Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til på inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kjell-Børge Freiberg (FrP) [14:11:32 ] (ordfører for saken):
Representantforslaget, Dokument 8:21 S for 2017–2018, har vært behandlet
i næringskomiteen, og det foreligger to forslag til vedtak. Utover
dette foreligger det en flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti knyttet til den
såkalte Klo-saken.
Dette har vært en spennende sak
å arbeide med – det har vært korte frister, det er en sak med masse
følelser som definitivt engasjerer, og det er min første ordførersak.
Fiskeriministeren har gjentatte
ganger bekreftet at Eidesen-utvalget skal til Stortinget. Dette
stadfestet også en enstemmig komité, og det gir mulighet til å finne gode
framtidige løsninger for det Eidesen-utvalget løftet fram. Samtidig
vil jeg understreke at Eidesen-utvalget ikke tar for seg en helhetlig
gjennomgang, slik det refereres til i flere sammenhenger.
Jeg er tilfreds med at de forslag
som ble reist i representantforslaget, ikke får flertall. Skulle
så ha skjedd, hadde det definitivt endret arbeidsfordelingen mellom storting
og regjering.
Den offentlige debatten om representantforslaget har
fått mest oppmerksomhet knyttet til den såkalte Klo-saken. Fiskeriministeren
har her fått mye kritikk for å ha behandlet denne saken og på måten
han har konkludert, men dette er en kritikk jeg mener er feil adressert.
Jeg konstaterer at den dispensasjonen som er gitt, har hatt utgangspunkt
i en formell søknad. Søknaden har vært behandlet på ordinær måte
i departementet, og det er i vedtaket vist til lovhjemmel i nettopp
deltakerloven § 6, som i sin tid ble vedtatt enstemmig i Stortinget.
Det er helt legitimt om man mener at slike dispensasjoner ikke under
noen omstendigheter skal kunne gis – noe som er gjort flere ganger
av ulike regjeringer – men er man imot loven som åpner for unntak,
og mot unntak, må man endre loven som gir hjemmel for unntak.
Det er i debatten om Klo-saken brukt
mange beskrivelser. SVs beskrivelse er at Klo-saken kan bety slutten på
fiskereide båter. Senterpartiet skremmer med at utlendinger en gang
i framtiden kan komme til å ta ifra oss fisken.
Jeg var på besøk hos bedriften dette
gjelder sist torsdag. Jeg anbefaler alle som tror at dette er starten
på slutten, til å gjøre det samme, for da vil man se at det verken er
en start eller en slutt, men en fortsettelse av en fiskeriaktivitet
på sjø og land som har strukket seg gjennom 108 år og 5 generasjoner,
og som gjør Stø i Øksnes til et fortsatt levedyktig lokalsamfunn.
Om man ikke ønsker å besøke Stø, kan man lytte til Øksnes formannskap,
der et enstemmig formannskap, med Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
SV og Kristelig Folkeparti, begrunner godt hvorfor de mener det
burde gis dispensasjon, slik ministeren har gjort.
Det er heller ikke noe nytt at det
gis dispensasjon fra deltakerloven. Da Arbeiderpartiet ga Røkke
dispensasjon fra samme lovhjemmel, var det ikke mye frykt å spore
i at rettighetene skulle havne på utenlandske hender.
Under havfisket i 2016 fisket man
på dispensasjon fra deltakerloven – gitt av Arbeiderpartiet i regjering
– i overkant av 28 000 tonn. «Morgenstjerne», som er båten Klo-saken
handlet om, fisket i samme tidsrom 210 tonn, som er kvoten på båten.
Ut fra dette vil jeg karakterisere det som en underlig form for
frykt at man reiser denne debatten. Nasjonalt eierskap til fiskeriressursene
er godt forankret i havressursloven og i nasjonalitetskravet.
I 1972 vedtok et enstemmig storting
deltakerloven § 6. Jeg er sikker på at det ikke var Røkke man tenkte
på da man vedtok loven, det var unntaket – Gunnar Klo AS på Myre
i vakre Vesterålen.
Cecilie Myrseth (A) [14:16:19 ] : Arbeiderpartiet vil garantere
for at fiskeressursene også i framtiden skal tilhøre folket i fellesskap.
Vi vil sikre en fiskereid flåte og at nasjonalitetskravet opprettholdes
i samsvar med deltakerlovens bestemmelser. For oss i Arbeiderpartiet er
det viktig å holde fast på at vi skal ha en variert flåtestruktur,
vi skal sikre industrien tilgang til råstoff, som igjen skal bidra
til å skape arbeidsplasser – altså lys i husene langs kysten hele
året.
Forutsigbarhet og langsiktighet
er viktig i all næringspolitikk. Skal politikken være forutsigbar,
må den finne flertall i denne salen. Fiskeflåten og lokalsamfunnene har
vært gjennom en lang periode med debatt, med usikkerhet om rammebetingelser
og en stykkevis og delt politikk, i tillegg til all annen usikkerhet
som man må forholde seg til.
Statsråd Sandberg har ved flere
anledninger fremmet saker som bidrar til mer uro. For å skape forutsigbarhet må
det tas hensyn til hvor flertallet ligger i Stortinget. Man kan
ikke forsøke å endre prinsippene i politikken gjennom forskriftsendringer
og dispensasjoner. Det er det denne saken handler om.
Næringskomiteens flertall er derfor
tydelig i sin tilbakemelding til ministeren og har også tidligere
vært tydelig. Tidligere har et flertall i komiteen uttalt bekymring over
at større prinsipielle spørsmål avgjøres av regjeringen uten at
Stortinget involveres, noe som førte til at flertallet, bestående
av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Venstre og Kristelig Folkeparti,
uttalte at
«vesentlige endringer i regelverket,
som kan ha konsekvenser for de overordnede målsettingene i havressursloven
og deltakerloven, skal fremmes for Stortinget som egne saker.»
Det samme flertallet har videre
vist til og understreket at
«Stortinget vil foreta en helhetlig
behandling av strukturspørsmål i fiskeflåten som en del av oppfølgingen
etter regjeringens ekspertutvalg som skal utrede hvordan kvotesystemet
for fiskeflåten bør være i framtiden.»
Det må være lov å spørre om ministeren
har fått det med seg, og hvordan han har forholdt seg til det. Og
på bakgrunn av representantforslaget som vi nå behandler, har altså
komiteen fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest
legge frem en stortingsmelding om fiskeripolitikken med utgangspunkt
i oppfølgingen av Eidesen-utvalget.»
Stortinget trenger å få en helhetlig
sak om fiskeripolitikken til behandling. Flertallet i næringskomiteen
har også ment at det haster å få på plass en slik sak.
Jeg kommer ikke utenom Klo-saken.
Den er prinsipiell. Det er første gang det gis dispensasjon knyttet
til industriens eierskap til kystfiskefartøy, og i forarbeidene til
deltakerloven omtales dispensasjonsadgangen fra aktivitetskravet
kun i tilknytning til ferskfiske- og trålerflåten og andre deler
av havfiskeflåten. Statsråden har her ikke kunnet gi noen begrunnelse
som står seg til Stortinget.
Jeg er fornøyd med at Arbeiderpartiet
er en del av et flertall som sier:
«Flertallet ber derfor regjeringen
ikke benytte dispensasjonsadgangen i deltakerloven for industriens erverv
av kystfiskefartøy før nærmere avklaringer er foretatt med Stortinget.»
Jeg forventer selvfølgelig at statsråden
i debatten vil avklare hvordan han forholder seg til dette.
Det er også noe spesielt at fiskeriministeren
valgte å øke kvotetaket idet Stortinget tok sommerferie, noe det også
har kommet reaksjoner på. Det kan igjen ha betydning for rekrutteringen
og gjøre det dyrere å komme inn i næringen.
Jeg er spent på hvordan fiskeriministeren
vil forholde seg til denne saken. Jeg er også spent på når vi får
en helhetlig sak til Stortinget med bakgrunn i Eidesen-utvalget.
Jeg forventer at ministeren kommer med en helhetlig politikk rimelig
kjapt til Stortinget, for det haster.
Jeg vil til slutt ta opp forslag
nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Cecilie Myrseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Tom-Christer Nilsen (H) [14:20:47 ] : Den saken vi i dag behandler,
startet som en sak for å stoppe all strukturering i fiskeflåten
og frata fiskeriministeren fullmakt til å følge opp reglene i deltakerloven.
Det var et nokså alvorlig utgangspunkt, spesielt med tanke på at
den lønnsomheten vi i dag ser, på både små og store fartøy i fiskeflåten
vår, bl.a. skyldes den fornuftige restruktureringen som har skjedd
siden midten av 1990-tallet og siden fiskeriavtalen opphørte i sin
tid. Det har gitt oss en vekstkraftig næring, en næring som har
høy lønnsomhet – betydelig høyere lønnsomhet enn i de fleste andre
næringer som er lovlig i dette landet – og det har vært en vellykket
politikk på den måten. Det har samtidig også sikret industrien på
land, bl.a. gjennom pliktordningen, og det har sikret aktivitet
i hele landet. Selv kommer jeg fra et fylke hvor en stor del av
den pelagiske flåten har sin hjemstavn.
Det startet med et forslag om å
stoppe all fiskeripolitikk i Norge. Det har endt med et vedtak om
å få en melding, som tross alt er varslet. I tillegg ligger det,
som nevnt, en merknad som oppfordrer statsråden til ikke å følge
opp sitt ansvar ifølge deltakerloven, som er å vurdere dispensasjonssøknader
med bakgrunn i det grunnlaget som Stortinget tidligere har gitt
for dispensasjon.
Det sies herfra at det er de forslagene
som har kommet fra statsråden, som har skapt usikkerhet i fiskerinæringen.
Det er ikke min virkelighetsoppfatning når jeg snakker med fiskerinæringen.
Tvert imot er det bl.a. det at Arbeiderpartiet svarer «vet ikke»
når de blir spurt om hva de har tenkt å gjøre med pliktsystemet,
som er en del av bakgrunnen for den usikkerheten som er der ute
– ikke minst usikkerheten for selskap som skal investere i 100-millionerklassen
i nye fartøy på norske verft, fartøy som skal ut for å gjøre en
jobb på havet.
Merknaden om å oppfordre statsråden
til ikke å følge opp deltakerloven, nemlig ved ikke å vurdere dispensasjonssøknader
dersom de kommer fra industrien, anser jeg som en nullitet, ettersom
det rett og slett er å be fiskeriministeren om å gjøre noe som er
i strid med loven, slik jeg vurderer det. En dispensasjonsadgang,
som ligger i loven, innebærer at statsråden er pliktig til å vurdere
om grunnlaget for dispensasjon er til stede, og så agere på det.
Det er ikke bare industrien man kan gi dispensasjon for; man kan
faktisk gi dispensasjon uten at det nødvendigvis er koblet til industri,
slik loven er utformet. Loven i seg selv skiller ikke mellom over
og under 15 meter, unntatt for ett forhold, nemlig hvis eieren av fartøyet
er utenlandsk.
Det som nå foreslås, mener jeg direkte
utfordrer rettssikkerheten til den enkelte dispensasjonssøker, som
har rett til å få sin søknad behandlet. Stortinget ville, slik jeg vurderer
det, aldri utfordret denne rettssikkerheten, og derfor kan dette
ikke tolkes som noe annet enn en vennlig oppfordring.
Utgangspunktet for denne saken er
SVs relativt reaksjonære holdning til norsk fiskeri. Det er tidligere
hevdet fra den kanten, ved representanten Knag Fylkesnes, at pliktsystemet
skal endres ved at alle trålerne i systemet skal sendes i opplag
og kvotene fordeles på de 4 500 kystfartøyene. Det er nær sagt slik
at SV ikke ser ut til å bli fornøyd før alle de norske trålerne
er borte fra havet. Dette er en viktig del av norske fiskerier og
vår verdiskaping, det som sørger for aktivitet, leveranser, inntjening
og ikke minst ordrer til norske verft og verdiskaping til det norske
samfunn. Deres fangster kan ikke uten store utfordringer erstattes
av kystfiskeflåten, og jeg tror ikke det er usannsynlig at en slik
endring ville føre til at mer av fisken havnet i færøyske, russiske
eller islandske trålere. Det kan nesten virke som at når resten av
næringslivet digitaliserer, robotiserer og automatiserer, som også
denne næringen gjør, så er SVs politikk mer en «robåtisering» av
næringen. Men denne politikken falt.
Så har vi brukt mye tid på å diskutere
det som er 0,5 promille av den norske torskekvoten, og det har vi diskutert
som om hele fiskeindustrien var i ferd med å svømme sin vei. Pliktsystemet,
som opererer på dispensasjon, har som representanten Freiberg sa, ca. 28 000 tonn
for det ene selskapet. Det vil si at denne dispensasjonen som er
gitt, utgjør 7 promille av dispensasjonene som er gitt. Vi snakker
selvfølgelig om Gunnar Klo-saken, som er blitt nevnt.
Bakgrunnen for denne saken, slik
jeg har forstått den, er at en dispensasjon er gitt – etter min
mening en svært fornuftig dispensasjon – etter en konkret vurdering
av ressurssituasjonen lokalt. På grunn av begrensninger i rekkevidde
er dette nødvendig for å kunne sikre råstofftilgangen til denne
bedriften på land, som her tidligere sagt har virket i fem generasjoner.
Dette er en dispensasjon i tråd med det som er lovens formål, nemlig
å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette
trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene. Og hvordan
gjør man det bedre enn å sikre råstofftilgangen til landindustrien
i Nord-Norge?
Geir Pollestad (Sp) [14:26:02 ] (leiar i komiteen): Me har
ei blå-blå regjering, som på dei fleste felt er oppteken av liberalisering.
Òg innafor fiskeripolitikken er det liberalisering og frislepp som
er overordna. Det betyr at vegen til større einingar og sentralisering
er kort. Eg oppfattar at SVs representantforslag her er eit ønske om
at me skal ha ei samla vurdering av dette, at det ikkje skal vera
kamp på kamp. For det var nokre kampar òg i førre storting – der
fiskeriministeren har gjort noko som Stortinget har vore ueinig
i, og har måtta gå tilbake på det. Det er uheldig. Difor meiner
eg at det er eit gode at me no får ei samla vurdering – ikkje av
heile fiskeripolitikken, det ville vore umogleg, men ein svært viktig
del av han. Det er det eg oppfattar at SVs representantforslag ønskjer
å ta opp i seg.
For Senterpartiet er aktivitetskrav,
nasjonalitetskrav og ein fiskareigd flåte viktige omsyn.
Me hadde ein runde i spørjetimen
her sist onsdag. Eg vil ikkje akkurat seia det var konstruktive
og saklege svar me fekk av fiskeriministeren då. Eg er oppteken
av at aktivitetskravet òg er eit viktig krav for å sikra nasjonalitetskravet,
og eg meiner det er ein samanheng mellom dei to. Og særleg i ein
situasjon der nasjonalitetskravet vert utfordra, vil aktivitetskravet
vera eit viktig vern å ha.
Me prøvde å utfordra europaministeren.
Ho hadde openbert ikkje høyrt om problemstillinga. Det synest eg er
bekymringsfullt. Så me får no, heldigvis, ei samla vurdering av
denne delen av fiskeripolitikken. Det er eg glad for.
Det vart òg på onsdag gjeve nokre
signal om kva som skulle koma, ei viss forventning, der fiskeriministeren antyda
kva som skulle skje. Det minner meg litt om då den same fiskeriministeren
vart intervjua av NRKs Anders Magnus om mulla Krekar-saka. Der var
det òg mykje som skulle skje, og me skulle venta i spenning. Men no
er me her i dag, og eg forventar at ein fleirtalsmerknad frå Stortinget
til en statsråd i ei mindretalsregjering ikkje vert oppfatta som
det som noko arrogant her tidlegare har vorte omtala som ein nullitet.
Det er klårt at når Sjømat Norge er ute og jublar, er dei sikkert litt
glade for at Klo fekk gjennomslag for å kunna ha kvotar, men dette
er ei sak som har langt større rekkjevidde, fordi like saker skal
behandlast likt.
Veldig få av dei omsyna som statsråden
har brukt til grunngjevingar, skil seg vesentleg frå argumenta som blir
brukte om industrien skal kunna ha kvotar eller ikkje. Det er mykje
det same som ligg til grunn. Difor er Klo-saka viktig, og difor
vil det påverka fiskeripolitikken framover.
Senterpartiet ønskjer å ha ein fiskeripolitikk
som kjem heile kysten til gode. Me er bekymra for det store kapitalbehovet
som har bygd seg opp i næringa gjennom at næringa sjølv i lang tid
har finansiert struktureringa. Det har gjort at me er i ein situasjon
no som gjer det svært kostbart for ungdomen å koma inn i næringa.
Så Senterpartiet ønskjer at det
skal vera føreseieleg for dei som er i næringa, og for dei som har
investert. Men eg meiner at me må ha ei open tilnærming til korleis
me òg for framtida kan sikra at ungdom har ei moglegheit til å gå
inn i næringa, at det er ei næring som har rotfeste langs heile
kysten, og at verdiskapinga kjem kystsamfunna til gode. Difor meiner
eg det er eit viktig forslag. Det er viktig å få ein samla gjennomgang.
Eg skulle ønskt at det forslaget som Arbeidarpartiet, Senterpartiet
og SV har i innstillinga, hadde fått tilslutning. Eg ser at dét
ligg det ikkje an til å få, men eg håpar at fiskeripolitikken framover
blir meir prega av store, overordna saker enn av styring gjennom
instruksar og plikter.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Katrine Boel Gregussen (SV) [14:31:09 ] : Grunnen til at SV
fremmet dette representantforslaget, var at sittende fiskeriminister
ved flere anledninger etter at Stortinget tok sommerferie, har brukt
fullmakter til å gjennomføre politikk som er av stor prinsipiell
betydning, uten at Stortinget har vært involvert – dette til tross
for at et flertall på Stortinget ved to anledninger klart og tydelig
har signalisert overfor regjeringen at det ikke skal gjennomføres
endringer i strukturen i fiskeriene før etter at Stortinget har
gjennomført en helhetlig gjennomgang av fiskeripolitikken. Dette
skjedde i behandlingen av sjømatindustrimeldingen og i behandlingen
av den såkalte instrukssaken. Likevel har fiskeriministeren det siste
halve året gjennom forskrift gjort flere endringer i regelverket
som kan ha konsekvenser for kvotestruktur og de overordnede målsettingene
i havressursloven og deltakerloven.
Det første skjedde 21. juni 2017,
da regjeringen besluttet å heve kvotetaket vesentlig fra 1. juli
2017. Forslaget innebærer 50 pst. økning av taket på det meste,
noe som vil føre til en reduksjon i antall fiskebåter og hjemmehavner.
Endringene har direkte innvirkning på struktursammensetningen i
fiskeflåten.
Det andre regjeringen gjorde uten
at Stortinget var blitt hørt, var å sende på høring forslag om å
øke den øvre grensen for kystfartøys lasteromsvolum vesentlig. Forslaget
er en vesentlig endring av regelverket, det vil føre til at kystfartøy
kan bli vesentlig større enn i dag, noe som igjen kommer til å legge
press på ytterligere strukturering og få konsekvenser for framtiden
til landets fiskemottak.
Det tredje, Klo-saken, som har vært
nevnt i denne salen tidligere i dag, skjedde etter at dette forslaget
ble skrevet, og var en beslutning av en enda større prinsipiell
betydning. Fiskeriministeren ga Gunnar Klo AS tillatelse til å erverve
aksjemajoriteten i Fugløyskjær AS, som eier kystfiskefartøyet «Morgenstjerne».
Tillatelsen gis gjennom dispensasjon fra deltakerlovens aktivitetskrav.
Dette er aller første gang dispensasjon har vært gitt slik at industrien
kan eie kystfiskefartøy. Det prinsipielle i å åpne for denne adgangen
i kystfiskeflåten burde vært forelagt Stortinget til beslutning.
Begrunnelsen for dispensasjonen er såpass åpen at det dessuten kan
åpne for en presedens som påvirker de overordnede prinsippene i
deltakerloven.
Det er alvorlig at vi har en fiskeriminister
som ikke lytter til flertallet på Stortinget – og spesielt når vi
har en mindretallsregjering.
Jeg er i dag glad for at et flertall
på Stortinget setter foten ned for denne praksisen og tydelig sier
at saker av prinsipiell betydning skal bestemmes av Stortinget,
og at de omtalte sakene er av en slik karakter.
Det var dessverre ikke flertall
for å reversere hevingen av kvotetaket. Det synes vi i SV er veldig
synd. Framover kommer det til å bli interessant å se om fiskeriministeren
velger å forholde seg til Stortinget når størrelsesbegrensningene
i kystflåten skal besluttes, eller om han bare kjører på som om
Stortinget ikke eksisterer. Det er en farlig vei å gå i et demokrati
– som jeg vil advare mot på det aller sterkeste.
Til sist vil jeg bare si at jeg
er glad for at vi nå endelig får en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken
og ikke en stykkevis og delt utvikling av norsk fiskeripolitikk.
Det fortjener både næringen og demokratiet.
André N. Skjelstad (V) [14:34:55 ] : Næringspolitikk må være
forutsigbar, også når det gjelder fiskeripolitikk. Forutsigbarhet
er også en nøkkel for at ungdommen skal velge å se på dette. Jeg
har etter valget i høst vært på mange turer langs kysten, og ungdommens
vilkår går igjen, og ikke minst dette med forutsigbarhet. For sjømatnæringen
er en av de virkelig store, og en av de viktigste, næringene vi
har.
Så er dette selvfølgelig en balanse
mellom de tiltakene vi gjør. Lys i husene, som representanten Myrseth nevner,
er jeg enig i er viktig, og det er noe vi kjemper for på mange arenaer.
Men fisk handler ikke bare om det. Det handler også om en balanse
mellom kyst og det havgående, men også – ikke minst – om hvordan
vi får nok råstofftilgang til landanleggene. Dette er krevende,
og det har jeg stor forståelse for, også gjennom å ha møtt mange
representanter i løpet av denne høsten. Hvordan håndterer man dette
framover?
Da er det slik, som vi også har
uttrykt i en komitémerknad, at når en gir dispensasjon, må det definitivt være
unntaket. En dispensasjon er et unntak. Derfor uttrykker vi at dette
ikke kan danne noen presedens, for vår bekymring er at en nå begynner
å uthule deltakerloven. Det er noe vi er kritisk til. For noe av
det vi står overfor, og noe av det som blir problematisert mest
når jeg er rundt omkring, er råstofftilgangen til landanleggene. Oppe
i dette tror jeg at det SVs representant var innom i stad, er feil
medisin her. Jeg tror at en i større grad også må være villig til
faktisk å prate med innestemme, ikke stå på dekk og prate med utestemme
til enhver tid. Jeg tror ikke man løser det utfordringsbildet som
foreligger, med det. For dette er komplekst, og da krever det at
også vi her i denne salen må ta høyde for det.
Steinar Reiten (KrF) [14:37:26 ] : Fiskeripolitikk er et stort
og komplisert saksområde. Den norske fiskeflåten er mangfoldig,
fra de største trålerne og ringnotbåtene til de minste sjarkene
i kystfiskeflåten. For Kristelig Folkeparti er det et mål å opprettholde
en slik mangfoldig flåte, med store havgående båter som kan hente
ressurser fra områder som er utilgjengelige for de mindre, og små
båter som høster av ressursene nær kysten.
Gjennom årene er det også blitt
utviklet et omfattende kvotesystem, og vi ser fram til å behandle
en stortingsmelding om fiskeripolitikken der forslagene fra Eidesen-utvalget
om et framtidsrettet kvotesystem får en sentral plass. Kvotefordelingen
må sikre grunnlaget for inntekt fra næringen og dermed fortsatt
aktivitet og verdiskaping i norske kystsamfunn. Strukturering kan
bidra til økt lønnsomhet og gi grunnlag for nyinvestering. Samtidig
er det et mål å opprettholde en mangfoldig flåte og å unngå at kostnadene
ved å erverve seg en båt med kvote blir så store at mange blir stengt
ute fra fiskeriene. Derfor mener Kristelig Folkeparti at større
strukturelle grep, som å gjøre endringer i kvotetaket for kystflåten
og fordeling mellom torskesektor og pelagisk sektor for det enkelte
fartøy, for framtiden bør legges fram for Stortinget til avgjørelse.
Det valgte regjeringen Stoltenberg II å gjøre da den la fram Meld.
St. 22 Verdens fremste sjømatnasjon våren 2013. Der var hele kapittel
10 viet rammebetingelser for fiskeflåten, herunder kvotetakene i kystflåten.
Jeg fikk selv gleden av å delta
i debatten om disse spørsmålene som møtende vara på Stortinget.
Temperaturen var høy, uenigheten var stor, men Stortinget fikk anledning
til å ta avgjørelsene som var så viktige for en samlet fiskerinæring.
Vi mener at framgangsmåten i 2013 var ryddig og oversiktlig, og
vi ønsker den som mal for framtidig behandling av rammebetingelser
for fiskeflåten.
I en dispensasjonssak tidligere
i høst som har fått stor oppmerksomhet både i fagmiljøene og media,
brukte statsråden § 6 tredje ledd i deltakerloven som hjemmelsgrunnlag
for dispensasjonen. Dette er en bestemmelse som til nå ikke er blitt
brukt for å gi dispensasjon til personer eller foretak som vil kjøpe
majoritetseierskap i et kystfiskefartøy uten å oppfylle kravene
for ervervstillatelse. I dette tilfellet gjelder det kravet om å være
aktiv fisker, som er helt grunnleggende for å sikre at norske fiskere
bosatt i kystkommuner skal ha eierskap til fiskefartøy med tilhørende
kvoter.
Vi i Kristelig Folkeparti ønsker
å markere tydelig at vi ikke ønsker en slik ny praksis når det gjelder
dispensasjoner ved kjøp av kystfiskefartøyer. De begrunnelsene som
er gitt for å innvilge dispensasjon, er, så vidt vi kan se, av en
slik art at også andre interessenter vil kunne anføre lignende argumenter
for å søke om dispensasjon. Dermed blir det skapt presedens, og
et av de viktigste prinsippene i norsk fiskerilovgivning, nemlig
kravet om at eiere av fiskefartøy skal være aktive fiskere, blir
satt i spill. Kristelig Folkeparti registrerer at en dispensasjon er
gitt, men vi ønsker ikke at det gis flere slike dispensasjoner.
Vi har valgt å være tydelige i vårt
ordvalg angående denne saken da vi la inn våre merknader i komitéinnstillingen.
Kristelig Folkeparti mener det er viktig at endringer i et omfattende
regelverk i størst mulig grad skjer gjennom helhetlige gjennomganger,
slik at lovgiver har et riktig bilde av hvordan endringer slår ut.
Forskrifter og dispensasjoner ligger til regjeringens ansvarsområde,
men vi vil understreke at det ikke er ønskelig med en situasjon
der viktige endringer i fiskeripolitikken blir gjennomført gjennom
dispensasjoner og forskriftsendringer.
Kristelig Folkeparti vil mane til
forsiktighet på dette området. Vi har vært sterke forsvarere av
de viktige prinsippene i deltakerloven, fiskesalgslagsloven og havressursloven,
og vi vil være det også i framtiden. Kristelig Folkeparti ønsker
ikke at disse lovene blir satt under press, og vi vil i framtiden
kunne komme til å støtte reverseringer av endringer som Kristelig
Folkeparti ikke er enig i. Likevel mener Kristelig Folkeparti at
det vil være å gå for langt å legge den daglige oppfølgingen av
næringen til Stortinget. Derfor kommer vi ikke til å støtte forslaget
fra mindretallet i denne saken. Vi vil likevel mane til at handlingsrommet
som ligger i forskrifter og dispensasjoner, blir brukt med klokskap
av den til enhver tid sittende regjering.
Til slutt: I innlegget mitt har
jeg valgt å bruke taletiden min til å utdype Kristelig Folkepartis
standpunkter i sentrale fiskeripolitiske spørsmål og gjøre greie
for vårt syn på hvordan vi kan legge til rette for gode prosesser og
ryddige spilleregler mellom departement og storting. Vi ønsker på
den måten å bidra til konstruktiv dialog istedenfor å involvere
oss i en skarp og tidvis personrettet retorikk. I denne saken ber
en samlet komité om at det snarest blir lagt fram en stortingsmelding
om fiskeripolitikken med utgangspunkt i oppfølgingen av Eidesen-utvalget.
Statsråden har invitert Stortinget til brede forlik i det krevende
arbeidet med å utarbeide et nytt og framtidsrettet kvotesystem.
Det ønsker vi å bidra til, og det siste vi da trenger, er en vedvarende
verbal skyttergravskrig som vanskeliggjør arbeidet med de brede
forlikene som en samlet fiskerinæring er så avhengig av.
Statsråd Per Sandberg [14:42:24 ] : Den alminnelige oppfatningen
av arbeidsfordelingen mellom storting og regjering er at de prinsipielle,
overordnede spørsmålene fremmes for Stortinget, mens regjeringen
løpende tar stilling til justeringer og endringer innenfor disse rammene.
Det mener jeg at også den rød-grønne regjeringen klart og tydelig
slo fast i St.meld. nr. 21 for 2006–2007, Strukturpolitikk for fiskeflåten.
Der slår de rød-grønne fast at det er de overordnede, politiske
spørsmålene som må avklares av Stortinget, samtidig som regjeringens
oppgave beskrives i det følgende:
«Det er ikke nødvendigvis til enhver
tid behov for å redusere antall fartøy i enhver fartøygruppe. Regjeringen
vil derfor regelmessig vurdere og ta stilling til valg av strukturvirkemiddel
og hvilke grupper som til enhver tid skal få tilbud om hvilket strukturvirkemiddel.
Videre vil regjeringen måtte vurdere hvilke begrensninger som skal
ligge i strukturordningene for den enkelte fartøygruppe for å ivareta
distriktsmessige og andre hensyn, og hvilken grad av strukturering
som er ønskelig.»
Denne regjeringen og denne statsråden
kjører akkurat de samme prinsipielle vurderingene som den rød-grønne
regjeringen slo fast i St.meld. nr. 21 for 2006–2007.
I tråd med dette endret den rød-grønne
regjeringen kvotetakene for konvensjonell havfiskeflåte i 2012.
I tråd med dette endret også de rød-grønne størrelsesgrensene for
ulike fartøygrupper. De endret lasteromsbegrensningene for kystflåten
i 2010 og lasteromsbegrensningene for seitrål, torsketrål og reketrål
i 2011 – uten å involvere Stortinget.
Et flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
har i komitéinnstillingen merknader til den såkalte Gunnar Klo-saken.
Der ber de statsråden om ikke å gi flere dispensasjoner til kystflåten.
De hevder også at Gunnar Klo-saken burde vært sendt på høring og
forelagt Stortinget.
Jeg har litt vanskelig for å få
tak i hva som faktisk ligger i flertallsmerknaden. Den er i hvert
fall underlig. Lovgiver har altså gjennom deltakerloven gitt departementet
hjemmel til å gi en slik dispensasjon – slik det har vært gjort
ved en rekke anledninger under tidligere regjeringer. Riktignok
er vilkårene for dispensasjon svært strenge, og det er ingen automatikk
i at dispensasjonene gis selv om søknadene er veldig gode. Men Gunnar
Klo-saken er spesiell, og dispensasjonsvedtaket ligger klart innenfor
de fullmakter som Stortinget enstemmig har gitt regjeringen.
Dersom kystflåten skal utelukkes
fra denne dispensasjonsadgangen, slik som dette flertallet nå ber
statsråden om å gjøre, vil det innebære at lovbestemmelsen settes
delvis til side. Det er meget spesielt. Det ville uansett åpenbart
ha vært i strid med den alminnelige ansvarsfordelingen mellom storting
og regjering om slike enkeltsaker skulle forelegges Stortinget.
Forvaltningsloven legger ikke opp til at denne typen enkeltvedtak,
som Gunnar Klos dispensasjon er, skal være gjenstand for høring.
Til kvoteutvalgets mandat: Eidesen-utvalgets
mandat var å se på kvotesystemet og ressursrentespørsmålet. Med
kvotesystemet mener jeg systemet for tillatelser til fiske- og kvotetildeling
til fartøyene samt systemet med strukturkvoter. Kvotesystemet er
en veldig viktig del av norsk fiskeripolitikk, men fiskeripolitikken
omfatter mye, mye mer. Derfor er jeg glad for at lederen i næringskomiteen
sier at man i hvert fall ikke skal ha en helhetlig melding om en
helhetlig fiskeripolitikk, men om det som naturlig blir berørt av
kvotesystemet.
Derfor har jeg i en rekke sammenhenger
sagt at dette skal behandles på en bred og god måte. Det er ulike
områder innenfor Eidesen-utvalgets innstilling som er veldig viktige
hver for seg, men for å få til forutsigbarhet for næringen i lang
tid framover er det også viktig at alle disse momentene som ligger
i Eidesen-utvalgets innstilling, blir behandlet i en sammenheng.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Cecilie Myrseth (A) [14:47:41 ] : Jeg hører at ministeren synes
det er en noe merkelig flertallsmerknad, som han er litt usikker
på hvordan han skal forholde seg til, men jeg skal i alle fall prøve
– nok en gang – å høre med ministeren når man kan forvente å få
en sak til Stortinget. Man har flere ganger vist til at man har nevnt
at det skulle komme en sak i 2016 – det er altså ett år siden. Det
var også en høringsfrist i april – var det vel – det er et halvt
år siden. Er det et halvt år til? Er det et år til? Når vil man
få en sak til Stortinget, og vil man forholde seg til at man ønsker
at den skal komme snarest?
Statsråd Per Sandberg [14:48:23 ] : Jeg registrerer at Stortinget
ber om at en slik melding skal komme snarest mulig, og jeg sier
også at den skal komme snarest mulig. Så fort som råd er, skal jeg
legge fram en stortingsmelding for Stortinget som går på Eidesen-utvalgets
innstilling. Men ut ifra det forslaget som er til behandling – jeg
tar for gitt at det får flertall – vil det omfatte også andre områder.
Å legge fram en stortingsmelding i 2016 når Eidesen-utvalgets innstilling
forelå i desember 2016 – ja, man jobber hardt i mitt departement,
men at de skulle framskaffe en stortingsmelding basert på Eidesen-utvalgets
innstilling i løpet av romjulen 2016, var vel knapt med tid, men
snarest mulig.
Som jeg sa tidligere i dag, må man
ta mål av seg til å få fram en helhetlig stortingsmelding med andre
momenter i seg i løpet av 2019.
Cecilie Myrseth (A) [14:49:25 ] : Det var vel ikke helt det
som ble sagt, men la det være med det.
Jeg har et spørsmål til, og det
går på følgende: Som jeg sa i stad, står det i forarbeidene til
deltakerloven, hvor man omtaler dispensasjonsadgangen fra aktivitetskravet:
kun i tilknytning til ferskfisketrålerflåten og andre deler av havfiskeflåten.
Kan man gi en begrunnelse for hva
det betyr?
Statsråd Per Sandberg [14:49:53 ] : Jeg har sett dette påstått,
men jeg vil sitere en liten del av forarbeidene – man må lese en
større del av forarbeidene:
«Dersom det likevel skulle vise
seg at dette kravet vil slå uheldig ut i enkelte tilfeller, vil
det kunne gis dispensasjon i medhold av § 6 tredje ledd første punktum
for fartøy over grensen.»
Det står også mer i forarbeidene,
og den rød-grønne regjeringen sier faktisk at man ikke isolerer
det på noen som helst slags måte.
Når man snakker om forarbeidene
og er tilbake i 1998, var det forutsetninger som lå til grunn i
1998. En statsråd og en regjering som sitter 19 år senere, gjør
seg selvfølgelig sine egne vurderinger. Men det er hovedintensjonen
i § 6 som er det avgjørende, altså er det hensynene og situasjonen
i de enkelte lokale og regionale områdene som er avgjørende for
hvorvidt statsråden kan gi denne typen dispensasjon.
Geir Pollestad (Sp) [14:51:08 ] : Eg håpar ikkje at statsråden
tek orda mine på at denne gjennomgangen berre skal avgrensa seg
til Eidesen-utvalet. Det eg sa, var at det ikkje skulle vera alle
tenkjelege sider ved fiskeripolitikken, men det er mange tilgrensande
problemstillingar som eg meiner høyrer heime i ei slik stortingsmelding.
Men spørsmålet mitt er: Klo-saka
er avgjord i form av eit enkeltvedtak, som eg har oppfatta er klaga
over. Kva tid kan me venta ei avgjerd i saka?
Statsråd Per Sandberg [14:51:40 ] : Jeg har fått en rekke klager
og anker på dette, fra både Kystfiskarlaget, Fiskarlaget, Fiskebåt
og Pelagisk Forening. Dette har jeg til vurdering nå. Først og fremst
må jeg vurdere hvorvidt alle disse har klagerett i denne saken,
noe jeg er rimelig sikker på at de har, kanskje utenom Pelagisk Forening.
Så er prosessen videre å vurdere
hvorvidt dette er utenfor den myndighet og de lover som jeg har.
Denne vurderingen har jeg nå. Dette er komplisert i forhold til norsk
forvaltningsrett og lovverket, men jeg regner med at vi i rimelig
tid skal få dette på plass, slik at alle får svar. I tilfelle –
positivt eller negativt – er det ulike retninger når det gjelder
å behandle denne type klager og annet.
Geir Pollestad (Sp) [14:52:29 ] : Vanlegvis når det ligg føre
saker om klage på enkeltvedtak, er svaret til statsrådar at ein
er tilbakehalden med å kommentera saka fordi ein har ein klage til
behandling. Ein kan seia mykje om fiskeriministeren i denne saka,
men tilbakehalden med kommentarar har han ikkje vore.
Er det rett oppfatta dersom eg har
oppfatta statsråden slik at han allereie har bestemt seg for kva
som skal vera utfallet av denne klagen?
Statsråd Per Sandberg [14:53:02 ] : Nei, det ville vært fullstendig
useriøst. Jeg har fått en rekke klager og anker på dette, og de
behandles. Først og fremst har jeg brukt noe tid på å vurdere hvorvidt
de har klagerett, noe som jeg må gjøre.
Min konklusjon er nok at jeg er
rimelig sikker på at i hvert fall de aller fleste av disse har klagerett.
Så er det de andre juridiske vurderingene som nå foretas, om det som
ligger i disse klagene, som altså må vurderes. Det er skarp jus,
og det ville vært helt useriøst å slå fast noe som helst. Men vedtaket
av 6. oktober ligger fast inntil noe annet er kommet på bordet.
Katrine Boel Gregussen (SV) [14:53:56 ] : Nærings- og fiskeridepartementet
har hatt på høring å øke størrelsesbegrensningen i kystfiskeflåten,
men har ennå ikke konkludert. Kommer fiskeriministeren til å tillate
en større kystfiskeflåte, eller vil han lytte til Stortinget og legge
denne beslutningen til Stortinget i forbindelse med kvotestrukturmeldingen?
Et spørsmål til: Hvilke konsekvenser
kommer stortingsflertallets klare syn i Klo-saken til å få i praksis?
Statsråd Per Sandberg [14:54:23 ] : Jeg regner med at representanten
tenker på lasteromsbegrensningen, som har vært ute på høring. Jeg
er nå i ferd med å gå igjennom alle høringsuttalelsene. Det var
to modeller som ble lansert under høringen. Én ting var å øke antall kubikk,
den andre å gjøre justeringer innenfor forskriften, slik at en er
klar og tydelig på at den lasteromskapasiteten man har, i større
grad retter seg mot fisk og ikke mot annen type volum som tar opp
lastekapasiteten.
Når det gjelder Klo-saken, har jeg
vært tydelig på det også: Dette er et unntak. Noen fryktet at det
skulle komme en rekke slike søknader – jeg har fått én søknad i
tillegg. Den har jeg sagt nei til, for den var ikke sammenlignbar
i det hele tatt. Og jeg gjentar igjen: Klo-saken er i seg selv meget
spesiell og oppfyller helt og fullt de kriteriene som et enstemmig
storting har lagt om at regjeringen og statsråden kan gjøre denne
type unntak.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som heretter får ordet,
har ei taletid på inntil 3 minutt.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [14:55:38 ] : Regjeringen med fiskeriminister
Sandberg har strukturert, har utredet mer strukturering, har økt
kvotegrunnlaget per fartøy og ønsker ytterligere å øke kvotegrunnlaget
på det enkelte fartøy. Denne politikken fører for det første til at
regjeringen raserer kommuner og fiskevær som har levd av fiske i
all sin tid, og for det andre at kvaliteten på fisken som landes,
forverres. Det snakkes om mangel på råstoff, og det i en periode
da kvotene for torsk er historisk høye. Hvorfor er det slik? Jo,
fordi det er stadig færre fartøy som deltar i fisket. De fartøy
som deltar, er større enn noen gang, og grunnet store mengder i
hvert sjøvær, blir ikke fisken forsvarlig behandlet. Ikke er den bløgget,
ikke er den sløyd, den har mange ganger så lav kvalitet at fiskekjøpere
som leverer fisk til best betalende anvendelse, må avvise leveranse.
Fiskeriministeren, og også hans
forgjengere, har gjort framstøt for å øke kvotemengde per fartøy,
og således ført en politikk stikk i strid med norske politiske målsettinger
siden 1970, om at mest mulig av det norske folks evigvarende ressurs,
fisken, selges til restaurantmarked og høyt betalende segmenter
av forbrukere.
Når mange snakker om strukturering,
tenkes det på de mange rapporter som har vært utarbeidet av sakkyndige
utvalg. Her kan nevnes Tveterås-utvalget, Eidesen-utvalget og pliktkommisjonen.
Dette tilslører imidlertid de reelle forhold. Struktureringen foregår
kontinuerlig i og med snikinnføring av omsettelige kvoter og konsesjoner
i strid med Stortingets vedtatte lover. Det er innført en ordning
med null politisk styring, og det er markedet og kapitalen som rår.
En annen sluse som leder til strukturering,
er at fiskeriministeren har slettet fylkesbindinger i Finnmark,
noe som har ført til en strøm av fartøyer ut av fylket. Dette har
ført til alvorlige konsekvenser for mange fiskevær, noe som statistikken
viser – og også statsrådens plutselige bekymring for kystfartøyssalg
ut av Øksnes kommune, noe som førte til at fiskekjøper endte opp
som 100 pst. fartøyeier.
Det virker som om statsråden er
helt uten gangsyn med hensyn til hva som fører kommuner som Øksnes
ut i det uføret de har havnet i, og som resulterte i at statsråden
til stor forferdelse både i Norges Fiskarlag og i Norges Kystfiskarlag
måtte benytte en dispensasjonsadgang, som ikke tidligere har vært
gitt for kystflåten.
Cecilie Myrseth (A) [14:58:56 ] : Det var representanten fra
Høyre som gjorde at jeg tenkte at jeg burde ta ordet, for representanten
skylder på Arbeiderpartiet for usikkerheten som oppsto om pliktsystemet.
Det som skapte usikkerhet, var jo fiskeriministeren, og dermed regjeringens
enkle, men kanskje ikke så kloke, ønske om å skrote et system framfor
å forbedre det, som jo er en viktig forutsetning for dispensasjonen
for torsketrål. Pliktsystemet er viktig med tanke på forholdet mellom hav
og land, og det skal bidra til å skape aktivitet hele året. Pliktsystemet
er viktig for Nord-Norge. Derfor kom det også så kraftige reaksjoner
på forslaget.
Så til representanten som skylder
på Arbeiderpartiet for usikkerheten, må jeg bare si at jeg er enig
i at Arbeiderpartiets meninger er viktige, men i denne saken var det
folket langs kysten som i størst grad satte foten ned. Arbeiderpartiet
var enig med dem som gjorde det, men det var altså det som gjorde
at saken ble trukket. Jeg kan bare vise til at hadde saken blitt
behandlet sånn som den skulle her i Stortinget, så hadde Arbeiderpartiet
et eget forslag om hvordan man kunne forbedre systemet. Så jeg
håper at vi får denne saken til Stortinget igjen, og kanskje er
det sånn at Arbeiderpartiet kommer til å måtte ta initiativ til
akkurat det.
Tom-Christer Nilsen (H) [15:00:34 ] : Jeg har aldri påstått
at det var Arbeiderpartiets feil at pliktmeldingen ble utsatt. Det
jeg har sagt, er at vi alle har et ansvar for å sørge for forutsigbarhet
og trygghet i næringen, og det blir ikke tryggere av at man sier
at man ikke vet hvordan man skal gjøre det.
Nå har vi hatt en ganske tøff runde
om relativt små spørsmål i fiskeripolitikken. Dette er en runde
som har gitt klare fronter. Men likevel, når en lytter til innleggene,
er det vanskelig å høre hva som egentlig er det politiske budskapet
for framtiden til fiskerinæringen – utover at noen er mer opptatt
av små båter, mens noen kanskje også er opptatt av større båter,
og de fleste er opptatt av begge deler samtidig.
Men herfra og ut ligger det et ganske
alvorlig ansvar på oss i denne sal, og det er at vi nå er nødt til
å se forbi den harde retorikken som har vært i denne debatten, og innse
at det ikke er levedyktig at vi ikke finner en langsiktig løsning
også på kvotesystemet som kan stå seg uavhengig av skiftende politiske
flertall i denne sal. Det innebærer at vi må finne en balanse mellom
de forskjellige delene av fiskerinæringen som gjør det mulig å ha
et stort antall i kystfiskeflåten, slik vi har i dag – den utgjør i
praksis 2 000 fartøy innenfor kvoteordningen for torsk og 2 500
fartøy i åpen gruppe, til sammen over 4 000 fartøyer i den minste
delen av flåten. Det blir et alvorlig ansvar. I hvert fall fra Høyres
side er vi, som fiskeriministeren, innstilt på å sørge for at det
blir et langvarig og bredt kompromiss som sørger for stabilitet
for næringen, og at det er åpning for å gjøre de fornuftige tilpasningene
som må gjøres, for å sørge for at dette også i framtiden både blir
en vekstnæring og en næring som har høy lønnsomhet.
En av utfordringene, når vi hører
debatten her i dag, blir å forsøke å balansere mellom det man mener
om at kvoteprisen er blitt for høy, og at det er et problem for rekrutteringen
i næringen. Samtidig er det ingen bedre måte å sørge for at fiskeribedrifter
eller fiskere går konkurs, enn ved å begynne å gjøre noe med den
kvoteverdien som de faktisk har, eller å innføre et lotteri for
å håndtere kvotetildelingen, som kan se ut til å være et av alternativene
hvis man ser på hva mindretallet sier i en del utredninger.
For min del ønsker i hvert fall
jeg framover – på samme måte som representanten Reiten pekte på
– å bidra til at vi får en konstruktiv diskusjon som dreier seg
om hvordan vi legger grunnlaget for den framtidige verdiskapingen
i denne næringen, og at det blir en næring for kystens folk, med
norsk eierskap, slik vi alle er enige om.
Terje Aasland (A) [15:03:44 ] : La meg bare innledningsvis
si at Arbeiderpartiet i høyeste grad vil bidra til en konstruktiv
diskusjon om de viktige ressursene som er ute i havet, og hvordan
vi skal utnytte dem på en best mulig måte for både nasjonens og
kystens befolkning. Vi har en veldig god tradisjon for det i Arbeiderpartiet. En
kunne nesten ha snudd på spørsmålet i det siste innlegget, fra representanten
Tom-Christer Nilsen, men jeg skal ikke gjøre det.
Jeg skal understreke – punkt 1:
De fleste fiskeridiskusjonene som pågår enten i denne salen nå eller
på utsiden av dette rommet, tilsier at vi trenger en stortingsmelding,
og at vi trenger den raskt, nettopp for å få en god diskusjon og
se på om det er mulig å lande en felles forståelse av det som er
utfordringene i tiden framover. For Arbeiderpartiet er det veldig
tydelig hva vi setter veldig høyt. Det er deltakerloven og havressursloven.
Det vi egentlig sier i det forslaget som ikke får flertall i dag,
er at de overordnede hensyn i deltakerloven og havressursloven ønsker
vi ikke å endre på. Det gjelder også for hvordan en ny stortingsmelding
ville få innvirkning på det. Så det er ingen tvil om hva Arbeiderpartiet
vil.
Men jeg er også litt undrende til
at Stortinget nå ikke faktisk slår fast at fram til vi får en stortingsmelding
på bordet, vil det premisset ligge fast. Det hadde vært en klok
tilnærming for å skape forutsigbarhet og trygghet i en næring som
trenger det.
Så til merknaden om Klo: Vi har
ikke tatt tilbake noen fullmakter eller gått inn i diskusjonene
til fiskeriministeren. Vi har bare slått fast at vår lesning av
forarbeidene ikke er slik at den åpner for at industrien kan eie kystfiskeflåten.
Så sier statsråden at forarbeidene er gjort tilbake i 1998. Ja,
det er lenge siden, så en kan kanskje tolke det helt fritt nå? Nei,
en kan ikke det. Men vi er veldig tydelig på at det å åpne for at
industrien skal eie kystfiskeflåten, er vi skeptisk til. Det er
det vi sier i den merknaden, og derfor er vi veldig tydelige i avslutningen av
merknaden, som er en flertallsmerknad. Jeg håper at statsråden ikke
benytter denne flertallsmerknaden slik representanten Nilsen egentlig
så den – som en nullitet. Det er en flertallsmerknad, den står fast,
og jeg håper at fiskeriministeren kan komme opp hit med en kort
avslutning og bekrefte at den flertallsmerknaden kommer han til
å følge.
Geir Pollestad (Sp) [15:06:36 ] : Eg deler ønsket om at me
må få til ei brei einigheit om fiskeripolitikken, eller iallfall
ei breiast mogleg einigheit som står seg over tid. Skal me oppnå
det, trur eg det er viktig at fiskeriministeren merkar seg orda
frå Kristeleg Folkeparti sin representant, som eg oppfattar slik
at ein oppfordra til ei viss forsiktigheit i bruken av handlingsrommet
fram til den samla gjennomgangen er føreteken.
Så er det sånn at når me diskuterer
Klo-saka, er det ikkje noka absolutt grense for kor Stortingets
oppgåve sluttar, og kor regjeringas grense startar. Det er jo ein
del av den politiske debatten. Sjølv om lova formelt legg dispensasjonsretten
til statsråden, forhindrar ikkje det Stortinget i å ha meining om
saker som ein meiner er viktige, og som ein ønskjer å presentera.
Det er ikkje meir enn eit par timar sidan, eller kanskje éin time
sidan, me diskuterte eit statsbudsjett der ein samla komité sa at
Veterinærinstituttet skulle gje pengar til Norecopa. Det er heller
ikkje ei oppgåve som formelt ligg til Stortinget, men det var ei
sak Stortinget meinte var viktig.
Skal me få til denne breie einigheita,
synest eg det er eit dårleg utgangspunkt å omtala ein fleirtalsmerknad som
ein nullitet. Eg er glad for at statsråden ikkje har brukt det ordet,
for eg meiner at det er eit feil utgangspunkt for den prosessen
me no skal ha.
Eg meiner òg at pliktsaka, som
me har hatt ein runde på, viser kor galt det kan gå viss ein prøver
å køyra gjennom ei stor sak med minst mogleg fleirtal i Stortinget. Då
vaknar ein plutseleg opp ein dag, og så har ein ikkje noko fleirtal
og endar opp med å trekkja saka.
Norsk fiskerinæring fortener betre.
Norsk fiskerinæring fortener at me har harde diskusjonar med tydelege standpunkt,
at me bryner dei, men at me heile tida har ein ibuande vilje til
å finna nokre kompromiss som kan stå seg over tid. Eg ønskjer å
signalisera at Senterpartiet vil bidra til det framover, men det
føreset jo at ikkje alle utspela frå Senterpartiet vert møtte med
at me ikkje har forstått saka. Jo, me har forstått saka, me er berre
ueinige, og så får me diskutera derifrå.
Statsråd Per Sandberg [15:09:35 ] : La oss slå fast at norsk
fiskeripolitikk har vært i omstilling til alle tider. Siden vi fikk
vår første fiskeriminister i 1946, Reidar Carlsen, har det vært
omstilling. I den første saken vår første fiskeriminister, fra Arbeiderpartiet,
gikk til Stortinget med – St.meld. nr. 10 for 1946–47, tror jeg
det var – var det eneste Carlsen ønsket den gangen, å få med seg
Stortinget på å redusere antall fiskere fra 115 000 til 70 000.
Det kunne vært interessant å se debatten den gangen.
Norsk fiskeripolitikk, ressursforvaltning
og forvaltning generelt er av verdens beste. Den struktureringspolitikken
som har pågått over tiår, med ulike regjeringer, har vært en suksess.
Det ser vi i dag. Men det betyr ikke at all strukturering må stoppe
opp. Derfor tror jeg det fortsatt er et potensial framover til å
forbedre norsk fiskeripolitikk.
Når vi snakker om Eidesen-utvalget,
sa jeg tidligere i dag også at det er omfattende, for det er tunge
saker som ligger i Eidesen-utvalget:
Bare
dette med tidsavgrensning for kvoter – å diskutere det alene er
en stor sak.
Eller
ressursrentespørsmålet – en stor sak alene.
Utleie
av kvoter – en stor sak alene.
Struktur
under 11 meter har alltid vært en debatt.
Og
alle disse ekstrakvoteordningene.
Derfor er jeg glad for at både
Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå signaliserer sammen med Kristelig
Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene at vi skal få til en konstruktiv
dialog om dette. Dette kan ikke gjøres gjennom hastverksarbeid.
Dette må gjøres i skarp dialog med næringen på alle mulige måter,
for dette er ikke enkelt.
Jeg har registrert det som sies,
og jeg er veldig fornøyd med den merknaden og den påpekningen som
Kristelig Folkepartis representant hadde her fra talerstolen. Jeg må
bare slå fast med en gang at jeg skal bruke – og har brukt – alle
de fullmaktene og mulighetene jeg har, med klokskap. Det ligger
til enhver regjering, og det mener jeg faktisk jeg har gjort i alle
sammenhenger. Så kan man være uenige om det.
Jeg er også glad for at Kristelig
Folkeparti slår fast at det ville være å gå altfor langt å legge
den daglige oppfølgingen av næringen til Stortinget. Det skjer noe
fra dag til dag. Som statsråd innenfor fiskeri og havbruk kan man
ikke sitte stille når søknadene kommer inn til behandling. Da er
det en statsråds plikt å behandle disse søknadene så raskt som mulig.
La meg bare slutte med å si at
det er mange strategier. Helårige arbeidsplasser, hele fisken på
land, råstoffstrategi og lønnsomhet i sjømatindustrien er aller
viktigst for å få på plass framtidig fiskeripolitikk.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.