Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [12:59:27]: Det er altså tre år sidan regjeringa fyrst varsla om ein samtykkelov. To år har gått sidan Straffelovrådet la fram sitt forslag, men sidan har saka lege og støva ned hos Justisdepartementet. No byrjar det å verta kritisk å få ein reell samtykkelov på plass viss det skal skje i denne stortingsperioden. For kvar dag som går, risikerer me at ein ny person ikkje får si overgrepssak behandla etter prinsippet om at berre ja er ja.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, forkorta NKVTS, har vist at éi av fem kvinner i Noreg har vore utsett for valdtekt minst éin gong i livet – éi av fem. Ein, to, tre, fire, fem – alle kjenner me nokon som har vorte utsett for valdtekt, eller me er sjølve ein som har vorte utsett for valdtekt. I tillegg har 3 pst. av menn i Noreg vore utsette for valdtekt. Ifølgje rapporten til NKVTS er det ingenting som tyder på at førekomsten av valdtekt har gått ned over tid. Yngre kvinner rapporterer ikkje om færre tilfelle av valdtekt før fylte 18 år samanlikna med eldre kvinner.

FNs menneskerettskomité har uttrykt bekymring for den høge førekomsten av valdtekt i Noreg og har bl.a. anbefalt at definisjonen av valdtekt vert endra. Det haster difor å få på plass ein reell samtykkelov i Noreg. Når eg seier «reell samtykkelov» meiner eg reell. Eg vert bekymra av det som ligg i bordet frå Straffelovrådet, og eg vert bekymra av at justisministeren ikkje kan vera tydelegare på at det vert ein lov etter prinsippet om at berre ja er ja.

Etter dagens straffelov er valdtekt definert som det å skaffa seg seksuell omgang «ved vold eller truende atferd», eller ved å ha seksuell omgang med nokon som er «bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen». Dersom overgripar ikkje har brukt vald eller truande åtferd for å oppnå den seksuelle omgangen, og overgripar heller ikkje har utnytta at den utsette var i ein svekt tilstand, eller at overgripar sjølv var i eit overmaktsforhold, vil det ikkje omfattast av valdtektsbestemminga, sjølv om det ikkje var frivillig samtykkande sex. Lagmannsretten har f.eks. uttalt om valdtektsbestemminga: «Det er ikke tilstrekkelig for domfellelse etter bestemmelsen at fornærmede ikke har samtykket, vridde seg unna, eller sa stopp.»

Dette held ikkje. All sex skal vera frivillig. Å bestemma over sin eigen kropp og seksualitet er ein menneskerett, og det vert ikkje gjenspegla i dagens straffelov. Noregs definisjon av valdtekt harmonerer i tillegg dårleg med Europarådets Istanbul-konvensjon, som Noreg har signert og forplikta seg til. Etter konvensjonen skal straffeloven definera seksuelle overgrep, inkludert valdtekt, gjennom mangel på samtykke. Det bør òg følgja av Noreg sin straffelov. No fryktar eg at prosessen for ein ny samtykkelov vert trenert, og at forslaget kjem for seint til at det vert ei skikkeleg realitetsbehandling.

Det er difor eg no vil spørja justis- og beredskapsministeren: Når kjem statsråden til å leggja fram ein reell samtykkelov som er i samsvar med Noregs menneskerettslege forpliktingar og anbefalingar frå GREVIO, Europarådets ekspertkomité for Istanbul-konvensjonen? Korleis kan statsråden garantera at den nye valdtektsbestemminga faktisk legg mangel på eit fritt gitt samtykke til grunn?

Statsråd Emilie Mehl [13:03:20]: Representanten Heiberg forutsetter i sin interpellasjon at den som utsettes for ufrivillig seksuell omgang, risikerer ikke å få sin overgrepssak behandlet etter konseptet om at kun ja er ja. Det er ikke riktig. Straffeloven § 297, om seksuell handling uten samtykke, er basert på «bare ja betyr ja»-modellen. Den som har seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til det, skal, dersom det ikke foreligger kvalifiserende omstendigheter, straffes for overtredelse av straffeloven § 297. Spørsmålet er altså ikke om seksuell omgang uten samtykke bør være straffbart, men hvordan og på hvilken måte straffeloven bør ramme denne handlingen.

Det er viktig for meg og regjeringen at straffeloven formidler på en klar og tydelig måte at ingen er seksuelt tilgjengelige før de gir uttrykk for at de ønsker sex. Derfor ønsker vi å gjøre endringer, og vi vil legge fram en samtykkelov. Hvordan dette skal gjøres på en mest mulig treffsikker måte, kommer regjeringen tilbake til Stortinget med en egen proposisjon om.

Straffelovrådet leverte i desember for to år siden sin utredning om strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten. I utredningen gikk rådet gjennom hele straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, og de foreslo en rekke endringer, ikke bare i bestemmelsene som gjelder voldtekt, men også i flere av de andre bestemmelsene. Det er et selvstendig poeng for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering at vi også ser om vi må fange opp andre hull, eller svakheter, i bestemmelsene om seksuallovbrudd, og ikke bare voldtektsbestemmelsene. Dette er dermed også et stort arbeid innenfor et komplekst rettsområde.

Da straffelovrådets utredning ble sendt på høring i fjor, mottok Justis- og beredskapsdepartementet over 500 høringsuttalelser. Dette er også innspill som er veldig viktige for arbeidet med proposisjonen.

Regjeringens klare målsetting er å legge fram et lovforslag tidsnok til at det kan behandles av Stortinget i den stortingsperioden vi nå er inne i. Etter min vurdering er det viktig å gjøre et grundig forarbeid før man foreslår endringer i straffeloven. Det gjelder ikke minst i bestemmelsene om seksuallovbrudd, som bygger på veldig krevende avveininger mellom flere kryssende hensyn. Et godt forarbeid er også nødvendig for å kunne lage treffsikre bestemmelser som hjelper dem som trenger det, og som ikke får utilsiktede konsekvenser,

Som nevnt innledningsvis er det å ha seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til det, straffbart også i dag. I mange tilfeller rammes slike handlinger av bestemmelsene i straffeloven om voldtekt. Bestemmelsene dekker en rekke tilfeller av seksuell omgang under betingelser som utelukker reell frivillighet, enten det skyldes at gjerningspersonen benytter vold eller truende atferd, eller at fornærmede sover eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen.

Det er også viktig å påpeke at ikke bare forsettlig, men også grovt uaktsom voldtekt er straffbart i Norge. Voldtektsbestemmelsene suppleres også av andre bestemmelser. Straffeloven § 295 rammer en del tilfeller hvor noen misbruker et overmaktsforhold til å skaffe seg seksuell omgang. Når verken bestemmelsene om voldtekt eller misbruk av overmaktsforhold er anvendelige, rammes seksuell omgang uten samtykke som nevnt av straffeloven § 297, om seksuell handling uten samtykke. Dette har også lenge vært lagt til grunn i juridisk teori, og ble i 2022 bekreftet av Høyesterett.

Jeg mener at dagens regulering, på tross av dette, har noen mangler, og for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering er det viktig å innføre en samtykkelov. Jeg vil spesielt trekke fram to årsaker til at vi trenger en samtykkelov. For det første går det ikke i dag tydelig nok fram av straffelovens ordlyd at seksuell omgang med noen som ikke vil det, er forbudt og straffbart. For det andre er det også problematisk at noen tilfeller av ufrivillig seksuell omgang bare rammes av bestemmelsen i § 297 om seksuell handling. Denne bestemmelsen er utformet med tanke på de mindre inngripende seksuelle handlingene som kyssing eller beføling. Det gjenspeiles også i strafferammen, som er bot eller fengsel i inntil ett år. Etter regjeringens syn er denne strafferammen for lav til å reflektere alvoret ved å utsette noen for ufrivillig seksuell omgang.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [13:08:31]: Takk til statsråden for svaret. Statsråden har seinast i oktober i år i TV 2 vore ute og sådd tvil om det vert ein straffelov med utgangspunkt i prinsippet om at berre ja er ja. Det har bekymra fleire, bl.a. meg. Justisdepartementet har tidlegare uttrykt bekymring for at innføringa av ei samtykkebasert valdtektbestemming vil kunna medføra auka fokus på offeret sin opptreden, og at det vil kunna svekkja vernet mot valdtekt eller gjera prosessen meir belastande for fornærma. Det er ei legitim bekymring. Men òg i eit nytt straffebod basert på ein nei er nei-modell vert søkjelyset retta på om den valdtektsutsette har uttrykt motvilje mot den seksuelle omgangen. Straffelovrådet gjev inntrykk av at modellane berre ja betyr ja og nei betyr nei ikkje er så ulike. Men premissane som desse to modellane byggjer på, er faktisk vidt forskjellige. Det er rett og slett misvisande å antyda at det ikkje har store praktiske konsekvensar å leggja den eine eller den andre modellen til grunn, f.eks. i saker der offeret ikkje uttrykkjer motstand på grunn av passivitet, at hen frys til, eller at det er ei personforveksling eller den seksuelle omgangen skjer i ruspåverka tilstand. Om den eine eller andre modellen vert lagd til grunn, kan gje eit vesentleg forskjellig utgangspunkt for den vidare strafferettslege forfølginga.

Ein samtykkelov vil òg kunna føra til ei omfattande haldningsendring i samfunnet. Ifølge Ibsos si haldningsundersøking frå 2013 meinte kvar fjerde person i Noreg at ei kvinne er heilt eller delvis ansvarleg for å ha vorte valdteke viss ho frivillig har vorte med ein mann på nachspiel. Det er ganske skremmande. Ein lov som seier at sex utan samtykke er valdtekt, sender eit tydeleg signal om kvar ansvaret ligg, og det treng me i det norske samfunnet i dag. Dette kan føra til færre valdtekter, men òg til at fleire tør å seia frå . For å ha sex med ein person som ikkje har gjeve samtykke, er valdtekt.

Statsråd Emilie Mehl [13:10:55]: Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er det veldig viktig at vi klarer å treffe godt med en ny samtykkebestemmelse, og det illustrerer egentlig interpellantens siste innlegg. Det er viktig at vi ikke utformer en bestemmelse som gjør at vi flytter fokuset mer over til hvordan offeret har oppført seg, f.eks., eller at det får andre utilsiktede konsekvenser.

Parallelt må vi jobbe med å forebygge og stoppe voldtekter i bredt i samfunnet. Dette er en kjempeutfordring. Interpellanten gjenga i sitt første innlegg statistikk over hvor mange som har blitt utsatt for voldtekt. Når en av fem kvinner sier at de har opplevd det minst én gang i løpet av livet, er jo det en erkjennelse av at samfunnet ikke har klart å levere på dette området.

Men det er også noen forhold – knyttet til beviskravet, bevissituasjonen og holdninger – som vil ligge der uavhengig av hvordan en samtykkebestemmelse utformes, og som vi også må jobbe mot på andre måter, f.eks. med bedre seksualundervisning i skolen, bedre oppfølging av ofre og mange andre ting. Voldtektsutvalget ga oss også viktig innsikt om det.

Når det gjelder innretningen av den nye samtykkebestemmelsen, vil vi som sagt komme tilbake til det i en egen proposisjon. Vi har sett flere andre land innføre samtykkebestemmelser, de er til dels ulikt utformet, og vi må også lage vår egen som treffer godt her.

Ragnhild Male Hartviksen (A) [13:12:52]: Først vil jeg takke representanten Zurbuchen Heiberg for å stille interpellasjonen og på den måten løfte denne viktige saken, nemlig samtykkeloven. For i likhet med Zurbuchen Heiberg er jeg – og Arbeiderpartiet og Senterpartiet – og svært mange unge der ute spent på å få denne loven på plass.

Hvorfor er det så viktig? Jo, det er viktig å få på plass et lovverk som ivaretar de unge som utsettes for overgrep, men også de unge som kan komme i situasjoner der de forårsaker overgrep. For å klare det må vi få en normgivende og pedagogisk holdbar lov. Vi må få en lov som er enkel å forstå for barn og unge, og en lov som forklarer noe som kan være så vakkert, på en måte som gjør at de unge kan forstå, både med tanke på hva som er innenfor, og på hvilken måte det er det. Og ikke minst må man lære å lese og forstå signaler fra andre, og på den måten hvordan man kan tolke og forstå om den andre faktisk har lyst eller ikke. – Så enkelt og så vanskelig.

Pedagogikken er enkel her. De unge må f.eks. lære at hvis noen snur seg vekk, blir stive eller gråter, så har man ikke lyst. Man må lære at lyst vises via blikkontakt, smil, deltakelse eller andre positive tegn, og at dette er begges ansvar – i forkant, underveis og etterpå. Hvis det i etterkant oppstår en konflikt, må forklaringsplikten ligge her. Hva gjorde den andre for at du trodde at den andre hadde lyst? I tillegg må vi lære de unge hva frysrefleksen er.

Det er nemlig én ting vi må unngå i nytt lovverk, og det er å legge hovedvekten av forklaringsplikten på den som opplever seg utsatt for overgrep. En av grunnene for dette er nettopp et prinsipp som heter frysrefleksen. Her opererer forskerne med litt ulike tall, men jeg føler meg trygg på å kunne si at så mange som 70 pst. kan oppleve det å gå i frys i situasjoner der man opplever å bli angrepet. Dette er en reaksjon de unge må lære og vite noe om. Det vil beskytte begge parter om man har kunnskap om dette, og ikke minst vil det lære begge parter å sikre trygghet og forståelse samt hvorfor disse perspektivene er viktig å ta høyde for når man skal være sammen med andre.

Blekkspruter kan gå i frys, og det er ikke viljestyrt. Da skyter de blekk. Mennesker går i frys, og det er heller ikke viljestyrt. Gjennom historien har det vært en menneskelig refleks for overlevelse. Dette må det nye lovverket ta høyde for. Vi kan ikke kreve at noen som opplever å bli utsatt for overgrep, har forklaringsplikt med tanke på hva de gjorde for å signalisere og stoppe overgrepet, når refleksen i all hovedsak er å gå i frys. Man kan ikke legge en forklaringsplikt på noen når det de skal forklare seg om, er i strid med overlevelsesrefleksen vår. Dette er grunnleggende. I Danmark utformet man lovverket på en slik måte at man ivaretok dette, og i dag sier jusstudentene: Men dette er jo selvfølgeligheter, har det ikke alltid vært slik? For meg og Arbeiderpartiet er det en selvfølge, og jeg er glad for at vi i Hurdalsplattformen har følgende formulering og enighet om ny samtykkelov:

«Greie ut korleis det kan innførast ei endring i straffelova slik at ordlyden speglar at seksuell omgang utan samtykke er forbydd og definert som valdtekt, og leggje fram forslag om det.»

En slik straffebestemmelse må ta inn over seg at svært mange går inn i denne type frysreaksjon og dermed ikke kan gjøre motstand.

Lovendringer vil ikke fjerne all tvil, bevisproblemer eller gråsoner i voldtektssaker. Derfor må vi, i tillegg til å lage en lov som virker forebyggende og pedagogisk, også øke kompetansen hos politiet og påtalemyndigheten, sørge for bedre bevissikring, sikre bedre tilgang til overgrepsmottak og ikke minst ha gode tilbud i alle deler av landet. Samlet opplever jeg at regjeringen tilrettelegger for dette. Vanskelige utfordringer må møtes med riktig lovverk og ikke minst med en bred tiltaksvifte og bred kompetanse.

Som medlem i et regjeringsparti har jeg god tro på at regjeringen vil legge fram en god og pedagogisk riktig samtykkelov, og i likhet med representanten Zurbuchen Heiberg ser jeg fram til dette og vil bidra så godt jeg kan.

Tobias Drevland Lund (R) [13:17:21]: Først av alt vil jeg takke interpellanten og Miljøpartiet De Grønne for å løfte en veldig viktig sak.

Norges straffelov regner ikke sex uten frivillig samtykke som voldtekt. Voldtekt er definert som det å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd eller ved å ha seksuell omgang med en person som er bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen. Så dersom overgriper ikke har brukt vold eller truende atferd for å oppnå den seksuelle omgangen, og ikke har utnyttet et skjevt maktforhold eller at offeret var i en svekket tilstand, vil denne omgangen falle utenfor voldtektsbestemmelsen. Det er dessverre realiteten i dag.

Voldtekt er et stort samfunnsproblem. Én av fem kvinner oppgir å ha vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Som Amnesty International skriver:

«Altfor ofte blir man møtt med fordommer og myter knyttet til voldtekten. Veldig få voldtektssaker blir anmeldt, behandlingstiden er for lang, og nesten ingen saker fører til domfellelse. Dette viser en tilnærmet straffefrihet for voldtekt i Norge.»

Det er utrolig alvorlig, og mange av voldtektsofrene, i all hovedsak kvinner, som dette gjelder, får livet sitt ødelagt som et resultat av dette. Sånn kan vi ikke ha det i Norge. Vi må derfor ha nok politiressurser på saker som handler om vold i nære relasjoner og voldtekt, samt styrke eksisterende tiltak og innsats over hele landet. Vi må sikre god opplæring, som også statsråden var inne på, om grensesetting, kjønnsroller, seksuell trakassering og voldtekt, både i fellesskolen vår og i utdanning av yrkesgrupper som f.eks. lærere, politi og barne- og ungdomsarbeidere. Den tiden er forbi da seksualundervisningen først og fremst handlet om å træ et kondom på en banan. Jeg er sikker på at vi har kommet langt forbi den tiden allerede, men det er viktig at vi hele tiden forsterker hva seksualundervisningens innhold skal være, og at det handler mye om bl.a. grensesetting.

Vi trenger en samtykkelov, for lovverket må endres slik at flere voldtektsmenn og de som har utsatt folk for voldtekt, blir dømt, og også for å styrke kvinners rettssikkerhet. Jeg er derfor helt enig med statsråden når hun sier at strafferammen må skjerpes på dette området. Rødt mener at all seksuell kontakt skal være frivillig, og at definisjonen av voldtekt må skjerpes i loven, slik at seksuell omgang forutsetter oppriktig og informert samtykke. En slik samtykkelov er det vi ønsker oss, basert på at kun ja er ja.

Arbeidet med å få på plass en reell samtykkelov, der voldtektsbestemmelsen faktisk blir samtykkebasert, haster. Jeg har tidligere registrert at statsråden har varslet at forslaget om ny samtykkelov kommer i denne stortingsperioden. Jeg er derfor veldig glad for å høre at man nå får signaler om at den også skal behandles i denne stortingsperioden. Det er bra. Vi må gjøre mer for å stanse voldtektene, vi må gjøre mer for å få flere dømt for voldtekt, og da trenger vi en ny samtykkelov.

Kamzy Gunaratnam (A) [13:20:58]: For tre år siden ble det varslet at Norge skulle få en samtykkelov, en lov som endelig kunne bringe oss i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser under Istanbul-konvensjonen og sikre en voldtektsbestemmelse basert på prinsippet om personlig integritet og seksuell selvbestemmelse.

Det folkelige engasjementet rundt dette temaet er enormt. Over hele landet har mennesker samlet seg i demonstrasjoner for å kreve handling. De har ropt etter en lov som tydelig sier at det er kun ja som er ja. Dette viser at mange allerede har forstått hva som står på spill, og det legger et ytterligere press på oss som sitter her i denne sal.

Voldtekt er et av vårt samfunns mest alvorlige problemer. Én av fem kvinner i Norge har opplevd voldtekt i løpet av livet. Dette er ikke bare tall; det er mennesker med liv som endres for alltid. Det juridiske verktøyet som skulle gi dem rettferdighet, svikter.

Straffelovrådets forslag til ny voldtektsbestemmelse, som krever motvillige ord eller motvillig handling, står i fare for å videreføre denne urettferdigheten. Det overser en grusom realitet: Mange ofre for voldtekt forholder seg passive, ofte på grunn av frykt for vold eller som en respons på tonisk immobilitet – en tilstand der kroppen fryser til i møte med overgrep. Forskning fra Karolinska universitetssykehus i Sverige viser at hele 70 pst. av voldtektsofre opplever nettopp dette.

Vi må innføre en samtykkelov der prinsippet om at kun ja er ja, ligger til grunn. Dette er ikke bare en normativ nødvendighet – det er også en praktisk løsning. Erfaringene fra Sverige viser at etter innføringen av en samtykkelov økte antallet voldtektstiltaler med 80 pst., og domfellelsene steg med 75 pst. Det viser at loven har en konkret effekt og hjelper flere ofre med å oppnå rettferdighet.

Tiden for å handle er nå. For hver dag vi venter, risikerer vi at enda en person mister muligheten til rettferdighet.

Demonstrantene har rett: Norge kan og må gjøre det bedre, og jeg har troen på at vår justisminister leverer på dette.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) [13:23:47]: Eg vil takka for ein god debatt, men eg merkar meg at statsråden framleis ikkje har svart på når lovforslaget skal leggjast fram for Stortinget. Som mange har vore inne på, har heile ein av fem kvinner vorte utsett for valdtekt. Sjølv om det er så mange som vert utsette for valdtekt i Noreg, er det svært få overgriparar som vert tiltalt og dømd. Ifølgje riksadvokaten legg politiet bort meir enn åtte av ti valdtektsmeldingar, mens kvar tredje valdtektssak endar med frifinning i retten. Samtidig veit me at veldig mange valdtekter aldri vert meldt i det heile teke.

Det hastar å gjera noko med dette samfunnsproblemet, og eg håpar verkeleg at statsråden no vil setja fart. No er det fleirtal på Stortinget for ein samtykkelov – la oss få den loven på plass. Sverige innførte samtykkelov i 2018. Ei evaluering av loven i 2020 viser at han har resultert i at fleire vert tiltalt og dømd for valdtekt. Ein samtykkelov vil føre til at fleire valdtektsmeldingar kan etterforskast, og om bevisa held, endar det med ei rettferdig behandling i domstolane.

Juristforbundet skriv i resolusjonen sin frå landsmøtet deira i år at forslaget frå Straffelovrådet «går ikke langt nok i å beskytte de som forholder seg passive i frykt, traumer eller andre handlingslammende situasjoner. Juristforbundet mener at det alternative «ja er ja»-forslaget, der samtykke må aktivt gis, er en bedre løsning». Då vil ansvaret for å innhenta samtykke leggjast på initiativtakaren og ikkje på offeret.

Denne debatten har vist at det hastar å få på plass ein reell samtykkelov. For kvar dag som går, risikerer ein ny person å ikkje få si overgrepssak behandla etter prinsippet om at berre ja er ja. Sånn skal det ikkje vera. Me treng ei lovendring i Noreg, og me treng ei haldningsendring. Avslutningsvis vil eg takka alle organisasjonar og enkeltpersonar som pusher på i denne saka, og eg vil takka representantane for ein god debatt og ønskja statsråden lykke til med å leggja fram eit lovforslag på nyåret.

Statsråd Emilie Mehl [13:26:12]: Jeg vil takke for en god debatt om et viktig tema som engasjerer veldig mange. Jeg vil også takke generelt for det store engasjementet som har vært over lang tid for å få en ny samtykkelov. Det har vært demonstrasjoner, det har vært kampanjer på nett, det har vært møter. I oktober fikk jeg over 80 000 signaturer fra Amnesty, som krevde at man gjorde endringer i straffeloven for å fastslå at seksuell omgang uten samtykke eller frivillig deltakelse er voldtekt. Det er bra at så mange gir uttrykk for at dette må på plass, og jeg håper og tror at det også i seg selv kan være med på å rette oppmerksomhet mot det, virke forebyggende og bevisstgjøre flere.

Hvis vi som samfunn skal lykkes i å forebygge og stoppe disse voldtektene, er det, som flere har vært inne på, viktig at vi endrer straffeloven, men vi kan altså ikke stoppe med det. Vi trenger holdningsendringer. Vi trenger forebygging fra tidlig alder, at man snakker med barn og unge om grensesetting og hva som er greit og ikke. Dette er i det hele tatt en veldig stor jobb. Vi i regjeringen satte ned voldtektsutvalget, og dem fikk vi en utredning fra den 8. mars. Den blir viktig å følge opp videre for å styrke hele dette feltet.

Jeg har svart på når vi vil legge fram en samtykkelov. Det vil vi gjøre i denne perioden og sånn at den kan behandles i denne perioden. Mer spesifikt vil det bety før påske eller den datoen Stortinget setter for siste frist for å få sakene behandlet.

Jeg vil også si, som jeg var inne på i et tidligere innlegg, at det er store variasjoner i hvordan andre land har løst disse utfordringene. Sverige innførte en samtykkelov i 2018, og det er bra at det har ført til en stor økning i anmeldelser, men det er også viktig å ha med seg at Sverige også kriminaliserte grov uaktsom voldtekt i 2018. De hadde ikke kriminalisert det før da, mens i Norge har grov uaktsom voldtekt vært en del av straffeloven i lang tid. Så man kan ikke se direkte til andre land, men vi har en stor og grundig utredning fra Straffelovrådet å lene oss på, vi har fått mange høringsinnspill, og vi har også et tydelig folkekrav om at samtykkeloven må komme.