Meld feil

Stortinget - Møte mandag den 11. desember 2017

Dato: 11.12.2017
President: Olemic Thommessen

Vis hele publikasjonen på en side

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er

forslagene nr. 1–4, fra Geir Pollestad på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 5, fra Geir Pollestad på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslag nr. 6, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet
forslag nr. 7, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 8–10, fra Per Espen Stoknes på vegne av Miljøpartiet De Grønne
Innstillingen C I er under debatten endret, og ordene «i landbruket» er tilføyd.
Det voteres over forslagene nr. 8–10, fra Miljøpartiet De Grønne.
Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere grønne vekst-indikatorer i tråd med OECDs standarder, og fremlegge oppdaterte måltall per hovedsektor i norsk økonomi som del av statsbudsjettet.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen anvende grønne vekstindikatorer for norsk økonomi med tilhørende måltall som skal være førende for utforming av energi- og næringspolitikken og styrende for det offentliges egen virksomhet. Måltallet for årlig forbedret karbonproduktivitet i norsk økonomi skal som minimum være over det gjennomsnitt som New Climate Economy Report anbefaler, det vil si minst 5 pst. per år.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringa vurdere å fremme forslag om lovendring, eller andre tiltak som kan sikre rimelig naturskadeerstatning for skader som oppstår som følge av bølger ved ekstremvær.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 98 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.50.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg, som skal vurdere konsekvensene ved innføring og bruk av nye genteknologimetoder. Utvalget må være bredt sammensatt, slik at flest mulig perspektiver blir belyst, eksisterende kunnskap drøftet og behov for ny kunnskap kartlagt.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 86 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.50.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse det pågående arronderingssalget av Statskog.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 70 stemmer mot og 36 stemmer for forslaget fra Arbeiderpartiet.

(Voteringsutskrift kl. 20.51.17)

Kari Henriksen (A) (fra salen): Tallet tyder på at vi er for mange i salen. Det skal være 102, men dette ble 106. Jeg må be om at vi tar voteringen en gang til.

Presidenten: Da tar vi voteringen på nytt.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 68 stemmer mot og 37 stemmer for forslaget fra Arbeiderpartiet.

(Voteringsutskrift kl. 20.52.09)

Presidenten: Kan det være noen hos SV som faktisk støtter dette forslaget og har stemt for?

Solfrid Lerbrekk (SV) (fra salen): Ja, me stemmer for, men det er framleis for mange i salen.

Presidenten: Da må innpiskerne telle antall representanter i salen.

– Nå skal antallet i salen stemme, og Stortinget kan fortsette voteringene. Vi voterer over det siste forslaget en gang til.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 65 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.56.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at offentlige instanser tar et særlig ansvar for å stille krav til effektivitet på områder med brukerbetaling, og at effekten av elektronisk rapportering kommer brukerne til gode i form av lavere gebyrer.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 59 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.57.12)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke utvide fartsområdet for utenriksferger i Norsk Internasjonalt Skipsregister.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig gjennomgang av det næringspolitiske virkemiddelapparatet for å sikre sømløse virkemidler langs hele innovasjonskjeden.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at skognæringen samlet sett ikke får mindre støtte fra programmet for bioøkonomi enn den fikk da Trebasert innovasjonsprogram fortsatt eksisterte ved utgangen av 2016.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan opplysningskontorene i større grad kan bidra til informasjon om blant annet miljø, klima og helse.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 20.57.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 9

(Næring)

På statsbudsjettet for 2018 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
900		Nærings- og fiskeridepartementet
	1	Driftsutgifter		429 933 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		52 475 000
	22	Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg, kan overføres		58 000 000
	23	Digital Norway/Toppindustrisenteret AS		2 000 000
	30	Miljøtiltak Søve, kan overføres		20 600 000
	31	Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres		141 000 000
	60	Overføring til fylkeskommunene for tilskudd til regional næringsutvikling		15 000 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner		37 400 000
	71	Miljøtiltak Raufoss		6 200 000
	72	Tilskudd til beredskapsordninger		3 700 000
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap		29 100 000
	74	Tilskudd til Visit Svalbard AS		2 250 000
	75	Tilskudd til særskilte prosjekter, kan over-føres		8 800 000
	76	Tilskudd til Standard Norge		32 700 000
	77	Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres		12 250 000
	78	Tilskudd til Akvariet i Bergen		4 300 000
	81	Tilskudd til nasjonalt program for leverandør-utvikling		10 000 000
902		Justervesenet
	1	Driftsutgifter		123 185 000
	21	Spesielle driftsutgifter		349 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		8 700 000
903		Norsk akkreditering
	1	Driftsutgifter		53 038 000
904		Brønnøysundregistrene
	1	Driftsutgifter		320 560 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		20 779 000
	22	Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres		274 418 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		212 100 000
905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Driftsutgifter		171 508 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		73 565 000
906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Driftsutgifter		48 623 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres		7 000 000
	31	Miljøtiltak Løkken, kan overføres		36 700 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning		2 030 000 000
910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Driftsutgifter		386 240 000
911		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter		107 984 000
912		Klagenemndssekretariatet
	1	Driftsutgifter		18 195 000
	22	Konkurranseklagenemnda		2 400 000
915		Regelrådet
	1	Driftsutgifter		10 778 000
922		Romvirksomhet
	50	Norsk Romsenter		68 645 000
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)		217 310 000
	71	Internasjonal romvirksomhet		426 770 000
	72	Nasjonale følgemidler, kan overføres		20 400 000
	73	EUs romprogrammer		355 100 000
	74	Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres		41 400 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd		29 520 000
930		Design og arkitektur Norge
	70	Tilskudd		70 100 000
935		Patentstyret
	1	Driftsutgifter		252 466 000
936		Klagenemnda for industrielle rettigheter
	1	Driftsutgifter		7 815 000
940		Internasjonaliseringstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		10 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport		81 000 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	21	Spesielle driftsutgifter		23 053 000
	51	Tapsavsetning, egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS		43 000 000
	52	Risikokapital, nytt investeringsselskap (Fornybar AS)		70 000 000
1473		Kings Bay AS
	70	Tilskudd		21 642 000
2421		Innovasjon Norge
	50	Innovasjon – prosjekter, fond		514 000 000
	51	Tapsavsetning, såkornfond og -koinvesteringsfond		37 200 000
	53	Risikoavlastning, såkornfond og -koinvesteringsfond		18 800 000
	70	Basiskostnader		167 767 000
	71	Innovative næringsmiljøer, kan overføres		126 600 000
	72	Innovasjonskontrakter, kan overføres		328 700 000
	74	Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres		535 000 000
	76	Miljøteknologi, kan overføres		565 500 000
	77	Tilskudd til pre-såkornfond		50 000 000
	78	Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond		3 400 000
2426		Siva SF
	70	Tilskudd		88 821 000
	71	Tilskudd til testfasiliteter		125 000 000
2429		Eksportkreditt Norge AS
	70	Tilskudd		112 435 000
	71	Viderefakturerte utgifter		200 000
2460		Garantiinstituttet for eksportkreditt
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-188 000 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	188 000 000	0
	71	Tilskudd til garantiordningen for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge		10 000 000
		Totale utgifter				9 193 474 000
Inntekter
3900		Nærings- og fiskeridepartementet
	1	Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter			157 000
	2	Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter			100 000
	86	Tvangsmulkt			10 000
3902		Justervesenet
	1	Gebyrinntekter			38 924 000
	3	Inntekter fra salg av tjenester			16 667 000
	4	Oppdragsinntekter			349 000
3903		Norsk akkreditering
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter			48 010 000
3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter			483 053 000
	2	Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter			31 039 000
	3	Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen			85 632 000
3905		Norges geologiske undersøkelse
	3	Oppdragsinntekter og andre inntekter			77 747 000
3906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Leie av bergrettigheter og eiendommer			100 000
	2	Behandlingsgebyrer			763 000
3910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR			182 729 000
	2	Maritime personellsertifikater			13 972 000
	3	Diverse inntekter			400 000
	4	Gebyrer for skip i NIS			51 911 000
	86	Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt			4 800 000
3911		Konkurransetilsynet
	3	Refusjoner og andre inntekter			200 000
	86	Lovbruddsgebyr			100 000
3912		Klagenemndssekretariatet
	1	Klagegebyr			1 098 000
	2	Refusjoner og andre inntekter			200 000
	87	Overtredelsesgebyr			100 000
3935		Patentstyret
	1	Inntekter av informasjonstjenester			5 290 000
	2	Inntekter knyttet til NPI			4 492 000
	3	Gebyrer immaterielle rettigheter			81 856 000
3936		Klagenemnda for industrielle rettigheter
	1	Gebyrer			699 000
3961		Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
	70	Garantiprovisjon, Statkraft SF			2 100 000
	71	Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA			2 700 000
5325		Innovasjon Norge
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning			20 000 000
	70	Låneprovisjoner			60 000 000
5326		Siva SF
	70	Låne- og garantiprovisjoner			7 000 000
5329		Eksportkreditt Norge AS
	70	Gebyrer m.m.			20 000 000
5460		Garantiinstituttet for eksportkreditt
	71	Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning			10 900 000
	72	Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland			8 000 000
5613		Renter fra Siva SF
	80	Renter			14 900 000
5629		Renter fra eksportkredittordningen
	80	Renter			1 800 000 000
		Totale inntekter				3 075 998 000

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.58.10

Videre var innstilt:

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1	kap. 3900 post 1
kap. 900 post 21	kap. 3900 post 2
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 21	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22	kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21	kap. 3905 post 3
kap. 910 post 1	kap. 3910 post 3
kap. 912 post 1	kap. 3912 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.
2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.
3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene i 2019 under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2019 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

Fullmakt til å utgifts- og inntektsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan utgifts-/inntektsføre ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, innenfor gitt garantiramme på 225 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
2421		Innovasjon Norge
	72	Innovasjonskontrakter	400 mill. kroner
	76	Miljøteknologi	550 mill. kroner

2. gi tilsagn om tilskudd på 157,75 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 198,75 mill. euro.

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.
2. foreta bestillinger ut over gitt bevilgning under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi:

1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 80 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 201 mill. kroner.
2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.
3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.
4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.
5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.
6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

VIII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for nye og gamle avtaler begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 80 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 900 mill. kroner.
2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.
3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportkredittordningens formål uten en øvre ramme.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til -miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.
2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 500 mill. kroner til gjennomføring av miljøtiltak i Svea og Lunckefjell.

XII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til -investeringer

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi nytt investeringsselskap (Fornybar AS) fullmakt til å forplikte investeringer for inntil 200 mill. kroner ut over gitt bevilgning.

XIII

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XIV

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.
2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller delvis.
3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.
4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.
5. redusere eierskapet i SAS AB helt eller delvis.
6. redusere eierskapet i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS helt eller delvis.
7. redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot 34 prosent.

XVI

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan avhende eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 (Ny) post 30.

XVII

Opprettelse av holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å:

1. etablere et holdingselskap for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under GIEKs Alminnelig garantiordning. Selskapet oppkapitaliseres med midler fra Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskapet eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.
2. plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.
3. overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.
4. overføre inntekter fra salg av aksjer i holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.
5. avvikle holdingselskapet, samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

Presidenten: Det voteres over A II–XIV samt XVI og XVII.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over A XV punkt 5.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.58.53)

Presidenten: Det voteres over resten av A XV.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.59.23)

Videre var innstilt:

Rammeområde 10

(Fiskeri)

På statsbudsjettet for 2018 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	401 411 000
	21	Spesielle driftsutgifter	10 679 000
	22	Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres	67 664 000
919		Diverse fiskeriformål
	71	Tilskudd til velferdsstasjon for fiskere	2 200 000
	74	Erstatninger, kan overføres	1 900 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres	29 300 000
	76	Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres	22 056 000
	79	Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres	840 000
		Totale utgifter		536 050 000
Inntekter
3917		Fiskeridirektoratet
	1	Refusjoner og diverse inntekter	100 000
	5	Saksbehandlingsgebyr	17 765 000
	22	Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling	4 491 000
	86	Forvaltningssanksjoner	1 000 000
		Totale inntekter		23 356 000

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.59.51)

Videre var innstilt:

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 917 post 1	kap. 3917 post 1
kap. 917 post 21	kap. 3917 post 22

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

Rammeområde 11

(Landbruk)

På statsbudsjettet for 2018 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	162 954 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 552 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære -forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 720 000
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	291 000
1112		Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
	50	Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, -Veterinærinstituttet	97 061 000
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 323 239 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	13 465 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	4 200 000
1136		Kunnskapsutvikling m.m.
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap, Norsk -institutt for bioøkonomi	235 465 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Tilskudd	32 500 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner og prosesser, kan overføres	1 268 000
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)	7 068 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan -overføres	26 096 000
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	221 915 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 312 000
	50	Arealressurskart	7 643 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	146 373 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	819 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	4 460 000
	72	Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning	452 000
	73	Tilskudd til erstatninger mv. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning	55 610 000
	74	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000
	80	Radioaktivitetstiltak, kan overføres	500 000
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning	156 000 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 523 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	92 300 000
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres	48 899 000
	75	Tilskudd til investeringsstøtte for landbruket	75 000 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	17 500 000
	50	Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond	1 123 553 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	317 809 000
	71	Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning	43 000 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	3 483 204 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	8 361 247 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	256 880 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 504 800 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	32 800 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	6 500 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	76 700 000
	79	Velferdsordninger, kan overføres	2 600 000
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	70	Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver	14 265 000
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	10 192 000
		Totale utgifter		17 975 735 000
Inntekter
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.	120 000
	30	Husleie	926 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	195 787 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner m.m.	5 788 000
4136		Kunnskapsutvikling m.m.
	30	Husleie, Norsk institutt for bioøkonomi	20 643 000
4142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsinntekter, refusjoner m.m.	42 196 000
		Totale inntekter		265 460 000

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.00.29)

Videre var innstilt:

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger	59,3 mill. kroner
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	95,0 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 25 mill. kroner.

Avtale om kjøp

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2018 kan inngå avtale om kjøp av Giesesalt for en periode på inntil 6 år.

Presidenten: Det voteres over C II, III, IV og VI.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over C V.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.01.05)

Videre var innstilt:

Rammeuavhengige vedtak

Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.

Stortinget ber om at endringer i virkemidlene for markedsbalansering som ikke er i tråd med Omsetningsrådets anbefalinger, legges frem for Stortinget.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.01.31)

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak

om endringar i statsbudsjettet 2017 under Landbruks- og matdepartementet m.m.

I statsbudsjettet for 2017 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Føremål	Kroner
		Utgifter
1115		Mattilsynet
	1	Drifsutgifter, blir auka med	8 500 000
		frå kr 1 356 484 000 til kr 1 364 984 000
	71	Tilskott til erstatningar, overslagsløyving, blir auka med	2 000 000
		frå kr 4 200 000 til kr 6 200 000
1142		Landbruksdirektoratet
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overførast, blir auka med	500 000
		frå kr 2 300 000 til kr 2 800 000
	72	Erstatningar ved ekspropriasjon og leige av rett til reinbeite, overslagsløyving, blir auka med	165 000
		frå kr 302 000 til kr 467 000
	73	Tilskott til erstatningar mv. etter offentlege pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsløyving, blir auka med	20 000 000
		frå kr 55 610 000 til kr 75 610 000
	80	Radioaktivitetstiltak, kan overførast, blir redusert med	500 000
		frå kr 500 000 til kr 0
1148		Naturskade – erstatningar
	71	Naturskade, erstatningar, overslagsløyving, blir redusert med	44 000 000
		frå kr 169 000 000 til kr 125 000 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket
	71	Tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overførast, blir redusert med	26 100 000
		frå kr 107 070 000 til kr 80 970 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	73	Pristilskott, overslagsløyving, blir auka med	127 340 000
		frå kr 3 303 535 000 til kr 3 430 875 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskott til Utviklings- og investeringsfondet, blir redusert med	3 000 000
		frå kr 22 500 000 til kr 19 500 000
	75	Kostnadssenkande og direkte tilskott, kan overførast, blir auka med	2 800 000
		frå kr 85 550 000 til kr 88 350 000
	79	Velferdsordningar, kan overførast, blir auka med	200 000
		frå kr 2 250 000 til kr 2 450 000

		Inntekter
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjonar m.m., blir redusert med	90 000
		frå kr 117 000 til kr 27 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m., blir redusert med	10 000 000
		frå kr 193 293 000 til kr 183 293 000
4162		Statskog SF – forvaltning av statleg eigarskap
	90	Avdrag på lån, blir auka med	50 000 000
		frå kr 25 000 000 til kr 75 000 000
5651		Aksjar i selskap under Landbruks- og matdepartementet
	85	Utbytte, blir auka med	204 000
		frå kr 0 til kr 204 000
5652		Statskog SF – renter og utbytte
	80	Renter, blir redusert med	1 050 000
		frå kr 2 800 000 til kr 1 750 000

Fullmakt til å pådra staten forpliktingar ut over gitte løyvingar

Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Landbruks- og matdepartementet i 2017 kan gi tilsegn om tilskott ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegn og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

Kap.	Post	Føremål	Samla ramme
1148		Naturskade – erstatningar
	71	Naturskade, erstatningar	79,0 mill. kroner
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket
	71	Tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overførast	101,1 mill. kroner

Andre saker

III

Fullmakt til å avvikle statlege selskap

Stortinget samtykkjer i at Landbruks- og matdepartementet i 2017 kan gi Norsk institutt for bioøkonomi og Veterinærinstituttet fullmakt til å avvikle ITAS Eierdrift AS.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Geir Pollestad satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2017 blir det gjort følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

900

82 (ny)

Andøya Space Center, kan overføres

10 000 000

»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.02.20)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2017 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
900		Nærings- og fiskeridepartementet
	21	Særskilde driftsutgifter, kan overførast, blir auka med	5 000 000
		frå kr 89 041 000 til kr 94 041 000
	23 (Ny)	Digital Norway/Toppindustrisenteret AS, blir løyvd med	2 000 000
	30	Miljøtiltak Søve, kan overførast, blir redusert med	19 850 000
		frå kr 20 200 000 til kr 350 000
	60	Overføring til fylkeskommunane for tilskot til regional næringsutvikling, blir redusert med	400 000
		frå kr 15 400 000 til kr 15 000 000
	70	Tilskot til internasjonale organisasjonar, blir auka med	2 500 000
		frå kr 38 925 000 til kr 41 425 000
	71	Miljøtiltak Raufoss, blir redusert med	1 900 000
		frå kr 9 000 000 til kr 7 100 000
	75	Tilskot til særskilde prosjekt, kan overførast, blir redusert med	2 000 000
		frå kr 11 900 000 til kr 9 900 000
	79	Tilskot til Mechatronics Innovation Lab, blir redusert med	41 000 000
		frå kr 60 000 000 til kr 19 000 000
909		Tiltak for sysselsetjing av sjøfolk
	73	Tilskot til sysselsetjing av sjøfolk, overslagsløyving, blir redusert med	170 000 000
		frå kr 2 127 000 000 til kr 1 957 000 000
910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Driftsutgifter, blir auka med	2 400 000
		frå kr 382 162 000 til kr 384 562 000
917		Fiskeridirektoratet
	22	Fiskeriforsking- og overvaking, kan overførast, blir auka med	5 600 000
		frå kr 62 600 000 til kr 68 200 000
919		Diverse fiskeriformål
	60	Tilskot til kommunar og fylkeskommunar, blir redusert med	8 000 000
		frå kr 8 000 000 til kr 0
922		Romverksemd
	71	Internasjonal romverksemd, blir redusert med	8 070 000
		frå kr 419 280 000 til kr 411 210 000
	73	EU sine romprogram, blir auka med	5 740 000
		frå kr 237 200 000 til kr 242 940 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogram
	70	Tilskot, blir auka med	1 800 000
		frå kr 28 316 000 til kr 30 116 000
935		Patentstyret
	1	Driftsutgifter, blir auka med	2 000 000
		frå kr 238 901 000 til kr 240 901 000
936		Klagenemnda for industrielle rettar
	1	Driftsutgifter, blir auka med	150 000
		frå kr 7 829 000 til kr 7 979 000
950		Forvalting av statleg eigarskap
	21	Særskilde driftsutgifter, blir redusert med	9 100 000
		frå kr 23 329 000 til kr 14 229 000
2421		Innovasjon Norge
	70	Basiskostnadar, blir redusert med	2 500 000
		frå kr 168 989 000 til kr 166 489 000
	74	Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overførast, blir auka med	2 500 000
		frå kr 514 900 000 til kr 517 400 000
	90	Lån frå statskassa til utlånsverksemd, overslagsløyving, blir auka med	4 600 000 000
		frå kr 41 900 000 000 til kr 46 500 000 000
2429		Eksportkreditt Norge AS
	90	Utlån, blir redusert med	8 200 000 000
		frå kr 12 000 000 000 til kr 3 800 000 000
		Inntekter
3902		Justervesenet
	1	Gebyrinntekter, blir redusert med	8 000 000
		frå 38 188 000 til kr 30 188 000
	03	Inntekter frå sal av tenester, blir auka med	5 000 000
		frå kr 16 351 000 til kr 21 351 000
	86 (Ny)	Lovbrotsgebyr, blir løyvd med	60 000
3904		Brønnøysundregistrane
	1	Gebyrinntekter, blir auka med	40 000 000
		frå kr 500 012 000 til kr 540 012 000
3910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Gebyr for skip og flyttbare innretningar i NOR, blir redusert med	1 400 000
		frå kr 185 569 000 til kr 184 169 000
	4	Gebyr for skip i NIS, blir auka med	3 800 000
		frå kr 44 370 000 til kr 48 170 000
3911		Konkurransetilsynet
	86	Lovbrotsgebyr, blir auka med	12 600 000
		frå kr 100 000 til kr 12 700 000
3917		Fiskeridirektoratet
	13	Inntekter vederlag oppdrettskonsesjonar, blir auka med	37 000 000
		frå kr 10 000 000 til kr 47 000 000
	86	Forvaltningssanksjonar, blir auka med	2 600 000
		frå kr 1 000 000 til kr 3 600 000
3935		Patentstyret
	2	Inntekter knytt til NPI, blir redusert med	400 000
		frå kr 4 088 000 til kr 3 688 000
	3	Gebyr immaterielle rettar, blir auka med	13 900 000
		frå kr 72 003 000 til kr 85 903 000
3950		Forvalting av statleg eigarskap
	96	Sal av aksjar, blir redusert med	25 000 000
		frå kr 25 000 000 til kr 0
5325		Innovasjon Norge
	90	Avdrag på uteståande fordringar, blir auka med	4 800 000 000
	frå kr 41 400 000 000 til kr 46 200 000 000
5329		Eksportkreditt Norge AS
	70	Gebyr m.m., blir redusert med	15 000 000
		frå kr 30 000 000 til kr 15 000 000
	90	Avdrag på uteståande fordringar, blir redusert med	3 500 000 000
		frå kr 10 700 000 000 til 7 200 000 000
5574		Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
	72	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur, blir redusert med	2 300 000
		frå kr 29 600 000 til kr 27 300 000
	74	Fiskeriforskingsavgift, blir auka med	18 200 000
		frå kr 236 000 000 til kr 254 200 000
	75	Tilsynsavgift Justervesenet, blir redusert med	2 000 000
		frå kr 46 600 000 til kr 44 600 000
5625		Renter og utbyte frå Innovasjon Norge
	80	Renter på lån frå statskassa, blir redusert med	25 000 000
		frå kr 140 000 000 til kr 115 000 000
5629		Renter frå eksportkredittordninga
	80	Renter, blir redusert med	70 000 000
		frå kr 1 800 000 000 til kr 1 730 000 000
5656		Aksjar i selskap under NFD si forvaltning
	85	Utbyte, blir auka med	18 100 000
		frå kr 15 701 100 000 til kr 15 719 200 000

Tilføying av stikkord

Stortinget samtykkjer i at stikkordet «kan overførast» tilføyast kap. 905 Noregs geologiske undersøking, post 1 Driftsutgifter.

III

Fullmakt om såkornfond oppretta mellom 2006 og 2008

Stortinget samtykkjer i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2017 kan gje Innovasjon Norge fullmakt til å:

inngå avtale om bytte av forvaltar og godkjenne endringar i samansetning av teamet
godkjenne endringar i eit fond sin administrative lokalisering og lokalisering av forvaltar

Tilsegnsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2017 kan gi tilsegn om tilskot ut over gitt løyving, men slik at samla ramme for nye tilsegn og gamalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

Kap.	Post	Formål	Samla ramme
900		Nærings- og fiskeridepartementet
	79	Tilskot til Mechatronics Innovation Lab	41 mill. kroner
2421		Innovasjon Norge
	80	Næringstiltak på Svalbard	8,2 mill. kroner

Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2018 med forslag til fremdrift og vurderinger av bevilgningsbehov for Andøya Space Center.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Vi går så tilbake til sak nr. 2.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Cecilie Myrseth satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille i bero ytterligere endringer i regelverk og praksis som berører de overordnede hensyn i deltakerloven og havressurslova, til etter at Stortinget har behandlet stortingsmeldingen om fiskeripolitikken.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.03.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en stortingsmelding om fiskeripolitikken med utgangspunkt i oppfølgingen av Eidesen-utvalget.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

Dokument 8:21 S (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes om at det ikke skal gjøres strukturendringer i fiskeriene før etter at Stortinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 90 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 21.04.00)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 13 forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Lene Vågslid på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslagene nr. 4–6, fra Lene Vågslid på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 7, fra Lene Vågslid på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 8–10, fra Emilie Enger Mehl på vegne av Senterpartiet
forslagene nr. 11 og 12, fra Petter Eide på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 13, fra Abid Q. Raja på vegne av Venstre

Under debatten er forslag nr. 13 omgjort til et oversendelsesforslag.

Forslag nr. 13 lyder i endret form:

«Det henstilles til regjeringen å avvikle avtalen mellom Norge og Nederland om leie av fengselsplasser i Nederland.»

Presidenten foreslår at forslaget oversendes regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.

Det voteres over forslagene nr. 11 og 12, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for hvilke konkrete garantiordninger regjeringen har for å sikre at domfelte som overføres til utenlandsk soning, behandles etter internasjonalt anerkjente konvensjoner.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for Politiets beredskapssenter på Taraldrud som sikrer lokalbefolkningen mot ulike trafikk- og støyplager fra senteret.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.05.24)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8–10, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre Molde tinghus forsvarlege rettslokale.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for snarlig bygging av nye fengselsplasser ved Vik fengsel.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt starte bygging av nye fengselsplasser på Sunnmøre, Ilseng og Slidreøya, og i Mosjøen og Hustad.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 91 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.05.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal plan for å etablere regionale øvings- og beredskapssentre for samtrening og kompetansebygging mellom nød- og beredskapsetatene.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 54 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.06.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øremerke midlene til Statens Barnehus innenfor Politidirektoratets rammer.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan med konkrete mål for hvordan likestilling i departementet og de underliggende etatene skal realiseres innenfor en bestemt tidsramme.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å iverksette klare tiltak for å bedre likestillings- og mangfoldsarbeidet i Justis- og beredskapsdepartementet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en oversikt over hvilke tiltak som er satt i verk.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.06.36)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en følgeevaluering av pilotprosjektet med velferdsobligasjoner og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan Fremskrittspartiets forslag om jobbgaranti til politistudenter, jf. Dokument 8:97 S (2012–2013), er tenkt innfridd i inneværende stortingsperiode.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en analyse av framtidige oppgaver og behov for polititjenestemenn- og kvinner og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 60 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.07.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 5

(Justis)

På statsbudsjettet for 2018 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
45		Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
	1	Driftsutgifter	24 500 000
61		Høyesterett
	1	Driftsutgifter	109 750 000
400		Justis- og beredskapsdepartementet
	1	Driftsutgifter	487 634 000
	23	Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres	24 692 000
	50	Norges forskningsråd	24 956 000
	70	Overføringer til private	9 918 000
	71	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	14 020 000
410		Domstolene
	1	Driftsutgifter	2 451 320 000
	21	Spesielle driftsutgifter	70 259 000
	22	Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres	6 578 000
414		Forliksråd og andre domsutgifter
	1	Driftsutgifter	228 227 000
	21	Spesielle driftsutgifter	37 976 000
430		Kriminalomsorgen
	1	Driftsutgifter	4 670 787 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430, post 1	87 559 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	23 619 000
	60	Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres	76 800 000
	70	Tilskudd	24 044 000
432		Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
	1	Driftsutgifter	242 958 000
440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Driftsutgifter	17 101 318 000
	21	Spesielle driftsutgifter	142 117 000
	22	Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres	8 975 000
	23	Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål	27 507 000
	25	Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning	201 954 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	660 000 000
	70	Tilskudd	90 280 000
	71	Tilskudd Norsk rettsmuseum	5 108 000
	73	Tilskudd til EUs grense- og visumfond	184 000 000
442		Politihøgskolen
	1	Driftsutgifter	627 039 000
444		Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
	1	Driftsutgifter	861 215 000
445		Den høyere påtalemyndighet
	1	Driftsutgifter	252 753 000
446		Den militære påtalemyndighet
	1	Driftsutgifter	8 722 000
448		Grensekommissæren
	1	Driftsutgifter	5 508 000
451		Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 456 post 1	757 881 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	7 234 000
	70	Overføringer til private	6 509 000
452		Sentral krisehåndtering
	1	Driftsutgifter	25 836 000
453		Sivil klareringsmyndighet
	1	Driftsutgifter	31 722 000
454		Redningshelikoptertjenesten
	1	Driftsutgifter	687 887 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	2 513 208 000
455		Redningstjenesten
	1	Driftsutgifter	103 978 000
	21	Spesielle driftsutgifter	27 545 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	8 717 000
	71	Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten	47 652 000
	72	Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester	109 536 000
456		Nød- og beredskapskommunikasjon
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 451 post 1	121 102 000
	21	Spesielle driftsutgifter – infrastruktur nødnett	357 001 000
	22	Spesielle driftsutgifter – tjenester og produkter	94 833 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	34 352 000
460		Spesialenheten for politisaker
	1	Driftsutgifter	46 352 000
466		Særskilte straffesaksutgifter m.m.
	1	Driftsutgifter	1 166 441 000
467		Norsk Lovtidend
	1	Driftsutgifter	4 276 000
468		Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
	1	Driftsutgifter	16 802 000
469		Vergemålsordningen
	1	Driftsutgifter	249 504 000
	21	Spesielle driftsutgifter	155 230 000
470		Fri rettshjelp
	1	Driftsutgifter	687 039 000
	72	Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak	54 849 000
471		Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning
	71	Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning	106 543 000
	72	Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning	59 702 000
	73	Stortingets rettferdsvederlagsordning	31 388 000
473		Statens sivilrettsforvaltning
	1	Driftsutgifter	72 454 000
	70	Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning	355 550 000
474		Konfliktråd
	1	Driftsutgifter	118 433 000
	60	Tilskudd til kommuner, kan overføres	19 268 000
	70	Tilskudd	11 800 000
475		Bobehandling
	1	Driftsutgifter	90 223 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	7 442 000
		Totale utgifter		36 980 382 000
Inntekter
3400		Justis- og beredskapsdepartementet
	1	Diverse inntekter	5 355 000
	2	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	1 241 000
3410		Domstolene
	1	Rettsgebyr	385 310 000
	2	Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene	23 200 000
	3	Diverse refusjoner	1 817 000
	4	Vernesaker jordskiftedomstolene	5 946 000
3430		Kriminalomsorgen
	2	Arbeidsdriftens inntekter	88 129 000
	3	Andre inntekter	24 412 000
	4	Tilskudd	2 335 000
3432		Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
	3	Andre inntekter	1 033 000
3440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Gebyr – pass og våpen	258 348 000
	2	Refusjoner mv.	272 715 000
	3	Salgsinntekter	75 489 000
	4	Gebyr – vaktselskap	1 996 000
	6	Gebyr – utlendingssaker	268 284 000
	7	Gebyr – sivile gjøremål	831 643 000
	8	Refusjoner fra EUs grense- og visumfond	21 258 000
3442		Politihøgskolen
	2	Diverse inntekter	16 255 000
	3	Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter	18 075 000
3444		Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
	2	Refusjoner	14 500 000
3451		Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
	1	Gebyr	146 966 000
	3	Diverse inntekter	26 126 000
	6	Refusjon	2 173 000
3454		Redningshelikoptertjenesten
	1	Refusjoner	25 877 000
3456		Nød- og beredskapskommunikasjon
	1	Abonnementsinntekter	338 696 000
	2	Refusjoner driftsutgifter	42 204 000
	3	Refusjoner spesielle driftsutgifter - tjenester og produkter	94 969 000
	4	Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	9 352 000
3469		Vergemålsordningen
	1	Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter	9 360 000
3470		Fri rettshjelp
	1	Tilkjente saksomkostninger m.m.	3 948 000
3473		Statens sivilrettsforvaltning
	1	Diverse inntekter	5 000
3474		Konfliktråd
	2	Refusjoner	681 000
		Totale inntekter		3 017 698 000

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.07.30)

Videre var innstilt:

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 61 post 1	kap. 3061 post 3
kap. 400 post 1	kap. 3400 post 1
kap. 410 post 1	kap. 3410 postene 2 og 3
kap. 410 post 22	kap. 3410 post 4
kap. 430 post 1	kap. 3430 postene 3 og 4
kap. 430 post 21	kap. 3430 post 2
kap. 432 post 1	kap. 3432 post 3
kap. 440 post 1	kap. 3440 postene 2, 3 og 4
kap. 442 post 1	kap. 3442 post 2 og 3
kap. 444 post 1	kap. 3444 post 2
kap. 451 post 1	kap. 3451 post 3 og 6
kap. 454 post 1	kap. 3454 post 1
kap. 455 post 1	kap. 3455 post 1
kap. 456 post 1	kap. 3456 post 2
kap. 456 post 22	kap. 3456 post 3
kap. 456 post 45	kap. 3456 post 4
kap. 473 post 1	kap. 3473 post 1
kap. 474 post 1	kap. 3474 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter med inntil 75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg og fast eiendom. Inntekter inntektsføres under kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Driftsutgifter	100 mill. kroner
454		Redningshelikoptertjenesten
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	112 mill. kroner

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 kan gi tilsagn som pådrar staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre forsøk med velferdsobligasjoner innenfor en ramme på inntil 10 mill. kroner på kap. 430 Kriminalomsorgen, post 70 Tilskudd.

Videreføring av bobehandling

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser ut over gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, med inntil 10 mill. kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner.

Nettobudsjetteringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 kan:

1. trekke politiets direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg av beslag fra salgsinntekten før det overskytende inntektsføres under kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse.
2. trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning, post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
4. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, tilbakebetalte inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling.

VII

Stortingets rettferdsvederlagsordning

Stortingets utvalg for rettsferdsvederlag får fullmakt til å tilstå rettferdsvederlag av statskassen med inntil 250 000 kroner for hver enkelt søknad, men slik at grensen er 500 000 kroner for HIV-ofre og 300 000 kroner for tidligere barn i barnehjem, offentlige fosterhjem og spesialskoler. Søknader der utvalget anbefaler å innvilge erstatning som er høyere enn nevnte beløp, fremmes for Stortinget til avgjørelse. Det samme gjelder søknader som etter utvalgets vurdering reiser spørsmål av særlig prinsipiell art.

VIII

Avhending av sivilforsvarsanlegg

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 kan overdra sivilforsvarsanlegg til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige grunner foreligger.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i byggeprosjekt

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre byggingen av politiets nasjonale beredskapssenter som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, innenfor en kostnadsramme på 2 620 mill. kroner.

Presidenten: Det voteres over A II, III og V–IX.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over A IV.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 92 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.08.05)

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med bøtesoning, og i stedet innføre bøtetjeneste.

Stortinget ber regjeringen vurdere ordningen med elektronisk fotlenke som varetektssurrogat.

III

Stortinget ber regjeringen bygge flere fengselsplasser i Norge, i stedet for å leie fengselsplasser i Nederland.

Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med tiltak for å redusere antall volds- og trusselhendelser, øke sikkerheten og forbedre arbeidsmiljøet i norske fengsler.

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at avtalen om soning ved fengslet Norgerhaven i Nederland avsluttes når leieavtalen utløper 31. august 2018.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å utvide tilbudet om overgangsboliger i kriminalomsorgen.

VII

Stortinget ber regjeringen videreføre avdeling Kleivgrend i Telemark.

VIII

Stortinget ber regjeringen redegjøre for konsekvensene effektiviserings- og avbyråkratiseringskuttene har hatt og kommer til å få for kriminalomsorgen, i dialog med ansattes organisasjoner og innsatte.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av tiltak som er iverksatt eller planlagt iverksatt for å utbedre cellenes utforming, samt en vurdering av regelverket som hjemler bruk av glattceller.

Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan de konkret vil følge opp kritikken fra Sivilombudsmannen og Likestillings- og diskrimineringsombudet, slik at kvinner under soning får det samme tilbud om kriminalomsorg, samt soning i tilfredsstillende bygningsmasse.

Stortinget ber regjeringen om å gå gjennom erfaringene fra forsøk med exit-programmer for gjengkriminelle i Norge og andre land, og bygge opp et exit-program i samarbeid med frivillige, som starter under soningen og blir en vei ut av gjengmiljøene etter endt soning.

XII

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern evaluering av den videre fremdriften for bygging av politiets nasjonale beredskapssenter på Tarald-rud, med sikte på å forbedre prosjektet så det gir styrket nasjonal beredskap, bedre treningsmuligheter for politiet og mindre plager for lokalsamfunnet. Evalueringen skal ikke forsinke fremdriften for beredskapssenteret.

XIII

Stortinget ber regjeringen sikre at mest mulig av de budsjettmidlene som Stortinget bevilger til politiet, blir tilført driftsrammene til politidistriktene, og at pengebruken i Politidirektoratet begrenses.

XIV

Stortinget ber regjeringen legge frem en oversikt for Stortinget over det samlede behovet for IKT-investeringer i politiet.

Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan de vil sikre at kapasiteten og kompetansen knyttet til etterforskning av vold og overgrep av voksne og barn, også på nett, styrkes i politidistriktene, og hvordan de vil sørge for at det ikke blir en kompetanseflukt fra distriktene til særorganene som følge av at regjeringen styrker KRIPOS uten å styrke politidistriktene tilsvarende.

XVI

Stortinget ber regjeringen innlede forhandlinger med Frontex om forlengelse av det norske bidraget til middelhavsoperasjonen Triton.

XVII

Stortinget ber regjeringen innen første halvår legge fram en sak for Stortinget om hvordan den vil følge opp Konseptutredning Sivilforsvaret 2017, særlig når det gjelder den illevarslende situasjonen med hensyn til landets tilfluktsrom.

XVIII

Stortinget ber regjeringen legge fram en sak der finansieringsmodell for nødnett utredes. En slik modell må ivareta og videreutvikle samhandlings- og koordineringsgevinstene som er oppnådd nødetatene imellom gjennom denne store investeringen. En viktig del av en slik finansieringsmodell vil være en hensiktsmessig fordeling mellom brukerbetaling og bevilgning over statsbudsjettet.

XIX

Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny melding til Stortinget om brann og redningstjenesten innen utgangen av 2018.

Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvilke konsekvenser kuttene i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fra 2014–2018 har fått og vil få for DSBs arbeid og for beredskapsevnen.

XXI

Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av behovet for en styrking av rammevilkårene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten.

XXII

Stortinget ber regjeringa om å finne eit alternativ til dagens abonnementsordning for naudnettet som sikrar at kommunane ikkje kjem uforhaldsmessig dårleg ut økonomisk, slik situasjonen er særleg for mindre og mellomstore kommunar i dag. Stortinget ber i tillegg regjeringa vurdere ei statleg medfinanisering.

XXIII

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ulike modeller for årlige drøftinger eller forhandlinger mellom staten og Advokatforeningen ved fastsettelsen av den offentlige salærsatsen.

XXIV

Stortinget ber regjeringen gjenopprette kap. 472 Voldsoffererstatning i forslag til statsbudsjett for 2019.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 57 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.08.32)

Votering i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2017 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Føremål	Kroner
		Utgifter
400		Justis- og beredskapsdepartementet
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	45 000
		frå kr 497 226 000 til kr 497 181 000
61		Høgsterett
	1	Driftsutgifter, blir auka med	1 300 000
		frå kr 108 731 000 til kr 110 031 000
410		Domstolane
	1	Driftsutgifter, blir auka med	800 000
		frå kr 2 368 903 000 til kr 2 369 703 000
430		Kriminalomsorga
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	35 900 000
		frå kr 4 627 849 000 til kr 4 591 949 000
	45	Større innkjøp og vedlikehald, kan overførast, blir auka med	10 000 000
		frå kr 44 456 000 til kr 54 456 000
	60	Refusjonar til kommunane, forvaringsdømde mv., kan overførast, blir redusert med	13 300 000
		frå kr 82 000 000 til kr 68 700 000
432		Utdanningssenteret for kriminalomsorga (KRUS)
	1	Driftsutgifter, blir auka med	17 400 000
		frå kr 210 614 000 til kr 228 014 000
440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Driftsutgifter, blir auka med	42 481 000
		frå kr 17 095 870 000 til kr 17 138 351 000
	21	Særskilte driftsutgifter, blir redusert med	17 000 000
		frå kr 144 432 000 til kr 127 432 000
	23	Sideutgifter i forbindelse med sivile gjeremål, blir redusert med	6 863 000
		frå kr 26 971 000 til kr 20 108 000
	25	Retur av asylsøkjarar med avslag og andre utlendingar utan lovleg opphald, overslagsløyving, blir redusert med	62 500 000
		frå kr 219 621 000 til kr 157 121 000
	70	Tilskot, blir redusert med	2 800 000
		frå kr 85 180 000 til kr 82 380 000
	73	Tilskot til EUs grense- og visumfond, blir redusert med	6 200 000
		frå kr 184 000 000 til kr 177 800 000
442		Politihøgskulen
	1	Driftsutgifter, blir auka med	4 000 000
		frå kr 628 473 000 til kr 632 473 000
451		Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap
	1	Driftsutgifter, blir auka med	2 000 000
		frå kr 759 422 000 til kr 761 422 000
454		Redningshelikoptertenesta
	1	Driftsutgifter, blir auka med	3 800 000
		frå kr 728 102 000 til kr 731 902 000
	45	Større innkjøp og vedlikehald, kan overførast, blir redusert med	43 600 000
		frå kr 1 838 310 000 til kr 1 794 710 000
455		Redningstenesta
	21	Særskilte driftsutgifter, blir auka med	2 000 000
		frå kr 27 008 000 til kr 29 008 000
456		Direktoratet for naudkommunikasjon
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	52 600 000
		frå kr 219 949 000 til kr 167 349 000
	45	Større innkjøp og vedlikehald, kan overførast, blir redusert med	27 700 000
		frå kr 518 846 000 til kr 491 146 000
469		Vergemålsordninga
	1	Driftsutgifter, blir auka med	1 700 000
		frå kr 215 039 000 til kr 216 739 000
471		Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning
	71	Erstatningsansvar m.m., overslagsløyving, blir redusert med	43 000 000
		frå kr 103 742 000 til kr 60 742 000
	73	Rettferdsvederlagsordninga til Stortingets blir redusert med	3 563 000
		frå kr 30 563 000 til kr 27 000 000
472		Voldsoffererstatning og rådgjevningskontora for kriminalitetsoffer
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	1 700 000
		frå kr 24 523 000 til kr 22 823 000
	70	Erstatning til voldsoffer, overslagsløyving, blir redusert med	52 000 000
		frå kr 417 503 000 til kr 365 503 000
475		Bubehandling
	1	Driftsutgifter, blir auka med	18 600 000
		frå kr 76 523 000 til kr 95 123 000

		Inntekter
3400		Justis- og beredskapsdepartementet
	1	Diverse inntekter, blir auka med	755 000
		frå kr 2 671 000 til kr 3 426 000
3432		Utdanningssenteret for kriminalomsorga (KRUS)
	3	Andre inntekter, blir auka med	1 500 000
		frå kr 1 013 000 til kr 2 513 000
3440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Gebyr – pass og våpen, blir auka med	48 831 000
		frå kr 260 169 000 til kr 309 000 000
	5	Personalbarnehage, blir redusert med	243 000
		frå kr 2 300 000 til kr 2 057 000
	6	Gebyr – utlendingssaker, blir redusert med	4 105 000
		frå kr 206 225 000 til kr 202 120 000
	8	Refusjonar frå EUs grense- og visumfond, blir redusert med	9 258 000
		frå kr 21 258 000 til kr 12 000 000
3442		Politihøgskulen
	2	Diverse inntekter, blir auka med	1 700 000
		frå kr 15 939 000 til kr 17 639 000
	3	Inntekter frå Justissektorens kurs- og øvingssenter, blir auka med	2 300 000
		frå kr 17 721 000 til kr 20 021 000
3451		Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap
	1	Gebyr, blir redusert med	13 600 000
		frå kr 144 104 000 til kr 130 504 000
3456		Direktoratet for naudkommunikasjon
	1	Abonnementsinntekter, blir auka med	1 000 000
		frå kr 316 318 000 til kr 317 318 000
	2	Variable refusjonar, blir redusert med	18 500 000
		frå kr 41 014 000 til kr 22 514 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Atle Simonsen på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 3 og 4, fra Atle Simonsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et forslag til en statlig pleielønn til erstatning for folketrygdens hjelpestønad og pleiepenger og den kommunale omsorgsstønad.»

Høyre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 58 mot 44 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.09.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede nærmere forslagene til lovendringer som framgår av Innst. 59 L (2017–2017) og hvilke konsekvenser forslagene vil få for likestilling, integrering, barnets beste på kort og lengre sikt, EØS-regelverk, arbeidsinsentiver og arbeidslinja, ansvarsforholdet mellom stat og kommune, permisjonsbestemmelser etter arbeidsmiljøloven og øvrige samfunnsmessige konsekvenser. Regjeringen skal også utrede ev. samordning mellom pleiepenger, hjelpestønad og omsorgsstønad når disse ytelsene gis for samme periode. Utredningen må gjennomføres før endringene trer i kraft. Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak når utredningen foreligger, hvor Stortinget kan ta endelig stilling til endringene.»

Høyre og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 54 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.10.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

A.Lov

om endringer i folketrygdloven

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal disse endringene gjøres:

§ 9-10 nytt tredje ledd skal lyde:

Til et medlem som har omsorg for en person med utviklingshemming som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.

§ 9-12 skal lyde:

§ 9-12 Antall pleiepengedager

Pleiepenger ytes med 100 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 9-15 i inntil 1 300 dager per barn.

For hver dag med ugradert ytelse telles én stønadsdag. Det gis ikke pleiepenger for de fem første dagene per barn i løpet av hele 18-årsperioden, såfremt foreldrene har fem omsorgsdager disponibelt idet pleiepengeperioden starter.

Dager med gradert ytelse telles slik at den prosentvise graden det tas ut pleiepenger i løpet av en uke, trekkes fra antall stønadsdager.

Når to omsorgspersoner tar ut ugradert ytelse samtidig, telles to stønadsdager. Dersom det samlede uttaket er mindre enn 200 prosent, telles antall dager forholdsmessig etter tredje ledd. Dersom begge foreldrene har rett til å være til stede hos barnet ved barnets opphold i helse-institusjon, jf. forskrift 1. desember 2000 nr. 1217 om barns opphold i helseinstitusjon, telles én stønadsdag.

Etter 1 300 stønadsdager kan pleiepenger ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.

Endringen i § 9-10 trer i kraft 1. februar 2018, mens endringen i § 9-12 trer i kraft 1. januar 2018.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling til A og forslag nr.1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Dokument 8:17 LS (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om å sikre økonomisk trygghet for foreldre til alvorlig syke barn gjennom pleiepengeordningen – vedtas ikke.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble forslaget bifalt med 54 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.10.40)

Presidenten: Med resultatet av voteringen bortfaller forslaget fra representanten Kari Elisabeth Kaski.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som ivaretar selvstendig næringsdrivende og frilansere som får alvorlig syke barn, slik at de ivaretas med tilsvarende pleiepengerettigheter som arbeidstakere.

Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 58 mot 44 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.11.12)

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 fremme en egen sak for Stortinget om å utvide pleiepengeordningen, med rett til 100 pst. kompensasjon av tidligere inntekt, slik at pleiepenger også kan ytes etter 1 300 stønadsdager til personer som har omsorg for barn under 18 år som har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie og at ordningen dermed blir en tidsubegrenset ytelse for foreldre med varig syke barn.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en ordning der det ikke gis pleiepenger for de fem første dagene pr. barn i løpet av hele 18-årsperioden, såfremt foreldrene har fem omsorgsdager disponibelt idet pleiepengeperioden starter.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke konsekvenser det har å innlemme foreldre som ikke har opptjent rettigheter i ordningen.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble bifalt med 54 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.11.56)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:17 LS (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Solfrid Lerbrekk og Nicholas Wilkinson om å sikre økonomisk trygghet for foreldre til alvorlig syke barn gjennom pleiepengeordningen – vedtas ikke.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringar i lov om pensjonstrygd for sjømenn, trygderettslova, folketrygdlova og einskilde andre lover

I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn skal desse endringane gjerast:

§ 14 nr. 1 blir oppheva.

§ 14 noverande nr. 2 og nr. 3 blir nr. 1 og nr. 2.

I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til trygderetten skal desse endringane gjerast:

§ 3 sjuande ledd skal lyde:

(7) Domstolloven § 53, § 55 fjerde ledd og § 60 gjelder for rettsmedlemmene og rettsfullmektigene.

§ 26 fjerde og nytt femte ledd skal lyde:

(4) Når søksmålet reises mot offentlig myndighet, skal det reises mot det organ som var ankemotpart ved sakens behandling for Trygderetten. Dersom Arbeids- og velferdsetaten var ankemotpart, skal søksmålet rettes mot Arbeids- og velferdsdirektoratet. Direktoratet skal også anses som part etter bestemmelsen i første ledd.

(5) Departementet kan i enkeltsaker overta utøvelsen av statens partsstilling.

Noverande femte ledd blir nytt sjette ledd.

§ 31 første og andre leddet skal lyde:

(1) Trygderettens melding til den ankende part om rettens kjennelse og beslutning som hever en sak som bortfaller uten realitetsavgjørelse, gis gjennom rekommandert brev. Andre meldinger gis på den måten retten finner hensiktsmessig. Trygderettens meldinger kan gis ved bruk av elektroniske løsninger.

(2) Meldingen anses for mottatt to uker etter innlevering til postoperatør, hvis ikke vedkommende har fått brevet tidligere. Ved bruk av elektronisk kommunikasjon anses melding kommet fram ved avsendelse til riktig elektronisk postadresse.

III

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal desse endringane gjerast:

§ 2-5 andre leddet skal lyde:

Ektefelle og barn som forsørges av og oppholder seg i utlandet sammen med en person nevnt i første ledd bokstavene a til e er pliktige medlemmer i trygden. Ektefellen til en person som nevnt i første ledd bokstav a eller b, må være norsk statsborger. Ektefellen til en person som nevnt i første ledd bokstav c til e, må ha vært medlem i trygden i minst tre av de siste fem kalenderårene.

§ 6-3 første leddet ny bokstav h skal lyde:

h) til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift.

§ 9-11 a blir oppheva.

§ 12-4 andre og tredje leddet skal lyde:

Dersom krav om uføretrygd settes fram etter at personen har fylt 62 år, er det et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende hadde en pensjonsgivende inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp i året før uføretidspunktet (se § 12-8) eller minst tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste årene før dette tidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom uføretrygden er gitt med virkning fra et tidspunkt før personen fylte 62 år.

Vilkåret i andre ledd første punktum skal likevel ikke gjelde dersom personen ikke

a) mottar ytelser som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17 på nivå med minste pensjonsnivå etter § 19-8 eller garantipensjon etter § 20-9 beregnet med full trygdetid, eller
b) har rett til uttak av hel alderspensjon etter kapitlene 19 og 20.

§ 21-4 c tredje leddet skal lyde:

Det innhentende organ skal oppgi formålet med opplysninger og erklæringer mv. som innhentes etter § 21-4 eller § 21-4 a første ledd. Det skal videre opplyses om hjemmelen for innhentingen og om klageadgangen, se forvaltningsloven § 14. Dersom det i saker som nevnt i andre ledd i paragrafen her er fare for at kontrollhensyn motvirkes, kan formålet oppgis etter at opplysningene er utlevert. Bestemmelsene i dette leddet gjelder ikke når Arbeids- og velferdsetaten henter opplysninger fra offentlige registre.

§ 22-16 andre leddet bokstav c skal lyde:

c) uføretrygd etter kapittel 12.

§ 23-3 andre leddet nr. 2 bokstav g skal lyde:

g) overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-5.

§ 26-2 første leddet nytt tredje punktum skal lyde:

Hjelpestønad til hjelp i huset (sats 0) som er innvilget etter lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 8-2 bokstav b, ytes ikke etter 1. juli 2018.

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal § 18-6 første leddet lyde:

(1) Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av § 1-7, kapittel 2 til kapittel 11, samt §§ 14-1 a, 14-5 til 14-8, 14-9 første ledd bokstav f andre punktum og første ledd siste punktum, 14-12 andre ledd andre punktum, 14-12 tredje ledd, 14-15 femte ledd, 15-2 og 15-15. Dette gjelder likevel ikke §§ 2 A-1, 2 A-2, 10-2 andre til fjerde ledd og § 10-6 tiende ledd.

I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen skal denne endringa gjerast:

Ny § 7 a skal lyde:

§ 7 a Tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret

Arbeids- og velferdsetaten skal, uten hinder av taushetsplikt, ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret som er nødvendig for å utføre oppgavene etter loven her, herunder blant annet forvaltning og beregning av ytelser, veiledning og oppfølging av brukere. Etaten skal også ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk på de områdene etaten administrerer og kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven.

1. Endringane i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn, trygderettslova, folketrygdlova og einskilde andre lover trer i kraft frå det tidspunktet Kongen bestemmer.
2. Endringane i trygderettsloven § 26 trer i kraft straks, mens endringane i trygderettsloven §§ 3 og 31 trer i kraft 1. januar 2018.
3. Endringane i folketrygdloven §§ 6-3, 21-4 c og 26-2 trer i kraft 1. januar 2018. Departementet kan gi overgangsreglar.
4. Opphevinga av folketrygdloven § 9-11 a trer i kraft med verknad frå 1. oktober 2017.
5. Endringane i folketrygdloven §§ 2-5, 12-4, 22-16 og 23-3 trer i kraft straks.
6. Endringa i arbeidsmiljøloven trer i kraft straks.
7. Endringa arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 a trer i kraft 1. januar 2018.

Presidenten: Det voteres over III § 26-2 første ledd nytt tredje punktum.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.12.57)

Presidenten: Det voteres over øvrige deler av III, samt I, II, IV, V og VI.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten har Tone Wilhelmsen Trøen satt fram et forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i likestillings- og diskrimineringsloven, kommuneloven og regnskapsloven (videreføring av redegjørelsesplikten)

I lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering gjøres følgende endringer:

Ny § 26a skal lyde:

§ 26a. Arbeidsgivers redegjørelsesplikt

Alle arbeidsgivere skal redegjøre for:

a) den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten, og
b) likestillingstiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål om likestilling uavhengig av kjønn.

Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor skal redegjøre for likestillingstiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål om likestilling uavhengig av etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Redegjørelsesplikten gjelder for virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning. Disse skal ta redegjørelsene inn i virksomhetens årsberetning.

Redegjørelsesplikten gjelder også for offentlige myndigheter og offentlige virksomheter som ikke er pålagt å utarbeide årsberetning. Disse skal ta redegjørelsene inn i årsbudsjettet.

§ 44 nr. 1 oppheves.

§ 44 nr. 3 oppheves.

I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjøres følgende endring:

§ 48 nr. 5 fjerde punktum skal lyde:

Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillings- og diskrimineringsloven, samt for å fremme formålene i likestillings- og diskrimineringsloven når det gjelder etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

III

I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. gjøres følgende endring:

§ 3-3a ellevte ledd skal lyde:

Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålene i likestillings- og diskrimineringsloven når det gjelder etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Loven trer i kraft 1. januar 2018.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Dokument 8:61 L (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om å videreføre redegjørelsesplikten fra 1. januar 2018 – vedtas ikke.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 53 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.10)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 56 mot 44 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.35)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i diskrimineringsombudsloven mv.

I lov 16. juni 2017 nr. 50 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd første punktum skal lyde:

Offentlige myndigheter plikter uten hinder av taushetsplikt å gi ombudet og nemnda de opplysningene som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene nevnt i § 1 annet ledd, jf. § 5 tredje ledd.

§ 7 annet ledd skal lyde:

Diskrimineringsnemnda skal ikke håndheve forbudet mot diskriminering i familieliv og andre rent personlige forhold etter likestillings- og diskrimineringsloven.

I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 163 a annet ledd lyde:

Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler, jordskifterettene, Forbrukerklageutvalget, Parkeringsklagenemnda, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn, namsfogder, politistasjoner med sivile rettspleieoppgaver og fylkesmenn.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

A.Lov

om endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen)

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 14-6 andre ledd oppheves.

§ 14-6 nåværende tredje til fjerde ledd blir andre til tredje ledd.

§ 14-7 første ledd tredje punktum skal lyde:

Beregningsgrunnlaget må utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet.

§ 14-7 første ledd nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.

§ 14-7 andre ledd skal lyde:

Til et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger når stønadsperioden for foreldrepenger starter, skal utbetalte arbeidsavklaringspenger inkludert barnetillegg regnes med i beregningsgrunnlaget.

§ 14-7 nåværende andre til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.

§ 14-7 tredje ledd skal lyde:

For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49 når stønadsperioden for foreldrepenger starter, skal beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra inntekten i de beste seks av de siste ti kalendermånedene før hennes uttak tar til, se § 14-10 første og andre ledd, hvis dette gir et høyere grunnlag enn etter første ledd.

§ 14-10 tredje ledd skal lyde:

Foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. Stønadsdager som ikke er tatt ut, faller bort når stønadsperiode for nytt barn starter.

§ 14-11 andre ledd skal lyde:

Ved forhold som nevnt i bokstav b, må det foreligge skriftlig avtale med arbeidsgiver. For selvstendig næringsdrivende og frilansere må det foreligge skriftlig avtale med Arbeids- og velferdsetaten.

§ 14-17 første ledd skal lyde:

Til en kvinne som føder barn eller adopterer barn under 15 år, men ikke har rett til foreldrepenger, ytes det engangsstønad for hvert barn. Til mann som adopterer alene, ytes det engangsstønad for hvert barn dersom han ikke har rett til foreldrepenger. Personer som etter første eller andre punktum har rett til foreldrepenger, kan i stedet velge å motta engangsstønad. Stønadsmottakeren kan ikke senere gjøre om på valget som er tatt. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsstønad.

§ 14-17 femte og sjette ledd oppheves.

§ 14-17 nåværende sjuende ledd blir femte ledd.

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen i løpet av en toårsperiode fra ikrafttredelse, orientere Stortinget om negative virkninger av forenklingen i foreldrepengeordningen.

Votering:

Komiteens innstilling til B ble enstemmig bifalt.

Votering i sakene nr. 13–18

Presidenten: Sakene nr. 13–18 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 4 til og med 9.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte mandag den 11. desember 2017

Voteringer