Presidenten [14:19:43 ]: Neste taler
er Per Ivar Lied fra Senterpartiet.
Per Ivar Lied (Sp) [14:20:03 ] : Det er svært alvorleg når
barn som bur på barnevernsinstitusjon, opplever overgrep og grenseoverskridande
åtferd frå tilsette. Barnevernets hovudoppgåve er nettopp å sikre
at barn og unge som lever under forhold som kan skade deira helse
og utvikling, får nødvendig hjelp, beskyttelse og støtte til rett
tid.
Det er Statens helsetilsyn som har det overordna faglege
ansvaret for tilsynet med barnevernsinstitusjonane. I tildelingsbrevet
for 2024 bad departementet om følgjande:
«Tilsynssaker og klagesaker etter barnevernsloven
(…) skal ha en saksbehandlingstid og oppfølging som reflekterer
sakens alvorlighet. Henvendelser som omfatter fare for liv, helse
og overgrep skal alltid følges opp og prioriteres.»
Dette tilsynsmålet må bli vidareført i 2025.
Statens helsetilsyn må også utvikle institusjonstilsynet vidare, sånn
at svikt i tenester til barn på barnevernsinstitusjonar blir oppdaga
når Statsforvaltaren er på tilsyn.
Statens helsetilsyn må sikre at seksuelle overgrep
og grenseoverskridande åtferd er eit tema i det løpande arbeidet
med kvalitetsutvikling av institusjonstilsynet. Stor vikarbruk og
høg gjennomtrekk av tilsette som berre for ein kort periode arbeider
på ein barnevernsinstitusjon, kan utgjere ein risiko.
Barn i institusjon skal få forsvarlege tenester
av kompetent personell. Grenseoverskridande åtferd må vere eit tema
på tilsetjingsintervju og i referansesjekk. Politiattest åleine
gjev ikkje nok tryggleik. Her har arbeidsgjevar eit klart ansvar
for å sørgje for kompetent personell og nødvendig opplæring. Det
er også viktig at institusjonane har gode internkontrollrutinar
for å førebyggje og handtere slike hendingar.
Bufdir arbeider med å styrkje avvikssystemet
for barnevernet, sånn at tilsette og alle involverte kan lære av
feil og få kartlagt kva som har gått gale, for å fange dette opp,
tilpasse og endre rutinar og førebyggje at det skjer igjen. Bufdir
skal også lage ei årleg melding om varsel som kjem inn.
I 2023 gav statsråden Statens helsetilsyn eit
nytt fast oppdrag om jamleg analyse av tilsynserfaringar og særleg
å gjennomgå dei alvorlegaste hendingane med ei tverrfagleg tilnærming
og gje anbefalingar som kan bidra til forbetring og kvalitetsutvikling
i barnevernet. Det er svært bra at statsråden vil opprette ei undersøkingsordning
i Statens helsetilsyn, som vil tre i gong frå nyttår. Ordninga skal
sjå på alvorlege saker mot barn, der m.a. overgrep er trekt fram
som eit aktuelt område.
Tage Pettersen (H) [14:23:36 ] : La meg først få takke for
en god debatt rundt et viktig tema. Statsråden har som nevnt presentert
flere tiltak som jeg tror er fornuftige, og hun har gjentatt flere
av dem her i dag. Så vidt jeg har fått med meg, har hun sagt at
tiltak, utredninger og forslag skal framlegges samlet innen 1. mars,
og jeg vil utfordre henne på eventuelt å gjenta det fra talerstolen
her oppe. Det må være sånn at det som kommer da, ikke er en bestilling
av et nytt ekspertutvalg, men faktiske tiltak som vi kan iverksette
forholdsvis raskt.
I det lengre arbeidet bør vi også se på den
svenske rapporten «Vem ska tro på mig?» og vie den oppmerksomhet.
I Sverige kartla de 203 varsler om seksuelle overgrep, hvor hele
193 av dem var utført av ansatte ved institusjonen. Med det alvorlige
bakteppet iverksatte de der en rekke strakstiltak, og vi har vært
innom flere av dem her i dag. Det viktigste de trekker fram, er
å unngå alenetid med ungdommene og alltid – eller i hvert fall så ofte
som mulig – være to ansatte sammen eller jobbe med åpen dør.
I Dagsavisen i går sto det også et innlegg
på trykk som sier noe veldig viktig, og det er at vi i denne debatten
heller ikke må glemme dem som bor i fosterhjem. Dessverre skjer
det også overgrep i de settingene. Derfor må vi også ha med oss
det i det videre arbeidet når vi skal jobbe med dette temaet.
Ellers har vi i debatten vært innom krav til
ansettelsesprosesser, krav til ansatte og krav til lovverket. Som nevnt
ligger mye av det ansvaret på institusjonene selv, men vi har også
et politisk ansvar. Jeg har lyst til avslutningsvis å trekke fram
de tre områdene som jeg har lyst til å peke på nå. Det ene har jeg
vært innom: forutsigbarhet for institusjonene. Det andre er dette
med hjemmel for å hente politiattest for utenlandske statsborgere
og eventuelt botidskrav for de landene hvor vi ikke kan få en politiattest.
Enkelte andre yrkesgrupper har den typen krav i dag. Statsråden
og jeg er nok uenige om det tredje punktet mitt, og det handler
om kompetanse og de kompetansekravene vi fikk innført i barnevernsloven,
som statsråden nå har lyst til å ha ute på høring et forslag om
å skrote. Jeg skjønner at det skaper større vikarbruk mens de ansatte
er under utdanning, men på lang sikt tror jeg den kompetansen i
institusjonene bidrar til både en mer stabil ansattstokk der ute
og selvfølgelig også større kompetanse til å løse oppgaven. Jeg
tror ikke at kompetansekravene bør fjernes.
Sammen må vi politisk evne å skape en politikk
eller løsninger for å skape tillit, for å skape god kultur, og som
barna selv sier: rom for mer kjærlighet.
Takk for en god debatt.
Statsråd Kjersti Toppe [14:26:35 ] : Det er ein debatt som
handlar om eit svært alvorleg tema, om handlingar som er straffbare,
og om korleis vi kan verna og beskytta barn som bur på barnevernsinstitusjon.
Det må vi klara, for overgrep er heilt uakseptabelt når det skjer. Det
forstår og føler nok alle på. Eg vil takka for dei innlegga som
har vore.
Når det gjeld spørsmåla, vil eg først seia
om det oppdraget som eg har gitt direktoratet, at dei skal levera
ein samla rapport 1. mars. Eg har òg sagt at tiltak som kan innførast
veldig raskt, på kort sikt, skal dei koma med ei tilbakemelding
på innan 17. januar, altså ikkje lenge etter nyttår. Når det gjeld
den svenske kartlegginga og rapporten, har eg òg gitt oppdrag til
direktoratet om å gå gjennom både rapporten og alle dei ulike tiltaka,
med tanke på å vurdera om nokre av dei kan vera aktuelle i justert
form. Alle skal vurderast.
Eg er einig i det som er sagt om politiattest
– at ein her må vurdera butidskrav – men det vil vi òg få tilbakemeldingar
om, korleis det kan styrkjast. Når det gjeld kompetansekrava, er
det ein debatt i seg sjølv. Eg vil understreka at for institusjonar
har vi ikkje føreslått å ta bort kompetansekrava, dei skal framleis
gjelda, men vi vil mjuka opp kravet slik at det f.eks. er lov å
bruka studentar som studerer til barnevernspedagog – at dei kan få
jobb på institusjon mens dei er under utdanning. Dei er eigentleg
ikkje akseptabelt med tanke på dei kompetansekrava som er, og det
er vel det som har gjort at ein ikkje har kunna bruka dei gode,
faste vikarane slik ein kunne før. Difor ser vi på justering av
det kravet på institusjon.
Elles vil eg berre takka for debatten. Eg tar
med meg alle innspel og alle vektleggingar som har kome opp i dag,
både når det gjeld det som er i tenesta i dag, og når det gjeld
det vi må vurdera betre i framtida.
Presidenten [14:29:36 ]: Debatten i
sak nr. 9 er dermed omme.