Lene Vågslid (A) [15:13:39] (leiar i komiteen): Eg vil starte med å takke komiteen for eit godt samarbeid med budsjettet og god innsats med budsjettinnstillinga.

Tryggleik i kvardagen og eit trygt samfunn er eit fellesansvar. Arbeidarpartiet vil både førebyggje og kjempe mot kriminalitet. Brotsverk må oppklarast raskt, og lovbrytarar skal straffast og rehabiliterast. Offer for alvorleg kriminalitet og pårørande skal bli tekne vare på. Justispolitikken må leggje til rette for at ein kan førebyggje betre, oppklare meir, reagere raskare, rehabilitere meir effektivt. Arbeidarpartiet vil føre ein justispolitikk som er tøff mot gjengangarar og organiserte kriminelle, og me vil ha gode, effektive rehabiliteringstilbod.

Arbeidarpartiet har høge ambisjonar for justissektoren, for auka beredskap for eit tryggare Noreg. I vårt alternative statsbudsjett er det særleg politidistrikta som blir styrkte. Me føreslår å styrkje politidistrikta med 300 mill. kr meir, utover forliket. Me styrkjer den sivile beredskapen, kriminalomsorga og domstolane. Me har folk flest sin rettssikkerheit som klar prioritet.

Eg vil gratulere landet med at regjeringa endeleg legg pengar på bordet til å få på plass beredskapssenter og helikopter. Det er eg glad for. Likevel må eg påpeike at det er det ordinære politiet som står for den viktigaste beredskapen. Det var Gjørv-kommisjonen klar på, og det er dessverre ikkje noko som blir løyst med forliket me har til behandling her i dag.

For etter forliket, som rett nok gjev ei styrking til politiets særorgan og øyremerkte midlar til politistudentar, er summen som går til politiet for 2018, 1 054 mill. kr. Av dette går 762,8 mill. kr til beredskapssenteret og helikopter, 259,9 mill. kr til løns- og prisvekst, og 106,3 mill. kr blir trekt i kutt, hovudsakeleg i ABE-reforma. Dette betyr at når alle satsingane til politi og påtalemakt er tekne med, går reknestykket i minus med 74,6 mill. kr, når pengane til ABE-kutt, løns- og prisvekst og investeringar til beredskapssenter er trekte frå. Ein skal eigentleg vere litt kreativ viss ein – med det bakteppet – påstår at dette budsjettet er ei styrking av politidistrikta, for det er det dessverre ikkje.

Morgondagens kriminalitetsbilde på nett vil vere særleg krevjande. Me er ikkje godt nok rusta til å møte dette, og det eg høyrer ute blant dei tilsette i politiet og frå tillitsvalde, bekymrar meg. Me har ein kjempejobb å gjere her. Dei siste dagane har ein tydeleg løfta fram mangelen på kryptokompetanse, som vil vere veldig alvorleg for rikets sikkerheit viss ein ikkje snarast set i gang eit offensivt arbeid. Kriminalitet på nett er eit aukande problem når det gjeld bedrageri og svindel, men særleg når me snakkar om overgrep på nett og utstrekt ulovleg deling av bilde og videoar. Her meiner eg at justisministeren og regjeringa er for passive. Arbeidarpartiet meiner at budsjettet for 2018 skulle hatt eit langt større handlingsrom, òg for å kunne ha tilsett ny og annan kompetanse i tillegg til politibetjentar.

Det var overraskande – og me må vel kunne seie at det var småleg – av regjeringa å føreslå kutt til rettshjelpstiltaka, og det var bra at Kristeleg Folkeparti og Venstre pressa på plass fleire av midlane til desse. Det som er uheldig, er at me ikkje greidde å gjere det med alle. Framleis ligg det i dag eit forslag om å kutte i rettshjelpa til krisesentra, som ein skal tilby valdsutsette. Det lurar eg på korleis ein kan forsvare.

Det skjer mykje bra i norsk justissektor, men det er òg mange store utfordringar. Situasjonen i norsk kriminalomsorg er alvorleg. Kriminalomsorga i Noreg blir sveltefôra, dei innsette er meir aggressive og farlegare enn tidlegare, og det er ikkje ein god måte å kjempe mot ny kriminalitet på. Situasjonen i domstolane er krevjande. Domstolane bruker no årevis på å avklare konfliktar som vanlege folk står i, køane aukar, og slik kan me ikkje ha det. Og forliket, som kjem til å gå igjennom i dag, løyser dessverre heller ikkje opp i det.

Lat meg understreke at dei som arbeider i politiet, i kriminalomsorga, i brann- og redningsetaten og i heile justissektoren, gjer ein utruleg god jobb, men i 2018 skal mange av desse gjere det innanfor ganske så tronge rammer. Arbeidarpartiet hadde ynskt ei vesentleg styrking av politidistrikta, av domstolane, av kriminalomsorga. Dessverre blir me nedstemte på det i dag.

Lene Vågslid (A) [15:18:38]: Det vil eg.

Peter Frølich (H) [15:18:54]: Da var dagen kommet igjen, dagen da Stortinget skal fordele nesten 37 mrd. kr til viktige poster for å gjøre landet vårt trygt og sikkert. Det vi etter hvert vet om denne dagen, er at vi dessverre får høre mye negativt. Selv på et område som blir omtalt som den absolutte budsjettvinner, vil vi høre at det ikke er bevilget nok.

Budsjettdebattene på justisområdet pleier ofte å bli en konkurranse om hvem som sprer om seg med flest skattemillioner. Det er for så vidt bra på et felt som er veldig utgiftstungt. Vi kommer nok til å høre en debatt som er preget av at det finnes en parallell tilværelse – jeg skal ikke si det gode mot det onde, men i hvert fall det gode mot det litt mindre gode. Da kan det være greit å minne om at det vi egentlig diskuterer hvis vi ser de ulike budsjettene opp mot hverandre, er en forskjell på pluss/minus 0,5 pst. 0,5 pst. er det som egentlig er den reelle uenigheten om pengebruken på justisfeltet. Det kan være greit å ha i bakhodet når man hører denne debatten.

Jeg kunne brukt mye tid på å snakke om penger – om hvem som har bevilget mest, osv. Det jeg er aller mest opptatt av, er resultatene, og det blir aldri en ordentlig budsjettrunde uten en god oppramsing av hvilke resultater som faktisk er levert i denne perioden og i forrige.

Vi har fått godt over 2 000 nye politistillinger. Vi moderniserer politietaten. Vi får bedre etterforskning, bedre utstyr, og nye biler rulles ut.

Beredskapen i Norge er kraftig forbedret. Alle punktene i Gjørv-kommisjonens rapport er nå fulgt opp. Beredskapstroppen er styrket kraftig, PST det samme, politiet får endelig nye helikoptre, og det kommer et nytt beredskapssenter som faktisk kan bygges, og som faktisk kan gjøre jobben. Vi har ryddet opp i et uklart regelverk når det gjelder samarbeidet mellom Forsvaret og politiet. Vi vet aldri når neste krise inntreffer, men det vi kan si 100 pst. sikkert, er at vi er bedre rustet denne gangen enn vi var forrige gang.

Nå rydder vi opp i kriminalomsorgen, etter årevis med soningskøer. De er nå borte. Vi returnerer rekordmange kriminelle utlendinger til soning i hjemlandet. Antall oversittelser på glattcelle er redusert betydelig, fengsler pusses opp, og det bygges nytt.

Endringer som dette tar tid, og jeg skal ikke skryte på meg at vi er ferdig på noen som helst måte. Det bør være opp til opposisjonen om dette skal bli en debatt der det blir mye svartmaling. Det blir fort en uinteressant debatt, tror jeg. Jeg skal prøve å bidra fra posisjonens side med også å være litt kritisk og se på noen felt som kanskje trenger litt ekstra oppmerksomhet i tiden framover. Det synes jeg er fair og viktig.

Ta f.eks. domstolene. Det er en utfordring at saksbehandlingstiden i enkelte domstoler har gått opp. Borgarting lagmannsrett er ett eksempel. Heldigvis har vi fått flyttet 5 mill. kr i forliket og ytterligere 10 mill. kr i komitébehandlingen for å styrke ansattsituasjonen i domstolene. Det tror jeg vi blir nødt til å gjøre mer av i tiden som kommer.

Vi har også holdt øye med, og skal holde øye med, utviklingen i kriminalomsorgen. Det rapporteres om volds- og trusselhendelser og at man mangler psykologer. Det kan være deler av dette bildet som er misvisende, vi skal likevel holde et øye med det. Det er heller ikke til å stikke under stol at det er stortingsflertallet som faktisk har påført kriminalomsorgen noen av problemene ved å blokkere helt nødvendige endringer som kunne frigjort ressurser.

Alt i alt peker pilene på justisfeltet i riktig retning. Det er ikke bare en påstand jeg slenger rundt meg med. Hvis man ser på målinger over hvem som har størst troverdighet i justispolitikken, er det Høyre og Fremskrittspartiet som troner øverst. Det underbygges også hvis man ser på budsjettutviklingen de siste årene. I 2013 hadde vi et justisbudsjett på 25 mrd. kr. I dag legges det fram et budsjett som ligger på nesten 37 mrd. kr, 12 mrd. kr mer – en økning som er ganske formidabel. Da forstår jeg at det kan være vanskelig å være opposisjonspolitiker på dette feltet, men det har uten tvil gjort landet vårt tryggere.

Ulf Leirstein (FrP) [15:24:05]: På justisfeltet har Fremskrittspartiet et godt samarbeid med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Vi har dratt i samme retning i flere år, og også i år har vi gjort et godt justisbudsjett enda bedre. Sammen har disse fire partiene vært med på å forme en ny justispolitikk som setter offeret i sentrum.

Borgerlig samarbeid bidrar til tidenes løft for lov, orden og bekjempelse av overgrep mot barn. Vi har i regjering vært med på å opprette over 300 nye politistillinger årlig i fire år. Totalt vil regjeringen nå sørge for ca. 1 300 flere politifolk enn hva vi hadde i 2013 da vi tok over. Kombinert med nesten 100 nye stillinger i påtalemyndigheten har vi i denne regjeringsperioden vært med på å sørge for en massiv politisatsing. Det kan ingen underslå. Også i 2018 styrker vi politidistriktene i budsjettet. 300 mill. kr i ekstraordinære midler vil fortsatt øremerkes politidistriktene, og politidistriktenes driftsbudsjetter styrkes med ytterligere 100 mill. kr.

Denne satsingen vil sørge for et høyt nivå på anskaffelse av materiell og personell. I tillegg bevilges over 120 mill. kr for å gjennomføre ekstraordinære ansettelser av politistudentene. Vi ser at politidistriktene har hatt utfordringer med bl.a. avsetning av penger til sentrale IKT-systemer. Nå sørger regjeringen for at politidistriktene får flere frie midler. Dette er absolutt en veldig viktig del av dette justisbudsjettet.

Under den rød-grønne regjeringen var soningskøen på 1 200 personer. Vi har vært med på å sørge for at soningskøen nå er fjernet. Dette innebærer at færre ofre møter den kriminelle på gaten, og langt flere får bedre rehabilitering. Der den rød-grønne regjeringen slapp fanger ut tidligere, sørger vi nå for at vi bygger nye fengsler og nye fengselsplasser. Soningsavtalen med Nederland var nødvendig som følge av en nedprioritering av norsk fengselsutbygging over flere år. Men vi har vært veldig tydelig på, også i Fremskrittspartiet, at Nederland-avtalen bare er et midlertidig tiltak fram til vi får bygd ut nok soningsplasser i Norge. Vi har allerede fått på plass 130 nye fengselsplasser i Norge, og i tillegg er vi, med dette budsjettet vi nå legger fram for 2018, i gang med 300 nye plasser i Agder.

Videre har regjeringspartiene, i godt samarbeid med bl.a. Kristelig Folkeparti, fått gjennomslag for at et tilstrekkelig antall fengselsplasser skal være på plass innen 2020, som en del av hele pakken knyttet til Nederland-avtalen. Dette er helt nødvendig for å sørge for å fjerne soningskøen og sørge for nok varetektsplasser.

En tredjedel av fangene i norske fengsler er utenlandske kriminelle, mens hele 80 pst. av dem som er fanger i Nederland, er utenlandske statsborgere. Jeg ser ikke noe problem med at disse soner i Nederland fram til vi sørger for å bygge nok fengselsplasser i Norge. Alternativet til Nederland per dags dato er jo en ny soningskø, og det er det vel ingen som ønsker.

Domstolene har fått den nødvendige styrking gjennom denne budsjettprosessen. Det har vært viktig for Fremskrittspartiet å styrke domstolene ytterligere under behandlingen i justiskomiteen. Jeg er glad for det vi har fått til i budsjettforliket – alle fire partiene.

Jeg er fornøyd med at budsjettforhandlingene har ført til ytterligere 15 mill. kr til drift i domstolene. Dette utgjør over ti dommerstillinger, som vil ha stor effekt på saksbehandlingstiden ved en rekke domstoler.

De siste årene har vi jobbet kontinuerlig med å bedre rettssikkerheten i Norge. Vi har startet arbeidet med innføring av lyd- og bildeopptak i samtlige rettssaler – et prøveprosjekt er allerede innført i Tromsø. I Fremskrittspartiets regjeringsperiode er det også opprettet et institutt for menneskerettigheter, og vi har i godt samarbeid med Kristelig Folkeparti fått til at vi nå skal ha en begrunnelse fra jury/meddomsrett i lagmannsretten, slik at personer som får en dom i straffesaker, vet hvorfor vedkommende ble dømt. Dette har vært en svakhet ved norsk rettsvesen i flere år og er nå ryddet opp i.

Også kriminalitetsofre har krav på rettssikkerhet. Derfor er jeg glad for at vi i denne perioden vi har lagt bak oss nå, har opphevet foreldelsesfristen for drap og grove overgrep. Vi har også fått opprettet en «cold case»-gruppe for gamle straffesaker som ikke er løst, slik at vi kan sørge for at vi forhåpentligvis kan få løst også dem.

Dette er nok en gang et budsjett med ofre i fokus, et budsjett som styrker politi, som styrker kriminalomsorgen, som styrker offeromsorgen, og som styrker domstolene. Så er det helt korrekt, som det er blitt påpekt, at det er noen krav om effektivisering i et sånt system. Selvfølgelig må et område som får nærmere 40 mrd. kr av skattebetalerne, også ha krav på seg til å bruke ressursene på en god og effektiv måte. Det skulle bare mangle. Men det vi sørger for nå gjennom budsjettforliket, som vi kommer til å vedta i dag, er et godt justisbudsjett som setter offeret i sentrum, og som sørger for en fortsatt kraftig satsing av justissektoren som vi påbegynte for fire år siden.

Emilie Enger Mehl (Sp) [15:29:25]: Statsbudsjettet som hvert år legges fram, er et tydelig uttrykk for hvordan regjeringspartiene ønsker å prioritere. Et statsbudsjett er også, som annen politikk, omgitt av mye retorikk og vinnende setninger.

Det er også tilfellet i år. I løpet av debatten kommer vi til å høre mye fra regjeringspartiene om at det aldri har vært en større satsing på politiet – det har vi allerede hørt – og kriminalomsorgen kommer til å rosemales med fravær av soningskøer og fengselsutbygginger.

Heldigvis har vi en offentlig debatt som bidrar til å nyansere virkeligheten. De alternative budsjettene som opposisjonen hvert år utarbeider med grundighet, er også et tydelig uttrykk for hvordan partiene på Stortinget ønsker å prioritere.

For Senterpartiet er det helt avgjørende at vi har en justissektor som er i balanse, som trygger befolkningen, og som er tilgjengelig for alle innbyggere, uansett hvor de bor. Derfor er vi kritiske til at regjeringen bygger det meste av sin politikk på at så mye som mulig skal sentraliseres, og som gjennom ABE-reformen har gjennomført dramatiske kutt over flere år som går ut over stillinger og tjenesteproduksjon innen bl.a. politi, domstoler og kriminalomsorgen. I Senterpartiet går vi inn for en styrking av hele straffesakskjeden.

Når det gjelder domstolene, er vi spesielt opptatt av å styrke både små og store domstoler og at digitalisering må gjelde alle domstoler for å få full gevinst. Pengene vi bruker i kriminalomsorgen, skal brukes i Norge, ikke i Nederland.

Vi har også over flere år sett kutt i rettshjelp og bistand til de svakeste i samfunnet vårt, bl.a. når regjeringen har kuttet i fraværsgodtgjørelsen, ikke er villig til å justere salærsatsen eller inngå avtaler om forhandlingsrett, og som til og med har foreslått voldsomme kutt i frivillig sektor på justisfeltet, som heldigvis er trukket tilbake i budsjettforliket.

Senterpartiet foreslår en økning i bevilgningene til frivillige organisasjoner i justissektoren. Vi vil øke fraværsgodtgjørelsen for advokater og sakkyndige, som vi mener er spesielt viktige for lik mulighet til advokatbistand i distriktene, og vi mener det er på tide å gi advokatene forhandlingsrett.

Den største satsingen vi i Senterpartiet gjør, er på nærpolitiet. Vi bevilger 500 mill. kr mer enn forlikspartnerne i frie midler til politidistriktene. Etter politireformen er det nå store behov for investeringer i samtlige politidistrikt. Det kreves bl.a. midler til ansettelse av politifolk, politijurister og sivil kompetanse, nytt utstyr og IKT-oppgraderinger. Regjeringen ser selv behovet, men de har ikke lagt inn tilstrekkelig med penger.

Vi har hele tiden kritisert politireformen, som er sentraliserende og distriktsfiendtlig, og som gjør at politiet blir distansert fra lokalsamfunn rundt i hele Norge. Nå blir reformen et faktum, men regjeringen har satt i gang den største politireformen i historien uten å følge opp med tilstrekkelig midler eller stillinger.

Jeg har merket meg innlegget til Per Fronth, som er hovedverneombud i Sør-Øst politidistrikt. Han skrev på Politiforum den 2. desember. Tittelen var «Når vi er for få», og han beskriver en krevende hverdag med få patruljer på jobb og liten mulighet til å be om bistand i situasjoner som krever det. Han skriver:

«Og i hodet ditt hører du stemmen til en politiker som sier at «Aldri har det vært satset så mye på politiet – stadig flere blir ansatt». Og du undrer deg over hvor disse personene har blitt av.»

Vi var mange som fikk litt av et sjokk da det første forslaget til budsjett kom og det ikke lå inne én krone til ansettelse av nyutdannete politifolk i 2018. I budsjettforliket lå det heldigvis inne 131 mill. kr til dette, men det må sies å være en moderat lettelse, for den summen er mye mindre enn tidligere år. Dessuten er det slik at nesten alle midler som bevilges til politidistriktene, nå er øremerket. Det er altså ikke midler i budsjettene for politiet til å gjøre egne prioriteringer, slik regjeringen sier de må gjøre.

Til tross for at politibudsjettene vokser og vokser, har politidistriktene over flere år opplevd å få et negativt økonomisk handlingsrom. I praksis kan det bety at politidistriktene blir nødt til å la stillinger stå ledige for å spare penger, slik vi har sett både i 2016 og 2017.

I budsjettforliket har forlikspartene lagt inn reduserte bevilgninger til politiet som kutt i overtidsbruk. For Senterpartiet framstår det som helt urealistisk å legge inn et slikt kutt når politiet allerede mangler bemanning, og de som er på jobb, må trå til når det trengs.

Jeg vil til slutt ta opp de forslagene som Senterpartiet har satt fram.

Petter Eide (SV) [15:34:36]: Hei, president – unnskyld meg, «hei» er kanskje ikke et parlamentarisk uttrykk. Gode president!

Petter Eide (SV) [15:34:45]: Det har vært interessant å bli kjent med justisarbeidet på Stortinget. Jeg trodde opprinnelig vi kanskje skulle få en debatt om hva som skulle skape trygghet og begrense kriminalitet, og se på kunnskap og premisser, men med Fremskrittspartiet i spissen har nok regjeringen vært mest opptatt av at det viktigste har vært å vise en såkalt «tough on crime»-politikk. Vi har her hørt en rekke solskinnshistorier, men både innsatte og ansatte, også arbeidstakerorganisasjoner innenfor justissektoren, har nok tegnet i hvert fall for meg et helt annet bilde.

Etter SVs syn har regjeringen vært altfor tøff i klypa i kriminalpolitikken. «Tough on crime»-politikken virker etter vårt syn mot sin hensikt. Hva er det de legger opp til? Jo, de legger opp til at det skal bli verre å sitte i fengsel. Det skal kuttes i driftsutgiftene til fengslene, det skal bli dårligere fysiske soningsforhold, og færre ansatte betyr også flere fanger per ansatt. Regjeringen vet inderlig vel at mindre personale betyr mer bruk av tvangsmidler, innlåsing og isolasjon, mer frustrasjon blant de innsatte og dermed mer vold. Likevel kuttes det.

Regjeringen vil også gjøre det vanskeligere å tilpasse seg et liv i frihet. Straffedømte må ikke regne med særlig hjelp for å tilpasse seg et nytt liv, for det kuttes også i de ordningene. Det er mindre penger til rehabiliteringsprogrammer, som rusmestring og sinnemestring, mindre penger til ettervern, og fortsatt skal mange sone i utlandet, hvor muligheten for å opprettholde nærhet til sitt eget profesjonelle og sosiale miljø er dårligere. SV er fornøyd med at Venstre støtter forslaget fra SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å avvikle fengslet i Nederland. Det er på tide, vi håper vi kan få stoppet dette raskest mulig.

Denne «tough on crime»-politikken berører også rettssikkerhetsområdet. Regjeringen står for en politikk som innebærer at alminnelige folk som har behov for rettshjelp, i framtiden får mindre støtte. Opprinnelig skulle det gis mindre til gratis rettshjelp både til organisasjoner og til advokater, og det uttrykker for meg en ideologisk retning som jeg er sterkt imot. Regjeringen vet inderlig godt at den type kutt svekker grunnleggende rettssikkerhet. Likevel ble dette foreslått.

Innenfor flyktning- og asylpolitikken, som er en del av dette området også, om ikke så direkte knyttet til vårt budsjettområde, uttrykkes «tough on crime»-politikken med at fattige flyktninger skal avskrekkes fra å komme til Europa. Det humanitære bidraget for å redde båtflyktninger i Middelhavet skal kuttes.

Pistoler og strafferamme er ikke en del av vårt budsjett, men bare for å nevne nok en illustrasjon på «tough on crime»: Regjeringen ønsker permanent bevæpning av politiet. De ønsker også å utvide maksimal strafferamme til 26 år – «tough on crime» alt sammen.

SV vil ta ansvar i justispolitikken, men vi vil ikke at den skal baseres på populære og folkelige ideer om hvordan kriminalitet skal behandles. Det skal være basert på kunnskap. Vi vil gi mer penger til kriminalomsorgen, for vi vet at det fører til bedre rehabilitering. Vi vil ha mer penger til ettervern, for det gjør at det å komme tilbake til et liv i frihet blir bedre. Vi vil gi mer til rettshjelp, fordi det vil styrke rettferdigheten blant folk, og det skal ikke være sånn at manglende finansiering av justissektoren skal gjøre at det skal være de økonomiske forskjellene mellom folk som styrer i hvilken grad man får grunnleggende rettssikkerhet.

Helt til slutt vil jeg ta opp SVs forslag, nr. 11 og 12.

Abid Q. Raja (V) [15:39:14]: Justispolitikken er ryggraden i en moderne rettsstat, og oppklaring av forbrytelser er en av statens viktigste oppgaver. Kriminalitet skaper utrygghet og mistillit i samfunnet. I Venstre mener vi at den beste måten å bekjempe kriminalitet på, er å forebygge den. Derfor henger justispolitikken også sammen med satsingen på barn og oppvekst, barnehage og skole, gode lærere og et solid sikkerhetsnett for barn som Venstre har fått til sammen med regjeringen og Kristelig Folkeparti.

Politiet nyter stor tillit i befolkningen. Denne tilliten har de fordi befolkningen opplever trygghet når politiet er både kjent, synlig og tilgjengelig. Jeg er derfor glad for at politiet nå tilføres flere ressurser. For Venstre var et viktig krav i forhandlingene om politireformen et politi som er der når en trenger det, og som tar en på alvor. Vi mener politireformen gjør politiet bedre i stand til å løse de oppgavene som vi forventer at et moderne politi skal løse.

Det har vært viktig for oss å prioritere familievoldssaker og saker som omhandler barn. Gjennom politireformen vil mer ressurser rettes mot etterforskning og forebygging i denne typen saker. I den forbindelse er det viktig at barn som opplever vanskelige ting, blir møtt på en god måte. Derfor er vi veldig fornøyd med at det nå også blir barnehus i Sogn og Fjordane. Barn må tas på alvor og møtes av fagfolk med kompetanse.

Når vi styrker politiet, er det viktig at vi også sørger for at domstolene har nok ressurser til å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Vi har fått bekymringsmeldinger fra domstolene som vi tar på alvor, og vi sørger derfor for en styrking. Lang saksbehandlingstid svekker tilliten til rettssystemet og samfunnets evne til å løse konflikter, og det er derfor viktig med et løft for domstolene.

Vi har over flere år hatt en offensiv satsing på gjennomføring av straff, som har resultert i at soningskøene i praksis er borte. Det er Venstre veldig fornøyd med. Nå er det imidlertid viktig at vi ser nærmere på kvaliteten i soningstilbudet. Vi får meldinger om at forholdene i fengslene er mer krevende enn tidligere. Derfor er jeg glad for at Venstre har fått flertallet med seg på at regjeringen skal se på innsattes aktivitets- og rehabiliteringstilbud samt utviklingen i antall alvorlige hendelser, som vold og trusler. Dette vil Venstre følge opp i det videre. Det er viktig for å sikre en god rehabilitering og for trygge arbeidsforhold for ansatte i kriminalomsorgen.

Å ha rett er ikke det samme som å få rett. Man må vite om retten og ha ressurser til å kjempe for den retten. Ikke alle har det. Derfor var det avgjørende viktig for Venstre å rette opp kuttene og styrke tilskuddene til rettshjelptiltakene til de aller svakeste – de slitne, de som er vant til å møte stengte dører, og som trenger hjelp til å skaffe seg tak over hodet, nok mat eller nødvendig helsehjelp. Derfor styrker vi Gatejuristen, Juridisk rådgivning for kvinner, Jussbuss, Jussformidlingen osv. Vi har også sikret midler til videreutvikling av Barnas Jurist og Gatas Økonom. Barnas Jurist hjelper barn og unge under 25 år og jobber med å nå ut til sårbare barn og unge. Gatas Økonom gir gratis økonomiråd til folk som har eller har hatt et rusproblem. Et samfunn måles på hvordan vi tar vare på våre svakeste, og denne posten på budsjettet er et synlig bevis på det. Derfor var denne aller viktigst for Venstre.

Av samme årsak har vi også sett på salærsatsen for advokater, at den skal henge med, og vi ser fram til at regjeringen skal se nærmere på dette.

Et samfunn måles også på hvordan vi tar vare på våre dyr, og vår satsing på dyrepoliti har medført at dyrekriminalitet tas på alvor. Når en katt blir brakt inn til dyrlegen med 20 luftgeværkuler i magen, må det få konsekvenser for noen. Derfor er jeg glad for at Venstre har sikret midler til to nye enheter, i Hordaland og Sogn og Fjordane og i Oppland og Hedmark. Fra før har både Østfold, Rogaland og Trøndelag egne enheter, og vi får da til sammen fem regioner med dyrepoliti i landet.

Som ledd i oppfølgingen av Gjørv-kommisjonens rapport skal det bygges et beredskapssenter på Taraldrud. Lokalbefolkningen er bekymret for hvilke konsekvenser et slikt senter vil få, og det er en bekymring jeg har full forståelse for. Jeg er derfor glad for at regjeringen nå må sørge for at beboere og naboer involveres i arbeidet med tilstrekkelig støydempende tiltak. Det har vært mitt valgløfte til lokalbefolkningen, og jeg er glad for at vi leverer på det.

Etter samtykke fra Stortinget inngikk regjeringen i 2015 en avtale om å leie soningsplasser i Nederland. Venstre stemte imot, fordi vi var prinsipielt uenige i at soning av norsk straff skal skje i utlandet. Særlig bekymret var vi for konsekvenser for rehabiliteringen, da avstanden til pårørende i Norge blir stor, og man blir mer isolert fra det øvrige samfunnet. Når vi nå ser at det er ledige soningsplasser i Norge, og flere fengsler er under bygging, er det ingen grunn til å videreføre avtalen. Derfor vil jeg ta opp det løse forslaget som jeg har fremmet, og i tråd med samtaler med regjeringspartiene, og i tråd med budsjettavtalen, ber jeg om at det blir oversendt. Jeg ser fram til at justisministeren vil respondere på en slik oversendelse.

Helt til slutt: Venstre har styrket den gratis råd- og veiledningstjenesten slettmeg.no med 2 mill. kr. Krenkelser på nett ser ut til å være et økende problem, og da kan man få hjelp nettopp på slettmeg.no.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:44:30]: Jeg må innrømme at jeg ikke klarer å få med meg like mye i mitt innlegg som representanten Raja, for det var imponerende.

Jeg vil takke komiteen for godt arbeid. Kristelig Folkeparti sitter ikke i komiteen, men vi er veldig opptatt av og fornøyd med gjennomslag som vi har fått gjennom forliket.

Trygghet i hverdagen er kanskje den viktigste oppgaven vi har som politikere. Det å sikre at innbyggene er trygge, er det viktigste. Vi har den tilnærmingen at vi tror at det skjer gjennom forebygging. Derfor har jeg ofte sagt i justisdebattene at mye av det viktigste arbeidet til denne komiteen skjer i andre komiteer. Det synes jeg er en viktig bit å ha med seg når en diskuterer justispolitikk.

Utgangspunktet for debatten er regjeringas forslag til statsbudsjett. Der var det mye godt – penger til beredskapssenter, til helikopter, frie midler til politiet osv. Det var mange viktige tiltak. Men da Kristelig Folkeparti gikk inn i arbeidet, mente vi at det var nødvendig også å sikre midler til ansettelse av 2018-kullet i politiet. Grunnbemanningen er utrolig viktig. Den gir mulighet for mer synlig politi, som skal ha de viktige etterforskningene, løse de viktige sakene, være til stede når folk opplever uro. Målet om to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere var viktig. Derfor er vi veldig godt fornøyd med at vi sammen med regjeringspartiene og Venstre har funnet ikke nødvendigvis så mye penger som vi i utgangspunktet skulle hatt, men gjennom forhandlingene har vi vist at de 131 mill. kr vil kunne være nok til å sikre ansettelsene. Det er i tillegg til de frie midlene som ligger der fra før av. Så vi er godt fornøyd med at det løftet kommer på plass.

Kristelig Folkeparti har i forhandlingene prioritert spesielt to felt: vold og overgrep, spesielt rettet mot barn, og menneskehandel. Når det gjelder vold og overgrep, er det helt avgjørende å lykkes med forebygging og tidlig innsats. Vi begynner med et løft til jordmødrene, som kan komme inn på et så tidlig tidspunkt at de kan snakke med de gravide og kanskje forebygge eller avdekke at det skjer vold eller overgrep mot mor, og kan også forhindre at barnet blir utsatt for det. Det er også et kraftig løft for helsesøstre, med 100 mill. kr. Det samme blir prioritert til barnevern og familievern, som er viktig for forebyggingen.

Punktet politi er selvsagt helt avgjørende når sakene og hendelsene har skjedd, for å kunne avdekke. Også midler til etterforskning, til Kripos, er ekstremt viktig for å løfte den nasjonale kompetansen.

Det er flere som har nevnt overgrep på nett. Det er en stor utfordring. Jeg så i dag at det var avdekket en sak om en mann i 20-årene som en fryktet var tilknyttet opp mot 400 saker. Barn er ekstremt sårbare på nett, og det å løfte kompetansen der er kjempeviktig. Jeg har besøkt Kripos flere ganger, og det er tydelig at vi har en stor jobb å gjøre. Den kraftige satsingen som det tross alt er også i år – for det var en stor satsing også for inneværende år – håper og tror jeg vil bety at vi kommer mange steg videre. Til slutt: Oppfølging av ofre er vel så viktig, sikre at de som har blitt utsatt for vold eller overgrep, selvsagt kan komme tilbake igjen til samfunnet på en god måte. Der har vi en viktig jobb å gjøre.

Når det gjelder jobben mot menneskehandel, er det viktig for oss. Det er i internasjonal sammenheng ikke så mange ofre for menneskehandel i Norge, men vi vet at det skjer. Det er en brutal utnyttelse av mennesker, enten det gjelder arbeid, tvang eller prostitusjon. Nå bevilges det penger til EXIT-team i hvert politidistrikt, dedikerte team som har kompetanse – jurister og etterforskere som forhåpentligvis kan ta flere bakmenn – og også flere midler til frivillige organisasjoner som jobber med å gi botilbud og andre tilbud til ofre for menneskehandel og til prostituerte som trenger sosiale tiltak.

Frivillige organisasjoner er også noe som har blitt løftet i budsjettforliket. Både kriminalomsorgen, rettshjelpsorganisasjoner og, som sagt, sosiale tiltak for ofre for menneskehandel og prostitusjon er blitt løftet. Det er ekstremt viktig, fordi de gjør et godt arbeid for å utfylle og for å hjelpe dem som trenger det mest.

Domstolene er blitt løftet både gjennom hovedforliket og i komité. Det er jeg glad for, for – som representanten Frølich også var inne på – der er det fortsatt en jobb å gjøre. Når vi styrker politiet så mye som vi gjør, er det viktig at domstolene holder tritt. Derfor er jeg også glad for at vi når det gjelder kriminalomsorgen, har klart å løse utfordringen med de lange køene. Det er viktig at folk får lov til å sone og komme videre så raskt som mulig. Jeg er glad for at representanten Raja gjør forslaget om til et oversendelsesforslag, for det er ingen av oss som ønsker at avtalen med Nederland skal vare lenger enn den må. Dersom en løser kapasiteten i Norge, er det fint å kunne avslutte den og putte pengene inn i den norske kriminalomsorgen, som trenger midlene for å få en best mulig rehabilitering.

Statsråd Per-Willy Amundsen [15:49:51]: Trygghet i hverdagen og styrket beredskap er av regjeringens aller viktigste prioriteringer. Det avspeiler også årets budsjett for justissektoren.

Politiet leverer godt i dag, og det skal de gjøre i fremtiden også. Nærpolitireformens strukturtiltak ferdigstilles i løpet av 2018, og det bidrar til å frigjøre ressurser som kan brukes til å øke kvaliteten på tjenestene. Endringskapasiteten kan da i større grad konsentreres om bedre tjenestetilbud og bedre kvalitet.

Det er også igangsatt en rekke tiltak for å heve kvaliteten på etterforskning og politiarbeid i hele landet. Med mer politiarbeid på stedet og felles straffesaksinntak for hele politidistriktet vil dette gi resultater.

Fra 31. desember 2013 og frem til høsten i år, 30. november, har det blitt hele 2 250 flere årsverk i norsk politi. Av disse er rundt 1 300 politiutdannet. Det gjør at vi nå passerer en litt historisk milepæl. For første gang i norsk historie er det 10 000 politiutdannede i jobb for å ta vare på sikkerheten til folk flest og tryggheten for borgerne – en prioritert oppgave, som denne regjeringen i høyeste grad leverer på. Totalt er det 17 025 årsverk i politiet. Vi nærmer oss nå den politidekningen som vi har tatt mål av oss å nå, at vi i 2020 skal ha en politidekning på 2 per 1 000. Tallet per dags dato er 1,89. Vi er dermed på god vei, og igjen leverer regjeringen på et viktig område, som handler om trygghet for befolkningen.

Regjeringen har i budsjettforslaget for 2018 foreslått å øke politiets driftsbudsjett med 100 mill. kr. Det er riktig, det har flere referert til, men det kommer i tillegg til at vi viderefører de 295 mill. kr som ble lagt på bordet for 2017, og som handler om frie midler til politiet. Det er også bra at man i budsjettforliket har funnet rom for ekstra midler for at de nyansatte fra Politihøgskolen skal få jobb i etaten i løpet av 2018. Jeg forventer at dette igjen vil innrette oss mot det målet vi har satt oss. Den sterke oppbyggingen av norsk politi fortsetter videre.

Domstolene styrkes og moderniseres. Regjeringens forslag for 2018-budsjettet er en fortsettelse på tidenes digitaliseringssatsing. Regjeringen bevilger ytterligere 37 mill. kr til digitale domstoler. Til sammen er det bevilget 235 mill. kr til IKT-prosjekter som vil effektivisere saksbehandlingen og kommunikasjon med eksterne aktører. I tillegg bevilges det 21 mill. kr til økt kapasitet.

Regjeringen er opptatt av kort tid fra dom til straffegjennomføring og at politiet får de varetektsplassene de trenger. Da regjeringen tiltrådte 16. oktober 2013, sto 1 213 personer i soningskø. Nå er denne soningskøen avviklet. Politiets varetektsbehov er i all hovedsak dekket. Leie av fengselsplassene i Nederland har bidratt til dette, og regjeringen har lagt opp til å forlenge avtalen frem til september 2019.

Vi har også en historisk satsing på beredskap. Totalt lå det i forslaget 867 mill. kr til igangsettingen og byggingen av beredskapssenteret, tre nye politihelikopter av høy kvalitet og styrket grensekontroll. Beredskap og trygghet for folk flest – trygghet for borgerne – er en av statens viktigste oppgaver, og det er et område denne regjeringen i høyeste grad leverer på.

Jan Bøhler (A) [16:09:15]: Som justisministeren er kjent med, har jeg lenge vært bekymret for situasjonen når det gjelder organisert kriminalitet og kriminelle gjenger etter at regjeringen først fjernet begrepet «organisert kriminalitet» fra tildelingsbrevene til politiet, som altså styrer politiets innsats, fra det ene året til det andre, og så la ned alle org.krim-seksjonene i politiet 1. mai i år.

Min bekymring bekreftes av de siste tallene når det gjelder antall straffesaker som er reist med org.krim-paragrafen, det som nå er straffeloven § 79, tidligere § 60. I 2014 var det 36 slike saker. Jeg mener ikke at det er et stort tall, men tallet var over tre ganger høyere enn det er når det bare gjenstår noen få dager av 2017, nemlig 11 saker i 2017, altså under en tredjedel av det som var i 2014. Så jeg er bekymret for situasjonen når det gjelder å jobbe langsiktig og omfattende med disse organiserte kriminelle miljøene, og for om man greier å rettføre saker mot dem etter org.krim-paragrafen, hvor man har høyere strafferammer og kan bruke bedre metoder.

Jeg hører også stadig fra dem som jobber eller har jobbet med kriminelle gjenger og organisert kriminalitet i politidistriktene i egne seksjoner, at de nå ikke får konsentrere seg på samme måte om å jobbe langsiktig og konsentrert med dem, men at de må rykke ut på alle slags typer kriminalitet, og at det går utover det å avdekke strukturene, ta hovedmennene, og ikke bare reagere fra dag til dag på det som skjer ute på gata. For problemet er at hvis man ikke får tatt strukturene, tatt hovedmennene, så skjer det mer og mer ute på gata, som vi dessverre har sett i den senere tiden.

Hvis vi ser på forskjellige steder i landet, og særlig i Oslo og noen bydeler her, har vi sett at de kriminelle gjengenes rekruttering av unge til narkotikalanging, til å utføre vold, til å slåss om territorier for hvor man skal selge narkotika, har økt kraftig. Det er blitt betydelig mer utrygghet i noen av nærmiljøene, f.eks. i Oslo sør, der en person ble bortimot henrettet på åpen gate for bare noen uker siden.

Det er bra at regjeringen foreslår 30 mill. kr til økt innsats i Oslo sør mot dette, men det er samtidig en innrømmelse av at situasjonen er forverret, og at man ikke har gjort nok til nå.

Min utfordring til justisministeren er å ta lærdommen inn over seg, at man må gjøre denne satsingen med 30 mill. kr langsiktig, at en må gå inn i hele Oslo, i flere bydeler, og også inn i andre politidistrikter som har samme type utfordringer, og man må bygge opp igjen egne enheter som får jobbe konsentrert med den store utfordringen med organisert kriminalitet og kriminelle gjenger.

Jeg håper statsråden tenker på at da jeg sist var i justiskomiteen, gikk Fremskrittspartiet faktisk inn for en nasjonal styrke mot organisert kriminalitet – altså ytterpunktet av det man gjør i dag.

Nicholas Wilkinson (SV) [16:12:30]: Barn skal ikke vokse opp med lyden av skyting og sjokkgranater i skolegården. Planen for politiets beredskapssenter er at det skal ligge 850 meter fra skolene og barnehagene i mitt Oppegård, og at det skal trenes med eksplosiver og minst 3 000 skudd i døgnet på en åpen skytebane. Barna i Oppegård vil vokse opp med lyden av eksplosiver og skudd fra de står opp til de legger seg. Om vi visste at vi fikk mye mer trygghet og sikkerhet for plagene, ville situasjonen kanskje vært en annen. Men vi har store tvil om planen som den ligger, gir styrket beredskap.

Departementsråden i Justisdepartementet har kalt prosjektet et symbolprosjekt. Øvingsmulighetene er innskrenket til et minimum, 22. juli-rapporten viste at vi trenger mer samtrening mellom politiet og Forsvaret, og vi må kunne skyte fra helikopter. Beredskapssenteret på Taraldrud løser ingen av disse utfordringene.

Skal vi bruke 2,6 mrd. kr, må vi vite at det er verdt det. Derfor foreslår vi nå en ekstern evaluering med sikte på å forbedre prosjektet så det gir styrket nasjonal beredskap, bedre treningsmuligheter for politiet og mindre plager for lokalsamfunnet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står bak forslaget til vedtak, og vi har flertall om Venstre stemmer for forslaget.

Den 7. juni i år sa Ola Elvestuen fra Venstre dette om beredskapssentret på folkemøtet i Søndre Nordstrand: Vi må ta et steg tilbake, se på ulike alternativer. Har jeg en posisjon til å påvirke, skal jeg definitivt ta den beslutningen umiddelbart.

Elvestuen har posisjonen, og beslutningen er foran ham.

Den 22. august i år, på Kolbotn, gikk Abid Q. Raja enda lenger:

Hvis Venstres stemmer kreves for å få igjennom et budsjett for å bygge dette beredskapssenteret, så skal jeg love dere at vi skal gjøre alt vi kan. Det lover jeg dere.

Og videre:

Hvis dere stemmer på meg, sa Raja, kommer jeg aldri til å akseptere at et budsjett går gjennom for å bygge det beredskapssenteret med mindre dere er fornøyd. Det lover jeg dere.

Vel, folk i Oppegård er ikke fornøyd med forslaget fra Venstre. Raja skryter av et uforpliktende forslag om tilstrekkelig støydemping og involvering, men det er nå kun Venstre som tror at dette forslaget er noe annet enn luft fra regjeringen.

Norge trenger bedre beredskap. Vi trenger et sterkt nasjonalt beredskapssenter, der vi vet at vi bruker pengene klokt så Norge blir tryggere i kampen mot terror. Og senteret må bygges slik at barna i Oppegård ikke vokser opp med lyden av skyting og sjokkgranater.

Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) [16:15:54]: Jeg vil låne ord fra Kriminalomsorgsdirektoratet når jeg starter dette innlegget. «Tilnærmet uhåndterlig», er beskrivelsen fra KDI. Norsk kriminalomsorg står altså overfor en situasjon som nærmer seg uhåndterlig. Fra de ansatte får vi tilbakemeldinger om at det er en sterk økning i volds- og trusselhendelser i fengslene våre. Slik kan vi ikke akseptere at det er. Vi må ta signalene fra dem som jobber i fengslene, på alvor. Vi kan ikke akseptere at folk går på jobb og risikerer å komme hjem med et blått øye. Statsråden har vært kjent med disse utfordringene over tid, men har valgt ikke å gjøre noe med det. I stedet har regjeringen med støttepartier fortsatt med de uansvarlige kuttene i budsjettet.

De ansattes organisasjoner har beskrevet budsjettsituasjonen som en systematisk nedbygging av norsk kriminalomsorg. Sulteforingen av fengslene våre vil, om den ikke opphører, føre til flere gjengangere og farligere kriminelle. Dette kan ikke Arbeiderpartiet akseptere. Derfor foreslår vi 60 mill. kr mer enn regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti for å ivareta sikkerheten i fengslene og styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

I prosessen med å synliggjøre situasjonen i fengslene og kriminalomsorgen har jeg ved flere anledninger stilt statsråden spørsmål om hvordan han vil sikre en forsvarlig kriminalomsorg, og hvordan han vil få ned antall volds- og trusselsituasjoner overfor ansatte som det i dag meldes om. Svaret fra statsråden har ikke gitt meg god nattesøvn. I stedet for å være opptatt av å gjøre noe med situasjonen har han fortsatt å snakke om behovet for effektivisering og virket urovekkende fornøyd med egen innsats.

Jeg vil gjenta meg selv og understreke det jeg mener må være hovedmålet med kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen skal sørge for god rehabilitering av innsatte, slik at de kan vende tilbake til samfunnet som gode naboer for deg og meg. Jeg er nå bekymret for at vi ikke lenger kan forvente dette, og at målet fra regjeringens side ser ut til å være oppbevaring framfor rehabilitering.

Regjeringen bør lytte til KDI, som i helgen ble sitert slik i Bergens Tidende:

«Nå er det vanskelig å se hvordan vi skal håndtere nedskjæringer i flere år. Det er noe vi må gjøre mindre av. Ett resultat vil bli økt innlåsing av de innsatte.»

KDI håper at storting og regjering vil ta kloke valg framover. Det gjør jeg også.

Guro Angell Gimse (H) [16:18:56]: Vi har en av verdens beste utdannelser av politifolk. Det er ikke mange land som kan skilte med et høyskoleutdannet politikorps, og det er nok også en av grunnene til at politiet i Norge nyter høy respekt i befolkningen. Det er en generalistutdannelse som ligger til grunn for politistudiet, noe jeg tror har vært en suksess i mange tiår.

Nå har Justis- og beredskapsdepartementet gitt Politidirektoratet i oppdrag å se på hva slags kompetanse og kapasitet framtidens politi trenger. Bakgrunnen for dette er akkurat det samme som bakgrunnen for politireformen, nemlig at verden og kriminalitetsbildet har forandret seg. Hvem av oss hadde vel trodd at vi skulle være linket opp mot nettet så å si hele døgnet gjennom smarttelefonene våre? Hvem hadde trodd at overgripere får tak i ofrene sine mens foreldrene er til stede, vegg i vegg med barnerommet? Hvem hadde trodd at robotsamfunnet, som vi har sett som fantasifoster i filmer og bøker, er i ferd med å bli en del av hverdagen vår? Dette er endringer som får konsekvenser for hvordan politiet organiserer seg. Dersom vi klamrer oss fast til en gammel struktur for hvordan politiet er organisert, er jeg stygt redd for at vi ikke greier å bekjempe den nye kriminaliteten. Vi vet bl.a. at det er mangel på kompetanse innenfor både IT- og cyberkriminalitet.

Denne regjeringen tar grep og gjennomfører nærpolitireformen, for vi vet at vi ikke kan fortsette som vi alltid har gjort. Å legge ned lensmannskontor med få ansatte for å kraftsamle er viktig og riktig. Et operativt rullende politi gir økt tilstedeværelse framfor et stengt lensmannskontor. Nå er det slik at jeg har jobbet i ti år som lensmannsbetjent på et lite kontor, og jeg må si at det til tider å skulle passe på dette kontoret istedenfor å være aktivt oppsøkende ute, var rett og slett ressurssløsing.

Sentralisering kaller Senterpartiet det denne regjeringen har gjort, og det gjør for så vidt også Arbeiderpartiet og SV. Ironisk nok: Når vi nå tar til orde for å vurdere å plassere Politihøgskolen utenfor Oslo, opplever vi en storm av kritikk fra Arbeiderpartiet. Det framstår litt merkelig, i lys av tidligere uttalelser om sentralisering.

Vi har inngått et forlik med Venstre om å vurdere å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo, og det kan innebære at Politihøgskolen blir flyttet, men avtalen med Venstre utelukker heller ikke en lokalisering i Oslo. Det viktigste er å sørge for at politiet får det beste utgangspunktet for å kunne forebygge og bekjempe kriminalitet.

Himanshu Gulati (FrP) [16:22:09]: I de daglige politiske debattene er det lett å glemme det store bildet om hvorfor vi har gjort de endringene i politiet som vi har gjort de siste årene. Men 22. juli 2011 avdekket stor svikt i Politi- og Beredskaps-Norge. Tragedien som utspilte seg denne dagen, og den etterfølgende Gjørv-kommisjonen viste oss at norsk politi denne dagen dessverre strøk og ikke var godt nok forberedt for en slik hendelse.

Dette er grunnen til at vi har måttet gjøre endringer de siste årene, for det politiet vi hadde på det daværende tidspunkt, var dessverre ikke godt nok. Å endre politiet og forbedre de operative evnene har vært nødvendig. Dette budsjettet innebærer også et løft til politiets operative evner. De 300 mill. kr som ble bevilget som en engangsøkning til driften i fjor, videreføres. I tillegg legges det på 100 mill. kr ekstra, og jeg vil berømme de fire samarbeidspartiene i Stortinget for å finne rom for 130 mill. kr ekstra på toppen av de 400 mill. kr fra før av.

La det ikke være noen tvil: Dette er en satsing. Vi har også 100 mill. kr som kom på plass i revidert nasjonalbudsjett, til investering i kjøreutstyr og annet utstyr. Det er bestilt tre nye politihelikoptre i år, og nå i høst rulles det ut 63 politibiler. Dette er med på å gjøre norsk politi bedre, men det er en kontinuerlig jobb, og jobben er langt fra over.

Jeg skal gjøre noe så eksepsjonelt for en Fremskrittsparti-politiker å sitere en tidligere Arbeiderparti-statsminister. Gro Harlem Brundtland sa en gang de vise ord: Alt henger sammen med alt. Det gjelder også i justissektoren. Det hjelper ikke å gi mer penger til politiet for å ta flere røvere, for å si det på den måten, hvis man ikke også gir mer penger til domstolene for å behandle sakene raskere. Vi har gitt politiet store penger. I dag kom nyheten om at politiet for første gang har over 10 000 personer med politifaglig utdanning. Men i dette budsjettet og ikke minst i dette forliket, som jeg vil gi Kristelig Folkeparti og Venstre mye ros for, legges det på henholdsvis 21 mill. kr og 15 mill. kr til satsing på domstolene. Det hjelper ikke å gi mer penger til politiet, slik at de kan ta flere røvere, og å gi mer penger til domstolene, slik at de kan dømme flere personer eller behandle sakene raskere, hvis man ikke i den andre enden øker antall fengselsplasser. I dette budsjettet ligger det inne over 700 mill. kr til et nytt fengsel i Agder med 300 plasser og også penger til videreføring av fengselet i Nederland et år til. Vi er nødt til å se straffesakskjeden i en helhet. Det er bra å satse på politiet, men vi må også satse på domstolene. Vi må også satse på fengselsplasser fordi budsjettet handler ikke bare om penger. Det handler også om å se helheten, for hvis penger var den eneste løsningen på alle problemer, hadde vi ikke hatt noen politiske problemer i Norge.

Siv Henriette Jacobsen (A) [16:25:24]: Jeg vil også i denne sal få lov til å uttrykke en sterk bekymring fra grensefylket Østfold. Grenseoverskridende kriminalitet er et økende problem. Mennesker, narkotika, alkohol og sigaretter smugles over grensa daglig med stadig flere utspekulerte metoder.

Skal vi stoppe kriminalitet her i landet, må vi stoppe den der den kommer inn, nettopp på grensa. Det handler om komplisert og grenseoverskridende kriminalitet som krever dedikerte styrker, spesialisering, fagkompetanse – og lokalkunnskap. Nærpolitireformen har systematisk fjernet lensmennene i grensekommunene. Aremark har mistet sin lensmann, og lensmannen i Marker står nå for tur. Det er også spådd usikkerhet om lensmannskontoret i Aurskog-Høland.

Det er fristende å tro at når man gjør dette, ser man på innbyggertallet i de gjeldende kommunene og ikke på funksjonen som en grenselensmann har. Lensmannen i Marker bekreftet i samtale at mer enn halvparten av hans oppdrag dreier seg om grenseoverskridende kriminalitet. Ja, også tolletaten er svært bekymret og har uttrykt dette. Hvordan kan det ha seg at man svekker lensmannsfunksjonen langs grensa uten å ta inn over seg hvilken funksjon disse har? De står i førstelinjetjenesten mot innføring av kriminalitet til Norge. Med nærpolitireformen blir grensepasseringene på Ørje, ved E18, og på Svinesund, E6, stående ubemannet. Det er vanskelig å forstå at sikkerhet og beredskap langs grensa skal bli svekket på denne måten.

Rowena von Ohle (FrP) [16:27:31]: Før valget i 2013 var en rekke partier skeptiske til et eget dyrepoliti. Arbeiderpartiet og Jan Bøhler uttalte at det var Mattilsynet som skulle sikre dyrenes rettssikkerhet, og Arbeiderpartiet var imot dyrepolitiet. Nå er vi på full fart mot et landsdekkende dyrepoliti. Det er en seier jeg og Fremskrittspartiet er stolte av å ha kjempet fram.

Fremskrittspartiet har i regjering sørget for opprettelse av dyrepoliti i Sør- og Nord-Trøndelag, Rogaland, Østfold og Akershus. I 2018 vil også Hordaland, Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland få dyrepolitienheter.

På landsmøtet i 2017 vedtok Fremskrittspartiet å få på plass et landsdekkende dyrepoliti. Nå er vi i gang med å oppfylle dette løftet. For Fremskrittspartiet handler kampen for et dyrepoliti om hva slags samfunn vi ønsker oss. Fremskrittspartiet ønsker et samfunn som står på offerets side, helt uavhengig av om offeret har fire poter eller to ben.

Dyrepolitiets første pågripelse var av en mann som hadde flådd, mishandlet og drept en katt. Som følge av dyrepolitiets arbeid ble det også avslørt at dyremishandleren hadde barneporno og fantaserte om å drepe og voldta jentebarn i niårsalderen.

For oss dyrevenner er det en selvfølge at mishandling av og overgrep mot dyr skal etterforskes og straffes. For å sikre at voldssaker mot dyr blir prioritert, er det derfor helt nødvendig med et eget dyrepoliti, men vi må dessverre ta inn over oss at det finnes sterke krefter som mener at politiet utelukkende skal verne menneskers interesser. Det er likevel litt positivt at vi ikke trenger å gå så langt for å overbevise også disse menneskene om nødvendigheten av et dyrepoliti.

Et dyrepoliti er et av de viktigste tiltakene for å forebygge vold og overgrep mot mennesker. I USA har FBI oppgradert dyrekriminalitet til en kategori A-forbrytelse, nettopp fordi de har sett at så mange av de groveste overgriperne også begår dyremishandling.

Dyrene har ingen egen stemme og er helt avhengig av oss mennesker. Både dyr og mennesker fortjener å tas på alvor. Kampen for et nasjonalt dyrepoliti handler om hva slags samfunn vi ønsker oss, og i Fremskrittspartiet er vi krystallklare: Vi gir oss ikke før både dyr og mennesker over hele landet har den tryggheten de fortjener.

Geir Inge Lien (Sp) [16:30:35]: Brann- og redningstenesta har gått gjennom store endringar dei siste åra. Gjennom PLIVO skal brannmannskapet vurdere å gå inn i skarpe situasjonar dersom dei kjem før politiet. Mens ein ventar på ambulansen, har ein også gjeve helserelaterte oppgåver til brannvesenet. Det betyr at kommunane må ta ein større del av kostnadene for staten.

Det er viktig at brann- og redningstenesta er tilgjengeleg der folk bur. Brann- og redningstenesta består av både heiltidspersonell og deltidspersonell som gjer ein god og solid innsats for å tryggje befolkninga i Noreg.

Deltidsmannskap har eg lyst til å kome litt nærare inn på no. Dei har lokalkunnskapen og ei stor breidd i sin faglege bakgrunn. Dei er ofte den første naudetaten som er på skadestaden, og har kompetanse til viktige oppgåver. Det er difor viktig at vi legg til rette for å oppretthalde og rekruttere deltidsmannskap og sikrar gode vilkår for lokale brann- og redningsvesen.

Regjeringa har gjeve DSB i oppdrag å leggje fram eit forslag til revidert dimensjoneringsforskrift som skal vere tilpassa større brannvesen og brannsamarbeid. I forslaget ligg det bl.a. inne eit nytt krav om at kvart brann- og redningsvesen skal ha tre heile fulltidsstillingar. Dette er eg sterkt kritisk til så lenge finansiering ikkje følgjer med. Mange kommunar kan ikkje forsvare økonomisk å ha tre fulltidsstillingar, og då vil dei verte tvinga til å gå inn i større brannvesen, slik regjeringa ønskjer, og leiinga vert dermed sentralisert. Dette inneber fleire negative sider, deriblant at kommunane kan miste råderetten over ressursar og moglegheita til å fatte beslutningar om investeringar og dette som gjeld mannskapet også.

Senterpartiet er med på eit forslag om at regjeringa skal fremje ei stortingsmelding om brann- og redningstenesta. Dette er eit viktig forslag. Eg saknar at ein ser heilskapen i rolla til brann- og redningsmannskapet, inkludert forståinga for dei økonomiske konsekvensane for kommunane. Difor er det viktig med ei stortingsmelding, slik som fleirtalet i justiskomiteen ønskjer.

Den reviderte dimensjoneringsforskrifta må leggjast på is inntil det er gjort ein slik grundig gjennomgang av brann- og redningstenesta.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [16:33:40]: Jeg skal gi justisministeren rett på ett område, og det er at resultat i politikken handler ikke om evnen til å bruke mest mulig penger eller øke antall ansatte mest mulig. Nei, resultatet f.eks. når det gjelder Politidirektoratet, er ikke klokt når en har økt antall ansatte med nesten det dobbelte, i et direktorat som for øvrig Fremskrittspartiet tidligere var for å legge ned.

Det som er viktig innenfor justissektoren og innenfor politiet, er å sørge for å gi folk i hele landet trygghet, det er å sørge for at politiet er i nærheten når folk trenger det, og det er å sørge for at politiet rykker ut og ivaretar sikkerheten til folk. I mitt eget hjemfylke, Akershus, viser tall som justisministeren selv har lagt fram, at antall pågripelser har gått ned i hele fylket, og antall henleggelser har gått opp. Med den gigantiske sentraliseringen som denne regjeringen har sørget for, i kombinasjon med at en ikke bevilget nok penger til politidistriktene, går det ikke i hop. Tillitsvalgte i politiet advarer. Det er lensmenn som advarer. Lederen for Politiets Fellesforbund i Øst politidistrikt kalte det politibudsjettet som ble lagt fram fra regjeringens side, for en skandale. Men det som også bør føre til en viss grad av bekymring, ikke bare en viss grad, men en stor grad av bekymring for det flertallet i denne salen, er at departementsråden i Justisdepartementet, som sitter med ansvar for gjennomføring, har sagt om forslaget til politibudsjett at driftsbudsjettet til politiet i beste fall står i null, samtidig som en har store prosjekter som skal gjennomføres. Det er ikke noe særlig tillitvekkende, og det er ikke i samsvar med den skjønnmalingen som representanter fra regjeringspartiene her forsøker å gjøre.

Senterpartiet støtter etablering av beredskapssenter for politiet. Samtidig er vi opptatt av at beredskapssenteret skal bidra til å styrke beredskapen i hele landet, at politiet skal bli gitt bedre treningsforhold, og at en skal sørge for ytterligere støydempende tiltak. Derfor er det behov for en ekstern gjennomgang av prosjektet, og her sitter Venstre med nøkkelen. Med all den bekymring og med alle de berettigede motforestillinger som har kommet, også igjen fra departementsråden i Justisdepartementet, er det god grunn til å gå gjennom prosjektet på nytt. Her sitter altså Venstre med nøkkelen. Jeg håper virkelig at de støtter forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet om en ekstern gjennomgang.

Frida Melvær (H) [16:36:52]: Å kjenne seg trygg i og utanfor sin eigen heim er viktig for den grunnleggjande kjensla av fridom og for å bevare tilliten som kjenneteiknar det norske samfunnet. Risikobildet kan endre seg raskt, og beredskap må av den grunn jamleg evaluerast og tilpassast.

Det har vore store utfordringar òg dette året rundt omkring i landet vårt, m.a. i Utvik i Sogn og Fjordane i sommar, der store delar av sentrum av bygda vart teken av jordskred, og under den omfattande flaumen på Sørlandet i haust. Rett før helga førte enorme nedbørsmengder til jordskred på Osterøy i Hordaland, med fatale konsekvensar, der òg eit menneskeliv gjekk tapt.

Det er eit stort og krevjande arbeid å vere i forkant av ulike scenario og hendingar – kanskje er det umogleg. Men når krisa er der, må alle aktørar vere i stand til å lese situasjonsbildet raskt, kjenne si rolle, kunne samhandle og setje i verk rett handling.

Terror, alvorleg kriminalitet, naturkatastrofar, ekstremvêr og digitale angrep er noko av det trusselbildet som vi omgjev oss med i dag. Samtidig opplever vi at verda rundt oss vert meir uføreseieleg. Arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap er fordelt på ei rekkje ulike etatar og tilsyn. Regjeringa byggjer no stein på stein for å profesjonalisere, forsterke og samordne samfunnstryggleikskjeda. Betre koordinering og heilskapleg oversikt vil føre til at samfunnet vert betre rusta til å handtere alvorlege hendingar i framtida.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap støttar Justis- og beredskapsdepartementet i samordningsrolla, og dei har utvilsamt ei stor og omfattande arbeidsoppgåve, som dei forvaltar med største alvor. DSBs analyse av ulike krisescenario bidreg til eit meir samordna beredskapsarbeid ved at dei ulike aktørane har eit felles planleggingsgrunnlag.

Å sikre liv og helse og kritiske samfunnsfunksjonar er det overordna målet for arbeidet med samfunnstryggleiken. Regjeringa har teke ansvaret på stort alvor og gjort mykje for å forsterke beredskapen i landet vårt dei seinare åra. Ved budsjettet for 2018 er samfunnstryggleiksområdet prioritert og ytterlegare styrkt gjennom at det vert etablert eit beredskapssenter på Taraldrud. Vi får på plass 3 nye politihelikopter, 16 nye redningshelikopter, og det vert løyvt heile 3,2 mrd. kr totalt til drift, vedlikehald og modifisering av dagens redningshelikopter. Arbeidet med å etablere ein offentleg fagskule for brann- og redningspersonell held fram. Sivilforsvaret vert styrkt med ei ny og betre ordning for godtgjersle, og i tillegg kjem det meir pengar til utstyr og materiell.

Lene Vågslid (A) [16:40:07]: No har Noreg og Stortinget ved fleirtalet der brukt nesten 1 mrd. kr på å leige fengselsplassar i Nederland. Arbeidarpartiet har vore mot det heile vegen. Det har òg eigentleg Venstre vore.

I dag tidleg gledde eg meg over at eg såg både forslaget frå Venstre og det som eigentleg burde vere klart, at det er eit fleirtal på Stortinget for å avvikle avtala med Nederland. Så kjem ein ganske heseblesande representant Raja inn i debatten her før i dag og seier at Venstre vil gjere det om til eit oversendingsforslag. Då er politikken til Venstre, og det forslaget, null verdt.

I dag kunne me ha vedteke å avvikle avtala og heller bruke over 89 mill. kr på norsk kriminalomsorg, noko som ein verkeleg treng. Det er trist å registrere at på fyrste dag av forhandlingane der Venstre skal inn og forhandle om regjering med Høgre og Framstegspartiet, skjer dette knefallet. Eg håpar, Abid Q. Raja, viss du kan høyre meg, at Venstre kjem tilbake i salen og gjer greie for kvifor dei gjer dette. Det er trist å sjå at Venstre ikkje greier – på den fyrste dagen der dei skal inn og forhandle med Høgre og Framstegspartiet – å stå for sin eigen politikk.

Venstre og Abid Q. Raja seier til NTB i dag at dei har tillit til at regjeringa fylgjer opp dette, og ser fram til ein framdriftsplan for korleis me kan gjere det. Men dette er ikkje vanskeleg. Avtala med Nederland går ut i september til neste år. Då er det berre å ikkje inngå den avtala og heller bruke dei pengane på eksisterande fengsel i Noreg, begynne å byggje ut eksisterande fengsel som i Skien og som i Halden.

Difor håpar eg – det er framleis nokre timar att til votering – at Venstre gjer det Venstre meiner, og stemmer for Arbeidarpartiets forslag, som fleirtalet i komiteen står bak, om å avvikle avtala med Nederland i september 2018. Det hadde vore å vere rakrygga og stå for det ein har sagt, og eg meiner det er ein utruleg dårleg start for Venstre viss dei vurderer å gå inn i denne regjeringa med ein slik start som me har sett i dag.

Petter Eide (SV) [16:43:09]: Jeg vil aller først si at jeg slutter meg 100 pst. til det tidligere taler uttrykte, og kan også varsle at SV kommer til å legge fram et representantforslag om akkurat den saken knyttet til fengslene i Nederland.

Nå til en helt annen sak: SV er opptatt av at Norge er en humanitær stormakt og skal fortsette å være det, at vi har en rekke store og viktige internasjonale forpliktelser, og at vi skal ta internasjonalt ansvar. Derfor har vi de siste to årene, siden sommeren 2015, hatt flere marinefartøyer i Middelhavet for å plukke opp flyktninger. Disse operasjonene ønsker nå den sittende regjeringen å legge ned. De som har vært imot at de skal legges ned, vil tape avstemningen om dette i dag.

Operasjonene i Middelhavet har vært en del av forsvaret av Schengens yttergrense. Det er tolv fartøyer i dag som deltar i dette. Målet har vært å ta opp båtflyktninger, dere kjenner alle sammen denne saken godt. De har tatt opp 50 000 båtflyktninger de siste to årene. Mange av disse flyktningene ville under andre omstendigheter ha druknet. Totalt i år er det over 150 000 flyktninger som har kommet over havet. Allerede i år er det 2 700 som har druknet. Regjeringens begrunnelse, at det ikke lenger er behov for redningsbåter i området, er for meg helt uforståelig. 2 700 mennesker har druknet. Det betyr at det er et voldsomt behov for dette.

Spesielt Fremskrittspartiet har kritisert Triton-operasjonene fordi de mener at de har en såkalt pull-effekt, at den tiltrekker seg flyktninger, så å si. Noen har til og med kalt dette for en ferje for flyktninger. Men flyktninger skyldes krig, fattigdom, forfølgelse og ikke minst desperasjon. Å avslutte dette oppdraget ville være en katastrofe for mange tusen mennesker.

Det er med stor skuffelse jeg registrerer at Venstre har blitt med på dette forslaget. Kuttet i bidraget til Triton vil ha veldig åpenbare konsekvenser. Vi vedtar dette kuttet i dag, og dere som stemmer for det, skal vite at følgende vil skje: Færre båtflyktninger vil bli reddet, mange båtflyktninger, kanskje flere hundre, vil drukne. Sivile båter, norske handelsskip, får igjen oppgaven med å plukke opp båtflyktningene. Slik var det før 2015, og det var bl.a. presset fra disse som gjorde at vi fikk på plass denne ordningen.

SV ønsker i sitt reviderte budsjett å opprettholde denne saken. Vi kommer til å bli nedstemt i dag, men jeg vil at folk her skal vite at det er katastrofalt at man ser gjennom fingrene med at man ikke lenger utøver et så viktig humanitært bidrag i Middelhavet.

Lise Christoffersen (A) [16:46:43]: I innstillinga til justisbudsjettet trekker Arbeiderpartiet fram en viktig skillelinje mellom den rød-grønne regjeringa og dagens Høyre–Fremskrittsparti-regjering. Der vi la fram en egen stortingsmelding om kampen mot organisert kriminalitet og fulgte opp videre, har dagens regjering lagt ned alle seksjonene mot organisert kriminalitet i politidistriktene. Det er bekymringsfullt på mange måter.

Vi som sitter i arbeids- og sosialkomiteen, er spesielt bekymret for den økende arbeidslivskriminaliteten, som sprer seg fra bransje til bransje. Tidligere i år ble det påvist hvordan de kriminelle nettverkene, via byggebransje, renhold osv., nå også er på vei over i helse- og omsorgssektoren. Avdekkes ett kriminelt nettverk, flytter de seg videre til nye virksomheter og nye bransjer. Arbeidstakerne lider under dette, de seriøse arbeidsgiverne likeså. Denne formen for kriminalitet undergraver i realiteten hele fundamentet for det norske velferdssamfunnet. I tillegg rammes vi som forbrukere, og enda mer betenkelig er det at dette også kan komme til å gå på pasientsikkerheten løs.

Den rød-grønne regjeringa startet arbeidet med å etablere sentre mot arbeidslivskriminalitet. Høyre og Fremskrittspartiet har for så vidt fulgt opp akkurat det, men det går for smått. Riksrevisjonen har tidligere kritisert Erna Solbergs regjering for å gjøre for lite i kampen mot den organiserte arbeidslivskriminaliteten. Under arbeids- og sosialkomiteens høring om vårt budsjett for 2018 var kritikken helt entydig. Flere av arbeidslivets parter slo fast at det satses altfor lite. Spekter var tydelige på at a-krimsentrene må styrkes, LO ba om en betydelig satsing på Arbeidstilsynet, Unio framhevet at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet må styrkes, YS spurte hvor satsingen er i budsjettet, Byggenæringens Landsforening kritiserte kuttet i bevilgningene til Arbeidstilsynet og etterlyste flere a-krimsentre i byene.

Arbeiderpartiet stilte på sin side budsjettspørsmål om hvilke nye tiltak mot arbeidslivskriminalitet som fremmes i budsjettet for 2018. Regjeringa svarte at det ikke var foreslått nye satsinger. Mens det avdekkes stadig flere og mer alvorlige eksempler på sosial dumping, grov utnytting av arbeidstakere og kriminalitet i det norske arbeidslivet, er det altså ingen økt satsing fra regjeringas side. Heller ikke kom det noe i budsjettforliket.

Arbeiderpartiet la i sitt alternative budsjett inn 64 mill. kr. fordelt mellom Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Økokrim, Skatteetaten, treparts bransjeprogram, regionale verneombud og et nytt senter mot arbeidslivskriminalitet. Vi ble nedstemt. Dessverre er kampen mot arbeidslivskriminalitet fortsatt et område der det går et skille mellom en aktiv rød-grønn og en mer passiv mørkeblå politikk.

Emilie Enger Mehl (Sp) [16:50:02]: Kriminalomsorgen står nå overfor store utfordringer, som ikke løses med det budsjettforliket som foreligger. Senterpartiet mener at forlikspartene på fengselsområdet prioriterer grunnleggende feil, og vi gjør helt andre prioriteringer i vårt budsjett.

Siden 2013 har ABE-kuttene ført til et nedtrekk på hele 150 mill. kr i fengslenes driftsbudsjetter.

Mindre byråkrati og mer effektiv drift er i seg selv positivt. Men situasjonen er nå slik at kuttene går ut over den jobben som gjøres i hverdagen, i møtet mellom ansatte og innsatte. I stedet for å bruke penger på å bedre forholdene i norske fengsler og bygge nok fengselsplasser her fort nok velger forlikspartene å opprettholde leieavtalen med Nederland om fengselsplasser, til en kostnad på over 300 mill. kr årlig – dette til tross for at fengselskøene er borte og vi har ledig kapasitet her i Norge av samme type som i Nederland. I tillegg er det slik at de eneste som egentlig ønsker denne avtalen, er Høyre og Fremskrittspartiet. Likevel får de gjennomslag for det, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.

Senterpartiet mener at det å leie fengselsplasser i utlandet for norske statsborgere som mot sin vilje skal sone der, er grunnleggende feil, og at Kristelig Folkeparti og Venstre har hjerte til å la den praksisen fortsette, er uforståelig.

I Senterpartiets alternative budsjett legger vi ikke inn penger til å fornye leieavtalen med Nederland, men bruker heller pengene på å bedre driften av norske fengsler og bygge ut fengselskapasiteten fortere enn det regjeringen legger opp til.

Mange fengsler er nå skåret til beinet når det kommer til ressurser. Nedbemanning, ekstremt høyt arbeidspress, tidvis høyt sykefravær og manglende mulighet til å kalle inn vikarer ved fravær er den virkeligheten som vi har – og det igjen går ut over de innsatte. Over flere år har vi sett en økning av vold og trusler, vi har sett økt bruk av isolasjon, belteseng og tvangsmidler overfor innsatte og kutt i rehabiliteringsprogram og aktiviteter.

I Norge har vi ikke livstidsstraffer. Unntatt i helt spesielle tilfeller skal alle straffedømte ut igjen i samfunnet. Det er nesten nødt til å gjenspeile seg i måten vi håndterer straffedømte på. Straff skal ikke bare virke gjengjeldende og preventivt; det skal også virke rehabiliterende. Vi skal hjelpe de straffedømte til å komme tilbake til samfunnet og hindre tilbakefall.

Senterpartiet er helt tydelig på at kriminalomsorgen trenger et innhold som sikrer rehabilitering og oppfølging av de innsatte. Derfor prioriterer vi også økte midler til fengslene.

Dag Terje Andersen (A) [16:53:16]: Representanten Lise Christoffersen tok opp spørsmålet om arbeidslivskriminalitet, og det er ganske påfallende at justisministeren ikke fant anledning til å nevne det i sitt hovedinnlegg i det hele tatt, når vi står overfor et av de store samfunnsproblemene i Norge for tida. Men det stemmer med inntrykket av regjeringas manglende engasjement på det saksområdet. Som representanten Christoffersen sa, er det sånn at da vi i år spurte arbeidsministeren hvilke nye tiltak som nå settes inn i kampen mot arbeidslivskriminalitet, fikk vi akkurat det samme svaret som da vi stilte det samme spørsmålet for et år siden: ingen nye tiltak. Det er ganske dramatisk at regjeringa altså ikke viser engasjement for et av de store samfunnsproblemene, men tvert imot må drives fra skanse til skanse for i det hele tatt å gjøre noe etter krav fra opposisjonen, og ikke minst etter krav fra arbeidslivets parter.

Så sa statsministeren den 15. november her i Stortinget at nå begynner vi å se resultater av tiltak mot arbeidslivskriminalitet «i form av domfellelser», men da representanten Arild Grande stilte spørsmål til justisministeren, svarte justisministeren at han ikke kan synliggjøre noen resultater eller dokumentere dem.

Det er nok riktig som Einar Haakaas og andre skriver, og som Riksrevisjonen sa i en rapport til Stortinget i fjor, at det er total mangel på oppfølging fra regjeringa av tiltak mot arbeidslivskriminalitet.

I Vestfold har vi et veldig godt prosjekt som heter Medbyggerne. Arbeids- og sosialkomiteen i forrige periode var der og besøkte det, og jeg vil anbefale justisministeren, istedenfor å himle med øynene, kanskje å ta en tur dit og se på det prosjektet. Der er det nemlig sånn at offentlige myndigheter, politiet, Arbeidstilsynet og Skatteetaten, har gått sammen med LO og NHO, men også med byggenæringen totalt sett, og ikke minst med byggevareforretningene, som ofte observerer at det skjer mye handel med kontanter fra en krøllete seddelrull i lomma, og faktisk fått til et system der det nå er vanlig at Fellesforbundets representant eller NHOs representant i prosjektet får varsler som ikke bare innkommer, men som også følges opp med handling.

Jeg vil henlede oppmerksomheten mot dette for justisministeren, for det er mulig for justisministeren å bidra med noe til det prosjektet. Det er mulig for arbeidsministeren å bidra, ja, det er også mulig for kommunalministeren å bidra til å bygge det prosjektet videre i det nye tvangssammenslåtte fylket, Vestfold og Telemark, hvor vi nå har et prosjekt.

Tuva Moflag (A) [16:56:40]: Den 22. august i år holdt representanten Raja et innlegg foran Oppegård rådhus hvor han lovet følgende – og jeg siterer: Hvis Venstres stemmer kreves for å få gjennomført et budsjett for å bygge beredskapssenteret, så lover jeg at vi skal gjøre det vi kan for at skytebanen skal bygges inn, støymurene skal opp, og støyen skal ned på et minimum.

Jeg lurer rett og slett på om Venstre er fornøyd med det de har oppnådd i budsjettforhandlingene når det gjelder beredskapssenteret. Jeg lurer også på om representanten Raja mener han nå holder det han lovet i valgkampen.

Raja uttalte videre til de frammøtte 22. august: Hvis dere stemmer på meg, kommer jeg aldri til å akseptere at et budsjett går igjennom for å bygge det beredskapssenteret, med mindre dere er fornøyd med at støyen er på et minimum.

Jeg vil minne representanten Raja på at folk i Oppegård kommune har stemt på Venstre nettopp på bakgrunn av dette budskapet, og jeg vil derfor utfordre Venstre til å støtte forslaget som er fremmet av SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet om å be regjeringen gjennomføre en ekstern evaluering av den videre framdriften for bygging av politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud, med sikte på å forbedre prosjektet sånn at det gir styrket nasjonal beredskap, bedre treningsmulighet for politiet og mindre plager for lokalsamfunnet. Evalueringen skal ikke forsinke framdriften for beredskapssenteret.

Det kan ikke være så farlig å stemme for dette forslaget, særlig ikke med de lovnadene man har gitt lokalbefolkningen i området.

Guro Angell Gimse (H) [16:59:03]: Da regjeringen Solberg tok over regjeringsmakten i 2013, var fengselskøen en akilleshæl. 1 200 sto i fengselskø. Det ble satt i gang et storstilt oppryddingsarbeid hvor også etterslep på vedlikehold og plan for nye fengsler var en del av satsingen. Alternativer som soning med fotlenke og soning på rusinstitusjoner ble styrket, og det ble satset på overføringsavtaler om soning i domfeltes hjemland. Det ble også inngått en midlertidig avtale med Norgerhaven i Nederland for innsatte som skulle sone på høysikkerhet. Resultatene lot ikke vente på seg. Fengselskøen er redusert fra 1 200 til 150 domfelte.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ønsker nå å si opp denne avtalen, og det er før vi har kapasitet til å ta unna soningskøen her hjemme i Norge. Vi har hele tiden framholdt at løsningen i Nederland er midlertidig. Men før vi får nye fengselsplasser opp å gå i Norge, er dette uforsvarlig. Regjeringen er i ferd med å realisere den største utbyggingen av nye fengsler på mange tiår. Når Agder fengsel står klart og ferdig bygd i 2020, har vi en annen situasjon. Hva vil Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gjøre i mellomtiden – la høysikkerhetsfanger stille seg i lange køer igjen, fylle fengslene til randen, noe som utfordrer soningsforholdene i norske fengsler, eller utvide bruken av soningsmetoder med elektronisk kontroll til å gjelde domfelte med alvorligere straffer?

Det er en mangel på høysikkerhetsfengselsplasser i Norge. Trenden er nå at dommene blir lengre, soning av kortere straffer har gått ned. Vi dekker dagens behov for høysikkerhetsplasser ved å sende innsatte til Norgerhaven. Soningsavtalen har også ført til at belegget i norske fengsler har gått ned. Det ligger nå på 90 pst., noe som gjør at innsatte får bedre soningsforhold her i landet. Det fører også til at flere ansatte er til stede per innsatt, noe som gir bedre kontroll, nedgang i vold og trusler og færre eller ingen dubleringer. Vi får muligheten til å spare penger, og vi kan tømme og pusse opp hele avdelinger. Det er en viktig avlastning.

Mye skjer i kriminalomsorgen, og mye må ryddes opp i etter åtte år med rød-grønt styre hvor vedlikehold av fengsler og fengselskøer var nedprioritert. Derfor trenger vi faktisk Norgerhaven for å komme i mål. Om ikke går vi tilbake til lange køer og overfylte fengsler. Når 1 200 domfelte står i kø, undergraves dessuten den alminnelige rettsfølelsen. Hensynet til pårørende og domfeltes liv settes på vent.

Peter Frølich (H) [17:02:14]: Dette er jo etter hvert blitt en ganske oppsiktsvekkende debatt å høre på. Jeg synes det er oppsiktsvekkende å høre på partier som klager på en avtale som har fikset nettopp det de selv aldri klarte å gjøre, nemlig å få bukt med soningskøene.

La oss gå tilbake til forrige regjering. Det satt på et tidspunkt over 2 000 mennesker i soningskø, jeg tror tallet er nærmere 2 500 – 2 500 personer som setter livene sine på pause, som fører til sprengt kapasitet i fengselet, som fører til at potensielt farlige mennesker må gå fri, få redusert straff eller i noen tilfeller faktisk går helt fri.

Politikerne på venstresiden manglet rett og slett kreativiteten og handlekraften til å gjøre noe med disse køene. De gjorde det som politikere har gjort så ofte før dem, nemlig bare pratet og pratet og pratet om at dette er et problem man skal løse, men det var ingen som hadde den handlekraften som denne regjeringen har vist ved å inngå Nederland-avtalen. Ja, den er litt dyr. Ja, det er juridisk nybrottsarbeid. Det er jo hele poenget med å prøve en ny løsning.

Hvis det ikke skulle være vanskelig og litt tøft å få bukt med soningskøene, hadde det ikke vært noen kunst, det hadde ikke vært noe problem. Det krever rett og slett litt politisk mot å få det til. Venstresiden lot være. Det er helt fair, det er helt greit. De valgte å holde på lange soningskøer og heller bygge litt her og bygge litt der med åtteårsperspektiv, tiårsperspektiv, og håpet at soningskøene skulle forsvinne. Det gjorde de ikke. Men da må man være ærlig på at man ikke ville ta de nødvendige grepene.

Det som gjør denne kritikken ekstra vanskelig, er at det er de samme partiene som nå kritiserer denne avtalen, som selv torpederte en reform av kriminalomsorgen som kunne frigjort midler, og på toppen av dette nå truer med å dra vekk grunnlaget for Nederland-avtalen og sende nesten to fullsatte fly med innsatte tilbake til Norge, uten å vite konsekvensene. Det er toppen av uansvarlighet. Først klarer de altså ikke å fikse fengselskøene, så kritiserer de løsningen som fikset fengselskøene, så torpederer de reformen som frigjør midler i fengslene, så klager de på manglende midler etterpå, og så vil de avskaffe Nederland-avtalen og risikere å få fengselskøene tilbake igjen, uten å vite konsekvensene. Det er ett ord for dette, og det er uansvarlig. Det er et klassisk eksempel på at vi er «damned if we do and damned if we don’t».

Himanshu Gulati (FrP) [17:05:23]: Det er ikke uvanlig at vi står her og diskuterer politiske problemstillinger i Norge, og også ulike løsninger. Men det er ganske spesielt at vi sitter her og diskuterer en løsning som faktisk har fungert. Fengselet i Nederland har fått bort soningskøene i Norge. Det er litt ekstra spesielt at de partiene som er de største motstandere av denne løsningen, er de samme partiene som etterlot seg en soningskø på 1 200. Vi snakker altså om at man synes det er bedre at dømte kriminelle skal gå rundt i gatene i Norge, enn at de sitter i et fengsel i Nederland.

Det er ikke noe mål for denne regjeringen at ordningen med fengselet i Nederland skal vare i mange år. Det var ment som en midlertidig løsning fordi vi ønsket å få på plass flere fengselsplasser i Norge. Og det er nettopp det vi gjør i dette statsbudsjettet. Over 700 mill. kr til et nytt fengsel i Agder gjør at 300 nye plasser skal stå klare der om få år. Det viser at vi satser på kriminalomsorgen.

At enkelte partier velger å bruke så mye tid på å gå imot den største løsningen vi har hatt på soningskøen i Norge på mange år, må jeg si jeg synes er spesielt. Jeg var selv i Nederland tidligere denne måneden og så på det arbeidet som gjøres der. Jeg vil gjerne gi kriminalomsorgen og direktoratet stor skryt for det arbeidet som er gjort. Det er et veldrevet fengsel med høy tilfredshet blant både ansatte og innsatte. Det er et sted hvor nesten 80 pst. av de innsatte har utenlandsk statsborgerskap, og veldig mange av dem skal ut av Norge etter soning. Det er også et perspektiv å ha med seg når det gjelder dette fengselet. Og det er et fengsel som har gitt mye lærdom både til norsk og til nederlandsk kriminalomsorg.

Senterpartiet har foreslått at denne avtalen skal sies opp fra 1. januar. Da er alternativet enten at 242 fanger slippes løs fra fengselet nyttårsaften, eller at vi igjen øker dekningsgraden i norske fengsler fra ca. 90 pst. til 100 pst., med det det innebærer av press, frykt og andre ting for norske fengselsansatte.

Som sagt – jeg er veldig vant til at vi diskuterer løsninger på politiske problemstillinger, men det mange av de andre partiene tar til orde for i denne debatten, er rett og slett å skape et politisk problem som denne regjeringen har løst.

Ole André Myhrvold (Sp) [17:08:20]: Det snakkes mye om køer, og regjeringspartiene liker ofte å sammenligne med den rød-grønne perioden. Ja, det kan vi godt gjøre, og da vil jeg gjerne se på saksbehandlingstiden ved enkelte domstoler.

Ved tingretten i Fredrikstad har saksbehandlingstiden økt fra den rød-grønne regjeringens tid fra 61 dager i 2012 til 91 dager i dag og ved Sarpsborg tingrett fra 103 dager i 2012 til 143 dager med denne regjeringen. Landsgjennomsnittet viser en snittøkning på tolv dager.

I Fredriksstad Blad 15. november og i Smaalenenes Avis 18. november kom det alarmerende signaler fra sorenskriverne ved henholdsvis Fredrikstad tingrett og Heggen og Frøland tingrett. Begge pekte på økende bruk av strafferabatt og økt saksbehandlingstid ved domstolene på grunn av manglende ressurser. Fredrikstad tingrett er pålagt å kutte 557 000 også for neste år med det budsjettforslaget som regjeringen la fram.

Senterpartiet deler sorenskrivernes bekymring, og mener det er et tankekors at regjeringen har vært veldig opptatt av å redusere soningskøen, men ikke tatt den økende saksbehandlingstiden ved landets domstoler på alvor. Lange saksbehandlingstider utgjør et rettssikkerhetsproblem, og medfører i tillegg økte kostnader og mindre forutsigbarhet for partene.

Situasjonen som domstolene befinner seg i, kommer ikke overraskende. Domstoladministrasjonen har over lengre tid varslet om hvilken utvikling vi kunne vente oss dersom budsjettkuttene fortsatte. Bare kuttene i 2016 og for inneværende år har redusert bemanningen med 35–40 årsverk, og i forslaget til budsjett fortsetter avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med ytterligere kutt på 12,1 mill. kroner. Så ser jeg at man prøver å si at man har tatt tilbake lite grann i forliket, men det er penger som forsvinner fordi man samtidig øker effektiviseringskuttene.

Finansministeren har sagt at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen ble innført fordi det må stilles klare krav om mindre byråkrati og mer igjen for skattebetalernes penger. Det er bra, men poenget er at det knapt finnes byråkrati å kutte ved domstolene. I praksis har kuttene i domstolene gått ut over tjenesteproduksjonen. Det eneste skattebetalerne har fått igjen, er lengre saksbehandlingskø. Senterpartiet mener det er på høy tid å rette opp denne skakkjørte skuta og sørge for at domstolene igjen blir i stand til å nå måltallene for saksavviklingen. Dessverre frykter jeg at det ligger en skjult agenda bak, nemlig at regjeringens mål er å tyne domstolene såpass også på dette feltet for å sette i gang med en ny runde sentralisering av domstolene. Senterpartiet mener det er feil medisin. Rett medisin her er flere stillinger for å ta unna sakstilfanget. Norske domstoler er svært effektive, de trenger bare nok folk til å gjøre jobben.

Frida Melvær (H) [17:11:30]: Eit sentralt mål med verjemålsreforma som vart sett i verk i 2013, var i større grad å tilpasse verjemålet til den enkelte sine ønske og hjelpebehov. Det nye regelverket for verjemål skal ta vare på og forbetre rettstryggleiken og integriteten for dei personane det gjeld.

Det har vore utfordringar knytte til gjennomføringa av reforma, noko som mellom anna har medført kapasitetsutfordringar og restansar i fylkesmannsembeta og påverka graden av måloppnåing. Dei største utfordringane har lege i å få på plass IKT-løysingar, ein vesentleg auke i talet på verjemål og den store tilstrøyminga av einslege mindreårige asylsøkjarar som kom i samband med flyktningkrisa hausten 2015. Ved utgangen av 2016 var det 64 000 verjemål på landsbasis. I tillegg var det registrert 3 800 representantoppdrag for einslege mindreårige asylsøkjarar.

Ein eldre mann vart intervjua av Dagsavisen i november i år. Om verjen sin sa han at han aldri hadde møtt han. Han visste ikkje kven han var. Han hadde pengar på bok og skulle så gjerne ha hatt litt kontantar som han kunne bruke i kvardagen:

«Da ville jeg kjøpt meg aviser. Det savner jeg. (...) Jeg skulle gjerne hatt en ny barbermaskin. Og så er det en ting som plager meg. TV-en virker ikke. Den er helt død.»

Dette er ikkje greitt, og slik bør det ikkje vere.

Det har vore viktig for Høgre og Framstegspartiet å ta dei utfordringane som fylkesmennene har uttrykt, på alvor. Dette feltet omhandlar menneske som er heilt avhengige av å få hjelp til å ta vare på interessene sine. Å kunne tilpasse hjelpa best mogleg til personlege ønske og behov er ein grunnleggjande verdi for at menneske uavhengig av funksjonsevne skal kjenne seg frie og mest mogleg sjølvstendige.

Trass i utfordringane kan ein slå fast at ordninga er vesentleg forbetra og gjev større rettstryggleik for sårbare grupper som ikkje er i stand til å ta vare på eigne rettar og interesser. Fylkesmannsembetet har tidlegare òg vorte økonomisk styrkt i samband med verjemålsreforma, m.a. for å kunne auke talet på tilsette. Komande budsjettår vert løyvinga til verjemålsordninga auka vesentleg med heile 43 mill. kr. Løyvinga skal først og fremst setje embetet i stand til å nå måla for reforma.

Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) [17:14:38]: Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem. Det er grov kriminalitet som må forebygges langt bedre enn det gjøres i dag. Vold og overgrep fører med seg økt behov for hjelpetiltak i skolen, fysisk og psykisk helsevern, barnevernstiltak og bistand fra krisesentre og økt behov for politiressurser. For å forebygge mer og hjelpe flere holder det ikke med ord, planer eller løfter. Arbeiderpartiet vet at det trengs et krafttak innen flere fagområder på dette feltet. De som har blitt utsatt for vold og overgrep, må få styrket hjelp innen helse, kommunaltilbud, barnevern og på justisfeltet. Derfor foreslår Arbeiderpartiet en styrking av budsjettet for 2018 på over 700 mill. kr i friske midler. Der regjeringen snakker om opptrapping, leverer vi i vårt alternative budsjett. I tillegg øker vi kommunenes handlingsrom med 2 mrd. kr.

Politiet har tatt et betydelig steg i riktig retning i kampen mot vold i nære relasjoner og overgrep. Men de trenger økte ressurser for å møte den voksende saksmengden som har fulgt med at flere saker avdekkes, og ved at det i større grad begås overgrep og at overgrepsmateriale deles over nettet. Barn og voksne som har opplevd overgrep eller vold, skal ikke måtte vente på hjelp og oppfølging fra samfunnet.

Arbeiderpartiet mener adgangen til å få juridisk hjelp når man trenger, det er ulikt fordelt i samfunnet vårt. Om du får hjelp, avhenger i for stor grad av hvilke ressurser du selv har. Da blir avstanden mellom det å ha rett og det å få rett for stor. I Arbeiderpartiets alternative budsjett styrker vi folks rettssikkerhet ved å prioritere etterforskning, påtalemyndighet og domstolene. Arbeiderpartiet vil styrke domstolene med 20 mill. kr, sammenliknet med regjeringens forslag, for å bygge opp under dette viktige arbeidet.

Arbeiderpartiet registrerer at Høyre og Fremskrittspartiet velger å vise fram sine påplussinger framfor de faktiske kuttene de påfører sektoren i sitt forslag til budsjett. Det kan jeg godt forstå, for det er ikke slik at regjeringspartiene kan kalle sitt budsjettforslag en sterk styrking av f.eks. domstolene når de gir med den ene hånden og tar med den andre. Arbeiderpartiet vil oppfordre Høyre og Fremskrittspartiet til å synliggjøre det de tar, på en like god måte som de synliggjør det de gir.

Statsråd Per-Willy Amundsen [17:17:30]: Det er intet annet enn oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV nå tar til orde for å utsette beredskapssenteret. Jeg oppfatter det som relativt uansvarlig, for å si det forsiktig. Jeg håper også at man er villig til å ta ansvaret – dersom man skulle få flertall for et slikt forslag – for å svekke norsk terrorberedskap.

Det virker egentlig som om man ikke har fått med seg det gode, viktige og grundige arbeidet som er gjort i forbindelse med beredskapssenteret. Det er slik at dette prosjektet har vært gjennom alle påkrevde kvalitetssikringer, KS1 og KS2. Ytterligere har det vært ikke én, men to eksterne kvalitetssikringer. Prosjektet har blitt fulgt av følgeforskere fra forskningsprogrammet Concept ved NTNU, som har blitt sikkerhetsklarert og autorisert – man har fått tilgang til all informasjon. Det har blitt foretatt en lang rekke «reviews» av eksterne fageksperter. Prosjektet har således i langt større grad enn hva som er vanlig, hatt eksternt blikk på seg. Men jeg registrerer at man til tross for det ønsker en såkalt ekstern kvalitetssikring – når prosjektet er så grundig gjennomgått. Jeg vil tørre å si at det er planlagt med hensyn til kostnadskontroll også, noe som gjør at man vil få et ekstremt godt beredskapssenter for pengene, som også operativt leverer på alle nivåer, ut fra det som har vært forutsetningen. Dette er i motsetning til de rød-grønne og deres prosjekt. Der var det grunn til å stille spørsmål om manglende utredning, manglende kvalitetssikring. Derfor måtte denne regjeringen skrinlegge den forrige regjeringens prosjekt: man hadde ikke gjort hjemmeleksa. Denne regjeringen har i aller høyeste grad gjort det. Men jeg registrerer at man på tross av det ønsker ytterligere utsettelse for å gjøre eksterne kvalitetssikringer. Det er interessant, men det er også grunn til å advare mot konsekvensen av det, dersom det skulle få flertall i Stortinget.

Så registrerer jeg at flere fra de rød-grønne partiene tar til orde for å avvikle avtalen med Nederland om fengselsplasser der. Det må man også ta konsekvensen av. Man må ta konsekvensen av økte køer og økt bruk av glattcelle. Man må ta inn over seg at vi igjen vil få fengselskøer i Norge.

Geir Inge Lien (Sp) [17:20:50]: For tida er det på gang eit viktig prosjekt i domstolane: såkalla digitale domstolar, der domstolane skal fulldigitaliserast. Dette kan hjelpe på å få effektiviteten i domstolane opp og gje store gevinstar. Likevel er det enkelte sider ved prosjektet som ikkje held mål. Det var berre Høgsterett, lagmannsrettane og dei tolv største tingrettane som vart inkluderte frå starten av. No vil ein òg inkludere dei tingrettane der det er gjort vedtak om felles leiing. Det vil seie at dei fleste tingrettane i landet står utanfor prosjektet pr. i dag.

Full effektiviseringsgevinst får vi ikkje før alle domstolane er fulldigitaliserte. Dessutan er det viktig at ikkje dei små og mellomstore tingrettane fell akterut. Regjeringa har sett ned eit utval som skal sjå på domstolsstrukturen i Noreg. At ein ikkje investerer i dei små og mellomstore tingrettane, må ikkje verte eit ankepunkt for å leggje desse ned i ettertid. Satsinga må kome på alle domstolane, slik at alle vert tilgodesett, og ikkje berre dei største.

Senterpartiet har i det alternative budsjettet sitt føreslått ein auke på 20 mill. kr i driftsmidlar til domstolane. Vi har føreslått å løyve midlar til at alle tingrettane skal inkluderast i digitaliseringsprosjektet frå 2018, i tillegg til å styrkje prøveprosjekt med lyd og bilde i domstolane med 2 mill. kr.

Til sist vil eg ta opp ei sak frå mitt eige heimfylke, Møre og Romsdal. I over 20 år har det vore planlagt eit nytt tinghus i Molde. Men planen vart skrinlagd på grunn av manglande budsjettmidlar. Det er sterkt behov for lokale med betre sikkerheit og høgare standard. Dette var ei stor valkampsak under valet i haust, då alle partia, inkludert Høgre og Framstegspartiet, gjekk på bana og lovde midlar. Det ser no ut til at dette ikkje vert noko av. Senterpartiet har fremja forslag om at midlane skal inn, og eg håpar på at eit fleirtal i denne salen vil stemme for dette i dag, slik at vi kan få på plass dette snarast mogleg.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [17:23:47]: Først til beredskapssenteret – jeg ber justisministeren om i det minste å lese det som står i forslag til vedtak fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV: «Evalueringen skal ikke forsinke fremdriften for beredskapssenteret.» Vi har ikke foreslått noen utsettelse. Vi har en like stor bevilgning til beredskapssenteret inne i vårt budsjett som det flertallet har.

Jeg vil be Venstres representanter merke seg det statsråden sier. Statsråden er tilsynelatende såre fornøyd med beredskapssenteret slik det nå foreligger. Dersom en skal få en gjennomgang av prosjektet, bl.a. ut fra den tvil som hans egen departementsråd har skapt, ja så må man sørge for å stemme for vårt forslag.

Så til kriminalomsorgen. Jeg registrerer at regjeringspartienes representanter ønsker å tviholde på en dyr og dårlig fangeavtale med Nederland. Det som skal til for å styrke kriminalomsorgen i Norge, er ikke den avtalen. Det er tvert imot å sørge for å få flere fengselsplasser i Norge, vedlikehold i Norge og flere ansatte i Norge. Som det er blitt referert til her tidligere: Vi har ledig kapasitet i Norge – samme type fengselsplasser som dem vi sender fanger til i Nederland. Og for et parti som Fremskrittspartiet, som vanligvis snakker om å hjelpe folk der de er, må det være et paradoks å opprettholde en avtale om å sende stadig nye fanger med fly til Nederland.

Det som er bekymringsfullt i kriminalomsorgen i Norge, er rapportene som kommer fra både tillitsvalgte og ansatte, om at man med de kuttene som gjøres i tilbudet i fengslene, risikerer at de innsatte i fengslene er minst like farlige når de kommer ut som da de ble satt inn. Folk som jeg har snakket med, som jobber i fengsel, sier at miljøet de jobber i, blir stadig hardere samtidig som de verktøyene de har for å gjøre noe med det, blir stadig færre. Det blir kuttet i tilbud som f.eks. Alternativ til vold og kuttet i tilbud for sinnemestring. Og tallene som blir lagt fram, burde være egnet til å bekymre – når antall innrapporterte hendelser knyttet til vold og trusler er doblet på to år, over tusen hendelser i fjor knyttet til vold og trusler mot både ansatte og innsatte. Vi må få en helt annen tilnærming i kriminalomsorgen enn den man har hatt de siste årene. Kuttene som har blitt foretatt, med budsjettet for neste år, beløper seg nå til nesten 200 mill. kr.

Steinar Ness (Sp) [17:26:50]: Det er ei stor og ansvarsfull oppgåve å skulle handheve lov og rett i eit samfunn. Difor er det viktig at alle innbyggjarane har tillit til politiet og rettsvesenet vårt. Ei slik tillit er avhengig av at bl.a. statsråden og leiinga i politiet er ærlege i møte med innbyggjarane om fylgjene av dei endringane ein gjennomfører politisk. Nærpolitireforma er ei sentraliseringsreform. Difi slo i sin evalueringsrapport fast at politiet hadde hatt innvendingar mot å kalle denne reforma for «nærpolitireforma», og det vart sagt at alle ser det er ei sentralisering som skjer. Denne sentraliseringa vil svekkje det førebyggjande arbeidet til politi- og lensmannsetaten i store delar av vårt spreiddbygde og langstrakte land.

Ein nøkkel til det vellukka førebyggjande arbeidet til politi- og lensmannsetaten har vore at dei tilsette har vore busette ute i bygdesamfunn og bygdesentra, dei har hatt god lokal kunnskap ved at dei har vore busette og har levd eit liv nær folk i både gode og vonde dagar, både i og utanfor arbeidstid.

Tidlegare justisminister har uttalt at sentralisering av tenestestad ikkje skulle føre til ei sentralisering av dei tilsette, at dei skulle flytte etter. I avtalen mellom Høgre, Framstegspartiet og Venstre, datert den 17. februar 2015, står det på side 7:

«Polititjenestemenn og -kvinner bor spredt, slik at flest mulig lokalsamfunn har politiansatte boende i sitt lokalmiljø. I ansettelsesprosessen legges det vekt på å oppnå bosetting på steder der det ikke allerede bor polititjenestemenn eller -kvinner.»

Dette høyrest jo bra ut, men problemet er at dei som skal tilsetje folk i politiet, ikkje har høyrt om dette. Orda er skrift i sand. Mitt spørsmål til justisministeren er: Kvifor vert ikkje dette følgt opp når det har vorte lova av den tidlegare justisministeren og det er felt ned i avtalen at ein skal sørgje for at polititilsette vert buande spreidd kringom og ikkje vert flytta etter når tenestestaden vert flytta?

Eg synest det er eit ryddig standpunkt å sentralisere politiet, som alt anna. Det er òg eit ryddig standpunkt å svekkje det førebyggjande arbeidet til politiet om ein meiner andre prioriteringar tilseier det. Men det er ikkje ryddig å gjere noko anna enn det ein seier.

Jan Bøhler (A) [17:30:19]: Jeg er glad for innlegget til representanten Gimse, hvor hun sa at vi har en av verdens beste politiutdanninger. Min mening er også at da må man være forsiktig med å rote med den utdanningen, for noe av grunnen til at vi har verdens beste politiutdanning, er jo måten den er organisert på, og beliggenheten. Politihøgskolen ligger i det området i landet hvor vi har den mest sammensatte kriminaliteten, hvor man har den bredeste erfaringen å bygge på for dem som går på den skolen, og hvor man har tilgang på forelesere fra de fremste og viktigste institusjonene, som PST, Politidirektoratet, Kripos, Oslo politidistrikt osv. Man får også en ekstra stor søkermasse til Politihøgskolen på grunn av beliggenheten i hovedstaden, hvor mange ønsker å utdanne seg. Der kan man også rekruttere flest med minoritetsbakgrunn, noe som er et uttalt mål for politiutdanningen.

På Politihøgskolen deltar politistudentene også i beredskapen i hovedstaden. De spiller altså en viktig rolle i objektsikringen, som regjeringen også er opptatt av når det gjelder å følge opp 22. juli-kommisjonens rapport.

Jeg er også glad for at representanten Gimse sa at det man skal, er å vurdere å flytte Politihøgskolen ut av Oslo, i motsetning til det som er uttalt i innstillingen av justiskomiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet. Det står på side 39 at de vil understreke at en ny, moderne PHS, politihøgskole, skal lokaliseres utenfor Oslo. Jeg var fornøyd med Gimses understrekning av at man skal vurdere det, og at det ikke stemmer, det som står i innstillingen.

Jeg var mindre fornøyd med statsrådens svar, for statsråden sa at det ikke er noe nytt at man forhåndskonkluderer før en utredning. Det var et overraskende svar etter at statsråden hadde sagt det motsatte til meg i spørretimen den 8. mars i år, der han advarte mot å forhåndskonkludere før denne utredningen om Politihøgskolen er gjennomført. Statsråden understreket at man skal bygge på faglighet og på kunnskap og må få fram den først. Da synes jeg det er en manglende logikk når man ikke er overrasket over at man forhåndskonkluderer før utredningen så å si er satt i gang.

Statsråden har bl.a. i skriftlig svar til meg også varslet at han vil gjennomgå politiutdanningen med sikte på å unngå å utdanne for mange politifolk i Norge i framtiden. Jeg vil si at med de utfordringene vi ser med nettkriminalitet, vold i nære relasjoner, arbeidslivslivskriminalitet, terrortrussel, overgrep mot barn, altså at politiet har fått mange nye og større oppgaver som har kommet til siden to polititjenestemenn per 1000 innbyggere ble fastslått i 2008, så er det all grunn til nå å gjennomføre en ny analyse av hvor stort behov vi vil ha for politifolk i framtiden, og bygge på det istedenfor å vurdere en nedtrapping av politiutdanningen.

Freddy André Øvstegård (SV) [17:33:40]: I Norge blir én av ti kvinner utsatt for voldtekt i løpet av livet sitt. Det er et tall som det ofte blir referert til, men forstår vi egentlig de menneskelige konsekvensene av det? Forstår vi egentlig størrelsen på det problemet? Dersom én av ti hadde stått uten jobb, tror jeg det hadde vært på forsiden av alle avisene hver dag fram til problemet var løst. Men den typen oppmerksomhet får dessverre ikke det at én av ti kvinner utsettes for noe av det verste som kan skje et menneske.

Problemet blir bare mer omfattende når vi inkluderer flere typer vold. Mellom 75 000 og 150 000 personer utsettes årlig for vold i nære relasjoner i Norge. Mange av dem er barn. Norske Kvinners Sanitetsforening, bl.a., omtaler vold og overgrep som et folkehelseproblem. Det er i den størrelsen dette problemet bør håndteres.

Det er viktig å forstå vold og overgrep som et spørsmål om strukturer i samfunnet, om å jevne ut maktforhold, om kjønn og likestilling, fordi det er kvinner som rammes hardest av vold i nære relasjoner – i tillegg til barn – og utøveren av vold er som oftest menn. Så lenge jenter i Norge ikke kan dra på fest uten å kjenne frykten i kroppen for at noe skal skje, er ikke likestillingen i Norge i mål. Så lenge kvinner blir kontrollert og utsatt for vold av sine kjærester eller samboere, er ikke likestillingen i Norge i mål.

SV har lenge etterlyst handling mot vold og overgrep. Det har vært en lang kamp, for før var mye av dette sett på som noe som foregikk innenfor husets fire vegger. Det har vært en lang kamp for å endre holdninger og det politiske landskapet. Nå foreligger det en opptrappingsplan, men SV deler kritikken fra organisasjonene som jobber med dette, og som er tydelige på at det er altfor lite. Derfor foreslår SV å bruke 700 mill. kr mer enn regjeringen på ulike tiltak mot vold og overgrep over forskjellige rammeområder i budsjettet, fordi vi ser at dette er et samfunnsproblem som krever massiv innsats på alle de relevante områdene, inkludert justis.

Det innebærer bl.a. en nasjonal kampanje mot voldtekt rettet mot unge, det innebærer 20 mill. kr mer til barnehusene, 75 mill. kr mer til overgrepsmottakene, 20 mill. kr mer til incest- og voldtektsentre og 15 mill. kr mer til krisesentrene. Det gjør vi fordi vi er et feministisk parti, som ser omfanget av dette problemet, og som tar konsekvensen av det i form av å prioritere penger. Vi har flyttet landskapet før. Vi har vært med på å få det opp på den politiske agendaen sammen med kvinnebevegelsen. Igjen skal vi flytte landskapet sammen, fram til vi gjør nok for å bekjempe vold og overgrep i dette landet og endelig kan krone oss – som vi ofte gjør – med tittelen «en likestillingsnasjon».

Guro Angell Gimse (H) [17:36:41]: Representanten Gjelsvik legger skylden på regjeringen for det han mener er en økning av voldstilfeller i fengsler. Vi tar voldstilfeller i fengsler på aller største alvor, vold i fengsel er og har alltid vært et problem. Så må vi finne ut av om det er sånn at volden faktisk har økt. Jeg tror at Gjelsviks kollegaer i Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet og SV, også har fått med seg at kriminalomsorgen de siste årene har fokusert mye på registrering av volden, noe de ikke har gjort før. Det er bra, men det betyr også at det kan ha vært store mørketall i forekomsten av vold tidligere. At økningen i registrerte voldstilfeller har flatet ut i 2016 og 2017, underbygger også denne antakelsen. Uansett om det har vært en økning eller ikke, så jobber Høyre og regjeringen for forebygging av vold i fengsel.

Jorodd Asphjell (A) [17:37:59]: Jeg er ikke så veldig lettrørt til vanlig, men jeg blir nesten litt rørt av å høre Høyre og Fremskrittspartiet snakke om disse store satsingene innenfor politi, domstoler og kriminalomsorg. Det er nesten som om de ikke har pålagt disse etatene i områdene store nedskjæringer, som betyr kutt både i kvantitet og ikke minst i kvalitet på de tjenestene de skal utføre på vegne av samfunnet – både innenfor politiet, innenfor domstolene og innenfor kriminalomsorgen.

At de da tør å stå her høye og mørke og framstille dette på en helt annen måte, er merkelig. Hvem som helst kan spørre seg – se på Retriever på Stortinget. Alle de tilbakemeldingene en daglig får på Retriever, sier noe om en helt annen virkelighet på disse tre områdene. En opplever krevende tider fordi regjeringen kutter, selv om de påstår at de satser. Dette handler ikke om å bekjempe kriminalitet, det er det motsatte.

Jeg har selv sittet fire år i justiskomiteen, og jeg må si at videreføringen av regjeringens kuttpolitikk bekymrer meg. Jeg registrerer at politiet, kriminalomsorgen og domstolene landet rundt er bekymret for denne situasjonen.

Avslutningsvis vil jeg komme inn på kriminalomsorgen. At Venstre nå går inn for å stoppe nedleggelsen av fengslet i Nederland, forundrer meg. Venstre skal gå i regjeringsforhandlinger med å ha en mer sosialliberalistisk retning i kriminalomsorgen. Er det dette som er den nye sosialliberalistiske retningen for Venstre? Da er det ikke rart at Venstre-ledere landet rundt melder seg ut av partiet og legger ned sine verv på grunn av bekymringer de har – ja, det viser faktisk at det på en måte er sant. I dag kunne Venstre sørget for en avvikling av soningen i Nederland, slik det ble sagt i fire år da jeg satt i komiteen sammen med partiets representanter.

Historien etter den rød-grønne regjeringen var en betydelig redusert soningskø, sammenlignet med da regjeringen Stoltenberg tok over. Vi hadde 2 566 i kø da vi overtok, og da vi avsluttet, var det 1 470. Vi økte kapasiteten med 750 plasser, hvorav 513 var fengselsplasser – fengselsplasser i Norge, i norske kommuner, norske fylker, utført av ansatte i Norge, som har et stort hjerte for dem som har sine liv der. I tillegg sørget vi for bedre innhold i soningen, bedre innhold når det gjaldt bolig, arbeid, utdanning og ikke minst rusmestring. Det gjorde at de som satt inne, kunne mestre sine liv etter soning. Det er det som er det viktigste, det handler om å forebygge kriminalitet og sørge for at de som har sitt liv der i dag, kan komme ut og møte sine naboer og sine familier på en god måte, og sørge for at de kan ha et liv uten kriminalitet i framtiden.

Abid Q. Raja (V) [17:41:16]: Jeg tegnet meg egentlig ikke for å svare sistnevnte taler. Der tror jeg bare jeg viser til innlegget jeg holdt tidligere om Norgerhaven. Det er dekkende for mitt syn, så jeg tenker ikke å gjenta det ytterligere.

Jeg har forstått at det har vært stemning her, rundt Taraldrud. Da tenker jeg det er greit å kommentere noe ytterligere om det. Det har vært en viktig sak i valgkampen, det har vært en viktig sak nå, og det kommer til å være en viktig sak også framover. Jeg tror en sak vi alle er enige om – jeg er litt usikker på om det gjelder alle, men i alle fall gjelder det storparten av stortingsrepresentantene – er at vi trenger et beredskapssenter. Jeg vil bare si at i de møtene jeg har hatt med lokalbefolkningen, har jeg – med mindre jeg har erindringstap – ikke møtt noen som har sagt at de ikke ønsker at Taraldrud beredskapssenter skal komme til Taraldrud. De jeg har møtt i Oppegård, sier at de stiller opp for landet, landet trenger beredskapssenter, men de ønsker at det skal være støyfritt, og de vil at plagene som kan komme som følge av senteret, skal minimeres og helst fjernes helt. Det har vært deres inngang til dette. Jeg skal ikke gå god for sitatene mine herfra, men det kan nok stemme at jeg har uttrykt meg i nærheten av det, og at jeg kanskje har uttrykt meg akkurat slik. Det har jeg også levert. Jeg har uttrykt det slik til lokalbefolkningen at jeg skal sørge for at regjeringen går i dialog med dem for å sørge for at det blir støydempende tiltak – fordi de ønsker dialog med regjeringen, og fordi de ønsker støydempende tiltak.

Det står altså her at vi er blitt enige om at regjeringen skal

«i forbindelse med byggingen av nytt beredskapssenter på Taraldrud sørge for at beboere og naboer involveres i arbeidet med tilstrekkelige støydempende tiltak».

Jeg føler at jeg har levert.

I motsetning til dette løfter opposisjonen opp sitt forslag. Bare hør på dette:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern evaluering av den videre fremdriften for bygging av politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud, med sikte på å forbedre prosjektet så det gir styrket nasjonal beredskap, bedre treningsmuligheter for politiet og mindre plager for lokalsamfunnet. Evalueringen skal ikke forsinke fremdriften for beredskapssenteret.»

Forklar meg dette, president: Man skal altså ha en ekstern evaluering, men den skal ikke forsinke framdriften. Dette skal gi mindre plager, det skal gi styrket nasjonal beredskap og bedre treningsmuligheter for politiet, men det skal ikke forsinke framdriften. De mener altså at forslaget deres, som er nesten umulig å skjønne hva egentlig betyr, er bedre, mens jeg vil fastholde den teksten jeg leste, og som vi står for: Vi skal sørge for at beboere og naboer involveres, og det skal jobbes med tilstrekkelig støydempende tiltak. Det er egentlig helt ut gjennomslag for den appellen jeg holdt for velgerne og beboerne i Oppegård.

Kari Henriksen (A) [17:44:39]: Jeg vil starte med å si at i dag har jeg oppriktig vondt av tidligere justisminister Odd Einar Dørum. Han var med på å sette en standard for kriminalomsorgen som var bra. Han var en foregangsmann for å gjøre kriminalomsorgen til et mer humant sted å være. Jeg forsto at Dørum var imot å gå inn i regjeringa. Det skjønner jeg. Jeg kan tenke at kanskje noe av hans frykt var at justispolitikken ville bli noe av det første som ble kastet på båten, og det ser vi resultatet av i dag.

Så vil jeg si at Høyre prøver i denne debatten å snakke om Arbeiderpartiet som om Arbeiderpartiet ikke har hatt noen alternativer i kriminalomsorgen. Det er en kjent strategi å angripe der en selv er svakest: Er det noe denne debatten har vist, er det at det eneste Høyre er opptatt av når det gjelder kriminalomsorg, er tall, celler og hvordan en skal få antallet ned – ikke et ord om innhold, så langt jeg har hørt.

Vi ser en alvorlig økning i antall volds- og trusselhendelser. Vi ser at vi investerer milliarder av kroner i arbeidsplasser i utlandet i en periode da vi har hatt stor arbeidsledighet i Norge. Og jeg må få lov til å si at jeg håper representanten Frølich er mer etterrettelig i sitt yrke enn som stortingsrepresentant. Han står på denne talerstolen og sier at Arbeiderpartiet er uten alternativer når det gjelder kriminalomsorg. Det er direkte feil. Arbeiderpartiet har hatt alternativer i alle sine budsjetter. Vi har foreslått å bygge fengsler i Norge, vi foreslo å starte fra dag én. I tillegg har både Høyres representant Frølich, justisministeren og regjeringa hatt alternativer. Skien fengsel og Halden fengsel kunne bygges ut noenlunde tilsvarende det antall fengselsplasser som de har valgt å leie i Nederland. Så den fortellingen regjeringspartiene her prøver å formidle, er helt uriktig.

Skattekuttene skal som kjent finansieres, og vi ser at i kriminalomsorgen har 112,8 mill. kr blitt kuttet fra 2014 til 2017, og 35 mill. kr i årets budsjett. Det Høyre ikke snakker om, er kritikken fra ansattorganisasjonene – nå skal jeg prøve å lese uten komma, som Venstre gjør – Kriminalomsorgsdirektoratet (presidenten avbryter) og flere, som altså kritiserer regjeringa.

Geir Inge Lien (Sp) [17:47:56]: Det vert brukt 300 mill. kr i året på kjøp av fengselsplassar i Nederland. Vi i Senterpartiet vil heller bruke dei midlane til å byggje fengselsplassar her i Noreg. Vi har mange eksempel på det, og eg vil nemne eitt:

Sunnmøre skil seg ut med å ha færrast fengselsplassar per innbyggjar. Senterpartiet har hatt midlar inne til soningssenter på Sunnmøre i dei alternative budsjetta sine i fleire år no. Eit nytt soningssenter på Sunnmøre ville vel gje langt fleire fengselsplassar enn det det gamle Ålesund fengsel frå 1800-talet kan gje. Det er gått ut på dato. Det er bl.a. behov for varetektsplassar. I dag må ein føre fangetransporten til Bergen – store, unødvendige kostnader som kunne vore unngått om senteret vart bygt.

Eg er skuffa over Venstre no. Eg er òg skuffa over at regjeringa heller ikkje i år har lagt inn midlar til dette, og oppmodar (presidenten klubbar) dei til å få det på plass (presidenten avbryt) og ikkje bruke pengane på plassar i Nederland.

Peter Frølich (H) [17:49:12]: Jeg hørte det ble nevnt fra representanten Henriksen noe om etterrettelighet osv. Representanten kan jo starte med å sitere meg riktig. Jeg har aldri påstått at Arbeiderpartiet ikke har hatt alternativer. Det er bare det at alternativene til Arbeiderpartiet når det gjelder å skaffe flere soningsplasser, har vært de tradisjonelle, de velprøvde, de som aldri har gitt resultater, de som aldri fikset soningskøene. Det var bygging litt her og litt der.

Da denne regjeringen overtok, gikk man umiddelbart inn for dublering, mer elektronisk soning – fotlenkesoning – og man inngikk en avtale med Nederland. Det er tiltak som monner, i motsetning til de tradisjonelle tiltakene. Det var det jeg mente.

Maria-Karine Aasen-Svensrud (A) [17:50:08]: Jeg tegnet meg til en kort merknad angående vold og trusler i fengsler.

Jeg tror at noen av Høyres representanter burde snakke mer med NFF – ikke fotballfolkene, men Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund-folkene. Når de ansatte forklarer at det er en økning i vold og trusler, må det tas på aller høyeste alvor. Jeg synes det er bekymringsfullt at regjeringspartiene ser ut til å gjemme de ansattes bekymringer bak en mulighet for at dette kun skyldes en mer effektiv rapportering. Jeg håper ikke at dette gjenspeiler en lettbeint holdning fra regjeringspartienes side hva angår de ansattes tilbakemelding og bekymring for og på egen arbeidsplass.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [17:51:06]: Representant etter representant fra Høyre og Fremskrittspartiet skryter av satsingen på politiet, og da må jeg nesten ta ordet. Gjørv-kommisjonen konkluderte nemlig ikke med at politidistriktene var for små, men at de ikke samsnakket nok. Likevel var regjeringens svar en strukturreform. Og neste høst venter vi oss enda en strukturreform innen kriminalomsorgen. Nå er det på tide å sette folk og sikkerhet foran byråkrater og strukturer.

Flere steder er de ansatte i politiet bekymret for hvordan beredskapen i deres region blir med knappe ressurser. Regjeringen legger antall folk til grunn og glemmer geografien. Betyr ikke sikkerheten til alle landets innbyggere noe uansett hvor man bor?

Når politibetjenter må rykke ut på grunn av tilfeller av f.eks. vold i hjemmet, blir de satt i en forferdelig situasjon. I grisgrendte strøk må de spørre seg om situasjonen er ille nok, om lovbruddet er alvorlig nok til at de skal bruke flere timer på å kjøre vedkommende i arresten, eller om de skal la være. I sentrale strøk må de vurdere om de har kapasitet til å etterforske akkurat denne saken, eller kanskje henlegge den på grunn av en annen sak som har høyere prioritet. Politibiler kan godt være på hjul, men ikke arresten. Og kapasitet må det være nok av for å etterforske og løse de sakene politiet har på bordet. Da trenger de mindre sentrale distriktene midler til å bemanne de tjenestene og lokalene de trenger, og de mer sentrale midler til å følge opp alle lovbruddene de har å etterforske. Antall henleggelser i Oslo politidistrikt er alvorlig.

Regjeringens «store» satsing på politiet gir ikke økt beredskap og sikkerhet når de fleste ansettelsene er i Politidirektoratet, det økte antallet stillinger ikke kan bli fylt fordi det ikke er midler til å lønne dem neste år og pengene går til effektiviseringstiltak på bekostning av frie midler, når de økte bevilgningene går opp i røyk fordi utgiftene til pensjoner, som før lå i en annen budsjettpost, nå skal tas av politiets drift, eller når dyrepolitiet ikke har saker å oppklare fordi Mattilsynets budsjett gjør at det ikke er rom for å føre tilsyn.

Skal vi ha en reell satsing på politiet, må rett og slett Senterpartiet ta styring: mindre rapporteringskrav og detaljstyring, mer midler til forebyggende og kriminalitetsbekjempende tiltak i hele Norge.

Siv Henriette Jacobsen (A) [17:53:48]: Det er fristende å si at hovmod står for fall. I alle fall er det helt sikkert at Justisdepartementet har vært og er frustrert over den motstanden som de kontinuerlig får mot sitt konsept på Taraldrud. Men den motstanden vil de fremdeles få, all den tid de holder fast ved et konsept som ikke er forenlig med at senteret ligger rett ved et boligområde. Hadde man vært villig til å endre noe på konseptet, slik at det var forenlig med at det ligger ved et boligområde, ville alle sagt: Ja, bygg dette, kom i gang, vi trenger det, det må skje nå! Men man har valgt et konsept som gjør at det blir plagsomt for lokalbefolkningen, og det vil være frustrasjon hos dem så lenge konseptet fortsetter.

Nå er det sånn at navnet «beredskapssenter» er noe misvisende. Det er jo ikke slik at det sitter noen der i beredskap, som det gjør på en brannstasjon. En tredjedel av spesialstyrkenes mannskap er alltid ute i framskutt beredskap med Oslo-politiet, en tredjedel har fri, og en tredjedel er og trener på Taraldrud. Da bør man se på muligheten for f.eks. å bygge inn skytefeltet. Jeg har selv vært og besøkt beredskapssenteret til politiet i London. Der har de ingen utendørs skytebane, og enda ligger beredskapssenteret midt i et industriområde.

Jeg tror at skal man få dette til, som lokalbefolkningen også ønsker, og som et samlet politisk miljø faktisk ønsker, må man være villig til å se noe på konseptet for å få det til å fungere. Det er veldig viktig å understreke at når vi vil se på dette, ber vi også om at det ikke må utsettes. Men slik som det er nå, er det ikke forenlig med at det bor folk i nærheten. Da er det fristende å spørre hva Abid Raja tror at han vil få ut av dialogen med Justisdepartementet og lokalbefolkningen som ikke allerede er tatt opp mange, mange, mange ganger.

Abid Q. Raja (V) [17:56:18]: Representanten Kari Henriksen tar feil i alle sine påstander om Venstre. Jeg tenkte først å gi en saksopplysning: Hun er åpenbart i den tro at vi har tatt et standpunkt om å gå i regjering. Det har vi ikke gjort. Vi har tatt et standpunkt om å forhandle om eventuelt å gå i regjering.

Så vil jeg også forsikre representanten Kari Henriksen om at Dørum er svært godt fornøyd med politireformen og Venstres nåværende justispolitikk, så hun behøver ikke å kaste noe på båten på Venstres regning.

Hva gjelder Taraldrud: Snakk om å overselge forslaget! Det er altså en evaluering av framdriften – som skal gi mindre plager – og som heller ikke skal forsinke framdriften. Vi nærmer oss jul, så det er kan hende det som styrker troen på julenissen.

Jan Bøhler (A) [17:57:26]: Jeg vil komme med en kort merknad til et verbalforslag som flertallet i komiteen fremmer i dag, om at Stortinget ber regjeringen innlede forhandlinger med Frontex om forlengelse av det norske bidraget til middelhavsoperasjonen Triton. Det er altså skipet «Olympic Commander» som bidrar i Middelhavet nå.

Det er viktig, ikke bare fordi det er snakk om å redde menneskeliv, men også fordi man har rettet oppmerksomheten mer og mer mot å stoppe menneskesmuglere, hvor man samarbeider med Italia og på ni måneder i år har stoppet 247 menneskesmuglere.

Det er et bidrag som Frontex er opptatt av. Representanten Skei Grande tok opp her i Stortinget i en muntlig spørretime at det ikke var kommet noen henvendelse fra Frontex om forlengelse av bidraget. Men i et brev av 20. november i år ber Klaus Rösler, operasjonsdirektør i Frontex, om en forlengelse av det norske bidraget.

Forslaget om å gjenoppta forhandlinger vil heller ikke føre til budsjettkonsekvenser, på den måten at dette kan løses på forskjellige måter innenfor Frontex’ rammer (presidenten klubber). Så jeg vil oppfordre særlig Venstre og Kristelig Folkeparti til å …

Nils Kristen Sandtrøen (A) [17:58:50]: Synlig og tilgjengelig, lokal forankring og tett kontakt med nærmiljøene – det er enigheten på Stortinget om utviklingen i politiet framover. Spør man folk i Hedmark og Oppland, tror jeg det er veldig få som kunne gjettet på at det er disse målene det norske demokratiet har vedtatt skal være førende. Tvert imot er det mange som er sterkt bekymret og fortvilet fordi de nå opplever mindre politifolk der de bor. Vi skulle ha mer politifolk der folk bor.

I Engerdal, nærmere bestemt på Drevsjø, har man opprettet en egen innbyggervakt fordi politiet ikke er til stede. I samme område i sommer var det kriminalitet, og det tok så lang tid før politiet kom, at folk ble helt fortvilet. I Trysil og på Hafjell – viktige skidestinasjoner i Norge – øker befolkningstallet betydelig i deler av vintersesongen. Der sliter politiet fordi det ikke er politifolk til stede.

Arbeiderpartiet ønsker å følge opp det som er vedtatt i Stortinget. Derfor bevilger vi 200 mill. kr ekstra til mer politi ute. Det utgjør en forskjell. Som konstituert lensmann i Trysil sa til Østlendingen 21. november: Vi håper virkelig at dette budsjettforslaget blir vedtatt. Alle ressurser kommer godt med.

I Norge har vi en felles verdimessig holdning om at vi skal ha trygghet og velferd i hele landet. Oppfølgingen av politireformen har vært så svak at den bryter med det vi oppfatter som en viktig del av hvordan vi innretter samfunnet vårt: trygghet i hele landet. Derfor har Høyre og Fremskrittspartiet nå et stort ansvar i regjering for de neste årene faktisk å følge opp det som man har vært med på å vedta i Stortinget: synlig og tilgjengelig, lokal forankring og tett kontakt med nærmiljøene. Det har vi sett lite av så langt. Vi forventer mer i tiden framover.

Lene Vågslid (A) [18:01:31]: Debatten nærmar seg slutten. Det er dessverre slik, uansett korleis ein vrir og vrengjer på det, at ein må kutte i domstolane i 2018, i kriminalomsorga blir det trongare tider, i politidistrikta blir det eit mindre handlingsrom. Posisjonen kan gjenta det motsette så mykje dei berre vil. Det er berre å gå og sjå i innstillinga, sjå på tala. Situasjonen vil ikkje bli betre. Når det gjeld ABE-kutt og effektivisering, skal det ikkje ramme fyrstelinja, har det blitt sagt, men me veit at det gjer det. Skal me seie til folk i kriminalomsorga og i politiet at dei skal springe kjappare? Me veit dessverre at resultatet kjem til å vise at det blir krevjande både å gjennomføre politireforma og få auka kvaliteten innanfor kriminalomsorga.

Høgres justispolitiske talsperson, Peter Frølich, lenar seg ofte på prosent, men bak prosentane er det folk, og politidistrikta, domstolane og kriminalomsorga er på ingen måte budsjettvinnarar i 2018.

Emilie Enger Mehl (Sp) [18:02:46]: Jeg vil takke for en god debatt, men jeg synes det er litt skremmende at regjeringspartiene og forlikspartnerne får det til å høres ut som om soningskø er det eneste som avgjør om man har en god eller dårlig situasjon i norsk kriminalomsorg.

Jeg vil ta et eksempel fra NRK Ytring, som illustrerer litt hvordan virkelighetsforståelsen er forskjellig.

Kristine Petersen er fengselsbetjent i Bergen fengsel. Hun skrev på Ytring: «Vi fengselsbetjenter har ikke lenger tid til å gjøre jobben vår.»

Justisministeren skrev samtidig på Ytring at leie av fengselsplasser har bidratt til at det er mulig å gjøre et godt rehabiliteringsarbeid i norske fengsler.

Her har altså justisministeren og en fengselsbetjent i Bergen fengsel helt forskjellig virkelighetsoppfatning.

Representanten Angell Gimse sa at det er få eller ingen dubleringer. Ingen er i hvert fall ikke riktig. I Bergen fengsel er det 14 dubleringer. Det er ikke bemanning som tilsvarer at det er 28 fanger på 14 celler, det er fortsatt bemanning som om det skulle vært 14 fanger på 14 celler.

Så vi har en jobb å gjøre, og jeg skulle ønske at regjeringspartiene anerkjente det.

Statsråd Per-Willy Amundsen [18:04:00]: Det er ikke riktig, som enkelte fremhever og prøver å gi inntrykk av, at det for regjeringspartiene kun handler om tall og soningskø og telling av mennesker som står i kø. Det var gode grunner for at vi måtte få på plass Norgerhaven. Det handlet om offer som møtte sine overgripere før disse kom inn til soning – mens de ventet på å komme inn til soning. Norge fikk kritikk fra FNs torturkomité for at man hadde folk for lenge på glattcelle, fordi vi ikke hadde tilstrekkelig med plasser til å plassere folk i fengsel. Det var en situasjon som det var helt nødvendig å rydde opp i. Det gjorde denne regjeringen. Da er det forbløffende at man skal høste kritikk for at vi i en midlertidig periode – mens vi får på plass det vi trenger av tilstrekkelig kapasitet i landet, for det skal vi få – løser et samfunnsproblem. Det forteller vel kanskje om en opposisjon som ikke har så veldig mye å kritisere. Det ser jeg går igjen i denne debatten, at visjonene fra de rød-grønne partiene ser ut til å utebli fullstendig. Man snakker kun om budsjettall, om mer penger til både det ene og det andre formålet, som man faktisk kan overgå når man driver med alternativ budsjettering og ikke må ta ansvar for det. Men det er altså en sammenheng i denne politikken, og denne regjeringen leverer i høyeste grad på beredskapsfeltet og i hele straffesakskjeden.

Så er det litt underlig når man fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiets side prøver å gi inntrykk av at forslaget om ekstern evaluering av Politiets nasjonale beredskapssenter ikke vil føre til utsettelse. Selvfølgelig vil det føre til utsettelse – kanskje to år. Vi kan ikke gjennomføre en ekstern evaluering uten at vi må sette prosjektet på vent. Ellers har det ikke så mye for seg, skulle jeg mene. Så da må de partiene som mener dette, ta ansvar for at man vil utsette byggingen av Politiets nasjonale beredskapssenter i kanskje to år, og dermed svekke norsk terrorberedskap.

Jeg synes det er underlig, og jeg stiller spørsmål ved om man tar inn over seg de konsekvensene man er villig til å skape for å opptre populistisk.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [18:07:19]: Først til representanten Raja og hans fikenblad – tilstrekkelig støydempende tiltak som man har fått regjeringen med på. Hvis det forslaget knyttet til beredskapssenteret skulle ha noen realitet i seg, måtte man i det minste være med på at det da skulle innebære ytterligere støydempende tiltak. Men et sånt forslag ble nettopp fremmet og votert over forrige mandag. Det stemte Senterpartiet for. Venstre stemte mot det.

Så til justisministeren, som sier at forslaget om en ekstern evaluering vil innebære to års utsettelse. Nei, i forslaget ligger det at dette skal skje parallelt med den videre prosessen. Men det er også viktig å få med den usikkerhet knyttet til prosjektet og prioriteringer i prosjektet som hans egen departementsråd har bidratt til gjennom å si at det ikke har blitt foretatt kost-nytte-analyse, og at det kanskje er andre tiltak på beredskapsområdet som bør prioriteres først.