnehagene våre. Det er helt nødvendig og et viktig skritt for å snu den utviklingen vi nå ser.

Så har SV klart å sikre gratis kjernetid i SFO over lengre tid. Det har medført at rekordmange barn nå får være med på leken. Men det betyr også at det er behov for flere ansatte i SFO, derfor blir det tilsvarende, 550 mill. kr, til bemanning også der. Tilbakemeldingene fra kommunene er tydelige: Dette er bra.

Så vokser jo våre barn opp, og de vil studere til et yrke som de både ønsker seg og har evner til. Da er det avgjørende at man har en reell mulighet til å ta den utdanningen man ønsker seg, der man ønsker seg. Ikke minst trenger vi flere håndverkere, for hans arbeid det varer, hans arbeid består, for smedens verk, ja, det lever i tusen år.

En studiestøtte som er økt med 10 pst., gir våre studenter en etterlengtet økt kjøpekraft. Denne perioden har vi faktisk økt den med nærmere 35 000 kr i året, takket være SV.

Hver høst ser vi et stort behov for studentboliger og flere hybler. Spesielt i byene våre tvinges mange ut på et grådig privat leiemarked. Derfor er det gledelig at vi nå kan gå i gang med å bygge over 3 000 nye studentboliger, for vi trenger snekkere, og de skal være stolte av sitt kall. Vi har økt tilskuddssatsen til samskipnadene til 40 pst., og det betyr også en rimeligere husleie.

Avslutningsvis vil jeg få takke alle i komiteen og rundt for samarbeidet dette året:

«Det siger jeg for visst og sant,

deres lige fantes ikke i Norges land.»

Abid Raja (V) [11:06:50]: Det budsjettet vi i dag diskuterer, er kanskje den aller viktigste innsatsfaktoren for å ruste Norge for framtiden. Det er bare gjennom å investere i kunnskap at vi klarer å løse de store utfordringene. Her leverer dessverre ikke regjeringen godt nok. I den moderne julevisen fra Snøsøsteren synger Delara om «Siste dans». Det passer egentlig ganske bra til dette budsjettet, som også bør være det aller siste regjeringen får vedtatt.

Det er gjennom kunnskap og en god skole vi løfter barn og sørger for at de har de aller beste forutsetningene for å følge drømmene sine og leve et godt liv. Vi vet at barnehagen er utrolig viktig for å utjevne sosiale forskjeller. Den fantastiske jobben de flinke fagfolkene i barnehagen gjør for ungene våre, sørger for at flere barn får et bedre utgangspunkt.

Vi har ikke nok folk i barnehagen. Det er ikke nok gode, varme, kompetente medarbeidere til å gi god omsorg. Den utfordringen må vi ta på alvor og løse. Derfor har vi i Venstre satt av penger til 2 000 årsverk i barnehagen.

De barna som trenger barnehage aller mest, er de barna som vokser opp i hjem der mamma og pappa har dårlig råd. Forskning viser at til tross for en høy andel barn som går i barnehage, er disse barna oftere hjemme og begynner senere i barnehagen enn de fleste andre barn. Derfor er det viktig for Venstre å fjerne barrierene for at de barna får gå i barnehagen. Økonomi er en større barriere for en familie med skikkelig dårlig råd enn det er for de fleste familier.

Det er og har alltid vært viktig for Venstre å løfte i bunnen. Vi vet at ungene som i dag uteblir, bor i hjem som allerede hadde gratis kjernetid, og som ikke nyter godt av at den gjengse barnefamilie får litt billigere barnehage. Derfor gir Venstre gratis barnehage til alle barn i lavinntektsfamilier, for det er de barna som trenger barnehage mest, og de familiene som har dårligst råd.

Når barna begynner i 1. klasse, er det allerede store forskjeller mellom barn, ikke bare fordi noen er født tidlig eller sent på året, men fordi forskjellene i hvor godt rustet man er for å starte på skolen, også påvirkes av oppvekstvilkårene man har hjemme. Nina Drange i ekspertgruppen om barn i fattige familier forteller at forskjeller i ordforrådet, grunnleggende matematikkforståelse og helt grunnleggende trening i å vente på tur er synlig allerede i 1. klasse. Det er denne enorme oppgaven og det viktigste oppdraget vi gir lærerne våre.

De store forskjellene gjør også at Venstre mener det må bli lettere å vente et år før man starter på skolen, at vi må gjøre mer for å løfte elevene på lavt mestringsnivå, og sørge for at flere elever får et best mulig utgangspunkt for å få gode, grunnleggende ferdigheter. Det starter og slutter med læreren. Derfor har vi i Venstres forslag til statsbudsjett satt av penger til å gi lærere mer tid til å følge opp elevene sine. Vi dobler kontaktlærertiden i vårt alternative budsjett. Vi vet at flere lærere i dag får flere oppgaver, og de står i et stadig krysspress. Samtidig vet vi at færre vil bli lærere, mange slutter i jobben sin, elevene lærer mindre, og skolefraværet er høyt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:15:17]: En god skole er veldig avgjørende for samfunnet vårt. For Kristelig Folkeparti er det slik at det å lykkes med skolen er å lykkes med å gi elevene mulighet til å utvikle sitt potensial og få ut det beste av seg selv – ikke nødvendigvis at alle skal gå ut med beste karakter, men at de skal få ut potensialet, og at de også skal utvikle seg som gagns mennesker, for dannelsesbiten av skolen er viktig. Så verdiaspektet må heller ikke undervurderes.

Det gleder meg å høre på debatten i dag, for jeg hører ulike strofer som jeg tror de fleste elever snart skal få høre, at et barn er født i Betlehem, og at mennesker kan fryde seg, for «Oss er en evig Frelser født». Men vi får se i de neste debattene om det faktisk gir så gode resultater.

For det er en utfordring når det gjelder kunnskapsbiten i skolen: TIMSS-undersøkelsen, som kom for bare for et par uker siden, viste resultatene i naturfag og matte, der nesten halvparten av niåringene lå på det laveste nivået. Fra før vet vi fra PISA-undersøkelsen at en av tre gutter og en av fem jenter leser kritisk dårlig når de går ut av grunnskolen. Elevenes motivasjon har falt. Foreldrenes støtte, som er ekstremt viktig – at vi som foreldre spør hvordan de gjør det på skolen, hva de lærer, altså bare det å vise interesse og være støttende – har dessverre også falt. Lesingen for ungene har falt, vi vet at søkningen til lærerutdanningen er rekordlav, og dessverre har også mobbingen gått opp, skolevegringen gått opp og ADHD-diagnoser gått opp. En tegner på en måte et veldig helsvart bilde, kjenner jeg, når jeg går igjennom de ulike tingene, men det haster iallfall med et kvalitetsløft i skolen, og for Kristelig Folkeparti er det presserende. Så vi har et eget forslag som ligger til behandling, men vi følger det også opp i budsjettet vårt.

OECDs utdanningsdirektør, Andreas Schleicher, sier at læring er en sosial og relasjonell prosess, og han understreker at de gode utdanningssystemene prioriterer kvalitet i den enkelte time framfor kvantitet i mange timer. Han sier at kvalitet i skolen er avhengig av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige lærere og gi dem muligheten til å være gode lærere og til å ha forberedelsestid utenfor klasserommet. Vi mener at Schleicher har rett. Vi må ha en kunnskapsbasert skolepolitikk, og i det forslaget som vi har fremmet, sier vi 50 000 kr mer til lærerne over to år, to klokketimer mindre undervisningstid og 500 mill. kr mer til trykte lærebøker. To klokketimer mindre undervisningstid gjelder for kontaktlærerne. Det koster ganske mye, men vi finansierer det med en kortere skoledag, også over to år, altså en trinnvis omlegging, og også med foreldrebetaling på SFO når den samlede inntekten i familien er over 2 mill. kr. Da vil vi oppnå nettopp det: Mer kvalitet i den enkelte time framfor kvantitet i mange timer.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:26:43]: Barnehage, skole og SFO er viktige arenaer for lek, læring og inkludering i barn og unges liv. Regjeringen har derfor prioritert å åpne barnehageporten med historisk lav barnehagepris, for at alle unger skal ha muligheten til å delta. Vi holder prisen like lav neste år. Kommunenes inntekter styrkes med over 800 mill. kr, sånn at kommunene skal følge opp ansvaret de har for tilstrekkelig bemanning i barnehagene. Vi gir også flere mulighet til å ta barnehagelærerutdanning mens de jobber i barnehage.

De siste ti årene har utviklingen i norsk skole gått feil vei. Over tid har politiske prioriteringer gitt oss en mer stillesittende og mer teoritung skolehverdag. Resultatet er en skole der læringsresultatene, motivasjonen og trivselen faller og mobbingen og fraværet øker. Ungene våre fortjener en skole hvor de opplever mestring, utvikling og trivsel. Regjeringen er i gang med å styrke praktisk, aktiv og variert læring i skolen. Vi har lyttet til hva lærerne sier trengs, og derfor har vi innført en tilskuddsordning for investering i utstyr for praktisk undervisning. Nesten alle kommuner i hele landet har søkt. Derfor styrker vi ordningen til 160 mill. kr neste år.

Å forebygge og å ta raskt tak i mobbing og andre problemer i skolemiljøet er en del av det grunnleggende oppdraget til alle skoler. Noen kommuner har større skolemiljøutfordringer enn de kan forventes å kunne håndtere alene. Andre større utfordringer, som barne- og ungdomskriminalitet, kan skolen være en viktig arena for å forebygge og forhindre. Regjeringen vil styrke innsatsen med 115 mill. kr til skolemiljøteam og beredskapsteam.

Over ni av ti første- og andreklassinger deltar nå i SFO, og 86 pst. av tredjeklassingene. Når så mange deltar, blir SFO en enda viktigere arena for inkludering, vennskap, lek og fritidsaktiviteter. Regjeringen og SV styrker kvalitet og bemanning i SFO med 550 mill. kr fra starten av neste skoleår.

Aldri før har så mange fullført videregående opplæring som nå. Vi fortsetter innsatsen for at enda flere skal fullføre, og regjeringen vil satse over 1 mrd. kr på tiltak for fullføring og kvalifisering til arbeidsliv, inkludert flere læreplasser og sikring av at alle elever skal kunne få fullført i tråd med den nye loven.

Grunnlaget for det Norge vi kjenner, med små forskjeller, store muligheter og sterke fellesskap, legges i klasserommene våre hver eneste dag. Budsjettet Stortinget vedtar i dag, vil bygge opp om den avgjørende og viktige jobben lærere, ledere og andre ansatte i skoler og barnehager gjør hver eneste dag for at ungene våre skal lære godt, og for at de skal ha det bra.

Statsråd Oddmund Hoel [11:41:38]: Det norske samfunnet står overfor nokre store utfordringar. Me manglar arbeidskraft i heile landet, og spesielt i distrikta. Me har ei stadig eldre befolkning med auka behov for helsetenester. Me står i ein heilt annan tryggingspolitisk situasjon enn me gjorde då denne regjeringa tok over i 2021. Me står midt i ei teknologisk utvikling som går i rasande fart.

Me er heilt avhengige av kunnskap, forsking og kompetanse for å møte desse samfunnsutfordringane. Difor må me satse på forsking og høgare utdanning. Me må satse på fagskulane. Me må sikre at folk kan lære og utvikle seg heile livet. Det gjer regjeringa i dette statsbudsjettet, som fører Noreg heilt i toppen internasjonalt når det gjeld offentleg finansiering av høgare utdanning og forsking. Me krev òg av institusjonane våre at pengane blir brukte godt og gjennomtenkt, for «den som ‘kje kråka kan nytta så, (…) han er ikkje verd ei kråke å få».

Framtidas arbeidsliv krev kompetente arbeidstakarar. Regjeringa føreslår å opprette nye studieplassar innanfor helse, teknologi og IKT-fag. Me satsar målretta der behova er størst.

Me treng utdanning og kompetanse der folk bur, der kommunar og næringsliv treng folk mest. I 2025 føreslår me å styrkje satsinga på desentral og fleksibel utdanning med 120 mill. kr, på toppen av 200 mill. kr i 2024-budsjettet. Me har òg føreslått at dei som bur i dei minst sentrale kommunane i landet, får sletta 25 000 kr av studielånet årleg.

Noreg treng fagarbeidarar. Regjeringa har i denne perioden auka kapasiteten i fagskulane betydeleg. I 2025 føreslår me å opprette 1 000 nye studieplassar innanfor teknologi, helse/velferd og miljøfag.

Regjeringa satsar på banebrytande forsking som skal kome heile Noreg til gode. Me vil bruke 40 mill. kr på tungreknekraft og norske og samiske språkmodellar. Me styrkjer forsking på kvanteteknologi med 70 mill. kr. Me må sikre at framtidas maskinar snakkar, skriv og forstår norsk.

God tilgang til høgare utdanning er nødvendig for å dekkje behovet for kvalifisert arbeidskraft. Me ser likevel at mange studentar slit med å finansiere studentlivet. I budsjettet for 2025 føreslår regjeringa og SV å auke studiestøtta med 10 pst. – mykje meir enn forventa prisauke. Studentane vil i 2025 få 40 500 kr meir i studieåret enn dei fekk då me tok over i 2021.

«Ofte minnest eg mi gamle grend, når eg framand uti verdi stend». Me bør hugse på det. Her i landet har me eit grunnlag, noko me kan stole på. Budsjettet vårt vil gjere Noreg betre rusta for framtidas utfordringar, i både by og grend.

Øystein Mathisen (A) [11:57:18]: Jeg hadde egentlig tenkt å holde et helt annet innlegg, men jeg føler nesten det er behov for å oppklare noen misforståelser som er hos enkelte representanter i denne salen, om grunnskoletillegget. Det virker her som om dette grunnskoletillegget må gå til skolebygg, at det er låst og helt umulig for kommunene å prioritere det annerledes. Det er det ikke. Det går til kvalitet, det går til opplæring, og det går til å ha en god skole over hele landet.

Denne misforståelsen gjentas, latterliggjøres og raljeres med, men la oss akseptere misforståelsen og si at dette går til skolebygg: Litt over 1 mrd. kr i året til å opprettholde, pusse opp, vedlikeholde og sørge for at ungene har gode skolebygg – er det mye? Tror vi ikke at det brukes ute i skolene i Norge allerede? Om det ikke gjør det, burde det ikke brukes 1 mrd. kr på at elevene våre har gode skolebygg?

Jeg vet noen som er veldig opptatt av det, og det er Foreldreutvalget for grunnopplæringen. De tar dette opp som en av sine aller viktigste saker når de sitter i høringer med komiteen, at vi må forbedre innemiljøet på skolen og bedre skolene.

Man latterliggjør det, som om å bruke 1 mrd. kr på det er noe galt, men det er også fritt for kommuner og lokalpolitikere å prioritere dette for å skape en bedre skole. Jeg har selv vært lokalpolitiker og sittet i disse vanskelige sakene, og jeg vet hvor mye som går til å pusse opp, vedlikeholde og ha gode skolebygg. Dette tilskuddet er ikke tilstrekkelig, så det må også prioriteres tøft lokalt.

Det er kanskje artig å late som om dette tas vekk fra kvalitet, og at det bare skal brukes på skolebygg, men skolebygg er også kvalitet, og det er ikke virkeligheten heller. La oss forholde oss til virkeligheten, og la oss gi denne debatten det seriøse grunnlaget som trengs, når vi faktisk diskuterer at ungene våre skal ha en best mulig skole. Da gjelder det også inneklima – selv om det er helt fritt for kommunene å prioritere.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:59:40]: Den største utfordringen i norsk skole er at for mange elever ikke lærer å lese, skrive og regne skikkelig, og utfordringene øker på denne regjeringens vakt. Støre-regjeringens svar på utfordringen er å prioritere de store summene på skolebygg skolefritid og skolemat.

Skolefritid og skolebygg har denne regjeringen hittil brukt over 10 mrd. kr av skattebetalernes penger på. Nå skal brødskiver som kunne vært smurt hjemme, koste rundt 4 mrd. kr. Totalt utgjør det 15 mrd. kr som kunne vært brukt på lesing, skriving og regning, én ekstra naturfagtime på ungdomsskolen og til flere miljøterapeuter og helsesykepleiere.

Det handler om prioriteringer. Når vi bruker milliarder på tiltak som ikke styrker kjerneoppgavene i skolen, går det på bekostning av framtidige muligheter og kompetanse Norge sårt trenger. For realiteten er at velferdssamfunnet krever at vi stadig løser nye utfordringer raskere og bedre enn vi gjorde i fjor. Særlig tydelig er det innenfor helse, digitalisering og grønn vekst og omstilling. Det krever langsiktighet og forutsigbarhet i forskning, og det krever politisk evne og vilje til å prioritere.

Statsråden har i flere debatter denne høsten vist til gode resultater for norsk forskning, og hvor mye midler som er hentet hjem fra EU. Det er fint at Støre-regjeringen skryter av norske forskningsmiljøer. Det fortjener de. Det Støre-regjeringen glemmer å fortelle, er at forskningsresultatene de skryter av nå, er beviset på at Solberg-regjeringen prioriterte riktig, og at Høyres politikk for forskning og høyere utdanning virker.

Grunnlaget for resultatene ble lagt med Høyre i regjering gjennom to langtidsplaner for forskning og høyere utdanning fulgt av forpliktende økonomiske opptrappingsplaner, med fokus på kvalitet og langsiktighet, klok bruk av samfunnets ressurser og alltid med handlingsregelen i minne. Framtidens utfordringer krever at vi lykkes på to fronter: Vi må sikre at unger mestrer skolen og fullfører videregående utdanning, samtidig som våre fremste forskningsmiljøer må få forutsigbare rammevilkår.

I stedet har vi en regjering der skolepolitikken peker i alle retninger, og som ikke evner å prioritere det viktigste først, nemlig at alle skal lære å lese, skrive og regne skikkelig, og at lærerne skal trives i jobben og få avlastning til oppgaver som ikke dreier seg om undervisning, og at rektor skal være pedagogisk leder på sin skole og kan stole på at andre skifter lyspærer og strør skolegården når det er glatt. For det er det som ruster ungene våre til framtidens arbeidsliv.

Lise Selnes (A) [12:02:40]: Vi har hatt Lånekassen i Norge siden 1947, og det overordnede målet er like muligheter til utdanning, uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet og økonomiske og sosiale forhold. Denne etableringen i 1947 var en del av den generelle gjenreisningspolitikken, viktig for enkeltmenneskene som fikk mulighet til å ta høyere utdanning, men også helt avgjørende for et voksende behov for kvalifisert arbeidskraft i etterkrigstiden. I 1947 var det 2 200 som fikk innvilget studielån og 3,3 mill. kr ble delt ut. I Norge i dag har vi også et enormt behov for kvalifisert arbeidskraft i ulike bransjer, og de behovene vil øke i årene som kommer. Samtidig er det helt avgjørende å gi studenter fra ulike samfunnslag mulighet til å studere.

Derfor er det så viktig med det løftet regjeringen nå gjør i samarbeid med SV. Før budsjettforliket i år var veksten i studiestøtte 25 000 kr i denne regjeringsperioden. Neste år blir det 40 500 kr. Det er med på å sikre studenter økt kjøpekraft i en periode med høy prisvekst. I 2024 har over 400 000 elever og studenter fått støtte fra Lånekassen. I dag er 1,2 millioner nordmenn kunder hos Lånekassen, som har en utlånsportefølje på 257 mrd. kr.

Å være student krever mye av den enkelte. At studenten bruke mest mulig tid på studier og fullfører studiet, er viktig, men også for samfunnet som har behov for arbeidskraften, er det viktig. Derfor er det også helt avgjørende at regjeringen nå i budsjettavtalen med SV gjør grep når det gjelder studentboliger. En aktiv boligpolitikk for studenter er å øke tilskuddssatsen til 40 pst. av kostnadsrammen for hele landet og gi tilsagn på til sammen 3 050 nye boliger i 2025.

Studentene har gjennom all tid kjempet for sine rettigheter, og det er fortsatt mange kamper å kjempe. Men vi er på rett vei. Jeg ønsker alle studenter en fredfull jul med hvile og ro. Sov ut, slik at dere er klare for et nytt halvår som studenter, om enn ikke så lenge som Olav Åsteson:

«Han la seg ned om joleftan sterkan svevnen fekk; vakna kje fyrr om trettandagjen»

Bruk likevel gjerne julen på å lese Draumkvedet eller annen god litteratur. Det gjør oss alle til litt bedre mennesker.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:05:29]: Det kom litt uventa at Draumkvedet skulle bli hovudtemaet for denne stortingsdebatten i dag, men det går faktisk ein raud tråd frå Draumkvedet til Draghi-rapporten, sjølv om dei litterære kvalitetane i dei to verka ikkje kan samanliknast. Temaet for Draumkvedet og Draghi-rapporten er likevel det same: Det handlar om nokon som har sove altfor lenge og no er nøydd til å vakne.

Eg trur det er det som er kjernen i den debatten som no går føre seg i heile det politiske miljøet, i universitets- og høgskulesektoren og i forskingssektoren: om statsbudsjettet for 2025 når det gjeld høgare utdanning og forsking, er eit budsjett på det jamne eller eit krisebudsjett. Nøkternt sett, i forhold til åra før, er det eit budsjett på det jamne. Det er kanskje litt under – det blir realnedgang og kutt på mange universitet og høgskular, men det er likevel eit budsjett på det jamne.

Utfordringa er at der Noreg og Europa no står, er det ikkje lenger godt nok med eit budsjett på det jamne for høgare utdanning og forsking. Vi er bakpå i forhold til land vi ikkje ønskjer skal ta dominans innanfor kunnskap og teknologiutvikling i verda, fordi det er diktatur med samfunnsmodellar som vi ikkje ønskjer skal overta styringa også i vårt liv. Difor er eit storstilt norsk og europeisk løft for kunnskap og forsking noko av det viktigaste vi kan gjere for å ruste oss til framtida.

Difor er det Venstre i vårt alternative statsbudsjett har prioritert både ein sterkt styrkt studentøkonomi, styrkt basisfinansiering av universitet og høgskular og eit betydeleg løft på forsking samanlikna med budsjettforslaget frå regjeringa. Det er òg interessant å merke seg at budsjettforslaget ikkje blei løfta på forsking gjennom budsjettforliket med SV, sjølv om ein hadde 8 milliardar oljekroner meir å bruke.

Vi er no nøydde til å skape tverrpolitisk semje om langsiktig, føreseieleg og styrkt finansiering av forsking og innovasjon. Vi er nøydde til å setje oss høgare mål. Det gjeld både den næringsretta forskinga og sjølve grunnmuren i Utdannings-Noreg: universiteta og høgskulane våre, forskingsinstitutta. Vi er nøydde til å kome oss opp på eit høgare nivå, og når no dette budsjettet for 2025 er vedteke, der vi ikkje får det løftet, håper eg heile det politiske miljøet er med på å ta jobben med korleis vi kan løfte oss til eit nytt nivå i åra som kjem. Venstre vil føre an i den debatten.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [12:08:48]: «No livnar det i lundar, no lauvast det i li.» Våren kommer med lys, nytt liv og håp. Sånn ønsker vi også at skolen skal være: en plass der alle elever får oppleve mestring og motivasjon. Altfor lenge har skolen vært en arena der noen faller fra, en skole der de som lærer best gjennom teori, har lykkes, mens de som lærer best med hendene, er blitt stående igjen på perrongen.

Vi i Senterpartiet mener at skolen må være for alle. Derfor satser vi på en mer praktisk og relevant skole, for hva er vitsen med en skole stappfull av pugging og tester når det ikke gir elevene den kunnskapen eller motivasjonen de trenger?

Høyre snakker om mer teori og mer naturfag, mer av det som ikke har fungert. De vil tilbake til en stillesittende puggeskole som ikke møter elevenes behov. Jeg spør: Hva har Høyre egentlig oppnådd, hva er det de har å vise til?

Vi velger en annen vei. Vi vil gjøre skolen mer praktisk og motiverende, med valgfag på mellomtrinnet og obligatoriske arbeidslivsfag på ungdomstrinnet, for vi vet at flere elever trenger alternativer til den tradisjonelle teoritunge skolen for å lykkes. Det ser vi i tallene også.

Vi har satset tungt på yrkesfag, og i år fikk vi se resultater. Rekordmange søkte på yrkesfag i 2024, og det er en seier for alle de som ønsker å bygge landet med kunnskap, ferdigheter og kompetanse, men vi stopper ikke der. Tusen nye fagskoleplasser i 2025 gir flere muligheten til å videreutdanne seg og sikre seg en framtid i arbeidslivet. Det er akkurat dette vi trenger.

Perspektivmeldingen tegner et tydelig bilde. Hvis vi skal sikre gode velferdstjenester i morgen, må vi lykkes på utdanningsfeltet i dag, og «mellom bakkar og berg utmed havet» i dette landet, i våre lokalsamfunn, er det behov for kunnskap, kompetanse og folk som velger yrkesfag og praktiske retninger. Vi trenger en skole som gjør alle barn trygge, stolte og klare for den framtiden som vi vet kommer.

Mens Høyre ser bakover i revers, går tilbake og fortsetter med store ABE-kutt, velger denne regjeringen å se framover. Våre tiltak peker i riktig retning. Vi bygger en skole for alle, en skole som «livnar til», som lar flere oppleve trivsel, mestring og stolthet – og nå «livnar det i lundar» også i klasserommene. Der barna våre vokser og lærer, skal det også spire og gro.

God jul!

Jorodd Asphjell (A) [12:12:07]: Gode barnehager og skoler er viktig for å gi alle barn en trygg og god oppvekst, med lek og læring som hovedmål. Barn er vår viktigste investering for framtiden. Med tidlig innsats legger vi grunnlaget for trygge voksne. Bare slik kan vi sikre at alle er med.

Regjeringen har sammen med SV kuttet maksprisen for barnehagene, slik at flere barn får muligheten til å gå i barnehage. Det er samtidig slik at gode skoler og barnehager trenger nok lærere som trives på jobb. Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å styrke bemanningen i barnehagene og rekruttere flere lærere, for å gjøre skoler og barnehager til enda bedre arbeidsplasser. Sammen med SV foreslår regjeringen en økning på nærmere 800 mill. kr til kommunenes frie inntekter, for å styrke bemanningen i barnehagene. Hei fara! Falturilturaltura!

Norge trenger flere fagarbeidere, stolte fagarbeidere som styrker konkurransekraften i næringslivet og øker kvaliteten i våre velferdstjenester. Utdanningen må ha høy kvalitet og inkludere alle som ønsker å gå yrkesfag, «for å leva, det er i arbeid mot rikare mål å trå».

Det er mangel på arbeidskraft, og mange står utenfor arbeidslivet. Regjeringen foreslår 1 000 nye studieplasser til fagskolene i 2025, og vi passerer nå 30 000 studieplasser. Da er det viktig at vi i 2025 også får opprettet et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter. I tillegg bevilger vi 10 mill. kr til oppretting av et nasjonalt senter for yrkesfag, som også er med på å styrke yrkesfagveien i årene framover.

Tenk at mannen som «gjekk seg i veda skog» og tok en kråke, gjorde hele «tolv par skor» av skinnet. Ja, det er utrolig hva de med fag- og svennebrev kan få til!

Til slutt vil jeg si tusen takk. Dette er min siste debatt i forbindelse med budsjettet. Det har vært mange interessante og fine år, og jeg ser fram til avslutningen fram mot valget neste år.

Hege Bae Nyholt (R) [12:14:52]: Det er så en blir både rørt og mister tråden av alt dette «draumkvedet». Jeg må innrømme at jeg har sunget mye i hodet de siste ti minuttene, og ikke minst under innlegget til representanten før meg, som avslutter et langt virke på Stortinget. Det takker jeg for, men jeg skulle også si noe eget, så da begynner vi, og det går som følger.

Med boktrykkerkunsten kom muligheten til å bevare og spre kunnskap som tidligere hadde vært ivaretatt muntlig eller forbeholdt et mindretall bestående av i all hovedsak religiøse, lærde eller rikfolk. Den trykte boken var demokratiserende. Den gjorde kunnskap tilgjengelig for mange ettersom flere og flere lærte seg å lese.

Å knekke lesekoden åpner opp ikke bare én verden, men utallige verdener – om det er «fantasy», om det er sakprosa, om det er Draumkvedet, eller som for min del – som holdt på å bli gal under pandemien som var – på reise med Erika Fatlands tykke bøker. Lærebøkene våre bygger på denne tradisjonen, og når vi ser at barnas leseferdigheter går ned samtidig som det mangler lærebøker i norske klasserom, er det fare på ferde. Lærebøker er vår mest leste sakprosa, og for mange unge er lærebøkene de eneste bøkene de forholder seg til.

Ifølge Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger både forstår og husker barn bedre når de leser på papir. Når de leser lengre tekster på papir, utvikler de også ferdigheter som refleksjon, kritisk tenkning, fordyping, konsentrasjon, utvikling av ordforråd og trening av hukommelse. Jeg tror vi alle er enige om at det er forskjell på en redaktørstyrt fagbok og TikTok, som dessverre har blitt kunnskapsgrunnlaget for altfor mange nå.

Rødt har i sitt budsjett satt av penger til at alle elever i grunnskolen skal få én ny lærebok. Det koster 191 mill. kr, ifølge de utregningene vi har fått fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg vil vi styrke skolebibliotekene, for det er gjennom tilgang på bøker, både i klasserommet, i skolesekken og på biblioteket, ved kyndig veiledning fra bibliotekarer, lærere og andre ansatte som også elsker bøker, at ungene våre knekker lesekoden, opplever leseglede og får tilgang til kunnskap.

Med det ønsker jeg god jul.

Tor Inge Eidesen (Sp) [12:17:39]: Perspektivmeldingen gir oss et tydelig bilde av noen av de største utfordringene i årene som kommer. Det er, og kommer til å være, kamp om arbeidskraften. Det vil være behov for arbeidskraft og kompetanse på mange områder. Helse og omsorg er den sektoren som har størst behov.

Vi trenger altså mennesker med kompetanse som passer til de oppgavene og problemene vi skal løse. Skole og utdanning er helt sentralt i dette bildet, men den dagen en står der med vitnemålet, er ikke sluttstreken for å fylle på med kompetanse. Livslang læring er helt nødvendig for den enkelte og for samfunnet.

Jeg er så heldig at jeg bor på det vi lokalt kaller gullkysten. Det skjer en enorm verdiskaping på sokkelen, i havet og på land, i næringer som produserer verdier lokalt og for hele landet. Dette hadde ikke vært mulig uten gode fagfolk – noen med høyere utdanning – ikke minst fagarbeidere og fagskoleutdannede spesialister. Jeg er derfor svært stolt av at Senterpartiet i regjering, sammen med Arbeiderpartiet, har styrket fagskolene. I 2025 øker vi antallet studieplasser med 1 000.

Jeg vil også benytte anledningen til å peke på det viktige arbeidet denne regjeringen har satt i gang for en mer praktisk og variert skole. Der vi ser at Høyre i sitt alternative budsjett vil øke antallet teoritimer enda en gang, legger vi opp til at elevene skal bli mer motivert og dermed lære bedre og lære mer. Regjeringen følger opp fra ord til gjerning med midler til en mer praktisk skole for økt mestring og trivsel i 5.–10. trinn.

En av våre aller største utfordringer er utenforskap, ofte skapt gjennom frafall i skolen. En for teoritung skole er ofte utgangspunktet for at elever faller fra. Da kan vi ikke presse på med enda mer av det som skyver elevene ut. Vi ser dette i arbeidslivet også, hvor for mange unge står utenfor. Denne regjeringen styrker også innsatsen mot unge og vil at færre skal gå på trygd, men heller få inntektssikring og arbeidsrettet tett oppfølging. Det er for sent å starte når ungdommene er 19–20 år. Vi må starte med målrettet oppfølging allerede i skolen.

Det handler om mestring, og en mer praktisk og variert skole legger til rette for at flere kan mestre i alle fall noe. Det er en plattform å bygge videre på. Det er nettopp slik samfunnet er: forskjellige folk, forskjellige jobber. Om en ikke er verdensmester i matte, kan en likevel være verdens beste gravemaskinfører eller snekker eller bonde og så videre.

Linda Hofstad Helleland (H) [12:20:59]: Høyre foreslår en forskningspakke i neste års statsbudsjett på 400 mill. kr. Vi bidrar dermed til forutsigbare rammevilkår for forskning og utvikling, for forskningen både ved universitetene, ved instituttene og i næringslivet.

En sterk satsing på forskning og utvikling er avgjørende for at vi som nasjon skal legge til rette for den veksten og den omstillingen som trengs i norsk næringsliv. For å løse både kortsiktige og langsiktige utfordringer må det satses mer på forskning, ikke mindre, som vi ser under Støre-regjeringen. Høyre er bekymret for den manglende viljen og også evnen denne regjeringen har når det gjelder å sette forskningen høyt. Det ser vi ikke minst på langtidsplanen, som ikke følger en forpliktende økonomisk opptrapping.

Regjeringen Solbergs støtte til styrking av universitetene og høyskolene, med en realvekst på over 15 pst., har gitt norsk forskning og høyere utdanning et betydelig løft når det gjelder både kvalitet, kapasitet og suksessrate i åpne, internasjonale konkurranser. Ja, i vår regjering fulgte vi opp våre ambisjoner. Dessverre ser vi nå at Støre-regjeringen også velger å gå bort fra den tverrpolitiske enigheten på dette feltet vi så kom på plass under Stoltenberg II-regjeringen. Man så verdien av at forskning og næringsliv ble tett koblet opp, for å utvikle nye bedrifter.

Vi har dessverre opplevd en stagnasjon i forskningspolitikken, med mindre ambisiøse mål og ikke minst redusert oppmerksomhet på grønn omstilling. Bevilgningene til forskning har sunket år for år og ligger nå godt under 1 pst. av BNP. Dette plasserer oss godt bak våre naboland.

Forskning er grunnlaget for innovasjon, for verdiskaping, for flere arbeidsplasser og for levende distrikt. Landene rundt oss har i motsetning til det regjeringen Støre gjør, forstått at det haster med grønn og digital omstilling. De investerer massivt. Det gjør ikke Norge. Det er også et aktivt valg å la være å gjøre det. Det trengs derfor et taktskifte for at vi skal få politiske ambisjoner som også blir til handling, for å utvikle de nye næringene og de nye arbeidsplassene vi skal leve av i fremtiden, og som skal trygge velferdssamfunnet vårt.

Siv Mossleth (Sp) [12:24:20]: I går fikk jeg opp et minne på Facebook. Det var fire år gammelt og viste en smilende Siv som holdt opp en bok om Campus Nesna. Den boka var et viktig bidrag i kampen for høyere utdanning på Nesna. Noen kamper gir virkelig resultat. Etter regjeringsskiftet har vi høyere utdanning på Nesna. Fra høsten 2025 får studentene tilbud om å ta grunnskolelærerutdanning for 1.–10. trinn på Nesna. Utdanningen gjør at studentene går ut med flere undervisningsfag og kan undervise i alle ting på grunnskolen. Det er veldig bra for distriktsskoler.

Det er viktig å legge til rette for at folk ser det likt til å bo og arbeide ute i distriktene. Mange ønsker det, og mye av den store verdiskapingen som skjer i dette landet, skjer utenfor de mest sentrale områdene. Hele landet nyter godt av eksportinntektene fra sjømatnæringen og prosessindustrien.

I september kom gladnyheten om at regjeringa ønsker å slette inntil 25 000 kr av studiegjelden til dem som bor og jobber i distriktene. Det er i sentralitetsklasse 5 og 6 at den årlige nedskrivingen skal være på 25 000 kr fra 2026. Det er en dobling i tiltakssonene i Nord-Troms og Finnmark, sånn at nedskrivningen øker til 60 000 kr der, og for lærere øker den til 80 000 kr, fra 2026. I mitt fylke, i Nordland, gjelder dette 35 av 41 kommuner. Regiondirektøren i NHO Nordland, Hansson, sa følgende da dette ble kjent:

«Det er svært gledelig at regjeringen ønsker å styrke distriktskommunene. Flere av disse rommer noen av våre største medlemsbedrifter innenfor industri og sjømat. [...] Tilgang på arbeidskraft og kompetanse er blant de største utfordringene for næringslivet i fylket, og om dette kan bidra å løse noen av disse utfordringene, skape en positiv befolkningsvekst og bidra til bli- og bolyst, er dette svært kjærkomment her i Nordland».

Dette, i lag med makspris i barnehagene i mindre kommuner og at næringslivet har eksportrekord, omsetningsrekord og overskuddsrekord, gjør at vi har en helhetlig politikk for å ta hele landet i bruk.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:27:31]: Satsingen vår på billigere barnehage har vært en av de viktigste for Senterpartiet i regjering. Satsingen har en målrettet funksjon, nemlig å redusere regningsbunken for barnefamiliene med flere tusenlapper i året. Det har vi gjort ved å halvere barnehageprisen i landets minst sentrale kommuner og redusere den med en tusenlapp i resten av landet. Dette grepet vil virkelig komme alle landets småbarnsfamilier til gode, og det er utrolig godt mottatt av dem som berøres.

Det er derfor oppsiktsvekkende at Høyre nærmest har det som et mål at barnehagene skal være dyrere. Det de faktisk velger å gjøre i sitt budsjett, er å doble barnehageprisene i distriktene og øke den med en tusenlapp i resten av landet. Hvorfor det er en viktig prioritering for Høyre, tror jeg mange har problemer med å forstå – bortsett fra det de gjør mot distriktene da, for det har vi alle forstått at er nok et ledd i partiets svært aktive antidistriktspolitikk, som virkelig kommer til syne gjennom hele budsjettet deres. Men altså: De vil ha dyrere barnehage, mye dyrere.

I sitt magre forsvar hevder Høyre at de øker barnetrygden tilsvarende. Det er det ene grepet de har gjort i budsjettet sitt for å vise at de ikke bare tenker på alle de rikeste, som de ivrer sånn etter å gi skattelette til. Vi skal også øke barnetrygden for neste år, slik vi i Senterpartiet, sammen med SV og Arbeiderpartiet, har gjort til gagns hvert år siden vi kom i regjering. Over 10 mrd. kr har vi økt den med på 3 år, mens den borgerlige regjeringen ikke klarte mer enn ca. 3 mrd. kr på 8 år.

Vi klarer altså å sørge for både lave barnehagepriser og økning i barnetrygden i budsjettet vårt – i tillegg til å styrke en rekke tiltak for barn og unge og øke summene til kultur, idrett og frivillighet mye, noe som også treffer barnefamiliene godt. Høyre opptrer som Fossegrimen: tar det som er verdt å leve for, i bytte mot det som de grådig ønsker seg, og kutter stygt i vei på disse postene for å finne inndekning til skattelettelsene sine.

Det kanskje drøyeste grepet til Høyre for å finne mer penger til de rikeste, er at de jammen legger moms på bøker – moms på bøker – nå som folk trenger å lese mer, og det er dyrtid. Det er nok her vi finner grunnen til at Høyre ikke tar seg råd til å hjelpe barnefamiliene med billigere barnehage. De bare må sørge for skatteletten til dem som har aller mest i dette landet. Om de mener jeg tar feil, må Høyre svare mye, mye bedre enn til nå på hvorfor det er så viktig for dem at barnehage skal koste 3 000 kr.

Kathrine Kleveland (Sp) [12:30:24]: Et sunt, enkelt og godt skolemåltid er helsepolitikk, sosialpolitikk og utdanningspolitikk i praksis. Det er et samfunnsansvar å sikre alle gode muligheter til god helse og utdanning. Den siste folkehelsemeldinga slår fast regjeringens ambisjon om gradvis innføring av et daglig sunt, enkelt skolemåltid, med frihet for skolene til å organisere dette selv.

Universelle ordninger virker best. Det har Senterpartiet i regjering vist med satsing på billigere og gratis barnehager og gratis SFO, som utjevner sosiale forskjeller.

Skolemat er sosial utjevning i praksis. Det bidrar til integrering og forebygger mobbing, og vi vet at skolemat også bidrar til trivsel og læring. I en utdanningsdebatt er det viktig å si at skolemåltidet ikke skal være lærernes jobb, eller at det skal gå ut over vikartimer eller skolemateriell.

Jeg er ikke i tvil om at skolemat vil være positivt for folkehelsa. Helsedirektoratet har forsket på gratis skolemåltid på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet og anbefaler gradvis innføring av skolemat. De ser gevinstpotensialet som så stort og realistisk at de anbefaler gradvis innføring av skolemåltid, og Helsedirektoratet skal utvikle ulike typer verktøy for å støtte skoler og skoleeier i arbeidet med skolemåltid. Da er det frustrerende at da Høyre tok makten i Akershus, Buskerud, Oslo og Stavanger etter fjorårets lokalvalg, tok de også maten fra skolebarna. Over 70 000 barn fikk merke konsekvensene av det. Høyre og deres samarbeidspartier fjernet gratis skolemat i disse fylkene og byene.

Ordningene har på de fleste skoler fått fungere for kort tid til å kunne si noe konkret om resultatene. Det er først og fremst dårlig for skolebarna, men også en tapt mulighet for økt kunnskap om skolemat, som vil gi barna våre like muligheter. Foreløpig er det innført skolemat for de statlige videregående skolene i Karasjok og Kautokeino, men flere må få. Derfor er jeg glad for at flertall et i denne sal nå vil lage plan for innføring av skolemat.

Jon Reidar Øyan (A) [12:33:21]: Fortsatt forventes det at gutter skal forelske seg i jenter og jenter i gutter. Hvorfor er noen så opptatt av å si til andre hvordan de skal leve livene sine? Hvis du bryter ytterligere med det som er normen og tradisjonelt, da begynner det å bli vanskelig å forholde seg til. Hvis du f.eks. bryter med normen for kjønn, hvis du er en transperson, da er du plutselig fritt vilt i mediene og kommentarfeltene.

«Jævla homo» er det vanligste skjellsordet i norske skolegårder, og det er en illustrasjon på behovet for tiltak. Tiltakene må settes inn tidlig nok, for når holdningene har fått utviklet seg til at de gir seg utslag i vold, mobbing eller trusler, har det gått for langt.

Vi vet at tiltak som er forankret hos interesseorganisasjonene, ofte har stor effekt og høy kvalitet. Eksempler på dette er Rosa kompetanse, hvor FRI og Skeiv Ungdom kjører undervisningsopplegg med utgangspunkt i egne erfaringer. Rosa kompetanse tilbyr faglig bistand og undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold til blant annet ansatte i skole- og barnehagesektoren.

Arbeiderpartiet støtter tiltak som Rosa kompetanse, men dette tiltaket får altså Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til å se rødt. Rullegardina går ned, det blir rett og slett for mye. I merknadene har Fremskrittspartiet skrevet:

«(…) det må påses at polariserende budskap og identitetspolitikk ikke blir en del av skolehverdagen. Kampanjepregede prosjekter og rene interesseorganisasjoner bør man være varsom med å ta inn i skolen.»

Med veldig lite respekt å melde: Hva slags tull er dette? Når ble det å kurse ansatte i skolen av noen som selv har skoen på og et gjennomarbeidet godt faglig opplegg, til polariserende identitetspolitikk? Det handler da vitterlig om at barn og unge, uavhengig av deres seksuelle orientering eller kjønnsuttrykk, skal oppleve at skolene og barnehagene er fri for trakassering, diskriminering og mobbing. Barn og unge er nødt til å oppleve trygghet for å lære, og da skal de også møte kvalifiserte ansatte med kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold.

Gutter blir slått ned fordi de kysser gutter, og jenter blir slått ned fordi de ikke kysser gutter. «Homo» er fortsatt et av de mest benyttede skjellsordene i norske skolegårder, og transpersoner blir utsatt for massiv hets.

Når det kommer til kjønns- og seksualitetsmangfold, har Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bestandig dratt beina etter seg og til og med gått baklengs inn i framtida. Det er synd for alle barn, og det er synd for alle LHBT+-personer i Norge. Ingen er fri før alle er fri, og ingen skal stå alene – uansett hvordan du er, hvem du forelsker deg i, og hva du føler deg som.

Øystein Mathisen (A) [12:36:35]: Dette er det fjerde budsjettet denne regjeringen får vedtatt. Gjennom disse årene har vi vist, i vanskelige tider med høyere rente, dyrtid og etterdønninger av pandemien, at vi har prioritert det viktigste. Mange familier har fått en strammere økonomi. Derfor har vi prioritert tiltak på vårt utdanningsbudsjett som også hjelper dem som trenger fellesskapet mest.

La oss oppsummere noe av det Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV får til sammen. Vi drar ut det beste av hver og en av oss. Dette er satsinger som utvider fellesskapet, inkluderer flere, styrker velferden og bygger trygge samfunn.

Barnetrygden er økt kraftig. Vi har økt barnetrygden tre ganger så mye på fire år som Høyre klarte på åtte år. For en eneforsørger har vi økt den med hele 139 pst. Det er blitt billigere barnehager. Vi har redusert maksprisen til 2 000 kr, og i de minste kommunene til 1 500 kr. I Nord-Troms og Finnmark er barnehagen gratis. Til sammenligning var maksprisen i Høyres siste år i regjering 3 230 kr. Det betyr at en familie med ett barn sparer over 13 000 kr, mens en familie med to barn sparer 23 000 kr.

Gratis SFO er også blitt innført, tolv timer kjernetid i 1., 2. og 3. klasse. Det gir en besparelse for en familie på over 20 000 kr per barn.

Det er økt stipend på videregående for elever som bor borte, nesten 2 000 kr. Utstyrsstipendene er økt, for de dyreste yrkesfagene med totalt 2 500 kr.

Vi har et historisk løft i studiestøtten. Siden 2021 har den blitt løftet flere ganger, og fra nivået i 2021 er studiestøtten økt med 40 000 kr. Det er nesten fristende å regne det om til øl.

Vi har også slettet studiegjeld for dem som «bur oppå ein plass, der som ingen skulle tru at nokon kunne bu (…) høgt, høgt uppe i ei ur». Det er også i disse delene av landet vi trenger kompetanse, og der mange av de gode vekstbedriftene og de nye næringene vi skal leve av, er. At man da kan lokke de ansatte med at man kan få nedskrevet 25 000 kr i året i studielån, er en stor fordel.

I vanskelige tider må vi prioritere det viktigste. Vi må styrke velferden, vi må redusere forskjellene, og vi må satse på en god velferd, for det er en investering i framtiden.

Elise Waagen (A) [12:39:33]: Under denne debatten har vi hørt fra Høyre at de gode forskningsresultatene som kommer nå, er et resultat av regjeringen Solbergs politikk. Da regner jeg med at Høyre er klar for å ta ansvar for alle resultatene som har kommet nå, f.eks. TIMSS, PISA, PIRLS og ICILS – samtlige har gitt som svar at læringen har gått ned i norsk skole under Høyre.

Høyres svar, som man gjentar fra denne talerstolen, er mer av det samme – mer av den samme politikken som har gitt de dårlige resultatene vi nå ser. Dette er utrolig nostalgi; å gå tilbake i tid. Høyre ønsker å reversere gode tiltak som denne regjeringen har satt i gang for å øke læringen i norsk skole.

Høyre har også fra denne talerstolen under denne debatten stilt spørsmål om hva vi faktisk gjør for lesing. – Takk for spørsmålet. Denne regjeringen har styrket lesingen, vi har satset mer på et nasjonalt lese- og skrivesenter, vi har satt av penger til kompetansetiltak for lærerne, flere fysiske lærebøker, skolebibliotek og en leselyststrategi. Dette står i kontrast til Høyre, som ønsker å innføre skatt på bøker, i en tid hvor våre unger leser mindre. Da Høyre satt i regjering og vi trengte flere nye lærebøker i skolen på grunn av fagfornyelsen – hva gjorde man da? De opprettet en egen pott for å få flere digitale læremidler.

Høyre er bekymret for budsjettene for forskning og utvikling, samtidig sier de at de ønsker forutsigbare rammevilkår. Med Høyre kan jeg garantere universitets- og høyskolesektoren forutsigbare rammevilkår – nemlig forutsigbare kutt! Med Høyre i regjering kutter man i såkalte ABE-kutt, tilsvarende 1,2 mrd. kr. Legger man sammen kuttene de har presentert i sine alternative budsjetter, utgjør dette til sammen 855 mill. kr. Dette står i kontrast til hva denne regjeringen leverer. Det er bare fem andre OECD-land i verden som bruker mer penger enn oss på universiteter og høyskoler. Vi bruker mer penger enn Sverige og Danmark på offentlig finansiert FoU.

Jeg mener at Høyre bør ta en titt på egen politikk. Hvis det er sånn at man ønsker uspesifiserte ostehøvelkutt, høyere barnehagepris og den politikken som ga oss dårlige resultater i skolen, ja da skal man stemme Høyre.

På tampen av debatten må jeg gi honnør til Høyre som velger å bli værende i denne debatten – kanskje det er på sin plass med en fraværsgrense og fraværsregler, noe Høyre selv har ivret etter.

Margret Hagerup (H) [12:42:49]: Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for samarbeidet – og den rørende omtanken man har for Høyre – med ønske om en god jul.

Så har jeg en julehilsen til statsråd Hoel:

Eg prøve bare å hjelpa deg

Meg må du hilsa på

Eg har sitt når du går

Du bare går rondt å slenge

En slenger i hvert fall litt med leppa her fra talerstolen om gamle løsninger som Høyre innførte da vi satt i regjering. Og siden vi så opptatt av lesing, vil jeg anbefale statsråden å lese litt i komitéinnstillingen for budsjettet, der vi lovpriser bransjeprogrammene. De har en avgjørende betydning for å møte kompetansebehovene som næringslivet har. Bransjeprogrammene samsvarer godt med behovene til ulike bransjer og bør styrkes og utvides videre. Det betyr ikke å videreføre på et noe lavere nivå, det betyr egentlig en litt større satsing enn den man har hatt til nå, og å gå fra ord til handling.

For Høyre er kunnskap i skolen viktig. Det er en grunn til at vi snakker om det på inn- og utpust – og der er det læreren som er avgjørende. Da vi satt i regjering ble det 4 700 flere kvalifiserte lærere i skolen, det var flere som fullførte, og etter innføringen av karakterkravet i matematikk var det flere som fullførte, fram til toppen i 2019. Vi tredoblet lærere som fikk tilbud om etter- og videreutdanning, vi sa at vi ville ha lærerspesialister i begynneropplæring, og vi ville ha nivåtilpasset opplæring. Regjeringen har reversert og senket kravene, og samtidig opprettholder man og straffer kommuner som prøver å gjøre noe med skolestrukturen. Det er rørende at representanten Mathisen og Arbeiderpartiet har begynt å stå opp for Senterpartiets hjertebarn, men det er sånn at kommuner som legger ned en skole, mister penger i sitt rammetilskudd. Det er en konsekvens av at man legger ned skolen. Det gjør neppe noe med kvaliteten og innholdet. For som fylkesordføreren i Innlandet sa: Det er jo ikke mangel på penger. Det er mangel på elever som gjør at vi må ta grep for framtiden og sørge for at elevene får et godt tilbud.

Det er kommunene som skal være arbeidsgiver og sørge for at læreren står i et klasserom der man har den hjelpen man trenger rundt seg. Vi i Høyre viser tydelig retning. Høyre gir desemberbarn barnehageplass, og Høyre gir familiene økt valgfrihet og mer å rutte med gjennom økt barnetrygd og lavere skatt, for vi tror at den enkelte kan prioritere det som er best for seg og sin familie. Høyre styrker laget rundt læreren og eleven med flere yrkesgrupper inn i skolen. Høyre styrker realfagene med en ekstra naturfagstime, vi innfører flere talentsentre over hele landet, og Høyre styrker tidlig innsats gjennom tilpasset opplæring, sånn at flere lærer å lese, skrive og regne skikkelig.

Høyre synger ikke gamle sanger om igjen – i motsetning til regjeringen, som ikke finner på nye sanger. Høyre har i alle sine budsjetter prioritert kvalitet og kunnskap i skolen. Gode råd er gratis, men regjeringens politikk og manglende prioriteringer kommer til å måtte bli betalt av deg og meg.

Lise Selnes (A) [12:46:16]: Vår tid preges av store endringer: endringer i klima, endringer i demografi, endringer i den geopolitiske situasjonen, endringer i kriminalitetsbildet. Alle disse endringene må møtes med kunnskap og forskning, og ut fra det jeg har hørt fra talerstolen i dag, er det et stort engasjement for satsing på forskning på tvers av de politiske partiene her i salen.

Samfunnet vårt bygges gjennom prioriteringer, og de prioriteringene vi gjør her i salen, er med på å skape det samfunnet vi har, også i sammenheng med det som skjer utenfor våre grenser. Vi kan ikke være oss selv nok, og vi skal ikke være oss selv nok. Vi må se utenfor «Uren, Luren, Himmelturen».

Når det gjelder høyere utdannings- og forskningspolitikk, er det en krevende debatt mellom ulike partier når det gjelder hvor mye det satses eller ikke satses. Det som er et faktum, er at regjeringen i dag bruker 52,2 mrd. offentlige kroner på forskning, inkludert SkatteFUNN-ordningen – 52,2 mrd. kr! I OECDs statistikk ligger vi også langt over våre naboland når det gjelder dette. Det er likevel ikke 1 pst. av BNP, som vi ønsker at det skal være, og vi ligger under når det gjelder offentlige og private bidrag til forskning. Potensialet vårt er veldig stort når det gjelder private sponsorer på ulike vis. Litt for mange av de private sponsorene, hvis jeg kan bruke det begrepet, sitter i kveldinga og koser seg med skjellinga – eller tar dem med seg til Sveits.

Vi har en jobb å gjøre, og jeg setter spørsmålstegn ved den tydelige stemmen fra høyresiden som sier at det skal satses på forskning, når man samtidig vet at man skal samarbeide med Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet har det vi kaller ostehøvelkutt, eller ABE-kutt, som er over dobbelt så store som det Høyre selv legger inn i sine alternative budsjetter. Man skal altså styre ved å øke på den ene fronten – i forskningen og i den høyere utdanningen – mens man på den andre siden skal kutte helt flatt. Hva slags prioritering som skal gjøres, og hva det er som skal kuttes, sies det ikke et ord om. Jeg lurer på hva Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, som eventuelt skal være med og samarbeide med Høyre og Fremskrittspartiet framover, ønsker å kutte i høyere utdanning og forskning.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:49:23]: Ride, ride ranke! Si meg, hvor skal veien gå? Høyres og Fremskrittspartiets ABE-kutt vil være som trollmor som binder halene til alle i UH-sektoren, der tellekanter og effektivisering går foran det å jobbe mer med forskning og utdanning.

Profesjonsmeldingen baner vei for videre prioriteringer og utvikling av sektoren, selv med trangere kår for økonomien. Alle deler av oppvekst og utdanning opplever tøffe kår. Enda tøffere er det i krigsherjede land ute i verden.

Jeg er glad Stortinget samlet har gått inn for et forsvarsløft som også gir aktivitet i utdanning og forskning. Men alvoret bak er dystert. Vi må ta vår del av jobben for å ruste Norge opp og øke beredskapen, inkludert kompetanseberedskapen. Den er sterkest når folk i hele landet har tilgang på utdanning og kompetanse uten sosiale og geografiske forskjeller. Derfor er økt studiestøtte i 2023 med 7 pst., i 2024 med 10 pst. og videre i 2025 med nye 10 pst. vesentlig. I tillegg kommer nedskriving av studielån på 25 000 kr i distriktskommunene, som jo vil utgjøre en enorm forskjell for dem som kan ta høyere utdanning, og for å rekruttere til næringslivet.

Satsingen på studentboligbygging har vært historisk med denne regjeringen. Da vi tok over etter Høyre, var det stagnasjon og ikke utbygging i tråd med det Stortinget hadde vedtatt – dette til tross for at studentene ikke fikk studentboliger og betalte dyre husleier i trange hybler i et kynisk utleiemarked. Med Senterpartiet i Kunnskapsdepartementet hever vi kostnadsrammen med 50 pst., noe som utløste stor aktivitet hos samskipnadene. I 2024 var det over 4 000 boliger under bygging. Til neste år hever vi tilskuddssatsen til 40 pst. og bevilger midler til over 3 000 boliger. Vi leverer dermed på Hurdalsplattformen og legger opp til stor aktivitet i de neste årene. Denne satsingen vil komme hele landet til gode og sikre enda flere studenter mulighet til å bo og sove godt som til «Soa roa lite barn, soa roa barnet».

Videre til opposisjonen. Det blir blant annet sagt her at det er grendeskoletilskudd, men opposisjonen glemmer jo da å ta innover seg at det er Oslo kommune som får det største tilskuddet.

Innlandet fylke ble nevnt her, men Høyre: Det er ingen naturlov å sentralisere. Det er et politisk valg, og Senterpartiet har synliggjort godt i Innlandet fylkesting hvordan man kunne opprettholdt tilbudsstruktur og fortsatt satset på utdanning, men det virker som Høyre prioriterer næringsliv når det passer dem selv, ikke når det er rekruttering til Dokka Fasteners eller gode næringstilbydere i Nord-Gudbrandsdalen. Og det er mange interessante kutt i opposisjonen, enten det er ABE-kutt eller gjeldssletting eller barnehagepris, som Høyre og Fremskrittspartiet må svare for. Takk for debatten og god jul til komiteen.

Linda Hofstad Helleland (H) [12:52:46]: Jeg synes at det har vært en litt merkelig debatt. Siste halvdel av debatten her har handlet om angrep på Høyre, om angrep på Høyres skattepolitikk. Som ny i komiteen trodde jeg vi skulle diskutere hvordan vi skal gi barna våre mer kunnskap og grunnleggende ferdigheter til å møte et samfunn og bli aktive samfunnsborgere og stå i arbeid. Og så får vi bare massive angrep på Høyres skolepolitikk. Det vitner vel om de manglende ambisjonene denne regjeringen har på skolefeltet.

Det er veldig mye prat, og dessverre er det sånn at det siste året har skolepolitikken i Norge og skoledebatten handlet om skjerm og russeklær. Det er viktig nok, men vi som sitter i salen her, har faktisk et ansvar for å gi våre elever de grunnleggende ferdighetene i å lese, skrive og regne ordentlig og gjøre dem rustet nok til å komme ut og stå i et arbeidsliv og ikke falle utenfor. Altfor mange faller fra skolen, det er altfor mange som ikke fullfører videregående skole. Vi er nødt til å begynne å snakke om kunnskap, og hvordan vi setter elevene våre i stand til å lære de grunnleggende ferdighetene, og det er derfor Høyre prioriterer at ungene skal lære mer i skolen. Det er derfor vi prioriterer ekstra naturfagstimer og satser på læreren, ikke minst med fordypning i realfag. Det er derfor vi satser på tidlig innsats og talentsentre, ikke minst i realfag.

Norge står overfor en realfagskrise. Det er ikke bare en krise for norsk skole. Det er en krise for samfunnet vårt. Jeg kunne ønsket meg en kunnskapsminister som hadde snakket mer om hvordan vi skal løse den krisen, som hadde snakket mer om hvordan vi skal sette elevene i stand til å ta videregående utdanning, til å ha lyst å gå videre innenfor høyskoler og universiteter, og til å ta fatt på et arbeidsliv. Da må vi ha en kunnskapsminister og en regjering som evner å ta tak i de viktigste utfordringene, og som evner å gjøre noe med det. Det er nok prat.

Jeg blir skuffet. Når vi har en debatt om neste års statsbudsjett for skole- og kunnskapsområdet, er det angrep på Høyres skattepolitikk som er regjeringens fremste våpen. Det er trist. Jeg håper at vi kan gå inn i det nye året og få et halvår der vi diskuterer hvordan skoleresultatene og elevferdighetene skal bli bedre.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:56:11]: I Høyre gjør vi det viktigste først. Derfor prioriterer vi kunnskap og kvalitet. Vi prioriterer etter- og videreutdanning for lærere. Vi prioriterer at ungene våre skal lære å lese, skrive og regne skikkelig, og vi er opptatt av å prate om det i denne debatten. Derfor er vi også kritiske til dagens regjering, som prioriterer skolebygg, skolemat og skolefritid.

Det er ikke Høyre som har nevnt grendeskoletillegget i denne debatten. Det er det Senterpartiet som har gjort. Vi har snakket om skolebygg, og det er et faktum at dagens regjering prioriterer eller premierer kommuner etter antall skolebygg framfor etter hvor mange elever som fullfører og består videregående skole, for eksempel.

Selvfølgelig er det sånn at Oslo kommune får mest penger når regjeringen prioriterer antall skoler, for det er jo i Oslo det er flest skoler. Så kom ikke her og skyld på Høyre for at det er feil prioriteringer. Det er jo en logisk konsekvens av regjeringens egen politikk.

Det har kommet spørsmål om hvordan Høyre skal kunne prioritere forskning i en eventuell ny borgerlig regjering. Da er jo svaret åpenbart. I åtte år i regjering leverte de borgerlige partiene god forskningspolitikk og god politikk for høyere utdanning. Vi leverte to langtidsplaner for forskning og høyere utdanning, der vi husket på hva som står i handlingsregelen, nemlig at pengene skal brukes til infrastruktur, kunnskap og kompetanse for framtiden. Det har denne regjeringen fullstendig glemt.

En siste ting: Hvis vi skal få råd til å utvikle god politikk for framtidens skole- og utdanningssektor, tror jeg ikke det er den sittende regjeringen vi skal lytte til. Det er mange ting som tilsier at det ville være klokt å se hen til hva vi selv har gjort før. Det er sånn at hvis ungene skal lykkes i dagens samfunn og i framtiden, er det det å lese, skrive og regne som er det aller viktigste. Det er kun da du fullfører og består videregående skole og kommer ut i arbeidslivet. Hvis vi ikke lykkes med det, lykkes ikke det norske samfunnet. Det er derfor vi prater om det viktigste først, og det er derfor vi stiller kritiske spørsmål til en regjering som gjør alt annet enn å tenke på det aller viktigste først. Det er ingen tydelig retning i Støre-regjeringens skolepolitikk. Det er snakk om alt som er hyggelig, alt som er lettvint, men det koster å lære, og det tjener samfunnet på.

Elise Waagen (A) [12:59:26]: Med respekt å melde kan jeg ikke huske at noen av Arbeiderpartiets representanter har nevnt skattepolitikk en eneste gang. Men jeg kan jo skjønne at det kan være litt klamt å stå til ansvar for sin egen skolepolitikk, når man ser de triste resultatene som det har gitt. Allikevel insisterer Høyre på mer av det samme. De insisterer på det de kaller for en realfagsatsing. Deres gamle realfagsstrategi viser at den hadde liten effekt og ikke målbare endringer. Dette står ikke til troende.

Denne regjeringen har levert satsinger, vi har tatt mobilen ut av klasserommene for å få konsentrasjonen tilbake, flere fysiske lærebøker, vi har satset på en mer praktisk og variert skole. Og vi har kraftfulle tiltak for rekruttering av lærere.

Jeg synes det gode sitatet til lederen av Utdanningsforbundet fortjener å gjentas. Høyre er litt som en trassig veggpynt som insisterer på gamle sanger om igjen.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:00:41]: Jeg ble forundret over et innlegg nå fra Høyre. Høyre er nødt til å tåle en debatt om det de har levert i regjering gjennom åtte år, knyttet til resultatene i norsk skole. Det er de resultatene vi nå gjør alt vi kan for å rydde opp i. Vi ser en norsk skole med dårlige faglige resultater, dårlig motivasjon og dårlig trivsel, og det har med deres politikk å gjøre. Over ett år i denne stolen har vist meg at det har mer med deres politikk å gjøre enn jeg noensinne hadde forestilt meg. Det er så alvorlig på så mange områder, og det er oppsiktsvekkende at de ikke tar inn over seg den alvorlige utviklingen vi har sett de siste ti årene.

Norske elever har aldri scoret dårligere på matematikk enn i PISA-prøven gjennomført våren 2022. Minst 40 pst. av elevene presterer lavt på minst ett av fagområdene lesing, matematikk og naturfag. De har gått nesten ti år i norsk skole uten å lære det de trenger videre i livet, de fleste av årene i en skole styrt av Høyre og Fremskrittspartiet – åtte av ti. De tok PISA-testen i skoleåret som startet høsten 2021, og likevel mener Høyre at alt burde være som i – ja, nettopp – 2021.

Høyre tar overhodet ikke inn over seg at PISA og en rekke andre undersøkelser viser at utviklingen av norsk skole har gått feil vei siden 2015. Høyres skolepolitikk er en del av problemet, ikke løsningen. Elevene i norsk skole trenger ikke bare enda flere timer, mer skjerm og en brøkdel lærerspesialister. De trenger bedre timer, mer motivasjon og mer konsentrasjon i klasserommet for at alle skal lære mer og bedre.

Derfor satser vi for fullt på praktisk undervisning og på infrastrukturen i klasserommene for å få det til, om det så er utstyr, lokaler eller gode metoder som gjør at det kan gjøres i de tradisjonelle fagene. Det handler om lesing, det handler om fysiske lærebøker fordi forskning viser oss helt tydelig at det er viktig for at de skal kunne lese. All forskning tilsier det, og derfor satser vi på det. Vi satser også på skolebibliotekene, opp fra 17,5 mill. kr i høyreregjeringen – nesten ingenting. Vi gjør det – det er gjerne ikke nok, men vi gjør det til 50 mill. kr, for vi ser at det er så viktig.

Vi er ikke ferdige. Vi må gjøre langt, langt mer, og ikke minst må vi kjempe mer for balansen mellom skjerm og bok, og for at de skal kunne lære seg de grunnleggende ferdighetene enda bedre. Det kjemper vi for, og det gjennomfører vi i dette budsjettet som nå ligger foran oss og ikke minst i satsing på lærerne, som er det aller, aller viktigste.

Statsråd Oddmund Hoel [13:03:29]:

Det står ein friar uti gar’e,

mor lilla. Hau hau!

Kor mange pengar haver han,

du mi dotter Dalia?

Det er spørsmålet me frå regjeringspartia stiller oss meir og meir når me høyrer opposisjonen her snakke. Når dei borgarlege partia skal finne saman, kan det vere ein fare for at det blir slik som dette:

Mannen og kona sette seg ned,

talte om nytt og gamalt.

Aldri eg visste at du var så vreid

før enn vi kom til samans.

No blei det litt mørkt gjennom debatten her. La oss no sjå mot lysare tider. Vi går inn i jula, det blir lysare og finare utover våren. La oss no tenkje fram til vi kan kome dit.

Bind dykk ein blomekrans.

Sit ikkje stur og tung,

syn at du òg er ung,

veks fri som fagre lyng,

dans no og syng.

– Og god jul!

Margret Hagerup (H) [13:04:43]: Jeg skal ikke dra ut debatten for lenge, men det må bare kommenteres at kunnskapsministeren klarer å si at det er Høyres feil at det er som det er i skolen, etter at de har hatt styringen i tre og et halvt år. Da er det fristende å spørre hva de har brukt de tre og et halvt årene på, og hvor de faktiske tiltakene fra regjeringens side på å snu dette er.

Linda Hofstad Helleland (H) [13:05:23]: Jeg ble fristet til å utfordre kunnskapsministeren helt konkret. Når hun stiller en så alvorlig diagnose på norsk skole – alle problemene og at det meste går i feil retning – har jeg lyst til at kunnskapsministeren skal komme opp hit og fortelle alt om konkrete initiativer og hva hun faktisk har gjort for å bedre de grunnleggende leseferdighetene, for å styrke kunnskapen i skolen og for at elevene lærer mer.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:06:05]: Det er fascinerende at når debatten definitivt går mot sluttspurt, våkner Høyre, tegner seg og har flere friske innlegg. Poenget med at Høyre må ta sin del av ansvaret for dårlige testresultater, er at Høyre, både fra denne talerstolen og ved replikkene, drar opp alvorlige resultater som kom etter deres vakt, etter tester i 2022, tester i 2015 – flere tester som dokumenterer og kartlegger hvordan elevenes læring har utviklet seg over tid – nettopp da Høyre hadde styrt i åtte år. Det er en del av statsrådens analyse som er helt grunnleggende, og som Høyre virkelig bør sette seg inn i.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har gjort en rekke tiltak for å rydde opp. Det har jeg dessverre ikke tid til å gå gjennom nå, men for leseferdigheter er det bare å lese strategien. Se på de pengene som er satt av i 2025-budsjettet, og ha tiltro til at lærere nå skal følge opp dette og sette i gang gode lesetiltak i hele landet.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:07:21]: Jeg forstår at representanten fra Høyre som var oppe her i stad, er ny i komiteen og ikke har fått med seg de store debattene vi nettopp har hatt i denne salen knyttet til tingenes tilstand i den norske skolen, og ikke minst om veien videre. Det viktige nå er at vi lærer av historien, ikke spiller de gamle sangene om igjen eller produserer de gamle løsningene om igjen.

For å si noen ting helt konkret: Vi har satset på bøker i skolen, for vi vet at det er veldig viktig. Det viser klar forskning og tilbakemeldinger fra lærere oss. Der ser vi at Høyre velger å legge moms på barnebøkene. Vi har fjernet mobilen som forstyrrende element i klasserommet, for å få økt konsentrasjonen og læringen i klasserommet. Der ser vi at det fra Høyre har vært av og på, av og på, og delvis motstand, delvis ikke. Det er bare for å nevne noe.

Som jeg var inne på i mitt tidligere innlegg, er det viktig å styrke infrastrukturen for å kunne ha mer praktisk undervisning i klasserommene, også i alle de teoretiske fagene. Det har vi nettopp gjennomført. Vi styrker lokale potter knyttet til utstyr og arealer og ikke minst til det å bruke gode programmer for å lære mer praktisk i undervisningen.

Jeg vil gjerne invitere representanten til et lengre foredrag, for jeg skal ikke bruke mer tid til dette nå, og jeg ser at en ny komité har gjort seg klar til det som gjerne er den siste debatten for året.

Vi gjør dette for å styrke motivasjonen for læring i klasserommet, for vi trenger å snu den utviklingen vi har sett under Høyres tid.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:09:16]: Høyre overtok regjeringskontorene i 2013, etter åtte år med Arbeiderpartiet i regjering. Da resultatene kom i 2015, som det vises til her, tok Høyre kraftfulle grep. Vi satset historisk på etter- og videreutdanning av lærere. Vi innførte en femårig masterutdanning for lærere. Vi innførte en lærerspesialistordning. Vi hevet karakterkravet for lærerstudenter til fire i matematikk. Vi satset på realfag. Nettopp derfor lyktes jo vi. Vi så også at flere elever kom på skolen. Flere fullførte og besto videregående opplæring med Høyre i regjering. Det denne regjeringen har gjort, er aktivt å nedprioritere naturfag, de har avskaffet lærerspesialistordningen, svekket kravene til lærerne, svekket etter- og videreutdanning og stemt mot en realfagsstrategi.

Hege Bae Nyholt (R) [13:10:34]: Jeg ønsket god jul for tidlig – sånn kan det gå.

Det er faktisk forskjell på om det er høyresiden eller venstresiden som sitter med makten. Det har bl.a. barnehageforhandlingene bevist. Det handler om dette: Skal vi prioritere penger til bemanning, eller skal vi prioritere mer teori inn i skolen? Det er klart at dette er store, viktige politiske diskusjoner – som fikk litt aktualitet ved at vi nok har illustrert behovet for skolemat også for politikere. Temperaturen kom lenge etter at lunsjtid var passert. Det anser jeg som et godt argument for at vi jobber felles for å sikre gratis skolemat for alle.

Jeg takker for debatten, og takker komiteen for en god innsats.

Øystein Mathisen (A) [13:11:28]: Jeg føler at jeg må korrigere representanten Jønnes om at vi ikke holder oppe trykket på etter- og videreutdanning. Det gjør vi. Vi gjør det tilgjengelig for dem som jobber i barnehage, og vi gjør det også for nye yrkesgrupper. Denne ordningen ble innført da Høyre valgte å avskilte masse dyktige, gode lærere som sto ute i norsk skole. Vi fjernet den avskiltingen, men vi beholdt ordningen, for å holde oppe trykket på enda mer etter- og videreutdanning. Vi satser på kunnskap. Vi satser på læreren, mer tillit til læreren, mer tid i klasserommet. Dette er ting som betyr masse for kvaliteten i norsk skole. Vi gjør også noe med at vi ser et alvorlig motivasjonstap blant norske elever, ved å lage en mer praktisk og variert skole der flere kan lykkes. Vi satser på utstyr, momskompensasjonsordning – masse tiltak som betyr kvalitet, bedre læring, mer motiverte elever og et Norge som er bedre rustet for framtiden.

Takk for debatten.

Rune Støstad (A) [13:14:04]: Norsk økonomi står stødig, og næringslivet leverer sterke resultater. Norske bedrifter setter stadig eksportrekorder, og overskuddet i industrien er rekordhøyt. Vi har fortsatt høye investeringsnivåer, også etter 14 rentehevinger. Det viser at vi har et næringsliv som satser i Norge.

Dette er først og fremst takket være norske bedrifter og dyktige arbeidstakere, men det er også resultatet av en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk som støtter opp under vekst, trygghet og omstilling.

For oss i Arbeiderpartiet handler det om å skape og dele. Vi legger til rette for at næringslivet kan vokse og utvikle seg, samtidig som vi sørger for at verdiene som skapes, fordeles rettferdig og gir god velferd. Det står i sterk kontrast til de som tror løsningen er skattekutt for de rikeste. Vi satser på rammebetingelser som virker, på trygghet, forutsigbarhet og samarbeid med næringslivet.

Vi står midt i en stor omstilling. Vi skal kutte utslipp, utvikle ny industri og skape arbeidsplasser i hele landet. Det er nettopp det vårt budsjett leverer på. Vi styrker grønt industriløft med satsinger på batterier, mineraler, skog og havvind. Vi legger til rette for at industrien i Norge skal være konkurransedyktig, nå og i framtiden. Til våren skal vi fortsette å sette viktige bedrifter på dagsordenen når vi leverer en ny industrimelding.

Vi tar vare på ryggraden i norsk næringsliv: fisk, havbruk og landbruk. Landbruket får et historisk løft med denne regjeringen. Vi øker inntektene for bonden og sikrer sterkere matproduksjon og beredskap over hele landet. For sjømatnæringens del sørger vi for at kystsamfunnene får mer igjen for havbruket. Det styrker kommunenes økonomi og velferden for innbyggerne. Samtidig legger vi til rette for videre vekst i sjømatnæringen, en av Norges største og viktigste eksportnæringer.

Næringspolitikk handler ikke bare om de store selskapene. Næringsstrukturen i Norge består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Innovasjon Norge får økte midler til oppstartsbedrifter, kompetanseheving og internasjonalisering. Det er politikk som vil gi resultater.

Vi har også lansert tiltak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen, med økte ressurser til Konkurransetilsynet og et nytt markedsetterforskningsverktøy. Det handler om å styrke konkurransen, få ned prisene og sikre et bedre utvalg, noe som betyr mye for folks økonomi i hverdagen.

Forutsigbarhet er avgjørende for næringslivet. Derfor holder vi selskapsskatten stabil og avvikler midlertidig arbeidsavgift fra 1. januar neste år, slik vi har lovt. Norge har lavere selskapsskatt enn gjennomsnittet i OECD. Det gjør oss konkurransedyktige, samtidig som vi kan investere i framtiden.

Det er summen av gode rammebetingelser, samarbeid med næringslivet og en aktiv stat som gjør Norge til et attraktivt sted å investere. Vi skal aldri være billigst, men vi kan være best på kompetanse, teknologi og samarbeid.

Dette budsjettet tar hele Norge i bruk. Vi satser på de store industrimulighetene i hele landet, på små og mellomstore bedrifter i distriktene og på gründere som utvikler framtidens løsninger. Vi styrker matproduksjonen, bygger opp nye næringer og legger til rette for grønn omstilling.

Noen mener at næringspolitikken bør være mindre aktiv, særlig innenfor det grønne skiftet. Fremskrittspartiet, f.eks., kutter kraftig i virkemidler for dette i sitt alternative budsjett. Arbeiderpartiet mener derimot at en aktiv stat er avgjørende for å skape trygge arbeidsplasser, utvikle ny teknologi, kutte utslipp og støtte næringslivet i viktige omstillinger. Privat kapital skal lede an, men vi må ha en aktiv stat som stiller opp og deler risikoen der det er nødvendig.

Vårt arbeid for å styrke verdiskapingen inkluderer alle, fra fiskere og bønder og gründere til industriarbeidere over hele landet. Vi styrker og styrer Norge gjennom krevende tider med en aktiv næringspolitikk som bygger framtidens arbeidsplasser og verdier i hele landet.

Nikolai Astrup (H) [13:25:15]: Høyre har ambisjon om at Norge skal være et av de mest attraktive landene i verden å starte og drive bedrift i. Vi har teknologi, kompetanse og kapital, et godt utbygget sikkerhetsnett og god tilgang til internasjonale markeder, bl.a. gjennom EØS-avtalen. På mange områder har vi også naturgitte forutsetninger som gir oss et bedre utgangspunkt enn de fleste.

Norge er et lite land, men vi er likevel verdensledende innen enkelte bransjer og nisjer, f.eks. havbruk, petroleum og aluminiumsproduksjon. De neste tiårene vil det være behov for å omstille norsk økonomi. Petroleumsindustrien vil bli mindre viktig som motor for økonomien enn den har vært de foregående tiårene, uavhengig av om man, som Høyre, mener selskapene skal fortsette å lete etter nye ressurser, eller om man ønsker å sette sluttstrek nå. Det skyldes at norsk sokkel er moden. Oljeproduksjonen har falt betydelig siden toppen for 25 år siden. Gass har overtatt, men uten nye funn vil også gassproduksjonen falle markant fra 2030. Det er derfor mer prekært enn på lenge at vi legger til rette for nye typer bedrifter, og at det innføres konkurransedyktige rammebetingelser for både oppstartsselskaper, selskaper i skaleringsfasen og etablerte bedrifter og industrier.

Første punkt bør være å sikre at skattesystemet er konkurransedyktig med land det er naturlig å sammenligne seg med. Høyre mener derfor at formuesskatten på arbeidende kapital bør fjernes helt, slik man har gjort i nesten alle andre europeiske land. Formuesskatten på arbeidende kapital har liten betydning for omfordelingen i Norge, som i all hovedsak ivaretas av velferdsordninger og omfordeling av andre skatter, men den utgjør en betydelig konkurranseulempe for bedrifter som eies og utvikles av mennesker som er bosatt i Norge.

For å utvikle fremtidens suksessbedrifter er det også behov for å tiltrekke seg talent og kompetanse fra andre land. Exitskatten er blitt et betydelig hinder for dette, og den må endres, slik at den sikrer likebehandling mellom dem som bor her, og dem som flytter ut.

Høyre mener også at opsjonsbeskatningen må bli bedre, slik at den omfatter flere bedrifter enn i dag. Mange bedrifter som ikke har mulighet til å konkurrere på lønn i kampen om de skarpeste hodene, kan med opsjoner likevel tiltrekke seg kompetansen de har behov for.

Kapitalmarkedet i Norge fungerer godt for store, etablerte bedrifter, men mindre godt i distriktene og for oppstartsselskaper. Virkemiddelapparatet i Norge er omfangsrikt og kan med fordel spisses for å utløse mer privat risikokapital, særlig i tidlige faser. Høyre foreslår å styrke Investinors fond i fondmandat og avvikle direkteinvesteringsmandatet over tid. Vi tror dette vil bidra til å utløse større private investeringer i norske venturekapitalmiljøer, der forutsetningene for å plukke vinnerbedrifter er større enn om staten skal gjøre dette selv. Ambisjonen må være at Investinor kan spille samme rolle for norske venturekapitalfond som Argentum gjorde for PE-fond for 20 år siden.

Høyre mener det er behov for å satse mer på forskning og utvikling, kunnskap, kompetanse og digitalisering. De siste årene har denne satsingen dabbet av, i en tid der det er behov for det motsatte. Det er mangel på mennesker med teknologisk kompetanse i Norge i dag, og Høyre mener både at universiteter og høyskoler bør prioritere slike studieplasser høyere, og at kunnskap om teknologi og kunstig intelligens må være en integrert del av studieløpet for langt flere studieretninger. Det er f.eks. vanskelig å se for seg at fremtidens leger ikke må forholde seg til kunstig intelligens.

Høyre foreslår også en medfinansieringsordning for Digital Europe-programmet. Norge har betalt en dyr inngangsbillett for å delta i programmet, men uten en medfinansieringsordning vil det være begrenset hva norske aktører kan få ut av billetten.

Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for nesten 800 mrd. kr hvert eneste år. Hvordan vi bruker de pengene, har enorm betydning for hvor effektiv og innovativ offentlig sektor blir, men også for hva slags næringsliv vi får. Innovasjonsgraden i offentlig innkjøp må opp, og flere må benytte seg av potensialet som ligger i innovative anskaffelser. Dersom vi lykkes med å koble innovasjonsevnen som ligger i norske oppstartsselskaper og små og mellomstore bedrifter, med offentlig sektors behov, vil det være vinn-vinn for utviklingen av både næringslivet og offentlig sektor.

Gode og stabile rammevilkår er nøkkelen til suksess for norske bedrifter. De siste årene har vi dessverre opplevd det motsatte. Politisk risiko er blitt et tema for næringslivet. Utenlandske investorer har solgt seg ut av en rekke bedrifter og prosjekter. Investeringer er lagt på is. Bedriftseiere stemmer med føttene og forlater landet. Gründere gjør opprør. Det vil ta tid å gjenreise tilliten til Norge som et attraktivt land å investere og satse i. Men dette er menneskeskapte utfordringer. Heldigvis er politikk en fornybar ressurs, og neste år er det valg. Men dette tar jeg opp Høyres forslag.

Per Olav Tyldum (Sp) [13:36:48]: Næringspolitikken skal bidra til å løse mange av de store utfordringene vi har i samfunnet. Norge har et sterkt, mangfoldig og geografisk spredt næringsliv. Store og små bedrifter over hele landet samarbeider og konkurrerer. Vi har et næringsliv og en industri som på enkelte felt er helt i verdenstoppen.

Privat eierskap skal være hovedregelen i det det norske næringslivet. Statlig eierskap vil innenfor enkelte områder være riktig å bruke for å sikre nasjonal kontroll over energi- og naturressurser, infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk økonomi.

Norge er et land som er rikt på naturresurser. Bruk, foredling og klok forvaltning av disse har gjort oss til det landet vi er i dag. Senterpartiet mener bærekraftig bruk av naturressursene våre må ligge fast, også når vi skal prioritere og bygge for framtiden.

Stortinget vedtok i vår en ny kvotemelding. For Senterpartiet er det viktig å gi forutsigbarhet for fiskerinæringen og sikre bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs kysten. Til tross for dette vil en betydelig nedgang i kvoter på sentrale fiskeslag ramme norske fiskerier langs kysten. Dette preger spesielt Finnmark, og jeg er glad for at regjeringen har foreslått en tiltakspakke i saldert budsjett for 2024. Det er viktig at de fiskeriavhengige lokalsamfunnene får hjelp til å stå gjennom en krevende tid.

Norsk havbruksnæring er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Større volum, bedre priser og lav valuta har igjen gitt rekordomsetning og høy lønnsomhet. Målet må være å legge til rette for at vekst, større verdiskaping og økte eksportinntekter skal være utviklingstrekkene også i årene som kommer, men veksten må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte.

Dyrevelferdsmeldingen vil komme nå på fredag. Jeg er glad for at havbruk også vil være en sentral del av den meldingen, og ikke minst for at havbruksmeldingen om framtidens havbrukssystem blir lagt fram til neste år.

Matsikkerhet og beredskap fortjener oppmerksomhet og prioritet. Det er ikke tvil om at verdens matvaresituasjon er mer usikker enn noen gang. Det er en forpliktelse gjennom FN-konvensjonen at vi som land må sørge for å produsere mat til egen befolkning.

Under årets jordbruksforhandlinger ble det landet en avtale på i overkant av 3 mrd. kr. Avtalen legger til rette for en styrking av norsk matproduksjon i sin helhet. I de tre siste forhandlingene har det vært viktig å prioritere budsjettøkning framfor økte matpriser.

Senterpartiet mener at bondens inntektsmuligheter er en viktig forutsetning for å sikre norsk matproduksjon, matsikkerhet og beredskap. I tillegg er landbruket viktig for Distrikts-Norge, for at det skal være bosetting, arbeidsplasser, matproduksjon og forsyningssikkerhet i hele landet.

Husk at 3 pst. av totalt norsk landareal er dyrket mark. To tredjedeler av dette er best egnet til grasproduksjon. Det resterende er egnet til korn, poteter og grønnsaker. Kanaliseringspolitikken handler om å legge til rette for de ulike produksjonene der de er best egnet. Som eksempel er 90 pst. av arealet i Østfold egnet til korn, mens i Møre og Romsdal brukes 95 pst. av arealet til grasproduksjon. I tillegg har vi rikholdige beitelandskap.

Senterpartiet ønsker en fortsatt vekst av plantebasert mat, men det kan ikke gå på bekostning av husdyrproduksjonen, slik bl.a. Høyre vil. Partiet viser i sitt alternative budsjett at den norske bonden skal pålegges CO₂-avgift på en biologisk produksjon. Drikkekartongavgiften skal gjeninnføres. Pristilskudd på melk reduseres med en kvart milliard, og jordbruksavtalens ramme reduseres med 1,7 mrd. kr. Når Bionova i tillegg foreslås nedlagt, er argumentet fra Høyre rundt en klimasatsing i landbruket vanskelig å forstå.

Jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat. Det betyr matproduksjon på våre naturgitte ressurser over hele landet. Med Høyres forslag til budsjett innrettes landbrukspolitikken til noe virkelighetsfjernt som ikke tar inn over seg de forutsetningene vi har i landet til å produsere mat. Det kan umulig gi trygghet dersom krisen inntreffer.

Språkrådet har kåret «beredskapsvenn» til årets ord, og jeg støtter forslaget som er omtalt i en leder i en herværende avis om at det er gode grunner til å benevne den norske bonden som en fremragende beredskapsvenn.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:47:58]: Når man snakker om norsk næringslivs konkurransefortrinn, havner man fort i en debatt om kraftpriser og skatter. Det er vel ingen hemmelighet hva Fremskrittspartiet mener om regjeringens kraftpolitikk og skattepolitikk, så jeg skal ikke rippe opp i den debatten. Det som derimot har vært et underkommunisert konkurransefortrinn i Norge, er at vi har hatt åpenhet i våre politiske prosesser, og at samarbeidet og tilliten mellom myndighetene og næringslivet har vært sterkt. Det er svært alvorlig at den tilliten ble brutt ned under den rød-grønne regjeringstiden gjennom dårlig utredede endringer i rammevilkår og drastiske skatteendringer med tilbakevirkende kraft.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett bygger vi en stat som er på lag med næringslivet, framfor å ta fra næringslivet. Med økonomisk handlefrihet gjennom skattelettelser og avgiftskutt vil Fremskrittspartiet skape trygghet for folk i hverdagen. Vi kutter i offentlige utgifter og har tydelige prioriteringer i vårt budsjettalternativ. Fremskrittspartiet vil sikre forutsigbarhet for næringslivet. Det er viktig å gi bedriftene økonomisk handlefrihet til å styre sin egen hverdag.

Fremskrittspartiet vil forme et samfunn som legger til rette for vekst, ikke et skattesystem som vrir investeringene bort fra Norge. Fremskrittspartiet vil gi næringslivet mer økonomisk handlefrihet gjennom reduksjon i beskatningen og trygghet gjennom forutsigbare rammevilkår. Norske bedrifter er arbeids- og velferdsmaskiner, og regjeringen har gjort det vanskeligere og mindre attraktivt å investere i dem. Fremskrittspartiet kutter skatter med om lag 39,5 mrd. kr og avgifter med 15,8 mrd. kr, samtidig som vi gjør store kutt i regjeringens aktive næringspolitikk og grønne subsidier. Fremskrittspartiet vil gjøre det lettere å drive og investere i norsk næringsliv.

Den viktigste jobben vi som næringspolitikere gjør, er å tørre å la næringslivet få være i fred. For hver regulering, innstramming og skatteøkning trykker vi litt hardere på bremsen i næringslivet. Trykker vi for hardt, stopper næringslivet opp. Derfor legger Fremskrittspartiet fram et budsjett som gir større økonomisk handlefrihet og større forutsigbarhet til næringslivet. Det gir næringslivet muligheter for vekst. Det er markedsmekanismene som peker ut vinnere i næringslivet, framfor politikere gjennom såkalt aktiv næringspolitikk.

Fremskrittspartiet har mer tro på at private investorer gjør de gode investeringene, framfor at Støre, Vedum og Myrseth gjør det. Derfor kutter vi i virkemiddelapparatet og gir tilbake til næringslivet i form av skattelettelser. Gjennom å tilrettelegge for privat kapital er det markedet og investorene selv som peker på prosjektene de har tro på, og ikke minst bærer de risikoen selv, framfor at risikoen havner hos skattebetalerne.

Fremskrittspartiet vil ha mindre statlig innblanding. Næringslivet klarer seg best når de får være i fred, og det er også når vi lar næringslivet være i fred, at vi får mest igjen fra dem. Det næringslivet etterspør, er at vi lar dem være mest mulig i fred ved å lette på skattetrykket. Det er nettopp det Fremskrittspartiet gjør i vårt alternative budsjett.

Ved en inkurie er kuttet for avvikling av grønn industrifinansiering lagt på kapittel 2421, post 55, i innstillingen. Riktig plassering av kuttet er kapittel 2460, post 58.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:58:54]: Omstillingen av Norge går altfor sakte. Det er ikke mangel på kapital i Norge, men den må vris i en mer bærekraftig retning. I dag går den private kapitalen i mye større grad til utvinning av olje og gass, og for så vidt eiendom i stort monn, enn til grønne næringer og klimatiltak. Vi er på vei et helt annet sted enn det resten av verden er, hvor det nå investeres nær dobbelt så mye i ren energi som i fossil energi. Offshore Norge forventer et svært høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel i 2025, mens klimaprosjekter i industrien legges på is fordi det er usikkerhet rundt tilgang på kraft og rammevilkår. Det er på tide at vi i Stortinget spør oss selv hvor Norge står den dagen markedet for alvor snur i retning av grønne løsninger. Jeg er redd for at hvis vi ikke snur dette oljetankskipet som vi er, i tide, vil vi ikke lykkes med grønn omstilling, og vi spiller russisk rulett med norsk konkurransekraft i en tid preget av geopolitiske spenninger. Det er uansvarlig politikk.

SV tar derfor ansvar og setter fart på omstillingen gjennom budsjettforhandlingene med regjeringen. Med enigheten tar vi et langt steg nærmere klimamålene med bl.a. et krafttak for utslippskutt og omstilling av industrien. Vi har satt sammen en virkemiddelpakke som styrker hele verdikjeden for utslippsfri industri i Norge. Virkemidlene vil bidra til at den eksisterende industrien både kutter store utslipp og sparer mer energi som i dag går tapt i form av spillvarme fra industriprosesser. Det gjør vi ved at regjeringen har fått i oppdrag å utforme et nytt støtteprogram for å kutte store utslipp og oppnå negative CO₂-utslipp innen industri og avfallshåndtering og legge til rette for å utvikle infrastruktur for fangst, transport og lagring av CO₂ rundt omkring på industristeder. Dette vil bygge grønne verdikjeder, kutte utslipp og sørge for at industrien kan spare store mengder energi ved at fabrikkene bruker og gjenbruker ressurser i sirkulære prosesser.

SV fikk også gjennomslag for at Enova skal sikre mye større utslippskutt enn tidligere og prioritere utslippskutt i alle sektorer, slik at de også kan bidra til omstilling av industri med kvotepliktige utslipp. Samtidig får de midler til å modne fram prosjekter for utslippskutt i industrien.

Norsk industri er avgjørende for at det skal kunne bo og leve folk i hele landet. Dette er hjørnesteinsbedrifter som leverer viktige produkter inn i den grønne omstillingen som skjer i landene rundt oss. Det er derfor vanskelig for meg å forstå hvorfor særlig Fremskrittspartiet tar til orde for å la disse bedriftene seile sin egen sjø på vei inn mot nullutslippssamfunnet.

SV tar også ansvar ved å legge til rette for en bedre planlegging av omstillingen bort fra olje og gass, som vi vet at kommer, som klimautvalget har anbefalt oss å gjøre. SV fikk gjennomslag for at det skal settes ned et offentlig utvalg som skal utarbeide en strategi for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, industriell utvikling og næringslivets konkurransekraft, særlig i lys av at produksjonen av olje og gass på sikt vil avta. Det arbeidet ser jeg fram til, for vi trenger en plan for overgangen fra å være en oljenasjon og til framtidens næringsstruktur, som består av både eksisterende og ny industri.

Havbruk, og spesielt kystfiske og fiskeri, er hjørnesteinene i samfunnet vårt. I dag er det krevende for mange kommuner fordi fiskeressursene samles på stadig færre hender, og det er stadig færre kystsamfunn. Det er krevende, også fordi vi ikke har vært gode nok på å prioritere livet i fjordene våre. Både oppdrettsnæringen og cruiseturismen truer villfisken og andre arter som lever der. En utslippsfri oppdrettsnæring med god dyrevelferd som ikke forurenser fjordene våre eller skader villaksen, vil bidra positivt i en verden som trenger mer bærekraftig mat. Derfor er det avgjørende for SV at vi rydder opp i hvordan oppdrettsnæringen forvaltes, og vi prioriterer også gjennom vårt forslag til alternativt budsjett nettopp strengere krav til oppdrettsnæringen.

Det samme gjelder for primærnæringene, som er viktige for både bosetting og matsikkerhet. Vi vil ha et jordbruk som tar jorden i bruk og holder landet i hevd. Det har lenge vært en negativ trend i norsk jordbruk hvor små bruk går ut av drift. Vi trenger et bærekraftig jordbruk med best mulig dyrevelferd, og det må bli lettere for bruk over hele landet å investere i teknologi som bidrar til mer effektive og miljøvennlige metoder å produsere mat i Norge. Derfor styrker SV både Bionova og Mattilsynet i vårt alternative budsjett.

Geir Jørgensen (R) [14:10:52]: Det er ikke lave skatter og avgifter, deregulering og markedsliberalisme som har gjort Norge til et godt land å bo i, til et trygt land og også et godt land å drive næring i. Det er en samling rundt fellesskapsverdier, om et samfunn der alle skal ha plass, som har gjort at vi er så godt stilt som vi er.

Vi var et velutviklet land lenge før vi fant oljen. Vi hadde folketrygd, vi hadde stemmerett for alle, vi hadde allerede da etablert en velferdsstat. Så er det historien om det norske oljeeventyret. Hva er suksesshistorien? Suksesshistorien er 78 pst. skatt. Det er sånn denne næringen har gjort noe og bidratt inn til vårt samfunn.

Det er da utrolig at de som holder opp dette, står for en politikk der de aller rikeste ikke skal bidra inn. De skal bidra mindre inn i samfunnet med den politikken som høyresiden står for. Vi har altså klart å bygge et samfunn der det er godt å drive næring, der man får arbeidskraft. Den aller viktigste brikken, kompetansen, får de gratis fra storsamfunnet. Den kan de sette i arbeid i bedriftene for å lage produkter og varer og utvikle noe.

Vi i Rødt legger nå fram med et rødt og rettvendt budsjett for næringene bygd på disse verdiene. Skal vi komme oss videre, er vi nødt til å ta vare på det vi har. Å ta vare på primærnæringene er å ta vare på Norge.

Jeg skal nevne tre ting fra det året som vi har bak oss: Vi har sett Stortinget vært beleiret av sinte bønder som har krevd ærlige tall i forhandlingene som staten og bøndene har. Vi har sett fiskerne i Finnmark stenge havner i protest mot en kvotemelding, mot en fiskeripolitikk som denne regjeringen valgte å gjøre opp med høyresiden. Og vi har sett samiske ungdommer stenge ned departement etter departement, tydd til sivil ulydighet i solidaritet med reineiere, som også er næringsutøvere som har mistet sitt næringsareal, sine framtidsmuligheter. Dette er Norge i 2024.

Det står en kamp om ærlige tall. Det eneste ærlige tallet vi har i denne sal, er 360 – 360 næringsutøvere, 360 gårdsbruk, mistet vi i fjor med denne regjeringen. Det er en utvikling som vi ikke kan sitte rolig å se på når vi vet at FN har bedt alle verdens land om å produsere mer mat av hensyn til den situasjonen vi har i verden i dag.

Vi legger fram et budsjett med en satsing på primærnæringene. Vi vet at vi sliter med å få veterinærer til å jobbe i landbruket. Det er mange nok som vil bli veterinærer, men dessverre velger så altfor mange med den utdanningen å gå inn i godt betalte private klinikker for å jobbe med kjæledyr framfor å jobbe i landbruket. Vi ser hvordan kysten sliter med lave kvoter og tilsvarende lav skatteinngang, så vi legger fram en krisepakke til kystkommuner som blir rammet av dette, på 75 mill. kr. Vi skal ha en styrket selvforsyning og et bedre liv for bonden, for fiskeren, for reineieren og for industriarbeideren.

Med det tar jeg opp Rødts forslag og viser til Rødts alternative budsjett.

Alfred Jens Bjørlo (V) [14:15:57]: Eg og Venstre trur på eit Noreg som er bygd nedanfrå. Eg og Venstre trur på eit Noreg der det ikkje finst to køar i næringspolitikken: éin kø til ei tom pølsebu for dei med gode idear, og éin kø til ein trestjerners Michelin-restaurant for dei med gode kontaktar i Arbeiderpartiet og LO.

Det er slik det er i norsk næringspolitikk akkurat no. Mens milliardane flyg til subsidiar og andre særfordelar til statlege aktørar, store bedrifter og etablerte næringar på venelista til LO og Arbeidarpartiet, er Gründer- og Småbedrifts-Noreg og dei nye næringane vi skal leve av etter oljen, i opprør. Ja, med Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV ved roret hamnar dei som vil byggje noko nytt, på «Wall of Shame», ikkje på «Wall of Fame».

Slik kan vi ikkje ha det. Det er ikkje slik vi tar vare på verdiskaparane – dei som gjev alt for å byggje noko nytt, for å skape jobbar for seg sjølv og nokon til og for å byggje verdiar som skaper aktivitet, arbeidsplassar og gode lokalsamfunn på små og store stader over heile landet.

Venstre er på lag med verdiskaparane. Vi skal stå på for dei som ber på «den draumen» om å skape sin eigen jobb, byggje stein for stein og ta ein god idé frå verkstaden eller forskingslabben ut i verda. Desse folka, dei veit at dei tar risiko. Dei veit at det hadde vore tryggare å vere arbeidstakar eller partner i ei stor bedrift, der pengane tikkar inn på konto kvar månad, men dei satsar likevel – fordi dei brenn for noko, fordi dei trur på ein idé, og fordi dei vil vere med på å endre samfunnet og skape ei litt betre verd.

Desse folka må vi heie på, ikkje straffe – ikkje hengje dei opp på ein vegg til spott og spe, ikkje gje dei «næringsforbod» og ikkje gje dei straffeskatt fordi dei er så uheldige å vere norske og ikkje utanlandske.

Verdiar som skal fordelast, må først skapast, og skal dei kunne fordelast i Noreg, må dei skapast i Noreg. Difor er Venstres alternative statsbudsjett eit budsjett for framtidas verdiskaparar, for at dei skal kunne satse og byggje seg store i Noreg.

Det hastar med å omstille landet vårt frå fortidas oljeøkonomi til framtidas fornybare, sirkulære og grøne økonomi. Grøn omstilling handlar om mykje meir enn å byggje såkalla grøne industrilokomotiv. Det handlar om å dyrke fram eit mangfald av nye bedrifter og vekstnæringar som både er berekraftige og har potensial til å skape lønsame arbeidsplassar og auka eksportinntekter.

Difor er Venstres viktigaste bidrag for grøn omstilling og nyskaping i vårt alternative statsbudsjett – og der vi skil oss mest frå dagens regjering – skatte- og avgiftspolitikken. Vi vil gje næringslivet rammevilkår som gjer det mogleg å investere i ny teknologi og framtidas arbeidsplassar, bl.a. ved å kutte formuesskatten på å eige bedrifter, droppe den føreslegne nye exitskatten frå regjeringa og bruke skattesystemet for å sikre kompetent arbeidskraft. Difor foreslår vi lettar for norsk næringsliv og for norske bedriftseigarar på over 10 mrd. kr. Det er både god næringspolitikk og grøn omstilling.

I tillegg styrkjer vi viktige direkte verktøy for grøn omstilling som miljøteknologiordninga, Enova og katapult-ordninga, bl.a. for å gje rom til ein ny helsekatapult .Vi føreslår ei betydeleg satsing på forsking og fleire studieplassar innan IT- og teknologifag, som blir etterspurt spesielt i næringslivet, og vi styrkjer digitaliseringa med bl.a. auka løyvingar til breibandsutbygging.

For kvart år med Arbeidarpartiet og Senterpartiet ved roret, og med SV som slepeanker på skuta, sakkar Noreg lenger etter resten av Norden og Europa i å leggje til rette for framtidas næringsliv. Difor vil Venstre vere ein garantist for ei ny regjering i 2025.

For alle Noregs nyskaparar er det likevel ikkje likegyldig korleis eit nytt fleirtal blir. Vi i Venstre trur, i motsetnad til Framstegspartiet, ikkje at det er mogleg å omstille Noreg til framtida ved å fyre opp endå meir i oljeøkonomien, og heller ikkje ved å kople oss av frå Europa i staden for å kople oss tettare på eller ved å strupe kapitaltilgangen til framtidas næringsliv.

Framstegspartiets næringspolitikk er ei oppskrift på å bli verdas siste, treige dinosaur, om enn det blir ein ganske svær ein. Venstres næringspolitikk handlar om å bli verdas raskaste gaselle. Vi i Venstre vil ikkje, som Høgre, endre lakseskatten ved å gje meir skatt til små og mellomstore norskeigde havbruksselskap og bruke pengane til å gje skattelette til f.eks. kypriotiskeigde gigantkonsern. Ingenting gale sagt om kypriotiskeigde konsern, dei er kjempeflinke, dei òg, men dei treng neppe ei ekstra pengegåve frå Høgres hus.

Høgre skal ha ros for sin omsut for dei store og utanlandskeigde, Venstres svar er å prioritere dei små, nye og norskeigde. Venstres svar er å vere på lag med framtida.

Til slutt vil eg ta opp forslaga frå Venstre i innstillinga. Det er forslaga nr. 1–6, som er fellesframlegg frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, og forslaga nr. 7–9, frå Venstre.

Rauand Ismail (MDG) [14:27:23]: En grønn, framtidsrettet næringspolitikk som sikrer klima og natur handler grovt sett om to forhold: å legge til rette for at gründere og oppstartsbedrifter lykkes og å flytte kraft, kapital og kompetanse fra oljen til andre næringer.

SV klarte å gjøre et daft statsbudsjett litt mindre daft – all ære til dem for det – men de fikk dessverre ikke gjennomslag på næringskomiteens budsjettområder. Hurdalsplattformens punkt om at klima og natur skal være rammen rundt all politikk er det omtrent umulig å se spor av i budsjettet. Dette var regjeringens siste sjanse til å føre en næringspolitikk som bidrar til at vi lykkes i klimapolitikken og lykkes med å sikre naturen. Den sjansen forspilte de.

Det finnes mange eksempler på det. Regjeringen vil kutte klimagassutslipp, men gir fiskebåtene full kompensasjon for økt CO₂-avgift. Regjeringen har nettopp levert en naturmelding, men finansierer enorme naturinngrep i form av brede skogsbilveier og hogst i gammelskog. Regjeringen vil ta vare på Oslofjorden, sier den, men finansierer samtidig bunntråling som ødelegger livsgrunnlaget i fjorden. Regjeringen vil bruke virkemidlene staten har til næringslivets grønne omstilling, men har i år klart å snike inn en setning i budsjettforslaget om at dette ikke er «til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen».

I fjor døde 63 millioner oppdrettslaks i merdene, ofte under store smerter av sykdom, lus og lusebehandling. En så høy dødelighet, 16,7 pst., hadde ført til ramaskrik og krav om akutte tiltak hvis det hadde vært snakk om kyr, griser, sau eller kylling. Dyrevelferdsloven slår fast at fisk er et dyr, og at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare og unødige påkjenninger og belastninger. Den loven brytes daglig i norsk oppdrettsnæring – helt uten at det får konsekvenser. De fleste er enige i at oppdrettsnæringen må redusere dødeligheten, stanse rømmingen og slutte å forurense. Likevel er det få tiltak som tar oss dit. Hadde trafikklyssystemet virket, hadde ikke oppdrettsnæringen vært i dagens situasjon. Det er bra at Stortinget har gitt regjeringen marsjordre om å legge fram en miljøfleksibilitetsordning for oppdrettsnæringen, etter forslag fra Miljøpartiet De Grønne. Vi forventer at forslaget kommer raskt, og at regjeringen foreslår en lav grense for akseptabel dødelighet i oppdrettsnæringen når dyrevelferdsmeldingen kommer på fredag.

I 2024 betalte staten ut 4,7 mrd. kr til oppdrettskommunene gjennom Havbruksfondet. Det fungerer som et sterkt insentiv til å sette av areal til oppdrett. Havbruksfondet har blitt et virkemiddel for stadig mer naturødeleggelse og stadig nye brudd på dyrevelferdsloven. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor en total omlegging av Havbruksfondet, der det stilles strenge miljø- og dyrevelferdskrav til utbetalingene fra fondet. Vi foreslår også en rekke andre tiltak for å styrke dyrevelferden for husdyr på land og i sjø, styrke Mattilsynets arbeid overfor oppdrettsnæringen, vi kutter subsidier til selfangst, setter av midler til dyrepoliti over hele landet, vi styrker veterinærdekningen, og vi setter av midler til en 3R-senter som alternativ til dyreforsøk.

Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett viser at en annen retning for næringspolitikken som sikrer at klima og natur, investeringer og gründerskap, er mulig. Vi vil redusere formuesskatten ved å heve bunnfradraget, til 5 mill. kr. Vi vil redusere arbeidsgiveravgiften for oppstartsbedrifter, kutte statlige midler til olje, gass og havbunnsmineraler og satse stort på havvind. Vi kutter momsen på servering, for å styrke utelivsbransjen og vri forbruket vårt fra ting til og opplevelser og kultur.

Innenfor næringskomiteens budsjettområder vil vi bl.a. styrke Siva, Investinor og Nysnø Vi vil kutte i CO₂-kompensasjonen til trålerne, og styrke risikolånordningen for skip. Vi vil kutte miljøskadelige subsidier for skogbruket og heller satse på fleralderskogbruk og bedre kartlegging av gammelskog. Vi setter av 300 mill. kr til en storsatsing på biogass og 100 mill. kr til et fond for omstilling av oppdrettsnæringen.

Vi viser i vårt alternative statsbudsjett at det er mulig med en annen retning for norsk næringspolitikk de neste årene.

Til slutt og for ordens skyld: Vi støtter forslagene nr. 7 og 8 fra Venstre. Ved en inkurie står vi ikke som medforslagsstiller. Det gjelder også Kristelig Folkepartis løse forslag, nr. 10 og 11.

Statsråd Cecilie Myrseth [14:32:36]: Vi lever i en krevende tid. Det er krig i Ukraina, det er en stor konflikt i Midtøsten, og vi ser rivalisering mellom USA og Kina. Regjeringens aller viktigste oppgave er å ta Norge trygt gjennom urolige tider og gi trygghet for en bedre økonomi og en jobb å gå til. Målsettingen er klar: Økonomien og arbeidsplassene skal utvikles i en grønnere retning. Vi må finne vår plass i dette. Vi vet at det kommer til å være flere hindre når det kommer til handel, og vi skal videreutvikle industrien inn i denne nye tiden med de utfordringene og mulighetene som ligger der.

Etter lang tid med høy prisvekst og rentehevinger ser regjeringen nå utsikter til sterkere økonomisk vekst. Prisstigningen går ned. Norges Bank melder at bedriftene venter økt aktivitet gjennom vinteren, og SSBs prognoser for norsk økonomi viser fem mulige rentekutt og reallønnsvekst i 2025. Folk er i ferd med å få bedre råd. Selv om det er mange som vil påstå det motsatte, går det altså godt i norsk næringsliv. Siden regjeringen tiltrådte har det blitt skapt 143 000 flere nye arbeidsplasser. Åtte av ti av dem har blitt skapt i privat sektor. Overskuddet i industrien er rekordhøyt, og det settes stadig nye eksportrekorder. Det er viktig for regjeringen å føre en aktiv næringspolitikk som støtter opp under utviklingen av norsk økonomi og næringsliv og legger vekt på å gi næringslivet stabile og forutsigbare rammebetingelser. Dette budsjettet støtter også opp under det.

Det skal være bra å starte og drive bedrifter i Norge. Det skal også være bra å gå på jobb. Det ser vi jo: Det startes over 5 800 nye foretak hver måned, og regjeringen har også i flere budsjetter nå prioritert støtte til gründere og oppstartsbedrifter. Vi styrker også denne innsatsen med 52 mill. kr i dette budsjettet, med økt tilgang til kapital, kompetanse og nettverk. Vi har også nylig lansert en gründermelding med 50 nye tiltak for å styrke dette arbeidet.

Vi skal også styrke og videreutvikle den eksisterende industrien vi har, som igjen skal bidra til nye industrietableringer. Til våren skal vi legge fram den nye industrimeldingen, som skal dekke hele industrien. Et viktig virkemiddel vi har lansert, er den grønne industrifinansieringen med en risikolåneordning på 5 mrd. kr for å få fram nettopp nye, grønne industriprosjekter. Det er viktig at vi har et virkemiddelapparat som faktisk støtter opp om dette. Denne regjeringen har også lansert flere tiltak for å bedre konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen, som på sikt kan gi både lavere priser og bedre utvalg til forbrukerne. I budsjettet styrker vi også Konkurransetilsynet. Det er noe vi har gjort over tid. Forrige uke ble det også flertall i denne salen for et nytt markedsetterforskningsverktøy. Det kan bidra til å gripe inn i markeder med dårlig konkurranse. Det er viktig for norske forbrukere.

Regjeringen fører også en helhetlig reiselivspolitikk. Det er fordi vi ønsker å få flere helårs arbeidsplasser. Det arbeidet følges opp, ikke bare med budsjett. Vi har også sendt ut forslag om besøksbidrag på høring. Vi har lansert en egen eksportsatsing, og vi er i dialog med partene her. Reiselivsnæringen er også en av næringene vi skal leve av i framtiden.

I fjor la eksporten grunnlag for hver femte norske arbeidsplass. Det er viktig å ha fokus på eksport og handel. Derfor har vi også fått på plass viktige handelsavtaler det siste året med India, Thailand og Kosovo, og en oppdatering av avtalen med Ukraina.

Norsk næringsliv er også opptatt av å holde hjulene i gang i Ukraina. Det har regjeringen lagt til rette for, og det jobber vi aktivt for. Innovasjon Norge, som skal bistå norsk næringsliv, skal også bidra i dette. Vi har styrket kompetansen i Innovasjon Norge når det kommer til Ukraina, og vi får nå også på plass en egen person som skal hjelpe til med det fysisk i Ukraina.

Det er viktig at vi følger med i den tiden vi lever i. Det må politikken også gjøre. Da må vi jobbe enda mer sammen med andre land. Vi må sikre de viktige verdikjedene i flere næringer, og vi må sikre norske arbeidsplasser også inn i framtiden.

Statsråd Geir Pollestad [14:47:43]: Eit av regjeringas hovudsatsingsområde er å styrkja den nasjonale matproduksjonen. Regjeringa har mål om å gjera Noreg meir sjølvforsynt med mat. I dag er om lag 60 pst. av maten og dyrefôret importert. Det er for sårbart, og difor har regjeringa mål om å auka sjølvforsyningsgraden med 25 pst. innan 2030. Det er eit svært offensivt mål.

Etter at me tok over regjeringsmakta hausten 2021, har mat og landbruk vore eit av dei områda som Senterpartiet og Arbeidarpartiet har prioritert høgast. Me skal ha eit landbruk i heile landet, og som produserer mat som er rein og trygg til befolkninga. Ein endra sikkerheitspolitisk situasjon gjer det heilt nødvendig.

Det er sånn at jo nærare sentrum ein er i dei store byane, og jo høgare opp i etasjane ein bur, jo meir bør ein vera oppteken av sjølvforsyning. Om krisa eller krigen er her, så er det for seint sjølv for representanten Astrup å bry seg om forsyningspolitikk og landbrukspolitikk.

Jordbruket har vore gjennom nokre krevjande år. Det har vore ein stor kostnadsvekst, men eg meiner å ha dekning for å seia at inga regjering i verda nokon gong i historia har gjort meir for bøndene sine enn denne regjeringa. 2023 var eit krevjande år for norske bønder. Det var fordi at ein fyrst hadde tørke, og så hadde ein alt for mykje regn.

Regjeringa vil gjera det meir lønsamt å produsera mat i Noreg. Me vil ha levande landbruksmiljø rundt om i bygdene, og me vil ha ungdom som ønskjer å ta over garden. Regjeringa har difor eit mål om å tetta inntektsgapet mellom bønder og andre grupper innan 2027. Me har fått på plass ein ny modell for måling av inntektsnivået i jordbruket. Han tek omsyn til kapital som ein kostnad for bøndene, han reduserer timetalet per årsverk ned mot normalen i arbeidslivet, og han ivaretek at bøndene er sjølvstendige næringsdrivande.

Opptrappingsplanen og det nye talgrunnlaget låg til grunn for vårens jordbruksforhandlingar og la grunnlaget for ein solid jordbruksavtale med Noregs bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag i form av både pengar og politikk. Avtalen legg til rette for ein inntektsauke på 85 000 kr per årsverk til neste år.

Skogen er vårt viktigaste klimatiltak. Store deler av norske utslepp vert bundne av tilveksten i skogen. I tillegg gjev tømmer grunnlag for å produsera miljøvenlege produkt. Ein aktiv skogpolitikk er òg god næringspolitikk og klimapolitikk. Årets budsjett gjev grunnlag for ei vidare satsing på skogbruk.

Reindriftsavtalen si ramme vert auka med 25 mill. kr til 225 mill. kr. Dette er den største auken sidan reindriftsavtalen vart etablert og strekar under at regjeringa legg til rette for å styrkja rammevilkåra for reindriftsnæringa.

Landbruk er eit av dei områda der det er størst politiske forskjellar i denne salen. Når me les f.eks. Framstegspartiet sitt alternative budsjett, der dei vil kutta om lag 4 mrd. kr, har det konsekvensar. Har du f.eks. 70 mjølkekyr i Finnmark, vil det utgjera eit kutt på om lag 400 000 kr. Det har stor betydning for økonomien til bonden. I tillegg veit me at Framstegspartiet ønskjer at bonden skal få mindre betalt for mjølka. Dei ønskjer at bonden skal få større konkurranse frå utlandet gjennom svekt tollvern. Og Framstegspartiet ønskjer å svekkja bøndene sitt eige selskap, Tine, kraftig. Det er ikkje ein gong sikkert at nokon vil henta mjølka som desse 70 mjølkekyrne i Finnmark produserer, og ein skal ha ein bra stor familie som er veldig glad i mjølk, for å drikka ein halv million liter mjølk sjølv.

Landbruket er ei næring som er heilt avhengig av politiske rammevilkår. Det er mykje som står på spel for jordbruket i 2025. Årets statsbudsjett følgjer opp regjeringa sin offensive innsats for å styrkja lønsemda i næringa.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [15:04:59]: Regjeringens grunnleggende mål er å skape et tryggere og mer rettferdig Norge med muligheter over hele landet. Havnæringer er fundamentet i Norges økonomi. Fiskeri og havbruk sørger for matproduksjon og eksportinntekter, mens skipsfart og marin teknologi bidrar til transport og teknologisk utvikling. Sammen skaper disse næringene arbeidsplasser til folk og fremmer kompetanse og utvikling langs hele kysten. Gjennom satsing på fiskerihavner og infrastruktur sikrer vi aktivitet og livskraftige lokalsamfunn. Dette er avgjørende for å opprettholde og styrke vår posisjon som en ledende nasjon innen sjømatnæringen.

Spredt bosetning er også en sentral del av beredskapen og dermed strategisk viktig, særlig lengst nord i landet. Regjeringen vil legge til rette for å sikre at fellesskapets ressurser i havet skal gi økt aktivitet, større verdiskaping og flere trygge, helårige arbeidsplasser. Regjeringen foreslår tiltak innen kyst, havn og farleder i tråd med Nasjonal transportplan 2025–2036. Tiltakene vil gå til gjennomføring av mindre farvannsprosjekter, reduksjon av vedlikeholdsetterslep på navigasjonsinnretninger og fyr samt digitaliseringstiltak. Tiltakene vil sikre videre framdrift av Kystverkets pågående farvanns- og fiskerihavneprosjekter. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen med 100 mill. kr i 2025 sammenlignet med 2024-budsjettet.

Det er høy aktivitet i maritim næring, og regjeringen har prioritert å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ved å øke makstakene for utbetaling fra 220 000 kr til 225 500 kr. Fiskeflåten står overfor store utfordringer med nedadgående kvoter på viktige bestander som torsk, sei, hyse og sild. Lavutslippsfartøy for fiske er i en utviklingsfase, og det mangler infrastruktur langs kysten. Regjeringen vil støtte fiskerinæringen i en utfordrende tid og legge til rette for en grønn omstilling som ikke går på bekostning av fiskerisamfunnene. Derfor øker vi CO₂-kompensasjonen med nesten 154 mill. kr, til over 500 mill. kr.

Flere samfunn i Finnmark opplever nå utfordrende tider. Dette skyldes at flere negative hendelser, som kvotenedgang og Russland-sanksjoner, treffer samtidig. Regjeringen foreslår en tiltakspakke som skal bidra til omstilling og bedre kontroll med fiskeressursene. Vi foreslår å styrke Innovasjon Norges ordninger i Troms og Finnmark med 30 mill. kr for å bidra til omstillingsevne og utvikling i sjømatindustrien. Videre foreslås midler til kommunale næringsfond og omstilling i kystkommuner i Finnmark.

Det er viktig at Norge har kontroll over våre havområder og våre ressurser. Det er viktig for å sikre bærekraftig høsting og levende kystsamfunn i framtiden. Kvotene på verdifulle arter har gått kraftig ned. Krevende tider for næringen øker faren for ulovlig fiske og omsetning. Regjeringen foreslår derfor å styrke kontrollen med de viktige fiskeriene i Troms og Finnmark og trappe opp innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt. Det internasjonale Blue Justice-senteret i Vardø er sentralt i denne satsingen. Regjeringen foreslår i alt 21,5 mill. kr til Blue Justice i 2025.

Regjeringen ønsker at mer av fôret til laks og husdyr skal produseres i Norge. Det å ha tilgang på trygt og sunt fôr med lave klimagassutslipp er en forutsetning for å sikre en bærekraftig matproduksjon. Samfunnsoppdraget bærekraftig fôr skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten. Regjeringen foreslår 5 mill. kr til å sikre videre framdrift og kontinuitet i samfunnsoppdraget. Videre foreslår vi 10 mill. kr til en fellesutlysning på fôrområder, inkludert en kunnskapsoppsummering for å identifisere eventuelle kunnskapshull av betydning for det videre arbeidet med regelverksarbeid innen området.

Akvakulturnæringen har hatt en formidabel vekst de siste årene og er en viktig del av Norges økonomi og matproduksjon. Som fiskeri- og havminister er jeg opptatt av at videre vekst i næringen skjer på en bærekraftig måte. Vi vil legge til rette for å investere i bærekraftige løsninger og teknologiutvikling for å møte framtidens utfordringer.

Geir Inge Lien (Sp) [15:21:02]: Møre og Romsdal er eit av dei viktigaste industri- og eksportfylka i landet vårt. Arbeidskleda er av det praktiske slaget og verdiane som vert skapte i regionen, er med på å finansiere landets velferd.

Ei desentralisert busetjing er viktig for eit fylke som Møre og Romsdal, der industrien står sterkt. Vi treng kloke hovud, og vi treng òg gode hender for å vidareutvikle industrien i denne regionen, og ikkje minst i landet vårt. Akkurat difor har Senterpartiet i regjering prioritert gratis ferje, billigare barnehagar, gratis SFO og avskriving av studielån som eksempel på nokre viktige verkemiddel for god rekruttering. I år vert den ekstra arbeidsgjevaravgifta avvikla, og vi vidarefører differensiert arbeidsgjevaravgift.

Langtidsplanen for Forsvaret utløyser store investeringsbehov, som igjen vil bety auka aktivitet for næringslivet langs kysten både innan verftsindustrien og for leverandørindustrien. At norske verft kan levere, er det ikkje tvil om. Norske verft har levert mange båtar til Forsvaret opp gjennom tida. I det siste vil eg dra fram verftet Vard, som har bygd ein heil rekkje båtar for Forsvaret. Dei siste tre er Jan Mayen-klassen til bruk for Kystvakta. Båtane er leverte på tid og med kvalitet, og har skapt store synergiar for regionen og landet.

Forsvarsløftet skal gje oppdrag til norske verksemder i heile landet. Det er allereie bestemt. Med Sverige og Finland i NATO er Noreg ein endå tydelegare maritim frontlinjestat. Difor er det òg viktig at det er vedteke at 28 standardiserte fartøy skal byggjast ved norske verft – 10 store og 18 mindre. I tillegg skal det byggjast fem fregattar. Fregattane skal verte anskaffa, drifta og vedlikehaldne i eit strategisk partnarskap. Norske verft og norsk leverandørindustri er med i den vidare prosessen gjennom vår nærmaste allierte, USA.

Eg er glad for at storting og regjering er så tydelege på at dei grå standardiserte båtane skal byggjast i Noreg, og at norske verft og norsk leverandørindustri er med å konkurrere om bygging av fregattar i eit strategisk partnarskap med vår nærmaste allierte. Dette vil bidra til at vi vidarefører og vidareutviklar viktig kompetanse, service og ikkje minst viktig beredskap for Forsvaret vårt og landet vårt.

Lene Westgaard-Halle (H) [15:24:23]: Høyres alternative statsbudsjett er en invitasjon til modernisering, effektivisering og et krafttak for utslippskutt i norsk landbruk, et landbruk som lytter til forbrukernes ønsker, som tar klimautfordringene på alvor, og som er tilpasset et moderne marked. Det er nettopp det som skal sikre jordbrukets framtid i Norge. Jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat – trygg mat, sunn mat og nok mat til norske forbrukere.

Vi lever i en verden der forbrukernes vaner endrer seg raskt. Internasjonal konkurranse blir stadig tøffere, og det er ikke lenger nok å se bakover. Vi trenger et landbruk som er tilpasset dagens og morgendagens marked. Regjeringen synes dessverre å sitte noe fast i en litt utdatert tankegang – mens folk etterspør f.eks. mer frukt og grønt og mindre sukker og kjøtt, klamrer regjeringen seg fast til gamle markedsreguleringer og ordninger som ikke lenger tjener sitt formål. Forbrukerne kjøper mindre melk, mindre poteter, mer ris, mer soya og mer tropiske varer. Det er for så vidt ikke bare en norsk trend, den er internasjonal. Jeg må innrømme at det bekymrer meg at regjeringen overser akkurat det.

Vi trenger et landbruk som er motstandsdyktig mot disse endringene, og som klarer å tilpasse seg de endringene vi ser. Vi trenger et landbruk som er fleksibelt. Vi trenger et landbruk som er lønnsomt, et landbruk som ikke kveles av det vi ser i dag – et mylder av tilskuddsordninger og ganske mye byråkrati. Det gjør riktignok at vi får ansatt en del folk til å jobbe med det, men Norge har i dag det høyeste nivået på landbruksstøtte blant OECD-landene. Det hører jeg at Senterpartiet er glad for. 60 pst. av bøndenes inntekter kommer altså fra staten. Vi har nesten 100 ulike tilskuddsordninger for en bonde, og det gjør systemet mildt sagt ganske uoversiktlig. Er man bonde i dag, burde man egentlig ha doktorgrad i tilskuddsordninger for å overleve, noe jeg har inntrykk av at noen av dem for så vidt har.

Bøndene våre er egentlig selvstendig næringsdrivende. Det er det de jobber med, og de trenger større frihet til å være bønder, til å være selvstendig næringsdrivende. Vi må legge til rette for at det lønner seg for norske bønder i dag å drive med innovasjon, drive med entreprenørskap og drive med verdiskaping, for det gjør det ikke i dag. I dag lønner det seg å ha oversikt over tilskuddsordningene, det er det man må ha for å overleve som bonde i dag. Ny teknologi, f.eks., gir fantastiske muligheter hvis vi våger å gripe dem.

Vi står foran en nødvendig økonomisk omstilling i Norge, og da er vi nødt til å stimulere til vekst i privat næringsliv. Landbruket er en del av dette næringslivet. Vi er nødt til å gi bøndene som selvstendig næringsdrivende de verktøyene og den friheten de trenger for å drive moderne, effektivt og bærekraftig. Vi må føre en politikk som gir reelle insentiver til verdiskaping for den norske bonden. Det kommer til å gi oss et landbruk rustet for framtiden.

Hans Gunnar Holand (Sp) [15:27:45]: Robusthet i en sårbar tid: Når situasjonen i verden går fra å være preget av stabilitet og samarbeid til geopolitisk uro og en stor grad av usikkerhet, må hensynet til det norske samfunnet og den norske befolkningen alltid være grunnleggende i de prioriteringene vi gjør. Regjeringen har tenkt helhetlig rundt totalberedskap og er i så måte en sann beredskapsvenn.

Det er ikke uten grunn satset stort på å ha en infrastruktur som ivaretar utviklingen av næringslivet på små og store plasser i hele landet – der hvor naturressursene er. Gratis ferjer, makspris på fly og reduserte kostnader for småbarnsfamilier er gode eksempler på tiltak som gjør det enklere å bo og drive næring i hele Norge.

I en tid der internasjonale forsyningslinjer er sårbare, er vår evne til å produsere egen mat en nødvendighet, ikke et valg. Norsk landbruk er ikke bare en næring; det er en av de viktigste pilarene i totalberedskapen. Det handler om noe så grunnleggende som å sikre trygg mat til alle, viktig infrastruktur i forsyningssammenheng og at folk kan bo og virke over hele landet. For Senterpartiet er det helt klart at en prioritering av norsk landbruk er en nødvendig prioritering av økt selvforsyning, matsikkerhet og en bærekraftig framtid.

Lønnsomhet i næringen er en forutsetning for økt matproduksjon, selvforsyning og matvareberedskap. Derfor har bl.a. grepene for å kompensere for en galopperende kostnadsutvikling i en krevende dyrtid vært helt avgjørende. Det sikrer forutsigbarhet for både matprodusentene og forbrukerne. Landbrukspolitikken i Norge er en vesentlig stabiliserende faktor i en omskiftelig tid. Produsentprisene på norske landbruksvarer er ikke alltid de laveste i Europa, men de er stabile.

Totalberedskapskommisjonen har satt et betydelig fokus på ansvaret vi har for egen matforsyning. Det er derfor helt uforståelig hvordan opposisjonen, med Høyre og Fremskrittspartiet i spissen, møter disse utfordringene: Høyre med et nedtrekk på 1,9 mrd. kr og Fremskrittspartiet med 4,1 mrd. kr i reduksjon på landbruksområdet, forslag om å fjerne investerings- og kartleggingsmidler i forbindelse med generasjonsskifte, forslag om innføring av CO₂-avgift for landbruket og drikkekartongavgift. Disse to avgiftene alene utgjør over 1 mrd. kr, i tillegg til allerede nevnte forslag om kutt i overføringer. De som er opptatt av beredskap, økt selvforsyning og trygg norsk mat, bør merke seg Høyres og Fremskrittspartiets holdninger og forslag.

Jeg er særdeles glad for at det er Senterpartiet som har landbruksministeren, og at den budsjettenigheten som er inngått for 2025, til forskjell fra de borgerlige budsjettalternativene, faktisk prioriterer norsk matvaresikkerhet.

Bengt Fasteraune (Sp) [15:31:06]: Forsvarspolitikk er også næringspolitikk. Tidligere i år ble det enighet om regjeringens forslag til langtidsplan, en langtidsplan som svarer på den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i nå. Årets forsvarsbudsjett viser at denne regjeringen i hele regjeringsperioden, og spesielt i neste års budsjett, har økt tempoet i forsvarssatsingen betydelig, og at vi er i rute med forutsetningene for langtidsplanen. Dette er viktige og ikke minst riktige prioriteringer.

En forutsetning for at vi skal klare å nå ambisjonen i langtidsplanen, er et styrket samarbeid mellom private og offentlige aktører. Vi må ha med oss næringslivet i denne viktige jobben som skal gjøres for kongeriket Norge. Norske leverandører og bedrifter sitter i dag på svært viktig kompetanse og kapasitet som vi må og skal benytte oss mer av. God nasjonal og lokal samhandling i næringslivet styrker beredskapen og gir robuste verdikjeder som styrker motstandsevnen.

Norsk forsvarsindustri har vist vei i mange år, og vi leverer kampkraft både nasjonalt og internasjonalt. Denne industrien leverer våpensystemer som har vist seg å være helt avgjørende for ukrainernes frihetskamp.

Forsvarsløftet vil gi store muligheter for norsk næringsliv. Det vil i årene framover brukes historisk høye summer for opprustning av bygg og materiell. Om lag 34 mrd. kr skal neste år brukes til materiellinvesteringer og bevilgninger til investeringer i forsvarssektoren. Eiendom og bygg og anlegg skal økes med 600 mill. kr. Dette er investeringer som skjer på forsvarsanlegg og i stor grad i Distrikts-Norge, og som er svært viktige for bygg- og anleggsbransjen.

Samtidig skal Forsvaret bli flere, med økt aktivitet til lands, i luften og på havet. Store materiellinvesteringer skal gjennomføres, som utvikling og kjøp av fregatter og standardfartøyer, noe som vil gi nye muligheter for norsk industri i mange, mange år framover. I tillegg er det gitt tydelige føringer i langtidsplanen om at norsk industri i betydelig større grad skal stå for drift, oppdatering og vedlikehold av materiellet. Det har en beredskapsmessig betydning, og det vil også gi store ringvirkninger i hele landet.

Norsk forsvarsindustri opplever stor vekst. Fra 2022 til 2023 økte verdien av norsk eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militært sluttbruk, teknologi og tjenester med om lag 35 pst., til 12 mrd. kr. Hovedvekten av eksporten går til våre allierte i NATO. I dagens sikkerhetssituasjon, med det grusomme bakteppet med krig i Europa, må vi forvente at viktigheten av norsk forsvarsindustri vil fortsette å øke betydelig.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:34:19]: Vi ser stadig flere eksempler på at trygg mat ikke kan bli tatt for gitt. Mat er en forutsetning for et godt liv, god helse og trygghet. Alle Norges begrensede ressurser må bli utnyttet, slik at matsikkerhet, matforsyning og matproduksjon i Norge stemmer overens.

I det siste har flere matvarer blitt tilbakekalt, som økologiske bønnespirer på grunn av mistanke om salmonella. Vi må vite hvor maten kommer fra, og at den er trygg å spise. Der kommer fjellandbruket inn med en avgjørende betydning. Utmark, beitedyr og rom for å leve av mindre ressurser i landbruket i hele landet er noe dagens regjering prioriterer. Solide jordbruksoppgjør takket være Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering og landbruksorganisasjonene som samler seg, er viktig. Nasjonalt senter for fjellandbruk bidrar til å samkjøre bl.a. unge bønder som ønsker å satse. Fjellandbrukssenteret vil Fremskrittspartiet kutte, og Høyre kutter i inngått jordbruksoppgjør. Hva er det disse partiene egentlig vil med norsk beredskap?

Det må være en økonomi å leve av for å produsere trygg mat. Senterpartiet vil styrke rekrutteringen og omstillingen landbruket står i. Skal folk tørre å satse, kan ikke Høyre kutte 1,7 mrd. kr i jordbruksavtalen i sitt forslag til statsbudsjett, eller legge ned Bionova som omstiller landbruket. Jeg håper forbrukerne får opp bevisstheten i valget om norsk eller utenlandsk mat, og ser at konsekvensen av Høyres og Fremskrittspartiets politikk er dyrere mat og lenger mellom hver bonde.

Ellers må jeg hilse fra Oppland om utbetaling av naturskade etter flere alvorlige naturhendelser som har rammet landbruket hardt både i deler av Gudbrandsdalen og Valdres, på Toten og på Hadeland. Rovdyrkonflikt må også ned, der jerven er særlig fæl.

Når det gjelder utdanning og forskning, er det viktig at fylkene følger opp Stortingets vedtak om fullføringsrett og rekvalifiseringsrett som trådte i kraft i høst, og de midlene fylkeskommunene har fått for å bidra til å gjennomføre dette. Agronomutdanninger har flere steder opplevd økt søkertall. Vi har kunnet feire over 50 % søkning til yrkesfag nasjonalt, et resultat av regjeringas politikk for en mer praktisk skole, og i dag kom nye forskningsfunn fra NORSE om at elever i grunnskolen med tilbud om gårdsskole opplever økt mestring og trivsel, og at flere gikk utdanning videre enn de kanskje ellers ville ha gjort. Hurra!

Ellers må jeg nevne samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr med 12 mill. kr i 2025. Innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder. Ambisjonene for landbruket må fortsette framover og oppover, ikke havne i klørne på Høyre og Fremskrittspartiet, som vil skade matberedskapen.

Sverre Myrli (A) [15:37:22]: På mandag kom en gledelig melding. Da ble det offentliggjort at Norge Mineraler i Egersund kjøper Skaland Graphite på Senja. Skaland Graphite er faktisk Europas største produsent av naturlig grafitt. Det var en veldig god nyhet, dette lover bra. Norge Mineraler kjøper altså bedriften som, hvis jeg ikke tar feil, nå har hatt australske eiere og har fungert så som så.

Mineralutvinning er næringspolitikk og arbeidsplasser. Mineralutvinning er klimapolitikk, fordi vi trenger mye mineraler med alt vi skal elektrifisere og digitalisere. Mineralutvinning er også blitt sikkerhetspolitikk, fordi vi er blitt for avhengige av mineraler fra land som ikke er blant våre allierte.

Regjeringen la fram en offensiv mineralstrategi i fjor, der den beskriver hvor viktig utvinning av mineraler er, og hvordan vi kan få fart på mineralutvinningen i Norge. Norge har store muligheter for økt mineralutvinning. Vi har dyktige fagfolk, vi er et land med strenge miljøbestemmelser, vi er et land der begrepet HMS – helse, miljø og sikkerhet – gjennomsyrer alt som skal gjøres. Vi har oppegående myndigheter, både nasjonalt og lokalt, og vi har dyktige bedrifter og et dyktig næringsliv.

Likevel: Skal vi lykkes i mineralsatsingen vår, må det gå raskere å få avklart prosjektene enn hva som er tilfellet i dag. Regjeringen legger etter hvert fram en ny minerallov der mye av dette vil bli tatt opp, og målsettingen er å få økt mineralutvinning i Norge.

Norsk næringsliv, Norge som land – ja, hele samfunnet – står foran store endringer framover. Norsk olje- og gassvirksomhet vil etter hvert trappes ned. Vi kan diskutere tempoet, det er noe uenighet der, men olje og gass vil uansett trappes ned, og andre energiformer vil gradvis overta. Vi har ambisiøse klimamål som skal nås, vi får endringer i alders- og befolkningssammensetningen i landet vårt, og det kommer til å skje store teknologiendringer – og det skjer fort.

Dette blir utfordrende, men tenk også hvilke muligheter vi får ved å føre en aktiv næringspolitikk, ved å føre en aktiv utdanningspolitikk, som ble diskutert tidligere i dag, og ved å føre en aktiv klimapolitikk. Da må næringsliv og myndigheter spille på lag, så skal vi klare dette veldig bra.

Isak Mathis Buljo (A) [15:40:49]: Fremskrittspartiet viser lite forståelse for samisk språk, kulturliv og næringsliv. Stortinget har i år behandlet sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. I den forbindelse ga Stortinget som institusjon en uforbeholden unnskyldning til norske urfolk og minoriteter. Alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, støttet en slik unnskyldning.

Regjeringen har i statsbudsjettet gitt over 1,7 mrd. kr til samiske formål. Det står i sterk kontrast til Fremskrittspartiets kutt til de samme formålene. Fremskrittspartiet foreslår å kutte 300 mill. kr til samiske formål, som igjen kan bety at mange arbeidsplasser i Finnmark forsvinner. Det går ut over samisk språk, utdanning og kulturliv, for å nevne noe. Det går ut over Finnmark. Fremskrittspartiet kutter også nærmere 60 mill. kr i utdanningssektoren for samiske skoler og språkopplæring. Samme parti vil kutte 50 mill. kr i reindriftsavtalen, som igjen berører den enkelte utøver. Det innebærer mindre inntekt, som igjen kan føre til en økning av reintallet når direktetilskuddet kuttes. Alt henger sammen.

I landbruket vil Fremskrittspartiet også kutte milliarder. Det går ut over Nord-Norge, der vi allerede har færrest bønder og lave marginer. Klimaendringer har gjort det utfordrende å drifte de naturbaserte næringene. Å gi gode rammebetingelser til primærnæringene er derfor veldig viktig. Derfor må vi også ha gode støtteordninger for næringslivet som skal omstille seg. Fremskrittspartiet hevder de er opptatt av forutsigbarhet for næringsdrivende, men å kutte en allerede inngått avtale, er useriøst og bidrar ikke til stabilitet for den enkelte næringsutøver.

Denne regjeringen har ambisjoner på vegne av det samiske næringslivet. Sammen med Sametinget jobber vi med en strategi som skal styrke næringsutviklingen i de samiske områdene. I sum fører Fremskrittspartiets politikk til et stort skritt tilbake for det samiske samfunnet.

Infrastruktur er viktig for næringslivet. Vi setter endelig i gang med utbedringen av E45 Kløfta. Dette er et viktig bidrag for utviklingen av næringslivet i regionen og tryggheten til folk.

Ingrid Waagen (Sp) [15:44:05]: Vi har et innovativt og aktivt næringsliv som er i vekst og utvikling, men en av de virkelig store utfordringene er tilgangen på arbeidskraft for at denne utviklingen skal kunne fortsette. Næringslivet trenger kvalifisert arbeidskraft der de er. Da er det helt avgjørende med desentralisert utdanning – utdanning på alle nivå. Jeg er derfor stolt over at Senterpartiet i regjering ser dette og satser på utdanning i hele Norge. Regjeringen har bl.a. satset på fagskolen. Fagskolen er helt sentral for næringslivet på både store og små plasser i hele landet. Næringslivet trenger fagarbeideren. Vi trenger fagarbeideren.

Bærekraftig bruk av naturressurser har gjennom historien vært sentralt i utviklingen av norsk næringsliv. Det mener Senterpartiet det fortsatt skal være. Tingvoll på Nordmøre er en av de få gjenværende tekstilbygdene vi har i Norge. Der produseres det bærekraftig tekstil i mange ulike stoff. Blant annet blir ull som ellers ikke har noen verdi, forvandlet til fine tekstiler som er så å si helt ureiste, og helt uten fargestoffer. Det er bærekraftig, det! Når du har slitt ut et bærekraftig klesplagg, kan du legge det i komposten, og det blir til gjødsel. Slik er det ikke med klesindustrien ellers i verden. «Made in Norway» er på vei inn, og «Made in China» er på vei ut. Vi trenger flere bedrifter som satser på bærekraftig tekstil.

For at næringslivet skal lykkes, er vi avhengige av at de har kvalifiserte ansatte. Vi er også avhengige av at det bor folk i hele Norge, at vi har attraktive lokalsamfunn å bo i, arbeidsplasser og tilgjengelige boliger. Det kommer ikke av seg selv. Regjeringen har gjort mange kraftfulle grep her som vi allerede ser og hører resultatene av. Det at folk får slettet studielån hvert år de bor i en distriktskommune, har effekt. At vi har gratis ferjer, har effekt. Halv pris i barnehagene i distriktskommuner har effekt.

Det er mange grep i statsbudsjettet som hjelper for næringslivet vårt. Det betyr noe hvem som styrer landet, og at vi har en regjering som fører en aktiv næringspolitikk, og som styrker distriktene våre. Vi skal fortsatt bo og leve i bygd og by i hele Norge.

Kathrine Kleveland (Sp) [15:47:04]: Alle trenger mat, ja, faktisk opptil flere ganger hver dag. En av lærdommene i det frigjorte Norge etter 1945 var å bygge opp sivil beredskap og solide lagre med korn, fôr og andre livsnødvendigheter. En annen lærdom var at det vesle dyrkbare arealet som finnes i dette landet, må utnyttes til å produsere mat. På 1950-tallet var det lovfestet at det skulle være lager av forsyninger tilsvarende ett års krigsforbruk.

Vi lever fortsatt i urolige tider, med stadige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det har ytterligere aktualisert behovet for matberedskap. Derfor er punktet i Hurdalsplattformen som sier at samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre Norges befolkning nok og trygg mat produsert på norske naturressurser, og slik bidra til arbeid, god ernæring og helse, viktig. Og derfor er reale jordbruksoppgjør og beredskapslager for korn nødvendig. Nå er det satt av midler til oppbygging av beredskapslager og inngått avtaler om lagring av de første 30 000 tonnene. Det handler om sikkerhetspolitikk, klima og matforsyning.

I en verden som roper etter mat, har vi både rett og plikt til å opprettholde egen matproduksjon. Den norske modellen med jordbruksforhandlinger, tollvern og samvirkebedrifter er bærebjelkene i norsk matproduksjon. Senterpartiet vil gi matprodusentene tilbake troen – og ga mer i det første jordbruksoppgjøret enn i de ti foregående årene til sammen. Vi har hatt rekordhøye oppgjør og strømkompensasjonsordninger.

Det å minske matsvinn er beredskap. Vi må kaste mindre mat. Derfor er jeg glad for at det med Senterpartiet i regjering endelig blir en matkastelov. Og vi bør spise mer norskprodusert mat. Ordet «norsketarianer» kom med på Språkrådets kortliste for årets ord i 2024, og jeg er stolt av at det er Senterparti-damen Dordi B. Lerum som laget ordet da hun bare ville spise norsk mat i år.

Jordvern er beredskap fordi enhver jordflekk som dyrkes, er beredskap. For hvert mål matjord som nedbygges, fratar vi framtiden 1 000 brød i året. Regnestykket er enkelt: På ett mål jord kan det dyrkes 500 kg mathvete, og det gir minimum 1 000 brød i året. Vi må slutte med å legge matjord under asfalt, kjøpesenter og industribygg i et urovekkende tempo. Derfor må jordvernstrategien på maks 2 000 dekar overholdes strengt.

Olve Grotle (H) [15:50:12]: Hausten 2021 var det optimisme og framtidstru som prega norsk havbruk. Solberg-regjeringa hadde nettopp lagt fram miljøteknologiordninga, som skulle bringe næringa i ei meir miljøvenleg og berekraftig retning. Samtaleemna dreia seg ofte om visjonane ein hadde for framtida, berekraftig vekst og at havbruket skulle vere med på å oppfylle FN sine mål om at vi må produsere meir mat i havet.

I dag er situasjonen ein annan. Kort sagt har optimismen og visjonane blitt bytta ut med ei usikkerheit om heilt fundamentale forhold. Det skuldast fleire ting som regjeringa har ansvaret for. Lakseskatten blei ei svært uheldig sak for havbrukssselskapa på mange måtar, og framleis ventar ein på normprisene som lakseprisrådet skal kome med. Miljøteknologiordninga blei ikkje behandla i det heile tatt, og no har ein i lang tid òg venta på den såkalla miljøfleksibilitetsordninga. Det er òg fleire andre ordningar og regelverk som har late vente på seg, og som ventar på avklaringar.

Ei hovudutfordring med dette er at den store uvissa og dei stadige utsetjingane har påverka selskapa si framferd. Oppdrettarane har utsett investeringsavgjerder i både konvensjonell og alternativ produksjonsteknologi i påvente av avklaringar om rammevilkåra. Dette har ikkje berre ført til at havbruk har mista styringsfart både når det gjeld produksjonsvekst, utvikling og innovasjon i ei meir berekraftig retning; det har òg gått ut over ei leverandørnæring som har utvikla ei rekkje konsept som kan vere svar på mange av dei utfordringane havbruksnæringa har, f.eks. med lakselus og fiskehelse. I haust har vi sett at fleire i denne bransjen har blitt sagt opp og permittert som følge av det. Det er uheldig ikkje berre for dei som blir direkte ramma; det er også svært uheldig ettersom det er leverandørnæringa som står for mykje av det utviklingsarbeidet og dei innovasjonane som skjer i havbruket vårt.

Havbruksnæringa har fleire utfordringar knytte til miljø og fiskehelse, som næringa sjølv er nærmast til å bere ansvaret for, og her må òg næringa sjølv bli betre, men det er ingen tvil om at all den uvissa og dei mange utsettingane regjeringa har ansvaret for, som gjeld rammevilkåra til havbruket vårt, har verka sterkt investeringshemmande. Det er ikkje berre ein kostnad for havbruksnæringa og leverandørnæringane, men òg ein kostnad for heile samfunnet vårt.

Vi treng ein meir offensiv og handlekraftig politikk for havbruket vårt som kan gje havbruket optimismen og investeringslysta tilbake.

Bjørnar Skjæran (A) [15:53:17]: Arbeiderpartiet stiller opp for kysten. CO₂-kompensasjonsordningen er helt avgjørende i den situasjonen fiskerinæringen nå står i. Jeg er derfor strålende fornøyd med at de partiene som går til angrep på hel næring, ikke vil få flertall for sitt syn, mens regjeringen og flertallet her i salen stiller opp så lenge teknologien ikke er på plass.

En økning til 500 mill. kr er en storsatsing på en næring som må håndtere en kvotenedgang som vi ikke har sett maken til siden 1980-tallet. Den økningen styrker norske kystsamfunn, den hindrer karbonlekkasje, og den gir fiskeflåten tid til en rettferdig grønn omstilling. Samtidig er CO₂-avgiften innrettet sånn at den stimulerer til lavere drivstofforbruk.

I denne sammenhengen vil jeg også framheve hva de viktige grepene i kvotemeldingen betyr for næringen. Vi gjeninnførte trålstigen som Norges Fiskarlag utviklet allerede på 1990-tallet, og som har vært bærende for fordelingen mellom hav og kyst i flere tiår. Høyre og Fremskrittspartiet skrotet den, og hadde det blitt stående, ville mange i kystflåten ha vært på konkursens rand allerede nå, om ikke konkurs. Praten om forutsigbarhet som jeg har hørt i dag, er rett og slett pinlig i lys av dette.

Vi gjeninnførte også prinsippet om at strukturkvotene skal tilbake til gruppen de kommer fra, når de utløper. Dette er den redningsbøyen mange i kystflåten nå holdt seg flytende med. At Høyre og Fremskrittspartiet skrotet dette prinsippet, står fortsatt som en mørk dag i den fiskeripolitiske historien vår.

Situasjonen på finnmarkskysten er alvorlig. Det er nedgang i kvoter på sentrale fiskeslag. Helt nødvendige sanksjoner mot Russland har rammet mange lokalsamfunn i Finnmark. Fiskeriene bidrar til stor verdiskaping, og det er viktig å støtte opp om disse samfunnene nå. Dette er bakgrunnen for den særskilte tiltakspakken for Finnmark. Pakken skal bidra til omstilling og bedre kontroll med fiskeriressurser.

Ordningene til Innovasjon Norge i Troms og Finnmark styrkes med 60 mill. kr for å bidra til omstillingsevne og utvikling i sjømatindustrien. Fiskeridirektoratets kontroll i Troms og Finnmark styrkes med 4 mill. kr, og arbeidet med Blue Justice International Tracking Center i Vardø med 5 mill. kr. Også kommunale næringsfond i kystkommunene i Finnmark får påfyll. På denne måten skal vi både sikre kontrollen med de viktige fiskeriressursene og bidra til utvikling i de mest fiskeriavhengige samfunnene vi har.

Det betyr i sannhet noe hvem som styrer.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:56:28]: Innledningsvis må jeg bare gi en kommentar til representanten Buljo fra Arbeiderpartiet i Finnmark som sier at vi har foreslått et kutt til reindriften. Ja, det har vi, og vi ønsker å redusere reintallet slik at reindriften igjen kan bli en bærekraftig næring. Den er overhodet ikke det i dag. Reintallet har skutt i været. I 1970 var reintallet i Finnmark på rundt 69 000 rein. Fram til 2020 ble den mer enn doblet, til over 150 000, og vi har enkelte områder som overhodet ikke lenger er egnet til reinbeite på grunn av at reindriften selv har ødelagt beitemarken.

Siden stortingsvalget i 2021 har den økonomiske situasjonen for folk og bedrifter blitt betydelig forverret. Norge har et av de høyeste skattetrykkene i OECD-området, og den rød-grønne regjeringen har unnlatt å ta viktige grep som kunne hjulpet mange. Fremskrittspartiet mener at folk og bedrifter skal få beholde mer av sine egne penger. Det gir trygghet og økonomisk handlefrihet for den enkelte. Vi sørger for helt nødvendige skatte- og avgiftslettelser i en krevende tid for både vanlige folk og bedrifter.

Norge er en stolt havnasjon, og nettolønnsordningen er det viktigste politiske virkemidlet vi har for å sikre rekruttering og norsk kompetansekraft i maritim sektor. Til tross for at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen har lovet å styrke nettolønnsordningen, har den blitt spist opp av inflasjon for hvert eneste rød-grønne statsbudsjett.

Fremskrittspartiet mener det minste vi kan gjøre for maritim sektor, som har tjent Norge og norsk verdiskaping i århundrer, er å gi dem stabile rammevilkår som sikrer videre rekruttering og kompetanse til næringen. Derfor foreslår Fremskrittspartiet i årets alternative statsbudsjett å fjerne taket i ordningen på alle segmenter for å gi næringen solide rammevilkår.

Når man ser helheten i Fremskrittspartiets budsjett, så prioriterer vi hovedoppgavene mens vi kutter der vi kan. Blant annet kutter vi 3,4 mrd. kr i de direkte overføringene til landbruket. Da er vi nede på samme nivå som regjeringen var på i fjor. Tatt i betraktning alle reguleringer og båndlegginger regjeringen, med Senterpartiet i spissen, har påført bøndene, ser vi at jordbruksinntektene faktisk går ned. De gikk ned med 26 pst. fra i fjor. Samtidig har gjelden økt med 5 pst., ifølge driftsgranskingen fra NIBIO.

Senterpartiet velger å fortsette med medisin som ikke fungerer, og det resulterte i fjor i en historisk høy nedlegging av rundt 360 jordbruksbedrifter.

Fremskrittspartiet har derimot mer tro på at bøndene trenger mer frihet til å styre eget gårdsbruk selv, at det skal lønne seg å satse, og at de strenge reguleringene i landbruket fjernes. Derfor vil Fremskrittspartiet gi bøndene mer frihet og færre reguleringer for å sikre vekst og satsing i jordbruket.

Liv Kari Eskeland (H) [15:59:49]: Eg vil gjerne få lov til å løfta fram geoparkane, som òg og ligg under ansvarsområdet til denne komiteen. Diverre har dei i dette budsjettet korkje vorte prioriterte av regjeringa eller komne inn under forhandlingane med SV.

UNESCO-geoparkane bidrar med internasjonal status og formidling av verdfull naturarv. Geoparkane med UNESCO-status har eit krav om å tilsetja geologar for å oppretthalda UNESCO-statusen, ein kostnad som til no er vorte dekt over løyvingar i statsbudsjettet. Sidan 2020 har geoparkane, som no tel 4 stykke, fått 1 mill. kr i statsstøtte, så nær som i 2022.

Fire av våre fem geoparkar ligg i distrikt der det er så få fastbuande at kommunetilskotet per innbyggjar saman med fylkeskommunal støtte ikkje kan finansiera eit minimum av bemanning. Difor har ein til no vore avhengig av den statlege støtta.

Noreg bidrar altså med nær 700 mill. kr totalt til ymse UNESCO-prosjekt rundt omkring i verda, inkludert NORADs. Det viser at ein har stor statleg vilje til å støtta UNESCO. At regjeringa då vel ikkje å bidra til dei norske UNESCO-geoparkane, vert eit ganske stort paradoks. Me har difor ein merknad om at regjeringa må gå i dialog med UNESCO-geoparkane for å sikra at kompetansen ikkje går tapt ved bortfall av statstilskotet, og finna gode løysingar for å hindra at denne kompetansen forsvinn. Dette er kompetanse som er veldig vanskeleg å få tak i.

Føreseielege rammevilkår er heilt nødvendig. Dette handlar òg om å gjera geoparkane i stand til å driva god personalpolitikk, noko me opplever at denne regjeringa er oppteke av – i alle fall gjennom retorikk.

No kan regjeringa òg gjennom praktisk politikk visa at dei tek situasjonen til geoparkane på alvor. Det beste hadde vore om statsråden no på ståande fot kunne ta utfordringa og lova geoparkane eit møte, slik at dei kan gå inn i jula med litt lågare skuldrar og eit håp om ei god løysing ut på nyåret. Geoparkane gjer ein fantastisk jobb med å løfta delar av naturen og kulturarven vår, og regjeringa bør gjennom handling visa at dei verdset dette.

Alfred Jens Bjørlo (V) [16:02:40]: Det viktigaste distriktspolitiske grepet vi kan gjere som nasjonale politikarar, er å sørgje for grunnlag for eit variert, livskraftig, lønsamt og i størst mogleg grad lokalt eigd næringsliv over heile landet. På min heimplass Nordfjordeid ligg ei bedrift som heiter Eid Elektro, som lagar elektrotavler for ein nasjonal marknad. Dei har 100 tilsette og omsette i år for 250 mill. kr. Dei gjev bidrag til lokalsamfunnet ikkje berre i form av arbeidsplassar, men i form av å stille opp med bidrag til lag, organisasjonar og lokal aktivitet i stort og smått, med lokal eigarskap og lokal tilknyting.

Det er ikkje ei unik bedrift. Den typen bedrifter finst på dei fleste plassar rundt om i Noreg, iallfall viss dei ikkje blir skatta i hel slik at dei anten ikkje har noko overskot igjen å dele ut, eller eigarane vel å kaste inn handkledet og selje seg ut.

Eigaren i Eid Elektro fortalde tidlegare i dag offentleg at i hans bransje, elektrobransjen, er no ni av ti bedrifter selt ut av landet dei siste to åra. Kvar veke blir bedrifter i denne bransjen selt ut fordi dei lokale norske eigarane ikkje tør å stå i det meir, med kombinasjonen av skattetrykk og fiendtleg retorikk frå dagens regjering. Då hjelper det veldig lite å kome med subsidieordningar som gratis ferje, fleire lensmannskontor og det eine og det andre, viss ein på sikt byggjer ned grunnlaget for at folk skal kunne leve eit godt liv, og at det er gode lokalsamfunn i heile landet, nemleg det lokale næringslivet.

Difor er det for Venstre ein hovudprioritet at vi skal sørgje for at Noreg faktisk blir det beste landet i verda for både å starte og byggje bedrifter i – ikkje berre fordi det er viktig for nasjonaløkonomien og for det vi skal leve av etter oljen som nasjon, men fordi dette òg er den beste oppskrifta på at det i framtida skal bu folk som har eit godt liv, og som ønskjer å leve livet sitt, i heile landet, frå nord til sør og frå aust til vest. Difor er næringslivspolitikk og distriktspolitikk to sider av same sak.

Solveig Vitanza (A) [16:05:50]: Det er kanskje mange representanter som heller skulle vært i en finansdebatt i dag, men jeg skal forholde meg til noe som egentlig angår alle de tre rammeområdene våre, nemlig mat. Så skal jeg legge litt ekstra fokus på rammeområde elleve.

Arbeiderpartiet legger stor vekt på vår forpliktelse til å produsere norsk mat til egen befolkning. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret. Det understreker viktigheten av økt selvforsyning med en løpende matproduksjon og god matberedskap. En robust og stabil landbruksnæring kan derfor ses på som en slags forsikring for den norske befolkningen.

Gjennom jordbruksoppgjøret og statsbudsjettet følger regjeringen opp sine prioriteringer og viser handlingsvilje til å etterleve det vi lovte i Meld. St. 11 for 2023–2024 om å øke selvforsyningen av jordbruksvarer og om planen for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket. Hvis vi skal øke norsk matproduksjon, må vi sørge for mer lønnsomhet i næringen. Det at bøndene også skal sitte igjen med noe i lommeboken, er helt avgjørende skal vi sørge for rekruttering, investering og produksjon i sektoren.

Vi trenger landbruk i hele landet – med en variert bruksstruktur som er tilpasset Norges naturressurser og geografi. Det er slik vi best kan produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte, og ikke minst er det avgjørende for nasjonal forsyningssikkerhet.

En stor del av rammeområde elleve går til ordninger og tiltak som er framforhandlet gjennom jordbruksavtalen. I år ble staten og jordbruket enige om en jordbruksavtale som legger til rette for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper med ca. 60 000 kr. Andre ting som ble prioritert, er melk, korn, grønt, et betydelig løft for klima, natur og miljø, velferdsordningene, investeringsmidler og matproduksjon i Nord-Norge. Dette er en god avtale for hele landbruket, og den styrker produksjonsøkonomien.

Som vi ser av partienes ulike budsjettforslag, prioriterer vi norsk matproduksjon, bøndenes driftsgrunnlag og klimasatsinger ganske ulikt. Vi ser at Høyre og Fremskrittspartiet kutter med milliarder i overføringer til landbruket. Vi hører ofte at disse partiene snakker om forutsigbarhet i næringslivet, men det gjelder tydeligvis ikke for bønder. Fremskrittspartiet kutter det totale landbruksbudsjettet med over 4 mrd. kr og Høyre med nesten 2 mrd. kr. Jeg mener det er i budsjettet partienes virkelige politikk og prioriteringer best kommer fram.

Jeg vil derfor takke SV for at vi har kommet fram til et godt budsjettforslag som legger til rette for en trygg, sunn og variert matproduksjon i Norge. I en tid der vi jobber målrettet for en bedre beredskap, skal vi i hvert fall legge til rette for matsikkerhet og en bærekraftig matproduksjon for hele befolkningen.

Statsråd Geir Pollestad [16:09:03]: Eg har lyst til å knyta nokre kommentarar til det eventyret som Framstegspartiet fortel om sin eigen politikk. Det er eit eventyr, og det er krydra med ting som rett og slett ikkje er sanne.

For det fyrste vil eit kutt på 4 mrd. kr til norske bønder ha betydning. Det vil bety eit kutt på rundt 130 000 kr per årsverk i jordbruket. Så viser representanten Strifeldt til at Framstegspartiet vil gjera andre ting. Det er heilt rett at dei vil gjera andre ting. Eg har registrert at dei vil svekkja tollvernet. Det vil gjera at bonden får mindre betalt for varene. Det er kanskje sånn i matematikken, men det er ikkje sånn i økonomien at minus og minus vert pluss. Minus og minus vert meir minus.

Me har sett at Framstegspartiet har gått til angrep på marknadsordningane som sikrar at ein får henta kjøt og mjølk i heile landet. Eg høyrde òg representanten Strifeldt seia at det var ei historisk høg nedlegging av bruk i Noreg. Då må ein sjå på tala. De stemmer rett og slett ikkje. Ein skal langt tilbake for å finna så låg bruksnedlegging som det var i fjor. Eg trur om mogleg ein ikkje vil finna det i nyare tid.

Det vert òg gjort eit poeng av at 2023 var eit dårleg år for jordbruket. Det var det, for det var tørke og flaum. Når sjølvstendig næringsdrivande får produsert mindre av varene sine, går inntekta ned. Er løysinga å kutta i overføringane når ein har dårlege avlingar? Openbert ikkje.

I 2022 var det svært gode avlingar, og då gjekk inntekta opp. Alt tilseier at 2024 vert eit heilt ok år, og at inntekta igjen vil gå opp. Den satsinga som regjeringa har hatt på 12 mrd. kr – 67 pst. vekst i overføringane til jordbruket – har vore heilt nødvendig for å møta kostnadsauken og samtidig leggja til rette for inntektsvekst. Det er basisen i dette.

Det er så enkelt at viss ein vil ha landbruk i heile landet, viss ein vil styrkja den norske matberedskapen, og viss me vil verta meir sjølvforsynte med mat, då må me vera villige til å bruka dei pengane det kostar. Det er naivt å tru at norske bønder med vår vekstsesong er i stand til å konkurrera med franske og spanske bønder f.eks. når det gjeld å produsera potet. Ein vil verta konkurrert ut. Difor treng eit norsk landbruk ein skikkeleg landbrukspolitikk, og det står regjeringa for.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [16:12:19]: Jeg vil med dette takke for en god debatt, med budsjetter som tydeligvis er hvert enkelt partis prioriteringer, og så vil jeg takke alle i salen for den grundige gjennomgangen av Fremskrittspartiets alternative budsjett. Det varmer et Fremskrittsparti-hjerte.

Vi har en regjering som fortsetter å øke skatter og avgifter, og en av de få tingene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lyktes med i denne regjeringsperioden, er en storstilt eksport av kapital og kompetanse til utlandet i form av investorer som rømmer landet.

Skillelinjene mellom venstre- og høyresiden er svært tydelige, men også mellom partiene på høyresiden. Vi har Fremskrittspartiet som ønsker å kutte i skatter og avgifter, og vi har Høyre som ønsker å innføre flere nye symbolske miljøavgifter, med f.eks. avgift på melkekartonger og økning i bilavgiften.

Avslutningsvis vil jeg ønske presidenten og salen god jul.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [16:13:33]: Jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt med i hele debatten, men her var det mye sutring, syting og klaging om subsidier og at alt går galt. Kanskje man da skal satse på noe som faktisk går bra, og det er forsvarsindustrien. Den går bra. FSi, altså Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, har 221 medlemsbedrifter. Alle tjener penger, og de er lokalisert over hele landet.

Her sitter det altså folk og syter over sin egen kommune eller at det ikke er nok aktivitet der de er. Hvorfor ikke satse på det som funker? FSi har doblet antall medlemsbedrifter de siste par årene – fordi det lønner seg, fordi det er smart, fordi man satser på og investerer i forsvarsindustrien, fordi man trenger de produktene de kan levere. Så hvorfor ikke ta en debatt om det i stedet for å diskutere hvor mange bønder man skal ha ulike steder, næring som forsvinner og distriktspolitikk.

Man trenger ikke distriktspolitikk hvis man satser på det som faktisk funker, for da kommer bedriftene til kommunene, og de ber heller ikke om subsidier for at de skal være der. Da kommer også folk, kompetanse og alt man trenger for å skape arbeidsplasser, og de kommer over hele landet. Ikke minst har forsvarsindustrien spin off-effekter som gjør at andre bedrifter under forsvarsindustrien blomstrer. Små bedrifter, små knoppbedrifter, kommer ulike steder i landet for å bygge opp under de store bedriftene i forsvarsindustrien i Norge, og det funker.

Da trenger man ikke stå her og rope etter subsidier. Man kan satse på en industri som tjener penger, og så vil også kommunene tjene penger, gjennom at bedriftene er plassert i disse kommunene. For eksempel er romindustrien en økende og etter hvert stor industri Norge. Droneteknologi, kunstig intelligens generelt og alt som baseres på fremtiden, kommer ut av forsvarsindustrien. Så jeg vil si til alle som er aktive i næringspolitikken: Sats på det som funker, ikke klag på det som ikke funker. La oss ikke få mer av det som ikke funker, men sats på det som funker.

Bjørnar Skjæran (A) [16:15:48]: Tall kan være litt kjedelige, men riktige svar på enkle regnestykker bør bety mer enn den retorikken vi hører fra høyresiden i salen her i dag. Det blir stadig hevdet at det går så dårlig i næringslivet når Arbeiderpartiet leder regjeringen – vel, noen enkle tall på forskjellen mellom en arbeiderpartiledet regjering og da Høyre ledet regjeringen:

Under Jens Stoltenbergs åtte år ble det skapt over 350 000 nye arbeidsplasser i Norge, to av tre kom i privat sektor. Fasiten under like mange år med Erna Solbergs regjering var 170 000, altså omtrent halvparten, og andelen i privat sektor var bare på 57 pst. Under dagens regjering – i de tre årene som har gått – er fasiten 145 000, altså nesten like mange nye arbeidsplasser på tre år som Høyre klarte på åtte. Og mens Høyres fasit på privat sektor var 57 pst., er fasiten nå 84 pst. Ja, det blir mange tall, men de viser veldig tydelig realiteten. Hvis vi ser på antallet nyoppstartede foretak, er fasiten nå, på tre år, 2 000 flere selskaper per kvartal enn det man klarte under Erna Solbergs regjering. Og, for å trekke paralleller til andre land: Vi har borgerlig styre i Sverige, der er arbeidsledigheten er 9 pst., mens den er et par prosent i Norge.

Regjeringen har jobbet for et vendepunkt i økonomien – nå er vi der, både for landet og for hver enkelt. Prisveksten er på vei ned, renta vil gå ned, og både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå forventer reallønnsvekst i 2024 og i 2025, så det går bra i norsk økonomi. I tillegg betyr det at vi med den rente- og inflasjonsspiralen som vi opplever nå, på tre år kan klare det vi forrige gang i Norge etter jappetiden brukte 10–15 år på. Vi klarer det uten mye arbeidsledighet, bedrifter som går overende i hopetall og at titusener må gå fra både hus og hjem. Sist vi var i denne situasjonen hadde vi borgerlig styre. Det endte med at vi måtte etablere en egen gjeldsordningslov. Så kom ikke til meg og fortell at det ikke kan gå bra i landet også i krevende tider når man har en arbeiderpartiledet regjering. Fasiten – tallenes klare tale – er veldig, veldig tydelig.

Nikolai Astrup (H) [16:18:40]: La meg først si at jeg ikke alltid er så hjertens enig med representanten Tybring-Gjedde, men: Det er mye sutring generelt sett. Men la meg komme til poenget, og det var representanten Skjærans innlegg.

Det er ulike former for tall og ulike måter å bruke dem på. Realiteten er at hvis vi ser på tallene under denne regjeringen, var det en oppdemmet etterspørsel og et stort oppsving ut av pandemien som gjorde at det ble skapt mange arbeidsplasser i privat sektor – uten tvil. Vi har også hatt en historisk svak kronekurs, som selvfølgelig er veldig bra for eksportnæringene og for reiselivet. Men til tross for det har vi altså sett et klart trendskifte det siste året, hvor nesten alle nye arbeidsplasser har blitt skapt i offentlig sektor. Det er ikke fordi det er ansatt spesielt mange i offentlig sektor, det er rett og slett fordi det er bråstopp i antall nye ansettelser i privat sektor det siste året. En nærliggende årsakssammenheng her kan være at regjeringens politikk begynner å bite – at det å øke skattene med nesten 40 mrd. kr, som man har gjort hittil, får en konsekvens. Vi ser at investeringene i fastlandsbedriftene er lavere nå enn i siste normalår før pandemien, i 2019. Vi ser at bedriftseiere flytter – formuer for over 50 mrd. kr er flyttet. Vi ser at gründere gjør opprør. Mange av våre kloke hoder som har gode ideer, velger å flytte ut av landet for å realisere ideene der fremfor å bli her og la nye bedrifter vokse. Så det er en god del faresignaler. Selv om mye går bra, er det likevel sånn at det er en god del faresignaler, og jeg opplever ikke at regjeringspartiene overhodet tar det inn over seg. I replikkrunden med næringsministeren stilte jeg spørsmålet om hun var bekymret for at norskregistrerte fond nå flagger ut – mange til Sverige, noen til Luxembourg og til Finland. Over tid svekker dette finansnæringen, som har en viktig rolle for å skaffe til veie kapital til norske bedrifter. Hun gikk ikke rundt og bekymret seg, sa hun – for alt går så bra i dette landet, må vi formodentlig tro – men det er altså grunn til å bekymre seg over dette. Det er grunn til å ta inn over seg at kanskje har det med politikk å gjøre, og kanskje må vi sørge for at vi har rammevilkår som er på linje med våre viktigste konkurrenter. Det har vi ikke nå. Hvis vi skal innfri ambisjonene om være et av de beste landene i verden for å starte og drive bedrifter, er vi nødt til å gjøre noe med politikken. For nå går det i feil retning på en rekke områder, selv om det i gjennomsnitt har gått bra bl.a. på grunn av en oppdemmet etterspørsel etter pandemien.

Bjørnar Skjæran (A) [16:21:49]: Det er veldig sjelden at jeg lar meg imponere av bortforklaringer, men her er det klart at representanten Astrup imponerer meg. Det er altså fordelen av å komme ut av en pandemi som er årsaken til at det har gått bra under den sittende regjering, ifølge representanten Astrup. Høyre hadde altså bare en voldsom uflaks, som gjorde at det ble så vanskelig. Jeg tenker at hvis Høyre har en så notorisk uflaks at det blir pandemi i landet når Høyre styrer, må vi iallfall tenke oss nøye om. Det er faktisk også sånn at under Stoltenberg-regjeringen – da det ble skapt dobbelt så mange arbeidsplasser som under Høyres regjeringstid – hadde man den verste finanskrisen verden har sett siden 1930-tallet. Jeg bare minner om det. Jeg kan også minne om at umiddelbart etter regjeringsskiftet kom pandemien tilbake – det har kanskje gått i glemmeboka, men det er en del av realitetene rundt det som vi snakker om. Så jeg tror det er greiest at vi forholder oss til fakta – det er alltid lettest å diskutere da. Men bortforklaringer fungerer jo uten det.

Rune Støstad (A) [16:23:10]: Debatten går mot slutten, så jeg vil gjerne kommentere et par ting, og jeg skal stille et spørsmål til Astrup, som viste til at det har vært en økning i offentlig sektor. Ja, det har vært det – 78 pst. er innenfor undervisning. Hvor vil Astrup kutte i det?

Vi har hørt Høyre og Venstre kritisere Arbeiderpartiet for næringspolitikken. Venstre mener at vi er for opptatt av store industribedrifter, Høyre bruker tid på å kritisere oss fordi vi fokuserer på småbedrifter. Da skal jeg oppklare følgende: Vi er opptatt av bredden i norsk næringsliv. Det er nettopp det som gjør vår aktive næringspolitikk sterk og helhetlig – å støtte opp under industrimuligheter som kan drive Norge framover, men som også gir Norge og våre småbedrifter og gründere de verktøyene de trenger for å lykkes. Vår politikk handler om å legge til rette for vekst, innovasjon og verdiskaping i hele landet, i både by og bygd.

Så må jeg også kommentere Fremskrittspartiets snuoperasjon når det gjelder grunnrenteskatt på havbruk. Da skatten ble innført, var de – Sylvi Listhaug – ute: Denne skal bort. Nå er den med i det alternative budsjettet. Plutselig ser Fremskrittspartiet lyset og ser at den skatten er både rettferdig og nødvendig.

Og så: Det tegnes et dystert bilde fra representanter fra Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet. Kanskje kan jeg gi dem litt mer lystighet inn mot jul, for det går ikke så dårlig i norsk næringsliv som de representantene skal ha det til. Det er faktisk slik at denne regjeringen skaper 145 000 nye arbeidsplasser. 145 000 flere er i arbeid med dagens regjering – åtte av ti i privat sektor. Jeg håper at en kan ta med seg det inn i jula. Kanskje blir det litt mer lystig.

Så har det vært mye prat om kysten og fisken, og det er ikke til å undres over, for havet gir oss arbeidsplasser, eksportinntekter og verdiskaping i verdensklasse. Men vi må ikke glemme at det finnes fisk i Innlandet også. Det var spørsmål om fisk er mat eller ei – ja, det er mat. Hvis en er i tvil om julemat, skal jeg slå et slag for rakfisk fra Gudbrandsdalen og fra Valdres. Det er både tradisjon og kvalitet.

Med dette vil jeg takke for debatten og ønske komiteen – og også presidenten – en riktig god jul.

Nikolai Astrup (H) [16:26:07]: Det representanten Skjæran kaller for bortforklaringer, står svart på hvitt i regjeringens statsbudsjett. Jeg vil anbefale at representanten leser sin egen regjerings statsbudsjett, og så kan han komme tilbake til meg, for der står det veldig tydelig at denne veksten i arbeidsplasser skyldes at det var en oppdemmet etterspørsel ut av pandemien. Det som bør bekymre ham mer, er at de siste tolv månedene har det vært stillstand. Og når de fleste arbeidsplasser har kommet i offentlig sektor det siste året, skyldes ikke det at det har vært ansatt veldig mange i offentlig sektor. Vi ser jo at helsekøene øker, det er færre politifolk i gatene, og elevene lærer mindre i skolen. Så det er ikke fordi man har satset veldig tungt på offentlig sektor, det er rett og slett fordi det ansettes veldig få i privat sektor, og det er det som er problemet, fordi vi ser at regjeringens politikk begynner å bite.

Men heldigvis, som jeg sa i mitt innlegg tidligere i dag, er politikk en fornybar ressurs. Snart er det valg, og dere vet alle hva dere da må gjøre for å få til et skifte.

Alfred Jens Bjørlo (V) [16:27:07]: Representanten Støstad har eit poeng når det gjeld at Arbeidarpartiet er oppteke av breidda i norsk næringsliv. Det er heilt rett, det er ikkje slik at det berre har vore protestar frå dei små i næringslivet, eller berre frå dei store i næringslivet, mot denne regjeringa sin næringspolitikk. Den frustrasjonen som har vore over denne regjeringa, er faktisk ganske likt fordelt i heile næringslivet, så der skal eg gje representanten Støstad rett. Hovudinnvendinga frå næringslivet, i tillegg til skatteauken, har vore manglande føreseielegheit i næringspolitikken. Det er på toppen på lista over det norsk næringsliv ber tynt om å få tilbake, etter tre år med denne regjeringa. Og den gode nyheita: Den føreseielegheita er det håp om å få tilbake i 2025 med ei ny regjering og eit sterkt Venstre.

Heilt til slutt vil eg stø opp under representanten Støstad sin hyllest til rakfisken, og viss vi no neste år får eit vedtak på at fisk er mat, så vi kan følgje opp Venstre sitt syn når det gjeld at ein har lov til å selje øl frå dei same gardane som sel rakfisk, går vi mot herlege tider …(Presidenten klubbar.)

Ine Eriksen Søreide (H) [16:30:32] (komiteens leder): I løpet av knappe to uker har stor dynamikk i Midtøsten banet vei for forsiktige tegn til håp og optimisme, men også potensielt stor usikkerhet. Assads fall fra makten markerer slutten på et brutalt diktatur, og det er grunn til å glede seg over det. Han fulgte bokstavelig talt i de brutale fotsporene til faren, og til sammen har de to styrt Syria med jernhånd i nærmere 53 år. Siden den blodige borgerkrigen startet for 13 år siden, har 500 000 mennesker blitt drept. Over 90 pst. av dem har blitt drept av Assad-regimet eller deres allierte, som Russland. Grov tortur, forsvinninger og angiveri var helt dagligdags i diktaturet.

FN og OPCW påviste at Assad brukte kjemiske våpen mot egen befolkning, og i desember 2013 tok Norge, sammen med Danmark, ledelse i operasjonen Recsyr for å frakte kjemiske våpen ut av Syria. I et halvt år deltok 550 norske soldater i innsatsen. Norge gikk også i front for å samle land rundt betydelig humanitær støtte til Syria.

Under den arabiske våren i 2011 sa jeg at vi har sett diktaturet falle, men at vi ennå ikke har sett demokratiet reise seg. Jeg tror det er grunn til å tilnærme seg de siste dagenes omveltninger i Syria med samme forbehold. Det er fortsatt for tidlig å si hvor dette vil ende. Selv om HTS og lederen Ahmed al-Sharaa sier mange av de riktige tingene, som at de ønsker å beholde og jobbe innenfor de etablerte institusjonene, at de ønsker en inkluderende politisk prosess og tjenesteleveranser, er det også grunn til å minne om HTS' bakgrunn. Tidligere var Jabhat al-Nusra og Sharaa selv med i IS i Irak.

Midtøsten er en region preget av etnisk og religiøs vold. Syria kan beskrives som et slags lappeteppe av religioner, der religiøse grupper aldri har levd side om side i det vi kan kalle et stabilt demokrati. I tida framover vil vi i tillegg til de mange gledesscenene trolig også se grupper som vil ha hevn, og forsoning er heller ikke i Syria en bryter man skrur av og på. Det er med andre ord for tidlig å friskmelde Syria, men det er grunnlag for forsiktig optimisme. Selv om landet nå står overfor både disse indre utfordringene og flere ytre, som innblanding fra land både i og utenfor regionen, er det viktig å forsøke å bidra til å styrke de moderate kreftene. Den videre utviklingen i Syria må bygge på demokratiske prinsipper og menneskerettigheter.

Når bildet av utviklingen avtegner seg, er det også viktig å utmeisle en ny strategi for bistanden til Syria. Det betyr på sikt å endre fokus fra humanitære behov til langsiktig oppbygging. Det må gjøres mange grenseoppganger og prinsipielle avklaringer, bl.a. hvordan vi sikrer at alle områder i Syria får lik tilgang til gjenoppbyggingsstøtte.

En interessant side ved Assad-regimets kollaps i Syria er hvordan det svekker Russland og Iran betydelig. Begge har vært Assads aktive støttespillere også militært, men de verken kunne eller ville bistå. Hva det vil bety over tid, f.eks. for land i BRIKS-pluss-kretsen, i Asia og i Afrika generelt, at Russland ikke viser seg som den støtten man forventet, er for tidlig å si, men at det vil få betydning også for styrkeforholdet mellom aktører, er klart.

De siste dagene har det også kommet rapporter om at en våpenhvile mellom Israel og Hamas kan være nær forestående. Dette var også tema da komiteen møtte Egypts president i forrige uke. Rapporter om våpenhvile har også kommet flere ganger tidligere, men den nye dynamikken i regionen kan være et bidrag til å få endelig slutt på krigen. 45 000 mennesker, to tredjedeler av dem kvinner og barn, er drept i Gaza siden oktober i fjor. Hamas holder fortsatt gisler og skyter raketter mot Israel. Det er helt nødvendig med en våpenhvile for å få slutt på de enorme lidelsene for sivile.

Russlands brutale krig mot Ukraina har i løpet av de siste månedene fått en stadig mer global natur. Russland klarer også å produsere og kjøpe nok våpen og ammunisjon til å holde krigshandlingene gående. Iran forsyner Russland med missiler og droner som brukes aktivt i krigen. Partnerskapet mellom Russland og Nord-Korea fordypes stadig, og nå leverer landene både missiler, store mengder ammunisjon og et stort antall soldater til Russland. De siste dagene har de første rapportene om drepte nordkoreanske soldater ved fronten kommet. Kina holder den russiske økonomien i gang ved å kjøpe oljen som er sanksjonert i Vesten, samtidig som de forsyner Russland med bl.a. kjøretøy og deler og komponenter som trengs for å bygge våpensystemer. Dette viser hvordan Russlands krig i Ukraina får denne globale naturen, og hvordan Russland henter militær støtte til å fortsette krigen. Russlands vilje til å bruke militærmakt for å oppnå utenrikspolitiske mål begrenser seg heller neppe til Ukraina. Ukrainas motstandskamp angår Europas og vår egen framtidige sikkerhet.

Jeg er glad for at alle partiene på Stortinget kunne samle seg bak en betydelig økt støtte til Ukraina neste år. Regjeringas forslag i budsjettet om 15 mrd. kr i støtte i 2025 var altfor lite og sendte i tillegg et veldig uheldig signal om en nær halvering av støtten fra i år til neste år. Høyre foreslo i sitt alternative budsjett å øke støtten til 45 mrd. kr i 2025. At Stortinget samlet seg om minst 35 mrd. kr neste år, er et godt og viktig signal til Ukraina, til Putin og til våre allierte. Denne krigen utkjempes nå. Den vinnes eller tapes nå. Da er vår tydelige støtte helt nødvendig, og det viser vi med denne enigheten.

Dette er vår generasjons viktigste oppgave. Det er avgjørende å sørge for at Ukrainas forsvarsindustri kan produsere mer våpen, særlig droner og ammunisjon, raskt. Derfor omhandlet Høyres initiativ for økt støtte først og fremst penger til ukrainsk forsvarsindustri, som har kapasitet, men mangler penger, og til energisektoren, som må fungere for å holde befolkningen varm og forsvarsindustrien i gang. Russlands målrettede angrep på ukrainsk energisektor har to årsaker: å knekke befolkningens motstandskraft og å ødelegge produksjonen av våpen.

Det er også positivt at vi gjennom enigheten mellom alle partiene har slått fast at regjeringa skal komme tilbake til Stortinget under arbeidet med revidert nasjonalbudsjett for å diskutere ytterligere økning i støtten til Ukraina, og at støtten i 2025 blir fordelt med to tredjedeler til militær støtte og én tredjedel til sivil støtte.

I dag behandler vi også svalbardbudsjettet. Stortinget behandlet svalbardmeldinga tidligere i år, og jeg er glad for at det ble enighet om vedtak knyttet til transportkapasiteten til Svalbard, og at det psykiske helsetilbudet skal styrkes.

Det er også i en sikkerhetspolitisk kontekst viktig med stor årvåkenhet knyttet til Svalbard. Det er i Etterretningstjenestens åpne trussel- og risikovurdering for 2024 slått fast at det norske ordskiftet om forsvars- og sikkerhetspolitikk, Arktis- og Svalbard-politikk, energi- og miljøpolitikk og Vestens og Norges tilnærming til krigen i Ukraina er spesielt utsatt for russisk påvirkningsaktivitet. Vi må se i øynene at vi ikke er immune for denne aktiviteten. Det foregår påvirkningsoperasjoner og forsøk på å splitte befolkningen, og det foregår selvfølgelig også forberedelse til både sabotasje og spionasje, både hos oss og i veldig mange andre europeiske land. Veldig mange forsøk er avverget, men det er også forsøk som har vært vellykkede, sett fra russisk perspektiv. Disse problemstillingene mener jeg at vi må ha et mye tydeligere grep om også utad – altså at vi snakker mye mer åpent om dette.

Så vil jeg bruke den siste tida til å nevne to ord – og litt til – om langtidsplanen for forsvarssektoren. Vi legger til grunn at de økonomiske beregningene som ligger i budsjettet, er de som skal til for å oppfylle første år av planperioden, men det er samtidig ingen tvil om at det året vi nå går inn i, og den perioden vi nå går inn i, blir veldig krevende. Det å vedta en langtidsplan er én ting; det å gjennomføre den er en annen ting. Styring og personell blir nøkkelen i særlig den første perioden.

Som mange i denne sal husker, var Stortinget også enige om å innføre en ny ordning med årlig rapportering til Stortinget om status, framdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføring av langtidsplanen. Det mener jeg er et veldig godt vedtak, for det bidrar i veldig sterk grad til at vi kan følge opp der det eventuelt er behov for justeringer, og at Stortinget til enhver tid også er innforstått med hvordan framdriften er. Det er mye penger i omløp, det er store endringer som skal skje, og ikke minst er den norske langtidsplanen sensitiv for endringer, både i markeder og selvfølgelig også i sikkerhetspolitiske situasjoner.

Det er viktig for oss at Stortinget også der klarte å samle seg om en langtidsplan. Det tror jeg er viktig fordi den skal gjelde i tolv år, og vi skal sette i gang med mange store prosjekter. Det er også viktig å vise utad, både til vår nabo Russland og til våre allierte, at vi tar dette på alvor.

Åsmund Aukrust (A) [16:40:40]: Vi legger snart bak oss et brutalt år. Kontrastene kunne knapt vært større fra et julepyntet Oslo til de brutale krigene i Gaza, Sudan, Ukraina, Haiti og mange andre steder på kloden.

I dag er det 1 029 dager siden 24. februar 2022. Det har vært 1 029 dager med fullskala krig og okkupasjon i Ukraina, 1 029 dager med så utrolig mye smerte, sorg og redsel. Ukraina kjemper en kamp for å overleve som land, og de kjemper en kamp for internasjonal rett, for demokrati, for selvstyre og for vår felles sikkerhet i Europa. Derfor er deres kamp også vår kamp. Vi samler oss i dag bak en nær dobling av Nansen-programmet for Ukraina for 2025. Jeg mener dette er norsk politikk på sitt aller beste, hvor vi klarer å finne sammen om å gi Ukraina minst 35 mrd. kr for neste år. Det er unikt i verden at vi klarer å ha et enstemmig storting i vår støtte til Ukraina. Jeg er helt enig i det som komitélederen sa: Det sender et veldig viktig signal til ukrainerne om at vi står ved deres side så lenge det trengs, og det sender et veldig tydelig signal til Putin og Russland om at vi ikke lar oss presse, true eller splitte. Jeg håper vi klarer å ta vare på den enigheten også inn i 2025, og ser fram til mange gode og viktige diskusjoner mellom alle partiene om oppfølgingen av Nansen-programmet.

Der vi er helt enig i analysene og virkemidlene når det gjelder krigen i Ukraina, ser vi ganske forskjellig på krigen i Gaza. Jeg er stolt av at den norske regjeringen har gått i front med støtte for palestinernes sak for å få slutt på krigen på Gaza, for å få humanitær hjelp inn og for å få løslatt alle gislene. Norge, med Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, har valgt å gå foran, har tatt modige standpunkt før de fleste andre og har vært et tydeligere land enn de fleste andre. Det ser vi som en veldig tydelig kontrast til hva som hadde vært politikken dersom vi hadde hatt en Fremskrittsparti–Høyre-regjering. Da statsministeren og utenriksministeren erklærte at Norge anerkjente staten Palestina, dro Fremskrittspartiets leder rett til den israelske ambassaden. Da krigen flyttet seg til Libanon og Norge sto i front for å unngå at krigen skulle eskalere, gikk Fremskrittspartiet ut med jubelrop og kalte det en fantastisk fin operasjon. Der Norge har stått i front for å støtte Midtøsten humanitært, foreslår Fremskrittspartiet i dag å fjerne hele den norske støtten til Midtøsten. Det er klare konflikter mellom blokkene i dette spørsmålet.

Mer enn noen gang trenger Midtøsten at verden engasjerer seg for dem. Det er en humanitær kollaps i Gaza, Vestbredden og Libanon er krutt-tønner, hvor det når som helst kan smelle, og i Syria har opprørerne gjort slutt på 50 år med Assad-familiens diktatur. Det er utrolig fint og rørende å se jubelropene fra gatene i Damaskus, men det har bare gått en drøy uke. Dette kan fortsatt gå alle veier, men verden bør gjøre det vi kan, for å støtte opp om en demokratisk og fredelig utvikling i Syria.

Også i år når regjeringen vårt mål om én prosent av statsbudsjettet til bistand, og også dette er i skarp kontrast til hva som er alternativet fra de borgerlige partiene. Vi ser gjennom budsjettforslaget fra de borgerlige partiene hva slags utviklingspolitikk vi ville fått med et regjeringsskifte, hvor Fremskrittspartiet nå er det største borgerlige partiet: 13 mrd. kr mindre fra Norge dersom det er Fremskrittspartiet som har finansministeren eller statsministeren. Det er mer enn en halvering av støtten til menneskerettigheter og freds- og forsoningsarbeid. Det er store kutt til utdanning, klima, mange av FN-programmene og all støtte til FNs utviklingsprogram, UNDP. Det samme er foreslått når det gjelder hele den norske støtten til Midtøsten og Afghanistan, og det er milliarder i kutt til Afrika. Dette er det som vil kunne bli politikken dersom Sylvi Listhaug og Erna Solberg vinner høstens valg.

Det er bra at vi i norsk politikk er enige om mye av utenriks- og sikkerhetspolitikken – om støtten til Ukraina, NATO-medlemskapet, EØS-avtalen og opptrapping av Forsvaret. Det tjener et lite land som Norge. Men ved inngangen til et valgår er det også viktig at skillene mellom blokkene kommer fram, og det vil på en rekke områder være en annen utenrikspolitikk som vil bli ført med et flertall av Fremskrittspartiet og Høyre, dersom de skulle vinne valget neste høst. Så jeg ser fram til mange viktige diskusjoner i denne salen og i offentligheten fram mot valget 8. september, også om dette temaet.

Bengt Fasteraune (Sp) [16:45:50]: Dagens sikkerhetspolitiske situasjon viser behovet for å ta grep som styrker vår operative evne på kort, mellomlang og lang sikt. Våre sikkerhetspolitiske omgivelser er varig endret, med krig i Europa, Midtøsten og Afrika samt tilspisset global konkurranse og militær, politisk, økonomisk og teknologisk makt. Det legger føringer for både innenriks- og utenrikspolitiske prioriteringer.

Årets budsjett understreker den alvorlige sikkerhetssituasjonen både vi og verden for øvrig står i. De globale spenningene mellom stormaktene øker med stadige forskyvninger av politisk, økonomisk og militær makt mellom landene. Situasjonen i Palestina er mildt sagt fortvilende. Vi opplever en uavklart situasjon i Syria, og regionen preges av vold og ikke minst usikkerhet. Ukrainerne fortsetter sin heroiske motstandskamp mot den russiske invasjonen – en kamp de kjemper på vegne av oss alle.

Mot dette bakteppet er det særlig viktig at vi arbeider nært og godt med våre allierte og partnere i alle kanaler og styrker vår egen forsvarsevne og beredskap i møte med nye trusler.

Forsvarsløftet er todelt. Med en ny langtidsplan for forsvarssektoren rigges det for det største løftet for forsvaret på over 30 år. Samtidig er planen et løfte til folket om å ivareta vår felles trygghet for fremtiden. Beredskap blir en del av hverdagen på en helt annen måte enn før. Alle må føle at de er med, og at de bidrar. For å lykkes med tryggingen av hele landet må Forsvaret i vesentlig større grad enn de siste årene ses i sammenheng med den nasjonale totalberedskapen og samfunnssikkerheten.

I slike tider må statens kjerneoppgave med å ivareta innbyggernes sikkerhet og trygghet komme først. Det innebærer at regjeringen må sikre et styrket nasjonalt forsvar og en helhetlig tilnærming til nasjonal sikkerhet, inkludert en styrking av evnen til å tenke strategisk, langsiktig og ikke minst på tvers av alle sektorer.

Det gjør regjeringen med dette budsjettet. Regjeringen foreslår en vesentlig styrking av Forsvaret som fører til at Norge tar større ansvar for egen og alliert sikkerhet. Inkludert enigheten om støtte til Ukraina neste år styrkes forsvarsbudsjettet med 34,2 mrd. kr, en økning på over 37 pst. Vi er med dette budsjettet i rute med langtidsplanen, og BNP-målet ligger an til å nås med god margin, på 2,39 pst.

I en sikkerhetspolitisk virkelighet som er farligere og mer sammensatt enn på mange tiår, er det særlig viktig at etterretningstjenesten har evne til å forstå og varsle om situasjonen i våre interesseområder. Regjeringen foreslår derfor en betydelig styrking av etterretningstjenesten i 2025. Styrkingen vil øke ambisjonen for etterretningstjenesten og ytterligere forsterke den pågående videreutviklingen av en godt etablert tjeneste. Satsingen skal gi et bedre og mer oppdatert situasjonsbilde fra havbunnen til verdensrommet og i alle domener.

Forskning og utvikling blir viktigere enn noen gang. Derfor styrkes dette arbeidet, og militære og sivile ressurser må samordnes. Klimaendring, teknologisk utvikling og et mer sammensatt trusselbilde endrer hva som skal til for å forsvare Norge framover, og hvem vi må samarbeide med for å gjøre dette. Dette er i en kontinuerlig utvikling.

Regjeringens forsvarssatsing vil merkes i hele landet. Våre prioriteringer er tydelige. Vi skal ha mer ammunisjon, flere folk, økt aktivitet og bedre beredskap. Av økningen i budsjettet går 5 mrd. kr til å styrke forsvarsevnen til det Forsvaret vi har i dag. Samtidig investeres det i den veksten og omstillingen Forsvaret skal ha gjennom de kommende årene. Over 7 mrd. kr av økningen i budsjettet skal gå til investeringer til luftvern, ubåter, artilleri og ikke minst en forsyningsreserve. Det investeres i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg for å bygge grunnmuren, gi de ansatte gode arbeidsvilkår og tilrettelegge for framtidig vekst. Det planlegges med en personellopptrapping på om lag 295 årsverk og 400 flere vernepliktige neste år. Heimevernet styrkes med 277 mill. kr for å sikre økt aktivitet. Soldatene skal trene fem dager og befalet sju, samtidig som områdestrukturen økes med om lag 500 soldater.

Kontroll og eierskap over strategisk viktig industri er viktigere i dag enn på lenge – en erkjennelse denne regjeringen tar på stort alvor.

Den nasjonale forsvarsindustrien er i kraftig vekst. Fra 2022 til 2023 økte verdien av norsk eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer, teknologi og tjenester med om lag 35 pst, til 12 mrd. kr. Hovedvekten av eksporten går til våre allierte i NATO. Vi leverer i dag systemer og materiell av høy kvalitet, og vi må fortsette å legge til rette for videre vekst og utvikling av denne sektoren, både for vår egen og for våre alliertes forsvarsevne.

Vi må støtte arbeidet med de store utfordringene verden står overfor. Humanitær støtte til kriseområder prioriteres, og global matsikkerhet styrkes. Jeg vil berømme bistandsministeren for denne prioriteringen også i årets budsjett. Norges bidrag og arbeid mot sult og for økt matsikkerhet gir trygghet for mange i møte med en urolig verden og store klimaendringer.

I dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon minner Nobels fredspris oss om at vi må fortsette arbeidet for nedrustning. Konsekvensene av bruk av kjernefysiske våpen er store for både mennesker og miljø, og vår trygghet er avhengig av at tabuet mot atomvåpen opprettholdes – det må aldri brukes igjen. Det må gjøres gjennom kontroll, overvåking og kunnskap. De er de viktigste hjelpemidlene for å kunne ivareta dette. Det må aldri glemmes. I budsjettavtalen med SV styrkes derfor arbeidet for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet med totalt 25 mill. kr.

Nansen-programmet er et nybrottsarbeid. Det er et viktig nybrottsarbeid som fortsetter å gi sårt tiltrengt humanitær og militær støtte til Ukrainas rettferdige motstandskamp. Det er en blodig eksistensiell kamp som Ukraina kjemper. Aldri i vår historie har vi bidratt med så mye til et land i krig, og det til en part som kjemper mot Russland, et av våre naboland. Det er et nødvendig paradigmeskifte i Norsk politikk. Det har vært krevende, men det ansvaret har vi tatt.

Nettopp derfor har regjeringen foreslått å forlenge Nansen-programmet fram til 2030 med enighet mellom partiene om å øke støtten til minimum 35 mrd. kr. neste år. Det er bra. Dette gir Ukraina trygghet for at vi står ved deres side i denne konflikten helt til krigens slutt, også en tid der flere land vakler i sine langsiktige forpliktelser til Ukraina. Det sender også et tydelig signal til Russland om at det norske folk tar avstand fra deres angrepskrig. Høy militær kompetanse forblir et av Ukrainas fremste fortrinn overfor Russland.

Regjeringen vil i 2025 videreføre og styrke trening og øving for ukrainsk militært personell. Vi vil fortsette å bidra til trening og øving i Storbritannia, Tyskland og Norge, med fokus på grunnleggende og videregående militær utdanning. Vi vil også støtte Ukraina med opplæring innenfor viktige fagfelt i andre land.

Jeg vil benytte anledningen til å understreke – og dette er særdeles viktig – at evnen til og verdien av at vi som storting står samlet om viktige sikkerhetspolitiske beslutninger, ikke undervurderes. Dette gjelder blant annet i forbindelse med langtidsplanen og Nansen-programmet. Det gir stabilitet, forutsigbarhet og legitimitet til beslutninger som påvirker våre nasjonale kjerneinteresser. Det gjør det mulig for Norge å føre en langsiktig politikk for å trygge disse interessene og bygge tillit på tvers av det politiske landskapet.

Jeg er trygg på at vi også ved neste korsvei, for den vil komme fortere enn vi aner, vil klare å finne felles løsninger som hegner om denne verdifulle egenskapen ved det norske demokratiet.

Morten Wold (FrP) [16:56:19]: I dag står vi overfor viktige spørsmål om hvilken retning norsk utenrikspolitikk skal ta. Hva skal være vårt hovedfokus? Svaret er enkelt: Norsk utenrikspolitikk må først og fremst ivareta våre nasjonale interesser.

Dessverre ser vi nå at regjeringen heller velger å spille en rolle som en sikkerhetspolitisk agitator i Midtøsten, i stedet for å sette norske interesser først. Et tydelig eksempel på dette er Norges aktive anerkjennelse av Palestina som stat. Dette har fått store konsekvenser. Norge har mistet sin troverdighet som en objektiv aktør i konflikten mellom Hamas og Israel. Regjeringens er ensidig opptatt av å kritisere alt Israel gjør. At Israel er et demokratisk land i en udemokratisk region, omgitt av islamistiske terrororganisasjoner som de jobber for å fjerne av hensyn til egen sikkerhet, tillegger regjeringen ingen vekt.

Vi ser konsekvensene av dette hver eneste dag – i form av anti-israelske og jødefiendtlige ytringer i sosiale medier og i det offentlige rom. Regjeringen har et stort ansvar her. Vi må ta et kraftig oppgjør med jødehatet som har fått vokse i vårt samfunn.

En kjerneoppgave i norsk utenrikspolitikk må være å bistå norsk næringsliv og norske statsborgere i utlandet. En aktiv utenrikspolitikk skal bidra til økt eksport, verdiskaping og bedre økonomiske muligheter for Norge. Samtidig skal vi sikre at vår nasjonale sikkerhet og vårt handlingsrom styrkes i et globalt perspektiv.

Norge er en av verdens største givere av bistand, men kontrollen med midlene er altfor svak, noe Riksrevisjonens nylig avlagte rapport konkluderte med. Vi kan ikke fortsette å gi enorme beløp uten at vi ser konkrete resultater. Regjeringen må stille klare krav til mottakerne om at bistanden fører til reell utvikling, og at landene blir mindre avhengige av vår støtte. FNs anbefalte bistandsnivå er 0,7 pst. av BNI, og Fremskrittspartiet mener at vi bør justere vår bistand ned til dette nivået – et nivå som er i tråd med internasjonale anbefalinger.

Fremskrittspartiet ønsker å redusere antallet mottakerland og organisasjoner for å sikre bedre kontroll og ansvarlighet. Mottakerlandene må ta større ansvar for å bygge fungerende økonomier. Det er også et behov for mer åpenhet om hvordan bistanden brukes, hvilke resultater den gir, og hvordan den kan føre til reell utvikling. Vi mener også at alle mottakerland bør ha en returavtale for utviste asylsøkere.

Mange av de bistandsmidlene vi gir, er bundet til langsiktige programmer. Dette betyr at vi har forpliktet oss til prosjekter som strekker seg over flere år. Vi mener det er viktig å jobbe målrettet for å redusere disse prosjektene, særlig dem som ikke gir de ønskede resultatene. De store overføringene til FN og andre store bistandsaktører må reduseres. Nødhjelp, derimot, må prioriteres – vi skal hjelpe dem som trenger det mest, der og da.

Fremskrittspartiet mener at den siste utviklingen i Ukraina understreker betydningen av et sterkt samarbeid med våre allierte, spesielt innenfor NATO. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden er i endring, og rivaliseringen mellom stormaktene fører til økte spenninger og væpnede konflikter. Norge må derfor posisjonere seg sammen med våre allierte for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser og økonomiske interesser.

Fremskrittspartiet har helt fra starten av fullskalakrigen i Ukraina vært tydelige på at vi skal hjelpe og ta imot ukrainske flyktninger. Vi har vært positive til å gi beskyttelse til ukrainere på flukt, og vi har vært opptatt av å sikre at de som trenger beskyttelse, får det, men vi må også være realistiske. Norge kan ikke ha bedre ytelser enn våre naboland, og vi må alltid forholde oss til hva vi faktisk har kapasitet til. Vi mener også at ukrainske menn i stridsdyktig alder ikke bør få opphold i Norge, med mindre de kan dokumentere at de er fritatt fra militærtjeneste.

Krigen i Ukraina er ikke bare et brutalt angrep på et fritt land – det er et alvorlig brudd på folkeretten. Russland bryter daglig menneskerettighetene ved sine krigshandlinger. Det er noe vi alle må ta sterk avstand fra, og vi må vise at slike overgrep ikke er akseptable.

Dessverre ser vi at flere land som mottar bistand fra Norge, ikke har tatt klart avstand fra Russlands ulovlige krig mot Ukraina. Dette er helt uakseptabelt. Derfor mener Fremskrittspartiet det må få konsekvenser for bistandsmottakerne. Vi vil stanse all støtte til land som ikke tydelig tar avstand fra Russlands invasjon av Ukraina. Vi kan ikke bruke skattebetaleres penger til å støtte regimer som ikke står på riktig side av historien.

Fremskrittspartiet mener det er et behov for å holde tilbake bistand til de palestinske selvstyremyndighetene. Innholdet i palestinske skolebøker har vært politisk farget og har fremmet en ideologi som bidrar til å bygge opp under konflikten med Israel. Det er uakseptabelt at barn blir utsatt for politisk propaganda som glorifiserer terrorister og oppfordrer til vold. Fremskrittspartiet mener derfor at midler til de palestinske selvstyremyndighetene bør holdes tilbake inntil de endrer sin praksis.

Når palestinske myndigheter viser liten interesse for fred og forsoning, må støtten fra Norge opphøre. Vi ser også at midler som bevilges til de palestinske selvstyremyndighetene, kan ende opp med å bli brukt til terrorvirksomhet mot Israel. Fremskrittspartiet har heller ikke tiltro til UNRWA og ønsker å stoppe støtte til deres arbeid. Vi mener at nødhjelp til Gaza bør gis gjennom andre aktører enn UNRWA.

Fremskrittspartiet ønsker å kutte bistanden til Afghanistan i vårt alternative budsjett. Etter at Taliban tok makten, har situasjonen i Afghanistan utviklet seg raskt i negativ retning. Kvinner og jenter får ikke lov til å delta i utdanning og arbeidsliv, og regjeringens samtaler med Taliban har ikke ført til noen positiv utvikling.

Fremskrittspartiet mener at Norges kontakt med Taliban legitimerer ekstremisme, og at det svekker Norges anseelse på den internasjonale arenaen. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å stanse all bistand til Afghanistan.

I dag står vi ved et avgjørende veiskille for Norges forsvarsevne. Vi går nå inn i det første året av den nye langtidsplanen for Forsvaret, en plan som er avgjørende for å sikre vår nasjonale sikkerhet i en tid med økte geopolitiske spenninger. Fremskrittspartiet mener det er helt avgjørende at regjeringen finansierer planen i sin helhet, og at opptrappingen av forsvarsevnen går som planlagt.

NATO er vår viktigste sikkerhetsgarantist, og i dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det viktigere enn noen gang at Norge tar initiativ og ansvar for å styrke vår forsvarsevne, spesielt i nordområdene.

Vi må bidra aktivt med tilstedeværelse og overvåking av våre nærområder. Dette er ikke bare en forsvarsmessig nødvendighet, men en strategisk prioritet for å sikre at våre interesser ivaretas i en verden preget av økt usikkerhet.

Russlands ulovlige invasjon av Ukraina har vist oss at fred og frihet ikke kan tas for gitt. Fremskrittspartiet mener at Norge bør legge til rette for at våre allierte kan etablere permanente baser på norsk jord – også i fredstid. Dette vil styrke både vår egen forsvarsevne og NATOs mobilitet i tilfelle kriser eller krig.

Det er også viktig at vi fortsetter å levere på 2-prosentmålet, og at vi fremover fortsetter å øke bevilgningene til Forsvaret. Og det er avgjørende at Norge bygger et godt forhold til den nye amerikanske administrasjonen når Donald Trump igjen innsettes som president 20. januar neste år.

Fremskrittspartiet mener at en av statens viktigste oppgaver er å beskytte våre innbyggere mot trusler utenfra. Uten trygghet mot påvirkning og trusler fra aktører som ønsker å skade Norge, vil folk flest oppleve at hverdagen blir usikker. Demokratiets fundament vil smuldre. Dette understreker behovet for et sterkt forsvar, både nasjonalt og som en del av vårt samarbeid i NATO.

Med Sverige og Finland som NATO-medlemmer kan vi ytterligere styrke det nordiske samarbeidet. Dette gir Norden en sterkere sikkerhetspolitisk tyngde og vil i stor grad forbedre vår forsvarsevne.

Fremskrittspartiet mener at Norge skal være en konstruktiv bidragsyter i NATO, og at NATO er den viktigste arenaen for samarbeid om sikkerhet. Vi ser på NATO som en utmerket plattform for materiellsamarbeid, og ønsker at Norge skal bidra mer aktivt til å styrke samarbeidet med våre viktigste allierte, USA og Storbritannia.

Fremskrittspartiet mener at et sterkt forsvar også krever at vi styrker vår egen forsvarsindustri. Vi ønsker å sikre at norsk industri får muligheter til å øke produksjonskapasiteten, gjennom tettere samarbeid og avtaler mellom industrien og Forsvaret. Det er essensielt at norsk forsvarsindustri får de nødvendige rammebetingelsene for å kunne bidra til å bygge opp og styrke våre militære kapasiteter.

Særlig mener Fremskrittspartiet at norsk forsvars- og verftsindustri bør spille en nøkkelrolle i utviklingen og produksjonen av marinens nye fartøyer. Det er naturlig at de nye fartøysanskaffelsene også bidrar til å sikre at vedlikehold og oppgraderinger av fartøyene gjennomføres i Norge. Dette vil ikke bare styrke vår nasjonale forsvarsevne, men også sikre arbeidsplasser og kompetanse i norsk industri.

Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag.

Ingrid Fiskaa (SV) [17:05:26]: I ei tid med krig i Europa, aukande spenning og stormaktsrivalisering er det viktigare enn nokon gong å prioritera rett i forsvarspolitikken. SV vil ha ei sterkare nasjonal forsvarsevne. Noreg treng eit forsvar som handhevar suvereniteten vår på landjorda, på havet og i lufta, og som dermed medverkar både til å tryggja norsk politisk handlingsrom, til god forvalting av naturressursar og til låg spenning i nærområda våre.

For at den nasjonale forsvarsevna faktisk skal styrkjast, må det vera nok folk og ressursar til å øva, segla og vedlikehalda. Viss ikkje kan innkjøp av nytt materiell vera bortkasta og verste fall svekkja forsvarsevna. Trass i gode intensjonar i forsvarsforliket er Forsvarets største utfordring framleis å ha nok personell. Framleis forsvinn erfarne fagfolk ut av Forsvaret i raskt tempo.

For å stoppa personellflukta er det særleg avgjerande å forbetra pensjonsordninga. SV meiner me her er langt på overtid, og etterlyser handling i tråd med forventningane til eit samla storting i forsvarsforliket.

Samtidig trengst det god rekruttering. I SVs alternative budsjett set me difor av meir pengar til å behalda og rekruttera personell, og me føreslår å kalla inn fleire til førstegongsteneste. I tillegg vil me auka aktivitetsnivået i Forsvaret, me føreslår å styrkja Heimevernet, og me aukar talet på sivilt personell.

Konkurranseutsetjing og privatisering av ulike funksjonar i Forsvaret er uklokt. Viss sivile og private selskap erstattar Forsvarets eigne tilsette, aukar sikkerheitsrisikoen, den demokratiske kontrollen blir svekt, og det vil vera uklare folkerettslege forhold i krise og krig. Det er gledeleg at regjeringa omsider tok reinhaldet tilbake i Forsvarets eigen regi, men det gjenstår viktige avklaringar om kven som skal utføra sentrale oppgåver som dagleg vedlikehald av materiell, og IKT-drift og lagring av Forsvarets data. Her forventar SV ei langt tydelegare linje frå regjeringa.

Styrking av Noregs forsvarsevne vil vera eit positivt bidrag til å dempa spenninga i nærområdet vårt, då me i større grad vil kunna handheva eigen suverenitet framfor å overlata nordområda til eit mogleg konfrontasjonsområde mellom stormaktene. Å senda ein av svært få norske fregattar til Indo-Stillehavet betyr derimot å svekkja beredskapen her heime. Dessutan vil det vera eit bidrag til auka spenning. SV kuttar difor bidraget til NATO-operasjonen i Indo-Stillehavet i vårt budsjett.

Ein meir alvorleg internasjonal situasjon set også større krav til utanriks- og utviklingspolitikken vår. Målet må vera å redusera årsakene til konflikt og fremja fredeleg konfliktløysing. Når folkeretten er under sterkt press og står i fare for å bli avløyst av den sterkaste sin rett, må Noreg stå i spissen for eit konsekvent forsvar av dei siviliserande internasjonale rettsreglane. Noregs uavhengige posisjon utanfor EU og erfaring med diplomati gir oss ei moglegheit til å bidra til fred, rettferd og nedrusting. Den moglegheita må me bruka endå betre.

SV meiner Noreg må styrkja innsatsen for fred og internasjonal nedrusting. Det er på høg tid, meiner me, at Noreg sluttar seg til atomvåpenforbodet i FN og dermed forsterkar norma mot atomvåpen. Så langt har SV ikkje fått gjennomslag for det, men i budsjettforliket med regjeringa har me auka støtta til dei norske fredsorganisasjonane, me har fått på plass eit humanitært initiativ mot atomvåpen, og det skal lagast ei stortingsmelding om Noregs langsiktige arbeid for fred og forsoning. Dette er gode steg i rett retning.

For tida ser me store humanitære kriser i bl.a. Sudan, Gaza og Burkina Faso. Innsatsen mot fleire av desse svoltkatastrofane er, saman med det langsiktige utviklingssamarbeidet, sterkt underfinansiert fordi mange vestlege land lar støtta til Ukraina gå på kostnad av krisene lenger sør. SV vil åtvara mot ei slik utvikling. Vår internasjonale solidaritet må strekkja seg òg utanfor Europa; både fordi mange menneske er avhengige av slik solidaritet, og fordi det motsette vil skada den globale støtta til Ukrainas forsvarskamp.

Bjørnar Moxnes (R) [17:10:50]: Nesten hvert femte barn i verden lever i en krigssone. I Palestina begår Israel et folkemord med vestlig støtte. I Ukraina bomber Russland barnehager, boligblokker og energiforsyning, og i Irak og Syria ødelegges lokalsamfunn av NATO-landet Tyrkia. Samtidig har ikke verden investert mindre i fred og konfliktløsning på 15 år. Regjeringens budsjettforslag oppfylte ikke Stortingets vedtak om 1 pst. av Norges BNI til bistand – dette i en situasjon der verdens fattigste land sliter med energipriser som Norge på sin side tjener grov krigsprofitt på.

I Rødts budsjettforslag bevilger vi 5 mrd. kr mer enn regjeringen til nødhjelp, fred og utviklingshjelp, av dette over 600 mill. kr til fredsarbeid og kjernefysisk nedrustning. I en tid hvor hele FN-systemet er under press, reverserer Rødt også årevis med kutt i kjernestøtten til FNs ulike organisasjoner. På den måten når vi bistandsprosenten og sikrer at Nansen-programmet til Ukraina ikke går ut over annen humanitær bistand eller utviklingshjelp. I tillegg styrker vi støtten til Palestina kraftig. For Rødt er det viktig at vi støtter dem som nå blir forsøkt kneblet av egne myndigheter eller av okkuperende myndigheter, som Al-Haq, B'Tselem og de øvrige fem organisasjonene som Israel har forbudt, og også miljøbevegelsen og militærnektere, som forbys i Russland. Vi foreslår å fjerne Solberg-regjeringens stans i støtten til organisasjoner som jobber for boikott av Israel og hjelp til palestinske fanger, en stopp som den sittende regjeringen dessverre viderefører.

Norge har store havområder i den strategisk viktige Nord-Atlanteren, og stormakter som Russland, USA og andre vil fylle tomrommet som oppstår hvis Norge ikke er til stede med egne styrker under norsk kommando. Et sterkere nasjonalt forsvar gir mindre rom for stormaktrivalisering i våre områder og motvirker konflikt, som er i tråd med Norges interesse av lav spenning i nord. Det trengs også for å avskrekke potensielle angripere. Rødt sier nei til økt amerikansk tilstedeværelse og økt kjernefysisk mobilisering i norske nærområder og vil innrette forsvarsinnsatsen i tråd med det som var blant våre gjennomslag i Stortingets forsvarsforlik, nemlig å forebygge og motvirke konflikt. Rødt er imot baseavtalen som gir USA rett til 12 baser på norsk territorium. Den avtalen bryter med prinsippene fra baseerklæringen fra 1949 og er med på å gjøre Norge til et oppmarsjområde mellom de ulike stormaktene.

På Stortinget er det enighet om å doble Hæren, sikre luftvern til sivilbefolkning, anskaffe standardiserte fartøy fra norsk industri og flere andre punkter som også ligger i Rødts opprinnelige forsvarsplan, men det er elementer i budsjettet som trekker fokuset vekk fra forsvaret av Norge og over til mer amerikanskledede utenlandsoppdrag. Den strategien har de siste tre tiårene gått ut over forsvarsevnen og undergravd Norges troverdighet som en forsvarer av folkeretten. Det er derfor Rødt kutter over 700 mill. kr til «out-of-area»-operasjoner i Irak og Stillehavet.

Rødt vil forsere tiltakene som utbedrer personellkrisen i Forsvaret, hente inn etterslepet på vedlikehold på Forsvarets egne baser og framskynde bygging av fartøy til bruk av Sjøforsvaret, Kystvakten og Heimevernet til trygging av kystnære områder. Etter innspill fra fagforbundene inkluderer Rødts forslag også 100 mill. kr til økte pensjonsutbetalinger for å løse Forsvarets pensjonskrise. Rødt styrker også Forsvarets arbeid med å rekruttere og beholde ansatte med over 400 mill. kr samt 300 mill. kr til økte opptak av treårige utdanninger på Forsvarets høgskole. Vi vil også forsere å styrke Heimevernet med ytterligere 500 vernepliktige.

Så til stemmeforklaring: Ettersom vi har vårt eget budsjettopplegg, stemmer vi mot det som er tilrådingene, selv om vi på enkelte punkter selvsagt er for det som ligger i utenriks- og forsvarsrammene. Det er det samme vi gjør på de andre og øvrige budsjettområdene når det gjelder budsjettet.

Guri Melby (V) [17:15:45]: Verden står i flere kriser samtidig. Russlands brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina utfordrer Europas sikkerhet og våre verdier. Krigen i Gaza har ført til enorme lidelser og utfordrer oppslutningen om folkeretten og internasjonale spilleregler. Sudan står overfor en hungersnød, og de humanitære behovene i verden vokser. Samtidig har den globale fattigdomsreduksjonen snudd, og det er estimert at minst 600 millioner mennesker fremdeles vil leve i ekstrem fattigdom i 2030. Mens alt dette skjer, akselererer klimakrisen og forverrer framgangen på flere felt.

Det er nettopp i urolige tider at vi må ta internasjonalt ansvar. Derfor prioriterer Venstre å øke bistandsbudsjettet med 4,2 mrd. kr, slik at vi når bistandsmålet, slik vi også fikk til hvert år vi satt i regjering, i motsetning til hva dagens regjering gjør sammen med SV.

Norge er et lite land, men vi skal ha et stort hjerte og et sterkt internasjonalt engasjement. Vi har et moralsk ansvar for å stille opp for verdens mest sårbare mennesker og gi dem muligheten til et bedre liv. Men det er også i vår egeninteresse å arbeide for en verden med mindre fattigdom, klimaendringer og flyktningstrømmer. Det gjør også Norge tryggere. Dessuten er bistand også geopolitikk. Hvis vestlige land senker sine ambisjoner for en global utvikling som fremmer velstand, menneskerettigheter og demokrati, vil land som Kina og Russland utnytte det vakuumet som følger. Det er ikke i vår interesse.

For Venstre er det viktig at utviklingspolitikken skal ha fattigdomsreduksjon som fremste mål. Derfor er utdanning en av Venstres viktigste bistandssatsinger, nettopp fordi veien ut av fattigdom starter med en god skolegang. Vi satser også på global helse, der Norge har spilt en tydelig rolle i mange, mange år, og vi øker kjernestøtten til Verdensbankens fond for de fattigste landene med en halv milliard kroner. IDA er den mest effektive katalysatoren for bistand, hvor hver krone blir mobilisert til nesten fire kroner i fattigdomsbekjempelse for land sør for Sahara.

Samtidig må utviklingspolitikken også ta tak i de store, grenseløse utfordringene som vil ramme både utviklingsland og oss selv. Det gjelder spesielt klimakrisen. Derfor øker Venstre klimabistanden med 1,5 mrd. kr i vårt alternative budsjett. Spesielt klimainvesteringsfondet, som mobiliserer privat kapital og kutter store utslipp globalt, er en sentral satsing for Venstre.

Vi lever i en tid der vi er nødt til å stå opp for friheten, selv når det koster. Krigen i Ukraina er et vannskille som har vist oss at frihet, demokrati og selvråderett ikke kan tas for gitt. Det må forsvares. Russlands brutale og folkerettsstridige fullskalainvasjon utfordrer nemlig ikke bare Ukrainas selvstendighet, men også respekten for internasjonale spilleregler og det liberale demokratiet. Derfor vil det få dramatiske konsekvenser for oss dersom Ukraina taper denne krigen. Det vil vise at militær aggresjon lønner seg, og demonstrere et Vesten som ikke står opp for sine naboer. Det kan gi blod på tann til andre autoritære stater. Derfor er en sterk og tydelig støtte til. Ukraina den viktigste investeringen i vår egen sikkerhet. Våre verdier er ingenting verdt hvis vi ikke er villige til å stille opp for dem og forsvare dem når de er truet. Derfor var det svært skuffende at regjeringen la fram et statsbudsjett i oktober som nærmest halverte støtten til Ukraina for 2024–2025. Det skjedde etter at Ukrainas behov på ingen måte har blitt mindre. Tvert imot har krigen blitt mer akutt, mer intens og enda mer alvorlig. Nordkoreanske soldater kjemper nå sammen med russiske soldater, og både Kina og Iran er direkte eller indirekte involvert og støtter Putins krigføring.

Samtidig vet vi at Ukraina trenger mye mer penger. Ukraina har teknologien og produksjonslinjer for materiell, for ammunisjon og for droner. De har en av verdens fremste våpenindustrier, som kan tredoble sin produksjon. De mangler finansiering. I tillegg trenger de mer utstyr og grunnutrustning til soldater, støtte til energisektoren og også mer humanitær hjelp.

I motsetning til i mange andre konflikter kan Norge faktisk direkte være med og påvirke utfallet av denne krigen. Økt støtte betyr mer våpen og mer ammunisjon til soldatene som kjemper i frontlinjen.

I vårt budsjettforslag har vi også pekt på muligheter for å støtte på andre måter enn det vi har gjort fram til nå, f.eks. gjennom å støtte private initiativ som HMM Helsehjelp, som gir direkte medisinsk utstyr til Ukraina. Jeg tror at hvis vi skal gi den hjelpen Ukraina trenger, er vi både nødt til å gi mer, og vi er nødt til å tenke nytt. Jeg gleder meg til nye forhandlinger med regjeringen om Ukraina-støtte i revidert.

Jeg tar opp Venstres forslag.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [17:21:13]: Jeg må være ærlig å si at i år gikk jeg inn i budsjettdebattmodus i et litt ettertenksomt hjørne – og med noen refleksjoner: Jeg er veldig spent på hvordan debattene her vil utvikle seg i årene som ligger foran oss, både når det gjelder Forsvaret, med de enorme geopolitiske endringene vi har – voldsomme endringer, sett fra det vi liker så se på som vårt fredelige hjørne her i nord – og når det gjelder utviklingspolitikken og bistandsdebatten. Hvordan kommer den til å se ut framover? For det er noen strømninger og bevegelser der som snakker mer om meg og mitt først, og det er kanskje ikke helt unaturlig i en urolig verden, og når det er krevende økonomiske tider som treffer den enkelte og familiene. Det kommer til å kreve noen tøffe prioriteringer, og det er noen forventninger som vi virkelig må forholde oss til. Men samtidig må jeg være ærlig å si at jeg kjenner at vi bærer med oss en stolt arv. Det er noe med hva Norge har betydd utenfor vårt lands grense som jeg håper kan være med å definere hvem vi er som land og folk også i fortsettelsen. Det kan man være enig eller uenig i, men jeg håper virkelig at vi i årene framover ikke ender opp i for lettvinte debatter, der vi har mer polariserte utsagn som «dette hjelper ikke», «det er å kaste bort penger» eller enda verre: å spille på frykt – at vi må bruke midlene her. For det er mye klar empiri som viser at norsk utviklingshjelp har bidratt og fortsatt bidrar, om det er viktig utdanning eller helsehjelp, der den ikke ville nådd inn.

Jeg har også lyst til å si angående regjeringens engasjement knyttet til matsikkerhet: Det har reddet liv, skapt håp og vært med og forandret samfunn – eller de humanitære bidragene som vi står sammen om her, som gjør en forskjell. Det er viktig at folk får høre at det nytter, de skattepengene som blir brukt, gjør en forskjell med tanke på det vi skal debattere her i dag. Så det jeg virkelig ønsker meg til jul, er at vi kan stå sammen om noen prinsipper, også i de gode debattene vi fortsatt har her – ikke naivt, ikke prøve å unngå viktige dilemmaer eller unngå å sikre effektivitet. Nei, vi er nødt til å stille strenge krav – kanskje enda strengere krav framover – og gjøre vanskelige prioriteringer, men at det likevel vil være en tydelig og klar stemme og et klart flertall her fra salen som sier at vi skal stille opp når vi har muligheten til det. Det var vel Gro Harlem Brundtland som sa at la oss vise at vi er et rikt land, og da handlet det ikke om kroner og øre, nei da handlet det nettopp om at den som ikke kan dele en krone av den hundrelappen man tjener, ender opp med å bli fattig på annet enn penger.

Det er flere prognoser og rapporter som viser at stadig flere av verdens ekstremt fattige finnes i Afrika sør for Sahara. De mest sårbare og fattigste landene vil falle enda lengre bak om utviklingen fortsetter som i dag. Det er mange utsatte områder som har en ung befolkning og et økende behov for jobber framover. Yrkesopplæring, ungt entreprenørskap, jobbskaping og lokal næringsutvikling blir derfor bare viktigere framover. Det er noe stemmene fra sør – viktige kunnskapsmiljøer der – gir klar beskjed om, som vi trenger å lytte mer til. Derfor har vi i vårt alternative budsjett økt bevilgningene til Afrika med én milliard, og ønsker – kanskje enda mer enn tidligere – å investere i håp og muligheter i nærområdet, som noen så ofte bruker å minne oss på, nettopp ved å ha målrettede investeringer på jobbskaping der det trengs. Og her, som i mye annet, vil et samarbeid med sivilsamfunnet være viktig. Det er en muskel som man virkelig trenger å styrke. Sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for langsiktig utvikling og mer rettferdige samfunn er ikke bare en kanal, men et selvstendig mål som må styrkes. Denne kraften i lokalsamfunnet, om det er en buffer mot antidemokratiske krefter og å avdekke korrupsjon, eller det å sikre at det er sterke sivilsamfunnet, er den viktigste grunnmuren vi har i alle gode samfunn.

Dette er bare noe av det jeg vil trekke fram fra det vi har lagt fram.

Vi har også foreslått å øke utdanningsbistanden med én milliard for å komme tilbake på det nivået som var før regjeringen tiltrådte, og å løfte med 4,2 mrd. kr, for å nå det prosentmålet vi har satt oss.

Utenriksminister Espen Barth Eide [17:26:33]: Fallet til president Assads regime i Syria kan representere et glimt av håp i en ellers ganske prøvet verden, men det er på ingen måte sikkert. Utfallet kan være en relativt positiv utvikling, der det blir mulig å samle det syriske folk, der ulike grupper kan bidra til en samlingsregjering, en samlet administrasjon, der det blir plass til sivilsamfunn, og der kvinners rettigheter blir ivaretatt. Det er ikke umulig, og basert på tidlige uttalelser fra dem som akkurat nå kontrollerer Damaskus og det meste av Syria, kan det være mulig. Det kan også gå stikk motsatt vei, både i retning av ny sekterisk vold, ny borgerkrig eller konsolidering av et langt mer islamistisk regime, basert på det HTS én gang var, da vi kjente dem som Al Nusra-fronten. Dette er helt åpent.

Det siste vi skal gjøre i en slik situasjon er å si at nå skal vi lene oss tilbake og vente og se. Her er det viktig at vi er tidlig til stede i en kritisk dialog og kontakt med dem som nå overtar, og gjør tydelig hva slags støtte de kan regne med i forhold til å fjerne de sanksjonene som ikke lenger er relevante når Assad er borte, med overgang fra humanitær innsats til etter hvert utviklingsinnsats. Utviklingsministeren og jeg hadde tidligere i dag et møte med de ledende humanitære organisasjonene og utviklingsorganisasjonene i Norge om nettopp hvordan vi håndterer Syria, og vi opplevde vel at det var bred enighet om det tilslaget. Her gjelder det å se mulighetene og forsøke å bidra til dem, uten å være naive og ta for gitt at det går bra. Det bør man ikke. Men som bl.a. komitélederen helt riktig påpekte: Det som i hvert fall er sikkert, er at det som har skjedd i Syria, har svekket Iran, og det har svekket Russland kraftig. Det viser at Russland, som er opptatt i Ukraina, ikke hadde evne og vilje til å stille opp for Assad-regimet, som de tidligere gjorde, og tidligere kunne. Vi har også sett at Iran er svekket i regionen, noe vi mener man skal ønske velkommen. Det åpner muligheter andre steder i Midtøsten, og det minner om at Russland på ingen måte er uovervinnelig. Jeg tror og håper at det budskapet også når Ukraina.

Så har jeg lyst til å si at det er veldig bra at vi har blitt enige om en ytterligere økning av Ukraina-støtten. For ordens skyld er det greit å minne om at regjeringen kom til Stortinget med forslag om en betydelig økning fra 75 mrd. kr til 135 mrd. kr i samlet Nansen-pakke. Vi har de siste årene gått inn med 15 mrd. kr hvert år, men endte opp med å bevilge betydelig mer gjennom fleksibiliteten i Nansen-pakken. I samtale med Stortinget ble vi imidlertid enige om at for året 2025 er det klokt å si fra allerede nå at man ønsker et betydelig større bidrag. Det er jeg glad for. Jeg er glad for at den brede enigheten videreføres, men det er greit at vi i hvert fall forteller historien slik den var: Regjeringen ønsket en betydelig styrkning, og vi er glad for at det er enighet om både å utvide Nansen-programmet og beholde langsiktigheten, som er noe av det som virkelig har blitt lagt merke til i Ukraina og hos våre allierte. Det håper jeg kan bety at vi også kan gå fra først og fremst å snakke om nivået til først og fremst å snakke om innholdet i støtten.

Det er svært viktig at vi også opprettholder en bred forståelse for betydningen av en omfattende militær innsats, inkludert ikke bare til luftvern, men også til våpen som kan hjelpe Ukraina til å ta initiativet i krigen. Det er svært viktig for å komme videre i den retningen vi ønsker: omfattende støtte til å bygge staten gjennom budsjettstøtte, som vi igjen gjør gjennom store flergiverfond, og ikke minst vår særlige innsats på energisektoren som er kritisk viktig, ettersom Russland er særlig opptatt av å undergrave den, og derved undergrave evnen til å ta vare på liv og helse, men også produksjon og økonomisk utvikling i Ukraina.

I dette landskapet er jeg glad for at vi også styrker innsatsen for atomvåpennedrustning, og ikke minst at vi nå igjen løfter tematikken humanitære konsekvenser av atomvåpen. Fredsprisen minnet oss om betydningen av å opprettholde tabuet mot faktisk bruk av atomvåpen. Det eneste formålet med å holde seg med atomvåpen er å avskrekke andres bruk av tilsvarende våpen, og det krever altså en stor forståelse av hva faktisk bruk ville representere. Jeg er glad for at det også er kommet inn i vårt budsjett.

Statsråd Bjørn Arild Gram [17:47:20]: Regjeringen gjennomfører nå den antagelig mest omfattende styrkingen av forsvarsbudsjettet siden Koreakrigen tidlig på 1950-tallet. Det gir et formidabelt forsvarsløft, som slår tungt inn allerede neste år.

Den reelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 16,5 mrd. kr fra saldert budsjett i år, korrigert for tekniske endringer, valuta og uten justeringer i Nansen-programmet. Det aller meste av denne økningen er knyttet til gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren. Bakgrunnen er selvsagt den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen, med krig i Europa, et mer uforutsigbart og farlig Russland, og totalitære stater som finner hverandre mer og mer.

Noe av det første Senterparti- og Arbeiderparti-regjeringen gjorde da vi overtok etter Solberg-regjeringen, var å nedsette en forsvarskommisjon. Forsvarskommisjonen og det fagmilitære rådet fra forsvarssjefen la grunnlaget for den langtidsplanen som regjeringen la fram i april, og før sommeren fikk vi en historisk enstemmighet i Stortinget om forsvarsløftet som skal trygge Norge. Planen forutsetter store årlige økninger av forsvarsbudsjettet alle tolv årene, men særlig gjennom tre særskilt store økninger, og den første av disse kommer altså neste år.

Regjeringen følger gjennom dette opp langtidsplanens økonomiske forutsetninger 100 pst., og vi tar tak i det som analysene sa var aller mest påkrevd, nemlig å utbedre kritiske svakheter i dagens struktur, stoppe lagertæringen, snu den kroniske nedprioriteringen av bygningsvedlikeholdet i sektoren, øke beredskapsbeholdningene og følge opp vedtatte materiellinvesteringer med nødvendige driftsmidler. Vi har de siste årene prioritert å øke beredskapsbeholdningene av reservedeler, bekledning og utstyr og ammunisjon, men nå løftes innsatsen for dette ytterligere. Det er helt nødvendig.

Budsjettforslaget styrker videre drift og vedlikehold av Forsvarets materiell med om lag 1 mrd. kr. Det vil legge til rette for innfasing av minemottiltakskapasitet i Sjøforsvaret og ivareta driftskonsekvenser av planlagt strukturutvikling i Hæren. Videre styrkes vedlikeholdskapasiteten knyttet til F-35 kampfly, og ivaretakelse av videre utvikling av bruken av P-8 maritime patruljefly.

Personellet vies stor oppmerksomhet i dette budsjettforslaget. For å lykkes med langtidsplanen må vi legge til rette for et betydelig personell- og kompetanseløft. I 2025 skal Forsvaret øke med 300 nye årsverk, 400 flere vernepliktige og over 600 nye reservister. Regjeringen foreslår 700 mill. kr for å finansiere personellopptrappingen i sektoren, men den personalpolitiske innsatsen i budsjettet er langt bredere og kraftigere enn det. Det settes av nær 800 mill. kr til tiltak for å rekruttere, beholde og utdanne det personellet Forsvaret trenger. Flere tas inn på befalsutdanning, og ytterligere opptak på krigsskolene forberedes. Det innføres en ny godtgjøringsmodell for reservister, og det legges stor vekt på å oppgradere og utvide kapasiteten på kaserner, kvarterer og boliger for folkene våre.

En sentral prioritering er også styrkingen av Heimevernet. En vet aldri hvor et beskyttelsesbehov oppstår i dette langstrakte landet. Behovet for objektsikring blir bare sterkere, og det samme gjelder styrkebeskyttelse for stadig mer alliert tilstedeværelse i Norge.

Lenge var Heimevernet etter min mening nedprioritert. Regjeringen har snudd dette. Heimevernet har fått økte ressurser i alle budsjettene etter 2021, men nå gjør vi et betydelig løft. Det blir bl.a. flere HV-soldater, det forutsettes at alle HV-områder skal trene med tilstrekkelig antall dager hvert år, og områdene får mer ressurser – slik Landsrådet for Heimevernet ba om – halvparten neste år, og resten i 2026.

Den store budsjettøkningen gjør det også mulig å legge betydelig med ressurser i materiellinvesteringene. Regjeringen foreslår over 7 mrd. kr i økte investeringer i forsvarsmateriell i 2025. Hoveddelen av midlene vil gå til prosjekter som allerede er startet, og omfatter bl.a. nye F-35 kampfly, nye ubåter, maritim overvåkningskapasitet og helikopterkapasitet, artilleriammunisjon og sensorer for militær luftromsovervåking.

Av andre sentrale satsinger vil jeg særlig nevne en betydelig styrking av Etterretningstjenesten for å bedre evnen til å forstå og varsle om situasjonen i våre interesseområder, og likeledes at langtidsplanen følges opp med en kraftfull satsing på forskning og utvikling. Langsiktig utvikling av kunnskap, teknologi og kapabiliteter vil bidra til utformingen av framtidens forsvarsstruktur.

I nysalderingen har regjeringen foreslått ytterlige bevilgninger til Ukrainas forsvarskamp, og det er positivt at innstillingen følger opp enigheten om økt militær støtte til Ukraina i 2025.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [18:06:43]: Russlands invasjon av Ukraina førte ikke bare til et sikkerhetspolitisk veiskille i Europa. Også globale maktforhold og internasjonale spilleregler har beveget seg, og Russland forsøker å søke støtte til sin nye verdensorden, som i realiteten er en verden i uorden. Investeringer i tiltak som kan bidra til en mer stabil og regelstyrt verden, er fortsatt særs viktig også for vår egen sikkerhet. Derfor er det så bra at Stortinget i dag vedtar et bistandsbudsjett på over én prosent av BNI.

Disse midlene er ikke veldedighet. Dette er en investering i vår felles sikkerhet med hensyn til å forebygge kriser forårsaket av klima, konflikt eller globale helseutfordringer, for å nevne noe. Den såkalte énprosenten handler bl.a. om livsviktig energisikkerhet og vinterforberedelser i Ukraina, om matleveranser i verdens største humanitære krise i Sudan, og om investeringer i fornybar energi, som gir lys i husene i utviklingsland og samtidig kutter utslipp, bare for å nevne noe.

I min utviklingspolitiske redegjørelse til denne forsamling for kort tid siden snakket jeg om regjeringens store satsinger, nemlig matsikkerhet, klima og kampen mot ulikhet. Det er naturlig at ulike partier har ulike prioriteringer politisk. Det gjelder også utviklingspolitikken. Samtidig klarer Norge med dette budsjettet å være en forutsigbar, langsiktig og troverdig partner internasjonalt, og det er viktig. Verden opplever økende forskjeller. Det handler ikke bare om økonomi, det handler også om rettigheter. Jeg skulle ønske at regjeringen ikke trengte å ha kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter som en prioritet i 2024 og 2025, men det er dessverre fortsatt aktuelt og i mange tilfeller kontroversielt. Utviklingen på dette feltet går feil vei. Regjeringen ønsker at Norge skal bidra til å forsvare de seirene som er oppnådd, men som nå går en uviss framtid i møte.

Det har alltid vært et mål å gjøre bistand overflødig, men katastrofene har blitt mer komplekse og mer langvarige. De samme områdene som rammes av naturkatastrofer, rammes også ofte av konflikt, og vi ser at akutte humanitære behov øker. Derfor må vi klare å jobbe mer forebyggende for å redusere framtidige kriser. Dette krever vesentlige systemendringer, men disse systemendringene er både den norske regjeringen og andre land og organisasjoner i full gang med.

Det er i Norges interesse å bidra til velfungerende internasjonalt samarbeid, dialog og respekt for folkeretten, og utviklingspolitikken kan og skal bidra til nettopp det, å være et verktøy i verktøykassen – sammen med vår øvrige utenrikspolitikk.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [18:11:20]: Vi er alle i denne sal opptatt av resultater fra bistanden og at den skal driftes så effektivt som overhodet mulig. Samtidig må det være rom for politiske prioriteringer også på dette feltet.

Utdanningsbistand er uhyre viktig, men jeg vil motsette meg å tegne et bilde av at Norge nærmest ikke bidrar på dette feltet. Det er riktig at budsjettlinjen utdanningsbistand har et kutt også i år fordi vi har vært tvunget til tøffe omprioriteringer. Men norsk bistand til utdanningssektoren er fortsatt på 2 mrd. kr. Det er veldig, veldig mye penger, og vi fokuserer dem inn mot de behovene som er mest presserende akkurat nå, som vi mener er utdanning i krise og konflikt, utdanning for jenter, seksualundervisning og også skolemat, som vi vet har en betydelig effekt for både å øke effekten av læring og å sikre at barna kommer tilbake på skolen.

Statsråd Emilie Mehl [18:22:30]: Regjeringen har lagt fram forslag til svalbardbudsjett for 2025, og det illustrerer godt at svalbardpolitikken først og fremst er de lange linjers politikk. Vår forvaltning av Svalbard er langsiktig, og den er forutsigbar. Målene har ligget uforandret siden Stortingets behandling av svalbardmeldingen fra 1985, og det er en stor styrke. Det viser også den brede enigheten i Stortinget rundt svalbardpolitikken. Den ble sist stadfestet i forbindelse med Stortingets behandling av svalbardmeldingen som vi la fram i mai. Det er svært verdifullt, og vi vil også fortsette med å jobbe langs de samme linjene i 2025.

Samtidig må svalbardpolitikken tilpasses den tiden vi lever i. Svalbard omfattes også av en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon enn vi har sett i nyere tid, klimaendringene treffer Svalbard, og det er også behov for store investeringer i infrastruktur i årene som kommer. Målene for svalbardpolitikken ligger fast, men virkemidlene må oppdateres i tråd med samfunnsutviklingen.

Komiteen viser til at det er viktig at regjeringen fortsetter arbeidet med å sikre at Longyearbyen skal være et levedyktig norsk lokalsamfunn og administrasjonssenter. Det vil staten bidra til, bl.a. ved å bruke store beløp på forvaltningen av Svalbard hvert år. I innstillingen viser komiteen til at statens utgifter på Svalbard overstiger inntektene, og at differansen mellom disse størrelsene øker. Samtidig viser komiteen til at betydelige nasjonale interesser knyttet til gruppen likevel tilsier et sterkt statlig engasjement. Forslaget til budsjettramme for 2025 er på 697,3 mill. kr.

Økningen i statens utgifter på Svalbard gjennom flere år reflekterer både økningen i aktiviteten på Svalbard og det faktum at Svalbard har vært og er prioritert. Myndighetene og regjeringen legger stor vekt på at vi skal oppnå målene i svalbardpolitikken, og det har en utgiftsside. Regjeringen mener – i likhet med det jeg oppfatter at komiteen gjør – at det er betydelige nasjonale interesser i å bruke penger på forvaltningen av Svalbard.

2024 har vært et år hvor beredskapen på Svalbard har vært et sentralt tema. Regjeringen har gjennomført store sikringstiltak mot snø- og sørpeskred, bl.a. i Vannledningsdalen, som Senterpartiet og Arbeiderpartiet prioriterte fra budsjettet for 2022. Arbeidene ventes å avslutte i år, med eventuelle etterarbeider neste år. Videre har vi også bl.a. varslet at vi vil vurdere grep for å regulere omfanget av cruiseaktiviteten på og ved øygruppen, som også har en side til beredskap.

Kullkraftverket ble stengt ned for godt mot slutten av fjoråret. Over hundre års energiproduksjon på kull tok med det slutt. Energiomstilling for et lite lokalsamfunn er krevende, og kanskje enda mer krevende fordi det er i Arktis. Longyearbyen er ikke sammenkoplet med andre energisystemer, og forsyningssikkerhet for energi er derfor spesielt viktig. Sysselmesteren sendte i mars bistandsanmodning til Forsvaret, via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, for å få hjelp til å bedre redundansen i energiforsyningen i Longyearbyen på kort sikt. Det er en etablert praksis at Forsvaret kan bistå ved hendelser på Svalbard. Hendelsen og bistanden illustrerer den samlede effekten i totalberedskapen, hvor ressurser fra fastlandet ble transportert hurtig til og installert på Svalbard, og hvor ressurser tilgjengelig lokalt gradvis ble faset inn. Når det gjelder framtidig energiforsyning i Longyearbyen, er Stortinget kjent med at regjeringen har som intensjon at staten skal ta et større ansvar for energiforsyningen, f.eks. gjennom Store Norske, og avklare ansvaret for dette så snart som mulig. Regjeringen har gitt Store Norske i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning av ulike alternativer for framtidig energiforsyning i Longyearbyen og en tilstandsvurdering av den eksisterende infrastrukturen.

Det har vært bred politisk enighet om hovedlinjene i svalbardpolitikken i lang tid, som jeg også startet med å si. En samlet komité understreker i innstillingen at de overordnede målene for svalbardpolitikken ligger fast, og at forvaltningen av Svalbard skal være forutsigbar og bære preg av kontinuitet. Jeg er glad for at vi er enige om det, og regjeringen vil videreføre det arbeidet i 2025.

Trine Lise Sundnes (A) [18:32:49]: Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV er et solid grunnlag for å styrke norske interesser, både nasjonalt og i forholdet til EU, gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen er fundamentet for Norges samarbeid med EU og sikrer norsk tilgang til det indre marked, med 30 land og 450 millioner mennesker. Dette gir norske bedrifter mulighet til å konkurrere på like vilkår, noe som er avgjørende for eksportnæringene våre.

Regjeringen har fortsatt arbeidet med å sikre norske interesser innen rammen av EØS-avtalen, samtidig som den har søkt å påvirke EUs politikkutforming utenfor avtaleverket. Det er bra. Regjeringen har i arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker understreket viktigheten av EØS-avtalen for å møte felles utfordringer som klimakrisen, digitalisering og økonomisk omstilling. Gjennom EØS-avtalen har Norge tilgang til fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Dette skaper stabilitet og forutsigbarhet for norsk næringsliv i en tid preget av global uro.

Norge deltar i viktige europeiske initiativer, som det grønne skiftet, noe som styrker vår posisjon som en ansvarlig aktør i klima- og miljøpolitikken. Budsjettforliket reflekterer en tydelig prioritering av tiltak som styrker Norges posisjon i Europa. Økt støtte til grønn omstilling og digitalisering bidrar til at norsk næringsliv kan være konkurransedyktig i det europeiske markedet. Investeringer i forsvar og sikkerhet, inkludert samarbeid med EU, på områder som grensekontroll og bekjempelse av kriminalitet, sikrer Norges nasjonale interesser samtidig som vi bidrar til felles europeisk sikkerhet.

Statsbudsjettet for 2025 viser hvordan Norge kan bruke EØS-avtalen strategisk for å fremme nasjonale interesser. Gjennom tett samarbeid med EU sikrer vi økonomisk vekst, sosial trygghet og sikkerhet i en utfordrende tid. Budsjettet legger dermed grunnlaget for et sterkere Norge, både hjemme og ute i Europa.

Vi lever i en farligere og mer uforutsigbar verden enn på mange tiår. Det er krig i Europa, Midtøsten står i brann, klimaendringene skyter fart, og stormaktsrivaliseringen tiltar. I dette landskapet prioriterer regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet å trygge Norge og styrke vår forsvarsevne. I april presenterte Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen sin nye langtidsplan for Forsvaret, en historisk plan som innebærer et betydelig løft for forsvarssektoren de neste tolv årene. Det er en plan som skal få dagens forsvar til å virke, samtidig som vi styrker den nasjonale egenevnen i alle domener.

I juni kom alle partiene på Stortinget til full enighet om ny langtidsplan for Forsvaret. Også det er historisk. Et godt og ambisiøst forsvarsløft fra regjeringens side var blitt diskutert og forhandlet i komiteen, til det bedre. Minst 1 635 mrd. kr skal prioriteres til forsvarsformål fram mot 2036.

Dette budsjettet for 2025 følger opp den historiske enigheten. Når vi starter på den nye langtidsplanen om få uker, har vi et samlet storting som står bak en klar ambisjon om å styrke vår forsvarsevne betraktelig. Alle forsvarsinteresserte som jeg snakker med, ønsker at det skal gå fort. Mye burde ha vært gjort i går.

For å realisere den nye planen er vi 100 pst. avhengige av Forsvarets viktigste ressurs, menneskene. Både gjennom langtidsplanen og ikke minst neste års statsbudsjett tar regjeringen tak i denne utfordringen. Antall årsverk skal økes med rundt 300, 400 flere skal i førstegangstjeneste, og antall studieplasser på offisers- og befalsutdanning økes. Insentivprosjektets anbefalinger skal iverksettes, og det skal legges til rette for at sektoren selv kan ta grep for at forsvarssektoren kan bli en mer forutsigbar, fleksibel og attraktiv arbeidsplass i framtiden.

Det er viktig for å rekruttere og beholde folk at våre soldater må ha gode bo- og arbeidsforhold. I 2025 vil vi derfor bruke om lag 1,5 mrd. kr på byggeprosjekter for Forsvarets personell. Vi prioriterer nye boliger, kaserner, utdanningsbygg, kontorer og annen bygningsmasse. I tillegg vil eiendom, bygg og anlegg som understøtter alliert mottak, trening og øving, vektlegges. Det er viktig, for i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå står i, må vi øve mer sammen med våre allierte og gjøre vårt for å styrke NATO som forsvarsallianse.

Vi skal få dagens forsvar til å virke. Neste år vil 5 mrd. kr gå til å bygge opp beredskapsbeholdning. Det skal anskaffes mer reservedeler, mer moderne bekledning og utrustning til personellet, og ikke minst mer ammunisjon. I tillegg blir vedlikeholdet av Forsvarets materiell styrket. Det skal brukes om lag 34 mrd. kr på materiellinvesteringer neste år, en økning på over 7 mrd. kr. De største utbetalingene i 2025 vil være til investeringer i nye ubåter og maritim helikopterkapasitet, artilleriammunisjon og kampflyprogram.

For Norge er det viktig å ha god situasjonsforståelse i våre nærområder. Derfor styrkes etterretningstjenesten betydelig i neste års budsjett. Denne satsingen skal bidra til et oppdatert situasjonsbilde fra havbunnen til verdensrommet, og i alle domener. Parallelt prioriterer vi å øke bevilgningene til forskning og utvikling. Her er et viktig grep å bygge ned barrierer mellom militær og sivil sektor, slik at relevante aktører kan finne sammen og dra nytte av hverandre. Det skal åpnes for et større leverandørmangfold av skjermingsverdig og gradert forskning og utvikling, og FoU-innsatsen i forsvarssektoren skal samles og styres mer strategisk. Samlet vil disse investeringene styrke vår forsvarsevne betydelig, og det er viktig i en urolig tid.

Utenriks- og forsvarskomiteen var forbilledlig i samarbeidet om ny LTP. Også i forbindelse med behandlingen av svalbardmeldingen opplevde vi felles vilje fra komiteen til å stå sammen i de fem overordnede målene for svalbardpolitikken. Gjennom målrettede tiltak innen energiomstilling, næringsutvikling og infrastruktur, og med en sterk vektlegging av miljøvern og bærekraft, sikrer vi at Svalbard forblir en viktig del av Norge også i framtiden. Budsjettet for 2025 følger opp meldingen på en god måte.

Enigheten om å øke Nansen-programmet i 2025 til 35 mrd. kr, fordelt på 22,5 mrd. kr til militær støtte og 12,5 mrd. kr til sivil støtte og forlengelse av programmet til 2030, er bra. Støtte til Ukrainas frihetskamp er nødvendig for at Ukraina kan forsvare seg, men det trygger også Norges og Europas framtid. Målet er at Ukraina skal kunne bestemme over egen framtid. Det er bra at norsk militær støtte til Ukraina i hovedsak innrettes mot ukrainske behov, hvor Norge har gode forutsetninger til å bidra med kompetanse og støtte.

Å videreutvikle og styrke trening og øving for ukrainsk militært personell er viktig. Å bidra til trening og øving i Storbritannia, Tyskland og Norge, med grunnleggende og videregående militær utdanning i fokus, er bra. Å støtte Ukraina med opplæring innen viktige fagfelter i andre land er også vesentlig. Det er nødvendig å øke produksjonen av militært materiell i 2025, både i Ukraina og i Norge, og å inkludere tiltak for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien i utvidelsen av Nansen-programmet er nødvendig. Tidligere i år økte den militære støtten til Ukraina med 6 mrd. kr. I nysalderingen av 2024-budsjettet tar regjeringen sikte på å øke den sivile og militære støtten med inntil 5 mrd. kr. For den militære støtten innebærer det bl.a. mer midler til luftvern, F-16 og droner.

Det er viktig at Ukraina vinner kampen for sin frihet og selvstendighet. Det betyr også at Russland må tape. For Norge er det en styrke at vi står sammen i vår støtte til Ukraina. Norge er en pålitelig partner internasjonalt og en konstruktiv bidragsyter til fred, sikkerhet og bærekraftig utvikling. Vi må også huske at det mest effektive vi kan gjøre, er å forebygge alvorlige kriser før de oppstår.

Måtte neste år bli bedre for verdens befolkning enn det året vi legger bak oss. God jul!

Hårek Elvenes (H) [18:42:40]: Godt begynt er halvt fullendt. 2025 er det første året av gjennomføringen av langtidsplanen, fra 2025 til 2036. Stortinget bevilger 110 mrd. kr til forsvarssektoren for 2025. Det er i tråd med opptrappingsplanen som Stortinget enstemmig har vedtatt. Stortinget vedtok under behandlingen av langtidsplanen hvor mye som skal brukes på Forsvaret de neste 12 årene, og hva pengene skal brukes på.

Anskaffelsen av 52 F-35 kampfly utgjør hovedkampsystemet i Forsvaret. Det er et dårlig langtidsvarsel for gjennomføringen av forsvarsforliket når SV, regjeringens budsjettpartner, ikke vil utruste kampflyene som forutsatt. SVs påfunn blir ekstra merkverdig sett i lys av at samtlige 52 F-35 kampfly vil være levert i løpet av neste år. Det er helt avgjørende for gjennomføringen av planen at den til enhver tid sittende regjering tar ansvaret og forvalter forsvarsforliket på en ansvarlig måte. Vi vet hvor vi skal, og vi vet hvorfor – for Russland er farlig, ustabilt og uforutsigbart, og som på ytterst brutalt vis er villig til å bruke militær makt mot sine naboland.

Reaksjonene var sterke etter at regjeringen i statsbudsjettet kun foreslo 15 mrd. kr i støtte til Ukraina neste år, faktisk 12 mrd. kr mindre enn den reelle støtten har vært i 2024. Dersom Ukraina taper krigen grunnet manglende støtte fra Vesten, vil konsekvensen være katastrofal og historiens dom nådeløs. Høyre bevilger derfor i sitt alternative budsjett 45 mrd. kr til Ukraina – 30 mrd. kr mer enn det regjeringen foreslo i sin grunnbevilgning.

Det tar lang tid å anskaffe og fase inn nye våpensystemer og nytt materiell i Forsvaret – for lang tid mener Riksrevisjonen. Hadde det gått raskere, med fare for at grensene for forsvarlig forvaltning ville blitt tøyd, ville antakelig Riksrevisjonen ment at det gikk for fort i svingene. Forsvarsministeren mener også at det går for tregt. Spørsmålet blir da hvordan investeringene skal kunne gjøres raskere uten å komme på kant med regelverket. Det hadde vært interessant å høre ministerens refleksjon rundt det.

Det er ikke mer enn tiden og veien før de nye fregattene må kjølstrekkes for at fartøyene skal være operative i 2025. Det kan ligge gammel lærdom for de nye flåteplanene fra gjennomføringen av flåteplanen fra 1960. Da som nå skal tilnærmet hele flåten byttes ut. En av lærdommene var å engasjere teknisk ekspertise utenfra, for Sjøforsvaret erkjente tidlig at oppgaven var altfor omfattende til at Sjøforsvaret alene kunne håndtere alle de tekniske utfordringene.

Forsvarssjefen har sagt at det viktigste enkelttiltaket for å beholde personell i Forsvaret er at en større andel av personellets inntekter faktisk blir pensjonsgivende. Stortinget ba regjeringen legge til rette for dette i et eget vedtak i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen. Siden har Statens pensjonskasse anket dommen til Høyesterett – og avgangen av personell fortsetter. Høyre forutsetter at regjeringen og forsvarsministeren har både en plan a, b og gjerne c alt etter utfallet av behandlingen i Høyesterett.

Stortinget har vedtatt at 1 635 mrd. kr skal omsettes i økt forsvarsevne de neste 12 årene. Nok personell er forutsetning nr. 1 for at langtidsplanen skal kunne gjennomføres. Da må pensjonsspørsmålet løses, og det må løses raskt. Takk.

Ingjerd Schie Schou (H) [18:47:28]: Norge har gjennom flere år bygget seg opp som en troverdig og pålitelig partner i det internasjonale utviklingssamarbeidet om utdanning. Vi har vært pådrivere for jenters rett til utdanning. Vi vet at når jenter får mulighet til å gå på skole, får det også positive ringvirkninger for hele samfunnet. Det reduserer barneekteskap, bedrer folkehelsen og styrker kvinners muligheter til å delta i arbeidslivet. Og ikke bare det, det er grunnpilaren i forutsetningen for å bygge og utvikle samfunn og – enda større – bygge demokrati og nasjoner.

I en verden preget av økende ulikhet, konflikt og klimaendringer trenger vi mer, ikke mindre, satsing på utdanning. FNs bærekraftsmål nr. 4, om god utdanning til alle, står i fare for ikke å nås innen 2030. Andelen elever som fullfører grunnskolen, går selvfølgelig opp, det er gledelig, men læringsutbyttet gikk markant ned fra 2018 til 2022, og det er det som teller. Covid-19-pandemien forklarer noe av nedgangen, men langt fra alt. Altfor mange barn i utviklingsland går på skolen og lærer ingenting.

I denne situasjonen velger regjeringen å kutte i stedet for å styrke vår innsats. Det er alarmerende. Det er ikke bare ille dårlig, det er forferdelig!

Det er nå fem år igjen til vi skal ha nådd FNs bærekraftsmål. Jeg røper ingen stor hemmelighet når jeg sier at vi ikke ligger an til å klare det. Vi klarer det ikke. Hvis den nåværende trenden fortsetter, vil 6,9 pst. av verdens befolkning fortsatt leve i ekstrem fattigdom i 2030.

Hva betyr ekstrem fattigdom? Det betyr å ha tilgang på ressurser verdt 2–3 dollar om dagen eller mindre og ikke være i stand til å dekke grunnleggende menneskelige behov for mat, drikkevann, hygiene, helse og husly. Det er 590 millioner mennesker som kommer til å ha det sånn i 2030 hvis vi fortsetter som i dag.

Å utrydde ekstrem fattigdom er det første av delmålene under det første bærekraftsmålet. Det er altså et av 169 delmål under de 17 målene. Bærekraftsmålene er ekstremt omfattende og ambisiøse. Vi har ikke noe annet valg enn å forholde oss til alle disse utfordringene samlet. Allikevel mener jeg det er på tide å bli mer tydelig om hva som er aller viktigst, og i hvert fall om hva det er aller viktigst at Norge bidrar med.

Høyre mener at Norge som et rikt land fortsatt skal være en generøs bidragsyter til å få den globale fattigdommen ned. En verden med mindre fattigdom og mer samarbeid gir mindre internasjonal spenning og uro, og det er i Norges interesse. Når ulikhetene i og mellom land reduseres, blir folk hjemme. Offisiell utviklingshjelp er en veldig liten del av den totale kapitalstrømmen mellom rike og fattige land. Selv om Norge er blant verdens største bistandsgivere per innbygger, har vi en liten andel av den samlede utviklingshjelpen. Det er åpenbart at vi må konsentrere oss om det viktigste.

Utviklingshjelp skal være effektiv og ha oppmerksomhet på resultater. Forslaget til statsbudsjett for neste år viser nok en gang at regjeringen ikke vil prioritere det grunnleggende. Mens bevilgningene til utdanning fortsetter å gå ned og bevilgningene til helse står stille, sender regjeringen stadig flere penger til det jeg oppfatter som Senterpartiets hjertebarn: småskalalandbruk i Afrika. Man kan med rette spørre seg hvor fremtidsrettet dette er.

La meg være krystallklar: Utdanning er den viktigste nøkkelen til utvikling og fattigdomsbekjempelse. Når regjeringen nå foreslår å kutte utdanningsposten med 15 pst., går det direkte ut over de mest sårbare – barn og unge i utviklingsland som drømmer om en bedre framtid. Drømmer knuses, og utviklingsmuligheter svinner. De som rammes først, er jenter. Høyre kan ikke støtte denne nedprioriteringen.

Vi fremmer derfor et alternativt budsjettforslag der vi øker bistanden til utdanning med 150 mill. kr sammenlignet med regjeringens forslag. Dette vil sikre at flere barn får mulighet til å gå på skole, og at kvaliteten på undervisningen styrkes. Investering i utdanning er investering i fred, stabilitet og bærekraftig utvikling. Det er også investering i Norges sikkerhet og velstand på lang sikt. Verden trenger et Norge som tar internasjonalt ansvar. Dette budsjettet svikter på dette viktige punktet på flere områder.

Marit Arnstad (Sp) [18:52:37]: Jeg tror etter å ha hørt på innleggene i salen at vi alle føler at det flere steder i verden er en situasjon som står på et slags vippepunkt. Det gjelder situasjonen i Midtøsten, og kanskje særlig i Syria, som vi følger med på fra dag til dag, og det gjelder også Ukrainas modige kamp mot et aggressivt Russland. Utenriksministeren har helt rett i at dette ikke er tidspunktet for å lene seg tilbake. Dette er tidspunktet for å være aktiv i utenrikspolitikken – overfor det nye regimet i Syria, overfor den vanskelige situasjonen på Gaza, overfor Ukraina og også overfor det globale sør.

Det er all grunn til å berømme regjeringen for de utenrikspolitiske og forsvarspolitiske satsingene de har gjennomført i denne perioden, og det er særlig tre ting jeg tror kommer til å bli stående i et langsiktig perspektiv. Det ene er den forsvarsplanen som regjeringen la fram, som ga oss en langtidsplan med en historisk satsing på Forsvaret. Det andre er at regjeringen foreslo og fikk gjennomført en langsiktig og stabil satsing på vår støtte til Ukraina, og også at regjeringen har klart å opprettholde en sterk satsing på humanitær bistand og utviklingshjelp, med et stort fokus på matsikkerhet.

Det er et godt budsjett vi behandler i dag. Det er det første budsjettet etter forsvarsforliket. Det er et forlik som vi alle partiene på Stortinget kan være stolte av, men det er også et forlik som forplikter, og som må følges opp hvert år framover. Senterparti- og Arbeiderparti-regjeringen følger definitivt opp det i neste års budsjett.

Styring og kontroll blir sjølsagt viktig når det gjelder forsvarsforliket, som det er for all offentlig pengebruk, og den til enhver tid sittende regjering må ha ansvaret for å forvalte forsvarsforliket på en ansvarlig og god måte. Det samme gjelder Ukraina-støtten, der det blir viktig – når en nå er forberedt på å bidra direkte inn i Ukraina både til våpenproduksjon og til energiforsyning – at en også er nøye på kontrollen og bruken av midlene.

Det er tydelige forskjeller på prioriteringene i bistandspolitikken, og Senterpartiet er klare på at vi prioriterer arbeidet med matsikkerhet, landbruk. Det å sørge for at folk har mat og evne til å brødfø seg selv og andre, er det mest grunnleggende behovet av alle.

Jeg synes Fremskrittspartiets innlegg i dag var ganske klargjørende. Altså: Hva kan vi forvente oss dersom Høyre og Fremskrittspartiet skulle komme i regjering? Store kutt i utviklingspolitikken. Den lille disputten som Høyre prøver å dra opp omkring utdanning, blekner i forhold til forskjellen på bistandspolitikken mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Dersom de skulle ha gått i regjering sammen, ville det vært interessant å se hvem som fikk gjennomslag, for alle kunne ikke vinne. Noen måtte tape når forskjellen mellom partiene er så stor.

Christian Tybring-Gjedde (Uav) [18:55:52]: Det er trender i tiden, og denne regjeringen bommer på de fleste. Folk ber ikke om løsninger basert på ideologi som de enten ikke forstår, eller aldri har kjennskap til, og de ønsker å sette sitt eget land først. Det er verken feil eller snodig, det er faktisk sunn fornuft.

Min jobb er ikke å ta opp politikken i stort, men regjeringen bommer også på rammer i utenrikspolitikken. Analysene er feil, og derfor gir ikke konklusjonene mening. For seks måneder siden la både regjeringen og for så vidt alle opposisjonspartier alle eggene i én kurv: De uttalte at de ønsket og trodde at Joe Biden ville vinne presidentvalget i USA, og da han trakk seg, trodde de at Kamala Harris ville få den posisjonen. De fleste politikere i Europa gjorde akkurat det samme – men med noen få hederlige unntak. Europa i stort bommet, og Norge bommet i særdeleshet. Man forsto ikke trendene i tiden, og man forsto ikke USA. Donald Trump representerte alt det trauste europeiske politikere er imot. Nå vil vi måtte betale prisen. Donald Trump er ikke spesielt interessert i Europa. Han ser ikke på Europa som en reell maktfaktor i internasjonal politikk. Noe skyldes at Europa i stort ikke er det, men noe skyldes også at Europas politikere hadde en karikering av Trump, noe som samtidig var en karikering av demokratiet i USA og ikke minst en karikering av amerikanere flest.

Dette er bakteppet for norsk utenrikspolitikk de neste fire årene. Som et lite land, som er helt avhengig av amerikansk militært nærvær, må vi forholde oss til realiteter. USA vil ikke være et land blant mange, men styrer global handel og global sikkerhetspolitikk ut fra sine egne interesser.

Vi har hatt en dårlig start, så nå må vi rette opp forholdet, og det er opp til oss. Det betyr at vi ikke lenger kan bedrive alenegang i Midtøsten basert på FN, bestående av udemokratiske og autoritære stater. Vi må endre strategi og forholde oss til Trump-administrasjonens ambisjoner om å utvide The Abraham Accords. Det betyr mindre fokus på å lufte politiske løfter og mer fokus på praktiske resultater som betyr noe for hverdagen til folk flest i regionen, og kanskje er vår beste strategi å ikke spille en så stor global rolle. Kanskje bør vi nå sette våre egne interesser først, vi også.

Regjeringen skal imidlertid ha skryt for fremleggelsen av langtidsplanen for Forsvaret, som opposisjonen gjorde enda litt bedre. LTP viser at regjeringen kan levere god politikk som forholder seg til realitetene.

I forholdet til Ukraina var imidlertid nølingen tilbake. Russlands krig i Ukraina har en direkte innvirkning på oss, og et engasjement for Ukraina er å sette Norges interesser først. Først la regjeringen frem en god pakke, men de forsto ikke at tiden løp fra dem, og de forstår det heller ikke nå. Nå gjelder det å vise hvordan Norge skal forholde seg til ulike alternativer i Ukraina. Skal vi støtte opp om eventuelle forhandlingsutspill? Skal vi styrke leveransene av våpen og penger? Skal vi satse på en mulig europeisk alenegang, uten USA? Skal Europa gå inn med soldater på bakken? Skal Europa insistere på ukrainsk medlemskap i NATO? Eller varianter av alt dette? Og hva gjør vi dersom Kyiv faller, og det kommer fem til ti millioner flyktninger vår vei?

Ingjerd Schie Schou (H) [18:59:09]: Norge i nord er mer enn Nordland, Troms og Finnmark. Norge i nord er hele Norge. Nå har vi også fått Norden i nord. Det handler om en felles sikkerhet og beredskap. Sammen er vi sterkere, og kapasitet og kvalitet breddes.

Vi legger snart bak oss 2024, et svært krevende sikkerhetspolitisk år med krig i Europa og stor internasjonal uro. Sveriges inntreden i NATO er et lyspunkt dette året. Nå som Sverige har fulgt etter Finland, er hele vår nordiske region samlet i rammen av det transatlantiske sikkerhetsfelleskapet.

Fordelene av et samlet Norden i NATO er mange og åpenbare: Jo tettere forsvarssamarbeidet i Norden er, jo sterkere står samfunnene våre i møte med et eventuelt militært angrep. Et samlet Norden i NATO betyr også at vi har fått et utvidet ansvar på både norsk og svensk side av Svinesundsbrua.

Med utgangspunkt i mitt eget hjemfylke, Østfold, er det enkelt å se hvordan hele området fra Oslo til Göteborg nå blir et sammenhengende mottaksområde for NATO-styrker i fred, krise og krig. På norsk side må vi sikre at vi har infrastruktur og rutiner som gjør at vi både kan motta og sende styrker og materiell over svenskegrensen, alt etter behov.

Det snakkes ofte om den strategiske viktigheten av å koble Norge og Sverige sammen horisontalt fra vest til øst, men når vi ser på kartet, er det tydelig at vertikale transportårer som kobler landene våre sammen fra nord til sør, også blir svært viktig i en krise.

I det nye mottaksområdet for NATO vil spesielt Rygge flystasjon spille en viktig rolle. Jeg leser derfor med glede i regjeringens forslag til forsvarsbudsjett at USA har startet mer konkrete forberedelser av sine milliardinvesteringer på Rygge. Kampfly-shelter, lagerhaller, ammunisjonslagre og annen infrastruktur bygges. Norge, Norden og Nord-Europa vil tjene på dette.

Rygge har økende betydning for samarbeidet mellom Forsvaret og forsvarsindustrien. Kongsberg Aviation Maintenance Services AS, forkortet KAMS, har gradvis bygget opp en imponerende vedlikeholdsvirksomhet på Rygge, som bidrar til å holde Luftforsvarets fartøy på vingene. Det er særlig positivt at KAMS vil etablere et nytt depot på Rygge neste år, der kampflyet F-35 skal vedlikeholdes og oppgraderes. Dette vil bidra til å videreutvikle det verdensledende kompetansemiljøet som er på Rygge, og sikre at norske og allierte F-35-fly er klare til dyst. Det trengs. Rygge er sentralt og viktig i NATO og i Norge.

Morten Wold (FrP) [19:02:18]: I dag står vi overfor en av de mest presserende miljøutfordringene vi har, plastforurensning og maritim forsøpling i havene våre. Som en nasjon med sterk tilknytning til havet er det vår plikt å handle. Fremskrittspartiet er dypt bekymret for utviklingen, og vi mener det er helt nødvendig å ta kraftige skritt for å møte denne trusselen.

FNs miljøprogram anslår at mellom 9 og 23 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år. Selv om det er stor usikkerhet rundt nøyaktige tall, er det én ting som er helt klart: Plasten i havet er et gigantisk problem som vi ikke kan ignorere. Dette er en global utfordring, og den har dramatiske konsekvenser for livet i havet, for vårt biologiske mangfold og for matvaresikkerheten vår.

Kjemikalier og plast som havner i havet, påvirker fiskens forplantningsevne og kan skade marine økosystemer i mange år fremover. Norge som fiskerinasjon er spesielt sårbar. Hvis vi ikke tar dette på alvor, risikerer vi fiskedød og alvorlige konsekvenser for både næringslivet vårt og global folkehelse.

Plast brytes over tid ned til mikroplast, små partikler som er vanskelige å fjerne fra naturen. Mikroplast finner også sin vei inn i kroppen vår. Forskning på hvordan dette påvirker helsen vår, er fortsatt i en tidlig fase, men det vi vet, er at langvarig eksponering kan føre til alvorlige helseproblemer – fra lungesykdommer til kreft og i verste fall død.

I 2022 fikk vi en sjokkerende nyhet: Forskerne har påvist mikroplast i blodet til mennesker. Hele 80 pst. av deltakerne i studien hadde mikroplast i blodet. Dette er første gang mikroplast er blitt påvist i blodsirkulasjonen vår, og vi vet ennå ikke fullt ut hvilke konsekvenser det kan få for vår helse. Det vi vet, er at mikroplast på sin vei gjennom kroppen kan sette seg fast i viktige organer og forårsake skade. Det er derfor Fremskrittspartiet mener at vi trenger konkrete tiltak og bedre rapporteringsrutiner for å redusere virkningen av plastforurensning og maritim forsøpling.

En stor del av plasten som havner i havet, synker og blir liggende på havbunnen. Deler av plasten kan føres med havstrømmene ned i dypet, der den kan bli liggende i hundrevis av år. Dette er en forurensning som ikke bare påvirker livet i havet, men som kan ha langtidsvirkninger på hele økosystemet.

Det er også viktig å anerkjenne arbeidet som allerede gjøres. Fiskeridirektoratet har viktige tiltak på plass for å redusere marin forsøpling, både fra yrkesfiske, fritidsfiske og havbruk. De arbeider med opprydningstiltak, forebyggende arbeid, støtte til forskning og utvikling samt deltakelse i internasjonale prosesser.

I sitt alternative statsbudsjett foreslår Fremskrittspartiet å styrke posten for å bekjempe plast i havet. Vi mener at Norge som en ledende sjømatnasjon har et ansvar for å sette standarden for kampen mot plastforurensning og marin forsøpling. Det er nå helt nødvendig at vi prioriterer å rydde opp i havene våre, og vi må sørge for at vi har de riktige verktøyene for å få dette til.

Jon Reidar Øyan (A) [19:05:24]: Vi lever i en verden hvor høyrenasjonalistiske krefter er på frammarsj, og grunnleggende menneskerettigheter står på spill. Retten til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet er under angrep verden over. Resultatet er flere utrygge aborter, økt mødredødelighet og negativ sosial kontroll.

Det er illevarslende å se hvordan konservative bevegelser, mange med støtte fra konservative religiøse grupperinger, har fått økt makt og innflytelse i flere deler av verden. Disse kreftene fremmer ofte en agenda som utfordrer likestilling og menneskerettigheter for LHBT+-personer.

I den siste tiden har vi sett kraftige tilbakeslag. Tidligere var denne lovgivningen fokusert på å forby seksuelle relasjoner mellom personer av samme kjønn. Nå forbyr flere av disse lovene også såkalt homopropaganda. I disse landene er det ofte sterke politiske bevegelser og samfunnsgrupper som ser på LHBT+-rettigheter som en trussel mot tradisjonelle verdier. Vårt naboland Russland innfører antipropagandalovgivning som forbyr noen å snakke positivt eller nøytralt om såkalt ikke-tradisjonelle samlivsformer.

I andre land er det enda verre. I Mauritania, Nigeria, Somalia, Sudan, Iran, Saudi-Arabia og Jemen kan en få dødsstraff for homofili. I Uganda har presidenten signert en lov som innebærer at en kan dømmes til livstid i fengsel for å være homofil, samt at familie og venner som ikke angir LHBTI-personer de vet om, også kan risikere straff.

Det er fare for at andre land kan komme etter med tilsvarende lovgivning, og da kan vi bare spekulere i om det de gjør, er at de tar etter den russiske antihomopropaganda-lovgivningen. Det er påfallende at russisk-støttede organisasjoner har møter i land som kort tid etterpå vedtar antihomopropaganda-lovgivning, land som før kun forbød homofil praksis, men som nå strammer grepet.

Vi ser en voksende internasjonal koalisjon som arbeider for å svekke universelle rettigheter for LHBT+-personer, inkludert internasjonale organisasjoner som f.eks. FN.

De siste årene har Norge gjennomført en prosess der LHBT+-rettigheter i større grad enn før har blitt en integrert del av bistands- og utenrikspolitikken vår.

Utviklingen når det gjelder helt grunnleggende rettigheter, går i feil retning. Nettopp derfor må arbeidet for å bekjempe forfølgelse og diskriminering basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet styrkes.

Det er fortsatt 64 land i verden hvor det er straffbart å være homo. I elleve land kan du bli dømt til døden bare fordi du er homo. Jeg er glad fordi vi har en regjering som er så tydelig på at vi ikke aksepterer diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, og som fortsatt vil styrke Norges innsats for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Åsmund Aukrust (A) [19:08:55]: Jeg vil først ta ordet til nysalderingen av utenriksbudsjettet. Da skal jeg komme med en liten endring når det gjelder merknadene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Våre partier foreslår å øke kapittel 150 post 70, altså den humanitære bistanden, med 215 mill. kr. Så står det oppramset i merknadene hva det kan brukes til. Der ønsker vi å gjøre en liten endring, når vi skriver at den humanitære nødhjelpen til Gaza og den humanitære nødhjelpen til Sudan økes med 100 mill. kr. Så vil departementet se på hvordan man best mulig kan få brukt disse pengene i Midtøsten.

Verden og Midtøsten trenger at Norge fortsetter å engasjere seg for Midtøstens sak. Akkurat nå vakler Midtøsten. Tidligere i dag møtte jeg Norsk Folkehjelps landdirektør i Libanon. Han understrekte veldig hvordan det i Libanon, i Syria og i hele regionen blir lagt merke til den veldig aktive rollen Norge har tatt. Han sa at nærmest det beste man kan være i Midtøsten for tiden, er nordmann, og han sa til og med at vår egen utenriksminister var nærmest en kjendis som de fleste libanesere nå visste godt hvem var, for alt Norge gjorde, fikk veldig stor oppmerksomhet. Jeg mener at det er en veldig viktig beskjed også til oss selv, at det nytter å engasjere seg, det nytter å være med og prøve å forandre verden til det bedre. Akkurat nå ser verden ganske håpløs ut, men det er nettopp nå vi må gjøre det vi kan for å bidra på en positiv måte.

Så vil jeg oppklare to åpenbare misforståelser. Det ble fra Fremskrittspartiet hevdet at FN anbefaler at Norge skal kutte i bistanden. Det finnes sikkert argumenter for Fremskrittspartiet for å kutte i bistanden, men det kan i hvert fall ikke være at FN har foreslått det. Dette 0,7-målet er ikke et mål, det er et minstemål. Jeg tror FN ønsker at alle land i verden skal bidra mer, og gjerne så mye som Norge gjør.

Det andre er at det er flere som har sagt at Norge ikke når énprosenten. Det gjør Norge. Med det som blir vedtatt i dag, med det som er budsjettforslaget vårt, når vi énprosenten. Det som er synd, er at Norge er det eneste landet i verden som gjør det. Det er ingen andre land i verden som, i hvert fall ikke i fjor eller året før, nådde énprosenten på den måten som vi gjorde i Norge.

Jeg er glad for at det er stor oppslutning om det i denne sal, men vi ser et veldig stort sprik på borgerlig side. Fremskrittspartiet har foreslått veldig store kutt i bistanden. Vi hørte at representanten Schou fra Høyre mente at det ikke bare var et ille dårlig forslag regjeringen hadde på utdanning, det var helt forferdelig. Hva mener hun da om Fremskrittspartiets forslag, der man foreslår å kutte over 500 mill. kr? Forskjellen mellom regjeringspartiene og Høyre er en minimal endring. Det er Fremskrittspartiet som her står for en helt annen linje. Det er dette velgerne må få vite: Hvem sin utviklingspolitikk er det som skal være styrende dersom det blir et nytt borgerlig flertall i Norge?

Ine Eriksen Søreide (H) [19:12:22]: Det er interessant å diskutere bistandspolitikken, både innretningen og omfanget. Jeg tror det kan være greit å se litt på historikken også. Da vi satt i regjering sammen med Fremskrittspartiet, og med Kristelig Folkeparti og med Venstre, opprettholdt vi altså énprosenten til bistand, men vi var uenig i innretningen som regjeringa nå har. Det betyr at vi satset mye mer på utdanning, vi satset mye mer på menneskerettigheter og også på helse. Jeg sier, som utviklingsministeren så godt sa nå i debatten, at det må være rom for politiske prioriteringer. Jeg tenker det også skal gå fint hvis det blir et regjeringsskifte etter valget.

Det jeg egentlig tok ordet for, var en stemmeforklaring før vi skal votere nå i kveld. Når det gjelder rammeområde 8, forsvar, kommer vi til å stemme for det. Vi har ikke noen annen ramme eller noen andre forslag enn det som ligger på bordet. Når det gjelder rammeområde 4, utenriks, ville vi normalt stemt imot, fordi vi har en annen ramme på bistand og en annen innretning, men vi kommer til å stemme for, uten at det skal tolkes som en støtte, verken til ramme eller til innretning. Årsaken til det er at de ekstra 20 mrd. kr til Ukraina som legges på toppen av regjeringas forslag, ligger dels på rammeområde 4, dels på rammeområde 8. Vi stemte for vårt eget forslag, på 45 mrd. kr, i forbindelse med finansinnstillinga, mens forlikspengene da ble lagt hit, til rammeområde 4 og rammeområde 8. Derfor kommer vi subsidiært til å stemme for rammeområde 4 også, rett og slett for å sikre det som er intensjonene bak den brede enigheten i Stortinget, men det må altså ikke tolkes dit hen at vi støtter rammer og innretning. Det er for å ivareta intensjonene bak forliket om Ukraina, som Høyre mener i denne sammenheng er viktigst.

Hårek Elvenes (H) [19:14:34]: Fundamentalt for vår egen sikkerhet og alliert sikkerhet er at vi har kontroll på de russiske ubåtene som er stasjonert på Kolahalvøya. Skulle disse komme seg ut på dypet i Atlanterhavet når de har seilt ut forbi Hammerfest og resten av Finnmark, vil de binde opp veldig mye alliert kapasitet og utgjøre en direkte trussel mot USAs østkyst og Europa. Fregattene har en svært viktig rolle i å kunne ha kontroll på disse ubåtene, forutsatt at de er utstyrt med helikopter som har antiubåtkapasitet.

Forsvarsministeren har opplyst komiteen om at dagens fregatter i Nansen-klassen ikke vil bli utstyrt med helikopter med antiubåtkapasitet. Disse fregattene skal faktisk seile i ti år til, helt fram til 2035. NATO har også påpekt denne mangelen ved vårt forsvar, så det haster å få satt de nye fregattene i bestilling slik at de kan være operative fra 2035.

Spørsmålet til ministeren er: Hvilke avbøtende tiltak setter man inn fra norsk hold for ikke å gjøre situasjonen verre enn den egentlig er? La nå det være sagt: Jeg kjenner årsaken til dette, det er jo det mislykkede NH90-prosjektet.

Regjeringen varslet i statsbudsjettet at prisøkningen på våpensystemer vil være større enn det som er lagt til grunn i langtidsplanen. Konsekvensen kan bli problemer med å gjennomføre prosjektene innenfor den kostnadsrammen som er satt, og de tidsplanene som er lagt. Dette illustrerer betydningen av at regjeringen rapporterer tilbake til Stortinget én gang per år hva som er status i gjennomføringen av langtidsplanen.

Spørsmålet til ministeren er – og jeg er klar over at dette ikke er en spørretime, men det kan allikevel være greit å få svar på noen spørsmål: Har Stortinget allerede på dette tidspunktet grunn til å bekymre seg og være engstelig for at kostnadsrammene vil sprekke betraktelig i forhold til det som er lagt til grunn i langtidsplanen? Den er jo bare et halvt år gammel.

Marius Arion Nilsen (FrP) [19:17:12]: Svalbard er viktig for Norge, Europa og våre allierte i NATO. Den 17. juli 1925 ble Lov om Svalbard sanksjonert av Kongen i statsråd, og den 14. august for 99 år siden ble øygruppen Svalbard offisielt overtatt av Norge. Det endte statusen som «terra nullius», altså et land som ikke tilhører noen. Det var blitt en saga blott.

På øygruppen har det i over 100 år vært gruvedrift og kraft fra kull, men regjeringen planlegger å lukke den boken fullstendig i 2025, med nedlegging av kullgruvevirksomheten og hundrevis av arbeidsplasser på øygruppen. Dette er uklokt, uansvarlig og må revurderes. Fremskrittspartiet mener norsk svalbardpolitikk må ta inn over seg den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten, noe regjeringens forslag til ny svalbardmelding og nytt svalbardbudsjett ikke gjør. Innsatsen for å styrke suvereniteten og sysselsettingen må økes, ikke reduseres, da Norges hevd og kontroll på Svalbard må intensiveres. Med andre ord: Gruvedriften må videreføres og utvikles – ikke avvikles.

Statsråden skrøt i sin tale av at langsiktigheten og beredskapen på Svalbard fungerte bra, og brukte energiforsyningen på Svalbard som et godt eksempel på dette. All den tid Forsvaret måtte hastefly inn nødaggregater for å unngå sammenbrudd i kraftforsyningen etter nedleggelsen av kullkraftverket, er dette en meget kreativ tolkning.

Regjeringen bruker nå Svalbard som et testområde for innfasing av fornybar, ikke-regulerbar kraft i kombinasjon med importert diesel. Resultatet er energipriser som har gått til himmels – næringslivet har fått mye av regningen for det – og en redusert forsyningssikkerhet. Regjeringen har ikke engang utredet det mest nærliggende, nemlig gasskraftverk på øygruppen, ei heller mer langsiktige løsninger, som kjernekraft.

En slik ideologisk aversjon mot stabile, forutsigbar og – i gasskraftens tilfelle – selvforsynte løsninger er uforståelig og gjør det å bo og drive på Svalbard dyrere. Svalbards plassering og det arktiske klimaet gjør forsyningssikkerheten og stabiliteten mye viktigere enn på fastlandet og er noe som fordrer stabile energiløsninger.

Videre fører regjeringens manglende kursendring når det gjelder gruvedrift, i en helt ny geopolitisk verden, til at kullgruvene planlegges stengt, med det resultat at opp mot hundre norske statsborgere mister jobben og grunnlaget for oppholdet på Svalbard. Fremskrittspartiet mener dette er uklokt og ønsker å satse mer på Svalbard.

Vi ønsker å utrede muligheten for ny kullgruvevirksomhet, og vi ønsker en mer framtidsrettet, forutsigbar og utviklende politikk for Svalbard. Vi vil se på sikrere energiløsninger, som gass, noe som også vil ha positive ringvirkninger for olje- og gassaktiviteten i Barentshavet. Vi ønsker også å føre en politikk som får ned energikostnadene og styrker mulighetene for å bo og drive på Svalbard.

Åsmund Aukrust (A) [19:20:35]: I mitt forrige innlegg skulle jeg komme med en liten rettelse, men jeg kom i skade for å komme med feil rettelse, så derfor forsøker jeg meg på nytt. Det som skulle være tillegget, var at disse hundre millionene som skal gå til humanitær nødhjelp på Gaza, også skal kunne gå til humanitær nødhjelp i Syria. Så er det også penger til Sudan her, som jeg sa, men det lå der fra før.

Ellers er det bare å merke seg at det er et veldig stort sprik på borgerlig side. Vi hørte komitélederen prøve å avdramatisere det med å si at det ikke er noen tro på det Fremskrittspartiet foreslår. Jeg vet ikke om Fremskrittspartiet finner seg i å bli behandlet på den måten, at vi egentlig ikke skal tro på de 13 milliardene de ønsker å kutte. I så fall er det jo bare ord og retorikk fra Fremskrittspartiet. Jeg mener vi skal ta Fremskrittspartiet på alvor når de foreslår så dramatiske kutt i norsk utviklingsbistand.

Jeg vil bruke de siste sekundene på å takke for debatten og ønske alle en riktig god jul. Spesielt vil jeg trekke fram alle de som engasjerer seg i internasjonal politikk i Norge. Det er veldig mange av dem, og de skal vite at deres stemme blir hørt. Ikke minst vil jeg trekke fram de som står utenfor på plenen her hver eneste dag i én time og veiver med de ukrainske flaggene. De fortjener en veldig stor takk for den viktige jobben de gjør for ukrainernes sak i Norge.

Morten Wold (FrP) [19:21:59]: Jeg tar bare ordet for en kort stemmeforklaring fra Fremskrittspartiet, på lik linje med det Eriksen Søreide gjorde på vegne av Høyre. Fremskrittspartiet støtter ikke innstillingen under rammeområde 4, men står selvsagt fullt og helt bak Ukraina-støtten, noe som også fremgår av vårt alternative statsbudsjett.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [19:22:34]: Jeg har bedt om ordet for å bekrefte representanten Aukrusts saksopplysning om endringer knyttet til nysalderingen og presisere at dette da handler om et rom for omprioritering i lys av de dramatiske omveltningene som vi har sett i Syria de siste dagene, hvor vi alle ønsker å bidra til at regimeendringen blir fredelig, basert på demokratiske og inkluderende krefter. Utenriksministeren og jeg møtte humanitære organisasjoner i dag, som kunne bekrefte at det er enorme humanitære behov på bakken i store deler av Syria. Det er sult, det er matmangel, og det er enorme behov knyttet til infrastruktur på vann og energi, bare for å nevne noe. Den gode nyheten er at organisasjoner har både kapasitet og tilgang til mennesker i nød i Syria, og det er derfor veldig fint at det er flertall i denne sal for å kunne prioritere 55 mill. kr til humanitær innsats i Syria i 2024.

Når jeg nå har anledning, har jeg også lyst til å kommentere representanten Schous lille oppspill til prioriteringsdebatten. Jeg skal ikke gjenta poengene knyttet til det alternative budsjettet til Fremskrittspartiet, som Høyre planlegger å forhandle med, men jeg har lyst til å kvittere ut hennes utfordring på hvorfor denne regjeringens prioritering av matsikkerhet er en god investering. Ifølge IFAD, som er FNs småbrukerfond, er investeringer i matsikkerhet og særlig småskalabønder elleve ganger mer effektivt for fattigdomsreduksjon sør for Sahara enn investeringer i andre sektorer. Det handler rett og slett om at de fleste fattige her i verden bor på landsbygda, de er småbønder, og at investeringer i matsikkerhet gir økt beredskap, økonomisk utvikling og jobbskaping, og det reduserer veksthemming. Det er rett og slett sånn at barn uten mat i magen lærer dårlig, og at hivpositive ikke får effekt av sin medisin uten god ernæring, for å nevne noe – så multiplikatoreffektene er store. Det er også grunnen til at f.eks. Brasil satte nettopp denne prioriteringen på topp under sitt lederskap i G20 i inneværende år, og vi ser at Sør-Afrika har gjort de samme prioriteringene neste år. Der har Norge mye å bidra med, og jeg ser fram til det arbeidet neste år.

Så håper jeg vi alle får et fredeligere år i 2025 enn vi gjorde i 2024.

Statsråd Bjørn Arild Gram [19:25:50]: Nå har representanten Hårek Elvenes i flere innlegg hatt en del spørsmål og vurderinger som jeg tenkte jeg i hvert fall skulle kommentere noe av nå på tampen av debatten.

For det første var Elvenes opptatt av Riksrevisjonens rapporter, bl.a. knyttet til at det kan ta lang tid med materialanskaffelser. Jeg vil si at det ikke er alt jeg er nødvendigvis er enig med Riksrevisjonen i, men jeg tar det på veldig alvor, og av innlegget til Elvenes kunne jeg nesten få inntrykk av at det ikke er tilfellet for Høyres del. Nå er det riktignok sånn at en god del av de rapportene som tikker inn til Forsvarsdepartementet fra Riksrevisjonen, i betydelig grad handler om forhold fra den tiden da Høyre styrte Forsvarsdepartementet.

Likevel: Jeg er veldig opptatt av at vi skal klare å gjennomføre mer av forsvarsanskaffelsene våre raskere. Det er mye å gå på der, og vi har gjennom langtidsplanen nå foreslått en rekke tiltak, bl.a. med å ha færre særnorske løsninger og flere såkalte hyllevareanskaffelser. Jeg mener det er rett, og jeg tror ikke det skal være noen uenighet om det heller. Det handler også om å utnytte handlingsrommet vårt i både statens prosjektmodell og i EØS-regelverket. Vi har jo foreslått og fått støtte i Stortinget til mer fullmakter så vi ikke må ha så omfattende beslutningsprosesser for mindre prosjekter og så videre.

Så handlet det om pensjonsgivende inntekt. Vi er opptatt av å finne løsninger på pensjonsutfordringene i Forsvaret. Jeg skal være helt entydig på det, men vi er altså i en rettsprosess som vi må forholde oss til. Representanten Elvenes konstaterte jo at Statens pensjonskasse anket saken. Jeg er ingen ekspert på alle detaljene i det, men utgangspunktet handlet om at den dommen som kom i lagmannsretten, ble vurdert å ha betydelige konsekvenser for staten som arbeidsgiver i bred forstand, ikke bare knyttet til forsvarssektoren. Skal vi forstå det sånn at det er Høyres standpunkt at den dommen ikke skulle ankes?

Det som er viktig, er å få løst problemstillingen, og vi har egentlig langt på vei en skisse klart for hvordan vi skal få til det. Vi har jobbet gjennom bl.a. et lønns- og insentivprosjekt. Gjennom det ser vi at veien til en løsning er å sikre at mer av inntektene i forsvarssektoren er pensjonsgivende, men vi må som sagt forholde oss til rettsprosessen. Den kommer opp nå i slutten av februar, så får vi en dom, og så må vi ta det derfra.

Ine Eriksen Søreide (H) [19:28:44]: Jeg kan berolige representanten Aukrust med at jeg ikke avlyser andre partiers politikk. Jeg har full respekt for at Høyre, Fremskrittspartiet og andre partier i denne salen har ulik politikk, akkurat som regjeringspartiene har ulik politikk på mange områder. Alt vil selvfølgelig være gjenstand for forhandling, men det jeg ba om, var at man før man tegnet det store, svarte bildet, kunne se litt på hva vi gjorde sammen i regjering, hva vi prioriterte, og hvordan vi jobbet. Det tror jeg kan være fornuftig for alle og enhver. Utover det legger jeg til grunn at representanten Aukrust nå forventer et regjeringsskifte, og det skal vi selvfølgelig bidra til fra vår side etter beste evne.

Så hadde jeg lyst til å ønske alle sammen i salen i Stortinget en riktig god jul, og jeg har også lyst til å sende en julehilsen til alle som i dag og gjennom julen og nyttårshelgen skal være på vakt og tjeneste for Norge både her hjemme og ute. Det gjelder både de som jobber i Forsvaret, de som jobber i bistandsorganisasjoner, og de som er ute på utestasjonene våre og tar sin del av ansvaret for å fremme og ivareta norske interesser.

Ingrid Fiskaa (SV) [19:29:58]: Eg har òg behov for å leggja til noko når det gjeld nysalderinga på utanriksområdet og budsjetteinigheita mellom regjeringspartia og SV om å plussa på den humanitære støtta for inneverande år. Der er det altså beskrive i merknaden frå våre tre parti at 100 mill. kr av det totale beløpet skal gå til naudhjelp i Gaza. Grunnen til at me har blitt einige om å ha ein meir fleksibel bruk av dei pengane, er ikkje berre at det openbert er behov for dei òg i Syria, og moglegheita til å få brukt pengane i inneverande år. Det er òg den veldig alvorlege situasjonen med mangel på humanitær tilgang i Gaza, som gjer at det er veldig vanskeleg å få brukt opp alle pengane. Det understrekar alvoret i situasjonen, med hungersnaud i Nord-Gaza, at den humanitære hjelpa som det så desperat er behov for, i stor grad ikkje kjem til. Me skal bidra med vårt for å hjelpa så mange som mogleg òg i Gaza.

Dag-Inge Ulstein (KrF) [19:31:27]: Det blir umulig ikke å kommentere noe av det litt bekymrede julebudskapet fra representanten Aukrust, må jeg si, for det er jo et faktum med tanke på hva den forrige regjeringen fikk til og hva vi sto sammen om når det gjaldt nivået på bistanden. Så i stedet for å være bekymret for hva som ligger foran oss, burde man i alle fall starte med ikke å gjennomføre disse kuttene, som har fått så dramatiske konsekvenser for dem som aller minst trengte det, knyttet til utdanning og flere andre områder som vi har nevnt her i dag. Jeg hadde lyst til å nevne det, ønske god jul og minne om det klare og tydelige budskapet inn i julen, at vi ikke skulle frykte – og representanten Aukrust har heller ikke noe å frykte i denne sammenhengen.

Hårek Elvenes (H) [19:32:43]: Forsvarsministeren la vel ikke akkurat godviljen til når det gjaldt å gå inn i pensjonsspørsmålet. Mitt poeng var: Hvis domsavsigelser i Høyesterett er til departementets ugunst, har man da lagt en plan slik at man ikke taper tid, og at man kan få løst dette spørsmålet i henhold til det vedtaket som Stortinget har gjort?

Jeg legger merke til at statsråden ikke svarer på om Stortinget har grunn til å være engstelig for at kostnadsrammene og tidsplanen for materiellinvesteringer vil sprekke. – Vel det er jo et svar det også. Takk.

Utenriksminister Espen Barth Eide [19:33:35]: Når jeg følte behov for å ta ordet en gang til helt på slutten, er det fordi jeg i likhet med representanten Aukrust ble overrasket over i hvilken grad representanten Eriksen Søreide, som også er komiteens leder, nærmest avlyser Fremskrittspartiets program og merknader til denne saken. De er jo ganske tydelige i brudd med det som har vært en bred konsensus om sentrale deler av utenrikspolitikken. Én ting er massive kutt i bistanden, med konkrete øremerkede kutt i regionbevilgningene til både Afrika, Asia og Latin-Amerika og nærmest full stopp i støtten til palestinsk statsbygging, som det har vært bred enighet om, men også en mer prinsipiell tilnærming. I innledningen til merknadene til kapittel 116, Internasjonale organisasjoner, står det:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at Norge har en grunnleggende interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner.»

Videre står det at internasjonale organisasjoner spiller en viktig rolle i dette.

Dette trodde jeg vi var enige om, men det er altså Norges største parti på målingene som sier dette. Når det da blir brukt som argument at det gikk etter forholdene greit sist Høyre var med og styrte: Høyre var jo det store partiet i den konstellasjonen. Høyre er nå et juniorparti. Alt tyder på, om målingene skulle slå til, at det er regjeringen Listhaug som vil komme i stedet. Dette er ikke noe vi tror vil skje, for vi vil jobbe for å bekjempe det, men da må man jo ta på alvor hva de skriver. Det er et voksent parti som jeg tror vet hva de gjør, og disse tingene er ganske tydelige.

For øvrig skal det også av alle ting kuttes ganske massivt i EØS-midlene, hvor Norge har påtatt seg langsiktige forpliktelser. Det er det som står her.

Fremskrittspartiet får vel heller ikke gjennomslag for alt, men jeg tror at å vise til hvordan ting var da Høyre var det store partiet, når vi nå mer ser konturene av at vi vil få regjeringen Listhaug, gir grunn til bekymring. Dette vil i hvert fall vi fra Arbeiderpartiets og Senterpartiets side bruke for å hindre at det skjer, nettopp fordi vi tror at det er viktig å ta vare på noen grunnleggende enigheter om utenrikspolitikken, og at vi f.eks. i forsvaret for Ukrainas rett til frihet og selvstendighet gjør det best hvis vi også er konsistente tilhengere av at folkeretten skal gjelde alle steder – ikke bare i Ukraina, men også i Midtøsten og andre steder hvor den brytes. Det trodde jeg det var enighet om, men det partiet som for tiden er størst, mener altså åpenbart ikke det, basert på det de skriver og det de sier her i salen og andre steder.

Lars Haltbrekken (SV) [19:37:33]: Jeg synes faktisk ikke det kan gå upåaktet hen at vi med salderingen av dette budsjettet, etter at SV fikk gjennomslag i forhandlingene med regjeringen, nå i 2024 for første gang bevilger over 1 mrd. kr til vern av skog i Norge. Det er historisk høyt, og det er noe som både miljøorganisasjonene og skogeierne har jobbet for i svært mange år. 1 mrd. kr betyr at vi får tatt vare på mye verdifull skog, og når vi vet at om lag halvparten av de utrydningstruede plante- og dyreartene i Norge bor og lever i skogen, er det en bevilgning som er vel verdt å feire. Til tross for gjentatte forsøk på kutt i skogvernet fra regjeringen de siste årene, har SV klart å øke bevilgningene, og de er i år på et historisk høyt nivå. Det er verdt å feire.

Terje Halleland (FrP) [19:39:37]: Vi skal saldere energibudsjettet. Ofte er det litt mindre beløp en justerer budsjettet med, men når korrigeringene kommer på småbeløp rundt 18 mrd. kr, synes jeg det er verdt å ta ordet i saken. Et av forslagene gjelder kjøp av deltakerandeler i gasstransportinteressentskap. Det betyr altså at regjeringen ønsker å kjøpe opp rørinfrastrukturen for gass, og det er satt av 18 mrd. kr i forhold til tidligere avsatt beløp. Det er altså kjempestore summer knyttet til en statlig overtakelse. Dette er den infrastrukturen som i disse dager er avgjørende for verdiskapingen på norsk sokkel, og som ivaretar energisikkerheten i Europa. Det kan være gode grunner for å overta eierskapet her, men burde ikke en sak om kjøp av gassinfrastruktur vært oppe til behandling på Stortinget? En sånn sak med sånne dimensjoner og sånne beløp hadde fortjent en skikkelig behandling.

Jeg kunne godt tenke meg å få vite hvorfor regjeringen mener at Norge er tjent med å nasjonalisere denne infrastrukturen. Har det noe med beredskapen å gjøre? Er det for å sikre lavere transportkostnader? Historisk sett har gassinfrastrukturen vært eid av langsiktige investorer og staten i kombinasjon, og erfaringen med det eierskapet har vært ubetinget positiv. Når vi ikke får en egen sak til Stortinget, håper jeg at statsråden kan gi svar her, for det er mange ubesvarte spørsmål. Har regjeringen planer om å kjøpe mer? Vi vet at de på flere områder har gitt bud som eier har avvist. Er dette noe regjeringen kommer til å fortsette å by på, eller kommer en til å avvente til det er hjemfall? Vil dette medføre merkostnader for driften av rørnettet framover? Jeg ser at Petoro har fått økt sine bevilgninger med 23 mill. kr i forbindelse med dette kjøpet. Er det en økning i utgiftene, eller har en tenkt å hente de utgiftene inn igjen på å øke tariffene?

Det er mange konsesjoner som ennå ikke har gått ut, og jeg håper at vi alle er enige om at gassrørnettet – forhåpentligvis – fremdeles ikke er ferdig bygget. Da er spørsmålet: Vil staten framover fremdeles være åpen for eksterne investorer? Jeg håper på svar på disse spørsmålene, men lurer også litt prinsipielt sett på om ikke regjeringen ser at det kan være en fordel med brede, solide flertallsvedtak på Stortinget i sånne viktige saker.

Lars Haltbrekken (SV) [19:42:56]: Utbygging av solenergi er viktig for å kunne styrke kraftbalansen og sikre kraft til de utslippskuttene vi skal gjennomføre. Når vi nå diskuterer salderingen av årets budsjett, diskuterer vi også hva som er gjort, og hva som ikke er gjort. Den 9. juni 2023 fattet Stortinget et av flere vedtak for å øke utbyggingen av solkraft. Vedtaket jeg tenker på, er:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag til hvordan bakkemonterte solenergianlegg kan inkluderes i plan- og bygningsloven, senest innen utgangen av 2023.»

Dette er noe som skulle ha kommet i fjor, men som fortsatt ikke har kommet. Når 2024 nå nærmer seg slutten, hadde jeg tenkt å spørre energiministeren om hvordan arbeidet med å få bakkemonterte solenergianlegg inn i plan- og bygningsloven gikk, men jeg kan ikke observere at energiministeren er i salen under behandlingen av Energidepartementets budsjett, og da er det vel også vanskelig å få svar fra energiministeren på dette spørsmålet.

Sofie Marhaug (R) [19:44:31]: Jeg vil også ta ordet, for jeg har et spørsmål til energiministeren som knytter seg til noe som det skrives om i forbindelse med saldert budsjett, og det er fullmaktene knyttet til utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel. I Stortinget har vi historisk erfaring med at det er en budsjettpost som kan sprekke ganske mye, og det er også beskrevet her hvordan det gjøres justeringer. Vi har ikke egentlig fattet vedtak i denne salen om å elektrifisere Melkøya, fordi kostnadsrammen var på under 15 mrd. kr. Det jeg gjerne skulle hatt svar på når vi har behandling av saldert budsjett og det beskrives elektrifiseringsprosjekter der for neste år som bryter med rammene, er hva som er kostnadsanslaget for Melkøya nå. Det var opprinnelig 13,2 mrd. kr. Jeg mistenker jo at grensen for stortingsbehandling på 15 mrd. kr allerede er brutt, så det hadde vært veldig interessant hvis energiministeren kunne svart på det i forbindelse med saldert budsjett.

Terje Halleland (FrP) [19:46:08]: Jeg ser jo at energiministeren ikke er til stede i salen. Jeg forventer likevel at regjeringens representant kommer opp og tar ordet og forklarer seg litt i saken. Mitt spørsmål dreier seg om minst 18 mrd. kr, som jeg synes er et nokså stort beløp. Jeg forventer ikke at statsråden sitter inne med detaljkunnskap om overgangen der og planene som regjeringen har hatt, men jeg forventer at regjeringen svarer på spørsmål som kommer opp i debatten om saldert budsjett på Stortinget.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik [19:47:00]: Representanten Halleland kom meg i forkjøpet med tanke på mas om å svare. Jeg kan svare på Hallelands spørsmål, men detaljene rundt solkraft og spørsmålet fra representanten Marhaug må nok energiministeren svare på. De detaljene har jeg ikke.

Olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles. Da må vi sikre lave kostnader og best mulig utnyttelse av infrastrukturen, og det er da bakgrunnen for at staten øker eierskapet i gasstransportsystemet. Med det sikrer vi forutsigbarheten og rammevilkårene for olje- og gassnæringen.

Sentrale deler av gasstransportsystemet blir i dag eid gjennom interesseselskapene Gassled, Nyhamna og Polarled. Store deler av Gassled-tillatelsene har konsesjonstid som utløper i 2028. Staten har hjemfallsrett ved utløpet av konsesjonstiden.

Våren 2023 varslet Energidepartementet at staten tar sikte på å benytte seg av hjemfallsretten når konsesjonstiden for store deler av gassinfrastrukturen utløper. Videre har staten klargjort at det er ønskelig med et helhetlig eierskap i sentral gassinfrastruktur, slik situasjonen var inntil 2013, kombinert med hjemfall. Med disse kjøpene har vi fått avklart at det blir et helstatlig eierskap for det store og viktige Gassled-systemet, som inkluderer alle eksportrørledninger til kontinentet og Storbritannia.

Bakgrunnen er at staten er vurdert å være den mest hensiktsmessige eieren for denne infrastrukturen på de betingelsene som vil understøtte hovedmålet i petroleumspolitikken, herunder bl.a. lave tariffer for brukerne. Etter ønske fra eierne har staten tilbudt seg å overta eierskapet før konsesjonstidens utløp, og Energidepartementet fremmet et tilbud i juli om overtakelse fra 1. januar 2024 som effektiv økonomisk dato. Det er nå inngått avtaler med sju av totalt ni eiere som mottok tilbud. North Sea Infrastructure AS og M Vest Energy AS har ikke akseptert statens tilbud for henholdsvis Nyhamna og Polarled. Equinor har akseptert statens tilbud om å kjøpe deler av selskapets andeler, slik at selskapet vil opprettholde en mindre eierandel på 5 pst. i interessentselskapene Nyhamna og Polarled.

Som representanten Halleland sa, er samlet vederlag på om lag 18,1 mrd. kr per effektiv dato. Kjøpet er verdinøytralt for staten. Avtalene er inngått med forbehold om Stortingets godkjennelse. Det er inngått sideavtaler om vederlagsmessig likebehandling hvis staten kjøper ytterligere andeler i interessentselskapene Nyhamna og Polarled de neste to årene. Målet om helhetlig eierskap for Gassled, Nyhamna og Polarled ligger fast. For infrastrukturen knyttet til andelene til eierskap som ikke har akseptert tilbudet, tar staten sikte på å overta sånne anlegg når konsesjonstiden utløper eller eventuelt gjennom en avtale før det.

Petoro vil fortsatt være rettighetshaver og forvalte SDØE-andelene på vegne av staten. Selskapet vil få et separat mandat når det gjelder utøvelsen av eierskapet i gassinfrastrukturen, sånn at det best underbygger hovedmålene i petroleumspolitikken. Petoro skal forvalte gassinfrastrukturen separat fra feltporteføljen, sånn at det ved beslutninger ikke skal legges særskilt vekt på verdien av statens deltakerandeler i utvinningstillatelsene. Petoros mandat for ivaretakelse av statens deltakerandeler i utvinningstillatelser skal ikke endres. Investeringer i eventuell ny gassinfrastruktur knyttet til petroleumsaktiviteten på kontinentalsokkelen, inklusiv en eventuelt økt eksportkapasitet fra Barentshavet, skal ikke skje i regi av staten, men fortsatt drives fram av de kommersielle selskapene og deres behov for gasstransport.

Endringen har ingen betydning for politikken knyttet til eventuell annen framtidig infrastruktur mellom Norge og Europa, inkludert eventuelle rørledninger for transport av CO₂ eller hydrogen.

Bård Hoksrud (FrP) [19:56:27]: Som alle er kjent med, er det store utfordringer i kommunesektoren, spesielt innenfor eldreomsorgen. Derfor har Fremskrittspartiet et forslag om å tilleggsbevilge 1 mrd. kr i 2024. Så skal jeg ikke bruke mer tid for ikke å kanskje provosere noen opp, men jeg har en liten stemmeforklaring. Vi sa i utgangspunktet at vi ville stemme imot hele innstillingen. Det var med bakgrunn i at vi har fremmet et forslag som går på helseplattformen, og er litt kritiske til at man nå velger å bare fortsette å kjøre på. Vi kommer til å støtte innstilingen fra komiteen, men da med en stemmeforklaring om at vi er ganske kritiske til den, og det foreligger et forslag som kommer til behandling i Stortinget litt senere.

Så har jeg, hvis jeg får lov, lyst til å ønske alle sammen en god jul, for jeg tror ikke jeg skal på talerstolen i morgen. Jeg ønsker alle en riktig god jul!