Stortinget - Møte tirsdag den 19. desember 2017

Dato: 19.12.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 12 S (2017–2018), jf. Prop. 1 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [14:11:40]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2018, kapitler under Kunnskapsdepartementet, samt forskningskapitler under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 16 (Innst. 12 S (2017–2018), jf. Prop. 1 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time, og at taletiden fordeles slik:

Arbeiderpartiet 10 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Rødt 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen og inntil fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): Dette er den første debatten til utdannings- og forskningskomiteen i denne stortingsperioden, og jeg vil benytte anledningen til å gratulere representantene som medlemmer i en særdeles viktig komité, som har som ansvarsområde barnehager, skole, høyere utdanning og forskning.

En av våre viktigste oppgaver er å sikre at det samfunnet vi overleverer til våre barn, er i en bedre forfatning enn det vi selv overtok. Vi må bl.a. sørge for at det finnes jobber i framtiden til dem som starter skolegangen de neste årene. Skal vi klare å opprettholde og videreutvikle dagens velferdssamfunn, er vi avhengige av at flere står lenger i jobb, og flere må være i arbeid. Vår jobb som utdanningspolitikere er å få flest mulig gjennom skolegangen og sørge for at så få som mulig faller fra. Pengene vi forvalter i dette budsjettet, f.eks. for tidlig innsats, er penger spart – om 20 år – på sosialhjelp, arbeidsmarkedstiltak og arbeidsledighetstrygd.

Barnehage-feltet er nå flyttet over i vår komité, hvor det hører naturlig hjemme. Kampen mot frafall i videregående skole starter allerede med tidlig innsats i barnehagen. De viktigste satsingene på barnehagefeltet i denne regjeringsperioden er økt kvalitet i barnehagen, flere barnehagelærere, et mer fleksibelt opptak, utvidet rett til plass og en fullt ut likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.

Nesten 300 000 går i barnehage, men for mange er det svært kostbart. Derfor har vi innført to ordninger som sørger for at de med de sterkeste skuldrene økonomisk bærer den tyngste børen, slik at det blir billigere barnehager for dem som har minst. Det betyr tusenvis av kroner i sparte barnehageutgifter for mange familier, og det er noe av det jeg er mest stolt over at regjeringen og samarbeidspartiene har gjort.

I går hadde jeg gleden av å åpne en konferanse om framtidens utdanning. Innovasjoner og teknologi er viktig på alle samfunnsområder, og det er ingen tvil om at dagens unge trenger digital kompetanse for å fungere godt i framtidens samfunn. Men vi må huske på hva som ligger til grunn for alle innovasjoner, alle teknologiske framskritt: Det er lesing, skriving og regning. Basisfagene er det som må fungere optimalt. Det gjelder i dag, og det vil gjelde i framtidens utdanning.

Hvis barn ikke lærer å lese, skrive og regne godt, er sjansen stor for at de faller fra senere i skoleløpet. Derfor er jeg glad for at vi har satset betydelig på flere lærere og på å øke kompetansen hos lærerne. Lærerne har verdens viktigste jobb. Det er de som pirrer nysgjerrigheten til ungene, kan gi ungene en følelse av mestring, både i klasserommet og i skolegården, og de kan bidra til at ungene våre lykkes, og at de senere i livet er rustet for å ta tøffe valg og velge utdanninger som vi trenger i framtiden.

Selv om vi ikke vet alt om framtidens arbeidsliv, vet vi at vi i mange år framover vil ha behov for godt håndverk. Teknologien er ikke klar til å overta jobben til snekkeren, til helsefagarbeideren eller til bilmekanikeren. Derfor skal et mesterbrev være like respektert som en mastergrad.

Fremskrittspartiet er opptatt av å styrke og praksisrette yrkesfagene og å legge til rette for at flere yrkesgrupper kan undervise i skolen. Vi trenger folk som har hatt en hammer i hånden i tusenvis av arbeidstimer, eller som har mekket bil i år etter år, for å gi elevene enda bedre undervisning i de fagene de har valgt. Vi fortsetter satsingen på yrkesfag. 2018 blir yrkesfagenes år. Målet er langt flere lærebedrifter, slik at flere får læreplass.

SSB anslår at vi vil trenge nesten 100 000 fagarbeidere om 20 år. Samtidig vet vi at ca. 9 000 søkere ikke fikk læreplass i fjor. Dette er arbeidskraft som Norge trenger. Heldigvis viser de siste tallene en positiv utvikling. De viser at vi er på rett vei. Fylkene gjør en god jobb, og arbeidslivet tar inn flere lærlinger.

Avslutningsvis vil jeg si at Fremskrittspartiet har tro på at oljesektoren vil gi oss mange gode år og store inntekter framover. Senest i dag kunne vi lese at nye oljeprosjekter i 2017 skaper 100 000 nye årsverk. Likevel er framtiden usikker. Det kommer til å bli mindre penger å fordele for oss politikere. Vi må øke verdiskapingen, og da må vi bedre rammevilkårene for dem som er verdiskaperne. Vi må senke skatter og avgifter enda mer, vi må fortsette med en historisk satsing på samferdsel, og vi må gi incentiver for å få verdiskapende investeringer innen forskning og næringsliv.

Det var mye mer jeg gjerne skulle brukt tiden min på, men fem minutter går fort. Kort oppsummert kan jeg vel si at etter fire år med borgerlig styre er norsk skole på vei i rett retning. Elevene lærer mer, de er mer til stede og flere fullfører videregående skole. Det er et godt utgangspunkt for de neste fire årene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Det var interessant å høre komitélederens innlegg i – som han sa – denne første debatten. Skrytesakene på skole i budsjettet må vi vel konstatere er Venstre og Kristelig Folkepartis gjennomslag. Det snakkes om at yrkesfag skal løftes, men jeg ser ingen nye tiltak i budsjettet. Det kan jo nevnes at Arbeiderpartiet i sitt budsjett har satt av en kvart milliard mer til yrkesfag og har mange nye tiltak.

Debatten om regjeringsplattform viser litt av det samme. Fremskrittspartiet har gått høyt på banen og sagt at en har fire krav til forhandlingene – der er det ingen om utdanning. Så egentlig lurer jeg litt på om det vil bety noe rent politisk at Fremskrittspartiet ønsket seg og fikk komitélederen i utdannings- og forskningskomiteen. Steffensen har jo uttalt både i media og her i dag at yrkesfag skal løftes spesielt. I forhandlingene om en ny regjeringsplattform nå: Mener komitélederen at Fremskrittspartiet bør kjempe for gjennomslag for yrkesfag, eller bør han heller velge skattekutt og mer til vei?

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg skal ikke forskuttere arbeidet med en regjeringsplattform, men det er helt åpenbart at skole også er et viktig satsingsområde for Fremskrittspartiet. Hvis representanten Tvedt Solberg hadde lest mer enn bare én nyhetssak, hadde han sett at også Siv Jensen har sagt at hun ønsker at skole skal bli en mye viktigere sak for Fremskrittspartiet ved stortingsvalget i 2021, at vi er veldig opptatt av å prøve å løfte inn spesielt yrkesfag og kampen mot frafall i videregående skole, og at det blir viktige områder for oss i en ny regjeringsplattform. Men så er det også viktig for oss å satse på reduserte skatter, som jeg nevnte i innlegget mitt, og å ha en historisk satsing på samferdsel, for det handler om at de som vi utdanner i dag, skal ha en jobb å gå til i framtiden. Da er vi nødt til å sørge for bedre rammevilkår, slik at vi får styrket konkurransekraft, og at ikke flere bedrifter flagger ut av landet.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg opplever ikke at det er noe svar på det som var det grunnleggende spørsmålet mitt, for når vi nå går inn i mye vanskeligere tider, som finansminister Siv Jensen snakker så mye om, der det må prioriteres hardere, er det ikke tvil om at Fremskrittspartiet har pekt på helt andre saksområder når disse valgene skal tas. Det er Siv Jensen selv som har sagt at av de kravene Fremskrittspartiet går inn med i regjeringsforhandlingene, er det ingen som omhandler utdanning. Nå har vi hørt at Yrkesfagenes år skal komme – det er fortsatt ingen nye tiltak. Det er blitt 2 500 færre elever på yrkesfag, og det er et enormt behov for lærere, så det er nok av ting å ta tak i som vi ser at denne regjeringen ikke har gjort. Så jeg vil igjen utfordre på å svare på spørsmålet: Når det nå er trangere tider i budsjettene – det blir vanskeligere å prioritere hvor midlene skal gå, og hva en skal sette av penger til – kan vi nå tro at det blir annerledes, at det er noe som endres, og at Fremskrittspartiet for alvor vil gå i kampen for å prioritere yrkesfagene, noe som de ikke har gjort de siste fire årene?

Roy Steffensen (FrP) []: Først må jeg få oppklare en åpenbar feil som representanten Tvedt Solberg kom med. Han sier at det er 2 500 færre på yrkesfag. Årsaken er at «medier og kommunikasjon» er endret fra å være yrkesfag til å bli studiespesialiserende. Det var 2 900 som søkte seg inn på det nå i år, mot 3 100 i fjor, så det er omtrent det samme, man har bare endret hvor elevene hører til.

Når representanten sier at det ikke skjer noe på yrkesfag, er det altså feil. Yrkesfag og fagskoler styrkes med nesten 70 mill. kr, 638 nye studieplasser i fagskolene, vi øker rekrutteringen av lærebedrifter, og vi skal gi flere yrkesfagelever mulighet til å hospitere i bedrifter. Det skjer absolutt mye på dette fagfeltet, men det skjedde veldig lite under de åtte rød-grønne årene.

Marit Arnstad (Sp) []: Representanten Steffensen var veldig opptatt av yrkesfagene og håndverk og fagarbeidere. Det er mange av oss som er opptatt av det, det er mange av oss som ønsker at en skal satse sterkere på det, og i likhet med Arbeiderpartiet har Senterpartiet lagt inn en kvart milliard i økning til yrkesfagene i neste års statsbudsjett. Høyre og Fremskrittspartiet påpeker i proposisjonen og innstillingen at 2018 er Yrkesfagenes år, og da er det jo hyggelig at en bevilger 5 mill. kr til noen skolekonkurranser som en skal være med på. Men problemet er at det er viktig for yrkesfagene at en bevilger penger til f.eks. utstyr. Utstyr i yrkesfagene er en særlig utfordring for en del av linjene, som kan være spesielt ressurskrevende, men der vil en jo ikke engang være med og utrede – en vil slett ikke være med og se på en mulighet for toppfinansiering av denne typen særlig ressurskrevende yrkesfaglige linjer. Hvorfor er Fremskrittspartiet så veldig negativ til det?

Roy Steffensen (FrP) []: Først og fremst vil jeg gratulere representanten Arnstad med at Senterpartiet legger fram bedre budsjetter i opposisjon enn det de gjorde i posisjon.

Når det gjelder utstyr på videregående skoler, er ikke vi med på forslaget som går ut på å utrede det, for det ble gjennomført en rapport senest i 2015 som viser behovet i videregående skoler. For oss er det viktig at det blir fulgt opp med penger til kommunene og til fylkeskommunene, slik at de kan bruke mer penger på videregående skoler. Kommunesektoren har fått økt realvekst i de fire årene, med mer økt realvekst enn i de fire årene som var før.

Ellers er det viktigste med yrkesfag selvfølgelig at vi sørger for at elevene har en plass å fullføre utdanningen sin. Derfor har vi økt lærlingtilskuddet kraftig i de årene vi har sittet, mens det sto stille i de årene representanten Arnstad var i regjering.

Mona Lill Fagerås (SV) []: Regjeringen øker nå maksprisen i barnehagen til 2 910 kr i måneden. Siv Jensen var en av barnehageforlikets mødre, og det at Fremskrittspartiet i dag går inn for å øke maksprisen, er etter min oppfatning et brudd på det forliket. Det framgikk av barnehageforliket at maksprisen skulle være på 1 750 kr i 2005-kroner, og hvis man bruker SSBs konsumpriskalkulator, viser den at 1 750 kr i 2005 tilsvarer 2 200 i 2016-kroner. Maksprisen vil altså være ca. 700 kr høyere til neste år enn i 2005. Mener representanten fra Fremskrittspartiet at Fremskrittspartiet bryter barnehageforliket når de nå øker maksprisen i barnehagene?

Roy Steffensen (FrP) []: Som jeg nevnte i mitt innlegg, er noe av det jeg er mest stolt over at vi har gjennomført, behovsprøvingen på prisen i barnehager. Den innebærer at maksprisen øker noe, slik at de som har best inntekt, må betale litt mer, for at de som har lavest inntekt, får tusenvis av kroner i reduserte foreldreutgifter i barnehagen. Det er jeg stolt over å ha vært med på, og jeg er litt overrasket over at opposisjonen stemte imot dette da vi fremmet det i desember 2014. Det er litt misforstått sosialisme, hvor SV altså kjemper imot at det skal bli billigere barnehager for dem som har minst, samtidig som de kjemper for at det skal bli mye billigere barnehager for dem som tjener mest – en veldig rar politikk som SV står for. Jeg vil tro at de egentlig burde vært mer enig i den politikken vi fører, med redusert foreldrebetaling for dem som har minst.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Martin Henriksen (A) []: Jeg vil først få takke komiteen for godt samarbeid i starten av denne perioden, den nye komitélederen for stødig ledelse og komitésekretæren for å ha loset oss trygt gjennom budsjetthøsten.

Arbeiderpartiet ønsker en skole som ser hele eleven, for det er sånn elever lærer best. Vi ønsker en skole som gir tid til læring og har tillit til læreren, en skole som forbereder barna våre på framtidas arbeidsliv, en utdanningspolitikk som utjevner forskjeller.

Én av fire elever fullfører eller består ikke videregående skole på normert tid. Det er et samfunnsproblem at vi har laget et 13-årig skoleløp der så mange ikke fullfører. Og størst av alt er problemet for de ungdommene som går ut i et arbeidsliv der det er stadig færre muligheter for dem uten utdanning.

Mange utfordringer står uløst, men regjeringa bruker ikke muligheten til å ruste Kunnskaps-Norge for framtida. Vi må ta tak i alle deler av utdanningssystemet. Tidlig innsats starter i barnehagen. Vi sier klart nei til regjeringas usosiale økning av barnehageprisen samtidig som vi legger til rette for økt kvalitet. Det viktigste for bedre kvalitet er flere kvalifiserte voksne. Der regjeringa foreslår en minimal vekst i andelen barnehagelærere, vil vi at halvparten av de ansatte i barnehagene skal være pedagoger.

Vi foreslår flere lærere i skolen, mer intensiv læring tidlig gjennom en lese-, skrive- og regnegaranti og en mer praktisk skole. Arbeiderpartiet foreslår en mye sterkere innsats mot mobbing og trakassering for å gi ungdom som sliter, hjelp. Vi vil ha på plass et sunt skolemåltid og fysisk aktivitet fordi helse, læring og gode muligheter i livet henger sammen. Vi foreslår en yrkesfagmilliard for bedre utstyr og mer praksis tidlig for elevene.

Barnehage, skole og utdanning er vinnerne i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett. Vi foreslår over 2,5 mrd. kr mer enn regjeringa til utdanning og forskning – av det 2 mrd. kr mer til bedre læring og kvalitet for barn og unge i barnehage og skole enn det Høyre og Fremskrittspartiet har i sitt budsjettforslag.

Det har dannet seg et mønster de siste årene der regjeringa skryter av å ha gjennomført politikk den selv ikke har foreslått eller vært for. Stadig flere av initiativene i utdanningspolitikken har blitt tatt av opposisjonen på Stortinget. Regjeringa har først vært mot eller uinteressert, men har etter hvert måttet følge etter: lærertetthet og lærernorm, digital strategi, tidlig innsats, kompetansereform, heldekkende ansiktsplagg – eksemplene er mange.

Vi har nå en regjering som ikke leder an i skolepolitikken, men som følger etter. Jeg mener statsbudsjettet er et uttrykk for en regjering som har gått tom for ideer og mangler nye visjoner for skolen – et tamt budsjett, som Dagbladet kalte det i dag. Mange utfordringer står uløst, men regjeringa bruker ikke muligheten til å ruste Kunnskaps-Norge for framtida. På fem år har Høyre og Fremskrittspartiet brukt 1 000 milliarder oljekroner, mer enn alle andre regjeringer til sammen, men resultatene i skolen uteblir, nye initiativer mangler.

En av de store utfordringene vi står overfor, er en lærerkrise, nå aktualisert med vedtaket om lærernorm, og stadig flere elever møter en ukvalifisert lærer i klasserommet. Regjeringa har foreløpig ingen god plan for å løse det. Arbeiderpartiet vil rekruttere flere lærere og vil ha tiltak for å få ned frafallet i utdanningen.

Over 20 000 elever oppga at de ble mobbet sist skoleår. Det er fint at regjeringa har gjort lovene mot mobbing tydeligere, men budsjettforslaget for 2018 har ikke nye forslag til tiltak. Arbeiderpartiet foreslår en styrket satsing mot mobbing.

Siden Erna Solberg ble statsminister, har elevtallet på yrkesfag gått ned med 3 000 elever, og det tallet er justert for utdanningen «medier og kommunikasjon». Derfor mener Arbeiderpartiet at det trengs et løft for yrkesfagene, en yrkesfagmilliard, denne perioden, som vi legger inn i våre budsjetter.

Høyre snakker om kompetanse, men regjeringas kompetansereform begrenser seg så langt til en ny nettside. Det holder ikke bare å snakke om kompetanse, man må satse på det. Derfor bevilger Arbeiderpartiet 100 mill. kr mer enn regjeringa til en reell kompetansereform.

Dersom mønsteret holder seg og vi stadig skal ha en regjering som følger etter i skolepolitikken, skal i alle fall Arbeiderpartiet – og jeg regner med resten av opposisjonen på Stortinget – stå klar til å foreslå ny politikk som kan inspirere regjeringa til ny innsats i alle fall litt på vei.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kent Gudmundsen (H) []: Etter å ha hørt representanten Henriksens innlegg er det egentlig ganske vanskelig å forstå hvordan man kan mene at tidlig innsats er viktig samtidig som man kutter 300 mill. kr til private barnehager i sitt alternative statsbudsjett. Om lag halvparten av ungene våre går nemlig i en privat barnehage. Vi har nå innført rammeplaner som skal gjelde alle, både kommunale og private, det samme med bemanningsnorm og pedagogtetthetsnorm, og vi vet at aktører som stiftelsen Kanvas ligger forut, med 50 pst. pedagogtetthet. Vi vet at de har tariffavtaler, lavt sykefravær, høy brukertilfredshet og i det hele tatt en veldig god «track record» på kvalitet. Da blir det et veldig sentralt spørsmål å høre hvordan Arbeiderpartiet mener at et kutt på 300 mill. kr kan bidra til å styrke muligheten for flere pedagogisk ansatte eller f.eks. gi et løft for kvalitet og innhold i de private barnehagene.

Martin Henriksen (A) []: Arbeiderpartiet er for likebehandling av offentlige og private barnehager. Jeg mener at Høyre egentlig stiller feil spørsmål. Det spørsmålet Høyre burde stille seg selv og Fremskrittspartiet, er hvorfor de ikke er for like krav til private og offentlige barnehager. I dag stilles det ikke samme krav, bl.a. når det gjelder åpningstider, antall uker barnehagen må være åpen, kvalitet eller at det er kommunene som faktisk må garantere plass for barn med særlige behov. Arbeiderpartiet er for likebehandling, men da holder vi på et enkelt prinsipp – like krav gir likt tilskudd.

Private barnehager er viktige. Cirka halvparten av landets barn går i private barnehager. Da mener vi det er riktig at kommunene skal kunne sikre dem de samme rammene som barn i offentlige barnehager. Vi legger inn 357 mill. kr mer til barnehager enn det regjeringa gjør. Det betyr flere plasser, det betyr flere pedagoger i barnehagene, og det betyr økt kvalitet. Det er fordi vi faktisk er villig til å bruke penger på det – ikke bare penger man bruker på å kutte maksprisen og flytte det over på andre tiltak, men nye, friske penger til barnehagene.

Kent Gudmundsen (H) []: Jeg registrerer at Arbeiderpartiet ikke lenger mener at private barnehager skal delta i dette dugnadslaget. Man har foreslått å redusere satsen fra 100 pst. til 96 pst. Det er ikke å likestille. Da burde man heller tatt til orde for å stille de samme kravene, men det velger man altså ikke å gjøre. Man kutter f.eks. 8 000 kr til småbarna, og det vil utvilsomt gå ut over kvaliteten.

Men vi kan fortsette på en rekke andre områder av kritikken som føres fram fra Arbeiderpartiet, f.eks. ABE-reformen. Man kritiserer massivt at man har en ABE-reform som går ut over f.eks. universitets- og høyskolesektoren. Men når man leser det alternative statsbudsjettet til Arbeiderpartiet, finner man ingen spor av at man har tenkt å reversere det. Gjennom budsjettforliket som vi har levert nå, har vi faktisk vært med på å styrke en basis som gjør at det egentlig er ganske rart å se kritikken fra Arbeiderpartiet, som ikke velger å følge opp i ord og handling.

Hvordan kan Arbeiderpartiet på den ene siden kritisere og på den andre siden overhodet ikke følge opp sin egen politikk?

Martin Henriksen (A) []: Når det gjelder satsene i private barnehager, vil det med Arbeiderpartiets forslag til justeringer bli ca. samme tilskudd som i 2015, og da var det heller ikke noen krise for private barnehager. Men dersom det er sånn at disse signalene betyr at Høyre nå er for å stille samme krav – like krav til private og offentlige barnehager – tar vi imot det tilbudet med glede. Vi har foreslått det før. Høyre og Fremskrittspartiet har vært imot.

Når det gjelder ABE-reformen, vil Arbeiderpartiet også styrke basisfinansieringen. Vi sier nei til å øke kuttet fra 0,5 pst. til 0,7 pst., og vi mener at Stortinget burde ta en overordnet diskusjon av om dette faktisk er riktig måte å styre en hel sektor på. Vi mener at det ikke er det. Vi har vært med på de kuttene i tidligere år fordi det var rom for effektivisering, men nå sier selv sektoren at dette går ut over faglighet og kvalitet. Hvis ikke representanten Gudmundsen eller Høyre vil ta mitt ord for det, kan man lese lederen i VG i dag, som sier at dette effektiviseringskuttet til Høyre, som egentlig er et flatt kutt, først og fremst er en brikke i budsjettforhandlingene, men lite faglig fundert.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Lærernormen på skolenivå som Stortinget nå har vedtatt, skaper behov for flere rekrutteringstiltak for å øke tilgangen på kvalifiserte lærere til å fylle norsk grunnskole i tråd med den nye normen. Ut fra tilgjengelige tall faller det fra bortimot 20 pst. det første året lærerne er i jobb. Klarer en å beholde en større andel i skolen, vil det virke rekrutterende, etter vår oppfatning. Kristelig Folkeparti har foreslått en mentorordning i vårt alternative budsjett som skal gi en mentor i 20 pst. stilling for å veilede og gi tilbakemelding til alle nye lærere det første året de er i praksis. Vil Arbeiderpartiet kunne støtte en slik ordning som ett av rekrutteringstiltakene?

Martin Henriksen (A) []: La meg først si at det er godt jobbet av Kristelig Folkeparti å få regjeringa med på noe de er sterkt imot, nemlig en lærernorm. Vi er nå opptatt av at den lærernormen blir gjennomført på en skikkelig måte, at regjeringa gjerne slutter å snakke ned Kristelig Folkepartis gjennomslag, men heller finner ut hvordan man kan innrette en lærernorm på en måte som gir elevene best mulig læring.

Når det gjelder rekruttering, er det helt klart en utfordring når tallene viser at 64 pst. av nyutdannete lærere faktisk er i lærerjobben fem år etter avsluttet utdanning. Det er et enormt frafall som vi må få gjort noe med. Bedre veiledning for studenter er åpenbart et tiltak som kan fungere. Stortinget vedtok enstemmig i forrige periode at man skulle gjøre det. Nå jobber regjeringa med den saken. Vi har ikke lagt inn det tiltaket i vårt statsbudsjett. Det er fordi vi avventer og ser hva slags løsninger regjeringa kommer med. Men på spørsmålet om det er noe Arbeiderpartiet kan vurdere å være med på, er det absolutt det, forutsatt at det er en riktig og god innretning på det, for vi tror at det å veilede studenter, følge opp nyutdannete lærere bedre, absolutt er et viktig tiltak for å få flere til å fortsette i yrket.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kent Gudmundsen (H) []: Vi nærmer oss heldigvis slutten og kan snart ønske oss god jul. Når vi står her på tampen av året, må jeg jo kunne få lov til å si at det er veldig gledelig å konstatere at vi nå legger bak oss den femte budsjettenigheten på borgerlig side siden regjeringsskiftet i 2013. Vi har altså i denne perioden levert et av de større løftene for kunnskapssamfunnet noensinne, og i dag staker vi kursen videre ut med å fokusere på tidlig innsats, yrkesfagene, høyere utdanning og en sterk satsing på forskning.

Vi har i lang tid snakket om behovet for tidlig innsats, men det er først etter regjeringsskiftet og de påfølgende årene vi har gått fra sen til tidlig innsats. Selv om vi kan diskutere innretningen, er det ingen tvil om at budsjettforliket igjen bygger opp under et solid løft for barnetrinnene, for flere lærere, for økt tidlig innsats og for grunnskolen, men også for kvalitet og innhold i barnehagene. Ingen barn er for små til å bli sett av våre fire partier, og jeg er stolt over at vi peker ut en kurs hvor læring står i fokus, hvor alle barn skal få oppleve mestringsfølelse og utvikle en læringsglede. Vi ser allerede tegn på at ungene våre lærer mer. Helt fra innføringen av Kunnskapsløftet til satsingen på lærere – på flere lærere, på videreutdanning, på mastergrad, på kompetansekrav, på lærerspesialister, for å nevne noe – ser vi nå at norsk skole utvikler seg til å bli stadig bedre.

Vi har sett et kulturskifte fra en tid hvor man snakket om hva man holdt på med i norsk skole, til å fokusere på hva vi får ut av norsk skole. Fagfornyelsen og satsingen på fagfellesskapet og lærerprofesjonen skal framover gi ytterligere muligheter for å følge opp den enkelte elev og bidra til at alle får muligheter i skoleløpet. Muligheter skapes i klasserommet, ikke gjennom detaljstyring fra et kontor i Oslo. Det bør derfor være til ettertanke for enkelte at mens man i åtte år fikk 600 midlertidige lærere i ungdomsskolen, har man nå på få år levert budsjett for nærmere 1 800 flere lærere i barneskolen. Tall fra forrige uke og GSI bekrefter dette løftet.

Det bør også være til ettertanke at der hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har levert en tredobling av satsingen på kvalitetstiltak i barnehagene, kutter Arbeiderpartiet nå 300 mill. kr til de private barnehagene, altså 8 000 kr per barn i småtrinnet – ikke akkurat det vi kan kalle en styrking av tidlig innsats. Det er av og til langt mellom ord og handling.

Norge står i en omstilling, og som et lite land i en global økonomi vil vår kunnskapssatsing være nøkkelen til, ja selve forutsetningen for, vår suksess i framtiden. Jeg vil derfor også trekke fram at vi i 2018 følger opp med et løft og en styrket satsing på yrkesfagene. Gjennom vårt budsjettforlik har vi fått på plass tidenes løft for lærlingtilskuddet, i tillegg til at vi har styrket praksisretting, hospiteringsordninger og Lektor2-programmet, stilt krav om lærlinger ved statlige anbud, og vi tar større ansvar for lærlinger i de statlige virksomhetene.

I tillegg kommer vår store kvalitetssatsing og løft av fagskolene. I 2018 følger vi opp med flere studieplasser, og det er allerede tatt en rekke grep som skal sikre utvikling, kvalitet og innhold i utdanningsslaget. I sum har vi altså løftet yrkesfagene mer enn noen gang. Vi har også en satsing på yrkesfag, som har sett en betydelig endring siden regjeringsskiftet i 2013. Sammen på borgerlig side har vi altså løftet eksempelvis lærlingtilskuddet med 21 000 kr etter nærmest stillstand i åtte år. Ikke ble det stilt krav til lærlinger heller da, fagskolenes finansiering ble stadig svekket etter hvert som det kom flere studenter inn, og rammen var omtrent den samme.

Skal vi lykkes i framtiden, må vi også ha verdensledende universitets-, høyskole- og forskningsmiljøer. Gjennom struktureringen har vi sikret oss mer slagkraftige miljøer i den internasjonale konkurransen vi står i. Vi leverer nå et solid budsjett for høyere utdanning og følger opp og fullfinansierer langtidsplanen innen forskning og høyere utdanning. Gledelig kan vi nå konstatere at vår forsknings- og utviklingsinnsats har passert 2 pst. av BNP, og det viser at vår politikk, kombinert med veksten i næringslivet, har gitt en kraftfull og historisk satsing på nyskaping og utvikling. Dette er godt nytt, som setter norsk næringsliv og forskningsmiljøene våre i bedre posisjon til å møte framtiden.

Det er liten tvil om at vi over mange år, og også inn i 2018, har levert og leverer solide kunnskapsbudsjetter. Sånn ruster vi ungene våre og velferden vår og trygger næringslivet for den ukjente framtiden. Det er slutt på hvileskjær, sen innsats, manglende yrkesfagsatsing samt kvantitet framfor kvalitet i barnehagene. Kunnskapsbudsjettene styres nå av partier med store ambisjoner for våre barn og Norges muligheter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mona Lill Fagerås (SV) []: 33 000 erfarne lærere vil bli avskiltet med dagens regjering. Kompetansekravene er blitt gitt tilbakevirkende kraft, og de lærerne som ikke får tatt etterutdanning innen 2025, vil ikke lenger ha en godkjent utdanning. Hvordan regjeringen skal klare å gjennomføre dette løftet med dagens tempo, er et spørsmål jeg har til representanten Gudmundsen.

I tillegg: Finansieringen av denne kompetansehevingspakken er, ifølge de lærerne jeg snakker med, urettferdig, og den er slettes ikke fullfinansiert. Hva vil representanten si til disse lærerne som nå blir ukvalifiserte, og som ikke har en god finansieringsløsning på bordet for å få gjennomført de kravene som Høyre i regjering stiller?

Kent Gudmundsen (H) []: Aller først vil jeg si at kompetansekravene først og fremst er for at vi skal sikre en god skole – at vi skal ha godt kvalifiserte lærere, og at vi skal få færre ufaglærte som driver med undervisning. Det handler om å investere for framtiden, gjennom kompetanse for kvalitet – som også var en politikk de rød-grønne gjennomførte og sto bak både innholdet, finansieringen og innretningen av, men som vi har styrket betydelig, ved å øke både satsen og ikke minst den statlige andelen og også tredoblet antallet lærere som får tilbud. Dette gjør at vi nå passerer 6 000 lærere bare i inneværende år som mottar tilbud om etter- og videreutdanning, noe som er med på å gjøre at vi i løpet av en tiårsperiode med det tempoet faktisk er oppe i så mye som 60 000 lærere som får videreutdanning. Jeg vil minne representanten om at antallet som mangler påfyll, er i overkant av 30 000. Jeg mener i så måte – kombinert med en rekke andre viktige fag det er viktig å få et løft for innenfor skolen – at vi er på god vei, og at vi har en god plan for nettopp å nå de målene og sikre at barna våre får de beste forutsetningene for en god skolegang.

Martin Henriksen (A) []: Representanten Gudmundsen fortsetter trenden fra regjeringspartiene om å skryte av tiltak andre har presset gjennom.

Det er interessant å se at Høyre har hatt en slags retorisk glideflukt etter hvert som de blir presset i utdanningspolitikken. Det har det siste året blitt stadig mer uklart hva Høyre mener om lærere. Mantraet fra Høyre tidligere år har vært at det ikke er flere lærere, men bedre lærere som er viktig – lærernes faglige kompetanse. Et eksempel på det var da kunnskapsministeren i valgkampen 2015, i debatt hos Utdanningsforbundet, ble spurt om hva de tre viktigste tiltakene for skolen var i valgkampen. Han nevnte verken tidlig innsats eller flere lærere. I dag, etter Kristelig Folkepartis gjennomslag de siste årene, sier Høyre at man er for flere lærere. Men Høyre argumenterer mot en lærernorm og har i sine fem budsjettforslag ikke satt av midler til en eneste lærer. Det er et retorisk skifte, ikke et skifte i politikk.

Derfor er spørsmålet: Hva er Høyres politikk? Verken partiprogram eller egne forslag til statsbudsjett tilsier at Høyre er for flere lærere i skolen.

Kent Gudmundsen (H) []: Jeg tror representanten Henriksen har en ganske selektiv hukommelse. For det første har Høyre sagt at det viktigste vi må gjøre, er å prioritere et kunnskapsløft blant lærerne. Det har også lærerne selv ønsket. Syv av ti lærere har hatt et ønske om dette i lang tid – ganske forståelig, all den tid satsingen fra den rød-grønne regjeringen var nesten helt manglende, og veldig, veldig mange lærere som ønsket å ta videreutdanning, ikke fikk det. Det er ingen tvil om at forskning peker på at relasjonen lærer–elev er noe av det viktigste man kan prioritere for å få et kvalitetsløft i norsk skole.

Vi har aldri sagt at flere lærere ikke er et gode, men når man som politiker skal prioritere for å sikre et innholdsmessig løft, prioriterer vi selvsagt det viktigste først. Da er det interessant å se på Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som ikke følger opp bl.a. sine egne lærerløfter om antall lærere. Der man snakket om 3 000 i valgkampen, leverer man bare 1 000 nå i dette alternative budsjettet. Man snakker mer om mat og om fysisk helse og prioriterer de store pengene på alt annet enn kvalitet og innhold.

Martin Henriksen (A) []: Jeg mener representantens svar her viser behovet for det Arbeiderpartiet har foreslått over flere år, nemlig en lese-, skrive- og regnegaranti. Blant annet: Når Arbeiderpartiet har snakket om flere lærere, har vi sagt 3 000 flere lærere i løpet av perioden. Det overoppfyller vi i vårt alternative statsbudsjett nå, med 1 300 flere lærere i skolen.

Jeg vil gjerne takke representanten for svaret, men det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om hva som er Høyres politikk – partiprogram eller statsbudsjett – hva som tilsier at Høyre faktisk ønsker flere lærere i skolen, etter fem statsbudsjett og ikke en eneste ny lærerstilling.

Nå har man gått med på et vedtak om lærernorm, i et budsjettforlik. Det betyr at rekrutteringsutfordringen vi ser i skolen, virkelig kommer til syne de neste årene. Da har jeg lyst til å spørre representanten Gudmundsen og Høyre om hva slags tiltak i statsbudsjettet han mener bidrar til å øke rekrutteringen til lærerutdanningen og til å få ned det frafallet i lærerutdanningene som vi ser nå.

Kent Gudmundsen (H) []: For det første mener jeg, igjen, at representanten Henriksen har en ganske selektiv forståelse av vårt statsbudsjett. Det som ble lagt fram, var en betydelig millionsatsing: 300 mill. kr for tidlig innsats, en økning fra 2017. Vi ønsker at det skal være penger som kommunene skal få, slik at de som har skoen på, kan innrette og målrette pengene, gjennom både mindre grupper, flere lærere eller andre tiltak man mener er mest formålstjenlige. For det handler om å sikre at skoleeier har handlingsrom til å skape en bedre skole, og vi vet at det er ulike tiltak som kan virke inn der.

Samtidig har vi altså fått til et historisk løft. Jeg er veldig stolt av at vi fra de fire borgerlige partiene har greid å få til tidenes innsats tidlig i barnetrinnet. Det er utrolig viktig for at vi skal lykkes med å løfte ungene våre, slik at vi senere ser at de kan fylle på og fullføre og bestå videregående opplæring, og til syvende og sist – og det er det det handler om – gi ungene våre de mulighetene som kreves for at de skal kunne lykkes og få et godt liv.

Marit Arnstad (Sp) []: Vi er alle opptatt av økt lærertetthet, men i diskusjonen om lærernorm er det mange av oss som har vært litt i tvil. Vi har vært i tvil fordi vi er litt usikre på: Betyr det at det blir økt læringsutbytte? Nei, sier Statistisk sentralbyrå, som utga en rapport nå tidligere i uka. Kan det innebære sentralisering? Ja, sier mange krefter, også departementet sjøl, forstår jeg. Innebærer det en detaljstyring av skoler? Ja, sier skolelederne. Er det et glitrende eksempel på at politikere ikke bestandig bedriver forskningsbasert politikk? Ja, mener Høyres tidligere utdanningsminister Kristin Clemet, som uttalte seg på Norsk Lektorlags årsmøte nylig.

Mange av oss ville ha ment at disse problemstillingene hadde fortjent en bredere og bedre gjennomgang før man eventuelt innførte en norm. Mitt enkle spørsmål er: Hvorfor synes Høyre nå plutselig at det er et godt forslag å innføre en lærernorm?

Kent Gudmundsen (H) []: Nå har vi i budsjettforliket lagt inn at vi skal ha en tett evaluering og oppfølging av dette vedtaket, og Høyre har også pekt på at det kan være særlige utfordringer ved å gjennomføre normen, bl.a. med tanke på rekruttering av lærere.

Samtidig har de fire borgerlige partiene også fått på plass ganske solide satsinger for rekruttering. Jeg mener at bare det å innføre en masterutdanning for lærere og innføre karakterkrav for opptak i seg selv har gjort at vi har sett en betydelig styrking av lærerprofesjonens anseelse – bl.a. gjennom at Universitetet i Tromsø, som har hatt et pilotprosjekt på akkurat dette i en del år, har sett en rekordsøkning. Jeg er ganske sikker på at etter hvert som masterutdanningen nå får gått seg til, vil vi se at langt flere elever vil søke seg til læreryrket.

Vi har også bl.a. fått på plass en stipendordning som gjør at man får 50 000 kr i stipend hvis man fullfører en lærerutdanning på normert tid, man får ytterligere 50 000 kr hvis man velger å søke seg inn mot barnetrinnet – der det er viktig å sikre rekruttering – og man får ytterligere 50 000 kr hvis man tar en jobb i Nord-Norge etter endt utdanning.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Takk til komiteen for samarbeidet så langt. Det er ingen tvil om at «UFO-komiteen» har en spennende periode i vente.

Å bearbeide statsbudsjettet har vært en lærerik prosess, der vi må legge trykk på og dreie mot en villet utvikling. Til grunn for Senterpartiets ambisjoner – for barn og ungdom, barnehager og skoler, utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser – ligger at vi har en solid kommuneøkonomi. Det er der vi legger inn mest midler, mens vi i Kunnskapsdepartementets budsjett legger på for mer spissede tiltak. Praktiske og teoretiske interesser skal bli stimulert i like stor grad, og vi vil kjempe for et reelt utdanningstilbud også for praktikere.

Det starter med læreren. Senterpartiet tror på en tillitsbasert ledelse i skolesektoren. Vi vet at læreren er viktig for elevenes læringsutbytte. Da må vi prioritere tillit og kvalitet framfor resultat og målstyring. Det er altfor mye i skolen som ikke kan bli målt. Elevers motivasjon og utvikling er ikke lineær eller koordinert, den er individuell og uforutsigbar. Elevene vokser og utvikler seg ulikt, og det må skolen ha rom for.

Ved å opprette flere lærerstillinger får lærerne mer tid per elev. Dette sikrer bedre oppfølging i bl.a. de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning, kombinert med muntlige og digitale ferdigheter. Så må elevene få vite at ferdighetene kommer til nytte i framtiden, da bl.a. digitaliseringen av hele Norge er i gang.

Teknologiske framskritt gjør oss verdensledende på flere felt. Det driver velferdssamfunnet og næringslivet framover. Koding som valgfag i skolen virker å være vellykket. Det engasjerer og utvikler elevenes digitale kompetanse. Vi satser videre på dette i vårt alternative statsbudsjett.

Senterpartiet satser videre på et reelt yrkesfagløft. Vi har i en årrekke arbeidet for bedre anerkjennelse av praktisk kompetanse. Vi har foreslått mange tiltak for å heve kvaliteten på fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for nettopp å velge yrkesfag.

Frafallet i videregående opplæring er for høyt. Det er størst frafall innen yrkesfagene. Vi mener skolen skal ha et større ansvar for elevene i læretiden. Gjennom vekslingsmodellene m.m. må skolene følge opp elevene fram til fagbrev. Derfor foreslår Senterpartiet en egen tilskuddsordning for tettere oppfølging og formidling av lærlinger ved den enkelte skole. Samlet legger vi også en kvart milliard på bordet til et reelt yrkesfagløft.

I sammenheng med dette kommer utstyrsløftet for ressurskrevende fag. Lite er så demotiverende som at utstyret du møter i undervisningen, ikke holder tritt med det utstyret du møter i arbeidslivet. Senterpartiet er stolte av gratisskoleprinsippet og vil utjevne kostnadsforskjellene ved å øke utstyrsstipendet. For at opplæringen skal være relevant, er det viktig at elevene får bruke oppdatert utstyr. Senterpartiet foreslår videre en egen pott som skolene kan søke om tilskudd fra til særskilt kostnadskrevende utstyr.

Arbeidsmarkedet trenger fagskoler. Senterpartiet mener fagskolene skal ha høyere prioritet. Utdanningene bør ha studiepoeng og anerkjennes som høyere fagutdanning. Senterpartiet mener at arbeidslivet har behov for at flere tar denne utdanningen, samtidig som at utdanningen egner seg for flere enn dem som finner veien dit i dag. Det eksisterer heller ikke relevante fagskoleutdanninger for alle bransjer som etterspør fagfolk. Det tar vi på alvor og ønsker å skru opp antall studieplasser, og vi setter av midler til 1 000 nye fagskoleplasser. Dette er en del av Utdanning for framtida.

Utdanning, forskning og innovasjon skal drive utviklingen av landet framover. Senterpartiet prioriterer nye studieplasser i UH-sektoren, regional innovasjon og forskning. Vi satser f.eks. på IKT, luftfart, musikkterapi og medisin. Studentene trenger vilkår for å kunne gjennomføre de studietilbudene som vi satser på.

Senterpartiet prioriterer studentvelferd gjennom både flere boliger og større satsing på helsetjenester enn det regjeringen har. Kunnskapsaktører for framtiden fortjener gode rammevilkår, og det vil Senterpartiet jobbe for å gi dem.

Senterpartiet fremmer et budsjett som tar teoretiske og praktiske ferdigheter på alvor. Vi vil ta hele landet i bruk, tilføre arbeidslivet den arbeidskraften det trenger, og sist, men slett ikke minst ha et tilbud der det er rom for alle elever med trykk på og dreining mot lik verdsetting av praktikere og teoretikere.

Med dette tar jeg opp de forslagene som Senterpartiet er med og fremmer i innstillingen.

Presidenten: Representanten Marit Knutsdatter Strand har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Aleksander Stokkebø (H) []: Siden Høyre kom i regjering har vi vært opptatt av å skape en kunnskapsskole med mer læring og større muligheter for norske elever. Det har vi gjort ved å prioritere det viktigste først: tidlig innsats og flere gode lærere. Men der Høyre i regjering rigger Norge for å møte framtidens kompetansebehov, vil Senterpartiet reversere. Vi har innført femåring masterutdanning, som lærerne selv etterspurte, og som vil bety mer praksis, faglig fordypning og digital kompetanse. Senterpartiet vil reversere. Vi har innført nye karriereveier for lærerne i klasserommet, såkalte lærerspesialister, som lærerne selv er fornøyd med. Senterpartiet vil reversere og kutte.

Hvordan mener representanten Knutsdatter Strand at Senterpartiets reverseringspolitikk i skolen er det rette for å møte morgendagens behov for mer kunnskap?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Takk for spørsmålet. Det er imponerende å høre at Høyre har lest vårt alternative statsbudsjett til punkt og prikke, samtidig som man mener at det vi gjør, er å reversere. Jeg er helt uenig. Det vi gjør er å satse. I motsetning til Høyre anerkjenner vi ett av problemene som kan bli det største for norsk skole i tiden som kommer, nemlig lærermangel. Der hvor Høyre svarer med at det skal bli vanskeligere å gjennomføre utdanningen – femårig masterutdanning, det skal bli vanskeligere å komme inn og firerkrav i matematikk – der pedagogikkstudentene selv sier at skolepoeng hadde vært en mye bedre løsning, svarer Senterpartiet med å høre på dem. Og når det gjelder avskiltingen av tusenvis av lærere, mener vi det er det motsatte av å satse på tillit og kvalitet. Det er det motsatte av å ta elevenes behov på alvor. For det er nettopp læreren som er nøkkelen til at elevene skal lære.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg merker meg at representanten ikke svarer på spørsmålet. Jeg merker meg at Senterpartiet er så ivrige etter å reversere og kutte at de ser bort fra kunnskap og bort fra rapporten som kom i dag, som viser at lærerspesialistordningen har fungert. Lærerne og skolene er godt fornøyd, rektorene oppgir at det blir bedre kultur for læring, og at ordningen bidrar til at flere gode lærere ønsker å bli i klasserommet. Derfor har regjeringen foreslått å utvide ordningen. Men Senterpartiet vil reversere og kutte, så jeg skal spørre representanten igjen: Hvorfor vil Senterpartiet kutte en ordning, en attraktiv karrierevei, som bidrar til rekruttering, og som kan motvirke at lærerne søker seg bort fra skolen?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg må innrømme at jeg ikke har rukket å lese rapporten som ble lagt fram i dag, men Senterpartiet har også oppfattet at det er altfor mange ufaglærte inne i spesialundervisningen. Når elevene har krav på og får tilbud om spesialundervisning, er det ikke faglærte og kompetente pedagoger som møter dem. Det er nødvendigvis ufaglærte som må fylle det gapet Høyre har laget i skolen, der vi mangler kompetente lærere. Vi trenger nettopp lærere med tid og tillit, slik at man ikke trenger å ha elever som faller utenfor klasserommet, som det ikke er rom for innenfor klassens fire vegger, og som trenger lærerspesialister. Så får vi ta tak i dette. Jeg håper at Senterpartiet får gjennomslag for flere av sine gode tiltak – og at representanten Stokkebø kan se på tiltakene våre, ikke bare kuttene våre.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg vil også gratulere representanten Marit Knutsdatter Strand med et bedre budsjett i opposisjon enn i posisjon. Jeg registrerte at representanten sa at man i en årrekke har arbeidet for ganske mange tiltak, og det ble nevnt en del fra talerstolen, bl.a. satsing på yrkesfag. Da har vi lærlingtilskuddet, som vi har økt med ca. 21 000 kr per kontrakt i vår periode, mens det så å si sto stille under forrige regjering. Vi har skjerpet kravet om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud. Dette har det vært snakket om lenge, men vår regjering gjennomfører det. Så ble det også fra talerstolen nevnt flere studentboliger. Der leverer vi godt over dobbelt så mye som den forrige regjeringen.

Så mitt spørsmål er, siden Senterpartiet sier de har jobbet i en årrekke for å få til disse tingene: Var det SV eller Arbeiderpartiet som begrenset dere i regjering?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er alltids hyggelig å høre at Fremskrittspartiet ser tilbake på den tiden da det var rød-grønn regjering. Den tiden var Senterpartiet også godt tilfreds med. Vi opplever det sånn at i dagens storting er det nettopp opposisjonen som fortsatt driver fram tiltakene i skolen. Vi er også for økt lærlingtilskudd, vi er for krav om lærlinger i anbud, og vi legger trykk på enda flere studentboliger enn det regjeringen legger opp til i sitt budsjett. Det kan være begrensninger og forhandlinger i en regjering. Det kjenner jo representanten og Fremskrittspartiet godt til når de nå er med og gjennomfører en lærernorm – som nettopp er det Senterpartiet har vært redd for, nemlig en sentraliserende politikk, som Fremskrittspartiet er med og støtter i regjering.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Mona Lill Fagerås (SV) []: SV vil gjøre overfylte klasserom til historie. Skal vi løfte norsk skole til det nivået elevene våre fortjener, må lærerne få mer tid til hver enkelt elev. Flere lærere vil bedre kunne se og følge opp hver enkelt elev, og de vil ha bedre mulighet for å skape et godt og inkluderende skolemiljø for alle. Med flere elever i klassen får læreren mindre tid per elev. Mindre tid per elev betyr at undervisningen i mindre grad blir tilpasset den enkelte. Skoleflinke elever får ikke nok utfordringer, og det blir mindre tid til å følge opp de elevene som sliter. Når elevene sliter i grunnskolen, øker risikoen for frafall i løpet av videregående skole. Prioriteringer tidlig i livet får altså konsekvenser hele livet.

I prinsippet er det bred enighet om at det trengs flere lærere. Men det er stor uenighet om hvordan vi skal komme dit. Regjeringen Solberg har så langt bevilget 1,3 mrd. kr for å øke lærertettheten på 1.–4. trinn, noe som må bety at de anser dette som viktig. Problemet er imidlertid at satsingen ikke virker. Lærertettheten i skolen har gått ned, og midlene går åpenbart ikke dit de skal.

Flere lærere vil bedre kunne se og følge opp hver enkelt og ha bedre mulighet for å skape et godt og inkluderende skolemiljø for alle. Det er gledelig at Kristelig Folkeparti nå drar i samme retning, og budsjettavtalen med regjeringen er et viktig skritt i rett retning. Men kampen for økt lærertetthet er ikke over med dette, for motkreftene er store. Jeg registrerer at både statsministeren og kunnskapsministeren bidrar til å skape usikkerhet om regjeringens vilje og evne til å implementere ordningen.

Samtidig som Kristelig Folkeparti skal ha ros for å ha dratt i land økt lærertetthet, registrerer jeg at Kristelig Folkeparti har betalt en høy pris. Kristelig Folkeparti godtar dagens kompetansekrav og innføringen av krav om 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Utdanningsdirektoratets statistikk om grunnskolen viste oss i forrige uke at 5,6 pst. av lærerne i norsk grunnskole ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. De er altså ufaglært. Norsk skole skriker etter kvalifiserte lærere, og for lærerrekrutteringen i Nord-Norge, der lærermangelen er størst, er antallet tomme studieplasser dramatisk. Da er det meningsløst at regjeringen stenger døra til lærerutdanningen for motiverte elever med høy snittkarakter som ønsker å bli lærere. Bare i år står 415 studieplasser ledig. Flere enn SV burde være urolige for at så mange plasser står ledig, og det er nærliggende å tro at dette skyldes firerkravet i matematikk. Hvor mange lærertalenter norsk skole går glipp av, og hvor mange studenter som velger andre utdanninger på grunn av dette kravet, uten at snittet skal hensyntas, er det vanskelig å finne tall på. Tall fra ministeren sier i alle fall at i år er det 284 stykker som ønsker å starte utdanningen, og som er så interessert at de tar forkursprøven, men de kommer ikke inn. Plassene er der.

Er det virkelig bare 4-karakteren i matematikk som avgjør om man er skikket til å være en god lærer? Jeg vil si det så sterkt som at dette er en høyst uansvarlig politikk. SV mener at firerkravet må fjernes. Rekrutteringsarbeidet må intensiveres. I tillegg: Å avskilte 33 000 lærere i en situasjon der 5,6 pst. av lærerne er ufaglært, er mildt sagt meningsløst.

Jeg tar opp forslagene fra SV.

Presidenten: Representanten Mona Lill Fagerås har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: For to uker siden var vi begge på PIRLS-konferansen i Stavanger. Der fikk vi vite at elevene leser mye bedre etter innføring av Kunnskapsløftet, med høyere læringstrykk på de grunnleggende ferdighetene. Da er det interessant å huske at Øystein Djupedal fra SV i 2007 innrømte at SV hadde tatt for lett på dette med kunnskap, og at de ikke hadde prioritert at elevene skulle lære norsk, matte og engelsk grundig. Nå virker det som om SV går baklengs inn i framtiden, for det er mye snakk om fysisk aktivitet, flere lærere og kulturtilbud som skal inn i skolen. Blant annet er det i deres alternative budsjett satt av 3 mrd. kr til mer frukt og grønt og skolemat. Men det er lite snakk om innholdet i dagens undervisning, kompetansen til lærerne og det faglige fellesskapet på hver enkelt skole. Det var ganske tydelig da representanten Fagerås sa til Utdanningsnytt at tidlig innsats ikke er å prioritere lærerspesialister i de første klassene, og at ordningen er omdiskutert.

Kan representanten Fagerås forklare hva som er så diskuterbart med flere karriereveier i skolen og høyere satsing på flere lærerspesialister?

Mona Lill Fagerås (SV) []: Jeg takker representanten Tybring-Gjedde for at jeg får mulighet til å snakke om heldagsskolen. Når SV sier at vi vil ha mer skolemat, og at vi vil ha mer fysisk aktivitet, sier vi samtidig at vi ønsker å gi lærerne tid og ressurser til dette, vi ønsker å utvide skoledagen. Dagens skole ønsker vi skal bli mer praktisk og mer variert. Vi tror at det f.eks. vil føre til at færre dropper ut av videregående skole, og vi tror virkelig at det er slik framtidens skole bør være.

Vi er ikke imot kompetansekrav. Vi er imot tilbakevirkende kraft, vi er imot det som regjeringen gjør, nemlig å fortelle dagens lærere at de ikke duger lenger. Hvilken annen yrkesgruppe opplever å bli fortalt at de ikke lenger duger? Det er det regjeringen gjør.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er 10 000 elever som går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, og skolen klarer ikke å utjevne sosiale forskjeller. Jeg forstår det slik at SVs viktigste tiltak mot dette er å bruke 3 mrd. kr på bl.a. skolemat og frukt og grønt. Det mener jeg er feil prioritering.

Så har representanten snakket en del om det å ha en tillitsreform og å ha tillit til lærerne i skolen. Jeg har litt problemer med å skjønne hva SV legger i det. Høyre er opptatt av at lærerne skal ha kompetanse og handlingsrom til å utvikle gode undervisningsopplegg – et profesjonsfellesskap. Vi vil slanke læreplanene for å ha mer dybdelæring og redusere tidstyvene i skolen. Jeg merker meg at det eneste SV egentlig foreslår når vi diskuterer dette, er å fjerne nasjonale prøver. Ellers er SV først i køen for å foreslå flere ting som skal inn i skolen, som f.eks. fysisk aktivitet. Senest i denne budsjettinnstillingen kritiserer SV regjeringen for å fjerne et rapporteringskrav om å kartlegge utdanningen til SFO-ansatte.

Mitt spørsmål er om representanten kan nevne tre konkrete rapporteringskrav som de ønsker å fjerne for å gi mer tillit til lærerne.

Mona Lill Fagerås (SV) []: Det er ikke tvil om at vi ønsker en tillitsreform i norsk skole. Det er nettopp fordi at vi ønsker at læreren skal få mer tid i klasserommet. Det som inngår i reformen, er mindre målstyring og mer praktisk og variert undervisning. Vi ønsker at læreren skal bruke tid i klasserommene. Jeg har lyst til å peke på det som Barneombudet sier, de har gjort mange undersøkelser på spesialundervisningen, og det viser seg at de svakeste elevene får de minst erfarne lærerne. Dette er en helt feil utvikling. Derfor ønsker vi flere lærere inn i klasserommene. Det er nettopp det rektorene svarer når de får spørsmål om virkningen av de 600 nye lærerne inn i grunnskolen, som Kristin Halvorsen bevilget penger til. Jo, det ble en bedre spesialundervisning, og ungene fikk undervisningen i klasserommet … (presidenten avbryter).

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Mer praktisk, variert undervisning er vi for, derfor satser vi nå på kompetansen til lærerne og på femårig masterutdannelse, sånn at man lærer mer varierte pedagogiske metoder. Tid i klasserommet er vi for, nettopp derfor lager vi flere karriereveier, slik at lærerne faktisk ikke må ut av klasserommet dersom de ønsker å ta etter- og videreutdanning og gjøre noe annet i skolen.

Du svarer fortsatt ikke på mitt spørsmål, som er: Kan du nevne tre konkrete rapporteringer rundt dokumentasjonskrav som SV mener vi må fjerne for å ha mer tillit til lærerne?

Presidenten: Presidenten minner om at talen skal rettes til presidenten.

Mona Lill Fagerås (SV) []: Jeg har selv jobbet som lærer i 17 år, og jeg opplever at mer og mer av tiden jeg hadde som lærer, måtte brukes til å skrive rapporter – jeg måtte sitte på et overfylt lærerrom og skrive rapporter. Det var egentlig ikke det jeg i utgangspunktet utdannet meg til. Jeg utdannet meg til lærer fordi jeg ønsket å bruke tid i klasserommet på å undervise elevene og på å gi tilpasset opplæring. Hvordan skal det være mulig å gi tilpasset opplæring med de overfylte klasserommene som Høyre tydeligvis går inn for? Nå må de visst innføre en lærernorm som de er imot og ikke har tro på. Men det har SV tro på, derfor var det å få innført en lærernorm en av våre hovedsaker i årets valgkamp.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: I budsjettinnstillingen foreslår SV å overføre tid fra skolefritidsordningen til skoledagen. Ser SV ingen utfordringer med å innføre en heldagsskole som medfører at barn får minst like lang arbeidsdag som voksne, og at skolen overtar mer av det ansvaret som foreldrene har i dag?

Mona Lill Fagerås (SV) []: SV ser på hvordan familiene fungerer i dag. De aller, aller fleste familiene er nødt til å sende ungene sine på SFO. Derfor vil vi inkludere mer av skoledagen i SFO, bl.a. ønsker vi at leksene skal være gjort når elevene kommer hjem, sånn at elevene skal ha det akkurat sånn som foreldrene har det – når de kommer hjem, har de fri.

Det som skjer i dag, Grøvan, er at når elevene kommer hjem og har spist middag, må de begynne på en ny runde med lekser. Det er et tydelig krav fra SV at vi ønsker at de skal få slippe det, og at skoledagen blir lagt opp sånn at den er tilpasset moderne familier.

Presidenten: Presidenten minner fortsatt om at det er presidenten som skal tiltales – sånn er det.

Replikkordskiftet er avsluttet.

Grunde Almeland (V) []: Vi står overfor store utfordringer i tiden som kommer, og det er de som går på skolen i dag, som skal løse mange av dem. Derfor trenger vi verdens beste skole. Vi må gi barna som vokser opp i dag, en mulighet til å hevde seg i et nytt og annerledes arbeidsmarked. Vi må ha ambisjoner for alle elever, og vi må ha et mangfold i utdanningstilbudet. Derfor må vi også ha rom for private aktører som har nye metoder for læring, og som tilbyr noe annet enn det offentlige.

Mangfold handler også om folkehøyskoler, som er redningen for mange skoletrøtte ungdommer som ikke helt vet hva de skal bli, eller som gjerne vil satse på kreative sider av seg selv. For Venstre var det derfor viktig å rette opp kuttet i støtten til folkehøyskolene.

Læring skjer gjennom hele livet, og vi har alle behov for påfyll av kunnskap. Begrepet «livslang læring» er hult uten en offensiv satsing på voksenopplæringen og studieforbundene.

For Venstre er læreren det aller viktigste for elevenes læring. Det har ikke så stor betydning om man går i en stor eller liten klasse, på en stor eller liten skole. Det som betyr noe, er om man har en dyktig lærer. Derfor satser vi på lærerne. Vi har styrket lærerutdanningene med en femårig master og gjennom flere år satset på kvalifisering og videreutdanning. Nå legger vi på 200 mill. kr ekstra til videreutdanning og kvalifisering. Men vi er langt fra i mål. Antallet ukvalifiserte lærere i skolen har økt. Med lærernormen er satsingen på lærerne enda viktigere. Venstre ønsker flere lærere i skolen, men vi er opptatt av at de har nødvendige kvalifikasjoner.

Det haster med å rekruttere flere lærere til skolen. Vi må lokke lærere som er i andre yrker, tilbake til skolen, og det må bli mer attraktivt å stå lenger i jobb. Vi trenger flere studieplasser, og vi må gi nyutdannede lærere bedre oppfølging, slik at de velger å bli i skolen framfor å forsvinne til andre yrker.

Vi må også styrke laget rundt læreren. Derfor har Venstre gjennom mange år satset på skolehelsetjenesten. Skolebibliotekaren kan også være en viktig ressurs for lærere og elever. Jeg er derfor glad for at regjeringen – etter forslag fra Venstre – skal se på den svenske ordningen med kompetansetilskudd for å stimulere til ansettelse av flere skolebibliotekarer.

Norsk skole står midt i en digital revolusjon. Mens store deler av det norske samfunnet i større eller mindre grad har blitt digitalisert, henger mange skoler etter. Framtidens skole skal utdanne elever i en stadig mer digitalisert hverdag. Kravene til forståelse og kompetanse på IKT er økende, og vi må henge med. Derfor vil Venstre ha en betydelig satsing på IKT i skolen. Vi har store ambisjoner og foreslo en hel uketime i grunnskolen i vårt alternative budsjett, men vi er glade for at vi får styrket satsingen på programmering.

Vi er veldig fornøyd med at vi får til et løft for digitale læremidler, i form av etablering av en ny nasjonal arena for digitale læremidler, takket være midler Venstre kjempet igjennom i arbeidet med budsjettforliket. Det vil bidra til mer innovasjon blant utviklerne og et bedre tilbud til elevene. Det er et stort behov for programmerere, spesielt innenfor datasikkerhet. Venstre er derfor veldig godt fornøyd med å bidra med 500 flere studieplasser innenfor IKT. Videre styrkes IKT-kompetansen med flere stipendiater.

Vi trenger et løft for høyere utdanning, og for Venstre var styrkingen av basisfinansieringen for UH-sektoren, Universitets- og høgskolesektoren, med 100 mill. kr viktig. Vi styrker også forskningen med 50 mill. kr ekstra til muliggjørende teknologier, 50 mill. kr til næringsforskning, 50 mill. kr til bestandsforskning, kunnskapsløft for havet, osv.

Fordi vi trenger mer kunnskap på alle områder, styrker vi også de frie forskningsinstituttene med 25 mill. kr.

Venstre sørger nå for at vi får etablert en fleksibel utdanning for religiøse ledere ved Universitetet i Oslo. Med dette kan man utdanne imamer i Norge, imamer som kjenner norske verdier og norsk kultur, og som vil ha større forståelse for hvilket samfunn de er en del av. Et bredt flertall i Stortinget har stilt seg bak Venstres forslag, og nå har vi sikret nødvendig finansiering for å komme i gang.

Jeg vil avslutte med å løfte fram viktigheten av en god barnehage. Venstre sa i valgkampen at alt starter i skolen, men årene i barnehagen er utrolig viktige. Derfor er vi glade for at vi også får til en solid satsing i barnehagen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nina Sandberg (A) []: Nylig hadde Adresseavisen en sak der det gikk fram at forholdstallet mellom elever og lærere har stått ganske stille de siste årene, antallet elever per lærer har gått svakt ned. Leder i Venstre, Trine Skei Grande, uttalte da i en kommentar at dette var tall som hun ville ta med seg inn i regjeringsforhandlingene, «fordi det å sørge for flere kloke, gode og kvalifiserte lærere er det viktigste vi kan gjøre for elevene våre».

Jeg vil gjerne stille representanten Almeland fra Venstre disse muligens høyst aktuelle spørsmålene: Hvis partiet Venstre hadde styrt Kunnskapsdepartementet, hva ville et slikt statsrådsskifte ha betydd? På hvilken måte ville en kunnskapsminister fra Venstre sette sitt preg på utdannings- og forskningspolitikken?

Grunde Almeland (V) []: Jeg skal ikke stå her og forskuttere hva som kommer til å skje i forhandlingene, men jeg kan si at for Venstre er det viktig å sørge for at man også har et tilstrekkelig antall gode lærere der det er behov for det. Man ser også i Venstres forslag at økt lærertetthet er et tema vi er opptatt av. Men det viktigste for Venstre er at vi sørger for en styrking av videreutdanningssatsingen vi har for lærerne, og ikke minst at vi sørger for at de ressursene som er i skolen i dag, får tilstrekkelig kompetanse – tilstrekkelig formell kompetanse også – til å kunne sørge for et godt læringsmiljø for de elevene som i framtiden skal møte et utfordrende arbeidsmarked.

Nina Sandberg (A) []: Jeg har også bitt meg merke i at Venstre gikk til valg på mottoet «Alt starter i skolen», men at Almeland nå modererer det utsagnet lite grann, for jeg hadde tenkt å spørre om det egentlig gjør det. Representanten Almeland var nå litt inne på hva som er Venstres syn på barnehage og tidlig innsats på utdanningsfeltet, men jeg kunne tenkt meg å høre litt mer om det.

Grunde Almeland (V) []: Det er riktig at dette var et av våre slagord i valgkampen, men for Venstre har barnehagen alltid vært en naturlig del av utdanningsløpet. En god barnehage med kompetente pedagoger er viktig for å sikre barn en god start på livet og ikke minst for å sørge for at vi klarer å utjevne forskjeller, slik at alle kan komme inn i skolen på mest mulig like fot, for å klare å mestre skolehverdagen, som for mange er svært utfordrende.

Vi er veldig stolte av at vi har fått til en videre satsing på bl.a. gratis kjernetid. Det skal sikre at barnehagen faktisk er tilgjengelig for alle.

Turid Kristensen (H) []: Venstres representant Grunde Almeland var i sitt innlegg opptatt av dette med kvalifiserte lærere, og som vi hørte tidligere her i dag, innførte regjeringen en ordning med lærerspesialister i grunnskolen i 2015. Målet med lærerspesialistordningen er todelt. Det er både å ha en attraktiv karrierevei for lærere og også å motvirke at dyktige lærere velger seg bort fra skolen – et tiltak for å beholde dyktige, kvalifiserte lærere i skolen til det beste for norske elever.

Det er ansatt 300 lærere som lærerspesialister siden ordningen ble innført, neste år vil ytterligere 300 bli ansatt, og det vil også omfatte begynneropplæring i skolen. Målet er å ha 2 500 lærerspesialister innen 2025.

Rektorene oppgir i en ny rapport at ordningen har bidratt til å gi god undervisning og en felles kultur for læring og fungerer bra. Jeg kunne godt tenke meg å høre om Venstres representant er enig i at det er viktig å ha en fortsatt satsing på lærerspesialister, og om Venstre har noen tanker om hva som kan bidra til å gjøre ordningen enda bedre.

Grunde Almeland (V) []: Venstre er veldig positive til at det eksisterer flere karriereveier i skolen. Det er ikke minst viktig for å motivere lærere, som representanten sier, til å bli stående i læreryrket, og at det oppleves som at man kan utvikle seg.

Det er veldig positivt at det finnes ordninger der man har mulighet til å spesialisere seg mens man samtidig fortsatt er i klasserommet. Denne ordningen er Venstre positive til.

Det er lagt fram en evaluering av NIFU og NTNU Samfunnsforskning som peker på flere ting som også vi mener er viktige for å sikre at ordningen forbedres, særlig med sikte på å dele kunnskapen som lærerspesialistene får, med hele kollegiet. Det er også noe som må løftes videre.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Kristelig Folkeparti har heldigvis overkjørt Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre og skal sikre økt lærertetthet i norsk skole. Det feirer SV. Men vi er bekymret for tilgangen på lærere. Nå står skoleplasser tomme fordi Venstre sammen med regjeringen har bestemt at om man har 4 i matte, får man ikke lov til å bli norsklærer, selv om man er best i norsk i hele Norge.

I tillegg skal de altså avskilte 33 000 lærere ved å gi kompetansekrav tilbakevirkende kraft. Fasiten til politikken er det som representanten selv viste til, nemlig at andelen ufaglærte lærere i skolen øker og nå er på 5,6 pst. Når vi har politikk som ikke virker, er det ett svar på det, og det er å endre politikken og kaste ut regjeringen – ikke å gå inn i regjering sammen med Fremskrittspartiet og Høyre.

Representanten Skei Grande sa i høringen at lærerne ikke har den samme stoltheten i å øke kompetansen sin som andre yrkesgrupper. Venstre har tydeligvis møtt andre lærere enn jeg har, men jeg lurer på om Venstre mener det f.eks. er Steffen Handal, som leder Utdanningsforbundet, eller superlærer Håvard Tjora som ikke har respekt for kompetansen i skolen.

Grunde Almeland (V) []: For Venstre handler dette om det beste for barna. Vi har ansvaret for at barna som går på skolen i dag, får de beste forutsetningene for å møte et svært utfordrende framtidig arbeidsmarked. Vi i Venstre har full tillit til at lærerne får til dette. Når det kommer til lærernes kompetanse, har Venstre kjempet for nettopp å sikre at det er tilstrekkelige midler til videreutdanning, sånn at de gode ressursene som allerede er i skolen i dag, skal få mulighet til videreutvikling og påfyll.

Det er også viktig å påpeke at når vi i dag har mangel på kvalifiserte lærere, er det nettopp de mer sårbare gruppene, de elevene som mottar spesialundervisning, som ofte får tilgang til dem uten nødvendig formell kompetanse.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Disse verdiene tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, vårt kollektive og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.

Familien er barnets grunnleggende og viktigste fellesskap og må derfor styrkes. Skolen skal stå sammen med hjemmet for å danne og utdanne elevene og ruste dem for livet.

Barnehagen skal være et trygt og godt sted å være for små barn, et sted der barnet får utvikle seg gjennom lek, samspill og kreativ utfoldelse. Det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet er at det er nok voksne i barnehagen. Derfor vil Kristelig Folkeparti arbeide for at det skal være en norm som sikrer at det til enhver tid er maks tre små barn per voksen og maks seks store barn per voksen i alle barnehager. I kombinasjon med denne bemanningsnormen vil Kristelig Folkeparti ha en barnehagelærernorm på 50 pst. I vårt alternative budsjett foreslo vi en slik bemanningsnorm og en barnehagelærernorm innført fra 2018.

En lærer må ha tid til å se og støtte hver enkelt elev. Høyere lærertetthet gir mer tid til hver elev og bedre muligheter til å tilpasse opplæringen og gi alle den hjelpen og oppfølgingen de har behov for. Derfor prioriterte Kristelig Folkeparti i forrige periode flere lærere for de minste elevene, og derfor var en lærernorm på skolenivå et av de høyest prioriterte kravene fra Kristelig Folkepartis side inn i budsjettforhandlingene. Høy lærertetthet må starte fra 1. klasse, slik at en tidlig kan sette inn ekstra hjelp der det trengs. I dag får mange hjelp for sent, og det settes inn klart mest spesialundervisning på ungdomstrinnet. Det er stikk i strid med det vi vet om betydningen av tidlig innsats. Vi må bort fra en vente-og-se-holdning og sørge for at ekstra innsats settes inn fra år én.

Gjennom budsjettforliket med regjeringspartiene og Venstre får vi nå en lærernorm som fases inn over to år, med en lærertetthet på 16 elever på 1.–4. trinn og 21 elever på 5.–10. trinn fra 2018 og deretter 15 og 20 på henholdsvis 1.–4. og 5.–10. trinn fra 2019. En lovfestet minstenorm for lærertetthet sikrer at alle elever får tilgang til skolens viktigste ressurs, som er læreren. Kristelig Folkeparti vil at barn, uansett hvor de bor i landet, skal sikres bedre og mer lik tilgang på denne ressursen. Innføringen av en lærernorm på skolenivå er en historisk seier for norsk skole. Dette er etter Kristelig Folkepartis oppfatning den største reformen på mange år og vil sikre at barna våre blir sett og ivaretatt – fra de er ivrige førsteklassinger og gjennom en for mange krevende ungdomsskoletid. Flere lærere vil legge til rette for at vi får en skole som ser hele mennesket.

Flere har etterlyst dokumentasjon på at færre elever per lærer nytter og gir effekt. Vi har bl.a. forskning fra USA som konkluderer med at nettopp klassestørrelse har stor betydning for langtidseffekten av undervisningen for elevene. Det samme ser vi i Sverige. Her hjemme ser vi at lav lærertetthet gir mindre tilpasset opplæring og økt behov for spesialundervisning. Ser vi på de siste PISA-tallene, ser vi at Estland snart er på nivå med Finland når det gjelder resultater. En av de viktigste årsakene til det er nettopp at Estland har satset på lærertetthet. Tidligere i høst erkjente også OECD at klassestørrelse har læringseffekt.

Hovedpoenget med flere lærere er at det skal være mulig for skolene å organisere skolehverdagen til beste for barna på en fleksibel måte, der utgangspunktet er færre elever per lærer, og at man kan ta i bruk varierte undervisningsmetoder for å kunne gi mer tilpasset opplæring. Jobben for å ta i bruk det nye handlingsrommet lærernormen gir, må nå skolene og lærerne gjøre.

Det må også gjøres en jobb med gode tiltak for å rekruttere flere lærere og for å få flere lærere til å bli lenger i yrket. Jeg ser fram til samarbeid med regjeringen og andre partier for å sikre at vi i framtiden har et læreryrke som er attraktivt, både for studenter som skal velge utdanning, og for erfarne lærere med hensyn til å stå lenger i jobb.

For mange barn gruer seg til neste skoledag av frykt for å bli mobbet. 40 000–60 000 barn og unge utsettes for mobbing ukentlig. For mange er mobbing forbundet med skyld og skam. Vi vet at jo lenger mobbingen foregår, jo større er risikoen for varige fysiske og psykiske skader. Kristelig Folkeparti er derfor svært glad for at vi nå har fått innført mobbeombud i hvert fylke – at det kommer på plass sammen med de andre tiltakene mot mobbing, som nå ligger i budsjettet.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Leif Audun Sande (A) []: Som Martin Henriksen sa, er Arbeidarpartiet veldig fornøgd med at Kristeleg Folkeparti klarte å få gjennomslag for fleire lærarar. Samtidig har me registrert at dei måtte gje seg på krav som dei hadde: å få fjerna kompetansekrav som er gjeve tilbakeverkande kraft og å få vekk kravet om karakteren 4 i matematikk for å kome inn på lærarstudiet.

Då har me eit spørsmål: Kan representanten Grøvan utdjupe varigheita på den avtalen, kor lang tid ein har bunde seg for? Eller for å seie det på ein annan måte: Når har dei lov til å ombestemme seg?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Bare for å slå det helt fast, så har ikke vi endret syn på disse kravene som er gitt tilbakevirkende kraft. Vi mener fortsatt at disse kompetansekravene, som vi også var enig i og som ble innført i 2014, er en riktig utvikling for å kvalifisere flere lærere til et riktig nivå for den viktige jobben de har i grunnskolen.

Når det gjelder firerkravet, har vi heller ikke endret syn på det. Vi synes ikke det er et godt dokumentert krav for å finne fram til de best kvalifiserte til lærerutdanningen for at de skal kunne gjøre en god jobb i skolen.

Så er det sånn at denne avtalen gjelder for budsjettåret 2018. Det er den varigheten denne avtalen har, sånn som vi har inngått den i forbindelse med dette budsjettet.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg tenkte jeg skulle gå litt videre på akkurat det spørsmålet, for vi har vært enig med Kristelig Folkeparti om at kompetansekrav til lærerne er bra, men dette med å gi dem tilbakevirkende kraft er et slag i ansiktet på svært mange lærere som er dyktige, erfarne og som har mye å gjøre i norsk skole. Det at en forteller over 30 000 lærere at de ikke er bra nok, har gjort dem provosert, sjølsagt. Det har gjort dem usikre.

Så forstår jeg at Kristelig Folkeparti har bundet seg til en viss avtale. Samtidig sier representanten Grøvan at Kristelig Folkeparti ikke har endret syn. Da er mitt spørsmål: Hvilken strategi har Kristelig Folkeparti lagt når det gjelder å arbeide videre for å hindre denne avskiltingen av disse over 30 000 lærerne?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: For oss er det viktig å kommunisere til de lærerne som nå blir fortalt at de mangler kompetanse for å undervise i skolen, at de i utgangspunktet er gode nok og har vist det gjennom praksis i mange år. Det er et viktig budskap for oss å formidle.

Når det gjelder strategien, valgte vi i denne runden å prioritere lærernorm. Vi mener det er et veldig viktig kvalitetskrav som vi nå kan være med på å gi skolen ved å gi den enkelte elev tilgang til like lærerressurser uansett hvor en bor i landet.

Så vil vi komme tilbake til spørsmålet om hvordan vi kan løfte de andre sakene. Vi har ikke lagt noen annen strategi enn at vi kommer til å holde fram med det vi mener. Vi er bundet for budsjettåret 2018, og så må vi komme tilbake til dette etter 2018.

Mona Lill Fagerås (SV) []: Ikke overraskende gjelder også mitt spørsmål prisen Kristelig Folkeparti måtte betale for lærernormen.

Kristelig Folkeparti har levert inn et Dokument 8-forslag som går på lærernorm, nye kompetansekrav som ikke skal gis tilbakevirkende kraft og å endre karakterkravet i matematikk. Men så er det sånn at etter budsjettforhandlinger med regjeringen, har tydeligvis Kristelig Folkeparti gitt opp to tredjedeler av sitt eget Dokument 8-forslag.

Da saken var oppe i en høring forrige fredag, pekte bl.a. Skolenes landsforbund på at det var Kristelig Folkepartis forslag komiteen burde samle seg om. Tydeligvis synes Skole-Norge dette er et godt forslag.

Men spørsmålet jeg og Skole-Norge nå stiller oss, er jo: Hva skjer med Kristelig Folkepartis eget Dokument 8-forslag? Skal de stemme imot det når saken kommer opp i Stortinget den 13. februar?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Det er ikke bare Skole-Norge som mener det er et godt forslag, det mener vi i Kristelig Folkeparti også. Vi kommer til å gjøre det helt klart når vi behandler disse sakene hva vi mener om dette, slik jeg nettopp har gjort rede for i svar til de to foregående representantene. Vi kommer til å bruke de samme argumentene som vi har brukt hele veien – firerkravet er ikke godt dokumentert, og å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft mener vi er med på å sette et stempel på godt kvalifiserte lærere, som har gjort en god jobb i skolen.

Den eneste grunnen til at vi ikke kan stemme for det, er den budsjettavtalen vi har inngått. Vi må være tro mot den avtalen vi har inngått. Og så må vi komme tilbake til disse sakene i en annen sammenheng når vi eventuelt ikke vil være bundet av en budsjettavtale. Vi syntes at lærernorm var absolutt det viktigste kravet, og derfor valgte vi å prioritere sånn som vi gjorde i denne runden.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det at verden endrer seg, er ikke noe nytt, men vi lever i en tid hvor endringene går i et raskere tempo enn tidligere, og det er store samfunnsutfordringer som bare blir tydeligere for hver dag som går. Det dreier seg om økonomisk globalisering, utfordringen med internasjonal konkurranse, automatisering, digitalisering, integrasjon av nye mennesker som kommer til landet vårt, raskere endringstakt, tegn til økende utenforskap og dermed også økende forskjeller, og ikke minst det grunnleggende spørsmålet om hvordan vi skal sikre bærekraftig velferd.

For alle disse spørsmålene er skole, utdanning, forskning og kunnskap helt avgjørende. Hvis man er opptatt av å utjevne sosiale forskjeller i Norge, må man innse at den beste måten å gjøre noe med de sosiale forskjellene på er gjennom barnehage, skole og høyere utdanning. Dårlig integrering, dårlige kunnskaper, eller kunnskapsskiller mellom folk som har forskjellig opphav – forskjellen på en norsk gutt med røtter i Porsgrunn og en norsk gutt med røtter i Mogadishu – fortsetter gjennom barnehagen og fortsetter fra første skoledag og utover. Derfor har det vært så viktig av regjeringen å satse på en trygg oppvekst og tidlig innsats.

Men det jeg skal snakke om i dag, er ikke bare hva vi har gjort. Jeg skal også snakke om hva jeg mener er viktig å gjøre fremover. I barnehagen har vi brukt store penger både på flere ansatte og på høyere kvalitet og videreutdanning, men vi må innse at det fortsatt er for store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene. Det betyr mest for de barna som har minst.

Vi har gjennom dette budsjettet startet en opptrapping for tidlig innsats, og regjeringer skal ikke måles på det de gjør i ett enkelt budsjett, men på hva man får til i løpet av en fireårsperiode. Vi har startet med en ekstra satsing på lærerspesialister tidligere, masterutdanningen for lærere vil gi muligheter for fordypning og forsterket tidlig innsats, vi har ønsket å ruste opp kommunene, og vi lovregulerer forholdet og overgangen mellom barnehage og skole.

Det skal vi fortsette med, men det er også viktig at vi tar tak i stadig nye utfordringer i skolen. For eksempel ser vi at selv om norske elevers leseferdigheter går opp – de blir bedre til å lese, og forskjellene mellom majoritets- og minoritetsnordmenn går ned, og det er utrolig viktig – viser kjønnsforskjellene tegn til å øke. Og det er viktig at vi har en forsterket satsing på digitalisering og digital kunnskap, ikke gjennom bare å putte inn digitale duppeditter i skolehverdagen, men gjennom å ruste både elever og skoler til å vite hvordan man skal bruke verktøyene, og også når de ikke burde brukes.

Vi i regjeringen har også tenkt å fortsette kampen mot tidstyver i skolen, og vi har tenkt å fortsette med både å satse på psykisk helse og å ta alvorlig den problemstillingen at vi står overfor det som kanskje er et stort samfunnsproblem, nemlig at vi lever i et samfunn som på mange måter er så kortsiktig og på mange måter også materialistisk, så fokusert på utseende og på det ytre, som krever så mye av mange barn og unge at de opplever økende stress. Det må også skolen forholde seg til.

Når det gjelder yrkesfag og fag, har vi hvert eneste år satset på et yrkesfagløft, gjennom lærlingtilskudd, gjennom yrkesfaglærerstrategi. I år satser vi mer på en rekke mindre programmer, f.eks. for at yrkesfaglærere skal få påfyll, men også på høyere yrkesfaglig utdanning gjennom fagskolene. Men vi må fortsette, for selv om flere får lærlingplass med denne regjeringen, er det allikevel ikke mange nok som får det.

I universitets- og høyskolepolitikken har vi gått fra et rød-grønt hvileskjær til en systematisk satsing både på innholdet, på kvaliteten og på studentboliger og studiefinansiering. Men fortsatt møter mange studenter kvalitet på høyere utdanning som ikke er bra nok. Jeg mener at vi som et land som har ambisjoner om å være i verdensfronten, også må satse mer på fremragende fagmiljøer og talenter.

Innenfor forskningen har denne regjeringen stått for et forskningsløft, med god hjelp fra Venstre og Kristelig Folkeparti i Stortinget. Det vi må gjøre nå for å komme videre, for å nå målet vårt ikke bare om 1 pst. – som denne regjeringen tok frem igjen fra skuffen hvor de rød-grønne hadde lagt den – men om 3 pst. av vårt samlede BNP til forskning og utvikling, er å utløse mer forskning hos private.

Og sist, men ikke minst, trenger vi en kompetansereform. Vi trenger en reform for livslang læring. Der har også regjeringen satt i gang, som med styrking av programmer som Kompetansepluss, og som i dette budsjettet med satsing på digital karriereveiledning. Det er ikke ett tiltak alene som kommer til å gi oss kompetansereformen, men en serie av tiltak som vi systematisk prioriterer gjennom flere år.

Noen fra opposisjonen har sagt at i løpet av regjeringens periode er det opposisjonen som har drevet frem kunnskapspolitikken. (Presidenten klubbar.) Det har jeg sett lite til.

Presidenten: Tida er ute.

Då er det tid for replikkordskifte.

Martin Henriksen (A) []: Arbeiderpartiet er glad for at Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for flere lærere i skolen og for en lærernorm. Vi er opptatt av at statsråden nå framover bruker tid på å snakke om hva regjeringa vil oppnå med en norm, og hvordan man kan innrette den, slik at den gir best effekt for elevene, ikke bare snakke ned det gjennomslaget Kristelig Folkeparti har fått.

Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for en lærernorm i budsjettet. Regjeringa fikk gjennomslag for at kompetansekrav, opptakskrav til lærerutdanningen skal ligge fast. Hva er statsrådens syn på hvor lenge denne avtalen varer?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Utgangspunktet er at det vi er enige om i budsjettavtalen, skal gjennomføres. Så er det de fire stortingspartiene som forvalter budsjettavtalen, men det er jo slik at et mål for alle partier burde være at man har tiltak som står seg over tid, og at man ikke brått og abrupt hele tiden endrer politikk. Så får de fire partiene gå inn og ta fintolkningen av avtaleteksten.

For øvrig var det viktig i forrige periode at det ikke bare var Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre som stemte for flere av forslagene som kom. Blant annet fikk vi sterk og god støtte fra Arbeiderpartiet til et krav om 4 til lærerutdanningen. Det er jeg glad for. Vi fikk også støtte fra Arbeiderpartiet til å innføre kompetansekrav i skolen for alle lærere som er der, ikke fordi noen skal bli avskiltet eller miste jobben, og Arbeiderpartiet var i alle fall enig i at det var viktig at vi skulle ha et skikkelig videreutdanningsløft, og at alle barn skulle møte en lærer som hadde fordypning i fagene de underviste i, når det gjaldt norsk, engelsk og matematikk.

Martin Henriksen (A) []: Arbeiderpartiet er fortsatt opptatt av at elevene skal møte kvalifiserte lærere i klasserommet. Derfor er vi bekymret når vi ser at bruken av ufaglærte har økt med 40 pst. under denne regjeringa fram til siste skoleår, og så har det vært en liten endring nå. Dersom en lærernorm skal fungere, er man avhengig av å rekruttere nok lærere, og dette er utfordringer man har sett komme over flere år, men tiltakene har ikke stått i stil med den utfordringen som kommer. Det er veldig bra at regjeringa har lagt fram forslag til endring og nye stipendordninger, men vi ser at søkingen på grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn går ned, og det blir stadig færre menn både i skolen og til lærerutdanningen. 2 200 lærere pensjoneres hvert år, og dette er utfordringer regjeringa må ha sett komme. Nå er det en måned siden man skrev under budsjettforliket, og ennå har vi ikke sett en plan eller fått signal om en plan fra regjeringa for å øke rekrutteringen. Spørsmålet er når vi får en plan fra statsråden som tar tak i utfordringen, for det må skje raskt for å få søkingen til lærerutdanningen opp og frafallet på utdanningen ned.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå er en av de frustrerende, men allikevel høyst reelle realitetene i vårt system at som statsråd kommer ikke jeg daglig til Stortinget og orienterer om alt jeg gjør. Jeg orienterer f.eks. gjennom spørsmål i spørretimen og spørsmål i budsjettdebatten. Så jeg kan si hva vi gjør for rekrutteringen.

I fjor satte vi i gang noe som var vellykket. Det var – for å si det veldig enkelt – at istedenfor at vi satte oss ned nasjonalt og laget rekrutteringskampanjer, spurte vi institusjonene selv: Hva er det dere trenger? Det kommer vi til å gjøre også i år. Det betydde bl.a. at Universitetet i Tromsø som også driver mye god rekruttering på egen kjøl, hadde svært god rekruttering, Samisk høgskole, som har slitt med rekrutteringen, hadde også svært god rekruttering. Det er deres innsats først og fremst som har gjort dette, men vi bidrar. Så er det også det å nevne at det ikke er slik at vi generelt har en rekrutteringsutfordring i norsk skole. Vi rekrutterer for få på 1.–7. trinn, særlig i Nord-Norge. Det er den største utfordringen, ikke et generelt lærerrekrutteringsproblem.

Marit Arnstad (Sp) []: I forrige uke la regjeringen fram noen tall om mulig effektivisering i kommunesektoren. Kommunalministeren har lovprist tallene og sagt at nye tall viser at dersom alle kommunene blir like effektive som de beste eller de mest effektive, kan vi frigjøre om lag 29 mrd. kr.

Problemet er at i barnehagesektoren måles effektiviteten bare ut fra å produsere flest mulig oppholdstimer til lavest mulig pris. Det er en dårlig oppskrift på kvalitet. Alt annet likt betyr det at kommuner som har lav bemanning i barnehagene og færre ansatte med høy utdanning og ansiennitet, kommer best ut – er mest effektive. I dagens innstilling fokuserer vi mye på spørsmålet om større bemanning og flere pedagoger i barnehagen. Hvordan synes statsråden at den målingen av effektivitet som regjeringen nå lovpriser, står seg i dagens debatt? Og kan dette kommunebarometeret på effektivitet i det hele tatt si noe om kvaliteten på barnehagetilbudet i kommunene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg har ikke lest kommunebarometeret om effektivisering, men om det kan effektiviseres i norske kommuner? Ja, det er helt åpenbart forskjell på hvordan norske kommunepolitikere bruker skattebetalernes penger. Men det er jo, som representanten sier, ikke slik at i enhver sektor i samfunnet så er vi opptatt av hva vi legger inn, og hva vi får ut i rene timer, e.l. Hele poenget med regjeringens kunnskapspolitikk, som kommunalministeren for øvrig stiller seg 100 pst. bak, er jo at kvaliteten er det avgjørende. Vi kan ikke måle kvaliteten på f.eks. barnehage eller skole eller voksenopplæring bare ved hjelp av antall lærere, ressurser man bruker på bygg, eller hvor mange timer man får. Det kan selvfølgelig gi en indikator hvis vi f.eks. ser at to skoler får noenlunde samme resultater og elever som trives like godt, men at den ene driver mye rimeligere enn den andre. For barnehagene har regjeringen nå levert forslag både om bemanningsnorm og om skjerpet pedagognorm, så der er nok representanten og jeg enige, tror jeg.

Mona Lill Fagerås (SV) []: Forrige uke kom det statistikk fra Utdanningsdirektoratet som viste at 5,6 pst. av lærerne i norsk grunnskole ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Samtidig viser tall innhentet av utdanningskomiteen fra kunnskapsministeren at det står 415 ledige plasser på lærerutdanninger rundt omkring i landet. Nord universitet har 116 ledige plasser, Høgskolen på Vestlandet har 68, og Høgskolen i Sørøst-Norge har 70 ledige plasser nå i høst. Mener ikke ministeren at det er et problem at så mange plasser står tomme, og er det ikke nå ministeren burde tatt et krafttak for å sikre at alle ungene våre fikk nok tid med en kvalifisert lærer også i framtiden?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg vil gjerne fylle alle plassene som står tomme, men det er ikke en riktig beskrivelse hvis man får bildet til å virke som om det nå plutselig er ledige plasser, og at det aldri har vært det før. Hvis man ser på lærerutdanningen de siste ti årene, har det nesten til enhver tid vært mellom 200–300 og opptil 500–600 ledige plasser. Så i flere år under den rød-grønne regjeringen – uten regjeringens skjerpede opptakskrav til lærerstudiet – var det flere ledige plasser enn det er i år. Det er bare en faktaopplysning, det er ikke fordi vi ikke ønsker å fylle de plassene.

Det mest oppsiktsvekkende er egentlig at mange spådde at vi knapt ville klare å rekruttere noen lærere – et massivt frafall i lærerrekrutteringen. Det som viser seg, er at vi klarer å rekruttere lærere. Vi trenger fortsatt 415 til, som jeg gjerne skulle hatt inn i år, med høyere krav. Vi får bedre kvalifiserte elever som har lyst til å bli lærere, sannsynligvis også flere som vil gjennomføre.

Grunde Almeland (V) []: Statsråden nevner digitalisering som en av utfordringene vi står overfor. Den siste tiden har vi jo nettopp sett utfordringen med å få tilstrekkelig digital kompetanse og IKT-kompetanse. På enkelte områder meldes det om at den nødvendige kompetansen omtrent ikke er å oppdrive i det hele tatt, spesielt kan vi kanskje her se til IT-sikkerhet. Derfor er Venstre glade for at vi sammen med regjeringen har fått til en satsing på studieplasser innenfor IKT og ikke minst flere nye stipendiatplasser. Vi har også fått til en ny plattform for digitale læremidler i grunnskolen. Dette er alle satsinger som Venstre er veldig opptatt av. Spørsmålet som da gjenstår, er hvordan dette skal følges opp på en god måte. Så hvilke ambisjoner har statsråden om å følge opp og ta denne satsingen videre?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første er det minst to spørsmål knyttet til digitalisering. Det ene er hvordan det skal brukes i klasserommet – altså hvordan skal lærerne bruke det, og hvordan skal elevene lære om det? Jeg er veldig opptatt av det vi kan kalle klok digitalisering: Det å lære å håndtere digitale verktøy handler ikke bare om mer, mer, mer, det handler veldig mye om kompetanse hos dem som bruker det, det handler også veldig mye om å vite når det er smart å legge det digitale verktøyet bort, og om når man bør ha læremetoder som ikke nødvendigvis bruker digitale verktøy. Det er viktig.

Når det gjelder vår – som nasjon – samlede tilgang til IKT-kompetanse, er det helt åpenbart at vi var nødt til å gjøre det regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti nå har gjort gjennom flere budsjetter, nemlig å legge inn flere studieplasser til IKT. Over flere år har vi prioritert flere stipendiater, forskningsplasser, til IKT. Det er også løsningen for å få til f.eks. viktige nasjonale satsinger som kryptologi.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Nye tall viser at det kommer betydelig færre studenter fra de fattigste landene etter at nytt partnerskapsprogram erstattet kvoteordningen for utenlandsstudenter. Bekymrer denne utviklingen statsråden? Hvilke tiltak ønsker han å sette i verk for at studentene fra de fattigste landene fortsatt skal bli prioritert ved norske utdanningsinstitusjoner?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Vi er opptatt av internasjonalt samarbeid. Vi er også opptatt av at vi skal ha gode, målrettede ordninger for å ha samarbeid mellom norske miljøer og miljøer i utviklingsland eller andre land.

Noe av problemet med kvoteordningen var bl.a. at det ifølge gjennomganger fra Kunnskapsdepartementet var svært mange som ikke returnerte til sitt hjemland etterpå. Det kunne mistenkes for å være en «brain drain»-ordning. Noe annet var at vi ønsket en ordning som i større grad bygget opp under et langsiktig institusjon-til-institusjon-samarbeid. Grunnen til at vi mener det er viktig, er at vi vet at det virkelig hever kvalitet at man går inn i et akademisk samarbeid på like fot, som to institusjoner, f.eks. én i Tanzania eller én på Madagaskar, eller hvor det nå skulle være, sammen med en norsk institusjon, som sammen over flere år jobber sammen i et partnerskap.

Jeg er selvfølgelig interessert i å se hvordan dette har slått ut, men jeg vil også si at jeg synes det er viktig at vi først venter på å få se litt tydeligere hva som er resultatene av omleggingen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ingelinn Lossius-Skeie (FrP) []: Den britiske statsmannen Edmund Burke skrev:

«Ren sparsommelighet er ikke økonomi. Utgifter, store utgifter, kan være en essensiell del av en god økonomisk politikk.»

I dette budsjettet er utgiftene store. Men utgiftene til forskning og utdanning er en essensiell del av en god økonomisk politikk. Det er investeringer som vil sikre verdiskaping og velferd for Norges befolkning.

Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har gjennomført et taktskifte i bevilgningene til forskning og utdanning i statsbudsjettet. Inkludert regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er bevilgningene økt med 9 mrd. kr siden regjeringen tiltrådte.

Her vil jeg bl.a. trekke fram startbevilgningen på 50 mill. kr til Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. Jeg vil videre vise til en økning på 100 mill. kr i basisfinansieringen til universiteter og høyskoler, 50 rekrutteringsstillinger og 500 nye studieplasser i IKT.

Fremskrittspartiet er også svært fornøyd med at regjeringen foreslår 20 mill. kr til å utvikle en nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning. Det er en oppfølging av den glimrende stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning, Meld. St. 16 for 2016–2017. Både lærere og skoleeiere viser stor interesse for og vil benytte seg av ordningen.

Videre gis det midler til 2 200 nye studentboliger, og andre trinn i den gradvise innføringen av elleve måneders studiestøtte over fire år iverksettes.

14 000 i videregående skole oppgir at de blir mobbet to ganger i måneden. Kampen mot mobbing har alltid vært en prioritert sak for Fremskrittspartiet. Derfor er vi nå glad for at fylkene skal få egne mobbeombud, og at det er satt av 65 mill. kr i budsjettet for å bekjempe mobbing som et spleiselag mellom stat og fylke.

Kompetansekravene ligger fast i budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre, for læreren er utrolig viktig. De nye kravene til videreutdanning skal møte de nye kompetansekravene i samfunnet.

Denne regjeringen har tredoblet antall plasser i videreutdanning i forhold til de rød-grønne. Så vil jeg si at Fremskrittspartiet er glad for at vi har fått krav om karakter 4 i matte på lærerutdanningen.

Forrige uke var vi på høring. Representanter fra Foreldreutvalget for grunnskoleopplæring kunne fortelle at en kommune i Nord-Norge hadde laveste mestringsnivå i både engelsk og matematikk blant over halvparten av 5. klassingene, og at dette gjaldt flere steder der oppe – til tross for at lærernormen allerede er oppfylt i kommunen. Det betyr at Åshild Bruun-Gundersen faktisk kunne tenke seg en tur oppover og høre litt om hva de mener kan gjøres, og hva som er årsaken.

Fraværsgrensen har vært et tiltak for å få ned fraværet på videregående skole. Men frafallet er fortsatt høyt. Man ser tegn på kommende drop-out-er allerede i ungdomsskolen. Flere elever nå enn tidligere har problemer som depresjon, angst, spiseforstyrrelse, lav skolemotivasjon og mobbing. Derfor bør rådgivere med lærerutdanning ses på som en spennende yrkesgruppe, særlig fordi de kan tilby pedagogisk kompetanse med lærerutdanning samtidig som de har sosialpedagogikk i tillegg.

På barneskolen blir rådgiverne kalt sosiallærere. Hvis vi skal la lærere få lov til å være lærere i framtiden, slik de ønsker, må trolig flere sosialpedagoger på banen. Når kommunene nå skal i gang med å ansette flere lærere, håper jeg at sosialpedagoger og rådgivere vil være blant disse.

For Fremskrittspartiet er det viktig at individer blir kjent med sine egne interesser og muligheter og setter seg mål. Men alt i alt er Fremskrittspartiet godt fornøyd med budsjettet.

Marit Arnstad (Sp) []: Budsjettdebatten og budsjettarbeidet viser at det nå utvikler seg en situasjon når det gjelder noen viktige tema knyttet til utdanningspolitikken, som bekymrer Senterpartiet ganske mye. Det ene er det faktum at man over natta innfører en lærernorm som ikke er utredet, og der vi ikke kjenner verken utformingen eller konsekvensene av normen. Alle ønsker økt lærertetthet, men det er mange måter å oppnå det på. Og når vi ser de sterke innvendingene som har kommet, både når det gjelder sentralisering, og også når det gjelder spørsmålet om dette kan være en detaljstyring av skoler, er det en utfordring at man over natta innfører en lærernorm, som antakelig også vil kreve opp mot 3 000 nye årsverk av lærere, i en skole som allerede mangler nesten 4 000 kvalifiserte lærere.

I tillegg er det slik at når vi fastholder det firerkravet i matematikk som er blitt innført, og ikke er i stand til å gjøre noe med det, ikke er i stand til å erstatte det med f.eks. et fornuftig gjennomsnitt, eller poeng, betyr det at man i realiteten stenger ute ungdommer som kan tenke seg å bli lærere, og som er svært motivert for lærergjerningen. Man legger altså mer vekt på den karakteren de har når de skal inn i lærerutdanningen, enn den de eventuelt har når de er ferdig utdannede lærere.

Det tredje som også er en utfordring, er sjølsagt kompetansekravet for lærere, som blir gitt tilbakevirkende kraft, og som naturlig nok har provosert svært mange av lærerne, som føler at de over år har gjort en god og fornuftig jobb i norsk skole, og som nå plutselig føler seg avskiltet.

Men det store problemet, hvis disse tre tiltakene settes sammen, er at summen av dem antakelig forsterker lærermangelen i Norge. Vi forsterker andelen ikke-kvalifiserte i norsk skole, vi gjør det tilsiktet, og vi gjør det uten å være villig til å snu oss rundt og vurdere det på nytt.

Så har Senterpartiet merket seg at Kristelig Folkeparti har understreket her i dag at den avtalen de har inngått når det gjelder kompetansekrav og firerkravet i matematikk, bare gjelder for 2018. Det betyr at Senterpartiet ikke har gitt opp, at vi vil komme tilbake til denne saken i nye omganger, og at dette vil være en sak som også vil være viktig å diskutere i et lengre perspektiv.

Jeg har også lyst til å kommentere et par andre ting som har kommet fram i løpet av debatten. Det ene er en oppfølging av det som jeg hadde en liten dialog med representanten Steffensen om, når det gjaldt yrkesfag. For det er jo riktig at Høyre og Fremskrittspartiet avviser å være med på en utredning om utstyrsbehovet når det gjelder yrkesfagene, og det gjorde de fordi de mente at det allerede var utredet. Men så erkjenner også Høyre og Fremskrittspartiet at den situasjonen man har i dag, er for dårlig – og den er for dårlig særlig i en del av de mest ressurskrevende fagene på yrkesfaglig studieretning. Men det foreslås ingen tiltak for å bedre den situasjonen. Alt ansvar skyves nedover. Og det er det Senterpartiet har vanskelig for å forstå, at man ikke nå skal kunne gjøre et løft når det gjelder utstyr innenfor yrkesfagene, særlig for en del av de mest ressurskrevende fagene. Det burde vi ha bidratt til, det kunne vært et virkelig løft, og det er i alle tilfeller langt bedre enn å bevilge 4–5 mill. kr til å være med på skolekonkurranser fordi det er yrkesfagenes år neste år.

Så har jeg til slutt lyst til å si noen få ord om prosessen rundt budsjettet, for jeg synes den blir stadig mer merkverdig å bivåne fra sidelinja. Først foretar Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen noen smålige kutt i folkehøgskolene, i voksenopplæringen og i studieforbundene, og de følger opp disse kuttene med en ganske tøff retorikk, der de latterliggjør kortkurs på folkehøyskolene osv., og snakker ned de sakene ganske betydelig, men de vet jo at planen er klar: Planen er at dette skal Venstre og Kristelig Folkeparti få lov å forhandle inn igjen i budsjettet. Og når det da er gjort, er alle plutselig fornøyde. Da tar til og med Høyre og Fremskrittspartiet litt av æren for de pengene som er forhandlet tilbake. Og så får man den situasjonen at man over natta, uten noen konsultasjoner, uten noen høringer, innfører en lærernorm som på ingen måte er utredet, men som bare skal innføres, av en statsråd som vi alle her vet – og statsråden har også sjøl erkjent det – er imot hele greia. Det er en uforsvarlig budsjettprosess.

Aleksander Stokkebø (H) []: Verden er i endring, og Norge er i omstilling. Vi ser en stadig tøffere global konkurranse og en rivende teknologisk utvikling. Vi vet at mange av framtidens jobber ennå ikke finnes. Derfor satser Høyre i regjering på tidlig innsats og å gi elevene gode grunnleggende ferdigheter som er viktige for å lykkes i videreutdanning og arbeid. Derfor satser vi på Ungt Entreprenørskap, slik at flere får dyrket kreativiteten og skaperlysten. Derfor sørger vi her for at det med denne regjeringen forskes som aldri før for å skape nye næringer og trygge arbeidsplasser.

Selv om mange av framtidens jobber ennå ikke finnes, er det noen vi vet at vi trenger flere av, og det er fagarbeidere. Kunstig intelligens vil aldri kunne erstatte kompetansen og den menneskelige omsorgen en helse- og omsorgsarbeider kan gi. Selv med mer digitale byggeplasser trenger vi gode anleggsarbeidere som kan ha kontroll på byggeprosjekter.

I framtiden trenger vi flere dyktige fagfolk som kan bidra til å bygge landet. Flere må velge – og fullføre – yrkesfaglig utdanning, og flere må skaffe seg fagbrev og mesterbrev. Det er nettopp derfor regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre har styrket yrkesfag og fagskolene i perioden som har vært, med over 600 mill. kr, og i 2018-budsjettet legger vi til mer enn 70 friske millioner. Det er en historisk satsing.

Men vel så viktig som å bruke nok ressurser, er hva vi bruker dem på. Vi må prioritere de riktige tiltakene. Altfor ofte møter jeg bedrifter som bekrefter at elevene ikke har den praktiske kompetansen som trengs i deres bransje. Det er nettopp derfor regjeringen jobber for en mer motiverende yrkesfagopplæring, som er relevant for det yrkeslivet elevene skal ut i. Det er derfor vi nå yrkesretter undervisningen i fellesfagene, lar flere elever hospitere i en bedrift og får fagpersoner fra industri og arbeidsliv mer inkludert i undervisningen. Med Høyre i regjering får vi flere fagarbeidere med relevant kompetanse.

Det er ikke nok at mange begynner på yrkesfag, flere må også fullføre. En av de viktigste grunnene til at elevene ikke fullfører, er mangel på læreplasser. Derfor har vi økt lærlingtilskuddet med 21 000 kr per kontrakt, slik at det blir lettere for bedriftene å ta inn lærlinger. Vi hever statusen og rekrutterer flere lærebedrifter. Vi stiller krav til lærlinger i offentlige anbud samtidig som det offentlige tar inn flere. Vi ser nå at regjeringens løsninger virker. Stadig flere elever får læreplass.

Som en viktig del av den historiske satsingen på yrkesfag løfter vi også yrkesfaglig høyere utdanning. Regjeringen har fått fullt gjennomslag for alle sine satsinger for å gjøre fagskolene mer synlige, tilgjengelige og attraktive med økt kvalitet og flere studenter. Vi øker antall studieplasser med 638 og sikrer at fagskolen blir et fullverdig yrkesrettet alternativ til universitet og høyskoler – for mesterbrev er like bra som mastergrad. Skal vi få flere til å ta fagskoleutdanning, må studentene bli hørt og verdsatt. Derfor gir vi fagskolestudentene stemmerett i styrene. Vi gir fagskolene en rett til å være en del av en studentsamskipnad, slik at studentene får tilgang til studentbolig og andre studentvelferdstiltak. Vi styrker studentdemokratiene med fagskolene, fordi vi vet at det beste tilbudet utformes med studentene på laget.

Det at fagskolene er utviklet for å sikre oppdatert og spesialisert kompetanse, samtidig som de er kortvarige og praktiske, gjør dem godt egnet til å bidra til omstilling. Fagskolesatsingen er en viktig del av regjeringens satsing på livslang læring. Fagskolene skal kunne holde seg oppdatert og være forberedt på et arbeidsmarked i endring. Ingen skal gå ut på dato.

Med Høyre i regjering gjennomfører vi tidenes løft for yrkesfagene og fagskolene, og vi utdanner flere fagfolk som kan bidra til å bygge landet og skape et bærekraftig velferdssamfunn for framtiden.

Nina Sandberg (A) []: Veien til jobb og samfunnsdeltakelse går gjennom kunnskap og kvalifisering, derfor er prioriteringene i dette budsjettet så viktige. Fordi kunnskap har så mye å si for livssjansene dine, ønsker Arbeiderpartiet å investere i alles kompetanse. Vi har i vårt alternative budsjett en offensiv satsing i hele kunnskapskjeden – fra barnehagene til høyere utdanning og forskning. Som enkeltmennesker og som samfunn må vi få den kunnskapen vi trenger for framtiden.

Elever, studenter, lærere, rektorer, skoleeiere, foreldre og forskere gjør en god jobb hver dag, men Arbeiderpartiet er ikke fornøyd med regjeringens innsats når det gjelder å forberede mennesker og samfunn på framtidens arbeidsliv. I dette innlegget skal jeg konsentrere meg om høyere utdanning og forskning. Jeg har to grunnleggende kritikker av regjeringen.

Det første dreier seg om måten regjeringen over flere år har styrt universitets- og høyskolesektoren. Ostehøvelkuttene beløper seg nå til nær 900 mill. kr akkumulert. Hvis dette fortsetter, bikker vi 1 mrd. kr neste år.

Det er vanskelig å se andre effekter av den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen enn at den medfører redusert studie- og forskningskvalitet. Dette er en uforpliktende måte å styre på, som snevrer inn institusjonenes handlefrihet, og som skaper uforutsigbare rammer for både universiteter og høyskoler. Hvert år i budsjettforlikene har regjeringspartiene økt effektiviseringskuttet mer enn i det opprinnelige utkastet – i år med 0,2 prosentpoeng.

I Arbeiderpartiet er vi også opptatt av å drive sektoren effektivt, men vi synes at regjeringen burde ta ansvar for å prioritere å finne innsparingspotensial i stedet for år etter år å kutte flatt i institusjonene, uavhengig av hvor effektive de er. Sånt går til et visst punkt, men nå mener vi at institusjonene har nådd en tålegrense, og regjeringen bør revurdere denne måten å styre sektoren på.

Den andre grunnkritikken min går på at regjeringen ikke tar på alvor alle de unge som ønsker å ta utdanning, og heller ikke sørger for nok studieplasser og nok forskning på områder samfunnet har kritisk behov for å videreutvikle framover. I sommer sto rekordmange kvalifiserte unge søkere uten tilbud om studieplass. Når man har en situasjon med over 70 000 under 30 år som er utenfor studier og arbeid, mener vi i Arbeiderpartiet at det trengs en langt mer offensiv satsing enn det regjeringen er villig til å gjøre. Vi vil opprette 3 000 nye studieplasser med vekt på bl.a. IKT, teknologi og realfag og velferdsstatens profesjoner. Vi sier at investeringen i forskning og utvikling er avgjørende for at vi skal kunne håndtere de store samfunnsutfordringene vi står overfor, men dette er urovekkende svakt fulgt opp i regjeringens statsbudsjett. Det forskes som aldri før, sa representanten som sto før meg på talerstolen. Sannheten er at det er en realnedgang i bevilgningene til forskning.

Norge skal være en drivkraft i internasjonal kunnskapsutvikling og ha verdensledende kompetanse. Samtidig er det viktig å gå offensivt inn og prioritere forskning for fornyelse av velferdsstaten og offentlig sektor. Vi foreslår nye program for forskning på IKT og datasikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap, og utvikling av profesjonene. Nå slår til og med mediene opp den kritiske mangelen på kompetanse knyttet til IKT, særlig datasikkerhet og kryptologi. Her synes det knapt som om regjeringen har tatt inn over seg at framtiden er her allerede og banker på. I stedet for å ta et overordnet grep og sørge for rikets sikkerhet, skyves ansvaret nedover på de enkelte institusjonene.

Til sist: Det er underlig hvor lite regjeringen bryr seg om å bedre studentvelferden og utdanningskvaliteten. Arbeiderpartiet ser betydningen av et utdanningssystem som ser at resultater henger sammen med at man ser hele mennesket. Vi har lagt inn midler for fortsatt opptrapping mot elleve måneders studiestøtte, 3 000 nye studentboliger, og styrking av forebyggende arbeid med studenters psykiske helse.

Vi har foreslått studentombud i hele landet, og til slutt har jeg lyst til å føye til at vi har oppfordret kunnskapsministeren til å ta det overordnede ansvaret for å bekjempe seksuell trakassering i akademia.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutter.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Hver eneste dag overrekkes tusenvis av klemmer fra foreldre til små kinn som gleder seg til en dag i barnehagen. Barnehagen er både en trygg omsorgsarena og en arena for å lære gjennom lek og stimulere barns naturlige nysgjerrighet. Det er for mange det første møtet med språk, natur og ikke minst samspill med andre barn.

Ting går i riktig retning. Aldri før har så mange hatt plass i barnehage, og aldri før har man gjort så mye for å få familier til å benytte seg av barnehagen. Lavinntektsfamilier får nå gratis eller billig barnehage, uavhengig av hvor de bor, og ingen betaler mer enn 6 pst. av inntekten sin for en barnehageplass.

Det er bra. Men i motsetning til Arbeiderpartiet er ikke Høyre kun opptatt av kapasitet i barnehagen. Vi tar tydelige grep for å bedre kvaliteten. Vi har fornyet rammeplanen for barnehagen. Vi sikrer etter- og videreutdanning for de ansatte, særlig innen språkutvikling, og vi varsler nå innføring av en bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm. Vi gjennomfører i posisjon det vi lovet i valgkampen. Vi gjør dette uten å følge i Arbeiderpartiets fotspor og over natten kutte 300 mill. kr i bevilgninger til barn som går i private barnehager.

Barnehagen er ikke bare en viktig fellesarena. Barnehagesektoren er også et veldig godt eksempel på en arbeidsplass med for mange ufaglærte med behov for kompetansepåfyll. Både de ansatte og foreldrene som leverer barna sine i barnehagen, har behov for livslang læring i et samfunn med store teknologiske og demografiske skifter.

Derfor er en av Høyres viktigste satsinger å kvalifisere folk til morgendagens arbeidsplasser. Vi er i gang med en modulbasert fag- og yrkesopplæring slik at det blir lettere å kombinere opplæring og arbeid. Vi har styrket Kompetansepluss-ordningen. Vi har foreslått å gjøre det lettere å få opplæring med sikte på et fagbrev mens man står i arbeid. Vi setter nå i gang med å etablere en digital karriererådgivning, og ikke minst: De siste fire årene – også i dette budsjettet – gjennomfører vi store kompetansepåfyll både i helse- og omsorgssektoren og i utdanningssektoren.

Men vi skal være ærlige og tydelige på at vi må gjøre enda mer i årene framover, for det er en reell risiko for at vi får et mer todelt arbeidsmarked, der flere faller ut dersom vi ikke fornyer og tenker nytt i kompetansepolitikken og i høyere utdanningspolitikken. Det nytter ikke med en stor skrivebordsmodell for å løse disse utfordringene. Vi trenger å satse på flere områder samtidig dersom vi skal lykkes med vår viktigste oppgave, nemlig å sikre at ingen faller ut, verken i barnehagen eller i resten av livet.

Leif Audun Sande (A) []: Innleiingsvis i innstillinga blir det sagt at kunnskap er avgjerande for å styrkje norsk konkurransekraft, framtidig velstandsutvikling og verdiskaping. Det er sjølvsagt riktig. Men det gjeld ikkje berre teoretisk eller bokleg kunnskap. Like viktig er andre eigenskapar ved eit menneske. Viss me i skulen einsidig vektlegg akademiske ferdigheiter, risikerer me å stengje ute mange flinke folk som arbeidslivet vil trengje. Går me i den fella, fører det til tapt konkurransekraft, tapt framtidig velstandsutvikling og tapt verdiskaping.

Arbeidarpartiet vil ha ein fellesskule der alle opplever læring, trivsel, samarbeid og meistring, ein skule som førebur alle barn på framtidas arbeidsliv, både dei som skal bli akademikarar, og dei som skal bli fagarbeidarar. Difor vil Arbeidarpartiet ha ein meir praktisk skule alt frå fyrste skuleår. Alle lærer betre av å sjå teori og praksis i samanheng, men å få oppleve gleda ved praktisk arbeid frå første skuleår kan òg inspirere fleire til å velje yrkesfag seinare.

Me treng fleire dyktige fagarbeidarar. Difor har Arbeidarpartiet i sitt alternative budsjett føreslått å satse over 250 mill. kr meir enn regjeringa på yrkesfag. Me vil satse 100 mill. kr meir på oppdatert og moderne utstyr i undervisninga, auke kvart lærlingetilskot med 5 500 kr, gje stipend for å få fleire fagarbeidarar til å bli lærarar, og gje tilskot til bedrifter som gjev elevar praksis. Tal frå Utdanningsdirektoratet viser no at det har blitt 3 000 færre elevar på yrkesfag under denne regjeringa, og 2 500 berre på faga bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. Det er bekymringsfullt at Høgre–Framstegsparti-regjeringa knapt legg fram eit einaste nytt tiltak for yrkesfag og likevel klarar å hevde at 2018 skal vere yrkesfaga sitt år.

Når utanlandske bedrifter investerer i Noreg, blir det ofte trekt fram som vår største styrke at me har ein brei allmennkunnskap, at folk samarbeider godt – også på tvers av yrkesgrupper – at me kan gjere jobbane til kvarandre, og at me er løysingsorienterte saman. Me er i stand til å byggje flate strukturar der me ikkje treng å sitje og vente på sjefar og ha hierarki. Folk kan ta avgjerder sjølv. Det er viktig. Forsking viser at det som motiverer eit menneske mest, er sjølvstende, meistring og meiningsfullt arbeid. Evna til å levere blir størst når eit menneske har handlingsrom, ein jobb dei kan meistre, og rammer som kan gje dei eit rom for at dei kan gjere det dei meiner er riktig. For Arbeidarpartiet er det difor viktig at me har ein skule som gjev barna kunnskapen dei treng, men som òg lærer dei alle dei andre ferdigheitene som er viktige i arbeidslivet.

Nina Sandberg (A) []: Det skal handle om studieplasser. Jeg har snakket med en ung jente som var blant de rekordmange tusen søkerne som sto uten studieplass i sommer. Oda Mangen har visst at hun ville bli sykepleier så lenge hun kan huske. I august fikk hun avslag på søknaden til sykepleierstudiet for andre året på rad, til tross for gode karakterer og sterk motivasjon. Så måtte hun stå i kø i 14 måneder – før hun omsider kom inn på sykepleierstudiet i september. Kravene til poengsum økte underveis.

Dette gjelder en utdanning som skal utdanne personell som det er mangel på i stort sett hele landet, og det skjer i en tid da Norge opplever høy ungdomsledighet. Når man har en situasjon med over 70 000 mennesker under 30 år utenfor studier og arbeid, har Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen knapt foreslått nye studieplasser. Studieplasser gir den enkelte mulighet til å komme styrket ut av en vanskelig situasjon og gir også arbeidslivet en nødvendig kompetanse.

Tilbake til Oda. Hun ble motløs, og hun ble lei seg, men hun klarte heldigvis å skaffe seg en midlertidig jobb. Likevel måtte hun bruke ett år av livet sitt og vel så det på en midlertidig jobb, selv om det eneste hun ønsket seg, var å komme i gang med et studium som hun alltid har hatt som førstevalg. Det ble på en måte 14 bortkastede måneder, som heller kunne vært brukt til å kvalifisere seg for yrkeslivet.

Arbeiderpartiet tar framtiden på alvor. Vi foreslår å opprette 3 000 nye studieplasser i 2018, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag, IKT, teknologi og realfag. Det ville gjort at flere hadde fått muligheten til å studere, og at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet, kunne sikret seg den kompetansen som trengs for å komme i arbeid. 1 000 av disse plassene ville vi ha øremerket til studier innenfor IKT og teknologi.

Et annet tema: For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høyskolesektor og for å tiltrekke oss dyktige studenter og forskere i årene framover, mener vi i Arbeiderpartiet at det er helt sentralt med en god infrastruktur og en tilrettelagt bygningsmasse. Det er også innenfor forskning og høyere utdanning et svært vedlikeholdsetterslep, og vi mener det trengs en prioriteringsliste for bygg og infrastruktur innenfor sektoren. Til tross for rekordhøy oljepengebruk finner regjeringen nesten heller ikke rom for nybygg. Vi har tidligere fått flertall for å be regjeringen legge fram en plan for det samlede investeringsbehovet i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det forventer vi at kommer til å skje snart.

Marianne Synnes (H) []: I mitt fylke, Møre og Romsdal, har vi sterke tradisjoner for innovasjon og entreprenørskap. Erfaringsbasert kunnskap ligger i stor grad bak den formidable verdiskapingen som over tiår har funnet sted. Den kompetansen må ivaretas. Men med global konkurranse, hurtig teknologisk utvikling og stadig nye omstillingsbehov blir forskningsbasert kunnskap enda viktigere. En kombinasjon av erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap kan bidra til økt innovasjonstakt og ruste næringslivet for en ny tid.

Betydningen av utdanning og kompetanse er økende. Stadig flere unge og voksne tar høyere utdanning og etter- og videreutdanning. I trangere økonomiske tider blir det tydelig at arbeidsmarkedet belønner høyt utdanningsnivå og høy kompetanse. Tall fra OECD i 2015 viser at sysselsettingen er klart bedre for dem med høyere utdanning enn for dem med utdanning på lavere nivå enn videregående skole. Da er det godt å se at fraværet i videregående skole stuper, at det er startet en kvalitetsheving av fagskolene, at det er bevilget midler til et historisk høyt antall studentboliger, og at det er innført elleve måneders studiestøtte. Rekordmange fikk tilbud om studieplass i år. Tall fra DBH viser at antallet registrerte studenter i høyere utdanning økte med mer enn 24 000 i perioden 2013–2016. Det gjør det vanskelig å skjønne Arbeiderpartiets kritikk om at regjeringen ikke satser på utdanning.

Kvalitet i utdanningen må starte fra 1. trinn, for kvaliteten på ferdigutdannede ingeniører, bilmekanikere og helsearbeidere avhenger også av grunnlaget disse har fått gjennom grunnutdanningen.

Nesten 6 000 lærere benyttet seg av muligheten til å øke sin kompetanse gjennom videreutdanning i 2016. I årets budsjett er satsingen ytterligere styrket. Over hele landet startes nye mastergradutdanninger nå opp for å legge til rette for at morgendagens lærere blir enda sterkere faglig sett. Det betyr ikke at alle dagens lærere med gammel lærerutdanning ikke presterer godt nok. Tvert imot viser internasjonale undersøkelser fra 2015 at mye gjøres riktig i norsk skole. Norske elever på 5. trinn oppnår svært gode resultater i matematikk og er blant de beste i Europa. Det må likevel ikke brukes som en sovepute eller som en støtte til stagnasjon i utviklingen.

Å sette arbeidstakere bedre i stand til å gjøre jobben sin gjennom påfylling av kompetanse må aldri oppfattes som en trussel mot det eksisterende eller som en underkjennelse av den jobben som gjøres av gjeldende arbeidsstokk. Derimot må vi innse at vi lever i et samfunn i rivende utvikling, hvor det er helt avgjørende at vi holder følge – eller aller helst er i forkant – for ikke å bli akterutseilt.

Vi vet ennå ikke hvilke typer jobber som blir sentrale i framtiden, så det viktigste vi kan lære elever og studenter, er å tilegne seg ny kunnskap.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Arbeiderpartiet har en offensiv satsing på skole i sitt budsjett. Vårt mål er å gi barna den kunnskapen de trenger for å møte framtida. Vi skal utdanne den arbeidskraften vi trenger – både mestere og mastere – og gi alle barn samme gode grunnlag for deltakelse i samfunnet og for gode liv.

Jeg besøkte nylig min gamle barneskole i Stavanger, Nylund skole. Rektor og lærere på skolen var samstemte i sitt ønske nå før jul: De vil ha flere lærere, slik at alle elever møter en lærer med tid og ressurser. Derfor har vi i Arbeiderpartiet satt av penger til flere lærere og tidlig innsats. I vårt alternative budsjett satser vi nesten 400 mill. kr på nye tiltak i skolen, tiltak som elevene ville ha merket i klasserommet om våre forslag fikk flertall. Og dette er i tillegg til de 1 000 nye lærerne vi vil ansette.

Jeg vil også skryte litt av regjeringa, for endelig ser vi et budsjett der de nevner «tidlig innsats». Etter fire år uten visjoner og nye forslag var det kanskje på tide. Men jeg er bekymret for oppfølgingen, spesielt når vi ser en statsråd som virker som om han er litt på vei ut av regjeringa.

Det er nå satt av 300 mill. kr til tidlig innsats i skole og barnehage. Av disse er 200 mill. kr frie midler til kommunene, som er veldig usikre i anstrengte kommunebudsjetter. Resten av bevilgningen er bundet opp i egne, mindre prosjekter, så skolene, lærerne, foreldrene og elevene vil sannsynlig se lite til denne satsingen. Da er det synd at våre forslag, med en mye tydeligere og mer omfattende satsing, ikke får flertall.

Men selv om vi ser en regjering som ikke har store visjoner for skolepolitikken, er det bra at opposisjonen har vist vei og fått på plass viktige flertall, f.eks. for én time fysisk aktivitet. Vårt mål er at vi de neste årene skal få til flere slike vedtak for å sikre en bedre skole. Jeg håper vi kan få dannet nye flertall for en økt innsats mot mobbing, der en ser at opposisjonen vil ha mer ressurser til dem som skal bekjempe mobbing ute i klasserommene, og nye forslag til en mer praktisk skole. For vi ser at mange elever, særlig gutter, opplever at skolen er for akademisk og ensformig, og at en mister motivasjonen og lærer mindre. Også her har opposisjonen større ambisjoner for en mer praktisk skole, som i større grad knytter sammen teori og praksis.

Så er jeg glad for at vi i forbindelse med budsjettet fikk en samlet komité bak forslaget om digitale læremidler. Her har Arbeiderpartiet vært utålmodig. I fire år har regjeringa unnlatt å bruke muligheten digitale læremidler gir til bedre læring og til oppfølging av elevene.

Som statsråden sa, lever vi i en tid med store teknologiske endringer. Men det kreves en aktiv politikk for å møte dette, og her har statsråden sviktet. I vårt budsjett foreslår vi mange viktige tiltak. Vi i Arbeiderpartiet vil ha en nasjonalsatsing på IKT i skolen. Den må inneholde en nasjonal støtteordning for å stimulere utviklingen av gode digitale læremidler som er pedagogisk kvalitetssikret. Vi peker på den danske modellen og er glad for at en samlet komité nå ber om en utredning av ulike modeller. Den håper vi det er Kunnskapsdepartementet som skal gjøre, for vi har ingen tid å miste.

Turid Kristensen (H) []: Et av de viktigste målene for regjeringen er å skape et bærekraftig velferdssamfunn, og noe av det viktigste for å nå dette målet er satsing på nettopp kunnskap, forskning og innovasjon.

Realisering av kunnskapssamfunnet, å sørge for at ny kunnskap tas i bruk – for å sikre gode velferdstjenester, for å skape morgendagens jobber, for å sikre et grønt skifte og en bærekraftig økonomi – er avgjørende for at vi kan sørge for at også kommende generasjoner får gleden av å bo i et av verdens beste land. Og heldige er vi som sitter i utdannings- og forskningskomiteen og har dette som vår statsbudsjettdebatt.

Jeg er veldig glad for at velgerne ga de fire ikke-sosialistiske partiene fornyet tillit. Høyre vil ha høyere kvalitet i norsk høyere utdanning, flere miljøer i verdenstoppen og en fortsatt offensiv satsing på forskning. Norge er også et langstrakt land, og det er nødvendig å sikre at alle deler av landet har et bredt studietilbud, som sikrer alle lik rett til utdanning og er tilpasset behovene i arbeids- og samfunnslivet. Budsjettet for 2018 vil bidra til å realisere nettopp dette.

Det er fortsatt en realvekst i bevilgningene til høyere utdanning i dette budsjettet, og det satses ikke minst på tiltak for å følge opp kvalitetsmeldingen og strukturreformen, som er en del av regjeringens langsiktige satsing på kvalitet i alle nivåer i kunnskapssektoren. Det er bl.a. satt av midler til kvalitetshevende tiltak gjennom utviklingen av en nasjonal arena for kvalitet, og det er lagt inn midler for å sikre en god oppfølging av strukturreformen.

Det er også viktig at vi sikrer gode sosiale og økonomiske rammer rundt studentenes tilværelse, og gir studentene en reell mulighet til å være studenter. I 2014 ble studiestøtten økt med mer enn noen gang på ti år, og årets budsjett sørger for fortsatt opptrapping mot elleve måneders studiestøtte. Det er også satt av midler til bygging av 2 000 nye studentboliger i 2018, noe som er en dobling av snittet det ble gitt tilsagn til i årene 2006–2013.

Opptrappingsmålene i langtidsplanen for høyere utdanning og forskning blir med dette budsjettet oppfylt, og det er veldig gode nyheter for alle som er opptatt av god og langsiktig satsing på høyere utdanning og forskning. Tiltakene i langtidsplanens opptrapping og langsiktige prioriteringer er innfridd med totalt 2,9 mrd. kr de siste fire årene – en formidabel satsing, som har gitt sektoren et reelt løft og også god forutsigbarhet. Nå skal den revideres, og det gleder jeg meg til å jobbe videre med.

Som både representanten Gudmundsen og statsråd Røe Isaksen har nevnt tidligere, går nå for første gang over 2 pst. av vårt samlede BNP til forskning og utvikling. Dette er historisk, og budsjettet gir en fortsatt satsing på dette. Vi trenger mer forskning, mer innovasjon, at resultatene fra dette tas i bruk og gir oss et bærekraftig velferdssamfunn, flere trygge jobber, et grønt skifte og en bærekraftig økonomi.

Denne regjeringen og samarbeidspartiene skal fortsette å satse på kunnskap, forskning og innovasjon, og dette budsjettet er et kraftfullt bidrag til dette.

Kent Gudmundsen (H) []: Etter å ha hørt på debatten en stund nå er det ganske lett å konstatere at i utdanningspolitikken er det viktigere å være i opposisjon enn faktisk å ha muligheten til å styre og sette inn støtet – for det er nemlig ikke helt lett å få øye på skolepolitikken til Arbeiderpartiet, og det er egentlig ganske åpenbart at de står i en spagat mellom oss og SV. Så hvordan en rød-grønn skolepolitikk ville ha sett ut, er faktisk litt vanskelig å få øye på eller slå fast.

Hvis vi ser på listene til partiene, står det fast f.eks. avvikling av masterutdanning for lærere, avvikling av flere karriereveier for lærerne, at det skal bli mindre åpenhet om resultatene, og i budsjettene – hvor de store pengene skal fordeles – går mesteparten til annet enn det som kan minne om en reell kunnskapssatsing.

Det er litt rart å høre på kritikken som har kommet i løpet av debatten, spesielt fra Arbeiderpartiet, når man sier at man er veldig kritisk til kuttene i ABE-reformen. Vi ser at i forliket legges det inn 100 mill. kr, som gjør at det reelle nivået når det gjelder ABE-reformen for universitets- og høyskolesektoren, for de borgerlige partiene er på rundt 0,4 pst. Da er det ekstra interessant å se på Arbeiderpartiets budsjett, hvor man ikke reverserer dette reformgrepet.

Det er også et poeng her at vi nå har landet utbyggingen av forskningsskipet «Kronprins Haakon», og jeg vil tippe at når vi nå får en økning i forskningsinnsatsen – den har en liten realnedgang i forhold til forskningsinvesteringer – vil opposisjonen forhåpentligvis heller ønske at disse båtene kommer seg ut på havet og er i drift, enn at de skal ligge på slipp, for bare å ha noen prosentpoeng i riktig retning.

Vi går mot slutten her nå, men én ting jeg iallfall har kunnet glede meg over når jeg har fulgt våre representanters innlegg, er å se at mye går rett vei i norsk skole – først og fremst takket være de mange dyktige lærerne som står på hver eneste dag for å gi ungene våre et godt påfyll og muligheter i livet.

Lytter vi til utdanningssektoren, vil de ha mer av det vi vet fungerer, og som de fire borgerlige partiene har levert. Vi hører rektorer som er overbegeistret over ansettelsen av de nye masterutdannede lærerne – som nemlig allerede er ute i norsk skole, etter at UiT hadde det pilotprosjektet jeg nevnte tidligere i dag. Vi hører lærerorganisasjoner som Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag som ønsker kompetansekrav i undervisningsfag. Vi hører skoleeiere som melder om dramatisk nedgang i fraværet, og om tall som viser at flere fullfører og består. Vi hører næringslivet som jubler for fagskolesatsingen, og som tar inn flere lærlinger, og vi hører fagskolestudenter som jubler for den satsingen de har blitt en del av. Vi hører foreldre som heller vil ha flere og dyktige lærere enn statlige matpakker i A4-format.

Vi trenger mer ikke-sosialistisk skolepolitikk og ikke en rød-grønn retning.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er økende blant norske barn og unge. I det forebyggende arbeidet er det godt dokumentert at det er de brede, universelle tiltakene som har best helsegevinst, og skolen har et uutnyttet potensial.

Gjennom skolen når man alle barn, uavhengig av foreldrenes inntekt og uavhengig av foreldrenes bakgrunn. Altfor lenge har vi snakket om hvor viktig folkehelse er, og at god helse gir lykkeligere barn og barn som lærer bedre. Vedtaket som ble gjort for ikke mange dager siden av et flertall i Stortinget, hvor man ønsker mer fysisk aktivitet, var et stort steg i riktig retning. Flere skoler i Norge har allerede vist at det er mulig, f.eks. i Drammen kommune og Trudvang skule i Sogndal. Arbeiderpartiet har også satt av penger i sitt alternative statsbudsjett, hvor man ønsker å innføre én times fysisk aktivitet hver dag fra 1. til 10. trinn.

Skal alle ha like muligheter, må vi investere mer i det som sikrer barna våre gode og trygge oppvekstvilkår. Hvor man bor, og foreldrenes bakgrunn og inntekt kan ikke og skal ikke være avgjørende for ens helse og skoleresultater. Sånn kan vi rett og slett ikke fortsette.

Arbeiderpartiet ønsker å gjeninnføre ordningen med gratis skolefrukt, og vi har også satt av penger til et prøveprosjekt med et gratis skolemåltid i 50 kommuner, som et spleiselag mellom det offentlige og foreldrene. Det er bare synd vi ikke har flertall. Nå ser vi eksempler på kommuner som selv tar ansvar. Senest i forrige uke kunne vi lese om Porsgrunn, som bruker penger på en lokal skolefruktordning. Det er synd at noe sånt skaper forskjeller.

Det er tydelig at Fremskrittspartiet og Høyre mener at folkehelse og forebygging er et individuelt problem. Vi ser gang etter gang og i sak etter sak at man stemmer det ned. Sist så vi det i saken om fysisk aktivitet. Alle fra Høyre var for mer fysisk aktivitet. Alle fra Høyre stemte imot.

Læring handler om mye mer enn tall og bokstaver. Det handler om hele mennesket. Det handler om hele barnet. Derfor styrker Arbeiderpartiet skolen og hele teamet rundt barnet – på alle områder.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Mange friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for disse skolene.

Kristelig Folkeparti er glad for å ha fått på plass i budsjettforliket med regjeringspartiene og Venstre en dobling av kapitaltilskuddet. Jeg er også glad for at flertallet i komiteen stiller seg bak forslaget om at regjeringen må gjøre en grundigere utredning av hvordan kostnader til bygg kan innlemmes i tilskuddsgrunnlaget for friskolene, basert på kostnader tilsvarende det skoler og studieretninger i det offentlige har.

Kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesket, og her har folkehøyskolene en svært viktig rolle. Regjeringens forslag til kutt til folkehøyskolene viste etter vår oppfatning manglende forståelse for rollen til og behovet for folkehøyskolene. Vi i Kristelig Folkeparti er glad for at vi i budsjettforliket med regjeringspartiene og Venstre fikk reversert kuttene. Kristelig Folkeparti ønsker et bredt folkehøyskoletilbud og vil jobbe videre for at elever ved folkehøyskolene kan sikres elleve måneders studiestøtte, i likhet med andre studenter.

Frivillighet er en av bærebjelkene i det sivile samfunn og en viktig forutsetning for et aktivt kultur- og organisasjonsliv rundt om i hele landet. Det var derfor viktig og nødvendig at de foreslåtte kuttene til studieforbundene ble reversert, slik at denne virksomheten kan fortsette og gi fortsatt viktige tilbud til mennesker i ulike livsfaser.

Bostipendet er viktig for elever i utkantstrøk. Regjeringens forslag til endring i avstandskriteriene for dette stipendet ville rammet elever som bor i distriktene, og kunne faktisk fått konsekvenser for deres skolegang. Det var derfor viktig og nødvendig at det i budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti ble enighet om at dette kuttet ble reversert, slik at det fortsatt skal være 40 km som er avstanden fra bosted til skole, for å utløse bostipendet.

Behovet for helsepersonell vil øke i tiden framover. Det må derfor tas grep framover for å sikre at vi har nok kompetent personell til å møte dette behovet. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslo vi en styrking av helsefagutdanningene gjennom å opprette 500 nye studieplasser innenfor sykepleie, 100 plasser til helsesøstre og 50 nye plasser innenfor medisin. Dette er et behov vi må komme tilbake til i senere budsjetter.

Kristelig Folkeparti er glad for at budsjettforliket ga muligheten til finansiering av 30 studieplasser innenfor psykologi ved Ansgarskolen i Kristiansand, 15 desentraliserte sykepleiestudieplasser på VID vitenskapelige høgskole, i tillegg til tre stipendiatstillinger til hver av høyskolene.

Teknisk Senter, Flekkefjord, gir plass og muligheter til å styrke unges kreativitet, et viktig og godt samarbeid mellom skole og næringsliv. Vi er tilfreds med at vi fikk på plass 0,8 mill. kr i statlig støtte.

Leif Audun Sande (A) []: Me må få fleire i arbeid, få fleire til å kunne stå lenger i arbeid og leggje grunnlaget for vekst i næringslivet og betra velferd i framtida. Kompetansereform er eit svar på alle tre område, og for å få ei vellukka reform må trepartssamarbeidet sjølvsagt brukast. Arbeidsfolk skal ikkje frykte utviklinga, men vete at dei vil få tilgang til kompetansepåfyll. Difor vil Arbeidarpartiet innføre ei kompetansereform og føreslår å satse 100 mill. kr meir enn regjeringa på vaksenopplæring i sitt alternative budsjett. Regjeringa på si side nøyer seg med å opprette ei nettside.

Arbeidarpartiet føreslo i sitt alternative budsjett å innføre eit pilotprosjekt for kompetansereforma i 2018, der me startar i byggjebransjen og i helse- og omsorgssektoren. Me styrkjer studieforbunda etter kuttet frå regjeringa og føreslår å utvikle tilpassa studietilbod ved universitet og høgskular.

Så vil eg seie litt om mobbing. Mobbing er eit av våre største samfunnsproblem. Det startar i barnehagen og fortset på skulen og vidare ut i arbeidslivet. I Elevundersøkelsen melder over 20 000 barn og ungdommar at dei opplever mobbing i skulen, og det blir anslått at 100 000 arbeidstakarar opplever mobbing på jobben.

Mobbing er eit samfunnsproblem som går ut over folks liv og helse. Det kostar samfunnet enorme beløp, og for den enkelte gjev det effektar i form av eksempelvis dårleg sjølvtillit, dårlege akademiske resultat, utanforskap og psykiske lidingar. Mobbing må kjempast mot på alle plan, jo tidlegare, jo betre, og innsatsen må begynne i barnehagen. Det er ein av grunnane til at høg kompetanse rundt dei yngste er så viktig – fleire barnehagelærarar og fleire lærarar med tid til å byggje gode miljø og relasjonar i barnehage og skule.

Barna som blir mobba i dag, har ikkje råd til å vente lenger. Det er uforståeleg at regjeringa ikkje kjem med nye tiltak mot mobbing i budsjettet for 2018. Arbeidarpartiet meiner det hastar med nye tiltak for å kjempe mot mobbing i skulen, og vil i 2018 bruke 84 mill. kr meir enn regjeringa på det. Me vil ha beredskapsteam mot mobbing i alle kommunar, eit kompetansehevingsprogram for alle tilsette i skulen og tilsetje fleire miljøarbeidarar.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: PIRLS-undersøkelsen viste at norske elever leser mye bedre enn før. Innføring av Kunnskapsløftet har skapt et høyere læringstrykk i skolen, og det bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Etter innføringen av Kunnskapsløftet innrømte både Arbeiderpartiet og SV at de hadde nedprioritert betydningen av kunnskap. Som Anniken Huitfeldt sa til Aftenposten i 2006:

«Når en av fem leser for dårlig, går det ikke an å unnskylde det med at han er jo så sosialt integrert og deltar i gymmen.»

Det var gode innrømmelser da, og det har ført til en politisk enighet om å skape en kultur for læring på skolen. Men denne debatten viser at venstresiden er i gang med en U-sving. Ingen snakker om at læringstrykket i klasserommet er for svakt. Ingen konfronterer kunnskapsministeren med hva han vil gjøre med de store kvalitetsforskjellene mellom A- og B-klassen på samme skole eller mellom Finnmark og Oslo. Da snakker jeg ikke om forskjeller i antall lærere, i vedlikehold av bygg eller i antall timer med fysisk aktivitet, men forskjeller i læringsutbytte og i andelen elever som fullfører videregående skole.

Senterpartiet og SV er mot at skoleledere og skoleeiere skal få kunnskap om hva elevene lærer på skolen. De vil fjerne kartleggingsprøver og holde resultatene hemmelig. Samtidig har de ikke noe problem med å detaljstyre undervisningen på områder som ikke er avgjørende for elevenes læring. I stedet for å satse på etter- og videreutdanning og gode profesjonsfellesskap på hver skole sitter de på Stortinget og vedtar hvor mange minutter matte- eller norsklærere skal bruke på fysisk aktivitet i sitt klasserom.

Samtidig som alle i Skole-Norge ber om at læreplanen skal slankes, og at de skal få mer tid til dybdelæring, er venstresiden de som står først i køen for at nye temaer skal inn i skolen. Samtidig som vi vet at lærerens kompetanse er avgjørende for at elevene skal lære, kjemper opposisjonen mot viktige grep i regjeringens lærerløfte. Senterpartiet og SV vil fjerne kompetansekravene for lærerne, mens Arbeiderpartiet vet vi fortsatt ikke hva mener. SV og Senterpartiet vil fjerne karakterkravene for å begynne på lærerstudiet, og Senterpartiet vil vrake regjeringens lærerspesialistordning.

Det er en ærlig sak at SV og Senterpartiet prioriterer annerledes enn Høyre. De er mer opptatt av rammene rundt skolen enn av det faglige innholdet i skolen. Men det som er overraskende, er at Norges største opposisjonsparti fortsatt ikke klarer å gi et svar på hva de vil med skolen, annet enn å bevilge litt mer til mange budsjettposter.

Høyre er og vil alltid være garantisten for å få mer kunnskap i skolen, for det er kunnskap som utjevner sosiale forskjeller og skaper muligheter for alle. Og etter fire år med Høyre i regjering går det rett vei i norsk skole. Elevene lærer mer, som er det viktigste med skolen, og da er det ikke på tide med en U-sving.

Roy Steffensen (FrP) []: Det har vært interessant å følge debatten. Jeg registrerte at representanten Tvedt Solberg var veldig bekymret for at de 200 mill. kr som går over kommunesektoren som frie midler, ikke kommer til å gå til det de skal gjøre, til tidlig innsats. Jeg deler for så vidt bekymringen, når det er nesten 300 ordførere fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Jeg oppfordrer representanten Tvedt Solberg til å stemme på Fremskrittspartiet i 2019, så skal vi få ordnet det.

Representanten Martin Henriksen sier at det er regjeringen som blir presset til å endre skolepolitikken sin. Men la oss se hvem som følger hvem. Vi har satset mye på yrkesfag og fagskoler, slik vi har lovt. Vi har økt studiestøtten, og det er interessant å se at vi er på vei til å løfte den til elleve måneder. Det var noe som alle de rød-grønne partiene var for, både i 2005 og i 2009. Så sitter de i forhandlingsrommet og forhandler om en ny regjeringsplattform, men det er noen av dem som klarer å forhandle det ut, selv om alle er enig i det. Men vi gjennomfører det, og vi ser at Arbeiderpartiet følger etter i sine alternative budsjetter nå.

Når det gjelder studentboliger, har vi levert mellom 2 200 og 2 500 hvert år i den perioden som har vært, mens Arbeiderpartiet i snitt leverte ca. 1 000 i den perioden de styrte – med unntak av to år, 2009 og 2013. Det var helt sikkert tilfeldig at det var valgår, men da valgte de å bevilge penger til litt mer.

Ellers, når det gjelder etter- og videreutdanning, var det Trond Giske som reiste til Trondheim sammen med Jens Stoltenberg og lovte at de skulle videreutdanne ca. 3 000 i året. Vi har levert 5 500, Arbeiderpartiet følger etter i sine alternative budsjetter. Vi kan med det samme ta for oss lærlingtilskudd, eller vi kan ta forskning og 1 pst. av BNP. Det ikke-sosialistiske flertallet viser vei, og opposisjonen følger etter.

Ellers registrerte jeg at representanten Arnstad mener at det er et politisk teater og et spill for galleriet når vi går ut og mener at det er feil at staten skal finansiere linedance- og bridgeopplæring for 50-åringer. Vel, la det ikke være noen tvil: Jeg mener av hele mitt hjerte at det ikke er en offentlig oppgave å finansiere bridgeopplæring for 50-åringer. Jeg konstaterer at stortingsflertallet dessverre er av en annen oppfatning, og jeg skulle gjerne ha sett et annet utfall av det i budsjettforliket. Men jeg er fornøyd med verbalforslaget hvor regjeringen blir bedt om å gå i dialog med folkehøyskolene for å finne en modell for å fase ut tilskudd til kortkurs, mot at grunnbevilgningen økes. Men la det ikke være noen tvil: Jeg mener ikke at det er en statlig oppgave å finansiere dette, i motsetning til representanten Arnstad.

Presidenten: Representanten Nina Sandberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nina Sandberg (A) []: Jeg tok opp dette med ABE-reformen, og det har øyensynlig falt Høyre litt tungt for brystet. Jeg gjorde det fordi Arbeiderpartiet er kritisk til å bruke universitets- og høyskolesektoren som en salderingspost for å få budsjettene til å gå opp. Dette har etter hvert blitt mindre av en reform og mer en måte å saldere på, der det er det regjeringens støttepartier anser som gode formål, som finansieres med flate kutt i driftsbudsjettet.

Disse kuttene settes vilkårlig. De er lite treffsikre, og det er ikke byråkratiet som rammes, men brukerne, i dette tilfellet studenter og faglig ansatte. Etter Arbeiderpartiets mening bør disse kuttene ses i en mer langsiktig sammenheng og i en større sammenheng. Vi synes det er slapt av regjeringen å ri prinsippet om å kutte i drift og stillinger uten å vurdere konsekvensene. Vi mener også at Stortinget bør ta stilling til om sektoren i lengden er tjent med denne måten å styre på.

Kjersti Toppe (Sp) []: Utdanning er den viktigaste mekanismen for å jamna ut sosiale forskjellar i Noreg. Da helsedirektøren heldt årstalen sin for 2017, var overskrifta: «Tidlig innsats mot ungt utenforskap». For mange barn og unge fell utanfor, for mange går glipp av tilstrekkeleg utdanning og kjem seg ikkje inn i arbeid og deltar i samfunnet. Dette gir helseutfordringar for resten av livet.

Det er til ettertanke at samtidig som norsk ungdom som gruppe aldri har hatt det betre, fullfører ein av fem ungdomar ikkje vidaregåande skule, og ein av ti fell utanfor både skule og arbeidsliv. Samtidig melder stadig fleire ungdomar om psykiske symptom og låg sjølvfølelse. Den raskast veksande gruppa unge uføre er unge under 30 år med psykiske vanskar, og blant uføre under 39 år har nesten 60 pst. psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar. Skal vi planleggja for god helse i befolkninga, må vi starta i barneåra, i barnehagane og i skulane.

Sosial nød og fattigdom går i arv, men dette mønsteret kan brytast dersom storsamfunnet legg til rette for det. Løysinga ligg ikkje i reparasjon i helsesektoren, men i å førebyggja. Da kan vi bruka skulen. Senterpartiet vil prioritera det førebyggjande arbeidet, som naturleg kan skje i skulen, som ein del av det heilskapelege læringsmiljøet. Det er urovekkjande dersom norsk skule har utvikla eit testregime og eit prestasjonspress, som i seg sjølv bidreg til at ungdom føler auka press og utviklar psykiske lidingar og problem. Det er ei fallitterklæring for ein skule som skal ha danning som mål.

Senterpartiet meiner at skulen må ha ei plikt til å bidra til god folkehelse. Alle parti er for at elevar skal ha meir fysisk aktivitet, men eit mindretal meiner at dette ikkje skal gjelda alle elevar. Senterpartiet fekk endeleg fleirtal for å setja eit klart og forpliktande mål om éin times fysisk aktivitet om dagen i skulen. Fysisk aktivitet er den beste medisinen i verda. Menneskekroppen er skapt for bevegelse. Fysisk aktivitet gjer godt for kropp og sjel, og regelmessig fysisk aktivitet førebyggjer sjukdom og er vesentleg i alt førebyggjande arbeid. Fysisk aktivitet i barndomen legg grunnlaget for meistring, trivsel og velvære seinare i livet. 15-åringane våre er like stillesitjande som 65- og 85-åringane, og dette burde ikkje vera ein debatt om kvifor vi skal innføra éin times fysisk aktivitet i skulen, men kvifor i alle dagar vi skulle la vera.

Aleksander Stokkebø (H) []: Altfor mange elever blir mobbet. Det er elever som legger seg med en klump i halsen og våkner opp med vondt i magen, elever som gruer seg til skolen fordi de vet at de skal møte mobberne enda en dag. Det er forferdelig vondt for dem det gjelder, og det er et alvorlig samfunnsproblem. Regjeringen trapper derfor opp kampen mot mobbingen. Vi har mer enn doblet ressursinnsatsen og innført en skjerpet aktivitetsplikt. Vi har bygd ut et bedre sikkerhetsnett, som fanger opp de sakene der skolene svikter, og nå innfører vi sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre mobbeombud i alle fylker. Ingen skal kunne snu seg vekk, si at de ikke visste eller la være å gripe inn. Med Høyre i regjering skal kampen mot mobbingen fortsette med forsterket slagkraft.

Heller ikke for dem som slipper unna mobbingen, går livet alltid på skinner. Også medelever som ser ut til å ha det bra, kan ha det vanskelig, og med Høyre skal vi derfor bygge et sterkere lag rundt eleven. Derfor har vi lovfestet at alle kommuner framover skal ha helsesøstre og psykolog, og vi legger fram en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Derfor har vi gitt over 1 mrd. kr til skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Det har ført til over 400 flere helsesøstre, og ventetiden for å få hjelp har gått ned.

I budsjettet for 2018 styrker vi arbeidet med 300 mill. kr. Vi har også satt i gang et forskningsprosjekt, Et lag rundt eleven, for å finne ut hvordan vi best kan bruke flere yrkesgrupper i skolen som samarbeider for å gi elevene best mulig oppfølging. Sammen med den nasjonale satsingen til regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre jobber mange kommuner godt, og jeg må få berømme Gjesdal ungdomsskole, som representanten Roy Steffensen og jeg fikk besøke, som har satset på flere miljøterapeuter og fått et enda bedre læringsmiljø. Laget rundt eleven virker.

Høyre jobber for en skole der ingen skal måtte stå opp om morgenen og grue seg fordi man blir mobbet, og der helsesøster alltid skal ha en åpen dør når man trenger det. Derfor bygger vi et sterkt lag rundt eleven med tydelige rammer, krav til oppmøte, gode og oppdaterte lærere og flere helsesøstre og yrkesgrupper for å følge opp den enkelte. Det bidrar til bedre trivsel og psykisk helse, mindre fravær og frafall og mer læring for norske elever.

Martin Henriksen (A) []: Det er lenge siden regjeringspartiene hadde en ny idé i skolepolitikken. Det er kanskje derfor de må gå så langt tilbake for å finne noe å kritisere, enten at representanten Mathilde Tybring-Gjedde finner saker fra 2007–2008, eller at man prøver å pakke inn gamle uenigheter i retorikk som «snuoperasjon», som jo er en veldig merkelig retorikk – eller representanten Steffensen, som må gå ganske langt tilbake også. Jeg vil si som Arbeiderpartiets fraksjonsleder i finanskomiteen, at det foregår en spennende debatt om framtida. Jeg oppfordrer Høyre og Fremskrittspartiet til å melde seg på den.

En av påstandene som har kommet fra Høyre, er at i motsetning til Arbeiderpartiet, som bare er opptatt av kapasitet i barnehagen, er Høyre opptatt av kvalitet. Vel, da må man jo gjøre det som gir kvalitet. Å ha nok kvalifiserte voksne er det viktigste tiltaket for kvalitet i barnehagen. Mange nok voksne betyr at man får trøst, man får et fang å sitte på når det trengs og gode pedagogiske aktiviteter tilpasset barna. Det er umulig med for få voksne og for store barnegrupper.

I høst kom det en ny undersøkelse om kvalitet i barnehagen, Med blikk for barn. Forskerne bak den undersøkelsen forteller oss at det som gir kvalitet, er flere barnehagelærere, høy voksentetthet og at barna får tilhøre små og stabile grupper. Alt dette har Arbeiderpartiet foreslått for å øke kvaliteten. Vi har foreslått flere barnehagelærere, en pedagognorm og ønsker at regjeringa skal komme raskere på banen. Vi har foreslått små, stabile grupper. Regjeringa har på sin side sagt nei til forslaget om retten til gruppetilhørighet. De har somlet med å få på plass en bemanningsnorm og foreslått en dårligere pedagognorm enn det Stortinget ba om. Det er ikke ambisiøst å øke andelen barnehagelærere med noen få, skarve prosent. Arbeiderpartiet mener det skal være halvparten barnehagelærere i barnehagen, ikke en lite ambisiøs pedagognorm, som regjeringa har lagt opp til, som foreldrene i tillegg må betale for selv gjennom økt barnehagepris.

Så til slutt: Jeg hører at Høyre også kritiserer de rød-grønne for at en ikke vet hva politikken til en rød-grønn regjering ville vært. Vel, jeg kan avsløre at de rød-grønne partiene ikke sitter i regjering. Høyre og Fremskrittspartiet sitter i regjering. Men nå skal det kanskje et nytt parti inn, etter regjeringsforhandlinger med Venstre. Da er det jo interessant å få avklart hva politikken til den regjeringa skal være. Fremskrittspartiet har fått lederen av utdanningskomiteen og ønsker seg mer plass i utdanningsdebatten. Hva skal de bruke den plassen til? Er det å få gjennom politikken sin om karakterer fra 5. klasse, altså fra 9-årsalderen, inndeling av klasser etter nivå, fullt frislipp av retten til å opprette nye privatskoler, fritt skolevalg i barneskolen, skolepenger i høyere utdanning og privatisering av samskipnadene? Jeg vil utfordre lederen av utdanningskomiteen fra Fremskrittspartiet til å avklare: Hvilke av disse sakene er det han skal kjempe gjennom i regjeringsforhandlinger med Venstre og Høyre? Jeg vil utfordre Venstre til å avklare (presidenten klubber) hva de kan godta av dette. Og til kunnskapsministeren – som har brukt tida si på å skrive julekort, hyggelig for dem som mottar det – hva av dette vil han advare mot? … (Presidenten avbryter.)

Presidenten: Tiden er ute! Presidenten ber Stortinget om å respektere taletiden.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg skal gjøre så godt jeg kan. Det er lett å bli engasjert i denne debatten.

Som ydmyk, ny representant kan jeg starte med å korrigere meg selv: Senterpartiets kutt til lærerspesialistutdanning har sammenheng med lærertetthet og spesialundervisning, men kanskje ikke på den måten som jeg la det fram på i sted. Det handler mer om ressursbruk, for vi ønsker ikke å bruke 60 mill. kr på å videreføre dette pilotprosjektet, fordi det i evalueringen kom fram at lærere satte tid til undervisning og oppfølging av elevene foran ansiennitet og lønn. Vi vil heller bruke midler på det som er godt forankret i lærerprofesjonen, nemlig tid og tillit.

Statsråden ville ikke være bekjent av at opposisjonen tar føringen i utdanningspolitikken, men man trenger ikke lese budsjettforliket eller innstillingen nøye før man får bekreftet nettopp det. Der regjeringen først kuttet i bevilgningene til folkehøyskolene, studieforbund og øvrig frivillighet, har de nå snudd. Der regjeringen først kuttet i borteboerstipendet, som rystet elever og elevorganisasjoner over hele landet, har de nå snudd. Samtidig har opposisjonen evnet å samle flertall for flere merknader i innstillingen.

Jeg opplevde også at statsråden til og med harselerte med koding, IKT, IT og digitalisering i skolen og kalte det «duppeditter». Men det er i forliket også en satsing på programmering.

Videre kan vi lese at UNICEF nylig kartla tilstanden for verdens barn. Der kom det fram at en tredjedel av internettbrukerne i dagens samfunn er nettopp barn. De ser på digital tilkobling som en overveldende positiv del av livet. De konkluderer også med at barna bør få lære digital kompetanse i skolen for å holde dem informert, engasjert og trygge på nettet. Det gjør meg trygg på at vi må satse videre på dette. Fremskrittspartiet derimot satte i åpningsinnlegget sitt grunnleggende ferdigheter opp mot digitale ferdigheter. La meg bare opplyse om at det er to sider av samme sak.

Det var en representant fra Høyre som trakk fram hvordan vi stiller oss til prøver og tester og i hvilken grad skoleledere skal ha innsikt i elevenes ferdigheter og mestring. Vi er ikke nødvendigvis imot det, bare fordi vi er imot at det skal være detaljert, offentliggjort og et politisk poeng hvordan den enkelte skole og elever gjør det. Vi vil heller satse på at det er den enkelte skole, den enkelte klasse og den enkelte lærer som kan legge opp til vurdering for læring.

Grunde Almeland (V) []: Vi vet ikke hva framtiden fører med seg, hvordan arbeidsmarkedet vil se ut, men vi vet at kunnskap vil stå sentralt. Derfor er satsingen på å muliggjøre at den enkelte kan tilegne seg kunnskap, så viktig for Venstre. Det handler rett og slett om å gjøre utdanning mer tilgjengelig. Venstre har i lang tid vært opptatt av å sikre flest mulig tilgang til høyere utdanning. Jeg kan forsikre om at Venstre vil være opptatt av det også i tiden framover. Dette skinner gjennom i flere konkrete tiltak, både i Venstres alternative budsjettforslag og i budsjettavtalen med regjeringen og Kristelig Folkeparti.

Venstre har stått i spissen for flere års satsing på studieplasser, men studieplasser alene vil ikke gjøre tilgangen til høyere utdanning reell for alle. Elleve måneders studiestøtte var derfor et svært viktig gjennomslag for Venstre. At vi i 2018 fortsetter denne satsingen ved å trappe opp ordningen med en ekstra uke, er ikke bare gledelig, men også nødvendig.

Studentene skal være sikre på at Venstre ser hvilken utfordring det kan være å gjennomføre et studium på normert tid dersom man av økonomiske årsaker tvinges til å ta på seg en jobb med en så stor arbeidsbelastning at man ikke får tilstrekkelig tid til å studere. Derfor er Venstre med på å sikre en studiefinansieringsordning som er romslig nok til at alle har mulighet til å gjennomføre sine studier. Samtidig kan satsing på f.eks. studentboliger være med på å forbedre studentøkonomien, men utfordringen i dag er nettopp de eksisterende kostnadsrammene. Derfor er vi glade for at vi i revidert nasjonalbudsjett vil komme tilbake til å se på kostnadsrammene og tilskuddsordningene.

Å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle handler også om å forbedre selve undervisningskvaliteten i høyere utdanning. I Venstres alternativ peker vi på dette gjennom at 50 mill. kr av de 250 mill. kr som vi foreslår å gi UH-sektoren i basisfinansiering, øremerkes til digitalisering. Dette vil gagne studentenes pedagogiske tilbud gjennom at man oppnår pedagogisk innovasjon.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Noen poenger: For det første – til representanten Martin Henriksen – er ikke «mer penger til alt» en ny idé. For øvrig er det å kritisere en sittende regjering for at de mangler nye ideer og bedre løsninger, noe Høyre kom på i 2013, så det er heller ikke en ny idé.

Representanten Sandberg har en rekke ganger tatt opp ABE-reformen. Hvis man ser på totaliteten i budsjettene, har universiteter og høyskoler hatt en god realvekst hvert eneste år under denne regjeringen, også i regjeringens egne budsjetter, og det er også tilfellet i årets budsjett.

Representanten Sande etterlyser nye tiltak mot mobbing. Jeg synes det er symptomatisk for en måte å tenke politikk på som også henger sammen med «nye penger». Man tenker at hvis det ikke er et nytt tiltak i hvert eneste års budsjett, hvor det følger med helt nye penger, og hvor man skal starte opp noe nytt, så gjør man ikke noe med et problem. Men i høst innførte vi – med ganske bred støtte i dette storting – en helt ny mobbelovgiving i dette landet. Det følges opp, det er tiltak, det er bevilget penger, vi følger opp det arbeidet som hauker. Systematisk innsats over tid er det som teller mest, ikke at man har nye tiltak i hvert eneste budsjett.

Det virkelige klasseskillet i norsk skole går ikke mellom forskjellige skolebygg. Det går ikke på tilgangen på pc-er. Det går ikke på klassestørrelse. Det går heller ikke på hva slags frukt eller matpakke elevene har, selv om vi også der ser at sosiale forskjeller spiller inn. Det viktigste og største klasseskillet går på hva elevene faktisk lærer. Og hvis jeg skulle hatt ett ønske for denne perioden, er det at man, ved siden av alle de andre sakene som er viktige for Stortinget å diskutere, holder meg som statsråd ansvarlig også for det – for forskjeller i læringsresultater, altså hva elevene kan etter at de har gått ut av skolen i Finnmark, i Oslo, i Nord-Trøndelag eller i Sogn og Fjordane, og for hvorfor det er systematiske forskjeller basert på sosial bakgrunn med hensyn til hvem som faller ut av skolen, og hvem som ikke gjør det. Hadde jeg vært på venstresiden, ville jeg kalt det «klasseskiller», men jeg er på høyresiden, så jeg kaller det «systematiske sosiale forskjeller».

Jeg har ikke harselert med IKT, selv om jeg kalte det «duppeditter», men jeg har sagt at utstyr alene ikke er nok for en IKT-satsing.

Til slutt: Stortinget og opposisjonen må også være konsekvente. Når man ved enhver anledning krever at vi ikke skal detaljstyre, sier at vi skal avbyråkratisere, sier at nå skal vi rydde plass, slik at lærerne får mer tid til å konsentrere seg om det viktigste, kan man ikke ved enhver annen anledning kreve nye ting inn i skolen. Regnestykket henger ikke i hop.

Helt til slutt vil jeg si takk for det korte samarbeidet vi har hatt i høst, jeg har jo vært ute i permisjon. Jeg sier det helt sikkert også på vegne av tidligere statsråd Henrik Asheim.

Jeg ønsker hele komiteen en god jul og kan forsikre om at også representanten Martin Henriksen skal få et julekort.

Turid Kristensen (H) []: Jeg må også få kommentere Nina Sandberg, at hun nok en gang tok ordet til spørsmålet om ABE-reformen i en kort merknad. Jeg kan forsikre Sandberg om at Arbeiderpartiets kritikk nok ikke faller Høyre så tungt for brystet, for vi er i grunnen ganske vant med at vi ikke alltid er enige i skole- og utdanningspolitikken eller at det kommer kritikk fra den kanten. Det lever vi godt med, så lenge vi vet at det faktisk er Høyre som har den beste skole- og utdanningspolitikken, og det har vi vist gjennom de fire årene vi har sittet i regjering og i denne perioden.

ABE-reformen er ikke ment for å dekke ymse tillegg i en budsjettavtale – det er jo heller ikke det den gjør – men er ment for å frigjøre midler nettopp for å kunne gjennomføre viktige og helt nødvendige satsinger i sektoren. Både Arbeiderpartiet og SV har kritisert dette kuttet, men SV har i det minste vært redelige nok til å fjerne disse pengene fra sitt budsjett. Det har ikke Arbeiderpartiet gjort. Man sier at man ønsker å se på innretningen, men hvis dette virkelig er så ille som all den høylytte kritikken skulle tilsi, så burde man faktisk ha fjernet dette fra sitt eget budsjett istedenfor å la pengene stå, og bruke det til tiltak som man selv ønsker, ikke innenfor sektoren.

Nina Sandberg viste også til en elev som ønsket å studere til sykepleier, men som ikke kom inn fordi hun ikke fylte opptakskravet. Da er vi igjen inne på det jeg mener er noe av forskjellen mellom Arbeiderpartiets og Høyres og utdanningspolitikk: ønsket om høy kvalitet, både på studier og på kompetansen etter endt studium. Høgskolen i Oslo og Akershus har hatt dette som et opptakskrav en stund allerede etter et ønske fra Høgskolen selv, fra Sykepleierforbundet og fra sykepleierstudentene. De var alle veldig opptatt av at det var helt nødvendig med denne kompetansen i matematikk, ikke minst fordi sykepleiere etter endt utdanning faktisk skal håndtere medisin og utregning av det. Da synes jeg det er viktig at vi politikere lytter til det, og sørger for at også de, på lik linje med lærerne, har den kompetansen som skal til for å kunne utføre den jobben de er satt til å gjøre.

Så sa Arbeiderpartiet også fra denne talerstolen litt tidligere i ettermiddag at de syntes det var synd at de ikke hadde flertall. Jeg kan forstå det, noe annet ville vel vært merkelig, men jeg må innrømme at jeg er ganske glad for at de ikke har det. Jeg er glad for at vi ikke har en skolepolitikk der man prioriterer skolefrukt framfor kvalitet i skolen. Vi som foreldre kan sende med et eple, men vi kan ikke erstatte en dyktig lærer. Arbeiderpartiet presiserte også at de har lagt inn penger sånn at det skulle være mulig å innføre krav om én times fysisk aktivitet. Problemet er bare at de har gått inn på et vedtak som nettopp ikke tilfører disse pengene. Ja, Høyre stemte imot, men nei, vi er ikke imot fysisk aktivitet i skolen. Vi er bare imot å træ en rigid ordning nedover skolene – en rigid ordning som fratar lærerne metodefriheten, en rigid ordning som både Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og KS, for å nevne noen, er helt enig med Høyre i ikke er en god løsning. Ja, til fysisk aktivitet, nei til en rigid ordning.

Marit Arnstad (Sp) []: På tampen av debatten tenkte jeg å benytte anledningen til å kommentere litt av det som har kommet fram i løpet av debatten.

For det første er jeg veldig enig i mye av det representanten Tybring-Gjedde sa når det gjaldt barnehager og behovet for at en der også er opptatt av både kvalitetshevende tiltak, pedagognorm og andre tiltak. Men i en regjering og hos et regjeringsparti må det jo henge sammen, og det er da det er problematisk. Det kan ikke være slik at det ene departementet ikke vet hva det andre holder på med. En kan ikke sende doble budskap til dem som faktisk skal utøve barnehagevirksomheten i dette landet. For det er slik, som jeg også påpekte i min replikk til statsråden, at samtidig som vi i denne debatten står og snakker om kvalitet, priser kommunalministeren dem som er mest effektive, dvs. de som har lavest mulig bemanning, med færre ansatte og helst færre ansatte med høy utdanning og ansiennitet. Han lar dem komme best ut – de er mest effektive – mens vi snakker om en helt annen type kvalitet. Den typen doble budskap kan ikke regjeringen komme unna med.

Jeg deler den bekymringen som representanten Sandberg uttrykte om antall studieplasser i høyere utdanning. Vårt behov for kompetanse tilsier at man ikke burde være nødt til å vente i måneder og år for å få studieplass, noe stadig flere gjør, og som representanten også viste til. Det pussige med denne regjeringen er at de i stadig større grad krever kvalitet før man starter en utdanning, i stedet for å kreve kvalitet når man er ferdig med utdanningsløpet. Det er jo da man skal bevise den avgjørende kvaliteten, enten det er lærer- eller sykepleierutdanning.

Da må jeg litt tilbake til lærernormen. Statsråden sier her at han mener opposisjonen bør være opptatt av at klasseskillet går på hva elevene lærer, at det er det vi skal være opptatt av. Hvorfor skal da regjeringen nå, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, bidra til noe som kanskje sentraliserer vekk lærerkrefter fra de områdene som har de største utfordringene knyttet til nettopp læringsutbytte? Og hvorfor skal man drive en detaljstyring – noe i alle fall Skolederforbundet oppfatter som en sterk detaljstyring – av skolenes disponering av virksomheten ved over natta å innføre en lærernorm som absolutt ikke har vært utredet?

Når det gjelder det representanten Gudmundsen sier, skal jeg ikke si så mye om det, bare konstatere at representanten Steffensen var imot kortkurs og bridge i dag, men at han kommer til å stemme for det likevel. Det gjør han fordi ingen i denne sal er så avansert i sin dobbeltkommunikasjon som Fremskrittspartiet.

Atle Simonsen (FrP) []: Foregående taler begynte sitt innlegg med å si at fordi vi representerer regjeringspartiene, må vi ha en sammenhengende politikk. Jeg må si at jeg synes debatten den siste uken har vist at det er kanskje kun regjeringspartiene som trenger å ha en sammenhengende politikk, for jeg synes det virkelig har vært en merkelig måte å drive politikk – eller skal jeg si kritikk – på: Man kritiserer regjeringen for å lykkes bedre og ha større satsinger enn forrige regjering, som er det naturlige å sammenligne med.

Regjeringspartiene øker lærlingtilskuddet med 21 000 kr, Arbeiderpartiet 0 kr prisjustert – men kritiserer det for ikke å være nok. Regjeringspartiene satser mer enn 1 mrd. kr på yrkesfagene – Arbeiderpartiet klager på at man ikke har innført en yrkesfagmilliard. Regjeringspartiene dobler studentboligbyggingen – Arbeiderpartiet mener at det ikke er godt nok. Arbeiderpartiet åpner null arbeidslivskriminalitetssentre, regjeringspartiene syv stykker – Arbeiderpartiet klager likevel. Regjeringspartiene satset mer på pasientbehandling i løpet av fire år enn det de rød-grønne gjorde på åtte – fremdeles kun kritikk. Vi har doblet tilskuddet til sykehjemsplasser – Arbeiderpartiet er misfornøyd med satsingen. Man øker satsingen på infrastrukturen med enorme 50 pst. – ikke nok penger, sier venstresiden. Sånn kunne jeg ha fortsatt på område etter område.

Jeg må virkelig spørre om disse representantene og partiene tror på dette selv. Hvis de gjør det, er de i alle fall totalt blottet for troverdighet. I denne regjeringsperioden ble Norge til og med kåret til verdens lykkeligste land og nordmenn til verdens lykkeligste folk. Jeg synes det er rart at venstresiden ikke har kommet og sagt at dette var for lite for sent, at det ikke skjedde fort nok, og at det burde ha skjedd før.

En kan egentlig spørre seg: Hvorfor blir det sånn? Hvorfor har debatten om budsjettet vist at det kun er kritikk? Jeg tror det er fordi prosjektet til venstresiden ikke handler om å finne en alternativ politikk til denne regjeringens, det handler mest av alt om å komme med kritikk, uansett hvor gode resultatene er. Jeg tror at venstresiden hadde stått seg mye bedre hvis de noen ganger kunne si at her har regjeringen faktisk gjort en god jobb, at den har doblet antallet studentboliger i forhold til hva vi klarte, er veldig bra. Da tror jeg faktisk det hadde vært noen som hadde hørt etter når kritikken kom, men den er, sånn som den framstår nå, totalt blottet for troverdighet når man kritiserer regjeringspartiene for å være mye, mye flinkere enn en selv klarte å være. Det blir litt sånn tenk-på-et-tall-politikk når man skal si hva som er sitt alternativ. Jeg håper at det i neste debatt gjerne kommer noen flere løsninger – og ikke bare kritikk – fra venstresiden.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Arbeiderpartiet har sammen med et enstemmig storting senest denne våren bedt regjeringen finne en løsning for Den Tyske Skole, slik Stoltenberg I gjorde det. Men regjeringen er passiv.

Norge har som utenrikspolitisk strategi å styrke båndene til Frankrike og Tyskland. Da er det rart at regjeringen ikke søker løsninger på tvers av departementene. Den Franske skolen og Den Tyske Skole gir et reelt alternativt tilbud til den offentlige skolen og bidrar dermed til et ønsket mangfold i landets hovedstad. Dette er skoler som eksisterer over hele verden. Skal Norge og Oslo være attraktivt for internasjonal arbeidskraft, må vi tilby skoletilbud som dette også i Norge.

I revidert nasjonalbudsjett for 2017 klarte vi i denne sal å finne en løsning for Den Franske skolen. Nå gjenstår det å finne en løsning også for Den Tyske Skole. Skoleledelsen ved Den Tyske Skole mener skolen er avhengig av styrket finansiering for å unngå inntaksstopp fra høsten 2018. Det trengs både en kortsiktig og en langsiktig løsning. Vi håper regjeringen nå går i dialog med skolen om saken, og kommer tilbake med en løsning i revidert nasjonalbudsjett for 2018. Deretter ønsker vi å endre regelverket, slik at disse skolene får mer forutsigbare rammevilkår. Vi forventer at regjeringen følger dette opp, slik Stortinget har vedtatt.

Arbeiderpartiet sier derfor «Herzlich willkommen!» heller enn «Auf Wiedersehen!» til elevene som ønsker å gå gjennom skolehverdagen på Den Tyske Skole Oslo.

Mona Lill Fagerås (SV) []: Representanten Mathilde Tybring-Gjedde sa i sitt innlegg at ingen snakker om læringsutbytte. Da har ikke representanten Tybring-Gjedde hørt etter, eller i hvert fall ikke forstått hva SV snakker om. Tror representanten Tybring-Gjedde at SV snakker om å utvide skoledagen for ingenting? Vi snakker om det fordi vi må få på plass det som mangler i dag. Vi må ha større vekt på kreativitet, kunnskap og dybdelæring, mer tid til en praktisk og variert skoledag, mer fysisk aktivitet og sunn skolemat. Næring henger som kjent veldig nært sammen med læring.

Leksene skal foregå i skolehverdagen, sånn at ungene får hjelp på skolen og leksefri når de kommer hjem. Vi tror at en mer praktisk og variert skoledag vil gi bedre læringsutbytte, og det å bygge fuglekasse, dramatisere Ibsen eller dissekere en fisk vil nok sørge for at alle ungene får like muligheter, uansett om de lærer best gjennom teori eller praksis. Men skal man få til dette i norsk skole, er nettopp lærernormen viktig. Hvis ikke disse tingene er å snakke om å øke læringsutbyttet, tror jeg representanten Mathilde Tybring-Gjedde må ha et rart læringssyn.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg er enig i at dette har vært en interessant debatt, men jeg er litt overrasket over hvor visjonsløst det har vært fra regjeringa. Det er kanskje ikke så rart, som et svar til representanten Simonsen, at et visjonsløst budsjett også gir en visjonsløs debatt.

Det som jeg synes er det rare, er at de som nå har vunnet tillit fra folket til nye år i regjering, ikke har noen nye ambisjoner. Det virker som om man egentlig er litt ferdig, og fornøyd med prosjektet sitt. Det kan nesten virke som at Venstre må inn i regjering mest som en redningspakke for regjeringa for at en skal få til noen nye ideer. For i denne debatten er en bare opptatt av å bruke de store ordene.

En snakker om et historisk yrkesfagløft, men en har ingen nye tiltak og kun fattige fem millioner til yrkesfagåret. Statsråden var heller ikke noe unntak. Han brukte hele innlegget sitt på å snakke om digitalisering og ny teknologi, beskrive, forklare og etterlyse, ikke minst, klok digitalisering. Ja, jeg er helt enig, men denne regjeringa har jo ikke hatt noen digitalisering. Alle de konkrete forslagene vi i dag vedtar og diskuterer, er det enten Venstre som har fått inn i forhandlingene, eller Arbeiderpartiet og komiteen som har lagt til. Her er det ingen systematikk – kun store ord og lite handling.

Representanten Tybring-Gjedde var opptatt av læring og kvalitet. Det er vi også. Da synes jeg det er merkelig at Høyre i dag stemmer mot at vi skal ha flere lærere i skolen, at Høyre uttalt er mot en tillitsreform og ikke minst mot det å fjerne testing, måling og den overstyringen som skolen nå ser. Jeg inviterer heller Høyre med på den debatten som virkelig betyr noe for lærerne og elevene, og før en gjør det, oppfatter jeg klagesangen fra Tybring-Gjedde mest som et retorisk poeng.

I tillegg nedvurderer Høyre systematisk betydningen av skolemiljø, fysisk aktivitet og helse. Jeg har hørt Høyre si at frukt og fysisk aktivitet går på bekostning av elevenes læring. Det er feil. Sunne elever lærer mer og ikke mindre.

Jeg savner fortsatt et svar fra Fremskrittspartiet og komitélederen: Hva vil egentlig komitélederen kjempe for når en ny regjeringsplattform nå skal utformes? Hva er det Fremskrittspartiet egentlig har av konkrete utdanningskrav når en nå skal utforme de nye visjonene for en ny regjering?

Presidenten: Representanten Marit Knutsdatter Strand har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Når det gjelder fysisk aktivitet, er det definitivt ikke detaljstyring av fag og innhold, det er å sikre elevene våre en praktisk og aktivt rettet hverdag, for det vet vi fungerer både for helse og for læring. Aktivitetslæring er faktisk en egen del innenfor pedagogikken – jeg anbefaler flere å sjekke opp det.

Ellers kan jeg føye til at jeg er glad for at elleve måneders studiestøtte løftes, men man må faktisk poengtere at det er studentene selv som betaler for det gjennom økt studielånsrente. Jeg kan gjerne applaudere regjeringens og representanten Simonsens bygging av studentboliger, men Senterpartiet ville ha bygd flere.

Når det gjelder høyere utdanning, er det synd at finansieringssystemet blir brukt for å omfordele, og at struktur og geografi er viktigere enn fag og kvalitet.

Så må jeg til slutt bare utfordre når det gjelder fraværsgrensen: Hva slags bruk av ressurser er det? Her har vi leger og helsesøstre som i dag har nok med å strekke til med arbeidsoppgavene de har fra før.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Mange av mine venner sitter akkurat nå med nesen sin godt plantet i pensum og gjør den siste lille innsatsen som skal til før eksamen. For et års tid siden trodde jeg ærlig talt at jeg selv skulle sitte med nesen i boka selv, men i stedet står jeg her og sender en hilsen til alle landets studenter som nå står på og kjemper seg gjennom de siste eksamenene for å bidra til framtidens Norge.

De skal skape verdier, enten det er i form av økonomiske verdier eller kunnskap som en verdi i seg selv. Kunnskapsnasjonen har nær sagt blitt en klisjé, men det er likevel viktig. Og hvis vi skal være best i verden på høyere utdanning og forskning, må vi også legge til rette for at studentene kan få dyrke talentene sine, helt uavhengig av bakgrunn.

I dag gjenstår det en del før landets studenter kan vise sitt virkelige potensial. For selv om studentbevegelsen har kjempet igjennom en rekke viktige fellesskapsløsninger som gjør at flere kan bruke mer tid på sine studier, så finnes det ennå barrierer som gjør at ikke alle kan bidra med sitt fulle potensial.

For det første er heltidsstudenten en myte. Politikken i Norge har som mål at studentene skal bruke sin arbeidstid på å studere, men fordi studielånet fortsatt ikke holder, bruker studentene en stadig større andel av sin arbeidsuke på jobb i stedet. Resultatet er helt åpenbart – studentene har nå en fullføringsgrad på normert tid på 40 pst., og det koster samfunnet en hel del. SV tar det på alvor. Vi foreslår i vårt alternative budsjett å bruke 286 mill. kr på å øke studiestøtten til 1,3 G. Det vil være et stort løft for lommeboka til landets studenter.

For det andre blir landets studenter kastet ut i et utrygt leiemarked der spekulanter tar blodpris i de største byene. Jeg kjenner flere som har bodd i telt over lengre tid fordi de ikke har funnet et sted å bo som de har råd til. Sånn kan vi ikke ha det i Norge. Å sørge for rimelige og anstendige studentboliger til flere vil gi tryggere rammer for studentene og mindre behov for å jobbe ved siden av studiene. Også det tar SV på alvor; vi foreslår å bygge 4 000 flere studentboliger enn det regjeringen gjør.

For det tredje – og avslutningsvis – må vi fortsatt heve kvaliteten på høyere utdanning og forskning om studentene skal få utnyttet sitt fulle potensial. Det mener SV at vi må gjøre gjennom spesielt å styrke grunnforskning og basisfinansiering for en fri og uavhengig forskning. Derfor foreslår vi 300 mill. kr mer enn regjeringen til basisfinansieringen, og det gjør vi fordi kunnskap og uavhengige institusjoner er en verdi i seg selv. Vi må ha mer av det og ikke bare mer bestillingsforskning fra næringslivet.

Så til alle studenter der ute: SV ønsker lykke til med eksamen!

Nicholas Wilkinson (SV) []: Representanten Simonsen fra Fremskrittspartiet gråt sine bitre tårer over at venstresiden ikke skrøt av høyresidens budsjett. Da må jeg si at det ikke er det at høyresiden er så geniale til å fordele penger, som gjør at det har vært litt mer penger til ting – de har også økt underskuddet på statsbudsjettet med over 100 mrd. kr per år. Det er en så svimlende sum at en nesten ikke klarer å se det for seg. Så, når de har økt underskuddet med over 100 mrd. kr, klarer de å gafle bort ganske store deler i skattekutt til de aller rikeste, og så sitter man igjen med litt småpenger i bunnen. Ja, vi har f.eks. fått elleve måneders studiestøtte, men den hadde de ikke penger til å finansiere, så den må studentene selv betale økt studentavgift for å få på plass.

Så ja, vi er ikke spesielt imponert over høyresiden. Enhver person kunne ha klart å budsjettere godt hvis man kunne øke underskuddet med 100 mrd. kr. Men det har seg sånn at i det lange løp må faktisk inntektene gå opp i opp med utgiftene. Derfor foreslår SV å redusere oljepengebruken med flere milliarder kroner. Jeg er skuffet over at Arbeiderpartiet ikke viser samme magemål, men i SV evner vi i hvert fall å prioritere tydelig.

Så er det noen som er uenig i det vi mener om at de rikeste skal betale mer i skatt. Det er greit. Men vi klarer i hvert fall å si at framtidens generasjoner ikke skal være de som må betale for budsjettfesten til Høyre og Fremskrittspartiet for at de skal klare å betale seg ut og få med seg sentrumspartiene.

Men det var ikke det jeg egentlig skulle snakke om. Det jeg egentlig skulle snakke om, var helse. Nå kommer jeg rett fra trening her nede, for fysisk aktivitet hver dag er veldig bra. Derfor er både jeg og representanten Øvstegård klare til å forlenge debatten litt til for dere som er her – for nå har vi vært i bevegelse. Det vi vet, er at barn og unge lærer bedre og blir sunnere hvis de får være i bevegelse hver dag. Men for oss i SV er det viktig at det helst skal skje med utvidede timetall, flere lærere og mer ressurser, for vi vet at det er mye som skal inn i skoledagen. Derfor er SVs primærstandpunkt at vi skal ansette flere lærere og utvide skoledagen slik at det blir en praktisk og variert skoledag, med plass til alt.

I tillegg vet vi at gode matvaner læres tidlig. Da vi hadde frukt og grønt i skolen, sank forbruket av brus og godteri blant unge, og de spiste mer frukt og grønt ikke bare på skolen, men også hjemme. Det løser helseutfordringer for framtiden, det er å tenke framover – ikke å lage en budsjettfest der vi bruker opp alle sparepengene i dag.

Jeg merker meg at høyresidens representanter nyter sin gratis frukt og grønt her på Stortinget, selv om de ikke unner barn i Norge den samme rettigheten. Det handler rett og slett om hvorvidt vi skal prioritere bare nåtiden eller planlegge framover. Skal vi bruke opp sparepengene i dag eller prioritere tydelig? Skal vi satse på forebyggende helsearbeid med fysisk aktivitet i skolen – og skolefrukt – eller skal vi bruke opp pengene i dag?

Presidenten: Representanten Kent Gudmundsen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Kent Gudmundsen (H) []: Selv om det er åpenbart at det er en budsjettdebatt, og det blir mye prat om penger, er jeg i likhet med statsråden opptatt av at vi framover også skal få gode utdanningspolitiske debatter her i salen som handler om hvilke resultater vi oppnår. Det er ingen tvil om at Norge, som et av verdens rikeste land, er et av de landene som bruker mest penger per elev på skolen, også når vi ser på land i OECD, som det er ganske relevant å sammenligne oss med. Samtidig vet vi at vi ikke helt oppnår de resultatene vi ønsker. Vi ser det går bedre i grunnskolen. Flere leser og regner bedre. Vi ser at frafallet i videregående skole går ned, at flere får læreplass, og at universitets- og høyskolesektoren klarer å vinne flere konkurransebaserte forskningsprosjekter. I så måte er det mye som går bra, men vi må strekke oss mer, og svaret må ikke alltid være mer penger.

Så vil jeg ønske alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år. Jeg takker for samarbeidet og ser fram til å fortsette i 2018.

Presidenten: Takk i like måte.

Representanten Turid Kristensen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Turid Kristensen (H) []: Vi har hørt en rekke påstander om at regjeringen ikke har noen skolepolitikk, noen nye tiltak og heller ingen resultater i skolepolitikken. Det må jeg si er ganske spesielt. Det er mulig at man ikke ønsker å se, men jeg vil helt på tampen av denne debatten få lov til å nevne noen få eksempler som kan tjene som en påminnelse.

Vi har fornyet rammeplanen for barnehagen, og vi har innført Lærerløftet med rekordstor satsing på etter- og videreutdanning og innføring av lærerspesialistordningen. Tidlig innsats startet i forrige periode og videreføres nå, videre ny mobbelov og opptrapping av kampen mot mobbing, lag rundt eleven, helsesøster- og psykologstillinger i kommunene, fagfornyelsen, Yrkesfagløftet, satsing på fagskolene, kvalitetsmeldingen, humaniorameldingen, strukturreformer i høyere utdanning, langtidsplan for høyere utdanning og forskning, økt studiestøtte og mer enn en dobling av støtten til studentboliger. Det er også godt kjent at elevene er mer til stede på skolen, færre faller fra, flere fullfører og resultatene har blitt forbedret. All ære til dyktige elever og lærere, men det må være lov til å peke på at påstanden om at regjeringen ikke har noen politikk, burde falle på sin egen urimelighet.

Riktig god jul!

Presidenten: Representanten Martin Henriksen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Martin Henriksen (A) []: Jeg må først si at det skulle bare mangle at ikke en regjering som sitter i fire år og bruker rekordmye oljepenger, også har noe å vise til. Det er ikke det vi kritiserer. Hvis statsråden, representanten Simonsen eller andre ønsker mer skryt, anbefaler jeg dem å dra andre steder enn til en budsjettdebatt i Stortinget. Der handler det om å få fram politiske forskjeller. Dersom kritikken går ut på at vi bruker mer penger enn regjeringa, lever vi også godt med det.

Dersom representantene fra Høyre virkelig er opptatt av detaljstyring – og her mener jeg at jeg hører lyden av en dobbel standard – burde de ta tak i at de sender doble signaler til skolene og barnehagene gjennom at kommunal- og moderniseringsministeren hausser opp en måling som egentlig betyr at redusert bemanning i barnehagene gir økt effektivitet. De burde ta tak i det lærerne peker på som den største overstyringen av deres hverdag, nemlig kvalitetvurderingssystemet i skolen med testing, prøving, måling og rapportering. Så lenge regjeringa nekter å se den utfordringen og sette ned foten for å gjøre noe med det, kan det godt hende at stortingsflertallet også i denne saken må gjøre jobben for dem.

Atle Simonsen (FrP) []: Jeg vil si at de talerne som har vært oppe etter mitt innlegg, understreker hele mitt poeng. For det blir sagt fra Senterpartiet – vi får en tommel opp for å ha bygd 2 000 boliger – at de ville ha bygd 3 000 boliger. Men det er en stor forskjell her – man ville ha bygd 3 000, men man gjorde det aldri.

Så må jeg også få takke for at samme representant gjorde meg oppmerksom på nok et eksempel, som jeg glemte å nevne selv – jeg sa jo at jeg kunne nevne i fleng – jeg kunne også ha nevnt studiestøtte. Regjeringen får kritikk for ikke å ha økt studiestøtten nok, når det faktisk er snakk om den største økningen som har vært gjort på ti år, og hvor man faktisk begynner med introduseringen av elleve måneders studiestøtte.

Så ble det sagt fra SV at det skulle være rart om vi ikke klarte å få til noe med de store skattelettelsene som vi gir, og den store pengebruken vi har, og en sier at pengene som vanlige folk får, kun er småpenger. En må jo nesten undre seg på hva som er det vanlige inntektsnivået til folk i SV, når 10 000 kr for en vanlig familie blir regnet for å være småpenger. Det er faktisk så mye skattelette en vanlig familie har fått av denne regjeringen, og det tror jeg kommer veldig godt med nå inn mot julen.

Det er et grep som SV ønsker å ta som kunne sørget for at underskuddet hadde blitt ufattelig mye større, og det er å stoppe all investering og legge ned oljebransjen, som i år bidrar med 130 mrd. kr til statskassen. Jeg vil jo tro at hvis vi kom i en situasjon hvor alle de pengene var vekke og vi ikke hadde dem lenger, kunne det godt være at det hadde blitt flertall i salen for å kutte bridgekurs for 50-åringer. Det er ikke rart at en må bruke penger når flertallet ikke engang vil være med på et slikt kutt.

Så avslutter representanten Henriksen debatten på en fin måte med å understreke nok et poeng, nemlig ved at han kritiserer regjeringen for oljepengebruk, når han har ønsket omtrent akkurat den samme oljepengebruken selv gjennom alle årene denne regjeringen har sittet. Da er hele angrepet igjen totalt blottet for rettferdighet.

Så vil jeg også nevne et kutt som jeg vil utfordre Henriksen på. Man foreslår i budsjettet nå i år å kutte 300 mill. kr til private barnehager, hvor halvparten av landets barnehagebarn går. Det er doble standarder.

Presidenten: Representanten Mathilde Tybring-Gjedde har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Representanten Fagerås fra SV spurte om jeg forsto SVs politikk. Svaret er kanskje at det gjør jeg egentlig ikke, for jeg forstår ikke politikere som skal prioritere, som ikke prioriterer det viktigste for at elevene lærer. Faglig oppdaterte lærere også i praktisk-estetiske fag, gode profesjonsfellesskap på skolene, å lese realfag, IKT-satsing, tiltak mot mobbing, styrking av spesialundervisningen – dette er tiltak som vi vet fungerer. Jeg er faktisk enig med representanten Arnstad: Kvalitet er vanskelig å måle. Men den store kvalitetsforskjellen i norsk skole handler faktisk ikke om antall minutter med fysisk aktivitet, antall lærere eller antall timer, dessverre. Det hadde vært kjempefint om det var slik, men det handler veldig ofte om kompetanse, ledelse og klare prioriteringer. Dersom vi skal sikre at skolen blir en reell arena for sosial utjevning, hvis vi skal sikre at det faktisk er slik at det ikke er lommeboken eller bokhyllen hjemme som bestemmer, må vi satse på det vi vet fungerer, og ikke det vi skulle ønske fungerte.

Presidenten: Representanten Roy Steffensen har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten, og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg må si at jeg kjenner ikke sosialistene i SV igjen. Tidligere i dag kom det klart fram at de var imot å redusere foreldrebetalingen i barnehagene da vi innførte det, og den store kampsaken nå er å sørge for at de som tjener mest, skal få billigere barnehager. Nå sist var representanten Wilkinson oppe og belærte høyresiden om hvordan man finansierer budsjettene. Så det er nye tider i SV.

Det ble påpekt fra SV at vi bruker opp sparepengene. På min første dag som stortingsrepresentant var oljefondet på 4 714 mrd. kr. Nå er det på 8 628 mrd. kr. Det er altså ingenting som tyder på at sparepengene blir brukt opp av denne regjeringen.

Ellers er jeg blitt utfordret på hva som er Fremskrittspartiets visjoner inn i en ny regjeringsplattform. Det er selvfølgelig hele partiprogrammet vårt. Det er det som blir lagt på bordet på vår første forhandlingsdag.

Med det vil jeg ønske god jul til hele komiteen og alle som har deltatt i debatten.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Ja, det er tydeligvis behov for litt økonomiundervisning. Oljefondet øker ikke fordi regjeringen er flink til å spare. Det øker fordi vi nå i en veldig kort periode i norsk historie har oljeproduksjon. Så er spørsmålet: Skal vi dele de ressursene med framtidens generasjoner, eller skal vi bruke opp alt nå? Underskuddet i statsbudsjettet er økt med over 100 mrd. kr – 100 mrd. kr i økt underskudd på statsbudsjettet, som må tas fra sparepengene våre – og så står de her og skryter av 1 eller 2 milliarder mer til utdanning og visse felt.

De savnet skryt fra venstresiden. Jeg skal gi litt skryt. Høyre har heller ikke denne gangen gjennomført den store skoleprivatiseringen de prøvde seg på sist de styrte. Det er bra. De har latt seg overkjøre av Kristelig Folkeparti og gjennomfører nå SV-politikk med økt lærertetthet. Det er bra. De har til og med stemt for SVs forslag om en gjennomgang av de økende forskjellene i Norge. Det er også bra.

Men det er ikke så veldig vanskelig å forstå hvordan forskjellene i Norge øker, når vi ser hvordan disse folkene lager budsjetter. Jeg har fått skattekutt på under en øl i uka. De rikeste i Norge har fått 11 200 kr hver i uka. Man må ikke være mattegeni for å forstå at dette gir økte forskjeller.

Det ble sagt av representanten fra Fremskrittspartiet at vi skal jo bare bore etter mer olje – det er løsningen på alle verdens problemer. Men det har seg sånn at olje kan vi ikke leve av til evig tid. Det tror jeg alle utenfor denne salen forstår, og det burde også høyresidens representanter forstå. Da er spørsmålet: Skal vi ruste oss nå for framtiden som kommer, eller skal vi stå med hodet nede i oljealderen så lenge vi bare klarer, og så plutselig stå uten ny kompetanse?

Derfor foreslår SV i sitt utdanningsbudsjett å flytte forskningsinnsatsen fra bare olje og petroleum og over på fornybare næringer, på framtidens næringer, for de pengene vi investerer i dag, er det som skaper framtidens Norge. Derfor foreslår SV å forebygge problemer istedenfor bare å kurere dem. Vi foreslår å kutte i underskuddet i statsbudsjettet som høyresiden eksploderer, fordi vi sparer for framtidens generasjoner. Vi foreslår å flytte forskning fra petroleum og gammeldags teknologi over på fornybar teknologi og å flytte kompetanse, de dyktige folkene fra oljenæringen, så vi kan bruke den kompetansen i andre og fornybare næringer. Det er å ruste Norge for framtiden.

Jeg tror Kåre Willoch hadde snudd seg – ja han kan jo ikke snu seg i graven ennå, for han lever. Men Kåre Willoch snakket en gang om at konservatisme handlet om å bygge Norge for framtiden og forandre for å bevare. Hvis man skal bevare, kan man ikke drive og knuse sparegrisen og bruke opp alle pengene nå. Derfor må vi slutte å bruke så mye oljepenger. Og nei, høyresiden vil ikke få noe ros fra venstresiden for hvordan de klarer å prioritere, så lenge de øker underskuddet i budsjettet med over 100 mrd. kr.

Presidenten: Presidenten vil minna representanten om at det er skule- og forskingsdebatt og ikkje finansdebatt i dag.

Representanten Marit Arnstad har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg tror nok en må regne med at det også blir blandet inn litt økonomi.

Det er sørgelig, rett før jul, at Høyre og Fremskrittspartiet ikke føler at de får den applausen og de jubelbrølene de ønsker. Men debatten må settes litt i perspektiv. Vi har i dag en statsminister som står ansvarlig for mer bruk av oljepenger enn samtlige statsministre før henne. Det er situasjonen vi står i. Derfor vil jeg si til representanten Simonsen at det er helt riktig at Senterpartiet sier at 2 000 studentboliger er bra, men at Senterpartiet ville ha foreslått flere. Med andre ord: Vi ville prioritert annerledes enn denne regjeringen.

Vi er inne i den perioden av norsk historie da oljepengebruken er størst, og debatten i dag handler om hvordan man prioriterer bruken av disse pengene. Høyre og Fremskrittspartiet har i stor grad prioritert dem til skattelettelser. Vi ville prioritert dem til andre ting, bl.a. utdanning.

Presidenten: Representanten Mona Lill Fagerås har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Mona Lill Fagerås (SV) []: Jeg var nødt til å ta ordet til slutt, for representanten Mathilde Tybring-Gjedde sa noe som faktisk ikke er sant. SV er ikke imot faglig oppdatering og kompetanseheving. Det vi er imot, er den tilbakevirkende kraften – det samme som både Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund sier.

Til representanten Roy Steffensen, som er stolt av at regjeringen har sørget for billigere barnehager: Det er dessverre nesten ingen som bruker den ordningen. Det enkleste ville vært – for en Fremskrittsparti-mann som ikke vil ha mer byråkratisering – å opprettholde den ordningen som barnehageforlikets mor gikk inn for, nemlig lav foreldrebetaling, lav makspris for alle.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.