Erlend Svardal Bøe (H) [10:03:46] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken, og jeg regner med at hvert enkelt parti i løpet av debatten vil legge fram sitt syn i saken.

Da Stortinget i fjor behandlet folkehelsemeldingen, mente Høyre det var riktig å se på flere tiltak for å verne barn og unge bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke. Vi mente at andre tiltak måtte vurderes før eventuelle forbud, men regjeringen ville ikke det og gikk rett på forbudslinjen. Det gjør at vi i dag behandler et lovforslag som vil gi en veldig bred hjemmel til å forby markedsføring, uten at det er godt nok utredet, og – jeg tror – uten at regjeringen godt nok har skjønt konsekvensene dette vil få.

I dag er det allerede forbudt å markedsføre usunn mat og drikke til barn under 13 år, og vi ser allerede at det er utfordrende å håndheve det regelverket. Å heve aldersgrensen til 18 år vil ikke gjøre det enklere å sikre at reglene følges. Høyre har problematisert at det vil være juridisk og praktisk vanskelig å gjennomføre og håndheve et forbud, og de som kommer til å tjene på dette, er internasjonale aktører, som kan markedsføre på internasjonale plattformer som vi ikke har kontroll på. Det vil gå ut over norske lokale bedrifter, som f.eks. Lerum eller Hennig-Olsen. Det er bedrifter som vi i stor grad kan regulere når det kommer til markedsføring. Regelrådet, som skal fremme gode beslutningsgrunnlag og effektive reguleringer av næringslivet, påpeker også at forslaget ikke er grundig nok utredet.

Forbud kan virke mot sin hensikt. En av dem som er kritiske til forslaget, er Norges idrettsforbund, som er Norges største frivillige organisasjon og den største barne- og ungdomsorganisasjonen i landet. I sitt høringssvar til lovendringer og forskriften skriver Norges idrettsforbund at forslaget er uklart formulert, og at det potensielt kan gi negative konsekvenser for en gruppe den er ment å beskytte, bl.a. med bortfall av viktige sponsorinntekter og forbud mot salg av produkter på idrettsarrangement. Det vil igjen kunne føre til økte deltakeravgifter, sånn at færre barn og unge kan være en del av idretten. I denne saken virker det som regjeringen har hatt et større behov for å vise handling framfor å gjøre ting på en skikkelig måte.

Høyre vil bidra til bedre vern mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge, men vi mener det er andre tiltak det må bygges videre på, som f.eks. Matbransjens faglige utvalg, som ble opprettet i 2014 med mål om å hindre markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Forslaget, sånn det ligger nå, kommer til å føre til en rekke juridiske og praktiske konsekvenser framover, og derfor stemmer Høyre imot dette forslaget i dag.

Truls Vasvik (A) [10:06:54]: Våre barn og unge utsettes daglig for et massivt markedsføringspress i samfunnet, særlig på sosiale medier, også for ting som vi vet ikke er bra for dem. I denne saken ønsker vi som storsamfunn å beskytte våre unge mot markedsføring av usunn mat og drikke fordi vi vet – enkelt og greit – fra forskning at det er en direkte sammenheng mellom reklame for usunn mat som unge ser, og kostholdet deres. Eller som Inga på 15 år sa til VG:

«Jeg håper forbudet vil ha effekt. Man blir jo ikke like fristet da.»

I samme VG-sak har vel 63 000 mennesker svart på hva de synes om et reklameforbud. Kun 14 pst. mener at det ikke skal bli noe av, så dette er noe folk ønsker seg på vegne av våre framtidige generasjoner.

Ganske ofte opplever jeg at vi som politikere pakker inn budskapene på en måte som gjør at folk egentlig ikke skjønner hva vi mener. Derfor vil jeg være veldig tydelig i denne saken. Det nytter ikke lenger å sitte på gjerdet og la useriøse næringsaktører og influensere få fortsette å bombardere barna våre med usunn reklame daglig i alle kanaler. Det er vårt ansvar å ta politiske grep for å beskytte barna våre bedre, og det tar vi heldigvis nå.

Arbeiderpartiet synes nemlig ikke det hører hjemme noe sted at leketøysforretninger reklamerer for energidrikk, eller at nettbutikker pusher godtereklame til hundretusenvis av barn på TikTok. Dette reklameforbudet handler ikke om moralisme, dette er tvert imot et nødvendig grep som er etterspurt av forbrukere og av foreldre.

Vi hørte forrige taler prøve å si at dette reklameforbudet vil være til stor belastning for norsk næringsliv, og det vil gå hardt ut over mulighetene som særlig idretten har for å sikre seg inntekter. Det medfører ikke riktighet.

For det første: Denne saken gjelder forbud mot markedsføring. Det er ikke et produktforbud, ei heller et emballasjeforbud. Derimot får de seriøse aktørene nå mer rettferdige konkurranseforhold. I dag er det Matbransjens Faglige Utvalg som kan oppfordre aktørene til å følge reglene, de har ingen sanksjonsmulighet. Det betyr at useriøse aktører kan ture fram, mens de seriøse aktørene blir sjakkmatt. Dette forslaget vil altså gi mer rettferdige konkurranseforhold for bransjen.

For det andre: Det vil selvfølgelig være mulig å sponse både idrettslag, korps og frimerkeklubber om det er ønskelig, bare en holder seg innenfor regelverket. Jeg vet at departementet er i god dialog med idretten om det nå.

Det prates mye både i samfunnet generelt og i denne sal spesielt om at vi må bruke mer penger og energi på forebygging. Da må vi slutte bare å prate om det, nå må det handling til. Derfor er jeg glad for at flertallet i denne salen er enig med regjeringen i at et slikt markedsføringsforbud må på plass nå.

Bård Hoksrud (FrP) [10:09:43]: Formynderstaten lenge leve! Denne loven blir nok et eksempel på en lov som skal legge til rette for at byråkratene kan innføre forskrifter og hjemler som innskrenker folks frihet, og som gjøres i det såkalte godes tjeneste. I kjent tante Sofie-stil skal man gripe inn og si at dette skal en ikke få lov til, og dette skal en heller ikke få lov til. Dette vil sannsynligvis bli det mest inngripende forbudet mot markedsføring av mat og drikke i hele verden, og det er aldri et godt tegn når en vet hvor mange ekstreme land som finnes der ute. Hvordan skal en sikre at en reklame for Stratos eller Melkesjokolade ikke appellerer til ungdom under 18 år? Jeg tror ikke det er mulig, jeg, og det sørger egentlig for et totalforbud.

Det er utrolig at Senterpartiet går i front for å gjøre det enklere for utenlandske aktører å utkonkurrere kjente og kjære norske produkter og produsenter som Nidar, Tine og Lerum. Utenlandske produsenter kan fremdeles reklamere for sine produkter på sosiale medier og utenlandske tv-kanaler, og som kjent er det vel ikke akkurat sånn at ungdommen driver og ser på lineær-tv, de får stort sett reklamen gjennom sosiale medier.

I forskriften som denne loven vil få innvirkning på, ligger bl.a. muligheten til å innføre et forbud mot reklame for såkalt usunn mat rettet mot barn og unge opp til 18 år. Denne regjeringen er jo en regjering som gang på gang prøver å omgå det brysomme Stortinget ved å gi seg selv stadig videre fullmakter – det gjelder denne saken, og vi så det også i forbindelse med smittevernloven. Det er interessant at regjeringen mener at den allerede har disse fullmaktene, og at dette bare er en tydeliggjøring. Hvorfor kommer det til Stortinget hvis det bare er for å ha en tydeliggjøring? Hvis man mener at man har de fullmaktene, behøver man kanskje ikke å sende saken til Stortinget? Jo, jeg tror det er sånn, at en må til Stortinget fordi man er usikker, og det kommer til å bli stilt spørsmål.

Jeg mener det er trist at vi har en regjering som er så fiendtlig mot norske næringslivsaktører. Og når jeg hører på foregående representant: Vi skal ta de useriøse, og derfor skal vi også ta kverken på de seriøse – litt spissformulert. Mer rettferdighet – jeg er ikke sikker på om dette vil være mer rettferdig. Dette vil bare gjøre at alle de som opptrer på en seriøs måte, skal rammes enda mer og enda hardere, og det er altså andre som skal tjene på det.

Jeg tar opp vårt forslag i saken og håper at flertallet besinner seg og faktisk stopper dette forslaget som er håpløst for norsk næringsmiddelindustri. Jeg mener i hvert fall at saft eller jus fra Lerum bør man kunne få lov til å reklamere for – ikke sånn som man nå holder på. Men jeg ser fram til videre debatt. Jeg kommer sikkert til å tegne meg en gang til.

Siv Mossleth (Sp) [10:13:01]: Senterpartiet mener at denne oppfølgingen av et anmodningsvedtak fra Stortinget til et nytt tredje ledd i matloven paragraf 10 er positivt for å unngå tvil og tolkningsspørsmål ved forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn. Dette vil tydeliggjøre at folkehelsehensyn er relevante ved bruk av matloven, og styrker hensynet til barns helse.

Dette handler ikke om et forbud mot å selge produktene. Det handler om å unngå en stadig mer offensiv markedsføring rettet mot barn og unge. Å beskytte unge menneskers liv og helse er viktig. Å beskytte barn mot det store reklamepresset av usunne spiselige produkter og drikke er bra for folkehelsen.

Jeg vil vise til Barnelegeforeningen, som peker på at i forebygging av barnefedme er det vist at styrking av individets motstandskraft mot påvirkning fra fedmefremmende omgivelser alene er utilstrekkelig, og at strengere regulering av reklame rettet mot barn via internettplattformer og spesielt sosiale medier vil ha stor effekt, ettersom barn og unge utsettes for reklame via sosiale medier i enda større grad i dag enn før. Ifølge en nylig studie ser barn reklame for usunne mat- og drikkevarer ca. 30 ganger per uke, og ungdommer 189 ganger ukentlig.

Senterpartiet støtter også de tekniske endringene som er foreslått i tobakksskadeloven, herunder at Helsedirektoratet skal overta ansvaret for registreringsordninger for e-sigaretter.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:15:10]: Det er vel ingenting som tar flere liv enn usunn mat og røyk. Vi sitter i en komité som skal ta ansvar for lange helsekøer med pasienter som ikke får plass. Nå er det et lovverk som skal vedtas for å forebygge for barn og unge. Dette forslaget handler først og fremst om barn og unges mulighet til å leve og ha et sunt kosthold. Næringslivet må innrette seg etter det. Kristelig Folkeparti støtter det.

Når jeg hører representanten Svardal Bøe fra Høyre sitere fra Idrettsforbundet, som mister sponsorinntekter, så tenker jeg at idrettens formål ikke er sponsorinntekter. Idrettens formål er faktisk å bedre helsen til barn og unge. Da må en også sikre at barn og unge som er på idrettsbanen eller i idrettshallene, ikke blir utsatt for en reklame som trigger til et usunt liv.

Derfor tenker jeg det er på høy tid at vi setter ord på og lov bak det som faktisk er utfordrende. Vi har diskutert mange ganger i denne sal tilbud opp og i mente for barn som har høyere vekt enn det som er ideelt, og som har utfordringer med utenforskap nettopp på grunn av dette. Nå har vi en mulighet til å være med og påvirke.

Departementet kan jobbe opp mot næringsliv og opp mot idrettsaktører for nettopp å nå det samme målet. Det har vi fått til på andre områder. Vi reduserer fettinnhold i kjøttvarer, f.eks., og nå er det reklame. Derfor stiller Kristelig Folkeparti seg bak de forslagene, for vi har fokus på barn og unge og barn og unges helse.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:17:52]: I lovforslaget foreslår regjeringen en ny forskriftshjemmel i matloven § 10 tredje ledd om merking, presentasjon og markedsføring. Denne lovendringen foreslås for å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlaget for forskrifter begrunnet i hensynet til å fremme helse.

Bakgrunnen for dette forslaget er utfordringer med markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn, som mange barn har tatt opp med oss, som mange unge har tatt opp med oss, og som mange foreldre har tatt opp med oss. Det mener jeg vi skal ta på alvor.

Studier viser også at denne typen markedsføring har negativ innvirkning på barn og unges matvalg, kosthold, barn og unges kjøpsoppfordringer til foreldre, og det påvirker også barn og unges holdninger til matforbruk negativt. Gode kostholdsvaner er viktig. De etableres tidlig, og de følger med videre i livet.

For å sikre tydelig lovhjemmel og unngå nettopp usikkerhet om rettsgrunnlaget foreslås det altså en klargjøring i denne nye lovhjemmelen. Lovforslaget følger opp ambisjonen i folkehelsemeldingen og anmodningen fra stortingsflertallet, der regjeringen ble bedt om å

«forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år.»

– Så her følger regjeringen altså opp det et flertall i Stortinget har besluttet. Derfor er jeg også glad for at komiteens flertall er enig i lovforslaget. Jeg merker meg at ingen av høringsinstansene i den offentlige høringen var imot forslaget hvis man skal ha en slik forskrift, men det var derimot flere som uttrykte eksplisitt støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet mener forslaget vil gi for vide fullmakter til regjeringen. Da er det verdt å minne om at matloven er bygd opp som en rammelov med vide fullmakter til regjeringen allerede, til å fastsette forskrifter. Og regjeringen holder seg stadig godt innenfor disse rammene. Det er så langt gitt nær 250 forskrifter til matloven, som stadig må endres i hovedsak grunnet gjennomføring av EØS-basert regelverk.

I lovforslaget foreslås det også tekniske endringer i tobakksskadeloven. Forvaltnings- og tilsynsansvaret for den kommende registreringsordningen for e-sigaretter flyttes fra Direktoratet for medisinske produkter til Helsedirektoratet. Dette mener vi sikrer en samlet forvaltning av tobakksskadeloven og tobakksdirektivet, som forventes å tre i kraft i 2025. Endringen innebærer ingen realitetsendringer for aktørene, men det gir en mer effektiv og helhetlig forvaltning av området.

Helge André Njåstad (FrP) [10:35:07]: Eg teikna meg då Vasvik frå Arbeidarpartiet sa at folk vil ha dette. Eg veit ikkje kva spørsmål folk då isåfall har fått lagt føre seg, men eg trur ikkje folk verkeleg vil dette. Ser me på gallupane, vil ikkje folk ha så mykje Arbeidarpartiet lenger heller, og det kan vera på grunn av den iveren etter å regulera absolutt alt.

På laurdag køyrde eg til Sogndal og stakk innom Lerum. Når eg snakkar med folk som har skoen på, og som møter dette regelverket i bedriften sin, kan eg iallfall seia med handa på hjartet at ein vil ikkje ha dette. Ein sit faktisk og lurer på kva galt ein har gjort – som gründer og fjerde generasjons bedriftseigar i Distrikts-Noreg – når ein skal bli utsett for alle moglege reguleringar. Trine hadde eit veldig godt sitat då ho ønskte oss velkomen. Ho sa at i USA driv ein og innoverer, i Kina driv ein og kopierer, og i Noreg driv ein og regulerer.

Det burde ein eigentleg ta til seg: Skal verkeleg dette samfunnet plaga norsk næringsliv med regulering etter regulering? Statsråden hadde ein retorikk der han snakka om norske næringsaktørar som driv og pushar usunne varer på barn. Når Trine fortel om sitt samfunnsansvar i Lerum, seier ho at ho sponsar frivilligheit, sponsar turn, sponsar idrett, med å stilla Lerum-saft til disposisjon for barn og unge som driv med sunn aktivitet. Dette skal no bli forbode på Senterpartiet og Arbeidarpartiet si vakt. Trine skal ikkje få lov til å bruka av det litle overskotet ho har i bedrifta – etter at ein har forsynt seg med formuesskatt og alt mogleg anna som òg denne regjeringa ønskjer å ta frå Distrikts-Noreg – til å gje litt tilbake til lokalsamfunnet, som bedriftene vert ein del av.

Det er langt frå stortingssalen til Sogndal. Det er langt frå den politikken ein her ønskjer å innføra, til det verkelege liv. Det einaste ein rammar, er norsk næringsliv, som får nok ei regulering, nok ein vanske, mens dei internasjonale bedriftene slepp dette. Dei kan marknadsføra seg akkurat som dei vil på plattformar andre plassar. Dette rammar berre norsk næringsliv.

Eg synest me må slutta å vera så fiendtleg innstilte mot norsk næringsliv. Viss me legg på all regulering, som me driv med, eller som fleirtalet driv med... Framstegspartiet driv ikkje med det. Me ønskjer ein positiv næringspolitikk, me ønskjer at det skal vere like konkurransevilkår på formuesskatt. Kvifor skal ein som produserer saft og syltetøy i Noreg, stilla bak i 100-metersløpet i forhold til utanlandske konkurrentar som slepp formuesskatt, og så skal ein i tillegg ikkje få lov til å sponsa lokalsamfunnet.

Eg trur me kan seia klart og tydeleg til representanten frå Arbeidarpartiet som seier at folk vil dette: Folk vil ikkje dette. Folk vil ha ein sunn fornuft. Folk vil at det skal vera hjørnesteinsbedrifter som kan sponsa lokalsamfunnet. Difor er det lurt å stemma ned dette forslaget.

Erlend Svardal Bøe (H) [10:38:20]: Jeg var i mitt innlegg i sted veldig tydelig på at Høyre vil verne barn og unge bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke, men det handler om hvilke virkemidler vi benytter oss av.

Da vi satt i regjering sørget vi for at vi fikk en intensjonsavtale med dagligvarebransjen for å få ned innholdet av salt, sukker og mettet fett. Det er et samarbeid som nettopp handler om hvordan vi kan spille hverandre gode. Vi sørget for at vi fikk ned koffeininnholdet i energidrikker, noe vi vet er en utfordring, og vi sørget også for at vi fikk opprettet Matvarebransjens Faglige Utvalg. Det handler om hva slags virkemidler vi bruker.

Jeg hører at både representantene Bollestad og Vasvik tar opp det som jeg tok opp med tanke på høringssvaret til Norges idrettsforbund. Selvfølgelig skal man ta på alvor når de sier at de kan miste sponsorinntekter og inntekter fra salg, og at de er bekymret for at konsekvensene av det vil være at barn og unge får høyere deltakeravgift og ikke kan delta i idretten. Man skal ikke undergrave den utfordringen som Norges idrettsforbund løfter opp i sitt høringssvar til oss.

Og dette er jo mer offentlig byråkrati. Nå sitter vi og vedtar flere regler og reguleringer som må forvaltes, som igjen bidrar til at flere ansatte i det offentlige byråkratiet skal følge dette opp. Det er klart at det handler om grensen mellom det å sørge for å bidra til at vi oppnår intensjonen med dette, og hvordan vi bidrar til å hindre utviklingen av mer offentlig byråkrati i landet vårt.

Så er dette nok en diskriminering. Vi brukte mye av finansdebatten i forrige uke på å snakke om at formuesskatten på arbeidende kapital diskriminerer norsk og utenlandsk eierskap. Når jeg tar opp dette med statsråden, om hvordan man ser på dette med internasjonale aktører som fortsatt kan drive markedsføring på internasjonale plattformer, så undergraver man dette som en problemstilling, for det kan vi ikke gjøre noe med, det kan vi ikke regulere. Men det er jo nettopp det som er poenget. Hvis vi sørger for at vi bruker andre virkemidler enn å forby, kan vi enklere regulere dette og samarbeide med norsk næringsliv. Nå er jo konsekvensen at norske næringsaktører og andre aktører som spiller inn her, opplever en utfordring.

Jeg synes det er spesielt at Senterpartiet, som er så opptatt av distriktene, ikke tar ordet mer i denne debatten, når vi ser at noen av disse aktørene som melder tilbake, f.eks. Lerum i Sogndal, som bidrar til viktige distriktsarbeidsplasser, nå er bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for dem. Så ja, vi er nødt til å balansere hensynet til å verne barn og unge bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke, men i helsedebattene må vi samtidig klare å ha et næringslivsutgangspunkt for bedrifter og arbeidsplasser, for det er tross alt de som finansiere utgiftene vi har på helsebudsjettet vårt.

Helt til slutt: Jeg mener vi skal bidra til et sunt kosthold i hele befolkningen – selvfølgelig spesielt blant barn og unge, for de er mer sårbare, men også blant voksne som har utfordringer med inaktivitet, fedme, overvekt og annet.

Carl I. Hagen (FrP) [10:41:40]: Det har vært en interessant debatt å lytte til. Det er veldig klare fronter, selv om alle er enige om intensjonen: å beskytte barn og unge. Hvorfor skal man ikke beskytte oss eldre? Hvorfor skal det være begrenset til barn og unge – hvorfor skal man dele befolkningen inn på den måten? Det synes jeg er rart.

Men det er én bransje som jeg tror er fornøyd i dag, nemlig advokatbransjen. For her blir det mange artige saker. Hva er sunn mat, og hva er usunn mat? Det er ikke entydige begrep. Her er det betydelig uenighet, og det er mange forskjellige rapporter. Jeg husker fra min ungdomstid, da jeg solgte 40 000 tonn sukker i Norge – til det som nå er både useriøse og seriøse aktører. Så dette er en diskusjon som det blir mye advokatmat av. Da kan man gå til rettsapparatet, og stakkars de dommerne som, etter å ha hørt argumentene, skal avgjøre hva som er sunt, og hva som er usunt. Jeg går ut fra at det er lov til å reklamere for Coca-Cola Zero, men kanskje ikke for Coca-Cola Original. Det kan bli et artig spørsmål.

Så har jeg hørt at man nå deler inn aktørene, altså de som produserer varer og selger dem for å tjene penger og sysselsette mange ansatte, i de seriøse og useriøse. Er Nidar useriøs når de reklamerer ganske kraftig for sine sjokolader? Det neste spørsmålet er: Når er reklamen helt klar og entydig rettet mot barn og unge som målgruppe, og når er reklamen generell? Statsråden sa at det er greit med Stratos-reklame på T-banen. Er det da forbudt om man reklamerer for Stratos ved en barnehage eller barneskole? Så det blir mange vanskelige spørsmål, og alle kan ende opp i domstolene, som har mer enn nok å gjøre. For meg er det tydelig at det nesten ikke er noe grense for reguleringslyst og formynderskap hos sosialistene.

Truls Vasvik (A) [10:44:43]: For å begynne med det siste – jeg tenker det er rimelig åpenbart at å annonsere for Stratos i en barnehage er dumt, bare for å ha sagt det.

Jeg har egentlig aldri opplevd at unge tenker at dette er en frihetskamp, og friheten er å bli utsatt for reklame. Snarere tvert imot, jeg opplever at ungdommen gjør alt de kan for ikke å bli utsatt for reklame. Det viser også høringssvarene i denne saken. Det er et behov for ikke å bli utsatt for reklame over alt, og attpåtil for noe de vet ikke er sunt for dem.

Det framheves mange små bedrifter rundt om i landet vårt. Det har vi også i Vestfold. Vi har en sjokoladeaktør i Vestfold, som sier at dette er helt uproblematisk. Han har ikke noe behov for å rette reklamen mot barn og unge. Han vet at hans produkter, sjokolade, skal man ikke spise hver dag. Og han tenker at dette er helt uproblematisk, for de ser ingen grunn til å måtte rette reklamen mot barn.

Er det noe vi vet om det flotte næringslivet vårt, er det at de tilpasser seg lovene til enhver tid. Og er det én ting alle bedriftseiere sier til meg når jeg er på bedriftsbesøk, er det at vi trenger gode, solide regelverk som alle forholder seg til og som kan sanksjoneres hvis en ikke følger reglene. Det er poenget.

Vi vet at vi generelt spiser for mye usunn mat. Derfor må vi gjøre det vi kan uten for store inngrep i folks privatliv for at flest mulig spiser sunnest mulig. Dette er ikke et stort inngrep i folks privatliv. Det blir tydelige rammer for næringslivet.

Representanten Hoksrud prøver å latterliggjøre denne aldersgrensen – hva er forskjellen på 17 år og 18 år? Hva er forskjellen på 12 år og 13 år, som det er i dag? Det er litt rart at man sier at systemet i dag fungerer så ekstremt bra samtidig som de mener – min oppfatning av det Hoksrud sier – at vi får la alt flyte. Det finnes noen aktører i andre land som uansett kan komme i dialog med oss, derfor må vi la det skure og gå. Jeg mener det er feil holdning til dette.

Til representanten Njåstad, som skyver idretten foran seg: For det første er sponsing fortsatt lov. For det andre er det fascinerende å høre fra et parti, som vil ta bort enerettsmodellen til Norsk Tipping, som i fjor ga norsk idrett 3,7 mrd. kr, å sørge for disse små lokallagene som ikke er i den kategorien i det hele tatt.

Jeg vil bare avslutte med å si at det skal være helt klinkende klart at står valget mellom barn og unges helse satt opp mot markedskreftene, vil Arbeiderpartiet alltid stå på barn og unges side.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:47:35]: Den siste setningen fra Truls Vasvik stiller jeg meg bak. Kristelig Folkeparti vil også stille opp for barn og unge først og fremst.

Diskusjonen har her vært hvorfor barn og unge og ikke eldre? Eldre er viktige, de, men det er nå en gang slik at barn og unge har flere leveår foran seg enn vi som er eldre, har. Det betyr at det får mye større konsekvenser, påvirkning på barn og unge, enn det får for eldre. Derfor er dette rammeverket og lovverket viktig for Kristelig Folkeparti.

Jeg kommer også fra bygda. Det er ikke umulig for næringslivet å være med på å sponse lokalidretten med dette. Spørsmålet her gjelder direkte reklame til aldersgruppen under 18 år.

Jeg vet det har vært diskusjon i denne salen tidligere. Vi fikk en røykelov for noen år siden, og alle sa at ingen ville ha den. Og folk ville ikke ha den. Han som sto i bresjen for det, Dagfinn Høybråten, ble nesten jaget både av folk og medier. I dag blir han hyllet og heiet fram og takket hver eneste dag på gata. For dette handler om folks liv og helse. Da må vi tørre å ta slike beslutninger. Jeg tror at norsk næringsliv også i framtiden er opptatt av å ha en sunn arbeidsflokk. Dette handler om å gi folk mulighet til å leve et sunt liv.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:49:26]: Det er en interessant debatt, for jeg hører at opposisjonen, som stemmer imot dette forslaget, har de aller beste intensjoner. Alle er visst opptatt av folkehelse. Men hvorfor vil dere ikke gjøre noe, da? Jeg hører det blir satt opp en tidslinje om alt det fantastiske som har skjedd tilbake i tid. Men hvorfor snakker dere bare om fortiden? Hvorfor snakker vi ikke om framtiden?

Det er et faktum at vi har et tiltagende folkehelseproblem i Norge, som får store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Dette handler ikke om formynderstat. Dette handler ikke om at noen andre enn den enkelte i Norge skal ta egne valg, men det handler om følgende: Mener vi det er riktig at de som lager og selger mat og drikke som er usunn etter gitte terskelverdier, bl.a. sukkerinnhold, bl.a. fettinnhold, bl.a., saltinnhold, og som all forskning entydig viser har sine utfordringer, skal få lov til å pushe sine produkter på barn og unge? Det er dét dette handler om.

Jeg synes det med all respekt er litt hult å sitte og si at alle er enige om intensjonen, men det er mest behagelig å ikke gjøre noen ting med det, for noen kan bli litt fornærmet, eller det kan få litt konsekvenser. Ja, det kan få litt konsekvenser, for vi ønsker mindre markedsføring.

Det er mye misforståelser ute og går om den forskriften som nå har vært på høring. Jeg har selv besøkt Lerum, det er en fantastisk hjørnesteinsbedrift med langsiktige, flotte norske eiere som står på, som investerer, og som lager arbeidsplasser i Norge. Det vil selvfølgelig fortsatt være mulig at de kan sponse idrettsarrangementer med sin logo og med sitt firmanavn.

Når det gjelder utdeling av vareprøver, har jo MFU allerede beskrevet dette i bransjens egne retningslinjer: Vareprøver skal ikke deles ut uten samtykke fra foreldrene. Her har jo bransjen selv laget retningslinjer som vi synes er gode.

Dette forslaget har vært på høring. Der er det altså et stort flertall som slutter seg til at vi bør gjøre denne klargjøringen i lov, og det er også et stort flertall av høringsinstansene som støtter selve forskriften. Men det har kommet noen spørsmål, og dem tar vi selvfølgelig på stort alvor. Når den endelige forskriften blir fastsatt, vil vi naturligvis lytte til de aktørene som har meldt noe, også norske næringslivsaktører. De aller, aller fleste er seriøse, langsiktige aktører som tar samfunnsansvar. Problemet i dag er at de som ikke gjør det, får det ingen konsekvenser for, mens de norske som tar ansvar, opplever en konkurranseulempe, og det gjør vi nå noe med.

Bård Hoksrud (FrP) [10:52:48]: Det er spesielt å høre på statsråden, som sier at det er bred enighet om dette og alt mulig, og det er kanskje derfor NHO sender et langt brev på høring og er bekymret. Det er kanskje derfor Orkla sender et langt brev med bekymringer rundt hvordan man har tenkt å gjennomføre dette regelverket. Eller som statsråden sa i stad: Det er greit med reklame for Stratos på T-banen. Men det er jo ikke det som ligger her, for hvis den reklamen blir ansett for å rette seg mot ungdom, vil man jo få et overtredelsesgebyr.

Jeg skjønner jo at statsråden ikke vil ha den debatten her i Stortinget. Man ønsker å være hard i forskrift, og nå bare vedtar man en lov som gir regjeringen bred mulighet til bare å gjennomføre, for man vil ikke ha disse diskusjonene om konsekvensene. Og jeg synes det er ganske spesielt å høre på den talerstolen her, for når man sier useriøse aktører, innbefatter man også de norske aktørene, for det er jo de som vil få den største negative konsekvensen med det forslaget som ligger her. Det er Lerum, det er Nidar, det er Freia. Det er andre norske bedrifter som kommer til å få de største utfordringene med dette.

Det var altså sånn at statsministeren i 2012 la dette i skuffen fordi det var umulig å få til. Jeg tror det kommer til å bli kjempetrøblete nå også, og jeg er helt enig med representanten Hagen. Advokatbransjen kommer til å være kjempefornøyd med det dere holder på å rote til nå. Det er jo sånn det står her: honning, sjokoladepålegg, søte nøttebaserte pålegg og andre tilsvarende søte pålegg, syltetøy, prim, brunost med tilsatte sukkerarter eller søtstoffer. Alle produkter omfattes, og listen er lang. Jeg hadde ikke hatt tid, jeg måtte hatt i hvert fall tre–fire innlegg her hvis jeg skulle lest opp hele listen med konsekvensene for norske produsenters produkter.

Statsråden sier at Matbransjens faglige utvalg har sørget for å legge kriterier. Ja, i motsetning til sosialister og en del formynderpolitikere er Fremskrittspartiet opptatt av at vi skal bruke de mulighetene og bruke dem som faktisk jobber der, og som prøver å være opptatt av å finne gode løsninger som ivaretar nettopp det flere har vært inne på.

Jeg gruer meg, men jeg håper jo selvfølgelig at folket ikke vil ha den regjeringen som sitter nå, så jeg håper at vi får skiftet den neste høst, og da kan det hende vi kan få et spor hvor man klarer å ivareta barn og unge på en god måte, og hvor man også klarer å ivareta norsk næringsliv på en god måte.

Sandra Bruflot (H) [10:55:38]: Hvis det høres hult ut at noen er for folkehelse, men ikke for dette, er det kanskje fordi vi er ganske grunnleggende uenige om en del ting. Grensen for hva man kan gjøre i folkehelsens navn, er jo egentlig nesten ikke-eksisterende, hvis man bare vil. Veien til et visst sted er brolagt med gode intensjoner, men det betyr ikke at man alltid skal gjøre det likevel, og velferdsstaten er selvforsterkende. For hver eneste ting vi sier at staten skal ta ansvar for, flytter vi også ansvar fra enkeltpersoner, foreldre, bransjen og privatpersoner. Barn og unge har selvfølgelig et ekstra vern, og det har de også nå. Men nå er vi nesten over på å forby ting vi ikke liker, også for dem som ikke er barn, men som er eldre enn det.

Jeg synes det er veldig rart at man ikke engang klarer å forstå hva det er vi er mot. Det er ikke fordi man er mot folkehelse, det er ikke fordi man er mot at barn og unge skal ha et sunt, godt liv og ta gode valg. Poenget her er hva vi ønsker at staten skal gjøre, og hva andre skal få ansvar for, og det må også veies opp mot næringslivet når man ser at det kan få sånne utslag som det får i denne saken her.