Lene Westgaard-Halle (H) [10:04:09]: La meg få lov til å begynne med å takke for mange gode samtaler med komiteens medlemmer og med statsråden. Denne saken er kompleks og kan få betydelige konsekvenser for norsk næringsliv. Likevel er behovet for å styrke konkurransen i flere markeder med høy maktkonsentrasjon åpenbar. Å fremme sunn konkurranse gagner oss alle, ikke minst norske forbrukere.

Vi står jo ved inngangen til en tid hvor digitale markeder og kunstig intelligens vil utfordre vår forståelse av det samfunnet vi lever i, og markedene vi opererer i. Det er avgjørende at vi er forberedt på disse utfordringene.

Lovforslaget vi behandler i dag, gir Konkurransetilsynet utvidede fullmakter til å gripe inn i ulike bransjer – alle bransjer – der konkurransen begrenses. Det gir tilsynet mulighet til å fatte vedtak selv uten konkrete lovbrudd eller mistanke om brudd.

Dette er inspirert av britisk lovgivning, men i motsetning til i Storbritannia foreslås det her at Konkurransetilsynet alene skal beslutte om markedsetterforskning skal igangsettes, og hvilke tiltak som skal iverksettes. Dette er en særnorsk løsning som innebærer en betydelig maktforskyvning.

Intensjonen bak forslaget er god, og komiteen er samstemt i ønsket om å forhindre konkurranseproblemer før de blir skadelige. Forslaget kan bidra til å motvirke monopoldannelser og beskytte forbrukernes interesser.

Likevel vekker forslaget berettigede bekymringer. Regjeringen foreslår bl.a. å innføre forpliktende tiltak for å løse konkurranseproblemer uten å måtte sanksjonere direkte. Det inkluderer både strukturelle og adferdsmessige endringer. Strukturelle endringer kan f.eks. bety å dele opp store selskaper. Det har vi sett flere eksempler på i Storbritannia. Det er dog noe utfordrende, for dét har vært foreslått i Stortinget ved flere anledninger, men det har aldri fått flertall. Det har vært ganske langt unna å få flertall. Man vil således kunne hevde – iallfall i de sakene som er foreslått tidligere – at en strukturell endring på den måten som det legges opp til her, vil være mot Stortingets vilje. Den kompetansen blir nå likevel tillagt et tilsyn, uten at Stortinget vil kunne påvirke det som besluttes. Det er å flytte makt.

Gjennom høringsinnspillene ble det løftet noen viktige bekymringer. Flere instanser, bl.a. Finans Norge, Virke, NHO og Advokatforeningen, peker på risikoen for økt administrativ byrde for næringslivet. Små og store bedrifter kan rammes uforholdsmessig hardt dersom markedsetterforskningen medfører store kostnader eller usikkerhet. Der bør Konkurransetilsynet trå varsomt.

Det er også uttrykt bekymring for rettssikkerheten, og helt ærlig må jeg innrømme at jeg deler den, for hvilke kriterier er det som skal ligge til grunn for en etterforskning? Det vet vi ikke. Det framgår ikke av proposisjonen. Her må både Stortinget og hele det norske næringslivet gjette. Uklarheten rundt dette kan skape usikkerhet og svekke næringslivets tillit til tilsynets prosesser, og det ønsker vi selvfølgelig ikke. Konkurransetilsynet må derfor være transparent og etterrettelig i sin vurdering av hva som kvalifiserer til en undersøkelse.

En annen viktig innvending som vi skal være obs på, handler om forholdsmessigheten i tiltakene. Selv om intensjonen er å styrke konkurransen, kan forpliktende tiltak i praksis bli svært inngripende. De kan hemme virksomheter som opererer lovlig og konkurransedyktig.

Videre er det fortsatt uklart hvordan fullmaktene skal avgrenses. Høringsinnspillene peker på at Konkurransetilsynet må ha en balansert tilnærming, slik at vi ikke ender opp med en overregulering som kan gjøre mer skade enn nytte. Byrden norsk næringsliv bærer om dagen, er allerede ganske stor.

Vi står for overfor et vanskelig, men viktig veivalg. Vi må sikre at konkurransen fungerer godt, og vi må beskytte forbrukernes interesser, f.eks. mot skadelige monopoler. Samtidig må vi ivareta rettssikkerheten til norske bedrifter og skape rammer som gir næringslivet trygghet og forutsigbarhet.

Intensjonen bak forslaget er god. Vi har diskutert det ganske intenst i komiteen, og dersom dette forslaget og denne proposisjonen manøvreres åpent, ryddig og fornuftig av Konkurransetilsynet, kan det være positivt. Jeg skulle likevel gjerne sett at regjeringen gjorde jobben med å adressere og regulere de mange elementene som ikke er avklart i proposisjonen, men som vi har fått en rekke innspill på i løpet av behandlingen. Jeg skulle gjerne sett at vi kunne ta stilling til dem i Stortinget og ikke legge framtiden i norsk næringsliv i hendene på et tilsyn.

Rune Støstad (A) [10:09:14]: Norge står overfor utfordringer i flere markeder der konkurransen ikke fungerer som den skal. Dårlig konkurranse kan føre til høyere priser, mindre utvalg og svekket innovasjon. Det rammer både forbrukere og aktører som ønsker å etablere seg i markedet. Se bare til dagligvarebransjen, der tre store aktører kontrollerer alt. Derfor er innføringen av et markedsetterforskningsverktøy i konkurranseloven så viktig. Det verktøyet vil gi Konkurransetilsynet muligheten til å gripe inn i markeder med konkurranseproblemer selv om det ikke har skjedd brudd på loven. Det handler om å ta tak i strukturelle problemer før de eskalerer, og sikre at konkurransen fungerer til det beste for forbrukerne.

Hvorfor er verktøyet nødvendig? Jo, i dag har Konkurransetilsynet begrensede muligheter til å adressere markedsproblemer. De kan kun gripe inn når det kan påvises brudd på konkurranseloven, og slike prosesser tar ofte mange år. I mellomtiden opplever forbrukerne høyere priser og begrenset utvalg, mens nye aktører kan slite med å komme seg inn i markedet. Markedsetterforskningsverktøyet endrer på dette. Det gjør det mulig å iverksette tiltak raskere og mer målrettet, slik at konkurransen kan styrkes før problemene blir permanente.

Det er ikke bare teoretisk. Erfaringer fra Storbritannia viser at slike verktøy fungerer. I Storbritannia har konkurransemyndighetene spart forbrukerne for milliarder av kroner gjennom markedsetterforskningen, som har ført til konkrete forbedringer i konkurransen.

Verktøyet gir Konkurransetilsynet muligheten til å undersøke markeder der de mener det er sannsynlig at konkurransen er vesentlig svekket. Hvis de avdekker alvorlige problemer, kan de iverksette tiltak for å rette opp i situasjonen. Det er alltid basert på en grundig vurdering av hva som er nødvendig og forholdsmessig. Gode prosesser sikrer at tiltakene ikke går lenger enn nødvendig. Før en markedsetterforskning kan igangsettes, skal det gjennomføres en høring. Alle vedtak kan påklages til konkurranseklagenemnda. Det gir både rettssikkerhet og forutsigbarhet for næringslivet, samtidig som det sikrer at verktøyet brukes effektivt.

Markedsetterforskningsverktøyet er bransjenøytralt. Det betyr at det kan brukes i alle sektorer der konkurransen svikter, enten det gjelder dagligvarer, digitale plattformer eller andre markeder. Det er avgjørende i en tid der markedene blir stadig mer komplekse og grenseoverskridende. Erfaringer fra andre land viser at slike verktøy er nødvendige for å håndtere både kjente og nye utfordringer. Det handler om å sikre at vi har en konkurransepolitikk som er rustet for framtiden, og som setter forbrukeren i sentrum.

Dette handler om å stå på forbrukerens side. I en tid der mange opplever økte kostnader i hverdagen, må vi gjøre alt vi kan for å sikre at folk ikke betaler mer enn de skal. Lavere priser, bedre utvalg og sunn konkurranse er målet. Med dette verktøyet gir vi Konkurransetilsynet de nødvendige ressursene til å oppnå nettopp det. Markedsetterforskningsverktøyet er ikke bare et nytt verktøy. Det er en investering i rettferdige markeder for framtiden.

Det er synd at det ikke er et flertall for dette, eller at alle partier slutter seg til det. Det framstår noe uklart hva som egentlig er grunnen til at enkelte partier velger å stemme mot, når det er et verktøy som skal fremme god konkurranse.

Det blir hevdet at verktøyet er særnorsk. Ja, det er tilpasset norske forhold og norsk forvaltning, men hovedprinsippet og verktøyet i seg selv er likt det som er innført i Storbritannia, Danmark, Tyskland, Island og Færøyene, og som også vurderes innført i både Sverige, Nederland og Tsjekkia.

Vi lever i en tid der mange opplever økonomisk usikkerhet. Matvareprisene stiger, boliglånene blir dyrere, og hver eneste krone teller. Dette verktøyet er en del av en helhetlig strategi for å styrke konkurransen i Norge, og det handler om å være på lag med folk.

Per Olav Tyldum (Sp) [10:14:19]: Regjeringen legger fram for Stortinget et forslag om å endre konkurranseloven ved å innføre markedsetterforskning. Hensikten med lovforslaget er å gi Konkurransetilsynet flere verktøy enn de har i dag. Innføringen vil gi Konkurransetilsynet mulighet til å iverksette tiltak der tilsynet ser forhold som begrenser eller hindrer konkurranse.

Det er viktig å få på plass tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen. Med forslaget om å endre loven gis Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn ved mistanke om alvorlige konkurranseutfordringer hvor tilsynet etter dagens lovverk ikke har mulighet til å gjøre noe. I dag er det slik at Konkurransetilsynet ikke kan gripe inn mot problemer med mindre det er brudd på loven.

Den foreslåtte endringen består av to viktige deler. For det første skal den gi Konkurransetilsynet en mulighet til å sette i gang og gjennomføre markedsetterforskning i markeder med alvorlige konkurranseproblemer. For det andre skal den gi en mulighet for tilsynet til å gripe inn med avhjelpende tiltak for å forhindre, fjerne eller eliminere disse problemene.

Så er det slik at markedsetterforskningsverktøyet som foreslås, vil være et supplement til de eksisterende virkemidlene i konkurranseloven. Jeg vil videre understreke at tiltaket er en del av et større arbeid i regjeringens tipunktsplan. Det handler om å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen. Det er samtidig viktig å presisere at Konkurransetilsynet aktivt skal veilede og informere om hvilke utfordringer som kan være aktuelle for bruken av markedsetterforskningsverktøyet. Det vil også måtte hensyntas når retningslinjene skal utarbeides. Det skal bidra til god dialog med markedet og ikke minst virke forutsigbart, informativt og veiledende for markedsaktørene. Det er viktig.

Jeg vil også understreke at forslaget har fått stor oppmerksomhet gjennom bl.a. høring i regi av Nærings- og fiskeridepartementet. Det har resultert i noen justeringer av det opprinnelige forslaget. I tillegg er det fra komiteens høringer blitt lagt merke til at det var delte meninger blant aktørene som deltok. Tilbakemeldingene er viktige å ta med seg. Derfor ønsker jeg og Senterpartiet å poengtere viktigheten av at lovforslaget balanserer ulike hensyn på en god måte. Verktøyet skal kunne benyttes ved konkurranseproblemer, men samtidig balansere hensynet til rettssikkerhet og forutsigbarhet for næringslivet. I den anledning er det viktig for meg og Senterpartiet å presisere følgende: Vi står inne i en flertallsmerknad som understreker at primærprodusenter, det vil si organisasjoner som fiskesalgslag og landbrukssamvirker, skal være unntatt. Det er en presisering som kommer tydelig fram av komiteens merknader, og som slås fast i proposisjonen. Hensikten med forslaget er altså ikke «at Konkurransetilsynet skal kunne foreta markedsetterforskning og vedta avhjelpende tiltak for produksjon og omsetning som er regulert i lov, forskrift eller i avtale mellom staten og næringsorganisasjoner, og som dermed er unntatt fra forbudene i konkurranseloven». Derfor er det foreslått at markedsetterforskningen tas inn i unntaksbestemmelsen.

Geir Jørgensen (R) [10:18:20]: Den ideologien som sier at slipper man bare løs aktørene i markedet, og at de kan konkurrere mot hverandre, så blir det bedre for alle sammen, fungerer veldig bra i teorien og på papiret. Når vi kommer til praksisfeltet, ser vi at dette blir dårlig for både produsenter og kunder, når vi ser at aktørene i den kapitalistiske markedsøkonomien ikke ønsker konkurranse. De arbeider systematisk og målrettet for å skaffe seg selv en dominerende posisjon, en posisjon hvor de kan sitte og diktere betingelser for de leverandørene som de handler fra, og for de kundene som de skal selge til.

Tydeligst ser vi dette i dagligvarebransjen, hvor vi har en dysfunksjonell markedssituasjon, og hvor vi har tre store aktører. Vi må alle sammen ha mat, og vi har ikke noen særlig annen mulighet enn å benytte oss av de butikkene som allerede finnes, og som alle har en dominerende markedssituasjon, som EU sier i sine bestemmelser sier at de har. Dette gjelder Coop, dette gjelder NorgesGruppen, og dette gjelder Reitan-konsernet.

På den bakgrunn er vi i Rødt veldig glad for og vil berømme regjeringen for å legge fram dette lovforslaget som gir Konkurransetilsynet flere verktøy i sin verktøykasse. Vi skal ha det sånn at når det blir avdekket forhold som vesentlig begrenset konkurransen, så skal tiltakene komme, og tiltakene må komme med kraft. Dette er helt nødvendig at vi klarer å få til, og i så henseende er dette et veldig godt forslag.

Vi i Rødt har lagt inn et par ekstra forslag til dette. Det er jo utrolig når vi som samfunn bruker milliarder på å opprettholde matproduksjonen i hele landet. Det er egentlig en fin tanke at hvis vi putter noen midler inn til bøndene og matprodusentene, så skulle det vi bruker som samfunn så si følge produktet hele veien fram til kunden, slik at vi skulle ha fått billigere mat, men sånn er det jo ikke.

Vi har et hemmelighold, spesielt i dagligvarebransjen, som vi ikke kan ha. Vi mener at vi som samfunn har og skal ha lov til å kreve en oversikt over den faktiske innkjøpsprisen som dagligvarekjedene har på maten, og hva som ble den faktiske utsalgsprisen. Det er jo selvfølgelig ikke sånn at vi kan ha en løpende oversikt over det, på grunn av markedsforholdene, men jeg mener at vi som samfunn, etterskuddsvis og på årlig basis, burde ha mulighet til å gå inn og se på de midlene som vi som samfunn putter inn i norsk matvareproduksjon: Hvor havner de, og hvor havner profitten? Vi kjenner vel egentlig svaret: Profitten havner ikke hos sliteren på åker og eng, og det er begrenset hvor mye glede kundene har av de milliardene som vi i fellesskap har puttet inn. Profitten havner hos de aller rikeste, altså de som kontrollerer dagligvarebransjen.

Dette mener vi at vi skal ha innsyn i, sånn at vi kan få en mer presis politikk på området. Samtidig ser vi at disse kjedene har lukkede systemer for distribusjon. Vi mener at vi som samfunn burde kunne pålegge disse kjedene å ikke drive diskriminering av produsenter, men at vi så å si skal kunne åpne distribusjonsleddet på en annen måte enn det lukkede systemet som vi har i dag. Dette er to forslag som Rødt har kommet med her, og med det har jeg tatt opp Rødts forslag.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:22:56]: Venstre ser det som svært positivt at regjeringa har sett ned eit konkurranselovutval for å sjå heilskapleg på korleis vi kan få eit skjerpa konkurranseregelverk i Noreg, for ein velfungerande konkurranse er sunt både for næringslivet som skal stå i konkurransen, ikkje minst for moglegheita for nye og små aktørar til å kome opp og fram, og for kundar og forbrukarar på den andre sida.

Det er ingen tvil om at vi har marknader i Noreg i dag der konkurransen ikkje er god nok, og vi er nøydde til å sjå på skjerpa verkemiddel for å få dette til. Difor er eit konkurranselovutval, som ser på heilskapen i konkurranselovgjevinga, verkemidla og verktøya vi har i verktøyskuffa, ein særs god idé etter Venstre sitt syn.

Det vi derimot i den samanhengen synest er merkeleg, er at parallelt med dette, og i forkant av den utgreiinga, kjem regjeringa til Stortinget med ei eiga sak om å innføre dette såkalla marknadsetterforskingsverktøyet, i all hast før konkurranselovutvalet er i gang med sitt arbeid. Dette er eit vidtrekkjande verktøy, og eg vil særskilt be denne forsamlinga merke seg det grundige innspelet som har kom frå Advokatforeininga. Dei brukar veldig sterke ord frå ein juridisk ståstad om kva vi eigentleg gjer no med å hasteinnføre dette marknadsetterforskingsverktøyet, med ein argumentasjon frå statsråden og departementet si side som handlar om daglegvarebransjen, men som er eit breitt verktøy som rammar alle bransjar. Dette er å bruke breispektra penicillin i staden for å bruke smal penicillin retta mot den sjukdomen statsråden sjølv seier ho vil kurere, og det veit vi at vi skal vere særs forsiktige med i det lange løp.

Det er eit forslag som, etter Venstre sitt syn, ikkje har vore godt nok utgreidd. Det er eit svært inngripande verktøy. Det er eit verktøy som skal kunne brukast utan at det har skjedd konkrete lovbrot, utan at det ein gong er mistanke om brot, og det inneber ei kraftig maktforskyving over til eit tilsyn som skal sitje på alle sider av bordet, som skal både bestemme om ei slik etterforsking skal setjast i gang, og deretter sjølv følgje opp saka vidare. Det er ein modell som skil seg eksempelvis frå den engelske ordninga, der desse rollane er skilte.

Vidare merkar eg meg med ei viss interesse at Senterpartiet sin representant Tyldum er veldig oppteken av at dette verktøyet kjem til å vere viktig, og at det ikkje er så dramatisk som det vi i opposisjonen vil ha det til, men det er likevel ekstremt viktig at dei aktørane i marknaden som Senterpartiet har eit nærast forhold til, og som kanskje er den største monopolisten av dei alle, nemleg landbruket, ikkje må vere omfatta av ordninga. Det er ein viktige siger for Senterpartiet at dei har klart å få landbruket unnateke – som jo står for halvparten av verdien av det folk har i handlekorga – frå eit lovverk Senterpartiet elles meiner er heilt udramatisk å innføre for alle andre. Og det seier vel litt om at ein her innfører noko ein i realiteten er klar over har større konsekvensar enn ein kanskje seier når ein seier at dette er ramma godt inn, at det er heilt udramatisk, og at dette går heilt fint, trass i at dei aller fleste høyringsinnspela frå aktørane i den aktuelle marknaden innstendig ber om ein ting. Dei ber ikkje om at ein legg død ideen om eit marknadsetterforskingsverktøy her er no, men dei ber om at det blir sett i samanheng med den heilskaplege utgreiinga som no skal gjerast om konkurranselovgjevinga.

Heilt til slutt: Det er ein ting eg trur alle eg er i kontakt med ute i næringslivet i Noreg, små og store i alle bransjar, ber på sine kne om etter at landet i tre år har blitt styrt av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og deira støtteparti, Sosialistisk Venstreparti. Det er meir føreseielege vilkår – det å få slutt på at det blir pøst på med nye skattar frå venstre og frå alle kantar i eit rasande tempo med tilbakeverkande kraft, at det blir pøst på med nye lovar og reglar, med innleigeforbod eller nye verktøy, at ein kjem tilbake til det som har vore normalen i Noreg, nemleg at ein greier ut ei sak skikkeleg, høyrer på alle og så fattar avgjerd i ein føreseieleg prosess det er mogleg å forhalde seg til. Det har ikkje skjedd med etterforskingsverktøyet – det er svært uheldig.

Rasmus Hansson (MDG) [10:28:15]: Det er dyrtid, og norsk næringsliv trenger omstilling. En av drivkreftene som må sørge for å løse de utfordringene, er konkurranse i næringslivet. Nå gjør teknologi og informasjonsbehandling markedene stadig mer komplekse, og det åpner for stadig nye måter for aktørene i næringslivet å styre konkurransen på. Ikke minst blir de digitale markedene som nå vokser fram, svært vanskelig å få tilstrekkelig innsyn i. Mye av akkurat det problemet må løses internasjonalt, men det er også viktig at verktøykassen til det nasjonale konkurransetilsynet oppgraderes så godt som overhodet mulig.

Derfor mener heldigvis alle i komiteen at Konkurransetilsynet trenger bedre verktøy. Dagens verktøy er for svake, og de kan vise seg å bli enda svakere i en ganske nær framtid.

Det forslaget regjeringen har lagt fram, leverer et sånt verktøy ved å innføre markedsetterforskning i konkurranseloven, og det gjør de sektornøytralt. Det gjelder alle markeder, med noen unntak. Det er for så vidt interessant med representanten Bjørlos kommentar om de markedene som unntas, som man kanskje på sikt skal se litt nærmere på i et konkurranseperspektiv. Det er vi ikke helt uenig i.

Dette er en type mekanisme som flere land har satt opp, av akkurat samme grunn som vi nå vedtar en sånn mekanisme her i Stortinget, og resultatet har flere steder vært dokumentert godt for forbrukerne og for markedet. Dessuten har vi i den særnorske situasjonen de tre digre kjedene som dominerer dagligvarehandelen, hvor vi bl.a. ser at dagligvarepriser stiger, til dels av grunner som ikke er helt klare, samtidig som det produseres svære overskudd til eierne. I en sånn situasjon er det åpenbart et ekstra stort behov for at Konkurransetilsynet får tilstrekkelig effektive redskaper.

Så mener mindretallet og flere høringsinstanser at det verktøyet som nå blir vedtatt, er for dårlig utredet. Derfor foreslår de at tiltaket utredes av utvalget som regjeringen har oppnevnt for å se på konkurranseloven, og forslaget går ut på at dette skal gjøres innen 2025.

Vi har ikke fulgt opp det forslaget fordi vi ikke tror det er nødvendig, og vi er litt tvilende til at en sånn utredning vil kunne leveres så fort. Det er spekulativt fra begge sider. Vi lander på at dette er et forslag vi støtter.

Det er selvfølgelig legitimt at næringslivets representanter er skeptiske til at Konkurransetilsynet får mer anledning til å gå inn i bedrifter og til å vedta inngripende tiltak. Det er også riktig at den norske modellen kan se mer inngripende ut enn den britiske f.eks., som det ofte sammenlignes med, fordi de fatter beslutninger via et uavhengig råd, men det er en måte å gjøre ting på som vi ikke har noen modell eller tradisjon for i Norge. Det systemet som vedtas i dag, er i og for seg helt i tråd med vanlig norsk modell.

Det er ikke nødvendigvis negativt i seg selv at bransjen synes det er litt nifst at et tilsyn får ekstra skarpe redskap. Det kan være en indikasjon på at man er omtrent der man skal være. Miljøpartiet De Grønne tar selvfølgelig innvendingene på alvor, og som representanten Westgaard-Halle pekte på, har det vært mange gode samtaler og diskusjoner i akkurat denne saken, hvor vi til slutt lander på å støtte forslaget, fordi vi mener at dette redskapet trengs nå. Det er lagt inn tilstrekkelige begrensninger. Tiltakene skal være forholdsmessige. Uheldige følger av tiltakene skal tas med i betraktning. Konkurransetilsynet må gjennomføre høring av utkast til beslutning om å iverksette etterforskning, slik at aktørene kan påvirke beslutningen. Jeg tror – og vi tror – at det vil eksponere Konkurransetilsynets praksis med dette verktøyet på en måte som vil gi godt grunnlag for å justere seg inn på et akseptabelt nivå.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:33:38]: Jeg vil også starte med å takke både for samtaler og for arbeid som har vært gjort i komiteen. Det virker på meg som man har undersøkt og vurdert dette nøye, noe som er viktig.

Dette er et forslag som kommer fordi vi er opptatt av folk – vi er opptatt av forbrukere. Dårlig konkurranse fører til økte priser og mindre utvalg. Det kan også føre til at bedriftene blir mindre effektive og innovative. En aktiv konkurransepolitikk som legger til rette for god konkurranse, er sentralt for at vi skal ha velfungerende markeder, som igjen bidrar til utvikling, innovasjon, effektivitet og lavere priser. Det igjen er avgjørende for å gi forbrukerne lavere pris og utvalg. Det er denne regjeringen veldig opptatt av, ikke minst i den dyrtiden som vi lever i nå.

Konkurransetilsynet trenger verktøy for å kunne føre effektivt tilsyn med konkurransen, også når samfunnet endrer seg. Det har de kun delvis nå. Det er behov for å oppdatere Konkurransetilsynets verktøykasse med virkemidler som gjør tilsynet i stand til å møte nye konkurranseutfordringer på en god måte.

Innføringen av dette verktøyet gjør det mulig for Konkurransetilsynet å gjennomføre målrettede undersøkelser i markedet når det er mistanke – og jeg legger trykk på det: mistanke – om alvorlige konkurranseproblemer. Dersom tilsynet får bekreftet at det er konkurranseproblemer, kan de vedta tiltak for å rette opp i det. Det vil tilsynet kunne gjøre selv om det ikke er noe brudd på konkurranseloven. Det er viktig, siden konkurranseproblemer altså kan oppstå selv om konkurranseloven ikke er brutt.

Markedsetterforskning vil derfor være et nytt virkemiddel, som sammen med andre verktøy blir en kraftfull verktøykasse. Erfaringene fra Storbritannia viser det er store gevinster knyttet til markedsetterforskning. Britiske konkurransemyndigheter har estimert besparelse på 839,5 mill. pund i perioden 2017–2020 som følge av markedsetterforskning.

Dette forslaget vekker naturlig nok et stort engasjement, og en rekke aktører har kommet med innspill i høring og gitt innspill direkte til komiteen. Det er jeg glad for. Det er viktig at vi har en diskusjon om virkemidlene i konkurransepolitikken, og jeg har forståelse for at markedsetterforskning kan virke inngripende, men det er også nødvendig. Det er viktig å understreke at når Konkurransetilsynet gjennomfører markedsetterforskning, skal det være gode prosesser med de berørte aktørene. Tiltakene skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å rette opp i konkurranseproblemene, og de kan ikke iverksettes før vedtaket er endelig. Et vedtak kan også påklages til konkurranseklagenemnda.

Erfaringene fra konkurransepolitikken de siste 20 årene og utviklingen av markeder som er stadig mer digitale, grenseoverskridende og komplekse, viser at også virkemidlene må utvikle seg. Jeg mener vi har truffet den riktige balansen mellom hensynet til rettssikkerhet og forutsigbarhet, samtidig som vi har et konkurranseregelverk som sørger for god konkurranse og effektiv ressursbruk til beste for næringslivet.

Vi lever altså i en tid hvor svært mange folk opplever usikkerhet rundt sin egen økonomi. I urolige tider er det desto viktigere å sikre at folk ikke betaler mer enn de skal, enten det er for dagligvarer, elektronikk eller bolig, og vi er opptatt av å gjøre det som trengs for å beskytte konkurransen nå og i framtiden. Da holder det ikke bare å prate, vi må også gjøre noe, vi må handle. Derfor har regjeringen tatt mange grep for å styrke konkurransen i ulike markeder, men også for å styrke konkurransen generelt. Det har vi bl.a. gjort gjennom økte bevilgninger til Konkurransetilsynet, og vi gjør det med denne lovendringen.

Lene Westgaard-Halle (H) [10:49:59]: I dag burde egentlig statsråden få en premie. Av alle spørsmålene hun fikk i dag, klarte hun faktisk å svare på null. Ikke ett av spørsmålene ble svart på – men vi kan sende dem skriftlig, så blir det sikkert litt enklere.

Representanten fra Arbeiderpartiet mente tidligere i debatten i dag at det var noe uklart hvorfor Høyre ikke ville støtte forslaget deres. Det er ikke så veldig ofte jeg blir beskyldt for å være utydelig, så la meg få lov til å være tydelig: Det er dårlig utredet. Det er faglig mangelfullt. Det utfordrer helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det flytter makt fra denne salen over til et tilsyn. Det innføres med en påstand om at det skal ta tak i dagligvarebransjen, men er bransjenøytralt og skal ikke brukes spesifikt mot dagligvarebransjen, selv om representantene fra regjeringspartiene åpenbart tror det.

Derfor bør dette utredes bedre. Det bør ses på i sammenheng med den helhetlige utredningen av konkurranseloven som nå pågår parallelt. Jeg må innrømme at det var friskt at regjeringen da de lanserte dette, satte ned det lovutvalget samme dag – litt langt ned i bunken, sånn at vi ikke skulle legge merke til det, antar jeg. Det er helt ulogisk å hasteinnføre dette når man har nedsatt et utvalg som skal lage en NOU som ser på hele konkurranseloven, men så sier regjeringen at akkurat dette, som det er masse usikkerhet rundt, det gidder vi ikke å utrede.

Derfor foreslår vi, kjære alle sammen fra Arbeiderpartiet, at vi ser på hele loven helhetlig, samlet. Derfor har vi et eget forslag som understreker akkurat dette i dag, og så håper jeg at jeg var tydelig nok for representanten fra Arbeiderpartiet nå.

Tobias Hangaard Linge (A) [10:51:55]: Vi legger bak oss en tid som definitivt har vært krevende for husholdninger rundt omkring i landet vårt. Økte priser på varer og tjenester som vi alle trenger i hverdagen, har lagt et større press på personøkonomien vår, mer enn på mange år. Som følge av det har det blitt et naturlig større fokus på konkurransesituasjonen i ulike bransjer.

Det er bra at det er et søkelys på usunn konkurranse i Norge. I bransjer med liten grad av konkurranse ser vi ofte mangel på innovasjon, mindre mangfold blant bedriftene og ikke minst dyrere varer for oss forbrukere. I Norge har vi i dag et godt regelverk for å hindre usunn konkurranse, både når det gjelder å hindre ulovlig samarbeid, og når det gjelder overdreven markedsmakt i forbindelse med sammenslåing og oppkjøp. Gode regelverk kan imidlertid bli enda bedre.

Jeg må si det er litt påfallende å høre representantene fra både Høyre og Venstre være på talerstolen i dag og snakke om dette forslaget, for det er ikke mer enn snaut to år siden vi var her, hvor de samme partiene var så utålmodig som det går an å bli på at regjeringen måtte innføre tiltak for å hindre dårlig konkurranse og for mer rettferdige priser for forbrukerne. Nå mener altså de samme partiene at arbeidet har gått for fort. Det er påfallende at når forslaget ligger på bordet, velger de å stå igjen på perrongen.

Med de nye reglene er det nettopp konkurransesituasjonen i ulike bransjer som kan tas. Det nevnes her dagligvarebransjen. Selvfølgelig kan dette verktøyet brukes på dagligvarebransjen, men det er jo helt meningsløst å lage et verktøy som kun er rettet mot én bransje, når man først lager et markedsetterforskningsverktøy. Det må kunne brukes på alle bransjer og ikke bare én bransje. Det er viktig at Konkurransetilsynet får videre fullmakter når det gjelder å hindre dårlig konkurranse. Én ting er når det skjer lovbrudd – klare lovbrudd. En annen ting er når det er usunn konkurranse, som det f.eks. er i dagligvarebransjen, eller i andre bransjer som har lignende dynamikker som det. Da mener jeg det er riktig å innføre et sånt tiltak.

Det er ikke sånn at tilsynet i dag ikke har fullmakter. Det er tilsynet som har muligheten til å stoppe sammenslåinger og oppkjøp av selskaper dersom det blir svekket konkurranse. At tilsynet her får muligheten til etter eget initiativ å gjennomføre etterforskninger i bransjer der de mener at det er for dårlig konkurranse, mener vi er på sin plass.

Til syvende og sist vil dette gagne forbrukeren. Det er vi som kommer til å oppleve at markedssituasjonen vil føre til at varer og tjenester får en rettferdig prising, og ikke minst vil det føre til at vi kan kjøpe innovative og gode produkter når vi er i butikken.

Rune Støstad (A) [10:55:04]: Vi har nå en gyllen anledning til å styrke konkurransen i Norge, redusere priser og gi forbrukerne en reell fordel. Jeg merker meg at både Venstre og Høyre i salen prater varmt for at vi trenger flere verktøy, men de stemmer altså imot. Det framstår for meg fortsatt underlig, også etter å ha hørt debatten.

Jeg må få lov til å kommentere påstander fra både Venstre og Høyre. Det kommer påstander om at dette er hasteinnført, dårlig utredet, og at en pøser på med regler. Med all respekt å melde: Dette stemmer jo ikke. Saken er godt utredet, verktøyet er utformet med klare rammer, høringsfrister er forlenget, vedtak kan påklages, og tiltak skal være forholdsmessige. Hva er mer usikkert enn dagens system, der Konkurransetilsynet kun kan handle etter at lovbrudd er påvist, noe som kan ta mange år?

Forslaget er godt utredet. Det er en bra sak. De påstandene som er fremmet i debatten her om at reglene også er uklare, stemmer heller ikke. Det er klare rammer for når og hvordan Konkurransetilsynet kan bruke verktøyet. Høringer før igangsetting og klagemuligheter til konkurranseklagenemnda ivaretar både rettssikkerhet og forutsigbarhet.

Det er synd at både Høyre og Venstre bidrar til å spre usikkerhet rundt verktøyet og utredningen. Verktøyet er utformet med veldig klare rammer. Dagens debatt handler om hvem vi står på lag med. Vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet står på lag med folk og tar kampen for rettferdige priser, bedre utvalg og en sunnere konkurranse. Det gjør vi sammen med de andre partiene som stemmer for, slik at vi får vedtatt forslaget, og det er positivt for forbrukeren.

Lene Westgaard-Halle (H) [10:57:52]: Det blir ikke bra utredet bare fordi man sier at det er det, og gjentar det veldig mange ganger fra talerstolen. Man må jo lese utredningen. Noe av det som var aller mest utfordrende da vi hadde høring, noe av det vi fikk skarpest tilbakemelding om, var at det var en rekke områder som ikke var utredet, og at det var få elementer som var tatt tak i.

Representanten fra Arbeiderpartiet hevder at det er klare rammer for når og hvordan Konkurransetilsynet kan gripe inn. Det er feil. Det er en av de aller største utfordringene med denne proposisjonen. Det står i proposisjonen at det ikke er klare rammer for verken når eller hvordan man kan gripe inn, og det er en av de utfordringene som gjør at vi ønsker at dette skal ses på helhetlig, sammen med resten av konkurranseloven.

Og den tar ikke vare på rettssikkerheten til aktørene som etterforskes. Det er en grunn til at Advokatforeningen er så tydelig som den er. Jeg har vært politiker i 30 år, og jeg har aldri noen gang opplevd Advokatforeningen være så tydelig som den er i denne saken, og som den var i denne høringen, og det mener jeg vi bør lytte til.

Det er ikke forutsigbart for næringen, og vi vet ikke konsekvensene av denne typen etterforskning, fordi det er ingen andre land i verden som har innført det på den måten vi gjør i dag. Det de har i Storbritannia, er et helt annet system. Der har de et konkurransetilsyn som ikke er direktørstyrt, så det vil si at man har både et råd og en leder som må være enige, og man har det de kaller et tribunal som man kan anke til. Det innfører ikke vi i dag, så rettssikkerheten er ikke ivaretatt på tilstrekkelig vis.

Og så sier representanten fra Arbeiderpartiet at det handler om hvem man står på lag med. Regjeringen står i hvert fall ikke på lag med næringslivet, det er helt tydelig. NHO var kjempetydelig i denne saken, Virke var veldig tydelig i denne saken, Advokatforeningen var tydelig, Finans Norge var tydelig, alle bortsett fra Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet selv var svært tydelige i høringen og i høringsinnspillene sine. Stortinget velger i dag å ikke lytte til noen av dem. Det mener jeg er alvorlig, og det beklager jeg på det sterkeste.

Statsråd Cecilie Myrseth [11:00:12]: Det er viktig for meg når man kommer med påstander om at rettssikkerheten ikke er ivaretatt, å være veldig tydelig på det: Det er den. Vi har et klageregelverk her som man selvfølgelig kan ta i bruk. Både kan man klage på vedtaket, og det kan ikke iverksettes tiltak før en eventuell klagebehandling er ferdig. Man har også et rettssystem i Norge som fungerer.

Til påstanden om at dette ikke er godt nok utredet, at man burde se det i forbindelse med en annen utredning i et lovutvalg: Det er jo ikke nødvendig. Denne saken har vært på høring i flere runder. Derfor har vi også gjort vesentlige endringer i det som nå ligger på bordet, fordi vi har lyttet til de innspillene som har kommet. Så er det samtidig forståelig at de aktørene som vil kunne bli påvirket av en sånn type verktøy og lov, reagerer på det og er uenige i det, og at man også gir uttrykk for det til Stortinget gjennom en høring. Det er også en del av demokratiet, at man sier fra om hva man er uenig i.

Så spørsmålet er: Hva er det som mangler i dette forslaget for at det skulle være godt nok utredet? Det er utredet, og det kommer nå på plass, og jeg er veldig glad for at et flertall i denne salen er på lag med dem som dette verktøyet faktisk skal bidra for. Det er for forbrukerne. Det skal sikre at vi får riktige priser, utvalg, og at vi får opp konkurransen i dagligvarebransjen og andre bransjer hvor det er nødvendig. Det kommer denne regjeringen til å fortsette å jobbe kontinuerlig med, for dette er ikke noe som endrer seg over natten ved å gjøre ett tiltak. Det trengs mange tiltak for å sikre forbrukerne oppi dette, og det kommer vi til å jobbe med videre også.