Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Mudassar Kapur (H) [10:03:42 ] (komiteens leder og ordfører
for sak nr. 2): La meg starte med å takke komiteen og partiene på
Stortinget for konstruktivt samarbeid og for deres bidrag til rask
behandling av denne saken.
Siden 12. mars
har vi på Stortinget i syv omganger, inkludert dagen i dag, vedtatt
tiltak i møte med virusutbruddet. I mars ble verden snudd på hodet
for mange. Usikkerheten er fortsatt stor for dem det gjelder, selv
om vi nå ser at ting begynner å gå bedre mange steder. Men hverdagen
er og blir annerledes.
Heldigvis har vi
i Norge økonomiske muskler til å gjøre det lettere for mange. De
siste månedene har utviklingen i norsk økonomi vært mer positiv
enn ventet, og selv om både smittetall og utsiktene fortsatt er
preget av usikkerhet, ser vi at flere nå ønsker å satse og komme
tilbake til arbeidslivet, og det tar vi også konsekvensen av i denne
tiltakspakken.
Men vi må ikke
glemme at arbeidsledigheten fortsatt er høy sammenliknet med før
pandemien, og vi må hindre at den fester seg på et høyt nivå. Koronakrisen
er sånn sett langt fra over, men den er over i en ny fase. I tiden
framover må vi fortsette den nødvendige omstillingen av norsk økonomi
samtidig som vi håndterer pandemiens effekter. Veien ut av krisen handler
om å skape mer og inkludere flere. Vår viktigste oppgave nå er å
legge til rette for nye arbeidsplasser og å få folk tilbake i jobb.
Det er et tydelig fokus i den saken vi behandler i dag.
Lønnsstøtteordningen
skal motivere og hjelpe bedrifter til å ta flere tilbake i jobb,
og den innfører vi nå for tre nye måneder. For dem som ikke klarer
å ta ansatte helt tilbake ennå, skal vi forlenge permitteringsordningen
til 52 uker og sørge for at de får mer tid. De permitterte – de
som venter på å få jobben tilbake, de som er i usikkerhet – skal
vi nå gi mulighet til å ta utdanning og fylle på med kompetanse
mens de venter. Det gjør at de står bedre rustet til å møte situasjonen
når de kommer tilbake til arbeidslivet. Det vil også gjøre dem bedre rustet
til kanskje å gå inn i andre bransjer, andre jobber, enn den de
forlot. Det er slik vi skaper nye muligheter for dem som i dag står
utenfor. Jeg mener dette er gode tiltak, som vi foreslår i Stortinget.
Jeg håper at det kan bidra til økt optimisme, og ikke minst til
at flere ser en vei tilbake til arbeidslivet.
Det er av gode
grunner fokusert mye på utfordringene til reiselivet for tiden,
både i media og i denne salen. For å inkludere de ulike partene
i arbeidet med å lage en ny kompensasjonsordning for denne bransjen
har regjeringen varslet at den vil presentere en egen proposisjon
om dette ganske snart. Messe- og konferansearrangører og eventbransjen
skal innlemmes i denne ordningen. Dette gjør vi for å være treffsikre. Vi
gjør det fordi vi ser at det alltid er en lang hale etter denne typen
kriser, og da er det viktig at vi nå går over i fasen der vi reverserer
der det er nødvendig, men også differensierer der vi kan.
Noen tiltak presenterer
vi likevel umiddelbart i dag. Vi forlenger og utvider omstillingsordningen
for reiselivet, lager en ny tilskuddsordning for reiselivsnæringen
på Svalbard og oppretter en lokal kompensasjonsordning gjennom kommunene.
Jeg har snakket
med mange bedrifter den seneste tiden. Noen er allerede i gang igjen
for fullt med bedre resultater enn før krisen. Men det er også mange
som sliter. Deler av næringslivet står ennå i en ekstremt krevende
situasjon. Målet med regjeringens politikk er at flest mulig arbeidsplasser, som
ellers ville vært levedyktige, skal overleve krisen.
Med denne saken
vi skal vedta i dag, sammen med den gode enigheten vi har fått til
med Fremskrittspartiet, vil vi også sørge for at vi får i gang mer
aktivitet innen vei og vedlikehold. Vi sørger for at kompensasjonsordningen
for selvstendig næringsdrivende og frilansere fortsetter på en god måte.
Det er også andre gode tiltak, som jeg er sikker på at Fremskrittspartiet
vil gå inn i, og som er godt kjent fra før.
Koronakrisen tvinger
fram både innovasjon og endring. Men om vi håndterer det bra, kan
krisen vise seg å bli et syvmilssteg i retning av et grønnere og
mer digitalisert samfunn, et samfunn der vi kan skape mer og inkludere
flere.
Til slutt tar jeg
herved opp de forslagene Høyre er en del av.
Presidenten: Representanten
Mudassar Kapur har tatt opp de forslagene han refererte til.
Svein Roald Hansen (A) [10:08:45 ] : Det kan ikke gjentas for
ofte: Den krisen landet nå står i, viser styrken ved et samfunn
med små forskjeller, høy tillit mellom folk og et nært samarbeid
mellom partene i arbeidslivet. Det har gjort oss bedre rustet til
å håndtere det økonomiske tilbakeslaget. Vi løser de store oppgavene
i fellesskap og overlater ikke hver enkelt til seg selv, verken
hver enkelt bedrift eller hvert enkelt menneske.
Det gjør oss også
bedre i stand til å få nødvendig fart i økonomien igjen, men da
må vi ta vare på disse egenskapene i vår samfunnsmodell på en bedre
måte enn det regjeringens politikk gjør. Selv om det heldigvis er
færre ledige nå, er ledigheten usedvanlig høy. 200 000 er fortsatt
registrert som arbeidssøkere hos Nav, dobbelt så mange som før krisen,
og vi må 25 år tilbake i tid for å finne et høyere ledighetstall.
Derfor er alle de ledige vår aller største utfordring nå.
Framtidsutsiktene
i budsjettforslaget viser at fallet i ledigheten og innhentingen
i økonomien ser ut til å bremse opp. Det vil gå for sakte. Selv
med den vesle farten spør mange om regjeringen er for optimistisk.
Det kan altså gå enda tregere. Går dette for tregt, svekkes vår
evne til verdiskaping og fordeling. Den høye ledigheten må ikke
få bite seg fast. Koronakrisen må ikke skape enda større forskjeller
mellom folk.
Både denne krisepakken
og budsjettforslaget er utilstrekkelig for å få ledigheten raskt
nok ned, rette opp urettferdigheten i byrdefordelingen og gi forutsigbarhet
til næringslivet. Men enda mer formuesskattekutt til landets rikeste
er det funnet plass til i budsjettforslaget. Det er mønsteret i
denne tiltakspakken og i budsjettforslaget for neste år.
Ordningen som ble
opprettet for å sikre at lærlinger og selvstendig næringsdrivende
ikke blir stående på bar bakke, og at lavtlønte ikke skulle rammes
ekstra hardt, avvikles nå eller varsles avviklet. Over en måned
etter at kompensasjonsordningen for næringslivet løper ut, er erstatningen
fortsatt ikke på plass, og reiselivet svever fortsatt i uvisse om
hvordan ordningen for dem vil bli. Dette setter arbeidsplasser i
fare.
Før sommeren la
Arbeiderpartiet i Innst. 360 S fram en bred og kraftig pakke for
å sikre trygghet for helse og velferd, økt aktivitet og framtidsrettet
vekst – en kraftig politikk for å unngå at en krise som rammer skjevt,
skulle øke forskjellene i samfunnet. Her var det mange gode forslag
regjeringen kunne og burde benyttet seg av. Vi mener at det fortsatt,
i årets siste måneder, er et stort behov for å benytte finanspolitikken aktivt
for å bekjempe både ledighet og ulikhet. I denne innstillingen foreslår
vi tiltak som vil føre til en mer rettferdig byrdefordeling, få
hjulene raskere i gang igjen, ledigheten raskere ned og sikre våre
felles velferdstjenester i kommunene.
Det har vært bred
enighet om mye i de tiltakspakkene som er vedtatt, også i denne
er det det, men ikke om alt. For oss har det vært avgjørende å gi
krisepakken en tydeligere sosial profil. Nedstengingen av landet
rammet arbeidstakere med lav inntekt og lav utdanning hardest. Derfor
var det nødvendig å sørge for bedre inntektssikring for utsatte
grupper, både lavtlønte, foreldre med barn som var syke eller i
karantene, selvstendig næringsdrivende og permitterte lærlinger. Nå
avvikles flere av disse ordningene – for tidlig, etter vårt syn.
Usikkerheten er for høy, antall ledige er fortsatt for mange.
Andre talere fra
vår side vil gå nærmere inn på disse tiltakene, men la meg særlig
peke på studentenes sårbare økonomiske situasjon som følge av koronakrisen.
Det er et politisk ansvar å forebygge at pandemien skaper større
sosial ulikhet. Halvparten av den såkalte studentmilliarden står ubrukt,
og regjeringen bør snarest gå i dialog med studentorganisasjonene
for å finne en løsning. Vi har et forslag om dette i innstillingen
som jeg tar opp nå, sammen med de andre forslagene fra Arbeiderpartiets
side.
Gjennom hele krisehåndteringen
har Arbeiderpartiet lagt vekt på at det ikke må bli slik at fellesskapet
tar kostnadene ved tap og økonomisk nedtur, mens gevinstene, som
det også er noen av i slike kriser, havner i private lommer. Det
er nettopp for å sikre tillit og små økonomiske forskjeller at vi
ikke bare trenger et sterkt sikkerhetsnett som sikrer folks inntekt, men
også stiller klare krav til bedrifter som mottar statlig støtte.
Slik møter vi krisen med solidaritet, samtidig som vi stopper fallet
i økonomien og legger grunnlaget for en raskere gjenopphenting.
Presidenten: Representanten
Svein Roald Hansen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:13:52 ] : Da er vi i mål med behandling
av krisepakke nr. 7, og det blir nok ikke den siste. Vi ser at anslagene
i statsbudsjettet for 2021 nok er optimistiske når det gjelder både
utviklingen i arbeidsledighet og den økonomiske veksten, men forhandlingene
gikk greit, og Fremskrittspartiet er fornøyd med resultatet.
Vi fikk på plass
mer penger til vei – 400 mill. kr til gryteklare veiprosjekt ute
i fylkeskommunene. Vi vet at behovet der er stort, og vi vet at
dette kan bidra til å sysselsette anleggsbransjen. Det var viktig
for Fremskrittspartiet å gjøre dette på en måte som sikrer at pengene
gikk til vei, og derfor er det gjort til en søkbar ordning istedenfor
at man bare sendte pengene til fylkeskommunen.
Vi har fått forlenget
kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
ut året med en kompensasjonsgrad på 60 pst.
Så var det reiselivet.
Vi har sørget for å forlenge den lave merverdiavgiftssatsen ut året.
Det er litt kritikkverdig av regjeringen at man ikke har kommet
lenger i å utvikle en kompensasjonsordning for denne næringen, når
vi visste at denne næringen kom til å stå i en krise da høsten kom.
Her kom man for sent i gang, og jeg ser fram til å få en sak til
Stortinget der vi kan begynne å gå inn i disse temaene.
Luftfarten er i
krise. Derfor var det viktig for oss å forlenge fritaket for flypassasjeravgiften.
Når de flyselskapene som opererer i Norge, er i ferd med å stå på
kanten av stupet, er det feil å gjeninnføre denne avgiften, som
ytterligere legger en bør til den situasjonen. For Fremskrittspartiet
vil det framover være viktig at vi sikrer konkurranse i luftfarten.
Det er viktig for innbyggerne, og det er viktig for næringslivet.
Vi vil ikke tilbake til en situasjon der vi har monopol i lufta
i Norge. Vi husker hvordan det var: dyre flybilletter som gjør at
vanlige folk ikke har muligheten til å reise. Det blir en viktig
sak å følge opp, og jeg ser fram til at regjeringen følger opp dette
på en god måte.
Når det gjelder
Statens obligasjonsfond, er tilbakemeldingen fra mange bedrifter
at det burde være mer fleksibilitet i ordningen. Det har vi hørt
gjentatte ganger. Fremskrittspartiet forventer at regjeringen gjør
en grundig jobb med å følge opp det som nå blir vedtatt i Stortinget,
for å se på fleksibiliteten i ordningen.
Til slutt vil jeg
vise til reiselivsarrangørene og det vedtaket som Stortinget der
har fattet:
«Stortinget ber regjeringen følge
situasjonen, herunder vurdere behovet for å forlenge låne- og tilskuddsordningen
og vurdere ytterligere tiltak dersom det oppstår en situasjon der
mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørens
konkurs.»
Om nødvendig vil
vi komme tilbake til dette i forbindelse med saken om kompensasjonsordning
for reiselivet, fordi det er viktig for oss at dette blir fulgt
opp i tråd med Stortingets vedtak.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:17:38 ] : Vi står fortsatt i en stor
og omfattende krise, der det er mange både arbeidstakere, bedrifter,
selvstendig næringsdrivende og kommuner rundt om i Norge som opplever
store utfordringer i sin hverdag. Men dessverre sleper både regjeringspartiene
og deres fremste støtteparti, Fremskrittspartiet, beina etter seg
når det gjelder å gi gode kompensasjonsordninger eksempelvis målrettet
for reiselivet, samtidig som de er særdeles handlekraftige når det
gjelder å komme med nye forslag til avgiftsøkninger.
I den innstillingen
som vi skal behandle i dag, gir jo flertallet når det gjelder reiselivsmomsen,
for det første en konkret beskrivelse og en helt riktig erkjennelse
av at den treffer en bransje som er spesielt hardt rammet, og ikke
bare reiselivet, men også transportnæring og kultur, og så er det
en siste hilsen i det avsnittet: at avgiften skal dobles 1. januar.
Det er en avgiftsøkning som tidligere er blitt beregnet til ca. 1,5 mrd. kr,
til en næring som en selv skriver er spesielt hardt rammet. Det
er særdeles uklokt, og det topper seg i regjeringens forslag til
statsbudsjett, der en også skal gjeninnføre flypassasjeravgiften
og legge ytterligere avgifter på luftfarten.
Til kompensasjonsordningen
for reiselivet, som jeg er helt enig i skal komme, men som foreløpig
er et tomt skall: En sier 1 mrd. kr, men for dem som er avhengige
av støtte, hjelper det jo ikke hvilke tall en blafrer med i en innstilling;
det er jo hvilken konkret støtte en får, som betyr noe.
Det kommer til
å skje det samme som med den brede kompensasjonsordningen, der en
sa en skulle bruke 50 mrd. kr, og så er det så langt bevilget mellom
6 mrd. og 7 mrd. kr. Eller så skjer det som med ordningen for sesongbedrifter,
som et bredt flertall på Stortinget var opptatt av å få på plass:
Der kommer regjeringen tilbake med et forslag der en definerer sesongbedrifter
som virksomheter som driver primært utendørs, noe som eksempelvis
gjør at Kvernepollen rorbuer, som har hatt et tap på 3 mill. kr,
bare har fått 21 000 kr i støtte så langt, fordi de primært driver
med overnattingsvirksomhet, selv om det selvsagt er turisme og sesongbasert
virksomhet som er deres aktivitet. Eller det blir som med vedlikeholdsordningen,
der en har satt av 250 mill. kr, men der det per nå ser ut til at
en bare skal bruke et titall millioner kroner, fordi en definerer
ordningen slik at eksempelvis de som har aktivitet om sommeren,
ikke får noen særlig nytte av ordningen. Det er bare vedlikehold
ut oktober som blir dekket.
Derfor er det
behov for målrettede tiltak som treffer, og som faktisk er innrettet
slik at en ivaretar arbeidstakere som fortsatt står i en krevende
situasjon som permitterte. Det å kutte i støtten til permitterte
og ledige i denne situasjonen er helt feil. Den prioriteringen som
regjeringen legger opp til, med store skattelettelser til dem som
har over en million kroner, mens en altså kutter i ekstra ordninger
til permitterte, til ledige og til lærlinger, er uklok politikk.
Inntektssikringsordningen
for selvstendig næringsdrivende skal avvikles. Nei, i stedet må
vi gå motsatt vei og ta vare på dem som fortsatt står i krisen.
Hvis en ser på den kompensasjonsordningen som ble etablert, den
brede kompensasjonsordningen, ser en hvor skjevt det har rammet
så langt. Av dem som har fått støtte, er det ca. 2 pst. av selskapene
som har mottatt godt over halve stønadsbeløpet, mens de resterende 98 pst.
av selskapene skal dele på resten. Mange selskap har kommet i den
situasjonen at når de ser hva det er mulig å få støtte, ser de at
de sannsynligvis må bruke mer penger på revisjon og regnskap enn
på å kunne få ut støtte, og de gir opp å søke om støtte i det hele
tatt.
Vi må vise større
romslighet overfor dem som er små, og så må en stramme til overfor
de store, ved å stille tydeligere krav til støttemottakerne, slik
vi bl.a. foreslår når det gjelder luftfarten. Vi må også sørge for
gode aktivitetsfremmende tiltak. Der har vi fremmet en rekke forslag
tidligere. Vi må sørge for å stille opp for den maritime næringen,
sørge for at vi stiller opp for kommunene og for aktivitet i bygg-
og anleggsbransjen. Dessverre har våre forslag der blitt stemt ned
tidligere. Det kommer vi til å følge opp i forbindelse med vårt budsjett
for neste år.
Jeg vil med det
ta opp de forslagene Senterpartiet fremmer.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han refererte til.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:23:05 ] : Da krisen traff oss
i mars, måtte regjeringen ta mange beslutninger på kort tid og på
begrenset grunnlag. Det var viktig at alle partier her støttet opp
under disse tiltakene, og gjennom intensive forhandlinger her på
huset fikk vi på plass brede forlik. Det er jeg glad for. Men etter
hvert blir også krisen en slags normalsituasjon, og for hver eneste
krisepakke vi behandler nå, ser vi at de politiske forskjellene
blir tydeligere. På onsdag så vi et statsbudsjett fra en borgerlig
regjering der det var viktigere å kutte i formuesskatten for landets
rikeste, enn å videreføre et sosialt dagpengeregime som gir de arbeidsløse
litt mer å rutte med.
Det er egentlig
ganske tydelig at et rød-grønt flertall med et sterkt SV ville ha
møtt denne økonomiske krisen annerledes, mer rettferdig, mer klimavennlig,
enn det høyreregjeringen har gjort. For vi ville først ha tenkt
på dem med lavest lønn, på lærlingene og på dem som har svakest
tilknytning til arbeidsmarkedet, da de første krisepakkene skulle
på plass. Dette prioriterte vi også i forhandlingene i vår, og det
fortsetter vi å prioritere nå. Der regjeringen nå faser ut de inntektssikringsordningene
som Stortinget vedtok i vår, vil vi videreføre dem – for dagpengemottakere,
for mottakere av arbeidsavklaringspenger, for lærlinger og for selvstendige.
SV vil videreføre
de sosiale dagpengesatsene. Når regjeringen og Fremskrittspartiet
nå går med på å ta bort disse satsene, får arbeidsløse og permitterte
mindre å rutte med. Nedsettelsen av krav til minsteinntekt og redusert
krav til tapt arbeidstid for rett til dagpenger har sikret økonomien
til flere permitterte og sørget for at også personene med lavest
inntekt har noe å leve av i denne krisen. Hvis det ikke videreføres,
er jeg redd for at forskjellene vil øke videre. Arbeidsmarkedet
er tøffere nå, og da trengs det mer forutsigbarhet og ikke mindre.
Den midlertidige
stønadsordningen for selvstendig næringsdrivende har gitt økonomisk
forutsigbarhet for disse gruppene. Likevel foreslo altså regjeringen
å fjerne den ordningen, noe som ville ha ført til at selvstendig
næringsdrivende og frilansere i praksis ville ha stått på nær bar
bakke, uten kompensasjon. Jeg er glad for at flertallet snudde,
men det er med en for lav sats.
Store deler av
kulturlivet står fortsatt i krise. De som leverer sceneteknikk,
og andre underleverandører til store konserter og arrangementer,
er langt ifra tilbake i normal aktivitet, og da må de også fortsatt
få kompensasjon og krisetiltak. Kompensasjonsordningen må videreføres,
og den må også gjelde for arrangementer planlagt etter 12. mars.
Regjeringen må rett og slett snart innse at det kulturbransjen driver
på med, er næringsvirksomhet, det er arbeidsplasser, og det er verdiskaping.
Kultursektoren står for 13 mrd. kr i årlig verdiskaping.
Det som er i ferd
med å skje nå, er at regjeringen bidrar til å uthule norsk arbeidsliv
og skape et mer utrygt arbeidsliv. La meg ta et konkret eksempel:
Oslo Kru er en stor arbeidsgiver i Norge i konsert- og kulturbransjen.
De baserer seg kun på ansettelse og ikke frilans, med en fast ansatt
grunnbemanning på ca. 120 sceneteknikere i tillegg til mange midlertidige.
Dette er svært uvanlig i den bransjen. Siden 12. mars har de hatt
99 pst. omsetningsnedgang. Fra 12. mars til 30. september i fjor
hadde de 10 000 arbeidende skift. I år har de hatt 150. Deres fremste
konkurrent er underbetalt utenlandsk arbeidskraft. Hvis Oslo Kru
som etablert arbeidsgiver nå forsvinner, vil det i praksis tilrettelegge
for sosial dumping på konserter og festivaler som arrangeres i Norge,
i lang tid framover. Men regjeringen har jo ikke villet redde Oslo
Kru. Regjeringen har heller ikke villet stille krav til næringslivet som
nå mottar støttepakker fra staten, om at arbeidsplassene som er
der i dag, skal bevares. I bransje etter bransje vil vi kunne se
at fast ansatte forsvinner, og så hentes inn igjen som midlertidig
og innleid arbeidskraft på sikt.
Krisen er ikke
over. Reiseliv og kultur blør fortsatt, kommunene blør, og alt tyder
på at forskjellene nå kommer til å øke enda raskere. Så det er synd
at vi ikke har et rød-grønt flertall i dag.
Med det tar jeg
opp SVs forslag, unntatt forslagene nr. 37, 38 og 39. Vi stemmer
for alle de løse forslagene som er fremmet.
Presidenten: Representanten
Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Ola Elvestuen (V) [10:28:09 ] : Det er ikke noen tvil om at
både vi og resten av verden er i en alvorlig økonomisk krise som
kommer til å vare lenge, selv om det er uklart hvor lenge, og selv
om aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp fra det lave punktet
den var på i vår, vil den være lavere her i lang tid. Vi ser allerede
nå en betydelig reduksjon i det som er planlagte investeringer framover
fra mange aktører.
Dette er derfor
den sjuende krisepakken som har kommet så langt i år. Da den ble
lagt fram for Stortinget, var det en pakke på 6,1 mrd. kr. Etter
forhandlinger er den nå oppe i 6,7–6,8 mrd. kr. Det er viktige vedtak
som gjøres, både at permitteringsperioden forlenges til 52 uker
– mange er fortsatt permittert – og at vi nå får en ny periode med
støtte for å ta permitterte tilbake i jobb. Vi forlenger kompensasjonsordningen for
arrangører innen kultur, idrett og frivillighet, der særlig bedrifter
og kulturaktører står i en veldig vanskelig situasjon innenfor idrett
og frivillighet. Det er avgjørende at denne kompensasjonsordningen
nå videreføres.
I den forlengelsen
er vi fra Venstre både enig i og glad for den enigheten vi har med
Fremskrittspartiet om at vi også viderefører støtteordningen for
frilansere og selvstendig næringsdrivende med 60 pst. kompensasjon,
men der avkortningen reduseres til 60 pst., slik at de som har oppdrag,
vil få beholde mer av den inntekten de får. Jeg tror det er riktig
å ligge på det nivået der vi er nå.
Det er også viktig
at vi støtter kollektivtransporten videre. Der er det 1,5 mrd. kr
for å opprettholde tilbudet i landet, men selvfølgelig også for
å kompensere for de manglende inntektene til fylkene. Så ligger
det også støtte her til kommuner, kommuner som opplever økt smitte
lokalt og dermed må komme med lokale tiltak – noe som vi også vil
kunne få flere av framover – på 200 mill. kr. Det er også 500 mill. kr
til kommuner som har og har hatt særlig store utgifter.
Jeg er også glad
for de 120 mill. kr til næringsutvikling i distriktene, hvor 80 mill. kr
er rettet direkte mot reiselivet – reiselivet som er i en spesielt
alvorlig, men også usikker situasjon. Sommeren gikk nok bedre enn
det mange hadde forventet. Nå går vi inn i en ny fase med svikt
i konferanser og de inntektene man kunne forvente før jul. Hvordan
vinteren vil se ut, er vanskelig å si. Så her er det varslet flere
tiltak med en egen kompensasjonsordning. Vi forlenger og utvider
også omstillingsordningen. Reiselivet er i en situasjon hvor man må
kompensere for de inntektene man ikke får, men samtidig må man begynne
å forberede seg på noen områder hvor det kan være en nødvendig omstilling.
Det er også her viktig at vi har en støtteordning spesielt for reiselivsnæringen
på Svalbard.
Videreføring av
lav moms fram til nyttår er også en støtte som har kommet inn i
enighet med Fremskrittspartiet. Fra Venstres side ser vi heller
ikke noe problem med at flypassasjeravgiften ikke innføres igjen
før 1. januar. Det er ikke flypassasjeravgiften som nå er med på
å regulere flytrafikken, men den er viktig å få inn igjen på et
tidspunkt når vi kommer ut av den krisen som vi er inne i.
Pakkereiserarrangører
har det også vært viktig at vi får gode ordninger for. I vår fikk
vi på plass en ordning der vi ga 20 pst. tilskudd, men 60 pst. lån.
Nå skal Innovasjon Norge gjennomføre en ny fordelingsrunde, der
vi øker tilskuddsandelen til 40 pst. Det er en betydelig bedring
av den ordningen vi innførte i vår, og det står også i proposisjonen
at man her skal komme tilbake med eventuelle endringer i nysalderingen.
400 mill. kr til
fylkesveier tror jeg alle partier er for, og jeg tror det er første
gang jeg sier herfra at et godt forslag fra regjeringen har blitt
bedre. Så får jeg tro at også framtidige forhandlinger med Fremskrittspartiet
gjør at gode forslag blir bedre.
Tore Storehaug (KrF) [10:33:27 ] : Eg vil takke kollegaene
i komiteen for eit godt arbeid med denne tiltakspakka. Dette er
– igjen – eit eksempel på at komiteen har måtta jobbe òg før sesjonen
var slutt, for å klare å få på plass tiltak fort. Og så er det ei
oppsamling av mange tiltak som òg regjeringa har varsla og fått
på plass i løpet av sommaren, som er bra at vi nå får gjennom Stortinget,
og at vi får dei formelle vedtaka på plass.
I løpet av sommaren
får ein jo litt tid til å lese meir enn berre dei heilt dagsaktuelle
avisene, og då eg var heime i sommar, fekk eg òg lest meg opp på
dei lokale bygdeavisene. Av og til er det veldig nyttig, for då
får du eit godt bilete og nokre eksempel som viser litt kva dei
store debattane i denne salen og dei store trendane landet går igjennom,
betyr. Der hadde dei laga ein god reportasje om den lokale knivfabrikken,
som har sørgt for at folk har arbeidsplassar i Holmedal i fleire
generasjonar, og korleis dei i byrjinga av koronatida var nøydde til
å permittere og trudde ein var nøydde til å seie opp, og dei var
i ein heilt kritisk situasjon fordi dei hadde mista eksportmarknadene
sine og ikkje visste kva dei stod overfor i tida framover. Men i
løpet av sommaren endra situasjonen seg totalt, fordi situasjonen
hadde stabiliert seg, og nordmenn hadde kome seg ut på tur, og då
saknar du ein god tollekniv til å kunne ha med deg på den turen.
Så problemet handlar no heller om å få produsert nok.
Dette er eitt
eksempel på nokon som har klart seg bra. Så er det heilt riktig,
som mange andre i debatten før meg òg har minna om, at dette gjeld
ikkje alle. Vi har eit reiseliv som har store utfordringar, og når
ein snakkar med lokale reiselivsaktørar, er det mange som kan minne
om at mange av dei asiatiske bussturistane som har vore innom, visste
vi at forsvann, men ingen kunne førebu seg på at det skjedde så
brått. Derfor er det viktig at vi både kjem med tiltak som hjelper
akutt på å få den delen av næringslivet vårt gjennom krisa, og at
det er ein grad av omstilling i fleire av dei pakkane og tiltaka
som både regjering og storting no kjem med, fordi det òg handlar om
at ein er nøydd til å førebu seg på at 2021 og 2022 og 2023 ikkje
blir lik sesongen som var i 2018 og 2019.
Men så skal vi
òg hugse på dei som har dei aller største problema, sånn som eventbransjen
og andre delar av reiselivsnæringa, og der er det viktig med fleire
tiltak. Det er difor vi vedtek den pakka som vi gjer no. Det største
grepet handlar om forlenginga av permittering til 52 veker, eit
grep som regjeringa varsla at ein skulle sjå an behovet for i løpet
av sommaren, som òg har vore oppe og mykje diskutert før og i løpet av
sommaren, og der eg meiner at ein på rette tidspunkt sa at no forlengjer
vi, og så legg ein opp til ein ny arbeidsgjevarperiode frå 1. januar
2021. Det trur eg er eit klokt grep, for då sørgjer ein òg for at
bedriftene er nøydde til å setje seg ned og sjå igjennom kva som
er det riktige grepet å gjere. Det å få den stoppen, der ein faktisk
set seg ned og ser på kva som er det beste, både for den tilsette
og for bedrifta, trur eg er eit viktig og riktig grep.
No får vi òg tilslutning
til regjeringa sitt forslag om lønsstøtteordning. Det er bra, og
ein får på plass ei stor pakke på både kultur-, frivilligheits-
og idrettssektoren. Det som er viktig der, er at ein no begynner
å ikkje berre skulle kompensere for bortfall av aktivitet, men òg
ut finne ut kva aktivitet vi kan ha og stimulere til gjennom
denne perioden. Det er viktig, og det er riktig.
Så er det, som
fleire har gjort greie for, òg gode tiltak for å sørgje for at ein
kompenserer inntektsbortfall i kollektiv, og ikkje minst at ein
bidreg til omstilling gjennom f.eks. midlane som kjem til næringsutvikling
i distrikta.
Så er eg eining
med førre talar, representanten Elvestuen, som er godt fornøgd og
seier at ei god pakke frå regjeringa har blitt endå betre. Noko
av det eg er godt fornøgd med, er når vi òg får på plass midlar
så vi kan få i gang aktivitet knytt til dei gryteklare prosjekta
som er på fylkesvegar, der ein òg har blitt einige om gode grep,
med nokre avgifter og skatteaukar som ein utset, og det har vore
nødvendig i den situasjonen som ein står i. Så ei god pakke har
blitt betre.
Så ser vi jo at
i det store og heile byggjer opposisjonen sine forslag i dag vidare
på dei framlegga som regjeringspartia og Framstegspartiet har lagt
inn. Så er det jo ein del attåt, men i det store og heile viser
dette ei tilslutning til den retninga, og det synest eg er bra og
står seg godt i den situasjonen vi er i.
Une Bastholm (MDG) [10:38:24 ] : Det har gått sju måneder siden
Norge stengte ned og hverdagen ble snudd på hodet for folk, bedrifter
og kommuner over hele landet. Koronapandemien har vist at vi som
nasjon er i stand til å omstille oss raskt og løfte når det trengs.
Samtidig må vi huske at skadevirkningene av pandemien fremdeles
er små sammenliknet med hva vi kan forvente oss hvis ikke verden
klarer å stagge klimaendringene.
Vi må altså klare
å løse koronakrisen på en måte som ikke forsterker klima- og naturkrisen,
og som heller ikke utfordrer den tilliten til myndighetene som vi
trenger å ha i samfunnet – som man får bl.a. gjennom å sørge for
at ulikhetene ikke er for store – den tilliten vi trenger for å
få til det grønne skiftet Norge og verden trenger.
Når folk går inn
i usikre tider, er det nødvendig med en stat som kan stå stødig
i stormen og gi en håndsrekning til dem som trenger det, sånn at
ingen faller utenfor. I den første fasen av pandemien sto det politiske
Norge sammen om at staten skulle stille opp for dem som var i vanskeligheter.
Heldigvis ser vi nå at det ikke var behov for like stor pengebruk som
de første beregningene viste. Men vi må ikke bruke det som påskudd
for nå å overlate den enkelte til seg selv.
Den pakken som
i dag blir vedtatt, gir ikke tilstrekkelig trygghet. Miljøpartiet
De Grønne foreslår å videreføre dagpengene også for dem med de laveste
inntektene. Vi foreslår å videreføre reduserte krav til hvor stor
del av arbeidet man må ha mistet for å få dagpenger, og vi foreslår
å videreføre ordningen for arbeidsledige fra tredjeland. Disse sikkerhetsnettene
tar flertallet dessverre bort i dag.
Vi kan ikke la
koronaviruset gjøre varig skade på kulturen heller. Derfor foreslår
vi å videreføre og styrke kompensasjonsordningen for kulturarrangementer
og videreføre kompensasjonsordningen for frilansere og selvstendig
næringsdrivende.
En gruppe som
har blitt svært stemoderlig behandlet under koronakrisen, er studentene.
Mens andre fikk tilskudd da lønnen forsvant, ble koronarammede studenter
tilbudt mer lån og dermed økt gjeldsbyrde. Det er ikke rettferdig
og heller ikke klokt å belaste studentene som mistet jobben, så
annerledes enn andre arbeidstakere. Vi foreslår derfor å omgjøre koronalånene
til stipender. Mens studenter i f.eks. Danmark og Finland har et
sikkerhetsnett hvis de blir arbeidsledige ved endt utdanning, står
nyutdannede i Norge helt uten rettigheter. Den eneste muligheten
er sosialstønad, og det er først når kontoen er helt skrapet, og
PC-en, sykkelen og gitaren har blitt solgt.
Kom deg i arbeid!
sier kanskje noen. Det er lenge siden det har vært så mye lettere
sagt enn gjort som nå. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne i
dag å tette et av hullene i velferdsstaten ved å innføre rett til
dagpenger for nyutdannede som blir arbeidsledige.
Mens andre land
har brukt krisepakkene til å fremme grønn omstilling, er det påfallende
hvordan flertallet i Stortinget har en spesiell omsorg for utvalgte
bransjer, som olje og fly. Gjeninnføringen av flypassasjeravgiften
har Fremskrittspartiet nå forhandlet bort. Og mens resten av eventbransjen går
for lut og kaldt vann, får oljemessen ONS øremerkede tilskudd på
21 mill. kr, i tillegg til de over 40 mrd. kr i nye risikable skattelettelser
som denne ene sektoren fikk i vår.
Det er altfor
tidlig å kutte i hjelpen til bedrifter på fastlandet. NHO er tydelig
på at det er hvor hardt en bedrift er truffet av krisen og smitteverntiltakene,
som bør avgjøre om bedriften får kompensasjon – ikke hvilken bransje
den tilhører. NHO konkluderer med at det fortsatt er behov for en
bred kompensasjonsordning for å beholde mangfoldet av små og store
bedrifter og næringsliv i Norge. Jeg er overrasket over at Miljøpartiet
De Grønne, så langt jeg kan se, er alene blant partiene om å foreslå
det.
I sum vedtar vi
i dag en forspilt mulighet til å vise befolkningen at staten er
til å stole på når det røyner på. Ingen vet hvordan smittepresset
denne høsten og denne vinteren blir, men akkurat nå peker pilene
i feil retning. Da er det ikke tiden for å dra inn livbøyen, i hvert
fall ikke for dem som har det vanskeligst, for denne stormen må
vi ri av sammen.
Med det tar jeg
opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.
Presidenten: Representanten
Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Bjørnar Moxnes (R) [10:43:15 ] : Rødt har fra dag én av koronapandemien
jobbet for at krisen møtes med en rettferdig politikk. I juni la
vi fram vårt eget koronaprogram, med en lang rekke tiltak for å
få folk i jobb, få ulikhet og utslipp ned og for å ruste samfunnsberedskapen
opp. I denne pakken vi fortsatt på at regjeringen sikrer flere oppdrag
til norsk verfts- og leverandørindustri, og at kommunene får langt
mer penger enn det legges opp til. Det handler om velferden til folk
flest landet rundt.
Det haster å gjøre
noe med den grunnleggende urettferdige politikken regjeringen legger
opp til. Vår prioritering gjennom krisen har vært bedre inntektssikring
for arbeidstakerne, for lærlinger og for personer som står utenfor
arbeidslivet. Vi mener i likhet med LO at vi i en situasjon med
fortsatt skyhøy ledighet må videreføre inntektssikringen for alle
som fortsatt er rammet. Regjeringen vil derimot allerede fra 1.
november og så fra nyttår trekke tilbake en lang rekke av de viktige
forbedringene stortingsflertallet sørget for å vedta i Stortinget
i vår.
For det første:
17 000 personer har mottatt dagpenger i år fordi Stortinget vedtok
å senke inntektsgrensen for å kvalifisere til dagpenger. Nå økes
inntektsgrensen igjen. Det vil gjøre at særlig mange deltidsansatte
fratas muligheten til et minimum av inntektssikring. Det er vi imot.
For det andre:
Etter iherdig påtrykk fra Rødt sørget Stortinget for at over 3 200
lærlinger fikk rett på stønad i år. Nå risikerer lærlingene som
permitteres fra 1. november, å få ingenting i stedet. Det er vi
også imot. Titusener av selvstendig næringsdrivende og frilansere
vil få kuttet ytelsen med en fjerdedel fra 1. november, før den
faller helt bort fra nyttår. Det er også Rødt imot.
Vi vet at tusener
på arbeidsavklaringspenger den kommende tiden vil miste ytelsen.
Som det så fint heter i proposisjonen, ventes de å gå over til andre
typer status. Ute av syne, ute av sinn for denne regjeringen og
Fremskrittspartiet. Dette er i mange tilfeller et kodeord for å
havne på sosialhjelp eller det som verre er: ingen sikring overhodet.
Rødt har hele
veien også slåss mot den grove urettferdigheten som ligger i at
dagpengeforbedringene Stortinget vedtok i mars, ikke gjelder for
alle som allerede var arbeidsløse da krisen brøt ut. Dette har skapt
et a- og b-lag blant dagpengemottakerne, og siden i mars har rundt
50 000 arbeidsløse fått mye mindre i dagpenger enn alle dem som
ble ledige fra mars. Rødt vil forlenge 80 pst.-kompensasjonen for
inntekt opp til 300 000 kr for alle arbeidsløse, og ikke minst mener
vi at det må gjøres til en permanent del av dagpengeordningen.
Ikke nok med det:
Siden denne regjeringen har fjernet ferietillegget på dagpengene,
vil de hundretusener som har mottatt dagpenger i år, få en ny smell
neste sommer. Da vil mange stå helt uten inntekt så å si når juli
2021 kommer, når regningene kommer, strømmen skal betales, husleien,
boliglånet. Da vil mange stå uten inntekt fordi regjeringen nekter å
gi arbeidsløse feriepenger på dagpengene.
Sist fredag inngikk
Fremskrittspartiet forlik med regjeringen om krisepakken. I forliket
gjør de altså ingenting for de arbeidsløse på dagpenger – hilsen
partiet for folk flest, med unntak av arbeidsfolk som permitteres
eller mister jobben og deres familier. I en situasjon med skyhøy
ledighet sitter regjeringen stille og ser på at 8 600 mennesker
går over maksperioden for å motta dagpenger i løpet av neste måned.
Dette vil føre til stor usikkerhet for mange mennesker og økende
fattigdom. Deretter vil i snitt 500 folk miste dagpengene hver eneste
uke det neste halve året.
For å bevare dugnadsånden
gjennom krisen kan vi ikke be folk som har mistet jobben, om å betale
den høyeste prisen. Det vi snakker om her, er faktisk småpenger
i forhold til de milliardene i skattekutt som regjeringen heller
velger å gi til landets aller rikeste. Mens sjampanjenkorkene sprettes
i Holmenkollåsen, tikker klokken nådeløst ned for titusener av arbeidsløse.
Her må regjeringen og Fremskrittspartiet snu.
Med det tar jeg
opp våre forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Jan Tore Sanner [10:48:37 ] : Jeg vil igjen takke
Stortinget for en rask og god behandling av nok en krisepakke. Det
er nå lagt frem og behandlet syv krisepakker siden pandemien rammet
oss og Norge ble stengt ned 12. mars. Vi har gjennom sommeren sett
at fallet i norsk økonomi ble mindre enn vi fryktet, og at gjeninnhentingen har
gått raskere enn vi håpet. Samtidig er det viktig å understreke
at krisen ikke er over. Fortsatt er det mange bedrifter i mange
bransjer som sliter, og som går en usikker høst og vinter i møte.
En viktig grunn
til at vi har kommet bedre ut av det så langt, er det gode samarbeidet
som har vært i Stortinget, og som har vært mellom regjering og storting.
Men også det tette samarbeidet regjeringen har hatt med partene
i arbeidslivet, har vært helt avgjørende for at vi raskt har kunnet
identifisere hvilke virkemidler som vil være riktig, og også sørge
for at disse blir implementert raskt.
Vi har brukt finanspolitikken
aktivt, og det legger vi også opp til å gjøre til neste år. I første
fase var det viktig å kompensere både arbeidstakere og bedrifter
som ble rammet. I den fasen vi nå er i, må vi legge til rette for
aktivitet og omstilling, og det legger også tiltakene opp til.
Før sommeren fikk
vi på plass det vi kalte for en lønnsstøtteordning. Den kom på plass
etter et tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Da den ordningen
ble lansert, var det 217 000 personer som var helt eller delvis
arbeidsledige eller permittert. Statistikken vi nå har, viser at
i overkant av 100 000 personer har kommet tilbake i arbeid fra ordningen ble
lansert, og frem til 31. juli. I august og september har ytterligere
44 000 personer kommet tilbake. Antall permitterte har gått kraftig
ned. To av tre har kommet tilbake, men arbeidsledigheten er fortsatt
for høy, og derfor er det fortsatt behov for tiltak.
I den proposisjonen
som nå vedtas, lanseres en ny runde med lønnsstøtteordning. Det
innebærer at bedrifter med omsettingsfall kan få opp mot 15 000 kr
per permitterte de tar tilbake av sine egne, i oktober, i november
og i desember. Det er vårt håp at dette skal bidra til å skape trygghet
for bedriftene, og at de tar flere permitterte tilbake.
En av de bransjene
som vi alle er bekymret for, er reiseliv. Jeg hører at representanten
Gjelsvik sier at reiselivsordningen er et tomt skall. Jeg kan forsikre
representanten Gjelsvik og andre i salen om at reiselivsordningen
tar form. Næringsministeren leder arbeidet i tett samarbeid med
LO, NHO, Virke og SMB Norge. Ordningen begynner å ta form, og den kommer
til Stortinget om ikke så altfor lenge. Vi har også dialog med Fremskrittspartiet
om det.
La meg til slutt
også vise til de ordningene som nå er lagt inn for kommunene. Kommunene
har fått god kompensasjon gjennom året, og våre ord om at kommunene
skal få kompensert for nødvendige ekstrautgifter knyttet til korona,
står fast. I løpet av kort tid får vi også arbeidsgruppens delrapport
– hvor KS er representert – som vil vise hvilke utfordringer kommunene
har stått overfor i år, og hva det kan være behov for til neste
år. Men i den proposisjonen som i dag behandles, ligger det 500 mill. kr
som er ment å treffe de kommunene som er hardest rammet, som har
hatt smitteutbrudd, og som har måttet iverksette ekstra tiltak på
grunn av det.
Jeg vil igjen
rette en spesiell takk til Fremskrittspartiet for godt samarbeid
om denne proposisjonen. Den kommer til å gi gode resultater utover
høsten.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ingrid Heggø (A) [10:54:01 ] : I mai i år stilte eg statsråden
eit skriftleg spørsmål om å sjå på innretninga og krava til Statens
obligasjonsfond, slik at fleire bedrifter kunne få hjelp. Eg må
berre tilstå at svaret var litt nedslåande, men med eit lite lysglimt
då ein likevel endra ratingkravet frå B- til CCC+. Statsråden sa
òg at han hadde undersøkt alle mogelegheiter.
Problemstillinga
er den same for bedriftene i dag – mogelegvis endå verre, då det
er fleire som har måtta ta dyre lån i marknaden på grunn av at dei
ikkje har fått tilgang på kapital via SOF. Og mange levedyktige
selskap har fått redusert likviditet og soliditet på grunn av pandemien.
Er statsråden
no samd i at intensjonen bak etableringa av SOF ikkje vert godt
nok ivareteken ved krav og praktisering, slik det er i dag?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:55:03 ] : Det er Folketrygdfondet
som har ansvar for å forvalte den ordningen, og deres vurdering
er at den har virket etter hensikten. Det var en ordning som kom
på plass svært raskt, og den skulle bidra til at det var likviditet
i obligasjonsmarkedet – og det bidro den til.
Det er også slik
at obligasjonsmarkedet har utviklet seg mer positivt enn det vi
også fryktet i den aller første perioden, og det er riktig at jeg
har bidratt til at den ordningen har blitt noe mer tilgjengelig
for flere. Men som sagt er Folketrygdfondets vurdering at den ordningen
har virket etter hensikten.
Vi har i tillegg
en ordning som er knyttet til statsgaranterte lån, hvor staten garanterer
for 90 pst. av lånene. Den ordningen har vi gradvis justert og forbedret
i tråd med hva vi har kunnet gjøre innenfor EØS-regelverket. Det
er en ordning som har hjulpet svært mange bedrifter i den krevende
situasjonen de nå står i.
Ingrid Heggø (A) [10:56:13 ] : Eg takkar for svaret, men viser
likevel til fleirtalsframlegget her i dag, som regjeringspartia
òg kjem til å stemma for, og lurer på korleis statsråden vil oppfylla
Stortingets vilje om han ikkje er villig til å gå inn i dette med
nye briller og sjå på det på nytt.
Statsråd Jan Tore Sanner [10:56:35 ] : Nå bruker ikke denne
statsråden briller, men linser – og det kommer godt med. Spøk til
side.
Vi følger selvsagt
utviklingen i finansmarkedene svært tett. Ordningen har vært viktig,
og jeg mener at den fortsatt er viktig. Og det er alltid slik at
en finansminister følger opp det som er Stortingets flertalls ønsker,
og det betyr at vi selvsagt vil følge også utviklingen i obligasjonsmarkedet
og også se på om det er behov for justeringer. Og da er det Folketrygdfondet som
eventuelt gir anbefalinger om det.
Åsunn Lyngedal (A) [10:57:21 ] : Jeg kom til Lofoten 10. august
og møtte destinasjonsselskap og flere bedrifter. De beskrev at det
var som å slå av en bryter. Det var ikke flere bestillinger, og
gjestene hadde reist. Nordmenns ferie var over, og de hadde reist
hjem for å forberede seg til skolestart. Nye reiseråd kom fra regjeringen
12. august, og da visste de at det ikke kom gjester fra Europa.
I denne situasjonen
har 38 pst. av NHOs medlemmer fått null kroner i kompensasjon fra
regjeringen. 34 pst. av alle reiselivsbedriftene i Norge svarer
at de er redd for konkurs. Når skjønte finansministeren at reiselivet
ville stå uten inntekter gjennom høsten og vinteren 2020/2021, og
hvorfor er det ingen klarhet i hvem som kan få hjelp fra regjeringen
med faste utgifter etter august?
Statsråd Jan Tore Sanner [10:58:19 ] : Både jeg og regjeringen,
og også opposisjonen i Stortinget, har selvsagt sett at reiseliv
er en av de næringene som har vært hardest rammet og som rammes
fortsatt av reiserestriksjoner og strenge smitteverntiltak. Det
er bakgrunnen for at vi har hatt en serie av ulike virkemidler som
har vært rettet inn mot reiselivsbransjen, men også mot andre bransjer.
Kompensasjonsordningen, som vi fikk raskt på plass, har hjulpet
34 000 bedrifter. Vi reduserte arbeidsgiveravgiften i to måneder
med fire prosentpoeng, som også har kommet mange bedrifter til gode.
Også omstillingspakker og statsgaranterte lån har vært viktig. Nå
har vi en god dialog med partene i arbeidslivet om innretningen
på reiselivsordningen. Den tar form og kommer til Stortinget om
ikke så altfor lenge.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:59:20 ] : Statsråden sa i sitt
innlegg litt om kompensasjonen til reiselivet. Det spesielle i situasjonen
nå, er at regjeringen har varslet en kompensasjonsordning innenfor
en ramme på 1 mrd. kr, men ikke gitt noen detaljer om innretning
eller avgrensning. Det foregår samtaler med partene, men det haster.
Vi vet at det er ikke bare det tradisjonelle reiselivet som står
i en skvis. Også messearrangører, eventbransjen og en rekke aktører
har nå et stort behov for å få hjelp til å komme seg gjennom denne
krisen. Regjeringen har varslet en kompensasjonsordning innenfor
en ramme på 1 mrd. kr. Når kan Stortinget forvente at vi får et
beslutningsgrunnlag? For det Stortinget ønsker å ta stilling til,
er både innretning og nivå på denne kompensasjonsordningen.
Statsråd Jan Tore Sanner [11:00:25 ] : Det er riktig at vi
har antydet en ramme på 1 mrd. kr for ordningen, men vi vil ta endelig
stilling til den summen når vi ser helheten i ordningen. Vi er opptatt
av at reiselivsbedrifter som vil kunne klare seg gjennom krisen,
og som etter hvert vil – forhåpentligvis – få et marked, også skal
få hjelp. Samtidig må vi legge til rette for aktivitet innenfor
de rammene som er, og også bidra til omstilling. For denne pandemien
kommer til å endre våre vaner varig. Det betyr at vi også må legge
til rette for at bedrifter kan omstille seg, slik at de kan utvikle
nye tjenester og finne nye markeder, men vi skal stille opp for reiselivsbedriftene.
Jeg har god tro på den ordningen vi nå jobber med, og jeg håper
vi kan legge den frem for Stortinget så raskt som mulig. Men det
er næringslivsministeren som sitter i førersetet for den, så hun
må nesten avklare når vi kan vente den til Stortinget.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:01:47 ] : I innstillingen står
det noe som flertallet, altså Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, har skrevet – at reiseliv er en spesielt
hardt rammet næring med bakgrunn i koronautbruddet og det som skjedde
12. mars. Derfor velger flertallet å forlenge en momssats på 6 pst.
ut året – en momssats som stortingsflertallet, med Senterpartiet
i spissen, klarte å presse på plass i forhandlingene i vår. Jeg
hadde et møte i går med Røros-hotellene, som var veldig urolig over
situasjonen. De snakket om alle arbeidsplassene i sin region som
er knyttet til reiseliv. Vi vet at reiselivet nasjonalt har ca.
170 000 årsverk hvis man regner med ringvirkningene, så det er en
enorm næring, og de står midt i en krise.
Hvorfor vil ikke
regjeringen, og Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, videreføre en momssats på 6 pst. fra 1. januar, men
doble avgiftsbeleggingen midt i en krise som nå pågår?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:02:45 ] : Det har vært en diskusjon
mellom Senterpartiet og stortingsflertallet om momsen gjennom flere
år. Senterpartiet ønsker at den momsen skal være lavere enn det
stortingsflertallet har ønsket. Så har vi hatt en midlertidig reduksjon.
Jeg mener at det har vært riktig å ha en midlertidig reduksjon,
men ikke en varig reduksjon. Det er også et spørsmål om hvilke virkemidler
det er som virker best. Regjeringen er veldig tydelig på at vi skal stille
opp for reiselivsbransjen, så det er ikke det dette handler om.
Spørsmålet er om lav momssats er det rette virkemiddelet. Lav momssats
er et virkemiddel som gjelder for veldig mange bransjer, som ikke
bare gjelder for reiseliv og de som er spesielt hardt rammet nå.
Vi har større tro på at vi skal ha målrettede ordninger rettet mot
bl.a. reiseliv, og jeg har stor tro på den ordningen som etter hvert
vil komme på plass.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:03:46 ] : Det er riktig som
finansminister Jan Tore Sanner sier, at Senterpartiet over tid har
vært kritisk til økte momssatser, altså først fra åtte til ti og
så fra ti til tolv. Vi har vært det eneste partiet som har vært
imot det, og det er fordi vi mener at reiselivet har så små marginer.
Det er en veldig sårbar næring og en næring som gir store ringvirkninger
rundt omkring i hele Norge. I tillegg til reiseliv rammes nå selvfølgelig
også transportnæringen og kulturnæringen. Alle de tre næringene
står midt i en krise akkurat nå, og lønnsomheten er svært, svært
dårlig. Når man snakker med aktørene, er dette en veldig ubyråkratisk
og enkel ordning. Da jeg lå på hotell i natt på Røros, ble marginene
til den hotelldriveren 60 kr mer fordi det var lavere moms. Så det
går rett på bunnlinjen med én gang og sikrer arbeidsplasser.
Vanligvis har
Høyre argumentert for at skatt kan være et effektivt virkemiddel.
Hvorfor er ikke det å ha lavere momssats for reiselivet et effektivt
og ubyråkratisk virkemiddel ut fra Høyres ståsted, når alle som
er i næringen selv, er så tydelig på at det er det mest treffsikre
og beste virkemiddelet de kan ønske seg?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:04:52 ] : Jeg er glad for at Senterpartiet
også bekrefter at deres syn på den lave momssatsen er et generelt
syn og ikke nødvendigvis bare i denne krisen. Det er det som er
mitt poeng, at når vi nå står i en krise, må vi diskutere hvilke
virkemidler det er som vil treffe best. Lav momssats i en periode
har vært riktig, men nå ønsker vi mer målrettede ordninger.
Så er det slik
at vi har brukt både skatte- og avgiftspolitikken aktivt i denne
krisen, både ved å gi bedriftene mulighet til å utsette innbetaling
av skatt og avgift – det har vært svært viktig for at bedriftene
skal kunne ha likviditet, og det er kanskje også noe av forklaringen
på at vi har hatt færre konkurser enn hva man ellers kunne ha ventet
– og ved at vi har redusert arbeidsgiveravgiften med fire prosentpoeng
i to måneder, noe som har betydd mye for mange bedrifter i hele
landet.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:06:02 ] : Gjennom de ulike krisepakkene
som har vært behandlet i Stortinget, og som også finansministeren
viste til, har regjeringen utvist en særdeles stor motvilje mot
å stille krav til næringslivet, til bedriftene som mottar statlige
støtteordninger, særlig når det kommer til å begrense lederlønninger,
begrense utbetaling av bonuser og utbytter og begrense at pengene
forsvinner til andre land, til skatteparadiser gjennom selskapsorganiseringene.
Også i denne krisepakken ligger det flere forslag som kommer inn
på disse områdene. Det er særlig relevant når vi snakker om både
de ulike arrangørene og underleverandørene i kulturnæringen, men
også reiselivsnæringen, som regjeringen jobber med en krisepakke
til nå.
Mitt spørsmål
til finansministeren er: Hvorfor er motviljen så stor mot å sette
krav til hva pengene faktisk blir brukt til, for å sørge for at
de ikke bare forsvinner ut i økte bonuser, eller til skatteparadiser
i andre land?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:07:09 ] : Ja, nå er hovedbildet
så langt at vi ikke har sett noe stort misbruk av de ordningene
som har vært iverksatt. Noe har det vært, og det er også slått ned
på. Det er gode kontrollordninger i skatteetaten på kompensasjonsordningen,
og det vil også være etterkontroll.
Jeg er helt enig
i at det er viktig både å slå ned på misbruk og også ha tiltak som
innebærer at man motvirker at ordninger blir misbrukt. Samtidig
må vi erkjenne at det er en balansegang i hvor mye kontroll og hvor
mange krav vi skal stille, målt opp mot hvor viktig det var å få
penger raskt ut. For bedrifter som mistet alle inntekter over natten
og samtidig hadde utgifter, var det viktig å få ordningene raskt
på plass og få pengene ut. På generelt grunnlag er jeg selvsagt
enig i at det er viktig å stille krav, men det er også en balansegang
mellom likviditet for bedriftene og hvor finmasket ordningene skal være.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:08:15 ] : Dette handler om folks
tillit til at disse støtteordningene, som innebærer ganske store
overføringer fra fellesskapet og til næringslivet, faktisk går til
å trygge arbeidsplassene og ikke bare til slutt ender med å berike
noen få folk. Vi ser jo av tallene at bl.a. i bankbransjen har det
vært utbetalt betydelige utbytter også i år.
I EU har EU-kommisjonen
anbefalt land ikke å gi statsstøtte til selskaper som er tilknyttet
skatteparadiser, som f.eks. er skattemessig hjemmehørende i land
som er oppført på EUs svartelister, som er direkte eller indirekte
kontrollert av aksjonærer i land på svartelister, eller som deler
eierskap med virksomheter i land på svartelister.
Hva er det EU-kommisjonen
har skjønt som gjør at de oppfordrer til å stille denne typen krav,
som regjeringen mener er unødvendig, og at vi ikke trenger å stille
krav om?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:09:16 ] : Det vi har gjort i våre
ordninger, er å ha full åpenhet – full åpenhet om hvem som søker,
hvem som er eiere i selskap, og hvor mye man får. Vår vurdering
er at den åpenheten nok har bidratt til at noen har latt være å
søke. Det bidrar til at både medienes søkelys og folks oppmerksomhet
knyttet til ordningene, hvem som får, og hvem de er, har vært større.
Jeg er på generelt
grunnlag enig med representanten i at det er viktig at vi sørger
for å beskytte det norske skattegrunnlaget. Derfor har det kommet
forslag i budsjettet for neste år om at vi innfører kildeskatt på
renter, royalties og noen fysiske driftsmidler, nettopp for å sikre
at vi unngår den typen overskuddsflytting til lavskatteland og aggressiv
skatteplanlegging.
Une Bastholm (MDG) [11:10:33 ] : Målrettede kompensasjonsordninger
høres veldig bra ut, men kan også bidra til en strømlinjeforming
av næringslivet. De selskapene som har fått mest av kompensasjonsordningen
hittil, er jo nesten alle sammen selskaper innenfor reiselivet,
som Stortinget nå ser ut til å være enige om å støtte videre. Det
er veldig bra, for her er det jo veldig mange arbeidsplasser. Men
når man nå fjerner den brede kompensasjonsordningen, er det alle
de andre, altså halen av små og store bedrifter innenfor andre sektorer,
eller som kanskje er så originale at de havner mellom stoler, som
ikke lenger har et tilbud om kompensasjon og står på bar bakke.
Dette er de som egentlig har utgjort mye av mangfoldet i næringslivet,
og som kan ha hatt nytte av denne kompensasjonsordningen. Spørsmålet
mitt er hva statsråden har foretatt seg for å hindre at alle disse
små, rare, originale – dette mangfoldet av bedrifter nå blir stående
på bar bakke.
Statsråd Jan Tore Sanner [11:11:32 ] : Det er mange ordninger,
ikke minst gjennom Innovasjon Norge, som legger til rette for både
gründere, nystartede selskap og mangfoldet i norsk arbeids- og næringsliv.
Så må vi nok erkjenne
at den generelle kompensasjonsordningen var riktig i de første månedene,
da Norge var stengt ned. Samtidig er det også en ordning der man
får mer støtte jo mindre aktivitet man har. Nå er vi over i en annen
fase, der smitteverntiltak er blitt redusert eller det er færre
smitteverntiltak. Det betyr at ordningene i større grad enn tidligere
må legge til rette for aktivitet innenfor de kravene som smitteverntiltakene
stiller. Det er grunnen til at vi nå målretter støtten mer mot bransjer
som sliter ekstra, og at den også endres mer i retning av å bidra
til aktivitet, bl.a. den støtten som går gjennom kultur, fritid
og frivillige organisasjoner.
Une Bastholm (MDG) [11:12:38 ] : Det gjør meg litt urolig at
finansministeren har som forutsetning at smitteverntiltakene ikke
lenger skal være så strenge. Vi er jo akkurat nå i en situasjon
der den byen vi er i, og der bl.a. Bergen har måttet ha inngripende
smitteverntiltak, og vi ønsker at folk skal følge dem. Det betyr
at vi på ingen måte kan belage oss på at den situasjonen vi hadde
i vår, og som gjorde at veldig mange bedrifter måtte stenge ned,
har opphørt.
Mitt opprinnelige
spørsmål handlet ikke bare om gründere, selv om det kanskje kan
høres litt sånn ut når jeg sier at de originale og pussige bedriftene
er de som nå ikke har noen kompensasjonsordning. Men jeg mener at
det er det mangfoldet av detaljhandel man har i storbyene, som nå
ikke lenger har en ordning. Det gjør meg bekymret, for jeg er redd
for at de større sektorene som har seg klart å organisere seg og
nå inn til regjeringsapparatet med sine bekymringer, er ivaretatt, mens
det brede laget av småbedrifter ikke er det.
Statsråd Jan Tore Sanner [11:13:37 ] : Det er et veldig viktig
poeng, for det er mange som har sterke organisasjoner i ryggen.
Vi har også forsøkt å lytte til dem som ikke har de store organisasjonene,
derfor har vi lagt til rette for flere ordninger, bl.a. gjennom
Innovasjon Norge.
Men la meg må
bare understreke at ja, vi skal ha, og vi kommer fortsatt til å
ha, strenge smitteverntiltak langt inn i neste år, og strengere
der man har store smitteutbrudd. Men forhåpentligvis kan vi unngå
å stenge hele Norge ned, slik vi måtte i mars, det var mitt poeng,
og derfor er også virkemiddelbruken endret.
Så er det heller
ikke helt enkelt å treffe absolutt alle bedrifter. Det vi gjorde
før sommeren, var at vi satte av 600 mill. kr gjennom fylkeskommunene
som skulle innrettes der det hadde vært størst utfordringer, bl.a.
knyttet til sesongbedriftene. Og nå i denne pakken ligger det 200 mill. kr
som skal gå til de kommunene der det er bedrifter som er særlig hardt
rammet på grunn av smitteutbrudd.
Bjørnar Moxnes (R) [11:15:03 ] : Fra november begynner folk
som er arbeidsledige, å falle ut av dagpengeordningen. Dette vil
ramme tusenvis av mennesker og familiene deres måned for måned framover.
Tall fra Finansdepartementet viser at nesten 10 000 kan miste retten
til dagpenger i løpet av året, opp mot 25 000 innen juni neste år.
I budsjettet står det følgende:
«De som stod utenfor arbeidslivet
før koronapandemien, og som fortsatt står utenfor, vil oppleve større
konkurranse om færre ledige jobber.»
Ja, mange har
nå større problemer med å komme tilbake i jobb og er mer utsatt
for langvarig ledighet enn før. Når regjeringen nå selv skriver
at disse vil få større vansker enn før med å komme tilbake i jobb,
hvordan kan da regjeringen – sammen med Fremskrittspartiet – forsvare
å kaste arbeidsledige ut av dagpengeordningen i stadig større omfang
de kommende månedene?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:16:05 ] : Vi varslet allerede
før sommeren at de midlertidige ordningene ville bli faset ut i
løpet av høsten. Nå ser situasjonen mindre mørk ut enn den gjorde
før sommeren. Det betyr at vi holder oss til den planen som var
lagt.
Det er ingen overraskelse
at det er ulike syn mellom partiet Rødt og regjeringspartiene når
det gjelder velferdsordninger og dagpengeordninger generelt. Vi
mener at det var helt riktig og nødvendig å ha særskilte ordninger
i den krisen vi var i, og det vil fortsatt være behov for tiltak
i tiden fremover. Derfor har vi også til neste år lagt til rette
for flere arbeidsmarkedstiltak som er rettet mot ungdom og grupper
som har særskilte utfordringer i arbeidsmarkedet.
Bjørnar Moxnes (R) [11:17:07 ] : Statsråden sa her i går at
alt vil bli bra. Det håper vi også, men da må vi føre en politikk
som både sørger for nye jobber og ikke minst sikrer inntekten til
dem som har mistet jobben. Fortsatt er dobbelt så mange arbeidsledige
nå som før krisen. For dem er krisen på ingen måte over, og som
regjeringen selv skriver i budsjettforslaget sitt, vil de som nå
er ledige, ha større vansker enn før pandemien med å få tak i ny
jobb. Vi vet at 500 folk i gjennomsnitt vil miste dagpengene for
hver eneste uke som går det kommende halvåret fra 1. november. Jeg
vil bare gjenta spørsmålet mitt, som ikke ble besvart:
Hvordan kan regjeringen
forsvare at disse arbeidsløse kastes ut av dagpengeordningen, når
de vil slite med å få seg ny jobb fordi vi fortsatt er i en krise?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:18:11 ] : De ordningene som nå
avsluttes – noen i høst og noen fra nyttår – fases ut helt i tråd
med det vi har varslet tidligere. Jeg er også bekymret for den høye
arbeidsledigheten. Den er fortsatt for høy. Det er bakgrunnen for
at vi i dag diskuterer en ny krisepakke, som var på 6 mrd. kr, og
hvor det er kommet til en ekstra milliard i løpet av forhandlingene
med Fremskrittspartiet. Det er bakgrunnen for at vi la frem et statsbudsjett
som vil bidra til aktivitet, som vil bidra til å trygge jobber,
og som vil bidra til at vi legger til rette for at det kan skapes
flere arbeidsplasser, og at vi inkluderer flere i arbeidslivet.
Krisen er på ingen
måte over. Det er grunnen til at vi bruker finanspolitikken aktivt
for å bidra til aktivitet og flere arbeidsplasser.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Rigmor Aasrud (A) [11:19:28 ] : Nesten 200 000 mennesker er
fortsatt ute av arbeidsmarkedet over et halvt år etter at koronapandemien
kom. For Arbeiderpartiet har det vært avgjørende at tiltakene i
krisepakkene har en sosial profil, at kostnadene ikke belastes fellesskapet
mens gevinstene havner i private lommer. Det er viktig for å sikre
tillit og bidra til at ulikhetene ikke øker enda mer enn de har
gjort under Erna Solbergs regjeringer.
«Erna ser deg»,
sto det på munnbindet statsministeren troppet opp med i Stortinget
på onsdag. Jeg tipper at alle de som har delt de 30 mrd. kr i skattelette,
nikker gjenkjennende til det. Det inkluderer også dem som med krisepakken
i juni fikk 1,3 mrd. kr i ekstrarabatt på formuesskatten fordi de
eier aksjer. Også bedriftene som slapp å betale to ukers lønn for dem
som ble permittert, føler seg nok sett.
Men arbeidsfolk
som Solberg foreslo skulle miste nesten 40 pst. av inntekten sin
over natta, ble de sett? Eller de som tjente under 150 000 kr, var
lærlinger eller jobbet som frilansere og selvstendig næringsdrivende,
så statsministeren dem da regjeringen i mars bestemte at landet
skulle stenges ned?
Arbeiderpartiet
kunne ikke akseptere at regjeringen lukket øynene for folk flest,
og heldigvis hadde Stortinget bedre gangsyn enn regjeringen. Resultatet
ser vi i denne proposisjonen. De midlertidige inntektssikringsordningene
utgjør 16,5 mrd. kr. Det er mye penger – penger som Erna ikke så
at folk trengte da de ble sendt hjem i mars. Siden Erna ser deg, blir
hennes regjerings nyttårshilsen til dem som nå er ledige, at man
fjerner de midlertidige ordningene fra nyttår. Når det nesten er
100 pst. flere på Navs ledighetsstatistikk, ser regjeringen det
som passende å øke tiltaksplassene med skarve 11 pst.
Det er en urovekkende
utvikling. Ledigheten biter seg fast, og antallet uføre øker med
over 11 000 bare i år.
Arbeiderpartiet
ser at fellesskap nytter. Vi mener det er nødvendig å forlenge de
midlertidige inntektsordningene også etter nyttår fordi vi ser at
koronasituasjonen er krevende for folk. Vi prioriterer trygghet
for jobb og trygghet i jobb. Til det trenger vi velferdsstaten,
og derfor foreslår vi å utvide perioden for dem som nå kan miste
dagpengene sine, til ut året. Det koster 220 mill. kr. Vi foreslår
bedre sikringsordninger for dem som er selvstendig næringsdrivende
og frilansere. Det koster også over 200 mill. kr. Vi legger inn
mye mer penger til arbeidsmarkedstiltak, sånn at flere kan få hjelp
til å komme seg tilbake i arbeid.
Åsunn Lyngedal (A) [11:22:48 ] : Vi er på tur inn i mørketiden,
og den kan ofte være fin, men i år tror jeg den blir mørkere enn
den bruker å være. Nedstengningen av samfunnet vil fortsette inn
i 2021, og det har store konsekvenser for bedrifter og ansatte.
Virke har anslått
at reiselivet alene har et omsetningsfall i 2020 på 80–90 mrd. kr.
Hotellsengene står tomme, og det er ingen utenlandske turister som
skal oppleve det fantastiske nordlyset i år. Det sier seg selv at
vi vil se konkurser og oppsigelser om ikke fellesskapet nå stiller
opp for reiselivet.
Til tross for
denne situasjonen avsluttet regjeringen kompensasjonsordningen for
bedriftene uten å ha et alternativ på plass for dem som ennå er
sterkt preget av smitteverntiltak. Nå, snart halvannen måned etter
at kompensasjonsordningen var over, er det fortsatt ingen avklaring.
Vi behandler i dag en reiselivsdel av denne pakken som ikke svarer
på de aller viktigste spørsmålene: Hvem kan få støtte, hvor mye
støtte kan de forvente å få utbetalt, når kommer den, hvor er de
tiltakene som skal legge til rette for aktivitet i reiselivsnæringen?
Når vi har stilt
spørsmål til regjeringen om reiselivsdelen av pakken, sier de: Proposisjonen
omfatter ikke forslag til en konkret innretning eller vedtak om
bevilgning til utbetaling, og regjeringen har ikke lagt opp til
at man skal realitetsbehandle kompensasjonsordningen før etter at
vi har et grundigere forslag, og da kommer vi til Stortinget.
Det var keiserens
nye klær vi ble presentert for på operataket 21. september. Skredderen
er ennå ikke ferdig, og seriøse bedriftseiere og ansatte kan bare
håpe at det snart blir klart hva de kan si til banken om økonomien
sin denne høsten. Hvorfor har ikke regjeringen kommet i gang med
arbeidet med denne krisepakken tidligere? Det var tydelig allerede 12. august,
da det kom nye reiseråd, at denne høsten kom til å bli vanskelig
– og så også vinteren.
Finansministeren
tar feil. Han tar feil når han sier at markedet skal bestemme, og
at vi må se hvem som har egenkapital nok til å overleve av seg selv.
For reiselivet er en framtidsnæring, og det er en viktig eksportnæring.
Alle faglig baserte scenarioer om framtiden tilsier at vi nordmenn
selv og andre i Europa vil ønske å reise i Norge når alle igjen
kan reise – til et rent, spredt befolket land med vakker natur og
et godt offentlig helsevesen. Da er det å håpe at vi ikke har mistet
den kompetansen og de verdiene som er i reiselivsbedriftene nå.
Det er ikke så
lenge til det er mulig å tjene penger igjen, og Norge trenger nye
eksportinntekter.
Elin Rodum Agdestein (H) [11:26:00 ] : Som flere har vært inne
på, er dette den sjuende krisepakken Stortinget behandler, etter
en rekordrask behandling i finanskomiteen. Siden mars har vi vært
gjennom en veldig krevende periode for hele samfunnet – både for
enkeltmennesker og for bedrifter. Selv om gjeninnhentingen har gått
raskere enn vi fryktet, er bildet veldig sammensatt. Enkelte bransjer
har opplevd vekst, mens andre har fått økende vansker gjennom høsten.
Fortsatt er usikkerheten
stor. Krisen er ikke over. Ledigheten er fortsatt for høy, selv
om den er kraftig redusert. Ledigheten skal ikke få bite seg fast.
Derfor er det viktig at gjeldende tiltak justeres etter hvert som
situasjonen og behovene endres. Det gjør vi i denne tiltakspakken.
Samtidig er det
nødvendig at treffsikre tiltak videreføres. Derfor er det viktig
at permitteringsordningen forlenges til 52 uker, at kompensasjonsordningen
for selvstendig næringsdrivende og frilansere videreføres, og at
vi får en ny runde med lønnstilskudd for å ta permitterte tilbake
i jobb. Det reduserer usikkerheten for mange familier og personer.
De som har stått i en vanskelig situasjon i lengre tid, altså over
et halvt år, får nå større trygghet ut året. For dette tærer på
mange; det er det ikke vanskelig å forstå.
Jeg vil også trekke
fram kompensasjonsordningen for idrett, kultur og frivillighet –
og potten på 120 mill. kr til næringsutvikling i distriktene. At
vedlikeholdet på vei gjennom de 400 mill. kr til gryteklare fylkesveiprosjekter
kom på plass, er svært godt mottatt rundt om i landet. Her løser
vi åpenbare behov samtidig som vi stimulerer til aktivitet og tar ledig
kapasitet i økonomien i bruk. Videreføring av den lave merverdiavgiftssatsen
er også viktig for de bransjene det gjelder, reiselivet har vært
nevnt, bransjene som fortsatt sliter.
Fortsatt er det
meste usikkert. Sannsynligheten for at vi står overfor varige endringer
i økonomien og store omstillingsbehov er stor. Å skape nye jobber
er derfor jobb nummer én framover. Å ha kontroll på smitten blir
avgjørende, og vi får håpe og sette vår lit til at det internasjonale
vaksinearbeidet, der Norge er tungt inne, lykkes og får et gjennombrudd om
ikke altfor lenge. I mellomtiden må vi holde ut, vi må holde avstand,
og vi må holde sammen. For sammen skal vi ta hverdagen tilbake.
Karin Andersen (SV) [11:28:57 ] : Jeg tror både de som har
mistet jobben, bedriftene og kommunene skal være veldig glad for
at det ikke er regjeringens krisepakker som har blitt vedtatt, men
at det er Stortingets påplussinger, som har gjort at det ikke har
gått verre enn det har gjort.
Men jeg hører
statsråden nå gjenta at i vår hadde han det for travelt til å sikre
at de bedriftene som får økonomisk hjelp, ikke skulle si opp folk.
Samtidig har han hatt veldig god tid nå til å få på plass de virkemidlene
som skulle hjelpe kultur- og eventbransjen og reiselivsbransjen,
der krisen er stor, slik at folk ikke mister jobben. Men da hastet
det ikke så fælt.
Noe av det som
er tryggheten i hverdagen når krisen rammer, er kommunene. Det er
der folk får hjelp, det er det som gjør at lokalsamfunnene går rundt,
men også der har regjeringen sviktet. Det er Stortinget som har
plusset på de store summene til kommunesektoren. Men heller ikke
i denne krisepakka har regjeringen skjønt at krisen nå er akutt
i mange kommunestyrer. De sitter nå og kutter i tiltak til folk
som har fått betale prisen for koronahåndteringen og smittevernberedskapen
i kommunene. For det har kostet penger, og det har tatt personell,
som gjør at mange ikke har fått den hjelpen de trenger. Nå trenger
kommunene penger, slik at de ikke bidrar til økt arbeidsledighet,
verken i egen virksomhet eller ved at de må sette alt vedlikehold,
nybygg osv. på vent, for dette er en økonomisk krise som også fort
kan slå inn i bygg- og anleggsbransjen. I Innlandet varsler de nå
om at de vil redusere inntaket av lærlinger til neste år fordi ordrebøkene
er nesten tomme.
Det er alvorlige
ringvirkninger som kommer hvis man ikke sørger for at det som kan
stå fast i en krise, nemlig kommunesektoren og offentlig sektor,
skal stå som en påle, sikre at det er trygghet og velferd i hverdagen,
og at det blir ringvirkninger i privat sektor. Regjeringen har sviktet
på det. De har også sviktet noen av de kommunene som har vært rammet aller
hardest, og de trenger omstillingspakker nå, mye raskere og mye
større enn det regjeringen bidrar til, slik at de får flere økonomiske
ben å stå på.
I tillegg har
regjeringen foreslått en merkelig, næringsrettet ordning som kommunene
skal drive med, altså økt byråkrati i kommunene, der det skal være
forskjell fra kommune til kommune i hvor mye hjelp næringslivet
får. Dette er et brudd på prinsippet om at kommunen skal ha ansvar
for smitteverntiltakene, mens staten skal ha ansvar for de økonomiske konsekvensene.
Det prinsippet bryter regjeringen, og det bidrar verken til likebehandling
eller til trygghet.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Lise Christoffersen (A) [11:32:20 ] : Viktige deler av norsk
økonomi og arbeidsliv står nå i en dobbelt krise, på grunn av både
oljeprisfall og en pågående pandemi. Eksportrettet industri innen
olje og gass, maritim sektor og fly- og bilindustri har mistet viktige
deler av markedet nærmest over natta. Som representant fra Buskerud
er det naturlig å vise til situasjonen for næringslivet i Kongsberg,
men det gjelder flere steder. Tilbakemeldingene fra industrien selv
er at nasjonale krisepakker ikke treffer de store industriaktørene godt
nok, samtidig som disse industrilokomotivene er helt nødvendige
for å sikre at Norge ligger i front i det grønne skiftet.
Den norske modellen,
trepartssamarbeidet, ga oss velferdsstaten ved å ta oss gjennom
tidligere kriser og utfordringer, og trepartssamarbeidet må nå gjøre
det igjen. I den forbindelse er det nå svært viktig å støtte initiativet
til Kongsberg-miljøet til en industripilot for å sikre helt nødvendig overgang
fra Industri 3.0 til Industri 4.0 og forhindre at viktige industribedrifter
og industriarbeidsplasser forsvinner ut av landet. En slik industripilot
vil ikke bare bidra til å sikre nåværende og framtidige arbeidsplasser
i Kongsberg, men også nasjonalt. Det er derfor viktig at regjeringa
raskt følger opp initiativet fra Kongsbergs industrimiljø, slik
at verdifull tid ikke går tapt.
Med en slik pilot
kan ansatte stå i jobb istedenfor å bli permittert eller oppsagt,
de kan bygge kompetanse for framtida og hindre at arbeidsplasser
flyttes ut av landet. Kongsberg-miljøet har alle forutsetninger
for å lykkes. Piloten er gryteklar. Det er allerede et tett samarbeid
mellom arbeidsgiver og fagbevegelse, kommune, utdanningsinstitusjoner
og Nav, men staten må med på laget. Hvor viktig Kongsberg-piloten er,
understrekes ikke minst ved at Fellesforbundet og Norsk Industri
i Riksmeklingsmannens protokoll fra tariffoppgjøret 2020 har en
felles uttalelse der partene stiller seg bak initiativet fra Kongsberg
og krever at Solberg-regjeringa svarer.
Regjeringas svar
så langt er 10 mill. kr på Kunnskapsdepartementets budsjett. Det
er bedre enn ingenting, men det må følges av mer. Til de ti millionene
har Kongsberg-miljøet skriftlig bedt alle partiene om en felles
merknad om viktigheten av at industrien selv får styre bruken, slik
at pengene treffer der de skal. Dessverre er det bare Arbeiderpartiet
som har valgt å ta med denne merknaden i innstillingen. Jeg håper
det bare er en glipp, og at statsråden kan forsikre at de ti millionene
skal brukes slik industrien og partene på Kongsberg selv finner
det best.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:35:36 ] : Norge har økonomiske
problemer. Forskjellene mellom folk øker. I fjor gikk landet vårt
med et underskudd på 277 000 mill. kr i handel med utlandet når
vi korrigerer for olje- og gassvirksomhet. I enkelte kommuner står
40 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet.
Dette var normalsituasjonen. Så har korona kommet på toppen. Varsellampene
lyser nå for oss som ønsker at vi fortsatt skal være en velferdsstat med
framtidstro for folk utover i hele landet vårt.
I en av våre største
reiselivskommuner i Norge, Trysil, står 35 pst. av befolkningen
i arbeidsfør alder til vanlig utenfor arbeidslivet. Nå har den massive
ledigheten kommet på toppen. I den situasjonen får vi høre fra næringsministeren
og høyreregjeringen at dette er den nye normalsituasjonen, og at man
skal starte med omstilling. Jeg lurer på hva regjeringen mener at
næringslivet i Trysil skal omstille seg til. Det blir nok en omstilling
til enda mer ledighet og utenforskap.
Alternativene,
på lengre sikt, ligger selvfølgelig i det å få opp mer videreforedling
av skogen og mer bruk av utmarka i Trysil. Men der ser vi i forslaget
til statsbudsjettet at det svikter fundamentalt. Det er 50-øringer
som går til skogbasert videreforedlende industri i Norge. I en kommune
med en av de største konsentrasjonene av ulv i Norge er det heller
ikke helt enkelt å se for seg at man skal stable opp stor grad av
utmarksbasert beitenæring på kort sikt.
Vi må ta situasjonen,
som mange folk og kommuner nå står i, på alvor, for den er ganske
tøff. Det skjæres ned for både kommuner og fylkeskommuner, som nå
over sju år har opplevd høyreregjeringens kutt og skjevfordeling.
Man trenger ikke egentlig å skjønne at dette er krevende. Vi kan
referere til en av hovedpersonene i Flåklypa, Reodor Felgen. Han sier
det enkelt: «Nøtt’ itte å bygge bil da vettu, når’n itte eier nåla
i veggen.»
Slik er det med
den såkalte omstillingen. Hvis folk skal ha arbeid, må vi både understøtte
reiselivsbedriftene slik at de har en framtid, og i tillegg må vi
kjøre på med storstilte investeringer i det å bruke skogen som råstoff,
for nye industriarbeidsplasser i Norge.
Trond Giske (A) [11:38:54 ] : Det er ulike årsaker til at bedrifter
rammes av koronakrisen. Noen rammes fordi etterspørselen har forsvunnet.
Andre rammes fordi internasjonale konjunkturer ødelegger etterspørselen.
Noen rammes rett og slett på grunn av de reglene vi som fellesskap
og regjeringen har innført. En av disse næringene er kulturlivet.
Det er helt riktig, som både regjeringen og stortingsflertallet
har understreket i sine krisepakker, at det ikke er noen målsetting
å berge bedrifter som uansett ikke har livets rett. Vi ser nok i koronakrisen
at en del av de omstillingene som uansett hadde skjedd – kanskje
i løpet av en periode på fem til ti år – nå skjer mye raskere.
I kulturlivet
er det ikke slik. Folk er klare til å gjøre en jobb. Publikum ønsker
å være publikum, og det er heller ikke internasjonale konjunkturer
som påvirker. Tvert imot tyder jo alt på at vi i framtiden kommer
til å bruke mer av tiden vår og pengene våre på å etterspørre de
produktene og tjenestene som kulturlivet gir oss. Nå er kulturlivet
i krise. Regjeringen har vært bakpå fra dag én. Ordningene har kommet
på plass for sent, og de har i tillegg vært feil innrettet. Det
virker som om regjeringen og Kulturdepartementet rett og slett har
hatt vanskeligheter med å skjønne hvordan bedriftene i kulturlivet er
organisert.
I august annonserte
statsråd Raja at han skulle fase ut dagens kompensasjonsordning
og i stedet komme med en stimuleringsordning, men rammene for denne
er ennå ikke på plass. Når kompensasjonsordningen nå trappes ned,
rammer det veldig mange av dem som trenger vår hjelp. Når man f.eks.
krever at arrangementer skal ha vært planlagt før 12. mars, kjenner
man kulturlivet svært dårlig. Det er ikke mange som har skrevet
kontrakter på det som f.eks. skjer under store juleturneer, på et
så tidlig tidspunkt.
Kulturlivet har
i månedsvis drevet opplæring av regjeringen – om hvordan dette er
en stor næring som sysselsetter mange mennesker, finnes over hele
landet og bidrar til verdiskaping og aktive lokalsamfunn – men har
ikke blitt lyttet til.
I mars sa vi i
Arbeiderpartiet at vi trenger en bred kompensasjonsordning som hjelper
hele kulturlivet. Regjeringen stemte den gangen mot at kompensasjonsordningen
også skulle dekke underleverandører. Det er endret, men ennå er ikke
hjelpen god nok. Trondheim Lyd, f.eks., som er en nøkkelbedrift
i kulturlivet hos oss, har drevet i 35 år. Nå står de rett og slett
i fare for å gå over ende.
Det som er problemet,
er at kompetansemiljøene, disse bedriftene, ikke bare kan gjenoppstå
når krisen er over, selv om det er etterspørsel etter dem, og selv
om det er en framtidsnæring. Her må regjeringen stille opp på en
helt annen måte for å sørge for at bedrifter skal ha livets rett
i framtiden.
Geir Pollestad (Sp) [11:42:05 ] : Då krisa trefte landet, vart
det sagt at det var eit mål at næringslivet skulle koma seg mest
mogleg uskadd gjennom krisa. Eg vil løfta fram spesielt to område
der eg meiner me står i fare for at det ikkje skjer.
For det fyrste:
luftfarten. Den er viktig for alt næringsliv i Noreg. At folk kjem
seg til og frå er veldig viktig i eit langstrakt land, men luftfarten
er òg ei næring som i kraft av seg sjølv sysselset tusenvis av folk
både i lufta og på bakken. No ser me at det er ting som er i ferd
med å skje, og eg meiner det som skjer, ikkje er godt nytt.
For det fyrste
ønskjer ein aktør med tung statleg hjelp å koma seg inn i denne
marknaden. Det kan ein berre registrera, men òg flyselskapet Wizz
Air har no kasta auga sine på den norske marknaden. Dette er sjølvsagt
ei billegbedrift i Europa som har masse ledige fly, inga fagforeiningar,
som treng ein marknad i den tida dei er inne i, og som ser sitt
snitt no når den norske luftfarten ligg nede, til å koma inn i ein
av de få delvis fungerande luftfartsmarknadane i Europa.
Der synest eg
regjeringa har vore for passiv. Eg registrerer at Erna Solberg sin
kommentar den dagen alt dette skjedde, var å fokusera på auka konkurranse
på det norske flynettet. Eg synest det er heilt feil tilnærming.
Wizz Air vil aldri fly Kristiansund–Oslo. Dei vil for så vidt aldri
fly Kristiansand–Oslo heller.
Me vil ikkje få
eit ordentleg flytilbod etter krisa viss me no lar alle slags billegselskap
koma inn i Noreg, grunnleggjande i strid med det som er den norske
arbeidskrafts- og arbeidslivsmodellen, nemleg at folk har rett til
å organisera seg, og at arbeid i Noreg i størst mogleg grad skal
skje med norsk arbeidskraft og med norske lønns- og arbeidsvilkår.
Det regjeringa møter luftfarten med, er ein vegg av avgifter. Ein
kan nemna flypassasjeravgift, auka CO2 -avgift
og at reiselivsmomsen vert heva. Det er regjeringa sitt svar.
Ei anna næring
som står i fare for varig skade, er reiseoperatørane. Her har Stortinget
fatta eit vedtak om at dei skal få dekka 80 pst. av sine tap i ein
gitt tidsperiode, i form av tilskot. No kjem regjeringa og nappar
tilbake dei pengane, brukar dei til andre føremål og seier at 40 pst.
får halda.
Dette handlar
om kven som i framtida skal organisera reiser inn til Noreg. Ønskjer
me at det skal vera eit mangfald av bedrifter rundt om i heile landet,
eller ønskjer me å overlata òg den marknaden til store internasjonale
aktørar? Dei står klare, og me må ha ein politikk sånn at dei ikkje
vinn fram, sånn at me kjem gjennom denne krisa med flest mogleg
bedrifter intakte.
Ingrid Heggø (A) [11:45:17 ] : Det er svært sjeldan eg gjer
Erna Solberg sine ord til mine, men i dag har eg, som stemmeforklaring,
eit behov for å seia: «Jeg ville ikke brukt akkurat de ordene.»
Dei fleste forslaga har svært gode intensjonar, og nokre er til
forveksling veldig like liknande forslag vi sjølv har hatt, og er
òg forslag vi sjølv har hatt. Men når ordlyden vert at Stortinget
ber regjeringa løyva, og så er det manglande finansiering, ser vi
oss dessverre nøydde til likevel å røysta imot ein del av forslaga.
Arbeidarpartiet
røystar for forslag nr. 1, og sjølvsagt for alle eigne forslag,
vidare for forslaga nr. 11–19 og forslag nr. 21, frå Senterpartiet,
for forslaga nr. 24, 25, 27–29, 32, 33, 35 og 36, frå SV, og for
forslaga nr. 46, 48, 52, 55, 59 og 60, frå Raudt. Dei lause forslaga
nr. 63, 64, 65 og 66, frå Senterpartiet, vert òg støtta.
Ei lita forklaring
når det gjeld forslag nr. 20: Arbeidarpartiet har tidlegare føreslått
desse forbetringane for sesongbedriftene, bl.a. i revidert nasjonalbudsjett,
men vart røysta ned av fleirtalet. Fleirtalet ville ikkje vareta
sesongbedriftene i den gamle ordninga på ein god nok måte. Når vi
har gjort det vi kan i forhandlingar og forslag, og når det no vert
forhandla om ny pakke for reiselivet, må kampen for sesongbedriftene no
takast i neste ordning, slik vi òg understreka i merknadene våre.
Når det gjeld
forslag nr. 23, om studentar og inntektsbortfall: Arbeidarpartiet
deler intensjonen om å sikra studentane òg i haust, og vi har tidlegare
fremja forslag om det. Vi meiner at hensikta i vår ikkje fungerte
etter intensjonen, og meiner difor at forslaget vårt var mindre
detaljstyrande, men meir presist om å finna ordningar for problem
studentane opplevde.
Forslag nr. 27
røystar vi for. Arbeidarpartiet føreslo i trontaledebatten forlenging
av dei midlertidige dagpengesatsane fram til 31. mars. Vi er opptekne
av at dette må vera føreseieleg og ikkje kvila på vage formuleringar
med stort tolkingsrom, så vi støttar dette ut frå intensjonen om
forlengd sats, men meiner likevel at spørsmålet må vurderast på
nytt til våren.
Forslaga nr. 31
og 34 røystar vi imot fordi vi vil forlengja perioden for dei med
arbeidsavklaringspengar som treng det, og det er dei som skal avklarast
som arbeidssøkjarar i ein så krevjande arbeidsmarknad som vi har
no. Difor føreslår vi å forlengja for desse ut året. For andre grupper
er det no naturleg å venda tilbake til normalen. Viss smittesituasjonen
vert endra slik at helsehjelp eller tiltak er vanskelege å delta
i, må spørsmålet sjølvsagt takast opp igjen.
Så vil eg be om
ordet på nytt for å koma opp og fortsetja stemmeforklaringa.
Aleksander Stokkebø (H) [11:48:42 ] : «Drømmen leve, det skal
bli en blåe dag». Det kunne vært slagordet til Høyre, men det er
sangen til vår alles kjære Viking – ikke sant, statsråd – regjerende
norgesmester i fotball, som var blant mange klubber som denne uken
fikk en avgjørende støtte til å holde seg videre på banen. Også
Stavanger Svømmeklubb, som jeg besøkte forleden, kan nå puste mer
med magen. De falt tidligere utenfor, men i den nye idrettspakken kom
de med. Dette viser at regjeringen og Stortinget lytter og justerer
tiltakene slik at de treffer stadig bedre. Det viser også krisepakken
vi nå har til behandling.
Etter en krevende
vår går mer i riktig retning nå. Fra juni og ut august gikk antallet
permitterte ned med 120 000 mennesker, og det må fortsette. Derfor
forlenges lønnsstøtten nå ut året, slik at flere bedrifter får drahjelpen som
gjør at de kan ta flere inn i jobb. Men selv om det går bedre for
mange og samfunnet er noe mer åpnet opp, er det mange næringer som
ennå sliter, som begrenses av strenge, men nødvendige smitteverntiltak.
Krisen er ikke over.
Reiseliv er en
av de næringene som har størst utfordringer. Wenche og GuideCompaniet
i Stavanger sentrum holder vanligvis 140 guider i sving. De har
omstilt seg og tenkt å holde folk i jobb, men uten turister er det
ikke så lett. For Wenche og andre i reiselivet er det derfor bra
at regjeringen forlenger lavere moms og omstillingsordningen, men
spesielt viktig er det at vi lager en målrettet ordning nettopp
for reiseliv.
Arrangørene som
samler de største folkemengdene, som messer og matfestivaler, er
særlig hardt rammet. Det er arrangementer som skaper store ringvirkninger
for samfunnet. I høst reddet vi, på tross av MDGs innbitte motstand,
ONS – verdens andre største offshore energimesse i energihovedstaden.
Det er bra, for de bygger seg nå opp til å bli en av de største
i verden på fornybar energi til havs. Nå får også andre åpne publikumsarrangementer
drahjelp. I den anledning vil jeg anbefale alle representantene
å besøke Gladmat, Nordens største matfestival.
«Alt blir bra.»
Åsunn Lyngedal (A) [11:52:02 ] : Regjeringen gikk på et nederlag
i revidert nasjonalbudsjett når det gjaldt pakkereiseselskapene.
Sammen med Senterpartiet og Fremskrittspartiet fikk vi flertall
for å gi støtte og ikke bare lån til reisearrangørene. Hvorfor det?
Jo, fordi de hadde sittet og refundert reiser som folk hadde planlagt
i ett siden vi stengte ned 12. mars, og manglet veldig mye av refusjonene
som de hadde lagt ut til flyselskaper og andre hotell. Jeg ser at
regjeringen prøver seg på en omkamp. Der vi sa at man skulle kunne få
inntil 80 pst. av refusjonene sine dekt av denne støtteordningen,
sier regjeringen nå: Nei 40 pst. får holde. 40 pst. holder ikke
Jeg har et behov
for å si noe om Svalbard. Da flytrafikken stengte ned og vi fikk
de smitteverntiltakene vi fikk, ble det utrolig vanskelig å drive
reiselivsaktivitet på Svalbard, og det er noe av det eneste Svalbard
lever av etter at man har stengt ned kulldriften på Svalbard. Vi
er i dag invitert til å vedta 25 mill. kr til Svalbard. Det gjør
jeg med stor glede, men jeg mener det er en skam at vi ikke vet
noe om hvordan tilgangen til disse pengene blir for reiselivsbedriftene
på Svalbard. Det føyer seg inn i rekken av uforutsigbar næringspolitikk
vi står overfor fra regjeringen.
Jeg mener at det
er grunn til å spørre regjeringen. Da finansministeren presenterte
statsbudsjettet, sa han at markedet skal avgjøre hvem som skal overleve.
Det er grunn til å be om en klargjøring av om regjeringen mener
at når man stenger ned markedene til visse bransjer på grunn av
at man skal beskytte oss mot pandemien, er det bare de som har egenkapital nok
til å leve til det åpner seg, som skal være med oss videre. Eller
skal vi som fellesskap stille opp, slik at vi har med oss disse
bedriftene når vi igjen kan reise – når europeerne kommer til oss?
Jeg synes dette
føyer seg inn i rekken av det regjeringen gjør på mange felt: sier
én ting, gjør noe annet. Man vet at krisen ikke er over ved årsskiftet,
men man kutter allikevel i støtten til de arbeidsledige ved årsskiftet.
Kan man bare komme ut i åpent lende med argumentene sine og si:
Nei, vi har tenkt at de som ikke har egenkapital nok, skal gå konkurs,
og så får de bygge seg opp igjen den dagen markedet for reiselivet
er tilbake.
Ingrid Heggø (A) [11:54:52 ] : Då fortset eg stemmeforklaringa
til Arbeidarpartiet med forslag nr. 51: Ei rettferdig byrdefordeling
mellom arbeidstakar og arbeidsgjevar i permitteringsordninga er
viktig. Difor skal normalsituasjonen vera 15 dagar. Vi stemmer likevel
mot dette fordi vi meiner at dette først skal drøftast med partane,
i tråd med den norske modellen og i motsetnad til det høgreregjeringa
gjorde i starten av krisa, og det Raudt føreslår her i dag.
Forslag nr. 53
vil vi stemma mot. Vi vil ikkje forlengja det berre ut året, men
har føreslått den 31. mars. Vi ønskjer også å vidareføra dagens
kompensasjonsgrad.
Til forslag nr. 40:
Arbeidarpartiet meiner det er avgjerande at alle sektorar, inklusiv
luftfarten, set i verk tiltak som reduserer klimautsleppa. Auka
bruk av avansert biodrivstoff er viktig i denne samanhengen, men
vi kan ikkje støtta forslaget om å setja dette som eit absolutt
krav til både gamle og nye krisepakker.
Til forslag nr. 61:
Dette kostar 134 mill. kr ut 2020, og eg ser ikkje midlar til dette
i innstillinga. Difor stemmer vi mot.
Til forslag nr. 62:
Vi har stått på for å ha ei statleg ordning i denne saka. Difor
stemmer vi mot.
Arbeidarpartiet
vil òg stemma mot forslag nr. 2, frå regjeringspartia, for vi vil
ha 80 pst. kompensasjonsyting, ikkje 60 pst., som er deira forslag.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:56:51 ] : Jeg merket meg at representanten
Agdestein var oppe på talerstolen i stad og sa det var viktig å
videreføre treffsikre tiltak, og nevnte konkret reiselivsmomsen
som eksempel. Da er det litt vanskelig å skjønne hvorfor det for
reiselivet er viktig med en momssats på 6 pst. i desember, mens
den i januar skal dobles til 12 pst. Er det noen som ser for seg
at denne krisen for reiselivet, og for de andre som er omfattet
av den lave momssatsen – transportnæring, kultur – plutselig skal
være over i løpet av julen, at en har normalisert situasjonen i
januar? Vi må sørge for både forutsigbarhet og langsiktighet for
dem som planlegger innenfor de næringene, for å sørge for gode rammevilkår
og sikre så mange arbeidsplasser som mulig.
Det handler ikke
bare om reiseliv. Det handler eksempelvis om drosjesjåføren som
må være organisert som selvstendig næringsdrivende, som fra 1. januar
mister inntektssikringsordningen, som fra samme dato får doblet
momssats, og som i tillegg, etter alle solemerker, også detter ut
av kompensasjonsordningene for øvrig. Det er uklokt for dem som blir
rammet. Derfor må en inn med tiltak som virker overfor alle.
Når det gjelder
kompensasjonsordninger, tviler jeg ikke på at en sitter og jobber
med det i departementet, men det som er lagt fram for Stortinget,
er et tomt skall. Det sies ingenting konkret om hva slags støtte
en kan vente, og i hva slags situasjoner en kan gjøre det. Jeg vil
absolutt anbefale regjeringen å lytte nøye til dem som kommer med
innspill, fra både reiselivsbransjen, eventbransjen og andre, som
har gitt helt konkrete, målrettede innspill til hvordan en ordning
kan innrettes. En må også sørge for at det ikke skal avgrenses til
et beløp på 1 mrd. kr.
Til representanten
Stokkebø, som snakket om matfestivaler og lukkede arrangement: Ja,
det er bra at det er noen som er ivaretatt, men for eventbransjen,
for artister, for dem som driver med lys og lyd, er det jo like
viktig uansett om en har et lukket arrangement, eller om det er
et åpent arrangement. De avgrensningene en lager, gjør at noen blir
ivaretatt, andre blir det ikke. Det gjelder også matfestivaler.
En matfestival som ikke er blitt avlyst, men som er forsøkt gjennomført på
beste vis, som en har eksempel på fra Trøndelag, kommer ikke inn
under støtteordningen slik den er innrettet. Vi må altså ha målrettede
tiltak. Den nye støtteordningen som er foreslått skal gå til kommuner,
viser nettopp denne uforutsigbarheten som kommunene blir stilt overfor
når en sier at kommunene skal ha medfinansiering. Nei, kommunene
skal ha full kostnadsdekning på alle områder. Istedenfor bør en
ha en ordning som går direkte til de bedriftene som er rammet.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.
Votering, se voteringskapittel