Voteringer

Votering i sak nr. 1, debattert 10. desember 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i konkurranseloven (innføring av markedsetterforskning) (Innst. 62 L (2024–2025), jf. Prop. 118 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1, tirsdag 10. desember

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Lene Westgaard-Halle på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
forslag nr. 2, fra Geir Jørgensen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 3, fra Geir Jørgensen på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge tilgangsforpliktelser for grossistleddene i dagligvaresektoren med sterk markedsstilling til andre aktører, på ikke-diskriminerende vilkår.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 93 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et lovforslag som pålegger kjedene i dagligvaresektoren å offentliggjøre innkjøpspris og faktisk utsalgspris på landbruksprodukter for foregående år.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 88 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

«Stortinget ber regjeringen utvide konkurranselovutvalgets mandat til å gjelde hele konkurranseloven, også forslaget i Prop. 118 L (2023–2024) om markedsetterforskning.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 60 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i konkurranseloven (innføring av markedsetterforskning)

I

I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om unntak fra hele eller deler av denne loven for bestemte markeder eller næringer. Kongen i statsråd skal gi forskrift om unntak fra §§ 10, 11, 41 og 42 som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken.

§ 9 første ledd skal lyde:

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurransen i de forskjellige markeder, blant annet ved å

a. kontrollere at lovens forbud og påbud overholdes
b. foreta nødvendige inngrep mot foretakssammenslutninger
c. iverksette tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet
d. håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54
e. påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter
f. gjennomføre markedsetterforskning i samsvar med kapittel 9.

Hvis Konkurransetilsynet krever det, skal organet som forestår tiltaket som nevnt i første punktum bokstav e, svare tilsynet innen en nærmere angitt frist. I svaret skal det blant annet redegjøres for hvordan konkurransemessige hensyn vil bli ivaretatt.

§ 26 første ledd bokstav c skal lyde:

c. vedtak truffet i medhold av §§ 12 eller 42

§ 26 annet ledd annet punktum skal lyde:

En sak som behandles av påtalemyndigheten, regnes ikke som avsluttet før påtalemyndigheten har avsluttet saken.

§ 29 første ledd bokstav b skal lyde:

b. overtrer vedtak etter §§ 12, 16, 16 a, 23 eller 42,

§ 39 første ledd annet punktum skal lyde:

Fristen for å klage på vedtak om pålegg om å bringe ulovlig adferd til opphør etter § 12 første ledd og vedtak om pålegg om avhjelpende tiltak etter § 42 er to måneder fra partene mottok vedtaket.

§ 39 annet ledd skal lyde:

I saker hvor Konkurransetilsynet har fattet vedtak om avhjelpende tiltak etter § 42, skal vedtaket gis oppsettende virkning frem til klageinstansen har ferdigbehandlet klagen. Første punktum gjelder ikke hvis konkurransebegrensningen klart vil forverres ved at vedtaket gis oppsettende virkning.

Nåværende § 39 annet til femte ledd blir tredje til nytt sjette ledd.

Nytt kapittel 9 med §§ 41 til 47 skal lyde:

Kapittel 9 Markedsetterforskning

§ 41 Igangsetting av markedsetterforskning

Konkurransetilsynet kan gjennomføre en markedsetterforskning i ett eller flere markeder eller deler av markeder hvis det foreligger forhold som tilsier at konkurransen er eller står i fare for å bli vesentlig begrenset i strid med lovens formål.

Før det treffes beslutning om å åpne en markedsetterforskning, skal Konkurransetilsynet gjennomføre en høring av et utkast til beslutning om markedsetterforskning. Høringsfristen skal være minst seks uker.

Etter at høringen er avsluttet, skal Konkurransetilsynet beslutte om det skal gjennomføres en markedsetterforskning. Beslutningen skal tas uten ugrunnet opphold, og senest innen fire måneder etter høringsfristens utløp. En beslutning om å gjennomføre en markedsetterforskning skal offentliggjøres uten ugrunnet opphold etter at beslutningen ble truffet. Beslutningen kan ikke påklages.

Utkast til beslutning etter annet ledd og beslutning etter tredje ledd om å gjennomføre en markedsetterforskning skal inneholde informasjon om hvilke varer, tjenester, aktører og markeder som vil være omfattet av markedsetterforskningen.

§ 42 Avhjelpende tiltak i saker om markedsetterforskning

Konkurransetilsynet kan pålegge avhjelpende tiltak hvis det foreligger forhold som vesentlig begrenser eller er egnet til å vesentlig begrense konkurransen i strid med lovens formål. Vedtaket kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å fjerne eller redusere konkurransebegrensningen. Strukturelle tiltak kan likevel bare pålegges hvis det ikke finnes like effektive adferdsregulerende tiltak, eller hvis et adferdsregulerende tiltak vil være mer byrdefullt for foretaket.

I saker som omfattes av første ledd, kan et foretak selv foreslå avhjelpende tiltak. Konkurransetilsynet kan da avslutte saken med et vedtak som gjør tiltakene bindende for foretaket. Vedtaket skal fastslå at Konkurransetilsynet ikke går videre med saken etter første ledd hvis tiltakene gjennomføres.

Pålegg om avhjelpende tiltak etter første og annet ledd kan treffes senest 18 måneder etter at beslutningen om å gjennomføre en markedsetterforskning er offentliggjort etter § 41 tredje ledd. I særlige tilfeller kan Konkurransetilsynet forlenge fristen med inntil seks måneder.

Konkurransetilsynet kan oppnevne en forvalter til å bistå ved gjennomføringen av vedtak etter første eller annet ledd. Forvalteren skal få sin godtgjørelse dekket av Konkurransetilsynet. Kongen kan gi forskrift om forvalterens stilling og oppgaver.

Konkurransetilsynet kan etter anmodning eller av eget tiltak omgjøre et vedtak etter første eller annet ledd hvis

a. sentrale faktiske forhold som var vesentlige for vedtaket, endrer seg
b. det viser seg at vedtaket bygger på ufullstendige, uriktige eller villedende opplysninger fra foretakene.

Ved klage på vedtak etter denne bestemmelsen kan Konkurranseklagenemnda oppheve eller stadfeste Konkurransetilsynets vedtak. Konkurranseklagenemnda kan ikke fatte nytt vedtak om avhjelpende tiltak. Hvis klageinstansen kommer til at vilkårene i første ledd første punktum er oppfylt, men at Konkurransetilsynets tiltak ikke er nødvendige, forholdsmessige eller egnet til å avhjelpe konkurransebegrensningen, kan vedtaket oppheves og saken sendes tilbake til tilsynet for en ny vurdering. Et nytt vedtak i saken må da fattes innen tre måneder. Fristen i tredje ledd gjelder ikke når Konkurransetilsynet fatter nytt vedtak etter en klagebehandling.

§ 43 Forholdet til reglene om kontroll med foretakssammenslutninger

Avhjelpende tiltak etter § 42 kan ikke omfatte salg av eiendeler som er ervervet som ledd i en foretakssammenslutning der Konkurransetilsynet, Konkurranseklagenemnda, domstolene, Europakommisjonen eller Den europeiske unions domstol har avsluttet behandlingen av saken. Dette gjelder likevel ikke når det har gått mer enn ti år etter at behandlingen av foretakssammenslutningen ble avsluttet.

§ 44 Adgangen til gjenerverv av eiendeler som selges som følge av pålegg om avhjelpende tiltak

Et foretak kan ikke gjenerverve eiendeler som har blitt solgt som følge av et pålegg om avhjelpende tiltak etter § 42, før fem år etter salget, med mindre markedsforholdene har endret seg i en slik grad at det ikke lenger er grunnlag for vedtaket.

§ 45 Adgang til å iverksette ny markedsetterforskning

Konkurransetilsynet kan ikke åpne markedsetterforskning i et marked som i det vesentlige tilsvarer et marked hvor det i løpet av de siste tre årene er gjennomført markedsetterforskning.

Første ledd gjelder ikke hvis en ny markedsetterforskning har et annet formål eller omfatter andre aktører enn den gjennomførte markedsetterforskningen.

§ 46 Avslutning av saker om markedsetterforskning

Det skal offentliggjøres at en markedsetterforskning avsluttes. Når saken avsluttes uten at det fattes et vedtak om pålegg om avhjelpende tiltak, skal Konkurransetilsynet angi hvorfor tilsynet ikke finner grunnlag for å gå videre med saken.

§ 47 Forskrifter

Kongen kan gi forskrift om Konkurransetilsynets gjennomføring av markedsetterforskning etter dette kapittelet.

I nytt kapittel 10 med §§ 48 til 50 skal overskriften lyde:

Kapittel 10 Ikrafttredelse m.m.

Nåværende §§ 41 til 43 blir nye §§ 48 til 50.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Departementet kan gi overgangsregler.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 60 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.34)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 60 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.21)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Sak nr. 2 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 3, debattert 10. desember 2024

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2024 under Barne- og familiedepartementet (tilleggsløyving til det statlege barnevernet) (Innst. 57 S (2024–2025), jf. Prop. 4 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 3, tirsdag 10. desember

Presidenten: Under debatten har Grunde Almeland satt fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2024 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet:
	63 (NY)	Tilskudd til barnevernstjenester i Oslo, bevilges med	54 000 000

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 54 mot 46 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.06)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2024 vert det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Formål	Kroner
Utgifter
855		Statleg forvalting av barnevernet:
	22	Kjøp av private barnevernstenester, kan nyttast under post 1, blir auka med	458 000 000
		frå kr 3 718 857 000 til kr 4 176 857 000
Inntekter
3855		Statleg forvalting av barnevernet:
	60	Kommunale eigendelar, blir auka med	75 000 000
		frå kr 2 571 496 000 til kr 2 646 496 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 4, debattert 10. desember 2024

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringar i kontantstøtteloven (retting av endringar med utilsikta konsekvensar) (Innst. 71 L (2024–2025), jf. Prop. 29 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 4, tirsdag 10. desember

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i kontantstøtteloven (retting av endringar med utilsikta konsekvensar)

I

I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldreblir det gjort følgjande endringar:

§ 2 første ledd skal lyde:

Kontantstøtte ytes for barn mellom 12 og 20 måneder som er bosatt i riket, og som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes offentlig driftstilskudd for, jf. § 7 tredje ledd.

§ 8 første ledd første punktum skal lyde:

Kontantstøtte ytes fra og med kalendermåneden etter at retten til kontantstøtte inntrer, til og med kalendermåneden før retten til kontantstøtte faller bort.

II

1. Lova gjeld frå den tida Kongen bestemmer. Kongen kan setje i kraft dei einskilde føresegnene til forskjellig tid.
2. Endringane i kontantstøtteloven gjeld for fødslar eller omsorgsovertakingar i samband med adopsjon 1. januar 2024 eller seinare.
3. Departementet kan gi overgangsreglar.

Presidenten: Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 96 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.27)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 95 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.58)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 10. desember 2024

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby, Abid Raja og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å løfte flere barn ut av fattigdom (Innst. 68 S (2024–2025), jf. Dokument 8:157 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5, tirsdag 10. desember

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Turid Kristensen på vegne av Høyre og Venstre
forslag nr. 2, fra Grunde Almeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre
forslagene nr. 3–5, fra Grunde Almeland på vegne av Venstre

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en forpliktende plan for Stortinget som tar sikte på at alle barn skal få tilbud om barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder.»

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 96 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til modeller for å kraftig øke og skattlegge barnetrygden, med mål om å løfte flere barn ut av fattigdom.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 94 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for forsøk med felles utbetalingsdato for stønader fra Nav, med mål om å gi husholdninger større økonomisk forutsigbarhet.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 89 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at barneperspektivet i Nav forsterkes ytterligere, ved å fremme forslag om en ny bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 79 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle kontantstøtten og erstatte denne med en ventestøtte for dem som venter på å få tildelt barnehageplass.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 71 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.58)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:157 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby, Abid Raja og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å løfte flere barn ut av fattigdom – vedtas ikke.

Presidenten: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 57 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.32)

Votering i sak nr. 6, debattert 10. desember 2024

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tage Pettersen, Svein Harberg og Kjell Ingolf Ropstad om å sikre etiske standarder i gravferdsbransjen (Innst. 67 S (2024–2025), jf. Dokument 8:170 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6, tirsdag 10. desember

Presidenten: Under debatten har Tage Pettersen satt fram et forslag på vegne av Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til innføring og oppfølging av nasjonale og internasjonale standarder for god gravfredsskikk gjeldende for gravferdsbransjen, inkludert etablering og drift av krematorier, i Norge.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:170 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tage Pettersen, Svein Harberg og Kjell Ingolf Ropstad om å sikre etiske standarder i gravferdsbransjen – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre ble innstillingen vedtatt med 75 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.23)

Votering i sak nr. 7, debattert 10. desember 2024

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å sikre alle foreldre muligheten til å være forelder til sitt eget barn (Innst. 70 S (2024–2025), jf. Dokument 8:180 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 7, tirsdag 10. desember

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Turid Kristensen på vegne av Høyre
forslagene nr. 2 og 3, fra Audun Hammer Hovda på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens regler om foreldreskap og endring av juridisk kjønn, med mål om å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag hvor personer som har endret juridisk kjønn, blir omtalt med foreldrebegrep som samsvarer med deres juridiske kjønn.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 82 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om å gjøre pater est-regelen kjønnsnøytral.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 82 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede spørsmålet om å gjøre pater est-regelen kjønnsnøytral, og der relevant regelverk sees i sammenheng med mål om større grad av likestilling for foreldre i likekjønnede ekteskap, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 69 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:180 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å sikre alle foreldre muligheten til å være forelder til sitt eget barn – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 81 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.12)

Votering i sak nr. 8, debattert 10. desember 2024

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes styring og samordning for å nå Stortingets vedtatte klimamål (Innst. 72 S (2024–2025), jf. Dokument 3:15 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 10. desember

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 2, fra Sigrid Zurbuchen Heiberg på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 2, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke har etablert en styring og samordning av klimapolitikken som er tilpasset vår tids største sektorovergripende samfunnsutfordring.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 98 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre tverrsektoriell samordning i klimapolitikken, slik at Norge oppnår vedtatt klimamål.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 89 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.06)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:15 (2023–2024) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes styring og samordning for å nå Stortingets vedtatte klimamål – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Stortinget voterer så over sakene nr. 1–5 samt sak nr. 11 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 12. desember 2024

Stortingets vedtak til lov om abort (abortloven) (Lovvedtak 10 (2024–2025), jf. Innst. 60 L (2024–2025) og Prop. 117 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Olaug Vervik Bollestad satt fram et forslag til lovanmerkning på vegne av Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Lov om abort (abortloven):

Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under I antas følgende:

Lovvedtaket vedtas ikke.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.07)

Presidenten: Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 2, debattert 12. desember 2024

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i matloven mv. (forskriftshjemmel for å fremme helse) (Innst. 61 L (2024–2025), jf. Prop. 120 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til endring av matloven som opphever eventuell hjemmel regjeringen har til å forby markedsføring av næringsmidler gjennom forskrift.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.45)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i matloven mv. (forskriftshjemmel for å fremme helse)

I

I lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. skal § 10 nytt tredje ledd lyde:

Kongen kan, for å fremme helse, gi forskrifter om merking, presentasjon, reklame og annen markedsføring av næringsmidler, herunder om forbud mot slik markedsføring.

II

I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endringer:

§ 7 første og annet ledd skal lyde:

Kommunen kan kreve en årlig tilsynsavgift fra salgssteder til dekning av sine kostnader med tilsynsoppgaver etter § 35 annet ledd.

Sysselmesteren, eventuelt Longyearbyen lokalstyre, kan kreve en årlig tilsynsavgift fra salgssteder til dekning av sine kostnader med tilsynsoppgaver etter § 35 tredje ledd.

§ 35 første ledd skal lyde:

Helsedirektoratet fører tilsyn med at §§ 6, 8, 11, 12, 14 til 24, 30 til 34 d, 36 b, 36 c, 41 og 42 og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene, overholdes.

§ 35 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til syvende ledd blir annet til sjette ledd.

III

I lov 10. februar 2017 nr. 5 om endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger) gjøres følgende endringer:

§ 34 a første ledd skal lyde:

Det er forbudt å føre inn i Norge eller selge elektroniske sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere som ikke er registrert hos Helsedirektoratet.

§ 35 annet ledd oppheves.

IV

1. Endringene under I og III trer i kraft straks.
2. Endringene under II gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 63 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.12)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 62 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.33)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 12. desember 2024

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 153/2023 og 179/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningene (EU) 2023/502, (EU) 2023/503 og (EU) 2023/183 (Innst. 56 S (2024–2025), jf. Prop. 111 LS (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til godkjenning av

1. EØS-komiteens beslutning nr. 153/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/502 og forordning (EU) 2023/503.
2. EØS-komiteens beslutning nr. 179/2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/183.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 4, debattert 12. desember 2024

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (forskriftshjemler for mindre vesentlige endringer av forordninger) (Innst. 66 L (2024–2025), jf. Prop. 111 LS (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (forskriftshjemler for mindre vesentlige endringer av forordninger)

I

I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. skal § 2 b nytt andre ledd lyde:

Departementet kan gi forskrift om endringer av forordningen i samsvar med rettsakter som vedtas av EU-kommisjonen og innlemmes i EØS-avtalen.

II

I lov 7. mai 2020 nr. 37 om medisinsk utstyr skal § 1 tredje ledd første og nytt andre punktum lyde:

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring og utfylling av forordningene gjennomført i første og andre ledd. Departementet kan også gi forskrift om endringer av forordningene i samsvar med rettsakter som vedtas av EU-kommisjonen og innlemmes i EØS-avtalen.

III

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 12. desember 2024

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Wold, Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Bård Hoksrud, Roy Steffensen, Tor André Johnsen, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Sylvi Listhaug og Bengt Rune Strifeldt om å støtte lokale drikkevareprodusenter og styrke bøndenes inntektsmuligheter (Innst. 65 S (2024–2025), jf. Dokument 8:175 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Sandra Bruflot på vegne av Høyre
forslag nr. 2, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 3–6, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 7, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre
forslag nr. 8, fra Lisa Marie Næss Klungland på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 7, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate salg av øl over 4,7 volumprosent i butikk.»

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 94 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en differensiering av alkoholavgiften, slik at det blir billigere alkoholholdig drikke på skjenkesteder og dyrere i butikkutsalg.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om mikrobryggerier kan selge øl med litt over 4,7 pst. alkohol direkte fra egen produksjon, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer knyttet til gårds- og produksjonsstedsutsalg av alkoholholdig drikke med hensikt å åpne for at alkoholprodusenter kan selge et begrenset volum av sin egen produksjon direkte til forbruker. Det skal åpnes for at hver person kan kjøpe inntil 0,7 liter brennevin, tre liter vin, tre liter sterkøl og tre liter annen gjæret drikke.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak med vurderinger av og forslag om hvordan gårdssalg av alkoholholdige drikkevarer kan bidra til næringsmuligheter for bøndene og verdiskaping i distriktene.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for å likestille gårdsutsalg av vin med reglene for gårdsutsalg av sider og mjød.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 74 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag som bidrar til å utvide muligheten lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer har til å selge varene sine til besøkende.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 61 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en utredning for å avklare handlingsrommet for utvidede salgsmuligheter for alkoholprodukter for øl, sterkøl, vin og brennevin. Dette inkluderer gårdssalg, bryggeriutsalg og utredning av forbedringer i Taxfreeordningen. Utredningen skal ta utgangspunkt i at det er en forutsetning at Vinmonopolet består i sin nåværende form.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble vedtatt med 95 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.18)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:175 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Wold, Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Bård Hoksrud, Roy Steffensen, Tor André Johnsen, Erlend Wiborg, Dagfinn Henrik Olsen, Sylvi Listhaug og Bengt Rune Strifeldt om å støtte lokale drikkevareprodusenter og styrke bøndenes inntektsmuligheter – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 82 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.59)

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 12. desember 2024 *