Presidenten [16:22:22 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Turid Kristensen (H) [16:23:02 ] (ordfører for saken): Jeg
vil også starte med å takke komiteen for godt samarbeid. Denne saken
handler om likestilling for foreldre som lever i ekteskap med en
av samme kjønn, som for foreldre som lever i ulikkjønnede ekteskap.
Jeg opplever at det er ganske bred enighet
i komiteen om at dette er et spørsmål det er viktig å se på, og
at det er argumenter både for og imot. De fleste peker også på at
man ønsker å se dette i en litt større sammenheng. De forskjellige
partiene vil sikkert redegjøre mer for sitt syn etter hvert, så
jeg går nå over til å redegjøre for hva Høyre mener i denne saken.
Jeg vil gjerne fortsette med å gi honnør til
Venstre, som løfter dette spørsmålet og etablerer en diskusjon om
hvordan vi kan sikre at alle foreldre har mulighet til å være forelder
for sitt barn. Det handler ikke bare om hensynet til foreldrene.
Det er minst like viktig hva dette innebærer for barna, og det bør
være uavhengig av hva slags familie man vokser opp i, om man har
foreldre av samme kjønn eller ulike kjønn – man bør ha de samme rettighetene.
For meg framstår det som helt åpenbart at det
er like viktig å sikre alle barn de samme trygge rammer, både sosialt,
økonomisk og juridisk, enten de er født inn i et likekjønnet ekteskap
eller et ulikkjønnet ekteskap. Konsekvensene av loven, som den er
nå, kan være alvorlig for både foreldre og barn, f.eks. at foreldre
og barn ikke har mulighet til å få like god tilknytning i starten
av livet, og også at de kan risikere å miste kontakt ved et eventuelt
samlivsbrudd.
Det er også utfordringer av både økonomisk
og helsemessig karakter. Nå regner jeg med at forslagsstillerne kommer
til å komme litt mer inn på disse alvorlige konsekvensene senere
i debatten, så jeg skal nøye meg med å slå fast at dette er utfordringer
som vi bare er nødt til å ta på alvor.
Forslagsstillerne viser i representantforslaget
til en rekke forhold hvor de argumenter som brukes mot å gjøre pater
est-regelen kjønnsnøytral, i stor grad egentlig kan brukes for alle.
Jeg har derfor en viss forståelse for at forslagsstillerne opplever
at det er en diskriminering i forhold til den pater est-regelen
vi har i dag.
Når Høyre likevel ikke stemmer for forslaget
slik det ligger, er det fordi vi mener at det er behov for en grundigere
vurdering av sidene i denne saken, og også fordi vi mener at det
kan være en fordel å se den i sammenheng med den nye barneloven.
Vi har merket oss at barnelovutvalget sier
at det er et viktig verdimessig utgangspunkt så langt som mulig
å likestille foreldrepar av samme kjønn med foreldrepar av motsatt
kjønn, og også barna i disse forholdene. Når de allikevel ikke har
valgt å anbefale å gjøre om pater est-regelen, er det både fordi
det ikke har ligget i deres mandat, men også fordi de har hatt for
dårlig tid og ikke hatt de ressursene som skal til. De har også
pekt på at de har manglet den kompetansen de mener har vært nødvendig,
ikke minst når det gjelder medisinske forhold og bioteknologi.
Vi fremmer derfor i dag heller et forslag om
at regjeringen skal på dette, og jeg tar opp det forslaget som Høyre
står bak.
Presidenten [16:26:10 ]: Da har representanten
Turid Kristensen tatt opp det forslaget hun refererte til.
Audun Hammer Hovda (SV) [16:26:27 ] : Dette er et veldig viktig
representantforslag, som SV stiller seg bak. Det er fordi det handler
om noe så grunnleggende som retten til å være forelder til eget
barn. Dette gjelder først og fremst forhold hvor det er en mor og
en medmor, hvor mor har født barnet. Dette er en situasjon som gjelder
veldig få, men som er ekstremt viktig for dem det gjelder. Å få
avslag på retten til å være forelder til eget barn er veldig alvorlig,
av praktiske hensyn, men også med hensyn til muligheten til å ha
en god relasjon til barnet. Spesielt ved skilsmisse vil det være
et stort problem å ikke være juridisk forelder til det som har vært
ditt eget barn, de facto gjennom hele barnets oppvekst.
Vi merker oss at barnelovutvalget i stor grad
argumenterer mot seg selv når de ikke går inn for å gjøre pater
est-regelen kjønnsnøytral, fordi, som representanten fra Høyre har
nevnt, de viktigste argumentene i stor grad også er gjeldende for
heterofile par.
Derfor fremmer vi, sammen med Venstre, et forslag om
å gjøre pater est-regelen kjønnsnøytral. Det mener vi er et forslag
som er veldig viktig for de foreldrene det gjelder, og som det har
veldig stor effekt for.
Jeg tar opp forslagene SV har sammen med Venstre.
Presidenten [16:28:25 ]: Representanten
Audun Hammer Hovda har tatt opp de forslagene han refererte til.
Grunde Almeland (V) [16:28:45 ] (komiteens leder): Vi behandler
nå noe så basalt som å sikre alle foreldre muligheten til å være
foreldre til sitt eget barn. Det burde være en selvfølge, spesielt
fordi det åpenbart er til barnets beste. Imidlertid er dagens regelverk
til hinder for dette, og det til tross for at vi egentlig er helt
enige om dette så lenge det gjelder heterofile par. Da er det etter
Venstres mening både diskriminerende og svakt begrunnet at vi ser
ut til å få nedstemt dette forslaget, når det heller ikke er spesielt
problematisk rent lovteknisk å endre dette. Igjen koker det ned
til politisk vilje.
Hva er så problemet vi ønsker å løse? Problemet
er at dagens regelverk har alvorlige og langvarige konsekvenser
for foreldre i likekjønnede ekteskap og deres barn. Det gjelder
med hensyn til både å etablere tilknytning til barnet i barnets
første leveår, muligheten for å opprettholde kontakt etter samlivsbrudd,
og økonomiske og helsemessige forhold eller forhold av praktisk
art.
For eksempel vil en forelder som ikke er juridisk
forelder, ikke få tilgang til barnets helseinformasjon på helsenorge.no.
Dette innebærer bl.a. at denne forelderen ikke får tilgang til barnets
legetimer, og at forelderen ikke kan hente reseptbelagt medisin
til barnet på apoteket. Forelderen kan ikke søke om pass eller ID-kort
til barnet sitt, og foreldrene kan heller ikke opprette en livsforsikring
som tilgodeser barnet ved foreldrenes bortgang.
I tillegg vil en forelder som har fått avslag
på søknad om å være juridisk forelder til sitt barn, ikke få rett
til å ta ut foreldrepermisjon for barnet hen er de facto forelder til.
Det er spesielt problematisk all den tid all forskning viser at
det første leveåret er sentralt for å sikre barnet solid tilknytning
til begge foreldre, og startskuddet for en relasjon mellom foreldre
og barn som skal vare livet ut.
Jeg er glad for at Høyre i innstillingen understreker at
behovet for trygge juridiske og sosiale rammer rundt alle barn må
tillegges avgjørende vekt. Det er hele poenget med vårt forslag.
Som representanten selv sa, støtter ikke Høyre Venstres forslag
i dag, men de går i hvert fall lenger i riktig retning enn det stortingsflertallet
ser ut til å ville, ved at de fremmer et eget forslag der de ber
regjeringen om å utrede nettopp dette. Det er et forslag Venstre
selvsagt subsidiært vil støtte.
Til slutt vil jeg også vise til Likestillings-
og diskrimineringsombudets høringsinnspill, hvor de gir sin støtte til
Venstres forslag, og hvor de helt utvetydig påpeker at likekjønnede
foreldre ikke har det samme rettslige rammeverket for foreldreskap
som ulikkjønnede foreldre. Det har vi fortsatt mulighet til å rette
opp innen avstemningen på torsdag.
Statsråd Kjersti Toppe [16:31:53 ] : Representantforslaget
handlar om korleis foreldreskap skal verta etablert i familiar der
foreldra har same kjønn. Det kan gjerast på ulike vis, og representantane
føreslår å endre pater est-regelen på ein sånn måte at regelen vert
kjønnsnøytral.
Barne- og familiedepartementet jobbar no med
ein lovproposisjon med forslag til ny barnelov. Eg tar sikte på
å leggja han fram for Stortinget våren 2025.
I lovarbeidet i departementet vert det tatt
utgangspunkt i barnelovutvalet si utgreiing med forslag til ny barnelov
i NOU 2020: 14. Utvalet har hatt som målsetjing at barnelova skal
gi moglegheit for rask og effektiv etablering av foreldreskap med
særleg vekt på behovet barn har for tidleg tilknyting til to juridiske
foreldre. Utvalet legg òg vekt på at det er bra for barn at foreldreskapar
er stabile, og det har vore viktig for utvalet å likestilla fedrar
og medmødrer i større grad enn i dag.
Barnelovutvalet har føreslått at farskap og
medmorskap som byggjer på assistert befruktning, skal verta etablerte
på same måte ved at det er samtykke til den assistert befruktninga
som skal vera grunnlaget for etablering av foreldreskapen. Utvalet
har ikkje gått inn for å utvida pater est-regelen, som det vert
føreslått i representantforslaget. Dersom pater est-regelen òg skal
gjelda for kvinnelege par, vil ikkje regelen vera i tråd med vilkåra
i bioteknologilova om assistert befruktning som vi har i dag, og
utvalet peiker på fleire moglege konsekvensar av ei sånn lovendring.
Etter synet til utvalet er den viktigaste grunnen til å halda fast
på dei gjeldande vilkåra for medmorskap at føresegnene i lova sikkert ikkje
fører til konflikt i foreldreskapen, mellom medmor og sædgivar.
Men dette er noko som vi kjem tilbake til.
Eg merkjer meg at fleirtalet i innstillinga
går inn for ei samla drøfting av desse spørsmåla omkring etablering
av foreldreskap, og at det kan gjerast ved behandling av forslag
til ny barnelov i Stortinget. Vurderingane våre rundt desse forholda
vil jo gå fram av den lovproposisjonen som vi da legg fram, og eg
ser fram til at vi da kan ha ein samla debatt om temaa morskap,
farskap og medmorskap, og at vi får ei god drøfting av det da.
Turid Kristensen (H) [16:34:49 ] : Jeg er glad for å høre at
statsråden her gjentar at dette er noe departementet og regjeringen
vil se nærmere på i forbindelse med den varslede nye barneloven.
Jeg har likevel lyst til å spørre statsråden litt om arbeidet fram
mot det, for i forslaget som vi fremmer her i dag, om å utrede nettopp dette
spørsmålet nærmere, legger vi også vekt på at man må se dette i
sammenheng med relevant regelverk, som f.eks. bioteknologiloven.
Det handler også om det utvalget selv har pekt på, når de sier at
ideelt sett burde man nok ha gått inn for dette, men de har manglet
både tid, ressurser og kompetanse.
Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hvordan
vil statsråden nå jobbe med dette for å sørge for at man får den
kunnskapen som barnelovutvalget ikke følte at man kunne legge til
grunn? Statsråden peker jo på at man i mye legger barnelovutvalgets
vurderinger til grunn for det arbeidet som skal gjøres. Vil man
innhente noe ekstra, og hvordan vil man i så fall få implementert dette
i den samme behandlingen?
Statsråd Kjersti Toppe [16:35:55 ] : Barnelovutvalet hadde
denne vurderinga, som eg òg refererte til, men forslaget frå utvalet
har vore på høyring, og det har kome inn ulike høyringsuttaler òg
til dette forslaget som ligg til grunn for den vidare behandlinga
i departementet.
Dette er ei veldig viktig sak. Eg tenkjer jo
at forslaget frå Høgre, som ikkje får fleirtal, ligg til grunn i
det arbeidet vi gjer. Sjølvsagt er dette ei heilt sentral problemstilling,
og vi veit det er ulike vurderingar. Òg høyringane tilsa det. Men
så er det er litt komplisert og mange omsyn. Det er lover, det er
rammer rundt det.
Eg kan iallfall seia at vi ser på dette på
ein veldig grundig måte, og så vil vi koma med eit forslag i lova
som vi legg fram.
Turid Kristensen (H) [16:37:03 ] : Jeg takker for svaret. Det
gjør meg litt roligere med tanke på den videre behandlingen. Jeg
er likevel fremdeles litt bekymret for hvordan man skal klare å
få fram det som burde ligge til grunn, når barnelovutvalget, som
jo har brukt ganske lang tid på dette, ikke følte at de hadde kompetanse
til det. Nå kan jeg ikke huske alle høringssvarene som kom, men
jeg er litt usikker på om det er et tilstrekkelig grunnlag for å
få vurdert de argumentene for og mot som barnelovutvalget da ikke
rakk å ta stilling til, f.eks. innenfor bioteknologi, innenfor donorspørsmål,
osv. Kan statsråden si litt mer om hva hun eventuelt ser for seg
at man må gjøre av nye tiltak, eventuelt innhenting av ny kunnskap?
Jeg ønsker jo ikke å forsinke den nye barneloven, for den har man
ventet lenge på, men kunne det da være en idé at man tar dette etterpå,
sånn at man får en grundig utredning, og at det ikke bare igjen avvises
med at man mangler kunnskap?
Statsråd Kjersti Toppe [16:38:10 ] : Det er òg flinke folk
i departementet, som jo er fagdepartementet, som alltid har ansvaret
for å greia ut saker som vi skal leggja fram. Så blir det ei vurdering
i regjering om dei ulike måtane vi kan gjera dette på, og kva vi
meiner er det beste forslaget.
Det er òg litt krevjande, tenkjer eg, å ta
stilling til dette i eit Dokument 8-forslag, for komplisert er det
kanskje ikkje, men det er iallfall komplekst, og det fortener ein
grundig gjennomgang før ein gjer sine beste vurderingar. No har
utvalet vore tydeleg på kva dei meiner, men òg på kva dei ikkje
har greidd ut vidare. Vi tar det med oss, og så kjem vi tilbake
til Stortinget.
Grunde Almeland (V) [16:39:28 ] : Man kan vel mene at dette
både er komplisert og komplekst eller rett og slett bare prinsipielt
ganske enkelt. Det er i hvert fall det siste Venstre lener seg mot.
Jeg må jo si at jeg er forsiktig optimist når
jeg hører statsråden i hvert fall varsle at dette kommer til å bli
bestemt adressert i den kommende lovproposisjonen, for en av bekymringene
til Venstre, og også grunnen til at vi fremmet dette som et eget
Dokument 8-forslag, var at barnelovutvalget ikke gikk tilstrekkelig
inn i det, og eksplisitt sa at de ikke mente de hadde tilstrekkelig
kompetanse til å utrede det. Så jeg vil først og fremst bare ha bekreftet
av statsråden at det kommer en konkret konklusjon i det kommende
lovutvalget, som gjør det mulig for Stortinget å ta stilling til
dette spørsmålet når proposisjonen foreligger til behandling for
Stortinget.
Statsråd Kjersti Toppe [16:40:30 ] : Først: Eg er einig i at
dette òg kan vera veldig enkelt og prinsipielt, for den forskjellsbehandlinga
som er i dag, er noko mange kan reagera på. Det har eg stor respekt
for. Men når ein går inn i det, er det mange ulike forhold ein må
vurdera, og sånn sett kan det vera litt meir komplisert enn det ein
kan tenkja i starten.
Eg kan vera tydeleg på at dette vert tydeleg
adressert. Om det no endar slik eller sånn, vil dette verta vurdert og
argumentert for. Er det forhold ved dette forslaget som ein ikkje
landar på, vil det iallfall verta adressert i lovforslaget, slik
at Stortinget kan ta stilling til det ut frå det som er dei beste
vurderingane som vi då kan koma med.
Grunde Almeland (V) [16:41:28 ] : Jeg kan ha forståelse for
at det er mange lover å holde oversikt over som man potensielt også
må endre og se på samtidig, men hvis man holder seg til det rent
prinsipielle, lurer jeg på om statsråden ser noen forskjell mellom
familier der det er ulikekjønnede foreldre og familier der det er
likekjønnede foreldre, når det rett og slett gjelder relasjonen
til barn. Hvis man ser helt bort fra biologisk tilknytning, som
man jo gjør for ulikekjønnede par når det gjelder denne regelen,
ser statsråden i dag at det er noen forskjell for barnet i disse
familiene, som grunngir at man har denne forskjellen i lovreguleringen?
Statsråd Kjersti Toppe [16:42:19 ] : Nei. Viss vi ser på barnet
og barnets behov, ser eg ikkje det, det har representanten rett
i. Det er likevel slik at det er andre forhold som gjer at det kanskje
ikkje er så enkelt. Det kan iallfall ha nokre konsekvensar å gjera
det heilt likt. Men for barna synest eg det er positivt og bra det
som Venstre tar opp – at ein fokuserer veldig på at desse barna har
dei same rettane som andre barn, som har andre foreldre. Det vil
eg gi honnør for.
Så får vi ta opp tilrådingane frå utvalet og
vurdera dei og koma tilbake til Stortinget når vi får den heilskaplege
barnelova. Eg trur òg det er bra i denne saka at vi får sett det
i samanheng med ein del andre lover som skal sikra barns beste i
lovgivinga.
Presidenten [16:43:01 ]: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak
nr. 7.