Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [11:00:06] (ordførar for saka): Noreg har ein tradisjon for streng alkohollovgjeving, og lovgjevinga har teke utgangspunkt i dei skadelege effektane av alkohol. Føremålet er å avgrensa konsum og sånn redusera skadar og problem som følgje av alkoholbruk. Eit særleg sterkt omsyn er å ta vare på menneske som er sårbare for å utvikla avhengigheit, samt å avgrensa tilgjengelegheita for unge.

Hovudregelen er at sal av alkoholhaldig drikke over 4,7 pst. skal skje gjennom Vinmonopolet. Det finst berre eit avgrensa unntak for gardssal av sider, der minst ein tredjedel av innsatsvarene som gjev produktet sin karakter, skal vera eigenprodusert.

Eg vil takka komiteen for samarbeidet, og eg går ut frå at dei respektive partia ønskjer å gjera til kjenne sine synspunkt.

Senterpartiet ønskjer å leggja til rette for gardssal av lokalprodusert alkoholhaldig drikke, og me vil sjå på fleire moglegheiter for dette, men me er ikkje trygge på det å implementera ei ordning som er føreslått i eit anna land, utan at ho er tilpassa norske forhold, det helsepolitiske aspektet ved alkohollovgjevinga og omsynet til Vinmonopolet si rolle.

Viss den svenske modellen blir vurdert til å vera foreinleg med EU-retten, vil det òg vera mogleg å gjera nye vurderingar av den EØS-rettslege tilgangen til å utvida gardsutsal av eigenproduserte alkoholhaldige drikkevarer.

Me i Senterpartiet og Arbeidarpartiet har i dag sendt inn eit laust forslag som seier at:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en utredning for å avklare handlingsrommet for utvidede salgsmuligheter for alkoholprodukter for øl, sterkøl, vin og brennevin. Dette inkluderer gårdssalg, bryggeriutsalg og utredning av forbedringer i Taxfreeordningen. Utredningen skal ta utgangspunkt i at det er en forutsetning at Vinmonopolet består i sin nåværende form.»

Med det har eg teke opp forslaget.

Even A. Røed (A) [11:02:13]: Dette har vært diskutert i mange ulike fasonger i løpet av denne perioden, og ønsket om å videreutvikle norsk produksjon opp mot behovet for en alkoholpolitikk som bidrar til redusert helseskade, har vært en gjenganger. Jeg mener det er rom for å tenke nytt her, men jeg mener også at vi er nødt til å sikre at utvidede salgsmuligheter ikke utfordrer norsk alkoholpolitikk generelt eller Vinmonopolet spesielt. Polet er en av de mest anerkjente bedriftene i Norge, er godt likt i hele befolkningen og balanserer behovet for et ansvarlig salg, begrensning av skadevirkninger og tilgjengelighet og kvalitet.

Å legge opp til å bestille lovendringer som nå ligger til vurdering i Kommisjonen, og som har blitt utfordret av flere næringsaktører i EU, er etter mitt syn lite klokt. Det vil være å drive et sjansespill med norsk alkoholpolitikk som kan få veldig negative konsekvenser.

Når det er sagt, er det fornuftig at vi nå får en utredning av hvilke handlingsrom vi har. Det vil sikre at vi får et godt kunnskapsgrunnlag og kan gjøre gode vurderinger av hvilken risiko som ligger i det, og hva som er handlingsrommet. Det er en ærlig sak ikke å være så opptatt av om Vinmonopolet består. Det ser vi at representanter fra f.eks. Fremskrittspartiet lefler med stadig, men det store flertallet i denne salen ønsker å ha et sterkt vinmonopol. Da må vi også gjøre dette på en ordentlig måte, der vi er sikre på at både de direkte og de indirekte konsekvensene av hva vi gjør, er klarlagt.

Avslutningsvis er det verdt å minne om at det rusmiddelet som fører til mest skade i Norge, er alkohol, og det gir konsekvenser for familier og barn. Vi hadde 450 alkoholutløste dødsfall i 2023. Det gjør at vi når vi behandler denne saken, også må huske på at vi har et ansvar for å bidra til å redusere disse, og at det også må være en sentral del av vurderingen. Vi må altså klare å vekte de næringspolitiske argumentene i denne saken opp mot de helsepolitiske argumentene. Denne type saker kan ikke kun reduseres til å handle om næringspolitikk, det må også handle om helsepolitikk, og da gjelder det for oss å finne den rette balansen.

Sandra Bruflot (H) [11:04:42]: Høyre er for å utvide muligheten lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer har til å selge varene sine til besøkende. Da vi satt i regjering, åpnet vi i 2016 opp for at bønder som produserer f.eks. eplesider, pæresider eller mjød, fikk mulighet til å drive direkte utsalg fra gård til besøkende av drikkevarer med opptil 22 pst. alkohol. Det var en viktig endring som har løftet reiselivet og bidratt til mer verdiskaping, særlig i distriktene. Det har også vært viktig for å ivareta norsk mat- og drikkekultur.

Da vi åpnet for det i 2016, satte vi også noen veldig klare krav for å unngå at det skulle utfordre Vinmonopolets rolle. Det er ikke mange monopol Høyre støtter, men Vinmonopolet har en bred forankring i norsk alkoholpolitikk. Kravene var at det kun skulle gis bevilgning dersom produksjonen skjedde ved salgsstedet og salget ville utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud, og det kunne selges maks 15 000 liter per år.

Høyre støtter mye av innholdet i Fremskrittspartiets forslag, men vi mener det er feil å bare kopiere den svenske modellen uten å gjøre tilpasninger til norske forhold. I Sverige er omsetningsvolumet som er lov å selge direkte fra utsalgssteder, betydelig større enn i Norge. En kan selge maks 15 000 liter fra gård per år i Norge. Til sammenligning kan en i Sverige selge 75 000 liter brennevin, 400 000 liter gjærede drikker med opptil 10 pst. alkohol og 200 000 liter gjærede drikker med over 10 pst. alkohol. Det er så betydelig at det helt sikkert vil utfordre Vinmonopolets rolle.

Høyre vil også se på hvordan vi kan få til mer direkte utsalg fra bryggerier og destillerier. Derfor fremmer vi et eget forslag der vi ber regjeringen utrede og fremme forslag som bidrar til å utvide muligheten lokale produsenter har til å selge varene sine til besøkende. Vi trenger en mer næringsvennlig og fornuftig alkoholpolitikk som legger til rette for at flere norske gründere får lov til å selge produktene sine lokalt i sine produksjonslokaler.

Med det tar jeg opp Høyres forslag i saken, men varsler også at vi subsidiært kommer til å støtte det løse forslaget som er fremmet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Bård Hoksrud (FrP) [11:07:18]: Norge har lange tradisjoner fra produksjon av egne mat- og drikkevarer. Norsk mat- og drikkekultur er imidlertid for lite kjent i befolkningen, bl.a. som følge av dagens restriktive alkoholpolitikk, som langt på vei forbyr norske produsenter å informere om egne varer. Dette er en utfordring for næringslivet som må løses. For å sikre forutsigbarhet og mulighet for utvikling i næringen må man erkjenne at lovverket rundt alkoholpolitikk er modent for en modernisering. Det er mange eksempler på hvordan lovgiver gjennom overregulering av alkoholpolitikken i årevis har gjort det vanskelig for næringslivet å utvikle seg. Langt på vei er også dagens alkohollov vanskelig for folk flest å forholde seg til.

I 2016 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å tillate salg av egenproduserte drikkevarer fra visnings- eller produksjonssteder dersom virksomheten kan kobles til eget landbruk og egne produkter, og dersom drikkevarene har under 22 pst. alkoholinnhold.

I 2020 ble det åpnet for flaskesalg fra mikrobryggerienes egne små puber. Liberaliseringen var sårt tiltrengt og har vært en døråpner for norsk produksjon av alkoholholdige drikkevarer. Men dagens lov sørger for at produsenter av eplesider ikke får lov til å selge egenproduserte varer fra gårdsutsalg dersom de ikke eier eplegården selv. Et eksempel på dette er Det Norske Brenneri i Grimstad som har lange tradisjoner for å lage sider på epler samlet inn fra private hageeiere, og som dermed faller utenfor denne ordningen. Dette er helt håpløst.

Mens dagens regjering sitter musestille i båten, har svenskene en regjering som er mye mer proaktiv. De vil liberalisere sitt lovverk knyttet til gårdsutsalg av egenproduserte alkoholholdige drikkevarer og sørge for at bønder og andre som driver med gårdsproduksjon av alkoholholdig drikke, skal få muligheten til å drive aktivt salg.

Jeg så at et par av Arbeiderpartiets representanter var ute i Nationen og sa at dersom Sverige skulle få tillatelse av EU til å gjennomføre sin liberalisering, bør Norge også få det. Men jeg lurer nesten på om dette bare var en velgerflørt uten realiteter, i hvert fall fram til i dag tidlig, spesielt når jeg ser statsrådens arrogante svar til det svært gode forslaget vårt.

Det er bare å konstatere nok en gang at denne regjeringen er næringsfiendtlig mot små bønder og andre som ønsker å være innovative, skape arbeidsplasser i distriktene som kan være lønnsomme, og gi folk fantastiske opplevelser med flotte steder og ofte gode norske mat- og drikkevaretradisjoner. Jeg synes dette er fantastisk. Det er ikke her slaget om det norske folks alkoholpolitikk og drikkevaner står, så derfor vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Marian Hussein (SV) [11:10:11]: Hvis man lyttet til foregående taler, skulle man tro at norske siderproduserende bønder sto foran her og ønsket svenske tilstander for å kunne selge mer. Sannheten er at da jeg traff en siderbonde for ikke lenge siden, sa hun at den ordningen vi har nå, fungerer, la oss bruke tid og utvikle det systemet vi har.

I 2023 mistet 400 personer livet i alkoholrelaterte dødsfall. Ikke siden 1990-tallet har så mange mennesker mistet livet i alkoholrelaterte dødsfall. Alkoholbruk er også et folkehelseproblem. Det er flere her som har vært inne på det svenske systemet og om den svenske modellen kan åpne opp for økt alkoholbruk, og at det ikke nødvendigvis vil gi flere produsenter.

Vi i SV ønsker at det skal være lettere å være bonde, kunne produsere og ha små mikrobryggerier – ikke økt volum, men at man kan produsere litt annerledes produkter i små mengder. Det er ikke en generell kamp mot det som vi allerede har, Vinmonopolet, som er et av de selskapene i Norge med størst kundetilfredshet, men at vi faktisk evner å bygge opp varierte produksjonsmuligheter også i Norge. Derfor ønsker vi i SV å støtte opp om lokalt næringsliv så lenge det er små volum, og det ikke fører til økt alkoholbruk i befolkningen.

Derfor har vi fremmet en rekke forslag – som jeg tar opp – som vil bidra til næringen og til muligheter for bøndene, men også bidra til verdiskaping i distriktene. Og så kommer vi til å støtte forslaget som er fra regjeringspartiene.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:12:48]: I oktober hadde eg gleda over å vere med på opninga av ein festival som av ølekspertar i USA blir rekna som ein av dei tre viktigaste ølfestivalane i verda. Det er Norsk Kornølfestival i Hornindal. Grunnen til det er at det norske kornølet er unik kulturhistorie. Det har blitt laga på same måte på gardar på Vestlandet i over 1 000 år, på dei same gjærstammene frå gamle norske kornsortar. Det har vore ein uavbroten tradisjon i over 1 000 år å lage dette produktet, som no faktisk blir eksportert – både gjærstammer og kunnskap – over heile verda.

Det er berre eit ørlite problem: Den norske gjæra – kveiken – har ikkje høyrt om det norske alkohollova. Den stoppar ikkje å gjære på 4,7 volumprosent, og ølet blir ikkje ferdig før det har fått ein alkoholstyrke som er betydeleg høgare. Det gjer at det faktisk er ulovleg for bønder å selje dette produktet – eit tradisjonsprodukt frå uminnelege tider – frå sin eigen gard. Det er heilt absurd! Ikkje i noko anna land rundt oss er noko slikt ulovleg.

Som fleire har peikt på frå denne talarstolen, har vi også ein raskt framveksande vinproduksjon på norske gardar. Det å lage høgkvalitets alkoholhaldig drikke – vin, øl, cider – er faktisk i ferd med å kunne bli ei viktig nye næring for norsk landbruk.

For Venstre er det heilt openbert at vi må leggje til rette for det, også med å støtte det framlegget som Framstegspartiet har lagt på bordet i dag. Dette handlar om å byggje ny næring, og det er veldig vanskeleg for oss i Venstre å sjå at dette skal utfordre norsk alkoholpolitikk.

Det er sjølvsagt gledeleg at det i dag er lagt på bordet eit forslag frå regjeringspartia, der ein ber regjeringa om å gjennomføre ei utgreiing for å avklare handlingsrommet – vi kjem sjølvsagt til å støtte det subsidiært – men det seier vel litt om kor lågt prioritert denne saka har vore frå dagens regjering, når vi altså er 3,5 år ut i stortingsperioden før regjeringa varslar at ein snart har tenkt å setje i gang med ei utgreiing. Så vi treng ei ny regjering for å få fart på viktige nye næringar for Noreg.

Venstre kjem til å støtte mindretalsforslaga nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 8. Eg vil også ta opp forslag nr. 7, på vegner av Venstre, om eit tilhøyrande tema: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate salg av øl over 4,7 volumprosent i butikk.»

Statsråd Jan Christian Vestre [11:16:08]: Alkohol er ingen vanlig vare. Bruk av alkohol kan medføre skader og problemer for den som drikker, tredjepersoner og samfunnet generelt. Det er en klar sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i befolkningen og det totale omfanget av alkoholrelaterte skader og ulemper i samfunnet. Risikoen øker med alkoholinntaket, men selv et lavt alkoholinntak innebærer risiko for alkoholrelatert sykdom. Det vil bli større utfordringer jo mer man drikker. Derfor er alkoholpolitikk først og fremst begrunnet i helsepolitikk, ikke næringspolitikk.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen slått fast at vi ønsker å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk og opprettholde Vinmonopolets samfunnsrolle. Jeg er glad for å høre at representanter fra mange partier i dag slår ring om det. Norge har forpliktet seg til WHOs mål om å redusere skadelig bruk av alkohol med 20 pst. innen 2030, sammenliknet med 2010. Dette krever en offensiv og helhetlig alkoholpolitikk som verner om og styrker de eksisterende virkemidlene.

Å begrense tilgjengeligheten til alkoholholdig drikk er et viktig virkemiddel for å begrense skadene som følger av alkoholbruk. Av den grunn skal salg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol som hovedregel selges gjennom Vinmonopolet. De unntakene som finnes fra dette, gjør det bl.a. mulig for produsenter å selge enkelte produkter som ikke er omfattet av EØS-avtalen, direkte fra eget utsalgssted. Dette er en svært begrenset mulighet som ble innført etter en grundig utredning av det EØS-rettslige regelverket knyttet til omsetningen av alkohol- og monopolordningen.

Det svenske forslaget åpner for betydelig større tilgjengelighet til alkoholholdig drikk enn den norske ordningen. Hvorvidt den foreslåtte svenske ordningen er i tråd med EU-retten, er ikke avklart. Derfor mener vi at det ikke er hensiktsmessig å gjøre endringer i det norske systemet i tråd med det den svenske regjeringen har foreslått, da vi ikke vet hvordan ordningen eventuelt blir seende ut. Uansett bør det ikke innføres en ordning utarbeidet for svenske forhold i Norge uten en grundig utredning av konsekvensene for alkoholpolitikken og de alkoholpolitiske virkemidlene, herunder monopolordningen.

Det er grunnen til at vi ikke anbefaler Stortinget å vedta forslaget. Derimot mener vi det kan være nyttig å se på hvilket handlingsrom som finnes. Jeg minner om at dette har blitt vurdert grundig tidligere, også da denne lignende saken var oppe for noen år siden. Da fant EØS-ekspertene at det var svært vanskelig å se for seg en videre adgang, men sett i lys av det som skjer i Sverige, og utviklingen på området, skader det ikke med ny og oppdatert kunnskap. Det er også grunnen til at regjeringspartiene, ved representanten Klungland, etterpå vil redegjøre for et alternativt forslag, som forhåpentligvis kan få flertall.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:31:19]: Det er ingen tvil om at Høyre er opptatt av at det skal føres en restriktiv alkoholpolitikk i Norge. Det er ingen tvil om at vi ønsker å verne om Vinmonopolet, som er en kvalitetsleverandør, men som også er en kontrollfunksjon, nettopp fordi alkohol er det største og mest alvorlige rusmiddelet, og det skaper mye skade for mennesker, familier og samfunnet vårt.

Denne saken handler om å gi lokale produsenter mulighet til å kunne selge alkoholholdige drikkevarer. Det er nesten litt rørende at det virker som om hele salen er enig i at det er en god intensjon. Det er bare mange ulike forslag på bordet til å utrede om dette er mulig innenfor EØS-forpliktelsene, og uten at det truer Vinmonopolet. Hvis man som regjeringspartier hadde tenkt at man stemmer for gode forslag som man er for, kunne man jo i utgangspunktet stemt for Høyres forslag i saken. Det ser det nå ikke ut til at regjeringspartiene gjør. Jeg blir veldig glad hvis også regjeringspartiene legger den samme tolkningen som Høyre til grunn for deres forslag som nå ligger på bordet, og den vil jeg redegjøre for nå.

Det er viktig at en slik utredning avklarer det handlingsrommet som gjelder for gårdssalg og bryggeriutsalg. Man kan gjerne også se om det er muligheter innenfor taxfree-ordningen til å selge lokale varer, hvis det er det regjeringspartiene ønsker. For Høyres del legger vi ikke noe mer inn i vår subsidiære støtte til dette forslaget enn at det omfatter og gjelder en utredning innenfor det vi diskuterer i dag: Lokale produsenters mulighet til å selge sterkøl, vin og brennevin, som det står i regjeringspartienes forslag, fra egne utsalg. Det er det viktig for meg å legge vekt på. Jeg innledet med å si at vi ønsker en restriktiv alkoholpolitikk i Norge. Vi ønsker å verne om kvalitetsvinmonopolet vårt, og det tror vi vil gagne både forbrukerne og samfunnet vårt. Selv om jeg ikke kan skryte av å være fra Vestlandet, fra det vakre fjordlandskapet, har jeg smakt på nydelig sider der borte, og det er jo en og annen gård i min egen valgkrets også som produserer godt øl.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [11:34:36]: Det var vel fleire av oss som smakte på både det eine og det andre i går.

Eg ønskjer å forklara litt til det forslaget, for eg har fått ein del spørsmål. Det det handlar om, er sjølvsagt gardssal og -bryggeri. Det gjeld ikkje andre plassar enn dette, det er ikkje det me ønskjer å greia ut. Me ønskjer å greia ut moglegheita for at f.eks. bønder kan selja frå sine eigne gardar. Me har òg utvida forslaget til å gjelda taxfreeordninga, bl.a. fordi me ønskjer større rom for at lokale drikkevareprodusentar òg får selja varene sine der, og me skal sjølvsagt ta utgangspunkt i at Vinmonopolet består i si noverande form.

Bård Hoksrud (FrP) [11:35:46]: Det er ganske morsomt at denne saken har ligget ganske lenge i komiteen, og så plutselig, et par timer før vi skal behandle saken, kommer Arbeiderpartiet med et nytt forslag. Statsråden svarer på en replikk fra representanten Carl I. Hagen at regjeringen ikke har tatt stilling til hva de mener om dette her. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er et forslag som ber om en utredning. Spørsmålet mitt er: Hvor stor entusiasme vil det være i den utredningen fra regjeringen når statsråden sier at de egentlig ikke har tatt stilling til det?

Jeg får håpe at de faktisk har tenkt det – når regjeringspartiene fremmer dette forslaget, forutsetter jeg at det faktisk blir fulgt opp av statsråden hvis det blir flertall for det. Vi kommer subsidiært til å stemme for det forslaget, for vi er egentlig for alt som sørger for at dette blir bedre, men jeg er veldig usikker på hva som egentlig kommer tilbake. Det er veldig lite konkret, annet enn at man skal utrede, og da vet man at man kan være på en ørkenvandring. Det har vi sett mye av. Jeg er ikke så veldig glad i alle disse utredningene. Jeg liker at man er tydelig og sier hva man vil, og så gjennomfører man det man har lyst til.

Det er en helt annen situasjon i dag, for den svenske regjeringen har gjort noe og gått i den retningen. De utfordrer altså nå EU-systemet. De har også Systembolaget, og de utfordrer dette her. Vi mener at hvis man mener det i Stortinget i Norge også, at vi vil dit, burde man stemme for Fremskrittspartiets forslag, som er det aller beste forslaget i denne saken.

Vi kommer subsidiært til å støtte forslaget fra Høyre – i hvert fall anbefaler jeg mine å gjøre det. Jeg har sagt at vi subsidiært støtter regjeringspartienes forslag, for det er litt bedre, men vi legger heller ikke mer i det enn at man skal få utredet muligheten til å kunne få på plass en ny lov her. Vi kommer til å støtte forslagene nr. 3 og 5, fra SV. Forslag nr. 4 er jeg litt usikker på, for når man skriver «med litt over 4,7 pst.», er man ganske upresis. Hva er det egentlig man sier da? Er det 5,1 pst., er det 6 pst. eller er det 10 pst.? Vi har utfordret SV på å være litt mer konkrete på hva de egentlig mener her, for da kunne vi sannsynligvis også støttet det forslaget, men det er et veldig spesielt forslag, derfor kommer vi ikke til å gjøre det. Vi ønsker å gå dit, men vi kommer ikke til å støtte forslaget i dag, for det er egentlig et håpløst utgangspunkt.

Jeg har bare lyst til å si vi har vært og besøkt en av produsentene i Telemark, Lindheim Ølkompani, som sliter med dette. De føler det er veldig urettferdig at de ikke får den samme muligheten som siderprodusentene, som det har blitt et fantastisk bra opplegg for, spesielt på Vestlandet. Det er kjempebra.

Even A. Røed (A) [11:39:00]: Dette er en interessant diskusjon. Et utgangspunkt man må ha her, er at det svenske forslaget faktisk er bestridt, og det ligger i Kommisjonen til vurdering. Jeg tror det er en ganske uklok vei å gå, å vedta denne typen formuleringer som Fremskrittspartiet foreslår i Stortinget nå, med den prosessrisikoen som ligger der.

Én ting er at EØS-avtalen kan stå for fall, jeg tror ikke det er det største problemet. Det største problemet er at Vinmonopolet står for fall. Og når man er opptatt av lokale produsenter og norske næringsdrivere, er det faktisk sånn at det norske Vinmonopolet er en av de mest demokratiske utsalgsstedene for alkohol. Det er relativt enkelt å komme inn, og selger man mye, får man også varene med i basisutvalget. Det er en fantastisk salgskanal for norske produsenter, og ikke minst også for utenlandske produsenter. Så det er også et næringsaspekt i å ha et sterkt vinmonopol, og det må vi også ha med oss.

Hva er grunnen til at vi nå foreslår dette? Jo, det er at vi ser en annen situasjon i våre naboland. Svenskene gjør det svenskene gjør. Det blir interessant å se. Finnene har gjort noen grep, de også. Da er det viktig å få oppdatert kunnskapsgrunnlaget. Det siste hadde vi i 2015. Nå får vi et nytt. Det tror jeg er bra, for da kan vi basere disse debattene på fakta, og se hva som faktisk truer Vinmonopolet, og hva som ikke gjør det.

Hva er grunnen til at det er vanskelig å støtte Høyres forslag? Jo, det står «utrede og fremme forslag» om endring. Man peker på at her ønsker man å fremme forslag før man vet om det truer vinmonopolordningen, og det er det krevende med den formuleringen. Det står heller ikke noe i vedtaksformuleringen, selv om det står i merknadene, om at det er en forutsetning at det ikke utfordrer Vinmonopolet. Derfor mener vi det forslaget vi har på bordet, er et bedre forslag, og jeg er veldig glad for at det er subsidiær støtte i salen for det. Da får vi et oppdatert kunnskapsgrunnlag og kan ha disse debattene på en enda bedre måte i framtiden.

Bård Hoksrud (FrP) [11:41:05]: Jeg ba om ordet etter å ha hørt foregående taler late som om Fremskrittspartiets forslag betyr at man enten risikerer EØS-avtalen eller vinmonopolordningen.

Det står altså at man ønsker å gå videre, man ønsker å få en sak tilbake til Stortinget. Da vil Stortinget kunne ta stilling til det hvis det skulle være konsekvensene. Jeg tror ikke det. Med bakgrunn i det både svenskene og finnene gjør, tror jeg dette vil være lite problematisk. Den saken ville man jo fått om man fikk den tilbake til Stortinget, da kunne man tatt stilling til det. Dette er en representant som prøver å lage en problemstilling og et problem av noe som ikke er det, for å prøve å rettferdiggjøre at man nå bare et par timer før saken kommer til Stortinget, skal ha en utredning og sende det ut på noe som kan bli en ørkenvandring. Men vi kan jo håpe at neste høst er det en annen regjering, og da kan det hende det kan gå fort, og at vi kan få gjennomført Fremskrittspartiets forslag.