Erlend Svardal Bøe (H) [14:30:45 ] : De siste årene har vi
hatt en kraftig vekst i vinterturismen i Nord-Norge. Det er veldig
bra, for det bidrar til mer verdiskaping, det gir arbeidsplasser,
og det gir også mer aktivitet i lokalsamfunnet. Ta utgangspunkt
i Tromsø lufthavn, som nå har fått hele 39 direkteruter til utlandet.
Det gjør at mer av Europa og mer av verden kommer nordover.
Det å satse på reiseliv har vært en nasjonal
strategi i veldig mange år, helt fra Solberg-regjeringen i 2017
la fram stortingsmeldingen og reiselivsmeldingen der man var opptatt
av å sørge for mer bærekraft i reiselivet, og til regjeringen nå,
som har kommet med flere tiltak som handler om både besøksbidrag
og sertifisering av ulike guider i reiselivet.
Når vi har en nasjonal strategi om å øke veksten
i reiseliv og legge til rette for reiseliv, er det ofte sånn at
vi snakker om de gode tingene som reiseliv kommer med, enten det
handler om flere direkteruter til utlandet, hotellkapasitet eller
andre ting. Det vi er litt dårlige på, er å snakke om hvilke utfordringer
økt vinterturisme bidrar til. Når vi får flere turister til Nord-Norge
– og til Norge, for den saks skyld – er det også flere som ønsker
å benytte seg av fjellene våre. Vi har en toppturturisme som også
har vokst kraftig, og den vil heller ikke avta med det første. Dette
gjør at jeg mener det er viktig å løfte debatten om det som handler
om snøskredulykker og snøskredhendelser, her i Stortinget.
Siden 2008 har 180 mennesker mistet livet sitt
i en snøskredulykke eller -hendelser i Norge. I den statistikken
har nesten halvparten av hendelsene med dem som har mistet livet
sitt, skjedd i Troms. Det gjør at Troms topper en veldig stygg statistikk
over antall snøskredulykker og -hendelser, og også dem som mister
livet sitt på grunn av det. Vi som bor og lever i nord, kjenner
konsekvensene av dette altfor godt og hvordan det kan ramme både
familier og andre. Jeg husker veldig godt mars 2023. Da opplevde
vi at fire mennesker mistet livet sitt i fire ulike skred i Troms.
Dette er en belastning ikke minst for dem som
blir påvirket og berørt av det, men også for helse- og beredskapstjenestene
våre. Det gjør at vi er nødt til å forebygge og redusere snøskredhendelser
og -ulykker i større grad. En skredforsker som heter Audun Hetland,
som bl.a. jobber med CARE, som er et eget kunnskapsmiljø for snøskred
og -hendelser, sa at det var et under at det ikke har gått flere
skred eller vært flere som har omkommet i skred, med den utviklingen
som har vært i det siste. Utviklingen framover handler ikke bare
om veksten i reiseliv og vinterturisme; den handler også om at vi kommer
til å se mer konsekvenser av klimaendringene i årene framover, som
kommer til å gjøre fjellene mer uforutsigbare i tiden framover.
Da må vi sørge for at vi gjør noen grep.
Et av grepene vi er nødt til å gjøre, handler
om hvordan vi bidrar til bedre dialog med de ulike reiselivsaktørene
som tar imot disse turistene, sånn at de sørger for at de har oppdatert
kunnskap om lokale forhold og at vi enkelt kan advare om de farene
som er. Det handler også om frivilligheten inn i beredskapsarbeidet.
Frivilligheten gjør en fantastisk innsats for å bidra når ulike
hendelser skjer. Vi har også et vedtak fra helseberedskapsmeldingen,
som Stortinget behandlet i fjor, der Stortinget er veldig tydelig
på at man skal inkludere frivilligheten i større grad i beredskapsplanverket
i landet vårt.
Det har blitt tatt et veldig godt initiativ
ifra kommunene Tromsø, Balsfjord og Lyngen, som kanskje er de tre kommunene
som rammes hardest av snøskredulykker og -hendelser i Troms. De
ønsker å etablere et nasjonalt kompetansesenter for snøskred. Det
må jeg si er et initiativ som jeg støtter helhjertet, for mange
av turistene som kommer til Norge for å gå på topptur, er ikke folk som
er uerfarne – mange av de er erfarne – men de trenger oppdaterte
kunnskaper om de lokale forholdene. Det å bidra til å etablere et
sånt kompetansesenter gjør at man får mer oppmerksomhet, bedre informasjon
og bedre kunnskap ute i reiselivet, og ut til dem som kommer til
landsdelen for å oppleve den nydelige naturen vi har i Nord-Norge.
Jeg mener vi er nødt til å gjøre mer systematiske grep
for å sørge for at vi unngår at flere av disse hendelsene skjer
i årene framover med den økningen som er i reiselivet.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Terje Aasland [14:35:56 ] : Jeg vil takke interpellanten
for å ta opp et utrolig viktig spørsmål, om hvordan vi forebygger
snøskredulykker. Som interpellanten nevnte, har det altså siden
2008 vært 108 omkomne i forbindelse med snøskred, og de fleste ulykkene
er knyttet til friluftsliv. Jeg deler bekymringen med hensyn til
økt ferdsel i skredutsatt terreng. Regjeringen ser med stort alvor
på at mennesker omkommer i skred, enten det er knyttet til friluftsliv
eller i bebyggelse, på vei, bane eller annet.
Før sommeren la vi fram en stortingsmelding
om flom og skred. Det foreslås en rekke tiltak der for å styrke arbeidet
med forebygging og å øke tryggheten for folk der de bor, arbeider
og ferdes. Veksten i antall besøkende fra utlandet gir i stor grad
positive ringvirkninger for Norge. Det er en ønsket strategi å lykkes
med reiselivssatsingen. Samtidig er regjeringen opptatt av å sikre
en bærekraftig vekst i reiselivsnæringen. Dette krever et godt samspill
mellom næringen, andre aktører og offentlig sektor. Det er avgjørende
at reiselivsnæringen også bidrar til å forebygge ulykker.
Vi ser et stort engasjement og vilje til å
bidra i det forebyggende arbeidet, ikke minst i Troms. Det er viktig at
både den enkelte turgåere og turarrangør er bevisst farene og tilegner
seg nødvendig kunnskap. Fra myndighetenes side skal vi bidra til
å sette aktørene i stand til å ta gode valg.
Den nasjonale snøskredvarslingen ble etablert
i NVE i 2013 og drives i samarbeid med Statens vegvesen og Meteorologisk
institutt. Varslingstjenestene skaper større bevissthet om farene,
men gir ingen fasit. De som planlegger skiturer, må gjøre egne vurderinger.
Å utarbeide egne lokale varsler for en dalside eller skredbane faller
utenfor NVEs ansvarsområde.
I sesongen gis daglige regionale snøskredvarsler
på nettstedet varsom.no for 24 varslingsregioner. Fem av disse ligger
i Troms. På varsom.no blir det også gitt råd om håndtering av risiko
ved ferdsel. Snøskredvarslingen utvikles stadig for å møte behovene
til brukerne på en best mulig måte.
Informasjon er svært viktig for å unngå ulykker.
Det gjelder både overfor tilreisende og våre egne innbyggere. Alle
som skal ferdes i skredutsatt terreng, bør tilegne seg nødvendig
kunnskap om snøskred. Avinor, Visit Norway og NVE samarbeider om
informasjonstiltak ved de mest brukte flyplassene for skiturister.
På Visit Norway er det lagt ut informasjon om farene ved å gå på toppturer.
Politiet i Troms og NVE har også samarbeidet om en skredplakat med
informasjon, som er distribuert til en rekke aktører, bl.a. reiselivet.
Regjeringen er opptatt av trygghet knyttet
til guidede reiselivsopplevelser. Regjeringen vil derfor støtte
opp under arbeidet med en norsk standard for guider, og har i budsjettet
for 2025 foreslått et øremerket tilskudd. Arbeidet skal særlig legge
vekt på betydningen av lokal kunnskap, sikkerhet, risikohåndtering
og beredskap.
Ved skredulykker er det mange aktører som bidrar for
å sikre effektiv redningsinnsats. Hovedredningssentralen, politi,
helse, luftambulansetjenesten, redningshelikoptertjenesten og en
rekke frivillige organisasjoner er sentrale i innsatsen for å redde
liv. En redningshelikopterbase i Tromsø ble åpnet i august 2022
og har styrket beredskapen i Nord-Norge betydelig. Bedre varsling har
hatt god effekt. Samtidig er særlig skikjøring i bratt terreng noe
stadig flere gjør. Jeg mener derfor det er avgjørende at myndigheter,
næringsliv og organisasjoner samarbeider om å videreutvikle det
forebyggende arbeidet.
Det er tatt et spennende initiativ for å få
fram mer kunnskap blant de tre kommunene som interpellanten nevnte,
Lyngen, Tromsø og Balsfjord. Jeg er kjent med initiativet. Jeg synes
det er positivt at kommunene engasjerer seg i dette, og jeg er spent
på videre forslag i tilknytning til det. Dette er tre kommuner som
har god erfaring med reiseliv og turisme, men som samtidig også har,
skal vi si, negative opplevelser knyttet til kunnskap om skred.
Jeg ser fram til hvordan dette samarbeidet kan fungere optimalt,
slik at vi får fram mest mulig kunnskap gjennom det.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:40:44 ] : Jeg
takker statsråden for svaret.
Dette er kanskje ikke et tema som har de store
politiske skillelinjene, og det tror jeg er viktig, for det handler
om folks liv og helse. Det er også det jeg er litt opptatt av, hvordan
vi kan få til en forsterket innsats nå framover, for det handler,
som statsråden er inne på, litt om samhandling. Bare da jeg skulle
fremme interpellasjonen, var det veldig usikkerhet om hvem som egentlig hadde
ansvar for snøskredulykker og -hendelser. Det er NVE som har den
forebyggende biten, det er Justisdepartementet som har ansvar for
redning og beredskap, og det er, helt riktig, Helse- og omsorgsdepartementet som
har ansvar for det som handler om livredning.
Det er klart at vi også må tenke ulike faser
når vi snakker om snøskredhendelser og -ulykker. Én ting er det
som handler om den forebyggende biten, noe annet er det som handler
om hvordan en koordinerer innsatsen når ulykkene skjer. Det handler
også om fasen etterpå, om hvordan en bidrar til å følge opp det.
Jeg håper statsråden kan løfte hvordan en skal
bidra til bedre samhandling mellom de ulike etatene, for jeg opplever
å få som tilbakemelding fra mange av dem som jobber med dette, at
det er vanskelig å plassere ansvaret hos nasjonal forvaltning, dvs.
hvem som har ansvaret for hva. Og når det er en utfordring med samhandlingen, blir
det vanskeligere å planlegge og ha et beredskapsplanverk for dette.
Så det å sørge for å koordinere det ansvaret bedre, ikke bare når
hendelsene skjer, men også før hendelsene skjer, og etter at hendelsene
har skjedd, er utrolig viktig.
Jeg synes det er fint med de signalene som
kommer om et nasjonalt kompetansesenter for snøskred. Der har Statsforvalteren
i Troms og Finnmark satt av 1,4 mill. kr til å følge opp arbeidet.
Det betyr også at Statsforvalteren og regjeringen ser nytten med
det. Likevel: Hvis vi skal sørge for at det senteret kommer opp
å stå, må alle partiene på Stortinget bidra til å sette av midler
eller gjøre andre ting for å forberede og få på plass et sånt snøskredsenter.
En har også veldig mange ulike initiativer
i dag. En har bl.a. et kompetansesenter for fjellredning. Jeg mener likevel
at det å få et eget nasjonalt kompetansesenter for snøskred, det
å ha det tyngdepunktet i kanskje den landsdelen der man ser de fleste
katastrofale hendelsene, er helt avgjørende. Jeg har nå løftet at
halvparten av ulykkene der noen har mistet livet siden 2008, nettopp har
vært i Troms. Så det å kunne få tydeligere signal, det å vite hvordan
regjeringen har tenkt å følge opp initiativet om et nasjonalt kompetansesenter,
tror jeg er viktig, for dette initiativet har vi nå snakket om i
de siste to årene, uten at en nødvendigvis har kommet videre til
å realisere det. Også jeg er opptatt av å skryte av initiativet, men
jeg ser også at en er nødt til å komme videre. Jeg håper derfor
statsråden kan si litt mer om det som går på samhandling i sentralforvaltningen,
men også om hvordan en tenker en skal følge opp etableringen av
kompetansesenteret framover.
Statsråd Terje Aasland [14:44:01 ] : Jeg tror at et nøkkelord
for å forsterke det forebyggende arbeidet er samarbeid – samarbeid
på tvers av de som jobber konkret i reiselivsnæringen, som jobber
som guider, andre frivillige organisasjoner, lokale myndigheter,
regionale myndigheter og sentrale myndigheter i ulike former. Så samarbeid
tror jeg er et nøkkelord, det å bryte ned barrierer der hvor et
eventuelt samarbeid kan optimaliseres, og at ansvaret klargjøres
enda tydeligere enn det det er i dag.
Når det gjelder et nasjonalt kompetansesenter
for snøskred i Lyngen, synes jeg samarbeidet og det initiativet
som er tatt, er spennende – og at Lyngen, Tromsø og Balsfjord kommuner
nå kan utrede behovet for og hva de eventuelt kan bidra med i et
slikt nasjonalt kompetansesenter. Jeg vil ikke og kan selvfølgelig
ikke forskuttere utfallet av det, men jeg synes det er veldig bra
at det initiativet er tatt, og at tre kommuner med mye erfaring både
fra reiseliv og fra skredulykker faktisk jobber sammen om dette.
Så litt om veien videre. Jeg har merket meg
at interpellanten sa at det var usikkerhet med tanke på hvem denne
interpellasjonen skulle rettes til. Jeg tror det er viktig at statlige
myndigheter, både helse- og beredskapsforhold som ligger i Energidepartementet,
knyttet til NVE osv., forsvar og alle har gått gjennom regler og
rutiner på dette feltet, for vi vet at turismen øker, og faren for
skred øker også. Så tror jeg videre at NVE kan utvikle snøskredvarslingen
i fortsettelsen, f.eks. ved å få mer presise varsler og bedre formidling.
Jeg tror formidling også er et nøkkelord i denne sammenhengen. Samarbeidet
kan utvikles spesielt mot reiselivsnæringen, lokale myndigheter,
redningstjenesten og Forsvaret utfra det som til enhver tid er varslinger
og situasjonen.
I tillegg kommer det nå bedre kart som kan
kombineres med varslet for å synliggjøre konsekvensene av varslet.
Jeg tror også at det å oppleve hva som faktisk kan skje er særdeles
viktig. Det jobbes nå med å utnytte kunstig intelligens for å forbedre
varslingsprosessene og varslene, f.eks. med å få varslene på flere
språk – varsom.no har allerede varsler og informasjon på engelsk. Men
utfra den økende oppmerksomheten vakre nord har for skiturisme og
spektakulære opplevelser, er det viktig at vi har enda bedre informasjon
tilgjengelig på flere språk.
Liv Kari Eskeland (H) [14:47:19 ] : Eg er veldig glad for at
denne interpellasjonen har vorte reist. Det handlar om skredulykker,
turistar og dei snøkøyrande. Vanlegvis jobbar vår komité, som er
transportkomiteen, med veg og bane, men problematikken er den same: Korleis
skal me mest mogleg effektivt hindra ras og skred og vera i forkant
med varsling av ras og skred?
Det ligg store moglegheiter i digitalisering
og ny teknologi. Berre dei siste åra har ein bidrege til å kunna
sikra fjellet, veg og bane langt betre enn ein kunne for berre få
år sidan. Høgre meiner at me i mykje større grad kan utnytta teknologi
for å sikra liv og helse, jobba smartare og få meir igjen for pengane.
Det er ikkje alltid fysiske tiltak er svaret. Sensorteknologi kan
langt på veg dekka opp behov ein har. Dette går inn mot ras og skred
– varsling og deteksjon av potensielle skred.
Stiftelsen NORSAR viser f.eks. til at teknologi
i større grad kan bidra til å installera varslingssystem for ras
og skred, noko som bidreg til større sikkerheit og hurtigare tiltak
enn det fysiske tiltak kan bidra til. Andre teknologiselskap har
utvikla teknologi som bereknar snølast i sanntid, og etter kvart
vil kunstig intelligens skapa algoritmar som kan «forecasta» antatt
skredfare i fjellet, basert på vêrvarsel. Dette vert òg brukt i
dag.
Noreg burde vore eit føregangsland for å testa
ut denne teknologien, nettopp fordi me bur i eit land der me har
problematikken tett på, og fordi utrulling av slik teknologi kan
bidra til å redda menneskeliv, både turistar og leitemannskap, som
utset seg sjølv for potensielle farar.
Gulrota som ligg bak, er sjølvsagt at slik
teknologi kan brukast på mange område. I tillegg til å gje tryggleik for
dei som bevegar seg i fjellet, kan det gje effektiv bruk av folk
og bemanning, men òg ha ein viss overføringsverdi til andre bruksområde.
Ikkje minst kan det òg setja Noreg på kartet som ein testarena,
og gjennom det trekkja til seg utanlandske investorar og utviklarar,
som igjen kan generera arbeidsplassar.
I denne samanhengen må regjeringa leggja til
rette for at denne typen utprøving kan finna sted. Regelverk må
på plass, og eventuelle problemstillingar må avdekkjast og avklarast.
Me håpar at regjeringa ser dette som eit kinderegg i arbeidet med
å sikra fjellet for våre fjellfarande.
Diverre så vart ikkje regjeringspartia med
på ein litt offensiv merknad som me la inn i budsjettinnstillinga, men
me håpar likevel at dei tek med seg våre gode tankar inn i sitt
vidare arbeid. Det hadde vore veldig bra om statsråden kunne koma
inn på dette i sitt avsluttande innlegg.
Per Ivar Lied (Sp) [14:50:43 ] : Det er 108 som har mista livet
sidan 2008 i snøskred i Noreg, som det blei nemnt – halvparten av
dei i Troms. Det er også mange på Vestlandet og i fylket mitt, Møre
og Romsdal, og på Svalbard. Vi har også ein del dødsulykker, skredulykker,
rundt skisentera.
Vi får mange fleire besøk frå utlandet, og
det er som sagt ein villa strategi. Vi ønskjer at fleire skal kome
til Noreg, både for at dei skal få oppleve det Noreg har å tilby,
og for at næringslivet og lokale aktørar skal få vekse og få fordelar
av det. Det kjem folk med erfaring, men det kjem også folk utan
fjellerfaring. Nokre kjem med guidar frå heimlandet. Det er sjølvsagt
bra at dei tek med guidar, men det er noko anna å guide i Noreg,
med vêr- og fjellforholda våre, enn det er ute.
Eg har sjølv gått og klatra mykje – og gjer
det – i fjellet. Eg har gått fleire år i Alpane. Vi kjøpte skredsøkjar
i 1994. Då måtte vi importere det frå USA, det var ikkje vanleg
her. Det har skjedd utruleg mykje på fleire område, som utstyrsfronten,
vêrvarslinga har blitt meir omfattande og treffsikker, ein fokuserer
på kompetanseheving – no er det mykje skredkurs i heile Noreg kvart
einaste år –, og det har skjedd mykje med tanke på guidar, oppdatering
og ikkje minst informasjon, som statsråden var inne på, med Varsom
og Regobs. På Regobs registrerer folk eigne skredobservasjonar,
og Varsom har både snøskred, flaum- og jordskred og fjellskred.
MET har også mange spesialiserte varsel som gjeld meir for sommaren.
Dette er geografiske varsel, regionvise, og det er kategoriar frå
1 til 5, som gjev rask oppdatering om tilstanden eller forholda
i dag, men dei gjev også meir utfyllande tekst. Som eit døme seier
Varsom i dag nettopp at det er stor skredfare i Troms og Finnmark,
t.d.
I desse ulykkene der 108 mista livet, var 66 pst. flakskred,
som kjem av svake lag og i stor grad vind, og det er kanskje grunnen
til at dei fleste skjer i Nord-Noreg.
Varsom har engelsk tekst, det er utruleg bra.
Det ligg generell informasjon der om «ski touring» og om systemet
og appen, og det har dei siste par åra også vore daglege online
guide-møte for dei som er t.d. i Lyngen. Det er utvikla ein skiguide-app
som tek føre seg heile Noreg, men mest Troms, og det har skjedd
i samarbeid med CARE, Center for avalanche research and education,
som blei nemnt, og spesialiserte selskap som driv vinterturisme
i Troms. Så det ligg mykje informasjon ute, det er utvikla mykje
informasjon. Mykje av utfordringa er kanskje å få dei utanlandske
til å bruke denne informasjonen.
Det er i dag ingen kompetansekrav til guidar.
Eg googla og fann at det var om lag 3 500 firma som driv med guiding
i Noreg. Alle kan kalle seg fjellførar. I andre land er det heilt
andre krav. I Sveits, Austerrike og Italia er det berre internasjonalt
sertifiserte guidar som kan ta med folk på tur i skredterreng og
i høgfjellet mot betaling. Det er fleire i Noreg som sertifiserer,
både Nortind og DNT, som etablerer standardar, ein har etablert Norsk
Fjellsportforum, og ein har utdanning innanfor naturguiding og fjellføring
på både høgskule og universitet, så informasjon, bruk av tilgjengeleg
informasjon, og krav til guidar i enkeltområde kan kanskje vere
noko å vurdere.
Så vil eg til slutt nemne NARG, altså Norske
alpine redningsgrupper. Når uhellet er ute, er dei ei fantastisk støtte.
Dei gjer ein utruleg frivillig innsats. Det er viktig at også det
offentlege støttar opp under NARG, med både helikopter og anna.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:55:43 ] : Takk for en fin debatt.
Det er viktig å påpeke at det skjer veldig
mye bra på dette feltet i dag; det må vi også huske å ta med oss
inn i den diskusjonen vi har, enten det handler om apper eller forskningsmiljøet
på CARE eller andre ting. Jeg tror vi er ganske enige om mye av
problembeskrivelsen her. Samtidig tror jeg det er viktig å ta med
seg litt om de ulike fasene når vi snakker om dette – det er jeg
opptatt av – og det handler om nettopp den forebyggingen som jeg tar
opp i min interpellasjon, og om beredskapen når ulykkene først skjer.
For min del er det fire ting jeg mener det
er viktig å ha med seg videre. Det første er at vi må formalisere
og styrke den nasjonale koordineringen. Jeg hører det statsråden
sier om forebygging og NVE, og det er jeg selvfølgelig helt enig
i. Likevel tror jeg det er viktig å lytte til de aktørene som nettopp
opplever at den nasjonale koordineringen på området i dag ikke er
god nok. Når vi har en tydelig nasjonal strategi for å satse på
reiseliv, må vi også ha en strategi for hvordan vi skal håndtere
konsekvensene av den veksten som er i vinterturismen.
Den andre tingen jeg er opptatt av, er at vi
får på plass det nasjonale kompetansesenteret for snøskred, og at
vi klarer å knytte både forebyggings- og kunnskapsdelen opp mot
et sånt senter. Vi må sørge for at vi nå får dette på plass, og
det vil bidra til det jeg hører også blir tatt opp her, om informasjon
og kunnskap. Da vil et eget kompetansesenter nettopp gjøre det enklere
å sette kommuner – ikke bare i nord, som det blir sagt her, men også
i resten av landet – i bedre stand til både å forebygge, redusere
og håndtere disse tingene.
En tredje ting er det som dreier seg om samarbeid med
reiselivsnæringen. Jeg har ingen problemer med å stille krav til
reiselivsnæringen når det gjelder situasjoner som dette, for det
mener jeg er viktig. Også reiselivsnæringen har et ansvar for å
sørge for at turistene en får til landet, er i god stand til å vite
om lokale forhold og hvor de skal henvende seg. Det er en del apper
som er utviklet, og det er kjempebra, men da må vi sørge for at
de som kommer, faktisk har kompetansen.
En fjerde ting er frivilligheten. Frivilligheten
må tas med i beredskapsplanleggingen. Da vi behandlet helseberedskapsmeldingen
på Stortinget i fjor høst, opplevde vi å få tilbakemeldinger fra
helsefrivilligheten om at de opplevde at de ikke var godt nok ivaretatt
i det beredskapsplanverket som faktisk er der. Frivilligheten er
helt avgjørende når disse tingene skjer.
Jeg synes også at representanten Eskeland hadde
et veldig godt poeng om det som handler om teknologi. Én ting er
teknologi i forbindelse med samferdsel, men jeg tror veldig på at
teknologi også kan brukes inn i dette. Nettopp når en ser at det
er større fare med hensyn til hellingsgrad eller annet som kan utløse
skred, vil dette være viktig.
Til slutt: Vi får økt vinterturisme. Det er
bra, men det fører også til økt risiko, en risiko som kanskje også
er større enn det vi har sett tidligere når vinterturismen vokser.
Helt til slutt vil jeg bare takke for en fin
debatt og gode svar fra statsråden.
Statsråd Terje Aasland [14:58:59 ] : Jeg synes denne debatten
har vært interessant og viktig. Det at vi skal ha en nasjonal koordinering
som står seg godt, tar jeg med meg. Det er kjempeviktig at vi får
til det på en god måte, og at aktørene som er der ute, på en god
måte kan håndtere nasjonale myndigheter eller vet hvem som sitter
med ansvaret til enhver tid. Det er en kjempeviktig oppgave.
Så er jeg i likhet med interpellanten veldig
nysgjerrig på det nasjonale kompetansesenteret. Jeg kan ikke forskuttere
at det kommer på plass, men det blir interessant å se den erfaringen
de høster, for det er tre kommuner – som jeg også sa i stad – med
veldig mye kompetanse på snøskred og vinterturisme. Det å høste
de erfaringene som de sitter på, tror jeg er viktig. Vi får få erfaringene
først.
Representanten Eskeland tok også opp viktige
temaer med tanke på å bruke ny teknologi og sette de ulike aktørene
våre – statlige som sådan – i stand til å bruke ny teknologi. Vi
vet f.eks. at Statens vegvesen bruker mye teknologi på snøskred
og skred i tilknytning til veiene våre, hvor det bl.a. foregår kontrollerte
snøskredutløsninger som er med på å trygge situasjonen. Så det er
jeg absolutt enig i. Likeledes vil bruk av sensorteknologi, satellitter,
KI osv. styrke det.
Dette er også en påminnelse til oss alle sammen
om at hver gang vi behandler budsjettene, er vi med på å bygge opp
under rammer som gjør at man kan være i front når det gjelder å
ta i bruk ny teknologi. Jeg tror vi sammen kan bli litt flinkere
og ha oppmerksomheten rettet mot det behovet som ligger der, når
vi innfører ny teknologi og nye ordninger for dette.
Til representanten Lied har jeg lyst til å
si at det var en viktig påminnelse. Han har erfaringer med å vandre
i denne typen områder. Det å kunne stille kompetansekrav til guidene
i spesielle områder, synes jeg er noe man som turist faktisk bør
forvente – at det er grunnleggende kompetanse på plass. Vi har utarbeidet
en veileder for guidene, og det er kanskje viktig at vi også begynner
å tenke igjennom om at man har kompetansekrav som er hensiktsmessige
der farene er størst, og som inkluderer reiselivet på den måten
at de bruker kvalifiserte guider i sine opplevelsesprogram for turisme.
Jeg synes dette har vært et interessant og
veldig viktig tema. Jeg vil ikke si at risikoen øker i utgangspunktet, men
det er flere som blir utsatt for risiko, og det må vi kunne klare
å håndtere på en best mulig måte, slik at man kan oppleve vinterlivet
og det spektakulære som vi har i Norge, og som vi ønsker å vise
fram – at det kan foregå på en god og trygg måte.
Presidenten [15:02:13 ]: Med det er
sak nr. 10 avsluttet.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Ber
noen om ordet før møtet heves? – Så synes ikke og møtet er hevet.